vgs-katalog 2015/2016

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN 15/16

UTGITT AV: Akershus fylkeskommunePostboks 1196 Sentrum, 0107 Oslo

Besøksadresse: Schweigaardsgt. 4, telefon 22 05 53 40

[email protected] www.dksakershus.no

Design & layout: Camilla Skår Sletten

Forsidefoto: Billy Bonkers/Det Norske Teatret

Trykk: Kai Hansen trykkeri

Er du nysgjerrig på nye kulturopplevelser?NYTT SKOLEÅR – NYE SPENNEDE KULTUROPPLEVELSER FRA DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I AKERSHUS

Vi har alle våre «likes» innen musikk, teater, film, bøker, visuell kunst og kulturarv. Men kunst- og kulturverdenen som omgir oss byr på mye mer enn vi aner. Kanskje finnes det tilbud vi ikke tror er noe for oss, men som vi ender opp med å elske, hvis vi bare gir dem en sjanse.

Den kulturelle skolesekken ønsker å gi denne muligheten til å møte nye kunst- og kulturuttrykk. Noen tilbud vil også utfordre, skape refleksjon og gi en anledning til å gå dypere inn i viktige temaer.

Blant tilbudene i katalogen skal hver skole gjøre sine valg. Vi i DKS Akershus vil så langt det er mulig oppfylle ønskene, og tilrettelegge best mulig for gode kunst- og kulturmøter. Rammene for bestilling finner du på neste side.

Lykke til med å bringe flotte kulturopplevelser inn i skolehverdagen!

Rammer for bestillingFor skoleåret 2015/16 har vi som i fjor tatt hensyn til skolenes ut-fordringer med reisetid til og fra kulturopplevelser, og satt følgende premisser:

• Skolene kan fritt bestille inntil 6 produksjoner blant tilbudene som kommer til skolen.

• Skolene kan i tillegg bestille maksimalt ett tilbud pr. elev utenfor skolen som medfører reisetid.

Alle «Utenfor skolen»-produksjonene er markert med

Frist for bestilling er fredag 27. mars 2015.

Spørsmål omkring bestilling? Kontakt [email protected].

LITTERATUR 29

FILM 34KULTURARV 22

SCENEKUNST 19MUSIKK 6

VISUELL KUNST 11

TURNÉKOORDINATORER

Hege J. Emilsen (scenekunst og kulturarv)[email protected], tlf: 22 05 54 41

Bertha-Cecilie Øvergaard (litteratur og spesialansvar VGS)[email protected], tlf: 22 05 53 56

Anton Solberg (film og visuell kunst)[email protected], tlf: 22 05 54 52

Hilde Kjos(turnékoordinator og produsent musikk)[email protected], tlf: 22 05 53 58

LEDERKnut [email protected], tlf: 22 05 53 52

ADMINISTRASJONSKONSULENT

Ida [email protected], tlf: 22 05 53 57

PRODUSENTER

Einar Thorbjørnsen (musikk)[email protected], tlf: 22 05 53 51

Ann-Cathrin Tessnes (musikk)[email protected], tlf: 22 05 53 50

Bjørn Kristiansen (kulturarv)[email protected], tlf: 22 05 53 42

Cesilie Tanderø (litteratur)[email protected], tlf: 22 05 53 39

Truels Rigvår (film)[email protected], tlf: 22 05 53 54

Vibeke Kirkebø Hegg (visuell kunst)[email protected], tlf: 22 05 54 55

Katrine Kirsebom (scenekunst)[email protected], tlf: 22 05 53 53

KONTAKTINFORMASJON DKS AKERSHUS

Innhold

6

MU

SIK

K

POPSENTERET Historien om oss

Popsenteret på Grünerløkka i Oslo er et interaktivt museum og opplevelsessenter for norsk populær-musikk. I utstillingen går elevene aktivt gjennom populærmusikkens historie fra 1904 og frem til i dag. Utviklingen i musikken sees i sammenheng med teknologiens og medienes påvirkning. Gruppevis lager elevene egne versjoner av kjente norske hits som de spiller inn i studio og lager cover til.

Dette tilbudet gir elevene positive og engasjerende opplevelser knyttet til det å arbeide sammen om et særegent visuelt og musikalsk uttrykk. Det viser hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur, og bidrar til kritisk refleksjon rundt populærmusikkens rolle i dagens samfunn.

Foto

: Nic

ki T

wan

gOMVISNING

Arena: Popsenteret, Schous kulturbryggeri, Trondheimsveien 2, Oslo, bygg T

Antall elever: Inntil 60 pr. dag, inkludert lærere (deles i to grupper)

Varighet: 120 minutter

www.dksakershus.no

MU

SIK

K

7DKS UHØRTUhørte og urørte band på samme scene

Vi samler noen av de mest lovende artistene fra årets by:Larm og tilbyr en konsert full av kontraster, energi og nerve!

