vårt felleskjøp

VÅRT FELLESKJØP 1

VART FELLESKJØP

KUNDEMAGASIN FOR FKRA MARS 2014

FULL KLAFF PÅ JOHN DEERE- KLINIKKENSIDE 40

STOR OPPGRADERING AV KRAFTFÔR- PRODUKSJONENSIDE 6

– MED STORT HJERTE FOR KUASIDE 20

Helgjødsel ble løsningen

SIDE 8

2 VÅRT FELLESKJØP

EN GODE HISTORIENVi er nå i gang med den syvende årgangen av magasinet Vårt Felleskjøp. I løpet av disse årene har vi prøvd å ta pulsen

på det som skjer i landbruket. Vi har hatt mange gode kundehistorier. Opplevelsen av optimisme og at folk satser er viktig. Vi ser også at mange forteller om gode praktiske løsninger og bidrar med tips som kan ha stor verdi for andre. Mange viser entusiasme når vi spør om de kan fortelle litt, og det takker vi for. Vi alltid på jakt etter flere kundehistorier og denne gang oppfordrer vi dere om å tipse oss.

FORTELLINGER OM FKRAI magasinet prøver vi å fortelle våre lesere hva vi som leverandør og samarbeidspartner kan tilby landbruket. Som ansatte i FKRA er vi klar over skjebnefellesskapet vi har med bøndene. Derfor synes vi det er viktig å fortelle hva vi bruker tid og penger på. I dette magasinet viser vi vår satsing i eget laboratorium og nye investeringer på vekter i produksjonen. Begge historiene synes vi er viktige, fordi det viser at FKRA satser på at kvaliteten i matvarekjeden skal sikres.

NÅ ER DET VÅRIngen år er like. Denne våren ser i skrivende stund ut til å bli definitivt annerledes enn i fjor. Ved utgangen av februar har det omtrent ikke vært frost i bakken. Selv om noen områder har fått periodevis mye snø, så er fortsatt det meste av vårt område snøbart. Da er det lett å være optimist og noen har for lengst satt grønnsakene i jorda. I fjor ble det snakket om manglende grovfôravlinger. Med en lang og god våronn håper vi mange får lagt grunnlaget for en god og lang grovfôrsesong.

Vi ønsker lykke til med våronna!

Syv år med Vårt Felleskjøp

REDAKTØRAasne Aasland, Markedssjef i landbruk

REDAKSJONGrethe Sevdal og May-Linda Schjølberg

FORMGIVERTrond Thorsen, trondthorsen.no

TRYKKINGKai Hansen

UTGAVEMagasin nr. 12, mars 2014

FORSIDEBILDE:Emil Herresvela med et flott lam 17. februar 2014. Foto: May-Linda Schjølberg

D

Aasne AaslandMarkedssjef landbruk

VÅRT FELLESKJØP 3

Syv år med Vårt Felleskjøp

– MED STORT HJERTE FOR KUA SIDE 20

FULL KLAFF PÅ JOHN DEERE-KLINIKKEN SIDE 40

INNHOLD

4 STERK PRODUKTIVITETSVEKST SKAPER BEDRE LØNNSOMHET

6 STOR OPPGRADERING AV KRAFTFÔR-PRODUKSJONEN PÅ KVALABERG

8 HELGJØDSEL BLE LØSNINGEN 10 ETTER DEN VANSKELIGE VÅREN I FJOR ...

HVA TROR VI I ÅR? 11 PLANTEKULTURKATALOGEN 2014 12 GLEDER SEG TIL SLÅTTEN 14 BEDRE UTSTYR FOR GRASLÅTTEN 16 ULIKE STRATEGIER FOR FORNYING OG

REPARASJON AV ENG 18 ÅRLIG VEDLIKEHOLDSSÅING AV ENG 20 – MED STORT HJERTE FOR KUA 22 GOD RÅDGIVING ER ALFA OMEGA 24 BESTILLER KRAFTFÔR MED MOBILEN 26 EGET DRIFTSLABORATORIUM – EN VIKTIG

SUKSESSFAKTOR FOR KRAFTFÔRKVALITET 28 SVERRE OG SVEIN KJETIL KJØRER ELBIL 30 ENKLERE, BEDRE, MER FLEKSIBELT

– MED TO TANKER 33 TRE NYE PRODUKTER TIL HEST 34 ØKT LØNNSOMHET OG MILJØGEVINST

– MED VARMEGJENVINNER 36 SIRDAL SATSER PÅ SAU 38 EKSTRA E-VITAMIN TILRÅS

TIL SØYER MED MEIR ENN 3 LAM 39 NM I SAUEKLIPPING OG ULLHÅNDTERING 40 – FULL KLAFF PÅ JOHN DEERE-KLINIKKEN 42 ROBOTER TAR OVER I HAGEN 44 FILMPRODUKSJON HOS FKRA 46 DANIEL, NY SALGSSJEF FOR KRAFTFÔR 46 HAR DU EN GOD HISTORIE

DU VIL DELE MED OSS? 46 JUSTERTE FRAKTSATSER

HELGJØDSELBLE LØSNINGEN SIDE 8

STOR OPPGRADERINGAV KRAFTFÔRPRODUKSJONEN SIDE 6

4 VÅRT FELLESKJØP4 VÅRT FELLESKJØP

PRODUKTIVITETSVEKST GIR MULIGHETERDette er adm. direktør Ola Bekken og styreformann Gabriel Joa sitt klare budskap. Produktivitetsveksten i FKRA har vært formidabel også når vi sammenligner med annen norsk næringsvirksomhet. Det er vi selvfølgelig fornøyde med, men det ligger fortsatt et ubrukt potensial som vi må sørge for å utnytte i framtiden. Gabriel trekker fram flere års satsing på kvalitet (Lean) i produksjonen som virkelig har gitt FKRA et løft. Her er det satsingen på systematikk og de menneskelige ressursene som står i fokus. Våre medarbeidere har gjort en fantastisk jobb så langt, men det er gledelig at de også er ivrige etter å komme videre.

INVESTERE SMART OG JOBBE SMARTKraftfôranlegget på Kvalaberg har intensiv drift og tilnærmet døgnkontinuerlig drift 24 timer gjennom hele året. Det er helt nødvendig å investere i smart og funksjonell teknologi om vi skal hevde oss. De nye vektsystemene som ble installert i uke 5 og 6 er gode eksempel på investeringer som kommer hele næringen til gode. Forventningene til den type teknologi er store og gjør oss i stand til å jobbe smartere.

BYGGER SIKKERHET INN I PRODUKTENEInnkjøp av råvarer står for bortimot 90% av verdien av produktene. Det er derfor viktig at vi har omfattende kvalitetskontroll av både leverandører og produktene de leverer. I tillegg vil vårt driftslaboratorium ha omfattende analyser etter at varene er levert. Ny teknologi gjør det også mulig å bruke hurtiganalyser til løpende kontroll av produksjonen. Det gjør at vi i stadig større grad kan justere blandingene underveis i produksjonen. Det betyr større sikkerhet for at blandingene virkelig inneholder det de skal. Vi unngår også vraking og omproduksjoner. Her ligger det

åpenbart klare fordeler også for bonden. Nøyaktig produserte og kontrollerte blandinger er et must for at den norske bonden skal lykkes.

RASK RESPONS PÅ ENDRINGDet kan nå se ut til at kraftfôrsalget både i 2012 og 2013 har nådd et nytt nivå. 2013 gav volumrekord på tett 370 000 tonn. Våren 2013 gav utfordringer som vi sjelden kan se for oss her i Rogaland. Vi var tidlig ute med gode løsninger for bonden i den vanskelige perioden, og det fikk vi utrolig gode tilbakemeldinger og respons på. Jeg tror det er svært viktig at organisasjonen er forutsigbar og traust, men at den også kan respondere raskt og effektivt på hurtige endringer som måtte komme. Vi håper og tror at vi fikk vist hva som bor i organisasjonen når det virkelig gjelder.

FKRA BONDEN SATSERLandbruket står utrolig sterkt i vår region, og det har vært en fantastisk satsing på og fornying av matproduksjon. Vi har stor tro på at fornyingstakten vil fortsette for alle husdyrslag framover. FKRA er og skal være en viktig premissleverandør for videre satsing hos bonden.

GLEDELIG UTVIKLING I VÅRE DATTERSELSKAPERSamtlige av våre datterselskaper har hatt en positiv utvikling i 2013. Et av selskapene med størst fokus er Norsk Naturgjødsel. Helgjødsel herfra er blitt svært godt mottatt og er i dag et attraktivt alternativ til gjødsling av eng og beite for FKRA- bonden. I dag er selskapet den eneste leverandør av gjødsel med Kobolt. Koboltmangel på beite til sau kan gi store økonomiske tap for bonden. Det er derfor kjekt å kunne si at vi her tilbyr løsninger som utvilsomt gir økt lønnsomhet for bonden.

VÅRT FELLESKJØP TAR PULSEN PÅ FKRA OMKRING ÅRSMØTETID

STERK PRODUKTIVITETSVEKST SKAPER BEDRE LØNNSOMHETFelleskjøpet Rogaland Agder har de siste årene hatt en kraftig produktivitetsvekst. Høyere produksjon pr. forbrukt time har skapt grunnlag for bedre lønnsomhet. Produktivitetsveksten skaper et mer effektivt og robust FKRA.TEKST: AASNE AASLANDFOTO: TOMMY ELLINGSEN

”Resultatet for 2013

er bra på grunn av godt salg

og effektiv drift.”Ola Bekken

VÅRT FELLESKJØP 5

VÅRT FELLESKJØP TAR PULSEN PÅ FKRA OMKRING ÅRSMØTETID

STERK PRODUKTIVITETSVEKST SKAPER BEDRE LØNNSOMHET

GODT DRIFTSRESULTAT I FKRAVåre forretningsområder kan vise til gode resultater i 2013. Tonnvareområdet er nevnt. Både kraftfôr- og plantekultur-området har meget gode tall for 2013. Markedsandelen på traktor holder seg fortsatt omkring 30%. Salget for I-mek. ble høyere enn i 2012 på tross av svært liten aktivitet på svin. Butikkområdet viser til stadig bedre tall. I 2013 er over

halvparten av salget via vanlige konsumentkunder. For FKRA er derfor butikk et viktig vekstområde, og vi venter spent på nyåpning av butikk i Egersund i 2014.

Ola Bekken konkluderer kort og greit: Resultatet for 2013 er bra på grunn av godt salg og effektiv drift. Årsmøtet den 27. mars vil ta stilling til videre disponering av overskuddet.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

20132012201120102009200820072006

KG/ time Snitt år PD

6 VÅRT FELLESKJØP

STOR OPPGRADERING AV KRAFTFÔRPRODUKSJONEN PÅ KVALABERG

Hektisk aktivitet og stor nøyaktighet kreves når delene skal settes sammen.

36 slike celler for mikronæringstoffer, vitaminer og mineraler skal på plass. Det gjør fleksibiliteten og sikkerheten for produksjonen betydelig bedre.

Full gass. Monteringen har første prioritet.

VÅRT FELLESKJØP 7

elleskjøpet har i løpet av denne vinteren gjort en kraftig oppgradering av anlegget på Kvalaberg. I uke 5 og 6 foregikk sluttmonteringen av 2 splitter

nye vekter til bruk i produksjonen. Skjønt vekter, her er det mer snakk om vektsystemer. Med en nøyaktighet ned til 1 gram på enkeltstoffer og blanding av opptil 20 råstoffer som mates automatisk etter hvilken resept som produseres, så sier det seg selv at her er det snakk om rimelig kompliserte greier. Etter å ha sett deler av monteringen på Kvalaberg så blir kjøkkenvekten hjemme aldri helt den samme.

