vald og seksuelle overgrep samtale med barn · •snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter...
TRANSCRIPT
Vald og seksuelle overgrep
Samtale med barn
Inge Nordhaug og Linda Kvalvik
RVTS Vest
www.rvtsvest.no
Desse to dagane
• I dag
• Kvifor finne ut og avdekke?
• Rettsleg begrunning
• Hindre skader
• Økonomisk begrunning
• Korleis finne ut, samtalemetodikk
• I morgon
• Trening på samtalemetodikk
https://dinutvei.no/
• http://www.rvts.no/
• Alle gravide spørres om vold, både nåværende og tidligere erfaringer
• En eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene
• Ved avdekking: Individuell oppfølging, mulighet til å være med å bestemme tiltak og hjelp
• Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner
• Voldserfaringen skal IKKE dokumenteres i dagens helsekort for gravide
• Ved identifisert voldserfaring er det viktig at helsepersonell samarbeider tverrfaglig, særlig ved risikovurdering, sikkerhetsarbeid og ved behov for henvisning til andre instanser
• Kommunen skal sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring og kompetanse og kommunen har ansvar for oppfølging når vold mot gravide avdekkes
Utfordringer?
• Tidlig nok
• Samtale alene
• Ta opp vold med alle foreldre på generelt grunnlag
• Kjennskap til egen kommune og hjelpeapparat
• Trygghet i samtale
• Egne reaksjoner
• Bruk av tolk
• Tilgang på veiledning
Både og
• Tabuisering er ei sterk kraft
• Helsestyresmaktene i Norge har tendert til å være med på tabuisering
• Det er justis og barnefagfeltet som :
• Kommunale handlingsplanar mot vald
• Nasjonal nettportal om vald (dinutvei.no)
13
Sårbarhet x stress
Beskyttelse
(landsbyen)
ACE
Poisoning stress
Urban stress
Ofte kalla
resilience
coping
Omsorg
trygghet
fortsigbarhet
bli sett og hørt
få sett ord og meining
Mestring
Integrering
Antonovskij og Brunfenbrenner
Gener
Opne
Lukka
Miljø åpner eller
lukker gener
Ny forståing
• Tre fagfelt mot felles forståing
Tilknyttingsforsking
Traumeforskning
Neurobiologisk forsking
• http://developingchild.harvard.edu/resources/multimedia/videos/inbrief_se
ries/inbrief_neglect/
• http://www.theguardian.com/science/2014/sep/07/epigenetics-heredity-diabetes-obesity-increased-cancer-risk
• http://tidsskriftet.no/article/2194977/
http://www.sigurdmikkelsen.no/admin/dokumenter/Getz%20-%202011%20-%20Menneskets%20biologi%20-%20mettet%20med%20erfaringer.pdf
20.10.2016 [email protected] 15
ACE study 9 punkt velkse opp (før 18) i hushold med:
• Fysisk mishandling
• Psykisk mishandling (emosjonell)
• Seksuelle overgrep
• Alkohol eller narkotika misbruk
• Et familiemedlem i fengsel
• Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert
• eller psykisk sjuk
• Mor utsett for vold
• En eller ingen biologisk forelder
• Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt
20.10.2016 [email protected] 16
ACE and suicidal behaviour
Verknader av ACE
• Like sterke samanhengar mellom tal krenkande barndomsopplevingar og risikoen for sjukdom og livstilsjukdom som
• hjarte og karsjukdommar
• kreft
• kroniske lungesjukdommar
• overvekt
• type II diabetes
• mest alle psykiske lidingar
Denne er knytt mest til 0 år og oppover, men om ein tenkjer ei mor som er i stor risiko,
Og får rett type tiltak dei første tre månader er gevinsten 19,7 dollar i gevinst pr dollar
investert
Desse tala kan ikkje brukast ukritisk, her er m.a. ei oversikt over eit problematisk område,
målretta aktivitet inn mot risikofamiliar. Dess meir risiko dess meir gevinst økonomisk,
og derfor også mindre sosiale problem.
