veileder til ifu/ofu-samarbeid

1

Forpliktende samarbeid er lønnsomt

Veileder til programmet for Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU-programmet) Januar 2011

Side 2 av 22

Innhold Nytt i 2011 utgaven side 3 Innledende sjekkliste 3 Begrepsavklaring 3 1. Innledning 5 2. Muligheter innenfor IFU/OFU programmet 5 2.1 Generelt 5 2.2 IFU/OFU forprosjekt 6 2.3 Hvor langt går et IFU/OFU-prosjekt 7 3. Partnere i samarbeidet 7 3.1 Leverandørbedriften (Søker) 8 3.1.1 Store bedrifter 8 3.1.2 Enkeltpersonforetak 9 3.1.3 Uavhengighet mellom leverandørbedrift og kundebedrift 9 3.1.4 Gjennomføringsevne 9 3.2 Krevende kundepartner (kunde) 9 3.3 Regelverk for offentlige anskaffelser 10 3.3.1 Om forsvarsmateriell 10 3.4 Kommersialisering av resultater av IFU/OFU-prosjekter 10 3.5 Samarbeid med kundebedrifter utenfor Norge 11 3.5.1 Utenlandske leverandører av forsvarsmateriell 11 3.6 Organisering av prosjektsamarbeidet 12 4. IFU/OFU-kontrakten 12 5. Innovasjon Norges krav til prosjektet og søknaden 13 5.1 Dokumentasjon 13 5.2 Prosjektsøknaden 13 5.2.1 Innovasjonshøyde og nyhetsgrad 14 5.2.2 Markedspotensial og lønnsomhet 14 5.2.3 Gjennomføringsevne 15 5.2.4 Partnerne 15 5.2.5 Utløsing av prosjektet 16 5.2.6 Miljøaspekt 16 5.2.7 Kvinneaspekt 17 5.2.8 Samfunnsansvar 17 5.3 Kostnader 17 5.4 Finansiering 18 5.5 Prinsipper for beregning av tilskudd 19 5.5.1 Samarbeidsbonus 20 5.6 IFU/OFU-tilskuddets varighet 20 6. Innovasjon Norges saksgang 20 6.1 Saksgangen 20

Side 3 av 22

6.2 Standardvilkår ved tildeling av tilskudd 21 6.3 Vilkår for utbetaling 21 7. Skjemaer på internett 22 Vedlegg Retningslinjer om OFU-samarbeid og regelverk om offentlige anskaffelser 22

NYTT I 2011 UTGAVEN Statsbudsjettet 2011 – bevilgning til forsknings- og utviklingkontrakter post 72: 285 millioner.

INNLEDENDE SJEKKLISTE

Hva slags utviklingsprosjekter støttes? Se kapittel: 2.1, 2.3

Er vår bedrift søknadsberettig for tilskudd? Se kapittel: 3.1

Hvordan søke om støtte og hva kreves av dokumentasjon? Se kapittel: 5 - 7

BEGREPSAVKLARING

IFU/OFU programmet: Innovasjon Norges program som tilbyr IFU/OFU samarbeid til næringslivet og offentlige virksomheter

IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter

OFU Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter

IFU/OFU-prosjekt: Fellesbetegnelse for IFU/OFU-prosjekter

IFU/OFU- kontrakt: En bindende samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) mellom en krevende kundepartner og en leverandørbedrift om gjennomføring av et IFU/OFU-prosjekt

Side 4 av 22

IFU-prosjekt: Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk bedrift som konkurrerer i et marked.

OFU-prosjekt: Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat. Dersom det inngås en utviklingskontrakt med en offentlig definert samarbeidspartner i utlandet, vil denne bli registrert som et IFU-prosjekt.

Offentlig

virksomhet/etat: Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselskaper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet.

Produktutvikling: En fellesbetegnelse på utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser, systemer og metoder.

Utløsende: Innovasjon Norges tilskudd er avgjørende for oppstart og gjennomføring av utviklingsprosjektet

Innovasjonsløft Nytt produkt eller ny teknologi/løsning, eller kombinasjon av kjente teknologier, som ikke tilbys i markedet.

Forretningsplan Bedriftens forretningsmodell og strategi, herunder en plan som viser hvordan resultatet av IFU/OFU-prosjektet skal markedsføres og selges..

Side 5 av 22

1 Innledning

Programmet for forsknings- og utviklingskontrakter, ofte omtalt som IFU/OFU-programmet, er et markeds-/behovsdrevet innovasjonsprogram rettet mot næringslivet og det offentlige. Programmet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt.

Programmet skal stimulere til innovativt og nært utviklingssamarbeid i krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det bygger på en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale, IFU/OFU-kontrakt, mellom partene. IFU/OFU-kontrakten inngås mellom en eller flere krevende kundebedrifter i privat sektor eller offentlige virksomheter og en leverandørbedrift. Leverandørbedriften kan gjerne samarbeide med en eller flere underleverandører. Tilskuddet fra Innovasjon Norge bidrar til å avlaste risiko og legge til rette for å utløse slike krevende utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge bidrar også med veiledning i forretningsutvikling og innovasjon fra idé til marked.

Programmets mål er å bidra til utvikling av nye produkter, tjenester eller løsninger som fører fram til internasjonal markedsuksess. I vår vurdering av prosjektene legger vi vekt på innovasjonshøyde, internasjonalt markedspotensial og gjennomføringsevne. Partene skal oppnå gjensidig nytteverdi av samarbeidet med hensyn til produktspekter, kompetanse, organisering og markedsføring.

Programmet er åpent for alle bransjer. Det er ingen søknadsfrist.

2 Muligheter innenfor IFU/OFU-programmet

2.1 Generelt

IFU/OFU-programmet kan støtte utviklingsprosjekter fra idéfase/forundersøkelse fram t.o.m. industriell prototyp/nullserie.

