værbeskyttet bygging med «tak over tak» · web viewutgangspunktet for resultatene ligger i...

[Værbeskyttet bygging med «Tak over tak»]En rapport utarbeidet for å belyse fordelene og ulempene med «Tak over tak»

2015Høgskolen i Østfold

Kristian Skjelhaugen, Håvard Sveahaugen Henrik Gunnersen

Værbeskyttelse med «Tak over tak»

Avdeling for ingeniørfag

Værbeskyttet bygging med «Tak over tak»

Prosjektkategori: Værbeskyttelse Fritt tilgjengelig x Omfang i studiepoeng: 30 studiepoeng

Fritt tilgjengelig etter: 11.06.2015

Fagområde: Energi og miljø i bygg Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner

Rapporttittel:Værbeskyttet bygging med «Tak over tak»

Dato: 10.06.2015 Antall sider: 64 + vedlegg

Antall vedlegg:5

Forfattere: Kristian Skjelhaugen Håvard Sveahaugen Henrik Gunnersen

Veileder: Kjetil N. Gulbrandsen

Avdeling / linje: Ingeniør bygg Prosjektnummer:B15B02

Utført i samarbeid med: Diverse entreprenører og leverandører Kontaktperson hos samarbeidspartner:

Ekstrakt: Denne rapporten er laget for å belyse fordeler og ulemper med «Tak over tak» på byggeplass. Det er fire problemstillinger som går dypere inn på effektivitet, sykefravær, byggskader og rekruttering. Resultatene som er utarbeidet gir svar på hvor mye man sparer ved at effektiviteten øker, sykefraværet reduseres og byggskadene reduseres. I tillegg er det gjort undersøkelser i forbindelse med rekruttering. Svarene herfra sier litt om dårlig vær påvirker valget til elevene.

3 emneord: Tak-over-takEffektivitetRekruttering

1


Forord

Denne rapporten er en

bacheloroppgave som omhandler

«Tak over tak» - løsninger under

byggeprosessen. Den er skrevet for å

fremme fordeler og ulemper ved

bruken av dette og for å konkludere

hvorvidt det vil være lønnsomt eller

ikke. Oppdraget er gitt av Høgskolen

i Østfold, men problemstillingen er

egen.

Rapporten tar med seg statistikk og

erfaringer som er hentet fra møter

med leverandører og entreprenører

som har involvert seg med produktene.

Mye av dette arbeidet har vært å skape et kontaktnettverk med aktuelle aktører, og

deretter informasjonsinnhenting. Det er også tatt kontakt med videregående skoler og

ungdomsskoler for å undersøke rekrutteringsproblematikken hos de unge til

byggfaget. I tillegg til mye informasjonshenting hos aktører, har vi brukt en del tid på

å studere tidligere litteratur, noe som har vært nødvendig for å ha et teorigrunnlag og

gi konklusjoner i noen av problemstillingene.

Vi vil rette en takk til entreprenører og leverandører som har tatt seg tid til å dele

erfaringer og statistikk, og forsynt med nyttig informasjon. En takk til veileder,

sivilingeniør Kjetil Novang Gulbrandsen for nyttig veiledning gjennom prosessen.

Også en takk til lærere og ansatte ved skolene for å ta seg tid til å få

spørreundersøkelsene våre gjennomført.

2

Bilde 1 - "Tak over tak" med krympeplast. Kilde: Consem Entreprenør AS


Summary

This report written by three construction-engineer students shows research in savings

by using Weather Protection Systems. Increased efficiency, reduced absenteeism and

defects costs are brought into focus where the issue involves the question: Is Weather

Protection Systems profitable?

Both quantitative and qualitative methods are used; research on a large scale, depth

literature review, interviews with contractors and suppliers, and its own cost and

benefit assessment of a real project.

In addition, it is made some quantitative studies in secondary schools and high

schools, and it is concluded around students’ low interest and attitude for the

building trade, and why they will not choose this.

For absenteeism reduction, the numbers are few but experience is more. Of

three contractors and 1 builder, the research found an average reduction in

sick absence of 1,21 % for projects with Weather Protection Systems versus

the firms’ overall sickness absence. The results are also compared to the

average for the construction industry. The results are based on the interview

annexes and theory, while methodology and results can be found in the report

body.

Report of Knut Noreng discussed in the report body refers to a reduction in

defects costs using Weather Protection Systems of 0,24 %, and this report

shows using depth literature review us a reduction of 0,39 %. What types of

building defects, most common causes of this and literature study, is

described in report body.

The efficiency of the workers is highly influenced by the weather. The report

quantifies this from statistics based on surveys. It turns out that this area gives

most savings by using Weather Protection Systems. It turns out that during

the months with the worst weather conditions, one can save up to 22 % of the

working hours. Calculations and procedures are included in the report body.

It has been made two cost-benefit assessments based on a real project using

Weather Protection Systems. One only with regard to the points described in

the report, and one that are trying to add to the points made by Sintef. The

3


one based exclusively on this report gives an incremental cost about 66,000

krones. While the one which includes all savings ends on a very small

incremental cost. Both opinions and information are attached in the report

body.

Youngsters shows low general interest in the building trade, and this is

reasons like bad attitudes, salary, weather and more. It was a surprisingly

large portion who claimed the building trade had a “low status”, but several

said that working outdoors had a major impact on their decision. Charts and

results from surveys are attached in the report body. WPS can, according to

papers contribute to a small extent, but this is not the most significant cause

of the recruitment problems.

The use of Weather Protection Systems is expensive in costs but provide savings like improved efficiency, reduced absenteeism and building damages. It can also help the youth’s interest. Although the real project wasn’t profitable using Weather Protection Systems based on the cost-benefit assessment, it should be done a similar assessment in other projects to see if it pays off in the current project.

4


Sammendrag

I denne rapporten skrevet av 3 høgskoleelever er det gjort forskning i besparelser ved

«Tak over tak» - systemer. Økt effektivitet, redusert sykefravær og reduserte

byggskader er satt i fokus der problemstillingen omfatter spørsmålet: Er værbeskyttet

bygging lønnsomt?

Både kvantitative og kvalitative metoder er brukt; undersøkelser i stort omfang, dyp

litteraturstudie, intervjuer med entreprenører og leverandører, og en egen kost- og

nyttevurdering av et reelt prosjekt.

I tillegg er det gjort kvantitativ undersøkelser hos ungdomsskoler og videregående

skoler, og det er konkludert rundt elevenes lave interesse og holdning for byggfag, og

dermed hvorfor de ikke vil velge dette.

For sykefraværsreduksjon er tallene få, men erfaringene større. Av 3

entreprenører og 1 byggmester fikk vi en gjennomsnittlig reduksjon i

sykefravær på 1,21 % for prosjekter med «tak over tak» systemer kontra

firmaets generelle sykefravær. Resultatene er også sammenlignet opp mot

gjennomsnittet for byggebransjen. Utgangspunktet for resultatene ligger i

intervju-vedleggene, og teori, metode og resultater kan det leses om i

fagdelen.

Rapport av Knut Noreng som er omtalt i fagdelen viser til en reduksjon i

byggekostnader ved bruk av «tak over tak» på 0,24 %, og denne rapporten

viser ved hjelp av dyp litteraturstudie til en reduksjon på 0,39 %. Hvilke

typer byggskader, mest vanlige årsaker til dette og litteraturstudie, er

beskrevet i fagdelen.

Effektiviteten til arbeiderne blir svært påvirket av været. Rapporten tallfester

dette ut fra statistikk basert på spørreundersøkelser. Det viser seg at dette er et

av områdene det er mest å spare ved bruk av «Tak over tak» - løsninger. Det

viser seg at under de månedene med dårligst værforhold kan man spare opp

mot 22 % av arbeidstimene. Beregninger og fremgangsmåte er med i

rapportens fagdel.

Det er gjort to kost- og nyttevurderinger basert på et reelt prosjekt med bruk

av «tak over tak». En kun med hensyn på de punktene beskrevet i rapporten

5


og en som prøver å legge til de punktene gjort av Sintef. Vurderingen som

kun baserer seg på denne rapporten gir en merkostnad på ca. 66 000 kroner.

Mens den som tar med seg alle besparelser ender på en svært liten

merkostnad. Begge vurderingene og informasjon er vedlagt og beskrevet i

rapporten.

Få ungdommer viser generell interesse for byggfaget, og dette er grunner som

dårlige holdninger, lønn, vær og annet. Det var en overraskende stor del som

så byggfaget som «lav status», men flere mente at det å jobbe utendørs hadde

stor innvirkning på deres avgjørelse. Diagrammer og resultater fra

undersøkelsene er gjort i fagdelen. «Tak over tak» kan i følge besvarelsene

bidra i en liten grad, men dette er ikke den mest betydelig årsaken til

rekrutteringsproblemene

Bruken av «Tak over tak» er dyr i kostnader, men gir besparelser som økt

effektivitet, redusert sykefravær og byggskader. Det kan også bidra på

ungdommenes interesse. Selv om det reelle prosjektet som er brukt i kost- og

nyttevurderinga ikke ga en økonomisk gevinst, så bør det i andre prosjekter

utføres en kost/nytte-vurdering for å se om det lønner seg i det aktuelle

prosjektet.

Innhold

6


PROSJEKTRAPPORT..........................................................................................................1

Forord........................................................................................................................................2

Summary...................................................................................................................................3

Sammendrag..............................................................................................................................5

1. Innledning.........................................................................................................................8

1.1 Formål og omfang.....................................................................................................8

1.2 Bakgrunn...................................................................................................................8

2. Teorigrunnlag..................................................................................................................11

2.1 Byggskader..............................................................................................................11

2.2 Arbeidseffektivitet...................................................................................................14

2.3 Sykefravær i byggebransjen....................................................................................16

2.4 Rekruttering til byggebransjen................................................................................20

2.5 Hva er «Tak over tak»?...........................................................................................23

3. Metode.............................................................................................................................28

3.1 Byggskader metode.................................................................................................29

3.2 Effektivitet metode..................................................................................................29

3.3 Sykefravær metode..................................................................................................29

3.4 Rekruttering metode................................................................................................30

4. Konklusjon og diskusjon.................................................................................................32

4.1 Byggskader..............................................................................................................32

4.2 Effektivitet...............................................................................................................43

4.3 Sykefravær..............................................................................................................46

4.4 Rekruttering.............................................................................................................48

4.5 Ulemper ved bruk av «Tak over tak»......................................................................56

5. Kost-/nytte vurdering......................................................................................................59

5.1 Versjon 1 (Kun egne tall)........................................................................................59

5.2 Versjon 2 (Med hjelpetall fra SINTEF)..................................................................61

6. Litteraturliste...................................................................................................................63

Takk til de som har hjulpet oss med undersøkelser, intervjuer og erfaringer.....................65

Vedlegg 1 Intervjuer entreprenører/byggmestere.................................................................66

Vedlegg 2 Intervju leverandører............................................................................................89

Vedlegg 3 Kost/nytte-vurdering.............................................................................................96

Vedlegg 4 Spørreundersøkelser Rekruttering.......................................................................105

Vedlegg 5 Spørreundersøkelse Effektivitet..........................................................................110

7


1. Innledning

1.1 Formål og omfang

Hovedmålet med denne rapporten er å gjøre rede for hva som er fordelene og

ulempene ved bruk av «Tak over tak», og komme med en konklusjon som sier litt

om hva man eventuelt kan spare på å bruke slike systemer. Informasjonen som er

hentet ut skal brukes i en kost-/nyttevurdering til slutt for å undersøke om det er

lønnsomt.

Omfanget av rapporten tar ikke for seg alle fordelene med «Tak over tak» da tiden

ikke tillater det. Det er gjort et forsøk på å velge de problemstillingene som per dags

dato har lite eller dårlig informasjon.

1.2 Bakgrunn

Usikkerheten blant mange entreprenører og byggherrer om fordelene med «Tak over

tak» er grunnlaget for denne oppgaven. Kostnadene ved «Tak over tak» veier ofte

høyere enn besparelsene, spesielt siden aktørene er usikre på omfanget av fordelene.

Et «Tak over tak» kan gi brukeren fordeler som:

- Økt produktivitet påbyggeplassen

- Redusert sykefravær

- Redusert energiforbruk til oppvarming og uttørking

- Reduserte materialkostnader til tilrettelegging (Materialer til snørydding,

drenering, etc.)

- Bedre holdbarhet på maskiner og utstyr

- Bedre kvalitet og redusert antall byggfeil

- Bedre arbeidsmiljø

- Høyere rekruttering blant unge

- Sesongutjevning av jobber

Det er mange problemer knyttet til vær og vind i Norge under byggeprosessen. Både

ved nybygg og rehabilitering av bygg vil det ofte være prioritert at arbeidet foregår

under tørre og rene forhold. Totalt koster det entreprenører og byggherrer 9 % av

8


netto produksjonsverdi til utbedring av prosessforårsakete byggskader, der 76 % av

disse har fukt som kilde. (Ingvaldsen, 2008).

Lavere effektivitet er også et av problemene ved værpåkjenning av utearbeider.

Undersøkelser fra Sintef (Noreng, 2005) viser at ved mye regn vil effektiviteten bli

redusert ned til kun 35 %. En værbeskyttelse av arbeidsplassen kan være med på å

redusere disse utbedringskostnadeneog gi en mer effektiv byggedrift.

Et «Tak over tak» vil bidra til et bedre arbeidsmiljø og mye bedre arbeidsforhold,

noe som kan påvirke sykefraværet på arbeiderne som er ute i vær og vind. Her finnes

det lite litteratur om omfanget, noe som gjør det interessant å undersøke.

Det er også en problematikk når det gjelder rekruttering til byggfag. Tall fra

Utdanningsdirektoratet viser til en nedgang på hele 40 % i forbindelse med søkere til

byggfag (Utdanningsdirektoratet, 2014). I tillegg til en svært kraftig nedgang av

søkere viser det seg også at kun halvparten av de som starter på yrkesfag søker seg

videre som lærling (Aftenposten, 2014).

Denne rapporten vil formidle videre noen av de viktigste grunnene til at

entreprenører og byggherrer bør velge «Tak over tak» på sine prosjekter. Dette

handler om hva man kan spare på byggeplass, for å overbevise brukeren om at

besparelsene er større enn antatt. I tillegg til besparelser vil en undersøkelse om

rekruttering bli foretatt, for å undersøke om værbeskyttet bygging kan påvirke valget

til elevene. Problemstillingene i denne rapporten blir derfor:

- I hvilken grad påvirkes byggskadeomfanget ved bruk av «Tak over tak»?

- I hvilken grad vil arbeidseffektiviteten påvirkes i varierte værforhold?

- I hvilken grad påvirkes sykefraværet ved bruk av «Tak over tak»?

- I hvilken grad kan «Tak over tak» påvirke rekrutteringen til byggfag?

«Tak over tak» løsning er en av flere metoder man bruker for å beskytte bygget mot

dårlig vær. Det er også andre løsninger som:

- Lokal tildekning som for eksempel presenninger til å dekke utettheter og

sårbare deler av byggeplassen.

- Fabrikkproduserte fasadeelementer, takelementer og moduler.

9


«Tak over tak» er utvilsom den

mest effektive metoden da dette

sikrer hele byggeområdet, men det

er også den dyreste løsningen da

dette må leies inn og monteres av

kvalifisert leverandør. Det er en

slik løsning denne rapporten

baserer seg på og kan være svaret på mange problemstillinger under byggeprosessen.

Mange utførende aktører vil se på denne løsningen som en dyr kostnad, og derfor vil

det være interessant å vite om fordelene ved dette utligner eller overgår kostnaden for

leie og montering.

10

Bilde 2 - Arbeider jobber i tørre omgivelser


2. Teorigrunnlag

2.1 Byggskader

2.1.1 Generelt om byggskader

Et godt sluttprodukt er noe byggherre, entreprenør, arbeidere og sluttbrukere ønsker.

Kvalitet på bygget er derfor meget viktig. For å oppnå høy kvalitet på et bygg, så må

de prosessforårsakete byggskadene reduseres. I tillegg til at kvalitet øker i samsvar

med reduserte byggskader, vil man også oppnå en mer kostnadseffektiv

byggeprosess når man har mindre utbedringskostnader (Ingvaldsen & Edvardsen,

2007).

SINTEF Byggforsk har gjennom over 50 år kartlagt byggskader i Norge, noe som gir

oss et godt grunnlag til å finne ut hvor i byggeprosessen problemet ligger. Gjennom

disse 50 årene er det gjennomført over 5000 oppdrag i forbindelse med byggskader. I

2006 var kostnadene i forbindelse med byggskader på rundt 5 milliarder NOK og er

høyere per dags dato.

Rapporten om byggskadeomfanget i Norge (2006) utarbeidet av Thorbjørn

Ingvaldsen konkluderer med at prosessforårsakete byggskader koster omtrent 4 % av

byggevirksomhetens netto produksjonsverdi til utbedring, med en usikkerhet på +/- 2

prosentpoeng. Disse tallene er vurdert ut i fra flere beregninger og undersøkelser fra

flere fagkyndige nevnt i rapporten til Ingvaldsen, og ses på som troverdige. Dette er

da utbedring som blir oppdaget i reklamasjonstiden og senere. I tillegg til dette koster

det også entreprenørene ca. 5 % av netto produksjonsverdi til utbedring av kostnader

som oppdages i prosjektets byggetid. (Stenstad, Rolstad, & Vordahl, 2005).

Tabell 1 hentet fra rapporten til Ingvaldsen viser ansvarsfordelingen mellom aktørene

når det gjelder byggskader. Det er noe usikkerhet med denne fordelingen, da tallene

er hentet fra tidligere rapport opparbeidet i 1994 fra samme forfatter. Disse er

allikevel brukt i SINTEF Byggforsk sitt datablad som omhandler byggskader, og

anser derfor disse tallene som troverdige nok.

11


Årsak til byggskader Gjennomsnittlig fordelig i prosent

Byggherre velger billige/marginale løsninger

20

Prosjekteringsavvik/forenklet prosjektering

20

Prosjekteringsfeil, feil på tegninger el. 20Utførelsesfeil/byggfeil 30Materialfeil 10

Tabell 1. Fordeling av prosessforåsakete byggskader. Kilde: (Ingvaldsen, 2008)

Denne fordelingen viser at 30 % av skadene var forårsaket av utførelsesfeil. Dette er

interessant med tanke på bruk av «Tak over tak», siden slike løsninger mest

sannsynlig ville redusert disse skadene.

2.1.2 Forbedringspotensialet med «Tak over tak»

En utførelsesfeil/byggefeil er en feil som oppstår av den utførende aktør i

byggetiden, som ikke er aksepterbart av byggherre/byggeier, bygningsmyndighetene

eller andre berørte parter (Stenstad, V., Rolstad, A.N. og Vordahl, R.(2005)).

Det som ses på som forbedringspotensialet i denne rapporten er den prosentandelen

av utførelsesfeil som kan skyldes dårlige værforhold. Av prosessforårsakete

byggeskadene som oppstår viser det seg at 76 % av de fukt som kilde vist på figur 5

(Lisø, K.M. og Rolstad, A.N. (2009)).

Figur 1 - Fordeling av skadekilder. Kilde: (SINTEF Byggforsk, 2005)

12


Av fuktkildene oppgitt i figur 5, vil flere av disse kunne blitt redusert ved bruk av

«Tak over tak».