Men det er heller ikkje snakk om kva som helst slags tiltak, dei må ha evidens i den grad
At nokre passer betre enn andre. Det er det skrive mykje om i litteraturen kring studia
meir interessert i dette
• Kirkengen sine bøker;
• www. acestudy.org
• ”Turning gold into lead”
• Gjør søk i PubMed (www.pubmed.org) på:
• Vincent J Felitti
• Robert F Anda
• Heckman • https://mitpress.mit.edu/books/giving-kids-fair-chance
• https://childandfamilypolicy.duke.edu/pdfs/10yranniversary_Heckmanhandout.pdf
Dynamikk i vald og overgrep
• Hemmeleghald
• Syndrom og Secrecy
•
• Avhengighet og sirkularitet
• Syndrom of Addiction
Kva er vald og seksuelle overgrep
• Vald
• Episodisk vald
• Intimterror
• Vald i oppdragelse
• Mobbing
• Blind vold
• utøvar
• Situasjon
• Offer
• Seksuelle overgrep
• All seksuell aktivitet som ikkje er konsent.
• Ulik makt ein viktig faktor;
• Alder
• Rolle
• Yrke
Nyare fenomen
• Seksuelle overgrep via sms og nett
• Mobbing via nett
• Truslar på snap chat
a)
§§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357,
b)
militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller c) sikkerhetsloven § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd. a)
handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, eller
b)
plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.
0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65.
§ 196. Plikt til å avverg§ 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen
måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er
mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.
Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i
a) §§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194,
223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357,
b) militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller
c) sikkerhetsloven § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd.
Ved overtredelse av §§ 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er
under 16 år.
Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når
a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. §
16, eller
b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for
siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.
0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65.
e et straffbart forhold
§ 33. Opplysninger til barneverntjenesten
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan
føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi
opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i
hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om
barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist
vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24
.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om
barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for
utleveringen av slike opplysninger.
Lov om helsepersonell
Indre og ytre sikringsopplegg
• Samtale om løyndommar med angst for å fortelje er grunna i indre oppleving av fare ved å snakke
• Om du får løyndommen overtek du ansvar for sikkerheit
• Indre sikring må erstattast av ytre sikring når løyndom er fortalt
• Barnevern
• Politi
• Lov om Krisesenter
Ved otte for barn sin situasjon
• Om vald og seksuelle overgrep
• kontakte barneverntenesta utan å snakke med foreldre
• ved tvil drøfte framgangsmåte med barnevernet
• Ved generell uro og mistanke om omsorgssvikt
• snakke med foreldre
• (kanskje den viktigaste samtalen i barns liv)
• kan foreldre sjølv rydde opp er det bra
• om ikkje er meldeplikta nær
• bruk barnevernet som konsulent på anonym saksdrøfting
ottemodell
Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss?
Den nødvendige samtalen
30
For å få mot til å se og trygghet til å handle trengs:
• Kunnskap og handlingskompetanse
(innebærer å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det om de signalene man ser).
DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET
Det er behov for avdekkende samtaler
• når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig
• når signalene gjør oss bekymret
• når vi har fått annen informasjon som gjør oss bekymret for barnet
32 20.10.2016
Signal kan være på bakgrunn av:
• noe barnet har sagt
• noe barnet har vist
• utagering
• tilbaketrekning
• seksualisert atferd
• Noe barnet har skrevet
33 20.10.2016
Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting?
• Synet på barns troverdighet
• Etiske begrunnelser
• Voksne beskytter seg selv
• Voksne tror de beskytter barna
• Kulturens tabu
• Redsel for å ta feil
• Redsel for foreldres reaksjoner
• Ødelegge for eventuell etterforskning
34 20.10.2016
Hvorfor forteller ikke barn om overgrep?
• Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig
• Barnet frykter den voksnes reaksjon
• Barnet frykter konsekvensene av å fortelle
• De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått
• De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne
• Barnet er truet
• Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle
• Overgrepene er tabubelagt
• Det har ikke skjedd noe
35 20.10.2016
Hva skal til for at barn kan fortelle
• Det må skapes en anledning
• Det må ha en hensikt
• Det må skapes en tematisk forbindelse
(Tine Jensen et al. 2005)
Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle
36 20.10.2016
37 20.10.2016
Generelle prinsipper i samtalesituasjoner
• Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet
• Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler
• Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet
• Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle
• Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne
Følelser og kroppsspråk
• Du ser så sint/trist/lei deg ut.
Hva har skjedd?
Fortell det til meg
38 20.10.2016
Tegninger og andre produkter
• Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige:
- hva er det du har tegnet her?
- fortell meg om den tegningen
- hva er dette?
- hvem er det du har tegnet?
- hva gjør og tenker den og den (på
tegningen)?
39 20.10.2016
Innledning til samtale om vanskelige tema
• Ta utgangspunkt i barnets signaler
• Generaliser: ”jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si….?
• Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle.
40 20.10.2016
Hemmeligheter og redsler
• Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter
• at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter
• at barn er redde for ikke å bli trodd
• at barn er redde for trusler
• at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller
• Gode og onde hemmeligheter
41 20.10.2016
Kommunikasjon som åpner – aktiv lytting
• Bydende form: «Fortell…»
• Gjentagelse
• Bekreftelse
• Bruke barnets egne ord
• Oppsummering underveis
• Lytt mer enn du snakker
• Unngå for mange spørsmål
• Tåle pauser
• Åpen kommunikasjon 42 20.10.2016
Kommunikasjon som lukker – passiv lytting
• Hvorfor-spørsmål
• Ja/nei-spørsmål
• Valgspørsmål
• Vide og generelle spørsmål
• Ledende spørsmål
• Projisere
• Overhøre
• Tvil og benekting
• Skifte av tema
• Utspørring
Lukkende kommunikasjon 43 20.10.2016
Faser i samtalen (Gamst & Langballe)
• Forberede samtalen
• Etablere kontakt, påpeke noe positivt ved barnet
• Si hvorfor samtalen finner sted (Introduksjon til tema)
• Fri fortelling
• Utdyping av opplevelser og følelser
• Avslutning
44 20.10.2016
Forberedelse til samtalen
• Hva trengs av informasjon
• Hva kan barnet komme til å fortelle
• Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller
• Hvem kan du få støtte av
• Sørg for at barnet får noe å drikke.
• Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne).
• Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte.
• Alene eller sammen med kollega.
45 20.10.2016
Kontaktetablering
• Skape tillit og trygghet
• Påpek noe positivt ved barnet
• Gi barnet tid til å studere deg
• Involver barnet – hjelpe til med å lage klart
• Kort presentasjon
• Jeg husker,,,,,,
46 20.10.2016
Introduksjon til tema
Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler:
• Jeg vil snakke med deg om……
• I går sa/gjorde du… Hva skjedde?... Fortell…… • Det vil jeg vite mer om…………
• Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg
• Er det noe du vil snakke/spørre om?
47 20.10.2016
Fri fortelling
• Fortell……
• Hva skjedde…….
• Aktiv lytting:«Mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer…..»
• Gjenta barnets ord/ deler av setningen
• Tåle pauser… «Nå ble det stille her. Jeg lurer på hva du tenker på……»
• Benevne det som skjer
48 20.10.2016
Dersom barnet ikke forteller
• Generaliser: ”jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si….?
• Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»
49 20.10.2016
Utdype følelser og opplevelser:
• «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»
50 20.10.2016
Oppsummering
• Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype.
• Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling.
• Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema.