Artister som er i starten av sine karrierer får en unik mulighet til å vise seg frem for et ungt og entusiastisk publikum, og elevene vil få en forsmak på morgendagens popstjerner. Vær klare til å ta imot liveband med stort potensial!

KONSERT

Arena: Scene, aula eller annet egnet spillested

Antall elever: Alle

Varighet: 60 minutter. Riggetid: Opprigg 120 minutter, nedrigg 60 minutter

Praktiske behov: Strøm 16 A

Tidspunkt: 11. –15. januar 2016www.dksakershus.no

Foto

: Mar

it Jo

rdan

ger

8

MU

SIK

K

TIL ETTERTANKE Fortellingen om en minoritet

Med sin klokkeklare røst og sterke innlevelse har Veronica Akselsen Lillesveen i de senere år etablert seg som en artist verdt å lytte til.

Veronicas etniske bakgrunn som tater har gitt henne en helt spesiell musikalsk ballast, og nettopp taternes sanger er en kulturskatt hun brenner for å formidle til nye generasjoner.

I dette konsertforedraget vil hun gjennom sanger, bilder og film fortelle sitt folks historie ogspre kunnskap og forståelse nok til at all urett begått mot tatere i Norge skal forbli nettopphistorie – og til ettertanke…

Med seg har hun musikerne Freddy Holm og Omar Østli og tekniker Vegard Michalsen.

KONSERT (FOREDRAG)


Antall elever: Inntil 300 pr. konsert dersom lokalet tillater det


Praktiske behov: Blending, strøm 10 A, scenedybde 5 meter på kortveggen

www.dksakershus.no

Foto

: H

anna

Tve

ite

9

MU

SIK

K

KONSERT


Antall elever: Inntil 250 pr. konsert dersom lokalet tillater det


Praktiske behov: Blending, strøm 16 A, scene 7 x 5 meter

www.dksakershus.no

SPOOR 3Norge og Kina i spennende samspill

DKS Akershus samarbeider med UD og Rikskonsertene om musikkutveksling mellom Norge og Kina. Denne produksjonen er en av flere som har blitt vist på grunnskoler i Akershus.

Ordet «spoor» er engelsk og betyr, som sin norske navnebror, «spor». I Spoor 3 utfordres norsk musikktradisjon av kinesiske instrumenter og tradisjoner. Ny musikk oppstår, og det settes nye spor.

De norske musikerne Øystein Hvamen Rasmussen (trommer, perkusjon) og Ellen Brekken (bass, vokal), møter fantastiske musikere og dansere fra Kina. De kinesiske utøverne Zhao DaYu (fløyte), Mei Yuxin (pipa), Zhang Yunshi (dans) og Mo Zhenyu (dans) kommer fra en av de viktigste stor-byene i Kina, Guangzhou, også kjent som Kanton.

Foto

: M

arit

Jord

ange

r

MU

SIK

K

10

INN I OPERAEN ... og videre til...Omvisning, sceneprøve og kunstnermøte

Opplev mangfoldet i et av verdens mest moderne opera- og balletthus! Her får elevene innblikk i det som skjer bak scenen før teppet går opp. Dette er en enestående mulighet til å oppleve en scene-prøve. I tillegg vil besøket gi en forståelse av arbeidet som ligger bak en forestilling, og mulighet til å møte en solist eller en annen utøver ved operaen. Elevene får kunnskap om kunstarten opera og hvordan en stor kulturinstitusjon fungerer. Det blir omvisning i publikumsområdene, bak scenen og i verkstedene. Kanskje kommer elevene tilbake som utøvere en dag?

Som en del av tilbudet kan elever og lærere få kjøpt rabatterte billetter til en kveldsforestilling.

NB! Operabesøket kombineres enten med et besøk hos arkitektkontoret Snøhetta eller med å se filmen «Maikos dans». Snøhetta Arkitektkontor ligger ca. 20 minutters spaser-tur fra Operaen, i Skur 39, Vippetangen.

Foto

: Erik

Ber

g

OMVISNING

Arena: Den Norske Opera & Ballett


www.dksakershus.no

FELLES INFORMASJON

Antall elever: Inntil 50, inkludert lærere

Velg Operaen + Snøhetta Arkitektkontor

eller Operaen + «Maikos dans»

www.dksakershus.no

11

VIS

UE

LL KU

NS

TFILM

OMVISNING OG FOREDRAG

Arena: Snøhetta Arkitektkontor

Varighet: 60 minutter pr. gruppe

www.dksakershus.no

DOKUMENTARFILM

Arena: Den Norske Opera & Ballett


www.dksakershus.no

... SNØHETTA ... ... ELLER «MAIKOS DANS» Omvisning og foredrag Film om å være prima ballerina

Foto

: Tor

e Vo

llan

Snøhettas arbeidsfilosofi styrer alle prosjekter de involverer seg i, og det legges stor vekt på forholdet mellom landskap, arkitektur, miljø og kultur. Stedets kontekst og tomtens karakter vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle og danner et sentralt utgangspunkt for formgivning. Kontoret har fokus på tverrfaglig samarbeid, å utfordre, utforske, oppfinne og ha det gøy i prosessen. I dette møtet vil elevene få et dypere innblikk i Snøhettas arbeidsfilosofi, samt vite litt om design- og byggeprosessen som resulterte i operabygget.

