Å ikke unikt i verdens-doc.mediaplanet.com/all_projects/2803.pdfdigitalisering bruk av digitale...

1. UTGAVE - NOVEMBER 2008

tHis sUpplement is an aDvertisement from meDiaplanet

ANNONSEANNONSE

Kompetanse og innovasjon satt i system!

Les mer side 3

BUILDINGSMART: 3D SIMULERING: 3D-KART:

Bedre og billigere bygg med færre feil

Nøyaktighet i alle ledd

Page 6 Page 8 6

Full kontroll på dypt vann

Page 18

O N L I N E

Nå på nett: www.mpon.no

Unikt i verdens-samenheng

Les side 10-11

Målet er å system-atisere informas-

jon i sanntid slik at man kan by-gge en instal-lasjon i 3D fra hvor som helst på kloden.

Bransjen klar for krav om BIM

Page 4-5

Hele 6 prosjekteringsgrupper sendte inn anbud på statsbyggs nye pro-sjekter ved Universitet i stavanger. Bruk av Bim var en av forutsetnin-gene for å søke.

VEDLIKEHOLD:

Page 13Page 13

– Å ikke bygge som en idot

– Å ikke – Å ikke – Å ikke

KUNNSKAPSHEVING INNEN BIM:

nøKKeLverKTøY: På grunn av størrelsen, de svært krevende forholdene på havbun-nen og dybden det opereres på er ormen Lange feltet unikt. – Både når det gjelder kartleg-ging av traseene og identifi se-ring av hindre under prepare-ringsfasen, er 3d modellering et nøkkelverktøy, sier senior rørledningsingeniør ole magnus Holden i statoilHydro (t.v.).

FOTO: kriSTiN lySEggEN

ANdErS hEllEBuST,SiNTEF.

modeLLeringvisUALisering3d

2 Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet November 2008

Byggebransjen er sistemann ut med å ta i bruk ny tekno-logi. Mens andre bransjer har modellert og jobbet i 3D i årevis, har byggebransjen tviholdt på 2D tegninger som

den viktigste informasjonsbæreren i- og mellom arbeidsproses-ser. Faktum er likevel at svært mange i norsk BAE-næring fak-tisk kan modellere og har gjort det lenge. Og der er vi ved dagens tema - Informasjons Modellere.

I byggebransjen kaller vi det BIM – Bygnings Informasjons Modell(ering). Men mens man i GIS-verden har modell som sluttprodukt, har man i byggebransjen ”modellert for å lage tegninger”. Nå revolusjoneres næringen ved å ”modellere for å bruke modeller”.

En vanlig misforståelse er at BIM=3D. 3D er en av mange mu-lige rapporter fra en informasjonsmodell, en 2D tegning eller et dørskjema er andre. BIM er mye mer, men 3D er en svært nyttig rapport. Håndterer du 3D, så håndterer du geometrien. Byggeriet handler jo i stor grad om geometri og koordinering av sådan. Geometrien i en BIM kan bedre beskrives som knagger for infor-masjon som gir objektene egenskaper og relasjoner til andre ob-jekter – hvilket er svært nyttig for ulike analyser i byggeproses-sen, og minst like relevant for de av oss som også skal forvalte/drifte/vedlikeholde sluttproduktet i tiår fremover.

Hvilke ingredienser trengs da for å lage en rik og konsistent informasjonsmodell? Som i andre næringer er det i hovedsak tre ting som må på plass: Et felles språk, en felles og entydig termi-nologi og til slutt prosessbeskrivelsen for å identifi sere innhold og tid for informasjonsutveksling (”hvem gjør hva når”). Et fel-les språk er i denne sammenheng et åpent og standardisert (helst internasjonalt) dataformat for å lagre eller transportere informa-sjon mellom prosesser/applikasjoner. Informasjonen må videre stedfestes på et mest mulig presist nivå, ikke bare i GIS-verden men også i byggeverden, og må kunne akkumuleres fra opera-tivt til taktisk/strategisk nivå.

Men hva er egentlig spennende ved BIM? Den dokument-sentriske og konfl iktorienterte byggebransjen har faktisk fått et mulighetsvindu her. I Norge er dette vinduet større enn andre steder takket være noen kloke hoder som har vært fremsynte og investert for å berede grunnen. Byggekostnadsprogrammet og Innovasjon Norge bør her nevnes sammen med en rekke ildsjeler innenfor det som i dag kalles BuildingSMART-prosjektet.

Forskningsrapporter og tidsskrifter peker på utfordringene i BAE-næringen. Med unntak av lavkonjunkturen på tidlig nit-titall har bransjen hatt en fl at eller svakt nedadgående produk-tivitetsutvikling. BIM representerer her en mulighet - ikke som teknologi, men som et middel for adferdsendring. Det som er helt sikkert er at det vil skje endringer ved prosesser, roller, an-svar og risiki ved å ta i bruk BIM, blant annet ved å bruke noe

mer ressurser i tidlige prosjektfaser. I andre prosesser vil vi bruke mindre ressurser, men dette ropes det ikke like høyt om. Når mer informasjon kreves overlevert fordi det skal gjenbrukes i andre prosesser er det ikke nødvendigvis de som legger inn den ekstra innsatsen som høster gevinstene. Det vil med andre ord være be-hov for en skikkelig gjennomgang av forretningsprosessene, og de kontraktuelle forholdene. Honoreres den som honoreres bør, og risiko bør plasseres der den håndteres enklest og billigst.

Som verktøy åpner informasjonsmodeller muligheter. Skepti-kerne har selvsagt rett i at det ikke er bare å trykke på en knapp og så spiller alt sammen i skjønn forening, men allerede i dag ser vi åpenbare fordeler ved å benytte BIM i prosjektene. Kollisjons-sjekking og andre analyser gir betydelig beslutningsstøtte. Noen sier BIM vil gi oss billigere bygg, men vi må først bygge bedre. Den viktige produksjonen er faktisk den som skal skje i bygget når det er ferdig. For olje- og gassektoren er dette selvfølgelig. Det er lettere å forstå fordelen ved byggverkets produksjonsinntjening når det snakkes om millioner om dagen. For oss landkrabber er det ofte vanskelig å måle verdien av byggets produksjon. Hva er verdien av det som produseres i offentlige bygg? Vi som bygger måles oftest på tid og kost i byggeprosjektet, og den enste inn-tektssiden det regnes på er husleien. En høgskole skal produsere gode studenter. De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å ha et dårlig bygg som støtter opp under denne produksjonen kon-tra et kvalitetsmessig og funksjonelt godt tilrettelagt bygg har jeg dessverre ikke sett noen gode tall på, men vi kan anta at kronstyk-kene vi krangler om i byggeprosjektene er bagateller i forhold.

I den fasen vi er inne i nå er det stadig et snev av pisk og gulrot, men markedskreftene er i ferd med å overta som driver i denne utviklingen. Det som er litt overraskende i så måte, er at ikke nor-ske entreprenører er noe mer aktive. Med et par hederlige unntak er det relativt lite ”trøkk” derfra selv om det bør være store ge-vinster å hente i produksjon. I USA er det faktisk entreprenørene som er i ferd med å sette seg i førersetet på denne utviklingen. Er det noe de er gode på, så er det å ta i bruk verktøy som fungerer (”more bucks for the bang”?). BIM-alderen er her, nå må vi bruke mulighetsvinduet til beste for norsk BAE-næring.

Etterlengtet teknologiskiftNoe skjer i BAE næringen om dagen. Det snakkes om BIM, 3D, integrert prosjektering, sømløs- eller sågar friksjonsfri informasjonsfl yt. Det er et klassisk teknologiskift i en bransje som sårt trenger det.

UtfordringerUtfordringer ” Nå revolusjoneres næringen ved å ”modellere for å bruke modeller”.

3D-MODELLERINGOG VISUALISERING

1. Utgave, November2008

Adm.dir.: Ståle HusbyRedaksjonssjef:

Petter T. Stocke-Nicolaisen

Salgssjef: Thomas BergeProduksjonssjef: Bjarne S. BrokkeRedigerer: Tonja Ingrid Sødal

Prosjektleder: Cecilie GrendahlTelefon: 22 59 30 10e-post: [email protected]

Distribueres med Dagens Næringsliv , November 2008Trykk: Dagblad-Trykk

Mediaplanet is the leading European publisher in providing high quality and in-depth analysis on topical industry and market issues, in print, online and broadcast.

Telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]/no

We succeed if you succeed

Senioringienør FoU Statsbygg

Ole Kristian Kvarsvik

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 3November 2008ANNONSEANNONSE


Lang erfaring innen 3D visualisering

Konkurransedyktige priser.

Leverer til avtalt tid.

Les mer om oss på rift.no

3D visualisering

Tlf: 901 50 002 www.rift.no

Statsbygg og BIM ved Universitetet i StavangerStatsbygg er byggherre for to nybygg ved Uni-versitetet i Stavanger, og for første gang la Statsbygg ut en anbuds-innbydelse hvor det var krav om at den nye BIM-teknologien (bygningsin-formasjonsmodellering) skulle benyttes.

Tom AmriATi-Løvås [email protected]

–Vi har vært spente på hvordan kravet om BIM skulle bli tatt imot.

Vi fikk anbud fra seks prosjekterings-grupper, og det viser at næringen er klar til å ta i bruk BIM i byggeproses-ser, sier administrerende direktør Øi-vind Christoffersen i Statsbygg i en pressemelding på www.statsbygg.no.

Anbudskonkurransen omfat-tet prosjekteringsytelser for begge byggene. Statsbygg ba om tilbud fra prosjekteringsgrupper beståen-de av fagene prosjekteringsgrup-pekoordinator, arkitekt, landskaps-arkitekt og rådgivende ingeniører innen bygningsteknikk, VVS-tek-nikk og elektroteknikk.

prosjekterende skal begynne å mo-dellere løsninger. Allerede fra ganske tidlig i prosjekteringen kan det være interessant å sjekke kollisjoner mel-lom fagene; et eksempel er ventila-sjonskanaler som går gjennom bæ-rende søyler. Dessuten kan det kjøres energisimulering (ulike scenarioer), akustisk simulering av auditorier, sol/skyggestudier, krav til universell utforming, lage 3D-visualisering for å kommunisere med kommunen/naboene, kalkulere tidlige kostnader eller CO2-ekvivalenter og mye mer

basert på BIM-en. Senere i prosjekte-ringen er det aktuelt å berike objek-tene med eksempelvis NS3420-koder og TFM merkesystemkoder.

Flere prosjekter for økt informa-sjonsflyt i offentlig forvaltning Sta-vangerregionen er med i en plang-ruppe der eBygg2009 står i sentrum. Et viktig formål med eBygg2009 er å vise i praksis hvordan BA-bran-sjen og offentlige myndigheter kan nyttegjøre seg de mulighetene tek-nologien gir til elektronisk dataut-

sene som plan- og programmering, via prosjektering og bygging frem til overlevering av en ”as-built-BIM” til forvaltningsaktøren.

Digitalisering Bruk av digitale byg-ningsinformasjonsmodeller (BIM) medfører en digitalisering av plan-leggings-, bygge- og driftsprosesse-ne som gjør at informasjonen i pro-sjektene kan databehandles effektivt. BIM endrer selve måten å planlegge, bygge og forvalte bygninger på, ved at dagens ”ukoordinerte” 2D-tegninger, som består av streker og symboler, erstattes av koordinerte 3D/4D/5D-informasjonsmodeller med ”intelligente” informasjonsob-jekter som står i relasjon til hveran-dre. Det blir et digitalt samspill, hvor det ikke lenger er nødvendig å sitte med tegningene i den ene hånda og spesifikasjonene i den andre.

Bruken av BIM i Statsbygg I tidlig fase uttrykkes en god del av kravspesifi-kasjonene (romprogram, funksjons-program, byggeprogram og så vi-dere) i form av en ”IFC kravmodell”. Dette er til nå blitt gjort i det såkalte HITOS pilotprosjekt for BIM. Det er også aktuelt å sjekke krav mot løs-ning ved å sammenligne to BIM-er.

Denne krav-BIM-en er så utgangs-punktet når arkitekter og de øvrige

– BIM er en viktig innovasjon. I Statsbygg er vi overbevist om at BIM vil føre til færre feil, færre forsinkelser i byggeprosessen og rimeligere og bedre bygg, forteller Christoffersen videre.

Det spesielle er at prosjektet blir gjennomført med bruk av åpne BIM-standarder. Statsbygg ba der-for om dokumentasjon av firmaenes kompetanse innen informasjons-modellering og de IKT-verktøyene som benyttes i prosjektet.

Bygge smart Når man så har de tre grunnelementene for åpen BIM – IFC+IFD+IDM – på plass, er tanken å kunne bruke dette for å bygge smart. Derav er også begrepet buildingS-MART oppstått. Statsbygg mener effektene av BIM vil bli større jo fle-re prosesser som kan nyttiggjøre seg dette. Ønsket er å benytte BIM alle-rede i de tidlige planleggingsproses-

Perspektiv over studenthuset på Universitetet i Stavanger.

Øivind Chris-toffersen,direktør i Statsbygg.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 5November 2008

Lang erfaring innen 3D visualisering

Konkurransedyktige priser.

Leverer til avtalt tid.

Les mer om oss på rift.no

3D visualisering

Tlf: 901 50 002 www.rift.no

veksling og skape effektive og kva-litativt gode forvaltningsløsninger innen plan- og byggesaksbehand-ling. De fire regionene som deltar er Smart-kommunene (Stavangerre-gionen), Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, SÅTE (Sør-Østerdalen) og ORKidé (Nordmøre).

Det konkrete målet for eBygg2009 er elektronisk byggesaksbehand-ling, men det langsiktige målet er at Norge skal bli verdensmestere i of-fentlig forvaltning. – Det kan høres ambisiøst ut, men selv om det ikke

alltid virker slik i mediene, så har vi jo i virkeligheten et veldig godt utgangspunkt. Vår offentlige for-valtning og det gode samarbeidet mellom sektorene er allerede et av Norges største konkurransefortrinn, sier prosjektleder Olaug Hana Nes-heim i eBygg2009.

En intensjon med prosjektet er først og fremst å bidra til å sy sammen de løsninger som allerede finnes eller som er under utvikling og høste erfaringer med praktisk bruk og dele erfaringer med de beste

løsningene som man finner hensikts-messig. Tanken er at innføring av de teknologiske løsningene i seg selv ikke er nok. Skal man høste gevin-ster i form av effektivisering og kva-litetsheving, må det gjennomføres endringer i rutiner og organisering av arbeid basert på de nye ramme-betingelsene som IT-løsningene gir. I dette prosjektet blir det lagt særlig vekt på å etablere gode organisato-riske og kompetansemessige løsnin-ger knyttet til plan- og byggesaksbe-handling.

BIM i praksis

–Prosjektet ved UiS er to bygg – et kombinert undervisnings- og

kontorbygg på omkring 3400 kvm. Det er også et studentbygg på 600 kvm som skal inneholde en del stu-dentfasiliteter, sier prosjektleder i Multiconsult, Thor Ørjan Holt. – Dette bygget skal forbindes med en eksisterende bygning via en bro. I disse dager analyserer vi kostnader

før vi går videre med forprosjektet.– I forhold til BIM, er den vesent-

ligste nyheten dette med rompro-grammering og bestilling av funk-sjoner – altså at kommunikasjonen mellom bruker og kunde (Stats-bygg) til oss i Multiconsult legges inn i et program som heter dRofus – og digitalt overført til arkitekt via IFC. Det betyr at før arkitekten begynner å tegne, laster han ned romkravene fra Statsbygg i rom-objekter. Disse romobjektene settes sammen som byggeklosser til et si-mulert bygg i ArtiCAD. Da ser man rommene som er bestilt med vegger og ganger. Så plasserer man funk-sjonene slik de er bestilt, sier han.

– Prosessen videre er justeringer i forhold til funksjoner og løsnin-ger. Med MagiCAD får vi vist funk-sjoner som tekniske installasjoner og så videre. Alt dette er applika-sjonsuavhengig, og kan ses av alle de involverte partene i nåtid, for-klarer han.

