· web view«klage fra peder ås over landbruks- og matdepartementets vedtak 31....

Retningslinjer

Om statsråd

Forberedelse av saker til statsråd

ForordStatsministerens kontor har utarbeidet disse retningslinjene for behandling av saker som skal fremmes i statsråd. Formålet med heftet er å sikre en felles praksis og ensartet utforming av statsrådsakene. Retningslinjene er veiledende, og avvik fra dem innebærer ikke i seg selv saksbehandlingsfeil som kan påberopes i en forvaltningssak.

Heftet inneholder i tillegg informasjon om hvordan medlemmene av statsrådet pekes ut, hvordan arbeidsdelingen mellom dem fastsettes, og hvilke omstendigheter som kan føre til en regjerings avgang.

Heftet bør leses i sammenheng med to andre hefter som Statsministerens kontor har utarbeidet:

«Om r-konferanser» tar for seg hvordan regjeringen arbeider og hvordan saker som behandles i regjeringen blir forberedt.

«Om forholdet til Stortinget» tar opp spørsmål som oppstår i forholdet mellom regjering og Storting. I heftet redegjøres det blant annet for hvordan proposisjoner og meldinger fra regjeringen blir behandlet i Stortinget.

Heftene finnes tilgjengelig i elektronisk form på Statsministerens kontors hjemmeside på www.regjeringen.no. Heftet kan også lastes ned i EPUB-format til nettbrett og mobile enheter. Den elektroniske versjonen av heftet vil bli løpende oppdatert.

Anne Nafstad Lyftingsmo

regjeringsråd

Ajourført juni 2017

1 Statsrådet

1.1 Hvem deltar Regjeringens medlemmer, under ledelse av Kongen, samles normalt til møte på fredager. Dette organet kalles Kongen i statsråd eller bare statsråd (se nærmere om tidspunkt og ledelse av møtene i punkt 1.3 og 1.4).

1.2 Hvilke saker behandles i statsråd

Side 1 av 108Side 1 av 108

1.2.1 HovedregelHovedregelen er at «saker av viktighet» skal avgjøres i statsråd (Grunnloven § 28). Hva som regnes som en «sak av viktighet», beror på et skjønn der en også ser hen til tidligere praksis. Grunnloven selv og vanlig lovgivning har bare noen få bestemmelser som fastsetter eksplisitt hvilke saker som skal avgjøres av Kongen i statsråd. Regjeringen kan derfor i stor grad selv avgjøre hvilke saker som skal behandles i statsråd. Betydningen av at saken behandles i statsråd, er at hele regjeringen formelt står bak beslutningen, ikke bare den statsråden som beslutningen sorterer under. At saken er behandlet i statsråd, innebærer at den er underlagt regelmessig parlamentarisk kontroll av Stortinget. Dette skjer ved at Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgår og gir innstilling til Stortinget om statsrådets protokoller (se Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 a).Utviklingen etter 1945 har gått klart i retning av at færre saker blir behandlet i statsråd. Dette har skjedd for å gi regjeringsmedlemmene en mer reell mulighet til å sette seg inn i de sakene de gjennom statsrådsbehandlingen blir gjort ansvarlige for.

1.2.2 Oversikt over de viktigste sakene som behandles i statsrådFølgende saker skal alltid behandles i statsråd: framlegging av lovforslag til Stortinget (proposisjon med forslag til lovvedtak, se

Grunnloven § 76) framlegging av budsjettforslag eller andre forslag til vedtak til Stortinget (proposisjon

med forslag til stortingsvedtak) framlegging av melding til Stortinget sanksjon av Stortingets lovbeslutninger (Grunnloven §§ 77 og 78) utstedelse av provisoriske anordninger (Grunnloven § 17) utnevning og avskjedigelse av embetsmenn (Grunnloven §§ 22 og 28) innvilgelser av benådningssøknader (Grunnloven § 20) ikraftsetting av lover (kan unntaksvis delegeres, se punkt 10.3) delegering av myndighet lagt til Kongen forvaltningsklager når klageinstansen er Kongen i statsråd avgjørelser som det ved lov er lagt til Kongen å treffe, uten at

avgjørelsesmyndigheten senere er blitt delegert.Også følgende saker kan det være nødvendig å behandle i statsråd: samtykker til å overskride gitte bevilgninger (kongelig resolusjon, se

bevilgningsreglementet § 11) førstegangsoppnevninger av offentlige utredningsutvalg nyoppnevninger av statlige styrer og råd avtaler mellom Norge og andre land, eller Norge og internasjonale organisasjoner oppnevninger av forhandlingsdelegasjonerRegjeringsinstruksen (fastsatt ved kongelig resolusjon 23. mars 1909) § 5 regner opp visse saker som kan avgjøres av vedkommende departement uten å måtte foredras for Kongen. På grunn av utviklingen kan ordlyden i bestemmelsen i dag til dels være vanskelig å forstå. Instruksen § 5 nr. 2 slår fast at selv om en statsråd har fullmakt til å avgjøre en sak, kan statsråden likevel bringe den fram for statsrådet når han eller hun mener at det bør gjøres på grunn av sakens «særegne betydning eller tvilsomhet».


1.3 Tidspunkt og sted for statsrådStatsrådet møtes normalt på Slottet hver fredag kl. 1100. Møtene tilpasses etter behov. I sommerferien møtes det normalt ikke.Dersom kongen eller kronprinsen ikke deltar (se punkt 1.4), blir møtet holdt i statsrådssalen på Statsministerens kontor, eller unntaksvis i statsrådssalen på Stortinget.

1.4 Ledelse av statsrådets møterKongen leder møtene dersom han ikke har forfall. Skyldes kongens forfall reiser innenlands, kan Kongen beslutte å «overdra styret av riket til statsrådet» (Grunnloven § 13). Denne adgangen har i de senere tiår svært sjelden vært i bruk.Dersom kongen er syk eller på reise i utlandet, er det kronprinsen som leder møtet så sant han er myndig (Grunnloven § 41). Myndighetsoverføringen skjer automatisk. Har også kronprinsen fravær, «forestår statsrådet bestyrelsen av riket» (Grunnloven § 41). Det er da statsministeren eller statsministerens stedfortreder som leder møtet. Også denne myndighetsoverføringen skjer automatisk.Uavhengig av hvem som leder møtene kalles alle beslutninger som fattes i statsråd «kongelige resolusjoner».

1.5 Beslutningsdyktighet i statsrådFor at statsrådet skal være beslutningsdyktig, må over halvparten av regjeringens medlemmer være til stede (Grunnloven § 27 første ledd). Det betyr at dersom regjeringen har 19 medlemmer, må minst 10 være til stede for at det kan fattes beslutninger.

1.6 RegjeringenStatsrådets medlemmer omtales i dagligtale som regjeringen. Regjeringen ledes av statsministeren. Regjeringen skal, i tillegg til statsministeren, ha minst syv statsråder (Grunnloven § 12). Etter 1945 har antall statsråder gradvis økt. I juni 2017 var det 19 medlemmer i regjeringen. I kapittel 2 er det en beskrivelse av hvordan en regjering dannes (punkt 2.3), fastsetter arbeidsdelingen mellom statsrådene (punkt 2.4), titler (punkt 2.5) og rang (punkt 2.6). Der redegjøres det også for den uformelle ordningen med stedfortredere (punkt 2.7), konstituerte statsråder (punkt 2.8) og bruk av settestatsråder (punkt 2.9).

1.7 Flertalls- og mindretallsregjeringerEn regjering utgått fra ett eller flere partier som til sammen har støtte fra et flertall av stortingsrepresentanter, kalles en flertallsregjering.. I tiden fra 1945 til 1971 var Norge styrt av flertallsregjeringer, unntatt perioden 1961–1965. Etter 1971 og fram til i dag (2017) har


vi hatt forskjellige former for mindretallsregjeringer, unntatt periodene 1983–1985 (regjeringen Willoch) og 2005-2013 (regjeringen Stoltenberg II). Både en flertallsregjering og en mindretallsregjering kan ha statsråder fra forskjellige partier. I så fall kalles den en koalisjonsregjering eller samarbeidsregjering. Skal det dannes en regjering med deltakelse fra flere partier, vil mandatfordelingen i Stortinget ofte være retningsgivende for det antall statsrådsposter det enkelte partiet får. Regjeringer som bare har medlemmer fra ett parti, betegnes som en ettpartiregjering.

1.8 Sekretariat for statsrådetDepartementene forbereder saker som skal behandles i statsrådet. Statsministerens kontor er sekretariat for både forberedende statsråd og statsråd. Regjeringsråden (eller regjeringsrådens stedfortreder) fungerer som statsrådssekretær. Statsrådssekretæren bistår statsministeren med å forberede statsråd, deltar under statsråd og fører protokoll over beslutningene.

1.9 Forberedende statsrådForberedende statsråd er et uformelt møte der regjeringen klarerer at sakene som skal behandles i statsråd, er ferdigbehandlet og klare til å legges frem for Kongen i statsråd.To dager før forberedende statsråd sender departementene inn lister til Statsministerens kontor med oversikt over saker de ønsker behandlet i statsråd (se i kapittel 16 om frister og utformingen av listene). Forberedende statsråd holdes vanligvis dagen før statsråd på Slottet, normalt i tilknytning til torsdagens regjeringskonferanse. Statsrådene tar selv med seg sitt departements saker. Er statsråden fraværende, sørger statsrådens forværelse for at sakene blir brakt til Statsministerens kontor.Noen ganger holdes forberedende statsråd i forkant av statsråd på Slottet. Statsrådsakene sendes da direkte til Statsministerens kontor, senest ett døgn før statsråd.Regjeringens medlemmer leser etter tur opp sine forslag til statsrådslister. Alle viktige eller kontroversielle saker har tidligere vært drøftet av regjeringen i regjeringskonferanser (se nærmere i «Om r-konferanser»). Regjeringens medlemmer kommer likevel noen ganger med supplerende opplysninger om enkelte av sakene, eller det kan bli stilt spørsmål som må besvares. Viser det seg at saken trenger en mer inngående drøfting, blir den normalt utsatt og henvist til behandling i regjeringskonferanse.Det er ikke satt noen krav til hvor mange av regjeringens medlemmer som skal være til stede i forberedende statsråd. For fraværende statsråder refereres sakene ved stedfortreder (se punkt 2.7).

1.10 DissenserTradisjonen tilsier at regjeringen som kollegium drøfter saker til den finner fram til kompromisser som alle regjeringsmedlemmene kan godta. Kommer regjeringen likevel ikke til enighet, kan uenigheten markeres gjennom to former for dissenser: grunnlovsdissens eller avstemningsdissens.


Et medlem av statsrådet som mener at en beslutning «strider mot statsformen eller rikets lover», har «en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i protokollen» (Grunnloven § 30 tredje ledd). En slik protest i statsrådsprotokollen kalles gjerne grunnlovsdissens. Den dissenterende statsråden må selv formulere sin dissens (regjeringsinstruksen (kongelig resolusjon 23. mars 1909) § 4 nr. 5). En statsråd varsler dissensen senest under forberedende statsråd. Den formelle dissensen framføres under statsrådets møte. Dissensen tas inn i statsrådsprotokollen etter tilrådingsposten som de øvrige i regjeringen har sluttet seg til. De andre statsrådene som er til stede, anses å ha vært enige dersom de ikke protesterer. De som ikke protesterer, blir deretter ansvarlige for beslutningen. I nyere tid har en slik grunnlovsdissens ikke vært benyttet. Fra tid til annen oppstår det uenighet i regjeringen uten at statsrådene ser så alvorlig på saken at de vil påberope seg Grunnloven § 30 som grunnlag. I slike tilfeller stemmer regjeringen over to eller flere alternative tilrådingsposter. I statsrådsprotokollen føres inn hvem som var for og hvem som var mot, uten at noen begjærer at det tas inn en uttrykkelig protest mot beslutningen. Mindretallet bøyer seg for flertallet. Også slike situasjoner har i dagligtale vært karakterisert som dissens, men da som en avstemningsdissens.I noen tilfeller gir dissensen uttrykk for statsrådens personlige mening, i andre tilfeller er dissensen uttrykk for ett eller flere partiers syn i en koalisjonsregjering. Gjelder uenigheten tilrådingen i en proposisjon til Stortinget, gjengis dissensen i proposisjonen. Opplysningene om hvilke statsråder som stemte imot tilrådingen, og begrunnelsen for dette, tas inn etter tilrådingsposten, men før Kongens stadfestelse. Eksempel på partidissens (St.prp. nr. 43 (2002–2003)):

«Statsminister Bondevik og tilstedeværende statsråder fra Kristelig Folkeparti (statsrådene Svarstad Haugland, Høybråten, Frafjord Johnson, Steensnæs og Dåvøy) og tilstedeværende statsråder fra Venstre (statsrådene Sponheim, Dørum og Skogsholm) vil uttale: Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til tilrådningen om samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet) i samsvar med vedlagte forslag. Vi legger særlig vekt på de etiske innvendinger mot den omfattende adgangen til patentering av levende materiale som følger av direktivet, bl.a. patentering av planter og dyr, hensynet til biologisk mangfold og hensynet til utviklingslandene og deres utnyttelse av egne genressurser.»

Et annet eksempel på partidissene er inntatt i Prop. 49 L (2010-2011) Eksempel på personlig dissens (Ot.prp. nr. 33 (2007–2008)):

«Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete støttar ikkje forslaget om å utvida høvet til assistert befruktning no. Statsrådane sluttar seg såleis ikkje til endringar i bioteknologilova slik det framgår av proposisjonen.»

1.11 Statsrådens habilitet

1.11.1 InhabilitetReglene for offentlige tjenestemenns habilitet er inntatt i forvaltningsloven §§ 6 til 10. Spørsmålet om habilitet for statsråder oppstår i to relasjoner, dels i egenskap av departementssjef, dels i egenskap av regjeringsmedlem. For statsråder gjelder reglene


direkte bare i deres egenskap av departementssjefer, se § 10 annet punktum, som uttrykkelig fastslår at bestemmelsene ikke gjelder for en statsråd i egenskap av regjeringsmedlem (i statsråd, forberedende statsråd og regjeringskonferanser). Habilitetsreglene gjelder alltid for statssekretærer og politiske rådgivere. Begrensningen i § 10 annet punktum har sin bakgrunn i konstitusjonelle og praktiske hensyn. I lovforarbeidene er det sagt at inhabilitetsprinsippene også bør anvendes i statsråd, men at det kan være uheldig med bindende lovregler. Dette er særlig fordi det vil kunne oppstå en vanskelig situasjon dersom så mange regjeringsmedlemmer anses inhabile i en sak at det ikke er mulig å treffe noen avgjørelse. Hensynet til upartiskhet og tillit til forvaltningen gjør seg imidlertid gjeldende også når en sak behandles i statsråd. I praksis er det antatt at det gjelder visse ulovfestede krav til regjeringsmedlemmenes habilitet. Ved vurderingen av regjeringsmedlemmenes habilitet i statsråd, forberedende statsråd og regjeringskonferanser kan det være naturlig å ta utgangspunkt i reglene i forvaltningsloven § 6. Det kan likevel etter omstendighetene være rom for noe avvikende vurderinger ut fra de særlige hensyn knyttet til behovet for en beslutningsdyktig regjering som gjør seg gjeldende i slike tilfeller.

1.11.2 InhabilitetsgrunnerDe viktigste lovreglene finnes i § 6 første og annet ledd. § 6 første ledd lister opp en del situasjoner hvor en tjenestemann uten videre blir å anse som inhabil:«En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a. når han selv er part i saken;b. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så

nær som søsken;c. når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn

til en part;d. når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en

part etter at saken begynte;e. når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for

1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller

arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.»

I tillegg inneholder § 6 annet ledd en mer generelt utformet regel hvor en tjenestemann kan bli å anse som inhabil etter en konkret skjønnsmessig vurdering:«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»Det sentrale kriteriet ved vurderingen etter annet ledd er om det foreligger «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til» vedkommende politikers «upartiskhet». Kriteriet legger opp til en bred vurdering av om hans eller hennes tilknytning til saken er av en slik art og så nær og sterk at den kan gi grunn til å frykte at noen vil kunne bli særbehandlet – positivt eller


negativt. Formuleringen «egnet til» indikerer at det må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. Vilkåret om at det må foreligge «særegne forhold», innebærer at det sjelden blir tale om inhabilitet i saker av generell karakter (for eksempel ved fastsettelse av forskrifter). Unntak kan tenkes i tilfeller der en avgjørelse etter sin art er generell, men reelt sett får konsekvenser bare for en liten krets, eller der avgjørelsen får betydelig større konsekvenser for tjenestemannen eller hans/hennes nærstående enn for andre som blir berørt av vedtaket. Vurderingen etter § 6 annet ledd må for øvrig skje i lys av de hensyn som ligger bak habilitetsreglene, som skal sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsen, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. Særlig på regjeringsnivå har det på den annen side betydning at habilitetsreglene ikke anvendes slik at de lammer eller vesentlig hemmer eller fordreier beslutningssystemet (se punkt 1.11.1).

1.11.3 Praksis om inhabilitet for statsråderNedenfor følger noen eksempler på saker hvor det har vært nødvendig å gjøre en vurdering av statsrådens habilitet. Eksemplene illustrer ulike typetilfeller og tar utgangspunkt i vurderinger som er gjort av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. De fullstendige vurderingene, samt en rekke andre eksempler på habilitetssaker, finnes på Lovdata og på www.regjeringen.no/nb/dep/JD/agenda/tolking.

Vennskap og bekjentskap Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm var inhabil ved behandling av spørsmål og avgjørelser knyttet til

forskningsanskaffelser i Arbeidsdepartementet der Fafo eller en aktør som kontrolleres av Fafo, var aktuell tilbyder. Daglig leder i Fafo var nær venn av statsråd Bjurstrøm (JDLOV-2010-5761).

Statsråd Jan Tore Sanner var ikke inhabil til å behandle ordinære budsjettsaker som gjaldt kongehuset som følge av nært vennskap med en ansatt i kommunikasjonsstaben ved Det kongelige hoff. Situasjonen kunne bli annerledes ved avgjørelser som spesifikt angikk vedkommende (JDLOV-2017-277).

Statsråd Monica Mæland var ikke inhabil til å behandle saker knyttet til Statkraft og selskapets styre som følge av sin relasjon til Thorild Widvey, som ble valgt til styreleder i selskapet. Relasjonen mellom de to var først og fremst av profesjonell og kollegial art (JDLOV 2016-5048).

Slektskap når dette faller utenom § 6 første ledd Statsråd Ine Marie Eriksen Søreide var ikke på generelt grunnlag inhabil til å behandle saker

som berørte Oslo kommune, hvor ektemannen hennes var byråd for helse og sosiale saker. Inhabilitet kunne tenkes på saksfelt som gjelder deler av administrasjonen hvor ektemannen hadde lederansvar og/eller hadde utvist et særlig engasjement (JDLOV-2014-1105).

Statsråd Svein Ludvigsen var inhabil i visse saker knyttet til Norges Sildesalgslag. Ludvigsens bror var nestformann, og hans bror og nevø hadde eierinteresser i tre fiskefartøyer (JDLOV-2001-9733).

Tilknytning gjennom arbeidsforhold eller styremedlemskap Statsråd Dagfinn Høybråten var inhabil til å behandle saker hvor Sosial- og helsedepartementet

var ankeinstans for enkeltvedtak som ble avgjort av Rikstrygdeverket i den perioden han var trygdedirektør (JDLOV-1997-10312).

Statsråd Jonas Gahr Støre var inhabil til å delta i regjeringens behandling av saken om enerett til utbetalingsautomater. Støre var tidligere generalsekretær i Røde Kors, som hadde betydelige inntekter fra automatene. Ved habilitetsvurderingen var det gått mindre enn tre uker fra Støre forlot sin stilling i Røde Kors. Tidsmomentet var av vesentlig betydning i vurderingen.


http://www.regjeringen.no/nb/dep/JD/agenda/tolking

Lovavdelingen anså under tvil Støre som inhabil også tre og en halv måned etter fratredelsen, men konkluderte med at han var habil etter syv måneder (JDLOV-2005-7710A).

Statsråd Anniken Huitfeldt var inhabil ved behandling av beskikkelse av barneombud for en ny åremålsperiode. En av søkerne var leder i Fafo, der Huitfeldt hadde permisjon fra sin stilling. Søkeren var dermed formelt sett hennes overordnede. (JDLOV-2008-3393).

Statsråd Monica Mæland var ikke inhabil til å behandle søknad fra Norges Cykleforbund (NCF) om støtte til sykkel-VM i Bergen i 2017. Mæland hadde tidligere befatning med saken som byrådsleder i Bergen, men utfallet i saken ville ikke gi Mæland noen særlig fordel, tap eller ulempe (JDLOV-2015-3463).

Eierinteresser og økonomiske interesser Statsråd Lisbeth Berg-Hansen var inhabil i visse saker med tilknytning til sjømatselskapet

Sinkaberg-Hansen AS. Berg-Hansen og hennes nære familie hadde en større eierandel i selskapet (JDLOV-2009-7092).

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm var inhabil som departementssjef i behandlingen av lovproposisjonen om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Virkningspunktet for nye regler om opptjening ville potensielt kunne ha stor betydning for statsråd Bjurstrøms pensjonsrettigheter. For regjeringens behandling av saken i statsråd, forberedende statsråd og regjeringskonferanse var også statsrådene Lars Peder Brekk, Rigmor Aasrud, Lisbeth Berg-Hansen, Anniken Huitfeldt og Audun Lysbakken inhabile, da de kunne få et økonomisk tap som både i art og omfang var sammenlignbart med statsråd Bjurstrøms (JDLOV-2011-719 og JDLOV-2011-5213).

Det har ikke vært vanlig at en statsråd uten videre har veket sete fordi statsråden tidligere har hatt å gjøre med saken som leder av en næringsorganisasjon eller lignende. Det kan blant annet nevnes at en statsråd som, inntil han ble medlem av regjeringen, var direktør for Noregs Råfisklag likevel deltok i regjeringens behandling av saker som berørte laget. Det forhold at man har hatt en tidligere befatning med saken, er imidlertid noe som gjør at man bør tenke særlig gjennom sin habilitet.

1.11.4 Behandling av habilitetsspørsmål - settestatsrådStatsrådene, statssekretærene og de politiske rådgiverne må selv være oppmerksomme på om de kan være inhabile i ulike saker. Den som anser seg inhabil eller er i tvil om dette, bør i første omgang ta saken opp med eget embetsverk. Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling.Hvis en statsråd anser seg inhabil i en sak, eller er i tvil om sin egen habilitet, bør statsråden snarest mulig også varsle Statsministerens kontor om dette. Under regjeringskonferanser og forberedende statsråd må vedkommende statsråd si klart fra om sin inhabilitet til statsministeren (eller den som leder regjeringskonferansen) før behandlingen av saken starter. Det samme gjelder dersom det kan være tvil om statsrådens habilitet. Hvis en statsråd er inhabil, forlater statsråden konferansesalen under behandlingen og deltar ikke under behandlingen av saken på Slottet. Gjelder inhabiliteten statsrådens rolle som departementssjef, fremmer Statsministerens kontor en kongelig resolusjon der en annen statsråd blir foreslått oppnevnt som settestatsråd for en enkelt sak eller et nærmere avgrenset saksområde. Utkast til resolusjon settes opp av vedkommende fagdepartement i samarbeid med Statsministerens kontor. Det er imidlertid statsministeren som velger ut hvem som skal foreslås oppnevnt


som settestatsråd. Den inhabile statsråden deltar ikke under behandlingen av saken i det statsrådet som utpeker settestatsråden.Konsekvensen av å oppnevne settestatsråd er at den aktuelle saken fremdeles kan forberedes, men ikke avgjøres, av embetsverket i det fagdepartementet som saken opprinnelig hører under. Dersom en statssekretær eller politisk rådgiver er inhabil, er det tilstrekkelig at han eller hun fratrer ved behandlingen av saken eller saker på et avgrenset saksområde.Dersom en annen statsråd enn den ansvarlige fagstatsråden er inhabil, oppnevnes det normalt ikke en settestatsråd for vedkommende. Situasjonen løses ved at han eller hun ikke deltar under forberedelsen av saken (for eksempel forlater møterommet dersom saken behandles på en regjeringskonferanse). Denne statsråden vil normalt utebli fra det statsrådet der saken behandles og uansett ikke delta under behandlingen av den konkrete saken.

1.12 Formalia etter statsrådDe dokumentene (proposisjoner, sanksjoner og tilsettingsdokumenter) som undertegnes av Kongen og statsministeren, paraferes (medundertegnes) av statsrådssekretæren. Statsrådssekretæren innestår dermed for at disse dokumentene er i samsvar med de beslutningene som er truffet. Dokumentene preges i tillegg med rikets segl, et stempel med riksvåpenet og kongens navn.

Alle øvrige dokumenter blir påført stempel med statsrådsdato og statsrådssekretærens underskrift. Dersom en annen statsråd enn den ansvarlige fagstatsråden har foredratt saken, påføres også dette. De returneres deretter fra Statsministerens kontor til det enkelte departements statsrådsforværelse.

1.13 Statsrådets protokollerI forbindelse med hvert statsråd utarbeider statsrådssekretæren en protokoll over alle vedtak som er truffet. Denne «vedtaksprotokollen» undertegnes av Kongen og alle regjeringsmedlemmene som har vært til stede, og den paraferes av statsrådssekretæren.

De enkelte fagdepartementene lager deretter en «referatprotokoll» der alle de kongelige resolusjonene bindes inn (se nærmere punkt 20.2).

1.14 Den praktiske gjennomføring av statsråd på SlottetStatsrådssekretæren (regjeringsråden eller stedfortreder) bringer alle sakene med til statsråd. Regjeringens biltjeneste setter opp egne kjøreplaner for regjeringens medlemmer i forbindelse med statsråd.Kongen, eventuelt kronprinsregenten, leder møtet (se punkt 1.4). Kongen sitter ved øverste enden av bordet. Hvis både kongen og kronprinsen er til stede, tar kronprinsen plass på Kongens venstre side. Statsministeren (eller den tilstedeværende statsråd med høyest rang) sitter på Kongens høyre side. For øvrig tar statsrådene plass rundt bordet etter rang. Statsrådssekretæren sitter ved nederste ende av bordet. Regjeringen står bak sine plasser, og kongen og kronprinsen håndhilser på hvert enkelt medlem av regjeringen idet de ankommer statsrådssalen. Kongen leser opp departementene i rekkefølge. Statsråden reiser seg og tar med seg to eksemplarer av sin


statsrådsliste (ett hvis Kongen/ kronprinsen er til stede alene). Hvis en statsråd også skal foredra saker for andre departementer (se punkt 2.7), tar vedkommende statsråd disse statsrådslistene med samtidig. Ett eksemplar av statsrådslisten leveres Kongen, og deretter gis ett eksemplar til kronprinsen dersom han også er tilstede. Statsråden går så tilbake til sin plass.Idet statsråden setter seg, sier statsråden (avhengig av om kongen eller kronprinsen leder statsrådet): «Deres Majestet/Deres Kongelige Høyhet, på vegne av …departementet har jeg den ære å foredra …(antall) saker.» Deretter foredras sakene i tur og orden, dvs. at sakene på statsrådslistene leses opp. Har departementet ingen saker, blir statsråden sittende og sier da: «Deres Majestet/ Deres Kongelige Høyhet, … departementet har ingen saker.» Statsråder som benytter nynorsk, sier (avhengig av om kongen eller kronprinsen leder statsrådet): «Dykkar Majestet (eller gode Konge)/Vyrde Kronprins (eller gode Kronprins), det er ei ære for meg på vegner av …departementet å leggje/leggja fram …(tal) saker.» eller «Dykkar Majestet (gode Konge),/Vyrde Kronprins (gode Kronprins), …departementet har ingen saker.»Tekstene i statsrådslistene er ofte kortfattede. Vedkommende statsråd kan derfor gjerne knytte noen kommentarer til enkelte av de aller viktigste sakene. Etter at en sak er foredratt, sier Kongen «ja vel» som tegn på at saken er godkjent. Er det en klage som avslås, sier han «nei vel».Kongen og kronprinsen er iført uniform. Mannlige statsråder har på seg mørk dress, og kvinnelige statsråder et tilsvarende formelt antrekk. Når det er erklært hoffsorg (ved dødsfall i kongefamilien e.l.), skal alltid mørke klær bæres, og mannlige statsråder bærer sort slips.

