JUS 1211

INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER

2. gang 19. april 2017

Professor Vibeke Blaker Strand

Disposisjon

1 Hva kjennetegner menneskerettsfeltet?

1.1 Hva handler menneskerettigheter dypest sett om?

1.2 Hvordan ivaretas menneskerettighetene?

1.3 Hvem har menneskerettigheter?

2 Det internasjonale menneskerettighetssystemet

2.1 FNs menneskerettighetskonvensjoner

2.2 Håndheving av FN-konvensjonene

2.3 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)

2.4 Sammenligning av dom fra EMD med «view» fra FN-

komité

2.4 Sammenligning av dom fra EMD med «view» fra

FN-komité

EMD Sak Sandra Jankovic mot Kroatia (Application no. 38478/05)

“FOR THESE REASONS, THE COURT UNANIMOUSLY

…

2. Holds that there has been a violation of Article 8 of the

Convention;

3. Holds that there is no need to examine the complaint under

Article 3 of the Convention;

4. Holds that there has been a violation of Article 6 § 1 of the

Convention;

…”

KDK-komiteen

Tilleggsprotokoll nr. 1

Artikkel 7 nr. 3:

«Etter å ha behandlet en henvendelse skal komiteen underrette de

berørte parter om sine synspunkter på henvendelsen sammen med

eventuelle anbefalinger.»

Communication nr. 18/2008 Vertido mot Filippinene

“8.9 Acting under article 7, paragraph 3, of the Optional Protocol to

the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination

against Women, and in the light of all the above considerations, the

Committee is of the view that the State party has failed to fulfil its

obligations and has thereby violated the rights of the author under

article 2 (c) and (f), and article 5 (a) read in conjunction with article 1

of the Convention and general recommendation No. 19 of the

Committee, and makes the following recommendations to the State

party:

(a) Concerning the author of the communication

• Provide appropriate compensation commensurate with the gravity of the

violations of her rights

(b) General

• Take effective measures to ensure that court proceedings involving rape

allegations are pursued without undue delay

• Ensure that all legal procedures in cases involving crimes of rape and

other sexual offences are impartial and fair, and not affected by prejudices

or stereotypical gender notions. To achieve this, a wide range of

measures are needed, targeted at the legal system, to improve the judicial

handling of rape cases, as well as training and education to change

discriminatory attitudes towards women.

Concrete measures include:

(i) Review of the definition of rape in the legislation so as to place the lack

of consent at its centre;

(ii) Removal of any requirement in the legislation that sexual assault be

committed by force or violence, and any requirement of proof of

penetration, and minimization of secondary victimization of the

complainant/survivor in proceedings by enacting a definition of sexual

assault that either:

a. Requires the existence of “unequivocal and voluntary

agreement” and requiring proof by the accused of steps

taken to ascertain whether the complainant/survivor was

consenting; or

b. Requires that the act take place in “coercive

circumstances” and includes a broad range of coercive

circumstances;

(iii) Appropriate and regular training on the Convention on the

Elimination of All Forms of Discrimination against Women, its

Optional Protocol and its general recommendations, in particular

general recommendation No. 19, for judges, lawyers and law

enforcement personnel;

(iv) Appropriate training for judges, lawyers, law enforcement officers

and medical personnel in understanding crimes of rape and other

sexual offences in a gender-sensitive manner so as to avoid

revictimization of women having reported rape cases and to ensure

that personal mores and values do not affect decision-making.

8.10 In accordance with article 7, paragraph 4, the State party

shall give due consideration to the views of the Committee,

together with its recommendations, and shall submit to the

Committee, within six months, a written response, including

any information on any action taken in the light of the views and

recommendations of the Committee. The State party is also

requested to publish the Committee’s views and recommendations

and to have them translated into the Filipino language and other

recognized regional languages, as appropriate, and widely

distributed in order to reach all relevant sectors of society.”