Støtten gis i hovedsak til små og mellomstore bedrifter (SMB) med kompetanse, evner og kapasitet til å løse utviklingsbehov hos krevende kundepartner. Tilskuddssatser og utmåling er beskrevet i avsnittene 5.3, 5.4 og 5.5 (side 17 - 19).

For å kvalifisere til tilskudd, må resultatet av utviklingsprosjektet representere et innovasjonsløft og en nyhet innen sitt markedsområde. Resultatet må ha et betydelig marked utover leveranser til kundepartneren. Prosjekter med et begrenset markeds- og teknologiløft faller derfor utenfor IFU/OFU-programmet. Unntaksvis kan betydelige samfunnsmessige gevinster i enkelte OFU-prosjekter kompensere for et noe mindre marked.

Et utviklingsprosjekt kan lede til mange typer resultater. Typiske sluttresultater vil være:

Side 6 av 22

Et produkt eller en prototyp som er en første versjon av en enhet som enten kan markedsføres som eget produkt eller inngå i et større systemprodukt.

En programvare (software) som har en selvstendig forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt.

En systemintegrasjon dvs. der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye egenskaper.

En ny produksjosprosess eller lignende.

En ny metode.

Det er de beste IFU/OFU prosjektene som gis prioritet uavhengig av faglig fokus og satsingsområder. Proaktivt arbeid for å utvikle nye prosjektideéer skjer innenfor områder som er prioritert i NHDs oppdragsbrev til Innovasjon Norge og innenfor Innovasjon Norges vedtatte satsingsområder. Det er en særlig innsats i helsesektoren og på industriutvikling knyttet til forsvarsanskaffelser og gjenkjøp og på andre områder med store offentlige anskaffelser.

Der det offentlig er i kunderollen, skal prosjektet også bidra til å effektivisere offentlige tjenester gjennom bruk av nye løsninger.

2.2 IFU/OFU forprosjekt

Formålet med et IFU/OFU forprosjekt er å avgjøre om det er grunnlag for å igangsette et IFU/OFU hovedprosjekt eller ikke. Partene skal i utgangspunktet selv besørge nødvendige avklaringer og forberedelser for et IFU/OFU hovedprosjekt. Innovasjon Norge kan gi støtte til et forprosjekt innenfor programmet dersom Innovasjon Norge bedømmer dette som nødvendig. Det er ikke utarbeidet eget skjema for forprosjektsøknader. Et forprosjekt kan omfatte avklaringer for valg av en eller flere krevende kundepartnere, og teknologi- og markedsvurderinger. Aktiviteter som kan inngå omfatter: • Markedsscan for å avklare potensial etc. • Valg av kundepartner • Innledende forhandlinger/rolleavklaringer med valgt kundepartner • Tilrettelegging av underlag for utarbeidelse av hovedsøknad • Teknologiavklaring, bl.a. om teknologien/produktet allerede finnes i

markedet, osv. Aktiviteter som ikke inngår i et forprosjekt: • Generelt partnersøk • Teknologiutvikling • Utarbeidelse av søknad for et IFU/OFU-hovedprosjekt

Kontraktsforhandlinger med kundepartner • Omfattende markedsundersøkelser og/eller markedsrettede aktiviteter

(for eksempel messer o.l.) • Oppstart av hovedprosjekt

Side 7 av 22

2.3 Hvor langt går et IFU/OFU-prosjekt?

Et IFU/OFU-prosjekt kan bringes fram til og med en før-kommersiell prototyp, (produkt, prosess eller systemløsning). Det kan også inneholde uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene, inklusive en 0-serie produksjon. Dette er i henhold til EØS-regelverket for forskning/utvikling/innovasjon. Men det kan ikke gis støtte til lansering i markedet eller diverse markedsføringsaktiviteter.

3 Partnere i samarbeidet

Partnerne i utviklingssamarbeidet betegnes som leverandørbedrift og kundebedrift. Leverandørbedriftens rolle er å utvikle en ny løsning, nytt produkt eller tjeneste som kundebedriften har behov for. Kundebedriften skal være en aktiv krevende kunde som deltar i prosjektet, slik at leverandørbedriften utvikler en løsning/produkt i henhold til kundebedriftens behov.

Innovasjon gjennom samarbeid

8

IFU/OFU Utviklings-kontrakter

Norsk leverandør-

bedrift

• Nytt produkt/ny tjeneste• Risikoavlastning• Reduserte utviklingskostnader• Referanse • Markedsintroduksjon• Markedskompetanse• Skreddersydd løsning• Innovativ og moderne løsning• Styrket utviklingskompetanse• En kompetent leverandør

Krevendekundebedrift

Leverandørbedriften(e) må være registrert i det norske foretaksregisteret (Brønnøysund-registrene). Leverandørbedriften kan være utenlandsk eid. Et overordnet prinsipp er at vesentlig verdiskapning skal skje i Norge.

Kundebedriftene kan enten være norske eller utenlandske bedrifter, eller norske eller utenlandske offentlige virksomheter.

For å kvalifisere til et IFU/OFU-prosjekt, må det være et reelt samarbeid i prosjektet mellom leverandør og krevende kunde. Programmets policy er at krevende kundes innsats i prosjektet i form av arbeidsinnsats og finansiering må være på minimum 20 % av totale godkjente prosjektkostnader.

Side 8 av 22

3.1 Leverandørbedriften (søker)

Leverandørbedriften(e) står som søker på vegne av hele IFU eller OFU prosjektet. Det omfatter også kundepartners innsats og rolle i prosjektet.

Et konsortium eller bedriftsnettverk1 som samarbeider kan også utgjøre leverandørpartneren i et IFU/OFU prosjekt. Én av bedriftene, eller et eget samarbeidsselskap, må stå som søker og søke på vegne av hele konsortiet/nettverket. Det må foreligge en avtale som regulerer ansvar og rettigheter mellom de samarbeidende partene.

Leverandørbedriften(e) må ha kompetanse til å løse utviklingsbehov hos en eller flere kundepartnere gjennom å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet. Leverandørbedriften(e) er normalt en SMB. Store bedrifter kan også søke under særskilte betingelser, se omtale nedenfor.

EØSs definisjon av SMB er: maks. 250 ansatte, maks. årsomsetning på € 50M eller maks. balanse på € 43M. Videre kan maks. 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene være eid eller kontrollert av en stor bedrift. Denne 25 % regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, nonprofit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper og ”business angels” dersom de ikke har en bestemmende innflytelse, dvs de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen.

EØS regelverket opererer med tre kategorier bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter, hvor små og mellomstore bedrifter faller under SMB-definisjonen. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller balanse på ikke over € 10 mill. EØS definisjonene er oppsummert i Tabell 1.

Tabell 1: EØS-regelverkets definisjon av små, mellomstore og store bedrifter

Bedriftstørrelse Antall ansatte Maks. årlig omsetning Maks. balanse Små <50 € 10M € 10M Mellomstor 50 - 250 € 50M € 43M Stor >250 - -

Ved beregning av antall ansatte og beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap.

3.1.1 Store bedrifter

Store bedrifter vil kunne dra nytte av IFU/OFU-programmet ved å legge utviklingsprosjekter til mindre bedrifter og på den måten nyte godt av tilskuddene som gis til sistnevnte. Spesielt vil dette være nyttig dersom mindre bedrifter besitter unik kompetanse/kunnskap på det aktuelle produktområdet. Store leverandørbedrifter (over 250 ansatte) som søker om IFU/OFU tilskudd, vil som hovedregel bli tilbudt betinget innovasjonslån. Dette fordi et IFU/OFU tilskudd, sett i forhold til akseptabel risiko for bedriften, ikke er utløsende for prosjektet i samme grad som for mindre bedrifter. Store bedrifter har større mulighet for å betjene lån og stille med tilstrekkelig sikkerhet for prosjekter som er markedsnære og prioritert av ledelsen. Tilskudd til store bedrifter skal

1 Se Innovasjon Norges program for bedriftsnettverk, http://www.innovasjonnorge.no/Tjenester/Nettverk/Bedriftsnettverk

Side 9 av 22

følgelig bare skje helt unntaksvis. Det kan gjelde en stor leverandørbedrift som trekker med seg flere mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet og det fører til betydelige positive ringvirkninger for underleverandørene i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring. En liten bedrift som er klassifisert som en stor bedrift etter statsstøttereglene som følge av at den er en spin-off fra en stor bedrift som fortsatt sitter på store eierinteresser, kan dog i spesielle tilfeller gis tilskudd hvis spin-off bedriften har en selvstendig forretningsidé som ligger utenfor moderbedriftens, og hvor et IFU/OFU tilskudd er direkte utløsende for igangsetting av prosjektet. OFU-prosjekter er i større grad enn IFU-prosjekter åpen for store bedrifter som leverandører. Det gjelder når de gjennomfører krevende utviklingsprosjekter med betydelige samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Begrunnelsen for dette kan være at store offentlige fellesløsninger ofte krever inngrep med tyngre leverandører. Det offentlige som krevende kunde er avhengig av leverandørsikkerhet og har mindre mulighet for å ta risiko.

3.1.2 Enkeltpersonforetak

En leverandørbedrift som er et enkeltpersonforetak, kan også inngå en OFU- eller IFU-kontrakt så lenge selskapet er registrert i Foretaksregisteret og fyller vanlige betingelser til drift, bemanning og kapital.

3.1.3 Uavhengighet mellom leverandørbedrift ogkundebedrift

Normalt skal det ikke være eierforhold mellom leverandør og den krevende kundepartneren. I enkelte tilfeller kan kravet fravikes noe hvis det eksisterer særskilte tungtveiende grunner og da spesielt på områder hvor det er snakk om utvikling innenfor nye, krevende forretningsområder. Men kundepartneren kan ikke ha en styrende innflytelse og eierandelen i leverandørbedriften må være under 25 %. Denne definisjonen av uavhengighet er også i samsvar med EØS – regelverket.

3.1.4 Gjennomføringsevne

Leverandørbedriften må kunne demonstrere gjennomføringsevne ikke bare i utviklingsprosjektet, men helt fram til markedet. Det kreves at bedriften presenterer en forretningsplan som beskriver hele prosessen fram til marked og salg og at den disponerer tilstrekkelige ressurser også til en aktiv markedsutvikling.

Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare uklarheter om leverandørbedriften er søknadsberettiget.

3.2 Krevende kundepartner (kunde)

Kunden(e) kan både være en offentlig virksomhet og/eller en privat virksomhet.

Side 10 av 22

Partneren skal være krevende i rollen som kunde. Gjennom kunnskap om markedet skal kunden delta aktivt i utviklingsprosjektet ved bl.a. å bidra i konkretiseringen av spesifikasjonene, være en viktig referansekunde og styrke markedssiden. Dette betyr å være en markedskanal eller på annen måte utnytte eget nettverk.

Kundepartneren må ha tilstrekkelige ressurser i form av kompetanse og økonomi til å kunne gjennomføre IFU/OFU-prosjektet. Det forutsettes at kundepartneren har en ryddig organisasjon og gode beslutnings- og gjennomføringsrutiner.

Der hvor offentlige aktører er kundepartnere, har disse potensial som et effektivt virkemiddel for å stimulere til næringsutvikling og forbedre og effektivisere offentlig sektor. OFU–kontrakter med offentlige kunder er spesielt aktuelt innen tunge offentlige investeringsområder som helsesektoren, forsvar, veianlegg, byggevirksomhet, jernbane og IKT-investeringer.