Byggfukt er en av kildene som kommer av at materialer i konstruksjonen ikke er

tørre nok når konstruksjonen kles inn. Dette fører til for mye fuktighet i veggen som

ikke blir luftet ut og vil skape fuktskader. Ved bruk av «Tak over tak» i dette tilfelle,

vil konstruksjonen være under tørre forhold under den kritiske tiden konstruksjonen

er åpen, og faren vil reduseres betraktelig.

I tillegg til byggfukt, vil også flere av de andre kildene kunne forbedres noe ved hjelp

av «Tak over tak», da man forventer generell bedre kvalitet på det ferdige produktet.

Dette gjør bygget mer motstandsdyktig mot de andre kildene vist i figur 5, men er

noe ukjent da forklaringen på de forskjellige kildene er litt for tynne til å anslå om

«Tak over tak» kan hjelpe.

2.1.3 Hva ønsker vi å finne ut (Problemsstilling)?

Bedre kvalitet er noe både byggherre og entreprenør har i tankene når de vurderer

«Tak over tak» på sine prosjekter. Hva de eventuelt sparer på en slik løsning ved at

byggskadene reduseres, er noe uklart. Rapporten «Værbeskyttet bygging med WPS»

(Noreng, K (2005)) har konkludert med en formel for forbedringspotensialet som en

funksjon av byggekostnadene.

Disse formlene baseres seg på statistikk som viser hvor mange prosent som går til

utbedringsarbeider. Av disse prosentene anslår de grovt hvor mye som spares ved

bruk av «Tak over tak», da det er tynt med fakta om akkurat dette punktet.

Siden det er litt uklare svar på hvor redusert omfanget av byggskadene er, vil det

være interessant å undersøke dypere innenfor byggskader og «Tak over tak».

Problemsstillingen vil i denne sammenheng være:

- I hvilken grad kan bruk av «Tak over tak» påvirke kostnadene i forbindelse

med byggskader og kvalitet?

13


2.1.4 Fremgangsmåte

Denne delen av rapporten er det brukt tidligere litteratur som grunnlag for

konklusjonene som blir gitt. Det er blitt hentet informasjon fra Danmark og Sverige i

tillegg til Norge, da de har tilsvarende klima. En grundigere undersøkelse i

skaderegistre ga mer informasjon om hva som var hovedgrunnen til byggskadene.

Av litteraturen som ble hentet var det viktig at rapportene hadde mer detaljert

informasjon om skadeårsaker slik at konklusjonen kunne være mer troverdig.

2.2 Arbeidseffektivitet

2.2.1 Generelt

Økt produktivitet er noe alle entreprenører ønsker på en arbeidsplass. Tidligere er det

opparbeidet en effektivitetsanalyse (Ingvaldsen & Edvardsen, 2007)som sier noe om

den totale kostnadseffektiviteten på et byggeprosjekt(Figur 2). Undersøkelsen viser

at snitteffektiviteten ligger på 79 %.

Figur 2 - Effektivitetstall basert på 122 boligblokkprosjekter

14


Arbeidseffektiviteten blant håndverkere i Norge kan antas at er sterkt påvirket av vær

og vind. Dette er fordi dager med dårlig værforhold ofte må brukes til å gjøre tiltak

mot været som snømåking, tildekkinger og lignende. Det kan også tenkes at

effektiviteten reduseres på grunn av moral og innsats blant arbeiderne. Derfor er det

interessant å se nærmere på hvor mye man kan spare på å være beskyttet mot været

ved bruk av «Tak over tak» - løsninger.

2.2.2 Hva vet vi om effektiviteten nå?

Tidligere er det utarbeidet en undersøkelse på området som gir ett resultat for de

forskjellige forholdene (Noreng, 2005). Undersøkelsen baserer seg på ett

spørreskjema der håndverkere fra forskjellige yrker svarer ut fra erfaring. Det stilles

spørsmål til hvorfor det kommer frem at effektiviteten er beregnet til 35 % ved mye

regn når spørreskjemaet har ett minst effektivt alternativ på 69 % eller mindre. Det er

mulig at det er tatt ett gjennomsnitt av 0 -69 % noe som antas upresist.

2.2.3 Hva vi ønsker å finne ut (Problemstilling)?

Siden det stilles litt spørsmål til effektivitetsanalysene utarbeidet tidligere (Noreng,

2005), både når det gjelder utforming og alder, vil det være interessant å undersøke

dypere i hvordan effektiviteten påvirkes av variert vær. Hensikten med dette vil være

å se om resultatene samsvarer med de foregående (Noreng, 2005). Problemstillingen

angående effektivitet vil være:

- I hvilken grad vil arbeidseffektiviteten påvirkes i varierte værforhold?


En ny spørreundersøkelse er utarbeidet i forbindelse med denne rapporten, da

usikkerheten med tidligere undersøkelser ses på som stor.. Den nye

spørreundersøkelse baserer seg på at arbeiderne skal angi hvor mange prosent de

mener å produsere under ulike værforhold gitt vedlegg 5. Det er valgt en mer

kvalitativ metode på undersøkelsen enn Sintef sin, da den hovedsakelig blir besvart

av folk med god erfaring, gjerne i form av baser og prosjektledere som jobber tett på

15


arbeiderne men fortsatt har kjennskap til tempo på produksjonen. Det er opprettet

kontakter til de fleste ledende entreprenørene i Østfold/Oslo og fått svar fra

prosjektledere/ingeniører, baser og noen erfarne fagarbeidere.

2.3 Sykefravær i byggebransjen

2.3.1 Sykefraværet i byggebransjen i dag

Sykefraværet og fraværet fra jobben kan skyldes at ens egen arbeidsevne blir

betydelig svekket som et resultat av at man blir syk eller helseskadet, eller endringer

som enten er jobbrelatert eller hverdagsrelatert. Mye av sykefraværet kommer av det

direkte arbeidet på byggeplass, men mye av det kommer også fra eksisterende plager

som forverres av arbeidet. (Arbeidstilsynet, 2013)

Figur 3 – Sykefraværet i byggebransjen de siste årene. Kilde: (Statistisk Sentralbyrå, 2014)

Statistikken vist i figur 3 viser at sykefraværet i byggebransjen ligger på 6,1 % i

gjennomsnitt. Disse tallene viser at det er et forbedringspotensial som man kan ta

med i en kost/nytte-vurdering. Sykefraværet vil ikke i seg selv være den mest

alvorlige kostnaden, men bør vurderes ved planlegging av prosjekt.

16


Figur 4: Hentet fra BNL.no og strekker seg fra 1993-2014

Informasjon Hentet fra Byggenæringens Landsforening (BNL) sine hjemmesider har

Entreprenørforeningen- bygg og anlegg (EBA) kommet frem til en annen graf på

sykefravær (se figur 4). Her har det vært en jevn fraværsprosent på 5 % de siste tre

årene, og har omtrent 1 % forskjell i forhold til figur 3 hentet fra Statistisk

Sentralbyrå. Grunnen til at det kan være forskjell i gjennomsnittlig

sykefraværsprosent er at EBA er en bransjeforening med om lag 220

medlemsbedrifter som har ca. 25000 ansatte, og det kan da være tilfeldig at disse

bedriftene har en lavere gjennomsnittsprosent enn hentet fra SSB.

EBA er tilknyttet BNL og

Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO).

Fra NHOs

Sykefraværsstatistikk (se figur

5) ser vi at det totale

egenmeldte og legemeldte

sykefraværet i bygg- og

anleggsbransjen ligger på litt

over 6 % de tre siste årene og er dermed litt mer sammenlignbart med tall fra SSB.

17

Figur 5: Hentet fra BNL.no og strekkes fra 2001-2014


De melder også at det legemeldte sykefraværet fra 1. kvartal 2014 var på 4,8 % og

det er dermed en nedgang på 8,1 % siden 1. kvartal 2013. Det kan være verdt å nevne

at det sesong- og influensajusterte 2. kvartalet i 2014 var likt (6,5 %) som 1. kvartalet

samme år. Selve BNL er en bransjeforening tilknyttet NHO, og de har antakelig

hentet tall fra flere bedrifter enn EBA.

2.3.2 Arbeid i kalde omgivelser

Både antall grader, vind og fuktighet kan gi en følelse av å jobbe i kalde omgivelser,

og kan dermed føre til flere sykdommer. Her er bygg- og anleggsbransjen mer utsatt

enn andre. Verneombudet i hver enkel bedrift kan stoppe arbeidet hvis været tilsier at

det er en risiko for helse og sikkerhet, men Arbeidsmiljøloven gir ingen klare

temperaturgrenser for arbeidsstopp (Arbeidstilsynet, 2010). I noen bedrifter er det

inngått avtaler om arbeidsstopp hvis temperaturen overstiger 20 minusgrader. Hvis

ikke arbeideren har tilstrekkelig varme klær, skal arbeidsgiver iht. Arbeidsmiljøloven

§ 2-3 skaffe tilstrekkelig ekstra klær som overvinner kulden.

Arbeid i kulden kan føre til sykdommer og skader. Frostskader, nedkjølte hender og

Raynauds fenomen (hvite fingre) er eksempler på dette.

2.3.3 Hva ønsker vi å finne ut (Problemstilling)?

Det er grunn til å se mer på sykefravær gjennom informasjonsinnhenting fra

forskjellige firmaer som bruker værbeskyttet løsning. Det vil være en teori at ved

bruk av «Tak over tak» ved nybygg eller rehabilitering, vil sykefraværet synke i

perioder med dårlig vær.

Problemstillingen er som følger:

18

Fakta til ettertanke (Kilde: Sintef):

Tømrere i små snekkerbedrifter har lavere fravær enn de som er ansatt i store entreprenørbedrifter. Hvorfor?


- I hvilken grad påvirkes sykefraværet ved bruk av «Tak over tak»?

Det må settes en strek mellom sykefravær og fravær grunnet skade, da disse kan

være konsekvenser av forskjellige utgangspunkter. Det er selvsagt en teori at ved

bruk av tak over tak så vil skadefraværet også minke på byggeplass, men man også ta

hensyn til at skadefravær kan komme av ulykker som ikke har skjedd på byggeplass.

Disse tallene må derfor ikke blandes med sykefraværet.


Her må det gås frem som beskrevet i kapittelet om metode; møter med entreprenører

for å innhente erfaringer om/og eventuelle tall på sykefravær ved bruk av «Tak over

tak». Metoden vil være til dels kvantitativ da det er gjort flere møter med forskjellige

aktører, men intervjuene er gjort grundig og det er «gravd» etter informasjon.

2.4 Rekruttering til byggebransjen

2.4.1 Generelt

En av problemsstillingene i byggebransjen er rekruttering av ungdom. Grunner til at

nedgangen er så stor er det mange teorier om, bl.a. dårlig lønn, lav status, dårlige

arbeidsforhold og kanskje lite jobbmuligheter.

I tillegg til at det er svært få søkere til byggfag, er det bare fåtall av søkerne som

faktisk blir fagarbeidere. En artikkel fra Aftenposten (Aftenposten, 2014) viser

følgende statistikk om yrkesfagelever:

- Kun halvparten av elevene søker seg videre til lærlingplass

- Kun 16 % av et videregåendekull fullfører med fagbrev innen 5 år

- En tredjedel av yrkesfagelevene hopper av og søker allmenn påbygg

tredjeåret, hvorav nesten halvparten stryker eller slutter.

Dette kapittelet skal informere deg litt om hvordan rekrutteringen ser ut i dag, og

teorier om hvorfor ungdom har mistet interessen for byggfag.

19


2.4.2 Rekruttering i dag

Det er ingen tvil om at nedgangen i søkere til byggfag er et problem. Fra over 5700

søkere i 2007 til 3401 søkere i 2014, viser dette at det er en nedgang på omtrent 40 %

(Utdanningsdirektoratet, 2014). Denne nedgangen er illustrert i figur 6.

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 20140

1,000

2,000

3,000

4,000

5,000

6,000

7,000

8,000

9,000

Søkere til byggfag over tid

BA

Figur 6 – Søkere byggfag fra 2007-2014. Kilde: (Utdanningsdirektoratet, 2014)

2.4.3 Hva kommer nedgangen av?

Dårlig lønn

Lave lønningen kan være en av grunnene til at interessen for byggfag er redusert.

Snittlønn for håndverkere i 2014 lå på 36 000 kr. Sammenligner vi dette med det

totale i Norge på 42 300 kr, ser vi at det er nokså stor forskjell. Disse tallene er hentet

fra flere tabeller i Statistisk sentralbyrå.

Lønn mnd Lønn mnd Lønn mnd2013 2014 2013 - 2014

20


Totalt i Norge 40900 42300 3,2Bygge- og anleggsvirksomhet, Totalt 38400 39500 2,9Av detteLederyrker 60300 62500 3,6Akademiske yrker 55800 57800 3,6Høgskoleyrker 47900 48800 1,9Kontor- og kundeserviceyrker 36500 37300 2,2Håndverkere o.l. 35100 36000 2,6Operatører og sjåfører 35400 36600 3,4

Tabell 2 – Oversikt lønn bygg og anlegg mot totalt i Norge.

Lav status

Det er ikke lenger like høy status blant håndverkere i Norge. Yrkesstoltheten avtar

proporsjonalt med økningen av utenlandsk billig arbeidskraft. Ungdommen ser nok

kanskje i dag på byggfagelever som B-vare. Altså de som ikke er «flinke» nok til

høyere utdannelser. En artikkel fra forskning.no belyser nettopp dette temaet om at

byggfag har fått et B-stempel de siste årene (Forskning.no, 2014). Dette kan være en

av årsakene til den reduserte interessen til byggfag.

Dårlige arbeidsforhold

Med dårlige arbeidsforhold mener vi at

arbeiderne ofte må jobbe ute, selv om været

ikke tilsier at man bør vær ute. Det finnes få tall

på akkurat dette, men kan være en av grunnene

til at ungdommen heller velger utdanninger som

gir de jobb innendørs.

Lite jobbmuligheter

Mangelen på fagmenn er der, allikevel så er det under halvparten av de som går

byggfag som ender med fag-/svennebrev (Bjørkeng, 2013) . De resterende har enten

gått for påbygning til studiekompetanse, hoppet av kurset eller så har de ikke fått

læreplassen de ønsker. Tall fra udir.no viser at 3601 av 4763 søkere får lærlingplass,

noe som tilsvarer omtrent 75 %. Dette viser oss at det er for lite lærlingplasser per

dags dato, eller at søkerne ikke er kvalifiserte nok for bedriftene.

21

Bilde 3 - Dårlige arbeidsforhold


01.01.2015 Primærsøkere Godkjente lærekontrakterTotalt Primærønske Annet ønske

Bygg- og anleggsteknikk

4763 3601 3194 407

Tabell 3 – Oversikt søkere lærlingkontrakt. Kilde: (Utdanningsdirektoratet, 2014)

2.4.4 Hva vi ønsker å finne ut av (Problemstilling)?

Oppgaven vår går ut på å finne fordeler og ulemper med «Tak over tak». I denne

sammenheng vil det bli undersøkt i hvilken grad bedre arbeidsforhold virker inn på

rekrutteringen til byggebransjen. Et «Tak over tak» vil ikke påvirke de fleste

grunnene til at ungdommen velger bort byggfag, men vil kanskje få de som er litt

usikre på valget sitt, til å velge byggfag. Et «Tak over tak» bidrar til mye bedre

arbeidsforhold, da man slipper vær og vind. Problemstillingen vil da være:

- I hvilken grad kan «Tak over tak» påvirke rekrutteringen til byggfag?


Denne problemstillingen vil bli basert på undersøkelser på forskjellige skoler. Her

må det legges vekt på hvorfor elevene ikke velger byggfag, og hvorfor de som går

byggfag velger bort lærlingplass. Undersøkelsen vil også være utformet for å finne ut

om «Tak over tak» vil kunne påvirke valget til elevene.

2.5 Hva er «Tak over tak»?

Dette kapittelet skal informere leser om hvilke produkter som finnes på markedet og

hovedårsaker til at det blir brukt i dag.

2.5.1 Generelt om «Tak over tak»

Værbeskyttelse med bruk av «Tak over tak» - løsninger er en værbeskyttelse som går

ut på å bygge ett midlertidig tak over bygget som skal bygges eller rehabiliteres. I

praksis blir dette gjort ved bruk av en midlertidig konstruksjon, gjerne bygget av

22


stillas, som er tekket med forskjellige former for presenning-lignende materialer.

Grunnen til at stillassystemer brukes er fordi det ofte er behov for stillas rundt bygget

uansett og at stillasprodusenter har sett muligheten til å produsere løsninger, som er

tilpasset deres opprinnelige system for enkel montering, demontering og gjenbruk.

2.5.2 Forskjellige «Tak over tak»-systemer

2.5.2.1 Tak over tak med krympeplast

«Tak over tak» ved bruk av krympeplast er en

«Tak over tak» - løsning som baserer seg på

krympeplast som legges over stillaset og varmes

slik at det trekker seg sammen og lager en stram

tildekking rundt stillaset. Fordelen med bruk av

dette systemet er at det er veldig fleksibelt og

ikke er bundet til en bestemt type stillassystem.

Det kan enkelt monteres over de fleste

konstruksjoner. Ulempen med bruk av dette

systemet er at det er lite fleksibelt når det

kommer til løsninger for bruk av kran for å få ting inn i bygget, da det ikke kan åpnes

og lukkes på en enkel måte. En annen ting man bør ha i tankene er at krympeplasten

kun brukes en gang for så å bli levert til gjenvinning. Det at plasten ett rent materiale

som er relativ lett å gjenvinne er en god ting, men det hadde vært enda bedre om det

kunne blitt gjenbrukt.

2.5.2.2 Tak over tak med faste stillassystemer.

«Tak over tak» som er spesial tilpasset et stillassystem

baserer seg på allerede faste monteringsanordninger til

stillaset og egne deler som taket består av. Disse

delene består for det meste av fagverksbjelker som det

monteres en spesialtilpasset slitesterk duk av plast.

Fordelene ved bruk av dette systemet er at det er

23

Bilde 4 - "Tak over tak" med krympeplast. Kilde: Consem

Bilde 5 - "Tak over tak" med faste stillassystemer


fleksibelt i form av mange deler og løsninger man kan velge blant. Det er også mulig

for at taket enkelt kan åpnes ved bruk av 2-4 mann som kan skyve seksjoner montert

på skinner slik at man får en åpning til eventuell innheising. Det er også positivt at

alle delene er gjenbrukbare og ikke produserer avfall.

2.5.2.3 Tak over tak med arbeidstelt

«Tak over tak» som arbeidstelt baserer seg på

en helt egen aluminiumskonstruksjon med

tilpasset duk som monters til konstruksjonen.

Dette systemet er ikke avhengig av å ha en

stabil konstruksjon å feste seg til da den er

selvbærende og dimensjonert for både vind og

snølaster. Fordelen med slike systemer er at

det er dimensjonert for vind og snø laster, slik

at dette ikke bør belastes på en opprinnelig konstruksjon. Det er heller ikke

nødvendig å få snøen ned fra taket. Dette systemet kan også lett flyttes i seksjoner

rundt på plassen. Det er også muligheter for åpning av tak for eventuell innheising.

Ulempen med dette taket er at man ofte kan trenge ett stillas på innsiden uansett og

man må derfor bruke mer plass, som kan være en utfordring på trange plasser, men

dette gir også god fleksibilitet under teltet.