– Selv om vi nå kjører prosjekter etter denne modellen, er det etter vårt syn langt igjen før bransjen for alvor kan ta dette i bruk i større skala. Likevel er det et skritt i riktig retning, og vi får testet ut om sys-temene fungerer etter intensjonen, forteller Holt til slutt.

For å illustrere hvordan BIM og buildingSMART kan bidra til å gjennom-føre et prosjekt raskt og effektivt, kan vi se på tilbyggene ved Universi-tetet i Stavanger.

I forhold til BIM, er den vesentligste nyheten dette med rompro-grammering og bestilling av funksjoner – altså at kom-munikasjonen mellom bruk-er og kunde.

ThOr ØrjAN hOlT, prOSjEkTlEdEr i MulTicONSulT.

Studenthuset på Universitete i Stavanger sett fra Campus-plassen en felles modell for alle involverte i prosessen.

illuSTrASjON: liNk TErrENg (liNk SigNATOr)

illuSTrASjON: liNk TErrENg (liNk SigNATOr)


Bli med i det gode selskapBA-nettverket er en betydelig arena for bygg- og anleggsbransjen. Målet er bedre prosjektstyring og kostnadseffektivitet.

Vi - bedrer dataflyten og det faglige samspillet mellom alle aktørene i prosjektene Vi - jobber for å bruke felles digitale data (3D, BIM) i hele byggeprosessen, slik at alle som benytter prosjekteringsmaterialet til enhver tid har samme informasjon tilgjengelig Vi - er pådrivere overfor offentlige myndigheter og alle aktører i bransjen

BA-nettverket er en inkluderende og lærerik arena, der også din bedrift kan bli medlem. Se hva som skjer: www.ba-nettverket.no

I år har BA-nettverket 5-års jubileum!

www.ba-nettverket.no

Takk til våre 30 medlemsbedrifter for positivt engasjement: Statens vegvesen, Skanska, Veidekke, NCC, AF, Mesta, Reinertsen, SWECO, Vianova, Rambøll, Norconsult, Dr.Ing. Aas-Jakobsen, MULTICONSULT, Norsk Eiendomsinformasjon, Asplan Viak, Powel, Norkart, Sima Software, Geoplan Øst, Bangs Oppmåling, Scan Survey, Nestor, myVR Software, Octaga, Joint Collaboration, Focus Software, Graphisoft, PROTAN, EDR, First Interactive, COWI, Cad-Q, NTI Nestor Også støttet av: Norges Forskningsråd, Byggekostnadsprogrammet

We succeed if you succeedwww.mediaplanetonline.no


–I prinsippet snakker vi om fi re ting, forklarer Jøns Sjøgren, prosjektleder i

BuildingSMART. – Det er en visjon der effektiv informasjonsfl yt er nøk-kelen til å utnytte mulighetene som ligger i moderne IKT. Det er et sett internasjonale standarder som sik-rer effektiv informasjonslogistikk. Det er en organisasjon – build-ingSMART International – som er ansvarlig for å fremme og forvalte standardene. Det er prosjekter der standardene brukes, sier han.

Stort potensial Det er store forvent-ninger til resultatene av BIM/build-ingSmart. Alle effektene er ennå ikke kjent, men for en aktør som Statsbygg vil bare en beskjeden be-sparelse på 1 prosent gi en gevinst i størrelsesorden 30-50 millioner kroner per år.

– Vi arbeider med pilotprosjek-ter der toneangivende aktører som Statsbygg, Forsvarsbygg og Skan-ska tester ut dette i praksis, sier Sjøgren. – Statsbygg har en mål-setting som sier at fra 2010 skal alle prosjekter være prosjektert på BIM,

Den nye måten å jobbe på i byggebransjen er lansert og markeds-ført internasjonalt som ”buildingSMART”. I Norge er pilotprosjek-tene allerede i gang med nøkkelaktører. Effektene blir bedre og billigere bygg med færre feil.

BuildingSMART

og informasjonen skal utveksles på åpne standarder. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle i bransjen skal legge om radikalt, sier han. – Start i det små. Til å begynne med gjør man som vanlig, men man legger også med en fi l i åpen standard. Et-ter hvert kan man ta ut større effek-ter som informasjonsutveksling på buildingSMART-standardene mu-liggjør, forklarer Sjøgren.

BuildingSMART – et instrument for å bedre effektiviteten

Det er store muligheter for betydelig reduksjon av byggekostnadene. BuildingSMART handler om å dele og utveksle informasjon helt fra begynnelsen av et prosjekt, når en klient begynner med utforming av en idé til når brukeren skal begynne å bruke det nye bygget og forventer informasjon om bygningen for forvaltning, drift og vedli-kehold.

Statsbyggs mål er at alle bruker BIM innen 2010.

Jøns Sjøgren, prosjektleder i BuildingSMART.

illuSTrASjON: STATSBygg


Statsbygg velger fremtidens arbeidsverktøyStatsbygg har som mål å være ledende på bruk av teknologi. Vi vil gradvis fram til 2010 gå over til å arbeide med og samhandle med våre leverandører ved hjelp av BIM. Vi er i gang med de første prosjektene med BIM både i nybygg og i ombygginger.

Les mer om BIM og få nyttige lenker på www.buildingsmart.no – www.statsbygg.no/bim og www.iai.no.

www.statsbygg.no

Innføring av BIM med åpen standardByggenæringen representerer det største forbruk av verdens knappe ressurser som energi, stål og betong med tilhørende utslipp av klimagasser og annen foruren-sing. buildingSMART er BIM ved bruk av åpne standarder og vil føre til rett beslutning til rett tid som vil gi oss en bedre og mer bærekraftig internasjonal byggenæring.

Byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg er pådrivere i Norge for innføring av buildingSMART- Som en del av strategien har Statsbygg valgt Jotne EPM Technology som leve- randør av BIM Server eller buildingSMART modell-server, opplyser administrerende direktør Jorulv Rangnes. - Jotne’s produkt EDMmodelServer™ skal benyttes for sentral lagring av all BIM informasjon i hele byggets levetid og for både interne og eksterne prosesser. (Se bilde til høyre).I utgangspunktet vil alle aktører i et byggepro-sjekt ha tilgang til EDMmodelServer™. Prosjektleder eller hans BIM koordinator vil benytte systemet for tverrfaglig oppfølgingen av leveranser fra rådgivere, entreprenører og leverandører for bedre planlegging slik at feil kan unngås på byggeplass. Byggeprosjektet kan overlevere as-built dokumentasjon som kan forvaltes videre i EDMmodelServer™.

buildingSMART teknologipris tildelt Jotne EPM TechnologySom det eneste selskap i verden er selskapet tildelt buildingSMART teknologipris for best modellserverteknologi. EDMmodelServer™ er av denne grunn besluttet brukt av Statsbygg, Forsvarsbygg, Multiconsult og Statens bygnings-tekniske etat. Flere seriøse BIM aktører i byggebransjen er i ferd med å implementere samme system.

buildingSMART teknologi for byggenæringenKun 45 % av tiden på en byggeplass er effektiv, og hele 20 % av tiden blir brukt til å gjøre feil som så må rettes opp igjen, rapporterer Statsbygg ved et buildingSMART seminar 5. juni i år.

Prosjektledere og utviklere søkes Vil du være med på å skape en buildingSMART BIM fremtid med oss, så send en e-post med kortfattet CV til Jorulv Rangnes: [email protected]

Jotne EPM Technology: www.jotne.com/epmtech

Jotne EPM Technology ble etablert i 1994 som et selvstendig programvarehus for å kommersi-alisere Jotne gruppens strategi om integrasjon av design og produksjonsprosesser ved bruk av informasjonsteknologi. Jotne gruppen driver med industri, eiendomsutvikling og informas-jonsteknologi. Selskapet utvikler og leverer produktet EXPRESS Data Manager™ til inter-nasjonale kunder innen forsvar, fly, romfart, bygg og anlegg og olje og gass.