3.3 Regelverk for offentlige anskaffelser

Offentlige etater er pålagt å følge Lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

OFU-prosjekter omfattes ikke av anskaffelsesforskriften. Denne har et unntak for forsknings- og utviklingstjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, jf § 1-3(2)g.

Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av et vellykket OFU-prosjekt beslutter å foreta en anskaffelse, så gjelder vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene, gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom OFU-prosjektet. OFU-bedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter. Dette er utdypet i et eget notat.

Se nærmere omtale i vedlegg side 22, ”Retningslinjer om OFU-samarbeid og regelverk om offentlige anskaffelser”

3.3.1 Om forsvarsmateriell

Ved anskaffelse av rent forsvarsmateriell gjelder spesielle regler, og egne bestemmelser om anskaffelser til Forsvaret kommer til anvendelse. Ta kontakt med IFU/OFU teamet ved Innovasjon Norges hovedkontor for nærmere informasjon.

3.4 Kommersialisering av resultater av IFU/OFU-prosjekter

IFU/OFU-programmet har ikke bare produktutvikling som resultatmål, men også at produktet skal bli markedsført og solgt. Det er ikke av interesse for Innovasjon Norge å støtte utvikling av produkter/løsninger som ikke har klare markedsmål. Markedsmulighetene utover kundebedriften er derfor av stor betydning for beslutning om tilskudd.

Side 11 av 22

Kunde

Leverandør

Referansekunde Prosjekt

marked

marked

Leverandørbedriften må fremlegge en forretningsplan som viser hvordan markedsføring og salg skal foregå, herunder ressursene og markedskompetansen bedriften besitter. Samarbeid med kundebedriften vil være en viktig del av forretningsmodellen. Kundepartneren kan fungere både som markedskanal og som en viktig referanse for leverandørbedriften. – som illustrert i figuren: Kundebedriften kan også selv ha interesse av at produktet oppnår suksess i markedet. Den vil kunne ønske å delta i markedsføring og salg eller markedsføre produktet på egenhånd i utvalgte markeder. Det bør i slike tilfeller velges en samarbeidsform som gir vinn-vinn løsninger for begge parter. Leverandørbedriften (mottakeren av tilskudd) skal ha tilfredsstillende beskrivelser, dokumentasjon, kildekoder mv. i forhold til immaterielle rettigheter, produksjonsmetoder/systemer etc som utvikles under eller utgjør en del av prosjektet. Dette må oppbevares på betryggende måte. Innovasjon Norge kan også kreve at det blir avgitt nødvendige erklæringer vedrørende immaterielle rettigheter. Jfr. Innovasjon Norges standardvilkår og veiledende kontraktsformular for IFU/OFU kontrakter (se link under kap 7).

3.5 Samarbeid med kundebedrifter utenfor Norge

Norsk næringsliv konkurrerer i dag i stor grad på internasjonale markeder. I mange tilfeller er det norske markedet for lite til at en norsk kundebedrift fyller rollen som krevende kunde og markedsutvikler. Gjennom IFU/OFU -ordningen tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid også med bedrifter som befinner seg i utlandet med adgang til internasjonale markeder. IFU/OFU-ordningen kan benyttes i et samarbeid mellom en norsk bedrift og utenlandske bedrifter uten tilknytning til Norge. Innovasjon Norges utekontorer står til rådighet med å finne gode utenlandske partnere, nettverkskontakter samt markedskunnskap.

3.5.1 Utenlandske leverandører av forsvarsmateriell

Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet, (verdi over Kr 50 Mill), blir det utløst særlige krav om industrielt samarbeid (gjenkjøp). Utenlandske bedrifter som har slike gjenkjøpsforpliktelser mot Norge vil kunne være attraktive for å delta i IFU-kontrakter. Den utenlandske kunden vil kunne få avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved å delta i IFU-prosjekter forutsatt at løsningen/produktet som utvikles dekkes av av teknologiområdene i Forsvarets

Side 12 av 22

”Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet”2. Se følgende lenke:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/anskaffelser_til_forsvaret/industrielt-samarbeid.html?id=528526

Informasjon om de industrielle samarbeidsavtaler (gjenkjøpsavtalene) finnes på: http://www.mil.no/flo/start/virksomhet/samarbeid/avtaler/

3.6 Organisering av prosjektsamarbeidet

I og med at IFU/OFU-prosjektene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet, er det opp til partene selv å finne en formålstjenlig organisering av prosjektet. Det anbefales likevel at samarbeidspartnerne som et minimum danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående av representanter fra kunde- og leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne styringsgruppen.

Det har vist seg formålstjenlig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften. Innovasjon Norge ønsker i spesielle tilfeller å delta i styringsgruppen som observatør.

4 IFU/OFU-kontrakten

I planleggingen av risikopregede utviklingsprosjekter er det viktig å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før det konkrete samarbeidsprosjektet startes opp. Spesielt spørsmål vedrørende utnyttelse av resultater, eiendomsrettigheter, bruksrettigheter og royalties må avklares så tidlig som mulig. Sentralt står eventuelle klausuler vedrørende overtakelse av prototypløsninger eller en 0-serie. Partene bør videre vurdere konsekvensene både av et vellykket og et eventuelt mislykket utviklingsprosjekt.

Forholdet mellom partene skal reguleres i en egen avtale, en IFU- eller OFU-kontrakt. Et utkast til modellkontrakt "Kontraktsformular for IFU/FOU-kontrakter" i både norsk og engelsk versjon finnes på www.innovasjonnorge.no/fou. Formularet gir en oversikt over spørsmål og temaer som bør avklares før inngåelse av en forpliktende samarbeidsavtale. Denne oversikten kan imidlertid ikke dekke alle mulige samarbeidsformer og -oppgaver innenfor prosjektet. Det er derfor opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset det enkelte, konkrete samarbeidsprosjektet.

Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten for å sikre at intensjonene i IFU/OFU- ordningen ivaretas.