2.5.3 Hovedårsaker til bruk av «Tak over tak»

2.5.3.1 Generelt

Et «tak over tak» kan være nyttige i mange sammenhenger. Den største årsaken er

nok med tanke på fuktproblematikk og kvalitet, men også en effektiv arbeidsplass er

også et viktig moment. Dette kapittelet skal informere deg litt om hvorfor byggherrer

og entreprenører velger å bruke «Tak over tak» på sine byggeplasser.

24

Bilde 6 - Arbeidstelt


2.5.3.2 Fuktproblematikk i rehabilitering

Kanskje den største årsaken til at

det blir brukt «Tak over tak»

løsninger er for å ha svært god

sikkerhet mot byggfukt. Dette

kan ofte være ett problem med

rehabiliteringer og påbygg av

eldre bygg, der bygget ofte må

åpnes opp og kan bli stående

åpent. Her krever ofte

byggherren at det er «Tak over

tak» for å sikre at konstruksjonen er tørr under hele byggetiden.

2.5.3.3 Fuktproblematikk i nybygg

På nybygg kan byggfukt bli ett problem, spesielt når det bygges passivhus. Kravene

når det gjelder varmetap blir strengere og strengere, noe som gjør at vegg og

takkonstruksjoner blir tykkere enn tidligere. I denne sammenheng vil eventuelt

byggfukten bruke mye lenger tid på å tørke ut, noe som skaper problemer når man

må lukke veggen. Da kan «Tak over tak» løsninger være en svært god løsning for å

forhindre byggeskader, siden man slipper unødvendig byggfukt.

2.5.3.4 Tidspress

En annen hyppig årsak til bruk av tak over tak kan være at det ofte er fokus på når

bygg skal stå ferdige, dette kan gi ett press på at fremdriften må være rask og stabil.

Da kan «Tak over tak» løsninger bli brukt til å sikre en uhindret fremdrift, slik at

tidsfristene blir opprettholdt. En rapport fra veidekke viser et tilfelle der byggetiden

ble forkortet med 2,5 mnd. (Hasle, 2007).

2.5.3.5 Mindre byggskader

Kvalitet er noe entreprenørene tenker på når de har «Tak over tak» i tankene.

Statistikk fra Sintef viser at over 75 % av alle byggskader har fukt som hovedkilde

25

Bilde 7 - Risiko for lekkasje i takrehabilitering


(Ingvaldsen, 2008), noe som burde skremme entreprenørene mer enn det gjør. De

fleste entreprenørene tenker ikke på reklamasjoner når de legger inn anbud på en

jobb, noe som gjør at et «Tak over tak» kun blir en stor kostnad. Hadde

entreprenørene valgt «Tak over tak» prosjekter oftere ville kostnadene som kommer

senere med byggskader blitt redusert.

3. Metode

Denne rapporten vil være en ren undersøkelse der en problemsstilling skal

undersøkes basert på en teori. Teorien er at effektiviteten øker, byggskadene

reduseres og sykefravær forbedres, og at rekruttering blant ungdommen til byggfaget

økes ved større bruk av «Tak over tak» - løsninger. Denne undersøkelsen må

inneholde spørreskjemaer og intervjuer for å få tilstrekkelig informasjon og

erfaringer, og dermed kan det vurderes/konkluderes om det er hold i teorien. Man er

også avhengig av nok litteratur når det gjelder byggskadene.

26


Det vil være grunn til å skape en høy reliabilitet og validitet til intervjuer og

spørreundersøkelser, for da slippes kritikk for bristende troverdighet. Ved god

forberedelse av skjemaer, og god vurdering av resultater vil det skapes troverdighet.

Det finnes to gode metoder (Eliasson, 2010) for slike undersøkelser; kvantitativ og

kvalitativ metode.

Kvalitativ metode: Baserer seg på fordypning i få prosjekter der det graves

etter erfaring og informasjon. Baseres ikke mye på statistikk.

Kvantitativ metode: Baseres på mengde og statistikk. Finnes det statistikk på

flere prosjekter og en sjekkliste som brukes for hvert møte, er dette relevant.

Bilde 8 - Intervju. Illustrasjonsbilde

3.1 Byggskader metode

Denne delen av rapporten har vi brukt tidligere litteratur som grunnlag for

konklusjonene som blir gitt. Det er gjort et litteraturstudie med utgangspunkt i flere

rapporter, og dypere informasjonsgraving, for dermed å sammenligne og konkludere.

Ved dyp kvalitativ forskning vil resultatene oppnå mer reliabilitet. Av 7 rapporter det

er utført dyp litteraturstudie, er det 6 av de som kan gi sammenlignbare tall og

verdier. Det er også blitt hentet informasjon fra Danmark og Sverige da de har

tilsvarende klima som Norge. En grundigere undersøkelse i skaderegistre ga oss mer

informasjon om hva som var hovedgrunnen til byggskadene. Av litteraturen som ble

27


hentet var det viktig at rapportene hadde mer detaljert informasjon om skadeårsaker

slik at konklusjonen kunne bli mer troverdig.

3.2 Effektivitet metode

Her er det opprettet en spørreundersøkelse for å kartlegge effektiviteten på

byggeplassen under forskjellige værforhold, og da hvordan «Tak over tak» påvirker

effektiviteten i forhold til uten. Det er tatt utgangspunkt i Knut Norengs

effektivitetskapittel. Totalt er det 45 besvarelser av; ingeniører, prosjektledere, baser

og andre erfarne fagarbeidere. Metoden må sees på som til dels kvantitativ og

kvalitativ, for selv om den er kvantitativ i den forstand at det er en del besparelser og

det er brukt gjennomsnittsverdier, så er den kvalitativ i forhold til Knut Norengs

effektivitetskapittel. Tallene for effektivitet brukes dermed senere i kost-

nyttevurdering.

3.3 Sykefravær metode

For å undersøke om det er en reduksjons i sykefravær er det avtalt møter med

entreprenører for å innhente erfaringer om/og eventuelle tall på sykefravær ved bruk

av «Tak over tak». Metoden vil være til dels kvantitativ da det er gjort flere møter

med forskjellige aktører, men intervjuene er gjort grundig og det er «gravd» etter

informasjon. Man kan dermed si at det er en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ

forskning. Det var flere entreprenørfirmaer som ikke loggførte sykefravær fra

prosjekt til prosjekt, så holdninger og erfaringer ble satt i fokus.

3.4 Rekruttering metode

Her gjøres en ren kvantitativ undersøkelse; mengde og tall. Ungdommer ved både

videregående- og ungdomsskoler er satt i fokus. Det må finnes ut av hvorfor

ungdommer ikke velger byggfag, og hvorfor de som allerede har valgt det ikke

velger å fortsette med det, og om værbeskyttet bygging kan innvirke på avgjørelse de

tar. 3 forskjellige undersøkelser, pluss en undersøkelse med svar fra 4 allmenn-

28


påbyggelever, med stor likhet og små vrier på spørsmål, er levert ut til 412 elever ved

både VGS og ungdomsskoler rundt om i Østfold. De 4 undersøkelse er følgende:

1. Undersøkelse gjort på ungdomsskoler. Her skal det gjøres rede for hvorfor

elevene ikke har valgt byggfag og om værbeskyttet bygging kunne påvirket

avgjørelsen. (vedlegg 4)

2. Undersøkelse gjort hos allmenn studiespesialiserende klasser på VGS. Her

gjelder samme prioriteringer som i punkt 1. (Vedlegg 4)

3. Undersøkelse gjort hos 2. klasse byggfag. Her gjøres det rede for hvorfor de

som ikke har valgt å gå ut som lærlinger har tatt den avgjørelsen og om

værbeskyttet bygging kunne påvirket dette valget. (Vedlegg 4)

4. Undersøkelse gjort hos allmenn påbygg (3.klasse). Her er det kun interessant

å få svar fra de som har utgangspunkt i bygg- og anleggsbransjen, og hvorfor

de valgte å gå videre med påbygg i stedet for å skaffe lærlingplass. Også

spørsmålet om værbeskyttet bygging kunne påvirket. (Vedlegg 4)

Disse 4 undersøkelsene (uten svar) er lagt i vedleggene. Det finnes usikkerheter ved

spørreundersøkelsene som må tas til hensyn:

Flere ungdomsskoleelever kan ha valgt byggfag som sitt 2. og 3. valg da det

kun blir spurt om byggfag var noe de søkte seg videre til.

Undersøkelsen blir ikke nødvendigvis tatt på alvor hos enkelte, og for noen

kunne spørreundersøkelsen være litt vanskelig å bryne seg på (forståelse).

Det er ikke nødvendigvis ærlige nok svar fra de som svarer «ingen interesse»,

da de heller har flere tanker om hvorfor de ikke ville velge byggfag, men fant

det lettere å svare kort.

Spørreundersøkelsene er korte og konsise, og tar maks 3-4 minutter. De er utført på

følgende skoler:

- Rakkestad Ungdomsskole

- Greåker Videregående skole

- St. Olavs Videregående skole

- Kirkebygden Ungdomsskole

29


- Askim Ungdomsskole

- Tomb Videregående skole

- Malakoff Videregående skole

4. Konklusjon og diskusjon

Dette kapittelet tar for seg alle resultatene som er opparbeidet med undersøkelser,

intervjuet og litteraturinnhenging. Det vil også bli konkludert med verdier i de

forskjellige problemstillingene som senere i rapporten blir brukt i kost/nytte-

vurderingen. Diskusjon av svarene er også med i hvert delkapittel.

30


4.1 Byggskader

4.1.1 Drøfting av litteratur

Resultatet i denne problemstillingen vil være basert på tidligere litteratur. Dette

kapittelet vil ta for seg drøfting av flere rapporter. Rapportene er hentet fra Danmark,

Sverige og Norge, der klimaet er noenlunde like.

4.1.1.1 Værbeskyttet bygging med Weather Protection Systems (WPS) (Noreng, 2005)

Knut Noreng sine tall angående redusert omgang av byggskader i forbindelse, er

basert på tall på byggskadeomfanget i Norge. Omtrent 5 % av produksjonen i Norge

er utbedringsarbeider og ytterligere 5 % går med til feil i før overlevering. Dette gjør

at totalt 10 % går med på å utbedre feil og mangler.

Som nevnt tidligere i rapporten (Kap.2.4), skyldes omtrent 30 % av byggskadene feil

under bygging. Siden det bare er den første delen av byggeperioden som eventuelt vil

foregå under «Tak over tak», antar denne

rapporten at man kan forbedre 1/5 av 30 %.

Et byggeprosjekt vil ha basert på dette kunne få et

forbedringspotensial på:

F '=BK·0,01 · 0,3· 15=0,006 · BK

Hvis man vil regne ut potensialet for en

entreprenør, vil 10 % reduseres til 8 % siden

byggherren selv har skylden for 20 % av

byggskadene som oppstår. I tillegg ser rapporten for seg at kun halvparten av

potensialet kan hentes ut. Dette gir da formelen:

F=BK·0,08 · 0,3 · 15

· 12=0,0024 · BK

I kost/nytte-vurderingen brukes laveste anslag 0,002·BK og høyeste 0,003·BK.

31

Bilde 9 - Rapport utarbeidet av Knut Noreng


4.1.1.2 Kvalitetsforskelle mellem sommer- og vinterbyggeri, En analyse baseret på data fra Byggeskadefondens 1-års eftersyn. (Hansen & Pedersen, 2007)

En tidligere rapport fra Danmark (Hansen, E.J.D.P. og Pedersen, C.M. (2007)) går

dypere inn på kvalitet etter årstid. Formålet med den oppgaven var å belyse

eventuelle kvalitetsforskjeller mellom vinter- og sommerbygging grunnet teorien om

at kvaliteten generelt er dårligere ved vinterbygging. Datagrunnlaget for oppgaven er

byggeskadefondets register i Danmark der de skal se omfanget av svikt i

konstruksjonen et år senere enn byggets ferdigsstillelse.

Resultatene viser at ingen av analysene som ble gjort kan bekrefte teorien om at

vinterbygging ga en lavere kvalitet enn sommerbygging selv etter en mengde

prosjekter. Det er uansett usikkerhet ved disse analysene, da detaljert informasjon om

hva byggskadene er forårsaket av er litt uklare. Selv om svarene fra denne rapporten

gir lite nyttige resultater, er det interessant å se at det ikke er vinterbyggingen som

avgjør kvaliteten, men kanskje fuktigheten hele året gjennom.

4.1.1.3 Snublesten i byggeriet (Apelgren, Richter, & Koch, 2005)

Rapporten «Snublesten i byggeriet» er en rapport opparbeidet hovedsakelig av

sivilingeniør Søren Apelgren. Formålet med rapporten var å skape bedre kvalitet og

en mer effektivisert byggeplass. Prosjektet lagde en rammemodel som forklarer

32


hvorfor såkalte «Snublesten» oppstår på byggeplassen.

Totalt ble det registrert 160 «Snublesten» i løpet av en 3 måneders periode, noe som

gir et god pekepinn til hvor ansvaret som oftest ligger. De fleste snublestenene som

ble funnet ble utbedret og ga lite utslag på kvaliteten. Konsekvensene av

snublestenene var hovedsakelig av økonomisk art, og ble på rundt 600 000 danske kr.

Noe som tilsvarte 8 % av produksjonsomkostningene.

Av alle snublestenene så hadde 32 % omgivelsene som en av årsakene, der 12 % var

fysiske forhold som overvann, for kalde forhold o.l. Dette er snublestener et «Tak

over tak» kunne hindret.

Teknologiske svakheter er også en av årsakene til snublestenene. Det ble registrert at

57 av snublestenene hadde bl.a. dette som årsak, der 21 % av disse var fra materialer.

Dette handlet om flere ting, men det at materialet var fuktig var en av grunnene.

Den største andelen av snublestener, 107 snublesten, var av organisatoriske årsaker.

Dette kommer av dårlig kommunikasjon, dårlig planlegging og tilretteleggelse, og

standarder for arbeidets utførelse.

Ved 62 snublestener hadde de den utførende part som årsak. Dette kom av enten

faglig kompetanse, feilhandling, utelatende handling eller ressourcehindringer1. 53 %

av snublestenene var fra ressourcehindringer, noe som ofte kan komme av

forsinkelser eller feil med organisering.

Siden flere snublestener hadde flere årsaker, vil en oppsamling gi flere snublestener,

men kanskje et bedre bilde på hva årsakene er. Vist i tabell 4.

Årsak til snublesten

Antall opptredener

Prosentandel

Omgivelser 49 20 %Teknologi 57 23 %

1 En ressourcehindring omhandler alle forhold i situasjoner der det er vanskelig for aktøren å unngå feil.

33

Hva er en snublesten:

”Alle de forhold, der forhindrer aktøren i at udføre sit arbejde så effektivt som muligt og så rigtigt som muligt – første gang”. Kjeldsen (1994)


Organisering 107 43 %Individuelle feil 33 13 %Totalt 246

Tabell 4 - Årsaker til snublesten

I rapporten er det rapportert alle snublestene hver for seg, noe som gjør at vi kan anta

hva som kunne vært forhindret ved hjelp av «Tak over tak». I tabellen under er de

snublestenene som kunne blitt unngått registrert med omkostninger.

Forklaring Omkostninger

Antatt reduksjon med WPS

Vannmålere frostsprengt 14005 14005Presenninger blåst i stykker 15125 15125Vann i kjeller 640 512Vintermørtel mangler 160 160Frosne vannmålere ikke reparert 640 640Utbedring frosne vannmålere 1980 1980Fuktskade murverk 200 200Vannforsyning endringer pga vannmåler

1120 1120

Forsinket arbeider vann i kjeller 6040 4832Regnvannsledning med for lite fall 4560 3648For dårlig effekt til varmere 640 640Frosne vannmålere ikke reparert 2120 2120Murarbeid forsinket pga. frost 13950 13950Tynnpuss forsinket pga. temp 800 800Vann i kjeller igjen 1640 1640Tynnpuss kan ikke utføres pga. temp 1190 1190Usikker om tynnpuss 80 80Ujevnheter i tynnpuss 2840 1420Frostsprengt sokkel 930 930Total besparelse 64992

Tabell 5 – Besparelse ved hjelp av Tak over tak

Her ser vi at 65000 av de 600 000 er noe de mest sannsynlig kunne unngått ved bruk

av Tak over tak. I tillegg var det mye feil som kom av organiseringsfeil, noe som

kanskje kunne vært unngått med bedre fremdrift. En besparelse på 65 000 av de

totale snublestenene på 600 000 vil si en reduksjon på 10,8 %. Siden ikke hele

byggeperioden vil være under tak, er det realistisk å tenke at man kan redusere en

tredjedel av 10,8 %, noe som tilsvarer 3,6 %

34


4.1.1.4 Måling av svigt, fejl og mangler i dansk byggeri (Reenberg, Buur, & Kabelmann, 2010)

Resultater fra denne rapporten viser at i 2002/2003 kostet svikt, feil og mangler 8

milliarder danske kroner. I 2007/2008 hadde dette øket til 13 milliarder danske

kroner. Av de 13 milliardene i 2007/2008 viser det seg at 9 milliarder av disse er i

forbindelse med nybygg, og de resterende 4 milliardene er til renoveringsarbeider.

Når det gjelder hvem som har skylden for disse feilene, så finnes det forskjellige svar

etter hvilken aktør man spør. Byggherrene mener at feilen ligger hos den utførende,

der det hovedsakelig går på slurv, dårlig håndverk og forsinkelser med materialer.

Spør man entreprenøren, så får man oftest svar som går på organiseringen på plassen.

Det som unnviker litt fra tallene vi har fra tidligere, er at i 2007/2008 så er

omkostningene i forbindelse med svikt, feil og mangler er på så høyt som 7 % av

entreprisesummen. Dette er 3 % høyere enn det som er nevnt fra Sintef Byggforsk.

(Ingvaldsen, Byggskadeomfanget i Norge. Prosjektrapport 17, 2008).

Av de byggefeilene som er registrert var det flere av de som kunne vært unngått med

tak over tak.

- Takkonstruksjon dårlig luftet.

- Diverse problemer med taktekking og underlag. Fuktinntrengning fra

fundament til gulvkonstruksjon.

- Diverse problemer med tak og takkonstruksjon. Taket måtte legges om

- Deler av taket ble lagt om pga. værskader.

- Små feil i forbindelse med klimaskjerm.

- Eksisterende bærekonstruksjon i tak er rotten og blir ikke fullt utskiftet.

- Takkonstruksjon og murerarbeider feil utført.

- Taktekking feilmontert

- Problemer med klimaskjerm – Fuging av fasade og beslag

- Diverse problemer med taktekking og undertak

- Diverse problemer med forankring av tak og takkonstruksjonen

- Vannskader i forbindelse med taktekking

- Eksisterende takkonstruksjon råtten og blir ikke skiftet

- Takkonstruksjon feil utført

35


Av de skadene som var registrert, så var det ofte takkonstruksjonen som var feilaktig

utført. Dette er en veldig værutsatt del av et prosjekt, og et Tak over tak ville nok

redusert feilene mye. Selv om flere av disse var i forbindelse med takrenovering, så

var det lett å se at dette også var et sårt område for nybygging i tillegg.

Av de sakene som omhandlet nybygg i 2007/2008 så viser rapporten at halvparten

har feil når det gjelder takkonstruksjonen, enten alene eller i kombinasjon med andre

feil. Om man jobber i tørre forhold på en takkonstruksjon, vil muligheten for feil

reduserer mye.

På rehabiliteringsdelen av sakene var ofte rehabilitering av tak, noe som gjør det

veldig utsatt for vær. Det viser seg her at mange er feil utført og det kostet mye i

ekstra omkostninger.

