valdresenergi - Årsrapport 2010... 7 Årets resultat viser fortsatt at selskapets inntjening...

Årsrapport 2010

www.valdresenergi.no 3

3 Selskapet og organisasjon

5 Styret i Valdres Energiverk AS

6 Styrets årsberetning

10 Samfunnsregnskap og sosialt ansvar

11 Adm. direktørs beretning om året 2010

14 Teknisk årsrapport

18 Kraftåret 2010

24 Resultatregnskap

25 Eiendeler

27 Egenkapital og gjeld

28 Noter til årsregnskapet

37 Kontantstrømoppstilling

38 Revisjonsberetning

Innholdsfortegnelse

Selskapet og organisasjonStrømnettet dekker kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre.

Området er på 2.336 km2 og har 11.829 innbyggere.

Selskapet er lokalisert i flotte lokaler på Spikarmoen rett utenfor Fagernes sentrum.

Selskapet har 55 ansatte som i all hovedsak jobber med nett, anlegg, kraft og utvikling.

Valdres Energiverk AS

Spikarmoen 16

N-2900 Fagernes

tlf: +47 61 36 60 00

e-post: [email protected]

www.valdresenergi.no

Nord-Aurdal

Øystre Slidre

Oslo

Kristiansand

Stavanger

Bergen

Ålesund

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Vestre Slidre

Vestre Slidre

God lagånd, godt fagmiljø.

Fra venstre Nils Harald Mørstad, Anders Lundby,Carla Susana Assuad ogOlav Warberg.

Kreativ Strek AS

Alle foto: Cathrine Dokken

Trykk: 07

4 www.valdresenergi.no4 www.valdresenergi.no

Bjarne Lome Styreleder siden 2008

Født: 20.07.1944

Stilling: Selvstendig næringsdrivende

Bakgrunn: Agronom, handelsskole

Gunner Myhren Nestleder siden 2008

Født: 15.10.1942

Stilling: Eget konsulentselskap GM Consulting

Bakgrunn: Siving. fra NTNU 1968

Randi Lineikro Styremedlem siden 1998-2002, 2004

Født: 21.02.1960

Stilling: IT konsulent

Bakgrunn: ADB-kandidat fra Høyskolen i Oslo, teknisk tegner

Steinar Haugen Styremedlem siden 2000

Født: 25.08.1959

Stilling: Energimontør

Bakgrunn: Bygnings- og elverksinstallasjon

Inger Torun Klosbøle Styremedlem siden 2008

Født: 11.02.1963

Stilling: Avdelingssykepleier på DPS Gjøvik Dag- og døgnenhet Valdres,selvstendig næringsdrivende – skogbruk

Bakgrunn: Bedriftsøkonom med mellomfag fra BI, psykiatrisk sykepleier,gruppeterapeut og nettverksmøteleder

Bente Oxhovd Styremedlem siden 2008

Født: 17.01.1964

Stilling: Selvstendig næringsdrivende

Bakgrunn: Agronom

Ola Rogn Styremedlem siden 2008

Født: 13.07.1972

Stilling: Bilmekaniker og gardbruker

Bakgrunn: Bilmekaniker

Styret i Valdres Energiverk ASBjørg Brestad, Adm. Direktør.


Årets resultat viser fortsatt at

selskapets inntjening påvirkes

i stor grad av evnen til å tjene

penger i kraftmarkedet. I

tillegg har selskapet, i likhet

med bransjen for øvrig, fått

høyere inntektsrammer for

2010.

Styrets årsberetningVirksomhetens art og tilholdsstedValdres Energiverk AS ble stiftet 5. september 1989 med kommunene Nord-Aurdal, Vestre

Slidre og Øystre Slidre som aksjeeiere. Aksjekapitalen, TNOK 22 800, er fordelt likt på de tre

eierkommunene.

Valdres Energiverk AS har følgende kjernevirksomhet:

•Nettdistribusjon

•Kraftsalg

I tillegg er selskapet engasjert i:

•Bredbåndsutbygging sammen med Eidsiva bredbånd AS

•Utbygging av småkraftverk

•Salg av varmepumper

•Salg av tjenester fra kjernevirksomheten

•Forvaltning av kraft

•Utbygging av gatelys

•AMS (avanserte måle- og styringssystemer)

Selskapet er lokalisert på Spikarmoen, Fagernes, i Nord-Aurdal kommune. Konsesjonsområ-

det dekker kommunene Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre.

Øverste myndighet i selskapet er generalforsamlingen og selskapet har et styre med 7

medlemmer. I 2010 har selskapet avholdt 6 styremøter og behandlet til sammen 20 saker.

Årsregnskapet — virksomhetens stilling og resultatÅrets driftsinntekter i selskapet er TNOK 186 154 mot TNOK 140 301 for 2009. Hoved-

årsaken til høyere driftsinntekter er et høyere prisnivå på omsetning av kraft samt høyere

inntektsramme.

Netto finanskostnader på TNOK 11 075 inkluderer, som tidligere år, TNOK 4 602 i renter på

ansvarlige lån til eierne. Videre inkluderer årets finanskostnader en nedskrivning av selskapets

bokførte aksjepost i Eidsiva Bredbånd AS med TNOK 3 400.

Årets resultat etter skatt er TNOK 9 033 mot TNOK 4 696 i 2009.

Ved utgangen av året er selskapets egenkapital på TNOK 113 837. Dette gir en egenkapital-

andel på 35,1 % og er en nedgang fra 36,9 % ved forrige årsskifte. I tillegg har selskapet

ansvarlige lån på TNOK 60 000 fra eierkommunene. Disse ble forlenget, pr. 31.12.2010,

med 10 år.

Årets driftsresultat er TNOK 10 200 høyere sammenlignet med fjoråret.

Hovedårsaken til dette er

•Høyere marginer på krafthandel.

•Høyere inntektsramme tildelt fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

•Lavere pensjonskostnader som følge av en planendring i beregningen av fremtidige

pensjonsforpliktelser. Planendringen utgjør i sin helhet TNOK 4 735 og må bokføres i 2010.

•Noe lavere driftskostnader.

Likviditeten vurderes kontinuerlig og er gjennomgående tilfredsstillende. Full utbygging av

toveiskommunikasjon til alle nettkundene gir selskapet god kontroll på forbruk og fordringer.

Selskapet er solid og får tilført likviditet ved behov i form av banklån. Kontantbeholdningen

i selskapet er redusert fra TNOK 7 734 ved årets start til TNOK 6 102 ved årets slutt.

Kontantstrømanalysen viser at netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er redusert

med TNOK 43 548 sammenlignet med 2009. Endringen skyldes hovedsakelig høyere

kundefordringer ved slutten av året. Høye kraftpriser og høyt strømforbruk medførte at

hovedavregningen for november og desember ble tilsvarende høy. Kontantstrømanalysen

viser videre at selskapet har hatt netto investeringer på TNOK 18 588.

Fremtidig utviklingStyret er av den oppfatning at årets resultat og selskapets stilling er tilfredsstillende.

Selskapets inntektsramme for 2010 er bedret og utgjør TNOK 76 086. Inntektsrammen for

2009 var TNOK 60 462. Varslet inntektsramme for 2011 er ca. TNOK 62 000 og blir betydelig

redusert sammenlignet med 2010. NVE har fastsatt nye rammebetingelser for distribusjons-

nettet fra 2007 og de neste fem årene. Disse gir selskapet utfordringer i forhold til drift og

muligheter for reinvesteringer de nærmeste årene.

Selskapet har de siste årene gjennomført store investeringer i forbindelse med utbygging

av hyttefelt, reinvesteringer i eget nett og AMS (avanserte måle- og styringssystem). Vi

står godt rustet for fremtiden med de investeringer vi har gjort, men vi er avhengig av å

redusere avstanden til bransjegjennomsnittet i rammemodellens effektivitetsmåling (DEA)

så raskt som mulig for å opprettholde verdien på selskapet. Samtidig står selskapet overfor

nye store investeringer i linjenettet de nærmeste 3–5 årene knyttet til bl.a. ny trafostasjon

på Beitostølen og i Skrautvål.