51 20.10.2016
Avslutning
• Grov oppsummering
• Fortelle barnet hva som skal skje videre
• Rose barnet for å ha snakket med deg
• Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen
52 20.10.2016
53 20.10.2016
ØVELSE GJØR MESTER
54 20.10.2016
GRUPPEOPPGAVE:
Lise, 10 år, har den siste tiden endret atferd på skolen. Hun er mer stille og trekker seg bort fra andra barn. Hun er ofte trett og noen ganger ser hun lei seg ut. Du er bekymret for Lise og har invitert henne til en samtale
55 20.10.2016
GRUPPEOPPGAVE
• Petter (8) kommer stadig i konflikter med de andre barna. I det siste har han også begynt å gå fra klasserommet når han får tilsnakk. En dag overhører en ansatt ved skolen at Petter sier til et annet barn; «Skal eg slå deg så du begynner å blø?» Den ansatte stopper Petter og sier at slikt kan man ikke si. Petter svarer «Eg slår ikkje så hardt som mamma».
56 20.10.2016
GRUPPEOPPGAVE
• Trude (12) fungerer godt på skolen. Hun har venner og er rolig i timene. Hun klarer seg faglig og det ser ut som om det er god oppfølging hjemmefra. I flere oppgaver skriver Trude om en jente som har en hemmelighet som hun ikke kan fortelle noen.
57 20.10.2016
Litteratur
58 20.10.2016
Avslutning
• Grov oppsummering
• Fortelle barnet hva som skal skje videre
• Rose barnet for å ha snakket med deg
• Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen
59 20.10.2016
60 20.10.2016
ØVELSE GJØR MESTER
61 20.10.2016
GRUPPEOPPGAVE:
Lise, 10 år, har den siste tiden endret atferd på skolen. Hun er mer stille og trekker seg bort fra andra barn. Hun er ofte trett og noen ganger ser hun lei seg ut. Du er bekymret for Lise og har invitert henne til en samtale
62 20.10.2016
GRUPPEOPPGAVE
• Petter (8) kommer stadig i konflikter med de andre barna. I det siste har han også begynt å gå fra klasserommet når han får tilsnakk. En dag overhører en ansatt ved skolen at Petter sier til et annet barn; «Skal eg slå deg så du begynner å blø?» Den ansatte stopper Petter og sier at slikt kan man ikke si. Petter svarer «Eg slår ikkje så hardt som mamma».
63 20.10.2016
GRUPPEOPPGAVE
• Trude (12) fungerer godt på skolen. Hun har venner og er rolig i timene. Hun klarer seg faglig og det ser ut som om det er god oppfølging hjemmefra. I flere oppgaver skriver Trude om en jente som har en hemmelighet som hun ikke kan fortelle noen.
64 20.10.2016
Litteratur
65 20.10.2016
•Emilie Klinge; Barnesamtaler
•ISBN 9788205361164
•Haldor Øvreide, Samtaler med barn ISBN:9788276345834
•Kari Gamst; Profesjonelle barnesamtaler
•ISBN:9788215018515
•Anne Kirsti Ruud: Hvorfor spurte ingen meg?
•ISBN:9788205391338
•Sven Åke Christensson
•Traumatiske minnen, Brott och minne, Avancerad avhørs och intervjuteknik (alle Natur och Kultur)
•Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag 93 –Poppies on the Rubish Heap- ISBN 0862412943 91
Epigenetikk Kirkengen: Kroppen er mettet med erfaring http://tidsskriftet.no/article/2090676
Nordanger / Braarud; Kompleks traumatisering og regulering 1 http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=154970&a=2 2http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=424651&a=2
Nordanger/Braarud; utfordring, ny diagnose http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=157507&a=2
lenker
• www.nkvts.no
• www.rvts.no
– Ressurser-verktøykassa
– http://www.cactusnettverk.no/
• www.dinutvei.no
• www.fmso.no
• Kommunale handlingsplanar – https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx