- industrien må ta den er fisket - sløy på havet...tatt opp på blad b i fisker-manntallet. side...

side 2 og 3

Hva om vi hadde en egen domstol

som bestemte stør-relsen på fiskekvotene?

Dag Erlandsen

Daniel I. Klevelandi Øksnes kommune har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

side 34 og 35

Kathrine Tveiteråsovertok 1.oktober som leder av Fiskerihøgskolen i Tromsø.

side 28 og 29

Side 4 og 5

Dersom Fiskeridirektoratet kommer til å forby kjøp av rundfisk, vil Ted Robin Endresen be fiskerne sløye på havet. – Bare det å komme opp med noe slikt like før sesongen, er helt uakseptabelt, sier han.

November 2013 Uke 48 Nr. 47, 3. årgang www.kystogfjord.no

- Industrien må ta mer av ansvaretTromsø-fiskeren Bill Kaspersen er langt fra imponert over markedsarbeidet med hvitfisk de siste ti årene.

side 24 og 25

Selger skreien førden er fisketBengt Pettersen hos firmaet Joh. H. Pettersen i Kvaløyvågen selger både blanktorsk og skrei før den er fisket.

side 10 og 11

(Foto: Dag Erlandsen)

- Sløy på havet

kr 35,-

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • november 2013, uke 48 kystogfjord.no • november 2013, uke 48

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Vi vil heller sylte ned pengene våre enn å bruke dem mens vi venter på at de mørke skyene i den økon-omiske horisonten skal blåse bort, ifølge en ny un-dersøkelse. Ikke siden 1994 har flere enn nå sagt at de vil nedbetale gjeld eller sette til side sparepenger på annen måte hvis de sitter igjen ned overskudd. Det går på bekostning av reising, oppussing og kjøp av brune- og hvitevarer. – Lavere forventninger led-sages av en rekordhøy sparevilje, sier adm.dir Idar Kreutzer i Finans Norge. (Norsk Telegrambyrå)

Det er ikke kommet konkrete svar på fra statens side, på initia-tivet til at norske havner i et spleiselag med staten setter i gang et omfattende kartleggingsarbeid for å vise potensialet for økt sjøtransport. Tvert imot ser det ut til at departementet ønsker å sette i gang en såkalt «bred godsanalyse» som skal ta to år, før det skal vurderes om tiltak kan beskrives i en ny transportplan om fire år. Vi håper den nye regjeringen tar rev i seilene og viser mer handlekraft enn sisse signalene tyder på.(Kjell Hansen, havnesjef i Vågan, i en kronikk i Lofotposten)

Regjeringen kan bli påført sitt første nederlag når Senterparti-leder Liv Signe Navarsete nå krever at den omstridte ostetollen blir tatt opp til votering i Stortinget. Hun vil også tvinge EU-minister Vidar Helgesen til å formidle dette i sin kontakt med EU gjennom et flertallsvedtak i Stortinget. -Det har vært en lang tradisjon i Norge om at utenrikspoli-tikken forankres i Stortinget før den iverksettes, sier Navarsete.(Nationen)

Hva om vi hadde en egen domstol som bestemte stør-relsen på fiskekvotene? En uhildet instans, som samlet inn opplysninger og fakta fra ulike hold, som veide alt opp mot alt og til sist felte en rett-ferdig dom?

Det er få fiskeritemaer som skaper mer debatt enn kvo-tene. Debatten, for det er i bunn og grunn bare én, har vært nokså uforandret de siste 20-25 årene; den går i korthet ut på at forskere og fiskere er uenige om fiskebestandenes størrelse. Forskerne måler fiskebestander, gyting, kondi-sjon, temperatur og havstrøm-mer og mye mer, og kommer til sist med en konklusjon. Fis-kerne er året rundt der fisken befinner seg og mener i mange tilfeller at forskerne tar feil.Hvem som vinner debatten, er også uforandret. Fiskerne er overlegne når det gjelder

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

Kall det korrupsjon!

I forrige uke møttes fiskerinæringen i Tromsø, på Myre og på Leknes og juks i fiskerinæringen sto på dagordnen. Etter siste vinters mange påstander om triksing og miksing med fangster og leveringstall, forsøker næringen å rydde opp i rekkene.

Egentlig er det en falitterklæring at man i det hele tatt er nødt til å møtes med juks som stikkord. Men dessverre er det den nakne sannhet om norsk fiskeinæring i 2013. Sist vinter sto anonyme fiskere i tur og orden fram med påstander om krav de ble møtt med for i det hele tatt å få levere fangstene. Men fellesnevneren blant disse, var at de ikke turte stå fram med navn i frykt for ikke å bli kvitt sine fangster.

Nå skal vi med en gang slå fast at for å oppnå juks er det to parter der begge parter er like skyldig enten man liker det eller ikke. I all fall så lenge en aksepterer å måtte leve med storhundra, eller andre former for triksing med fangstene. Fra pressens side savner vi en rakrygget part som kunne stått fram og sagt, her er bevisene. Desverre er det ingen som har påtatt seg dette kors enda. Og så lenge ingen tør det, ja da får fiskejukset leve videre.

For å få bukt med ondet, tror vi at man må begynne med å bruke det riktige begrepet når slike hendelser omtales. Nemlig korrupsjon. For det som i en uskyldig tone omtales med det relativt ufarlige ordet fiskefusk, er intet mindre en klassisk korrups-jon - slik vi kjenner den fra land vi ikke ønsker å sam-menligne oss med.

Derfor er tiden moden for å hente fram det une-vnelige ordet, og begynne å håndtere sakene der-etter. Det er neppe noen som med åpne øyne tør utsette seg for en korrupsjonsanklage fra Økokrim. Men om ikke annet nytter, ja så har vi vel ikke andre valg.

Og ikke minst; om det kunne være en mulighet for at for-skerne, med all sin avanserte viten og tekniske vidundere, kunne benytte seg av fiskernes øyne og øre – om så bare for én dag? - Velg ut en spesiell dato, vi lagrer alle data fra ekkolod-dene, med posisjon og klok-keslett, og sender det inn til dere. Da får dere fakta fra 50-100 posisjoner på strekninga fra Færøyene til Bjørnøya – samtidig. Det eliminerer mu-ligheten for minst én feilkilde; at ett forskningsskip går nord-over og ser den samme lille sildestimen dag etter dag, sa Geir Lundberg fra Gratangen, representant for Fiskebåtre-dernes Forbund. – Vær så snill, vi vil så gjerne hjelpe til, supplerte August Fjeldskår, blid sørlending og en av ne-storene i Norges Fiskarlag.Svaret er nei. Både forsknings-direktør Toresen og fiskeri-direktør Liv Holmefjord ser nærmest uoverstigelige pro-blemer med å gå inn på slike metoder. De har ikke en gang et mottaksapparat som kan be-handle alle disse dataene, og skulle de etablere det, trengte de en hel bråte med penger. Som de ikke har.Som de fleste av mine yr-kesbrødre er jeg bare sånn passe skolert. Noen spredte universitetsfag, et påbegynt jusskurs og en kort karriere som lastebilsjåfør er blant det du finner på merittlista. Noe av det beste med studiene var

både antall og tilstedeværelse, men forskerne er akademisk og metodisk overlegne, samt at de nyter en mye høyere tillit i samfunnet. Så det blir forskerne som lyttes til, av forvaltninga og de politiske beslutningstakerne. I ettertid har det ikke så sjeldent vist seg at fiskerne hadde rett, for-skerne feil, uten at det har fått konsekvenser for beslutnings-prosessen. Til tross for at vi snakker om milliarder av tapte eksportkroner.På landsmøtet i Fiskarlaget for et par uker siden dukket debatten opp igjen. Tema var «næringas og forvaltnin-gens utfordringer som følge av klimaendringer», med forskningsdirektør Reidar To-resen og assisterende general-sekretær Jan Birger Jørgensen som innledere. Det var var in-teressant nok; om hva som kan skje med rammebetingelsene for flåte og industri dersom torsk og hyse flytter nordover til kanten av Svalbards kon-tinetalsokkel på nordsida, ut mot Polhavet. Men tilhørerne var kanskje mer interessert i hva som skjer i Norskehavet og Atlanterhavet, nå. Så med forskningsdirektøren til stede benyttet de heller sjansen og spurte om hvorfor de så så mye sild i havet, når forskerne sier at det er så lite av den. Og om grunnen til at vestsida av Island har så mye makrell nå kan være at den har vandret fra østkysten av USA, hvor de jo har mistet makrellen?

Hva med en egen kvotedomstol?

å starte det hele med å velge logikk og vitenskapsfilosofi for å ta examen philosophi-cum, og faktisk ha vår offisi-elle hvalteller, professor Lars Walløe, som en av foredrags-holderne. Walløe kunne gi oss kortversjonen om viten-skaphistorien, om den gang jorda med sikkerhet var flat, om nye paradigmers trange fødsel, suksessrike liv og smertefulle død, og der viten-skapsmennene i siste fase kun var opptatt av å tilbakevise nye hypoteser og metoder,

fordi noe annet ville være å rive ned deres eget livsverk. Men sannheten seiret, et nytt paradigme ble født, fødselen var trang, men de første van-skelige årene var overlevd, nå ventet et suksessfullt liv der alle lærebøker måtte skrives om og alle vitenskapsmenn omskoleres, inntil et nytt pa-radigme dukket opp…Toresen og Holmefjord må ha meg unnskyldt, men jeg kan ikke la være å tenke tilbake på studieårene, der jeg sitter i salen i Trondheim og lytter.

At de mest av alt er opptatt av å forsvare dagens metoder. At det bare er plagsomt for insti-tutt og direktorat at fiskerne slik blander seg inn i deres fagfelt, og lanserer tanker og metoder som er helt på tvers av etablert praksis. For om de hadde rett, ville jo det bare rive grunnen vekk under mye av det forskninga og forvalt-ninga har holdt på med, helt siden Fridtjov Nansen skrev sin avhandling om slimålens underfundige nervesystem. Og hva vil skje da, om hele na-

sjonen mister tilliten til det vi nordmenn liker å kalle verdens beste fiskeriforvaltning i ver-dens beste sjømatnasjon? Skal vi miste hele VM-tittelen?Det er akkurat da at dom-stolen dukker opp i dette halvskolerte hodet mitt, det viktige påfunnet i vår stats-forfatning som skal sikre at politiets metoder granskes av en uavhengig instans, der sannhet, rettferdighet og nøy-tralitet legges i vektskåla. Domstolen. En uhildet instans som på fritt grunnlag gran-

sker alle bevis, vitneutsagn, datautskrifter og videobilder, som tar i bruk all ny teknikk og alle nye metoder som har dukket opp de siste årene - for å fatte en beslutning som med størst mulig sikkerhet er byg-get på sannheten, uavhengig av hva de som har samlet inn fakta om saken måtte mene; de som i dag både velger ut metoder og forskningsresulta-ter som passer i det store bil-det, og som etterpå bedømmer dem. Ville alt sett annerledes ut?

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected] Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Bjørn Tore [email protected] 51 439

meninger

KOMMENTARDag ErlandsenJournalist i Kyst og Fjord

Hva om det skulle vise seg at fiskerne har rett og forskerne tar feil, spør Kyst og Fjords journalist Dag Erlandsen i denne kommentaren. (Foto: Polarinstituttet)


Eliassen gjenvalgt i FFSteinar Eliassen er gjenvalgt som styreleder i Fiskekjøpernes Forening. Det er også resten av styret; Helge Haug, Rag-nvald Pettersen og Olaf Pedersen, samt varamedlemmene John Berg og Sture Olsen. Eliassen, Berg og Olsen er valgt for ett år, de øvrige skal sitte i to år til. I valgkomiteen er Jan Odin Olavsen ny, mens Odd Mange Nylund ble gjenvalgt.

Stryker Napp og SommarøyHavnebevilgningene til havnene i Napp og Sommarøy er strøket fra statsbudsjettet på ubestemt tid, melder samferd-selsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Nå skal de to pros-jektene ses i sammenheng med nasjonal havnestrategi. – Da frykter jeg at Napp taper, sier Flakstad-ordfører Stein Iversen (felleslista). Napp er Lofotens største sjarkhavn.

Hval i AndfjordenDet blir dacapo for hvaltittere i Andfjorden. Det sier Marten Bril i SeaSafari til Bladet Vesterålen. – Vi var ute og sjekket forholdene, og kom tett på en flokk på 15 spekkhoggere, ni knølhvaler og to finnhvaler, sier han. Det er silda som trekker kjempene inn i fjorden, men foreløpig er det ikke vær til å dra på noen safari, skriver avisen.

Ustabilitet i NigeriaEksporten av fryse- og kjølecontainerlast til Nigeria preges av usikkerhet. – For tørrfisk har salget stoppet opp to ganger i no-vember, dermed har vi tapt 200.000 kroner, sier daglig leder i Saga Fisk AS, Erling Falch, til Lofotposten. Bakgrunnen for importstoppen, som særlig har rammet sildenæringa, er Nigerias ønske om å beskytte egen fiskeindustri.

25 av 80 fikk kjøreforbud25 av 80 kontrollerte trailere fikk kjøreforbud av Statens Veg-vesen. – Nedslående, sier seksjonsleder Frits Karlsen til NRK. Torskesesongen står for døra, og Vegvesenet mener mange trail-ere kommer til Norge uten kjettinger og med for dårlige dekk. Helgas storkontroll bekrefter påstanden fra blant andre politik-erne i Øksnes, som krever mer ansvarlighet.

Dag [email protected]

nyheter

- Å løse denne saka med en annen om-regningsfaktor, er å sende hele reg-ninga til fiskerne – to ganger.