Styret ser utfordringer for selskapet de nærmeste 2–3 årene når det gjelder å oppnå eiernes

avkastningskrav for nettvirksomheten på 5,7 %. For å imøtekomme dette har selskapet

iverksatt driftstilpasninger som skal gjennomføres i den omtalte tidsperioden. Driftstilpas-

ningene omfatter kostnadsreduksjoner gjennom omprioriteringer og naturlig avgang av

ansatte, investeringer i IT-systemer som skal effektivisere bedriftens ulike administrative

prosesser og gjennomgang av øvrige vesentlige kostnader. Vekst i eksisterende og nye

forretningsområder blir særdeles viktig for å kunne fordele kostnader på et større volum.

I tillegg bemerkes at markedet i Valdres og kommunenes reguleringsplaner styrer mye av

aktiviteten når det gjelder investeringer i nettet. Ny infrastruktur til hytteutbygging i alle

tre kommunene har hatt høy prioritet. Det er lagt vekt på god nettkvalitet, noe som vises

ved størrelsen på reinvesteringer og utvidelser. Dette i sum får konsekvenser når det gjelder

finansiering, likviditet og fordeling av kostnader mellom investeringer og drift.

Ved mer effektiv drift innenfor selskapets nettvirksomhet vil vi gjøre oss mindre sårbare

for resultatsvingninger i våre øvrige forretningsområder. Samtidig vil vi også få et bedre

grunnlag til å utvikle oss innenfor andre og nye forretningsområder.

Årets resultat viser fortsatt at selskapets inntjening påvirkes i stor grad av evnen til å tjene

penger i kraftmarkedet. I tillegg har selskapet, i likhet med bransjen for øvrig, fått høyere

inntektsrammer for 2010. Selskapet har vært og vil fortsatt være avhengig av gode resultater

i kraftmarkedet for å opprettholde tilfredsstillende inntjening totalt i selskapet.

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende

noter fyllestgjørende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet. Styret vurderer

utsiktene for selskapet fremover som utfordrende, men gode.

Selskapet forvalter konsesjons- og andelskraften til to av eierkommunene. Kommunene

beslutter egen risikoprofil (sikringsstrategi). Andels- og konsesjonsrettighetene har tilført

kommunene Nord Aurdal og Vestre Slidre TNOK 16 300.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter Selskapet har for tiden ingen egne pågående forskningsaktiviteter. Når det gjelder utviklings-

aktiviteter arbeider selskapet med prosjekter innenfor fornybar energi. Selskapet har søkt

8 www.valdresenergi.no

Virksomheten forurenser ikke

det ytre miljø, utover gjeldende

lover og forskrifter.

Ved planlegging av nyanlegg

og reinvesteringer blir natur og

miljø hensyntatt i størst mulig

utstrekning. Selskapet har

ingen foreliggende pålegg knyt-

tet til indre og ytre miljø.

om konsesjon for bygging og drift av et fjernvarmeanlegg (basert på fjordvarme og var-

mepumpeteknologi) i Nord Aurdal kommune. Selskapet arbeider også med flere prosjekter

innfor utvikling av småkraftverk.

Finansiell risikoEt av kjernevirksomhetsområdene til selskapet er handel med kraft. Dette er et marked der

pris og produksjonsevne varierer betydelig, noe som kan medføre stor usikkerhet knyttet

til kjøp og salg. Selskapet driver derfor aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markeds-

situasjonen. Det benyttes i stor grad terminkontrakter til inntektssikring. På denne måten

ønsker selskapet å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til gitte risikokriterier. Kraft

til selskapets kraftkunder kjøpes på kraftbørsen Nordpool.

Selskapet er ikke eksponert for valutakursendringer ved kjøp og salg av kraft eller salg av

nettjenester. Alt kjøp og salg i 2010 har skjedd med oppgjør i norske kroner.

Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rente-

markedet i tett samarbeid med finansieringsforbindelser. Selskapet har for tiden kun avtaler

om flytende rente på sine låneengasjement. Dette samsvarer godt med at hoveddelen av

selskapets inntekter også er flytende. Renterisiko vurderes dermed som liten.

Kredittrisikoen til selskapet er lav. Det er lave historiske tap og kredittrisikoen er liten ved at

risiko fordeles på mange små kunder der mange også er nettkunder.

Likviditetsrisikoen vurderes å være liten. Selskapet er kredittverdig med akseptabel soliditet.

Det vurderes å være liten risiko for at selskapet ikke får tilført likviditet ved behov.

Fortsatt driftForutsetningene for fortsatt drift er til stede. Det er ikke etter regnskapsårets utgang

inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning for bedømmelsen av regnskapet.

ResultatdisponeringSelskapet har for 2010 et overskudd på TNOK 9 033 som foreslås anvendt slik (beløp i TNOK):

Avsatt utbytte 4 425

Overført annen egenkapital 4 608

Sum disponert 9 033

Styret har vedtatt selskapets utbyttestrategi for de nærmeste årene. Selskapets resultat er

disponert i henhold til denne strategien.

Fri egenkapital i selskapet er TNOK 81 412.

ArbeidsmiljøVed årets slutt hadde selskapet 55 ansatte. Sykefraværet i 2010 har vært:

•Korttids (1–3 dager) 0,8 %

•Mellom (4–10 dager) 0,7 %

•Langtids (over 11 dager) 11,0 %

Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som meget godt selv om vi opplevde en økning i

langtidsfraværet fra 2009 til 2010. Arbeidsmiljøundersøkelser har påvist svært bra arbeids-

miljø, men med utfordringer ved at gjennomsnittsalderen øker og at det er enkelte

slitasjeskader. En stor andel av det langsiktige sykefraværet skyldes langvarige sykdommer

som ikke er arbeidsrelatert og som bedriften ikke kan påvirke.

Selskapet har ikke hatt ulykker eller større skader i 2010.

LikestillingTo av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinner og en av de ansatt-valgte styre-

medlemmene er kvinne. 18 % av selskapets ansatte er kvinner. Selskapet har kvinnelig

adm. direktør. Likestilling er etter vår mening godt ivaretatt i selskapet og det iverksettes

derfor ikke ytterligere tiltak innen området.

Diskriminering og tilgjengelighetBedriften arbeider for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre

diskriminering. Det er etablert rutiner i forbindelse med rekruttering for å sikre at alle

søkergrupper får lik behandling.

Ytre miljøVirksomheten forurenser ikke det ytre miljø, utover gjeldende lover og forskrifter. Ved

planlegging av nyanlegg og reinvesteringer blir natur og miljø hensyntatt i størst mulig

utstrekning. Selskapet har ingen foreliggende pålegg knyttet til indre og ytre miljø.

Øvrige forholdStyret har også i 2010 lagt selskapets eierstrategi til grunn i sitt arbeid.

Fagernes den 13. april 2011. I styret for Valdres Energiverk AS

Gunner Myhren

Nestleder

Randi Lineikro

Inger Torun Klosbøle

Steinar Haugen

Ola Rogn

Bjørg Brestad

Adm. Direktør

Bjarne Lome

Styreleder

Bente Oxhovd

Roger Trinborg. Orden i systemet – god kundepleie.

10 www.valdresenergi.no www.valdresenergi.no 11

Året har vært preget av spen-

nende debatter om strømpris,

forsyningssikkerhet, bygging

av ny infrastruktur, kraft-

markedet, klima og miljø.

Stram kraftsituasjon og krevende nettdiskusjonerI kraftsammenheng forbindes året først og fremst med kaldt vær og lite tilsig av vann.

Tilsiget har vært det laveste siden 1996 (82 % av normalen), samtidig som det ble satt

forbruksrekord. Den norske kraftutvekslingen gikk fra 9 TWh nettoeksport i 2009 til 7,5 TWh

nettoimport i 2010. Størstedelen av den norske nettoimporten kom fra Sverige.

Tilsig normalår: 122 TWh.

Tilsig i år: 100 TWh.

Forbruk 130,4 TWh. Dette er 1,6 TWh høyere enn den tidligere rekorden fra 2008.

Kraftproduksjon 122,8 TWh. Det er en nedgang på 7,5 % fra året før.

Året har vært preget av spennende debatter om strømpris, forsyningssikkerhet, bygging av

ny infrastruktur, kraftmarkedet, klima og miljø. Behov for å tenke helhetlig og fremtidsrettet

om det norske kraftsystemet er mer aktuelt enn noen gang. Her har Stortinget en spennende

oppgave foran seg i utforming av fremtidens energipolitikk.

Lokal Aktiviteten har vært god på alle områder og investeringene i nettet ligger fortsatt noe over

forventet aktivitetsnivå i forhold til størrelsen på selskapet og inntektsrammen fra NVE.