Maiko (31) har gjennom beintøff trening og hard disiplin nådd toppen av sin karriere som prima ballerina i den norske Nasjonalballetten. Filmen fanger Maiko på et brytningspunkt i livet, hvor hun kjemper for å holde seg på toppen og følge egne personlige drømmer.

Regissør Åse Drivenes vil i samtale med elev-ene vise hvordan drama, stemning og følelser formidles i bilder.

Foto

: Mar

te G

arm

ann

John

sen

12

MU

SIK

KFo

to: x

xxxx

xx

VIS

UE

LL KU

NS

TKUNSTNERMØTE

Arena: Klasserom eller lignende

Antall elever: Inntil 30


Praktiske behov: Projektor, høyttalere, lerret og mulighet for å blende

www.dksakershus.no

WOUNDS Helende veving i Libanon

I prosjektet «Wounds» reparerer billedkunstner Mari Meen Halsøy krigens sår i Beiruts bybilde ved bruk av billedvev. Den herjede byens slitasje og spor etter vold kan leses som et bilde på sårene, historiene og opplevelsene til Beiruts befolkning. Vevnadene er tilpasset bygningenes sår, og glir nesten usynlig inn i bybildet.

Mari Meen Halsøy setter i sitt kunstnerskap fokus på de langvarige og negative konsekvensene av konflikter som ender i krigshandlinger. Hun går inn i den fysiske og psykiske smerten, og plastrer bygningene som om de var menneskekropper. Dette er temaer hun vil snakke med elevene om, samtidig som hun viser egen kunst. Konflikten i Syria gjør prosjektet enda mer aktuelt.

Foto

: Had

y Sy

13

MU

SIK

KV

ISU

ELL K

UN

ST

13

TALKING RUBBISH Kunst av søppel

Margrete Eskedahl er scenograf og kostyme-designer. Hun har også kuratert utstillingen «Talking Rubbish», som er et tankevekkende og inspirerende møte med kunstnere fra fattige områder i Western Cape i Sør-Afrika. Utstillingen viser hvor kort spranget fra det ubrukelige til det verdifulle kan være. I møtet med elevene forteller Eskedahl om utstillingen og hvordan den ble til, og hun presenterer et utvalg av kunstnerne som var med.

Elevene vil gjennom dialog, originalarbeider, foto og film få innblikk i en dynamisk kultur i gjenbruk av søppel, og menneskers evne til å se mulighetene i det andre har kastet.

Vi ønsker med produksjonen å skape nysgjerrighet og kreativitet. Den omhandler viktige spørsmål i vår egen tid, og tangerer innholdsmessig flere fag og emner.

KUNSTNERMØTE




Praktiske behov: Projektor, høyttalere, lerret og mulighet for å blende

www.dksakershus.no

Foto

: Knu

t Eg

il W

ang

14

VIS

UE

LL KU

NS

TKUNSTNERMØTE




Praktiske behov: Projektor, lerret og mulighet for å blende

Tidspunkt: Høst 2016

www.dksakershus.no

Foto

: Ton

e M

yskj

a

PEER GYNTKritikerrost tegneserieroman

Tegneserieskaper Geir Moen har sammen med David Zane Mairowitz, som har laget manus, laget en tegneserieversjon av Henrik Ibsens dramatiske dikt «Peer Gynt». Geir Moen vil gi et innblikk i prosessen med å fortelle «Peer Gynt» i bilder og utfordringene det medførte. Gjennom denne produksjonen vil elevene også lære om historien om Peer Gynt.

«Peer Gynt» i tegneserieformat er fascinerende og lar elevene oppleve klassikeren på en ny og visuell måte!

Foto

: Gei

r M

oen

15

VIS

UE

LL KU

NS

T

Foto

: 80

WSE

Gal

lery

SØKE LY Arkitektur og stedsidentitet

Arkitekt og billedkunstner Mona Brekke vil fokusere på sammenheng mellom opplevelse av steder og arkitektur. Hvilken forbindelse finnes mellom et sted og bygningene som står der? Hvordan kan arkitektur forsterke stedets kvaliteter? Å søke ly er det grunnleggende utgangspunkt men-neskene har for å bygge hus. Omgivelsenes muligheter og begrensninger er avgjørende for valg av form, materialer og plassering.

Arkitekten har med seg terrengmodeller som elevene skal bruke i utforming av en bygning. Elevene jobber sammen i grupper om å skape arkitektur som forteller om dette stedets identitet og kvaliteter.