2 Skifte av regjering og fastsetting av arbeidsdelingen mellom regjeringens medlemmer

2.1 Grunnlag for skifte av regjering Etter innføringen av parlamentarismen (1884) står Kongen ikke fritt til å utpeke regjeringens medlemmer. En regjering må ha et parlamentarisk grunnlag på Stortinget. Stortingsflertallet har derfor avgjørende innflytelse over en regjerings dannelse og avgang. Når en statsminister ikke lenger finner at det parlamentariske grunnlaget for den sittende regjering er til stede, vil regjeringen søke avskjed. Statsministeren legger fram regjeringens avskjedssøknad for Kongen. Dette skjer i et statsråd (se punkt 2.3). Søknad om avskjed kommer ofte etter et stortingsvalg, når valgresultatet har gitt en ny parlamentarisk situasjon (Gerhardsen IV 1965, Korvald 1973, Brundtland I 1981, Brundtland II 1989, Jagland 1997, Stoltenberg I 2001, Bondevik II 2005 og Stoltenberg II i 2013). Det kan også skyldes at regjeringen tapt en viktig folkeavstemning (Bratteli 1972), eller at samarbeidsforholdene internt i regjeringen blir slik at et regjeringsskifte oppleves nødvendig (Borten 1971).


Selv om en regjering har mistet det parlamentariske grunnlaget etter et stortingsvalg, er det fast tradisjon at regjeringen blir sittende til statsbudsjettet er lagt fram. Dette gir partiene på Stortinget tid til å drøfte mulige regjeringsalternativer. Blir det deretter dannet en ny regjering, kan den legge fram et annet budsjettforslag gjennom en ny proposisjon (om bruk av tilleggsnummer se punkt 3.7.2). En regjering plikter å søke avskjed dersom den får et mistillitsvotum mot seg i Stortinget (Grunnloven § 15). Kongen er i en slik situasjon forpliktet til å innvilge søknaden om avskjed. Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de «forretninger» som er nødvendig for en forsvarlig embetsførsel, utføres (se om forretningsministerium punkt 2.2).En regjering går også av dersom den har stilt kabinettspørsmål og fått stortingsflertallet mot seg (Willoch 1986 og Bondevik I 2000).

2.2 Forretningsministerium

2.2.1 Forretningsministerium etter avskjedssøknadNår Kongen i et statsråd har mottatt regjeringens avskjedssøknad, vil han be regjeringen fortsette å ivareta de «..forretninger som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel» (Grunnloven § 15), inntil en ny regjering er på plass. Dette gjelder dersom en regjering søker avskjed etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit. Det samme gjelder når søknaden om avskjed er begrunnet i andre forhold, for eksempel et valgnederlag. En slik regjering kalles et forretningsministerium. Regjeringen vil fortsette å styre landet, men vil bare gjøre de oppgaver («forretninger») som er nødvendige.Det er ingen helt klare normer for hva en slik regjering kan treffe av avgjørelser. I en situasjon hvor Stortinget har vedtatt et mistillitsforslag, danner formuleringen i Grunnloven § 15 tredje ledd et utgangspunkt for vurderingen. Regjeringen kan for eksempel legge fram proposisjoner og meldinger til Stortinget. Den nye regjeringen vil uansett kunne trekke slike saker eller foreslå at de ikke skal behandles. Det er likevel grunn til å avstå fra å fremme politiske kontroversielle saker for Stortinget som det er klart at regjeringen ikke vil få flertall for.Utnevninger av høyere embetsmenn, enkeltvedtak for øvrig, og andre typer avgjørelser som den nye regjeringen ikke senere kan eller bør omgjøre, bør en være tilbakeholden med å treffe. Normalt vil regjeringen være et forretningsministerium i noen timer eller noen få dager. Det tilsier at en bør være tilbakeholden med viktige avgjørelser som kan utsettes til den nye regjeringen er på plass.

2.2.2 Situasjonen før en regjering har søkt avskjedEnkelte ganger er det klart at en regjering vil søke avskjed før dette formelt er meddelt Kongen i et statsråd eller vedtatt av Stortinget. Det vil være tilfelle fra det tidspunktet statsministeren klart og utvetydig har erklært at han eller hun vil innlevere regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen er ennå ikke formelt sett et forretningsministerium. Mye taler likevel for at regjeringen bør utvise varsomhet med å fatte endelige beslutninger i viktige og kontroversielle saker. Regjeringen vil imidlertid på vanlig måte kunne legge fram proposisjoner og meldinger.


2.3 Dannelse av en ny regjeringDen avgående statsministeren vil på forespørsel fra Kongen gi råd om hvem Kongen bør henvende seg til med sikte på å danne ny regjering. Dette skjer normalt i det samme statsrådet som regjeringen søker om avskjed. Både avskjedssøknaden og rådet blir i så fall ført inn i statsrådsprotokollen. Partienes størrelse på Stortinget vil ha stor betydning for de rådene statsministeren gir Kongen. Statsministerkandidaten kan være en representant for ett parti eller for flere partier som ønsker å danne regjering sammen. Dersom det ikke avtegner seg en klar statsministerkandidat, kan det være at statsministeren peker på en person som Kongen bør rådføre seg med før en statsministerkandidat utpekes. I praksis har dette gjerne vært stortingspresidenten. Statsministerkandidaten må forsøke å sikre regjeringen et best mulig parlamentarisk grunnlag. Dette gjøres ofte ved å inngå politiske avtaler med mulige samarbeids- eller støttepartier. Statsministerkandidaten må også vurdere hvilke ministerposter regjeringen skal ha og hvem som skal bli statsråder. Når sammensetningen av regjeringen er klar, orienterer den utpekte statsministerkandidaten Kongen om hvem som skal delta i den nye regjeringen. Etter at Kongen er informert, men før utnevningsstatsrådet holdes, møter den påtroppende statsministeren pressen og forteller hvem de nye statsrådene er, og hvilke ansvarsområder de skal dekke i regjeringen.Deretter gis den sittende regjeringen avskjed i statsråd, samtidig som den gamle regjeringen utnevner den nye med tiltredelse fra et bestemt tidspunkt. Tiltredelsestidspunktet har normalt vært to timer etter utnevningen. Umiddelbart etter at den har tiltrådt, holder den nye regjeringen sitt første statsråd. I dette statsrådet blir den formelle ansvarsdelingen mellom statsrådene fastsatt (se punkt 2.4) Statsministerens kontor sender så ut en pressemelding om ansvarsdelingen og om eventuelle planlagte fremtidige endringer i departementsstrukturen.

2.4 Arbeidsdeling i regjeringenI det første statsrådet en ny regjering holder, legger statsministeren gjennom en kongelig resolusjon fram forslag til en arbeids- og ansvarsdeling mellom statsrådene. Hver statsråd får normalt tildelt ansvaret for bestemte saksområder og blir satt til å styre ett av departementene. To statsråder kan settes til å styre deler av samme departement, og én statsråd kan styre flere departementer eller deler av ulike departementer. Når det utnevnes flere statsråder til å styre saksområder i samme departement, vil det ved utnevnelsen også bli bestemt hvordan ansvaret fordeles mellom dem. Én av statsrådene vil få det administrative ansvaret for departementet, blant annet ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet. Rang og stedfortrederordning blir også fastsatt i denne resolusjonen (se punktene 2.5 og 2.6).Dersom statsministeren som en følge av den nye ansvarsdelingen mellom statsrådene ønsker å endre departementsstrukturen (se punkt 2.10), blir det i resolusjonen også inntatt en kort overordnet oversikt over hvordan en tenker seg ansvaret til de nye departementene, navn etc.


2.5 TitlerVed utnevningen av en ny regjering blir lederen av regjeringen utnevnt til statsminister. Tradisjonelt blir også en av statsrådene utnevnt som utenriksminister. De øvrige regjeringsmedlemmene utnevnes formelt til statsråder, men kalles i dagligtale også ministre. Statsministerens kontor lager oversikter over ministerbetegnelser.

Blir en statsråd utnevnt til å bestyre et allerede etablert departement, tas det utgangspunkt i departementsnavnet når ministerbetegnelsen skal fastsettes. Dersom det er flere statsråder i ett departement, får de ministerbetegnelse etter den delen av departementet de bestyrer.

Skal en ved utnevningen av statsråder samtidig i vesentlig grad endre på etablerte ansvarsdelinger i regjeringen, bør dette avspeiles i ministertittelen. Statsråder som skal bestyre et departement som ennå ikke er opprettet, eller som skal endres, får ministertittel med utgangspunkt i sitt nye ansvarsområde. For eksempel ble Jan Tore Sanner omtalt som kommunal- og moderniseringsminister allerede fra han ble utnevnt i oktober 2013, selv om Kommunal- og moderniseringsdepartementet først ble opprettet i januar 2014.

2.6 RangEtter framlegg fra statsministeren fastsetter regjeringen rangordningen mellom statsrådene. Det følger av rangordenen hvem som har fullmakt til å fungere som statsministerens stedfortreder i forfallstilfeller.

Rangordningen har for øvrig betydning for hvor statsrådene sitter ved bordet i statsråd på Slottet. Den følges også i stor utstrekning i regjeringskonferanser og i andre møter regjeringen holder.

Historisk sett hadde utenriksministeren høyest rang i regjeringen etter statsministeren. Det er imidlertid ikke lenger praksis. Utenriksministeren er ofte på reise i utlandet, noe som vanskelig lar seg forene med stedfortrederfunksjonen for statsministeren.

I regjeringer utgått fra ett parti har de som tidligere har vært regjeringsmedlemmer, normalt fått rang etter hvor lenge de har deltatt i regjering. Når to statsråder har stilt likt i slik ansiennitet, har aldersansiennitet blitt fulgt. For dem uten regjeringserfaring, har også aldersansiennitet vært brukt ved fastsetting av rang.

I koalisjonsregjeringer har en noen ganger benyttet annen rangordning.

Ved dannelsen av regjeringen Bondevik I (1997–2000) fikk de tre partilederne, som også var medlemmer av regjeringen, rang etter statsministeren. Partilederen for det nest største partiet, Anne Enger Lahnstein, SP, ble gitt høyest rang av disse, så Valgjerd Svarstad Haugland, KrF og Lars Sponheim, V. Deretter fulgte utenriksministeren, Knut Vollebæk og så resten av regjeringen etter alder (ingen hadde regjeringsansiennitet).

Samme hovedprinsipp ble benyttet i regjeringen Bondevik II (2001–2005), men med visse tilpasninger. Da var partileder for det største partiet nummer to (Jan Petersen, H), finansministeren (Per Kristian Foss, H) nummer tre, så de andre partilederne, Valgjerd Svarstad Haugland, KrF) og (Lars Sponheim, V)etter størrelse og resten etter regjeringansiennitet og alder.

I regjeringen Stoltenberg II (2005–2013) var statsministeren også partileder for det største partiet (AP). Partilederen for det nest største partiet (Kristin Halvorsen, SV) ble gitt høyest


rang etter statsministeren, foran partilederen for det tredje største partiet (Åslaug Haga, SP) og utenriksministeren (Jonas Gahr Støre, AP). Statsrådene deretter ble gitt rang etter aldersansiennitet.

I forbindelse med endringene i regjeringen Stoltenberg II(oktober 2009) ble rangordningen endret. Alle statsråder som fulgte etter utenriksministeren i rangrekkefølgen, fikk rang etter hvor lenge de tidligere hadde deltatt i regjering. Ved lik ansiennitet som statsråd ble aldersansiennitet fulgt. Da partilederen for SV gikk ut av regjeringen i mars 2012, fikk en av partiets nestledere høyest rang i regjeringen etter statsministeren.

Ved dannelsen av regjeringen Solberg (oktober 2013) fikk FrPs partileder Siv Jensen den nest høyeste rangen i regjeringen. Etter henne fulgte Jan Tore Sanner (1. nestleder i Høyre), Vidar Helgesen (stabssjef på SMK) og så Kjetil Solvik-Olsen (2. nestleder i Fremskrittspartiet). Deretter kom de som hadde deltatt i regjering tidligere. Etter disse fikk regjeringsmedlemmene rang etter alder. Da Vidar Helgesen overtok som klima- og miljøminister, ble rangen endret slik at han fikk rang etter ansiennitet.

Rangen i regjeringen fastsettes samtidig med arbeidsdelingen mellom statsrådene. Dette gjøres i det første statsrådet som en regjering holder (se punkt 1.8). I resolusjonen tas det inn et uttrykkelig vedtakspunkt om dette. Ved endringer i en sittende regjering gjøres det særskilt vedtak om hvordan rangen skal være etter endringen.

2.7 Stedfortreder ved korte fraværStatsministeren og statsrådene har en rekke arbeidsoppgaver ut over deltakelse i statsrådet. Statsrådene vil derfor ikke ha anledning til å delta på alle av statsrådets møter. Fravær kan skyldes tilstedeværelse i Stortinget, møter og reiser innenlands eller besøk i utlandet. Ved statsministerens fravær fungerer regjeringsmedlemmene som stedfortredere for statsministeren etter rang (se punkt 2.6).For utenriksministeren blir det i kongelig resolusjon fremmet av Statsministerens kontor fastsatt at ved fravær kan en annen statsråd utøve de særlige folkerettslige funksjonene som ligger til utenriksministeren. Dette gjøres normalt i et av de første statsrådene etter at regjeringen er utnevnt. For de øvrige statsrådene fastsetter statsministeren en uformell stedfortrederordning. Statsrådene fordeles i par som gjensidig er stedfortredere for hverandre. I ettpartiregjeringer tar sammenstillingen ofte utgangspunkt i statsrådenes tidligere erfaringer, mens koalisjonsregjeringer ofte vil sette sammen to statsråder som tilhører samme parti.Er ingen av de to stedfortredende statsrådene til stede, foreslår Statsministerens kontor hvem som skal foredra saken på vegne av den fraværende statsråden. Sakene blir da oftest overlatt til en statsråd som ikke har egne saker å foredra.Den uformelle stedfortrederordningen har først og fremst betydning ved at stedfortredere kan ivareta kollegaens interesser i regjeringskonferanser (se «Om r-konferanser»). Stedfortrederordningen har også betydning for hvem som ved fravær skal «foredra» dvs. å legge fram kollegaens saker for Kongen i statsråd (Grunnloven § 29). Det noteres i statsrådsprotokollen hvem som har foredratt saken, men det reelle ansvaret for


forberedelsen av saken ligger hos den statsråden som styrer departementet, og han eller hun fritas ikke for det konstitusjonelle ansvaret for saken.En stedfortreder etter den uformelle stedfortrederordningen kan ikke treffe avgjørelser i kollegaens departement. Med moderne kommunikasjonsløsninger kan statsråden nås også på reiser i inn- og utland, og nødvendige underskrifter kan innhentes elektronisk. Er statsråden likevel ikke tilgjengelig, er det statssekretæren i vedkommende departement som må treffe de løpende avgjørelsene i departementet. Skal en annen statsråd overta den daglige styringen av departementet, kreves det en særskilt fullmakt gitt ved kongelig resolusjon(se om konstituerte statsråder punkt 2.8 og settestatsråd punkt 2.9).

2.8 Konstitusjon ved langvarige fraværBlir en statsråd langvarig syk, skal ha foreldrepermisjon e.l., fremmer Statsministerens kontor en kongelig resolusjon med forslag om å konstituere en statsråd. Beslutningen kan gå ut på å konstituere et nytt regjeringsmedlem, eller at et av de øvrige regjeringsmedlemmene midlertidig overtar styringen av den permittertes departement eller ansvarsområder.For den tiden konstitusjonen varer, overtar den konstituerte statsråden alle fullmaktene til den permitterte. Den konstituerte statsråden fungerer for den permitterte, i motsetning til en stedfortreder som kun overtar enkelte av oppgavene til en annen statsråd (se punkt 2.7). Den permitterte statsråden kan ikke treffe beslutninger på vegne av departementet eller delta i statsrådets møter.Den konstituerte statsråden undertegner på brevpapiret for det departementet vedkommende er konstituert sjef for, med tilføyelsen (konst.). Han eller hun omtales som konstituert …minister.Dersom det ikke klart framgår av oppnevningsresolusjonen hvor lenge fraværet skal vare, må det fremmes en ny kongelig resolusjon når den permitterte statsråden skal gjeninnsettes som regjeringsmedlem.

2.9 SettestatsrådDersom den ansvarlige fagstatsråden som skal forberede saken for regjeringen er inhabil (se nærmere punkt 1.11.1), fremmer Statsministerens kontor en kongelig resolusjon, der en annen statsråd blir foreslått oppnevnt som settestatsråd. Dette kan gjøres for en enkelt sak eller for et bestemt saksområde. I resolusjonen vil en normalt også ta standpunkt til om statsråden regnes som inhabil både som departementssjef (som leder for departementet) og som regjeringsmedlem (dersom saken skal behandles i regjeringen) (se punkt 1.11.4).


2.10 Endringer i departementsstrukturen

2.10.1 Større endringer i arbeidsdelingen mellom departementene

Noen ganger vil den nye regjeringen foreta en fordeling av statsrådenes ansvarsområder som avviker fra gammel fordeling. Over tid kan det være komplisert og lite hensiktsmessig for en statsråd å lede flere departementer enten helt eller delvis. I slike tilfeller blir det derfor gjerne foretatt justeringer i departementsstrukturen etter at en ny regjering har overtatt.

Krever slike departementsendringer tilleggsbevilgninger eller omfordelinger av gitte bevilgninger, må saken først forelegges Stortinget. Forslag til de nødvendige bevilgningsendringer fremmes av Finansdepartementet i samråd med Statsministerens kontor. Det er langvarig og fast praksis for at Stortinget ved behandlingen av slike budsjettforslag ikke legger føringer på hvordan statsministeren vil organisere departementene.

Etter at Stortinget har vedtatt de nødvendige bevilgningsendringene, blir en kongelig resolusjon om nedleggelse eller opprettelse av departementer fremmet av Statsministerens kontor. I resolusjonen blir det nærmere ansvarsområdet for departementene fastsatt samtidig som eventuelle nye navn og forkortelser blir bestemt.

Ved valg av nye departementsnavn legger en vekt på at de skal være korte, og at navnet er lett å oversette til andre språk. Det er ikke mulig å ta med alle departementets ansvarsområder i navnet. Når nye departement opprettes, følges et standardisert system for utarbeidelse av forkortelser. Prinsippene som skiftende regjeringer har fulgt, har vært at de ikke skal være lenger enn tre store bokstaver og alltid slutte med stor D. En bruker da normalt første bokstav i første navn, første bokstav i andre navn og deretter D som siste bokstav i forkortelsen.

2.10.2 Mindre justeringer i arbeidsdelingenFra tid til annen framkommer det ønsker om å foreta mindre justeringer i ansvarsdelingen mellom departementene selv om det ikke skal skje endringer i regjeringens sammensetning. Slike spørsmål skal alltid tas opp med Statsministerens kontor, som avklarer den videre saksbehandlingen. Kongelige resolusjoner om endringer fremmes av Statsministerens kontor.

3 Proposisjoner og meldinger til Stortinget

3.1 InnledningRegjeringen kommuniserer med Stortinget gjennom proposisjoner og meldinger.


Proposisjon (Prop.) benyttes når regjeringen ber Stortinget om å fatte vedtak. Forslagene kan gjelde lovvedtak (nye lover eller endring av eksisterende lover) eller stortingsvedtak. I Stortingets forretningsorden § 31 sjette ledd er stortingsvedtak definert som alle vedtak som ikke er lovvedtak. Et eksempel på stortingsvedtak vil derfor være et budsjettvedtak.

Melding til Stortinget (Meld. St.) benyttes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten å fremme forslag til vedtak. Meldinger til Stortinget har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av framtidig politikk. Meldingene, og behandlingen i Stortinget, danner noen ganger senere grunnlaget for en proposisjon.

Flere statsråder kan ikke foredra den samme proposisjonen eller meldingen. Det er derfor bare ett departement som kan stå bak tilrådingsposten i en proposisjon eller melding. Dersom det er viktig å markere utad at flere departementer har deltatt i arbeidet, omtales dette i innledningen eller i sammendraget.Departementene er hovedsakelig organisert sektorvis, men en proposisjon eller melding skal gi uttrykk for hele regjeringens politikk. Det er derfor svært viktig at det samarbeides godt mellom departementene for å kvalitetssikre og avklare alle konsekvensene av de forskjellige forslagene som skal legges fram for Stortinget.Krav til kvaliteten av utredningsarbeidet er fastsatt gjennom utredningsinstruksen (UI) (kongelig resolusjon 19. februar 2016). Disse må følges.

3.2 Valg av framleggelsesform for StortingetDepartementene må nøye vurdere framleggingsform for Stortinget. Med mindre det dreier seg om omfattende problemkomplekser som trenger modning og debatt i Stortinget på grunnlag av en melding, vil det ofte være lite hensiktsmessig å utarbeide en melding forut for framlegging av en proposisjon med lovforslag. Uten et konkret forslag til lovtekst, og med departementets kommentarer, vil Stortingets vurderingsgrunnlag lett bli mindre tilfredsstillende. I slike tilfeller kan det derfor være rasjonelt å utarbeide proposisjoner med konkrete forslag uten først å gå veien om melding til Stortinget. Det er på den andre siden ikke noe i veien for at en proposisjon også inneholder en del som har karakter av å være melding. Regjeringen kan der invitere til generell debatt om et problemkompleks beslektet med det som det fremmes forslag om, men uten at Stortinget inviteres til å treffe vedtak. Dette kan i noen tilfeller være hensiktsmessig framfor å fremme to dokumenter. Proposisjoner vil dessuten svært ofte også inneholde informasjon til Stortinget som ikke leder fram til et konkret forslag. Det kan for eksempel være generell informasjon om utviklingen på politikkområdet eller drøftelser av lovforslag som likevel ikke blir fremmet. I de årlige budsjettproposisjonene gis det samlede tilbakemeldinger til Stortinget om oppfølgingen av anmodningsvedtak (se heftet «Om forholdet til Stortinget»). Tilbakemelding på enkeltstående anmodningsvedtak kan gjøres både i budsjettproposisjoner, lovproposisjoner eller i meldinger. Også andre typer tilbakemeldinger til Stortinget kan gis i proposisjon eller melding.


Det er viktig å bygge opp dokumentet slik at det er lett å finne fram til de forskjellige elementene. Dette kan gjøres ved å lage gode sammendrag, bruke overskrifter, innholdsfortegnelser og dele framstillingen opp i ryddige punkter. Dersom en proposisjon inneholder svært mye stoff av meldingskarakter, kan det enkelte ganger være hensiktsmessig å samle dette stoffet, men det må ikke formelt sett skilles ut en egen meldingsdel.Noen ganger blir sakene best belyst for Stortinget gjennom å fremme saker som inneholder både forslag til lovvedtak og til stortingsvedtak i samme proposisjon (se punkt 3.7 og 3.9). Departementet bør også vurdere om flere små saker kan slås sammen til én. For eksempel kan flere mindre lovforslag slås sammen til én proposisjon.

3.3 Planlegging av arbeidet med proposisjoner og meldinger

3.3.1 Utarbeiding av oversikter over planlagte proposisjoner og meldingerRegjeringen utarbeider med jevne mellomrom (normalt hvert halvår) interne oversikter over planlagte proposisjoner og meldinger. Statsministerens kontor innhenter og sammenstiller departementenes forslag. Regjeringen diskuterer deretter hvilke meldinger og proposisjoner det bør arbeides med. Hensikten med slike samlede oversikter er at de skal fungere som en intern arbeidsplan for regjeringen og departementene.De interne oversiktene danner videre grunnlaget for eksterne oversikter som Statsministerens kontor sender Stortinget. Slike oversikter sendes både i oktober og januar (Stortingets forretningsorden § 47 første ledd). Oversiktene danner grunnlag for planleggingen av Stortingets arbeid. Departementene skal holde Stortinget orientert om endringer i oversikten. Med endringer forstås at saker trekkes fra oversikten, eller at det skjer vesentlige forskyvninger av tidspunktet for framleggelsen av det aktuelle dokumentet. Saker som kommer i tillegg til de som er med på listen, kan varsles Stortinget etter nødvendig politisk klarering i regjeringen.Endringer meddeles i brev fra fagdepartementene adressert til Stortingets kontor. Brevet undertegnes etter de vanlige fullmaktsforholdene i departementene. Det er ikke noe vilkår at statsråden personlig må undertegne. Statsministerens kontor skal alltid ha kopi av brevene.

3.3.2 Realistiske framdriftsplanerVed planleggingen av proposisjoner og meldinger må det legges stor vekt på at framdriftsplanen blir realistisk. Det må utarbeides gode interne framdriftsplaner for arbeidet. I planene må det blant annet avsettes tilstrekkelig tid til nødvendige interne avklaringer, avklaringer med andre departementer eller andre instanser, eventuell offentlig høring av lovforslag, avsluttende politiske avklaringer, blant annet foreleggelse av endelig utkast for berørte departementer, eventuell lovteknisk gjennomgåelse, behandling i regjeringen og trykking.Ved spørsmål om hvor lang tid Stortinget trenger for å behandle en konkret sak, kan departementet ta kontakt med komitesekretæren for den aktuelle fagkomiteen. Er det


behov for rask behandling av en sak, kan statsråden formidle informasjon om dette direkte til komiteens leder.

3.3.3 Frister for saker i vårsesjonenFor å unngå opphoping av saker umiddelbart før sommerferien, må departementene legge vekt på å fremme sakene jevnt fordelt over hele året. Ved behandlingen av Innst. S (2016–2017) fra Stortingets presidentskap vedtok Stortinget våren 2017 endringer i forretningsorden. Paragraf 47 tredje ledd lyder nå: «For at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges senest 10. april. Fristen gjelder ikke for proposisjoner om endringer statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige kommuneproposisjonen. For at representantforslag og interpellasjoner skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremsettes innen samme frist. Stortinget kan etter søknad gjøre unntak fra fristen. Slik søknad fremsettes for Stortingets presidentskap, som fremmer innstilling til Stortinget.»

I innstillingen understreker presidentskapet at den foreslåtte regelen ikke skal være til hinder for at saker legges frem senere enn den foreslåtte fristen. En risikerer imidlertid i så fall at sakene blir liggende over til neste sesjon, jf. forretningsordenen § 48. I valgår kan proposisjoner og meldinger av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen.

Presidentskapet understreket videre at den foreslåtte regelen heller ikke skal være til hinder for at en komité kan velge å avgi innstilling i en sak fremsatt senere enn den foreslåtte fristen, dersom komiteen anser dette forsvarlig eller nødvendig. Dersom en komitéinnstilling ikke blir avgjort i Stortinget innen stortingssesjonen er slutt, skal den ifølge forretningsordenen § 48 tredje ledd tas opp til behandling i neste sesjon i samme valgperiode uten ny komitébehandling. En innstilling som ikke er avgjort i Stortinget innen valgperioden er slutt, bortfaller.

Etter FO nytt tredje ledd og 5 punktum kan Stortinget etter søknad fra statsråden gjøre unntak fra fristen. Slik søknad fremsatts for Stortingets presidentskap, som fremmer innstilling til Stortinget. En godkjennelse av søknaden vil innebære at statsråden kan påregne at saken behandles før Stortinget går fra hverandre før sommeren. Et slikt samtykke vil derfor legge klare føringer for komiteenes og Stortingets egne fremdriftsplaner, og det bør da foreligge særskilte omstendigheter for at saken ikke ferdigbehandles før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni.

3.3.4 Fremleggelse av saker i sommerferien og i valgårRegjeringen kan fremme proposisjoner og meldinger også etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene for sommeren. De nummereres da i inneværende stortingssesjon og blir formelt overbrakt/referert i et møte før Stortinget avslutter sine forhandlinger i september.I valgår overbringes/refereres proposisjoner og meldinger som er fremmet etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene, i møte etter at det nye Stortinget er åpnet. Se kapittel 5 om overbringelse og kapittel 8 om ikke behandlede proposisjoner og meldinger. De nummereres likevel fortløpende i den gamle sesjonsrekken utover sommeren.


3.4 Behandling av proposisjoner og meldinger i regjeringskonferanser

3.4.1 Heftet om r-konferanserProposisjoner og meldinger må svært ofte drøftes en eller flere ganger i regjeringen før de kan fremmes i statsråd. Retningslinjer for dette er inntatt i heftet «Om r-konferanser». Disse må leses nøye før arbeidet med en proposisjon eller melding starter. Nedenfor gjengis en del av de viktigste punktene i heftet av betydning for arbeidet med dokumenter som skal fremmes for Stortinget.

3.4.2 Start og tidlige faser av utredningsarbeidRegjeringen skal alltid behandle spørsmålet om arbeidet med en sak kan settes i gang dersom saken:

kan ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser reiser vesentlige prinsipielle og politiske spørsmål

I slike «prosessnotater» redegjøres det for hvilke problemer som skal løses, hva som er målet for arbeidet, valg av utredningsform, mandat for arbeidet, prinsippene for sammensetning av eventuelle utredningsutvalg, tidsfrister for utredningen og plan for mulig oppfølging av utredningen.