GJENNOMFØRINGJo Erik Ryssdal har vært ansvarlig for prosjektframdriften og sier seg meget godt fornøyd med gjennomføringen av prosjektet. Kvaliteten på utstyret og leverandøren er det beste vi kan oppdrive. Alt utstyr var på plass fredag 24. januar. Vi hadde på forhånd gjort mye klart for at vektene skulle passe inn i eksisterende bygningsmasse. Det medførte bl.a. at mye betong måtte skjæres mellom etasjene i blanderiet. Når utstyret ble levert kunne monteringen starte umiddelbart.

KUNDESERVICEUnder monteringen i uke 5 og 6 var produksjonskapa-siteten på Kvalaberg betydelig redusert. FKRA hadde på forhånd informert kundene slik at de hadde anledning til å bestille nok fôr i forkant. Informasjonen ser ut til å ha virket. Takk til våre kunder for rask tilbakemelding på informasjon og ikke minst ryddig opptreden i de litt hektiske to ukene vi monterte anlegget. Utleveringen i perioden gikk derfor over all forventning.

ØKT LØNNSOMHET FOR BONDENFørst og fremst vil produksjonen bli enda mer effektiv og pålitelig. Laboratoriet får mindre ferdigprøver med avvik. Dermed slipper vi omproduksjoner. Vitamin- og mineral-innholdet blir mer nøyaktig, og ute hos kunden vil det forhåpentlig medføre enda bedre produksjonsresultater. I disse tider må vi heller ikke glemme HMS perspektivet.Det nye anlegget gir en betydelig reduksjon av søl og støv som selvfølgelig er viktig. Det er definitivt en vinn vinn situasjon å investere i moderne teknologi.

Stor volumøkning, økt kraftfôrsalg og ikke minst kravet til kvalitet gjør at deler av kraftfôranlegget stadig må fornyes. Ny teknologi gjør slike investeringer lønnsomme for både bonde og for FKRA.TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Kraftfôrproduksjonen får en betydelig oppgradering.

Kjøkkenvekta blir aldri den samme. Her er det prosjektleder Jo Ryssdal som viser funksjonalitet og detaljer på vekta.

Mange rom å holde styr på.

F

Oppgraderingen vil bidra til et bedre produksjons- resultat.

8 VÅRT FELLESKJØP

Det ble tatt jordprøver, grasprøver og etter hvert også blodprøver av lamma. Vi så en tydeligere sammenheng mellom mineralinnhold i graset og manglende tilvekst på lamma.

På det som viser seg å bli en av de fineste dagene i februar, har vi avtalt å treffe Leif Matnisdal, Jarl Nord-Varhaug og Emil Herrredsvela hjemme på garden i Fuglestadveien på Brusand. Emil har nettopp overtatt garden etter Jarl. Garden er på ca. 800 daa, hvor mye areal er beite. Leif driver ca. 400 da, men leier 300 i tillegg. Her snakker vi om beitekompetanse så det holder.

Det var på et møte på Særheim jeg for alvor skjønte hva som var galt, sier Jarl. Jeg satt og bladde i et tidsskrift og plutselig så jeg bilder av dyr som hadde akkurat de samme symptomene som hjemme på garden. Bildene viste dyr med kobbermangel. Litt magre dyr med pjuskete pels, ulla var nesten som stålull. På det tidspunktet var det ingenting

som skulle tyde på at vi hadde for lite kobber på vår gard, men det viste seg etter hvert at innholdet av Molybden i jordsmonnet her gjorde at opptaket av kobber og kobolt ble alt for lite. Effekten ble forsterket av god og anbefalt kalking med pH godt over 6.

SOM NATT OG DAGNorsk Naturgjødsel kunne tilby gjødsel med både kobber og kobolt. Samme år satte vi i gang med omfattende gjødsling med Helgjødsel tilsatt kobolt og kobber. Resultatet på lamma ble som natt og dag. Året etter var lamma helt OK. Effekten var formidabel. Tilveksten økte med ca. 100 gram pr dag. Dyra ble tidligere slaktemodne. Det ble mindre tapere. Tidligere slakting og bedre klassifisering gjorde at vår utbetalingspris gikk kraftig opp og det økonomiske resultatet likeså. I dag leverer begge gardene lammeslakt med klassifisering som innertiere på ROS.

HELGJØDSEL BLE LØSNINGEN

Etter mange år med dårlig tilvekst på lamma, gjorde vi et krafttak for å finne mulige årsaker. Vi engasjerte fagfolk både i Nortura og NMBU på Høyland, og ikke minst begynte vi å studere faglitteratur selv. TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det var en fantastisk

opplevelse å finne

løsninger som kunne

fungere for oss.

VÅRT FELLESKJØP 9

KALKER LITT HVERT ÅRDet var en fantastisk opplevelse å finne løsninger som kunne fungere for oss. I dag passer vi på å vedlikeholde mineraltilstanden på beitene. Vi bruker fortsatt Helgjødsel hvert år, men «skiftegjødsler» deler av beitet med helgjødsel hvert 3 -5 år. Vår erfaring er at beitene bør kalkes litt hvert år for å unngå alt for store pH-svingninger. pH bør holdes jevnt i underkant av 6. Høyere pH enn dette medfører større utfordringer med mineralbalansen til dyra.

Utfordringene med beiting av sau er mange, og de kan være svært så ulike fra område til område og fra gard til gard. Karene på Brusand understreker at det er viktig at hver og en går gjennom sine utfordringer og finner sine egne løsninger. For oss var det definitivt mineralbalansen i beitegraset som ikke var god nok. Jarl legger til at etter at de startet med å gjødsle storfebeitene med selen, så ble det også brått slutt med mastittproblemene på kvigene. Helt fantastisk!

HELGJØDSEL BLE LØSNINGEN

Denne dagen passer det godt å smake på grønne spirer. Datoen er 17. februar 2014. Dorseth-sauene lemmet i januar. Flotte lam som beregnes slaktemodne i mai.

Leif Matnisdal

Godt samarbeid har gitt resultat. Fra venstre Emil Herredsvela, Leif Matnis-dal, Jarl Nord-Varhaug.

Tilveksten økte med ca. 100 gram pr. dyr og dag. Dyra ble tidligere slaktemodne. Det ble mindre tapere. Tidligere slakting og bedre klassifisering gjorde at vår utbetalingspris gikk kraftig opp og det økonomiske resultatet likeså. I dag leverer begge gardene lammeslakt med klassifisering som innertiere på ROS.

10 VÅRT FELLESKJØP

ed tanke på årets frøforsyning har vi lagt til grunn at fjoråret på flere måter vil påvirke etterspørselen etter frø i 2014. Behovet for fornying og reparasjon forventes å bli noe

større enn i et «normalår» pga. etterslep etter fjoråret. Blant annet ble det sådd inn et stort kvantum 1- og 2-årig raigras som en kortsiktig løsning for skadene i fjor vinter.

Større etterspørsel etter timoteibaserte blandinger, tja?Vi tror at enkelte raigrasdyrkere som ble hardt ramma av vinterskader i fjor, vil velge timoteibaserte blandinger som SPIRE Normal og SPIRE Pluss 10 i 2014. Det har aldri vært tvil om at flerårig raigras har dårligere vinterstyrke enn timotei. Samtidig vil flerårig raigras i gode år- og i de beste dyrkingsområder være timotei overlegen i avlingsnivå og avlingskvalitet. Derfor har FKRA planlagt for en fortsatt stor etterspørsel flerårig raigras. Ikke minst pga. en innarbeidet praksis med reparasjonssåing.

For å dekke forventet etterspørsel av timotei har vi i år tatt inn Switch. Dette er en svensk sort som har mye til felles med Grindstad.

HVA MED KLØVER? I flere år har det vært sviktende frøavlinger i norsk kløverdyrking, og vi har vært tvunget til å redusere kløverandelen i de store blandingene. Situasjonen er betydelig endret dette året. SPIRE Surfôr Normal tilbys i 2014 med 10% rødkløver av den norske sorten Lea. I denne blandingen har kløver vært mest etterspurt når den mangler. SPIRE Surfôr Pluss 10 tilbys i utgangspunktet uten kløver, men kan på forespørsel leveres med rødkløver. Mange forsøk har vist at kløver har positiv innflytelse på både fôropptak og fôrkvalitet til drøvtyggere, men kløveren krever spesielt stell dersom den skal bli varig i eng.

STORT SORTSUTVALG I FLERÅRIG RAIGRAS Den svenske sorten Birger har stor plass i de raigrasdominerte blandingene, etter å ha vist svært gode resultater i lokale sortsforsøk. Det aller meste raigraset blir brukt i blandinger, enten til reparasjon, eller som gjenlegg. Tre nye sorter er tatt inn i 2014, Kentaur som oppgis å ha en noe forbedret vinterherdighet, og to nye nederlandske sorter, Pomposo og Barmaxima.Raigrasblandingene er sammensatt av sorter med ulik tidlighet og ellers med litt ulike egenskaper. Som alltid komponeres SPIRE Surfôr/beite – blandingene med varierende innhold av kvitkløver og engrapp og den diploide raigrassorten, Foxtrot.

ETT- OG TOÅRIG RAIGRAS – «EN NY VÅR»?Både 1 og 2-årig hadde en stor plass i grovfôrdyrkinga på 70- og 80-tallet. I 2013 nådde salget av disse raigrastypene igjen nye høyder. De nevnte raigrastypene har stort avlingspotensiale og har dessuten, på grunn av sin aggressive voksemåte, en svært god evne til å utkonkurrere brysomme ugras som f.eks. kveke. Vi registrerer en større interesse og har planlagt for et større volum enn det som er «normalt».

GRØNNFÔRERTER – EN INTERESSANT PROTEINVEKSTInteressen for erterdyrking har vært jevnt stigende over flere år. I praktisk dyrking blir erter brukt som dekkvekst i gjenlegg. Ertene stiller store krav til jordstruktur og pH, men under gunstige forhold gir ertene stor avling og representerer et verdifullt bidrag til protein i grovfôrrasjonen.

Mer utfyllende informasjon om de ulike grovfôrvekstene finner du i Plantekulturkatalogen.

ETTER DEN VANSKELIGE VÅREN I FJOR ... HVA TROR VI I ÅR?På denne tida av året er det alltid knyttet spenning til hvordan våren blir, og hvordan graset har klart seg gjennom vinteren. Takket være ekstra tilsåing og gode 2. og 3. slåtter ble sesongen 2013 bedre enn forventet. Vi planlegger likevel for betydelig etterspørsel etter frø denne våren. TEKST: JENS RANDBY FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

M

Plantekulturkatalogen er en veiviser for dine valg av driftsmidler for sesongen 2014. Katalogen gir en samla oversikt over utvalget av driftsmidler innen plantekulturområdet, dvs. gjødsel, kalk, ensileringsmidler, såvarer og plantevern. Med få unntak er katalogen komplett når det gjelder driftsmidler til korn og gras.

Produktene skal dekke behov i hele vårt markedsområde, med høyst varierende klima- og dyrkingsvilkår. Foruten opplysninger om produktinnhold gir katalogen leseren en

veiledning om anbefalt bruksområde for de enkelte produktene.

PDF OG PAPIRUTGAVEKatalogen foreligger både i papirutgave og tilgjengelig som pdf på FKRA sin hjemmeside, www.fkra.no

Vi håper at katalogen vil være til støtte og hjelp når du skal skaffe deg nødvendige driftsmidler til årets sesong. Lykke til med vekstsesongen 2014!

ETTER DEN VANSKELIGE VÅREN I FJOR ... HVA TROR VI I ÅR?

PLANTEKULTURKATALOGEN 2014

Mange forsøk har vist at kløver har positiv innflytelse på både fôropptak og fôrkvalitet til drøvtyggere.

Økt etterspørsel etter timotei.

VÅRT FELLESKJØP 11


Morten Bilstad er bonde på Orre i Rogaland. Bilstad har en melkekvote på 170 tonn, dyrker grønnsaker og produserer store mengder fôrballer og silo. Vi møter ham i hans nye driftsbygning en kald januardag. Snøen ligger lett over jordene på Vik. Sett bort fra den imponerende samling av landbruksutstyr Bilstad har i bygget sitt, er det lite som minner om våronna.

– JD 960 HOLDER HVA DEN LOVERDet har gått 2 år siden Morten Bilstad anskaffet seg sin nye JD 960. – Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk. På grunn av tidligere erfaringer med problemer med kombinasjonen variabelt kammerpresse og pressing av fuktig plantema-teriale, turte jeg ikke helt å selge den gamle fastkammer-pressa i starten, men etter å ha tatt i bruk 960-pressa var

det bare å selge. 960-en holder hva den lover, det er aldri noe tull, konstaterer Morten Bilstad med et smil.

BEDRE KVALITET PÅ GROVFÔRETFørsteslåtten tørker han til høy, som han presser i rundballer og selger som hestefôr. – Jeg slår når Timoteien skyter, andre og tredje slåtten slår jeg bare etter kalenderen. Det går veldig greit, pressa har god kapasitet og den går godt i både fuktig og tørt gras, det er aldri noe problem. – Problemet er heller at jeg presser fôrballene for store, det kan være vanskelig å begrense seg. Pressa kan lage knallharde baller, noe som igjen øker grovfôrkvaliteten. De store ballene krever sitt av både traktoren og utstyr , det må være robust og kraftig nok til å håndtere ballene, sier Bilstad med et smil og ser bort på sin JD 6630 Premium.

Gleder seg til slåtten

Økt kapasitet er helt klart den viktigste fordelen med John Deere 960. 960 er en variabel kammerpresse kjent som den raskeste i sin klasse.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

VÅRT FELLESKJØP 13VÅRT FELLESKJØP 13

BEVEGELIGE VEGGER I KAMMERETSideplatene i kammeret er ikke en del av den bærende konstruksjonen, og sideveggene er bevegelige. Denne konstruksjonen sikrer maksimalt balletrykk og en effektiv tømming av kammeret. Dette gir mulighet for opp til 20 % større balletetthet, som igjen betyr færre baller og reduserte kostnader.– Pressa har en fantastisk god kapasitet. Jeg kan kjøre lenger og fortere. På 3. slåtten kan jeg som regel kjøre i 15-20 km i timen uten problem. Til nå har pressa produsert 4000 baller. – Den er enkel og grei å holde i stand. Helt klart den raskeste og beste pressa jeg har kjørt.

GJØR SLÅTTEN ENKEL– Pressa gjør slåtten enkel. Etter den harde vinteren i fjor ble det litt mindre gras å høste, derfor gleder jeg meg til en god slått dette året, avslutter Morten med et smil.

Gleder seg til slåtten

FAKTA

JOHN DEERE 900 SERIENVariabelkammerpresser er et nytt og revolusjonerende pressekonsept fra John Deere.Harde baller og rask utlasting av ballen gjør dette til den raskeste pressa i sin klasse.

• Variabelt kammer gir god fleksibilitet

• Innmatingsrotoren har integrerte innmatingsskruer, dette gir stor kapasitet

• Vedlikeholdvennlig• Rask utlasting, under 5

sekunder• Nettbinding i front som gir

god oversikt• Sikker rotasjon• Nedfellbar knivrekke og

bunnseksjon• ISOBUS-sertifisert, traktor/

presse-automasjon• Høyere kvalitet på grovfôret

Hurtigutslipp, rask og lett luke som gir svært liten belastning på den solide helrammen den er festet til.

Helt klart den raskeste og beste pressa jeg har kjørt, forteller Morten Bilstad.

“Pressa har en fantastisk god kapasitet, jeg kan kjøre lenger og fortere.”MORTEN BILSTAD


Einbøck såmaskin – TIL BÅDE FORNYING OG VEDLIKEHOLDSSÅING

SILA – NYTT PUMPEUTSTYR FOR TILSETTING AV ENSI- LERINGSMIDLER TIL HØSTEMASKINER FOR GRAS

Dette er en maskin som gir bonden «ja takk begge deler». Den kan brukes både til tradisjonell fornying og til vedlikeholdssåing.Med stor entusiasme kan de to fortelle om suksesshistorien med Einbøck såmaskin. Kunder har fortalt at maskinen nærmest redda grasavlingen på garden i 2013. – Siden 2010 da Einbøck-en ble introdusert, har vi solgt ca. 100 maskiner, forteller Torsteinsbø. Maskinen er lett og krever liten trekkraft, - dette er faktorer som er viktige når vi er opptatt av marktrykk og jordpakking. Maskinen er utstyrt med harvetinder (langfinger) og såaggregat (luftdrevet), så her gjør vi alt i en operasjon, fortsetter Jon Magne. Det er gode erfaringer med maskinen både til tradisjonell engfornying, etter forutgående jordarbeiding, og til direktesåing. Maskinen leveres med såbredder fra 3-12 m.

Det hjelper lite med en god grasavling, dersom du ikke greier å ta vare på avlinga under lagring. Spesielt i fuktig gras, dvs. gras som inneholder mindre enn 30-35 % tørrstoff, er det nødvendig – og lønnsomt å bruke ensileringsmidler. Feilgjæring, for sterk gjæring og utvikling av mugg kan gi betydelige næringstap og gå ut over fôropptaket hos dyra. En del av løsningen er pumpene på høsteutstyret, sier Gaute Risdal. Han forteller at FKRA har i inneværende sesong inngått avtale med en ny leverandør, SILA GmbH. Pumpene kan tilpasses alle typer grashøsteutstyr, og har tilpasninger for både kanner og fat. –Standard pumpe, SILASPRAY SP Standard-N kan brukes til både maursyrebaserte- og biologiske ensileringsmidler, forteller Risdal. Kapasiteten har ingen begrensning i forhold til normal høstekapasitet. Pumpa kan levere inntil 320 l/t, med trinnløs innstilling. Med dosering på 4l/tonn tilsvarer dette en høstemengde på ca. 80 tonn gras. – Mens det lenge har vært fokus på effektiv og rasjonell innhøsting, tror vi at det framover vil bli mer oppmerksomhet på kvaliteten på det som ligger på fôrbrettet, fortsetter Risdal. Med trinnløs mengdeinnstilling er det enkelt å justere syremengden, noe som er nødvendig etter hvert som vanninnholdet i graset endres, avslutter Risdal.

BEDRE UTSTYR FOR GRASLÅTTENFKRA TILBYR TO GODE PRODUKTER SOM KAN VÆRE GULL VERDT I GROVFÔRDYRKINGEN

Vi besøker FKRA sin Maskinavdeling på Klepp, og tar en prat med salgssjef Jon Magne Torsteinsbø og produktsjef Gaute Risdal for å se på hvilke muligheter vi har.TEKST: JENS RANDYFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Gaute Risdal viser SILASPRAY SP Standard-N, som kan brukes til både maursyrebaserte- og biolo-giske ensileringsmidler.

Einbøck såmaskin, leveres med såbredder fra 3-12 m.

BEDRE UTSTYR FOR GRASLÅTTEN

En god start for sau og lam!

Tilsatt ekstra E-vitamin

Sortiment til SauFORMEL SauTil bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau EkstraVårt toppkraftfôr til sau fra februar til beiteslipp. Svært god proteindekning. Anbefales i besetninger med høge lammetal. I salg fra 1. februar.

FORMEL Sau IntensivSpesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Til søyer som skal ha tilnærma fri tilgang på kraftfôr. Kan dekke opptil 80% av innefôret, dersom ein har lite grovfôr.

Sortiment til lamPluss Pontus melkeerstatningMelkeerstatning til lam og kje som er velprøvd og testet i Norge med svært gode resultater.

FORMEL Lam VårDet optimale kraftfôret til rasktvoksende lam fram til ca. 1. august. I salg fra ca. 1. mars.

FORMEL Lam HaustTilpasset kraftfôr til lam på beite eller intensiv oppfôring innomhus. I salg fra ca. 1. juli.

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640

En god start for sau og lam!

Tilsatt ekstra E-vitamin

Sortiment til SauFORMEL SauTil bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau EkstraVårt toppkraftfôr til sau fra februar til beiteslipp. Svært god proteindekning. Anbefales i besetninger med høge lammetal. I salg fra 1. februar.

FORMEL Sau IntensivSpesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Til søyer som skal ha tilnærma fri tilgang på kraftfôr. Kan dekke opptil 80% av innefôret, dersom en har lite grovfôr.

Sortiment til lamPluss Pontus melkeerstatningMelkeerstatning til lam og kje som er velprøvd og testet i Norge med svært gode resultater.

FORMEL Lam VårDet optimale kraftfôret til rasktvoksende lam fram til ca. 1. august. I salg fra ca. 1. mars.

FORMEL Lam HaustTilpasset kraftfôr til lam på beite eller intensiv oppfôring innomhus. I salg fra ca. 1. juli.

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640


En grovfôrdyrker fra Hå som vi treffer på et kundemøte, forteller om sine planer for en framtidig fornyingsstrategi. Opplegget er ikke er testet ut i praksis, men planene er klare.

NY SÅMASKINHan har investert i en Einbøck såmaskin sammen med en nabo. De begrunner investeringen med at de vil satse sterkt på årlig vedlikeholdssåing. Han understreker at de i valg av såmaskin har lagt stor vekt på at utstyret er lett, og krever liten trekkraft. Hensynet til pakkeskader og jordpakking er av overordnet interesse på garden, dette for å ikke ødelegge vokseplassen for graset.

I starten vil de ha et gjenlegg med en timoteibasert frøblanding, gjerne SPIRE Pluss 10. De vil så etablere gjenlegg med erter og korn som dekkvekst. Første året regner de med 2 gode slåtter. Allerede i 1. engår vil de gå inn med vedlikeholdssåing med en raigrasbasert frøblanding. Det samme vil de gjøre i 2. og 3.engår. I 4. og 5. engår vil det gjennomføres vedlikeholdssåing med en blanding av 1- og 2-årig raigras.

Dette betyr et 6-årig omløp, der ambisjonene er å opprettholde et høgt avlingsnivå hele omløpet. Bruk av 1- og 2-årig raigras på slutten, er begrunnet med at disse raigrastypene har god evne til å utkonkurrere rotugras.

ULIKE STRATEGIER FOR FORNYING OG REPARASJON AV ENG

Denne oppskriften prøver vi i Hå

Vil satse sterkt

på årlig vedlike-

holdssåing.

Ulike «oppskrifter» på fornying- og reparasjon av eng hos grovfôrdyrkarar kan vera nyttige, og erfarings utveksling

kan gi opphav til gode faglege diskusjonar.TEKST: JENS RANDBY FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


På Hareland i Gjesdal har Geir Oluf Hareland gjennom mange år praktisert haust-såing med gode resultat. Garden har eit jordbruksareal på 440 da. Av dette er 55 da dyrka, 177 da kulturbeite, 208 da utmark og skog. Geir Oluf har ein mjølkeproduksjon på omlag 90.000 liter i året i lausdriftsfjøs, med 80% påsett. På garden tar vi 3 avlingar og legg alt i siloen. Vi slår, fortørkar ca. 1 dag og bruker fôrhauster med multikutter. Kjøper ein del silofôr for å ha nok til produksjonen.