Videre struktur i forelesningen:

3 Det rettslige grunnlaget for menneskerettigheters betydning

i Norge

3.1 Monisme og dualisme

3.2 Tre hovedgrunnlag for menneskerettigheters stilling i norsk rett

3.2.1 Folkerettslige grunnlag

3.2.2 Den interne retten gjør selv konvensjoner til del av nasjonal rett

I. Sektormonisme

II. Inkorporering gjennom lov

III. Inkorporering på grunnlovs nivå?

3.2.3 Menneskerettsvern direkte gjennom lov og Grunnlov

I. Menneskerettsvern gjennom ordinær lovgivning

II. Menneskerettsvern gjennom Grunnloven

4 Rettighetenes grunnstrukturer

4.1 Absolutte rettigheter

4.2 Relative rettigheter

4.2.1 Inngrepshjemler

4.2.2 Innfortolking av unntak

3 Det rettslige grunnlaget for menneskerettigheters

betydning i norsk rett

3.1 Monisme og dualisme

Begrepene refererer til to tankeretninger i den folkerettslige

og rettsfilosofiske teori, der folkerett og nasjonal rett

oppfattes som henholdsvis deler av samme system og som

atskilte systemer.

Monisme: en folkerettslig forpliktelse blir en del av intern rett

fra det tidspunktet forpliktelsen foreligger.

Dualisme: nødvendig med en særskilt gjennomføringsakt for

at en folkerettslig forpliktelse skal bli en del av den interne

retten. Nasjonal rett går i prinsippet foran en folkerettslig

forpliktelse dersom det oppstår konflikt mellom normene.

3.2 Tre hovedgrunnlag for menneskerettigheters

stilling i norsk rett

3.2.1 Folkerettslige grunnlag

3.2.2 Den interne retten gjør selv konvensjoner til del

av nasjonal rett

3.2.3 Menneskerettsvern direkte gjennom lov og

Grunnlov

3.2.1 Folkerettslig grunnlag

- Det at Norge er part til konvensjoner, har i seg selv

betydning for tolkningen av norsk rett.

- Dette har sammenheng med presumsjonsprinsippet.

- Presumsjonsprinsippet er et generelt folkerettslig

prinsipp.

Presumsjonsprinsippet går ut på at:

I den grad det lar seg gjøre skal norsk rett tolkes i

overensstemmelse med Norges folkerettslige

forpliktelser. Dette vil si at rettsanvenderen skal søke å

harmonisere nasjonale regler og folkerettslige

forpliktelser.

3.2.2 Den interne retten gjør selv konvensjoner til

del av nasjonal rett

I. Sektormonisme

Eksempler: straffeloven § 2, straffeprosessloven § 4,

tvisteloven § 1-3, utlendingsloven § 3

II. Inkorporering gjennom lov

III. Inkorporering på grunnlovs nivå?

Grunnloven § 92:

«Statens myndigheter skal respektere og sikre

menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov

og i for Norge bindende traktater om

menneskerettigheter.»

II. Inkorporering gjennom lov

Lov 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i

norsk rett (menneskerettsloven) – helt sentral

§ 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i

norsk rett.

§ 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den

utstrekning de er bindende for Norge:

1. Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av

menneskerettighetene og de grunnleggende friheter …,

2. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember

1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,

3. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember

1966 om sivile og politiske rettigheter …,

4. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november

1989 om barnets rettigheter …,

5. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember

1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av

kvinner…

§ 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som

er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i

annen lovgivning.

Bølgepapp (Rt. 1994 s. 610): «tilstrekkelig klar og

entydig» (på s. 616)

Dobbeltstraff I (Rt. 2002 s. 557): det tolkningsresultat

«som har de beste grunner for seg» (på s. 565)

I tillegg er FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert gjennom

diskrimineringsloven om etnisitet § 5:

§ 5. FNs rasediskrimineringskonvensjon

De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember

1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal

gjelde som norsk lov. Konvensjonen kunngjøres i Norsk Lovtidend

på ett originalspråk og i norsk oversettelse.

CRPD og TK – ikke inkorporert

OPPSUMMERING - Et slags hierarki i norsk rett:

EMK (Individklager)

SP (Individklager)

ØSK

BK

KDK (Individklager)

-----

RDK (Individklager)

-----

CRPD

TK (Individklager)

3.2.3 Menneskerettsvern direkte gjennom lov og

Grunnlov

I. Menneskerettsvern gjennom ordinær lovgivning

Straffeloven

§ 186. Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i

ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer

eller tjenester på grunn av personens

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion og livssyn,

c) homofile orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes

manglende fysisk tilrettelegging.