Det er Forsvarsdepartementet som avgjør om den utenlandske forsvarsleverandøren får avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved deltagelse i prosjektet.

Side 13 av 22

5 Innovasjon Norges krav til prosjektet og søknaden

5.1 Dokumentasjon

Innovasjon Norge mottar søknad fra leverandørbedriften som har ansvaret for rapportering av framdrift og økonomi til Innovasjon Norge under gjennomføringen av hovedprosjektet. Den krevende kundepartners forhold til leverandørbedriften reguleres av samarbeidsavtalen (IFU eller OFU -kontrakten).

Dokumentasjonen i forbindelse med Innovasjon Norges søknadsbehandling omfatter:

Prosjektsøknaden - et dokument som beskriver selve IFU/OFU-prosjektet. Dette dokumentet skal inneholde nøkkelinformasjon til bruk i Innovasjon Norges behandling av søknaden. Elektronisk søknadsmal som finnes på http://www.innovasjonnorge.no/fou skal benyttes.

Intensjonsavtale eller IFU/OFU-kontrakt

Forretningsplan, regnskap og økonomi

Dersom IFU/OFU-kontrakten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet, må det som et minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. IFU/OFU-kontrakten skal foreligge hos Innovasjon Norge før første utbetaling av tilskudd.

5.2 Prosjektsøknaden

Ved utarbeidelse av prosjektsøknaden bør en søke å formulere seg enkelt og konsist slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal besvare følgende:

Innovasjonshøyde og nyhetsgrad

Markedspotensial og lønnsomhet

Gjennomføringsevne, faglig og økonomisk

Partnerne

Utløsing av prosjektet

Miljøaspekt

Kvinneaspekt

Samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility)

Innovasjon Norge vil kunne bistå i prosessen med råd og innspill.

Side 14 av 22

5.2.1 Innovasjonshøyde og nyhetsgrad

Delkrav Kommentar / Vurdering

Prosjektet skal føre til utvikling av produkter og løsninger som ikke kan kjøpes i markedet.

Prosjektsøknad skal beskrive nyhetsgrad / innovasjonsløft. Som grunnlag for INs vurdering er det ønskelig at det foreligger dokumentasjon helst gjennom patenter / patentsøknader. Det bør også avklares om det finnes patenter som kan virke begrensende for utnyttelsen av resultatene,

Søknaden skal adressere behov for beskyttelse av løsningen.

Immaterielle rettigheter bør være avklart og behovet for eventuell patentering er vurdert.

Prosjektforslaget må skille mellom eksperimentell utvikling og industriell forskning

Dette er nødvendig da maksimal støtteintensitet er forskjellig.

5.2.2 Markedspotensial og lønnsomhet


Prosjektets lønnsomhet skal beskrives.

Lønnsomhetsberegningen kan være basert på enten

• internrente

• nåverdi

• payback metoden

Det bør fremlegges oversikt over konkurrenter og hvordan det nye produktet eller løsningen planlegges lansert i markedet enten ved utvikling av allianser/ partnerskap eller egen distribusjon.

Søknaden bør vise god markedsforståelse hos leverandør. IN vil derfor vurdere fremlagt dokumentasjon for anslagene over markedspotensial og markedsandeler, konkurransedyktighet og forventede inntjeningsmuligheter.

IN ønsker at prosjektet skal føre til konkurransedyktighet på nasjonale og internasjonale markeder.

Mulighetene på eksportmarkedene står sentralt i INs behandling av søknaden.

Bedriftene bør kunne sannsynliggjøre at de har gjennomføringsevne til å utnytte markedspotensialet etter at selve utviklingsprosjektet er avsluttet.

Det er ønskelig at det foreligger en samlet plan over bedriftens økonomi og finansieringsbehov etter prosjektet.

IN setter som krav at prosjektet skal føre til verdiskaping i Norge.

IN legger vekt på bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjektet. Jo større risiko som er knyttet til prosjektet, jo større blir kravet til bedriftsøkonomisk avkastning.

For OFU-prosjekter bør samfunnsnytten beskrives.

Samfunnsnytten vektlegges i tillegg til selve markedsvurderingen.

Side 15 av 22

5.2.3 Gjennomføringsevne


Prosjektets økonomi og finansiering skal beskrives.

IN vil i sin vurdering forsikre seg om at prosjektets økonomi og finansiering står i rimelig forhold til bedriftenes størrelse og soliditet.

Leverandøren må ha tilstrekkelig egenkapital til å finansiere ikke bare utviklingsprosjektet, men også markedsintroduksjonen fram til suksess i markedet

Det er ikke nødvendig at all egenkapital er på plass ved starten av prosjektet, men bedriften må kunne vise til en realistisk plan for oppkapitalisering.

Bedriftene skal ha utarbeidet et solid beslutningsunderlag før oppstart av prosjektet.

IN vil vurdere realismen i prosjektet. Søker bør legge vekt på å sette opp et realistisk kostnadsbudsjett og plan for finansiering knyttet til milepæler.

Partenes teknologi- og markedskompetanse skal beskrives

IN vurderer om partene har den nødvendige teknologi- og markedskompetanse.

Kundebedriften skal kunne stille krav og spesifikasjoner til utviklingen av produkter.

Vurderes av Innovasjon Norge.

Kundebedriften skal ha tilstrekkelig trekkraft (lokomotiveffekt) og kontaktnett innenfor sin bransje eller hovedmarked.


Innovasjon Norge setter som krav i et FOU-prosjekt at kunde og leverandør forplikter seg til et reelt samarbeid.

Samarbeidet må synliggjøres gjennom prosjektsøknaden, i den praktiske organiseringen og gjennomføringen av prosjektet samt i utformingen av samarbeidsavtalen.

Innovasjon Norge vil forsikre seg om, blant annet gjennom innsyn i samarbeidsavtalen, at det er en rimelig balanse i forholdet mellom ressursinnsats og senere utnyttelse av resultatene i form av eier-, bruks- og royaltyrettigheter.