ARKITEKTURVERKSTED



Varighet: 4 x 45 minutter. Riggetid: Opprigg 45 minutter, nedrigg 30 minutter

Praktiske behov: Projektor og arbeidsbord

www.dksakershus.no

Foto

: Mon

a B

rekk

e

16

VIS

UE

LL KU

NS

TUTSTILLING OG KUNSTNERMØTE

Arena: Akershus Kunstsenter, Lillestrøm

Antall elever: Inntil 30 pr. formidling

Varighet: 60 minutter pr. gruppe

Tidspunkt: 25. september – 25. oktober 2015

www.dksakershus.no

CONSTRUCTING NATURE Forholdet mellom menneske og natur

Hvorfor ønsker mennesket på ulike måter å kontrollere og styre naturen?

I Salla Tykkäs videoverk blir den strenge dressuren som hester underlegges et bilde på menneskets ønske om å temme naturen. I fotografiene til Ilkka Halso finner vi fabrikkert skog og mark, og på humoristisk vis peker Halso mot et mulig fremtidsscenario. Ulla Schildt, derimot, lar seg fascinere av trangen til å kategorisere og arkivere, og tar i sine arbeider for seg naturhistoriske samlinger. Som et stedsspesifikt prosjekt i kunstsenterets kjeller, vil Camilla Wexels Riser og James Moore konstruere nye rom og omgivelser som garantert vekker fascinasjon!

Kunstsenteret vil legge til rette for kunstnersamtale med Ulla Schildt som del av formidlingen.

Foto

:Ilkk

a H

also

17

KUNST I BEVEGELSE Mobile skulpturer

Hvordan kan bevegelser brukes til å fange oppmerksomhet og kommunisere idéer?Med denne utstillingen inviterer Trafo Kunsthall til diskusjon, undring og en intellektuell og estetisk opplevelse.

Medvirkende kunstnere er Serina Erfjord, Glen Farley, Cecilia Jonsson, Kristoffer Myskja, Atle Selnes Nielsen og Bente Sommerfeldt-Colberg. Selv om alle kunstnerne jobber med bevegelig kunst, representerer de forskjellige uttrykk, generasjoner og landsdeler, og de belyser forskjellige temaer.

UTSTILLING

Arena: Trafo Kunsthall, Asker

Antall elever: Inntil 30 pr. formidling


Tidspunkt: 22. august – 20. september 2015

www.dksakershus.no

VIS

UE

LL KU

NS

TFo

to: M

ats

Clae

sson

18

Foto

: xxx

xxxx

UTSTILLING OG DANSEFORESTILLING

Arena: Henie Onstad Kunstsenter, Bærum


Varighet: 3 x 60 minutter

Tidspunkt: 18. februar –15. mai 2016

www.dksakershus.no

VIS

UE

LL KU

NS

TFo

to: K

im S

ølve

Foto

:Yay

oi K

usam

a, in

stal

lasj

onsb

ilde,

20

10

. Cou

rtes

y O

ta F

ine

Art

s, T

okyo

/Sin

gapo

re ©

Yay

oi K

usam

aEXPRESS MYSELFHva er samtidskunst?

Hvorfor er det viktig å uttrykke seg? Hvorfor velger en kunstner å lage millioner av prikker? Eller å skape dans på sin helt egen måte? Er samtidskunst egentlig så viktig? Hva har det å gjøre med å være ungdom i dag?

I samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter får elevene oppleve samtidskunstens særegne og spennende verden. Elevene vil bli utfordret gjennom oppgaver i møte med en kunstekspert, utstillingen til den japanske billedkunstneren Yayoi Kusama og danseforestillingen «I am about to express myself». Yayoi Kusama (84) er en av verdens mest ettertraktede kunstnere. Danse-forestillingen er koreografert av Masja Abrahamsen, danserne er Irene Vesterhus Theisen og Eivind Linn.

19

SC

EN

EK

UN

ST

TEATERFORESTILLING

Arena: Gymsal eller lignende


Varighet: Ca. 70 minutter

Tidspunkt: Uke 41, 42 og 43, unntatt 23. oktober

www.dksakershus.no

SNAKK! DET ER SÅ MØRKT Sannhet, livet og døden. Og hat.

I denne forestillingen møter vi den unge nynazisten Søren og hans psykolog Jacob. I en serie møter får vi innblikk i hvem Søren er, hvor han kommer fra, og hva som driver ham ut i det ekstreme. En form for fortrolighet utvikler seg mellom de to, men blir utfordret når Søren oppdager at Jacob er jøde. Filmen «Tala! Det är så mörkt» hadde premiere i 1993, og er en av Suzanne Ostens mest kjente filmer. Det ble den gang håpet at vi skulle kunne demme opp for ekstremisme og hat i samfunnet. Det motsatte har skjedd, og teksten fremstår som viktigere enn noensinne.