HAUSTSÅING MED BRAKKINGGeir Oluf fortel om sin fornyingsstrategi. – Eg driv eit 5-årig omløp på heile garden, det vil seie at eg har delt den dyrka jorda i 5 skifte. 2. slåtten vert fôrhausta heilt i slutten av juli Om lag 2 veker etter 2. slåtten blir det sprøyta med ei

blanding av Roundup og Starane (brakking). Etter 4-5 dagar blir det visna graset pussa av med

fôrhaustar, (ekstra låg stubbing). Då unngår ein spiregift frå det visna graset.

Rett etterpå blir det isådd med frøblanding Spire Surfôr + 10 med Vredo direktesåmaskin med trommel bak. Me legg samtidig eit tynt lag med blautgjødsel, ca. 2 tonn pr. da.

I varmt vær spirer det etter ei vekes tid. Enga er nå klar til slått neste sommar til vanleg slåttetidspunkt.

– August månad er ei svært gunstig tid for sprøyting av kveke, i og med at den er i god vekst. Det er viktig for at gifta skal komme ned i rotsystemet. For å ta knekken på høymol blandar eg i Starane.

Eg har praktisert denne metoden med godt resultat dei siste 6. åra, avsluttar Geir Oluf.

ULIKE STRATEGIER FOR FORNYING OG REPARASJON AV ENG

Sånn gjer vi det på Hareland

August månad er ei svært gunstig tid for sprøyting av kveke.Geir Oluf Hareland

Geir Oluf Hareland har praktisert denne metoden med godt resultat dei siste 6. åra. Hos Geir Oluf Hareland spirer attlegget allerede 17. februar, sådd 23. august 2013.

Det trengs mer kunnskap om alternative fornyings-

strategier i eng. Spørsmålet er om det er mulig å gjøre

engareala mer robuste- og opprettholde et

høgt avlingsnivå, uten tradisjonell fornying med

brakking og pløying. TEKST: JENS RANDBY

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

ÅRLIG VEDLIKEHOLDSSÅING AV ENG – EN AKTUELL METODE FOR Å FORLENGE ENGAS LEVETID?

NYTT PROSJEKTFKRA har tatt et initiativ - og søkt SLF om støtte til gjennomføring av et prosjekt der en undersøker ulike fornyingsstrategier i eng. I første omgang gjelder det et 3-årig prosjekt med deltagelse fra blant annet NLR Rogaland og Bioforsk Vest. Prosjektet tar utgangspunkt i årlig innsåing av nytt frø allerede fra 1.engår. Flere såtidspunkt – og 2 ulike frøblandinger skal testes.

ØKENDE ANDEL ELDRE ENGOppslag på Bioforsk si nettside tyder på at avlingsnivået i norsk grasproduksjon har gått ned. Rapporten bygger på data knytta til levert mjølk og kjøtt i forhold til registrert engareal.


En økende andel eldre eng er en av flere forklaringsfaktorer til den negative avlingsutviklinga. Fornying av engareal på tradisjonelt vis med pløying og annen jordarbeiding er både tidkrevende og kostbart. Det er nå mer fokus på fornyings-/vedlikeholdsmetoder som er mer tidsbe-sparende og mer kostnadseffektive. Systematisk vedlike-holdssåing kan være et tiltak for ikke å pløye i det hele tatt, eller pløye sjeldnere.

OVERVINTRINGSSKADER OG GRASARTERBåde i 2011 og i 2013 var det omfattende vinterskader i eng i deler av Rogaland, spesielt på Sør-Jæren. Det gikk spesielt hardt ut over engareal med stort innslag av Flerårig raigras. Det gjaldt både arealer som opprinnelig var tilsådd med Flerårig raigras, foruten areal som i fleire år har blitt reparasjonssådd med Flerårig raigras.

Det bør derfor være interessant å vurdere fornyings-metoder der bruk av tradisjonelle norske engarter som timotei, engsvingel og kvitkløver inngår. Erfaringsmessig vil redusert raigrasandel øke sikkerheten i grasdyrkinga, men Raigraset sin overlegenhet når det gjelder avling er likevel udiskutabel – i alle fall i de beste dyrkingsområdene i Rogaland.

ULIKE FORUTSETNINGER OG ULIK PRAKSISBlant FKRA sine kunder er det mye god praksis for å oppnå stabile og gode grasavlinger. Det er interessant- og nyttig å dele kunnskap og erfaringer om «god fornyings- og dyrkingspraksis i eng». I en annen artikkel i dette nummeret av Magasinet forteller Geir Oluf Hareland i Gjesdal om hvordan han gjør det på sin gard.

ÅRLIG VEDLIKEHOLDSSÅING AV ENG – EN AKTUELL METODE FOR Å FORLENGE ENGAS LEVETID?



– God ytelse er et stort og interessant tema uten fasitsvar, sier Lasse Asbjørn Tvedt. Selv har bonden en ytelse på over 11700 kg EKM,

mens landsgjennomsnittet er cirka 7700. Vi tok turen til Bjoa for å høre hvilken fasit han har funnet frem til for sin egen del.

an har nettopp lukket igjen døra bak oss og satt frem kaffekopper og asjetter, myntet på iskaka som snart

skal komme på bordet. Men først skal han snakke endel. Om noe som han har peiling på.

DET TOTALE BILDET– For min del handler det ikke bare om kua, men om produksjonen fra a til å – gjennom hele verdikjeden, det totale bildet. Gevinsten kommer som et resultat av et samlet antall gode faktorer, slår han fast. Fôringsstrategi er viktig, men jeg ønsker også å prege kalven på personnivå den første tida. Han har gått inn i materien, nysgjerrighet har blitt lidenskap, lidenskap har blitt dagligliv. Dagligliv har igjen blitt lidenskap. Dypdykket har gitt resultater og bekrefter enda en gang at den som er interessert i noe, og som ønsker å bli god i noe – lykkes hvis hun eller han vil. Han er i dag blant de ti med høyest melkeytelse i landet.

EN ALTOPPSLUKENDE LIVSSTIL Fra stuevinduet kaster vi blikket nedover markene. En tynn stråle av en bilvei stekker seg nedover landskapet, omgitt av vinterbrune marker. Gårdens historie strekker seg langt tilbake. Da besteforeldrene slo seg ned her i 1922 var det helt øde. I sju år bodde de i et innredet rom i fjøset, før de bygget huset.

Han har 53 kviger og kyr, og driver gården alene. – Ikke er det spesielt lønnsomt og heller ikke har jeg mye fritid, men jeg trives godt i yrket mitt. Og ja, det er en altoppslukende livsstil. Hadde jeg jobbet med noe annet, ville jeg nok ha giftet meg, smiler han.Han vurderte robotfjøs for noen år siden, men opplevde nedturen da han regnet seg fram til at det ikke ville være økonomisk gunstig for ham.

Å FINNE DET SVAKESTE PUNKTET – Alle har vi et eller flere interessefelt. Mitt er fôring og kalv, og jeg støvsuger markedet for informasjon gjennom tidsskifter og fagskrifter. Jeg gleder meg over mine gode resultater, samtidig som jeg spør meg selv om det svakeste punktet. Jeg er klar over at det for mange er det vanskeligste, men der ligger gevinsten, sier han.Han har utvilsomt et hjerte for kua, men var langt fra fornøyd med egen situasjon. Derfor gjorde han noen avgjørende grep. Han leste seg opp, og kastet seg inn i en endringsprosess for 6-8 år siden. FOKUS PÅ KALV OG KALVESTELL – Da kalvene stadig vekk hadde diare som følge av rotavirus, tømte og desinfiserte jeg fjøset. Jeg hadde i forkant hatt en avføringsprøve av kalvediare som bekrefta rotavirus. Man må vite hva som er problemet og hva man sloss mot, sier han.

– Med stort hjerte for kua

EN FEINSCHMECKER I LANDBRUKET

H

– Nøkkelen er å finne det kraftfôret som passer best til det grovfôret.

TEKST: ØYSTEIN BJØRHEIMFOTO: TOMMY ELLINGSEN


– Kalvefôring er ekstremt viktig. Kalvene får nå tre fôringer med melk daglig. Totalt får kalvene 6 liter melk daglig, mer melk enn dette vil ifølge Tvedt hemme fôropptaket av grovfôr og kraftfôr for mye. «Der er jo en drøvtygger vi vil ende opp med». Kalvene har tilgang på grovfôr og FORMEL Kalv fra de er et par dager gamle. Han avvenner kalvene fra melk ved gradvis nedtrapping over tre uker for å gjøre overgangen så skånsom som mulig.

– Det at jeg fikk kontroll på kalvene har helt klart bidratt til bedre resultater i form av økt ytelse når kalvene blir kyr. Skal man gjøre ting bedre, må man også ta grep og gjøre ting annerledes. Lykkes man ikke med kalven, lykkes man heller ikke med kua, slår han fast.

– Prosessen begynner egentlig før kalven, fortsetter han. Hvorfor utrangerer man kua? Ofte på grunn av bein og jur, ikke sant? Da må man velge okser som innehar egenskaper som man ønsker. Jeg samler all informasjon om moderdyret og har kontroll på tidligere

generasjoner. Jeg er nok detaljfreak, smiler han.

HVA SÅ MED KVIGENE?Kvigefôringa er heller ikke tilfeldig i forhold til å få ei god melkeku. Kalvene får 2 til 3 kg kraftfôr etter melkeperioden fram til de har tatt kalv. – Kvigene må fôres godt i vekstperioden før inseminering! Jeg er ikke redd for at de skal bli for feite. Holdet justeres heller i fôringa fra de har tatt kalv og fram til kalving.

GROVFÔRANALYSER OG FÔRPLANFôrplan til kyrne lager han selv med bakgrunn i grovfôranalyser og informasjon om kraftfôr. Nøkkelen er å finne det kraftfôret som passer best til det grovfôret en har. Høytytende kyr, tidlig i laktasjonen, trenger kraftfôr av høyeste kvalitet. Her fungerer FORMEL Energi Premium utmerket!

Han anbefaler også alle om å ta fôrprøver både av rundball og silo. Selv gjør han det fire ganger i året.

– Det er definitivt verdt pengene, sier han.

KNAGGER Du har tilegnet deg mye kompetanse de siste årene. Hvor viktig er det for suksess?

– Jo mer kompetanse, jo lettere. Som bonde trenger jeg gode knagger å henge valgene mine på. Vi ønsker vel ikke å stå musestille? Jeg synes vel også at konsulentene, og rådgivere skal dytte oss litt, og av og til gi oss noen ømme tær. Vi mennesker er jo vanedyr, og derfor er mange av oss lite innstilt på endring, medgir han.

FAKTA

FÔRING: 20 kyr på bås.Formel Kalv til småkalvenFormel Energi Basis 70Formel Energi Premium 70FK RoesuperFormel Elite 80 Nøytral

– Jeg ønsker også å prege kalven på personnivå den første tida.


God rådgiving er alfa omega– God dialog og en fagkonsulent som inspirerer og utfordrer – det er absolutt et godt bidrag til en veldrevet gård, sier Kjetil Fjetland.TEKST: ØYSTEIN BJØRHEIMFOTO: TOMMY ELLINGSEN

Gert Vognstoft og Kjetil Fjetland.

På gården til Kjetil og Aslaug Fjetland leves det gode liv. I 2013 hadde de 112 årspurker, 1200 slaktegris og 1700 smågris.


På gården til Kjetil og Aslaug Fjetland med postadresse Hebnes, leves det gode liv, men dette kommer ikke av seg selv. Her dreier det seg om god innsats, tidvis hardt arbeid og fire unger som skal følges opp. Gården ligger fint og idyllisk plassert, omgitt av fruktbar natur som familien vet å benytte seg av. Driften går såpass godt at begge de voksne kan leve av det. Det er det ikke alle som kan.