Søker bør redegjøre for prosjektets strategiske forankring.

Et prosjekts suksess kan avhenge av hvor godt det er forankret i ledelsen / styre / eier. Søker bør derfor vise til partenes planer, styrebeslutninger eller lignende.

5.2.4 Partnerne


IFU/OFU-ordningen skal stimulere til utvikling gjennom samarbeidsrelasjoner. Prosjektet skal føre til en ny, forretningsmessig relasjon mellom en kunde- og en leverandørbedrift.

Søknad bør adressere hvorfor partene har valgt å samarbeide i dette prosjektet.

En ny relasjon kan defineres enten som et helt nytt samarbeid mellom to eller flere bedrifter, eller som utvikling av et vesentlig nytt teknologisk eller økonomisk forretningsforhold ut fra en etablert relasjon.

Side 16 av 22

Partene skal alle ha tilstrekkelig styrke, soliditet og kompetanse til å gjennomføre et IFU/OFU-prosjekt.


IN stiller krav om at kundebedriften skal være en bedrift med kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller markedsområde.

Det er viktig at kundebedriften har tilgang til et internasjonalt marked. Ofte sier man at kundebedriften har rollen som "lokomotiv" for leverandørbedriften.

”Lokomotiveffekten” hos kundepartneren bør beskrives

Lokomotiveffekten bør framkomme gjennom rollen som utløsende referanse for senere salg og/eller har rollen som direkte markedskanal.

Leverandørbedriften skal normalt være en SMB.

Se def. av SMB i kap 3.1.

I særskilte tilfeller kan det gis støtte til bedrifter som faller innenfor definisjonen av stor bedrift. Dette bør avklares med IN før søknadsprosessen igangsettes.

Det skal være balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom leverandør og kunde.

Normalt i et IFU/OFU prosjekt er leverandørbedriftens innsats størst. Den krevende kundens innsats i prosjektet må minimum være på 20 % av totale prosjektkostnader. Det forventes at kundebedriften deltar aktivt i prosjektet og bidrar med tid og kunnskap. Dette betyr at kunden ikke kan erstatte direkte involvering med ren finansiering.

5.2.5 Utløsing av prosjektet

Delkrav Kommentar / Vurdering SSøøkknnaaddeenn mmåå bbeeggrruunnnnee hhvvoorrffoorr ssttøøttttee ffrraa IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee eerr nnøøddvveennddiigg..

TTiillsskkuuddddeett ffrraa IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee sskkaall vvæærree uuttlløøsseennddee ffoorr iiggaannggsseetttteellssee aavv pprroossjjeekktteett.. Det betyr at prosjekter som ikke får tilskudd, ikke blir gjennomført, blir redusert i omfang eller strukket ut i tid.

Dersom prosjektet har startet opp før søknad er sendt til Innovasjon Norge, anses ikke tilskudd fra Innovasjon Norge å være utløsende for prosjektet.

Søknaden bør gi en god oversikt og sannsynliggjøre kontroll over usikre, risikopregede faktorer i prosjektet.

IN vil gjennom sin saksbehandling vurderer risiko opp mot prosjektets utviklingsløft og kravet om å være utløsende.

IN kan, hvis prosjektet er tilstrekkelig lovende, gå inn og støtte prosjektet. INs tilskudd skal virke utløsende og bidra til at partenes risiko i prosjektet reduseres til et akseptabelt nivå.

5.2.6 Miljøaspekt


Søknad om støtte må adressere om prosjektet oppfyller aksepterte miljøkrav og -standarder.

Innovasjon Norge vurderer om resultatene av IFU/OFU-prosjektet faller innenfor aksepterte miljøkrav og -standarder.

Side 17 av 22

5.2.7 Kvinneaspekt


Styresammensetning eller ledelsen i søkerbedriften bør bestå av minst 30 % kvinner. Prosjektet bes adressere hvilke tiltak som er nødvendig for å øke kvinneandelen dersom målet ikke allerede er oppfylt.

Det er en klar målsetning å øke kvinneandel i bedrifter som tradisjonelt har lav kvinneandel. IN vil særlig vurdere styresammensetningen.

5.2.8 Samfunnsansvar


Det forventes at søkerbedriften tar ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø.

Innovasjon Norges forventninger til sine bedriftkunders samfunnsansvar vil inngå i saksbehandlingen. Se nærmere informasjon i kap. 7 om samfunnsansvar i næringslivet.

5.3 Kostnader

Innovasjon Norges tilskudd beregnes ut fra leverandørbedriftens godkjente kostnader i prosjektet.

Et prosjekt omfatter oppgaver og aktiviteter fordelt på leverandør og den krevende kunden. For å kvalifisere til et IFU/OFU-prosjekt, må det være en balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom leverandør og en krevende kundepartner. Alle kostnader tilknyttet prosjektet skal oppgis.

For at prosjektet skal bli ansett å ha en balansert innsats mellom partene, forventes det at kundens andel innholder en vesentlig del med tid og kompetanse. Dette betyr at kunden ikke kan være en ”passiv” deltager som kun betaler sin andel for tilgang til resultatet.

Det må skilles mellom innsatsfaktorer som tilhører utviklingsprosjektet og det som er normale aktiviteter og anskaffelser i partenes virksomhet. Offentlige FOU-tilskudd skal stimulere til økt forsknings- og utviklingsinnsats. Tilskuddet skal virke utløsende og kompensere for markedssvikt, men det må ikke virke konkurransevridende. Fysiske investeringer i bygg, produksjonsutstyr eller andre normale investeringsvarer faller normalt utenfor kostnadsgrunnlaget for IFU/OFU-prosjektet.

I selve IFU/OFU-prosjektet kan de godkjente kostnadselementene grovt sett deles i Eget arbeid (timeverk) og Egne midler (direkte utlegg).