Jacob spilles av 19-årige Odin Waage, regien er ved Aksel-Otto Bull.

Forestillingen produseres og presenteres av Akershus Teater.

Foto

: Ukj

ent

20

NYSIRKUS

Arena: Bærum Kulturhus



Tidspunkt: Onsdag 16. september og torsdag 17. september kl. 12:30

www.dksakershus.no

SC

EN

EK

UN

ST

Foto

: Lei

f A

rne

Hol

me

Foto

: Mat

s B

äcke

r

UNDERART Cirkus Cirkör om det å kræsjlande

Regissør Olle Strandberg har bakgrunn som akrobat og sjonglør. I desember 2005 brakk han nakken og ble lam fra halsen og ned. «Underart» er basert på hans historie og handler om hva som skjer under og etter et «kræsj». Med bakgrunn fra verdens fremste sirkusscener blander sju artister balansekunst, akrobatikk, street dance, sjonglering og intensive mat(!)pauser med livemusikk.

Inspirert av sine egne og andres kræsjlandinger finner de nye, gledesfylte og uventede måter å utforske det som mislykkes på. På scenen med-virker også musikkduoen Ripple & Murmur med sin spesialskrevne episke indiepop.

Arrangert i samarbeid med Bærum Kulturhus og Cirkus Cirkör.

21

SC

EN

EK

UN

ST

SWEENEY TODD Vill musikal i eit skrudd univers

I ein meir sprudlande og enda villare versjon enn det som er presentert for eit norsk publikum tidlegare, sett Det Norske Teatret opp denne berømte musikalen og forteljinga om den hemngjerrige barberaren og kona som lagar kjøttpai av kundane sine. Benjamin Barker kjem heim til London etter 15 år i fengsel, uskuldig dømd. Han sver hemn over dommaren som øydela livet hans, og saman med fru Lovett lagar Barker oppskrifta på ein makaber suksess: tett barbering og paibaking.

Frank Kjosås spelar tittelrolla, Charlotte Frogner er husfrua hans og Silya Nymoen har ei

forteljarrolle, noko som er nytt i denne versjonen. Erik Ulfsby har regien på den makabre historia

frå Londons dystre bakgater.

Foto

: Bill

y B

onke

rs/D

et N

orsk

e Te

atre

t

TEATERFRAMSYNING

Arena: Det Norske Teatret

Tal på elevar: Inntil 700

Varigheit: Ca. 2 timar og 30 minutt

Tidspunkt: Haust 2015, sjå www.dksakershus.no for eksakte datoar

www.dksakershus.no

22

KU

LTU

RA

RV

RUNER Hva sa egentlig vikingene?

«Stort sett leser vi om vikingene – gjennom runene får vi dem i tale», sier K. Jonas Nordby, som er runolog ved Universitetet i Oslo. I dette populærvitenskapelige foredraget gir han en innføring i runenes verden. Runer er skriftspråket som ble brukt i Norden under folkevandrings- og viking-tiden, og som ved første øyekast er ubegripelig. Men ved å se «det store i det lille» viser Nordby hvordan runene åpner opp for en kompleks og interessant historisk kultur. Foredraget følges av et verksted på 45 minutter. Her vil elevene selv få risse runer.

FOREDRAG OG VERKSTED

Arena: Auditorium, klasserom eller lignende


Varighet: 45 minutter foredrag + 45 minutter valgfritt verksted

Riggetid: Opprigg 15 minutter, nedrigg 15 minutter

Praktiske behov: Projektor og mulighet til å koble PCwww.dksakershus.no

Foto

: Bjø

rn H

.S. K

risti

anse

n

23

KU

LTU

RA

RV

NORRØN MYTOLOGI Dagens fantasy har lange røtter

Denne produksjonen gir en fengende og oversiktlig introduksjon til den norrøne mytologien. Elevene får vite hva vikingene trodde om verdens tilblivelse, ordning og undergang.

En del vies hvilke kilder vi har til kunnskapen, og bare dét er spennende. Gjennom historier og bilder blir det tydelig i hvor stor grad dagens populære fantasy-industri av bøker, filmer og dataspill hviler på denne delen av vår kulturarv.

Utøver er Ragnar Haagensen, religionshistoriker og lærer i videregående skole.

FOREDRAG



Varighet: Ca. 45 minutter. Riggetid: Opprigg 15 minutter, nedrigg 15 minutter

Praktiske behov: Projektor og mulighet til å koble PC

www.dksakershus.no

Foto

: Lo

renz

Frö

lich,

Wik

imed

ia C

omm

ons

24

MU

SIK

KK

ULT

UR

AR

V

DE UTSTØTTEEr vi modne for en ny historie?

I 2015 er det 70 år siden den tyske okkupasjonen av Norge tok slutt. «De utstøtte» drøfter be-handlingen av tyskerjentene etter freden i 1945.