SUKSESSFAKTOREN – Det handler vel om innsats, målrettet arbeid og strukturert drift, sier Kjetil og legger til:

– Og evne og vilje til å ta imot god rådgiving. Jeg er svært takknemlig for at vi har fått en god FKRA konsulent for gris i nordfylket, og at det er en som Gert. Han har peiling og kontroll på hva han snakker om. I tillegg til at han er dyktig, er han også inspirerende. Han har mange refleksjoner og tanker om drifta. Det setter vi stor pris på.

NY FKRA KONSULENTKundekonsulent Gert Vognstoft smiler ydmykt. Han er relativt ny i FKRA, men lidenskapelig interessert i sine kunders ve og vel. 50 åringen har 27 års erfaring som produktutvikler og rådgiver til danske svinprodusenter. Han har også selv drevet gård med 250 purker, men solgte gården og tok med kona til Norge. Hun fikk seg jobb som rådgiver i Nortura. – Det er imponerende hva disse har fått til; en veldrevet gård der Aslaug og Kjetil kan livnære seg, og som er i stadig utvikling. Det er virkelig flott, sier han.Rådgivingen dreier seg om store om små saker knyttet til drift. Det felles målet er selvfølgelig å få et best mulig økonomisk resultat.

– Det er viktig å sparre med bonden og utfordre til å nå nye mål, slår Vognstoft fast.

OPTIMISTISK I 2013 hadde de 112 årspurker, 1200 slaktegris og 1700 smågris. De har også 60 sau, men satsingen er altså gris.

I 2001 solgte de kyrne og bygget om til fordel for slaktegris. Tre år senere ble det påbygd ny avdeling for slaktegris. I 2009 ble det bygget ny fødeavdeling og bedekningsavdeling.Etter en periode med overproduksjon, synes bonden at det nå ser lyst ut framover.

– Resultatet i 2013 var 27,4 per purke, i motsetning til 28,7 i 2012. Målet er å komme tilbake til 2012-nivå, sier Fjetland og sender et avventende blikk mot Gert.

SKREDDERSØM MED NYTT FORMAT-SORTIMENT– Jeg lager alltid en løsning tilpasset den enkelte bonden. Hos Kjetil og Aslaug har vi valgt et enhets fôr Format purke, som brukes til die og drektige. I tillegg brukes 30 kg Format fødsel med 1,5 kg/dag med start tre uker før grising. I drektigheten brukes FK Roesuper med 200 gram pr. dag og purke for å gi sikrere magehelse hos purka, forteller Vognstoft.

FKRAs nye Purkefôr er svært godt egnet til skreddersøm. Høsten 2013 ble dette sortimentet lansert. Målsettingen er at bonden skal oppnå bedre økonomisk resultat gjennom flere fødte grisunger, høyere fødselsvekt, kortere grisingstid og høyere melkeproduksjon. Blandingene FORMAT Purke, FORMAT Fødsel, FORMAT Laktasjon og FORMAT Drektig gir flere valgmu-ligheter tilpasset drifta på garden og de mål bonden ønsker å oppnå.

God rådgiving er alfa omega

God drift gjør at begge kan være bønder på heltid.

Jeg er svært takknemlig for at vi har fått en god FKRA konsulent for gris i nordfylket.Kjetil Fjetland



Svein Inge Hebnes utforsket sin nye Nokia smarttelefon, da han oppdaget at kraftforbestillingen nå var blitt enda enklere. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

BESTILLER KRAFTFÔR MED MOBILEN

– Jeg er ofte innom fkra.no for å handle kraftfôr, da jeg så at det også var mulig å handle fra mobiltelefonen måtte jeg prøve det. Det var jo veldig enkelt og lettgripelig.

Mai 2011 investerte FKRA i ny netthandelsløsning for bønder. Trenden er klar, aldri før har så mange handlet varene sine fra vår nettside. Stadig flere bønder ser nytten av å gjøre sine innkjøp via fkra.no. Nå har vi forbedret netthandelen for mobil. Med en smarttelefon kan alle kunder nå bestille kraftfôr, tilskuddsfôr, gjødsel og såvarer, når som helst og fra hvor som helst.

SPARER TID PÅ Å HANDLE PÅ NETTSvein Inge Hebnes var tidlig ute og en av de første som så fordelen med å kunne handle på nett. – Det er veldig effektivt og oversiktlig. Jeg liker at jeg kan sjekke og dobbeltsjekke ordrene mine. Tidligere ringte jeg inn ordrene, jeg var stadig litt redd for at jeg hadde sagt feil og skulle få feil produkt. Nå har jeg full oversikt og kan gå tilbake på mine gamle bestillinger om nødvendig.

ER EGENTLIG LITT GAMMELDAGS– Jeg er 57 år, og tror egentlig jeg er litt gammeldags, det er mange som er mye mer mobile en meg, ler Svein Inge. – Men både netthandel fra pc og mobilhandel er enkelt og oversiktlig. For meg er det mest praktisk at jeg kan bestille når det passer meg.

ALLTID INNLOGGETNetthandelen har nå fått en ny “Husk meg” funksjon, da er du alltid innlogget. Hebnes konkluderer med at han fremover kommer til å bruke både mobil og datamaskin. – Nå kan jeg bestille fra hvor jeg vil, når jeg vil, samtidig som jeg har hele oversikten med meg i lommen.

FAKTA

SLIK HANDLER DU1. Registrer deg på vår nettside, www.fkra.no

Registreringen må gjøres fra PC, etter det trenger du bare din smarttelefon.

2. Legg varene i handlekurven3. Gå til kassen og sjekk ut

Fordeler med netthandel• Tilgjengelig 24 timer i døgnet• Hurtigbestilling• Gjenta forrige kjøp enkelt• Rapporter• Bestillingshistorikk• Personopplysninger• Webrabatt

Vi gir deg 50,- i ekstra webrabatt som takk for hjelpen (ordre over 5000,-)

Prøv våre mjølkeerstatninger for god helse og tilvekst Pluss ALMA - Tilpasset moderat fôring og tilvekst - Basert på norsk mysepulver - Brukes i bøtte og automat Pluss Rustik - God tilvekst på kalvene - Lett å blande ut - Meget god til automatfôring

Pluss Kavat - Intensiv mjølkefôring - Høg tilvekst - Høgt innhold av mjølkeprotein

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

EN GOD START GIR ØKT LØNNSOMHET

Prøv våre mjølkeerstatninger for god helse og tilvekst Pluss ALMA - Tilpasset moderat fôring og tilvekst - Basert på norsk mysepulver - Brukes i bøtte og automat Pluss Rustik - God tilvekst på kalvene - Lett å blande ut - Meget god til automatfôring

Pluss Kavat - Intensiv mjølkefôring - Høg tilvekst - Høgt innhold av mjølkeprotein

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

EN GOD START GIR ØKT LØNNSOMHET


EGET DRIFTSLABORATORIUM– EN VIKTIG SUKSESSFAKTOR FOR KRAFTFÔRKVALITET

Kvalitetsleder Olaug Myklebust Olsen og laboratoriesjef Helga Stavdal.


Mens blandingene blir produsert, gjør vi i dag «online-analyser» av blandingene på to produksjonslinjer. Analysene blir lest av og kontrollert. Produksjonsfolkene får da løpende tilbakemelding og kan til enhver tid justere iht. til de kravene blandingene skal ha. Det er kvalitetsleder Olaug Myklebust Olsen og laboratoriesjef Helga Stavdal som viser oss rundt på laboratoriet og forteller om rutinene og effekten hurtiganalysene har. Etter at hurtiganalysene startet har vi blitt mer effektive og vi unngår at store produksjonsserier må produseres om igjen.

DET STARTER MED LEVERANDØRENKontroll med kraftfôrblandingene starter egentlig med leverandørene av råvarer. Leverandørene til FKRA skal være kvalitetssikret og iht. kravene vi setter. I tillegg vil råvarene bli analysert både ved utlasting fra leverandør og ved lossing på Kvalaberg. Hvert parti råvarer vil derfor ha svært mange prøveuttak bak seg som bl.a. er blitt analysert for Salmonella og Don (mykotoksiner). Bare råvarer som blir godkjent går inn i produksjonen der hurtiganalysene overtar.

ETTERKONTROLLFerdigvarepartiene har derfor et betydelig antall analyser bak seg. I tillegg kan det være nødvendig med ekstra kontroll av ferdigvarene. Noen ganger får vi også henvendelser fra kunder som ønsker å sjekke at leveransene virkelig holder mål.

STADIG UTVIKLINGLaboratorietjenestene er i stadig utvikling. Teknologien gjør at vi i dag kan gjennomføre flere og sikrere analyser totalt, og flere og flere analyser er hurtiganalyser etter hvert som nye produkter produseres. Det er bare et par år siden vi tok i bruk hurtiganalyser for Don-nivå i korn. Nå er denne analysemetodikken helt grunnleggende og avgjørende for hvordan vi disponerer de ulike partiene av korn. Teknologi, rutiner og analysene som blir uført ved vårt driftslabora-torium er helt avgjørende for utviklingen av kraftfôrkva-liteten. Vi er svært godt fornøyd med utviklingen vi har hatt, avslutter Olaug men legger smilende til: Vi har tro på at vår fokus på kontinuerlig forbedring vil gi uttelling.

FKRA har i svært mange år hatt eget driftslaboratorium. Høyere krav til innhold og nøyaktighet i fôrblandingene gjør at laboratoriet har nok å gjøre. Eget laboratorium gjør at vi kan sette strenge rammer for innhold i våre blandinger.TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Teknologi, rutiner og analysene som blir utført ved vårtdrifts-laboratorium er helt avgjørende for utviklingen av kraftfôr-kvaliteten.

Ferdig produkt har et betydelig antall analyser bak seg.


et norske folk har fått smaken på elektrisk transport. I dag ruller i

overkant 20.000 elbiler på norske veier. Årsaken til at vi omfavner elbilen er ikke bare hensyn til miljøet, men også fordi det er gunstig økonomisk.

Den elektriske bilen Tesla ble kåret av en enstemmig jury til årets bil i 2014. Tesla S har rundt 400 lydløse hestekrefter under panseret, eller rettere sagt i batteriet. Her er lite overlatt til tilfeldighetene. Nærmer du deg bilde og har nøkkelen i lommen, glir håndtakene lydløst ut, her er lite overlatt til tilfeldighetene.

HEKTA ETTER FØRSTE PRØVETURSverre var på utkikk etter ny bil da Tesla fanget hans oppmerksomhet. – Dette er min første elbil, og noe helt nytt for meg. Etter å ha prøvekjørt ble jeg umiddelbart hekta, dette er mye bil for pengene.

– De elektriske bilene har frem til nå ikke vært aktuelle i jobbsammenheng. I min jobb trenger jeg en bil som kan kjøre mange mil om dagen, så da denne kom var det ikke noe å lure på for min del.

Tesla S har så god rekkevidde at den kan fungere som nr.1 bil, ved 0 grader kommer jeg omtrent 35 mil. Den har

god ytelse, mye spennende funksjo-nalitet og er fantastisk å kjøre, jeg hadde helt klart valgt samme bil igjen, forteller Sverre.

BØNDENE VISER INTERESSEBegge forteller at responsen fra bøndene er utelukkende positiv. – Bøndene er jo tradisjonelt flinke til å prøve ut ny teknologi, sier Svein Kjetil, at vi som ansatte i FKRA også våger å gå nye veier tror jeg bøndene setter pris på.

– Kundebesøkene er nok preget av mer bilsnakk enn tidligere. Elbiler er jo forholdsvis nytt i Norge. Mediene gjør sitt for å finne grunner til å ikke velge

Sverre og Svein Kjetil kjører Elbil

Sverre Vanvik og Svein Kjetil Litlehamar jobber som kraftfôrkonsulenter i FKRA. Som konsulenter kjører de opp til 80 mil i uka, bilen er derfor en viktig del av deres arbeidshverdag. Begge har nå valgt Elbilen Tesla som sitt fremkomstmiddel. Vi er litt nysgjerrige på motivasjon for valget, og hvilke erfaringer de har gjort seg som elbilister.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

ELBIL I VINDEN HOS FKRA

D


elektrisk, da er det naturlig at folk har en del spørsmål.