Det sier Svein Ove Haug-land, assisterende direktør i Norges Råfisklag.- Først får fiskerne en dår-ligere minstepris, deretter får de et høyere trekk fra fartøykvota, sier Haug-land, og viser til at saka har vært diskutert i la-gets styrende organer, flere ganger. Han har for øvrig full forståelse for at fiskekjøpere reagerer dersom direktoratet på kort varsel endrer viktige deler av regelverket, og minner om at Råfisklaget i sommer innstendig ba direktoratet unngå vesent-lige endringer like før se-songstart.- Men finnes det løsninger som både ivaretar fisker-nes og fiskekjøpernes in-teresser?

- Det må du nesten spørre Fiskeridirektoratet om. Men å peke på at Surofi sitter med løsninga og at vi enkelt kan innføre det samme, er å sammenligne hummer og kanari. Med respekt å melde; vi snak-ker om helt andre tall i Rå-fisklagets distrikt. Surofi har tatt i mot 4500 tonn torsk i rund vekt hittil i år, hvorav 1900 tonn er lan-det som rundfisk. Under det mest hektiske torske-fisket her i nord ble det i mars landet 27.000 tonn – på én enkelt uke. Pro-blemstillinga er marginal i Sunnmøre og Romsdal, sammenlignet med i nord.- I prisdrøftelsene tar vi al-lerede hensyn til at omreg-ningsfaktoren i perioder ikke er riktig. Men i gjen-nomsnitt gjennom hele året blir det likevel rett.

Myre Fiskemottak ber fiskerne sløye på havet, dersom Fiskeridirek-toratet gjør alvor av å forby kjøp av rundfisk.

- Gjør de alvor av dette, avvikler vi hele ordninga med å ta i mot biproduktene under vinterfisket. Det blir for tungvint, sier dag-lig leder Ted Robin Endresen til Kyst og Fjord.- I sesongen får vi masse små fangster på land, samtidig. Men i stedet for å ta i bruk moderne teknologi som kan gjøre det ra-sjonelt å betjene sjarkflåten, vil direktoratet tvinge oss til å gjøre dette mest mulig tungvint, som vil koste oss både tid og penger.

Det gjør vi ikke, sier han.Endresen, som alene represente-rer en omsetning på 18000 tonn torsk, mener han ikke er alene om en slik reaksjon, og at flere vil slå følge.- Bare det å komme med noe slikt nå, en drøy måned før vintersesongen starter, er helt uakseptabelt. Må vi droppe rundfisken, skjærer vi umiddel-bart ned arbeidsstokken fra 220 til 70-80 ansatte.

JukseturnéMed fiskeridirektør Liv Holme-fjord i spissen, dro Fiskeridirek-toratet på «jukseturné» i forrige uke, for å presentere tiltakene som et hurtigarbeidende utvalg nylig har foreslått for å få bukt med jukset. Møtene ble avholdt i Tromsø, på Myre og på Lek-

nes.Tiltakslista er lang og variert, og både fiskere og kjøpere er enig om at noe må gjøres. Men på ett punkt protesterer flere i næ-ringa: Punktet om forbud mot kjøp av rund fisk. Fisken skal sløyes før den veies, fangst for fangst, mener utvalget.

- Dette er å gå med ryggen mot framtida. Vi har investert ti mil-lioner kroner bare de to siste årene for å få en mest mulig ra-sjonell måte å ekspedere rund-fisken på. Skal vi klare å ta unna de mengdene torsk som kommer på land til vinteren, med rogn, lever og innvoller, må vi kunne gjøre det på en mest mulig ef-fektiv måte. Får vi ikke det, kan vi ikke lenger ta ansvar for bi-produktene, sier han.

SløyebenkerBedriften på Myre var en av de første som begynte å kjøpe fis-ken rund. I stedet for at fiskerne sløyde fangstene på havet, og kastet innvollene over bord, tilbød bedriften å gjøre jobben for fiskerne, med egne ansatte. Endresen investerte i sløyeben-ker, som var ergonomiske og som følgelig gjorde sløyejob-ben lettere, og som ikke minst tok vare på biproduktene. Mens fiskerne kunne ta på land større fangster, siden de nå slapp job-ben med å sløye til slutt. Spe-sielt bedriftene i Vesterålen og Lofoten ble med på «sløyere-volusjonen», her er torsken feit og gytemoden og biproduktene mest verdt. 500 tonn rund torsk ble kjøpt for fem år siden, i år er tallet

Dropper rundfisk: Blir omsetningsforbudet mot rundfisken stående, vil Ted Robin Endresen i Myre Fiskemottak kun ha ferdigsløyd torsk på land. Han vil da kutte arbeidsstokken fra 220 ansatte til 70-80.

- Dette blir tema på prisdrøftel-sene 10. desember. Hvis ikke våre medlemmer kan ha rasjo-nelle fiskemottak, så kan de selvsagt ikke betale like mye for råstoffet. Det sier FHL-direktør Geir Ove Ystmark.- Flere vil vegre seg mot å ta i mot sløyd fisk. Råfisklaget må forklare hvorfor de ikke kan egne ordninger for rundfisken når de kan det i Sunnmøre og Romsdal, sier han.- Landing av rund fisk er kom-met for å bli. Da må vi også ha systemer som tar høyde for andre omregningsfaktorer enn den fastsatte.

- Trist av direktoratet- Forslaget er trist. Men blir det et forbud, må vi bare forholde oss til det.Det sier styremedlem Knut Haa-gensen i Jangaard Export AS, Åle-sund-selskapet som eier en rekke fiskemottak i Lofoten og Vest-erålen. Han spår en langdryg og tungvint omsetning, utålmodige fiskere og lav mottakskapasitet – men ikke stopp for rundfiskomset-ninga.- Nei, ikke for vår del. Det går ikke an å snu denne utviklinga. Båtene er også bemannet for at sløyinga skal foregå på land, det er ikke gjort på et øyeblikk å endre på dette. Ingen er ute etter å lure noen, direktoratet kunne lett løst dette ved å kontrollere råstoffet en gang i uka, og så fastsette om-regningsfaktoren. Nå mistenkes vi konstant for fusk, og jeg spår at vi snart ikke gidder å holde på i denne næringa mer.- Det er trist også fordi omsetninga av rund fisk har gitt økt kvalitet. Vi har sett at snurrevadflåten ikke bløgger, bare direktesløyer. Nå bløgger de fangsten umiddelbart, og resultatet er mye bedre råstoff.

- Det er lite sannsynlig at det kommer noe rundfiskfor-bud i denne omgang. Det sier seksjonssjef Tord Mon-sen i Fiskeridirektoratet. Men han kan ikke garantere.- Lista over tiltak og mulige løsninger er diskusjonste-maer som vi har ønsket å ta opp med næringa gjennom en serie dialogmøter. Tre møter er unnagjort, resten kommer rett før jul og like etter nyttår. Da er det tid for å konkludere. Men som fiskeridirektør Holmefjord har sagt i disse møtene; mye vil avhenge av hvordan vinteren utvikler seg.- Kan du garantere at det ikke blir noe rundfiskforbud i denne omgang?- Jeg kan ikke garantere noe som helst.

Fiskekjøper Helge Haug på Ballstad ser poenget bak forslaget om rundfiskforbud. - Hovedfokuset må være å komme jukset til livs. Hvis dette virker, er jeg villig til å ta kostnaden.- Det ser ut til at en del av omgåelsene skyldes bruk av mange slags omregningsfaktorer. Da er det ikke rart at direktoratet går løs på nettopp dette.Samtidig kan daglig leder ved Nic Haug AS godt forstå dem som protesterer. – Det er klart at for mange betyr dette upraktiske løsninger, spesielt ved kjøp av mange små fangster.- Det har vært en svakhet med disse møtene at de har vært dårlig annonsert. Etter å ha sett oppmøtet på Lek-nes, er jeg sannelig ikke sikker på at næringa vet hva som foregår.

Salgssjef Jon Grimstad i Surofi mener nordlendinger som tror at salgslaget har innført dynamiske omreg-ningsfaktorer for torsk har misforstått. – Vi har en egen minstepris på rundfisk, men ingen dynamisk fak-tor, sier han.Og den spesielle minsteprisen er ikke av ny dato, den er minst 15 år gammel. – Det kan ha noe med tradisjon å gjøre, i vårt område har vi tatt i mot rund fisk i lang tid, i nord er dette forholdsvis nytt, sier han.- Alle vet at en gytetorsk ikke har faktor på 1,5. Men for oss er ikke dette vanskeligere enn å omsette sild og makrell, sier han.

Knut Haagensen er oppgitt over at næringen konstant mis-tenkes for fusk.

- Blir tema på prismøtet

- Misforstått om Surofi

45.000 tonn. Torskens innvoller er blitt en verdifull råstoffbase for næ-ringsmiddelindustrien.Men den velfødde lofottorsken ska-per et byråkratisk problem: I følge Fiskeridirektoratets omregningsta-bell utgjør hode og innvoller en tredel av torskens vekt, det gir en omregningsfaktor på 1,5: man veier den ferdigsløyde fisken, ganger med 1,5 og får vekta fisken veide som rundfisk. Så enkelt er det imidlertid ikke naturen, den feite torsken har i stedet en reell omregningsfaktor på 1,65-1,7, og dersom omregningsta-bellen følges, må fiskerkjøperne betale full fiskepris for en del av sloget. Det vil de ikke.- Greit, sier direktoratet, men skal dere unngå dette, må fisk og inn-voller veies hver for seg, fangst for fangst, slik at den reelle vekta på sloget kommer fram. Hvilket betyr

at selv små sjarkfangster må sløyes en og en, før fisk og innvoller kan veies og fangsten meldes inn til Rå-fisklaget. Kjøperne vil i stedet veie fangsten før den kommer inn på anlegget, og bruke en reell omreg-ningsfaktoren, en såkalt dynamisk faktor. Men da sier direktoratet nei.

Ted Robin Endresen mener påleg-get fra direktoratet vitner om liten kompetanse om hva som foregår på et moderne fiskemottak, og at myn-dighetene bidrar for lite til å finne smidige løsninger som kan bedre konkurransekraften i fiskerinæringa. – Man må ikke gjøre landsløying til et problem, en ordning som gir bedre kvalitet og økt verdiskaping. Og hvorfor skal de ha ordninger i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgs-lag hvor dette forholdet ivaretas, mens det ikke går an i Råfisklaget?

- Senderregninga til fiskerne


- Forbud lite sannsynlig

- Ser poenget

Dropper rundfisk

- Vi har tatt imot rund fisk lenge, sier salgssjef Jon Grimstad i Surofi.


kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

Forlenger partnerskapAdministrerende direktør Trygve Myrvang sier at det er viktig med til-stedeværelse i Brussel. Nå er Norges Råfisklag partner hos Nord-Norges Europakontor i to år til. - Rundt seksti prosent av vår omsetning går til EU-land, som er vår desidert viktigste handelspartner, sier Trygve Myrvang.

Ber om forskningsråd for krabbefremvisningEtter mange runder med Mattilsynet fikk Kjell Sørbø til slutt vise fram kongekrabbe på hurtigruten. Men saken stopper likevel ikke der. Nå kobles Havforskningsinsti-tuttet inn. - Vi har bedt Havforskningsin-stituttet å bidra med kunnskap, heter det i en melding fra Mattilsynet.

Går videre med makrellNorge og EU fortsetter samtalene om forhandlingene mellom Norge, EU, Island og Færøyene om makrell-bestanden. - Norge og EU vil fortsatt samordne sin forhandlingsstrategi, sier fiskeriminister Aspaker. Hun beklager at man ikke er i mål, og framholder vik-tigheten å fortsette forhandlingene.

Vil ha en mill. for leveringspliktAndøy kommune krever en million kroner fra Prestfjord Havfiske AS for å oppheve leveringsplikten tråleren «Langøy» har. Onsdag skal formannska-pet behandla saken på nytt. Rådman-nen foreslår at Andøy kommune sier ja til å oppheve leveringsplikten som red-eriet har mot kompensasjonen.

Ulovlig selforbudEUs forbud mot handel med selpro-dukter er ulovlig. Det slo Verdens han-delsorganisasjon WTO fast mandag ettermiddag. WTO konkluderte med at EUs handelsforbud mot selprodukter som ble innført i 2009, er i strid med WTO-avtalene om frihandel, fastslås det etter en gjennomgang av saken.

Krever mer fra SkagerakNorges Fiskarlag ønsker en vitenskape-lig gjennomgang av ressursutbredelse og kvotefordelinger i Skagerak. - Vi ber myndighetene ta opp saken med EU i desember når kvoteforhandlingene for 2014 skal gjennomføres i Bergen, opplyser assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

Kraftige reaksjoner

Ønsker straff som virker

Kystfiskerne reagerer kraftig på at Fiskeri-direktøren overfører torsk fra kyst til hav-fiskeflåten.

Fiskeridirektøren besluttet på tampen av forrige uke å øke torskekvotene til torsketrå-lerne med 34 tonn per kvote-faktor og til konvensjonelle havfiskefartøy med 54 tonn per kvotefaktor, med virkning fra 22. november.

ForvaltningsskandaleFisker Einar Meløysund ka-rakteriserer kvoteoverføringen som en forvaltningsskandale.Han mener refordelingen kom alt for sent. Det samme gjaldt bifangstbestemmelsene samti-dig som bifangstprosenten ble satt for lavt.- Med et slikt rekordkvantum må året planlegges mye bedre, og tiltak må igangsettes mye raskere, sier Meløysund.Han tror bestemt at dette kunne vært unngått gjennom en bedre dialog med fiskerne.Nå taper kystgruppen flere

Arnfred Eilertsen mener det er enkelt å bli kvitt juksemakerne i nærin-gen. - Innfør straff i form av kvotekutt og inndrag-ning av kjøpetillatelser.