Arbeidet med utredningen må legges opp slik at kravene i utredningsinstruksen blir fulgt opp. Berørte departementer skal involveres så tidlig som mulig i prosessen. Dersom Finansdepartementet eller andre berørte departementer ikke er enige i at arbeidet skal settes i gang, må fagstatsråden legge saken fram for regjeringen (se nærmere heftet «Om r-konferanser» punkt 2.2).

3.4.3 Oppnevning av offentlige utredningsutvalgOfte vil arbeidet med en proposisjon eller melding starte med oppnevning av et utredningsutvalg. Forslag om oppnevning av alle viktige utredningsutvalg skal normalt legges fram for regjeringen i form av regjeringsnotater. Utvalg som skal oppnevnes av Kongen i statsråd (se nærmere kapittel 13), skal alltid forelegges regjeringen på denne måten.

Begrunnelsen for å nedsette utvalget tas inn i regjeringsnotatet, men skilles fra selve mandatet. Mandatet for utredningsarbeidet skal alltid vedlegges notatet hvis det ikke i sin helhet er tatt inn i notatet. Mandatet skal knapt og klart angi arbeidsoppdraget for utvalget. Mandatet må utformes i tråd med kravene i utredningsinstruksen (se instruksen punkt 1-3).

I regjeringsnotatet redegjøres det også for hvilken type kompetanse en mener lederen eller andre medlemmer av utvalget bør ha, og hvilke departementer, direktorater/etater, interessegrupper mv. som bør være representert i utvalget.

Konkrete forslag med navn på leder eller medlemmer tas ikke med i regjeringsnotatet. Statsråden må påse at utvalget får en tilfredsstillende kjønnsmessig og geografisk sammensetning (se punkt 13.2.2). Hver enkelt regjering vil ha egne interne rutiner for klarering av navneforslag.

3.4.4 Høring av forslagOffentlige utredninger, forslag til lov og forslag til tiltak med vesentlige virkninger skal normalt legges ut på høring (utredningsinstruksen 3-3). Hvis et forslag som ønskes sendt på høring, har betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, er politisk vanskelig eller det er grunn til å anta at det er uenighet mellom statsrådene, skal det først forelegges for regjeringen.


For øvrig følger det av utredningsinstruksen (punkt 3-2) når saker skal forelegges for berørte departementer før alminnelig høring. Dersom ett eller flere departementer som har fått seg forelagt slike saker, mener at konsekvensene ikke er tilstrekkelig utredet, må saken legges frem for regjeringen før den kan sendes på alminnelig høring. I slike notater må det redegjøres for eventuelle tilleggsutredninger eller andre tiltak som kan sikre at konsekvensene blir belyst på en fullgod måte.

3.4.5 Proposisjoner med forslag til lovvedtakFør det blir satt i gang større lovarbeider eller andre lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål, skal saken forelegges Justis- og beredskapsdepartementet (utredningsinstruksen punkt 4-2). Lovforslag skal normalt legges ut på høring før en utarbeider lovproposisjoner (utredningsinstruksen punkt 2-4).

Lovproposisjoner skal som hovedregel behandles i regjering før de fremmes for Stortinget. Før de legges fram for regjeringen, skal de alltid forelegges for berørte departementer.

Foreleggelse for berørte departementer av utkast til regjeringsnotat skal skje etter at utkastet til proposisjonen med det endelige lovforslaget har vært på intern foreleggelse til de berørte departementene. Proposisjoner som bare inneholder lovforslag av rent «teknisk» karakter, og hvor det i tillegg er enighet mellom departementene i foreleggelsesrunden, kan likevel fremmes direkte i forberedende statsråd uten at det legges fram et regjeringsnotat.

Ferdig utkast til lovproposisjon skal forelegges for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse (utredningsinstruksen punkt 4-2). Dette gjelder ikke for skattelovforslag. Lovforslagene skal utformes med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder «Lovteknikk og lovforberedelse».

Rent unntaksvis kan utkast til regjeringsnotatet av tidsmessige grunner forelegges parallelt med at utkast til proposisjon sendes på foreleggelse. Slike notater blir imidlertid sjelden gode, fordi notatene ikke kan fange opp eventuelle sentrale uenighetspunkter fra foreleggelsen av proposisjonen. Statsrådene skal ikke i sine planer for arbeidet med proposisjonen legge opp til en slik parallell foreleggelse.

I større lovsaker som berører flere departementer, kan det være hensiktsmessig å begynne arbeidet med å legge fram for regjeringen et notat om den videre prosessen. I notatet redegjøres det for hvilke hovedspørsmål som skal behandles, hvordan arbeidet er tenkt organisert, forslag om embetsmanns- eller statssekretærgrupper for å bistå i arbeidet, framdriftsplan osv. I disse sakene vil det ofte være hensiktsmessig å legge fram prinsipielle spørsmål i flere notater, enten i samme regjeringskonferanse eller i flere runder. I slike tilfeller bør det også legges fram et avsluttende regjeringsnotat etter at proposisjonen er ferdig bearbeidet i departementet og har vært på foreleggelse til berørte departementer. Dersom alle viktige spørsmål allerede er avklart i regjeringen, kan en la være å legge fram et slikt avsluttende regjeringsnotat.

Utforming av slike regjeringsnotat er nærmere omtalt i heftet «Om regjeringskonferanser» (punkt 2.5). Det skal alltid opplyses i notatet om lovforslag og forslag til forskrifter og annet regelverk har vært på alminnelig høring eller ikke. Høringsinstansenes vurderinger skal omtales på en slik måte at det framgår hvilke hovedsynspunkter som er kommet til uttrykk. Sentrale instansers merknader skal omtales. Dersom det i den alminnelige høringen er kommet fram vesentlige innvendinger mot et forslag, kan det tidlig i prosessen være behov for å legge fram et regjeringsnotat hvor hovedinnretningen av lovforslaget blir drøftet. Dette bør gjøres før departementet tar fatt på detaljutformingen av forslaget. Blir de berørte statsrådene enige etter å ha drøftet saken seg imellom, er det likevel ikke nødvendig å bringe saken fram for regjeringen på dette tidspunktet.


Regjeringsnotater for sluttbehandling av lovproposisjoner til Stortinget må meldes opp slik at de kan behandles i god tid før saken skal behandles i statsråd, og normalt ikke senere enn én uke før proposisjonen er tenkt fremmet i forberedende statsråd. Dersom det gjenstår mer omfattende uenighet mellom berørte statsråder, eller det er uavklarte større spørsmål, må en alltid legge inn tid til å rette opp proposisjonsutkastet etter regjeringsbehandlingen.

3.4.6 Andre proposisjoner til StortingetForslag til de årlige budsjettene, revidert nasjonalbudsjett og nysalderingsproposisjonen legges fram for regjeringen i form av egne regjeringsnotater fra Finansdepartementet.

Alle spørsmål om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer innenfor budsjettrammene må forelegges regjeringen i form av egne regjeringsnotater. Unntatt fra dette er likevel saker som ligger innenfor fagdepartementets egne omdisponeringsfullmakter, eller saker der Finansdepartementet har gitt uttrykkelig samtykke. Men også omdisponeringer innenfor statsrådens fullmakter skal legges fram for regjeringen dersom saken er politisk viktig.

Andre proposisjoner med forslag til stortingsvedtak som for eksempel fullmakter, ratifikasjoner eller lignende skal også legges fram for regjeringen med mindre de er helt rutinemessige og ukontroversielle.

Utkast til regjeringsnotatet skal normalt forelegges for berørte departementer etter at utkastet til proposisjon har vært på intern foreleggelse til de berørte departementene. Rent unntaksvis kan regjeringsnotatet av tidsmessige grunner forelegges parallelt med at utkastet til proposisjon sendes på foreleggelse. Slike notater blir imidlertid sjelden gode, fordi notatene ikke kan fange opp eventuelle sentrale uenighetspunkter fra foreleggelsen av proposisjonen.

Regjeringsnotater må meldes opp slik at de kan behandles i god tid før saken skal behandles i statsråd, og normalt ikke senere enn én uke før proposisjonen er tenkt fremmet i forberedende statsråd. Dersom det gjenstår mer omfattende uenighet mellom berørte statsråder, eller det er uavklarte større spørsmål, må en alltid legge inn tid til å rette opp meldingsutkastet etter regjeringsbehandlingen.

3.4.7 Meldinger til StortingetIgangsetting av arbeidet med meldinger til Stortinget skal normalt først avklares i regjeringen ved framleggelse av et regjeringsnotat om saken. Slik forhåndsklarering må alltid skje dersom meldingen kan medføre betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser, eller dersom meldingen vil inneholde drøftinger av viktige politiske spørsmål. I regjeringsnotatet redegjøres det for hvilke problemstillinger som skal drøftes, hvorfor melding er valgt som framleggelsesform, forslag til framdrift og hvordan arbeidet er tenkt organisert. Notatet skal også inneholde opplysninger om hvorvidt de tiltakene som skal drøftes i meldingen, kan dekkes ved omdisponeringer innenfor departementets gitte budsjettrammer, eller forutsetter økte rammer.

Dersom det under arbeidet oppstår vesentlig uenighet mellom berørte statsråder, må uenigheten legges fram for regjeringen i eget/egne regjeringsnotat(er). I noen saker kan det også være hensiktsmessig at regjeringen tar stilling til noen hovedveivalg underveis i arbeidet, forutsatt at saken er godt nok opplyst til at regjeringen kan konkludere.

Alle meldinger skal forelegges for berørte departementer. Etter at utkastet er blitt forelagt berørte departementer, skal det legges fram et regjeringsnotat for sluttbehandling av de viktige politiske eller økonomiske spørsmålene i meldingen. I notatet må også gjenstående uenighetspunkter mellom statsrådene avklares. Dersom alle viktige spørsmål allerede er avklart i regjeringen gjennom tidligere regjeringsnotater, kan en la være å legge fram et slikt avsluttende regjeringsnotat.


Rent unntaksvis kan utkast til regjeringsnotatet av tidsmessige grunner forelegges parallelt med at utkastet til melding sendes på foreleggelse. Slike notater blir imidlertid sjelden gode, fordi notatene ikke kan fange opp eventuelle sentrale uenighetspunkter fra foreleggelsen av meldingen. Statsrådene skal ikke i sine planer for arbeidet med meldingen legge opp til en slik parallell foreleggelse.

Regjeringsnotater for sluttbehandling av meldinger til Stortinget må meldes opp slik at de kan behandles i god tid før saken skal behandles i statsråd, og normalt ikke senere enn én uke før meldingen er tenkt fremmet i forberedende statsråd. Dersom det gjenstår mer omfattende uenighet mellom berørte statsråder, eller det er uavklarte større spørsmål, må en alltid legge inn tid til å rette opp meldingsutkastet etter regjeringsbehandlingen.

Rutinemessige årsmeldinger om etaters virksomheter eller lignende trenger ikke forelegges regjeringen i form av egne regjeringsnotater.

3.5 Opplysninger på første side av proposisjoner og meldinger

3.5.1 Faste forkortelser For proposisjoner benyttes forkortelsen Prop. For å gjøre det tydelig hva slags vedtak proposisjonen foreslår, benyttes følgende underkategorier: dersom proposisjonen inneholder forslag til lovvedtak, benyttes betegnelsen L dersom proposisjonen inneholder forslag til stortingsvedtak, benyttes betegnelsen S dersom proposisjonen inneholder både forslag til lovvedtak og stortingsvedtak,

benyttes betegnelsen LS.Betegnelsene «L»/«S»/«LS» skrives mellom proposisjonsnummeret og sesjonsangivelsen. Eksempel: Prop. 43 L (2016–2017), Prop. 44 S (2016–2017), Prop. 45 LS (2016–2017). Kortformen Prop. skal alltid ha stor forbokstav som egennavn på en bestemt proposisjon, for eksempel Prop. 4 S (2009–2010). I langform er verken «proposisjon» eller «melding til Stortinget» egennavn, og skal derfor bare ha stor forbokstav i starten av en ny setning. Ved henvisninger til en bestemt proposisjon bør det alltid brukes kortform.Eksempel på betegnelse på en melding til Stortinget: Meld. St. 8 (2016–2017).

3.5.2 Nummer og årstallAlle proposisjoner fremmes i én nummerserie. Meldinger til Stortinget har en egen nummerserie. Nummer på proposisjon eller meldingen tildeles av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Informasjonsforvaltningsavdelingen (IFA) ved Teknisk redaksjon for regjeringsdokumentene. Tildeling av nummer finner sted etter at proposisjonen eller meldingen er klar for trykning (se om trykning kapittel 4). Årstallene på proposisjoner og meldinger følger den stortingssesjonen der proposisjonen eller meldingen er framsatt. Grensedragningen mellom de enkelte år skjer ved at det fram til Stortinget samles om høsten, nyttes årstall for inneværende sesjon. Dette gjelder også i valgår.


Proposisjoner som gjelder neste års budsjettermin, skal likevel alltid gis nummer og tidsangivelse i kommende stortingssesjon. Dette gjelder selv om de behandles i et statsråd før Stortinget har samlet seg om høsten. Ved tvil om nummereringen skal Teknisk redaksjon konferere med Statsministerens kontor.

3.5.3 Tittel Tittelen på en proposisjon eller melding skal tjene til lett gjenfinning av dokumentets innhold i ettertid. Den skal betegne saken på kortest mulig måte. Tittelen må inneholde ord som letter søk på internett. Dersom dokumentet inneholder flere forslag, må en bruke en tilstrekkelig «rund» betegnelse av sakens innhold for å unngå at tittelen blir for lang. For å markere at teksten ikke er utfyllende kan en eventuelt avslutte med mv. På nynorsk brukes forkortelsen m.m.De viktigste temaene nevnes i tittelen. Ofte kan dette gjøres ved å lage stikkord som blir en del av tittelen. Stikkordene skrives i parentes. Eksempler: Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger), Endring av statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (økt antall asylankomster). Teksten i parentesen kan om ønskelig gjøres litt lengre (innføring av nøytral merverdiavgift i helseforetakene). Slike parenteser kalles forklarende parenteser. Stikkordene er svært viktige for å kunne søke opp dokumentene på internett.

Særlig om titler i lovproposisjoner:

Proposisjon med forslag til ny lov: «Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)». Her skal politiregisterloven bli offisiell korttittel.

Proposisjon med forslag til endring i en eksisterende lov med offisiell korttittel: «Endringer i valgloven (tidspunkt for vedtak om todagersvalg)». Dersom det er tale om endring i flere lover, kan den viktigste loven navngis med tillegg av «mv.» («m.m» på nynorsk) eller «… og i enkelte andre lover». Dette kan være hensiktsmessig dersom de materielle endringene hovedsakelig gjelder én lov, samtidig som det foreslås mindre følgeendringer i andre lover.

Proposisjon med forslag til endringer i to lover: «Endringer i jernbaneloven og yrkestransportloven (billettløsninger mv.)» Slik tittel kan brukes dersom det er tale om å endre to lover, uten at endringene i den ene framstår som en klar følge av endringen i den andre.

Ved forslag om lovendringer skal det alltid settes inn ett eller flere stikkord som angir formålet med endringsforslaget. Stikkordene skrives i parentes. Vil en markere at oppregningen ikke er utfyllende føyes mv. til i slutten av parentesen. Det kan også brukes samletitler: Endringer i rettergangslovgivningen mv. Slike samletitler kan være aktuelle der en rekke forskjellige lover endres samtidig.

Det skal normalt være samsvar mellom proposisjonens tittel, tilrådingen, stadfestelsen og lovforslagets tittel (se nærmere punktene 3.6.3, 3,6.4 og eksemplene i vedlegg 2). For titler på lover viser vi for øvrig til heftet «Lovteknikk og lovforberedelse» (publikasjonskode: G-0027).

Særlig om titler i stortingsmeldinger:

Eksempler:


«Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Tittelen inneholder sentrale stikkord og gjør at det er lett å søke opp saken på nett.

«Finansmarkedsmeldingen 2016». Årlig melding, der det er viktig å få med årstallet. «Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter». Her vil «lang tradisjon – unike muligheter» være en

tilleggstittel som i den trykte versjonen skrives midtstilt på linjen nedenfor hovedtittelen i mindre skriftstørrelse.

Da den siste reiselivsmeldingen ble lagt fram fikk den bare tittelen «Opplev Norge – unikt og eventyrlig». Slike titler er vanskelig å søke opp på nett. Hadde den fått reiselivsmelding som hoved- eller undertittel, ville det vært mye enklere å finne den. Det kan derfor være nyttig å finne en knapp og muntlig betegnelse på meldingen som kan brukes i dagligtale, for eksempel: «Skogbruksmeldingen», «Kredittmeldingen», «Samfunnssikkerhetsmeldingen». Slagordpregede titler alene bør unngås, siden de i ettertid har liten gjenfinningsverdi.

Særlig om titler på budsjettproposisjoner

Om titler i budsjettproposisjoner viser det til punkt 3.7

3.6 Generelt om utformingen av teksten i proposisjoner og meldinger

3.6.1 SaksframstillingDet følger av Grunnloven § 82 at «Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger». Det heter videre «Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.»Proposisjoner og meldinger bør utformes slik at alle relevante opplysninger legges fram, men likevel så korte som mulig. Det må legges vekt på ryddig og systematisk oppbygging og et klart og forståelig språk. Bruk av fotnoter bør unngås. På nettsiden www.sprakrådet.no/klarsprak/er det mange gode råd om klarspråk, ordvalg, skriveregler m.m. Det er viktig at Stortinget får informasjon som gjør det i stand til å foreta en forsvarlig vurdering av spørsmålene regjeringen legger fram, blant annet virkningen av de vedtakene som foreslås. Vurderingen av hva som kreves, avhenger av sakens art og de konkrete omstendighetene. Over tid har det dannet seg relativt klare normer for hva slags og hvor mye informasjon som tas med i de ulike dokumentene (lovsaker, budsjettdokumenter, traktatsaker mv.). Fra Stortingets side har det imidlertid også ved noen anledninger vært klaget over at regjeringens dokumenter til Stortinget er for omfangsrike.Ved utformingen av proposisjonen eller meldingen må det tas hensyn til hvor stor og komplisert den konkrete saken er, og det må i noen grad tas hensyn til om saken er politisk kontroversiell. Det er viktig at det gis en balansert fremstilling av saken. Alvorlige faglige motforestillinger må ikke underslås. Dette gjelder både fakta og faglige vurderinger.

å den andre siden skal proposisjoner eller meldinger ikke gjengi regjeringens interne politiske vurderinger eller referere til eventuell uenighet innad i regjeringen (med unntak av de sakene hvor en eller flere statsråder velger å ta dissens ved behandlingen av saken i statsråd, se punkt 1.10).


I noen tilfeller kan det være aktuelt å legge fram for Stortinget opplysninger som det hefter usikkerhet ved. I disse tilfellene må det tas nødvendige forbehold i teksten, og Stortinget bør informeres om graden av usikkerhet i den utstrekning dette er mulig.Regjeringen vil i utgangspunktet ikke ha en plikt til å opplyse Stortinget særskilt om forhold som er allment kjent. Men samtidig kan det ikke forutsettes at stortingsrepresentantene har spesialkunnskap. Uvanlige fremmedord, faguttrykk og forkortelser bør unngås. Dersom slike likevel benyttes, må de forklares.Har forslagene vært sendt på høring, må synspunkter fra sentrale høringsinstanser og vesentlige argumenter som kommer fram under høringen gjengis. Det er ikke nødvendig å referere alle høringsinstansenes syn. Det skal lages et kort sammendrag av dokumentets hovedinnhold og forslag eller konklusjoner som det munner ut i. Dreier det seg om en lovproposisjon, kan det for stortingskomiteens arbeid være hensiktsmessig at det også i et slikt innledende punkt uttrykkelig vises til hvilke bestemmelser som foreslås endret. En kan likevel la være å lage et sammendrag hvis dokumentet i seg selv er så kortfattet at et sammendrag ikke vil ha noen fornuftig mening. At en opplysning er underlagt lovbestemt taushetsplikt, er ikke til hinder for at det kan være nødvendig eller ønskelig å legge fram informasjon for Stortinget. I praksis kan opplysningsplikten overfor Stortinget likevel som oftest oppfylles uten at taushetsbelagt informasjon legges fram. En mulighet kan være å informere om at det finnes slike opplysninger, slik at det er opp til Stortinget selv å avgjøre om det ønsker opplysningene lagt fram eller ikke.

Dersom det vurderes som nødvendig å legge fram taushetsbelagt informasjon i en proposisjon eller melding, er det en mulighet å lage et særskilt vedlegg som omhandler denne. Proposisjonen eller meldingen for øvrig kan da legges fram uten at innholdet må skjermes. Se nærmere (punkt 3.10) om bruk av vedlegg til proposisjoner og meldinger.Det er klokt allerede tidlig i prosessen å starte med å utforme konkrete tekstforslag som skal inngå i dokumentet. Dersom det er en proposisjon som inneholder lovvedtak, bør en også tidlig begynne med å utforme selve lovteksten. Proposisjoner skal alltid ha en grundig omtale av alle konsekvenser av forslagene, inklusive økonomiske og administrative konsekvenser. For oversiktens skyld er det ofte hensiktsmessig å samle denne omtalen i et eget punkt.Det må også utarbeides kostnadsoverslag som grunnlag for meldinger. Selv om kostnadsoverslag ikke tas inn i meldingen, skal det alltid legges fram for regjeringen (se «Om r-konferanser»). Omtale av forslag i meldinger skal normalt begrenses til tiltak som kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. I den grad også nye tiltak omtales, må det tas nødvendige forbehold om når de er mulig å gjennomføre. Forutsetter tiltakene nye satsinger, må det tas nødvendige forbehold om behandling i de årlige budsjettene og behov for tilpasninger til den økonomiske situasjonen.


3.6.2 Valg av målformValg av målform (nynorsk eller bokmål) er regulert i lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste med tilhørende forskrift. Etter loven § 8 skal statsorganer som departementene veksle mellom målformene, og det er i forskriften § 6 fastsatt at ingen av målformene skal være representert med mindre enn 25 prosent. Prosentfordelingen for proposisjoner og meldinger regnes på grunnlag av samlet antall tekstsider på henholdsvis nynorsk og bokmål. Hvert enkelt departement må derfor holde nødvendig oversikt slik at de over tid sikrer en andel på minst 25 prosent av hver målform. Kulturdepartementet kan gi nærmere veiledning.

3.6.3 Den formelle avslutningen av proposisjoner og meldingerAlle proposisjoner skal ha samme type avslutning. Avslutningen har tre deler: tilråding, stadfesting og forslag til vedtak. Tilrådingsdelen er departementets formelle tilråding til Kongen om å legge proposisjonen eller meldingen fram for Stortinget. Stadfestelsen er der Kongen stadfester (gir sin godkjenning av) at Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak i samsvar med vedlagte forslag. Proposisjonens tittel gjentas i tilrådingsdelen. Overskriften på forslaget til vedtak gjengis i stadfestelsesdelen. Normalt skal tittel på proposisjonen og tittelen på forslaget være like. Fravik fra dette kan unntaksvis gjøres dersom titlene på vedtakene er svært lange og sammensatte. Det samme gjelder dersom proposisjonens tittel dekker en «meldingsdel» som ikke gjengis i lovforslaget.Meldinger til Stortinget inneholder ikke forslag til vedtak. Tilrådingen fra departementene går bare ut på at meldingen blir sendt Stortinget. Tittelen på meldingen gjengis i tilrådingen.Bak i heftet (vedlegg 2) er det inntatt en rekke eksempler på den formelle avslutningen av proposisjoner og meldinger.

3.6.4 Utformingen av forslag til vedtakAlle proposisjoner skal ha vedlagte forslag som en ønsker at Stortinget skal vedta. Forslaget skal normalt ha en overskrift i tråd med tittelen på proposisjonene. Det må legges stor vekt på å utforme presise og klare forslag til vedtak, slik at det ikke oppstår tvil om hva Stortinget har sluttet seg til. Forslag til lovvedtak utformes i form av ny lovtekst, endring av en eksisterende lovtekst eller en kombinasjon av dette. En og samme proposisjon kan inneholde både forslag til lovvedtak, budsjettvedtak og alminnelige stortingsvedtak. Det er ikke praksis for å legge fram forslag til lovvedtak og budsjettvedtak i samme proposisjon, men skatte- og avgiftsvedtak legges ofte fram sammen med de nødvendige lovvedtak. Det kan for eksempel også være hensiktsmessig å legge fram både forslag til ratifikasjon av en internasjonal avtale og de nødvendige lovendringene i den samme proposisjonen. På denne måten for Stortinget god oversikt over konsekvensene av å tiltre avtalen. For å holde ulike forslag til vedtak fra hverandre, skilles de enkelte delene fra hverandre ved hjelp av romertall. I proposisjoner som inneholder både lovvedtak og alminnelige


stortingsvedtak, skilles de to kategorier vedtak fra hverandre ved hjelp av store bokstaver. Lovvedtak (A) skal alltid komme før alminnelige stortingsvedtak (B).

3.7 Særlig om budsjettproposisjoner

3.7.1 Det årlige budsjettforslagetRegjeringens årlige budsjettforslag legges fram for Stortinget i flere forskjellige dokumenter.

I meldingen (Meld. St. 1) til Stortinget om nasjonalbudsjettet gir regjeringen en oversikt over den økonomiske utviklingen og begrunner sine prioriteringer. Meldingen fremmes av Finansdepartementet.

Prop. 1 S «Gul bok» inneholder en samlet framstilling av alle regjeringens forslag til budsjettvedtak for den påfølgende budsjetterminen. I forslaget til vedtak blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster etter departement. Prop. 1 S «Gul bok» fremmes av Finansdepartementet.

Mer utfyllende informasjon med nærmere begrunnelser for de enkelte bevilgningsforslagene og opplysninger om oppnådde resultater, kommer i egne «fagproposisjoner» som fremmes fra de enkelte departementene. Normalt fremmes fagproposisjonene i statsråd to uker før «Gul bok».

Prop. 1 LS inneholder forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak og forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen knyttet til budsjettet. Proposisjonen fremmes av Finansdepartementet. Dette dokumentet har egen «kongeside» og forslag til vedtak.

Forslag til de formelle budsjettvedtak fremmes i «Gul bok», ikke i fagproposisjonene. Fagproposisjonene er vedlegg til «Gul bok». Fagproposisjonene har en tilrådingsdel som formelt er en tilråding til statsrådet om å føre opp forslag til vedtak i «Gul bok». Det er derfor bare «Gul bok» som har «kongeside», og som inviterer Stortinget til vedtak. Alle forslag til vedtak, både forslag til bevilgningsvedtak og forslag til andre stortingsvedtak, tas inn i «Gul bok». Det må sørges for at forslag blir identisk gjengitt i fagproposisjonene og i «Gul bok».

I budsjettproposisjonene tas bevilgningsforslag (utgifter og inntekter) inn som romertall I. Deretter følger andre vedtak (f.eks. om bestillings-, tilsagns-, garanti- og merinntektsfullmakter) med hvert sitt romertall. Når det gjelder den konkrete utformingen av de forskjellige typer budsjettvedtak viser vi til veileder i «Statlig budsjettarbeid» utgitt av Finansdepartementet. I hefte «Om forholdet til Stortinget» er det tatt inn en beskrivelse av Stortingets arbeid med statsbudsjettet.

Alle proposisjoner og meldinger som framlegges som en del av det årlige budsjettframlegget blir offentlige og oversendes Stortinget samtidig (se nærmere punkt 5.1). De legges fram innen seks dager etter Stortingets åpning (Stortingets forretningsorden § 43 første ledd og bevilgningsreglementet § 8 første ledd). Stortinget trer sammen første hverdag i oktober. Stortingets høytidelige åpning finner deretter sted dagen etter, dersom det er en hverdag.

I valgår bruker Stortinget etter at de har trådt sammen anslagsvis en uke på å gjennomgå fullmaktene før det er ferdig med å konstituere seg slik at Stortinget kan åpne. Det er derfor verdt å merke seg at i valgår vil Stortingets åpning og dermed statsbudsjettet komme ca. en uke senere enn i ordinære år.