På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en

person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen

sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller

grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller

hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som

i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik

ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes

med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller

forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor

noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) homofile orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne.

Avveining mot ytringsfriheten i blant annet Kjuus-saken

(Rt. 1997 s. 1821), Boot Boys-saken (Rt. 2002 s. 1618) og Vigrid-

saken (Rt. 2007 s. 1807)

II. Menneskerettsvern gjennom Grunnloven

Grunnloven kapittel E - om menneskerettigheter har

ført til at:

- Grunnloven er mer i tråd med dagens rettslige

situasjon når det gjelder menneskerettigheter

- Den gir uttrykk for verdier som samfunnet bygger på

i dag

- Den sikrer rettighetene for fremtiden (se Grl. § 121)

Gjennom kapittel E i Grunnloven er:

- Menneskerettigheter er nå en del av statsretten

- Vi har parallelle rettighetsbestemmelser i

Grunnloven og i ulike menneskerettskonvensjoner

Det heter i FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1:

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de

foretas av offentlige eller private

velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets

beste være et grunnleggende hensyn.»

Det heter i Grunnloven § 104 (2):

«Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal

barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Spørsmål:

Hvilken betydning har BK artikkel 3 nr. 1, med

tilhørende praksis fra Barnekomiteen, for tolkningen av

Grunnloven § 104 (2)?

Det heter i EMK artikkel 8 nr. 1 om

Retten til respekt for privatliv og familieliv:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv,

sitt hjem og sin korrespondanse.»

Det heter i Grunnloven § 102 (1) 1. pkt.:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv,

sitt hjem og sin kommunikasjon.»

Spørsmål:

Hvilken betydning har EMK artikkel 8 med tilhørende

praksis fra EMD for tolkningen av Grunnloven § 102?

4 Rettighetenes grunnstrukturer

Absolutte og relative rettigheter

4.1 Absolutte rettigheter

Rettigheter som ikke tillater noen form for inngrep eller

unntak under noen omstendigheter.

Følger av ordlyden, sett i sammenheng med

bestemmelsen om derogasjon.

Art 15. Fravikelser i krisesituasjoner

1. Under krig eller annen offentlig nødstilstand som

truer nasjonens liv, kan enhver høy Kontraherende Part

treffe tiltak som fraviker dens plikter ifølge denne

konvensjon i den utstrekning situasjonens krav gjør det

strengt nødvendig, forutsatt at slike tiltak ikke er

uforenlige med dens andre plikter etter internasjonal

rett.

2. Intet fravik fra artikkel 2, unntatt med hensyn til død

som følger av lovlige krigshandlinger, eller fra artiklene

3, 4 (avsnitt 1) og 7 skal bli gjort etter denne

bestemmelse.

4.2 Relative rettigheter

4.2.1 Inngrepshjemler

4.2.2 Innfortolking av unntak

4.2.1 Inngrepshjemler

EMK artikkel 8, 9, 10 og 11 er utformet etter samme

struktur (det samme er parallelle bestemmelser i de

andre menneskerettskonvensjonene):

1. ledd: rettighetens innhold

2. ledd: unntak

Art 9.Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og

religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin

religion eller overbevisning, og frihet til enten alene

eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å

gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved

tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller

overbevisning skal bare bli undergitt slike

begrensninger som er foreskrevet ved lov og er

nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den

offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden,

helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter

og friheter.

Leyla Sahin mot Tyrkia (EMD i storkammer, 2005)

Faktum:

Det var forbudt å bruke religiøse hodeplagg på offentlige

universiteteter i Tyrkia.

Forbudet resulterte i at Leyla Sahin (en femte års student i

medisin) ble nektet adgang til universitetet. Hun fikk derfor

ikke fullført sine studier ved universitetet i Istanbul.

Brudd på EMK artikkel 9?