Driftslederen ved Båtsfjordbru-ket AS, tror man ville ha sett en helt annen holdning både blant kjøpere og fiskere som lar seg

friste til snarveier, dersom fiske-fusk hadde satt hele driften på spill.- Jeg tror ikke en hadde jukset så mange ganger, dersom man hadde innført et system der fis-keren eksempelvis får 25 prosent i kvotekutt og fiskekjøperen får inndragning av kjøpetillatelsen over en periode, sier Eilertsen.

Nye virkemidlerDagens straffereaksjoner med inndragning av fangst og bøte-legginger, mener han er utgått

på dato forlengst.- Dersom de hadde vært vir-kningsfulle, ja da hadde vi ikke opplevd juksing i næringen. Derfor er det på tide å ta i bruk helt nye virkemidler, mener Ei-lertsen.Han viser samtidig hvordan det er innenfor andre næringer. Blant annet for de som har be-villing for skjenking av alkohol. Dersom de ikke holder seg til re-gelverket, så er det umiddelbar inndragning av bevillingene for en periode.

Fiskeri- og kystdepartemen-tet endret fra og med tirsdag fjordlinjebestemmelsene og åpnet for alle fartøy i fiske etter sild med not i områder sør og vest for Sørøya i Finn-mark. Det vil si det samme områ-det som fra tidligere er åpnet for fartøy opp til 21 meter. Sør for inngangen til Tysfjor-den i Nordland og langs kys-ten sørover oppheves også øvrige begrensninger som kom i januar i år. Endringene får ikke betydning for det

etablerte kyst-torskvernet. - Det er viktig for meg at vi får på plass et godt regelverk i samarbeid med næringen. Frem til vi har dette på plass ønsker jeg ikke unødvendige begrensninger på tradisjo-nelle fiskerier, sier fiskeri-minister Elisabeth Aspaker. - For eventuelle andre endringer lenger nord eller i Ofotfjorden vil jeg gå i dialog med Sametinget om løsnin-ger. Målet er å finne løsnin-ger som alle er tjent med, sier fiskeriministeren.

Åpner fjordlinjene

Einar Meløysund mener kvoteoverføringen er en forvaltningsskandale.

Øystein Ingilæ[email protected]


Skipperen, rederiet, kai-formannen og fiskebru-ket ble idømt straff på til sammen 285.000 kroner da de ble tatt med buksa nede av Fiskeridirekto-ratet.

Den utløsende faktoren var en fangst på 3.000 kilo torsk, skri-ver an.no.

Ble tipsetBedrageriet ble avslørt da fiske-bruket i Nordland kvitterte ut en bryggeseddel på tre tonn uten at båten hadde vært i kai. Dette ble avdekket etter at både rederiet og fiskemottaket var gått nærmere i sømmene etter tips. Nå har Salten tingrett dømt skipperen som eier flere fiskebåter, til å betale en bot på 30.000 kroner og inndragning av 185.000 kroner for kvotejuks. Samtidig ble vedkommende som skrev ut bryggeseddelen dømt til å betale 25.000 kroner for å ha ført feil vekt på sluttsedlene, mens fiskemottaket ble straffet med en bot på 45.000 kroner.

La seg på lurDet var i april i fjor at Fiskeridi-

rektoratet ble tipset om uregel-messigheter i bryggesedlene til rederiet. I flere dager observerte direktoratets folk båter og lossing fra mellom 20 og 100 meter. De kom fram til at båten ved fire til-feller hadde overrapport fangsten sin.19. april om ettermiddagen oppga båten at de hadde levert over 3000 kilo torsk. Men da kunne inspektørene slå fast at båten aldri hadde vært ved kai.Tidligere samme dag oppga den å ha losset 4.276 kilo fisk i rund vekt. Inspektørene mente det bare kunne dreie seg om 680 kilo. Det samme hadde skjedd minst to ganger tidligere samme uke.Totalt skal det ha blitt overrap-portert fangster for 7000 kilo sløyd fisk ved disse tilfellene.Betydelige avvik- Det foreligger således et betyde-lig avvik i den mengde fisk som retten finner har vært landet og det som er ført på sluttsedlene, skriver dommerfullmektig Brage Nordgård i domsslutningen.De tiltalte ble derfor dømt for overtredelse av havressursloven om forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk.

Torskebedrageri ga straff på 285.000,-

Arnfred Eilersen i Båtsfjord mener bøtelegging og inndragning av fangst ikke er tilstrekkelig for å få bukt med fiskejuks. Han mener myndighetene nå må ty til hardere lut som inndragning av kvoter og kjøpetillatelser.

hundre millioner kroner, i et år som han mener gruppen hadde trengt hver eneste krone.

Tyveri fra kystflåtenMeløysund er ikke alene om å karakterisere kvoteflyttin-gen som en skandale. Fiskere langs hele kysten er rasende. Mange mener overføringen er et direkte tyveri fra kystflåten.Blant annet mener Vegard Bangsund i Vardø at kystfiske-flåten kunne vært i stand til å ta hele den norske torskekvoten om de hadde fått lov. Derfor er det ingen gode unnskyldninger for kvoteflyttingen.

- Klarer oss utenFor fiskekjøpernes del mener han kjøpeforbud er den rette veien å gå, mens fiskerne bør få kuttet kvoten med 25 prosent ved førstegangs lovbrudd. Med gjentatte forseelser mener han at kvotekuttet må bli hardere, for så å føre til permanent inn-dragning dersom de første straf-ferundene ikke nytter.- Vi må tåle å ha et straffenivå der kjøperne risikerer å miste kjøpetillatelsen for alltid, der-som det ikke nytter med pe-

riodevise inndragelser. For næringen har kort og ikke bruk for fiskekjøpere som ikke holder seg til regelverket. Dem klarer vi oss godt uten. Da får det ikke hjelpe at hele samfunn kan bli rammet.Eilertsen tror ikke at man vil få en ren fiskerinæring før man har så tøffe tilta, at den involverte part rett og slett risikerer økono-misk ruin.- Med det i bakhodet, tror jeg vi vil oppleve en helt ny og renere fiskerinæring.

Mistet forskningskvoteDet er gjort tilsvarende tiltak slike fra, men utenom dom-stolen. Eierne av et fartøy som hadde fått en forskningskontrakt rotet den bort ved at mannska-pet om bord smuglet store parti sigaretter og brennevin fra Sval-bard.- Da de ble tatt, fikk de beskjed om at Fiskeridirektoratet ikke kunne identifisere seg med et slikt fartøy, og inndro hele kvo-ten. Dette sved kraftig, men var selvsagt høyst fortjent.

Lysere tider for hvitfisk-flåten. Det fastslår mar-kedsanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea.

Oppturen har allerede startet, ifølge nettstedet Nett.no. Driftsre-sultatet før av- og nedskrivingene i det børsnoterte Havfisk ASA som steg fra 29 til 35 millioner kroner i tredje kvartal, er et klart signal. Økningen var hele 55 pro-sent sammenlignet med fjorårs tallene, og skyldes først og fremst en kraftig prisvekst på hyse.

Flere indikatorerNett.no skriver at samtidig har prisen på hyse økt med over 30

prosent fra første til tredje kvar-tal i år har, i følge tall fra Sunn-møre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI). Dermed er det flere faktorer som nå indikerer at ting endrer seg i positiv retning for hvitfisknæringen.

Torsken kommer etterGiskeødegård spår at også tor-skeprisen kommer til å stige på grunn av reduserte hyse-kvoter kommende år. I forhold til 2012 er hysekvoten nesten halvert, samtidig som kvoten for norsk-arktisk torsk blir stå-ende uforandret med utsikter for kraftig kutt i 2015. Ut fra det mener Giskeødegård at en prisoppgang på fire-fem kroner per kilo de kommende to årene er realistisk.

Nå lysner det for hvitfisk



Vil fange storhval

Etter knallsesongen 2013 vil hvalfangstleder Truls Soløy fange finn-hval, knølhval og grind-hval. – Bestandene er enorme. Det må startes forskningsfangst, sier han.

Denne uka møtes hvalfangerla-get i Svolvær. I fjor ble årsmøtet avlyst, i stedet ble det seminar. Nå er oppturen i gang, mener lederen i Norges Småhvalfan-gerlag.- Ja, jeg tror vi må si at bunnen ble nådd i fjor. Nå har vi lagt en knallsesong bak oss, fangerne har tjent gode penger, unge folk

er på vei inn, vi har fått i gang en merkevareforening og vi er i sluttfasen med å få på plass en godkjent kvalitetsstandard for hvalkjøtt, på linje med skrei og kongekrabbe. - Jeg har lenge gledet meg til dette årsmøtet, det første på to år, sier Soløy til Kyst og Fjord.

Start med 10-15 dyrEtter hvalfangststoppen i 1988 startet Norge opp en forsiktig forskningsfangst for å skaffe kunnskap, kunnskap som ble lagt til grunn da landet gjenopptok vågehvalfangsten i 1993. Davæ-rende statsminister Gro Harlem Brundtland var nøye med å un-derstreke at forvaltning av hval måtte være kunnskapsbasert. Soløy mener det er på høy tid å innhente kunnskap om flere arter.

- Vi trenger kunnskap om flere hvalarter, og deres rolle i øko-systemet. Vi vet at bestandene har vokst formidabelt, forskerne anslår at bare grindhvalbestan-den består av en million dyr. Vi er bekymret over makrellbestan-dens størrelse og utbredelse og konsekvensene for andre arter, men spør ikke om hvalenes inn-virkning på fiskebestandene og deres mattilgang. Det er en stor svakhet ved vår forståelse av havet, sier Soløy.- Start med 10-15 dyr av hver art. Mål spekktykkelsen og analyser mageinnholdet, slik vi gjorde med vågehvalen. Det er en be-gynnelse.

Bruk utrangerte trålere- Er dagens flåte i stand til å drive en slik forskningsfangst?

- Ja og nei. Grindhvalen er min-dre enn vågehvalen og er ikke noe problem. Mens knølhval og særlig finnhvalen er betraktelig større. Her må vi ha hjelp.Vågehvalene som tas av norske hvalfangere veier gjennomsnitt-lig 4-5 tonn og måler 7-8 meter. Ikke større enn at de kan heises opp på dekk, på tvers, og flenses der. En finnhval kan bli over 20 meter lang og veie over 70 tonn. Det er denne arten islendingene har fangstet på de siste årene, ved siden av vågehvalen. Kjøttet er blitt eksportert til Japan, Dan-mark og Latvia - til betydelige internasjonale protester. Protes-tene knytter seg i første rekke til at finnhval står på lista over ut-rydningstruede dyrearter, en trus-sel islendingene ikke tror noe på. Men å få arten ut av lista, krever

forskning, en forskning som ikke finnes i dag.- Dette kan Norge, og dette kan norske hvalfangere. Selve jakten og fangsten av finnhval kan vi ut-føre med de største hvalfartøyene i dag, men vi trenger et moder-fartøy som kan dra fangsten på dekk. En god mulighet er å bruke en hekktråler og trekke dyrene opp på tråldekket, der forskerne har god plass til å gjøre jobben. Soløy understreker at dette er tanker som ikke er diskutert i laget, og at det står for hans reg-ning.- Men det er denne diskusjonen vi må i gang med nå. Vi må tenke framover. Hvalen har en viktig plass i økosystemet, og den bør ha en tilsvarende plass i norsk forskning og norsk fiskerifor-valtning.

Prosessindustrien jakter på 250.000 tonn uut-nyttede biprodukter fra hvitfisken. Denne uka inviterer Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond til fag-dag på Gardermoen.

- Mesteparten av restråstoffet fra kystflåten nå blir tatt vare på. Men det er fortsatt mye som går på havet fra trålerne, sier fagsjef i FHF, Stein Ove Østvik.

GjennomlyserFHF er i gang med å gjennom-lyse problemstillingene. Spørs-mål som hvilke råstoffbaser som er tilgjengelig og hvor store de er, hvilke metoder som peker seg ut for konservering og lagring i flåten, hva de ulike metodene koster og hva det nye regelver-ket for anvendelse av restråstoff betyr i praksis, er temaer som skal opp på fagdagen. En større FHF-rapport om temaet, som var ferdig i sommer, danner mye av rammen for det som skal skje.- Hensikten er å formidle re-sultatene av prosjektet, samt få

tilbakemeldinger fra næringa, hva de gjør og hva de ser for seg framover, sier Østvik til Kyst og Fjord. - Vi er ikke i mål, og vi rir flere hester samtidig. Arbeidet med å gi et bredest mulig beslutnings-grunnlag for næringa og det of-fentlige fortsetter for fullt i 2014.