Tilbudet er et eksempel på den «nye» tilnær-mingen til fredsoppgjøret vi har sett de siste 15 årene, hvor landssvikerne ikke lenger demoniseres, og seierherrene må stå til ansvar.

Journalist og dokumentarfilmskaper Lena-Christin Kalle har studert behandlingen av norske kvinner som hadde kjærlighetsforhold til tyske soldater. Gjennom et velformet foredrag med gode punchlines, bilder og filmsnutter, viser hun at virkeligheten er nyansert, verden er aldri svarthvit, og «fiender» er mennesker som oss selv.

FOREDRAG





www.dksakershus.no

Foto

: D

KS

Ake

rshu

s

25

MU

SIK

KK

ULT

UR

AR

V

Gullalderens stebarnPerioden 1870 –1914 kan kalles Gullalderen i Norges kulturhistorie;

Ibsen, Bjørnson, Munch, Grieg, Skram, Collett, Garborg og Nansen skapte

åndsverk av høy kvalitet. De var på ulikt vis i kontakt med de store

ismene som gikk gjennom Europa: nasjonalisme, liberalisme, parlamen-

tarisme, imperialisme, sosialisme med flere.

I Kristiania var en liten klikk med «radikale og følsomme sinn» samlet

på Grand Café. De skulle bli kjent som Kristianiabohemen, og hadde som

mål å forarge. De satte spor vi merker den dag i dag.

De påfølgende fire tilbudene har sitt utspring i denne perioden, og for-

holder seg til Kristianiabohemen på ulikt vis: Albertine, Skrik, Haugtussa

og Lasson rundt bohemen. Hver for seg eller samlet gir de et innblikk i

Gullalderens tankesett, livsbetingelser og store spørsmål, og hvorfor

den fremdeles er aktuell.

26

MU

SIK

KFo

to: x

xxxx

xx

KU

LTU

RA

RV

ALBERTINE Seksualmoralen før og nå

Hvordan kunne et bilde av godt tilsnørte damer forarge noen som helst? Christian Krohgs store maleri «Albertine hos politilegen» er kjernen i dette tilbudet som kombinerer kunst-, litteratur- og kulturhistorie. Maleriet sjokkerte sin samtid, men akkurat dét er vanskelig å forstå i 2015.

Forteller, kunstner og museumspedagog Valborg Sirnes forklarer bildets innhold, boken som ble forbudt og samfunnsdebatten som raste. Prosti-tusjon satte sinnene i kok den gang: «Brunsten maa væk!» – men hvordan er det i dag?

Foredraget er laget i samarbeid med Nasjonal-museet for kunst, arkitektur og design.

FOREDRAG




Praktiske behov: Trenger plass til å rigge opp bildet

www.dksakershus.no

Foto

: Alf

-Rob

ert

Som

mer

bakk

27

MU

SIK

KK

ULT

UR

AR

V

SKRIK Berømt, men hvorfor?

Maleriet «Skrik» er Norges mest kjente maleri. Hvorfor har det blitt berømt, og hvordan går veien til berømmelse? Anne Sollund, Munch-spesialist og mangeårig omviser på Nasjonal-museet i Oslo, forteller.

«Skrik» ble malt i Berlin 1893, i en tid med rivende utvikling på godt og ondt. Edvard Munch ønsket å male angsten han leste i menneskenes blikk, men for å få det til måtte han finne opp et nytt formspråk, senere kjent som ekspresjonismen.

Da maleriet var ferdig, forlot det Edvard Munchs kontroll, og levde videre på egen hånd. Hvordan var veien frem til den enestående berømmelsen bildet har i dag? Til slutt trekkes tråder til vår tid. Hvilke skrik hører vi i dag – kommer de fra men-neskene eller naturen?

FOREDRAG





www.dksakershus.no

Foto

: Mun

chm

usee

t

28

SC

EN

EK

UN

ST

Foto

:

HAUGTUSSA Villskapen i menneskesinnet

Ane Dahl Torp har tatt for seg Arne Garborgs store og medrivande diktsyklus. Ho har klipt og limt i teksten, og vil kaste nytt lys over den mys-tiske og synske Veslemøy, i samspel med kompo-nist og trompetist Sjur Miljeteig. Saman har dei laga eit musikalsk forteljarteater som flørtar med mørkret frå rockescenen. «Haugtussa» tar for seg det undermedvitne, driftene og villskapen i menneskesinnet.

Heller vil eg med augo sjåenn blind og dauv gjennom verda gåog ikkje det sanne skilja NB! Framsyninga krev at elevane har gjennom-gått «Haugtussa» i forkant, og er best egna for 3. trinn.