Prescribed by law? (Lovskravet)

Se premiss 84 og utover (her starter “The Court’s assessment”)

Problemstillingen formuleres i premiss 84:

“The Court reiterates its settled case-law that the expression

“prescribed by law” requires firstly that the impugned measure

should have a basis in domestic law. It also refers to the quality of

the law in question, requiring that it be accessible to the persons

concerned and formulated with sufficient precision to enable them

– if need be, with appropriate advice – to foresee, to a degree that

is reasonable in the circumstances, the consequences which a

given action may entail and to regulate their conduct…”

88. Further, as regards the words “in accordance with the law” and

“prescribed by law” which appear in Articles 8 to 11 of the

Convention, the Court observes that it has always understood the

term “law” in its “substantive” sense, not its “formal” one; it has

included both “written law”, encompassing enactments of lower

ranking statutes … and regulatory measures taken by professional

regulatory bodies under independent rule-making powers

delegated to them by Parliament…, and unwritten law. “Law” must

be understood to include both statutory law and judge-made “law”

…..

Premiss 98: Lovskravet er oppfylt

Legitimate aim? (Formålskravet)

Kort behandlet i premiss 99:

“the Court is able to accept that the impugned interference

primarily pursued the legitimate aims of protecting the rights

and freedoms of others and of protecting public order, a

point which is not in issue between the parties.”

Formålskravet er dermed oppfylt

Necessary in a democratic society?

(Proporsjonalitetskravet)

Se premiss 104 og utover (her starter “The Court’s

assessment”)

“General Principles” (premiss 104-111)

“108. Pluralism, tolerance and broadmindedness are

hallmarks of a “democratic society”. Although individual

interests must on occasion be subordinated to those of a

group, democracy does not simply mean that the views of a

majority must always prevail: a balance must be achieved

which ensures the fair and proper treatment of people from

minorities and avoids any abuse of a dominant position…”

Premiss 109: skjønnsmargin

“Application of the foregoing principles to the present case”

(premiss 112-123)

Gjennomgang av hvilke begrunnelser som ligger bak regelverket.

Oppsummering i premiss 116:

«Having regard to the above background, it is the principle of

secularism…, which is the paramount consideration underlying the

ban on the wearing of religious symbols in universities. In such a

context, where the values of pluralism, respect for the rights of

others and, in particular, equality before the law of men and

women are being taught and applied in practice, it is

understandable that the relevant authorities should wish to

preserve the secular nature of the institution concerned and so

consider it contrary to such values to allow religious attire,

including, as in the present case, the Islamic headscarf, to be

worn.”

117. The Court must now determine whether in the instant case

there was a reasonable relationship of proportionality

between the means employed and the legitimate objectives

pursued by the interference.

Momenter i en proporsjonalitetsvurdering:

Er tiltaket (i dette tilfellet: forbudet) egnet til å oppnå det

man ønsker?

Går det lenger enn nødvendig?

Er det forholdsmessig?

Premiss 118-120:

Praktiske momenter fremheves, som taler for at tiltaket

er egnet og ikke går lenger enn nødvendig.

Ingen klar forholdsmessighetsvurdering, slik jeg ser

det.

Konklusjon mht proporsjonalitet:

“122. In the light of the foregoing and having regard to the

Contracting States’ margin of appreciation in this sphere, the

Court finds that the interference in issue was justified in

principle and proportionate to the aim pursued.

Vilkåret er oppfylt.

Konklusjon på spørsmålet om brudd på artikkel 9:

123. Consequently, there has been no breach of Article 9 of

the Convention.”

4.2.2 Innfortolking av unntak

EMK artikkel 14 lyder:

Art 14.Forbud mot diskriminering

Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne

konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik

som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen

oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en

nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

“EMD har flere ganger uttalt at:

not every difference in treatment will amount to a violation of

Article 14. … A difference of treatment is discriminatory if it has no

objective and reasonable justification; in other words, if it does not

pursue a legitimate aim or if there is not a reasonable relationship

of proportionality between the means employed and the aim

sought to be realized.”

EMD, Konstantin Markin (2012) punkt 125.

DISKUSJON:

Faktum:

Et kjendispar bestemmer seg for å gifte seg utendørs på en

offentlig strand. Kun inviterte gjester får være til stede under

seremonien. Sølvguttene er hyret inn for å synge.

En fotograf fra Se og Hør ligger 200-300 meter unna og tar bilder

av at bruden ankommer stranden i båt og av at hun følges av sin

far. Bildene blir – mot brudeparets vilje – publisert.

Er dette en krenkelse av retten til privatliv?

Eller følger det av ytringsfriheten at bildene kan publiseres?

Diskuter med personen ved siden av deg!