verdalskalk sin presentasjon for puk 17 juni...
TRANSCRIPT
Verdalskalk as
•Grunnlagt i 1991
•Eid av:
•Franzefoss Bruk(55%)
•Faxe Kalk (Lhoist) (35%)
•Nordkalk (10 %)
• Tre anlegg:
•Tromsdalen
•Hylla
•Havna
•Omsetning 2007: ca 94 mill
•Ansatte: 47
Hylla
•Etablert i 1897.
•Produksjonskapasitet; 65 000 tonn brentkalk pr år
•Produserer også hydratkalk og ulike brentkalkprodukter
•Leverer både I bulk og pakket vare
•Hovedmarkedet er innenlandsmarkedet (ca 70 %). Dekker store deler av dette. Alt fra landbruk, industri, VAR og Miljø.
Kalksyklusen
Brent kalk
• Produksjon
– 1100-1200ºC, 24 timer
• Lettbrent, mellombrent og hardbrente varianter
– Styres av T, oppholdstid og type ovn.
• Hvordan måle egenskapene (T60, Tmaks, CO2-rest)
• CaO 98%
– Kalkstein, andre silikater
• Kjemisk aktiv. Reagerer med vann under sterk T-økning, høy pH (irriterende, etsende i kontakt med vann)
Verdal Havn
• Fra dette anlegget skipes det ut ca 500 000 tonn pr år.
• Det produserers også 25 000 tonn filler pr år.
Tromsdalen
• Brytningsvolum 2007; 930 000 tonn
• Anlegget har vært i drift siden 1968
• Vi har ca 80 millioner tonn tilgjengelig innenfor dagens brytningsplan
Flyfoto innover i dalen
Karbonater
##
# ##
#
#
## ######
##
#
#
#
##
#
##
#
#
#
#
###
#
# #
#
####
#
###
## #
#####
#
#
## #
#
###
#
#
#
#
#
#
##
#
##
###
#
#
##
#
#
#
#
###
####
#
##
## #
#
#
###
##
#
###
#
#
#
#### #
#
#
###
###
####
### ####
#
##
#######
#
#
#####
# ###
###
#### #
#
## ## #
#######
#
## #
######### ######
#
##
# ####
#
######
##
#
######
#### #
#
#
###
#
###
##
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
# #
#
#
#
#
#
## ###
#
###
######
######### ##
##
#
# #
###
#
#
# #
#
#
#
#
#
#
##
#
# ##########
###
#
##
##### ##
#
#
#
#
#
######
#####
#
##### #
##
# ###
#
## ######
#
###
#
#
###############
####
#####
#
##
# #####
########
##
###
###
####
### ##
####
#
#
#
#############
#
##
#####
##
###
#
###
#
#
#
#
#######
#
#
###########
#
##
##
#
#
#
#
#
# ####
#
#####
####
##
#
#
#
####
#
#
#
##
#
#
#
#
#
#
#
#
####
#
#
#
#
############
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
##
#
#
#
K a l k s t e i n
D o l o m i t t
Dolomitter og metamorfe
marmorer
Sedimentære og lavmetamorfe
kalksteiner. Mye fossiler. (ca
450My)
Grovkrystalline
marmorer og mindre
metamorfe kalksteiner
(Verdal) ca 500My
Høymetamorfe
marmormer
Bruksområder
• Kjemikalier
• Tannkrem
• Porselen
• Kunstig marmor
• Fasadestein
• Sement
• Fyllstoff i maling
• Fyllstoff i papir
• Fyllstoff i plast og gummi
• Skuremidler
• Sukkerframstilling
• Oppbevaring av frukt og
grønnsaker
• Oljeleting
• Landbruk, jordbruk, skogbruk
• Gruveindustri
• Vannrensing
• pH-justering på prosessvann
• Slam- og avløpsbehandling
• Vassdragskalking
• Filler i betong
• Filler i asfalt
• Filler i mørtler, flytsparkler
• Til produksjon av Leca
• I Steinull (Glava og Rockwool)
• I stålframstilling
• - og andre metallframstillinger
Trinnene frem til PCC