HavfiskeflåtenOppdrett, pelagisk industri og kystflåten er alle kommet så langt at mesteparten av råstoffet blir tatt vare på. Unntaket er hav-fiskeflåten. Av de 325.000 tonn restråstoff som oppstod fra fis-kerier i 2012, kom cirka 164.000 tonn fra kystfiskeflåten, mens 161.000 tonn oppstod i havfiske-flåten. Råstoffbasen er omtrent den samme, men utnyttelsen er vidt forskjellig: Nesten 95.000 tonn restråstoff ble utnyttet fra kystflåten, mens cirka 14 100 tonn fra havfiskeflåten ble ut-nyttet. Det betyr at cirka 69.000 tonn er beregnet ikke utnyttet fra kystflåten mens nærmere 147.000 tonn fra havfiskeflåten er beregnet ikke utnyttet i 2012. Samlet kvantum uutnyttet råstoff fra hvitfisken var altså 216.000 tonn i 2012. På grunn av kvote-økninga i 2013 er det grunn til at å anta at tallet i år er på rundt 250.000 tonn. Dette utgjør 38

Omsetningen til råfiskla-get holdt seg omlag som uka før.I uke 46 i år hadde Norges Rå-fisklag ei totalomsetning på 112,2 mill kroner. Leveranser fra 7 russiske båter med fryst fisk, 3 autolinere og 4 trålere, stod for 20,9 mill kroner, der 1.380 tonn torsk stod for halve verdien, vi-dere 560 tonn blåkveite/8,0 mill kroner og 250 tonn hyse/1,9 mill kroner. Omsetningen for norske båter som dermed utgjorde 91,3

mill kroner, bestod av 25,9 mill kroner etter leveranser av ferskt råstoff, 65,2 mill kroner fra fryst råstoff, mens sjøltilvirka tørrfisk stod for 0,2 mill kroner. Totalen var litt lavere enn uka før, som endte på 116,6 mill kroner, da sammensatt med 109,3 mill kro-ner for norske båter og 7,4 mill kroner for utenlandske, melder laget på sine nettsider.Sammenligner vi med fjorårets uke 46 ble omsetningen lavere denne gangen. Da var totalen 127,4 mill kroner, hvor uten-

landsk fisk stod for 9,9 mill kroner, mens omsetningen for norske båter bestod av 34,6 mill kroner fersk og 83,0 mill kroner etter omsetning av fryst råstoff.Økt sildeinnsig til kysten av Troms. Annen fisk som beiter på silda danner grunnlag for et garnfiske ut av Kvaløya/Rebbe-nesøy/Vannøya. Men fisket der og for øvrig langs hele kysten har vært mye værhindret og har gjort sitt til at ferskomsetninga er lav. Til gjengjeld omsettes store kvanta fryst fisk.

Ferskt for 25 millioner

Jakter på 250.000 tonn

Da Lisbeth Berg-Han-sen slapp Sjømatmel-dinga i mars, fikk hun mange godord for å ha sett hele bredden i sjø-matnæringa. Men det er én ting det ikke står noe om: Hval.

Det finner hvalfangstleder Truls Soløy både overraskende og skuffende.- Vi har deltatt aktivt på inn-spillkonferanse med Lisbeth Berg-Hansen, vi har flere ganger henvendt oss til Sjø-matmeldingas saksordfører i Stortinget, Lillian Hansen (A), vi vet at Nordland fylkeskom-mune har vært svært aktiv for å spille hvalfangstnæringa inn

mot departementet og vi har også gått inn på nettet og svart på departementets etterlysning av innspill fra næringa. At alt dette ikke skulle resultere i et eneste pip om næringa vår, er mildt sagt skuffende, sier Soløy til Kyst og Fjord.- Det må ligge en politisk pri-oritering bak. Etter så mange ulike henvendelser, går det jo ikke an å si at det skyldes en

forglemmelse.Soløy mener hvalen har en helt naturlig plass i norsk sjømat-næring, som trenger oppfølging og støtte fra myndighetene. – Det går på reguleringer, marked og forskning, for å nevne noe, for ikke å glemme anvendelse av biproduktene. I dag dumpes spekket på havet, helt uholdbart, i en verden som sårt trenger verdifulle råvarer.

Ingen ting er nevnt, verken i Sjømatmeldinga eller i andre sammenhenger.- Så hva gjør dere med alt dette?

- Vi må jo sørge for å få det inn. Vi har et visst håp om at den nye regjeringa skal finne oss mer interessant enn den forrige. Om det blir mer enn et fromt ønske, gjenstår å se.

Leder i Småkvalfangerlaget Truls Soløy mener at det bør kunne drives fangst på knølhval, grindhval og finnhval.

Ingen hval i Sjømatmeldinga




prosent av alt restråstoff fra hvit-fisknæringa.I den pelagiske sektoren blir 98 prosent av restråstoffet utnyttet, i havbruk 90 prosent. Nordland, Møre og Romsdal og Troms er de tre største «restråstoff-fyl-kene».

Sliter med lønnsomhetenØstvik legger ikke skjul på at lønnsomhet er en viktig årsak til at restråstoffet fra hvitfisken ikke utnyttes bedre. Det er bred interesse for dette råstoffet, men prisen er for høy. Samtidig skjer

det mange ting, samtidig, som at stadig flere nye trålere bygges med sildemelfabrikk om bord. Slik kan restråstoffet foredles og konserveres til et svært håndter-lig produkt. – Samtidig analyse-rer vi mulighetene og kostnadene som ligger i å fryse restråstoffet om bord, og ensilere det.Så mye som 295.000 tonn re-stråstoff, 44 prosent av hele råstoffbasen, går i dag til ensile-ring, som senere videreforedles. 159.000 tonn, 24 prosent blir fiskemel og –olje, 113.000 tonn - 12 prosent - går til olje- og

proteinproduksjon som baseres på ferskt råstoff, dette stammer kun fra oppdrettsnæringa, mens pelsdyrfôr og sjømatprodukter til konsum hver får drøyt 40.000 hver, eller rundt seks prosent. Fôrmarkedet er det desidert stør-ste markedet for produkter basert på norsk restråstoff.

- Sektoren har utfordringer, men jeg ser ingen grunn til å ikke være optimistisk med tanke på at vi vil få en bedre utnyttelse av dette råstoffet i framtida, sier Østvik.

Optimist: Fagsjef Stein Ove Østvik tror mer av restråstoffet vil bli utnyttet i framtida. (Foto: Dag Erlandsen)


Stolte av kvaliteten

Asle Idrupsen fra Løksfjord på Rebbenesøya. Han fortøyer sin 10,65 meter lange «Glimt» for å ligge trygt under vinterens før-ste storm.

Hans Ole Inderhaug eier 43 fot store «Buaodden» fra Bud i Fræna kommune. Her slår han av en prat med Bill Kaspersen fra Troms-dalen. Buaodden tar vintertorsken utafor Troms. I februar går de sørover til Buagrunnen for å drøye torskekvoten med hyse og sei. På våre fisker de kvitlange og breiflabb på Buagrunnen

Om bedriften er liten så omsatte

den i 2011 og 2012 henholdsvis for 42,8 og 46,6 millioner kro-ner, med resultat før skatt på 4,3 og 1,6 millioner kroner.

Bjørn Tore [email protected]

Jura Klazer viser fram blanktorsk.

Den dagen alle er stolt av den fisken som bringes på land, da er kvaliteten god, sier daglig leder Bengt Pettersen.

Fiskeindustribedriften Joh. H. Pettersen holder til i Kvaløyvågen.

Det blir full trailer også denne dagen.

Kyst og Fjord besøker bedriften samme dag som høstens første storstorm banker på døra. Det er bare en liten håndfull garnbåter som leverer. Men også denne dagen lykkes det å fylle en trailer med en tilfredsstillende andel blanktorsk. Adressen er Pad-borg, den danske grensebyen der fisken omlastes til adresser

i England, Frankrike, Tyskland, Nederland og Sverige.

En trailer i døgnet- Målsetningen i sesongen er å sende avgårde minst en trailer i døgnet, sier bedriftseier Bengt Pettersen.- Det å selge fisken før den er solgt, det minner om det gamle

ordspråket om å gjøre opp reg-ning uten vert?- Vi har en god oversikt over de båtene som leverer hos oss, og som regel vet vi sånn noenlunde hvor mye som kommer på land. Men det hender selvsagt at det slår feil, og da koster det oss dyrt å måtte sende en halvfull trailer av gårde, sier Pettersen.

Fiskeindustribedriften Joh. H. Pettersen i Kvaløyvå-gen i Tromsø, er i følge eieren en liten bedrift med et enkelt varespekter. Skrei og blanktorsk selges før den er fisket.

Men det er ikke noen overras-kelse for noen at så vel fiskeri som fiskeindustri er risikosport.

Kuttet ut saltfisk- For oss har vil imidlertid hatt det rimelig stabilt etter at vi be-gynte å satse målrettet på ek-sport av ferskfisk. Risikoen var atskillig større da vi i mange år satset på saltfisk, sier han.Bengt Pettersen husker ikke år-stallet nøyaktig i farta. Det skyl-des kanskje at han vil glemme hele året.- Det var det året da Råfiskla-get satte ned prisen midt i se-songen. Vi som hadde kjøpt og saltet mens prisen var høy, tapte masse penger da førstehånds-prisen gikk ned og markedet tilpasset seg det nye nivået. Nei det året vil jeg helst glemme. Nå salter jeg ikke mer enn fem prosent av årskvantumet, og jeg salter ikke med mindre partiet er forhåndssolgt.- Litt fisk henger han på hjell til

tørk. Han produserer litt lutefisk. Men det begynner å bli ei stund siden da tidligere eier hadde et stort varespekter med produk-sjon av kvalkjøtt, laks, reker, røykafisk og sild.

God garnkvalitetPettersen har normalt avtale med to-tre snurrevadbåter. Ellers er det fisk både juksa, line og garn som leveres i Kvaløyvågen.- I dag sender du avgårde halvt om halvt blank torsk og fulliset torsk som 100 prosent kommer fra garnbåter. Garn har ikke ak-kurat rykte på seg for å bringe på land den beste kvaliteten?- Det er fullt mulig å fiske dår-lig kvalitet med alle redskaper. Men det er også fullt mulig å fiske god kvalitet, for eksempel blanktorsk, også med garn, sier Pettersen.Han mener at det har skjedd store framskritt om bord i båtene med sløyekar, skyllekar og gode containere.- Det er ikke ufortjent når en del av garnfisket har fått dårlig rykte. Det varierer fra båt til båt, og fra fisker til fisker. Den dagen alle er stolte av det de gjør, da har vi også god kvalitet.

Han sier at det mye handler om hvor ofte bruket røktes og hvor-dan båtene har det om bord, at fisken bløgges, får blø ut, sløyes, kjøles ned og legges i gode con-tainere. - Havet utenfor her er rimelig grunt og det er kort vei til feltet. Alt dette bidrar til at kvaliteten blir god, sier Bengt Pettersen.

Gode folk på kaia- Men han understreker viktighe-ten av å ha gode folk på kaia når fisken tas imot. Det skal skilles mellom kvalitetene skrei, blank-torsk, fulliset, skadd og dyrefor,sier Bengt Pettersen.- Nå sies det at kommunen og Kystverket skal bygge flytekai i Kvaløyvågen, tilknyttet fiske-bruket?- Det har vi absolutt behov for. Både flytekai og molo skulle ifølge tidligere utsagn allerede vært på plass. Men det har drøyd ut. Slik det er nå er deg mange båter som må gå andre steder på grunn av havneforholdene, sier Bengt Pettersen. Han etterlyser også antenneforhold som kan gjør det mulig for fiskere i Kval-øyvågen å få tilgang til datanett-verk og TV.

An extensive transport systemin the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW RussiaUSA, Canada and Newfoundland

www.eimskip.no


Norges største fiskerihavnTromsø satser tungt på både fiskeri og petro-leum.

- Første byggetrinn av Grøtsund industrihavn vil stå ferdig i de-sember i år, og man kan da sette i gang aktiviteter knyttet til pe-troleumsindustrien. Havn for fiskeriaktiviteter vil komme i Breivika på Trømsøya. Her vil vi bygge ut til ei kailengde på nesten 1000 meter, der fiske-rihavna blir 300 meter i nordre del. Her skal blant annet en pri-vat aktør bygge Tromsøs tredje frysehotell.Det sier Nils Kristian Sørheim Nilsen, byråd i Tromsø for næ-ring, kultur og idrett.

Investeringene i første bygge-trinn i Grøtfjord Industrihavn er beregnet til 100 millioner kroner, mens serviceanlegg, lo-gistikk og kai i fiskerihavna i Breivika kommer på 140 milli-oner kroner.

«One-stop–shop»- I 2012 var Tromsø Norges stør-ste fiskerihavn målt i inn og ut av havna. Med ny fiskerihavn og en forhåpentligvis økt andel av lakseproduksjonen, ser vi klart muligheten for å bli landets største fiskerihavn på permanent basis. Til nå har vi vekslet om førsteplassen med Ålesund, sier Sørheim Nilsen. Han legger til at han ikke ønsker å konstruere en konkurranse mellom Tromsø og Ålesund. Men Tromsøs ambisjon er å

beholde plassen som Norges største fiskevær med hensyn til landinger og logistikk inn og ut.Byråden og kommunens næ-ringsrådgiver Øyvind Ras-mussen ser for seg en rivende utvikling i fortsettelsen.

- Mange av fiskefartøyene som benytter seg av tjenestene i Tromsø, kommer nettopp fra Ålesund-traktene. De kommer hit fordi Tromsø ligger nærmere de store fiskebestandene som sild, torsk og øvrig hvitfisk i Ba-rentshavet. Tromsø har utviklet et renommé for å være en vel-utviklet «one-stop-shop». Her får båtene utført alle tjenestene de trenger. Dette vil vi utvikle ytterligere. Og da er blant annet Ålesund-båtene hjertelig vel-kommen hit, sier Rasmussen.