Av alle de sakene som er registrert i denne rapporten, vil det ikke være en stor feil å

si at 20 % av feilene kunne vært unngått ved bruk av Tak over tak, da så mange av

feilene inneholdt værutsatte bygningsdeler. Siden ikke hele byggeperioden er dekket

med under tak vil det være realistisk å tro at en tredjedel av 20 % kan reduseres, noe

som tilsvarer 6,7 %.

Usikkerheten er fortsatt ikke liten med tanke på at det totalt var kun 40 saker med i

hele undersøkelsen. Man ser uansett gjentagelser i mange av prosjektene, noe som

gjør at grunnlaget til å kunne anta en reduksjon av byggefeil troverdig.

4.1.1.5 Kan fejl og mangler minimeres gennem efteruddannelse (Wölck, Thrane, & Rasmussen, 2008)

Formålet med denne oppgaven er å undersøke om høyere kompetansenivå blant de

utførende kan påvirke antall feil og mangler i byggeprosessen. For å få svar på dette

er det gjort analyser for å finne ut hvor og hvorfor feil og mangler oppstår.

I hvilke konstruksjonsdeler disse feil og manglene oppstår er derfor viktig for å få

svar på spørsmålene i forbindelsene med denne rapporten. I tabell 6 ser vi

fordelingene etter bygningsdeler der kommer inn flest klager på mangler.

Bygningsdel % av registreringer i 2006

36


Taktekking 22 %Vinduer og ytterdører

11 %

Lette gulv 11 %Tunge yttervegger 11 %Tunge gulv 8 %Lette yttervegger -Våtrom -Annet 37 %

Tabell 6 – Fordeling av skader etter bygningsdel

Tabellen viser at hele 22 % av de feilene som er registrert, er i forbindelse med

taktekking. Deretter er det 11 % på vinduer og ytterdører, og det samme på tunge

yttervegger. Alle disse er i forbindelse med klimaskjermen til bygget og tilsvarer hele

44 %.Rapporten har også gått dypere inn på hva som er årsaken til feilene blant

taktekking vist i tabell 7. Det er også lagt til en antatt reduksjon ved at man bruker

«Tak over tak», noe som tilsvarer en total reduksjon av feil på 34 %.

Årsak Opptredener Antatt reduksjon med "Tak over tak"Dårlig utførelse 32 16Undertak 13 6Utettheter 10 6Styrke/stivhet 9 0Rydningsarbeider 6 0Gavsavslutning 4 2Prisen 4 0Isolering 3 0Forankring 3 0Overstrykning 2 0Lekteavstand 1 0Festing 1 0Understrykning 1 0Totalt 89 26

Prosentvis reduksjon 34 %Tabell 7 – Fordeling av skader

Det antas at den prosentvise reduksjonen også vil blir den samme for alle

bygningsdelene i klimaskjermen. Dette gjør at den totale reduksjonsverdien etter

justering i tabell 8 vil bli 34 % av 44 % som er 15 %

Med disse antagelsene, vil vi kunne redusere kostnadene i forbindelse med

byggskader ytterligere. Siden ikke hele byggeperioden vil være under tak, vil det

37


være mer riktig å tenke at en tredjedel av reduksjonen kan være i forbindelse med

«Tak over tak». Dette tilsvarer da 5 % reduksjon av det totale skadeomfanget.

4.1.1.6 Enghaven, Holstebro (Byggeriets Evaluerings Center, 2005) og Consensusprojekt Tvedvej, Kolding (Mortensen, 2008)

Disse rapportene er en evaluering av det første og det andre av flere

forsøksprosjekter som inngår i hovedprosjektet Consensus. Formålet med disse

forsøksprosjektene er å effektivisere byggeprosessen og gi et sluttprodukt av høyere

kvalitet. Prosjektet Enghaven går ut på oppføring av 34 pleieboliger som består av

lette treelementer. Prosjektet Tvedvej er oppføring 60 utleieboliger fordelt på 10

blokker.

Som en del av prosjektet Consensus, så må de finne ut hvor feilen ligger på

arbeidsplass. Det viser seg at det blir brukt en del timer pga. vær vist i tabell 8.

Beskrivelse Enghaven Tvedvej

Samlet arbeidstimer brukt til utbedring av feil og mangler før leveringsdato

297 848

Samlet arbeidstimer brukt til utbedring av feil og mangler før leveringsdato pga vær

190 105

Andel av feil og mangler grunnet dårlig vær i %

64 % 12 %

Tabell 8 - Arbeidstimer til utbedring av skader

På det første forsøksprosjektet viser det seg at så mye som 64 % feilene i byggetiden

var i forbindelse med dårlig vær, og 12 % på det andre prosjektet. Det er ganske stor

forskjell på disse 2 verdiene, og det kan komme av forskjellige registreringer av feil

og mangler. En konservativ antagelse vil være å si at 20 % av feil under byggetiden

var i forbindelse med vær.

Med bruk av Tak over tak vil man da kunne redusere store deler av disse feilene. En

grov antagelse vil være at man forhindre en tredjedel av feilene i forbindelse med

vær, da ikke hele byggeperioden vil vær under tak. Dette tilsvarer en reduksjon på

6,7 %.

38


4.1.1.7 Defects and Defects Costs in Sweden (Josephson, Defects and Defects Costs in Sweden, 1998)

Denne rapporten er en studie om byggskader i byggeperioden i Sverige fra 1998.

Den baserer seg på over 2800 meldte skader, og informerer om at utbedring av disse

skadene koster 4,4 % av produksjonskostnaden og 7 % av de totale arbeidstimene.

I vedleggene er det registrert feil etter bygningsdel, noe som kan gi en pekepinn på

hvor mye som kan forbedres. Av alle bygningsdelene var det taket som hadde fått

flest feil, noe som tilsvarte hele 9 % av produksjonskostnadene til tak. I forbindelse

med ytterveggen, som også er en del av klimaskjermen, viser det seg at feilene koster

4,2 % av produksjonskostnadene til vegg.

I forbindelse med takkonstruksjonen skyldes 8 % av feilene den utførende part (figur

4). For å finne ut hvor mye den utførende koster produksjonskostnadene til tak må

man ta 8 % av 9 % noe som tilsvarer 0,72 %

Når det gjelder ytterveggene, så skyldes 17 % av feilene den utførende part (figur 4.).

Den utførende part koster dermed 17 % av 4,2 %, som tilsvarer 0,71 % av

produksjonskostnadene.

Byggh

erre

Prosje

kterin

g/desi

gn

Produk

sjonsl

edels

e

Utførel

se

Materia

ler

Maskiner

Annet

0%

69%

18%8% 3% 1% 1%2%

16%36%

17% 23%4% 2%

Ansvarsfordeling Takkonstruksjonen Yttervegger

Figur 7 - Ansvarsfordeling tak/vegg

Tar man snittet av disse havner vi om 0,715 % i forbindelse med klimaskallet. Det er

disse prosentene som er nyttige når vi ser på forbedrinspotensialet. Det totale

poensielle reduksjonstallet som man må ha for å finne hvor mye man kan spare totalt

39


blir da hvor stor andel 0,715 % er av kostnadene til utbedring som var på 4,4 %.

Denne verdien blir da 0,715 %4,4 %

· 100 %=16,3 %. Det vil uansett ikke være realistisk å

tro at man kan hente ut hele dette potensialet siden kun deler av byggetiden er under

tak. En tredjedel av 16,3 % vil bli mer troverdig, og reduksjonstallet havner da på

5,4%.

4.1.2 Resultater og Konklusjon

Litt av poenget med undersøkelsen er for å undersøke om teorien til Knut Noreng

(Noreng, 2005) om en reduksjon på 0,24 % er pålitelig. I kost/nytte-vurderingen i

den rapporten så går de ut i fra et grovt anslag at man kan rette opp en viss del av

feilene til den utførende. I denne konklusjonen er det gått dypere inn i litteraturen og

funnet ut hva som er årsakene til feilene på byggeplass og hvem som har skylden.

Det er også gjort en del antagelser i denne konklusjonen, men dette er basert på et

dypere litteraturstudie, der det er brukt informasjon om hva som skaper feilene og i

tillegg hvilken bygningsdel det skjer. Ofte er det feil som er i forbindelse med dårlig

vær og feil i forbindelse med klimaskjermen, spesielt takkonstruksjonen, som ses på

som forbedringspotensial.

Byggskadeomfanget i Norge og Danmark virker å være litt forskjellige. I Norge sies

det at utbedring av byggskader som oppdages etter at bygget er levert koster 4 % av

produksjonskostnadene (Ingvaldsen, Byggskadeomfanget i Norge. Prosjektrapport

17, 2008). I tillegg til dette viser statistikk at utbedring i byggetiden utgjør 5 % av

produksjonsverdien. Totalt vil det da si at 9 % av produksjonsverdien vil gå med på

utbedring av byggfeil og mangler.

I Danmark viser det seg at byggskadeomfanget er litt høyere. I følge statistikkene

koster det danskene 7 % av entreprisesummen i utbedringskostnader. Dette er da

kostnader som påløper etter at bygget er levert. Når man derimot ser på feil og svikt i

byggetiden, så er tallene mer usikre, og det finnes lite informasjon om dette.

Sannsynligheten er liten for at den er lavere enn 2 %, noe som gjør at 9 % av

produksjonskostnadene vil være et troverdig og en konservativ konklusjon.

I Sverige sies det at 4,4 % av produksjonskostnadene går med til utbedring av feil

som oppdages i byggetiden (Josephson, Defects and Defects Costs in Sweden, 1998).

40


Videre viser det seg at de totale kostnadene til utbedring, både før og etter levering

av bygg, er 10 % av produksjonskostnadene. Dette er ganske likt som tallene fra

Norge viser.

I denne rapporten velges det å bruke verdiene i byggskadeomfanget fra Norge, noe

som gir en total utbedringskostnad på 9 %, der 5 % er utbedring av skader i

byggetiden og 4 % er utbedring av skader som blir oppdaget etter levering av bygget.

Byggherren har ansvaret for 20 % av byggskadene, noe som gjør vi må eksludere

disse når vi skal finne ut antatt reduksjon for entreprenører. Dette gjør da at de totale

utbedringskostnadene på 9 % reduseres til 7,2 %. Det antas at fordelingen på årsaker

til feil er den samme i byggetiden som de som påløper etter, siden alle av de

prosessforårsakete byggfeilene har opphav fra før det er levert. Konklusjonene om

reduksjonstall gitt i kapittel 4.2.1. vil derfor bli sjekket opp i mot de totale

utbedringskostnadene for entreprenøren som er 7,2 %.

Rapport Antatt reduksjon i %

Snublesten i byggeriet 0,26 %

Måling av svigt, fejl og mangler i dansk byggeri

0,48 %

Kan fejl og mangler minimeres gennem efteruddannelse

0,36 %

Enghaven, Holstebro og Tvedvej, Kolding. Consensusprojekt

0,48 %

Defects and Defects costs in Sweden 0,39 %

Gjennomsnitt 0,39 %Værbeskyttet bygging med WPS 0,24 %

Tabell 9 - Reduksjonstall fra drøftingen

Det viste seg at ganske mange av feilene registrert i de forskjellige rapportene var i

forbindelse med dårlig vær og klimaskjermen. Allikevel kan man ikke forvente at

alle feilene blir borte ved bruk av «Tak over tak».

Forbedringspotensialet i rapporten fra Noreng som ga en reduksjon på 0,24 %, og i

denne rapporten konkluderer med en reduksjonsverdi på 0,39 %.

Forbedringspotensial blir derfor

F=0,0039 · Byggekostnader

41


4.1.3 Diskusjon

Tallene opparbeidet i denne rapporten støtter teorien om at byggskadeomfanget kan

reduseres ved bruk av «Tak over tak». Tidligere rapporter bruker et

forbedringspotensial på 0,24 % (Noreng, 2005). I denne rapporten er det studert en

del dypere inn i forskjellige skaderegister for å se hvilke feil som kan unngås med

«Tak over tak». Totalt sett ble begge svarene ganske like, noe som gjør at vår

konklusjon støtter Knut Noreng sin fra rapporten om værbeskyttet bygging.

Dette betyr at entreprenører kan bruke dette antatte forbedringspotensialet når de

regner på besparelser ved bruk av «Tak over tak», og vil være ganske nære sannheten

i det lange løp.

Om dette reduksjonstallet passer like godt til store entreprenørfirmaer som i små

byggmesterfirmaer er usikkert. Det kan være store forskjeller på byggskadeomfang

fra firma til firma noe som kommer av rutiner og kunnskapen til arbeiderne. Tallene

må derfor vurderes etter skjønn ut i fra forholdene i sin bedrift. Uansett vil

konklusjonen i rapporten vår gi en pekepinn på hvor mye man kan spare ved at man

bruke «Tak over tak» på prosjektet sitt, uansett størrelse.

4.2 Effektivitet

4.2.1 Generelt

Arbeidseffektivitet blant arbeiderne er en av de største besparelsene for

entreprenørene ved bruk av «Tak over tak» - løsninger. De fleste kan se for seg at

man vil jobbe mer effektivt med værbeskyttelse enn uten, men det kan være

vanskelig å medberegne besparelsen for dette. Derfor kan det være hensiktsmessig å

tallfeste den faktiske effektivitetsøkningen værbeskyttelse vil gi ved at det blir gjort

en effektivitetsundersøkelse.

42


4.2.2 Tidligere undersøkelser

Norges byggforskningsinstitutt har tidligere gjort en grundig undersøkelse på

området i samsvar med utarbeidelsen av (Noreng, 2005). Denne undersøkelsen

belaget seg på en spørreundersøkelse der man skulle rangere fra lite til mye i hvilken

grad forskjellige værforhold påvirket

produksjonen blant arbeidere. De har etter dette

hentet ut en prosent for effektiviteten. Det

stilles spørsmål til hvorfor det laveste

alternativet har ett intervall på 0-69 %, da dette er

noe upresist og i tillegg til at undersøkelsen begynner å bli gammel ses det på som

hensiktsmessig å utføre en egen undersøkelse.

4.2.3 Ny undersøkelse, nye resultater

Det er valgt å utføre en egen spørreundersøkelse på arbeidseffektivitet gitt i vedlegg

5, der det er tatt utgangspunktet i undersøkelsen

til Sintef, men med noen justeringer. Det er lagt til

ett tilfelle for temperaturer over 25 grader og ett

tilfelle der det spørres om noen ulemper ved bruk

av «Tak over tak» som vil redusere effektiviteten.

Spørreundersøkelsen er ikke basert på avkrysning

med alternativer fra lite til mye som baserer seg

på intervaller, men lar heller arbeideren svare i

prosent uten begrensninger. Det har ikke vært mulig å nå ut til de store mengdene

slik som Sintef har gjort, og der er derfor forsøkt å ha en god kvalitet på personene

som gir svar slik at det blir en troverdig konklusjon. Besvarelsene består

hovedsakelig av baser, prosjektledere og andre erfarne fagmenn.

4.2.4 Diskusjon

Undersøkelsen følger mye av det samme

mønsteret som Sintef har fått frem, men

43

Tabell 10 - Resultater fra tidliger undersøkelse

Tabell 11 - Nye resultater på effektivitet


den gir noen avvikende svar. Årsaken til de avvikende svarene kan ha tre

hovedårsaker:

- Mengde resultater:

Færre resultater gir høyere usikkerhet.

- Området:

Dataene i denne rapporten er hentet fra Østlandet i Norge i motsetning til

Sintef som har i hele Norden.

- Utforming:

Denne rapporten har lagt opp spørsmålene på en annen måte en Sintef sin

undersøkelse. Som nevnt tidligere ble det stilt spørsmål med Sintef sin

undersøkelse, noe har påvirket utformingen på undersøkelsen i denne

rapporten. Det er derfor valgt at deltagerne kan selv velge en prosent de tror, i

stedet for Sintef sin rapport som hadde begrensede intervaller.

Resultatene i undersøkelsen viser likhetstegn i forhold til Sintef sin undersøkelse,

noe som gjør at den kan sees på som realistisk. Den største forskjellen er når det er

regnpåkjenning, der det er litt avvik. Uansett viser det seg at man taper mye tid ved

dårlig vær, og «Tak over tak» vil kunne øke produktiviteten betraktelig ved dårlige

forhold.

De resultatene som er utarbeidet i denne undersøkelsen blir brukt i kost/nytte-

vurderingen gitt i vedlegg 3. Det ene punktet som handler om ineffektivitet over 25

grader vil bli ekskludert fra kost/nytte-vurderingen. Dette er fordi flere av

besvarelsene på undersøkelsen og i intervjuene nevnte at det ble ofte varmt under

duken.

4.3 Sykefravær

4.3.1 Datagrunnlag

Det er intervjuet 10 entreprenører, 3 byggmestere og 4 leverandører av «Tak over

tak» - systemer. Entreprenørene ble spurt om de hadde tall, eller om de eventuelt

visste om sykefraværet generelt minket ved værbeskyttet bygging kontra prosjekter

44


der de ikke trengte å bruke dette. Byggmestrene ble stilt samme spørsmål.

Leverandørene ble stilt det generelle spørsmålet om hva de syntes var de største

fordelene ved disse systemene, basert på deres tilbakemeldinger fra kunder og

generell erfaring. Som nevnt i kapittelet «metode» må det nevnes at det ble satt fokus

på erfaringer og meninger, da det ikke var mange byggefirmaer som loggførte

sykefraværet for hvert enkelt prosjekt, men ofte hadde mer nyttig informasjon ved

egne erfaringer fra prosjekter.

4.3.2 Resultater

E 1 E 4 E 5 B 20.00%

1.00%

2.00%

3.00%

4.00%

5.00%

6.00%

Sykefravær

Axis Title

Bilde 10 - Sykefravær reduksjon med "Tak over tak". Kilde: Se vedlegg 1

Entreprenør 1 kunne informere at på det pågående rehabiliteringsprosjektet hadde de

et sykefravær på 3,1 %, og det generelle sykefraværet de hadde for 2014 var på 5 %

(5,2 % så langt i 2015). Dette er en reduksjon på rundt 2 % på et prosjekt der

værbeskyttelse ble benyttet kontra firmaets generelle sykefravær.

Entreprenør 4 kunne vise til 2 prosjekter der de hadde tall på sykefravær; det ene

prosjektet (Stasjonsfjellet) var ved bruk av «Tak over tak», og her hadde de et

sykefravær på 1,77 %. Det andre prosjektet (Svendstuen skole) hadde et sykefravær

på 2,43 %, og her var det ikke benyttet værbeskyttelse, men var et ganske likt

prosjekt som det med «Tak over tak». Dette gir en reduksjon på 0,66 %. Firmaet

hadde et generelt sykefravær på 2,2 %, noe som også gir en synlig reduksjon på

Stasjonsfjellet med 0,43 %. En god tilnærming vil bli å ta snittet mellom disse

reduksjonstallene, noe som tilsvarer 0,55 %. Det er verdt å nevne at disse tallene er

45


sykefraværet under 16 dager, altså ikke langtidsfravær. Prosjektlederen her mente

også at sykefraværet ville minke i det lange løp, og at arbeidsmoralen ble betraktelig

økt og ville dermed påvirke sykefraværet.