Full støtte for buildingSMART standardene IFC (modell), •IFD (terminologi) og IDM (kontrakter og byggeprosess)Et system for lagring av alle data i byggets levetid (prosjektdata, •produktkataloger, kunnskap og langtidarkiv) basert på samme formatEt nødvendig verktøy for BIM Manager med ansvar for •tverrfaglig kontroll.Sjekklister og feilfinning via regelsjekkere.•Sikker tilgang til rett informasjon til rett tid til akredditerte bruk-•ere til deres respektive fagapplikasjonerIntegrasjon med alle fagapplikasjoner som støtter •

buildingSMART

EDMmodelServer™ tilbyr følgende:




–Det var spesielt i en fase der vi skulle grave oss gjennom kanten

på et rasområde hvor selve opera-sjonen ble gjennomført via en 3D simulering, sier Stein Erik Skattum senioringeniør i StatoilHydro. – Ved å senke ned en gravemaskin som var spesial bygget for dette arbeidet, kunne vi grave traseen ned i sjøbun-nen uten at det ville bli for store på-kjenninger på rørledningene når de skulle passere den skarpe kanten på raset, forklarer han.

Utfordringene ved å arbeide på store dyp er at alt må foregå med

3D simulering på bunnen av havet

fjernkontroll. Et annet moment er at ved graving vil sjøbunnen virvle opp store mengder sedimenter som redu-serer sikten til praktisk talt null. Dette betyr at vanlige undervannskamera-er ikke er til mye hjelp. Det er her 3D simuleringen kommer til sin rett.

– I praksis plasserte vi en fjernstyrt gravemaskin på sjøbunnen med en rekke posisjoneringsenheter langs området som skulle graves. Så la vi inn et simuleringsprogram som for-midlet parameterne om graveproses-sen til operatøren i overfl atefartøyet, forteller Ole Magnus Holden, senior rørledningsingeniør i StaoilHydro. – Omtrent hver fjerde time kjørte vi over traseen med en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) som kontroll-målte progresjonen og rapporterte

eventuelle avvik, sier han. kommen-tar: viktig å få med her at det var Ne-xans som utviklet gravemaskinen, samt utførte på jobben på oppdrag fra SH

Operatøren sitter i et overfl atefar-tøy og utfører den kompliserte ope-rasjonen via skjermer som gir et 3D simulert bilde av gravingen. For å få til en mest mulig nøyaktig utgraving ble rørene simulert på plass, slik at operatøren på sine skjermer avdek-ket rørene digitalt. Dermed ble gra-vingen gjennomført så raskt og nøy-aktig som mulig.

–Mange av de samme syste-mene blir benyttet for opplæring av ROV operatører, forklarer Skat-tum. – De skal operere innviklet maskineri under svært vanskelige

forhold, og da er det avgjørende at de får øvet i miljøer som er mest mulig lik den virkelige verden. Ved hjelp av 3D simulering kan ope-ratøren lære seg operasjonene på feltet så godt at det ikke blir nev-neverdig forskjell når operasjone-ne ska gjennomføres i praksis på 800 meters dyp, forteller han. – Å kunne gjennomføre både anleggs-arbeider fjernstyrt i et 3D miljø, og opplæring av operatører på ROV i en simulator er en av nøkkelkrite-riene for at Ormen Lange har blitt en suksess, slår Holden fast. – Uten disse mulighetene ville mange av operasjonen vi har gjennomført på Ormen Lange vært umulige, og uansett svært mye dyrere enn det ble, sier han til slutt.

Når traseen til rørledningen til og fra Ormen Lange skulle forsere et undresjøisk ras med helningsgra-der tilsvarende unnarennet i Lysgårdsbakkene, var det kun ved hjelp av 3D simulering av både grave-redskaper og havbunnen som kunne få jobben gjort.

Fakta

Ormen Lange ble oppdaget i 1997, og er Norges første dypvannsprosjekt (850 – 1100 meter).

Reservoaret ligger 120 kilome-ter nord vest for Kristiansund i Norskehavet, nesten 3000 meter under havoverfl aten.

Brønnstrømmen blir prosessert på landanlegget på Nyhamna, i Aukra kommune, og deretter eksportert 1200 kilometer gjen-nom verdens lengste under-sjøiske gassrørledning, Langeled, til Easington sør i England.

Lisenspartnere i Ormen Lange er: A/S Norske Shell, StatoilHy-dro, Petoro, Dong, og ExxonMobil

StatoilHydro (Hydro) var utbyggingsoperatør for den første fasen av Ormen Lange-utbyggingen og overleverte feltet til driftsoperatøren Shell i desember 2007.

Under svært vanskelige forhold skal ROV operatører operere innviklet maskineri, da er et nøkkelkriterie å gjennomføre operasjoner ved hjelp av 3D simulering. illuSTrASjON: STATOilhydrO


Autodesk og Revit er enten registrerte varemerker eller varemerker som tilhører Autodesk Inc., i USA og/eller andre land. Alle andre merkenavn, produktnavn, eller varemerker tilhører respektive eiere. Autodesk forbeholder seg retten til å endre produkttilbud og spesifi kasjoner til enhver tid og uten forutgående varsel. Autodesk påtar seg ikke noe ansvar for typografi ske eller grafi ske feil som kan forekomme i dette dokument. © 2007 Autodesk Inc. All rights reserved.

Revit® programvare, som er spesial-utviklet for bygningsinformasjons-

modellering sammen med ledende analysepartnere, gir designere mulig-

heten til å forutse en bygnings miljø-påvirkning – inkludert dens forbruk

og overforbruk av energi – slik at de kan konstruere løsninger for redusert

energibruk.

Ekspertberegninger viser at 60% av verdens CO2-utslipp,

som øker den globale oppvarmingen, kommer fra

våre bygninger.

Ved å arbeide ut fra en digital modell, kan designere

få tilgang til modellens miljø-påvirkning allerede før det

første spadetaket er tatt. Les mer om BIM (bygnings-

informasjonsmodellering) på www.autodesk.no/bim

HVORDAN BIM KAN BIDRA TIL Å REDUSERE DENNE BYGNINGENS CO2-UTSLIPP – FØR DEN I DET HELE TATT ER PÅBEGYNT.

3487 Betech GenCarbon DN.indd 1 13-06-08 10:08:54


i


–Både når det gjelder kartlegging av trase-ene og identifi sering

av hindre under prepareringsfasen, er 3D modellering et nøkkelverktøy, sier senior rørledningsingeniør Ole Magnus Holden i StatoilHydro.– Allerede i den innledende fasen når man skulle lokalisere landanlegget, spilte 3D kartleggingen av sjøbun-

nen en avgjørende rolle for å peke ut den mest gunstige veien til land fra feltet gjennom et stort rasom-råde, forklarer han.

Ormen Langefeltet ligger i et gam-melt undersjøisk rasområde, og sjøbunnen er preget av store klip-peblokker, bratte skråninger med helninger som unnarennet i en hoppbakke, og et vanndyp som går ned mot 800 meter.

– Den ekstreme sjøbunnen på dypt vann har stilt store krav til

kartleggingen og undervannspo-sisjoneringen, sier senioringeniør Stein Erik Skattum i StatoilHydro.

Simulering av marine installasjo-ner er essensielt i driften av Ormen Lange. Det er ingen plattformer på feltet, men alt foregår via under-sjøiske installasjoner. Her må man simulere miljøet og påkjenningene disse installasjonene blir utsatt for av strøm, trykk og andre faktorer. Et annet viktig moment i simuleringen er opplæring av personell som skal betjene undervannsutstyret.

– Her simulerer vi et miljø som er identisk med det virkelige miljøet på bunnen. Og man øver da på å kjøre ROV (undervannsfartøy), for-teller Holden. – Et annet punkt der Ormen Lange har vært ledende har vært kartlegging av sjøbunnen. Det å kartlegge og å simulere en opti-mal rørtrase har vært et bærende element i hele prosessen. Her har Reinertsen Engineering stått for ar-beidet med å fi nne optimale traseer. Det vi snakker om er å legge fl ere typer rør fra land og til reservoa-

ret. Underveis må rørene gjennom veldig variert terreng, som er både kupert, hellende og smalt, forteller Holden. – Det ble simulert 6 rørtra-seer, med en lengde på ca. 120 km hver. Her ble det installert forskjel-lige type rør, som stiller forskjellige krav til bunnforhold og beskyt-telse, sekunderer Skattum. –I dette arbeidet har 3D modellering spilt fl ere avgjørende roller. Både når det gjelder å fi nne egnede traseer, og når det gjelder å fi nne objekter i den traseen som ble valgt, sier han.