3.7.2 Proposisjoner med forslag til endringer i neste års statsbudsjett (tilleggsnummer)Det kan enkelte ganger være behov for å fremme forslag om endringer i neste års statsbudsjett, etter at Prop. 1 S er fremmet, men før budsjettforslaget er ferdigbehandlet i Stortinget. Slike forslag kalles «tilleggsnumre». I kortform betegnes disse Prop. 1 S Tillegg


x. Slike tilleggsnumre er det særlig aktuelle å fremme etter et valg, dersom valgresultatet har ført til skifte av regjering (se om skifte av regjering punkt 2.1).Eventuelle tilleggsnumre må fremmes senest 10. november, slik at forslagene er kjent før finanskomiteen avgir sin innstilling om statsbudsjettet. Tilsvarende gjelder andre proposisjoner som er direkte relatert til budsjettforslaget. Finanskomiteens innstilling avgis senest 20. november (Stortingets forretningsorden § 43 tredje ledd).I tilrådingsdelen skal det framgå at det dreier seg om en endring i proposisjonen for neste budsjettermin. Fordi slike tilleggsnumre framsettes før Stortinget har vedtatt det endelige budsjettet, skal forslag til vedtak foreslås som de nye bevilgningstallene, med tilføyelse av «mot tidligere foreslått».Det skal ikke i samme proposisjon fremmes forslag for inneværende års og neste års budsjett. Forslag om endringer i inneværende års budsjett fremmes som ordinære budsjettproposisjoner med forslag til bevilgningsendringer i vedtatt budsjett, se nedenfor.

3.7.3 Proposisjoner med forslag til endringer i vedtatt budsjett I løpet av budsjettåret vil det oppstå behov for å foreslå endringer i vedtatt statsbudsjett. Regjeringen avgjør hvorvidt, og i hvilke tilfeller, det skal fremmes samleproposisjoner eller enkeltproposisjoner om slike endringer. Normalt fremmes slike proposisjoner av det enkelte fagdepartement, etter behandling i regjeringen. Samleproposisjoner med endringer i vedtatt budsjett er særlig aktuelle i forbindelse med skifte av regjering. Dessuten legger Finansdepartementet alltid fram en samleproposisjon samtidig med stortingsmeldingen om revidert nasjonalbudsjett. Denne kalles «tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet». Deretter angis det aktuelle budsjettår. Fremmes det enkeltproposisjoner om endringer i vedtatt budsjett, skal tittelen begynne med «Endringer i statsbudsjettet 201(x) …». Deretter angis normalt hvilket departement de aktuelle budsjettpostene hører inn under «… under …departementet». Berører endringsforslaget også enkeltposter under andre departementer, angis dette ved å føye til navnet på dette departementet. Dersom det er mange departementer avsluttes det med «… mv.».. Årsaken til budsjettendringen angis til slutt i tittelen. For å unngå lange titler brukes stikkord satt i parentes. For eksempel: «…(trygdeoppgjøret), (reduserte barnehagesatser), (styrking av arbeidsmarkedstiltakene)».De aktuelle budsjettkapitlene angis nederst på omslagssiden av proposisjonen.Ved utformingen av bevilgningsvedtak i slike tilleggsproposisjoner skal det foreslås endring i form av økning/reduksjon i forhold til gjeldende budsjett, med tilføyelse av «… fra kr … til kr …».

3.7.4 Teksten i budsjettproposisjoner Budsjettproposisjoner inneholder en rekke forklaringer til, og opplysninger om bevilgningsforslagene. Teksten danner utgangspunkt for tolkingen av hva bevilgningen kan brukes til, og nærmere forutsetninger for bruken. Det er viktig at tekstene utformes med dette for øye (se nærmere heftet om «Statlig budsjettarbeid»). Vi viser også til punkt 3.6 om utforming av tekst i proposisjoner og meldinger og til punkt 3.4 om behandling av budsjettproposisjoner i regjeringskonferanser.


3.8 Særlig om lovproposisjonerVed utformingen av proposisjoner som inneholder lovvedtak, må det legges vekt på at kommentarene til lovteksten («spesialmotivene»)spiller en viktig rolle for lovforståelsen. I heftet «Lovteknikk og lovforberedelse» er det gitt mange gode råd om utformingen av proposisjoner med lovvedtak. Departementene må følge disse nøye. Før en lovproposisjon skal behandles i statsråd, må et ferdig utkast, inklusive kommentarer til lovteksten (spesialmotivene) forelegges lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse (utredningsinstruksen punkt 4-5).

3.9 Proposisjoner som inneholder forslag om inngåelse av internasjonale avtalerHeftet «Folkerettslige avtaler» (publikasjonskode E-925 B, utgitt av Utenriksdepartementet), har eksempler på utforming av proposisjoner til Stortinget i forbindelse med inngåelse av folkerettslige avtaler. Se også nærmere om internasjonale avtaler og behandlingen av slike i kapittel 11. Etter forslagsdelen tas de relevante internasjonale avtalene inn som trykte vedlegg. Dersom dokumentet blir svært omfattende, kan en unntaksvis vurdere bruk av særskilt vedlegg eller utrykte vedlegg (se punkt 3.10).

3.10 Bruk av vedleggVed framlegging av proposisjoner og meldinger bør en kritisk vurdere bruk av vedlegg. Informasjon som er av sentral betydning, bør inntas i selve proposisjonen eller meldingen.Det er mulig å operere med tre former for vedlegg: Trykte vedlegg som tas inn i dokumentet, men plasseres etter forslag til vedtak. Særskilte vedlegg som trykkes for seg, men følger dokumentet, og som det henvises til på

dokumentets forside (omslagssiden). Bygger for eksempel et lovforslag på en offentlig utredning (NOU), er det vanlig å legge den ved proposisjonen som et særskilt vedlegg.

Utrykte vedlegg brukes som betegnelse på dokumenter som mer uformelt oversendes Stortinget i umiddelbar tilknytning til framleggingen av en proposisjon eller melding. Slike dokumenter kan til tross for navnet være trykket. Det kan for eksempel være rapporter eller avtaler som ikke er trykket som en del av proposisjonen eller meldingen, og som det heller ikke vises til på forsiden av dokumentet.

Det har vært reist spørsmål om den konstitusjonelle betydningen av utrykte vedlegg. I brev 17. juni 1993 konkluderer Stortingets presidentskap med at slike vedlegg ikke kan regnes som en del av det konstitusjonelle saksframlegget med mindre selve det konstitusjonelle dokumentet (proposisjonen eller meldingen) inneholder både en uttrykkelig omtale av de relevante opplysningene i vedlegget og en henvisning til vedlegget. I brevet legges det til grunn at dette også må gjelde i forhold til regjeringens opplysningsplikt. Også ved bruk av trykte vedlegg eller særskilte vedlegg bør det i proposisjonen eller meldingen tas inn uttrykkelige henvisninger til relevante punkter i vedlegget, i den grad vedlegget inneholder informasjon som kan være av sentral betydning for Stortingets behandling av saken.


Brukes utrykte vedlegg, må fagdepartementet avklare spørsmål knyttet til oversendelsen av slike dokumenter (oversendelsesmåte, ønsket antall etc.). Det kan gjøres direkte med komitesekretæren for den komiteen saken hører under. Utrykte vedlegg sendes ikke til Statsministerens kontor, og det er fagdepartementet som har ansvar for at Stortinget får disse.

4 Trykking og publisering

4.1 Kontakt med Teknisk redaksjon Teknisk redaksjon har ansvaret for samordning og styring av produksjonen av regjeringens dokumenter til Stortinget. Redaksjonen er en del av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Avdeling for informasjonsforvaltning. De saksansvarlige i departementet bør tidlig i prosessen ta kontakt med redaksjonen. Det vil da bli holdt et «oppstartsmøte» mellom redaksjonen og de ansvarlige i fagdepartementet for å informere om gangen i trykkeprosessen.

4.2 Produksjonssystem Regjeringens dokumenter legges inn i et helhetlig produksjonssystem for samtidig publisering i flere medier (papir- og nettversjoner). Teknisk redaksjon følger hele produksjonsprosessen fra forfatternivå fram til ferdige publiseringsversjoner og kvalitetssikring av disse. Redaksjonen bistår med produksjonsplanlegging, strukturert tilrettelegging av manuskript, opplæring i elektroniske innskrivningsmaler, samt rasjonell og kostnadseffektiv dokumentproduksjon. Ytterligere informasjon og veiledning om trykkeprosessen finner du på https://intra.dep.no/depweb/tjenester.

4.3 DesignFor å gi dokumentene fra regjeringen et enhetlig preg, er det fastsatt bestemte krav til utformingen (grafisk designprogram for departementene). Første side begynner med et fast «hode» med departementets navn, proposisjonens eller meldingens nummer og angivelse av stortingssesjon. Deretter skal det tas inn en ny tekstlinje hvor «Proposisjon til Stortinget» eller «Melding til Stortinget» skrives fullt ut. For proposisjoner angis det også i parentesen hvorvidt dokumentet inneholder forslag til lovvedtak, forslag til stortingsvedtak eller begge deler.Omslagssiden av proposisjoner (også Prop. 1 S) skal være ensfarget hvit uten fotografier, farger, illustrasjoner mv. Den såkalte «Gul bok» (se punkt 3.7.1) trykkes med gul farge nederst på omslaget. Når antallet sider er mindre enn 64, blir proposisjonen produsert uten omslag.Omslagssiden på meldinger til Stortinget kan ha fotografier og farger, men for at dokumentene skal få et enhetlig preg, skal slike illustrasjoner plasseres innenfor en bestemt ramme.Fargeillustrasjoner kan benyttes i proposisjoner og meldinger til Stortinget. Figurer, illustrasjoner mv. nyttes når de har en klar funksjon i forhold til den tekstlige omtalen. Fotografier, illustrasjoner mv. som ikke har en slik funksjon, skal unngås.


4.4 IngressDet skal lages en kortfattet ingress til alle proposisjoner og meldinger. Den publiseres sammen med dokumentet på regjeringen.no. Teknisk redaksjon orienterer nærmere om dette kravet, og om hva ingressen skal inneholde.

4.5 Teknisk kontroll av manusBlankett PX-0701 B brukes som saksomslag for innlevering av manuskript som skal trykkes. Omslaget kan bestilles fra DSS, ved [email protected]. Departementene har ansvaret for grundig korrekturlesning av manus før trykkingsordre gis. Manuskriptet må tilfredsstille de tekniske og designmessige krav som er fastsatt av Statsministerens kontor. Teknisk redaksjon kontrollerer at dette er fulgt før trykking og publisering finner sted. Redaksjonen konsulterer ved behov med Statsministerens kontor om slike spørsmål.

4.6 Endelig trykkingProposisjoner og meldinger skal som klar hovedregel ikke fremmes i statsråd før de foreligger ferdig trykte og klare for å legges ut på Internett (se punkt 18.2). Dokumentet skal normalt foreligge ferdig trykt før behandlingen i forberedende statsråd (normalt torsdag kl. 12.15 samme uke som statsråd holdes).I planleggingen av framdriften for proposisjoner og meldinger er det derfor viktig at det settes av tilstrekkelig tid til korrekturlesning og trykking. I oppstartmøte (se punkt 4.1) avtales det en framdriftsplan for å produsere dokumentet. Oppstår uforutsette forsinkelser med framdriften, for eksempel i departementets korrekturlesing, skal dette straks meldes til Teknisk redaksjon.

4.7 Foreløpig utgaveI de helt spesielle tilfellene hvor det er nødvendig å gjøre unntak fra hovedregelen om ferdig trykt dokument, må det tas kontakt med Statsministerens kontor (v/ekspedisjonssjef i Innenriksavdelingen) for innhenting av særskilt godkjenning. Denne løsningen tillates bare helt unntaksvis, fordi en omfattende mangfoldiggjøring i forkant av trykking øker kostnadene. Det gir også dårligere tilgjengelighet for Stortinget, fordi de ikke får en kvalitetssikret elektronisk utgave. Statsministerens kontor kan avvise utrykte meldinger og proposisjoner som ikke har fått slik tillatelse.Dersom Statsministerens kontor tillater at dokumentet legges fram som en foreløpig utgave, må det lages et midlertidig trykk før saken legges fram i statsråd. Fagdepartementet gjennom DSS, Hurtigtrykk, kopierer opp 250 eksemplarer merket med (Foreløpig utgave) på tittelsiden. Etter statsråd vil DSS sørge for at nødvendige eksemplarer straks blir sendt til Stortinget (se punkt 4.6). Når den endelige utgaven er ferdig produsert, makuleres den foreløpige utgaven. Teknisk redaksjon gir veiledning når det gjelder produksjon av den foreløpige utgaven.Den endelige utgaven skal innholdsmessig være identisk med den foreløpige utgaven. Med mindre det dreier seg om helt bagatellmessige korrekturfeil, som for eksempel feil tegnsetting eller stavefeil, kan feil i den foreløpige utgaven ikke rettes i den trykte utgaven.


Dersom det oppdages feil i den foreløpige utgaven, må den ordinære prosedyren for retting av feil følges (se kapittel 6). Sendes det rettebrev før endelig trykk av proposisjonen eller meldingen, kan det tas inn en fotnote i den endelige trykte versjonen som viser til at det er sendt et rettebrev og hva som står i rettebrevet. I nettversjonen lages det også en elektronisk lenke til rettebrevet (se punkt 6.2).

4.8 Dato og nummerVedkommende departement må i samråd med Teknisk redaksjon avklare hvilken dato saken kan fremmes i statsråd, og departementet må påse at dokumentet blir ført opp på statsrådslisten og behandlet i statsråd på riktig dag.Dato for statsrådsbehandlingen skal stå i dokumentet og må være klarlagt når trykningsordre gis. Teknisk redaksjon tildeler samtidig dokumentet nummer. Dersom det fremmes i overgangen til en ny stortingssesjon, er det viktig at Teknisk redaksjon passer på at dokumentet får nummer i riktig sesjon (se punkt 3.5.2).

4.9 Utlevering av trykte proposisjoner og meldinger til departementeneNår proposisjonene eller meldingene er ferdig trykte, leverer trykkeriet hele opplaget til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Logistikk og post. DSS bringer deretter omgående et fast antall eksemplarer (normalt fire) til vedkommende departements statsrådsforværelse og til Statsministerens kontor.Dersom departementet unntaksvis har behov for flere eksemplarer før behandling i statsråd, må departementsråden eller en avdelingssjef i departementet skriftlig rekvirere og kvittere for det antall eksemplarer som utleveres. Slike forhåndseksemplarer må aldri gis videre til utenforstående før statsråd er holdt.

4.8 Graderte dokumenterVed arbeidet med proposisjoner og meldinger som skal beskyttes etter reglene i sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen, må reglene for behandling av dokumenter etter det aktuelle graderingsnivået, følges.

4.9 Oversettelser av proposisjoner og meldinger til engelskOversettelsesenheten i Utenriksdepartementet har utarbeidet engelske publikasjonsbetegnelser som skal benyttes når proposisjoner og meldinger til Stortinget oversettes til engelsk. En oversikt over engelske betegnelser er tatt inn i vedlegg 4. Ved slike oversettelser er det viktig å ta forbehold om at det er den norske teksten som er den offisielle.


5 Oversendelse og overbringelse til Stortinget

5.1 OversendelseProposisjoner og meldinger blir oversendt fra Statsministerens kontor til Stortingets presidentskap. Oversendelsen skjer som vedlegg til et brev som sendes straks saken har passert statsråd. Øvrige eksemplarer til Stortinget sendes direkte fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Dette gjøres straks etter at «Offisielt fra statsråd» er sendt ut (se punkt 18.1).For budsjettproposisjonene om høsten, herunder skatte- og avgiftsproposisjonen (Meld. St. 1, Prop. 1 S og Prop. 1 LS) og eventuelle andre proposisjoner knyttet til budsjettframlegget, gjelder det andre regler. Disse dokumentene fremmes i flere statsråd i september, men unntas da først fra offentlighet. Dokumentene offentliggjøres og sendes til Stortinget først samtidig med at finanstalen holdes. Finansdepartementet, i samråd med Statsministerens kontor, fastsetter prosedyre for offentliggjøring av budsjettet. Finansdepartementet sender ut informasjonen om dette til departementene.

5.2 OverbringelseProposisjoner overbringes, etter oversendelsen til Stortinget, av en av regjeringens medlemmer under et møte i Stortinget (se § 38 i Stortingets forretningsorden). Overbringelsen består i at en statsråd ved begynnelsen eller slutten av møtet får ordet for å overbringe forslagene ved muntlig å referere proposisjonens tittel. Flere proposisjoner kan overbringes samtidig. Dette gjøres av en statsråd som ellers er til stede i Stortinget den dagen.Meldinger til Stortinget overbringes ikke, men føres opp på Stortingets dagsorden under punktet referat.Selv om et dokument ikke formelt er overbrakt eller referert for Stortinget, må regjeringens opplysningsplikt være oppfylt så snart en proposisjon eller melding har passert statsråd og er kommet fram til Stortinget. Stortinget kan ikke velge om det vil motta regjeringens proposisjoner eller meldinger ved ikke å holde møter hvor forslagene formelt kan overbringes.

6 Retting av feil i proposisjoner og meldinger

6.1 HovedregelDersom departementet etter at stortingsdokumentet er fremmet i statsråd, oppdager feil av en karakter som berører statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget rettes feilen gjennom en egen melding til Stortinget. Dersom feilen også medfører endret forslag til vedtak, benyttes proposisjon.Er det nødvendig å fremme en tilleggsproposisjon eller (tilleggs)melding (se kapittel 7), bør det snarest sendes et brev til Stortinget med en underretning om dette. Det gjør at


Stortinget i sin planlegging av behandlingen av saken kan ta hensyn til dette. Eksempelvis kan fristen for avgivelse av komiteinnstilling om nødvendig utsettes. Se for øvrig punkt 3.3 om planlegging av proposisjoner og meldinger.Dersom det er nødvendig å rette en feil i en proposisjon eller melding, skal departementet alltid på forhånd ta kontakt med Statsministerens kontor.

6.2 Mindre feil i proposisjoner og meldinger mv.Når det gjelder trykkfeil eller andre mindre feil, har det likevel vært akseptert at departementet foreslår rettelser eller gir informasjon om nye opplysninger i brev til Stortinget. Det har også i begrenset utstrekning blitt akseptert at det gis tilleggsopplysninger i brev dersom opplysningene ikke hensiktsmessig kan gis i en proposisjon eller melding, for eksempel fordi det av tidsmessige årsaker ikke er mulig, eller fordi de nye opplysningene har en slik karakter eller et slikt omfang at de ikke er egnet for en egen proposisjon eller melding. Departementet må i slike tilfeller begrense seg til å orientere om feilen eller de nye opplysningene. Departementene må ikke i brevs form fremme forslag til nye vedtak, men kan i brevet beskrive hvordan forslaget til vedtak burde vært utformet. Slike brev undertegnes av statsråden og stiles til Stortingets presidentskap. Ved mottak vil Presidentskapet vurdere om endringen er av en slik art at den kan behandles av komiteen og Stortinget uten ny proposisjon eller melding. Det er viktig at departementene før ekspedering nøye vurderer om endringen kan gjøres i brevs form.Det kan noen ganger være vanskelig å trekke en klar grense for hvilke endringer som kan tas opp på denne måten. Korrigeringer som ikke medfører innholdsmessige endringer i forslag, kan normalt tas opp i brev. For eksempel kan departementet gjøre oppmerksom på rent lovtekniske feil eller andre åpenbare feil eller utelatelser i lovforslag. Realitetsendringer i lovforslag er det derimot ikke anledning til å foreslå, med mindre de er av svært liten betydning. Tilsvarende vil summeringsfeil og andre lignende feil i budsjettproposisjoner kunne rettes ved brev. Når det sendes brev om retting av feil til Stortingets presidentskap, skal det sendes kopi til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Informasjonsforvaltningsavdelingen (IFA) ved Teknisk redaksjon for regjeringsdokumentene. Når DSS mottar kopi av rettebrev, vil brevet i den utstrekning det er hensiktsmessig, bli lenket til det elektroniske dokumentet som inneholder feil. Kopi bør også sendes den fagkomiteen som har fått oversendt proposisjonen eller meldingen. Dersom det gjenstår kort tid til fristen for komiteens avgivelse av innstilling til Stortinget, bør departementet i tillegg ta kontakt med komitesekretæren og gjøre oppmerksom på at det er sendt et rettebrev.Dersom feilen blir tatt opp ved henvendelse eller spørsmål fra komiteen i Stortinget, kan feilen rettes opp i statsrådens svarbrev. Har komiteen i brevet selv tatt initiativ til endring i det foreslåtte vedtaket, kan departementet gi råd om hvordan endringen rent teknisk kan utformes. Gis slike råd, må de ikke framstå som nye forslag fra regjeringen.Forslag til tekniske endringer og rettelser kan også i en viss utstrekning tas opp gjennom den uformelle kontakten som det ofte er mellom politisk ledelse i departementet og den stortingskomiteen som har forslaget til behandling. Komiteen vil på bakgrunn av denne kontakten kunne avgjøre om den på eget grunnlag vil foreslå endringer.


7 Tilbaketrekking eller bruk av tilleggsproposisjonerOppdages det feil i framlegget til det årlige budsjettforslaget (Prop.1) før finansministeren har holdt finanstalen, rettes feilen ved at den aktuelle proposisjonen behandles på ny i statsråd før offentliggjøring.Stortingets presidentskap har i Innst. S. nr. 168 (1998–99) lagt til grunn at en proposisjon formelt sett kan trekkes tilbake ved kongelig resolusjon så lenge den ikke er overbrakt til Stortinget. Det samme gjelder for meldinger som ikke har vært referert i et stortingsmøte.Normalt offentliggjøres og overbringes/refereres de de aller fleste dokumentene svært raskt etter statsråd. Statsministerens kontor har kommet til at det er uheldig å la en eventuell tilfeldig forsinkelse i Stortinget, være avgjørende for regjeringens videre formelle behandling av saken. Det er viktig at alle på en enkel måte får oversikt over hvilke forslag regjeringen velger å trekke tilbake. Skal en proposisjon eller melding som er offentligjort trekkes tilbake, skal det derfor alltid gjøres ved å fremme en sak for Stortinget, ikke bare ved en kongelig resolusjon. Trekkes saken helt, gjøres det ved en melding. Tittelen på meldingen vil være «Tilbaketrekning av…» samt full tittel på den proposisjonen eller meldingen som skal trekkes. I meldingen gis det en kort begrunnelse for hvorfor den trekkes. Eksempel:

Skal forslaget justeres eller suppleres, fremmes det en tilleggsproposisjon. Tilleggsproposisjonen nummereres som en ordiner proposisjon. Tittelen begynner med å angi at det er et tillegg til en tidligere proposisjon. I tilleggsproposisjonen må det tydelig framgå hvilke deler av forslagene fra den opprinnelige proposisjonen som opprettholdes og hvilke som er nye. Av overskriften i proposisjonen skal det framgå at den er et tillegg til den tidligere proposisjonen. Ved omfattende endringer er det ofte hensiktsmessig å fremme et helt nytt forslag i tilrådingsdelen, slik at det ikke hersker tvil om hva som er regjeringens samlede forslag.

Eksempel:

Skal en ny proposisjon helt erstatte en tidligere proposisjon, kan dette gjøres ved at en i den nye proposisjonen uttrykkelig trekker tilbake forslagene i den første proposisjonen. Tar det lang tid før den nye proposisjonen fremmes, vil det beste være å trekke den første proposisjonen med en melding, for så senere å fremme en ny proposisjon. I meldingen som trekker proposisjonen, kan en opplyse at det senere vil bli fremmet en ny proposisjon.


Tillegg til Prop. 129 S (2016–2017) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017

Meld. St. 36 (2016–2017) Tilbaketrekning av Meld. St. 20 (2016–2017) Pliktsystemet for torsketrålere

Dersom det er aktuelt å trekke tilbake en proposisjon eller melding, skal det alltid på forhånd tas kontakt med Statsministerens kontor.

8 Proposisjoner og meldinger som ikke er ferdig behandlet av Stortinget ved utløpet av en valgperiode

8.1 Behandling av proposisjoner og meldinger innenfor en valgperiodeProposisjoner og meldinger som ikke kommer til behandling av det Stortinget de er framsatt for, ligger over til neste Storting i samme valgperiode og tas til behandling uten at de framsettes på ny.

8.2 Behandling av proposisjoner og meldinger etter stortingsvalgDet hender at Stortinget ikke har ferdigbehandlet proposisjoner i den valgperioden der de ble overbrakt. Presidentskapet kan foreslå at de blir tatt til behandling i den nye valgperioden etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen. Tilsvarende gjelder meldinger til Stortinget som ikke er ferdigbehandlet av Stortinget i den valgperioden der de ble referert i stortingsmøte (Stortingets forretningsorden § 48 første ledd).Statsministerens kontor forbereder uttalelse fra regjeringen om hvilke proposisjoner og meldinger som bør tas til behandling. Dette gjøres ved at Statsministerens kontor innhenter forslag fra alle departementene. Forslagene blir deretter behandlet i en regjeringskonferanse. Regjeringens uttalelse meddeles Stortingets presidentskap i brev med en vedlagt liste. I praksis vil Stortinget følge regjeringens råd om hvilke saker som skal tas under behandling. Det er derfor ikke nødvendig at regjeringen fremmer egne trekkmeldinger etter et valg, så lenge saken ikke føres opp på listen over saker som den ønsker tatt under behandling. Men føres en sak først på listen, og regjeringen senere vil trekke den, må dette gjøres ved en trekkmelding (se kapittel 7).

9 Generelt om utforming av kongelige resolusjoner

9.1 Hovedstrukturen i en kongelig resolusjonAlle resolusjoner skal begynne med et felles «hode» som inneholder en del faste opplysninger (punkt 9.2). Deretter kommer overskriften (punkt 9.3), så saksframstillingen, det såkalte foredraget (se punkt 9.4), og til slutt tilrådingsposten (punkt 9.5). Brukes vedlagte forslag, kommer dette til slutt etter tilrådingsposten.


9.2 «Hodet» og designResolusjonen skal kalles kongelig resolusjon og ha riksløven midtstilt øverst på første side. Resolusjonen skal deretter innledes med en fast tekst med opplysninger om hvilket departement og statsråd som fremmer saken, dato og journalnummer. Det er utarbeidet en egen elektronisk mal, som distribueres av DSS. Malen skal brukes. Er resolusjonen på flere sider, bør begge sidene på arket benyttes. Sidene pagineres. Margen (3.3 cm) plasseres på venstre side av arket på oddetallssider og på høyre side på partallssider, slik at resolusjonen senere kan bindes inn uten at teksten forsvinner. Det tidligere kravet om at kongelige resolusjoner skal skrives på egne gule ark med forhåndstrykt marg, er falt bort.

9.3 OverskriftOverskriften skal være opplysende, konsis og kort. Overskriften skal angi hva saken gjelder og hva tilrådingen går ut på. Overskriften bør, så langt det er hensiktsmessig, utformes slik at den også kan brukes i tilrådingsposten og som beskrivende tekst i statsrådslistene (se kapittel 17). Dersom tilrådingen består av flere vedtak, slik at overskriften ellers kunne blitt svært lang, er det tilstrekkelig at hovedelementene i tilrådingsposten nevnes i overskriften.Overskriften skal begynne med å angi hvilken sakstype resolusjonen gjelder, for eksempel «Utnevning av …», «Forskrift om …», «Klage fra …».Eksempel på overskrift kan være:

9.4 ForedragetSaksframstillingen i den kongelige resolusjonen kalles «foredraget». Foredraget må være så utfyllende at det danner et godt beslutningsgrunnlag i saken. Det må blant annet redegjøres for hva saken gjelder, forskjellige hensyn som gjør seg gjeldende, hvilke avveininger departementet har gjort, og hva som har vært avgjørende for departementets tilråding i saken. I saker som gjelder inngrep i borgernes personlige eller økonomiske sfære, er det særlig viktig at teksten utformes slik at partene og deres representanter kan se at hensyn som de har framhevet, er vurdert og balansert mot de hensyn som ellers begrunner inngrepet. I saker som gjelder sanksjon av et lovvedtak, kan foredraget være kortere (se eksempel i punkt 10.2.5).Hvis saken har vært på offentlig høring, skal dette framgå av foredraget. De viktigste høringsinstansenes hovedsynspunkter gjengis. Dersom det gjelder en sakstype som normalt sendes på høring og høring ikke har funnet sted, må det begrunnes.


«Klage fra Peder Ås over Landbruks- og matdepartementets vedtak 31. januar 2013 om å ekspropriere gnr. 6 bnr. 4 i Oslo. Klagen tas ikke til følge.»