Investeringene i nettet har siste året i hovedsak vært knyttet til utbygging av infrastruktur

i nye hyttefelt. Dette har vært svært viktig for utvikling av Valdres som region. Om antall

større prosjekter har avtatt noe, registrerer vi fortsatt jevn etterspørsel etter nytilknytninger

i allerede etablerte hyttefelt.

Selskapet er organisert med avdelingene nett og anlegg, kraft og utvikling, og produksjon.

Resultatet vi legger fram i 2010 er et godt resultat innen alle forretningsområder.

Nett og anleggVeksten i de store hytteområdene vi har på Beitostølen, Vaset, Syndin og Aurdalsåsen har

avtatt noe. Det er satt i gang flere tiltak for å tilpasse ressursene på nett og anlegg som

følge av dette.

Valdres Energiverk AS bidrar direkte og indirekte til en betydelig samfunnsmessig verdi-

skapning. Selskapets sosiale ansvar omfatter først og fremst våre medarbeidere. Vi legger

stor vekt på at Valdres Energiverk AS skal være en god arbeidsplass der medarbeiderne

kan føle at de utvikler seg og arbeider i et positivt miljø. Dette har også stor betydning for

rekruttering til selskapet. For Valdres Energiverk AS er det viktig å vise sine medarbeidere at

selskapet er godt integrert i det samfunnet vi lever i, og at vi er et sosialt ansvarlig selskap

som bidrar positivt både i bransjen og i lokalmiljøet i Valdres.

Valdres Energiverk AS bidrar gjennom støtte til idrettsorganisasjoner og større lokale kultur-

arrangement. Bidraget gis både som arbeidskraft, utstyr og/eller penger.

Valdres Energiverk AS er bevisst i bruken av lokale leverandører ved kjøp av varer og tjenes-

ter. Investeringene i 2010 utgjorde MNOK 29,4.

Den direkte verdiskapningen er (beløp i MNOK):

Skatt på selskapets inntekt 2,4

Skatt på inntekt – egne ansatte 8,1

Arbeidsgiveravgift 1,9

Forbruksavgift 35,1

Avgift til Enova 3,3

Merverdiavgift, netto 12,1

Eiendomsrett 1,5

Sum direkte verdiskapning i 2010 64,4

I tillegg til ovennevnte kommer rente på ansvarlig lån, ordinært og ekstraordinært utbytte

til eierkommunene med MNOK 9,0 i 2010. Dette utgjorde for årene i MNOK:

2009 – 9,1

2008 – 7,6

2007 – 7,6

2006 – 6,1

2005 – 7,6

Samfunnsregnskapog sosialt ansvar

Adm. direktørs beretningom året 2010

For Valdres Energiverk AS er

det viktig å vise sine medar-

beidere at selskapet er godt

integrert i det samfunnet vi

lever i, og at vi er et sosialt

ansvarlig selskap som bidrar

positivt både i bransjen og i

lokalmiljøet i Valdres.

Valdres fotballgutter i våre hjerter. Bjørg Brestad, Adm. Direktør.


ValdreskraftValdres er og blir vårt hovedsatsningsområde når det gjelder salg av kraft, men vi selger

også kraft utenfor Valdres. Våre kjerneverdier gjør oss til et godt alternativ for kundene. Vi

forvalter også konsesjons- og andelskraften for to av eierkommunene til selskapet.

Nye forretningsområderSom et ledd i å utvikle bedriften og hente inn nye inntekter jobber vi med flere spennende

prosjekt som gir oss gode vekstmuligheter.

Bredbåndssamarbeidet med Eidsiva fortsetter. Vi bygger og eier fiberen på egen infra-

struktur og leier denne tilbake til Eidsiva bredbånd som har det kommersielle ansvaret

mot kunden. Et spennende fagområde med infrastruktur som ligner på strømnettet både i

oppbygging og langsiktighet. Mye av arbeidet med hovedinfrastrukturen er gjort. Vi fortsetter

med å vurdere prosjekter for fiber frem til husvegg i større boligfelt og hytteområder.

Utbygging av småkraftverk er et spennende forretningsområde. Vi har startet flere forpro-

sjekter sammen med kommuner og private utbyggere. Det er søkt konsesjon for Kvitvella

Electrisitetsverk og Fossbråten Kraftverk. Begge ligger i Nord-Aurdal kommune. Det jobbes

med prosjektering av Bjørgo i Nord-Aurdal, Nedrefoss/Sørgefoss og Storefoss/Vinda i

Øystre-Slidre og det er planer for forprosjektering av Geispa og Grobakken i Nord-Aurdal og

Jomesåne i Vestre Slidre. Det tar mellom fem og åtte år å behandle konsesjonssøknadene i

NVE. Dette er en utfordring det blir jobbet med både innen bransjen og politisk.

Salg av varmepumper i Valdres har fortsatt et stort potensial. Vi greier fortsatt å holde den

største markedsandelen i Valdres på luft til luft varmepumper og jobber nå med å utvide

produktspekteret til større installasjoner.

AMS(avanserte målings- og styresystemer) til alle nettkunder har ført til en revolusjon

når det gjelder innhenting og bearbeiding av målerdata. Muligheter til hyppigere avlesninger

og avregninger med kvalitetssikring av målerdata gir store gevinster. Prosjektet ferdigstilles

i 2010. Vi har startet jobben med å utvikle andre tjenester på infrastrukturen.

Samarbeid med VOKKS AS og de andre energiselskapene i Valdres (Sør-Aurdal energi og

Vang energiverk) innebærer utveksling av mannskap, vaktsamarbeid og samarbeid om nye

forretningsområder. Vi selger også tjenester inn i dette samarbeidet. Vi ser også på et

samarbeid med Hadeland og Ringerikskraft.

Fagernes FjordvarmeI juli 2010 startet vi forstudiet for å avklare om Strandefjorden kunne brukes som energi-

kilde til et fjordvarmekonsept der en transporterer vann fra fjorden og inn i et pumpe-

og maskinhus på land. Vannet transporteres videre ut i et distribusjonssystem og inn i

varmepumper i fyrrommet til den enkelte mottager.

Prosjektet er nå over i forprosjektfasen der en forbereder kostnadsoverslag og konsesjon.

OppsumeringStrøm er en samfunnsgode og den viktigste infrastrukturen vi har. All utvikling i Valdres er

avhengig av at vi er leveringsdyktige både på infrastruktur og vare. Den største utviklingen

i nettet ligger i utbygging av infrastruktur i nye hytteområder og å sørge for nok kapasitet

slik at kundene kan bruke den strømmen de ønsker og har behov for. Behovet for kapasitet,

spesielt i hyttemarkedet har endret seg voldsomt de siste årene.

For meg er fornøyde kunder og eiere det aller viktigste. For å kunne levere god avkastning

og god service mener jeg mye av suksessfaktoren ligger i selskapets gode og sterke

bedriftskultur og rekruttering av gode ledere. Vi jobber også kontinuerlig med videreutvikling

av et godt arbeidsmiljø med riktig kompetanse. Det er viktig og helt avgjørende for oss å

satse på nye forretningsområder i tillegg til en kontrollert vekst i de aktiviteter vi allerede

driver med i dag. Det fokuseres også på kvalitetsforbedringer i alle ledd.

I juli 2010 startet vi forstudiet

for å avklare om Strandefjor-

den kunne brukes som energi-

kilde til et fjordvarmekonsept

der en transporterer vann fra

fjorden og inn i et pumpe- og

maskinhus på land.

Med mange fagområder i selskapet er respekt og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver

grunnleggende og viktige fokusområder. Arbeidet med å bygge en god merkevare blir

stadig viktigere. Det legges derfor stor vekt på å etterleve våre kjerneverdier som er god

kundeservice, tilgjengelighet og kvalitet. Med nye forretningsområder møter vi kunden på

helt andre arenaer enn tidligere. Dette er svært positivt for bedriften både når det gjelder

profilering og servicegrad.

Vi har, i motsetning til bransjen for øvrig, merket lite til knapphet på arbeidskraft så langt.

Det merkes at selskapet har en god profil både i Valdres og utenfor når vi rekrutterer

medarbeidere. Det samme merkes ved god kontinuitet i selskapet. Det blir viktig å holde

denne profilen ved like.