RekrutteringskvoterRasmussen og Sørheim Nilsen forteller at kommunen har flere tiltak på blokka for å styrke de re-gionale fiskerihavnene i Tromsø kommune, med flytekaier, mo-loer, mudring osv, i samarbeid med så vel staten som Kystverket.- Blant annet er vi opptatt av å styrke rekrutteringen til fiske-ryrket. Vi har sett litt på hva de gjør i Andøy kommune. Vi går nå inn for å skaffe 2-3 rekrutterings-kvoter til Tromsø og vi ønsker at erfarne fiskere skal bidra til å få fart i denne rekrutteringen, sier Sørheim Nilsen.

Ønsker laksekonsesjoner- Utenom tradisjonell fiskerinæ-ring satser vi på at Tromsø skal komme mer på banen innen hav-bruk. I kommende konsesjons-

runde vil vi få ti konsesjoner til Troms. Vi må klargjøre sjøarea-ler, og vi håper det vil komme en del konsesjoner til Tromsø. Vi har planer om ny logistikkhavn for oppdrett. I dag sendes mye laks med trailer. Vi vil se på mulighe-ten for transport med båt og bane, sier Nils Kristian Sørheim Nilsen.

RegionhavneneNår det gjelder planer i fiskeri-havnene nevner de to følgende:Sommarøy havn er første priori-tert på statlige havneutbygginger i nasjonal transportplan. Etter prosjektplanen skal både indre havn og innseilingsleia mudres til minst ni meters dybde. For igang-settelse avventer de vedtak i Stor-tinget. Det er avsatt fem millioner kroner til flytekaier: Vengsøy 30 plasser, Kvaløyvågen

30 plasser, Løksfjord 25 plasser.I Tromvika og Brensholmen er det satt i gang forprosjekt.Det skal mudres i innseilinga til Oldervik.

I Tromvik har Kystverket et forprosjekt med molo/vei for å sikre innseilinga og fiskebruket.I Kvaløyvågen var det planen å bruke masse fra utdypinga av seilingsleia i sundet til molo. Men det viste seg at massen for det meste besto av sand. Nå vil det bli tatt ut masse fra land til mol-obygginga.

3,2 millioner til flytekaier kommer fra Kystverket. Moloene finansi-eres over Nasjonal Transportplan, i tillegg til at de resterende 2/3 fi-nansieres av kommunen og lokale aktører.

Tromsø er ruvende, også på fiskerisida. Byråd for Næring Kristian Sørheim Nilsen (tv) og næringsrådgiver Øyvind Rasmussen.


Ved UiT Norges arktiske universitet tilbyr vi utdanninger som gjør deg kompetent for mange spennende og godt betalte jobber i en av Norges viktigste vekstnæringer.

“Fiskeri- og havbruksnæringa utlyser daglig stillinger hvor de etterspør kandidater med kompetanse fra oss!“, sier studiesjef Morten Sætran ved Fakultet for biovitenskap, � skeri og økonomi.

Søknadsfrist for opptak er 15. april. Mer info på

Kvali� sér deg til marin sektor

bfe.uit.no

Bachelorprogram iFiskeri- og havbruksvitenskapBiologi, klima og miljøBioteknologi

Mastergradsprogram iFiskehelse Fiskeri- og havbruksvitenskapBiology (engelskspråklig)Marin bioteknologiInternational Fisheries Management (engelskspråklig)

N.N.N. avd. 8 TromsHjemmeside: www.nnnavd8.no

Mailadresse: [email protected]


6095 Bølandet

Tlf: 70 30 06 [email protected] www.froystadas.comRoy Willy Hagen tlf, direkte: 41 40 33 40Hallgeir Frøystadvåg tlf, direkte: 90 10 56 11

KYSTFISKE-SPESIALISTEN

460 liters u/lokkKun kr 4150,-

310 liters m/lokkKun kr 3226,-





PLASTKAR

Andre størrelser på lager, ta kontakt for gode tilbud. Frakt kommer i tillegg. Priser uten mva. Tilbudet gjeld til 31.12-2013

GARN TOPPFLYT TORSK – SEI - BREIFLABB – BLÅKVEITE – KVEITEUER - LANGE - ETC.

Tidligordre på garn, monterer på nyttog brukt. Komplett ferdig bruk, vi tar hele jobben, med renskjæring, montering, sammenslåing og greiding i sekk.

«TOPP KVALITET TIL USLÅELIG PRIS»

NYTT FLYTETAU MED UNIKE EGENSKAPER, INTRODUKSJONS TILBUD UT ÅRET!

ILETAU GARN-ANKERDANLINE – MIX SYNKETAU

GALVANISERT GARNANKER FRA 15 TIL 105 KG.

De store kan ta kvoten utenfor

fjordlinja

Det sier lederen i Tromsø Fiskar-lag, Paul Olaisen.- Jeg har sjøl hatt stor kystnotbåt og har i mange år vært leieskip-per på slike båter, så jeg burde vite hva jeg snakker om, sier Olaisen.Når det gjelder lodda, så mener han den bør få fred når den kom-mer helt inn til kysten for å gyteHan viser til at Tromsø Fiskar-lag har flere fiskere og redere på store kystbåter, og det til tross er det bred enighet om at fjordlin-

jene må beholdes og ikke dispen-seres fra.

En levende kyst- Det er ingen tvil om at store nøter langt inne i fjorder og sund utarmer bestandene av kysttorsk, sei, hyse og andre fiskeslag. Å ha oppegående fiskebestander inne i kystfarvann handler om en levende kyst. Dersom byene ikke har et befolket og levekraf-tig omland, vil også byene være svekket, sier Olaisen.

Etterlyser kystordførereOlaisen etterlyser at flere kystord-

førere og kystkommuner kommer på banen.- Langs kysten er det et stort engasjement med hensyn til å forvalte fjorder og sund på en slik måte at torsk, sei og andre bestander blir oppegående nok til å gi inntektsmuligheter for kystfiskere. Jeg synes det er for-bausende at dette ikke kommer til uttrykk fra kommunestyrer og kystordførere. Det må være nærliggende å fremme fjordlinjer som gir reelt vern av bestander i fjorder og sund, som et folkekrav, sier Olaisen.Han har ingen motforestillinger

til at det er etablert tiltak i områ-der der sjøsamisk befolkning står sterkt.

- Men om ikke fjordlinjer blir fremmet som et generelt tiltak, vil det bare være sjøsamiske om-råder områder som får slikt vern, sier han.100 lokallagsmedlemmerPaul Olaisen har et sterkt lokallag i ryggen.- Vi har tett innpå 100 medlem-mer og vi er muligens det største av lokallagene i Norges Fiskar-lag. Dette er et resultat av aktivt lagsarbeid. Når vi har registrert at

det er liten eller ingen aktivitet i lokallag rundt oss, har vi tatt kon-takt med fylkeslaget og lokale fiskere. Om det ikke har vært inn-vendinger har vi innlemmet nye områder inn i Tromsø Fiskarlag. Hammerfest Fiskarlag har gjort det på samme måte og det er greit å konkurrere om hvem som er størst, sier Olaisen.

FiskeauksjonEn av sakene Troms Fiskarlag jobber med er å få til en auksjons-ordning for å bedre omsetningen av marginale fiskeslag.- Idéen kom da det ved ett in-


dustrianlegg i Troms var liten interesse for hyse. Den gikk til salting til en svært lav første-håndspris. Noen nautiske mil unna var det imidlertid et fiske-bruk som hadde behov for hyse til filetproduksjon. Da kom vi på ideen om å organisere ei auk-sjonsordning for å få en bedre utnytting av råstoffet, høyere pris til fiskere og høyere verdi-skapning for industrien, sier Paul Olaisen. Saken er sendt både til Norges Råfisklag og til fylkesfiskarla-gene i Norges Råfisklags distrikt.

Tromsø tom for båterHan er glad for at Tromsø kom-mune nå bevilger penger til molo og mudring i fiskerihavner i dis-triktsdelen av Tromsø.- Men utviklingen av fiskeriene i Tromsø sentrum har vært negativ helt siden 1990-tallet. Tidligere var havna i Tromsø full av små og store fiskebåter. I dag har vi noen få store båter, men av kyst-flåte har vi ikke en eneste båt over 50 fot, sier Paul Olaisen.- For noen år siden var vi i dialog med ordføreren som den gangen var Hermann Kristoffersen. Han uttrykte stor forståelse for fiske-rinæringas betydning for kysten og for byen. Men det lyktes aldri å få ham til årsmøtene våre, sier Paul Olaisen.

Evig fornybare ressurserHan mener hjembyen hans har et stykke vei å gå for fullt ut å se de lange perspektivene.- Det tenkes og satses tungt på

etableringer knyttet til olje og gass. Olje og gass er Norges stør-ste eksportnæring, så det er greit. Men sjømatnæringa er landet nest største eksportnæring. Den store forskjellen er at olje og gass er ei næring som er begrenset i tid, mens fiskeri har et evighetsper-spektiv. Særlig i nord har vi noen av verdens største fiskebestander. De er godt forvaltet og bestan-dene er selvfornyende. Sjømat er dessuten sunn mat og trendy mat, sier Paul Olaisen.Han er klar over at Tromsø veks-ler med Ålesund om å være lan-dets største fiskerihavn i kraft av håndteringen av fryst fisk. Men han mener det vil være framtids-rettet med et større engasjement i forhold til den nære fiskeflåten og industrien.

Fisker med broderen- Men du er selv ikke så aktiv som fisker.- Det stemmer at jeg de siste årene har jobbet som skipper på ferga mellom Mikkelvik og Bromnes på Rebbenesøya. I den jobben er det gledelig å se oppblomstringen som har skjedd i fiskeindustrien og fiskeflåten i Løksfjord, sier Paul Olaisen. Han sier at her er det dyktige folk som har satset og han medgir at her har Tromsø kommune sammen med Kystver-ket lagt forholdene til rette med mudring av havn og flytebrygger.Aktiviteten som fisker vedlike-holder han ved at han i fritids-perioder pendler til Nesseby i Finnmark der han ror fiske sammen med sin bror.

Fiskeauksjon og fjordlinjer er viktige saker for Tromsø Fiskarlag. Her er lederen for laget Paul Olaisen foran en av de få fiskefartøyene i Tromsø havn.

- De store kystfartøyene har ingen problemer med å ta sine kvoter av sild, sei og lodde utenfor

dagens fjordlinjer. Sildekvoten kan man ta når silda går utaskjærs sørover for å gyte.

Tromsø har en unik beliggenhet i forhold til Norskehavet og Barentshavet,har godt utviklet infrastruktur og er logistikknutepunkt for transportmellom sjø og land i arktiske områder.

Tromsø Havn er Norges største fiskerihavn målt i omsetning, og tilbyr komplette maritime tjenester til den nasjonale og internasjonale fiskeflåten.

Tromsø Havn er utpekt som særlig viktig for å oppnå nasjonale mål i nordområdene.

NORGES VIKTIGSTEFISKERIHAVN

www.tromso.havn.no

www.imr.no

HAVET Norge har enorme hav områder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske.Bærekraftig høsting og dyrking av havet krever god og oppdatert kunnskap. Havforskningsinstituttet forsker og overvåker for å sikre rike og rene kyst- og havområder.

– en stor og gåtefull verden

www.kystogfjord.no


Fisker bare 25 prosent av rekekvoten

Kan bli reke-eventyr

til tusen

Det sier daglig leder Jaran Rauø i Marealis AS til Kyst og Fjord.- Etter jul starter studiene av 150 personer som skal innta vårt re-keskall-baserte helsekostprodukt mot høyt blodtrykk. Det skjer i Canada. Vi valgte å vente til etter jul for at ikke julematen skulle bli en feilkilde i forsøket, sier Rauø.

-Vi er ferdig med vår første pro-duksjon av det råstoffet vi tren-ger fra rekeskall ved Nasjonalt anlegg for Marin Bioprosesse-ring i Kaldfjorden i Tromsø. Det dreier seg om et raffinert pep-tidkonsentrat fra rekeskall som virker mot forhøyet blodtrykk. Produktet er tidligere testet og funnet effektivt i dyreforsøk. Nå er vi klar for testing på mennes-ker, sier Rauø.

Langvarig forskningEt langvarig samarbeid mellom matforskningsinstituttet No-fima i Tromsø og rekebaserte Stella Polaris/Marealis har gitt oppsiktsvekkende resultater. Et kosttilskudd med peptidekon-sentrat har vist gode virkning mot høyt blodtrykk.Forskning ved Nofima (tidligere Fiskeriforskning i Tromsø) har

tidligere lagt grunnlag for at chi-tin utvunnet av rekeskall i flere år har vært basis for vellykket produksjon av hudkrem.Reker fra rent arktisk hav er i seg selv en attråverdig delikatesse. Neste nyhet er at restråstoffet fra reka - flere tusen tonn rekeskall - blir til helsekostprodukt mot høyt blodtrykk.Høy bioaktivitet- Små proteinbiter (peptider) i rekeskall-hydrolysatet har i for-søk vist noe av den høyeste bio-aktiviteten som er rapportert på dette området. Det innebærer at vi har et produkt, som bedre enn noe annet naturprodukt, virker mot forhøyet blodtrykk. Det raffinerte peptidkonsentra-tet som i form av en tablett eller kapsel har en potensiell kilopris til sluttkunde på 5000 kroner. Produktet som er registrert med varemerket Tensiotin® skal selges og markedsføres med en offentlig godkjent helsepåstand knyttet til blodtrykk.

Forebygger hjertesykdom- Høyt blodtrykk er viktigste årsak til hjerte- og karsykdom. Hjerte- og karsykdom er igjen den dominerende dødsårsak globalt, og som blodtrykksdem-pende kosttilskudd kan det po-tensielt gi 700.000 mennesker pr år en bedre helse. Produktet er testet ut på dyr og mennesker

- Vi har store forvent-ninger til at Mare-alis-prosjektet skal skape en betydelig merverdi av rekeskall fra vår bedrift. Men vi er samtidig bekymret for reduksjonen i nor-ske rekefangster.