I søknaden skal en føre opp kostnadene per kalenderår for de enkelte deltagerne etter følgende mal:

Eksempel: Hvis totalprosjektet har en kostnad på 1000, hvorav leverandørens andel er 650, er det disse 650 som danner grunnlaget for beregning av tilskuddet fra Innovasjon Norge.

Side 18 av 22

Tabell 2: Tabell som viser hvordan kostnader skal spesifiseres for hver enkelt prosjektdeltaker

Kostnader hos <deltager>

Eget arbeid Egne midler

Personal- kostnader (tid)

instrumenter, utstyr og lokaler

Konsulent-bistand

Andre admin utgifter

Andre driftsutgifter

Sum

<deltagers> kostnader

2010

2011

2012

Sum

Kommentarer:

Kostnadsrammen omfatter prosjektspesifikke kostnader for de tekniske FOU-aktiviteter, fordelt på leverandør og etat/kundebedrift. I kostnadsrammen inngår ikke kostnader til bedriftens løpende drift. Innovasjon Norge kan godkjenne kostnader fra elektronisk søknad er mottatt (søknadsdato) og fram til førkommersiell prototyping/pilotanlegg er utviklet.

Godkjent timesats for egeninnsats (tid) er 1 promille av årslønn oppgitt per person eller gruppe av personer.

Kostnader direkte relatert til prosjektadministrasjon, møter etc. i prosjektet tas med i regnskapet med tid og/eller egne midler.

Under lokaler føres kun utgifter til leie av spesielle lokaler nødvendig for gjennomføring av prosjektet, ikke kontorlokaler etc. der kostnaden er inkludert i timesatsen for egeninnsats.

Kostnader til utstyr og instrumenter fordeles prorata mellom IFU/OFU-prosjektet og annen virksomhet der disse benyttes. Her kan også tas med kostnader vedrørende overtagelse av patenter, lisenser og FOU - resultater.

Under konsulentbistand kan tas med kjøp av forskningsresultater, teknisk kompetanse, patenter og lignende.

Under andre administrasjonsutgifter legges inn kostnader i forbindelse med reiser, avvikling av eksterne møter og lignende.

Under andre driftsutgifter tas med eventuelle kostnader til materiell, kjemikalier osv.

Merk også at eventuelle restverdier og inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene.

Utviklingsprosjekter innen kategorien systemintegrasjon eller prosessutvikling krever ofte en spesiell behandling av kostnadselementene. Innenfor denne type prosjekter er hovedregelen at bare kostnader knyttet til selve systemintegrasjonen skal tas med i grunnlaget.

5.4 Finansiering

Det forutsettes at søkeren fremlegger en finansieringsplan for utviklingsprosjektet. Søknaden skal vise hvordan prosjektet finansieres mellom

Side 19 av 22

partene basert på oppsettet som finnes i søknadsmalen for IFU/OFU. Se maler under linker til søknadsskjema i kap. 7. Skattefunn skal alltid utnyttes der det er relevant før utmåling av IFU/OFU tilskudd. Mulighet for Skattefunn må avklares tidlig i søknadsprosessen.

Se link til informasjon om skattefunn i kap. 7.

5.5 Prinsipper for beregning av tilskuddet

Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet. Dette betyr i praksis at en søknad som får et positivt vedtak om tilskudd ikke nødvendigvis oppnår maksimal støtte.

Det skilles mellom industriell forskning og eksperimentell utvikling/prototyping. De fleste IFU/OFU-prosjekter omfatter kun eksperimentell utvikling/prototyping. Dersom prosjektene også inneholder et element av industriell forskning, må prosjektbudsjettet deles opp i en forskningsdel og en utviklingsdel før beregning av støttebeløp.

Eksperimentell utvikling/prototyping: Anvendelse av kjent vitenskaplig, teknologisk eller kommersiell kunnskap og ferdigheter som har som mål å skape nye, endrete eller forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer også utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og pilotprosjekter.

Industriell forskning: Planlagt forskning eller kritiske undersøkelser for å erverve ny kunnskap eller ferdigheter med formål å utvikle nye eller betydelig forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer fremskaffelse av komponenter til komplekse systemer som er nødvendig for å vurdere generisk teknologi, men ikke utvikling av prototyper.

I et samarbeidsprosjekt forutsettes det en balansert arbeidsinnsats mellom leverandørbedrift og krevende kundebedrift, jf kap 3. Kundebedriften skal være en aktiv deltager i prosjektet og bidra med tid og kunnskap. Underleveranseavtaler hvor en tredjepart utfører forskningen som et rent oppdrag oppfattes ikke som reelt samarbeid.

Tabell 3: Oversikt over maksimale støttesatser til ulike typer FoU-prosjekt og bedriftsstørrelser. Den faktiske støtten som gis til et prosjekt kan godt ligge under disse maksimalsatsene.

Små Mellomstore Store

Tekniske forstudier – industriell forskning 75 75 65

FoU - industriell forskning 70 60 50

Samarbeidsprosjekt industriell forskning 80 75 65

Tekniske forstudier - eksperimentell utvikling/prototyping

50 50 40

FoU – eksperimentell utvikling/prototyping 45 35 25

Samarbeidsprosjekt eksperimentell utvikling/prototyping

60 50 40

Side 20 av 22

Eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Forsøksproduksjon, inklusiv testing, er også støtteberettiget forutsatt at dette ikke skjer rent kommersielt. Rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonsmetoder eller tjenester er ikke omfattet selv om dette kan innebære forbedringer.