En forutsetning for Ormen Langeormen Lange feltet er på mange måter unikt i verdenssammenheng. Både på grunn av stør-relsen, de svært krevende forholdene på havbunnen og dybden det opereres på. Uten 3d mo-dellering av havbunnen kunne ikke ormen Lange ha blitt gjennomført, og reservoaret ville ikke blitt utnyttet.

3D MODELLERING:

– Den ekstreme sjøbunnen på dypt vann har stilt store krav til kartleggingen og undervannsposisjoneringen, siersenioringeniør Stein Erik Skattum i StatoilHydro (t.h). Allerede i den innledende fasen når man skulle lokalisere landanlegget, spilte 3D kartleggingen av sjøbunnen en avgjørende rolle, påpeker senior rørledningsingeniør Ole Magnus Holden i StatoilHydro.


i

– Traseen måtte ha en nøyaktighet på ned mot 2,5 meter, noe som har spart oss for store kostnader, skyter Holden inn. – Et annet poeng er å finne objekter som ligger i trase-ene, for eksempel steiner og skrot som måtte fjernes. Vi laget model-ler med til 10cm oppløsning for å gjenskape sjøbunnen. – Denne kartleggingen gjorde det også en-klere å plassere rørene nøyaktig i traseen. Husk at vi er i et miljø der vi ikke får sett et oversiktsbilde, derfor kommer 3D modelleringen

inn som et svært viktig instrument som gir et godt inntrykk av topo-grafien under vann.

Under selve bearbeidelsen av traseen, med rydding av objekter og installasjon av steinfyllinger (utført av Van Oord,) for å støtte opp rørene, har kartleggingen vært helt nødvendig. Å plassere en steinfylling på 800 meters dyp fra et bevegelig overflatefartøy innenfor de 10 cm som kreves er en imponerende forestilling, avslutter Holden.

En forutsetning for Ormen Lange

Inter-nasjonal standard

Bygging av Ormen Lange på land

–Det som er interessant i disse dager, er at vi nå nærmer oss kritisk

masse i forhold til et gjennombrudd på disse områdene, sier seniorrådgi-ver i SINTEF, Anders Hellebust. Det vi gjør er å bli enige om å bli enig om begrepene på komponenter slik at de blir kompatible med aktuell programvare. Vi går nå gjennom de forskjellige bibliotekene til de store selskapene og produsentene. Her får vi ingeniørene til å bli enige om navn og begreper, som vi så leverer videre til godkjennelse i en ISO-standard (ISO 15926).

– Å få satt en ISO-standard på et felles språk er essensielt for å kunne utnytte mulighetene som ligger i samkommunikasjon mellom de for-skjellige operatørene i et prosjekt, sier Myklebust. – Både de som bestil-ler, konstruerer og bygger plattfor-mer skal kunne snakke sammen, og også de som senere overtar og drifter plattformene vil snakke det samme språket, forklarer han. – Med dette på plass, vil alle momentene i et prosjekt gå raskere. Progresjon og justeringer kan følges i sanntid, og all 3D-model-lering vil være åpen. Her snakker vi om store besparelser i et internasjo-nalt perspektiv, avslutter Myklebust.

En sammenslutning av tunge aktører i olje- og gassindustrien arbei-der nå for å etablere et felles språk for hele industrien. Med ISO 15926 er man nå svært nær en felles plattform med definerte objekter, bruksområder og egen-skaper som vil kunne gi store besparelser i alle prosjekter fremover.

Når det snakkes om å utvikle BIM innenfor bygg og anlegg er det mye å hente fra andre sektorer som allerede har løst mange av utfordringene som bygg- og anleggsbransjen møter i dag.

–Hadde vi i bygnings-bransjen hatt tilsva-rende arbeidsmeto-

der og systemer som Ormen Lange, hadde vi ikke hatt behov for BIM, sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult.

– I den 3D modellen som Aker Solutions bygde på landprosjektet til Ormen Lange, PDMS, kommu-niserer alle kvaliteten på designen sin på et statussystem. Den gir svar på når informasjonen er tilgjenge-lig for sidemannskontrol, interdisi-plinkontroll, når den er godkjent, når den er lagt ut på byggetegning, og når den er bygget. Du har altså en oversikt over gyldigheten for informasjonen i nåtid. Dette er et-

ter mitt skjønn helt essensielt for å kunne kommunisere i et 3D system. I BIM er det ingen som kan kom-munisere fremgangen i det åpne formatet. Dette er etter mitt syn en vesentlig utfordring i arbeidet med å etablere en mer profesjonell ar-beidsmetode innenfor bygg og an-leggsbransjen.

I BIM er det ingen som kan kommu-nisere fremgangen i det åpne formatet. Dette er etter mitt syn en vesentlig utfordring.

ThOr ØrjAN hOlT, prOSjEkTlEdEr i MulTicONSulT.

– I 3D modellen som Aker Solutions bygde på land-prosjektet til Ormen Lange, PDMS, kommuniserer alle kvaliteten på designen sin på et statussystem.

FOTO: kriSTiN lySEggEN

illuSTrASjON: MulTicONSulT



Kalkyler for livssyklus

Det å kun ha øye for byggekost-nadene, kan fort bli en fallgruve. Materialvalg og løsninger påvirker driftskostnadene, og kan derfor drive livssykluskostnadene i været.

– Gode metoder, verktøy og inn-hold er vesentlige for å fremskaffe riktige kostnadskalkyler som gir et godt beslutningsgrunnlag, sier Øyvind Jensen, markedsdirektør i Norconsult Informasjonssystemer Løpende kalkyler under prosjekte-ring er viktig, og gjøres bedre i en BIM modell.

Miljøvennlig bygg – Verktøy som håndterer alle dimensjoner samti-dig, gir grunnlag for bedre beslut-ninger. Det gjør det mulig å vurdere hva som vil være de beste løsnin-gene på sikt. Når fl ere verktøy og metoder er involvert, innebærer dette kostnader og en tidsbruk som vanskeliggjør gjennomføringen av vurderingen.

Beregning av energiforbruk un-der bygging og i den tiden bygget er i bruk, samt utslipp av klimagas-ser, viser byggets klimaregnskap, og gjør det mulig å foreta det beste valget.

– BIM gir støtte til å velge beste alternativ og gjør prosjekteringen til en dynamisk prosess, sier Jen-sen.

Terreng i 3DIkke bare bygget, men også terrenget har fordeler av 3D modellering.

Lene søgAArd [email protected]

–Når man ser bygget og terrenget i 3D er det lettere å avdekke

feil, og vurdere det ferdige byg-get i forhold til omgivelsene. Når det gjelder terrenget består forde-len for entreprenøren blant annet i muligheten for å beregne masser som skal graves ut. Det er den øko-nomiske siden, sier Kjell Gjesdal, produkt- og salgsansvarlig i Powel.

Tidsbesparende Det har tidligere vært en utfordring å vurdere det nye byggets plassering i terrenget i forhold til innsyn og utsyn for na-boer til et nytt bygg. Dette gjøres lettere når bygget i en 3D-modell kan innplasseres i omgivelsene.

– Det blir lettere å unngå å gjøre valg som kan skape problemer med naboklager senere. Tidlig i pro-sjektet kan gode og tidsbesparende valg gjøres, sier Gjesdal.

Når fl ere potensielle konfl iktområ-der er avklart i god tid, virker det tids-besparende på hele byggeprosessen.

Teknologi i praktisk hverdag Entre-prenørene har vært først ute til å ta i bruk den nye teknologien. Inn-grep i terreng kan ikke gjøres i en fl at modell. Datamaskiner er plas-sert ut i gravemaskinene for å ef-fektivisere arbeidet.

– Gravemaskinføreren ser på skjermen en grafi sk fremstilling av hvor dypt det skal graves, hvordan skråningen skal være, og deretter hvordan massene forsvinner un-derveis i gravingen.

Dataene brukes også som doku-mentasjon overfor byggherren, i forhold til hvor mye jord som er tatt bort, og hvor mye fjell som er sprengt vekk for å gi plass til bygget.