Utkast til resolusjoner som berører andre departementer, skal forelegges dem på forhånd. Utkast til resolusjoner som kan ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, skal alltid forelegges Finansdepartementet. Finansdepartementet og eventuelt andre berørte departementer må gis rimelig tid til å vurdere saken forsvarlig. I visse tilfeller skal saken legges fram for regjeringen i form av et regjeringsnotat før resolusjonen fremmes i forberedende statsråd. Nærmere retningslinjer for dette er inntatt i heftet «Om r-konferanser». Det er departementets endelige standpunkt, etter politisk klarering, som skal gjengis i foredraget. At saken har vært drøftet i et regjeringsnotat, omtales ikke i resolusjonen. Resolusjoner må utformes under hensyn til at de hvert halvår oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget (se kapittel 20).Kongelige resolusjoner som er ferdig behandlet i statsråd, kan ikke unntas fra offentlighet som organinterne dokumenter. Dette følger av offentleglova § 14 annet ledd bokstav c. Utkast til kongelige resolusjoner, og hele eller deler av endelige kongelige resolusjoner, vil imidlertid kunne unntas fra offentlighet etter andre unntaksregler i loven dersom vilkårene er oppfylt. Som den klare hovedregel bør resolusjoner skrives slik at de kan offentliggjøres. Inneholder resolusjonen unntaksvis graderte opplysninger, må resolusjonen merkes og behandles etter de regler som følger av sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen. Se for øvrig nærmere omtale i kapittel 18 om offentliggjøring av saker som behandles i statsråd og om dokumentinnsyn.

9.5 TilrådingspostenTilrådingsposten er den avsluttende delen av resolusjonen, der statsråden gir sin tilråding til statsrådet. Det er denne tilrådingen statsrådet slutter seg til, og som blir inntatt i statsrådsprotokollen. Tilrådingsposten bør begynne med å angi hvilke sakstyper det dreier seg om, for eksempel «Utnevning av …» , «Sanksjon av …» , «Klage fra …». Tilrådingsposten bør gis en så kortfattet utforming som mulig. Inneholder forslaget en lengre tekst, skal det alltid gjøres bruk av vedlagte forslag. Det utarbeides da et eget selvstendig vedlegg som følger saken, og som det vises til i selve tilrådingen.Vedlegg bør for eksempel benyttes når det er spørsmål om fastsetting av instrukser, forskrifter eller endringer i slike, eller godkjenning av avtaler. I disse tilfellene skal det i tilrådingen sies at forskriften eller instruksen fastsettes, avtalen godkjennes eller bestemmelsen fattes:

«Forskrift om…………… fastsettes i samsvar med vedlagte forslag».

Overskriften i vedlegget skal også være i tråd med tilrådingen, og skal angi hva saken gjelder:

«Forskrift om………..………. » «Instruks om……..»

Er vedlegget en forskrift, skal det dessuten utformes i samsvar med malen i punkt 12. Utformingen av vedlegg må ellers tilpasses den enkelte sak. Dersom resolusjonen inneholder gradert materiale, bør tilrådingsposten så langt som mulig utformes slik at protokollen fra statsråd ikke inneholder gradert materiale.


9.6 Hva kan samles i en kongelig resolusjonForslag til beslutninger som har en saklig sammenheng kan tas inn i den samme kongelige resolusjonen. Skal en lov sanksjoneres og den samtidig skal besluttes ikraftsatt, tas det inn i en resolusjon. Fastsettes det samtidig en forskrift med hjemmel i loven, kan det fremmes i den samme kongelige resolusjonen. Det samme gjelder dersom fullmakter etter loven skal delegeres til departementet.

Sanksjoner av lovvedtak som er fattet gjennom flere stortingsvedtak, kan ikke samles i en resolusjon (se punkt 10.1.2).

9.7 Eksempel på mal for kongelig resolusjon

9.7.1 Hode og initialerStatsråd (eller unntaksvis statssekretær, departementsråd eller ekspedisjonssjef etter de interne fullmaktsforhold i departementet) påfører sine initialer øverst til venstre på dokumentets første side. Et eksempel på hvordan en kongelig resolusjon kan settes opp, er inntatt nedenfor.


(Referansenummer skal stå åpent, påføres av statsrådsforværelse ved innbinding. Saksnummer er departements ordinære saksnummer. Dersom den kongelige resolusjonen fremmes for behandling i et annet statsråd enn opprinnelig planlagt, må det lages en ny forside med ny dato)

9.7.2 Foredraget

9.7.3 Tilrådingsposten

I kapitlene nedenfor er det inntatt en rekke eksempler på utforming av tilrådingsposter. Her er et eksempel på tilrådingsposten i en klagesak:


Overskrift

Overskriften skal være opplysende, konsis og kort. Den bør, så langt råd er, utformes slik at teksten også kan brukes som beskrivende tekst på statsrådslisten.

1. Saksframstilling

Den skriftlige saksframstillingen i en resolusjon kalles «foredraget». For at den kongelige resolusjonen skal bli oversiktlig og leservennlig, bør den deles opp med nummererte underoverskrifter. Innledningsvis skal det gis en beskrivelse av hva saken gjelder.

Utforming av resolusjoner om sanksjon og ikraftsetting av lover, delegasjon av myndighet mv. utformes de i tråd med anbefalingen i kapittel 10.

Om inngåelse av avtaler mellom Norge og andre land se kapittel 11.

Dersom det er en forskriftssak, må det redegjøres for hvilke problemer som skal løses gjennom forskriften, resultatene av høringen, omtale av de enkelte paragraf etc. (se kapittel 12).

Ved oppnevning av utredningsutvalg skal formål, drøfting av mandat og avveininger om hvilke organisasjoner som eventuelt skal delta, omtales i foredraget. Mandatet må være utformet i samsvar med kravene i utredningsinstruksen (UI). Det skal framgå om forslaget er i samsvar med reglene i rundskriv Q-4/2005 om representasjon av begge kjønn i statlige styrer, råd, delegasjoner mv. (se kapittel 13).

Om utnevninger og beskikkelser se kapittel 14.

Dersom det er en klagesak, må det gjøres rede for saksforholdet, hvilken del av vedtaket som er påklaget, tidligere avgjørelser i saken, partenes hovedargumenter mv. (se kapittel 16).

2. Departementets vurderinger

I resolusjonene må det alltid gjøres rede for hvilke avveininger departementet har gjort, og hva som har vært avgjørende for departementets endelige standpunkter.

9.7.4 Kopier og stempel En kopi av tilrådingsposten og alle vedlegg eller lignende som er en del av vedtaket som treffes, skal følge saken når den fremmes i statsråd. Kopiene vil bli beholdt ved Statsministerens kontor til bruk under føring av statsrådsprotokollen. Dersom det skal kunngjøres i Norsk Lovtidend må det gjøres klart et Word-dokument for kunngjøring, se nærmere om kunngjøringsplikten i kapittel 19.Etter behandling i statsråd skal Statsministerens kontor påføre statsrådets stempel. På siste side av resolusjonen må det etter tilrådingsposten være tilstrekkelig plass (ca. 7 cm) til stempel og attestasjon. Statsrådsdatoen framgår av stempelpåskriften. Dersom saken har vært foredratt av en annen enn den ansvarlige statsråden (som står oppgitt på resolusjonens første side), påføres dette mellom statsrådsdatoen og statsrådssekretærens underskrift.

9.7.5 Retting av feil før statsrådStatsministerens kontor kan bistå ved utformingen av kongelige resolusjoner. Dersom departementet er i tvil om utformingen, bør det kontakte Statsministerens kontor (SMK) i god tid før resolusjonen skal meldes opp til forberedende statsråd. Noen ganger oppdager SMK likevel feil eller mangler ved forslag til kongelige resolusjoner etter at de er ferdig behandlet i departementene og SMK har mottatt utkast til statsrådslister. SMK kontakter da departementet for å rette opp feilen. Det er derfor nødvendig at fagavdelingene har relevante saksbehandlere tilgjengelig på oppmeldingsdagen slik at de kan svare på spørsmål og foreta nødvendige opprettinger. Foretas det rettinger i en kongelig resolusjon etter at de er sendt til Statsministerens kontor (se punkt 17.6), må det sendes ny resolusjon med initialer, slik at korrekt resolusjon kan legges inn i departementets statsrådsmappe. Påvirker rettingen også tilrådingsposten, må fagavdelingen også påse at statsrådsforværelset sender en ny oppdatert statsrådsliste til Statsministeres kontor.

9.7.6 Retting av feil etter statsrådsbehandlingDersom det etter at en kongelig resolusjon er fremmet i statsråd oppdages en feil i tilrådingsposten eller vedlegg til denne, er hovedregelen at feilen må rettes ved at det fremmes en ny kongelig resolusjon. Statsministerens kontor må kontaktes straks feilen blir oppdaget. SMK vil da sammen med fagdepartementet vurdere på hvilken måte feilen kan rettes opp.


…departementet

t i l r å r :

Klage fra Peder Ås over …departementets vedtak 31. januar 2013 om å ekspropriere gnr. 6 bnr. 4 i Oslo. Klagen tas ikke til følge.

Åpenbare skrivefeil og lignende kan i en viss utstrekning rettes uten at det må fremmes en ny kongelig resolusjon. Før rettingen gjøres i originaldokument, lages det et utkast til retting på en kopi av den kongelige resolusjonen. Her skrives forslag til rettinger inn. Kopien med rettinger forelegges deretter Statsministerens kontor som vurderer om denne framgangsmåten kan benyttes. Departementet retter feilen gjennom en påtegning på originalversjonen av den kongelige resolusjonen. Påtegningen gjøres for hånd, med penn og ved bruk av korrekturtegn og føres inn i margen ved siden av teksten det skjer rettelser i. Samtidig skal det påføres en kort forklaring om årsaken til rettelsen. Forklaringen tas inn både i venstre marg på første side, ved siden av tittelen, og på samme side som rettelsen gjøres. Så langt praktisk mulig skal de samme personene som opprinnelig har påført sine initialer på forsiden av den kongelige resolusjonen, påføre sine initialer både på det stedet eller de stedene i den kongelige resolusjonen hvor det er gjort rettelse(r) og der det er tatt inn forklarende tekst. Originaldokumentet sendes deretter til Statsministerens kontor med bud, slik at statsrådssekretæren kan føre rettelsen av feilen inn i statsrådsprotokollen. Statsministerens kontor sørger også for at regjeringsråden eller den som godkjente den kongelige resolusjonen i det aktuelle statsrådet, signerer med initialer og dato på de samme stedene som departementet har tatt inn tekst i forbindelse med rettingen. Statsministerens kontor returnerer så den kongelige resolusjonen til departementet.

9.8 Pressemeldinger og nyhetssaker om kongelige resolusjonerDet skal lages pressemelding eller nyhetssak på de aller fleste kongelige resolusjoner, se om dette punkt 18.2.

10 Kongelige resolusjoner om sanksjon og ikraftsetting av lover, delegering av myndighet

10.1 Sanksjon av lover

10.1.1 Ansvarlig departement for å fremme sakenFor at et lovvedtak skal bli til lov, må Stortingets vedtak sanksjoneres av Kongen. Dette følger av Grunnloven § 77. Departementet som har fremmet proposisjonen, må sørge for at Stortingets lovvedtak blir sanksjonert i statsråd. Dersom lovvedtaket er fremmet av en stortingsrepresentant eller ved innstilling fra Stortingets presidentskap, skal sanksjonen fremmes av det departementet som saken hører under, etter den alminnelige ansvarsdelingen mellom departementene.

10.1.2 Tidspunkt og framgangsmåte ved sanksjonSanksjon av lovbeslutninger skal skje gjennom en kongelig resolusjon. Den fremmes uten ugrunnet opphold etter Stortingets vedtak. For at lovene som er vedtatt i en stortingssesjon, ikke skal forkastes, må sanksjonen skje før

siste hverdag i september måned (Grunnloven § 80). I praksis innebærer det at sanksjonsvedtaket må fattes senest i det siste statsråd i september. Departementene må


imidlertid bestrebe seg på å fremme sanksjonsvedtakene på et tidligere tidspunkt, slik at de kan refereres for Stortinget i rimelig tid før sesjonsslutt. Stortinget vil normalt holde siste møte i slutten av september.

I år hvor det holdes stortingsvalg, møtes imidlertid Stortinget normalt ikke på nytt etter at forhandlingene blir avsluttet i juni måned. Stortinget har derfor i valgår ønsket at alle sanksjonsvedtak kan refereres før Stortinget tar sommerferie. Dersom Stortinget også i fremtiden ønsker en slik ordning, vil Statsministerens kontor sende ut et eget brev om dette til departementene.

Etter at et lovvedtak er formelt fattet, vanligvis etter annen gangs behandling i Stortinget (se «Om forholdet til Stortinget»), blir vedtaket oversendt fra Stortinget til Statsministerens kontor. Statsministerens kontor videresender underretning om vedtaket til det ansvarlige fagdepartementet. Haster saken, må departementet sørge for å fremme en kongelig resolusjon om sanksjon, selv om departementet ikke her mottatt de formelle dokumentene som bekrefter lovvedtakene. Departementet må i disse tilfellene, gjennom direkte kontakt med stortingssekretariatet, forsikre seg om hvilke vedtak som rent faktisk er truffet.For å sikre riktig nummerering av lovene (se punkt 9.1.3) må det fremmes én kongelig resolusjon for hver sanksjonsbeslutning. Sanksjoner av lover som er fattet gjennom flere stortingsvedtak, kan derfor ikke samles i en resolusjon.

10.1.3 Lovens dato og nummerDet er datoen når loven sanksjoneres i statsråd som senere blir lovens dato. Ved sanksjon tildeler Statsministerens kontor loven et nummer. Lovene nummereres fra nummer 1 og oppover innenfor hvert kalenderår. Henvisninger til en sanksjonert lov skjer ved bruk av sanksjonsdato og lovens nummer, ikke ved bruk av dato for Stortingets vedtak.

10.1.4 Tilbakemelding til StortingetMeddelelse om sanksjon tas inn i et brev fra Statsministerens kontor til Stortinget. Sanksjonen refereres deretter i et stortingsmøte, men manglende referering har ingen betydning for lovens gyldighet.

10.2 Ikraftsetting av lover

10.2.1 Fullmakt til ikraftsetting lagt til KongenNormalt delegerer loven til Kongen å fastsette tidspunktet for ikraftsetting. I slike tilfeller vil det ofte være hensiktsmessig å fastsette ikraftsettingstidspunktet i den samme kongelige resolusjonen som loven blir sanksjonert. Som nevnt (i punkt 10.1.2) skal sanksjonsvedtak fremmes uten ugrunnet opphold. Dersom det vil ta noe tid før ikraftsettingstidspunktet fastsettes, bør det derfor likevel fremmes separate resolusjoner om henholdsvis sanksjon og ikraftsetting. Fremmes forslagene i samme kongelige resolusjon, må det av overskriften klart framgå at den inneholder både sanksjon og ikraftsetting. Tilrådingsposten deles opp i to deler (se eksemplet i punkt 10.2.5).Den delen av vedtaket som gir Kongen kompetanse til å fastsette når loven skal settes i kraft, anses selv å være satt i kraft ved sanksjonering av Stortingets lovbeslutning, og er formelt sett ikke nødvendig å


sette i kraft sammen med resten av lovvedtaket. Det gjøres likevel ikke noe unntak for ikraftsettingsbestemmelsen når hele loven settes i kraft fra en bestemt dato.

Eventuelle overgangsbestemmelser må imidlertid settes uttrykkelig i kraft. Dersom den bestemmelsen eller delen av loven som oppstiller ikraftsettingsbestemmelser, også inneholder overgangsbestemmelser, er det viktig å påse at disse inngår i vedtaket om ikraftsetting. Dette er først og fremst aktuelt når ulike deler av lovvedtaket skal tre i kraft på ulike tidspunkt, altså ved delt ikraftsetting (se avsnitt 10.2.6).

I samme statsråd som lovvedtaket sanksjoneres, kan det også være aktuelt å foreta delegering av myndighet eller fastsette forskrifter med hjemmel i loven. Slik fellesbehandling bør bare velges dersom det kan gjøres uten at sanksjonen blir unødvendig forsinket. Kongens fullmakt til å ikraftsette lover skal bare helt unntaksvis delegeres til et departement (se punkt 10.3)

10.2.2 Forberedelse av ikraftsettingFør loven trer i kraft, må eventuelle administrative forberedelser være gjennomført og nødvendig informasjon til brukerne være gitt. Det følger av utredningsinstruksen (kongelig resolusjon19. februar 2016 punkt 4-6), at lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig forretningsvirksomhet, normalt skal tre i kraft fra årsskiftet. Unntak fra dette må derfor begrunnes særskilt i resolusjonen.

10.2.3 Ikraftsetting fastsatt i lovenDersom det i lovteksten er angitt fra hvilket tidspunkt loven skal gjelde, vil den automatisk tre i kraft fra den fastsatte datoen så sant loven er sanksjonert. I så fall kan dette nevnes i foredraget til resolusjonen om sanksjonering av lovvedtaket. I de aller fleste tilfeller er en slik utforming av ikraftsettingsbestemmelsen uheldig. Lovbehandlingen i Stortinget kan ta lenger tid enn forutsatt, og det kan oppstå nye omstendigheter som gjør at ikraftsettingen bør utsettes. Denne framgangsmåten bør derfor bare benyttes helt unntaksvis. Et lovvedtak som legger opp til at loven skal tre i kraft «straks», vil svært ofte være uheldig. Loven vil da gjelde med en gang den er sanksjonert, noe som kan reise spørsmål om forholdet til rettsikkerhet. Dette er nærmere omtalt i heftet «Lovteknikk og lovforberedelser».

10.2.4 Tilfeller der bestemmelser om ikraftsetting er uteglemt fra lovenDersom en lov ikke har bestemmelser om ikraftsetting, reguleres ikraftsettelsen av en spesialbestemmelse i Lov om Norsk Lovtidend mv. Loven § 3 fastsetter at «Enhver lov som ikke selv bestemmer noe annet, skal tre i kraft en måned etter den dag det nummeret av Norsk Lovtidende blir utgitt som inneholder kunngjøring av loven». I praksis betyr det at loven trer i kraft en måned etter at den er kunngjort på Lovdata. Forholder det seg slik, må det omtales i foredraget til resolusjonen.

10.2.5 Eksempel på sanksjon og ikraftsetting i samme kongelige resolusjonSom nevnt ovenfor kan det ofte være hensiktsmessig å fremme forslag om sanksjon og ikraftsetting i den samme kongelige resolusjonen.


Her er et eksempel på hvordan en slik resolusjon kan utformes:



(dersom den kongelige resolusjonen fremmes for behandling i et annet statsråd enn opprinnelig planlagt, må det lages en ny forside med ny dato)

Sanksjon og ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om …

1. Sanksjon

Stortinget har dato + måned + år (NB. Det er tidspunktet for vedtak ved siste (normalt annen) gangs behandling i Stortinget det skal vises til) fattet vedtak til lov om… .

Vedtaket er gjort etter forslag i en proposisjon til Stortinget om samme emne, se Prop. X L (år-år), og Innst. X L (år-år) fra Stortingets …komité.

Departementet foreslår at vedtaket til lov blir sanksjonert, se Grunnloven § 77.

2. Ikraftsetting

Loven (endringsloven) gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

(Deretter redegjøres det eventuelt kort for de avveininger som departementet har gjort om fra hvilke tidspunkter de nødvendige administrative forberedelser og informasjonstiltak er gjennomført slik at loven kan settes i kraft. Husk at lover av betydning for private, og offentlig forretningsvirksomhet normalt skal tre i kraft fra et årsskifte (utredningsinstruksen punkt 4-6). Unntak må begrunnes.)

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra dato + måned + år.

…..departementet

t i l r å r:

1. Sanksjon av Stortingets vedtak dato + måned + år til lov om (endring i lov dato + måned + år om) …

2. Loven trer i kraft 1. januar 2018

Eksempel på tilråding med bare sanksjon:

Eksempel på tilråding med bare ikraftsetting:

10.2.6 Delt ikraftsettingEnkelte ganger er det ønskelig at ulike deler av en lov skal tre i kraft til forskjellige tidspunkter. Se nærmere om adgangen til delt ikraftsettelse i heftet «Lovteknikk og lovforberedelse», publikasjonskode: G-0027. Foredraget må inneholde en begrunnelse for slik delt ikraftsetting. Av tilrådingsposten må det klart og tydelig fremgå hvilke deler av loven som skal tre i kraft, og fra hvilke tidspunkt dette skal skje.Alle bestemmelser om ikraftsetting av en lov bør så langt mulig gis i samme resolusjon, selv om ulike deler av loven trer i kraft til ulike tidspunkter. Dersom det ennå ikke er bestemt når resten av loven skal tre i kraft, kan dette fastsettes i en senere kongelig resolusjon. Når delt ikraftsetting av samtlige bestemmelser i loven fastsettes i samme resolusjon, skal ofte de aller fleste lovbestemmelsene tre i kraft på samme tidspunkt, men med visse begrensede unntak. I så fall kan en tilrådingspost etter følgende mønster brukes:


Kommunal- og moderniseringsdepartementet

t i l r å r :

Sanksjon av Stortingets vedtak 29. mai 2017 til lov om endringer i valgloven (tidspunkt for vedtak om todagersvalg).

Samferdselsdepartementet

t i l r å r :

Ikraftsetjing av lov 29. august 2014 nr. 63 om endringar i yrkestransportlova (gjennomføring av EØS-reglar om busspassasjerrettar). Loven trer i kraft 1. januar 2016.

Framgangsmåten har den fordelen at alle delene av lovvedtaket trer i kraft uten at hver enkelt del må nevnes særskilt. Det er da ingen risiko for å glemme deler av lovvedtaket. Som nevnt over kan det noen ganger være nødvendig å fremme en kongelig resolusjon om delt ikraftsetting selv om det ennå ikke er klart når alle delene av loven ønskes satt i kraft. I så fall sies det i tilrådingsposten ikke noe bestemt om ikraftsetting av de resterende delene. Planene for de resterende delene kan likevel omtales i foredraget.

Dersom denne framgangsmåten benyttes, må departementet være nøye med at alle gjenstående deler av lovvedtaket settes i kraft på et senere tidspunkt. Normalt bør dette skje ved en positiv oppregning av de resterende bestemmelsene. Det kalles likevel en delt ikraftsetting selv om den siste resolusjonen medfører at hele loven nå trer kraft. En bør så langt som mulig unngå formuleringer i tilrådingen i den siste resolusjonen som innebærer at den må sammenholdes med den første for å forstå hva som er bestemt.

Dersom utformingen av bestemmelsene om ikraftsetting inneholder en lengre tekst, skal det gjøres bruk av vedlagte forslag slik:


Helse- og omsorgsdepartementet

t i l r å r :

Delt ikraftsetting av lov 10. februar nr. 6 om endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet). Loven trer i kraft 1. september 2017 med unntak av § 1-7 tredje ledd og del II, som trer i kraft 1. juli 2017.

Finansdepartementet

t i l r å r :

Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 10 om endringer i merverdiavgiftsloven (utvidet adgang til direkte registrering). Del I trer i kraft 1. januar 2017.

Finansdepartementet

t i l r å r :

Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2017 nr. 20 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond i samsvar med vedlagte forslag.

10.3 Delegering av myndighet

10.3.1 Myndighet lagt til KongenMyndighet til å fastsette forskrifter og treffe enkeltvedtak

Forskriftskompetanse og kompetanse til å treffe enkeltvedtak bør som utgangspunkt legges til et departement eller til underliggende etater. Dette gjøres normalt gjennom lovvedtak som legger kompetansen direkte til departementet. Dersom dette ikke er gjort, er det viktig at departementet vurderer behovet for delegering, slik at nødvendige vedtak kan treffes samtidig med ikraftsetting av loven. Dersom det ikke i den enkelte loven er holdepunkter for noe annet, kan myndighet som er lagt til Kongen, delegeres. Skal myndigheten ikke kunne delegeres, vil det normalt følge av lovteksten at myndighet etter loven er lagt direkte til «Kongen i statsråd». (Se nærmere i «Lovteknikk og lovforberedelse», publikasjonskode: G-0027). Delegering av myndighet til å ikraftsette lover

Kongens myndighet til å fastsette ikraftsettingstidspunkt for lover bør bare unntaksvis delegeres til departementene. Det må foreligge spesielle behov, som det må redegjøres for i resolusjonen. I slike tilfeller skal Statsministerens kontor alltid kontaktes før resolusjonen meldes opp.

Delegering fremmes ved kongelig resolusjon fra ansvarlig fagdepartement slik:

Dersom delegeringsvedtaket er omfattende, brukes vedlagte forslag:


Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Delegering av Kongens myndighet etter lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personer til Justis- og beredskapsdepartementet.


t i l r å r :

Delegering av Kongens myndighet til Justis- og beredskapsdepartementet i samsvar med vedlagte forslag.

Dersom myndigheten skal delegeres til flere departementer eller myndigheten omfatter flere vedtakspunkter, benyttes vedlagte forslag slik:

10.3.2 Myndighet lagt til departementetNår myndighet i loven er lagt til «departementet», følger det av den fastlagte ansvarsdelingen mellom departementene hvilket departement som kan utøve den aktuelle myndigheten. Ofte vil denne ansvarsfordelingen komme til uttrykk gjennom hvilket departement som har fremmet proposisjonen. Det er derfor ikke påkrevd med noe eget delegeringsvedtak fra Kongen i slike tilfeller.Dersom det er tvil om hvilket departement som har myndigheten, eller dersom myndigheten ønskes lagt til et annet departement enn det som følger av den fastlagte ansvarsfordelingen i regjeringen, fastsettes dette gjennom kongelig resolusjon. I slike tilfeller skal Statsministerens kontor kontaktes før resolusjonen om fordelingen av myndighet fremmes. Dersom forslaget endrer den tidligere fastsatte ansvarsdelingen mellom statsrådene, skal den kongelige resolusjonen normalt fremmes av Statsministerens kontor (se nærmere punkt 2.10). Eksempel:



t i l r å r :

Delegering av Kongens myndighet etter lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. i samsvar med vedlagte forslag..

Statsministerens kontor

t i l r å r :

Fordeling av myndighet etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvikling av mineralressurser i samsvar med vedlagte forslag.

11 Kongelige resolusjoner om inngåelse av folkerettslige avtaler, herunder nytt EØS- og Schengen-regelverk

11.1 Generelt om internasjonale avtalerUtenriksdepartementet har laget en omfattende veileder i arbeidet med folkerettslige avtaler «Veileder om folkerettslige avtaler». På EU/EØS-feltet har Utenriksdepartementet laget veilederen «EU/EØS-håndboken», som gir en samlet oversikt over institusjoner og beslutningsprosesser i EU, EØS- og Schengen-samarbeidet, samarbeidet på justisfeltet samt det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet Norge har med EU. Også Utredningsinstruksen kapittel 5 gjelder for arbeid med EØS- og Schengen-regelverk. Alle som arbeider med slike spørsmål bør sette seg nøye inn i disse publikasjonene.

11.2 Når skal en folkerettslig avtale behandles i statsråd?En folkerettslig avtale skal behandles i Statsråd dersom det er en sak av «viktighet» (Grunnloven § 28). Både ved undertegning, inngåelse, ratifikasjon, tiltredelse eller oppsigelse av avtaler kan det være behov for statsrådsbehandling. For flertallet av de folkerettslige avtalene Norge inngår, vil det kun være nødvendig å fremme én kongelig resolusjon. I denne foreslås det at Kongen vedtar «inngåelse» av avtalen. Begrepet «inngåelse» er en samlebetegnelse som dekker alle skritt som må gjennomføres for å bli bundet av en folkerettslig avtale. Normalt vil det følge av avtalen selv hva som skal til for å bli bundet til, og dermed part i, avtalen. En kongelig resolusjon om inngåelse gir de nødvendige fullmakter til å gjennomføre alle skritt som er påkrevd for å bli part. Dette kan for eksempel være når avtalen legger opp til undertegning og etterfølgende binding gjennom utveksling av diplomatiske noter. Beskrivelser av ulike fremgangsmåter for avtaleinngåelse finnes i heftet «Folkerettslige avtaler». I noen tilfeller er det likevel nødvendig å behandle en folkerettslig avtale i statsråd mer enn én gang. Dette er i hovedsak når avtalen legger opp til inngåelse i to trinn, gjennom undertegning med påfølgende ratifikasjon eller meddelelse, og innholdet i avtalen i tillegg gjør det nødvendig å innhente Stortingets samtykke før avtalen gjøres bindende gjennom ratifikasjon eller meddelelse. Stortingets samtykke er nødvendig dersom avtalen er av «særlig stor viktighet» eller dersom avtalen for å kunne settes i verk krever ny lov eller stortingsbeslutning (Grunnloven § 26 annet ledd). I spesielle tilfeller, dersom avtalen innebærer overføring av internrettslig myndighet, kan det være nødvendig at Stortinget gir sitt samtykke med tre fjerdedels flertall (Grunnloven § 115). Dette er imidlertid svært sjelden. Når avtalen inngås i to ledd og det er nødvendig å innhente samtykke fra Stortinget, må Kongen først vedta en kongelig resolusjon om «undertegning» av avtalen. Deretter må det i statsråd fremmes en Prop. S som går ut på å be Stortinget om å samtykke til ratifikasjon (alternativt inngåelse eller tiltredelse) av avtalen. Etter at Stortinget har truffet vedtak om samtykke, må det fremmes en etterfølgende kongelig resolusjon om ratifikasjon (inngåelse eller tiltredelse) av avtalen.