5.5.1 Samarbeidsbonus

Støtteintensiteten i IFU/OFU-prosjekter (industriell forskning eller eksperimentell utvikling/prototyping) kan ihht EØS- regelverket økes med ytterligere 15 % -poeng (begrenset oppad til maksimalt 80 %). Dette er en ekstra bonus som forutsetter at prosjektet omfatter et reelt samarbeid mellom minst to uavhengige virksomheter hvorav den ene befinner seg i utlandet innenfor EØS-området eller er en SMB (dvs. en liten eller mellomstor bedrift). Videre er det et krav at ingen av virksomhetene bidrar med mer enn 70 % av godkjente totale prosjektkostnader. Dette omtales som samarbeidsprosjekt i tabell 3.

5.6 IFU/FOU-tilskuddets varighet

De fleste utviklingsprosjekter går over 1 til 3 år. Generelt gjelder det at prosjektene skal ha tilstrekkelig finansiell basis helt fram til markedet. Ved milepælfinansiering stiller Innovasjon Norge seg fritt til å gå videre i prosjektet ved hver milepæl. Hver milepæl skal fullfinansieres. Hele prosjektet og Innovasjon Norges totale medvirkning skal framgå ved første gangs behandling av søknaden.

6 Innovasjon Norges saksgang

Innovasjon Norge foretar en samlet, kvalitativ vurdering av IFU/OFU-prosjektet, samarbeidspartnere og samarbeidsforholdet.

6.1 Saksgangen

a) Alle søknader om tilskudd og annen sensitiv informasjon behandles

konfidensielt og er unntatt fra offentlighetsloven. b) Det anbefales at bedriftene tidlig tar kontakt med nærmeste

distriktskontor som kan tilby hjelp og rådgiving i utforming av søknaden. c) Elektronisk søknad oversendes Innovasjon Norge som et omforent

dokument mellom kunde- og leverandørbedrift. Det er vanlig at begge parter bekrefter sin deltakelse i prosjektet gjennom et felles oversendelsesbrev (som et vedlegg til den elektroniske søknaden).

d) Søknaden registreres og tildeles en saksbehandler.

e) Saksbehandlingstiden avhenger av at søknadsdokumentasjonen dekker

Innovasjon Norges behov for informasjon.

Side 21 av 22

f) Hvis behandling av søknaden viser at den åpenbart faller utenfor kravene i IFU/OFU-ordningen, får søknaden avslag som IFU/OFU-prosjekt, men kan vurderes i forhold til Innovasjon Norges øvrige virkemidler.

g) Hvis søknaden derimot mangler sentrale opplysninger, vil saksbehandler

normalt måtte hente inn mer informasjon fra bedriften. Samlet saksbehandlingstid vil derfor være avhengig av hvor raskt bedriften kan skaffe frem og ettersende tilleggsinformasjonen.

h) I prosjekter der det vurderes et tilskudd på mer enn 4 mill. kroner

forutsettes det et forsterket fokus på forretnings- og markedsutvikling. Kvalifiseringsprosessen for disse prosjektene innebærer en tidlig vurdering av et rådgivende panel som i dialog med søkerbedrift og krevende kundepartner gjennomgår teknologi og forretningskonsept. Det rådgivende panelet settes sammen av eksperter med relevant kompetanse innen teknologi, finansiering, forretningsutvikling og marked. Dette kan både være fra Innovasjon Norge og eksterne krefter avhengig av prosjektets kompleksitet og risikofaktorer. Kostnadene til panelet dekkes av Innovasjon Norge.

i) Avhengig av tilskuddets størrelse, kundens tidligere engasjement og

sakens kurans blir søknaden besluttet på ulike beslutningsnivåer. De ulike beslutningsnivåene er:

• Administrativ beslutning på distriktskontor (‹ 1,5 mill kr) • Lokalstyre (1,5 – 2 mill kr), møtes månedlig • Sentralt hovedkredittutvalg (2 – 10 mill kr), møtes ukentlig • Innovasjon Norges hovedstyre (> 10 mill kr)

6.2 Standardvilkår ved tildeling av tilskudd

Hvis søknad om tilskudd innvilges, vil Innovasjon Norge benytte standardvilkår for forsknings- og utviklingskontrakter ved tildeling av midlene. Se vedlegg 2.

I tillegg kan det knyttes enkelte særvilkår til prosjektene. Disse kan bli drøftet med partene før Innovasjon Norge foretar en sluttbehandling av prosjektsøknaden.

6.3 Vilkår for utbetaling

Innovasjon Norge forholder seg primært til søker (leverandørbedriften) i utviklingsprosjektet. Et krav om utbetaling av tilskudd fra Innovasjon Norge vedlegges et samlet prosjektregnskap som også skal attesteres av kundepartneren.

Tilskuddet utbetales etterskuddsvis i tråd med framdriften i prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Maksimalt 90 % av tilskuddet kan utbetales før prosjektet er endelig avsluttet og sluttrapport med revisorbekreftet regnskap foreligger og kan godkjennes.. Ved spesielle behov og etter avtale kan inntil 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis, jf standardvilkårene.

Sluttrapporten skal inneholde et avsnitt om markedssiden og oppdaterte planer for markedslansering av produktet eller løsningen.

Side 22 av 22

Det henvises forøvrig til Innovasjon Norges Standardvilkår for tilskudd til Forsknings- og utviklingskontrakter (se link under kap 7).

7 Informasjon på internett

På internett finner du:

• Link til elektronisk søknadsskjema

http://www.innovasjonnorge.no/Soknader/

eller

http://www.innovasjonnorge.no/fou

• Standardvilkår ved tildeling av IFU-tilskudd og veiledende IFU-kontraktsformular

http://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____54722.aspx

• Veiledende IFU-kontraktsformular

http://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____54722.aspx

• Informasjon om skattefunn

http://www.innovasjonnorge.no/Tjenester/Finansiering/SkatteFUNN/

• Om samfunnsansvar i næringslivet

http://www.innovasjonnorge.no/Om-oss/Samfunnsansvar-i-naringslivet/

Vedlegg

Retningslinjer om OFU-samarbeid og regelverk om offentlige anskaffelser

veileder til ifu/ofu-samarbeid

Documents