Det sier arbeidende styre-formann Hans-Ove Sem-mingsen i rekebedriften Stella Polaris AS.

Han etterlyser et økt fokus på årsakene til at den nor-ske rekeflåten i så høy grad har redusert eller helt har kuttet ut rekefiske til fordel for torsk.Han viser til at Norge i år ligger an til å fiske bare 15.000 tonn av en kvote på 60.000 tonn.- En hovedårsak til det reduserte rekefisket er at havfiskeflåten med reke-konsesjon har funnet det mer attraktivt å struktu-rere seg over til torske-fiske. En vesentlig årsak til dette har vært at flere av

de attraktive rekefeltene er blitt stengt på grunn av innblanding av fiskeyngel, sier Semmingsen.Han etterlyser at fiske-rimyndighetene setter et økt fokus på rammebetin-gelsene for rekeflåten.

- Det er selvsagt viktig å sikre fiskebestandene blant annet gjennom yn-gelvern. Men det må også være slik at stengning av rekefelt blir fulgt opp slik at man også får feltene åpnet når situasjonen en-drer seg. Det finnes reke-felt som har vært stengt i flere år uten å ha vært åpnet, sier Semmingsen.-Betyr dette at Marealis og Stella Polaris går glipp av de betydelige verdiene som ligger i utnyttelsen av rekeskall, blant annet til kosttilskudd mot høyt blodtrykk.

- Dersom vi ikke får til-strekkelige mengder rekeråstoff til vår produk-sjon, så betyr det at de merverdiene det er snakk om muligens ikke kan skapes i Norge, sier Sem-mingsen.

kel (Bio-Henk) om produksjon av hudkrem basert på kitosan fra rekeskall. Kitosan brukes blant annet også i kontaktlinser og i nedbrytbart emballasjemateri-ale. Ved en produksjon av pep-tidkonsentrat bruker vi kjøttet

i rekeskallet. Deretter kan det avproteiniserte skallet gå direkte inn i produksjonen av kitin og ki-tosan. Dermed sparer en jobben med å fjerne proteinet i skallfrak-sjonen i kaustisk soda, sier Gild-berg.

Adm dir. i Marealis Jaran Rauø (tv) sammen med Nofima-for-skerne Jan Arne Arnesen og Asbjørn Gilberg. (Foto: Bjørn Tore Forberg)



www.lyngenreker.no

Hele reka utnyttesHan våger påstanden om at reker i Troms blir 100 prosent utnyttet, sågar til høykost-produkter:Først piller vi reka og spiser ho-vedproduktet,så tar vi skallet og skiller ut pro-

tein ved hjelp av naturlige enzy-mer og får ut kosttilskuddet.Når proteinet er fjernet går resten av rekeskall og hoder til kitosan.Til slutt er det bare litt støv igjen til stormåsen, sier Gildberg.Men, det blir bare for en kort

periode at det blir igjen støv til stormåsen. Stella Polaris/Ma-realis skal på sikt også hente ut de delene av råstoffet som i dag forsvinner med prosessvannet i produksjonen av rensede reker.Det første markedet Marealis

Reker fanget utenfor Nord-Norge blir nå testet som kosttilskudd mot høyt blodtrykk.

- For Stella Polaris og datterselskapet Marealis vil pro-

duksjon og salg av peptidekonsentrat fra rekeskall mot

høyt blodtrykk, innebære nye arbeidsplasser og en side-

produksjon som potensielt vil gi en inntekt på flere hun-

dre millioner kroner per år.

med svært gode resultater, og flere studier på mennesker står for døra, sier Rauø.

Inspirert av Jens P. Heyerdal-Det var Jens P. Heyerdal dy, en av eierne i Stella Polaris, som ut-fordret bedriften til å satse mer på krevende forskning og utvik-ling. Heyerdahl viste stadig til Borregaard som er verdens mest avanserte bioraffineri, og som produserer «vanilje» (vanillin) og lignin (betongforsterkning) som biproduksjon fra tømmer-stokkene. Som motivator for etablering av Marealis AS har Heyerdahl hatt stor betydning. Eiere og styre i Stella Polaris har siden vist en dedikert vilje til ny-tekning og krevende innovasjon, og koblingen mot Nofima og den forskningen som utføres der har altså gitt et samarbeid som gir et høyverdig produkt fra en rest-fraksjon som har hatt liten utnyt-telse, sier Jaran Rauø.

20 års forskningSeniorforsker Asbjørn Gildberg ved matforskningsinstituttet Nofima AS, sier at det er lang-siktigheten og tverrfagligheten i forskningen som har gitt re-sultatene. I 1997 deltok han i et EU-prosjekt blant annet med franske forskere som bidro ve-sentlig til å påvise den oppsikts-vekkende blodtrykksreduserende aktiviteten i rekehydrolysatet fra Nofima i Tromsø. Resultatet ble publisert i 2002, og på basis av en nyhetsbulletin fra Nofima plukket Stella Polaris opp dette i 2007.-Even Stenberg hadde alle-rede gått opp løypa. Tidlig på 1990-tallet inngikk han et samar-beid med det tyske firmaet Hen-

sikter mot er USA, og sist høst deltok Rauø på Supply Side West, verdens største messe for kosttilskudd, i Las Vegas.

- Vi fikk svært positiv tilbake-melding på vårt produkt, ikke minst på grunn av det vitenskape-lige arbeidet som var gjort. «This is music to my ears» uttrykte én

av de potensielle partnerne for Marealis i USA. Amerikanerne er også opptatt av at produktet har en god historie og utnyttelse av marint restråstoff og produk-tets opprinnelse i arktiske ma-rine farvann gir en fordelaktig bakgrunn for markedsføring og salg av kosttilskudd i USA, sier Jaran Rauø.


Dersom det norske folk spiser ett fiskemåltid mer per uke, vil 300 færre dø av plutselige hjerteinfarkt i løpet av et år. Dette forteller forskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Ved det samme universitetet, det vil si ved Fakultet for bio-vitenskap, fiskeri og økonomi, driver professor Hans Christian Eilertsen forskning på hvordan man kan dyrke fram marine oljer av mikroalger. Oljene kan blant annet resultere i medikamenter

med helsefremmende effekt.Professor og dekan Edel Elvevoll som sjøl i sin tid ble utdannet som oljeingeniør ved NTH, sier til Kyst og Fjord at Eilertsens forskning har betydelige per-spektiver knyttet til seg.

En snarvei til oljen- Den oljen som Statoil og andre selskaper kappes om å utvinne fra norsk sokkel er rett og slett flere hundre millioner år gam-mel algeolje. Vi har ikke tid til å vente så mange år og satser der-for på ferskvaren, sier Elvevoll.Hun viser til at Eilertsen og hans medarbeidere sammen med uni-versitetet for øvrig, har et samar-beid med Finnfjord Smelteverk. De knøtt små mikroalgene er samlet inn fra vannmassene i hele

- Du trenger ikke å være oppvokst i sjømatnæ-ringa. Du trenger heller ikke å ende opp som ansatt i fiskerirelatert næring. Fiskerikandidat-studiet er uansett et godt valg, og miljøet her er fantastisk.

Kyst og Fjord har møtt tre studen-ter ved Norges Fiskerihøgskole som sorterer under Norges Ark-tiske Universitet i Tromsø.- Kall det for Fiskerikandidat-stu-diet. Det navnet har vært der siden starten, og når du ringer ut til bedrifter og institusjoner så skjønner de straks hva du står for når du sier at du studerer til fis-kerikandidat, sier fjerdeårsstudent Terje Antero Olsen (24).

Solid forankringTerje kommer fra Havøysund og har ei mor som heter Inga-lill Olsen. Han har en grandon-kel, Kjell Olsen, som var rektor på Fiskerihøgskolen. En annen grandonkel var professor ved Havforskningsinstituttet, to gran-donkler var fiskebåtredere hvorav en som var fiskeriminister, og en oldefar som var fisker, stortings-representant og som ikke minst ble titulert som Råfisklovens far, Johannes Olsen.De to andre er Helene Jensen (27) og Karl Erik Bekkeli (22). Helene har røtter i Hasvik på Sørøya, men familien flyttet til Tromsø da hun gikk på barneskolen. Her har begge foreldrene gått inn i fiske-rirelaterte yrker.Karl Erik Bekkeli (22) er fra Salangen der familien driver et lakseoppdrettsanlegg med fem konsesjoner pluss settefiskanlegg. Selskapet har også egen brønnbåt.

God allmennutdanningTil tross for at alle tre har solid tilknytning til fiskeri/sjømat, hev-der de at mange av studentene har annen bakgrunn. Selv om de tre med høy sannsynlighet skaffer seg jobber tilknyttete sjømat, hev-der de at mange fiskerikandidater er å finne i mange fastlandsyrker, blant annet fordi utdanningen kvalifiserer bredt til mange yrker.Diskusjonen om hvor studentene kommer fra ender imidlertid opp med at dialektene som snakkes ved Norges Fiskerihøgskole i ho-vedsak kommer fra kyststreknin-gen Vestlandet til Finnmark.

Skiftende planer-Da jeg var ferdig med videregå-ende var jeg fast bestemt på at jeg skulle gjøre noe helt annet enn fis-kerifag. Jeg reiste til Spania hvor jeg studerte helt til hjemlengselen tok overtaket, sier Helene Jensen.Nå nærmer hun seg mastergrad ved NFH og håper på en jobb i

Stor tilstrømningtil marine fag

Forsker på framtidas algeolje

Vi er ekstra fornøyd med en kraftig økning innenfor Fiskeri- og havbruksvitenskap. BFE og Norges fiskerihøyskole (NFH) har og tar et spesielt ansvar for flerfaglig universitetsutdannelse i marin sektor. Det er lenge siden vi sist opplevde en slik begeist-ring for studier innen det marine.Det sier dekan Edel Elvevoll til Kyst og Fjord

- Utdannelsen kvalifiserer til ut-fordrende og godt betalt arbeid i privat og offentlig sektor. Mange av våre kandidater har vært med på den utrolige utviklingen som norsk fiskeri- og oppdrettsnæring har vært gjennom. Når næringa skal vokse videre er kompetanse gjennom utdanning og forskning en av nøklene til suksess, sier Elvevoll.

- Vi har ikke tid til å vente flere hundre millioner år på at naturen skal lage olje av marine alger. Vi tar en snarvei og utnytter ferskvaren, sier dekan Edel Elvevoll.


- Vi har et fantastisk miljø

- Skolen har et godt forhold til sjømatbedriftene, skryter Karl Erik Bekkeli (fra v.), Helene Jensen med sønnen Julian og Terje Antero Olsen. (Foto: Bjørn Tore Forberg)


Norges Sjømatråd eller Norges Råfisklag.Karl Erik Bekkeli heller mot at han nok kommer til å satse på å jobbe innenfor familiens hav-bruksbedrift.Terje Antero Olsen sier følgende om sine karriereplaner:- Først var planen å bli politi. Men det ble rot med søknaden, så jeg tok et år på et oppdrettsanlegg. Det syntes jeg var spennende. Kjell Olsen som var min onkel hadde jo vært rektor her ved Fis-kerihøgskolen, og jeg hadde et søskenbarn som studerte her, sier Olsen om sitt valg.Nå jobber han på siste året mot master i ledelse, innovasjon og marked. - Jeg tenkte lenge på å søke jobb

i Norges Sjømatråd. Men så fikk jeg meg jobb som daglig leder i rekeskallfabrikken BioPrawns. Det synes jeg er veldig spen-nende, sier Terje Antero Olsen.

Edel stiller alltid oppDe tre er enige om to ting. Det ene er at sjømatbedriftene har et nært og godt forhold til Norges Fiskerihøgskole. Mange av næ-ringas folk har sjøl tatt sin utdan-ning her, og uavhengig av det vet bedriftsledere at det er ved NFH at de kan finne gode kandidater til stillinger i egen bedrift.

Det andre er at miljøet ved NFH er særdeles bra. Det begynner med inntak av nye studenter. Da gjelder ei fadderordning der hver

ny student får en eldre student som fadder som viser den nye til rette. Alle er på fornavn med alle. Alle lærerne er så opptatt av at studentene skal lykkes, at det det bare er å banke på døra for å få et råd. Det samme gjelder hos dekan Edel og fakultetsdirektør Terje. Her er dørene alltid åpne og de stiller opp for studentene, sier Terje Antero Olsen.

Alt på «hau»Det skjedde mens han var leder i Håp i Havet som er det årlige stortreffet mellom studenter og næringsaktører. Under Håp i Havet stopper all undervisning og alt blir snudd på «hau». Stu-dentene myldrer i trappa og alle møter alle.

Årets arrangement hadde tittelen «Kysten et arktisk eventyr», noe som spilte på det nye navnet på Universitetet, Norges Arktiske Universitet. Arrangementet hadde 500 deltakere og er den stør-ste studentdrevne konferansen i Nord-Norge, sier Olsen.

Statsråden kommerHelene Jensen har overtatt stafett-pinnen som leder i Håp i Havet.- Det er en spennende oppgave som jeg trives godt med. Arran-gementet går av stabelen 20. fe-bruar 2014 og her vil framtidas bioprospektering stå sentralt. Vi har allerede fått avtale med fis-keri- og kystminister Elisabeth Aspaker som vil åpne konferan-sen, sier Helene Jensen.