I tillegg til å skulle levere gode resultater har vi et samfunnsansvar å ta vare på. Slik jeg

ser det ligger det ikke motsetninger i dette, men det er viktig å være klar over rollene og

forskjellene. Mye av investeringene våre er langsiktige og nettet vårt ligger i et relativt

krevende område ressursmessig.

Det er spennende å jobbe med et selskap som både har monopolvirksomhet og forretnings-

områder som er konkurranseutsatt og kommersielle. Det inspirerer og motiverer å jobbe i et

selskap som har evne og vilje til vekst og utvikling i et flott område som Valdres.

Fagernes, april 2011

Bjørg Brestad Adm. Direktør

Ronny Ask og Leif Johnny Ringen. Lunt og godt – fornybar energi.

14 www.valdresenergi.no www.valdresenergi.no 15

Teknisk årsrapport ILE/KILENyanlegg

Vi har i 2010 arbeidet med fremføring av strøm til flere etablerte hytte og stølsområder

samt store opprustninger av nettet.

Det kan nevnes:

•Strøm til Baklia i Vestre Slidre

•Sandbekklie i Nord Aurdal

•Nye boligfelt i Øystre Slidre (Beitostølen og Rogne)

•Ny tilførsel til Aurdalsåsen

•Arbeid i vårt nett i forbindelse med ny transformasjonsstasjon i Beito

•Opprusting av linjen Øverli – Grøndal i Nord Aurdal

Dette har resultert i bygging av:

•6 km ny 22kV jordkabel.

•35 km 220/415V jordkabel.

•3,5 km ny 220V luftlinje.

•6 nye transformatorer i nettet.

•253 nye nettkunder.

Totalt har vi nå:

•421.624 m Overførings- og fordelingslinjer 22 kV

•223.283 m Jordkabel 22kV

•644.579 m luftlinje 220V

•901.521 m Jordkabel 220/415V

•945 nettstasjoner.

•12.967 nettabonnenter

ILE / KILE (ikke levert energi/kostnad ved ikke levert energi)

Feil og avbrudd i fordelingsnettet medførte i 2010 KILE kostnader på kr 2.523.240,-

I 2008 og 2009 var summene kr 2.634.437 og kr 2.572.554,-

Det viser en nedgang på 4,4% fra 2008

Fjernkontroll/driftradioPr. 31.12.2010 hadde Valdres Energiverk 55 fjernstyrte bryterpunkter, med i alt 106 brytere

som kan fjernstyres fra driftsentral og hjemmevakt-pc.

Følgende er utført i 2010

•Utskifting av eksisterende understasjon på effektbryter Kvannefoss, til understasjon med

radiokommunikasjon.

•Ombygging av understasjon og ombygging av kommunikasjon fra GSM til fiber på Åbjøra

kraftverk og Heggenes Trafostasjon

•Ombygging/tilrettelegging i driftsentral for fiberkommunikasjon.

•Ny Sectosbryter på Nesja i Vestre Slidre, erstatter eksisterende linjebryter med fjernstyring.

Det er utført rutinemessig kontroll av fjernstyrte brytere og batterianlegg, og nødvendig ut-

skifting av batterier/ladere og antennemateriell er utført for å holde anleggene operative.

Det ble i løpet av sommer/høst 2010 montert nytt digitalt radiosamband med basestasjo-

ner på Ålfjell, Karihus og Danebu. Basestasjonene kobles sammen med radiolink, slik at

brukere alltid kan benytte samme radiokanal.

Årsrapport for DLE ved Valdres Energiverk ASDet lokale Eltilsyn (DLE)

DSB har i spesifisert rammebrev pålagt Valdres Energiverk AS å utføre tilsyn med elektroen-

trepenører o.l., detaljhandlere, kundens elektriske anlegg samt utføre informasjonsarbeid

ved skolene i forsyningsområdet. Vi gjennomførte den opprinnelige tilsynsplanen for 2010

med mindre avvik på informasjon.

Ved myndighetspålagte kontroller samarbeider vi med Elsikkerhet Norge AS, som utfører

den fysiske kontrollen.

Tilsynsaktiviteter Utført 2010

Tilsyn med boliger etc. 477

Tilsyn med elektroentrepenører (Obligatoriske) 44

Tilsyn med gårdsbruk 56

Tilsyn med andre næringsvirksomheter 17

Antall branner DLE har deltatt i granskingen av 3

Antall saker jordfeil 77

Anders Lundby og Nils Harald Mørstad. Gode kolleger – godt resultat.


2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

290 GWh

280 GWh

270 GWh

260 GWh

250 GWh

240 GWh

230 GWh

300 GWh

55,5 % 44,5 %

47,5 %36,9 %

4,6 %

11%

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

70 MW

65 MW

75 MW

60 MW

55 MW

60 MW

50 MW

75 MW

Fig.1: Utvikling i energiforbruk

Forklaring på nettleiekostnader

Husholdning 20 000 kWh:

Sum nettleie kr 9.815 pr. 31.12.2010

Nettleie kr 5.450

Statlige avgifter kr 4.365

Fig.2: Utvikling i effektuttak

Kundefordeling i nettområdet

Totalt 12.966 nettkunder pr. 31.12.2010

Hytter: 6.161

Husholdninger: 4.779

Gårdsbruk: 602

Næring: 1.424



forbruk grunnet kulde. Årsaken til at Midt-/ Nord-Norge koblet seg på svensk prisnivå

henger sammen med at det er bedre overføringsforbindelser mellom Midt / Nord Norge og

Sverige enn det er mellom Midt-/ Nord-Norge og Sør-Norge.

Systemprisen i Q1-10 ble til slutt levert til 59,47 €/MWh. Produktet (ENOQ1-10) ble sist

omsatt på 42,62 €/MWh.

Kvartal 2 og 3: KonsolideringEtter en vinter med fokus på ekstremvær og til dels ekstreme kraftpriser, forløp våren og

sommeren betydelig roligere som følge av at situasjonen ”normaliserte” seg.

For det første ble situasjonen i de svenske kjernekraftverkene bedre da de fleste verk

kom tilbake i normal produksjon. Mangelen på kjernekraftproduksjon var som kjent en

av hovedutfordringene i vinter. For det andre kom utveklingsforbindelsene både internt

i Norden og mot nabolandene tilbake i operasjon. Riktignok vil kabelforbindelsen under

Oslofjorden operere med redusert kapasitet i de kommende 2-3 årene, men dette vil kun

gi prisutslag i ekstreme tilfeller. Videre ble hydrobalansen (sum vann i magasinene, snø på

fjellet og grunnvann) betydelig bedret frem mot slutten av sommeren som følge av økt

import og nedbør. Det var fortsatt snakk om et underskudd, men likevel et underskudd som

var håndterbart. Et ytterligere moment var at forbruket ikke steg så mye som ventet, og det

var særlig veksten i kraftkrevende industri som flatet ut.

Kombinasjonen av økt kjernekraftproduksjon, høyere import, mer nedbør, og lavere enn

ventet forbruk var viktigste bidrag til at systemprisen etablerte seg på et betydelig

lavere nivå gjennom våren og sommeren sammenlignet med Q1-10. I tillegg var de store

prisområdeforskjellene mer eller mindre forsvunnet.

Til tross for de nevnte forbedringene i den fundamentale situasjonen ble likevel system-

prisen gjennom våren og sommeren klarert på et relativt høyt nivå sammenlignet med

tidligere år. Årsaken var først og fremst at produksjonskostnaden i kullkraftverkene styrket

seg som følge av fortsatt høy etterspørsel fra Kina. Det er fortsatt slik i det nordiske

kraftmarkedet at det er produksjonskostnaden i kullkraftverkene som ”setter” kraftprisen

i et år med normal nedbør, og så vil mengden av vann sørge for svingninger rundt dette

nivået. Med underskudd i hydrobalansen vil kraftprisen nødvendigvis måtte etableres over

produksjonskostnaden i kullkraftverkene som således fungerer som et prisgulv.

Et ytterligere moment var at også gassprisen styrket seg betydelig i denne perioden.

Produksjonskostnaden i gasskraftverkene er særlig viktig for kraftprisdannelsen på konti-

nentet, som igjen betyr dyrere import til Norden.