REKKEVIDDEANGSTI følge norsk språkråd er ordet «rekkeviddeangst» ett av «årets ord» i 2013, ordet, beskriver frykt for at

batteriet går tomt. I følge Svein Kjetil var det et midlertidig fenomen for hans del.– Det er en tilvenning med batteriet, det har frem til nå ikke vært noe problem. Nå kan jeg jo også lade når jeg er innom kontoret så det går helt fint. Så lenge en har oversikt over hvor langt en skal kjøre, er det ikke noe stress. Det kan jo sammenlignes med bensin og dieselbiler, en bør ha et forhold til hvor neste bensinstasjon er, 40 mil på tanken er jo rimelig forutsigbart. – Bilen er billig i drift, den har veldig god kjørekomfort og bringer deg dit du skal på en rimelig og fornuftig måte, avslutter Svein Kjetil.

HVOR FORNØYD ER DU SOM ELBILIST?

VELDIG FORNØYD 91%

FORNØYD 9%

IKKE FORNØYD 0%

KILDE: NORSK ELBILFORENINGEN / ELBIL.NO


et handler om effektivt landbruk, om riktig utnyttelse av ressurser og om strategiske valg. Da vestfoldingen Per

Moland overtok gårdsdriften etter to onkler i 1991, hadde gården en kvote på 52 tonn. Siden den gang har det runnet stadig flere melketonn fra gården, og verden har endret seg – ikke minst i en innovativ bransje som landbruket tross alt er.

FRA TUNGVINT TIL LETTVINT Det nye fjøset, fra 2009, ble planlagt med en kraftfôrsilo, men med mulighet for silo nummer to på sikt. I høst gikk Moland til anskaffelse av enda en Mafa kraftfôrsilo. – Den elendige fôrsesongen i fjor framskyndet prosessen. Jeg ble anbefalt å bruke FK Roesuper, i tillegg til FORMEL Energi Basis, for å drøye grovfôret noe. I starten kjørte jeg trillebår frem og tilbake fra storsekken

på låven til fôrbrettet. I ettertids framstår den manuelle fôringen som tungvint og ikke særlig effektiv, slår han fast. Ved å gi FK Roesuper i roboten har han nå også mulighet til å justere mengden til hver enkelt ku. Det gir seg selv at fôringen er blitt enklere med to nye kraftfôrtanker. I de gamle siloene ble midt delen tømt først, og fôr kunne bli hengende igjen å mugne. De nye siloene tømmer lag på lag og det eldste fôret kommer først. I tillegg er det

ikke støv.

HVORFOR BRUKE TO KRAFTFÔRSORTER TIL MELKEKYR?To kraftfôrtanker gir muligheter for å

fôre kua optimalt gjennom hele laktasjonen, både med hensyn til

næringsstoffer og økonomi. Det er stor forskjell på næringsbehov hos kyr avhengig av ytelse og laktasjonsstadium.

– Fôringen har blitt mye enklere

med to tanker. Det er bedre for meg,

bedre for kua – og jeg styrer inntaket

mer nå enn ved manuell fôring,

sier Per Moland. Nylig investerte

han i silotank nummer 2, en

Mafa Unik 2000.TEKST: ØYSTEIN BJØRHEIMFOTO: TOMMY ELLINGSEN

D

Travelt og godt liv å være bonde, forteller Moland. I høst gikk Moland til anskaffelse av enda en Mafa kraftfôrsilo.

- med to tanker

ENKLERE, BEDRE, MER FLEKSIBELT


– Fôring med en type grovfôr og ett kraftfôrslag gjør at vi må prioritere de høytytende. Fôr beregnet på kyr i topplaktasjon blir ofte unødig dyrt å gi til alle. En grunnrasjon kan bestå av en rimeligere kraftfôrblanding, som for eksempel FORMEL Favør, som er godt tilpasset dyr senere i laktasjonen og dyr med lavere ytelse, sier fagkon-sulent Ingrid Ropeid. Ifølge henne vil grunnkraftfôret også være et godt fôr til ungdyr. Dette grunnkraftfôret kan da kombineres med et «toppfôr» til høgtytende dyr tidlig i laktasjon. Et fôr som er laget spesielt til dette formålet er FORMEL Optima. FORMEL Optima tilfører mye energi, protein og vombestandig stivelse som de høgtytende dyra trenger.

RIGGER FOR FRAMTIDENDet er ingen tvil om at Moland flyter med i utviklingen og rigger for framtiden. I dag har han en kvote på 323, der 100 tonn er fra egen hånd, mens resten kommer fra to innleide kvoter. Melke- og storfekjøttprodusenten fører fram nesten alt av kalv. Han leverer om lag 25 okse- og kuslakt. Han slår 280 dekar jord. Som mange andre bønder er han en effektiv enmannsbedrift.– Det er et travelt og godt liv, slår melke- og storfebonden fast.

NYBYGG I 2009 flyttet han inn i nytt fullisolert bygg, med 54 liggebåser, en behandlingsbinge, en fødebinge og to kalvebinger. For øyeblikket har han 40 kyr, men har fått tilbud om mer melk:– Men da trengs det mer mat, mer arbeid, ja – mer av alt. Det er grenser for hvor mye man skal springe, sier han.

Per Moland og Ingrid Ropeid.

22

20 FORMEL Optima18

16

14 FORMEL Favør eller FORMEL Energi Basis12

10

8

6 Grovfôr4

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Kg k

raft

fôr/

kg T

S gr

ovfô

r

Laktasjonsmåned

To kraftfôrtanker gir muligheter for å fôre kua optimalt gjennom hele laktasjonen.Per Moland

Optima-strategien

Velkommen til fjør 2014Hold av datoene 21. og 22. november og bli med på årets viktigste begivenhet for fjørfe-bonden!

Kongressen fi nner sted på Rica Hell Hotel Stjørdal.

Følg med på www.felleskjopet.no og www.fkra.no for oppdatert informasjon.


TRE NYE PRODUKTER TIL HESTChampion luserne Ω3 og Champion Lusernepellets er to nye produkter til hest. Begge er basert på luserne som råvare. I tillegg har vi fornyet Champion Diett.TEKST: MARTE JOHANNESSENFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Luserne er en belgvekst, som på samme måte som kløver lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Dette gjør at planten blir rik på protein. Den er også rik på kalsium. Sør i Europa og i USA er dyrking og bruk av luserne til hest svært utstrakt. Her i Norge gjør kaldt klima og jordsmonn det vanskelig å få gode avlinger. Luserne som råvare i våre Champion produkter dyrkes og importeres derfor fra Danmark.

Champion er Norges mest solgte hestefôr. Vi lanserer nå en ny Champion brosjyre som gir deg kunnskap om alt du trenger å vite om fôring av hest. Champion er merkenavnet på hestefôret som produseres av de lokale Felleskjøpene i Norge.

LAST NED KATALOGEN PÅ WWW.FKRA.NO

Champion luserne Ω3 Champion Lusernepellets

Ny og bedre Champion Diett

Champion Luserne Ω-3 er hakket luserne som er tilsatt soyaolje og Linamix®. Fôret har et høyt innhold av energi, kalsium og protein. Dette gjør fôret spesielt gunstig til avlshopper og unghester i vekst. Fôret kan også med fordel nyttes i rasjoner til hester som har lavt proteininnhold i grovfôret. Hester som har dårlig appetitt på grovfôr kan også gjerne tilbys Champion Luserne Ω-3 som en appetittvekker. Luserne fôres vanligvis tørt, men kan også bløtes for fôring.

Champion Luserne Ω3 er tilsatt Linamix®. Linamix® er til tilskudd basert på varmebehandla linfrø. Varmebehandlingen ødelegger de enzymene som ellers ville ført til harskning av fettet i linfrøet. Produktet har høy fordøyelighet, lavt innhold av sukker og høyt innhold av Ω-3 fettsyerer(10,2%). BRUK AV CHAMPION LUSERNE Ω3• Inntil 0,4 kg per 100 kg kroppsvekt• Kan gis i tillegg til annet grovfôr, eller erstatte noe av det

grovfôret hesten allerede får• Kan blandes i store kraftfôrmåltider for å øke etetid og

spyttproduksjon

Champion Lusernepellets er ren pelletert luserne uten andre råvarer tilsatt.

BRUK AV CHAMPION LUSERNEPELLETS:• Inntil 0,4 kg per 100 kg kroppsvekt• Bør bløtes før fôring. Dette vil også tilføre hesten væske.• Kan gjerne inngå som en del av rasjonen til hester som er

under oppfôring etter kolikk

Champion Diett er blitt mer konsentrert på vitaminer og mineraler slik at hesten vil få dekning allerede ved bruk av 0,2-0,3 kg/100 kg kroppsvekt. Det må aldri gis mer enn 0,6 kg/100 kg kroppsvekt grunnet fare for overdosering av vitaminer og mineraler. Fôret er nå enda mer spisset mot hester som ikke trenger mye kraftfôr, men dekker samtidig behovet for vitaminer og mineraler.

FAKTA'

Næringsinnhold Champion Luserne Ω-3:• Fôrenheter per kg 0,76• Råprotein 14,8 %• Fordøyelig protein 10,0 %• Fett 12,0 %• Fiber 25,3 %• Kalsium 0,9 %

• Fosfor 0,3 %• Magnesium 0,2 %• Natrium 0,1 %

Ingredienser:• Lusernehøy 85 %• LinamixR 7,5 %• Soyaolje 7,5 %

FAKTA

Næringsinnhold Champion Lusernepellets

• Fôrenheter per kg 0,53• Råprotein 15,6 %• Fordøyelig råprotein 10,0 %• Fett 3,5 %• Fiber 29,4 %

• Kalsium 1,0 %• Fosfor 0,3 %• Magnesium 0,2 %• Natrium 0,1 %

ØKT LØNN-SOMHET OG MILJØ-GEVINST– MED VARME-GJENVINNER



Melke- og grisebonden byttet ut gris til fordel for kylling. 19. desember 2013 stod det nye kyllinghuset fiks ferdig, et topp moderne 1452 kvadratmeter stort hus med gode løsninger for effektiv drift. I februar fikk han sitt andre innsett med 24.700 dyr. Godt fornøyd vandrer han rundt i shortsen, i trivelige arbeidsomgivelser og 33 grader. Grødem sitt kyllinghus er det første på Jæren til å ta i bruk varmegjenvinner.

SLIK VIRKER VARMEGJENVINNERENVarmegjenvinneren reduserer varmeomkost-ningene ved bruk av varmevekslere som gjenvinner varme fra den utsugde luften, og samtidig varmer opp den friske luften. – Gjenvinneren har to ventilatorer. Den ene trekker varm og fuktig luft ut av huset, mens den andre trekker frisk og oppvarmet luft inn i huset. Et automatisk, justerbart spjeld åpnes slik at uteluften kan komme inn. Inne i varmegjen-vinneren oppvarmes uteluften og trekkes inn som tørr og frisk luft, forklarer fagkonsulent Asbjørn Mæland i Felleskjøpet.

• Dag 3 hos Odd Grødem gikk varmegjen-vinnerne 50 prosent, gav 42 kwh, og løftet

utetemperaturen 20 grader. Ventilasjonen blir styrt ut fra mengde CO2.

• Etter tester i to like kyllinghus med likt programmert ventilasjon, viser det at gassbesparelsen er over 50 prosent.

– Produktet ble først lansert hos FKRA for et halvt år siden, men dette er en satsing som kommer for fullt. Det er ikke bare nye bygninger som kan få gleden av varmegjenvinner, det er også fullt mulig å sette inn i «gamle» hus, sier Mæland.