– Muligheten for å utarbeide kal-kyler over hva det vil koste å grave

seg inn på et gitt sted, gir bedre kostnadsstyring i prosjektene, sier Gjesdal.

Vedlikehold – 3D-modellen av et bygg eller en vei bør tas vare på for senere vedlikehold. Erfaringene man gjør seg underveis legges inn i modellen, og er verdifull informa-sjon. Materialforbruk, kostnader

og levetid gir gode pekepinn på hva som bør velges neste gang.

3D er en ny måte å jobbe på som effektiviserer hele byggeprosjek-tet fra vugge til grav. Man regner med at det å benytte samme modell gjennom prosjektet betyr en inn-sparing på 30 % av prosjektkostna-dene.

Landskap med behov for riktig visualisering.

Kjell Gjesdal, produkt- og salgs-ansvarlig i Powel.

illuSTrASjON: pOwEl


Terreng i 3D

Lene søgAArd gLosLie [email protected]

–BIM åpner mulighe-ter for å effektivisere de fleste delene av

byggeprosjektet. Dette vil gi større kvalitet, mer gjenbruk fra prosjekt til prosjekt og bedre kommunika-sjon i prosjektet, sier Egil Skavang, programleder i Byggekostnadspro-grammet. Potensialet er derimot lite kjent i næringen.

Landsdekkende kursing For å bøte på kunnskapsmangelen, vil Byg-

gekostnadsprogrammet arrangere kurs og et landsdekkende informa-sjonsopplegg i 2009. Det er også under etablering en ordning for et-terutdanning av håndverkere.

I Byggekostnadsprogrammet på-går om lag 40 forbedringsprosjek-ter, hvor BIM er blant de største sat-singene. Teknologien er nå så godt utviklet at løsningene tas i bruk.

– Et nasjonalt opplegg for et-

Men har byggenæringen forstått alvoret?

BIM: Behov for kunnskapsløft

terutdanning av tømrere, er en an-nen av programmets store satsin-ger. Nettopp på grunn av BIM vil en rask etablering av dette ha høy prioritet. Byggenæringens kompe-tansesenter har ansvaret for å ut-vikle ordningen og Byggskolen på Lillestrøm vil være blant tilbyderne av denne opplæringen.

Skavang ser det som en primær-utfordring at opplæring må til-passes og tilbys over hele landet. Grunnet næringens struktur med mange småbedrifter, er det van-skelig å få etterutdanning til å skje systematisk.

Alle nivåer med – Det vil være et større lerret å bleke, men på sikt må det jobbes for å få alle nivåer i or-ganisasjonen med, inkludert ledel-

–Vi ønsker at bygge-saksprosessen om fem til ti år skal være der

at dette er mulig. Vi har teknologien og må la tiden arbeide for aksept for nye arbeidsmetoder. En byggesak kan i praksis bli en knapp inne i et DAK-system, sier Øivind Rooth, av-delingsdirektør i avdeling for elek-tronisk plan og byggsak, i Statens bygningstekniske etat.

Likebehandling Standardisering gir større forutsigbarhet og likebehand-ling i byggesaker. Det vil være mu-lig med automatisk behandling av en rekke mindre saker, så lenge det ytre ikke endres.

– Verktøy som forteller om byg-gesaken er i overenstemmelse med forskriftene eller ei, vil kunne være en realitet innen ti år. Nedlastbare tegneprogram vil gjøre det mulig for søker å modellere garasjen selv.

Det vil ikke være rom for så man-ge personlige preferanser hos saks-behandler med en mer standardisert prosess. Det blir mer forutsigbarhet for utbygger, og større sikkerhet for at tilsvarende bygg som er oppført i en kommune vil få godkjenning i en annen.

Norge digitalt Kommune velger selv om de vil kobles til Norge digitalt. Så langt er systemet implementert i 60 kommuner. Bruken er fasilitert og gir informasjon om eiendommer direkte på pc’en.

– Dette letter informasjonsinn-samlingen i byggesaker for søkeren. Vi jobber også for at flere skal sende søknad elektronisk, sier Rooth.

Drømmescenario: Glem alle søknadspapirer! Kjøp en BIM fra kom-munen med grunnlags-data, og sett bygget på plass i modellen.

Standardi-sering av prosesser

sen. I første omgang er det viktig å få opp kunnskapsnivået innen ikke bare BIM, men også de nye teknis-ke forskriftene så raskt som mulig. Dette bør også inn i grunnutdan-ningen og utgjøre en del av fagbre-vet, sier Skavang.

Myndighetene involveres – Vi an-tar at realkompetanse og oppdatert kunnskap vil bli ett av kravene for sentral godkjenning. Når myndig-hetene og kundene etterspør dette, vil bedriftene i fremtiden kunne dokumentere at de faktisk har nød-vendig aktuell kompetanse.

Skavang håper de første bru-kerne vil bli gode ambassadører for BIM og kunne formidle til nærin-gen hvilke gevinster som ligger her.

I første omgang er det viktig å få opp kunnskapsnivået innen ikke bare BIM, men også de nye tekniske forskriftene så raskt som mulig.

Egil SkAvANg, prOgrAMlEdEr i ByggEkOSTNAdSprOgrAMMET.

Egil Skavang, programleder i Byggekostnads-programmet.

Egil Skavang, programleder i Byggekostnadsprogrammet, ser det som en primærutfordring at opplæring må tilpasses og tilbys over hele landet. Grunnet næringens struktur med mange småbedrifter, er det vanskelig å få etterutdanning til å skje systematisk.

FOTO: iSTcOk



Lene søgAArd [email protected]

–BIM er en helt ny måte å tenke på. Interes-sant nok beskrev en

student nylig dette fagområdet som ”å ikke bygge som en idiot”. Vi har vært spesielt opptatt av posi-sjonering i vår tilnærming til BIM, det vil si hvordan fi nne frem inne i bygg, forteller Bjørn Godager, sek-sjonsleder geomatikk ved Høgsko-len i Gjøvik (HIG).

Fagmiljøene innen Geomatikk og bygg ved HIG følger aktivt med i BIM-utviklingen i bygg- og an-leggsbransjen. Byggfagmiljøet har fokus på konstruksjon, prosjektle-delse, byggsaksbehandling, mens geomatikkfagmiljøet tar vare på landmåling, stikking på bygg- og anlegg, samt GIS.

Faglig interesse Geomatikkmiljøet var aktivt med i planleggingen og gjennomføringen av workshop om digital datafl yt innen BA-bransjen i 2003. Fagmiljøet har etter dette vært med på å initiere oppføl-

gingsarrangementet ”Den kloke tegning” og deltatt årlig på dette arrangementet. Fagmiljøet deltar også i Bygg- og anleggsnettverket som jevnlig har fokus på BIM-ut-fordringer.

– Vi har lenge sett behovet for å bringe temaene inn i undervisnin-gen, og har derfor gradvis økt om-fanget av dette i takt med at IFC-formatet og tilhørende biblioteker utvikler seg, samtidig som dette blir mer og mer implementert i pro-gramvarene, sier Godager.

Ei geomatikkstudentgruppe har hatt avsluttende bacheloroppgave innen temaet allerede i 2005 med

Kompetanseheving innen BIM på høgskole– og uni-versitetsnivå er i ferd med å bli en realitet. Fortsatt er utviklingen avhengig av personlige initiativ ved de ulike lærestedene, men mye godt spirer.