Dersom den folkerettslig avtalen legger opp til at en stat kan bli bundet trinnvis, og uten at det er nødvendig å innhente Stortingets samtykke, fremmes det normalt kun én kongelig resolusjon om «inngåelse» av avtalen. Dette gir fullmakt både til undertegning og til å gjennomføre det etterfølgende skritt som gjør avtalen rettslig bindende for Norge. Også i de tilfeller hvor avtalen helt unntaksvis blir bindende ved undertegning, fattes det vedtak om «inngåelse» av avtalen. En kongelig resolusjon om «undertegning» vedtas i praksis bare når Stortingets samtykke til ratifikasjon eller inngåelse av avtalen er nødvendig. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å tiltre en allerede eksisterende avtale. Det fremmes da en kongelig resolusjon om «tiltredelse». Et vedtak om tiltredelse vil erstatte både undertegning og ratifikasjon.

11.3 Ansvarlig departementKongelige resolusjoner og proposisjoner til Stortinget om inngåelse av nye folkerettslige avtaler fremmes av Utenriksdepartementet, med mindre dette unntaksvis, og i forståelse med Utenriksdepartement, gjøres av vedkommende fagdepartement. Utkast til folkerettslig bindende avtaler skal imidlertid alltid forelegges Utenriksdepartementet på forhånd for avtaleteknisk gjennomgåelse og for vurdering av på hvilket nivå beslutning om inngåelse skal tas.Når det er nødvendig å innhente Stortingets samtykke for at avtalen skal bli bindende, lager fagdepartementet utkast til proposisjon om samtykke (se punkt 11.2), som deretter normalt fremmes av Utenriksdepartementet. Proposisjonen omtales ofte som ”samtykkeproposisjon”. Gjør avtalen det nødvendig med lovendringer, kan det i visse tilfeller være hensiktsmessig å fremme proposisjonen om samtykke sammen med den aktuelle lovproposisjonen (Prop. LS). Vilkårene for når formen Prop. LS kan benyttes fremgår av heftet «Folkerettslige avtaler» side 69. Formen Prop. LS bør begrenses til de tilfeller der de nasjonale lovendringer fremstår som klart mer fremtredende enn sakens utenrikspolitiske sider. En Prop. LS som inneholder både forslag til lovvedtak og stortingsvedtak må fremmes av det respektive fagdepartementet og ikke av Utenriksdepartementet, som ellers fremmer traktatsaker. Også når Prop. LS benyttes, fremmer Utenriksdepartementet den forutgående kongelige resolusjonen om undertegning av avtalen (evt. om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning eller samtykke til godtakelse av en Schengen-rettsakt). Fagdepartementet må etter stortingsvedtaket fremme en kongelig resolusjon som følger opp tilrådingspostene i Prop. LS og som både inneholder et punkt om sanksjon av loven og et punkt om ratifikasjon eller inngåelse av avtalen.

11.4 ForedragetEn kongelig resolusjon om inngåelse av folkerettslige avtaler skal ha et sammendrag som kort beskriver avtalens hovedinnhold. Det skal videre angis hvordan avtalen er kommet i stand og om de forhandlinger som er ført, samt begrunnelsen for at man fra norsk side ønsker å slutte seg til avtalen. Videre må en ha med en omtale av sentrale materielle og avsluttende bestemmelser i avtalen, eventuelle spesialmotiver for de enkelte paragrafene, i tillegg til departementets avveininger mellom forskjellige interesser. Dersom det skal avgis forbehold eller erklæringer i forbindelse med ratifikasjonen eller inngåelsen, må disse angis


i foredraget. Det skal opplyses hvilke fagdepartementet saken har vært forelagt for og hvilke synspunkter disse har hatt på inngåelsen. Dersom avtalen har vært sendt på alminnelig høring, må de viktigste høringsuttalelsene omtales.Det skal videre angis om avtalen ventes å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser og om den gjør det nødvendig å endre lover eller forskrifter.Nærmere føringer for innholdet i foredraget til kongelige resolusjoner om internasjonale avtaler finnes i «Folkerettslige avtaler» punkt 4.7.

11.5 TilrådingspostenNormalt kan hele avtalens tittel inngå i vedtaket. Hvis avtalens tittel er veldig lang, bør det gjøres en skjønnsmessig nedkorting av denne. De fleste folkerettslige avtaler registreres i internasjonale registre etter undertegningsdato. Dersom avtalen allerede har en undertegningsdato bør denne angis.I tilrådingsposten skal det alltid gjøres bruk av vedlegg. Avtalen skal legges ved på originalspråket (som regel engelsk) og normalt i norsk oversettelse i forbindelse med statsrådsbehandlingen. Unntak fra oversettelse til norsk gjøres bare dersom oversettelse av tidsmessige grunner ikke er mulig. Oversettelse til norsk må da skje på et senere tidspunkt siden alle folkerettslige avtaler skal publiseres på norsk på Lovdata.no/traktater fra det tidspunkt de trer i kraft for NorgeDersom det skal tas forbehold eller avgis erklæringer med materiell betydning i forbindelse med ratifikasjonen eller inngåelsen, bør det fremgå av tilrådingen at avtalen inngås «med forbehold og erklæringer som angitt». Vesentlige materielle forbehold og erklæringer bør inntas i eget vedlegg.Eksempel på tilrådingspost for undertegning av en folkerettslig avtale:

Dersom det ikke skal treffes noe senere vedtak om ratifikasjon, og den kongelige resolusjonen skal gi fullmakt til å gjennomføre alle trinn som skal til for å bli bundet (se punkt 10.2) kan en formulering etter følgende mønster benyttes:


Utenriksdepartementet

t i l r å r :

Undertegning av tilleggsprotokoll av 19. mai 2015 til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme i samsvar med vedlagte forslag.

Eksempel på tilrådingspost ved tiltredelse:

Eksempel på tilrådningspost om ratifikasjon eller inngåelse etter stortingsbehandling:



t i l r å r :

Inngåelse av rammeavtale om utviklingssamarbeid mellom Norge og De forente nasjoners befolkningsfond (UNFPA) i samsvar med vedlagte forslag.


t i l r å r :

Ratifikasjon (alternativt inngåelse dersom avtalen ikke skal ratifiseres) av ILO-konvensjon nr. 187 om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet av 31. mai 2006.


t i l r å r :

Tiltredelse av avtale (konvensjon, traktat, overenskomst)… (avtalens tittel) av X dato.

11.6 Særlig om EØS-saker

11.6.1 Innlemmelse av nytt EØS-regelverkNytt regelverk i EU skal innlemmes i EØS-avtalen så nær mulig i tid etter at EU har vedtatt tilsvarende regelverk (EØS-avtalen artikkel 102).

Innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen innebærer at avtalepartene påtar seg nye internasjonale forpliktelser. Som ved andre internasjonale avtaler, kan det være nødvendig å innhente Stortingets samtykke før regelverket gjøres bindende for Norge (Grunnloven § 26 eller § 115). Vedtak om å ta inn nytt regelverk treffes av EØS-komiteen, som består av representanter fra EU og fra EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein. Vedtaket innebærer som regel ikke at partene blir bundet umiddelbart, og kan dermed sammenlignes med den funksjonen undertegning av en folkerettslig avtale normalt har.

Dersom Norge ikke skal bli bundet umiddelbart av EØS-komiteens beslutning, må det tas forbehold om forfatningsrettslige krav (såkalt konstitusjonelt forbehold). Etter EØS-avtalen artikkel 103 er det en forutsetning for at beslutningene trer i kraft på fastsatt dag, at avtalepartene innen da har meddelt at forfatningsrettslige krav er oppfylt. Ved innlemmelse av nytt EØS-regelverk er det dermed ikke en ratifikasjon, men en slik meddelelse, som gjør regelverket bindende.

Også ved innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen, vil behovet for statsrådsbehandling være avhengig av om regelverket er en sak av «viktighet» (Grunnloven § 28). Dersom dette er tilfelle, fremmes det normalt en kongelig resolusjon forut for beslutningen i EØS-komiteen. Er det nødvendig å innhente Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 andre ledd eller § 115, må dette gjøres før beslutningen trer i kraft. Til sist fremmes det en kongelig resolusjon i forbindelse med at Norge meddeler EØS-komiteen om at forfatningsrettslige krav er oppfylt.

Normalt innhentes Stortingets samtykke til godkjennelse av en EØS-komitébeslutning etter at EØS-komitébeslutningen er vedtatt. I visse situasjoner er det likevel viktig å sikre hurtig ikrafttredelse av EØS-komitébeslutninger. Dette gjelder særlig beslutninger om programdeltagelse. Stortingets samtykke innhentes da før beslutningen treffes i EØS-komiteen. Det fremmes da en Prop. S om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, uten forutgående kongelig resolusjon om deltakelsen. I proposisjonen må det begrunnes hvorfor det er nødvendig å be om Stortingets forhåndssamtykke. Etter stortingsvedtaket må det fremmes en kongelig resolusjon om deltakelse i EØS-komiteens beslutning. Når Stortingets samtykke er innhentet på forhånd, kan deltakelsen i EØS-komiteens beslutning skje med bindene virkning uten forbehold for forfatningsrettslige krav.

11.6.2 Tilrådingsposten i EØS-sakerForut for behandling i EØS-komiteen fremmes det en kongelig resolusjon hvor det tilrås at Norge deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av en rettsakt. I tilrådingen gjøres det forbehold om Stortingets samtykke dersom dette er nødvendig:



t i l r å r :

Norge deltar, med forbehold om Stortingets samtykke, i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre marked («IMI-forordningen»), i

I saker der det er nødvendig med Stortingets samtykke, fremmes en ny kongelig resolusjon når forfatningsrettslige krav er oppfylt. I tilrådingsposten gis det fullmakt til at Norge kan meddele de andre avtalepartene at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt:

Tilrådingspost der Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning er innhentet før møtet i EØS-komiteen:

11.6.3 Særlig om statsrådsbehandling av Schengen-sakerNår nye Schengen-regler vedtas i EU, skal Norge i henhold til tilknytningsavtalen på selvstendig grunnlag ta stilling til om rettsakten kan godtas. Dette må gjøres innen 30 dager fra vedtaksdatoen. Dersom forfatningsrettslige krav om stortingsbehandling må oppfylles før rettsakten kan bli bindende, skal dette også meddeles EU.

Tilslutning til endringer i Schengen-regelverket følger prosedyren for inngåelse av folkerettslige avtaler. Også ved godtakelse av nye Schengen- rettsakter vil behovet for statsrådsbehandling være avhengig av om den nye rettsakten er en sak av «viktighet» (Grunnloven § 28). Dersom dette er tilfelle, fremmes det normalt en kongelig resolusjon forut for godtakelse av Schengen-rettsakten.

Er det nødvendig å innhente Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd eller § 115, må det først fremmes en kongelig resolusjon om godtakelse av Schengen-rettsakten, jf. Schengen-



t i l r å r :

Norge deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre

marked («IMI-forordningen»).


t i l r å r :

Norge deltar, med forbehold om Stortingets samtykke, i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre marked («IMI-forordningen»), i


t i l r å r :

Norge meddeler at de forfatningsrettslige krav er oppfylt for at EØS-komiteens beslutning nr.194/2016 av 23. september 2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) nr. 11/2013 om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker og forordning (EU) nr. 524/2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker og tilhørende gjennomføringsforordning (EU) nr. 1051/2015, kan bli bindende for Norge.

tilknytningsavtalen artikkel 8 bokstav c. I den kongelige resolusjonen må det tas forbehold om Stortingets samtykke. Deretter må det fremmes en Prop. S om samtykke til godtakelse av rettsakten. Stortingets samtykke må normalt innhentes innen seks måneder.

Når Stortingets samtykke til godtakelse Schengen-rettsakten er innhentet, må det fremmes en etterfølgende kongelig resolusjon om at Norge underretter EU om godtakelse av rettsakten.

Schengen-rettsakter må oversettes til norsk etter de samme regler som gjelder for andre folkerettslige avtaler.

12 Kongelige resolusjoner om fastsetting av forskrifter

12.1 Når forskrift skal benyttesEt vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer, skal vedtas som forskrift. Definisjonen av forskrift følger av forvaltningsloven (lov 10. februar 1967) § 2 første ledd bokstav c, jf. bokstav a. Adgangen til å vedta noe som forskrift uten at forskriften har hjemmel i lov, vil begrenses av legalitetsprinsippet. Heftet «Lovteknikk og lovforberedelse» (publikasjonskode: G-0027) inneholder en nærmere veiledning om når forskriftsformen skal benyttes, saksforberedelse mv.

12.2 Overskrift i resolusjoner om forskrifterDersom en forskrift skal fastsettes av Kongen i statsråd, skal overskriften i den kongelige resolusjonen inneholde en opplysning om at det gjelder en forskrift.Eksempel:

«Forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer …»

Regelverk som innholdsmessig er en forskrift, skal betegnes som en forskrift (forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav d). Betegnelser som krav, ordning, reglement, godkjenning, vedtekter, instruks eller lignende må derfor ikke brukes hvis regelverkets innhold faller inn under forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven.

12.3 Utforming av foredraget til forskrifterInnledningen i foredraget skal redegjøre for hva saken gjelder og for at obligatoriske skritt i saksbehandlingen er gjennomført. Det gjelder for eksempel alminnelig høring og foreleggelse for Finansdepartementet og andre berørte departementer.Alminnelige og spesielle motiver tas med i den utstrekning fagdepartementene ser at det kan være nyttig. Det kan eksempelvis være for å redegjøre for avveiningene som ligger bak forskriften, eller for å gi veiledning om hvordan forskriften skal forstås og anvendes. Omfanget av motivene bør tilpasses forskriftenes kompleksitet. For forskrifter av stor allmenn interesse bør det gis en mer utfyllende beskrivelse av motivene. Foredraget må skrives slik at det senere kan offentliggjøres sammen med forskriften (om offentliggjøring se kapittel 18). Resolusjonen med foredraget kan publiseres på regjeringen.no, eventuelt inntas i rundskriv.


12.4 Tilrådingsposten til forskrifterI tilrådingsposten skal det alltid vises til vedlagte forslag. Dette gjelder selv om forskriften er kort:

Forskriften i forslaget skal være utformet og bygd opp i samsvar med anbefalingene i heftet «Lovteknikk og lovforberedelse».

Bestemmelser om ikraftsetting, opphevelse av tidligere forskrifter og fastsettelse av overgangsregler tas inn som en del av det vedlagte forskriftsforslaget og føres ikke opp i tilrådingsposten som selvstendige vedtakspunkter.

12.4.1 Eksempler på tilrådingspost og vedlegg ved fastsetting av ny forskriftTilrådingsposten og det vedlagte forskriftsforslaget kan skrives slik:

Skal forskriften avløse en tidligere forskrift, tas dette med i endringsforskriften:

12.4.2 Eksempel på tilrådingspost med vedlegg for endringsforskriftDersom det dreier seg om en endringsforskrift, benyttes følgende formuleringer:



t i l r å r :

Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.

Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker

(Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 109 a annet ledd og § 185 tredje ledd. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet.)§ 1 ……..§ 2 …….§ 3 ……..§ 4 Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. september 2011.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tid oppheves forskrift 22. juli1999 nr. 126 om ………...

Vedlagt forslag skrives på eget ark slik:

Dersom forskriften erstatter en tidligere forskrift tas opphevelsen av den gamle inn i den nye forskriften i en paragraf til slutt på samme måte som i lovforslag.



t i l r å r :

Forskrift om endring i forskrift 12. august 2011 nr. 835 om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.

Forskrift om endring i forskrift 12. august 2011 nr. 835 om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker

(Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2012 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 93 c annet ledd. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet.)

I

I forskrift 12. august 2011 nr. 835 om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker gjøres følgende endringer:

Ny § 4 skal lyde:…………………………

Nåværende § 4 blir ny § 5.II

Forskriften trer i kraft 1. mai 2012..

13 Kongelige resolusjoner om oppnevning av utredningsutvalg, styrer og råd, delegasjoner mv.

13.1 Førstegangsoppnevning

13.1.1 UtredningsutvalgDet må legges til grunn at Grunnloven § 28 ikke krever at utredningsutvalg skal oppnevnes i statsråd. Uavhengig av forholdet til Grunnloven § 28 kan det likevel være ønskelig med statsrådsoppnevning av utredningsutvalg. Det kan gjelde dersom flere departementers interesser er berørt, eller dersom oppnevningen av utvalget kan påvirke regjeringens framtidige handlefrihet i vesentlig grad. I slike tilfeller er det viktig at hele regjeringen står bak oppnevningen. I de senere årene har en lagt vekt på at de aller fleste utredningsutvalg med ekstern deltakelse skal oppnevnes i statsråd.

13.1.2 Faste styrer og rådFaste styrer og råd, blir nå sjelden oppnevnt ved kongelig resolusjon. Disse blir oppnevnt av det aktuelle fagdepartement. Før et styre eller råd blir opprettet, må en nøye vurdere om det er hensiktsmessig. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) har utgitt en veiledning om «Bruk av styrer i staten».

13.1.3 Oppnevning av delegasjoner og utsendingerSom hovedregel anses det ikke nødvendig å oppnevne delegasjoner og utsendinger ved statsrådsbehandling. Unntak gjelder bare hvis avtalen det forhandles om, er av særlig betydning for Norge. Det er fast praksis at delegasjonen til FNs generalforsamling oppnevnes i statsråd.

13.1.4 Behov for regjeringsbehandlingSkal utredningsutvalg oppnevnes i statsråd, må saken normalt legges fram for regjeringen, se heftet «Om r-konferanser» Det samme gjelder opprettelse av nye styrer eller oppnevning av delegasjoner.

13.2 Utforming av foredraget

13.2.1 OppdragVed oppnevning av utredningsutvalg skal det i foredraget redegjøres for hvorfor en ønsker å opprette utvalget, hvilke arbeidsoppgaver (mandat) utvalget skal ha, hvilke interesser som skal ivaretas ved sammensetningen av utvalget mv. Det skal videre framgå hvilken tidsfrist utvalget har fått, og at nødvendige krav i utredningsinstruksen er innarbeidet i mandatet (UI 1-3 jf. kapittel 2). Det skal også framgå at mandatet har vært forelagt berørte departementer.Ved oppnevning av styrer og råd skal det i foredraget redegjøres for hvilke oppgaver styret eller rådet skal ha.


13.2.2 SammensetningAv foredraget skal det framgå at kjønnsfordelingen er i samsvar med reglene i likestillings- og diskrimineringsloven (lov 16. juni 2017 nr. 51). Det må videre framgå at saken er behandlet i samsvar med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (nå Barne- og likestillingsdepartementet) rundskriv om representasjon av begge kjønn i offentlig oppnevnte utvalg, styrer, råd, delegasjoner mv. – regler om håndheving, publikasjonskode: Q-4/2005. Dersom det er nødvendig med dispensasjon fra hovedregelen, skal det framgå at slik dispensasjon er gitt.Ved sammensetning av styrer, råd og utvalg er det viktig å tilstrebe deltakelse med bakgrunn fra ulike deler av landet.Det er videre viktig at en ved sammensetningen tar hensyn til reglene i «Statens personalhåndbok» som begrenser adgangen til å oppnevne embets- og tjenestemenn til styrer og råd. Begrensningen gjelder ikke for utredningsutvalg.Etter domstolloven (lov 13. august 1915 nr. 5 kapittel 6 A) gjelder det særskilte regler om dommeres sidegjøremål. Før Kongen i statsråd foretar oppnevninger, skal det innhentes uttalelse fra Domstoladministrasjonen. Dette gjelder likevel ikke ved oppnevning til granskingskommisjoner eller medlemmer til styret i Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for dommere eller Innstillingsrådet for dommere. Hver enkelt regjering vil ha egne interne rutiner for politisk klarering av forslag til navn på personer som oppnevnes til styrer, råd og utvalg som oppnevnes i statsråd.

13.3 Utforming av tilrådingspostenDersom utvalget har mer enn tre medlemmer, skal det alltid benyttes vedlagte forslag der leder, medlemmer og eventuelle varamedlemmer av utvalget listes opp. Navn, tittel og bostedskommune skal alltid oppgis. Det brukes bare en tittel. Arbeidssted skal normalt ikke oppgis selv om det i forkant har vært innhentet forslag fra forskjellige organisasjoner og institusjoner. Dersom medlemmene helt unntaksvis skal representere en organisasjon og være under instruks fra denne, tas organisasjonens navn med på listen.I pressemeldinger eller lignende som sendes ut i forbindelse med oppnevningen, kan det likevel opplyses hvem som har foreslått vedkommende utvalgsmedlem. Utvalgssekretæren eller sekretariatet oppnevnes ikke i statsråd, men det kan i resolusjonens foredrag redegjøres for hvordan sekretariatet er tenkt organisert. I de helt spesielle tilfellene der en gjenoppnevning eller supplering av et styre skal behandles i statsråd (punkt 13.4), må det på listen markeres hvem som kommer inn som nye medlemmer, ved at en tilføyer (ny) etter navnet på listen.Mandatet til utvalget tas med som eget vedlegg til tilrådingsposten. Utvalgets frist for arbeidet skal inntas i mandatet.Eksempel på tilrådingspost ved oppnevning av utvalg:



t i l r å r :

Oppnevning av et utvalg for å gjennomgå konkurslovgivningen. Utvalget gis mandat og sammensetning i samsvar med vedlagte forslag.------------------------------------------------------------------------------------------------

13.4 Endret sammensetning eller endring av mandat Myndighet til å foreta senere oppnevninger og til å løse medlemmene av kongelig oppnevnte kommisjoner, utredningsutvalg, styrer, råd og lignende organer fra sine verv er delegert til vedkommende departement, jf. kongelig resolusjon 28. januar 2000 (fremmet av Statsministerens kontor). Vedkommende departement er normalt det departementet som har fremmet den opprinnelige resolusjonen om oppnevningen. Bare dersom suppleringen eller gjenoppnevningen helt unntaksvis skulle bli ansett som en «sak av viktighet» (se Grunnloven § 28), må den behandles i statsråd.I samme kongelige resolusjon er vedkommende departement gitt fullmakt til å foreta senere endringer i mandat for kommisjoner, utredningsutvalg, styrer, råd og lignende organer. Før endringer foretas, må vedkommende departement forelegge utkast til endringer for berørte departementer. Dersom det oppstår uenighet om endringene, legges saken fram til drøfting for regjeringen før saken avgjøres.

13.5 Innrapportering til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonDet departementet som har foreslått kommisjonen, styret, utvalget eller rådet, må etter oppnevningen selv innrapportere dette til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon(DSS). Opplysningene inngår i oversikten over statlige styrer, råd og utvalg. Innrapporteringen skjer elektronisk, se nærmere om dette på depweb.dep.no.

14 Kongelige resolusjoner om utnevning og beskikkelse

14.1 Embetsmenn

14.1.1 Hvilke stillinger er embeterGrunnloven forutsetter at enkelte stillinger besettes med embetsmenn. Faste besettelser av embeter skal alltid skje i statsråd. Det gjelder for eksempel statsråder, fylkesmenn og høyere offiserer (Grunnloven § 22). Ut over dette står det i det store og hele regjeringen fritt om den vil gjøre en statsstilling til embete eller ikke. Med mindre det uttrykkelig er fastslått i særlov at stillingen skal regnes som en embetsstilling, kreves det ikke endring ved lov for å omgjøre en stilling fra embete til en stilling som statsansatt. En rekke stillinger som tidligere var embeter, er det ikke lenger. Som eksempel på dette kan nevnes professorer og kirkelige embetstillinger.Det kan bestemmes ved lov at embetsmenn som ikke er dommere, kan utnevnes på åremål (Grunnloven § 22 tredje ledd). Det er viktig at det blir benyttet korrekt betegnelse ved besettelse av embete (se punkt 14.5.4).I departementene utnevnes departementsråder, ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører, underdirektører og byråsjefer som embetsmenn. I tillegg utnevnes spesialråder og lovrådgivere som embetsmenn. Det er ikke lønnsnivået som avgjør om en stilling er en embetsstilling. Det er en rekke stillinger i departementene som har høyere avlønning enn embetsstillinger, uten at de



t i l r å r :

Oppnevning av et utvalg for å gjennomgå konkurslovgivningen. Utvalget gis mandat og sammensetning i samsvar med vedlagte forslag.------------------------------------------------------------------------------------------------

regnes som embeter. Rådgivere, seniorrådgivere og spesialrådgivere utnevnes ikke som embetsmenn, og heller ikke prosjektledere, utredningsledere, fagdirektører og revisjonsdirektører.I Forsvaret er det bare de aller høyeste offiserene som utnevnes i statsråd.En embetsmann som innehar en stilling som blir omgjort til en stilling som statsansatt, kan etter eget ønske beholde status som embetsmann som en personlig ordning (kongelig resolusjon 25. september 1998 – Reglement for personalforvaltningen i departementene). I slike tilfeller skal vedkommende ikke utnevnes på nytt.

14.1.2 DepartementskonstitusjonFor embeter i departementene har det utviklet seg en sedvanemessig praksis for at vedkommende departement kan foreta kortvarige, midlertidige besettelser av embeter under sykefravær eller ledighet uten at dette skjer i statsråd. Dersom statsansatteloven (lov 16. juni 2017 nr. 67) for øvrig ikke er til hinder for det, kan slik departementskonstitusjon benyttes for vikariater som ikke ventes å vare lenger enn inntil ett år.Tilsvarende sedvanemessig praksis kan anvendes for embeter utenom departementene. På enkelte områder blant annet innenfor justisforvaltningen (kongelig resolusjon 8. juli 1954) og finansforvaltningen (kongelig resolusjon 9. november 1973), er det vedtatt egne delegeringsvedtak med tilsvarende innhold.

14.1.3 AvskjedAv Grunnloven § 22 framgår det at også avskjedigelse av embetsmenn må besluttes i statsråd. Dette gjelder imidlertid ikke når det gis avskjed etter søknad eller oppnådd aldersgrense. I slike tilfeller er myndigheten delegert til vedkommende departement (statsansatteloven § 31 (2), se kongelig resolusjon 16. juni 2017). Delegeringen omfatter ikke avskjed av høyesterettsdommere.En embetsmann som utnevnes til et nytt embete, anses å ha fått innvilget avskjed fra det første embetet gjennom utnevningen til den nye stillingen med mindre vedkommende er innvilget permisjon fra det første embetet. Normalt innvilges avskjed av embetsmenn «etter søknad» eller «etter oppnådd aldersgrense». Den avskjedigede bør motta et eget avskjedsdokument fra departementet.Dersom den avskjedigede skal beholde sin «tittel og rang», benyttes betegnelsen «avskjed i nåde» (Grunnloven § 23 første ledd). Embetsmenn som har fått avskjed i nåde, har rett til å benytte sin tidligere tittel og vil for eksempel ved offisielle middager gis plassering i henhold til sin tidligere status. Det er det organet som innvilger avskjeden, som tar standpunkt til om avskjeden skal gis i nåde.I praksis benyttes avskjed i nåde nå bare for helt spesielle grupper embetsmenn. Avskjed i nåde gis fremdeles til høyesterettsdommere og andre embetsdommere når de slutter ved oppnådd aldersgrense.Avskjed av statsråder og statssekretærer besluttes i statsråd ved kongelig resolusjon fremmet av Statsministerens kontor. Disse beholder ikke sin «tittel og rang», selv om de gis avskjed i nåde (Grunnloven § 23 første ledd).


14.2 Tjenestemenn

14.2.1 TilsettingsmyndighetSom statsansatt regnes enhver arbeidstaker i statens tjeneste som ikke er embetsmann. Med hjemmel i statsansatteloven (lov 16. juni 2017 nr. 67) § 6 nr. 1 er ansettelsesmyndigheten delegert til det enkelte fagdepartement (kongelig resolusjon 16. juni 2017). Det enkelte fagdepartement kan delegere fullmaktene videre, for eksempel til et eget styre eller ansettelsesråd.

14.2.2 BeskikkelserGrunnloven har ingen regler om at enkelte statsansatte skal tilsettes i statsråd. Noen lover kan ha særbestemmelser som legger ansettelsesmyndighet til Kongen. Ut over det står regjeringen fritt til å vurdere hvilke ansettelsessaker som skal behandles i statsråd. Praksis er at det bare er ansettelse i de høyeste og mest ansvarsfulle topplederstillingene som behandles i statsråd. For mindre direktorater og andre statsinstitusjoner beskikkes ikke lenger lederen i statsråd.Når en statsansatt tilsettes av Kongen, benyttes betegnelsen «beskikkelse». Om betegnelse ved tilsetting av statsansatt, se også nærmere punkt 14.5.4.