Entreprenør 5 kunne melde at sykefraværet ved deres rehabiliteringsprosjekt var på

4,48 %, noe som er mindre enn snittet for byggebransjen. De kunne også opplyse om

at den generelle sykefraværsprosenten for firmaet var på 5,25 %. Dette gir en

reduksjon på 0,77 %. Dette er ingen stor reduksjon, men allikevel positive tall.

Byggmester 2 hadde et pågående prosjekt der de hadde 0 fravær og værbeskyttelse,

og den generelle fraværsprosenten deres var på 1,5 %. Denne var i utgangspunktet

lav i forhold til gjennomsnittsprosenten, men reduksjonen er 1,5 %.

4.3.3 Konklusjon

Tallene som er samlet inn støtter teorien om redusert sykefravær, men er såpass få

tall at usikkerheten er relativt stor. Allikevel er det viktig å notere seg tallene og

reduksjonene da det ikke nødvendigvis er tilfeldigheter som har skapt dette. En

middelverdi på disse 4 prosjektenes sykefraværsreduksjoner gir en gjennomsnittlig

reduksjon på 1,21 % vist i tabell 4. Disse prosjektene er relativt store, og jo lengre

varighet og størrelse på prosjektet, jo mer troverdig er tallene.

Firma Reduksjon i sykefravær ved bruk av "Tak over tak"

Entreprenør 1 2 %Entreprenør 4 0,55 %Entreprenør 5 0,77 %Byggmester 2 1,50 %Gjennomsnitt 1,21 %

Tabell 12 - Reduksjon i sykefravær. Kilde: Se vedlegg 1

Det kunne i tillegg bli sett betydelig forskjell i fraværsprosent uten å føre tall på det,

og noen mente det ikke ble noen forskjell i reduksjon i det hele tatt. Noen mente de

hadde et såpass lavt fravær i utgangspunktet at det var ikke mye værbeskyttelse

kunne endre, mens andre mente at i det lengre løp ville det være lønnsomt med

hensyn på arbeidsmoral og sykdom.

Det er vanskelig å si noe konkret da det finnes flere usikkerheter, og tallene og

meningene i seg selv kan fort være tilfeldige for disse prosjektene. På den annen side

46


vil det være en trygg antakelse å si at værbeskyttet løsning vil gi et sykefravær basert

på intervjuene som er gjort. I senere kost/nytte-vurdering er det antatt et redusert

sykefravær på 1,21 % basert et gjennomsnitt av reduksjonstallene som er samlet inn

fra entreprenørene. Denne reduksjonen er ikke den største besparelsen, men nyttig å

medberegne når det skal planlegges og regnes på prosjekter med «Tak over tak»

4.4 Rekruttering

4.4.1 Resultater og konklusjon

4.4.1.1 Allmenn studiespesialiserende

Hos allmenn studentene

kommer det frem at 5,33 %

av guttene vurderte

byggfag som et alternativ

da de søkte seg videre til

videregående skoler. Av

jentene var det kun 3,49 %

(Se figur 8). En stor andel

av forklaringene på dette

ligger i interesse; det er

generelt veldig liten

interesse for byggfag hos de på allmenn studiespesialiserende. Overraskende nok var

det ikke været som slo mest ut på andre grunner til at byggfaget ikke ble valgt, men

holdningene til faget.

47

Bilde 11 - Allmenn studiespeialiserende.


Elevene beskriver faget som lav status og har et generelt dårlig syn på bransjen, og

dette var uventet da det var tenkt at det var vær og vind som ville være en avgjørende

faktor. Guttene mente at vær og vind hadde 30 % (Figur 9) innvirkning på at de ikke

valgte byggfag, og jentene mente at det hadde 25,58 % innvirkning. Dette er ikke

overraskende. Deretter var det 8 % av guttene som ville valgt byggfag dersom de

hadde visst at det ble benyttet «Tak over tak» løsninger under bygging, og 2,91 % av

jentene ville valgt det på samme begrunnelse. Viten om «Tak over tak» løsninger

hadde 18,33 % innvirkning på avgjørelsen til guttene om de hadde valgt byggfag

med utgangspunkt i værbeskyttet bygging, mens for jentene hadde dette 11,92 %

påvirkning.

0.00%10.00%20.00%30.00%

Gutter og jenter, på allmenn studie-spes.

Gutter på allmenn-studiespes. Jenter på allmenn-studiespes.

Figur 9 - Allmenn studiespesialiserende. Kilde: Se vedlegg 4

48

5%

95%

Andel gutter som vurderte byggfag

Gutter som vurderte byggfagGutter som ikke vurderte byggfag

3%

97%

Andel jenter som vurderte byggfag

Jenter som vurderte byggfagJenter som ikke vurderte byggfag



Over 73,65 % av guttene hadde ikke interesse for byggfaget, og dette er

hovedgrunnen til at rekrutteringen til byggfag synker. Over 91,09 % av jentene

hadde ikke interesse. Som nevnt tidligere kan det være at de som skriver at de ikke

har interesse, skriver dette uten å nevne hvorfor de ikke har interesse. Over 19,6 %

av guttene nevnte på den annen side at de ikke valgte det grunnet status og personlig

syn på faget; holdningsbasert, og også 3,4 % (Se figur 10) av jentene mente det

samme. Dette er et problem som antas å ha blitt forandret seg over tid de siste

generasjonene, og det kan være flere grunner til dette; mer utenlands arbeidskraft til

faget, dårlige lønninger eller at det i dagens skolesystem er lettere å skaffe seg en

jobb innendørs.

19%

73%

2% 3% 2%

Begrunnelse; hvorfor guttene ikke valgte byggfag

HoldningIkke interesseLønnVær og vindAnnet

3%

91%

5%

Begrunnelse; hvorfor jentene ikke valgte byggfag

HoldningIkke interesseLønnVær og vindAnnet


49


4.4.1.2 Ungdomsskole

Ungdomsskoleelevene har allerede søkt seg videre til studier, og resultatene fra

ungdomsskolene nevnt i «metode» kan sees i diagrammene. 21 % av guttene har søkt

seg videre til byggfag, og kun 1 % av jentene har søkt seg videre til byggfag (Se

figur 11).

For guttene hadde vær og vind 34 % innvirkning på avgjørelsen om hvorvidt de

valgte byggfag, og da påfølgende 31 % innvirkning hos jentene (Se figur 12). Hele 9

% av guttene som ikke valgte byggfag ville valgt byggfag dersom de visste at de ville

jobbe under tørre, rene og til dels varme omgivelser hele tiden, og også hele 7 % av

jentene ville valgt byggfag med samme viten. Viten om værbeskyttende bygging

hadde 20 % innvirkning på guttenes avgjørelse på dette, og 18 % innvirkning på

jentene. Det var få jenter som hadde valgt byggfag fra de ungdomsskolene som ble

besøkt, og dette er selvsagt muligens en tilfeldighet.

50

1%

99%

Andel jenter som har valgt byggfag

Jenter som har valgt byggfagJenter som ikke har valgt byggfag

21%

79%

Andel gutter som har valgt byggfag

Gutter som har valgt byggfagGutter som ikke har valgt byg-gfag

Figur 11 - Ungdomsskole. Kilde: Se vedlegg 4


0%10%20%30%40%

Gutter og jenter som ikke valgte byggfag

Gutter som ikke har valgt byggfag Jenter som ikke har valgt byggfag


Det var generell liten interesse for byggfaget hos jenter (94 % var ikke interesserte),

og av de guttene som ikke søkte seg til byggfag var det 88 % valgte «ikke interesse»

6%

88%

3%3%

Begrunnelser; hvorfor guttene ikke valgte byggfag

HoldningIngen interesseLønnVæretAnnet


51


2%

94%

4%

Begrunnelser; hvorfor jentene ikke valgte byggfag

HoldningIngen interesseLønnVæretAnnet


4.4.1.3 Byggfagelever 2. Klasse

Denne undersøkelsen gjaldt for 2. klasse byggfag. Disse har tatt valget om de vil gå

ut i praksis eller bygge videre på med allmenn påbygg eller andre former for studier,

og er derfor relevante for forskningen. Det er også undersøkt med et mindretall

allmenn-påbygg elever, for disse har allerede tatt avgjørelsen på å gå videre med

studie, og droppe praksisen. Siden dette var kun 4 elever er det ikke vektlagt mye fra

deres svar, men det er viktig å belyse noen av deres meninger. 46,2 % (Se figur 15)

av byggfagelevene skal ut i praksis som lærlinger, og resterende skal gå videre med

påbyggende studier.

46,2 %

26,9 %

26,9 %

Byggfagelever; deres videre valg

Lærling (praksis)Allmenn-påbyggVG2-Anlegg

Figur 15 – Byggfagelever. Kilde: Se vedlegg 4

52


Det å jobbe utendørs hadde 67,9 % (Se figur 16) innvirkning på at de som valgte

videre påbyggende studier gjorde dette, noe som er høyt. Av de som valgte videre

påbyggende studier var det 14,3 % av disse som valgt å gå ut som lærling ved viten

om at de skulle jobbe under «Tak over tak» - systemer. Viten om værbeskyttende

bygging hadde 10,7 % innvirkning på dette valget.

0.0 %

20.0 %

40.0 %

60.0 %

80.0 %

Byggfagelever som valgte studier videre

Figur 16 - Byggelevers valg videre. Kilde: Se vedlegg 4

92,3 % (Se figur 17) av elevene gjorde valget sitt ut av interesse, mens resterende

7,7 % valgte i henhold til tilhørende kompetanse.

92%

8%

Byggfagelever; deres begrunnelse for valg

InteresseKompetanse

Figur 17 - Byggfagelevers begrunnelse for valg videre. Kilde: Se vedlegg 4

53


Det er også en grei info å

nevne de få elevene som går

allmenn-påbygg med

utgangspunkt i

byggebransjen. Av disse 4

svarte de i gjennomsnitt at

vær og vind hadde 75 %

betydning da de valgte

påbygg. 2 av disse 4 svarer at de

ville gått ut som lærlinger

hvis de visste at de ville jobbe under tørre, rene og til dels varme omstendigheter.

Disse 2 mente at viten om «Tak over tak» - systemer hadde 37,5 % innvirkning på

dette valget.

Følgende diagrammer (tabell 7, 8 og 9) er kun på bakgrunn av byggfagselevene da

det er for få allmenn påbygg-elever.

4.4.2 Diskusjon

Det er ingen tvil om at det må konkluderes med at interessen blant ungdom generelt

er lav for å velge byggfag/fortsette ut i praksis. Innenfor denne lave interessen er det

også kommet frem at en dårlig holdning til faget spiller en rolle; flere ungdommer

ser ikke lenger på det å jobbe ute på byggeplassen som god nok status lenger.

Grunnen til dette kan være flere faktorer som dårlig lønn, mer utenlands rekruttering

eller generell holdning til linje/fag på skolen. Enkelte elever (ungdomsskole)

begrunnet svaret også med at de har fått en veiledning på skolen, enten fra rådgiver

eller lærer, der de har endt opp med å velge noe annet. Noen elever ville også

presisere at de ikke valgte byggfag grunnet stressende forhold; de ville heller ha en

rolig jobb hvor arbeidsdagen ikke bestod av korte tidsfrister og omgående stress.

Lærere og rådgivere må også trå til for å fremme faget i den grad så elevene blir mer

kunnskapsrike på alternativene de har. Det kom frem fra enkelte elever at de mente

54

Bilde 12 - Byggfag


det var et lavt karaktersnitt for å komme inn på byggfag-linje, og dermed så det som

lav status.

Vær og vind var ifølge undersøkelsene ikke den mest alvorlige faktoren til at elevene

ikke ville velge/gå videre med byggfaget. Det var flere fra den andelen som

ville/kunne seg tenke å velge byggfag hvis de visste at de ville jobbe under tørre,

rene og til dels varme omstendigheter. Det er også en teori om at flere av de som

svarte at de ikke var interesserte hadde egne grunner som ikke blir nevnt, også

grunner som vind og vær eller holdning. Ellers så var det en andel som hadde andre

karriereplaner der de trengte en annen linje videre for å fullføre målene sine. Mer

informasjon på ungdomsskoler og videregående skoler angående «Tak over tak» -

systemer, og en annen form for rådgivning, kunne endret ungdommenes syn og vilje

med hensyn til byggfag. For at dette skal bli en realitet må det bli en økning i bruk av

værbeskyttet bygging slik at det faktisk kan informeres om dette og dets fordeler på

skolene, og dette vil i fremtiden stå på entreprenørenes valg.

4.5 Ulemper ved bruk av «Tak over tak»

4.5.1 Kostnad

Hovedulempen og årsaken til at «Tak over tak» ikke er så mye i bruk er kostnaden.

Kostnaden av slike systemer er svært vanskelig å forutsi på forhånd uten å vite

spesifikt hvordan prosjektet er, men en grov tilnærming for dette basert på erfaring

fra leverandører er at det koster250−450 krm2 for montering og demontering. I tillegg

til dette er det en leiepris på omtrent 1,5−3 krm2 · døgn

. Disse kostnadene vil kunne

også variere utover dette. Kostnaden blir fort relativt stor, men det er viktig å se dette

i sammenheng med totalkostnaden for prosjektet og ikke kun som en enkelkostnad.

Med stadig prispress og stor konkurranse, blir «Tak over tak» - løsninger ofte ikke

medberegnet når entreprenørene priser sine jobber, med mindre det er et krav fra

byggherre eller hvis entreprenøren mener jobben er avhengig av et slikt system. Det

som da entreprenørene burde ta mer hensyn til er alle innsparingene de gjør med

bruk av «Tak over tak»’

55


4.5.2 Forankring/vindavstiving

Andre utfordringer med «Tak over tak» - løsninger kan være å få til gode

vindavstivingsløsninger, som igjen gjør det enda mer kostbart og utfordrende på

visse byggeplasser. Viser til entreprenør 1 (Se vedlegg 1) der det måtte gjøres totale

vindavstivingsberegninger og inngrep i eksisterende bygg for å få på plass

avstivingen. Dette ga en betydelig ekstra kostnad og gjorde at det måtte gjøres noe

ekstra arbeider i forkant og ettertid for å tilrettelegge for tak-systemet.

4.5.3 Mobilitet

Selv om leverandørene har gode

løsninger for innheising av materialer og

utstyr, vil dette også gi en begrensing

eller kreve noe ekstra arbeid enn hvis

man har en åpen byggeplass. Med god

planlegging kan dette problemet bli løst

på en god måte i de fleste tilfeller. Flere

av de som har besvart undersøkelsen,

skriver også at mobilitet kan være et problem.

4.5.4 Snø på duken

Det kan også bli noen værproblemer med tanke på «Tak over tak» - løsninger. Dette

er blant annet at snø kan bli liggende på duken og som må fjernes hvis taket ikke er

dimensjonert for at snølast skal ligge på. Hvis snø blir liggende på taket kan dette

også gi en fare for at snø kan falle ned på områder der folk oppholder seg, både

innenfor og utenfor byggeplassen. Her må man tilrettelegge best mulig med tanke på

å ha sikre plasser for snøen å falle ned, og gode rutiner på kontroll av snømengdene

som samler seg opp.

56

Bilde 13 - Innheising av materialer.


4.5.5 Kondens

Det kan også forekomme kondens da den varme luften på innsiden av taket treffer

den kalde duken, noe som kan dryppe ned igjen og kan skape fuktproblemer. Dette

problemet kan forekomme i fasen der bygget tørker ut og man har forskjellig

temperatur utenfor og under taket, det bør derfor planlegges muligheter for lufting

som sørger for at den fuktige luften blir ventilert ut.

4.5.6 Varme

Varme har også vist seg å være ett problem på de varmeste dagene av året, da

entreprenører har målt en høyere temperatur under duken enn ute. Hvis denne

varmen kommer i kombinasjon med at vinden er stengt ute, kan dette føles

ubehagelig for arbeiderne. Det bør derfor tilrettelegges muligheter for lufting på

takene som kan stå åpent om sommeren. Ut i fra effektivitetsundersøkelsen gitt i

vedlegg 5, kommer det frem at man ikke kan regne med at man er 100 % effektiv

under taket om det er veldig høye eller lave temperaturer. 43 % av de som mener

man ikke er 100 % effektiv med «Tak over tak», har dette som årsak. Dette vil også

gi innvirkning på hva man øvrig kan hente ut av effektivitet-undersøkelsen som er

foretatt. Snitteffektivitet på 71 % ved temperaturer over 25 grader, kan derfor ikke

brukes som en besparelse i kost/nytte-vurderingen gitt i vedlegg 3. Det er mer

sannsynlig at et «Tak over tak» vil gi negativ effekt ved slike forhold. Det er uansett

valgt å utelatte denne negative effekten i kostnadsvurderingen siden man ofte har

muligheten til å lufte ut.

57


5. Kost-/nytte vurdering

5.1 Versjon 1 (Kun egne tall)

5.1.1 Generelt

Ut i fra den informasjonen som er innhentet, vil det være interessant å se om «Tak

over tak» ’’lønner seg’’. Med dette menes om entreprenørene kan belage seg på å

spare inn kostnaden for bruk av «Tak over tak»

med tanke på de områdene denne oppgaven har

belyst som fordeler. Det skal redegjøres for hva

den eventuelle merkostnaden vil bli for det gitte

prosjektet.

Sintef byggforsk har utført en slik vurdering der

de har tatt et eksempel prosjekt og satt opp

kostnader på grunn av tapt arbeidseffektivitet,

bruk av materialer og utstyr til midlertidige værtiltak, dette er tildekking med

presenning, snø rydding osv. De har kjørt 3 tilfeller; best, worst and expected case.

Deres kost/nytte-vurdering ser ut til å være svært grundig og godt utført. Det er

uansett interessant å utføre en ny vurdering er på grunnet andre verdier opparbeidet i

denne rapporten. Det har blitt litt avvik fra Sintef sin rapport (Noreng, 2005) når det

gjelder byggskader og effektivitet, og i tillegg er det tatt hensyn til redusert

sykefravær i denne rapporten


Kost/nytte-vurdering baserer seg på Sintef sitt oppsett, men med tillagt sykefravær

som en besparelse og kun medberegnet de områdene som er belyst av denne

rapporten. Det er innhentet detaljer av en byggmester om et reelt prosjekt han har

utført i Moss, der de ikke brukte «Tak over tak».

Prosjektet er et lite prosjekt i form av en firemannsbolig med grunnflate på 175 m2

plassert på Jeløy i Moss. Dette er ikke ett typisk prosjekt som man ville brukt «Tak

over tak» på, men det gjør det fortsatt interessant å utføre vurderingen på ett slikt

58

Bilde 14 - Er "Tak over tak" lønnsomt?


prosjekt, for å se om det vil lønne seg selv for ett «ugunstig» prosjekt. Med at dette

prosjektet er ugunstig for «Tak over tak» menes dette på grunn av at dette er ett

typisk prosjekt som settes opp og tekkes svært fort. Byggetiden frem til huset er

tekket og beskyttet mot vær og vind er oppgitt til 2 måned eller 44 arbeidsdager.

Dette vil gjøre «Tak over tak» svært kostbart da slike systemer er relativt billig å leie,

men dyrt å montere og demontere. Det vil gjøre at resultatene ikke nødvendigvis vil

gi en besparelse, det er fortsatt av interesse å finne ut hvor mye den reelle

merkostnaden vil bli.

5.1.3 Resultater

Kost/nytte-vurderingen gitt i vedlegg 3 gir et resultat på at bruk av «Tak over tak»

med fratrekk for de områdene belyst i denne rapporten ville blitt en merkostnad på

66 000 kroner, dette er rett i underkant av 2 % av kostprisen for prosjektet.