På papirfabrikkene:
1. Kalkstein (kalsiumkarbonat) + varme(gass) � Brentkalk (CaO) + CO2
2. Brentkalk (CaO) + vann � Hydratkalk (kalsiumhydroksyd) (slurry)
1. Hydratkalkslurry + CO2 � Kalsiumkarbonat (CaCO3) - PCC
Ulike former for PCC
Scalenohedral
Calcite PCC
ALBACAR® PCC
Median Particle Size: 0.8-2.2 µmSurface Area: 6-25 m²/g
Prismatic
Calcite PCC
ALBAFIL® PCC
Median Particle Size: 0.6-2.2 µmSurface Area: 4-12 m²/g
Rhombohedral
Calcite PCC
ULTRAPAQUE™ PCC
Median Particle Size: 0.3 µmSurface Area: 7.5 m²/g
Orthorhombic
Aragonite PCC
OPACARB® PCC
Median Particle Size: 0.4-2.0 µmSurface Area: 6-12 m²/g
Ulike papirkvaliteter ved bruk av PCC
Opacity
Tensile
Sizing
Bulk
Porosity
LO HI
LO HI
LO HI
LO HI
OPEN CLOSED
Area m²/gSize µmTypical Values
121.3ALBACAR HO
101.3MD-1068
5.51.6MEGAFIL 2000
62.2ALBACAR LO
Hva skiller oss fra et vanlig pukkverk?
• Vi leverer til veldig mange ulike marked og bruksområder -> omfattende kvalitetskontroll med tre ingeniører og eget røntgeninstrument.
• Vi må ta hensyn til råstoffets kjemiske, fysiske og brenntekniske egenskaper.
• Strenge krav til kvalitetskontrollen da vi leverer til drikkevannsrensing og matproduksjon.
• Papirindustrien har også veldig strenge krav til kvalitet f.eks må innholdet av jernoksid være under 0,06 %
Produksjonsprøver
Produksjonsprøver Sist oppdatert: 16.06.08
MgO % CaO % SiO2 % Al2O3 % Fe2O3 % MnO %
0,45 54,90 0,19 0,09 0,056 0,003
0,078 0,425 0,034 0,015 0,0365 0,0005
387
30.05.08 16:00 VB-130/140-08 0,42 55,30 0,16 0,08 0,046 0,004
02.06.08 06:00 Vb-130/140-08 0,45 55,13 0,17 0,08 0,047 0,003
02.06.08 11:00 Vb-130/140-08 0,42 55,30 0,18 0,10 0,051 0,004
02.06.08 15:00 Vb-130/140-08 0,47 55,18 0,17 0,09 0,049 0,003
02.06.08 19.00 Vb-130/140-08 0,51 55,30 0,20 0,11 0,050 0,004
03.06.08 06:00 VB-130/140-08 0,43 54,95 0,18 0,09 0,047 0,004
03.06.08 12:00 VB-130/140-08 0,43 54,68 0,17 0,09 0,046 0,003
03.06.08 15:00 VB-130/140-08 0,51 55,26 0,17 0,09 0,055 0,004
03.06.08 19:00 VB-130/140-08 0,50 55,17 0,18 0,10 0,047 0,003
04.06.08 07:00 VB-130/140-08 0,48 55,17 0,17 0,09 0,045 0,004
04.06.08 11:00 VB-130/140-08 0,54 55,14 0,17 0,08 0,046 0,004
04.06.08 15:00 VB-130/140-08 0,48 55,09 0,20 0,11 0,056 0,004
04.06.08 19:00 VB-130/140-08 0,49 55,18 0,18 0,09 0,047 0,004
05.06.08 06:00 VB-130/140-08 0,47 55,11 0,18 0,09 0,049 0,003
05.06.08 11:00 VB-130/140-08 0,33 54,31 0,17 0,08 0,046 0,003
HMS• Anlegget i Tromsdalen og på Havna er underlagt Fylkesmannen som forurensningsmyndighet mens anlegget på Hylla ligger under SFT
• På grunn av at vi brenner spillolje på Hylla, er vi underlagt kravene i avfallsforskriften. Dette medfører blant annet av vi har strenge grenseverdier og krav til kontinuerlig måling av avgassene fra pipa.
• I Tromsdalen har vi strengere krav til støyutslipp enn det som er vanlig for bransjen. Dette er ogsåtilfelle etter at vi fikk endret to av vilkårene i utslippstillatelsen.