Nødvendig kunnskap for fremtiden

F1 F2 F3 F4 Prosjekterendes fellesmodell (3) Fellesmodell Kvalitets-

kontrollGodkjenning

(5)

Rapport, sjekkliste for fellesmodell

”Godkjent” prosjektdatabank (BIM Database)

Spesialiserte fagverktøy (2) Fagvise BIM-verktøy (1)

2D tegninger (4)

Alle endringer må gjøres i originalmodellene

Prosjekteringsgruppe- BIM Koordinator

Sjekkliste styringsobjektstatussetting

Kollisjon, grensesnitt og

faseutsjekk

Byggherre – BIM Manager

Program Skisse-prosjekt Forprosjekt Detalj-

prosjekt Byggefase FDVU

Byggherrens faser

Import av godkjent informasjon med definert kvalitetsnivå

Eksport av godkjent informasjon med definert kvalitetsnivå

Kravene til byggherrens faser er omsatt til

sjekklister for faseusjekk

(2)

(1) Ref prosedyre for utarbeidelse av fagmodeller(2) Ref prosedyre for designsjekk i analyseverktøy(3) Ref prosedyre for designkontroll i EDM Model Server(4) Ref prosedyre for tegningsproduksjon(5) Ref prosedyre for godkjenning og implementering i byggherrens fellesmodell(6) Ref prosedyre for MULTICONSULTs Informasjons Arena (MIA*)

(*) MIA er MULTICONSULTs webbaserte dokumentbehandlingssystem

G1 G4G3G2

GXFaseutsjekk ihht. BIM-Manual ver1.00Ref prosedyre for ”Gate Review”

Status på styringsobjektnivåS1 S2 S3 S4

SX Design status på styringsobjektnivå ihht MULTICONSULTs gjenomføringsmodell

BIM samhandlingsmodell Statsbygg - MULTICONSULT

Prosjekt-dokumentasjon

(6)

Fagmodeller x

xx

x x

x

x x

x

x x

x

Sintef Byggforsk som oppdragsgi-ver. Høgskolen har også hatt et ut-viklingsprosjekt innen ”Utvikling av et integrert geografi sk informa-sjonssystem for områdeutvikling fram til drift og vedlikehold av bygninger og annen infrastruktur”.

Universell utforming Høgskolen har i fl ere år satset sterkt på uni-versell utforming (UU) i samarbeid med kommunene i regionen, og i forbindelse med undervisning og forskning i data- og informasjons-sikkerhet.

– En god BIM gjør arbeidet med universell utforming og tilretteleg-

ging enklere, og dette vil gi et be-dre resultat. Dessuten må både ny og eksisterende bygningsmasse ta hensyn til UU-krav. For eksisteren-de bygningsmasse fi nnes det i dag få gode digitale modeller, og det er således et behov for å fokusere sær-skilt på dette. Det vil i praksis si at det er behov for å etablere gode mo-deller for å ivareta UU-kravene som stilles i ny Plan- og bygninglov.

– Vi ser det som en selvfølge at framtidas uteksaminerte studenter innen geomatikk og bygg må få et bedre grunnlag i buildingSMART enn tidligere. Samtidig har de som er involvert i BA-bransjen et stort

Største utfordring

- Et generelt kompetanseløft på alle nivå er den største ut-fordringen vi står overfor i dag. Særlig i forhold til de som al-lerede har fått sin utdanning. BIM i skolen blir drevet av et-terspørsel i markedet, utford-ringen er de som allerede er i arbeid, sier Jøns Sjøgren, pro-sjektleder for buildingSMART prosjektet i Norge.

BuildingSMArT:

behov for etter- og videreutdanning (EVU) innen bygningsinformasjons-modellering, sier Godager.

BIM Samhandlingsmodell, utviklet av Statsbygg og Multiconsult.


BIM (BygnIngsInforMasjons ModellerIng)IntellIgent ModellerIng – BuIldIngsMart

Faktastudielengde 2 år deltidstudiepoeng 60 opptakskrav Generell studiekompetanse og minimum ett års høyere utdanningoppstart Høst 2009Målgruppe Aktører i bygg- og anleggs bransjenles mer www.hig.no/bim

HIg er Interessert I å etaBlere saMarBeId Med eksterne aktører Innen under vIsnIng og forsknIng, saMt på sIkt ansette personer Med relevant koMpetanse Innen fag oMrådet


–For vår del betyr denne arbeidsmodellen at vi får en bedre kvalitets-

sikring av våre prosjekter, sier Thor Sigurd Thorsen i Vegdirektoratet. – Dette gjelder i alle ledd – både informasjonen og dataene vi sen-der ut fra oss, entreprenørene som er involvert i gjennomføringen og driften av anleggene etter ferdig-

stillelse, forklarer han. – Vi ønsker en større satsing på

samarbeid og dataflyt mellom sek-torer som bygg og anlegg, offshore, IKT og andre, sier Thorsen. –Her er det store muligheter til en rasjonell utvikling, om vi får på plass felles språk og standarder i de ulike sek-torene. Utfordringene er store, og i dag er det ingen utveksling av data mellom sektorene. Likevel vil dette kunne gi enorme gevinster for pro-sjekter innenfor en rekke forskjel-lige områder, poengterer han.

3D-modellering lar kartet følge terrenget. For Sta-tens vegvesen betyr det også at prosjekter kan gjen-nomføres med stor nøyaktighet og oppfølging av entreprenører.

Nøyaktighet i alle ledd– Det legges ned store ressurser i

å få på plass systemer som kan ut-nytte de åpne kildene innenfor hele vår sektor. Dette er noe bransjen ønsker, men det er også de som er engstelige for at det skal ekskludere mindre entreprenører og konsulen-ter. Det vi vet er at dette er systemer som i begynnelsen vil komme i til-legg, og dermed ikke virke eksklu-derende på noen, understreker han.

3D simulering gir tryggere trafikk – Vi har allerede tatt i bruk 3D-grafikk når vi kjører simuleringer innenfor veisikkerhet, sier forsker Thomas Engen i SINTEF. – I praksis snakker vi om å lage en tilnærmet spillversjon av veienettet. Vi bruker simulatoren på tre hovedområder: Det ene er veidesign, for eksempel

hvordan det vil fungere med trikk i rundkjøring. Da kan vi kjøre simu-leringer som tar for seg både selve veinettet og landskapet omkring, forklarer han. – Så er det utstyr i bil, for eksempel om mobiltelefonbruk eller radio betyr noe for trafikksik-kerheten. Det siste området er men-neskelige parametre som unge og gamle sjåfører, kjøring i ruspåvirket tilstand og slike ting, sier han.

– Disse simuleringene gir oss mulighet til å teste ut farlige si-tuasjoner i et reelt miljø, uten å utsette andre trafikkanter for fare, poengterer Wiliam Bønes, forsker i SINTEF. –Hele tiden dreier det seg om trafikksikkerhet i disse simule-ringene. Vi får mulighet til å vise hvordan trafikkbildet arter seg i et reelt miljø i stedet for som tall. Her ser vi at utviklingen av 3D-modellene har utviklet seg svært mye, sier Bønes. – Når det er sagt, henger vi nok etter for eksempel spillindustrien når det gjelder både programvare og datakraft. Våre økonomiske rammer tillater ikke en slik satsing på utstyrssiden, så her kunne vi gjerne sett et samarbeid med spillindustrien, oppfordrer han til slutt.

– Vi har allerede tatt i bruk 3D-grafikk når vi kjører simuleringer innenfor veisikkerhet, sier forsker Thomas Engen i SINTEF. – I praksis snakker vi om å lage en tilnærmet spillversjon av veienettet.

Vi ønsker en større satsing på samar-beid og dataflyt mellom sek-torer som bygg og anlegg, offshore, IKT og andre.

ThOr Sigurd ThOrSEN, vEgdirEkTOrATET.

illuSTrASjON: pOwEl


Octaga - valgt av Shell, StatOilhydrO Og FMc technOlOgieS til landanlegg Og undervannSinStallaSjOner på OrMen lange

FOr Mer inFO, kOntakt: [email protected] - www.Octaga.cOM - tlF: 99 300 333

Visuelle verktøy fra Octaga gir nye muligheter innen opplæring, simuleringer, drift og vedlikehold.

Octaga Enterprise er et ISO-sertifisert verktøy som kobler opplysninger om utstyr og prosessanlegg til en interaktiv 3D-modell.

Octaga skreddersyr også animasjoner og simuleringer for olje- og gass-industien. Programvare fra Octaga brukes i dag av driftspersonalet for Norges største industriprosjekt, Ormen Lange, for oppgaver knyttet til landanlegg, undervannsinstallasjoner og havbunnsdata.