Systemprisen i Q2-10 og Q3-10 ble til slutt levert til henholdsvis 44,85 €/MWh og 45,86 €/

MWh. Produktene (ENOQ2-10 og ENOQ3-11) ble sist omsatt på henholdsvis 41,76 €/MWh

og 46,64 €/MWh.

Kvartal 4: Mer vær og kraftig prisoppgang.Etter flere måneder med en sidelengs prisutvikling ble november måned gjenstand for

kraftig prisoppgang. Årsaken var kombinasjon av kaldt og tørt vær, svekket energibalanse,

stigende vannverdier, fortsatt revisjon i de svenske kjernekraftverkene og stigende termiske

produksjonskostnader.

Oppgangen fortsatte i desember der ENOQ1-11 ble omsatt på rekordnivåer grunnet frykt for

at vannkraftsystemet ville gå tom for vann før smeltingen startet.

Som følge av dette ble også vannverdiene justert opp og systemprisen steg godt over

kontinentale kraftpriser for å utløse økt import. Også prisområdeforskjellene økte i Q4-10

der SE, FI, NO3 og NO4 nok en gang havnet i den øvre delen av skalaen grunnet lav

kjernekraftproduksjon.

Systemprisen i Q4-10 ble til slutt levert til 62,11 €/MWh. Produktet (ENOQ4-10) ble sist

omsatt på 50,29 €/MWh.

Kvartal 1: Kaldt, tørt, lite kjernekraft og store prisområdeforskjellerVed inngangen til kraftåret 2010 var utgangspunktet at den fundamentale situasjonen var

meget god; Det var mye vann i magasinene som skulle produseres før smeltingen startet,

forbruket var lavt på grunn av den økonomiske situasjonen og det var ventet at de svenske

kjernekraftverkene som var ute til revisjon når som helst skulle komme tilbake.

Dette var en situasjon som fort skulle endre seg. For det første ble det en langvarig kald

og tørr vinter som økte forbruket og reduserte tilsiget til magasinene. Viktigst var likevel at

de tekniske problemene i kjernekraftverkene vedvarte. Dermed måtte kjernekraftproduk-

sjonen erstattes av vannkraft, som - sammen med høyt forbruk grunnet kulde - bidro til at

vannmagasinene ble tappet raskere enn ventet.

Et ytterligere moment gjennom vinteren var utfordringer knyttet til prisområdeforskjeller,

der Midt og Nord Norge sammen med Sverige, Finland og Skjælland i perioder betalte

betydelig mer for kraften enn Sør-Norge og Jylland. Størst differanse fikk vi 22/02.2010.

Da oppnådde Sverige, Finland, Øst Danmark, Midt-Norge og Nord-Norge en områdepris på:

505,68 €/MWh = 408,8 øre/kWh, mens tilsvarende pris i Sør-Norge ble 62,09 €/MWh =

50,2 øre/kWh.

For å kunne forklare hvordan dette var mulig må vi ta utgangspunkt i det Nordiske kraftnettet.

På grunn av begrensninger i overføringsnettet er det Nordiske kraftmarkedet delt inn i 9

såkalte prisområder. I perioder med energiknapphet vil kraftprodusentene normalt sette

enn høyere pris på sin kraft enn produsenter i områder med bedre energibalanse. Dermed

vil kraften flyte fra lavprisområder til områder med høyere pris. I perioder med energiover-

skudd blir situasjonen omvendt. Utfordringen er at flaskehalsene i nettet begrenser hvor

mye kraft som kan flyte mellom de ulike områdene. Hvilket område det vil ”lønne seg” å

tilhøre, vil variere fra time til time og fra år til år. Typisk vil prisene jevne seg ut over året

slik at forskjellene ikke blir særlig store. Det faktum at Sør-Norge har vært et lavprisområde

flere ganger de siste årene må utelukkende sees på som en tilfeldighet.

Årsaken til at Sør-Norge ble lavere priset enn resten av landet i 2010 er vært sammensatt. For

det første var det begrensninger i overføringsnettet mellom Sør Norge og Sverige gjennom

de to første kvartalene som resulterte i innesperret produksjon. For det andre var det store

problemer med kjernekraftproduksjonen i Sverige. I tillegg ble problemet forsterket av høyt

Et ytterligere moment gjennom

vinteren var utfordringer knyt-

tet til prisområdeforskjeller,

der Midt og Nord Norge sammen

med Sverige, Finland og Skjæl-

land i perioder betalte betydelig

mer for kraften enn Sør-Norge

og Jylland. Størst differanse fikk

vi 22.02.2010.

Kraftåret 2010Ekstremvær og rekordpriser

Jorunn Rosendal. Med kunden i fokus – personlig service.


OppsummeringKraftåret 2010 ble det dyreste i kraftmarkedets historie. Hovedårsaken var først og fremst

værutviklingen da både Q1-10 og Q4-10 ble preget av særdeles tørt og kaldt vær. I tillegg ble

det utført omfattende revisjoner i den svenske kjernekraftparken som viste seg mer vanskelig

og tidkrevende enn først antatt. Dette var særlig et problem i Q1-10, men problemene

med å få kraftverkene tilbake etter revisjon vedvarte til langt inn i Q4-10.

Et ytterligere bidrag til oppgangen kom fra kull - og gassmarkedene som styrket seg

betydelig gjennom året. Dermed ble også produksjonskostnaden i de termiske verkene

justert tilsvarende opp.

Systemprisen i 2010 ble til slutt levert til 53,06 €/MWh (425,25 NOK/MWh). Produktet

(YR-10) ble sist omsatt på 40,48 €/MWh. Til sammenligning ble YR-09 levert til 35,02 €/

MWh. Med laveste døgnpris på 20,67 €/MWh og høyeste på 134,8 €/MWh, ble system-

prisutviklingen også mer volatil enn i 2009 (se figur 2). Toppnoteringen på 134,8 €/MWh

som kom den 22.02.2010 var også ny systemprisrekord. Med unntak av Sør-Norge og

vest-Danmark ble det også satt ny rekord for prisområdene på friske 505,68 €/MWh denne

dagen. De høyeste timeprisene nådde opp til 1400 €/MWh i disse områdene. Til tross for

rekordhøye systempriser i Q1-10 (effektproblem) ble Q4-10 likevel levert høyest grunnet en

stadig mer anstrengt fundamental situasjon frem mot årsskiftet (energiproblem).

Dette påvirket også markedsutviklingen for forwardmarkedet der særlig 2011 kontraktene

opplevde betydelig oppgang fra og med november (se figur 1). Dermed ble utviklingen

i forwardmarkedet i 2010 også mer volatil sammenlignet med 2009. Volatiliteten var

derimot størst for frontkontraktene grunnet værutviklingen.

Fig.3: Markedsutvikling for år 2011. Kilde: Alpiq

Fig.4: Levert systempris i 2010 og 2009. Kilde: Alpiq


Det inspirerer og motiverer å jobbe

i et selskap som har evne og vilje til

vekst og utvikling i et flott område

som Valdres.

Bjørg Brestad

Adm. Direktør

www.valdresenergi.no 2524 www.valdresenergi.no

EiendelerResultatregnskap

Note 2010 2009

ANLEGGSMIDLER

Varige driftsmidler

Bygg 15 8 268 466 8 475 787

Fordelingsnett 15 196 609 448 193 877 996

Tomter 15 1 400 377 819 288

Terminaler, biler, inventar, utstyr 15 38 487 248 39 224 617

Sum varige driftsmidler 244 765 539 242 397 688

Finansielle driftsmidler

Investeringer i datterselskap 7 510 000 510 000

Investeringer i aksjer og andeler 7 8 681 489 11 951 595

Andre langsiktige fordringer 16 6 994 690 8 472 084

Sum finansielle driftsmidler 16 186 180 20 933 679

SUM ANLEGGSMIDLER 260 951 719 263 331 367

OMLØPSMIDLER

Varer

Lager av varer og annen beholdning 1 3 895 057 3 525 525

Sum varer 3 895 057 3 525 525

Fordringer

Kundefordringer 1 41 156 380 14 095 313

Andre fordringer 10, 13 12 146 521 7 374 432

Sum fordringer 53 302 902 21 469 746

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Bankinnskudd, kontanter o.l. 6 6 101 968 7 734 211