SPARER INN INVESTERINGEN– Løsningen er spesielt kjekk å ha i fuktige perioder, og det har vi jo nok av her vi bor, sier kyllingbonden.Han mener at investeringen kan ha gitt et godt bidrag til den gode tilveksten på det første innsettet som han fikk satt inn like før jul. Investeringen har kostet ham 200 000 kroner. Ifølge FKRA skal investeringen være betalt inn i løpet av 4 – 5 år.

– For meg er det viktigste at løsningen gir miljøgevinst, bedre dyrevelferd og at det vises på bunnlinjen, slår Grødem fast.


Odd Grødem på Bryne påkostet seg varmegjenvinner i sitt splitter nye kyllinghus. Han er ikke i tvil om at investeringen skal gi avkastning i form av bedre dyrevelferd, gassbesparelse og en optimert bunnlinje.

Kyllinghuset til Grødem er det første på Jæren som tar i bruk varmegjenvinner. I Kyllinghuset er det sommer hele året.

For Odd er dyrevelferd og miljøgevinst viktig.

Asbjørn Mæland forteller at dette er satsing som nå kommer for fullt, også i “gamle” hus.

Løsningen er spesielt kjekk å ha i fuktige perioder, og det har vi jo nok av her vi bor.Odd Grødem


redag kl. 12:20: På GP`en tar noen tidlig hytteklare Rogalendinger et siste stopp før de entrer heia. Like bortenfor tar

tidligere tømrer – nå heltidbonde – Åse Bente Sinnes oss imot i et februarhvitt Sirdal, med snødrev i lufta og lua på snei. Foten hun brakk under taktekking på det nye sauehuset i høst, er nesten helt fin.

MODERNE, SMART Bygningen står nesten ferdig, ny, moderne og med smarte løsninger tilpasset den nye tid. Kaldfjoset har naturlig ventilasjon, som gir bedre klima og redusert bakterievekst. Åse Bente har tegnet huset selv, men fått bistand fra Nortura. Hun har gjort det meste av trearbeidet, mens faren har stått for sveisingen. Med andre ord en allsidig dame. – Etter skaden har jeg fått god hjelp av en tidligere kollega og far min med snekringen, og så har jeg heller ikke gjort alt smilearbeidet sjøl, medgir hun.

– Et godt tenkt sauehus, sier en tydelig imponert

fagkonsulent Ådne Undheim og vandrer rundt med årvåkne øyne. Han tenker på romsligheten, fleksibiliteten og logistikken. Han lar seg blant annet begeistre av tre drivganger, som gjør forflyttingen av dyr mye lettere.

TIPPOLDEFORELDRE Vel inne i huset blir vi servet kaffe. Huset bærer preg av historie, og tømmeret fra 1867 er bevart. At det ligger en historie her som skriver seg fra tippoldefedrene fra midten av 1800-tallet er ganske riktig interessant, men ikke avgjørende for Åses valg i livet. For var det ikke her, så var det kanskje en annen gård.– Jeg stortrives virkelig med dette. Det gir utfordringer, og ingen dag er lik den andre. Variert arbeid, og det å være sin egen sjef – det er drømmen, slår hun fast.

DEN NYE VINDENI over 150 år har Sirdal vært et viktig beiteområde, og nå er det riv i seilene for sauenæringen i Sirdal. Sju nye sauehus står klare.

Mens landbruket sliter med å

skaffe til veie nok kjøtt fra sau og

storfe, blåser en befriende vind av sauesatsing over Sirdal kommune.


Sirdal satser på sau

F

Fagkonsu-lent Ådne

Undheim er begeistret

for det nye sauehuset


Skyldes det et generasjonsskifte? Ja, det også, men samtidig blåser det en vind av engasjement og framtidstro. Da Nortura arrangerte Lam 2014 kom det nærmest et busslass fra Sirdal. Åse Bente omtaler bransjen som sammensveiset, og det gode miljøet som avgjørende for å satse.– Også prosjektet «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» ved prosjektleder Ove Myklebust må ta sin del av «skylda», mener Sinnes.

GODT MILJØ BLANT SAUEBØNDENE – Å ha kontakt med andre er veldig viktig. Vi diskuterer fag, det er alltid noe nytt å lære. Vi samarbeider i beitalag, med tilsyn og med sauesanking. Uten dette gode miljøet ville det ha vært vanskelig å satse, medgir hun.

En undersøkelse gjennomført av Bioforsk bekrefter det samme. Det som synes å være den viktigste grunnen til at sauebønder gir seg, er fravær av miljø.

FRA MIDDAG TIL DESSERT At folk i Sirdal satser på sau er politisk korrekt, samtidig som det er et godt bidrag til å bevare kulturlandskapet. – Turisme er stor næring i Sirdal, og åpent landskap er viktig. Gjengroing i høye dalstrøk som dette, er ofte en konsekvens av reduksjon i beitedyr, sier fagkonsulent Ådne Undheim i Felleskjøpet. Gården har tradisjonelt hatt omlag 50 sauer. Nå er tallet oppe i 118, mens målet er 200. I tillegg har hun åtte kyr og en melkekvote på 54 tonn, som et supplement til sauedriften. Litt hårete mål må man ha, så hun sikter seg inn på en leveranse av 6,5 tonn lammekjøtt i år. For å utnytte melkeproduksjonen maksimalt har den kreative bonden også startet sin egen lille isfabrikk, som har fått navnet Blåne is. Praktisk talt besørger hun både middag og dessert.

FAKTA

HVEM: Åse Bente Sinnes, en av sauebøndene som satser i SirdalHVA: Nytt sauehusDYR: 118 sauerAMBISJONSNIVÅ: 200 sauELLERS: Noe melke-produksjon (8 kyr) og iskremfabrikkFRITID: Gå på tur, ski, slalom, lese

”Turisme er stor næring i Sirdal, og åpent

landskap er viktig.”Åse Bente Sinnes

Kaldfjoset har naturlig ventilasjon, som gir bedre klima og redusert bak-terievekst.

Åse Bente og faren Olav Sinnes foran fjøset som fortsatt skal levere melk til Tine og til egen is-produksjon.


Tidlegare studiar i Frankrike og USA hevdar at auka tildeling av vitamin E til søyer i høg drektigheit utover det som tidlegare har vore den utrekna normalen, gjev meir livskraftige og vitale lam, og også høgare tilvekst etter fødsel. Med bakgrunn av desse studiane heva vi E-vitamin-tilsetjinga i FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra i 2012 til 200 mg per kg.

Eit samarbeidsprosjekt i regi av UMB, NSG, Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling med fleire ønskte å verifisera dette i norske besetningar i 2012. Det vart gjort gjennom å tildela 90 kgs søyer i sein drektighet 500 IE E-vitamin per dag.

Undersøkinga skjedde ved å plukke ut 20 buskapar i Rogaland, Trøndelag, Nord-Østerdal, Buskerud og Troms. Totalt var det med om lag 5500 søyer i testen. Buskapane vart delte i to grupper etter fosterteljing. Den eine gruppa fekk ekstra E-vitamin, medan den andre fekk fôr som ikkje var tilsett E-vitamin. Grovfôret vart analysert for E- vitamin og det vart teke blodprøvar av utvalte dyr. Det ein fyrst og fremst ville registrera var tal daudfødde lam og tap av lam.

Rapporten frå feltforsøka førelåg i desember 2013. Den synte at det for åringar, gimrer og vaksne søyer med opp til to lam ikkje var noko statistisk forskjell i prosenten daudfødde lam. Det var derimot stor forskjell i prosent daudfødde lam av åringar med trillingar, gimrer med tre og fire lam og vaksne med fire eller fleire lam. For gimrer med fire lam eller fleire var det over 20% daudfødde i gruppa som ikkje fekk ekstra E-vitamin, medan det i gruppa som fekk ekstra E-vitamin var 5% daudfødde.

Rapporten tilrår at søyer som er fostertelde til å ha minst 3 foster, dagleg vert tildelt 470 IE E-vitamin i tillegg til grovfôret dei siste 7 vekene før lamming. Dette daglege tilskotet gjeld som sum av kraftfôr, mineral/vitamin – tilskot og spesielle E-vitaminpreparat. Om søyene får FORMEL etter norm, vil det i praksis seia at 25 gram Pluss E-konsentrat per søye og dag dei siste 7 vekene dekka behovet for E-vitamin på ein enkel og billig måte, eller 70 gram Pluss E-vitamin med Selen og Biotin.

Forskjellen på tal foster som vert påviste ved fosterteljing og tal lam slept på vårbeite er for stor. Det er for mykje tap ved lamming, og spesielt gjeld dette lam frå søyer som har 3 og fleire foster. TEKST: ÅDNE UNDHEIM FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

EKSTRA E-VITAMIN TILRÅS TIL SØYER MED MEIR ENN 3 LAM25 gram Pluss E-konsentrat per søye og dag er nok


Årets NM i saueklipping og ullhåndtering er lagt til en helg som er midt mellom to høstferier, for at flest mulig skal ha muligheten til å ta turen til Sirdal. Samtidig med NM skal det også være hyttemesse, og alt dette skal foregå ved Sinneshyttå på Sinnes. Sirdal kommune har i underkant av 4000 hytter, så mange er godt kjent i traktene. En ønsker å benytte anledningen til å vise hva Sirdal har å by på, gjennom lokale produkter som blant annet Sirdalsmat. I tillegg skal det brukes mest mulig lokale aktører. Dugnadsånden er som regel svært god i mindre lokalsamfunn, vi tipper at hele bygda settes i sving i forbindelse med Norgesmesterskapet.

Og det skal selvfølgelig skapes blest om sau. De besøkende skal få lære mer om sauen og ikke

minst smake på den. Det er for tiden mangel på sauekjøtt i Norge. I Sirdal satses det for fullt, bare i fjor ble det bygget 5 nye sauehus. Det forventes rundt 60 klippere til konkurransen og mange hundre sauer fraktes med Nortura til Sirdal disse dagene. Når det gjelder ullhåndtering er dette en egen grein.

Selve programmet er ikke på plass enda, men prosjektleder Solveig Ådneram lover at

dette blir noen kjekke dager med underholdning og aktiviteter for hele familien.

Sirdal sau og geit har fått tildelt NM i saueklipping og ullhåndtering 3. – 4. oktober 2014. Vi slo av en prat med prosjektlederen for arrangementet, Solveig Marie Ådneram.TEKST: GRETHE SEVDALFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Interessert i å bli med på laget som sponsor for NM i saueklipping og ullhåndtering 3. – 4. oktober 2014? Kontakt Solveig Marie Ådneram, telefon 920 18 023, e-post: [email protected]

NM i saue-klipping og ullhåndtering

SIRDAL FORBEREDER SEG PÅ


JOHN DEERE, I ET LAND SKAP AV MULIGHETER

– FULL KLAFF PÅ JOHN DEERE-KLINIKKEN

Kunder som har investert i John Deere 5R og 6R- seriene det siste året samlet seg i FKRA sine lokaler på Klepp. Etter en felles gjennomgang ble de frammøtte delt inn i roterende grupper. Omtrent halvparten av de 30 inviterte møtte opp. – Det synes vi er et bra oppmøte. Vi kjører for øyeblikket tilsvarende kurs i Agder og i Nordfylket, og ender nok på samlet 80-100 deltakere, sier Asbjørn Fauskanger.

– PEDAGOGISK RIKTIG– Et kjempebra tiltak. Pedagogisk er det også helt riktig at dette arrangeres en stund etter at maskinen er kjøpt, for nå har vi pludret noen måneder på egenhånd. Det er alltid noe man lurer på, sier bonde Harald Ribland.