14.2.3 AvskjedAvskjed av statsansatt som er beskikket i statsråd, må besluttes i statsråd. Dette gjelder imidlertid ikke når det gis avskjed etter søknad eller ved oppnådd aldersgrense, (se statsansatteloven § 31 (2) og kongelig resolusjon 16. juni 2017).

14.2.4 BeordringVed kongelig resolusjon 15. juli 1994 (fremmet av Forsvarsdepartementet) er myndigheten til å beordre befal delegert til Forsvarsdepartementet. Slike saker trenger derfor ikke forelegges Kongen i statsråd.

14.3 Saksforberedelse i tilsettingssakerStatsansatteloven (lov 16. juni 2017 nr. 7) gir nærmere regler om saksforberedelse ved ansettelser i staten.

14.4 Utforming av foredraget i utnevning- eller beskikkelsesakerI innledningen til foredraget om utnevninger eller beskikkelser tas det utgangspunkt i utlysningsteksten. Det skal gis opplysninger om hva slags stilling det gjelder, om det kreves særlige kvalifikasjoner for stillingen, når og hvordan kunngjøringen er foretatt, og angivelse av søknadsfristen. Videre skal det opplyses hvor mange søkere som har meldt seg. Den offentlige søkerlisten vedlegges. Den skal inneholde søkernes navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. Det skal videre framgå om det har vært foretatt intervju, og det skal gis en nærmere omtale av den søkeren som foreslås tilsatt. Dersom det er gitt forslag fra et


styre, råd eller lignende om hvem som bør ansettes, skal også dette forslaget refereres. Taushetsbelagte personopplysninger skal ikke tas med i den kongelige resolusjonen.Er det flere kvalifiserte søkere til et embete eller en stilling som skal behandles i statsråd, er det fast praksis at det bare blir gitt tilråding om innstilling på én søker. I foredraget til embetsutnevninger skal det tas inn en formulering om at utnevningen skjer med forbehold om at søkeren senere undertegner embetsed eller forsikring (se nærmere punkt 14.5.5).

14.5 Tilrådingsposten i utnevning- eller beskikkelsesaker

14.5.1 HovedelementerVed utformingen av tilrådingsposten skal følgende elementer alltid inngå i teksten: nåværende stillingstittel (bare en), fullt personnavn (slik det er registrert i Folkeregisteret), ny tittel og nytt arbeidssted. Dersom en person fungerer midlertidig i en stilling, er det tittelen i den faste stillingen som oppgis.

14.5.2 TiltredelsestidspunktTiltredelsestidspunkt skal også tas med, eventuelt med angivelse av at tiltredelse først skal skje fra det tidspunktet departementet bestemmer. Dersom det ikke sies noe om tiltredelsestidspunktet, regnes tiltredelsen fra statsrådsdato. Denne framgangsmåten kan særlig være aktuell dersom en statsansatt allerede er ansatt i etaten og derfor straks skal tiltre den nye stillingen, eller dersom en tidligere konstituert blir tilsatt fast i stillingen. Får en person som er utnevnt eller beskikket i en åremålsstilling, forlenget åremålet for en ny periode, vil det likevel være best å angi at tiltredelsen skal skje fra det tidspunktet departementet bestemmer. Hvis ikke vil den nye åremålsperioden automatisk starte å løpe fra datoen for statsrådsbehandling.

14.5.3 VarighetDersom det gjelder en åremålsstilling, oppgis varigheten. Er det et vikariat, må foredraget nevne hvem det vikarieres for. Er det et engasjement må dette forklares. Dersom vikariatets varighet er fastsatt, tas dette med i tilrådingsposten. Det vil ofte være greit å fastsette at vikariatet gjelder inntil videre, men ikke ut over en bestemt dato. Ved sykepermisjon eller lignende der vikariatets varighet blir fastsatt av sykefraværets lengde, nevnes opphørsvilkåret i foredraget, mens det i tilrådingsposten ikke fastsettes noen varighetsdato.

14.5.4 BetegnelserVed fast besettelse av embete skal betegnelsen utnevne («Utnevning av …») benyttes. Ved midlertidig tilsetting i embete benyttes betegnelsen konstituere («Konstitusjon av …») . De tilsvarende betegnelsene på nynorsk er utnemne («Utnemning av …») og konstituere («Konstitusjon av …»). Ved fast ansettelse av statsansatt skal en bruke betegnelsen beskikkelse («Beskikkelse av …»). For åremålsstillinger benyttes betegnelsen åremålsbeskikkelse («Åremålsbeskikkelse


av …»). For andre midlertidige ansettelser av statsansatte i statsråd benyttes betegnelsen midlertidig beskikkelse («Midlertidig beskikkelse av …»). På nynorsk nyttes tilsetjing («Tilsetjing av …», «Tilsetjing på åremål av …» og «Mellombels tilsetjing av …»).I de tilfellene hvor en person som er utnevnt eller beskikket i en åremålsstilling, får forlenget åremålet for en ny periode, skal betegnelsen «Åremålsutnevning av … for en ny periode på … år» eller «Åremålsbeskikkelse av … for en ny periode på … år» benyttes. De tilsvarende betegnelsene på nynorsk er «Utnemning av … på åremål for ein ny periode på … år» eller «Tilsetjing av … på åremål for ein ny periode på … år» og «Mellombels tilsetjing av … for ein ny periode på … år».Eksempler på tilrådingsposter:



t i l r å r :

Utnevning av seniorrådgiver Peder Ås til underdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet med tiltredelse fra det tidspunkt departementet bestemmer.


t i l r å r :

Konstitusjon av underdirektør Peder Bakken som avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.


t i l r å r :

Åremålsbeskikkelse av siviløkonom Anna Nilsen som leder av Kontrollnemnden for 6 år med tiltredelse 1. november 2013.



t i l r å r :

Utnevning av underdirektør Åse Bye til avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.


t i l r å r :

Utnevning av konstituert underdirektør Kari Bakken til underdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.


t i l r å r :

Åremålsbeskikkelse av siviløkonom Anna Nilsen som leder av Kontrollnemnden for en ny periode på seks år med tiltredelse fra det tidspunktet departementet bestemmer.


t i l r å r :

Beskikkelse av underdirektør Peder Holm som direktør for Kontrolletaten med tiltredelse fra det tidspunktet departementet bestemmer.

14.5.5 Innhenting av ed eller forsikringEtter utnevningen i et embete må fagdepartementet straks innhente embetsed eller forsikring. De nærmere reglene om forsikring istedenfor ed, fritak fra forsikring og ed, og bestemmelse om frist mv. er inntatt i lov 22. mai 1981 nr. 23 om embetsed. Embetsmannen som ikke faller inn under unntaksreglene har ikke anledning til å tiltre stillingen før embetsed eller forsikring er innhentet (Grunnloven § 21). Embedsmenn som en gang har avlagt ed eller forsikring, avlegger ikke ny dersom vedkommende får et nytt embete. De som konstitueres midlertidig i en embetsstilling avlegger ikke ed eller forsikring.Skjemaer for embetsed finnes både på bokmål og nynorsk og rekvireres fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Kopi og distribusjonsservice – skjema B-001 (bokmål) og B-001/N (nynorsk). Tilsvarende skjema for forsikring er B-002 (bokmål) og B-002/N (nynorsk). Undertegnet embetsed/forsikring sendes Statsministerens kontor så raskt som mulig, slik at embetsmannen kan få utstedt «bestallingsdokument» (utnevningsdokumentet) og gis anledning til å tiltre stillingen. Departementene må sørge for at denne rutinen blir fulgt. Bestallingsbrevet sendes fra Statsmisterens kontor til ansvarlig departement som dokumentasjon på at vedkommende kan tiltre stillingen.

15 Samtykke til overskridelser av gitte bevilgninger ved kongelig resolusjon

15.1 HjemmelI løpet av et budsjettår kan det oppstå behov for å overskride en gitt bevilgning, eller dekke uforutsette og nødvendige utgifter til tiltak det ikke er gitt bevilgning til i vedkommende år. Etter bevilgningsreglementet § 11 annet ledd, (se hefte om «Statlig budsjettarbeid») kan Kongen i slike tilfeller samtykke i at utgifter for inntil fem millioner kroner blir pådratt og dekket når utgiften er uforutsett og nødvendig. Dersom det av prinsipielle eller politiske grunner er usikkert om Stortinget vil slutte seg til et bevilgningsforslag, bør saken likevel forelegges Stortinget selv om beløpet ikke er så stort. Kongen kan etter § 11 annet ledd også samtykke i at det pådras utgifter for større beløp, men det er da et tilleggsvilkår at det er uomgjengelig nødvendig å pådra utgifter før Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. I slike tilfeller må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning så snart som mulig. Inntil Stortinget har vedtatt ny bevilgning, må utgiftene begrenses til det som er strengt nødvendig. Slike hastesaker kan være helt nødvendige tiltak på grunn av brann, ulykker eller andre akutte situasjoner. Det kan også gjelde forpliktelser som oppstår ved dom eller voldgift, og hvor forfall inntrer før Stortinget kan fatte vedtak. Kongens myndighet er i slike situasjoner ikke begrenset til noe bestemt beløp.Etter § 11 femte ledd kan Kongen også samtykke i at staten pådras forpliktelser for framtidige budsjettår på samme vilkår som gjelder for samtykke til å pådra utgifter i budsjettåret uten bevilgningsmessig dekning.


15.2 SaksbehandlingSaker om tillegg til gitte bevilgninger fremmes for statsråd av fagdepartementet. Slike saker skal imidlertid først legges fram for Finansdepartementet, som tar standpunkt til om slikt tillegg bør gis. Det må fremgå av foredraget at dette er gjort. I denne forbindelse tas det også standpunkt til om Finansdepartementet selv kan samtykke i overskridelse, eller om samtykke må gis ved kongelig resolusjon eller bevilgning av Stortinget. Fagdepartementene bør imidlertid selv først vurdere disse spørsmålene. Slike saker må dessuten også legges fram for regjeringen i form av et r-notat (se hefte «Om r-konferanser»).

15.3 Utforming av foredragetI foredraget må fagdepartementet begrunne behovet for å pådra utgifter ut over de gitte bevilgningene. Dersom det legges opp til å dekke merutgiften ved tilsvarende innsparinger under andre budsjettposter, skal det også redegjøres for dette.

15.4 TilrådingspostenDersom det legges opp til å overskride en gitt bevilgning, bør tilrådingsposten utformes slik:

Dersom det er forutsatt at overskridelsen skal dekkes opp ved tilsvarende innsparing under en annen budsjettpost, utformes tilrådingen slik:

Dersom det er tale om å pådra en utgift til et tiltak som ikke naturlig kan utgiftsføres under en eksisterende budsjettpost, utformes tilrådingen slik:


Landbruks- og matdepartementet

t i l r å r :

Bevilgningen i statsbudsjettet for 2009 under kapittel …, post …, overskrides med inntil kr …


t i l r å r :

Bevilgningen i statsbudsjettet for 2009 under kapittel …, post …, overskrides med inntil kr …, mot tilsvarende innsparing av bevilgningen under kapittel …(eventuelt samme kapittel) … post …

I sistnevnte tilfelle må fagdepartementet innhente Finansdepartementets samtykke til å

benytte den spesielle posten.

16 Klager til Kongen i statsråd og nådesaker

16.1 KlagesakerEtter forvaltningsloven (lov 10. februar 1967) § 28 er hovedregelen at et vedtak kan påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet. Klageinstansens vedtak i en klagesak kan som utgangspunkt ikke påklages videre. Dette innebærer at dersom et vedtak truffet av et direktorat blir påklaget til departementet, er departementets avgjørelse endelig og kan ikke påklages videre til statsrådet.Kravet om behandling i to instanser gjør imidlertid at en klage på enkeltvedtak som er truffet av departementet i første instans, må behandles av Kongen i statsråd. I forskrift til forvaltningsloven (15. desember 2006 nr. 1456 kapittel 7) er det fastsatt innskrenkninger i adgangen til å klage til Kongen i statsråd for visse nærmere angitte saksområder. Forskriften er vedtatt for å hindre at statsrådet får en rekke enkeltsaker til behandling. Det er i den forbindelse også viktig at departementene nøye vurderer om vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages.Dersom et enkeltvedtak påklages til Kongen i statsråd, skal fagdepartementet på ordinær måte forberede klagesaken etter reglene i forvaltningsloven § 33. Fagdepartementet vurderer om vilkårene for å fremme klagen er oppfylt. Er grunnlaget for avvisning til stede, treffer fagdepartementet vedtak om avvisning. Avvisningsvedtak kan ikke påklages til Kongen i statsråd (se forvaltningsloven § 28 tredje ledd bokstav c og forvaltningslovforskriften § 22 bokstav a).Etter forvaltningsloven § 33 skal departementet blant annet vurdere om det er grunnlag for å omgjøre det påklagede vedtaket. Klagesaken blir da gjenstand for en fornyet behandling i departementet, og departements ledelse blir trukket inn. Bør vedtaket omgjøres, gjøres dette uten at saken legges fram for Kongen i statsråd. Det er altså bare i de tilfeller der fagdepartementet finner at klagen ikke kan tas til følge at den legges fram for statsrådet. Dersom behandlingen i forberedende statsråd (se punkt 1.9) fører til at klagen tas til følge, returneres saken til fagdepartementet. Fagdepartementet behandler omgjøringsaken på ny og treffer nytt vedtak i saken. Ettersom en eventuell innvilgelse av klagen formelt sett alltid vil komme fra departementet, mens Kongen i statsråd alltid vil være vedtaksinstansen for klagene, vil det utad kunne fremstå som om alle klager til statsråd avvises.



t i l r å r :

I statsregnskapet for 2009 utgiftsføres uten bevilgning inntil kr … under kapittel …, post … (ny).

Når en klagesak blir behandlet i statsråd, må foredraget gi en fyllestgjørende beskrivelse av saksforholdet, hvilken del av vedtaket som er påklaget, tidligere avgjørelser i saken, partenes hovedargumenter og de avveiningene departement har gjort. Dersom det helt unntaksvis er klagerett på en beslutning som ikke er enkeltvedtak, utformes resolusjonen slik at begrepet «vedtak» unngås. Resolusjonen formuleres slik at den tilfredsstiller kravene til begrunnelse i forvaltningsloven §§ 24 og 25. For at den kongelige resolusjonen skal bli oversiktlig og leservennlig, bør den deles opp med nummererte underoverskrifter. Foredraget og tilrådingsposten bør så framt det er mulig, skrives slik at hele eller deler av den kongelige resolusjonen kan offentliggjøres etter at den er behandlet i statsråd. For eksempel bør ikke det konkrete innholdet i et dokument gjengis i innsynsak, dersom forslaget er at klagen skal avslås. Lovgitte krav til saksbehandlingstiden gjelder også når departementene forbereder klagesaker til Kongen i statsråd. Dette vil si at saker om enkeltvedtak skal fremmes «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Når det gjelder de særlige krav til saksbehandlingstiden som gjelder innsynssaker, vises det til offentleglova § 32 tredje ledd (se Justis- og beredskapsdepartementets «Rettleiar til offentleglova», punkt 10.3).

16.2 NådesakerMed hjemmel i Grunnloven § 20 første ledd har Kongen i statsråd adgang til å benåde forbrytere. Kompetansen til å innvilge søknader om benådning kan ikke delegeres videre, men Grunnloven § 20 stenger ikke for å delegere kompetansen til å avslå slike søknader. Ved kongelig resolusjon 5. juni 1981 (fremmet av Justis- og politidepartementet) er denne kompetansen delegert til Justisdepartementet. Justisdepartementets vedtak om å avslå søknad om nåde kan påklages til Kongen i statsråd.

17 Statsrådslistene

17.1 InnledningHvert departement skal sette opp en liste over alle saker som det ønsker å fremme i det enkelte statsråd. Listene gjennomgås i forberedende statsråd (som hovedregel på torsdag). De blir deretter lest opp av vedkommende minister i statsråd (som hovedregel på fredag). Når statsråden leser opp saksbeskrivelsen fra listen, kalles det at saken «foredras» for Kongen (se omtale i punkt 1.14).Statsrådslistene skal skrives i en fast elektronisk mal fastsatt av Statsministerens kontor. I vedlegg 4 bak i hefte er det en rekke eksempler på utfylte statsrådslister. Listen skal inneholde departementets fulle navn. Når det gjelder departementer med flere statsråder, skal sakene sorteres på saksområde slik at det leveres én liste for hver statsråd. For tiden (juni 2017) angis det for eksempel for Utenriksdepartementet om listene omfatter utenrikssaker eller EØS- og EU-saker.


Dato for statsrådsbehandling (med månedsangivelse med bokstaver) fylles inn i malen. Sakene på listen nummereres deretter fortløpende med arabertall (vanlige tall) og saksomtale.I merknadsrubrikken oppgis: om det er utarbeidet pressemelding, nyhetssak eller nettsak (merket i alle slike tilfeller med «N»),

(se punkt 18.2) om beslutningen skal kunngjøres i Lovdata (merket «K») (se kapittel 19) om noen beslutninger skal være unntatt fra offentlighet (merket «U.off.») (se nærmer 17.4)

Det er viktig at statsrådslistene er riktig utformet, og at beskrivelsen av saken gir et godt inntrykk av sakens innhold. Nøye korrekturlesing forutsettes foretatt, og eventuelle feil rettet opp.

17.2 RekkefølgeSakene føres på listen slik at proposisjoner kommer først, deretter meldinger, sanksjoner, ikraftsettinger, forskrifter, delegeringsvedtak, oppnevninger av utvalg, delegasjoner, styrer, utvalg og råd, tilsettingssaker og til slutt klage- og nådesaker.

17.3 Omtale av den enkelte beslutningenDen enkelte beslutningen på statsrådslisten skal kort beskrive og angi hva tilrådingen gjelder. Beslutningen i den enkelte saken bør begynne med å angi hvilken type sak det gjelder, for eksempel «Utnevning av …», «Forskrift om …», «Klage fra …». Beskrivelsen på statsrådslisten skal gjøres så kortfattet at den er lett å lese opp. Den må samtidig være presis, slik at det klart framgår hva saken dreier seg om. Dersom flere saker forenes i samme resolusjon, må alle typer vedtak nevnes, for eksempel sanksjon og ikraftsetting av en lov, eller fastsetting av forskrifter og delegering av myndighet. Det enkelte delvedtak gis nummer med arabertall.Så langt råd er, bør samme omtale benyttes i statsrådslisten som i overskriften og tilrådingsposten i den kongelige resolusjonen. For at tilrådingsposten skal bli tilstrekkelig presis, vil den i enkelte tilfeller likevel være noe lengre enn den omtalen av beslutningen som tas med på statsrådslisten.Proposisjoner og meldinger føres på statsrådslisten med sine fulle navn. Om utforming av overskrifter på slike dokumenter (se punkt 3.5).Ved bruk av vedlagt forslag til styrer, utvalg og råd mv. skal navnelisten legges ved statsrådslisten. I så fall benyttes betegnelsen «… i samsvar med vedlagte liste». Andre former for vedlegg, for eksempel forskriftsforslag, skal ikke legges ved statsrådslisten. For å markere dette benyttes formuleringen «… i samsvar med framlagte forslag» når saken føres opp på statsrådslisten.

17.4 Merking av beslutninger unntatt fra offentlighet og graderte sakerOffentleglova (lov 19. mai 2006 nr. 16) § 14 første ledd gir adgang til å unnta statsrådslisten fra offentlighet. Dette er ferdig utfylt øverst til høyre på listen. De fleste beslutningene blir


imidlertid umiddelbart etter statsråd lagt ut på regjeringen.no med overskriften «Offisielt fra statsråd» (se nærmere punkt 18.1). Enkelte av beslutningene på statsrådslisten skal ikke tas med i publikasjonen. Dette markeres ved at det i merknadsrubrikken fylles inn «U.off.» (unntatt fra offentlighet). Alle andre beslutninger vil bli tatt med.Følgende sakstyper skal alltid merkes «U.off.»: benådningssaker agrementer

Beslutninger som først skal offentliggjøres på et senere tidspunkt enn umiddelbart etter statsrådsbehandling skal også merkes «U. off.» på statsrådslisten. Det kan for eksempel være proposisjoner som først vil bli offentlige ved framleggelsen av statsbudsjettet for Stortinget (se punkt 5.1). Dersom en beslutning unntaksvis er gradert og undergitt taushetsplikt etter sikkerhetsloven (lov 20. mars 1998 nr. 10) eller gradert etter beskyttelsesinstruksen (kongelig resolusjon 17. mars 1972), skal dette angis i merknadsrubrikken. Beskyttelsesgraden «begrenset», «konfidensielt», «hemmelig» eller «strengt hemmelig» samt henvisning til sikkerhetsloven, alternativt beskyttelsesgraden «fortrolig» eller «strengt fortrolig» samt henvisning til beskyttelsesinstruksen, påføres. Departementet må på forhånd kontakte Statsministerens kontor for å drøfte behandlingen av slike statsrådsaker.Departementene får beskjed om hvilke beslutninger som er godkjent og kan offentliggjøres ved at en kopi av «Offisielt fra statsråd» straks etter statsråd sendes som e-post til samtlige statsrådsforværelser. Oversikten sendes samtidig til pressen og legges ut på Internett på regjeringen.no.At en beslutning ikke føres på listen over offisielt fra statsråd for publisering på internett, innebærer ikke at det er tatt standpunkt til om sakens dokumenter skal unntas fra offentlighet. Dette må det ansvarlige fagdepartementet på ordinær måte ta standpunkt til etter at saken er behandlet i statsråd (se punkt 18.4).

17.5 Merknad om kunngjøringPlikten til kunngjøring av statsrådsaker i Norsk Lovtidend er nærmere omtalt i kapittel 19 nedenfor. For at Statsministerens kontor skal kunne se at kunngjøringsplikten vil bli overholdt, skal det i merknadsrubrikken i statsrådslisten angis en parentes («K») dersom vedtaket skal kunngjøres.

17.6 Frist for innsending til Statsministerens kontorStatsrådsforværelset i det enkelte departement sender en kopi av statsrådslisten og kopi av kongelig resolusjon så langt praktisk mulig elektronisk til Statsministerens kontor innen onsdag kl. 10.00, med mindre det er fastsatt en annen leveringsfrist av SMK. Det er ikke nødvendig å sende liste eller gi telefonisk beskjed hvis man ikke skal fremme noen saker. Det legges til grunn at de departementene som ikke har sendt inn liste før fristen, ikke har saker til statsråd den uken.Dersom statsrådslisten omfatter proposisjoner eller meldinger til Stortinget, skal minimum første side og tilrådingsdelen sendes Statsministerens kontor sammen med listen.


http://www.regjeringen.no/

Noen eksempler på utfylte statsrådslister er inntatt i vedlegg 3.Den endelige listen som leveres til Statsministerens kontor sammen med departementets saker skrives ut i 5 eksemplarer. Normalt er det statsråden selv som tar med seg saksmappen til forberedende statsråd. Møter ikke statsråden under forberedende, sørger statsrådens forværelse for at sakene blir brakt til Statsministerens kontor.

18 Offentliggjøring av saker som behandles i statsråd og dokumentinnsyn

18.1 Offisielt fra statsrådDe fleste beslutninger som treffes i statsråd er offentlige. Etter at statsråd er holdt, legger Statsmisterens kontor alle beslutninger i statsråd som ikke er unntatt offentlighet ut på det som kalles «Offisielt fra statsråd» på regjeringen.no. De beslutningene som er unntatt offentlighet merkes med «U.off.» (unntatt fra offentlighet) på statsrådslisten (se punkt 17.4).

18.2 Pressemeldinger, nyhetssaker og internettpublisering av statsrådsaker Det er fagdepartementenes ansvar å informere allmennheten om saker som behandles i statsråd og som ikke er unntatt fra offentlighet. Har saken interesse for pressen, skal ansvarlig departement lage en pressemelding om saken. Pressemelding er informasjon som aktivt sendes ut fra departementet. Statsministerens kontor lager lenke til slike pressemeldinger i «Offisielt fra statsråd». Selv om saken tidligere er kjent og derfor ikke har noen stor nyhetsverdi for pressen, bør det likevel normalt lages en kort nyhetssak/nettsak som forklarer innholdet i beslutninger som treffes i statsråd. Nyhetssak/nettsak kan være en kort informativ tekst som legges ut på departementets nettsider og som det lenkes til «Offisielt fra statsråd». For eksempel kan dette være nærmere informasjon om en lov som trer i kraft, en internasjonal avtale som blir inngått eller endringer i en forskrift.Alle proposisjoner og meldinger legges ut på regjeringen.no. Fra «Offisielt fra statsråd» legges det lenker til dokumentene. For alle proposisjoner og meldinger skal det lages ingress, som brukes når saken legges ut på regjeringen.no. Ingressen skal leveres til teknisk redaksjon i god tid før statsrådsbehandling (se punkt 4.2).Pressemeldinger eller nyhetssaker skal først legges ut etter at statsråd er holdt. Sperrefrist er normalt en halv time etter at statsråd begynner, dvs. kl. 1130. Den elektroniske versjonen av dokumentene blir normalt tilgjengelig kl. 1145.En proposisjon eller melding må aldri deles ut før statsråd er avsluttet og dette er bekreftet ved at «offisielt fra statsråd» er sendt ut. Dersom spesielle omstendigheter gjør det nødvendig å offentliggjøre deler av innholdet på et tidligere tidspunkt, må dette avtales med statssekretæren for pressesaker ved Statsministerens kontor. Når samtykke



unntaksvis er gitt til offentliggjøring deler av sakens innhold før statsråd er holdt, må man ordlegge seg slik at det er klart at endelig vedtak vil bli fattet i statsråd, for eksempel: «Etter at saken har vært drøftet i regjeringskonferanse, vil Kommunal- og regionaldepartementet i statsråd på fredag fremme forslag om …».

18.3 Offentliggjøring av budsjettsakerFinansdepartementet utgir hvert år egne skriv om budsjettprosessen og offentliggjøring av budsjettet. For nærmere opplysninger vises til dette (se også punkt 5.1).

18.4 Dokumentinnsyn

18.4.1 Før statsrådsbehandlingHovedregelen er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige med mindre det finnes hjemmel for unntak i lov eller i medhold av lov. Fram til statsrådsbehandling praktiseres at alle utkast til proposisjoner, meldinger og kongelige resolusjoner blir unntatt fra offentlighet. Hjemmel for å unnta utkast til kongelige resolusjoner eller proposisjoner fra fagdepartementene til Kongen i statsråd, er offentleglova § 14 første ledd, som gjør unntak for dokumenter utarbeidet til et organs interne saksforberedelse. Ved dokumentutveksling mellom departementene under forberedelse av utkastene er hjemmelen for unntak offentleglova § 15 første og tredje ledd.Ofte er det ønskelig først å sende forslag som en senere vurderer å fremme i en proposisjon eller melding, på alminnelig offentlig høring. I så fall gjøres dette i et høringsbrev fra fagdepartementet. I høringsbrevet vedlegges det for eksempel en utredning fra et offentlig utvalg eller et eget høringsnotat utarbeidet av fagdepartementet. Høringsdokumenter og høringsinnspill kan ikke unntas offentlighet jf. Offentleglova § 15 fjerde ledd.

18.4.2 Etter statsrådsbehandlingUnntaket for organinterne dokumenter gjelder ikke for foredrag til saker som er avgjort av Kongen i statsråd, se offentleglova § 14 annet ledd bokstav c. Hele eller deler av kongelige resolusjoner kan imidlertid unntas etter andre unntaksregler i offentleglova dersom vilkårene for dette er oppfylt. Så langt det er mulig bør kongelige resolusjoner skrives slik at de kan offentliggjøres i sin helhet. Det forekommer imidlertid at kongelige resolusjoner har et innhold som gjør at offentlige eller private interesser kan bli skadelidende dersom hele eller deler av den kongelige resolusjonen offentliggjøres. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom den kongelige resolusjonen inneholder opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt (offentleglova § 13), opplysninger om Norges utenrikspolitiske interesser (offentleglova § 20) eller opplysninger om nasjonale forsvars- eller sikkerhetsinteresser (offentleglova § 21). For kongelige resolusjoner er det fagdepartementet som har fremmet resolusjonen, som må ta standpunkt til om foredraget og statsrådets vedtak helt eller delvis må eller bør unntas offentlighet. Resolusjonene blir straks etter statsråd returnert til departementene. Henvendelse om dokumentinnsyn rettes derfor til det departementet som har fremmet den kongelige resolusjonen.


Etter statsrådsbehandling blir normalt alle proposisjoner og meldinger straks offentlige og lagt ut på regjeringen.no (unntak for graderte dokumenter). For de årlige budsjettproposisjonene og andre dokumenter knyttet opp til de årlige budsjettframlegg fastsettes det særlige sperrefrister (se punkt 18.3).