7. Totalkostnad Montering/demontering 1 innheisningsmulighetPris WPS kr 102 903,00 kr 5 000,00 kr 107 903,00Besparelser kr 41 915,63sum kr 65 987,37

Tabell 13 - Utdrag fra kost/nytte-vurderingen. Kilde: Se vedlegg 3

5.1.4 Diskusjon

Totalt sett i denne kost/nytte-vurderingen vil det ikke være økonomisk å bruke «Tak

over tak» i ett slikt prosjekt kun med tanke på disse områdene. Det kan tenkes at det

vil være noen flere besparelser å hente ved bruk av «Tak over tak», hovedsakelig

besparelser fordi man unngår bruk og innkjøp av utstyr til midlertidige tiltak mot

været og besparelser på mindre byggfukt som må tørkes ut. Disse områdene er

forsøkt medberegnet etter beste evne i versjon 2 av denne kost/nytte-vurderingen,

men er basert på en metode som er nokså usikker. Det bør også vurderes at dette

prosjektet ikke i utgangspunktet er egnet for en «Tak over tak» - løsning, da det er få

arbeidstimer som er avhengig av løsningen, kun 2 mann i 44 dager. Det er mer

sannsynlig at lønnsomheten er større på store prosjekter med mange

produksjonstimer under tak.

59


5.2 Versjon 2 (Med hjelpetall fra SINTEF)

5.2.1 Generelt

Siden versjon 1 av kost/nytte-vurderingen kun tar med seg besparelser innenfor våre

rammer i oppgaven vil konklusjonen fra den være litt urealistisk. Den tar ikke for seg

besparelser som:

- Materialer, utstyr og energibesparelser (Pkt.4 i kost/nytte-vurderingen)

- Energi til uttørking og oppvarming (Pkt.5 i kost/nytte-vurderingen)

- Riggkostnader (Pkt.6 i kost/nytte-vurderingen)

Siden besparelser i forbindelse med punktene ovenfor er utenfor rammene til denne

oppgaven, ses det på som feil å anta kostnader selv. Det er derfor valgt å bruke Sintef

Byggforsk sin rapport om værbeskyttet bygging (Noreng, 2005) til hjelp på de

resterende besparelsene. Denne versjonen blir derfor en kombinasjon av to

kost/nytte-vurderinger med tall fra konklusjonene gitt i Kapittel 4 og kostnader fra

rapporten til Sintef.


Det er et eksempel på en kost/nytte-vurdering i rapporten til Sintef (Noreng, 2005) på

et vesentlig større prosjekt enn det i denne rapporten. Besparelsene på akkurat de

punktene som trengs for å få en komplett vurdering, er det svært få forklaringer på.

Det er derfor valgt å bruke tallene i eksempelet som en pekepinn til våre resultater.

For å få riktige kostander til dette prosjektet, er det derfor valgt å finne et forholdstall

mellom størrelsen på de to prosjektene. Arealet på Sintef sitt eksempelprosjekt er på

1300 m2, og firemannsboligen denne rapporten tar en vurdering på er 175 m2.

Forholdstallet mellom disse blir da 1300175

=7,4. Grunnlaget til kostnadene i pkt. 4,5

og 6 er da kostnadene i eksempelprosjektet, men vil bli dividert på forholdstallet på

7,4.

Usikkerheten med denne metoden er stor da grunnlaget for kostnadene fra rapporten

til Sintef er ukjent. Er utgangspunktet for besparelsene gjort i Sintef størrelse på

60


bygget (arealet) vil det blir ganske riktig, men hvis det går ut i fra andre som f.eks.

byggekostnadene, vil svarene avvike litt fra sannheten. Det vil uansett gi en mer

realistisk kost/nytte-vurdering enn i versjon 1 siden det tas hensyn til besparelsene

som er ekskludert i versjon 1.

5.2.3 Resultater

Resultatene viser at kostnadene ved «Tak over tak» er på omtrent 107 900 kr, og

besparelsene er på omtrent 104 300 kr (Tabell 14). Totalt sett så kommer dette

prosjektet ut med et tap på 3600 kr. Dette er gode resultater med tanke på alle

fordelene man har med et «Tak over tak». Full kost/nytte-vurdering ligger i vedlegg

3.


Tabell 14 - Utdrag fra kost/nytte-vurderingen versjon 2

5.2.4 Diskusjon

Disse resultatene viser at selv på et lite prosjekt vil man ikke tape mye penger på å

investere i et «Tak over tak» i byggeperioden. Om entreprenøren vet om et tap på

kun 3600 kr vil nok dette bli sterkt vurdert da man oppnår mange fordeler i tillegg til

kostnadsbesparelsene.

Det vil uansett bli stilt noen spørsmål til resultatene våre undersøkelser har gitt og

tallene fra kost/nytte-vurderingen. Dette kan være i sammenheng med at svarene

utarbeidet er et gjennomsnitt av mange variable. Små byggmesterfirmaer vil derfor

kanskje tenke at de ikke har de kostnadene oppgitt i kost/nytte-vurderingen og vil

derfor fortsatt stå på sin mening om at «Tak over tak» ikke lønner seg.

Hovedmålet med denne rapporten var å fremheve fordelene, og kanskje få flere til å

innse at man sparer mer enn man tror. Selv om da mange er skeptiske, vil de nok

uansett se på besparelsene på en annen måte. De vil da kanskje vurdere å regne inn et

«Tak over tak» neste gang de prosjekterer et bygg etter å ha sett denne kost/nytte-

vurderingen.

61


6. LitteraturlisteAftenposten. (2014). Halvparten av yrkesfagelevene hopper av. Hentet Mai 20, 2015 fra

http://www.aftenposten.no/okonomi/Halvparten-av-yrkesfagelevene-hopper-av-7684680.html

Apelgren, S., Richter, A., & Koch, C. (2005). Snublesten i byggeriet. Lyngby: Danmarks tekniske universitet.

Arbeidstilsynet. (2010). Nytt fra arbeidstilsynets sykdoms- og skaderegister. Nr 4 - 2010. Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet. (2013). Tilstandsanalyse i bygg og anlegg - Kunnskapsunderlar for Arbeidstilsynets satsing i 2014-2015. Trondheim: Arbeidstilsynet.

Bjørkeng, B. (2013). Yrkesfag - Lengre vei til målet. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Byggenæringens Landsforening. (2014). Statistikk - Sykefravær. Hentet Mai 28, 2015 fra http://bnl.no/arbeidsforhold/helse-miljo-sikkerhet/statistikk/

Byggeriets Evaluerings Center. (2005). Enghaven, Holstebro. Byggeriets Evaluerings Center.

Byggeriets Evaluerings Center. (2015). Statistikk Entreprenører. Hentet fra http://www.byggeevaluering.dk/database/statistik-entreprenoerer.aspx

Eliasson, A. (2010). Kvantitativ metod fra början. Studentlitteratur.

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg. (2015). Dette er EBA. Hentet Mai 28, 2015 fra http://eba.no/dette-er-eba/om-eba/

Forskning.no. (2014). Det trengs et oppgjør mot livprisingen av teorietiske fag. Hentet Mai 21, 2015 fra http://forskning.no/pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2014/10/det-trengs-et-oppror-mot-opphoyelsen-av-teoretiske-fag

Hansen, E., & Pedersen, C. (2007). Kvalitetsforskelle mellem sommer- og vinterbyggeri. En analyse baseret på data fra Byggeskadefondens 1-års eftersyn. Aalborg: Statens Byggforskningsinstitutt.

Hasle, H. (2007). Tak over tak. Bygningsfysikk.no.

Ingvaldsen, T. (2008). Byggskadeomfanget i Norge. Prosjektrapport 17. OSLO: SINTEF Byggforsk.

Ingvaldsen, T., & Edvardsen, D. F. (2007). Effektivitetsanalyse av byggeprosjekter. Oslo: SINTEF Byggforsk.

Ingvaldsen, T., & Edvardsen, F. D. (2007). Effektivitetsanalyse av byggeprosjekter. Rapport 1. OSLO: SINTEF Byggforsk.

62


Josephson, P. E. (1998). Defects and Defects Costs in Sweden. Gøteborg : Chalmers University of Technology.

Josephson, P. E. (2005). Slöseri i byggprojekt. Gøteborg: Fou Väst.

Lisø, K., & Rolstad, A. N. (2009). Nasjonal database for byggkvalitet - Delrapport fra prosjekt 14309 i Byggekostnadsprogrammet. Prosjektrapport 34. Oslo: SINTEF Byggforsk.

Mortensen, S. (2008). Consensusprojekt Tvedvej, Kolding. Byggeriets Evaluerings Center.

Nordic Innovation Centrer. (2005). Nordic Network on Weather Protection Systems. Nordic Innovation Centre.

Noreng, K. (2005). Værbeskyttet bygging med Weather Protection Systems (WPS). Rapport 119. Oslo: SINTEF Byggforsk.

Noreng, K. (2008). Værbeskyttet bygging - Beskyttelse av uferdig bygg mot nedbør. Rapport 4. Oslo: SINTEF Byggforsk.

Reenberg, L. M., Buur, K., & Kabelmann, T. W. (2010). Måling av svigt, fejl og mangler i dansk byggeri. København: Erhvervs- og byggestyrelsen.

SINTEF. (1012). Statusrapportering ''HMS og sykefravær i leverandørhiarkier''. Hentet Mai 28, 2015 fra http://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/arbeid-og-helse/statusrapportering-okt-2012.pdf

SINTEF Byggforsk. (2005). Fordeling av skadekilder. Hentet Mai 19, 2015 fra http://www.byggkvalitet.no/Report.aspx?sectionId=16&itemId=1

Statistisk Sentralbyrå. (2014). Tabell 09040: Sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn, næring og sektor. Hentet Mai 28, 2015 fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?SubjectCode=01&ProductId=01&MainTable=SykefravSektor&SubTable=1&PLanguage=0&Qid=0&nvl=True&mt=1&pm&gruppe1=Hele&gruppe2=Hele&gruppe3=Hele&aggreg1&aggreg2&aggreg3&VS1=Kjonn3&VS2=NACE260sykefratot5

Stenstad, V., Rolstad, A. N., & Vordahl, R. (2005). Kompetanseoverføring for reduksjon av byggfeil. Prosektrapport 284 - Forprosjekt til Byggekostnadsprogrammet. Oslo: SINTEF Byggforsk.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Søkere til videregående opplæring skoleåret 2014/2015. Hentet Mai 20, 2015 fra http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/vgo/Sokere-inntak-og-formidling1/Sokertall-2014-2015/

Wölck, M., Thrane, L., & Rasmussen, B. (2008). Kan fejl og mangler minimeres gennem efteruddannelse. Efteruddannelsesudvalget for bygge/anlæg og industri.

Younis, S. (2012). Værbeskyttet bygging ("Tak over tak) med hensyn på kvalitet, effektivitet og lekkasjetall. Narvik: Høgskolen i Narvik.

63


Takk til de som har hjulpet oss med undersøkelser, intervjuer og erfaringer.

Leverandører:

- Brenden stillas- Christiania stillas- NSG- Oslo stillasutleie- Ramirent- OB Wiik

Entreprenører/Byggmestere:

- Consem entreprenør AS- NCC construction AS- Vedal entreprenør AS- LKC AS- Viking entreprenør AS- Tømrermestrene Øye og Knutsen AS- Skanska Norge AS- Oslo byggentreprenør AS- Fokus bygg AS- KB blikk AS- Tømrermester Thorstein Lium - Byggmester Thore Svenberg- Veidekke ASA

Skoler:

- Rakkestad Ungdomsskole- Askim Ungdomsskole- Kirkebygden Ungdomsskole- Greåker Videregående Skole- St. Olavs Videregående Skole- Tomb Videregående Skole

- Malakoff Videregående Skole

64


Vedlegg 1 Intervjuer entreprenører/byggmestere

65


Entreprenør 1

Informasjon om firmaet:

Enterprenør 1 er et av de ledende entreprenørfirmaene i Norge med en omsetning på

omtrent 13 milliarder NOK. Entreprenør 1 har brukt tak over tak på et stort

rehabiliteringsprosjekt.

Hva er din stilling og hvor lenge har du jobbet i byggebransjen?

Jeg er prosjektingeniør og har jobbet som dette i under 1 år.

Hva slags prosjekt er dette?

Dette er et rehabiliteringsprosjekt.

Hva er dine erfaringer med «Tak over tak»?

Jeg har kun vært med på dette prosjektet.

Hva er din mening om bruk av «Tak over tak»?

Jeg synes det er et bra system som gir arbeiderne våre tørre og fine forhold. Det

eneste negative var problematikken med forankring da vi ikke kunne feste systemet til

bygget. Dette krevde avanserte beregninger.

Hvorfor er det valgt «Tak over tak» på dette prosjektet?

Store deler av prosjektet går ut på å skifte ut taket, noe som krever takoverbygg for å

hindre fuktskader i konstruksjonen lengre ned. For at vi skulle klare tidsfristen var vi

avhengig av et takoverbygg.

Har dere tatt hensyn til reduserte kostnader i prosjekteringen (kost/nytte)?

Det vet jeg ikke noe om. Her må du eventuelt snakke med de som har regnet på

jobben.

66


Er effektiviteten merkbart forbedret?

Jeg er som sagt en veldig fersk ingeniør, som ikke har så mye å sammenligne med.

Det er jo uansett ikke tvil om at effektivitet blir høyere med gode forhold.

Er sykefraværet redusert? Finnes det tall på dette?

Vi har hatt veldig lite sykefravær, men har ikke noe tall på dette akkurat nå.

Note: Fant senere ut at sykefraværet på dette prosjektet var 3,1 %. Sykefraværet

generelt i E 1 var i 2014 på 5 %, og foreløpig i 2015 er 5,2 %. Dette gir en

reduksjon på omtrent 2 %.

Er det prosjektert en kortere byggetid ved bruk av «Tak over tak»?

På dette prosjektet har vi en fast byggetid.

Er « Tak over tak» lønnsomt?

Jeg tror det kan være lønnsomt.

Entreprenør 2

Informasjon:

Entreprenør 2 er et mellomstort entreprenør-firma som driver kun med

rehabilitering av prosjekter både i betong/mur og tre. De har litt over 20 ansatte.

Siden de driver mye med rehabilitering er de ofte avhengig av «Tak over tak». Vi har

i denne sammenheng kommet i kontakt med en prosjektleder som er på et pågående

prosjekt med «Tak over tak» i betong/mur-avdelingen.


Jeg er nå prosjektleder og har jobbet i byggebransjen i 13 år.


67


Dette er et rehabiliteringsprosjekt der. Vi skal rehabilitere alle fasadene.


Jeg har ikke vært med på så mange prosjekter tidligere. Tidligere var jeg med på å

rehabilitere et bygg i Moss, der tak og fasader skulle fornyes. Her satt jeg det som et

krav at vi skulle bruke krympeplast rundt bygget.

Etter det var jeg med i en periode på noen terrasseblokker i Moss, der alle rekkene

skal rehabiliteres. Jeg ble flyttet derfra til prosjektet jeg er på nå siden det er så mye

å gjøre.


Jeg er veldig positiv til slike løsninger, spesielt siden vi driver med rehabilitering.

Med «Tak over tak» får vi tørre bygg som sikrer oss mot fukt og uvær. På de

prosjektene vi har brukt «Tak over tak» har vi ofte pusset fasadene. For at vi skal få

gode resultater på pussen er vi avhengig av at det er 5 grader. Oppvarming under

krympeplasten er mye rimeligere enn ellers, noe som gjør at vi sparer en del tid og

energi.

En av bakdelene er på sommeren, da det blir ganske varmt når solen steker på

plasten. På prosjektet med terrasseblokkene måtte vi ta vekk deler av plasten for å få

bedre ventilasjon.


På dette prosjektet har vi krympeplast over hele taket, og som strekker seg ca. 3m

ned på sidene. Ellers er det netting resten av fasadene.

Vi har valgt «Tak over tak» på dette prosjektet hovedsakelig for å hindre at veggene

blir fuktige fra regnet. Denne løsningen gjør at vi har et helt tørt bygg når vi går i

gang med arbeidene som krever lite fukt.


Jeg tror ikke det er gjort noen grundige kostnadsvurderinger av dette. Han som

regner på jobbene for oss, tar det litt på erfaring og sunn fornuft.


68


Det er nok litt vanskelig å svare på siden de prosjektene vi har brukt «Tak over tak»

på, har vi ikke noe lignende og sammenligne med. Kan hende tre-avdelingen har

flere prosjekter å sammenligne med.

Allikevel så tror jeg det er bedre effektivitet med «Tak over tak» da man slipper å stå

ute dårlig vær og vind.


Vi har generelt veldig lavt sykefravær i dette firmaet. I min avdeling har vi flest eldre

folk som kommer seg på jobb uansett forhold, noe som gjør at det er minimal

forskjell. Det føres mest sannsynlig ikke noe tall fra prosjekt til prosjekt.


De prosjektene jeg har vært på, så har vi hatt en fast byggetid om det er med «Tak

over tak» eller ikke. Jeg har bare satt opp fremdriftsplan ut i fra at det er «Tak over

tak».


Jeg tror det kan være lønnsomt, spesielt når det er rehabilitering. Man får jobbe på

et tørt og varmt bygg som reduserer byggskader. Det blir også bedre HMS og moral

på arbeidsplassen som kanskje gjør at de ansatte er mer effektive på jobb.

Entreprenør 3

Informasjon:

Entreprenør3 er et mellomstort entreprenør-firma som driver kun med rehabilitering

av prosjekter både i betong og tre. De har litt over 20 ansatte som består av tømrere

og betongarbeidere. Siden de driver mye med rehabilitering er de ofte avhengig av

«Tak over tak». Vi har her kommet i kontakt med en prosjektleder i tre-avdelingen

som holder på med terrasseblokker i Moss.


Jeg er prosjektleder for tømreravdelingen og har jobbet som det i 15 år.

69



Dette er rehabilitering av terrasseblokker. Det har kommet lekkasje inn fra terrassen

og ned til stua i leilighetene, alle takene skal byttes samt deler av veggene.


Dette er det første prosjektet jeg har med tak over tak.


Genial løsning, men har hatt noen problemer med snø som har samlet seg på taket.


Her er det valgt tak over tak fordi vi skal åpne både tak og vegger, det skal også

være folk boende i leilighetene under byggetiden.


Det er ikke tatt hensyn til reduserte kostnader.


Ja vi jobber mye mer effektivt under taket og er ikke hindret i arbeidet.


Vi fører ikke statistikk på dette fra prosjekt til prosjekt, men vi har generelt lite

fravær. Moralen på plassen er uansett merkbart forbedret og i det lange løp kunne

dette kanskje hatt en innvirkning.


Byggetiden er fast men det kunne vært mulig da vi jobber uhindret.


Ja, jeg tror det er lønnsomt.

70


Entreprenør 4

Informasjon:

Entreprenør 4 utfører alt innen byggentrepriser for private, kommunale og statlige

kunder. De driver med alt innen nybygg, vedlikehold og rehabilitering

Firmaet ble etablert i 1989, og har mer enn 25 års erfaring innenfor nybygg,

vedlikehold og rehabilitering. De har brukt takoverbygg på flere prosjekter. I denne

sammenheng har vi avtalt et møte med E4.


Jeg har vært prosjektleder her i 14 år, jeg regner også på jobber.