Barentshavet utvunnet eller iso-lert og dyrket i våre laboratorier. Algene får en kraftig vekst når de tilsettes CO2 og næringssalter. Framover ønsker forskerne å be-nytte CO2 fra smelteverket i slik produksjon. Noen arter er spesi-alister på å produsere oljer. Utfra slike alger utvinnes marine oljer som blant annet kan utnyttes som for i fiskeoppdrett og til utvikling av kosttilskudd og andre medika-menter. På sikt kan også biodi-esel være en aktuell produksjon.

Store forventningerEdel Elvevoll viser til de svært store forventningene både myn-dighetene og forskningsmiljøene har til marin bioprospektering. Disse forventningene bare øker når issmelting rundt Nordpolen har gjort leteområdene 40 pro-sent større. Blant anvendelses-områdene finner man medisiner, ingredienser, funksjonell mat eller mat med helsebringende effekt.- Det er imidlertid strenge ret-ningslinjer for dokumentasjon av helseeffekter gjennom prekli-niske forsøk. Kravene til doku-mentasjon blir stadig strengere. Dermed bli kostnaden stor ikke minst for mindre bedrifter, sier Edel Elvevoll.

Vil ha offshore-rammer- Dersom man tar i bruk de samme virkemidlene som nor-ske myndigheter benytter for å finne olje og gass på norsk sok-

kel, ville man kunne realisere visjonene om en stor norsk bi-omarin industri mye raskere, sier Elvevoll.Hun viser til at staten betaler 78 prosent av letekostnadene etter olje og gass på norsk sokkel. Først når selskapene begynner å tjene penger må de betale skatt. Ordningen har ført til mer enn førti små leteselskaper, såkalte oljemygger.- Parallellene til biomarin sektor er og helsefremmende stoffer er åpenbare. Kostnadene i lete og dokumentasjonsfasen forskut-teres av staten med 78 prosent. Statens gevinst med normal sel-skapsskatt kan en gang i frem-tiden bli like stor som den fra oljeindustrien, dersom man får utviklet en regionalt basert biom-arin industri nå, sier hun.

Store framtidsvyerElvevoll har følgende framtids-vyer:- Behovet for flytende energi «bi-ofuel» har økt behovet for kunn-skap om mikroalger. De nordlige algene kan inneholde 50-60% lipid/olje. Ved en industriell oppdyrkning av alger og produk-sjon av biodiesel, kan trolig slik energi i fremtiden konkurrere med fossilt brensel.- Massedyrking av marine mikroalger i store landanlegg, såkalte «bioreaktorer», har en sterkt økende internasjonal in-teresse. Den kommende biotek-nologistrategien 2011 vektlegger

at det neste hundreåret vil være biologiens århundre - Norge inn i bioøkonomien. For å kunne re-alisere dette må vi få til en na-sjonal satsing og arbeidsdeling. Her vil utvikling av kunnskap og kompetanse gjennom utdanning og forskning stå sentralt. Det må satses bredt på ulike algearter, bioreaktorer og produkter for å realisere målet, sier hun.

Utnyttelse av isgassOgså på andre områder har Norges Arktiske Universitet i Tromsø spennende ting på gang fra havets bunn. Hun viser til Institutt for geologi som under ledelse av Jurgen Mienert som nylig fikk etablert et «Senter for fremragende forskning». Med ut-nevningen følger drøyt 200 mil-lioner kroner i forskningsmidler fra Forskningsrådet, i tillegg til midler fra EU og sponsorer. Det handler om utnyttelse av ener-gien i isgass, gass som i årtusener er blitt fryst inn til is på havbun-nen i polområdene. Når tempe-raturen i disse havområdene har økt, øker også faren for at denne gass-isen smelter og dermed øker utslippet av skadelige klima-gasser. Det gjelder helt spesielt metan som finnes i store meng-der på havbunnen i nord, holdt på plass av trykk og kulde. De store vyene er at isgass kan bli verdens nye energikilde. I Japan snakkes det om at disse gassene i fram-tida vil erstatte atomkraftverkene som energiprodusenter.


Fiskerisenteret TromsøFiskerisenteret Tromsø har 420 manntallsførte fiskere. For å matche dette må de tre nest største fiskerikommu-nene i Troms slå seg sammen. Lenvik (202), Karlsøy (156) og Skjer-vøy (107) har til sammen 465 fiskere.

Om man sammenligner med fis-kerihovedstaden i sør, Ålesund, så har den byen 344 mantalls-førte fiskere.

Dette framgår av Fiskeridirekto-ratets register over personer re-gistrert på fiskerimantallets blad B og blad A.Kyst og Fjord har funnet fram til disse tallene i forbindelse med at vi i dagens utgave har Tromsø som tema.Tromsø Fiskarlag har tett innpå 100 medlemmer noe som ifølge lokallagsleder Paul Olaisen gjør at lokallaget er det største i lan-det. Kystfiskarlaget har ca 30 medlemmer i Tromsø.Andre fiskeritall fra Tromsø: Byen har 245 registrerte fiske-fartøyer. 44 av disse er over 11 meter og 12 er over 20 meter.De over 20 meter er: Tromsbas 68,1 m

Asbjørn Selsbane 55 mHarmoni 49,9 mKvitungen 46,59mJulianne III 38,1mSkagøysund 38,05mSkulbaren 37,9 mNesholmen 27,41mLeif Roald 24mLofotværing 23,1mHeidi Anita 21,29mIda Therese 20,93m

I Tromsø kommune er det fis-keindustribedrifter på Somma-røy, Brensholmen, i Løksfjord, i Kvaløyvågen og i Tromvik. Byen har to frysehoteller og en håndfull fiskeoppdrettsanlegg.Av institusjoner knyttet til fis-keriene er Norges Råfisklag den mest ruvende. Råfisklaget admi-nistrerer førstehåndsomsetnin-gen i torskesektoren fra og med Nordmøre til og med Finnmark. I gode år er omsetningen på over sju milliarder kroner. Ikke noe annet selskap i Nord-Norge har større omsetning.Råfisklaget holder betegnende nok til i Fiskernes Hus midt i sentrum. I samme bygning har Innovasjon Norge sitt kontor, også det en institusjon med be-tydelig portefølje innen fiskeri/fiskeindustri. I Fiskernes Hus finner man også Fiskarlaget Nord som organiserer Norges Fiskarlags medlemmer i Finn-

mark og Troms.Et steinkast unna Fiskernes Hus er Norges Råfisklag en vesentlig aktør i byggingen av Kystens Hus som i 2015 vil romme begge de nevnte aktørene sammen med Norges Sjømatråd og en god del flere med relevans til fiskeri og kyst.Fiskernes Hus vil bli videreført og dermed vil fiskeri og fiske-rikapital ha et enda tydeligere fotavtrykk i fiskerihovedstaden Tromsø.Fiskernes Agnforsyning har sitt hovedkontor i Tromsø. Dette er en institusjon som er sentral for alle fiskere fra Trøndelag og nord som driver linefiske. Sel-skapet har også frysehotell for lagring av sjøfryst fisk.Norges Sjømatråd (tidligere Eksportutvalget for fisk) har siden 1971 hatt sitt hovedsete i Tromsø. Rådet holder til på La-nessenteret. Den marine klyn-gen her huser blant annet også Nord-Norge-kontoret til FHL, Fiskeri og havbruksnæringens landsforening og Industri og ek-sportselskapet Norfra AS.På egen adresse har milliardkon-sernet Nergård AS sin hovedad-ministrasjon i Tromsø. Selskapet er stort både på hvitfisk og pe-lagisk.Samtidig som Universitetet i Tromsø ble etablert på begyn-

nelsen av 1970-tallet, kom også Norges Fiskerihøgskole som nå er en del av universitetet, og FTFI/Fiskeriforskning som er slått sammen med landbruks-forskningen til Nofima AS. Det marine forskningsmiljøet er styr-ket ved at Havforskningsinstitut-tet har en vel etablert avdeling i Tromsø. Avledet av den marine forskningen er forskningen på marin bioteknologi både ved det som nå heter Norges Arktiske Universitet, og i Forsknings-parken. I kjølvannet av dette er det etablert flere bedrifter ba-sert på resultater fra marin bio-prospektering og annen relatert forskning.Blant annet tuftet på tradisjoner fra ishavsfangst i ishavsbyen, ble også Norsk polarforskningsinsti-tutt etablert i Tromsø. Dette lig-ger nå i Framsenteret (tidligere Polarmiljøsenteret). Dette sen-teret rommer nå sekretariatet for Arktisk Råd i ei tid da verdens fokus mer og mer dreier seg mot klimaendringer og ressurser i det arktiske nord. I flere år har Trom-sø-miljøet arrangert konferansen Arctic Frontiers som har tiltruk-ket seg stor nasjonal og interna-sjonal deltakelse. Framsenteret og Norges Arktiske Universitet, Universitetet i Tromsø har også vært arena for Nordområdesat-singen.


Tromsø er ikke bare en stor by, men også en stor fiskerikommune. Vårt motiv er fra fiskerihavna i Løksfjord på Rebbenes. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

VI STILLER OPP FOR VÅRE MEDLEMMER!


Tallknuser i fiskerieneKlokka 11 i dag formid-dag ble torsk over 7 kilo solgt for kr. 36,46 på en av auksjonene i Dan-mark. Totalt var det auk-sjonert 12 tonn torsk så langt denne dagen.

Dette er informasjon som tikker inn på skjermene i firmaet Capia

AS i Tromsø sentrum klokka 1200 den dagen Kyst og Fjord er på besøk.- Dette er en enkel informasjon som for eksempel en fisker kan ta ned på mobiltelefon, likeså en fiskekjøper eller en eksportør. Alle tre parter vil kunne ha nytte av denne og annen kunnskap som i løpet av dagen plinger inn på nett og mobil.Det sier daglig leder i Capia AS, Dag Eivind Opstad.Han har i sin karriere blant annet

vært fisker og jobbet i andre deler av fiskerinæringa. Kjent er han imidlertid for sin jobb i Fis-keridepartementet og ikke minst fra sin tid som administrerende direktør i Eksportutvalget for Fisk, i dag Norges Sjømatråd.Også i sjømatrådet var det mange tall å holde rede på.- I Capia er vi spesialister på å knuse tall fra store og kompli-serte datamengder som vi sorte-rer, systematiserer og forenkler slik at de blir tilgjengelig for

Her beskrives norsk (blå) og islandsk (brun) eksport av hel torsk i år. Søyler og aksen til venstre beskriver eksport i 1000 tonn, mens kurvene og aksen til høyre forteller om norske kroner per kilo. For å forstå grafen må man ta høyde for at norsk hel tork i all hovedsak eksporteres uten hode, mens islands hel torsk i hovedsak selges med hodet på.

Fra venstre Tom Sebulonsen, Ingrid K. Pettersen og Dag Eivind Opstad. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

folk i bransjen. Vi jobber utfra erkjennelsen av at god kunnskap gir bedre grunnlag for gode be-slutninger. Og gode beslutninger bidrar som kjent til bedre lønn-somhet for bedriften, sier Op-stad.Capia AS har sju medarbeidere med spesialkompetanse innenfor analyse, programmering og om sjømatnæringene.- Er det noen ledd spesielt dere sikter mot?- Alle ledd i næringa har behov for informasjon. Men du kan si at både flåten og laksenæringa de siste årene har tjent såpass at de har greid å fornye seg, mens mye av industrien har tjent så dårlig at den ikke har særlig handlefri-het. Utfra en slik analyse er det kanskje industrien som har størst behov for analytiske verktøy. Men behovet for bedre kunn-skap er til stede i alle ledd, og med ny informasjonsteknologi kan slik kunnskap formidles raskt og effektivt, for eksempel via mobiltelefon, ipad eller PC,

sier Opstad.Capia kommer fra ordet capio som innebærer at man skal gripe muligheten.- Det er en brukbar interesse for våre tjenester fra organisasjoner og ulike deler av sjømatnæringa. Og vi bruker også vår kompe-tanse til å hente inn, systemati-sere og analysere ovenfor andre bransjer som shipping og reise-liv. Men utviklingen har gått litt seinere enn det vi håpte da vi startet opp, men vi opplever en god etterspørselsutvikling i se-nere tid, sier han.En del tjenester kan man abon-nere på løpende. Det gjelder for eksempel data fra fangst, første-håndsomsetning og handel. Man kan også abonnere på en helt annen måte å lese sluttsedler på.I Capia har vi spesialisert oss på tilbuds- og etterspørselsanalyser. Disse brukes i spesialrappor-ter på bestilling fra kunder. Det brukes også for å utarbeide av-anserte prisprognoser, sier Dag Eivind Opstad.


Torskefisk, hel NO mengdeTorskefisk, hel fersk NO prisTorskefisk, hel fersk NO trendTorskefisk, hel fersk IS mengdeTorskefisk, hel fersk IS prisTorskefisk, hel fersk IS trend

Sammenligning

Provided by: Capia.no

Tel: +47 775 01 100E-post: [email protected]

Erfaring | Kvalitet | Kunnskap

Eksportør av fersk og frossen fisk.Rasktoppgjør!


«Feil» minstemål svekker bestanden

- Industrien må ta større ansvar- Da årets 30 prosents kvoteøkning førte til 30 prosents nedgang i tor-skeprisen, fikk vi høre at markedsinnsatsen skulle økes, man måtte finne nye markeder.

- Hallo, var ikke det i seineste laget?

Tromsø-fiskeren Bill Kaspersen er kritisk til den norske innsatsen

for å finne nye markeder og bedre betalte markeder for norsk torsk og annen hvitfisk.