Sum bankinnskudd, kontanter o.l. 6 101 968 7 734 211

SUM OMLØPSMIDLER 63 299 926 32 729 482

SUM EIENDELER 324 251 645 296 060 849

Note 2010 2009

Driftsinntekter

Salgsinntekter 3, 10 186 153 988 140 301 620

Sum driftsinntekter 186 153 988 140 301 620

Driftskostnader

Energikjøp og kjøp av overføringstjenester 107 782 885 70 064 598

Andre varekostnader 1 021 022 1 481 570

Lønnskostnader m.m. 4, 5 28 461 248 31 623 382

Aktiverte egne investeringsarbeider -10 033 138 -12 272 645

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 15 15 808 419 15 517 284

Annen driftskostnad 4, 13 18 198 270 19 172 528

Sum driftskostnader 161 238 708 125 586 720

DRIFTSRESULTAT 10 24 915 279 14 714 900

Finansinntekter og finanskostnader

Renteinntekter 3, 10 1 139 793 2 191 864

Annen finansinntekt 160 000 160 000

Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler 7 3 400 000 0,00

Rentekostnader 16 8 974 731 10 580 799

Resultat av finansposter -11 074 939 -8 228 936

Ordinært resultat før skattekostnad 13 840 340 6 485 964

Skattekostnad på ordinært resultat 11 4 807 330 1 789 579

Ordinært resultat 9 033 010 4 696 385

ÅRSRESULTAT 9 033 010 4 696 384

Overføringer

Avsatt til utbytte 4 425 196 3 060 289

Overført annen egenkapital 4 607 814 1 636 096

Sum overføringer 12 9 033 010 4 696 385

Ekstraordinært utbytte 0,00 1 500 000


Egenkapital og gjeld

Gunner Myhren

Nestleder

Inger Torun Klosbøle Ola RognBjarne Lome

Styreleder

Randi Lineikro Steinar Haugen Bjørg Brestad

Adm. Direktør

Bente Oxhovd

Kim Tronrud

Adm.sjef

Note 2010 2009

EGENKAPITAL

Innskutt egenkapital

Aksjekapital 9 22 800 000 22 800 000,

Overkursfond 7 864 316 7 864 316

Sum innskutt egenkapital 30 664 316 30 664 316

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 83 173 038 78 565 224

Sum opptjent egenkapital 83 173 038 78 565 224

SUM EGENKAPITAL 12 113 837 354 109 229 540

GJELD

Avsetning for forpliktelser

Pensjonsforpliktelser 5 4 538 000 8 094 000

Utsatt skatt 11 3 590 148 1 200 864

Andre avsetninger for forpliktelser 14, 16 3 944 178 4 967 814

Sum avsetning for forpliktelser 12 072 326 14 262 679

Annen langsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner 8 61 272 539 60 000 000

Ansvarlig lånekapital 8 60 000 000 60 000 000

Sum annen langsiktig gjeld 121 272 539 120 000 000

Kortsiktig gjeld

Sertifikatlån 8 25 000 000 25 000 000

Gjeld til kredittinstitusjoner 8 15 026 697 9 388

Leverandørgjeld 19 636 314 8 611 695

Betalbar skatt 11 2 418 047 1 387 900

Skyldig offentlige avgifter 2 427 615 4 269 365

Utbytte 12 4 425 196 3 060 289

Annen kortsiktig gjeld 10 8 135 554 10 229 992

Sum kortsiktig gjeld 77 069 425 52 568 630

SUM GJELD 210 414 291 186 831 309

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 324 251 645 296 060 849

Lokale helter – våre helter.


Andre anleggsaksjer og investeringerAnleggsaksjer og mindre investeringer hvor Valdres Energiverk AS ikke har betydelig innfly-

telse balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom

verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene

inntektsføres som annen finansinntekt.

KonsernregnskapValdres Energiverk AS har datterselskapet Storefoss Kraftstasjon AS. Datterselskapet ble stiftet i

2005 og det har ikke vært aktivitet i selskapet siden stiftelsen. I samsvar med regnskapsloven

§ 3-8, er konsernregnskap ikke utarbeidet.

KraftkontrakterSelskapet omsetter konsesjonskraft og andelskraft for to av eierkommunene og selger kraft til

sluttbruker. Resultatet av handelen med andelskraft og konsesjonskraft overføres i sin helhet

til eierkommunene, med fradrag av kostnader tilknyttet porteføljeforvaltning. Kraftinntekter og

kraftkostnader vedrørende omsetning av konsesjonskraft og andelskraft for eierkommunene

er nettoført i regnskapet.

Ved kjøp av kraft til sluttbruker kjøpes kraftmengde inn i forkant av salg, slik at en har mulighet

til å endre pris i forhold til budsjetterte krav om marginer. Porteføljen av inngåtte fastpriskon-

trakter med kunder og finansielle kraftkontrakter vurderes pr. 31.12, og det foretas en regn-

skapsmessig avsetning dersom disse har en negativ verdi. Ved vurderingen sees kontraktene i

sammenheng pr. kvartal eller pr. år for fastpriskontrakter med lik pris gjennom året.

Mer-/mindre inntektMer-/mindre inntekt oppstår i nettvirksomheten (monopolvirksomheten) når faktisk inntekt

avviker fra fastsatt maksimal inntektsramme gitt av NVE. Årets mer- eller mindreinntekt regn-

skapsføres som en korreksjon av nettinntektene i resultatregnskapet. Akkumulert mer- eller

mindreinntekt regnskapsføres som kortsiktig gjeld eller kortsiktig fordring i balansen.

VarerMateriallager er vurdert til anskaffelseskost, hensyntatt rabatter og ukurans.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til for-

ventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte for-

dringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke

forventet tap.

Pensjoner Selskapets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen

er dekket gjennom Kommunal Landpensjonskasse (KLP). Denne ordningen gir selskapets an-

satte rett til definerte fremtidige pensjonsytelser i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor.

Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Frem-

tidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere

ansatte både i selskapet og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil

også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

Itillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av av-

talefestet pensjon til aldersgruppen fra 62 til 64 år. AFP skiller seg fra tjenestepensjonsordnin-

gens ytelser ved at den ikke er forsikret og det heller ikke på annen måte er samlet opp fond

til dekning av fremtidige pensjoner.

En del av selskapets ansatte har rett til ekstra pensjonsutbetaling fra selskapet i 2 år etter

pensjonering. Selskapets forpliktelse utgjør 30 % av pensjonen første år og 15 % andre år.

Note 1. Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk. Regnskapet er

avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Kriterier for inntektsføring og kostnadsføringLeveringstidspunktet er kriteriet for inntektsføring av driftsinntekter.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er

klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virke-

lig verdi. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år og alle eiendeler knyttet til kjøp og

salg av kraft- og nettjenester klassifiseres som omløpsmidler, det samme prinsippet gjelder

for kortsiktig gjeld. Kortsiktig og langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på

etableringstidspunktet. Kortsiktig og langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge

av renteendring.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet

ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives

planmessig.

Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor.

Varige driftsmidlerVarige driftsmidler aktiveres og avskrives over forventet økonomisk levetid dersom de har

levetid over 3 år og har en betydelig verdi. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt øko-

nomisk levetid fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift.

Aksjer i datterselskapAksjer i datterselskap er balanseført til anskaffelseskost. Investeringen vurderes til laveste

verdis prinsipp. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er for-

bigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som

annen finansinntekt.

Fra venstre:Line Hovrud, Mona Sætre,Nina Stensæter, Jorunn Rosendal og Kjersti Frøberg

Noter til årsregnskapet 2010

Kundesenteret på ValdresEnergi.


Note 4. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, med mer

Det er avsatt TNOK 729 i bonus til ansatte.

Som kompensasjon for bortfall av stillingsvern, er adm. direktør ved oppsigelse gitt 12 måneders lønn som inkluderer lønn i opp-

sigelsestiden. Dersom adm. direktør selv sier opp sin stilling på grunn av at selskapet er blitt overdratt, fusjonert eller det oppstår

en tilsvarende endring i selskapets eierforhold, har adm. direktør rett til kompensasjon lik 6 måneders lønn som inkluderer lønn i

oppsigelsestiden.

De lovendringer som er vedtatt i forbindelse med innføring av ny pensjonsordning fra 01.01.2011 er i regnskapsmessig forstand å

forstå som en såkalt negativ planendring. Planendringer skal regnskapsføres i sin helhet i 2010. Inntektsføringen i årets regnskap

utgjør TNOK 4 735.