Prosjektet jeg driver med nå er Svendstuen skole, der benyttes ikke tak over tak.


Jeg har jobbet med 2 store prosjekter. Vigeland museet og Stasjonsfjellet skole.

Dette har hovedsakelig vært rehabilitering, men også litt påbygg.


Fordeler:

- Lettere å planlegge fremdrift og produksjon

- Sikkerhet mot nedbør og fuktskader

Ulemper:

- Kostnader

Hvorfor er det valgt «Tak over tak» på de prosjektene du har vært på?

Vigeland museet – Pga. kunst i etasjene under, uerstattelige konsekvenser hvis det

ikke var god nok sikkerhet mot fukt.

Stasjonsfjellet – Her var det ett krav fra byggherre.

71



Ikke tatt veldig hensyn til dette. Men det har vært lettere å planlegge fremdriften, da

man ikke blir forsinket av eks. kraftig nedbør.


Ja effektiviteten til arbeiderne er merkbart forbedrer da spesielt på takarbeider.


Vi har ikke sjekket dette men i det store og hele vil jeg anta dette, arbeidsmiljøet er

mye bedre, dette kan ofte han en god virkning på sykefraværet.

Note: Her fant vi senere ut sykefraværet på noen prosjekter.

Sykefraværet på Stasjonsfjellet skole var på 1,77 %. Her er det brukt «Tak over tak»

Sykefraværet på Svendstuen skole var på 2,43 %. Dette er et ganske likt prosjekt som

på Stasjonsfjellet skole, men uten bruk av «Tak over tak». Her viser det seg at

sykefraværet er lavt på begge prosjektene, men at det er en liten reduksjon på 0,66

%.

Sykefraværet generelt i firmaet uavhengig av prosjekt ligger på ca. 2,2 %.

Sammenligner vi Stasjonsfjellet med det generelle, vil vi få en reduksjon på 0,43 %.

En god tilnærming vil være å ta middelverdien av disse reduksjonstallene, noe som

gir en reduksjon på 0,54 %. Disse tallene er sykefraværet under 16 dager, altså ikke

langtidssykefravær.


Det er mulig å gjøre dette da det blir en mer forutsigbar fremdrift. På Stasjonfjellet

prosjekterte vi en kortere byggetid når vi valgte å bruke tak over tak.


Jeg tror det er lønnsomt for byggherre hvis de velger dette. Det vil en mye bedre

sikkerhet for skader i ettertid.

72


Entreprenør 5

Informasjon:

Entreprenør 5 er en ingeniørbedrift som styrer og gjennomfører byggeprosjekter. De

har en omsetning på 6-700 millioner per år, og er med på flere store prosjekter både

på bolig- og næringssiden. Vedal leier inn arbeidskraft for utførelsene av sine

prosjekter. E5 har et pågående rehabiliteringsprosjekt i Oslo. I denne sammenheng

har vi avtalt et møte.


Jeg er formann, og har jobbet i entreprenør 5 i 8 år.


Prosjektet vi driver nå er en del rehabilitering og litt nybygg. Vi skal rehabilitere og

endre en del på takkonstruksjonen som gjør at vi trenger tak over tak.


Det er kun på dette prosjektet jeg har brukt tak over tak


Jeg synes tak over tak på denne plassen har fungert veldig bra. Den største fordelen

for dette prosjektet er at vi kan jobbe kontinuerlig på en tørr arbeidsplass.


Det er fordi vi skal endre på takkonstruksjonen. Det vil være åpent ned til etasjene

under i lengre perioder, noe som gjør at vi må ha en slik løsning.


Delvis. Vi slipper en del usikkerhet, noe som gjør at vi kan gå ut med en mer

aggressiv fremdriftsplan.

73



Det er ikke tvil om at effektiviteten blir mye bedre på rehabilitering av tak. Her

slipper du å bruke tid på en del tilrettelegging under dårlige forhold og uttørking.


Som sagt så leier vi inn arbeidere som utfører prosjektene våre. Vi vet derfor veldig

lite om dette.


Vi har en fast byggetid på dette prosjektet.


Kostet ca. en ¾ million. Tror det er lønnsomt spesielt på dette prosjektet.

Entreprenør 6

Informasjon:

Entreprenør er et av de ledende entreprenørfirmaene i landet med ca. 3000 ansatte.

De har et rehabiliteringsprosjekt i Oslo, noe som gjør dette firmaet interessant.


Jeg er en prosjektleder som driver for det meste med rehabiliteringsprosjekter.


Rehabilitering av ett sammensatt bygg bestående av kontorer og diverse som skal bli

hotell med 181 rom, kontraktsummen er på 230mill eks moms.


Har hatt flere tak over tak prosjekter tidligere. Det første prosjektet jeg hadde var i

2001.

74



Tak over tak er noen ganger eneste løsning for å få til en god rehabilitering, det gir

også en mer forutsigbar fremdrift.


Dette prosjektet var en forhandlet kontrakt, det var entreprenør som bestemte at de

måtte bruke tak over tak for å sikre at fuktsikkerheten var god nok.


Ikke tatt hensyn til reduserte kostnader, men vi tenker at ca 20% av kostnadene

reduseres, mest på grunn av en opplyst og tørr byggeplass til en hver tid, det blir

ingen forsinkelser i arbeidet.


Effektiviteten er merkbar forbedret, men det er vanskelig å gi noe konkret om dette,

da vi også forventer det på forhånd.


Sykefraværet for E6 sine tømrere er på 4,48 % for dette prosjektet. Generelt i firmaet

ligger det på 5,28 %, noe som tilsvarer en reduksjon på 0,8 %


Det er ikke prosjektert en kortere byggetid, dette fordi byggetiden er fast avsatt

uansett. Men det kan tenkes at vi ikke ville klart å gjøre arbeidet innenfor

tidsrammen uten tak over tak.


Det er lønnsomt for dette prosjektet, tror det også kan være lønnsomt også på

nybygg.

75


Entreprenør 7

Informasjon:

Entreprenør 7 er et entreprenørfirma som ble etablert i 2004. Det består i dag av 12

ansatte som er prosjektledere og anleggsledere. E 7 tilbyr lang erfaring innen

byggeledelse og prosjektadministrasjon innen bygg og anlegg.


Jeg er anleggsleder.


Dette er et rehabiliteringsprosjekt der vi skal bygge på en etasje til. I tillegg skal

dette bygget tilfredsstille passivhuskrav, noe som betyr at det er tykke vegger som

ikke tillater byggfukt.


Dette er mitt andre bygg der vi bruker tak over tak.


Det er helt klart mange fordeler ved bruk av tak over tak. På slike prosjekter jeg er

på nå handler det mest om å unngå fukt i konstruksjonen.


Her har byggherre satt det som et krav fordi man ikke tillater at fukt kan bli bygd inn

i konstruksjonen.


Jeg leder kun byggeplassen, så jeg vet lite om kalkuleringen av prosjektet.


Ja helt klart. Her trenger vi ikke å være redd for å lukke og fullføre deler av

konstruksjonen siden vi vet at det er tørt.

76



Ser at det er bedre uten at vi har noe tall på dette.


Som sagt er jeg lite med på prosjekteringsprosessen, så dette vet jeg ikke.


Jeg tror gevinsten er veldig stor hvor man bruker tak over tak. På et vanlig prosjekt

på samme størrelse som dette bruker vi omtrent 600 timer i måking når det ikke er

tak over tak. Bare denne besparelsen utligner mye av kostnaden av et tak over tak.

Prisen på tak over tak på dette prosjektet ligger på rundt en million.

Entreprenør 8

Informasjon:

Entreprenør 8 ble etablert i 2005 som er murerfirma. I dag har de økt omsetningen

til omtrent 100 millioner, og utvidet til en tømring og betongrehabilitering i tillegg

til mur.


Jeg jobber som anleggsleder og har gjort det i omtrent 18 år.


Dette er et rehabiliteringsprosjekt av en kirke med kontraktsum på 22 millioner.


Har vært på ganske mange prosjekter med tak over tak de siste årene.

77



Veldig positiv til tak over tak. Fordelene er at du kan jobbe i tørre forhold. Dette er

en stor fordel i takrehabilitering. Man slipper vær- og vindpåkjenning hele

arbeidsdagen.

Det eneste negative er kostnaden.


Byggherren har bestemt det på dette prosjektet. Grunnen er at hele taket ble revet,

noe som gjør oss avhengige av tak over tak.


Det er nok gjort vurderinger med utgangspunkt i at det er tak over tak.


Ja, spesielt i vinterhalvåret.


Vi har ganske lavt sykefravær uavhengig om det er tak over tak eller ikke. Vi bruker

mye øst-europeere som kommer seg på jobb uansett om de er syke.


På dette prosjektet ble byggetiden kraftig redusert for at vi kunne rive ned stillasene

så tidlig som mulig pga. kostnadene det gir.


Usikker på om det er lønnsomt i prosjekter der det ikke er helt nødvendig.

78


Entreprenør 9

Informasjon:

Entreprenør 9 driver med alt innen takarbeid og blikkenslagerarbeid, som tar

oppdrag fra små og store entreprenører, kommuner og privat personer.


Prosjektleder.

Jobbet i byggebransjen siden 2002

Hva slags prosjekt jobbet du på sist med «Tak over tak»?

Rehabilitering


Totalt 4 prosjekter

2 store offentlige bygg

4 store bygårder


Generelt svært positiv til tak over tak.

Vi er i en bransje som er svært utsatt og lettpåvirkelig av været, og ved bruk av tak

over tak reduserer du denne påvirkningen betydelig. Dette gjelder både for

arbeiderene, jobben de gjør, samt fysisk beskyttelse av bygningsmasser.

Den eneste ulempen jeg har erfart er at det kan bli noe lav mønehøyde, antakeligvis

grunnet vindbelasting. Samt at det kan bli varmt og trykkende når det er veldig

varmt ute. Da spesielt om det er lav klaring til taket fra underliggende tak.

Hvorfor har dere valgt «Tak over tak» på prosjektene deres?

På tre av byggene lå tak over tak inne i prosjektbeskrivelsen fra byggherre. I det

tilfelle vi var pådriver for dette selv, var det mye grunnet bygårdens krevende

takutforming og konsekvensen av en eventuell lekkasje ville vært betydelig.

79


Har dere tatt hensyn til reduserte kostnader i prosjekteringen (kost/nytte

vurdering)?

Dette bør alltid være en faktor man må ta hensyn til. I de aller fleste tilfeller, vil tak

over tak være med på å forkorte byggeperioden, og dermed være

kostnadsbesparende. I mange tilfeller, litt avhengig av hva slags materiale man skal

jobbe med, vil det og bidra til å øke sluttproduktets tekniske verdi.

Er effektiviteten merkbart forbedret ved bruk av «Tak over tak»?

Ja, i de svært mange arbeidsoperasjoner er dette tilfelle. Den største ulempen med

tak over tak sett i sammenheng med effektivitet, er at det kan være en

utfordring/tidkrevende å få varer og materialer heist direkte opp på tak. Deler av

taket må i så tilfelle fjernes, noe som ikke alltid er like lett.


Dette har vi ikke noen tall på


Ja, som nevn tidligere er tak over tak en faktor som kan påvirke byggetiden. Det må i

hvert tilfelle vurderes isolert, men som regel vil tak over tak bidra til å redusere

byggetiden.

Synes du «Tak over tak» lønnsomt?

Målt i kroner og øre vil dette variere fra prosjekt til prosjekt. Er besparelsen i

byggetid stor nok sier det seg selv.

Målt i kvalitet på riggen vil jeg alltid si det er lønnsomt så lenge prosjektet er stort

nok eller tilsvarende krevende.

Skal man legge om taket på en enebolig, vil jeg si det er et uforholdsmessig

fordyrende ledd. Men har du derimot en bygård med mange vinkler, takterrasser og

leiligheter i loftsetasjen vil jeg alltid foretrekke tak over tak. Eller eksempelvis et

bygg der en eventuell vannlekkasje vil ha store konsekvenser.

80


Entreprenør 10

Informasjon:

Entreprenør 10 er et av Skandinavias ledende entreprenørselskap med en omsetning

på rundt 24 milliarder. Personen vi intervjuer har gode erfaringer med tak over tak

og har skrevet en liten rapport om det tidligere.


Anleggsleder som har jobbet i byggebransjen i 34 år.


Nybygg.


Har bra erfaringer, har brukt det på 3 prosjekter (nybygg)


Positiv til Tak over tak.


For og spare tid, taktekker kan jobbe 100 % og blir raskere ferdig. Innvendig

arbeider som isolering, gipsing kan starte med en gang tak over tak er montert,

behøver ikke vente til taket er tett. Behøver ikke bruke tid på å lage halvveis dårlige

provisoriske løsninger


vurdering)?

Nei


JA


81


Har ikke målt dette, men sykefraværet er ikke høyere heller lavere er mitt inntrykk.


Det siste prosjektet ble det.


JA

Byggmester 1

Informasjon:

Tømrermester-firma 1 driver med alle typer påbygg, takløft, nybygg, tilbygg og

rehabilitering. Dette firmaet bruker «Tak over tak» på alle prosjektene de har, og

har kjøpt et par slike systemer selv.


Jeg driver et lite Tømrermesterfirma med fire ansatte, jeg har jobbet 35 år i

byggebransjen


Ny enebolig, men oftest bruker vi det når vi bygger på fulle etasjer på hus. Nå står

det over ett gammelt hus der vi rehabiliterer taket.


Vi bruker det på alle prosjektene vi har. Vi jobber stort sett med eneboliger, nye,

rehabilitering og påbygg/tilbygg.


For meg finnes det ikke noe alternativ, ``kun`` positive erfaringer.

Det er derfor jeg nå har kjøpt mitt andre Tak over tak.

82



For å jobbe tørt, uberørt av snø og regn, og derved kunne levere ett bedre bygg.


vurdering)?

Nei, det er bonus.


Ja, vi slipper bl.a.:

- Å dekke til med presenninger hver dag

- Snømåking

- Gummistøvler

- Våte materialer og vått bygg.


Har ikke tall, men vi har nesten ikke fravær.


Vi bruker bare tak over tak, men regner med at vi hadde brukt mere tid ellers når det

må måkes snø og alt er vått.


Ja.

83


Byggmester 2

Informasjon:

Byggmesterfirma 2 er et byggmesterfirma og en entreprenørbedrift som i dag har 21

ansatte. Primært holder de på med tømrerarbeider, men tar også på seg

forskalingsjobber.


Begynte som anleggsleder assistent mai 2011. Anleggsleder fra 2013 og har siden

februar 2015 vært prosjektlederassistent.


Takomlegging ved Aker Brygge(mars, april, mai 2015)


Har benyttet «Tak over tak» på 2 prosjekter. Begge prosjektene er i forbindelse med

takomlegging.


Fordeler med tak over tak:

- Bidrar til å holde arealene tørre

- Bemanningen blir ikke våt og jobber mer effektivt

- En god sikkerhet mot følgeskader ifm. vannlekkasjer.

Ulemper med tak over tak:

- Blir veldig varmt under presenningen på sommeren

- Kan skade ferdige arealer ved demontering


Vi har valgt tak-over-tak for å kunne sikre oss mot vannlekkasjer. Ved vannskader

kan erstatningskravet beløpe seg fra 500.000,- og godt over 1.000.000,- kroner

84



vurdering)?

Svært sjeldent at vi prosjekterer disse jobbene selv.


Effektiviteten ved å benytte tak over tak blir nok ikke automatisk bedre. Tak over tak

monteres ofte på HAKI-stillaser som er plassert på selve takflaten.

Ved tekking er man da avhengig av å skru opp 2 ben av gangen slik at man har

arbeidsfelt på ca 6 meter.


Vi har ikke målt sykefraværet på hvert enkelt prosjekt. Men på prosjektet som pågår

nå så er det per dags dato ingen som har vært borte på grunn av sykdom, noe som

gir et sykefravær på 0 %.

Ellers ligger sykefraværet generelt på firmaet på omtrent 1,5 %.(Bortsett fra 1 som

skadet seg i kollisjon som ikke var i forbindelse med jobb.).

Dette gir en reduksjon på 1,5 %.


Nei. Det tar noe tid å montere/demontere tak over tak, som ofte spiser opp den tiden

man eventuelt sparer.


Tak-over-tak er en god sikring av eget kontraktsarbeid. Om det er lønnsomt er

vanskelig å svare på. 500m² med tak-over- tak ligger rundt 200.000,- eks mva. I

tillegg kommer det leie på kr. 36.000,- eks mva per dag.

Ved å benytte tak-over-tak unngår man unødvendige opphold i arbeidet og kan få en

rasjonell og kontinuerlig drift av byggeplassen.

85


Byggmester 3

Informasjon:

Byggmester 3 er et tømrerfirma som i dag driver mest med bygg innenfor privat

sektor. I dag så er det totalt 13 mann, der en er i administrasjon. B 3 er en godkjent

opplæringsbedrift, som har lært opp sine egne arbeidere selv.


Jeg er daglig leder som tidligere har jobbet som tømrer i firmaet.


Vi har ingen egne prosjekter med tak over tak per dags dato, men vi er

underentreprenør på en plass som har det. Dette prosjekter har mye består av mye

eik som blir synlig, dette tåler ikke mye fukt før det blir stygt.


Jeg har vært med på 6-7 prosjekter der mesteparten er rehabiliteringsprosjekter.

Ofte så er påbygg der vi skal bygge på en etasje ekstra.


Det er flere fordeler med tak over tak. Siden vi driver mye med påbygg av etasjer, er

det en veldig stor fordel at folk kan bo i underetasjene i byggeperioden.

Man slipper i tillegg vær og vind, noe som gir en tørr arbeidsplass. Dette gjør at

uttørking av materialer går mye kjappere, og man slipper mekanisk uttørking.

Det eneste negative kan være kondens under duken. Dette kommer ofte ned som snø

siden det fryser på duken.


Det blir brukt mye eik på prosjektet vi er underentreprenør hos nå. Dette er grunnen

til at bygget er dekket til.


86


På prosjekter der vi skal bygge på etasjer, så nekter vi å ta jobben med mindre vi

bruker tak over tak. Vi regner derfor jobben med dette takoverbygget.


Generelt mye mer effektivt. Slipper mye tid på tilrettelegging.


Vi har generelt veldig lavt sykefravær. Tror ikke bruker av tak over tak påvirker

sykefraværet på noen måte. Vi har ikke tall fra prosjekt til prosjekt som kan vise

dette.


Som sagt så tar vi kun påbyggsjobbene hvis det er tak over tak. Byggetiden blir bare

regnet ut i fra dette med mindre det er fastsatt en fast byggetid.


Jeg tror generelt det ferdige produktet blir mye bedre, noe som gir lønnsomhet til

slutt.

87


Vedlegg 2 Intervju leverandører

88


Leverandør 1

Informasjon:

Leverandør 1 er et av de ledende firmaene innen utleieutstyr med en omsetning på

omtrent 60 millioner årlig.

Hva er din stilling?

Jeg er avdelingsleder for stillasavdelingen. Har jobbet i firmaet i 8 år, men ble nylig

avdelingsleder. Skal prøve å få fart på tak over tak delen av firmaet.

Hva slags type tak over tak levere dere?

Vi har tak over tak systemer fra HAKI og DELTA.

Hvor mye tak over tak leverer dere?

Vi var mye større før, da vi ofte hadde 10 prosjekter samtidig. Nå har vi omtrent 2-3

systemer oppe samtidig.