TEATERFRAMSYNING

Arena: Sal med amfi på skolen

Tal på elevar: Inntil 100

Varigheit: 60 minutt. Riggetid: Opprigg 90 minutt, nedrigg 30 minutt

Praktiske behov: Krev full blending og sal med amfi. Ingen støy inn i salen under framsyning.

www.dksakershus.no

Foto

: Det

Nor

ske

Teat

ret

29

FORFATTERBESØK

Arena: Klasserom, auditorium eller lignende

Antall elever: 60 –120


www.dksakershus.no

LASSON RUNDT BOHEMEN Løsrivelse og skaperkraft

Hundre år før hippiene drømte en liten krets unge kunstnere og forfattere i Kristiania om å for-andre verden. Stikkordene var fri kjærlighet, ytringsfrihet og løsrivelse fra samfunnets gjeldende normer og moraloppfatning.

Fra Oda Lasson til Hans Jæger: Hvilke typer eller karakterer må en bevegelse ha, for at både tanke, følelse og mot til stor kunst skal oppstå og forløse det talentet som er der?

Inspirert av Kristianiabohemen skriver dramatiker Gunnar Germundson et skuespill om et gjen-tagende fenomen i menneskets historie: Rett tid, sted og miks av mennesker skaper en dynamikk som kan gi helt spesielle utfall. Germundson viser frem sin prosess fra historiske kilder til litterær tekst og inviterer til debatt og refleksjon.

LITT

ER

AT

UR

Foto

: Sofi

e O

lsen

30

LITT

ER

AT

UR

FRIHET OG ÆRE Menneskeverd, demokrati og ytringsfrihet

Et Norge i forandring trenger modige offentlige stemmer og åpne debatter. Gjennom sine litterære fortellinger bidrar også mange forfattere med sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Som samfunn trenger vi å holde fast ved å møte ytringer med ytringer. Aldri med vold.

Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden har vært bosatt i Norge i 17 år. Aden og ulike norske forfattere, deriblant Terje Bjøranger, diskuterer: Hva er frihet, demokrati og ytringsfrihet? Og æres-kulturen – hvordan håndterer vi den?

Forfatterne intervjuer hverandre og svarer på spørsmål fra elevene.

FORFATTERBESØK




www.dksakershus.no

Foto

: Ces

ilie

Tand

erø

31

FORFATTERBESØK




www.dksakershus.no

BYEN OG MILJØET Byutvikling i vår region

Akershus er en del av en stor byutviklingsplan som gjelder flere fylker rundt Oslofjorden. Hva betyr dette for hvordan vi kommer til å leve våre liv? Hvilke arbeidsplasser vil dette resultere i? Hvilke holdninger må ligge til grunn for utviklingen?

I Norge bor 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Vi har likevel snakket lite om byer i Norge, som om de ikke er del av vår egen kultur. Men i byen finner vi folks skaperkraft. Vi former byen, og byen former oss. For hvor møter vi de fremmede? Hvor synliggjøres politisk makt? Hvor samles de fattige og de forfulgte? Hvor søker ungdommen sammen på kveldstid? Hvor tilbringer folk stadig mer av fritiden, av det sosiale liv? De «går på byen»!

Møt arkitekt, forfatter og byplanlegger Peter Butenschøn.

LITT

ER

AT

UR

Foto

: div

.A a

rkit

ekte

r

32

LITT

ER

AT

UR

SORG, SAVN OG SAMMENSURIUM Hvordan håndtere vanskelige følelser?

Iben Sandemose er forfatter og billedkunstner. I løpet av ett år var hun alvorlig syk, så leiligheten sin og hundrevis av kunstverk brenne opp, og kort tid etter mistet hun sin mann og sin far.

Hun har kjent sterk frykt, lammende sorg og håpløshet. Men også glede, lyst til å leve videre og humor i det tragiske.

Dette er en personlig fortelling om hvilke muligheter som kan åpne seg når livet blir satt på prøve. At det går an å ha det helt jævlig og fint samtidig. Og at det fins noen metoder for å komme seg videre i livet. Tegne og skrive er noen av dem.

FORFATTERBESØK




www.dksakershus.no

Illus

tras

jon:

Iben

San

dem

ose

33

FORFATTERBESØK




www.dksakershus.no

DRØMMEPASNING Om mot og det å våge

Ut fra sin bakgrunn som fotballspiller og forfatter snakker Romeo Gill om verdivalg, mål og drømmer, i dialog med elevene.

Han ønsket lenge å gi ut en bok, hadde et manus i skuffen, men visste ikke hva han skulle gjøre med det. En dag fikk han motorstopp midt på Drammens-veien, hoppet ut av bilen og så seg om etter noen som kunne hjelpe. Eneste person i nærheten var en mann. Romeo dro kjensel på forfatter Dag Solstad, som hjalp ham med bilen, og senere med å lese manus. Og slikt blir det bok av.

Grip sjansen! er Romeo Gills budskap.

LITT

ER

AT

UR

Foto

: Fin

n St

åle

Felb

erg

34POETRY IN MOTIONKorte animasjoner med samtidspoesi

Animatør og formgiver Kristian Pedersen formidler korttekster og dikt med animasjonsfilm. Terskelen for å lese dikt kan være høy for mange. Kristian vil med sine kortfilmanimasjoner gjøre det lettere å nærme seg samtidspoesien. I prosjektet «Gasspedal Animert» visualiserer Kristian blant annet dikt av Tor Ulven og Simen Hagerup.