FOr Olje- Og gaSSinduStrien

Postboks 91, 1313 Vøyenenga І 67 15 37 80www.norgeodesi.no

Norgeodesi AS

GIS | GPS/GNSS | GPS/GNSS BOARDS | TOTALSTASJONER | 3D LASER SKANNERE | 3D MASKINKONTROLLLASERE | MARINE/OFFSHORE POSISJONERINGSSYSTEMER | FLÅTESTYRING | PROGRAMVARE

NOVEMBER –DESEMBER 2008

NOVEMBER –DESEMBER 2008

KO M P E TA N S E - O G U T S T Y R S L E V E R A N D Ø R E N– som er med hele veien...


Har du verdens beste BIM-verktøy - men ønsker råd om hvordan du utnytter det i prosjekteringen?

Les mer på www.isy.no - eller kontakt Lars Idar Vegsund, 454 04 686, [email protected]

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

De fleste prosjekterende har i dag topp moderne BIM-verktøy til rådighet. Likevel drar man ikke full nytte av dette i prosjekteringen. Nå er tiden moden for å utløse potensialet for bedre samarbeid, større effektivitet, høyere kvalitet og færre feil.

Vi kan hjelpe deg videre. Her er noen eksempler på fordeler du kan oppnå ved et bevisst forhold til anvendelse av BIM:

Kollisjonssjekk: treffer ventilasjonsrørene vegger og bæresystem?•Kalkyle rett mot modellen: det er enklere å holde en tidligfase kalkyle •oppdatert i skisse, forprosjekt og ved andre viktige milepæler (ISY Calcus)Klimagassutslipp: kommer som en tilleggsverdi av kalkylen (ISY Calcus)•Byggetekniske beregninger: med en BIM som underlag gjøres dette •raskere, enklere og med færre feilkilderOverlevering og FDV: en god BIM har høy verdi ved overlevering•

ISY CAD er en serie tjenester og produkter knyttet til bedre utnyttelse av BIM og CAD i praksis.

ISY Calcus er Norges mest utbredte kalkyleverktøy under prosjekteringen og er i bruk hos landets dyktigste byggherrer, rådgivere, arkitekter og entreprenører. Kalkyler for 70-100 mrd. kroner utføres årlig med ISY Calcus. ISY Calcus er klart for BIM-kalkyle - rett mot modellen.

ISY G-prog er markedsledende løsninger for byggebeskrivelse og byggeteknikk. ISY G-Prog drar stor fordel av BIM-prosjektering og kan hente ut objekter, typer og mengder fra en bygningsmodell.

Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning.


–Altså, når man snakker dette med å samordne og utvikle en felles

kommunikasjonsplattform for ulike deler av næringslivet, må vi huske på at utgangspunktet er analogt og ba-sert på papirkopier, sier Anders Hel-lebust i SINTEF. – Utfordringen er at man til nå ikke har maktet å harmoni-sere et felles språk med felles begreper og retningslinjer, sier han. – Målet er

jo å systematisere informasjon i sann-tid slik at man kan bygge en installa-sjon i 3D fra hvor som helst på kloden, slik at man kan samkjøre innkjøp og forretningsprosesser, sier Hellebust.

Å sørge for at et felles system lykkes – ikke bare i en sektor som offshore og bygg og anlegg, men i fl ere sektorer – krever grundig arbeid og vilje til å harmonisere store deler av næringslivet. Innenfor olje- og gassektoren er det innledet et bredt samarbeid for å sementere en felles plattform som vil ivareta hele livs-syklusen til nye prosjekter.

Harmonisering av systemer

Globalt samarbeid – Vi represen-terer et konsortium som har fått på plass et globalt gjennombrudd på dette området. Her snakker vi om sentrale aktører som Statoil-Hydro, ConocoPhillips og BP fra oljesektoren. Det er entreprenører som Aker Solutions og produsen-ter som Emerson og ABB. Det er altså sterke aktører som står bak. Fra Norge har vi Det Norske Veri-tas og Standard Norge i tillegg til SINTEF, forteller han.

– Vi har et spennende pilotprosjekt på Ekofi skfeltet der vi implementerer


Det er innenfor animasjon de store utviklingssprangene blir gjort, fordi konkurransen

innenfor blant annet spillindustrien tvinger frem stadige forbedringer. Denne utviklingen kommer industri-ell 3D modellering til gode gjennom en stadig tilførsel av nye grensesnitt og løsningsmodeller.

– Det er ikke så mange normer for så vidt, og de store pakken bygges opp rundt de samme prinsippene, sier 3D animatør i Voyage, Magne Hage. – Det har likevel skjedd mye de siste par årene. For eksempel har det kom-met to store spesialpakker, Mudbox fra Autodesk, og Zbrush fra Pixo-logic som lar deg modellere med en slags digital leire. (Autodesk eier 4 av 5 store pakker, journ anm.). Et annet interessant poeng er muligheten til å programmere egne endringer inn i grensesnittene. Forteller han. – Her kan vi nevne Maya (fra Autodesk) som er bygget rundt et scripte-språk som lar deg skrive inn plug-ins i pro-grammet. Dermed får Maya en større base med folk som har lagt inn egne tilpasninger i grensesnittet. I samme slengen vil jeg også nevne Xsi Softi-mage ( nylig kjøpt opp av Autodesk) som er nodebasert. Dette er en helt ny måte å gjennomføre programmering på, og åpner for mange spennende muligheter, avslutter Hage.

Det er i dag en rekke forskjellige programpak-ker med ulike grensesnitt innenfor 3D modellering. Ser vi nøyere etter er ikke forskjellene funda-mentale, men de gir ulike egenskaper til de respek-tive programmene.

3d ANiMASjON:

Styrer ut-viklingen

en ISO-standard – ISO 15926 – og der skal vi bli enige om de forskjellige beskrivelsene, både om benevnelsen på komponenter og på egenskaper og bruksområder, forklarer han.

Utfordringen er at man til nå ikke har maktet å harmonisere et felles språk med felles begreper og retningslinjer.

ANdErS hEllEBuST,SiNTEF

Anders Helle-bust i SINTEF.

Ved hjelp av en BIM modell kan man ha en samkjøring av all kommuni-kasjon og enklere datafl yt.


ProNor AS - totalleverandør på 3D-programmer og -løsninger

Design bedre produkter med

SolidWorks® 3D CADProdusér dine produkter med hjelp av

SolidCAM NC-programmering

Kontrollér dine produkter med

SolidWorks® SimulationDesign bedre produktdokumentasjon med

3DVIA Composer

ProNor AS er en av Nord-Europas største forhandlere av SolidWorks’ programvareserie, som omfatter 3D-modellering, FEM-analyse og dokumenthåndtering. Dette har vi klart ved å fokusere på kunden - vi har bygget sterke team for alle våre produktgrupper for å yte den beste mulige service. Se pronor.com/karriere for å se hvordan vi satser for å møte deres behov i fremtiden!

SolidWorks er verdens ledende og raskest voksende 3D DAK-system målt i antall brukere. Dette er en følge av sterkt fokus på brukerne - hvert år kommer det hundretalls forbedringer med bakgrunn i brukernes rapporter. Den kontinuerlige, brukerstyrte utviklingen og meget bra brukervennlighet hjelper SolidWorks deg å designe dine produkter raskere og bedre.

Image Courtesy of Naber Plastics

Image courtesy of National Optical Astronomy Observatory

www.pronor.comProNor AS | Gamle Gardermovei 1 | 2050 Jessheim | Tlf.: 63 94 20 20 | Mobil: 90 94 20 20 | e-post: [email protected]

Hold oversikt over dine produkter med

SolidWorks® Enterprise PDMVisualisér dine produkter med

Dimension 3D Printer

Design bedre produktdokumentasjon med

3DVIA Composer

Burton Elementz Kit Car, Rob Wolkers Product Development


S k j o r t e r f o r m e n n S i d e n 1 9 2 2

I mer enn åtti år har vi sydd skjorter som menn liker. Blant annet fordi vi bruker en behagelig bomullskvalitet som du slipper å stryke. Det er derfor Van Heusen er verdens største skjortemerke. Se forhandlerliste på

www.vanheusen.no

creo

.biz

Fot

o: L

ars

Bott

en

Å ikke unikt i verdens-doc.mediaplanet.com/all_projects/2803.pdfdigitalisering bruk av digitale...

Documents