Hva slags prosjekter leverer dere oftest til?

Det er omtrent like mye rehabilitering som nybygg.

Hva mener dere er fordelene med tak over tak?

- Mindre byggfeil, vannskader, reklamasjon

- Mer effektiv fremdrift

- Mindre sykefravær

- Tørt bygg mye fortere. Slipper å vente med diverse arbeider.

Hva mener dere er ulempene?

Ganske dyrt, spesielt på mindre prosjekter

Hvorfor velger kundene deres tak over tak?

Kundene er veldig fornøyd. Ofte krav fra byggherrene, spesielt de siste årene.

Pris? Montering, demontering, leie

89


For å gjøre dette anynomt, vil vi ikke publisere de ca. prisene vi har fått.

Tror dere det er lønnsomt?

Ja, det tror jeg.

Leverandør 2

Informasjon:

Vi er et av de ledende utleiefirmaene i Oslo, spesielt når det gjelder tak over tak. Vi

har ekspertise innen lett stillas, tung stillas, nedkastrør, heiser og takoverbygg. Vi

har i dag en omsetning på rundt 60 millioner, med omtrent 50 montører og 7 i

administrasjonen.


Verneombud og prosjektleder


Vi leverer både HAKI-systemer og Ubix-systemer


60-70 prosjekter årlig


Vi leverer hovedsakelig til rehabiliteringsbygg, men noen nybygg forekommer også.


Ved bruk av tak over tak så har du en mer effektiv og kontrollert fremdrift.

Arbeidsmiljøet blir også mye bedre som resulterer i lavere sykefravær.


Det eneste er vel kanskje at det blir litt for varmt om sommeren. Her må du kanskje

åpne opp noen steder for å ventilere.

90



Ofte er det byggherre som krever en slik løsning. Vi har også alt ansvaret for at

bygget er tørt når vår værbeskyttelse er der, noe som gir en god forsikring.

Det er også noen tømrere og blikkenslagere som gjør det kun pga effektivitet. Ved

bruk av slike systemer er de forutsigbare på byggetid, noe som gjør at de kan

planlegge i neste prosjekt mye tidligere.


For å gjøre dette anynomt, vil vi ikke publisere de ca. prisene vi har fått.


Det er litt vanskelig for meg å si siden jeg aldri har jobbet ute som tømrer, men jeg

hadde et prosjekt hjemme der jeg fikk anbud av en tømrer med og uten takoverbygg.

Her kom totalkostnadene likt ut.

Leverandør 3

Informasjon:

Leverandør 3 er et utleiefirma i Oslo som leverer komplette løsninger for alle typer

fasade- og takarbeid. I dag har vi en omsetning på rundt 40 millioner.


Driftsleder


Ubix-taket. Dette er en tak over tak løsning som kan ha lange spenn og har en lav

vekt. Denne passer til de fleste stillas-systemer.


Vi lever rundt 3-4 stk. årlig.


91


Vi leverer til omtrent like mange nybygg som rehabiliteringsbygg.


Det beste er nok at håndverkerne kan jobbe i tørre omgivelser hele tiden. I tillegg så

er det mye mer forutsigbart og man kan styre fremdriften på en bedre måte.

Fuktsikkerhet er også en klar fordel siden man slipper at regn trenger seg inn i

konstruksjonen.


Kostnad er kanskje den største ulempen med slike systemer. Entreprenører og

byggherrer ser hele systemet som en utgift.

Det blir også litt mer problematisk å frakte varer inn i bygget, men det finner gode

systemer som gjør at seksjoner kan beveges.


I de fleste prosjektene har det vært slik at man må ha det, eller at byggherren krever

det.


For å gjøre dette anynomt, vil vi ikke publisere de ca. prisene vi har fått


Jeg tror det kan være lønnsomt totalt sett uavhengig om det er nybygg eller

rehabilitering.

92


Leverandør 4

Informasjon:

Leverandør 4 er en av Nordens største leverandører av midlertidige bygg, telt og

haller. Har jobbet med tak over tak de siste 10-15 årene.


Salgskonsulent


Vi bruker våre egne systemer som alltid strekker seg ned til bakken. Dette er fordi vi

må forankre ned til bakken, for å ta opp vindkrefter og snøkrefter


Vi leverer til omtrent 30 prosjekter i året her til lands. Det er mer brukt i Sverige.


Det er som oftest rehabiliteringsprosjekter, men også noe nybygg.


Den største fordelen er at arbeidstakerne kan møte opp tidlig på morgenen og starte

rett på arbeidsoppgavene sine. De slipper å bruke noe tid på tilrettelegging som

følger av dårlig vær.


Kostnad


Som regel er det krav fra byggherre, men vi har også hatt noen kunder som gjør det

kun pga. effektivitet.

93



For å gjøre dette anynomt, vil vi ikke publisere de ca. prisene vi har fått


Hvis man regner med tidsbesparelsen og man slipper reklamasjon over tid, så tror

jeg det er lønnsomt

94


Vedlegg 3 Kost/nytte-vurdering

95


Versjon 1Beskrivelse Forklaring Besparelse

3. Effektivitet Effektivitet i % Dager spart pga. inneffektivitetModerat regn 83 % 1,86 kr 4 886,11Mye regn 64 % 3,58 kr 9 393,20Moderat snøfall 79 % 0,66 kr 1 731,03Mye snøfall 56 % 0,82 kr 2 147,50Sterk vind 84 % 0,69 kr 1 800,530 til -5 grader 95 % 0,51 kr 1 327,61under -5 grader 92 % 1,74 kr 4 574,56Total besparelse 9,85 kr 25 860,53

4. sykefravær Reduksjon Dager spartReduserte sykedager 1,21 % 1,06 kr 2 795,10Total besparelse kr 2 795,10

5.Byggskader ReduksjonReduserte byggeskader 0,0039 kr 13 260,00


96


Versjon 2

Beskrivelse Forklaring Besparelse

1. Effektivitet Effektivitet i % Dager spart pga. ineffektivitetModerat regn 83 % 1,86 kr 4 886,11Mye regn 64 % 3,58 kr 9 393,20Moderat snøfall 79 % 0,66 kr 1 731,03Mye snøfall 56 % 0,82 kr 2 147,50Sterk vind 84 % 0,69 kr 1 800,530 til -5 grader 95 % 0,51 kr 1 327,61under -5 grader 92 % 1,74 kr 4 574,56Total besparelse 9,85 kr 25 860,53

2. sykefravær Reduksjon Dager spartReduserte sykedager 1,21 % 1,06 kr 2 795,10Total besparelse kr 2 795,10

3.Byggskader ReduksjonReduserte byggeskader 0,0039 kr 13 260,00

4.Materialer, utstyr og energibesparelserSalt og grus kr 201,92Snøfjerningsutstyr kr 1 346,15Presenninger kr 1 346,15Leie av vannfjerningsutsyr kr 201,92Foreløpige dreneringssystemer kr 471,15Leie av smelteutstyr kr 161,54Energi til smelting av snø og flytting av snø/vann kr 161,54Leie av tørke og oppvarmingsutstyr kr 538,46Total besparelse kr 4 428,85

5. Energi til uttørking og oppvarmingEnergi kr 65,42Total besparelse kr 65,42

6. RiggekostnaderLeie av utstyr (Truck, Kraner osv.) kr 2 379,33Leie stillas kr 0,00Brakker kr 1 487,10Vedlikehol av bygningsområde kr 297,37Sikkerhet kr 148,75Lønning til arbeidere kr 53 536,00Total besparelse kr 57 848,54


97


Forklaring til dataene

Effektivitet

God værbeskyttelse av byggeplasser og arbeidere gir økt arbeidseffektivitet, slik at

det kreves færre arbeidstimer og eventuelt en kortere byggetid. Under vises resultatet

fra arbeidsundersøkelsen for effektivitet med arbeider uten tak over tak. Tabellen tar

for seg hvor effektivt arbeidet kan beregnes å være under de gitt værforholdene.

Klimaforhold EffektivitetModerat regn 40 %Mye regn 35 %Moderat snøfall 90 %Stort snøfall 40 %Sterk vind 75 %Temperatur mellom 0 og -5 97 %Temperatur lavere enn -5 (88 %) 92 %

Tabell 15 - Resultater på effektivitetsundersøkelsen

Med bruk av tak over tak som værbeskyttelse viser erfaringer at det kan beregnes at

temperaturen vil ligge på 4 grader høyere under duken enn utenfor. Dette gjør at ved

de lave temperaturene kan man ha en høyere effektivitet. Temperaturer mellom 0 og

-5 grader beregnes at kan økes til 100% altså med 3%. Ved temperaturer lavere enn -

5 grader kan man ikke forvente å øke effektiviteten til 100 % altså 12 %, da man kun

øker temperaturen med 4 grader. Denne verdien er derfor redusert da det anntas att

effektiviteten kan økes fra 88 % til 95 % får man en 8 % effektivitetsøkning. For å

implementere dette er det brukt en effektivitet på 92 % for temperaturer uten bruk av

tak over tak, dette for å forenkle beregningene i kost/nyttevurderingene.

Klimadata

Klimadata er hentet inn fra meteorologisk institutt som ett gjennomsnitt for de siste

40 årene. Området brukt er Rygge da de ligger i nærhet til Moss og sentralt i Østfold.

98


Dataene beskriver hvor mange dager tilfellene inntreffer fordelt på måneder. Dataene

gjelder for 12 timer om dagen henholdsvis mellom klokken 07:00-19:00 på

vinterhalvåret og 08:00-20:00 på sommerhalvåret.

Tabell 16 - Klimadata fra meteorologisk institutt

Redusert sykefravær

Et «Tak over tak» vil påvirke arbeidsmiljøet, motivasjonen og værpåkjenningen til

de som arbeider ute. En teori har derfor vært at man kan redusere sykefraværet med

værbeskyttelse, men omfanget har vært ukjent.

Våre undersøkelser viser at alle aktørene som hadde tall på sykefraværet på sine

prosjekter med «Tak over tak», har et redusert omfang i forhold til sykefraværet

generelt i firmaet (Figur 6). Gjennomsnittet er en reduksjon på 1,21 %.

99


E 1 E 4 E 5 B 20.00%

1.00%

2.00%

3.00%

4.00%

5.00%

6.00%

Sykefravær

Axis Title

Figur 18 - Redusert sykefravær ved bruk av "Tak over tak"

Siden det var få som hadde registrert sykefravær fra prosjekt til prosjekt vil disse

resultatene være litt usikre. Det som gjør tallene mer troverdige er at prosjektene til

entreprenør 1, 4 og 5 er store prosjekter som har mange timer under tak.

Byggskader

Vet bruk av «Tak over tak» på byggeprosjektene, vet vi med ganske stor sikkerhet at

kvaliteten øker og byggskadene reduseres. Byggskader koster norske entreprenører i

snitt 9 % av netto produksjonsverdi (Ingvaldsen, 2008), noe som betyr at man har et

ganske stort forbedringspotensial. En del av dette forbedringspotensiale kan bli

redusert ved hjelp av «Tak over tak» siden mange av byggskadene er i forbindelse

med værutsatte bygningsdeler og i tillegg oppstår i utførelsen av arbeidet.

Resultatene i denne rapporten er basert på et litteraturstudie der man undersøker hva

som forårsaker skadene, og i tillegg hvem som er ansvarlig. Konklusjonene i de

forskjellige rapportene som er studert er vist i Tabell 14, og sluttkonklusjonen er at

man kan redusere kostnadene i forbindelse med byggskader med 0,39 %.

100


Rapport Antatt reduksjon i %

Snublesten i byggeriet 0,26 %

Måling av svigt, fejl og mangler i dansk byggeri

0,48 %

Kan fejl og mangler minimeres gennem efteruddannelse

0,36 %

Enghaven, Holstebro og Tvedvej, Kolding. Consensusprojekt

0,48 %

Defects and Defects costs in Sweden 0,39 %

Gjennomsnitt 0,39 %Værbeskyttet bygging med WPS 0,24 %

Tabell 17 - Reduksjon av sykefravær

Resultatene er noe høyere i forhold til resultatene fra Sintef (Noreng, 2005), men

fortsatt ikke så mye høyere at det er usannsynlig. Vårt forbedringspotensial brukt i

kost/nytte-vurderingen er derfor:

F=0,0039 · Byggekostnader

Besparelser utenfor rapportens rammer

I forbindelse med «Tak over tak» er det også besparelser til:

- Materialer, utstyr og energi

- Energi til uttørking og oppvarming

- Riggekostnader

Disse besparelsene er tatt med i versjon 2 av kost/nytte-vurderingen ved hjelp fra

Sintef sitt eksempel (Tabell 15).

101


Tabell 18 - Besparelser fra Sintef sitt eksempel

For å få riktige kostander til vårt prosjekt, er det derfor valgt å finne et forholdstall

mellom størrelsen på de to prosjektene. Arealet på Sintef sitt eksempelprosjekt er på

1300 m2, og firemannsboligen vi tar en vurdering på er 175 m2. Forholdstallet

mellom disse blir da 1300175

=7,4. Grunnlaget til kostnadene i pkt. 4,5 og 6 er da

kostnadene i eksempelprosjektet, men vil bli dividert på forholdstallet på 7,4.

Denne metoden gir litt usikkerhet da det er lite forklaring på grunnlaget for det meste

av det. Det vil uansett gi et mer realistisk svar enn i versjon 1 der mange av

besparelsene er ekskludert.

Kostnader med «Tak over tak»

Kostnaden av «Tak over tak» på dette prosjektet er hentet inn fra en av

leverandørene. Her er det opplyst om lengde, bredde og høyde på bygget som skal

oppføres som har vært grunnlaget til prissettingen.

Leverandøren kunne opplyse oss om at prisen for montering/demontering + 1 mnd

leie var 87 000 kr. I tillegg ble det 517 kr per dag utover dette. Om man vil ha

muligheten til innheising av f.eks. takstoler, koster dette 5000 kr ved at de åpner

102


deler av taket på morgenen, og lukker det igjen på ettermiddagen. En slik innheising

er tatt med i kost/nytte-vurderingen.

Prisene på «Tak over tak» er kun på overbygget og man har gått ut i fra at

entreprenøren/byggemesteren har eget stillas som passer til overbygget. Om man

ikke har stillas selv vil det bli en ekstrakostnad på 57 000 kr.

Totalprisen i for «Tak over tak» med en innheising på dette prosjektet er 107 903 kr.

103


Vedlegg 4Spørreundersøkelser Rekruttering

104


Undersøkelse Allmenn Studiespesialiserende

Spørreundersøkelse - Rekruttering til byggfag

Vi er tre studenter ved høgskolen i Østfold som skal skrive bacheloroppgave. I sammenheng med denne er vi interessert i å se på hvorfor få velger bygg og anleggsfag, vi er også interessert i å vite om flere ville valgt denne retningen hvis arbeidsforholdene var bedre tilrettlagt. Da spesielt med tanke på tilrettelegging med værbeskyttelse.

1. Er du gutt eller jente?

Gutt Jente

2. Hvilket studie og årskull går du nå?

3. Hva er hovedårsaken til at du ikke valgte byggfag?

4. Var byggfag (tømrer, murer etc.) et alternativ du vurderte å søke deg til?

ja nei

5. Hvor stor betydning vil du si at det å jobbe utendørs hadde innvirkning på at du ikke valgte byggfag?

Ingen betydning Stor betydning

6. Hvis du visste at du alltid ville jobbet under tak, beskyttet fra vær og vind. Ville du da valgt å søke byggfag som ditt førstevalg?

ja nei

7. I hvor stor grad ville dette påvirket din avgjørelse?

Liten grad Stor grad

Takk for hjelpen!

105


Undersøkelse Ungdomsskoler


Vi er tre studenter ved høgskolen i Østfold som skal skrive bacheloroppgave. I sammenheng med denne er vi interessert i å se på hvorfor få velger å gå videre med bygg- og anleggsfag, vi er også interessert i å vite om flere ville valgt denne retningen hvis arbeidsforholdene var bedre tilrettelagt. Da spesielt med tanke på tilrettelegging med værbeskyttelse.

1. Er du gutt eller jente?

2. Var bygg- og anleggsbransjen noe du søkte deg videre til?

3. Hva var grunnen til at du gjorde det/ikke gjorde det?

4. Hvor stor betydning vil du si at det å jobbe utendørs hadde innvirkning på vurderingen din?


5. Hvis du visste at du alltid ville jobbet under tak, beskyttet fra vær og vind. Ville du da valgt å søke byggfag som ditt førstevalg?

ja nei

6. I hvor stor grad ville dette påvirket din vurdering?


Takk for hjelpen!

106

Gutt

Jente


Undersøkelse 2. Klasse Byggfag



8. Hvilken linje går du?

9. Hvorfor valgte du dette faget i utgangspunktet?

10. Hva har du valgt å gjøre videre? Ut i praksis, allmenn påbygg eller annet? Begrunn gjerne hvorfor.

11. Hvor stor betydning vil du si at det å jobbe utendørs hadde innvirkning på avgjørelsen din?


12. Hvis du visste at du alltid ville jobbet under tak, beskyttet fra vær og vind. Ville dette påvirket avgjørelsen din?

ja nei



Takk for hjelpen!

107


Undersøkelse Allmenn Påbygg



1. Hvilket bygg- og anleggsfag har du hatt? (tømrer, murer etc.)

2. Hvorfor valgte du dette faget i utgangspunktet?

3. Hva er hovedårsaken til at du valgte å gå videre med påbygg?

4. Hvor stor betydning vil du si at det å jobbe utendørs hadde innvirkning på at du valgte påbygg?


5. Hvis du visste at du alltid ville jobbet under tak, beskyttet fra vær og vind. Ville du da valgt å gå videre som lærling?

ja nei



Takk for hjelpen!

108


Vedlegg 5Spørreundersøkelse Effektivitet

109


Vi er tre ingeniørstudenter som skriver bacheloroppgave om værbeskyttet bygging. I den sammenheng skal vi se på fordeler og ulemper ved bruk av slike systemer. En av fordelene er at når man bygger under tak kan man anta en effektivitet på 100% uansett værforhold. Vi er derfor interessert i å vite hvor mye arbeidseffektiviteten blir redusert når man jobber tradisjonelt uten værbeskyttelse.

Under skal du fylle inn hvor høy produksjonen er under de forskjellige forholdene oppgitt, det skal angis i prosent i forhold til når været ikke hindrer arbeidet på noen måte. Du skal også trekke fra tid brukt på eventuell snørydding og lignende.

Eksempel: Under moderat regn produseres det under halvparten av det som ville blitt gjort på en regnfri dag med passende temperatur. Da skal de fylles inn eks 45%

Hva er din stilling og fagområde?

Hvor effektiv er du/dere

Under moderat regn?

SVAR: %

Under mye regn?

SVAR: %

Under moderat snøfall?

SVAR: %

Under mye snøfall?

SVAR: %

Under sterk vind?

SVAR: %

110


Ved temperaturer mellom 0 og -5 grader?

SVAR: %

Ved temperaturer lavere enn -5 grader?

SVAR: %

Ved temperaturer over 25 grader og stekende sol?

SVAR: %

Vil du tro at effektiviteten for de forskjellige forholdene vil være 100% ved jobb med tak over tak? Fyll inn antatt prosent, hvis antatt lavere enn 100% beskriv gjerne hvorfor.

SVAR: %

Takk for hjelpen!

111


112

værbeskyttet bygging med «tak over tak» · web viewutgangspunktet for resultatene ligger i...

Documents