18.4.3 ReferatprotokolleneDe kongelige resolusjonene skal tas inn i departementets referatprotokoll, (se nærmere omtale i punkt 20.2). Dersom referatprotokollene inneholder kongelige resolusjoner som er unntatt offentlighet, vil det ikke kunne gis innsyn i disse delene av referatprotokollene.Kongelige resolusjoner som er graderte etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen, tas inn i egne protokoller. Disse protokollene må oppbevares i samsvar med de krav til oppbevaring som følger av sikkerhetsloven/beskyttelsesinstruksen.

19 Kunngjøring i Norsk Lovtidend

19.1 Statsrådsaker som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend

19.1.1 Generelt om kunngjøringspliktenNoen av sakene som behandles i statsråd skal kunngjøres i Norsk Lovtidend (se lov 19. juni 1969 nr. 53 om Norsk Lovtidend). Det er imidlertid på langt nær alle statsrådsaker som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend. For eksempel kunngjøres ikke oppnevning av utvalg, utnevninger til embeter eller de ulike typer enkeltvedtak som treffes i statsråd.

Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for utgivelsen av Norsk Lovtidend. Departementet har i rundskriv G-148/92 gitt nærmere retningslinjer om kunngjøring. Det er Lovdata som forestår det praktiske redaksjonsarbeidet med kunngjøringen og alt materiale om saker som skal kunngjøres skal derfor sendes til Lovdata.

19.1.2 Kunngjøring av sanksjoner og ikraftsetting av loverVedtak om sanksjon av lover og vedtak om ikraftsetting av lover skal kunngjøres. Fagdepartementet melder dette inn til Lovdata innen samme frist og framgangsmåte som for øvrige statsrådsvedtak (se punkt 19.2). Selve lovvedtaket mottar Lovdata elektronisk direkte fra Stortinget.Ved kunngjøring av lover som gjennomfører deler av EØS-avtalen i intern norsk rett, utarbeides det et utkast til en EØS-note som sendes Lovdata. Noten skal vise til vedkommende del av EØS-avtalen og den bakenforliggende EU-rettsaktens referansenummer.

19.1.3 Kunngjøring av forskrifterFastsetting av nye, endringer i eksisterende og opphevelse av forskrifter skal alltid kunngjøres (forvaltningsloven § 38).


19.1.4 Kunngjøring av andre vedtakAndre typer vedtak kan kunngjøres selv om det ikke er obligatorisk etter lov om Norsk Lovtidend. Det er for eksempel fast praksis for at vedtak om delegering av myndighet kunngjøres. Enkelte sentrale instrukser og retningslinjer som fastsettes i statsråd, kunngjøres også.

19.2 Ansvar for kunngjøringenVedkommende fagdepartement er ansvarlig for at et vedtak blir kunngjort. Det er viktig for Lovdata, som bearbeider manuskriptene, at det finnes en kontaktperson i hvert departement som kan formidle kontakt med saksansvarlig person eller enhet i departementet. Kontaktpersonen kan være en person med god oversikt over hvilken enhet i departementet som er ansvarlig for den enkelte sak. Lovdata, med kopi til Statsministerens kontor, skal ha melding om hvem som til enhver tid er kontaktperson.Normalt er det den fagavdelingen som har utarbeidet resolusjonen som har ansvaret for å sender den til Lovdata. Kontaktpersonen skal imidlertid på departementsrådens vegne føre kontroll med at kunngjøringsplikten for slike saker blir oppfylt. Manuskriptet overføres elektronisk til redaksjonen for Lovtidende, via nettsiden http://www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring. Departementene må før statsråd ha forberedt kunngjøringen, slik at manuskriptet er klart til å sendes Lovdata straks etter statsråd. Lovdata vil gjerne ha hele den kongelige resolusjonen, inklusive foredraget.«Offisielt fra statsråd» legges normalt ut 30 minutter etter statsråd starter. Dersom statsråd holdes fredag klokken 11.00, vil «Offisielt fra statsråd» legges ut ca. klokken 11.30. Departementene kan deretter på Statsministerens kontors hjemmesider på regjeringen.no sjekke hvilke saker som har passert statsråd. Manuskript til kunngjøring sendes deretter Lovdata samme dag som saken har passert statsråd senest klokken 12.30.Dersom en sak blir trukket fra statsråd etter at en endelig versjon (dvs. med eventuelle endringer etter forberedende statsråd) er levert til statsrådssekretariatet, vil Statsministerens kontor straks underrette ansvarlig departement om dette. Det samme gjelder dersom det blir gjort endringer i teksten i umiddelbar sammenheng med statsråd. Får departementet ikke slik underretning, kan det legge til grunn at det er den versjonen som er levert til statsrådssekretariatet, som også har passert statsråd. Lovdata forsøker å føre etterkontroll med at alle saker som er fremmet i statsråd og som skal kunngjøres, er innsendt. For å lette dette arbeidet er det nødvendig at departementet sørger for at teksten i statsrådslisten blir fullstendig. Det er for eksempel viktig at det framgår dersom en sak gjelder både ikraftsetting av lov, delegering av myndighet og fastsetting av forskrift. Er det tvil om kunngjøring skal finne sted, tas det kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet eller Lovdata (tlf. 23 11 83 00).


20 Oversendelse av referat- og vedtaksprotokoller til Stortinget

20.1 Stortingets kontrollEtter Grunnloven § 75 bokstav f skal Stortinget «la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer». I Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 fastsettes det blant annet at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om «Statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f».Statsrådets protokoller består av de såkalte referatprotokollene som utarbeides av de enkelte fagdepartementene, og vedtaksprotokollen som lages av Statsministerens kontor.

20.2 Utarbeiding av referatprotokollerI regjeringsinstruksen § 4 nr. 8 er det bestemt at ethvert departements foredrag (den fullstendige teksten til resolusjonen «foredraget» inklusive tilrådingsposten) snarest mulig bør tas inn («innheftes») i vedkommende departements referatprotokoll. Referatprotokollen skal inneholde alle saker som departementet har fremmet i statsråd.Kongelige proposisjoner (Prop. S, Prop. L og Prop. LS) og meldinger (Meld. St.) tas ikke inn i protokollen i sin helhet. Bare første side tas inn i protokollen. Siden skal minimum inneholder opplysninger om departementet og statsrådens navn, departementets interne referansenummer, statsrådsdato og dokumentets fulle navn. Sidene pagineres og det lages en innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelsen skal minimum inneholde sidehenvisning, statsrådsdato, departementets interne referansenummer og resolusjonens tittel. Referatprotokollene med innholdsfortegnelse bindes deretter inn.

20.3 Utarbeiding av vedtaksprotokollProtokollen inneholder alle vedtak som statsrådet har truffet. Statsministerens kontor har ansvar for å føre vedtaksprotokollen (se punkt 1.13). Disse protokollene bindes også inn.

20.4 Tidspunkt for oversendelse til StortingetReferatprotokollene og vedtaksprotokollen sendes hvert halvår til Stortinget (Innst. S. nr. 45 (1994–95). Protokollen for perioden 1. januar til 30. juni sendes Stortinget senest 15. september. Protokollen for perioden 1. juli til 31. desember sendes senest 15. februar året etter. Dersom resolusjonene oversendes i original, må departementet sørge for å ha kopi av dokumentene. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har anledning til å be om å få oversendt referatprotokollene på et tidligere tidspunkt enn det som følger av beskrivelsen ovenfor.Departementene og Statsministerens kontor oversender «referatprotokollene» med de resolusjonene som de selv har fremmet. Statsministerens kontor oversender «vedtaksprotokollene» for samtlige beslutninger i statsråd.


20.5 Ringperm med utvidede søkerlisterUtforming av kongelige resolusjoner om tilsetting av embetsmenn er omtalt i kapittel 9. Det fremgår her blant annet at den offentlige søkerlisten alltid skal vedlegges resolusjonen. I Innst. S. nr. 86 (2005–2006) ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om at opplysninger om samtlige søkere (dvs. også de som har fått sitt navn unntatt fra den offentlige søkerlisten) sendes til Stortinget. Det skal derfor lages en ringperm der den utvidede søkerlisten med alle søkere, inkludert de som har fått sine navn unntatt fra offentlighet, settes inn. Permen oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen samtidig med at en oversender referatprotokollene. Det skal framgå av permens forside at den inneholder opplysninger som er unntatt offentlighet, se offentleglova (lov 19. mai 2006 nr. 16) § 25 annet ledd.

Vedlegg 1 Eksempel på tilråding og stadfesting i proposisjoner og meldinger – bokmål

1 Eksempler på tilråding

Eksempel på tilråding i proposisjoner til Stortinget

Eksempel på tilråding i meldinger til Stortinget

2 Eksempel på utforming av tittel, tilrådningspost og stadfesting i proposisjoner

2.1 Proposisjoner med forslag til lovvedtakProposisjonens tittel:



t i l r å r :At Deres Majestet godkjenner og skriver under framlagte forslag til proposisjon til Stortinget om lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven).

Finansdepartementett i l r å r :

Tilråding fra Finansdepartementet 31. mars 2017 om at Perspektivmeldingen 2017 blir sendt Stortinget.(dato er statsrådsdatoen)

Tilrådningspost i proposisjonen:

Stadfestingsdel:

Vi HARALD, Norges Konge,s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) i samsvar med vedlagte forslag.

(I stadfestelsen gjentas tittelen på lovforslaget, som normalt skal være den samme som tittelen på proposisjonen)

………

Forslagtil lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven)

2.2 Proposisjoner med forslag til endringslovvedtakProposisjonens tittel:


Prop. 94 L (2016-2017)Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven)


t i l r å r:At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven).

Prop. 147 L (2015-2016)Endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)

Tilrådningsposten i proposisjonen:

Stadfestingsdel:


Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet) i samsvar med et vedlagt forslag.

………Forslag

til lov om endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)


Helse- og omsorgsdepartementet

t i l r å r:At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet).

2.3 Proposisjoner med forslag til stortingsvedtak

2.4 Proposisjoner med forslag til lovvedtak og stortingsvedtak


Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om … (her refereres forslagets tittel) i samsvar med vedlagte forslag.

………

Forslag

til vedtak om … (her gjengis forslagets tittel, som normalt skal være i samsvar med proposisjonens tittel)

II statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Kap. Post Formål Kroner

1001

UtenriksdepartementetDriftsutgifter, økes med… y1 fra kr x1 til kr x1+y1

y1

101

1

Regjeringens felles bevilgning for representasjonDriftsutgifter, reduseres med… fra kr x2 til kr x2 – y2

y2

(Om nødvendig følger nye romertall med spesifikke vedtak, for eksempel:)

IIStortinget samtykker i at …

IIIUtenriksdepartementet gis fullmakt til …


Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om … (her gjentas tittelen på lovforslaget) og vedtak om … (her gjengis tittel på forslag til stortingsvedtak) i samsvar med vedlagte forslag.

………

(Nedenfor gjengis et eksempel på hvordan lovvedtak ogstortingsvedtak kan kombineres. Den konkrete utformingen vil avhenge

av sakens art.)

A

Forslag

til lov om …

I

I lov (dato, måned, år, nr.) om… gjøres følgende endringer:

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

B

Forslag

til vedtak om … (her gjengis tittel på forslag til stortingsvedtak).

I

Stortinget samtykker i at …

II

Utenriksdepartementet gis fullmakt til …

2.5 Eksempel på tilleggsnummer til Prop. 1 S



Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endring av Prop. 1 S (201x–201x) om statsbudsjettet 201x i samsvar med vedlagte forslag.

………

Forslag

til vedtak om endring av Prop. 1 S (201x–201x) om statsbudsjettet 201x

I I statsbudsjettet for 201x blir bevilget under følgende kapitler:

Utgifter:


1001

UtenriksdepartementetDriftsutgifter … mot tidligere foreslått kr x1

y1

2.6 Eksempel på avslutning av Prop. 1 S (fagproposisjoner)Merk: Det spesielle her er at det ikke er «kongeside», ettersom den formelle vedtaksdelen er i Gul bok.


…departementett i l r å r :

I Prop. 1 S (201x–201x) om statsbudsjettet for år 201x føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et fremlagt forslag.

………

Forslag

Under …departementet føres det i Prop. 1 S (201x–201x)statsbudsjettet for budsjettåret 201x opp følgende

forslag til vedtak:Kapitlene x-y

I Utgifter :


Inntekter :


(Deretter forslag til andre romertall hvis behov som for eksempel:)

IIGarantifullmakter

Stortinget samtykker i at …

Vedlegg 2 Døme på tilråding og stadfesting i proposisjonar og meldingar – nynorsk

1 Døme på tilråding

1.1 Døme på tilråding i proposisjonar til Stortinget

1.2 Døme på tilråding i meldingar til Stortinget

2 Døme på utforming av tittel, tilråding og stadfesting i proposisjonar

2.1 Proposisjonar med forslag til lovvedtak

Tittel på proposisjonen:


Prop. 93 L (2012–2013)Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar

(fiskesalslagslova)

…departementet t i l r å r :

At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om … (her tek ein opp att tittelen på proposisjonen).

…departementet t i l r å r :

Tilråding frå …departementet (statsrådsdato, måned og år) om … (her tek ein opp att tittelen på meldinga) blir send Stortinget.

Tilrådingspost i proposisjonen:

Stadfestingsdel:

Vi HARALD, Noregs Konge,


Stortinget vert bedt om å gjere vedtak til lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) i samsvar med eit vedlagt forslag.

………

Forslagtil lov om førstehandsomsetning av viltlevande

marine ressursar (fiskesalslagslova)

2.2. Proposisjonar med forslag til endringslovTittel på proposisjonen:

Tilrådinspost i proposisjonen:


Nærings- og fiskeridepartementett i l r å r :

At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).

Prop. 62 L (2016 – 2017) Endringar i folketrygdlova og krisesenterlova (fordeling av

foreldrepengar ved samlivsbrot med meir)

Barne- og likestillingsdepartementet

t i l r å r :

At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringar i folketrygdlova og krisesenterlova (fordeling av foreldrepengar ved samlivsbrot med meir).

Stadfestingsdel:


Vi HARALD, Noregs Konge,s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bede om å gjere vedtak til lov om endringar i folketrygdlova og krisesenterlova (fordeling av foreldrepengar ved samlivsbrot med meir) i samsvar med eit vedlagt forslag.

Forslag

til lov om endringar i folketrygdlova og krisesenterlova (fordeling av foreldrepengar ved samlivsbrot med meir)

2.3 Proposisjonar med forslag til stortingsvedtak



Stortinget blir bedt om å gjere vedtak om … (her gir ein att tittelen på forslaget) i samsvar med eit vedlagt forslag.

………

Forslag

til vedtak om … (her gir ein att tittelen på forslaget, som normalt skal vere i samsvar med tittelen på proposisjonen)

II statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande endringar:

Utgifter:


1001

UtanriksdepartementetDriftsutgifter, blir auka med … y1 frå kr x1 til kr x1 + y1

y1

101

1

Fellesløyving for regjeringa til representasjonDriftsutgifter, blir redusert med …

frå kr x2 til kr x2 – y2

y2

(Om nødvendig følgjer nye romartal med særlege vedtak, til dømes:)

IIStortinget samtykkjer i at …

IIIUtanriksdepartementet gis fullmakt til …

2.4 Proposisjonar med forslag til lovvedtak og stortingsvedtak


Vi HARALD, Noregs Konge,


Stortinget blir bedt om å gjere vedtak til lov om … (her tek ein opp att tittelen på lovforslaget) og vedtak om … (her tek ein opp att tittel på forslag til stortingsvedtak) i samsvar med eit vedlagt forslag.

………

(Her er eit eksempel på korleis lovvedtak og stortingsvedtak kan kombinerast. Den konkrete utforminga vil vere avhengig av saka.)

A

Forslag

til lov om …

I lov (dato, månad, år, nummer) blir det gjort følgjande endringar:

II

Lova gjeld frå den tid Kongen bestemmer

B

Forslag

til vedtak om … (her gir ein att tittelen på forslaget til stortingsvedtak)

I

Stortinget samtykkjer i at …

II

Utanriksdepartementet får fullmakt til …

2.5 Døme på tilleggsnummer til Prop. 1 S



Stortinget blir bedt om å gjere vedtak om endring av Prop. 1 S (201x–201x) om statsbudsjettet 201x i samsvar med vedlagte forslag.

………

Forslag

til vedtak om endring av Prop. 1 S (201x–201x) om statsbudsjettet 201x

I I statsbudsjettet for 201x blir det løyvd under følgjande kapittel:

Utgifter :


1001

UtanriksdepartementetDriftsutgifter … mot tidligare foreslått kr x1

y1

2.6 Døme på avslutning av Prop. 1 S (fagproposisjonar)Merk: Det spesielle her er at det ikkje er «kongeside», ettersom den formelle vedtaksdelen er i Gul bok.


…departementett i l r å r :

I Prop. 1 S (201x–201x) om statsbudsjettet for år 201x blir dei forslag til vedtak førde opp som er nemnde i eit framlagt

forslag.………

Forslag

Under …departementet blir i Prop. 1 S (201x–201x) statsbudsjettet for budsjettåret 201x dei forslag til

vedtak som følgjer førde opp:

Kapitla x - y

I Utgifter :


Inntekter :


(Deretter forslag til andre romertall dersom det trengs, som til dømes:)

IIGarantifullmakter

Stortinget samtykkjer i at …

Vedlegg 3 Eksempler på statsrådslister

1 Eksempler på proposisjoner og meldinger til Stortinget, sanksjoner og ikraftsetting


Kommentarer til statsrådslisteneListe 1 (Proposisjoner og meldinger)

Til eksemplene 1 og 2:Dersom det skal sendes ut en pressemelding eller nyhetssak etter at proposisjonen eller meldingen har vært behandlet i statsråd, skal dette framgå av merknadsfeltet (N).

Til eksemplene 3 til 6:Det er fagdepartementene som er ansvarlig for at lovvedtak blir sanksjonert.Departementene fremmer også kongelig resolusjon om eventuelt vedtak om ikraftsetting.

Dato for Stortingets siste vedtak og lovens fulle tittel og dato skal gjengis.Vedtak om sanksjon og ikraftsetting skal kunngjøres i Lovdata. Det skal framgå av merknadsfeltet at vedtaket skal kunngjøres (K).

Til eksemplene 3 og 4:For ikke-sanksjonerte lover gjengis lovens fulle tittel.

Til eksemplene 4 og 5:Tidspunktet for ikraftsetting tas bare med dersom myndigheten til å fastsette ikrafttsetting er lagt til Kongen. Dette tas ikke med dersom tidspunktet for ikraftsetting er fastsatt direkte i loven.

Dersom ikraftsettingen unntaksvis skal skje umiddelbart etter behandling i statsråd, benyttes betegnelsen «… trer i kraft straks».

Til eksemplene 5 og 6:For sanksjonerte lover gjengis lovens fulle tittel, nummer og dato (sanksjonsdato).


2 Eksempel på fastsettelse av ny forskrift og om endring av forskrift

Kommentarer til statsrådslistene


Liste 2 (Forskriftsfastsettelse av ny forskrift og endring av forskrift)

Forskriftsforslaget skal vedlegges den kongelige resolusjonen, men ikke legges ved statsrådslisten. For å markere dette benyttes formuleringen «framlagte forslag».Til eksemplene:Dersom det skal legges fram en pressemelding eller nyhetssak om at forskriften er vedtatt, skal dette framgå av merknadsfeltet (N).Forskrifter skal kunngjøres i Lovdata. Det skal framgå av merknadsfeltet at vedtaket skal kunngjøres (K).


3 Eksempel på oppnevning av utvalg



Liste 3 (Oppnevning av utvalg)Ved oppnevning av styrer, nemnder, råd, delegasjoner og utvalg med tre eller flere medlemmer benyttes det alltid en vedlagt navneliste.

I den vedlagte listen skal følgende inngå:– tittel– navn– bostedskommune (NB. Denne er ikke nødvendigvis sammenfallende med poststed.)– leder og eventuell nestleder– navnet på organisasjon eller etat (NB. Dette punktet tas bare med dersom medlemmet rent unntaksvis skal representere en bestemt organisasjon eller etat.)

Til eksemplene:De skal alltid legges fram en pressemelding eller nyhetssak om oppnevningen av utvalg. Dette skal framgå av merknadsfeltet (N).

Det skal ikke fremmes noen kongelig resolusjon ved senere oppnevnelser til kongelig oppnevnte kommisjoner, utredningsutvalg, styrer, råd og lignende organ, og dersom det er tale om å løse medlemmer av slike utvalg fra sine verv. Denne myndigheten er delegert til vedkommende departement ved kongelig resolusjon 28. januar 2000 (fremmet av Statsministerens kontor). Det samme gjelder ved endringer i mandat (se nærmere omtale kapittel 13.4).

Varamedlemmer oppnevnes bare dersom det er behov.


4 Eksempel på klagesaker



Liste 4 (Klagesaker)I omtalen må det framgå at saken dreier seg om en klage, hvem som klager, hva det klages på/hva vedtaket gikk ut på, vedtakets dato og om klagen tas eller ikke tas til følge.

Til eksempel 2:Dersom beslutningen skal unntas offentlighet, for eksempel fordi vedtaket inneholder taushetsbelagte opplysninger eller børssensitiv informasjon, skal dette framgå i merknadsfeltet på statsrådslisten. Saken tas da ikke med i oversikten «Offisielt fra statsråd» som legges ut på www.regjeringen.no. Det samme gjelder dersom en budsjettproposisjon først skal offentligjøres på et senere tidspunkt.



5 Eksempel på utnevning, konstitusjon og beskikkelse



Til eksemplene 1 til 6:Ved utnevning, konstitusjon og beskikkelse skal følgende inngå i teksten:• tidligere tittel (ikke fungerende tittel)• personnavn (NB. Må være korrekt i samsvar med folkeregisteret.)• ny tittel• nytt arbeidssted• tidligere arbeidssted skal ikke tas med

Til eksemplene 1 og 2 om utnevning:Riktig betegnelse er «Utnevning av … til …», ikke «Utnevning av … som …».

Til eksempel 2:Skal tiltredelse skje umiddelbart, benyttes den angitte formuleringen. Normalt benyttes «med tiltredelse fra det tidspunkt departementet bestemmer.»

Til eksempel 3 og 4:Varigheten av konstitusjonen oppgis, enten ved at perioden angis (antall år), eller ved nærmere angivelse av når den går ut (for eksempel «… med tiltredelse 1. november 2017» eller «… til 1. november 2017»). Dersom konstitusjonen skyldes sykdomsfravær eller lignende hvor varigheten av fraværet er uvisst, omtales ikke varigheten av konstitusjonen i tilrådingsposten. Omstendigheter som medfører opphør av konstitusjonen, omtales i foredraget.

Riktig betegnelse er «Konstitusjon av … som …».

Til eksempel 5:Det må kontrolleres at det er et embete hvor det gjennom lov er bestemt at ansettelsen skal skje på åremål. Varigheten på åremålsstillingen oppgis. Riktig betegnelse er «Åremålsutnevning av ...»

Til eksempel 6:Varigheten av åremålsstillingen oppgis. Riktig betegnelse er «Åremålsbeskikkelse av … til …

Når et åremål forlenges benyttes formuleringen «…for en ny periode på … år».

Til eksempel 6 og 7:«Beskikkelse» brukes når det gjelder tilsettinger i statsråd til stillinger som ikke er embetsmannsstillinger.


Vedlegg 4 Publikasjonsbetegnelser på engelsk

Engelske publikasjonsbetegnelser for proposisjoner og meldinger til Stortinget

Forsider av publikasjonerNORSK Prop. 34 S (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ENGELSK Prop. 34 S (2009–2010) Proposition to the Storting (draft resolution)

NORSK Prop. 27 L (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)ENGELSK Prop. 27 L (2009–2010) Proposition to the Storting (bill)

NORSK Prop. 10 LS (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)ENGELSK Prop. 10 LS (2009–2010) Proposition to the Storting (bill and draft resolution)

NORSK Meld. St. 5 (2009–2010) Melding til StortingetENGELSK Meld. St. 5 (2009–2010) Report to the Storting (white paper)

Formell referanseNORSKMeld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009

ENGELSKDersom dokumentet er oversatt til engelsk, slik at engelsk tittel er bestemt:Meld. St. 10 (2009–2010) Management of the Government Pension Fund in 2009, white paper from the Ministry of Finance Dersom dokumentet ikke er oversatt til engelsk:Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, white paper on the man-agement of the Government Pension Fund in 2009, Ministry of Finance Ved mindre formell referanse til dokument som ikke er oversatt til engelsk ev. også:Meld. St. 10 (2009–2010), white paper on the management of the Government Pension Fund in 2009, Ministry of Finance


I løpende tekst Melding, henvisning med tittel:

NORSK Departementet uttalte i Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009 at Norges Bank...

ENGELSK In the white paper Management of the Government Pension Fund in 2009 (Meld. St. 10 (2009–2010)), the Ministry stated that Norges Bank... (Dersom dokumentet er oversatt til engelsk.) eller In the white paper on the management of the Government Pension Fund in 2009 (Meld. St. 10 (2009–2010)), the Ministry stated that Norges Bank... (Dersom dokumentet ikke er oversatt til engelsk.)

Melding, henvisning uten tittel:

NORSK Med forbehold om Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2009–2010) vil Norges Bank bli ...

ENGELSK Contingent on the Storting’s deliberations on the white paper on the management of the Government Pension Fund (Meld. St. 10 (2009–2010)), Norges Bank will be ... (Dersom ikke-norske lesere vil trenge en forklaring.) ellerContingent on the Storting’s deliberations on white paper Meld. St. 10 (2009–2010), Norges Bank will be ...

Proposisjon LS (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak), henvisning med tittel:

NORSK Jeg gjør oppmerksom på at det i Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane er en feil.

ENGELSKPlease note that there is an error in the bill and draft resolution on changes in the taxation rules (Prop. 126 LS (2009–2010)). (Dersom dokumentet ikke er oversatt til engelsk.)

Proposisjon LS (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak), henvisning uten tittel:


NORSK ...i den foreliggende proposisjonen fra 30. april i år; Prop. 119 LS (2009–2010).

ENGELSK ...in the present bill and draft resolution of 30 April this year, Prop. 119 LS (2009–2010).


Vedlegg 5 Oversikt over nyttige publikasjonerUnder listes enkelte publikasjoner som kan være nyttige ved forberedelse av saker til statsråd. Publikasjoner som er angitt med publikasjonskode skal kunne bestilles i fysisk eksemplar hos Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Seksjon for informasjonstjenester [email protected]. De fleste av publikasjon er også tilgjengelig på regjeringen.no og kan lastes ned derfra. Nyttig publikasjoner: Retningslinjer «Om R-konferanser – Forberedelse av saker til regjeringskonferanse»,

Statsministerens kontor, publikasjonskode: B-0504 B, (utgitt første gang 1994, ajourført senest i januar 2017).

Veileder «Om forholdet til Stortinget – Enkelte spørsmål i forholdet mellom regjeringen og Stortinget», Statsministerens kontor, publikasjonskode B-0510 B, (utgitt første gang 2012, ajourført senest i oktober 2015).

Instruks «Utredningsinstruksen» fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 (forkortet: UI), (Resolusjonen en fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), men ansvaret for instruksen er overført til Finansdepartementet).

Veileder «Veileder til utredningsinstruksen, Direktoratet for økonomistyring (DFØ)(utgitt 2016).

Veileder «Veileder i statlig budsjettarbeid» Finansdepartementet publikasjonskode: R-0640. B (utgitt 2014).

Veileder «Lovteknikk og lovforberedelse, Veiledning om lov- og forskriftsarbeid» (2000), Justis- og politidepartementet, publikasjonskode: G-0027 B, (utgitt i 2000).

Veileder «Bruk av styrer i staten», Fornyings- og administrasjonsdepartementet, publikasjonskode: P-0928 B, (utgitt 2006), (Tilgjengelig som nettutgave under Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

«Rundskriv om representasjon av begge kjønn i offentlig oppnevnte utvalg, styrer, råd, delegasjoner mv., regler om håndheving.» – Barne- og likestillingsdepartementet, publikasjonskode: Q-4/2005.(utgitt 2005).

Veileder «Veileder om folkerettslige avtaler, Om forhandlinger og inngåelse av folkerettslige avtaler», publikasjonskode: E-925 B Utenriksdepartementet (utgitt 3013).Håndbok «EU/EØS-håndboken»), Utenriksdepartementet, publikasjonskode: E-960 B (utgitt 2016)

Kunngjøring i Norsk Lovtidend – rundskriv fra Justis- og politidepartementet, publikasjonskode: G-148/92.(utgitt 2002).



mailto:[email protected]

· web view«klage fra peder ås over landbruks- og matdepartementets vedtak 31....

Documents