I forelesningen tar Kristian utgangspunkt i tre korte dikt og forteller hvordan han selv jobber med billedbruken opp mot teksten. Hva ser han i diktet, og hvordan finner han frem til et uttrykk? Hvor abstrakt er det nødvendig å være når noe skal konkretiseres?

Elevene får også selv prøve ut gjennom noen enkle øvelser med blyant og papir.

KORTFILM

Arena: Auditorium eller klasserom med avspillingsmulighet for film



www.dksakershus.no

FILMFo

to: K

risti

an P

eder

sen

35

FILM

MONEY BACK, PLEASE En kortfilm som utfordrer fordommer

Ei lita jente har muligens stjålet en lue, og vekterne på kjøpesenteret går til aksjon. Det blir en vanskelig situasjon for alle involverte, med en god del ufrivillig humor underveis. Løsningen er både overraskende og utfordrende.

Filmens uttrykk er «observerende», og det er krevende å finne ut om handlingen er en doku-mentasjon fra et kjøpesenter, eller en fiksjon.

Regissør Even Hafnor gjør rede for de filmatiske grepene som er gjort, og drøfter de etiske aspektene rundt dette, for eksempel hvilke problemstillinger bruk av skjult kamera medfører.

Foto

: Cec

ilie

Cem

ec

KORTFILM

Arena: Auditorium eller klasserom med avspillingsmulighet for film



www.dksakershus.no

36

FILM

BIRKEBEINERNE Da Norge ble herjet av borgerkrig

År 1206: Kongen er døende, hans ukjente sønn bevoktes i dyp hemmelighet. Baglerne vil barnet til livs for å sikre makten, birkebeinerne vil bringe barnet i sikkerhet til Nidaros. «Birkebeinerne» er fortellingen om flukten som forandret Norges historie.

Hovedrollene spilles av Jacob Oftebro og Kristofer Hivju, regien er ved Nils Gaup.

Manusforfatter og regiassistent Ravn Lanesskog forteller om skjæringspunktet mellom historisk korrekthet og fiksjonsfilmens dramaturgiske krav, jmf. debatten rundt filmen «Kon-Tiki» og drama-serien «Kampen om tungtvannet».

KINOFILM

Arena: Nærmeste kino

Antall elever: Minimum 60

Varighet: 135 minutter Tidspunkt: Vises fra 12. april 2016

www.dksakershus.no

Foto

: Par

adox

37

FILM

DRONE I kampen mot terror

USA har økt bruken av droner (ubemannede fjernstyrte fly med overvåkningskamera og raketter) i kampen mot terror.

Denne norske dokumentarfilmen tar oss med bak kulissene i dronekrigen. Vi møter mennesker i Pakistan som lever med trusselen om bombing hengende over hodet, og unge amerikanske gutter oppvokst med videospill. De unge gamerne verves til å drepe mennesker på den andre siden av kloden med en joystick.

Regissør Tonje Hessen Schei er norsk filmskaper utdannet ved NTNU i Trondheim og University of Texas i Austin. Hennes tidligere dokumentarer fokuserer på temaer som menneskerettigheter, miljø og sosial rettferdighet, og er prisbelønt på internasjonale festivaler.

KINOFILM




www.dksakershus.no

Foto

: Luc

ian

Mun

tean

38

FILM

FILM FRA SØRMøte med en annen virkelighet

Filmfestivalen «Film fra sør» viser kvalitetsfilm fra den ikke-vestlige delen av verden – filmer som gir kulturopplevelser, innsikt og forståelse.

Selv om filmspråket er universelt, står disse filmskaperne ofte i en annen virkelighet, og dette gir annerledes innhold.

«Film fra sør» arrangeres i oktober, og valget av film gjøres når programmet er fastlagt. Alle filmene har engelske undertekster, og møtet med filmskaper foregår på engelsk eller med tolk.

KINOFILM




Tidspunkt: 8. – 18. oktober, eventuelt noen dager like før eller etter

www.dksakershus.no

39

Les mer på nett!På www.dksakershus.no finner du utfyllende informasjon om hver enkelt produksjon, bilder, videosnutter og tips til fordypning.

1. FINN DIN SKOLEVelg skole fra nedtrekksmenyen øverst til venstre, og du kommer til programmet for din skole.

2. FINN PRODUKSJONVelg «alle produksjoner» fra forsiden av dksakershus.no. Søk deretter etter tittel i søkefeltet.

3. FINN TURNÉPLANGå inn på ønsket produksjon. Turnéplan finner du høyt oppe i høyre marg.

Spørsmål om www.dksakershus.no? Ta kontakt med [email protected].

vgs-katalog 2015/2016

Documents