Revisor

Lovbestemt revisjon 132Andre attestasjonstjenester 21Skatterådgivning 5Andre tjenester 87Sum godtgjørelse revisor 245

2010 2009

Lønninger 24 815 24 328

Arbeidsgiveravgift 1 588 1 577

Pensjonskostnader 704 4 145

Andre ytelser 1 354 1 573

Sum 28 461 31 623

Gjennomsnittlig antall årsverk 51,8 53,1

Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret

Lønn 875 367

Pensjonskostnader 171

Andre ytelser 17

Firmabil 124

Selskapets pensjonsforpliktelser knyttet til både ordinær tjenestepensjonsordning og AFP er aktuarmessig beregnet pr. 31.12. Pen-

sjonsforpliktelser knyttet til ekstra pensjon er beregnet av selskapet. Netto pensjonsforpliktelser er balanseført under avsetning for

forpliktelser. Pensjonskostnad inngår i resultatregnskapet under lønnskostnader m.m..

SkatterSkatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt.

Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden for-

deles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Beregning foretas på bakgrunn av netto midlertidige forskjeller

mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, hensyntatt eventuelle fremførbare skattemessige underskudd. Skattereduse-

rende midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd utlignes mot skatteøkende midlertidige forskjeller som reverserer i samme

tidsrom. Det foretas full avsetning etter gjeldsmetoden uten neddiskontering til nåverdi.

Netto utsatt skattefordel oppføres som eiendel når det er sannsynlig at skattemessige underskudd og skattereduserende midlertidige

forskjeller kan nyttegjøres gjennom fremtidig inntjening.

AnleggsbidragAnleggsbidrag som hel- eller delfinansierer Valdres Energiverk AS sine anlegg er ført til fradrag i kostpris på tilhørende aktiverte

driftsmidler.

Note 2. Finansiell og markedsmessig risiko

Valdres Energiverk AS er ikke eksponert for valutakursendringer ved kjøp og salg av kraft eller salg av nettjenester. Alt kjøp og salg i

2010 har skjedd med oppgjør i norske kroner.

Et av hovedvirksomhetsområdene til Valdres Energiverk AS er handel med kraft. Dette er et marked der pris og produksjonsevne

varierer betydelig, noe som kan medføre stor usikkerhet knyttet til kjøp og salg. Valdres Energiverk AS driver derfor aktiv risikosty-

ring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. Det benyttes i stor grad terminkontrakter til inntektssikring. På denne måten ønsker

selskapet å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til gitte risikokriterier.

Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rentemarkedet i tett samarbeid med finansierings-

forbindelser.

Note 3. Salgsinntekter

Selskapet har konsesjon på nettvirksomhet i kommunene Øystre Slidre, Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Hoveddelen av selskapets inn-

tekter kommer fra kunder i dette området.

Valdres Energiverk AS fikk i 2009 innvilget søknad til NVE om endring av mer-/mindreinntektsaldo som følge av regnskapsmessig

behandling av pensjonsforpliktelser tidligere år. Dette medførte en økning i saldo for mindreinntekt med TNOK 1 971 og en økning

i saldo for renter av mindreinntekt med TNOK 310. Beløpene er resultatført i 2009. For 2009 inngår TNOK 1 971 i salgsinntekter og

TNOK 310 i renteinntekter.

2010 2009

Salg av kraft 94 456 62 509

Salg av overføringstjenester 84 576 67 084

Andre driftsinntekter 7 122 10 709

Sum 186 154 140 302


Note 6. Bundne midlerI posten kasse/bank inngår bundne skattetrekksmidler med TNOK 1 610.

Note 7. Investeringer i aksjer

Konsernmellomværende pr. 31.12.10 er TNOK 29. Tilsvarende pr. 31.12.09 var TNOK 23. Datterselskapets egenkapital pr. 31.12.10 var

TNOK 505. Årsresultat for 2010 var TNOK 4. Selskapets forretningskontor ligger i Nord Aurdal kommune.

Eierandel Anskaffelseskost Balanseført

Ren AS 1,17 % 8 8

Valdres Næringshage AS 2,00 % 31 31

Eidsiva Bredbånd AS 2,57 % 9 107 5 707

Elsikkerhet Norge AS 8,00 % 1 608 1 608

Egenkapitalinnskudd KLP 1 328 1 328

Investering i andre aksjer 12 082 8 682

Aksjene i Eidsiva Bredbånd AS er nedskrevet med TNOK 3 400. Øvrige aksjer er vurdert til anskaffelseskost.

NOTE 8. Gjeld2010 2009

Gjeld til kredittinstitusjoner – kassekreditt 15 027 9

Gjeld til kredittinstitusjoner - sertifikatlån 25 000 25 000

Gjeld til kredittinstitusjoner -nedbetalingslån 61 273 60 000

Ansvarlig lånekapital 60 000 60 000

Avdragsprofil langsiktig finansiering:

2011 2012 2013 2014 Senere år

268 60 279 291 303 60 130

Lånet på TNOK 25 000 er et sertifikatlån som fornyes hvert kvartal. Lånet føres derfor som kortsiktig gjeld i henhold til regnskaps-

loven § 6-2. Ut fra en realitetsbetraktning er lånet likevel å anse som en del av selskapets langsiktige finansiering. Avdragsprofilen

styres av likviditeten til enhver tid. Denne gjelden er ikke sikret med pant.

Den ansvarlige lånekapitalen er gitt av aksjonærene Nord-Aurdal kommune, Vestre Slidre kommune og Øystre Slidre kommune med

TNOK 20 000 fra hver kommune. I 2010 var renten på de ansvarlige lån 7,67 %. Det er ikke stilt sikkerhet for lånene. Lånene er for-

nyet pr. 01.01.2011 og løper avdragsfritt fram til 01.01.2021. Dersom partene ikke har reforhandlet låneavtalene innen denne dato

løper lånene videre uten avdrag og kan av hver av partene sies opp med 6 måneder skriftlig varsel.

Kassekredittlimit er TNOK 46 000. Disponibelt beløp på kassekreditt var TNOK 30 974 pr. 31.12.10 og 15 991 pr. 31.12.09. Gjeld sikret

med pant er TNOK 15 027. I tillegg er stilt bankgaranti på TNOK 399 sikret med pant. Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet

er TNOK 9 668.

Det er ikke stilt sikkerhet for nedbetalingslånet på TNOK 60 000.

Eierandel Anskaffelseskost Balanseført

Storefoss Kraftstasjon AS 100,00 % 510 510

Investering i datterselskap 510 510

Note 5. Pensjonskostnader, midler og -forpliktelser

Selskapet har en kollektiv pensjonsordning som omfatter 58 aktive, 11 oppsatte og 33 pensjonister. Ordningen gir rett til definerte

fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på

ytelsen fra folketrygden. Den kollektive ordningen er finansiert ved fondsoppbygning organisert i et forsikringsselskap. Selskapets

ansatte har rett til førtidspensjonering iht. AFP-ordningen. Selskapet har en tilleggspensjonsordning som gjelder 31 ansatte og 6

pensjonister.

Sum pensjonskostnad viser kostnaden før reduksjon for ansattes andel (som utgjorde TNOK 451 inkl. arbeidsgiveravgift i 2010, og

TNOK 477 i 2009).

Aktuarberegningene bygger på følgende forutsetninger:

Det er lagt til grunn en uttaksrate for AFP på 33 %.