Noralf Herigstad og Eileiv Voll Kloster samtykker.– Det har vært en nyttig dag. Jeg lærer litt om intervall på smøring, og personlig har jeg mye å hente på computer. Jeg er jo ikke akkurat vokst opp i den digitale tidsalder. Etter å ha prøvd og feilet litt, er det helt flott med en runde som dette, slår Kloster fast.

GJENSIDIG GEVINST– Ettermarked er viktig, og vi mener at dette er vinn – vinn både for oss og kundene. Det er alltid noe som kan hentes uavhengig av hvilke kompetansegrad man har fra før. John Deere har avansert teknologi og mulighetene er mange,

En ting er å selge et produkt, en helt annen ting er å ta vare på kunden i neste ledd.

– Derfor inviterer vi til en runde der kunder kan få oppdatert kunnskap om maskinen de

har kjøpt, sier teknisk sjef Asbjørn Fauskanger.TEKST: ØYSTEIN BJØRHEIMFOTO: TOMMY ELLINGSEN


sier teknisk sjef Asbjørn Fauskanger. Han er ikke i tvil om at arrangementet er et godt bidrag til styrking av kunderelasjonene.– Jo bedre og lengre dialog med kunden, jo bedre blir relasjonen. For oss er det viktig å ta vare på kunden etter kjøpet. Vi ønsker å gi kundene mest mulig trygghet og oppfølging ved kjøp av traktor hos oss. I tillegg er dette et kollegatreff der deltakerne kan utveksle erfaringer og plukke opp tips hos hverandre, sier Asbjørn Fauskanger.

Fauskanger mener spesielt at det er mye å hente i forhold til bruk av GPS og det som går på innstillinger av auto funksjoner, iTEC.

JOHN DEERE, I ET LAND SKAP AV MULIGHETER

– FULL KLAFF PÅ JOHN DEERE-KLINIKKEN

– Vi samler 80-100 deltakere bare i år, sier Asbjørn Fauskanger.

Det har vært en nyttig dag. Jeg lærer litt om intervall på smøring, og personlig har jeg mye å hente på computer. Eileiv Voll Kloster

Mekaniker Kjetil Dydland viser og forklarer.


– Robotklipping har aldri vært raskere,

enklere eller morsommere!

Automatisk, ufortrødent og med minimal støy pleier de stadig flere plener i nabolaget ditt, robotgressklipperne. På samme måte som folk overlot oppvask og klesvask til husholdningsmaskiner på 60-70 tallet, dropper vi nå plenklippingen til fordel for mer fritid og komfort.Bedret kvalitet og egenskaper på robotene har bidratt til suksessen. Roboter koster noe mer enn en tradisjonell klipper, men man får i dag mye mer robotklipper pr. krone enn for noen år siden.Nytt av året er at alle Robomows modeller kan styres og kontrolleres med en “app” på mobiltelefonen. Med Robomow-appen kan du starte, stoppe og kontrollere robotgress-klipperen fra godstolen. Eller fra stranda i syden, for den saks skyld.Tiden da du måtte be venner, familie eller naboer om å ta seg av plenklippen i ferien er forbi. Alle innstillingene styres enkelt med telefonen. Mens du er borte kan du sjekke om gressklipperen klipper som forventet. Du kan selvsagt også endre programmet som styrer hvor ofte Robomow’en klipper plenen. Robotklipping har aldri vært raskere, enklere eller morsommere!

I tillegg er batteriteknologien blitt bedre, motorene er kraftigere og installasjonen/idriftsetting av klipperen er blitt mye enklere.

– Robotene klipper bedre eller riktigere enn tradisjonelle gressklippere, slik at mosen forsvinner og plenen blir penere. I tillegg gir roboten deg mye ekstra fritid. Da er jo ikke valget så vanskelig dersom man skal anskaffe seg ny klipper eller bytte ut den gamle, sier Roar Bjerke.– De tradisjonelle gressklipperne er på retrett. For eksempel hos FK butikken i Stavanger, som er vår største forhandler, er hver fjerde gressklipper som selges en robotklipper, sier Roar Bjerke i selskapet Vanning.no. De importerer robotklipper-merket Robomow, et av merkene som har vært lengst på markedet og som selger godt i Norge og ellers i Europa.

– Robotmarkedet økte med rundt 40% i 2012, og med 50-60% i 2013. I år forventer vi en dobling i salget. Vi ser at det kan bli en utfordring å dekke etterspørselen, sier Robomow-importøren optimistisk. Om to år tror Bjerke at mer enn hver andre solgte gressklipper er en robot.

– Robomow er ikke lenger et produkt for innovatører og nerder, sier Roar Bjerke i Van-ning.no

TEKST: ROY HOVDANFOTO: LEVERANDØRFOTO

Salget av robotgressklippere eksploderte i fjor. Og det er bare starten; En ledende importør tror salget av slike gressklippere dobles i år. De automatiske klipperne blir stadig mer sofistikerte og er i dag tilpasset plener i alle størrelser og fasonger.

ROBOTER TAR OVER I HAGEN – AUTOMATISKE GRESSKLIPPERE HAR BLITT ET PRODUKT FOR DET BREDE PUBLIKUM

Robotene klipper

bedre eller riktigere

enn tradi-sjonelle

gressklippere.

Roar Bjerke


ROBOMOW:

VIKING ROBOTKLIPPERE:

Robomow® er en meget kraftig batteridrevet fullautomatisk kvalitets plenklipper. Den har en meget enkelt betjening, og krever kun at du trykker start. Det patenterte Roboscan® gir den mest effektive klipping, fordi det kombinerer informasjon fra det innebygde kompass, hjulomdreininger og kantsignalet, til først å klippe plen langs kanten, deretter i et fast system med en optimal rute.

Også Viking kommer med egenutviklede robotklippere. Her er det lagt vekt på enkel betjening via et LCD-display som kan tas av maskinene for behagelig betjening. Biokniven har dobbelsidig sliping og skifter automatisk dreieretning etter hvert knivstopp. Slik holder slitasjen seg jevn og kniven holder seg skarp ekstremt lenge.

RC304 (0 - 400m2) - 9.990,- RS612 (0 - 1200m2) - 14.990,- RS622 (0 - 2200m2) - 17.990,- RS630 (0 - 3000m2) - 19.990,-

MI 632 (0 - 3000m2) 15 990,- inkl mva


et var denne svevende tanken, og denne relativt store oppgaven Arne Hadland og Pål Ølberg skulle hjelpe oss med.

Arne og Pål er to gutter fra Sandnes. De går 4. året på Vågen VGS og har eget firma Ablepictures. De går på Mediedesign på Vågen VGS i Sandnes og har film som sitt spesialfelt. Begge er entusiastiske filmskapere som drømmer om videre filmutdanning, og en fremtid i selveste Hollywood. De to neste ukene skulle vi jobbe sammen. Jeg må innrømme at jeg var spent og litt nervøs da jeg møtte dem

en kald vintermorgen. Vi skulle nemlig produsere film, noe som for meg var et helt nytt område. Jeg ble raskt imponert over hvor raskt to gutter på 20 år forstod essensen av bedriften, og deres entusiasme smittet fort over på meg.

Vi reiser rundt i vårt flotte distrikt, besøker kunder og avdelinger, filmer og dokumenterer. Det hele kan beskrives som intenst og lærerikt.

Etter to uker fikk vi ferdig produsert film, den viser en travel, organisert og effektiv bedrift vi kan være stolte av.

FILMPRODUKSJON HOS FKRA

FKRA er en sammensatt, moderne og spennende bedrift. Vi har gode prosesser, kompetente folk og fantastiske kunder. Vi er stolte over

bedriften vår. Dette hadde vi lyst å vise frem til våre eiere og ansatte.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

D


FILMPRODUKSJON HOS FKRA

Se filmen på vår facebookside eller YouTube-konto.

Lessing av råvarer ved Kvalaberg.

80 meter rett ned falt i smak.

Kaldt på Sirevåg, Arne sørger for at Pål holder varmen.

Ikke alt er glamorøst i filmbranjsen. Kunde Kristine Hognestad.


JUSTERTE FRAKTSATSER

TEKS

T: A

ASN

E AA

SLAN

D

FOTO

: MAY

LIN

DA S

CHJØ

LBER

G

Statens landbruksforvaltning korrigerte stedfrakttilskuddet i enkelt områder fra og med 1. januar 2014. FKRA har dermed gjennomført en del endringer i tråd med signalene fra SLF.

KRAFTFÔRStedfraktilskuddet skiller fortsatt mellom storfe (inkl hest), svin og fjørfe. Stedfrakttilskuddet kan derfor være ulikt. FKRA velger allikevel å ha lik netto fraktsats for kunden. I områder der det ikke er stedfrakttilskudd er satsene stort sett uendret.

GJØDSELOgså gjødselfraktene er gjennomgått og justert. I sentrale områder omkring Nord Jæren vil frakta være uendret fra tidligere. I enkelte områder (deler av Agder og Nord Rogaland) blir det kostnadsreduksjoner som fører til at fraktsatsene går ned.

BAKGRUNNEN FOR ENDRINGENESLF har hentet inn oppdatert informasjon om strekningsde-taljer, veibommer og fergestrekninger fra Norsk Institutt for skog og landskap. Aktuelle fergestrekninger er lagt inn med oppdaterte satser. Det er videre oppdatert med to kommune-sammenslåinger som var lagt inn manuelt i 2013.

HAR DU EN GOD HISTORIE DU VIL DELE MED OSS?Det er i år syvende året vi gir ut magasinet VÅRT FELLESKJØP. To ganger i året setter vi sammen et blad vi tror og håper vil fenge din og andres interesse. Vi har fått gode tilbakemeldinger, ris og ros fra dere lesere. Vi ønsker å bli enda bedre, og derfor hadde vi satt stor pris på innspill fra deg som leser. I dag har vi en miks av produktnyheter, kundereportasjer, internt stoff og reine fagartikler.

SAVNER DU NOE?Nå trenger du bare å sende en epost til [email protected] og fortelle oss hva du vil vi skal skrive om.

Vi kan love at alle seriøse forslag vil bli lest og vurdert. På forhånd takk for hjelpen.

Med vennlig hilsenRedaksjonen

Daniel Vignes er en ekte landsgutt fra Finnøy. Født og oppvokst på en typisk Finnøygard der husdyr (ku og sau) alltid har stått i fokus. Fra 1. mars overtar han ansvaret for salgsavdelingen kraftfôr i FKRA etter å ha jobbet med finansiering i landbruket for SR- bank i Dalane siden 2012.

Han har sin formelle utdannelse innen salg og markedsføring. Daniel er en omgjengelig kar som vi håper vil trives i et hektisk miljø i FKRA der samspill med våre kunder står i fokus.

#17 #26

DANIEL, NY SALGSSJEF FOR KRAFTFÔR

TEKST:AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


#26Vi tilbyr nå eFaktura

ØNSKER DU FAKTURA PÅ E-POST?

Vi tilbyr nå utsendelse av faktura på e-post.

Dersom du ønsker eFaktura, send en e-post til [email protected] Spesifiser hvilken e-postadresse du ønsker fakturaen til og eventuelt hvilken adresse du ønsker kopi til, f.eks. regnskapskontor.Fakturaen blir sendt som PDF-vedlegg.

For bedrifter med mulighet for EDI kan vi også tilby dette. En slik løsning krever en kontaktperson for en kort test før løsningen blir effektuert.

www.fkra.no


Jeg sitter bare her på et duggfriskt strå venter venter på våren

MAI LI

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER, HOVEDKONTORPOSTBOKS 208 SENTRUM, 4001 STAVANGERBESØKSADRESSE: SANDVIKVN. 21, STAVANGER

TLF: 51 88 70 00E-POST: [email protected] AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

www.fkra.no

vårt felleskjøp

Documents