• Vi måler støvnedfall ved alle anlegg, og i Tromsdalen måler vi også støy og vannkvalitet. Dokumentasjonen av status er basert på målinger gjort av eksterne fagfolk.
Verdalskalks videre utvikling:
1. Produksjonskapasitet:
• Vi har nettopp vedtatt å investere 67 mill i oppgradering av eksisterende knuseverk for å øke produksjonskapasiteten.
2. Logistikk:
• Vi planlegger bygging av ny kai for lasting av båter opp til 50 000 tonn.
• Vi planlegger også bygging av transportband I tunnel fra Tromsdalen til Verdal Havn.
3. Areal og gruveplanleggeing
• Vi har fått endret eksisterende utslippstillatelse på to punkter.
• Utvidet utslippstillatelse, for 2 mill tonn.
• Sikre tilgang på ressurser som kan forsvare så store investeringer som vi planlegger og som kan gi drifta et 100 års perspektiv.
• Regulering av areal til lager for kalkstein og til jorddeponi.
Dagens knuseverk
Ny knusestasjon
Eksempel på hvordan en ny knusestasjon kan se ut
Oppgradert knuseverk:
• Dobler produksjonskapasiteten.
• Reduserer andelen 0-35 med mer med 14 % (tilsvarende 280 000 tonn ved full produksjon). Dette reduserer behovet for mellomlager.
• Bytter ut halvparten av dagens komponenter.
• Redusert utslipp av støv og støy.
• Bedre mulighet for å kjøre kampanjer av annen kvalitet -> bedre ressursutnyttelse
Våre viktigste utfordringer fremover:• Areal til jorddeponi og mellomlager av kalkstein.
• Likebehandling.
– Det kommer nye nasjonale retningslinjer for
produksjon av pukk, sand og stein. Vi må ha de
samme vilkårene som andre.
– Vi er en bruker av veien på lik linje med alle
innbyggere og næringsdrivende i Verdal. Vi må ha de
samme vilkårene.
– Kommunen må ta en del vanskelige valg og se
objektivt på vår virksomhet i forhold til annen
virksomhet i kommunen.
– Kalksteinsforekomsten er den viktigste ”rødlistearten” i
Tromsdalen. Hvordan vil kommunen sikre denne for
etterslekta?
Areal for mellomlager av kalkstein
Verdal kommune ber fylkesmannen vurdere følgende ved inngåelse av ny
utslippstillatelse for Verdalkskalk AS ved Tromsdal kalksteinsbrudd:
1. Deling av utslippstillatelsen i to tidsintervall. En tillatelse før oppføring
av nytt grovknuseanlegg og en ny utslippstillatelse etter at nytt anlegg er
oppført.
2. Impulsstøy ved sprengning styres til bestemte tidsområder.
3. Boring og knusing styres til bestemte tidsområder hvor søn- og
helligdager unntas.
4. Programmet for støyovervåkning gjennomgås.
5. Krav til sedimentasjonsbasseng med tilstrekkelig kapasitet for ved økt
masseuttak. Krav til retningslinjer for drift av sedimentasjonsbasseng.
6. Vannprøveprogrammet gjennomgås og kvalitetssikres. Tiltak ved evt.
lekkasjer fra Kvernhusbekken og Stormoengbekken vurderes også i
forhold til samlet volum på sedimentasjonsbasseng.
Verdal Kommunes vedtak:
Forts:7. Tiltak ved nedsatt skogskvalitet i nærområdet.
8. Tildekking av transport på offentlig veg
9. Beplanting av skjermingsvollen mellom fylkesvegen og
bruddet.
10. Gjennomføre trafikksikkerhetsvurdering for å avdekke de
trafikale og sikkerhetsmessige forhold langs hele
vegstrekningen
11. Utbygging av gang- og sykkelveg langs Havnevegen og
Rv 72.
12. Oppstart/videreføring av utredningsarbeidet for
transportband.
13. Støyskjerming langs veg der transporten går gjennom
tettbebyggelse.
Trafikale hensyn er av generell karakter
Hovedbruddet ferdig utdrevet i henhold til driftsplan
Kart over området
The quarry
The harbour
Quarry
Harbour