(Tall i hele 1000) 31.12.2010 31.12.2009

Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. 73 535 66 744

Pensjonsmidler 31.12. 49 607 44 087

Netto pensjonsforpliktelse 31.12. 23 928 22 657

Uamortiserte estimatavvik 31.12. -20 921 -16 013

Arbeidsgiveravgift 1 531 1 450

Bokført pensjonsforpliktelse 31.12 4 538 8 094

Årets pensjonsopptjening 3 795 3 007

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 3 483 3 218

Avkastning på pensjonsmidler -2 559 -2 301

Amortisering av estimatavvik 680 230

Administrasjonskostnad 177 204

Arbeidsgiveravgift 314 264

Resultatført planendring -4 735 0

Sum pensjonskostnad 1 155 4 622

31.12.2010 01.01.2010 01.01.2009

Diskonteringsrente 4,60% 5,40% 5,80%

Årlig lønnsvekst 4,00% 4,50% 4,00%

Årlig G-regulering 3,75% 4,25% 3,75%

Årlig vekst i løpende pensjoner 2,97% 4,25% 3,75%

Avkastning av pensjonsmidler 5,40% 5,70% 5,80%


(Tall i hele 1000)

Årets skattekostnad fremkommer slik: 2010 2009

Betalbar skatt på årets resultat 2 418 1 388

Endring utsatt skatt 2 389 402

Årets skattekostnad 4 807 1 790

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik:

Ordinært resultat før skattekostnad 13 840 6 486

Permanente forskjeller 3 328 -95

Endring midlertidige forskjeller -8 533 -1 435

Skattepliktig inntekt 8 635 4 956

Betalbar skatt årets resultat 28,0 % 2 418 1 388

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt 01.01. 31.12. Endring

Driftsmidler 18 226 21 775 3 549

Kunder -794 -920 -126

Pensjonsforpliktelse -8 094 -4 538 3 556

Gevinst- og tapskonto 22 18 -4

Regnskapsmessig avsetning forpliktelser -1 530 -1 132 398

Regnskapsmessig avsetning tap på kontrakter -3 438 -2 813 625

Merinntekt nettvirksomhet -2 575 -878 1 697

Avbrutt rentesikring 2 472 1 309 -1 163

Grunnlag for beregning av utsatt skattefordel 4 289 12 821 8 532

Utsatt skatt/skattefordel 1 201 3 590 2 389

Bokført utsatt skatt/skattefordel 1 201 3 590 2 389

Avstemming av skattekostnaden 2010 2009

Årsresultat * gj. nominell skattesats 3 875 1 816

Regnskapsført skattekostnad 4 807 1 790

Differanse -932 26

Forklaring

Permanente forskjeller 932 -26

Sum 932 -26

Note. 11 SkattNote 9. Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapitalen pålydende TNOK 22 800 er fordelt på 456 000 aksjer, hver pålydende NOK 50.

Selskapets aksjonærer er: A-aksjer Sum Eierandel

Nord Aurdal Kommune 152 000 7 600 33,33 %

Øystre Slidre Kommune 152 000 7 600 33,33 %

Vestre Slidre Kommune 152 000 7 600 33,33 %

Note 10. Mer-/mindreinntekt

*Korrigeringer i 2009 gjelder vedtak fra NVE om endring av mer-/mindreinntektssaldo som følge av tidligere regn-

skapsmessig behandling av pensjonsforpliktelser.

Tallene kan avvike noe fra den endelige NVE – rapporteringen.

Mer-/mindreinntekt (tall i 1000) 2010 2009

(Mer-)/mindreinntekt per 01.01 -2 575 385

Korrigeringer fra tidligere år *) -29 1 971

Årets beregnede mer(-)-/mindreinntekt (+) 1 762 -6 846

Overført renter av mindreinntekt 0 1 915

(Mer-)/mindreinntekt per 31.12 -842 -2 575

Til gode/(skyldig) renter av mindreinntekt per 31.12. -36 -2

Totale nettinntekter 82 385 72 014

Kostnader overliggende nett -9 351 -5 997

Eiendomsskatt -1 471 -1 493

Netto nettinntekter 71 563 64 524

Tildelt inntektsramme 76 086 60 462

Justering av inntektsrammen med årets Kile-kostnader -2 761 -2 782

Årets (mer-)/mindreinntekt 1 762 -6 844

2010 2009

Driftsresultat nett 18 514 10 658

Avkastningsgrunnlag 223 368 223 683

Avkastning i % 8,3 4,8


Kontantstrømoppstilling

Tall i TNOK 2010 2009

Operasjonelle aktiviteter

Resultat før skattekostnad 13 840 6 486

Betalte skatter -1 388 -2 350

Gevinst ved avgang driftsmidler -244 -220

Tap ved avgang driftsmidler 142 299

Urealisert resultat avbrutt rentesikring 537 967

Ordinære avskrivninger 15 808 15 517

Nedskrivning andre finansielle anleggsmidler 3 400 0

Endring balanseført pensjonsforpliktelse -3 556 617

Endring mer-/mindreinntekt -1 697 4 565

Endring kundefordringer -27 061 22 754

Endring lager -370 457

Endring leverandørgjeld 11 025 -3 783

Endring andre tidsavgrensningsposter -6 710 1 965

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 3 726 47 274

Investeringsaktiviteter

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 251 220

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -29 396 -33 909

Mottatt anleggsbidrag 11 072 12 469

Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler -130 -4 257

Endring langsiktige utlån -385 -309

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -18 588 -25 786

Finansieringsaktiviteter

Endring trekk på kassekreditt 15 017 -15 090

Ny langsiktig gjeld 1 418 0

Årets avdrag langsiktig gjeld -145 0

Utbetaling av utbytte -3 060 -4 500

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 13 230 -19 590

Netto kontantstrøm for perioden -1 632 1 898

Kontanter ved periodens begynnelse 7 734 5 836

Kontanter ved periodens slutt 6 102 7 734

Note 12. Egenkapital

Note 13. LeasingSelskapet har 4 leasingavtaler på transportmidler. Løpetid på leasingkontraktene er 60 måneder. Det er i årets regnskap kostnadsført

leasingleie med TNOK 102. Nedskrevet på forskuddsbetalt leasing er kostnadsført med TNOK 2. Rest forskuddsbetalt leasing er bokført

i balansen med TNOK 0.

Note 14. Avsetning for fremtidige forpliktelser

Selskapet mottok i 2008 TNOK 3 000 fra leverandøren av vårt AMS - system til dekning av kostnader ved utrangering av terminaler

med feil. Beløpet er avsatt i balansen. Avsetningen justeres årlig slik at den samsvarer med beste estimat for gjenværende utrange-

ringskostnad. I årets regnskap er tilbakeført TNOK 398 og kostnad ved utrangering utgjør TNOK 142. Rest bokført i balansen er TNOK

1 131.

Note 15. Varige driftsmidler

I posten fordelingsnett inngår anlegg under utførelse med TNOK 5 466. Posten blir ikke avskrevet.

Note 16. RenteswapperSelskapet hadde pr. 31.12.2008 to renteswapper (hvor selskapet betalte fast rente og fikk flytende rente). Disse renteswappene ble i

2009 terminert, med et tap på termineringstidspunktet på TNOK 3 251. Dette tapet er regnskapsmessig behandlet som ”avbrutt sik-

ring”, ved at tapet periodiseres regnskapsmessig over gjenværende opprinnelig løpetid på swappene. Gjenværende bokført verdi pr.

31.12.2010 utgjør TNOK 1 309. Pr. 31.12.2009 var gjenværende bokført verdi TNOK 2 471. Posten inngår i andre langsiktige fordringer.

Ved terminering av swappene nevnt over ble den negative verdien gjort opp overfor banken ved at selskapet inngikk to ”OTC arrear

swapper” med en tilsvarende negativ verdi på transaksjonstidspunktet. I disse swappene får selskapet flytende rente, og betaler fly-

tende rente tillagt en margin. Disse swappene er i regnskapet pr. 31.12.10 vurdert til laveste verdis prinsipp og det er foretatt en regn-

skapsmessig avsetning på TNOK 2 813. Pr. 31.12.09 utgjør avsetningen TNOK 3 438. Posten inngår i andre avsetninger for forpliktelser.

(tall i 1000) Aksjekapital Overkurs fond Annen egenkap. Sum

Egenkapital 31.12.2009 22 800 7 864 78 565 109 229

Årsresultat 9 033 9 033

Utbytte -4 425 -4 425

Egenkapital 31.12.2010 22 800 7 864 83 173 113 837

Fordelings-nett

Bygg Terminaler/biler/inven-

tar/utstyr

Tomt SUM

Anskaffelseskost 31.12.2010 370 193 17 618 68 592 819 457 222

Tilgang i år + 11 306 160 6 277 581 18 324

Avgang i år - 1 475 - 1 475

Akkumulert ord. avskrivning 31.12.10 184 890 9 510 34 906 229 306

Bokført verdi pr. 31.12.10 196 609 8 268 38 488 1 400 244 765

Årets ord. avskrivning 8 575 367 6 866 15 808

Avskrivningstid 35 år 50 år 3 - 20 år


Revisjonsberetning

Spikarmoen 16, N-2900 Fagernes

Tlf:61366000•E-post:[email protected]


valdresenergi - Årsrapport 2010... 7 Årets resultat viser fortsatt at selskapets inntjening...

Documents