Industriens ansvar- Innsatsen på dette området har vært for dårlig de siste ti årene. Jeg mener industrien må ta an-

svar for dette. Vi er ikke aleine i verden til å selge fisk. Da fiskepri-sen i siste runde ble satt ned, var franske fiskere rasende på nord-mennene som underbød franske fiskere. Mens norske fiskere fikk 13 kroner per kilo fikk russiske fiskere 17 kroner, sier Kaspersen.

- I 2008 fikk vi 22/25 kroner per kilo torsk samfengt. Nå får vi 13,50 for den beste torsken og bare 11 kroner i snitt.

Blir dårlig på landHan mener også at industrien må ta sin del av ansvaret for at det er

- Norge bør snarest mulig søke å oppnå enighet med Russland om å øke minstemålet på torsk fra 44 til 47 cm slik det var tidligere.

Det sier Bill Kaspersen. I 18 år av sitt liv som fisker, har han vært om bord i overvåkningstjenesten

for fiskefelt.Han mener at et minstemål på torsk på 44 cm som nå gjelder, vil føre til langt færre stengte felter og dermed en redusert torskebe-stand om noen år.- De reglene som gjaldt tidligere var som følger: Dersom man ved

et fiske på 20 tonn fikk et innslag av fisk under 47 cm som utgjorde mer enn 15 prosent av fangsten. Da skulle feltet stenges, sier Kas-persen.Russerne ville ha redusert minste-målet, og Norge gikk etter hvert med på dette i Den norsk-russiske

fiskerikommisjonen. Nå er min-stemålet 44 cm.- Problemet er at 44 cm torsk bare i liten grad lar seg fange i trål. Den går gjennom trålmaskene. Dermed vil det bare i få tilfeller bli så mye som 15 prosent av fangsten i prøvehal som er under

minstemålet. Det betyr langt færre stengte felter. Det betyr langt dårligere yngelvern og der-med dårligere rekruttering til tor-skebestanden, sier Kaspersen.

Han spår reduserte bestander og reduserte kvoter i løpet av 7-8 år.


Bill Kaspersen med fiskebåten «Skartind», 10,66m.

Kåre Frydenlund og Bill Kaspersen slapper av i lugaren

solgt fisk av for dårlig kvalitet ut i markedene.- Jeg skjærer ikke alle over en kam. Men det er klart at vi fiskere følger med. Det er slett ikke uvan-lig at fisk av god kvalitet, havner i samme kar som dårlig kvalitet. Det er heller ikke uvanlig å opp-leve at fisk som er levert blir stå-ende i lang tid uten vann og is før den blir produsert.- Det finnes skrekkeksempler der loddesprengt torsk har blitt stå-ende usløyd på fiskebruk i over et døgn før den er blitt produsert, sier Bill Kaspersen.

Forsvarer garn- Med din 35 fots «Skartind» fis-ker du med garn. Dette er et red-skap som har fått mye av skylda

for at norsk fisk har et høyere innslag av dårlig kvalitet enn for eksempel det man har i islandske fiskerier der line dominerer i kyst-flåten?- Det er mulig å levere fisk av dårlig kvalitet med alle redskaper. Det gjelder også for garn. Men jeg mener det er helt uforståelig når for eksempel Norway Seafoods i Finnmark neste år skal nekte å ta imot garnfisk. Det er også uforstå-elig ensidig å gi garn skylda for dårlig kvalitet, sier Kaspersen.

Blank garntorskHan viser til at «Skartind» for tida leverer blanktorsk av høy kvalitet til god pris.- Det får vi til, selv om torsken beiter i sild. Vi fisker på grunt

vann med korte sett. Vi har bare 10 prosent daufisk, og den sorte-res ut ved levering. Kjøperne har anledning til å sortere inntil 40 prosent fisk av dårlig kvalitet, sier Kaspersen.Han er enig i at snørefanget fisk er av bedre kvalitet og at den bør bli bedre betalt enn annen fisk.- Men ensidig negativt fokus på garn blir feil. Generelt har det skjedd en revolusjon om bord i fiskebåtene de siste ti årene. Det er kommet krav om sløyekar, skyllekar og containere. Om alt gjøres etter boka, er det vanskelig å gjøre mer. Når det i tillegg kan sorteres fra inntil 40 prosent, så blir det feil på generelt grunnlag å si at fisk fra garnflåten har dårlig kvalitet, sier Bill Kaspersen.

For kystens verdier

Telefon: 77 66 01 00www.rafisklaget.no


- Vi var en gjeng – ca 40 stykker som alle jobbet med arktiske spørsmål. Vi ble værfast i Ny Åle-sund og i praten oss i mellom, fødtes ideen om det som nå er Arctic Frontiers.

Det sier Salve Dahle, sjefen for Akvaplan-niva som for niende gang sitter med programansvaret for den internasjonale konferan-sen Arctic Frontiers i Tromsø.Konferansen avvikles i perioden 19.-24. januar. Dette er rett etter Tromsø internasjonale filmfesti-val og før Nordlys-festivalen.

Verdens viktigste- Mange både i Norge og inter-nasjonalt regner konferansen for å være den viktigste møteplass i verden for å drøfte livsbetingelser i arktiske strøk der samfunnsin-teresser, næringsliv, vitenskap og politikere møtes, sier Dahle.Det ventes 1000 deltakere på kon-feransen som i år har overskriften «Mennesker i Ark-tis», helse, samfunn og miljø. I tillegg er temaet utfordringer ved maritime operasjoner.Til årets Arctic Froniers kom-mer blant andre Grønlands nye statsminister Aleqa Hammond, Norges utenriksminister Børge Brende, Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja, sjøfartsdirektør Kirsti Lovise Slotsvik, adminis-trerende direktør Stein Are Han-sen i Norwegian Hull Club som er et av de største sjøforsikrings-selskapene, og Sturla Henriksen, president i Norges Rederiforbund.

Meldingene om at rus-siske myndigheter har gitt 620 tillatelser gir et feil bilde av trafikken gjennom nordøstpas-sasjen langs den nord-lige ruta til Asia. Det er bare 60 fartøyer som har gått hele ruta i år, de fleste seilingene går til og fra havner i Sibir.

Det sier adminstrerende direk-tør Salve Dahle i Akvaplan-niva. Han sier at det reelle bildet av trafikken gjennom Nordøstpassasjasjen er at Sovjet på 1970/80-tallet årlig

skipet 6-7 millioner tonn, mens tonnasjen de siste 2-3 årene, på tross av mye mindre is enn den gangen, bare er en million tonn.

Stopper i Karahavet- Men det har gått nyhetsmel-dinger om en kolossal økning av trafikken gjennom nordøst-passasjen. Det er gitt 620 tilla-telser så langt i år?- Antallet er korrekt. Alle som skal seile i det som russerne definerer som “Den Nordlige Sjørute”, havstykket mellom Kara-porten sør for Novaja Zemlja og Beringstredet, må søke om tillatelse fra russiske myndigheter. Men de aller fleste som seiler inn, seiler ikke særlig langt. Veldig mange

seilinger er i forbindelse med letingen etter olje og gass rett øst for Novaja Zemlja. Den øya er jo er rimelig nær nabo til Øst-Finnmark, sier Dahle.

Mye olje og nikkelHan sier at Vest-Sibir inklu-dert Jamal-halvøya sør for Ka-rahavet, lenge har vært blant Russlands rikeste olje/gass-provinser. Nå er letingen etter tilsvarende rikdommer i gang på bunnen av Kara-havet. Len-gre øst, i Norilsk, ligger en av verdens største forekomster av nikkel, og flere av fartøyene som går inn og ut Kara-porten skal skipe ut nikkel til vestlige markeder.- Men det har vært store for-ventninger til at det med min-

dre is skal åpnes for en atskillig kortere vei gjennom nordøst-passasjen til viktige markeder i Asia. Når tror du denne ruta blir tatt i bruk for alvor?

Lite lønnsomt i dag-Det er ingen tvil om at det er muligheter, men de ligger nok noe fram i tid. Årsaken til at trafikken ikke har økt slik mange har spådd, skyldes på den ene side ei vanskelig og is-utsatt skipslei som krever skip med isklassing Seilasen blir dessuten kostbar siden mulig-heten for returlast er begrenset, sier Dahle.Når det gjelder kostnadsfaktor sier han at selv sommerstid må alle som går nordøstpassasjen ha med seg isbryter med heli-

kopterstøtte for å ha sikkerhe-ten på plass.

Vanskelig seilas- Selv om det de senere år har vært mindre is i perioden juni til oktober, skal det bare en vinddreining til før isen siger inn. I tillegg er det et par steder i leia at navigasjonen blir utfordrende. Det er både strømsterke sund og grunne havområder, enkelte områder er dybden bare 10-12 meter, sier Salve Dahle.

- Sammen med andre forskere var han i sommer inne i den vestre delen av Nordøstpassa-sjen. Den ferden gikk til elva Jenisej som munner ut i østre del av Karahavet.

Få velger nordøstpassasjen

Unnfanget i uvær

Salve Dahle lover spennende program til Artic Frontiers, (Foto: Bjørn Tore Forberg)


Kina-Island -GrønlandI januar i år var bla. følgende på talerstolen: Utenriksminis-ter Espen Barth Eide, Sveriges utenriksminister Carl Bildt og den kanadiske miljøvernmi-nisteren Leona Aglukkaq, som nå leder Arktisk Råd.

Under årets Arctic Frontiers var det også mye oppmerksomhet knyttet til foredraget fra Kinas ambassadør i Norge Zhao Jun.- Stormakten Kina hadde søkt om og fikk i mai i år observatør-

status i Arktisk Råd, med Nor-ges sterke støtte. Det er ingen tvil om at Kina har store ambi-sjoner i Arktis. I løpet av året har vi sett er at Kina har inngått en forskningsavtale med Island som eneste land i EuropaDen kinesiske isbryteren «Snow Dragon» har gått fra Kina til Reykjavik og tilbake, og det bygges ei stor dypvannskai i Reykjarvik for internasjonal transport, sier Salve Dahle.

Han sier videre at Kinas in-

teresse ikke minst er knyttet til de svært betydelig mineral- og oljeressursene Grønland besit-ter.- Mange mener at Island er ki-nesernes brohode til Grønland. De ønsker å etablere gruvedrift med 5000 ansatte. Grønland har ikke stor nok befolkning til å imøtekomme et så stort behov for arbeidskraft. Da tilbyr Kina å hente kinesisk arbeidskraft til Grønland, sier Dahle. Han legger til at Grønland har 2-3 milliarder kroner årlig i under-

skudd på sitt statsbudsjett, og dette dekkes av Danmark. For å kunne bli økonomisk uavhengig av Danmark er det ikke una-turlig at grønlandske myndig-heter ser på Kinas økonomiske interesse i grønlandsk olje og mineraler som et viktig skritt på veien. Grønlands nye stats-minister Aleqa Hammond som kommer til Arctic Frontiers om to måneder har en klar politisk målsetning om økt grønlandsk selvstyre og mindre dansk over-herredømme.


Lebesby kommune legger til rette med nytt industriområde i Kjøllefjord

Kjøllefjord er kommunesenteret i Lebesby kommune. Med om lag 1000 innbyggere er Kjøllefjord et aktivt fiskevær, med en god havn, et godt og variert servicetilbud og mange aktiviteter for store og små.

Lebesby kommune vil legge til rette for ny aktivitet innen fiskeri og marine næringer.

Vi ønsker kontakt med seriøse aktører som vil drive aktivitet innen fiskemottak, produksjon, annen fiskerirelatert eller maritim virksomhet.

Under visse vilkår kan Lebesby kommune føre opp et industribygg for utleie.

Kjøllefjorden ligger like ved gode fiskefelt, og store mengder kongekrabbe landes her.

Laksefjorden er også en god oppdrettsfjord, og aktiviteten er økende i området vårt.

Kommunen eier i dag en eiendom og bygningsmasse i samme område som er velegnet for mekanisk virksomhet/slipp, som også vurderes solgt.

Ta kontakt med rådmann Harald Larssen på mobil 95899585 dersom dette er av interesse! Se mer informasjon på vår hjemmeside www.lebesby.kommune.no. Interessenter bes melde seg innen 31.12.2013.

Lebesby kommune

Plan 1:750

Illustrasjonen viser en mulig utnyttelse av nytt industriområde

LAYO

UT:

SPO

R D

ESIG

N a

s,

ILL:

VER

TE

land

skap

- ar

kite

ktur

as


Finnkvalsjelett ødelagtPlanene om å ta vare på et skjelett av en strandet finnhval og stille det ut i Kabelvåg må skrinlegges. Årsaken er at noen har saget av det ene beinet i underkjeven. Også flere av bardene er borte, skriver Lofotposten. Kvalskrotten på yttersida av moloen i Hornsund har trolig ligget lenge, og hvalforsker Heike Vester i Henningsvær hadde håpet skjelettet kunne stilles ut ved Lofotakvariet. Av og til møter hun finnhval i Vestfjorden, av og til med kalv, på jakt etter store sildestimer i fjorden.

Fikk pris for NRK-dokumentarNRK-journalist Helge Lyngmoe og fotograf Ola Helness har fått Helgeland og Salten journalistlags hovedpris for dokumentaren «Siste dans med Nord-stjernen», om dem som har et spesielt forhold til båten, melder NRK. – Målet om ei historisk og stemningsfull reise er til fulle innfridd i den 50 minutter lange TV-dokumentaren. Lyngmoe og Helness har klart å presentere båten, mannskapet og menneskene langs leia med en ekthet og tilstedeværelse som er stadig sjeldnere å finne, skriver juryen i sin begrunnelse.

Lanserer «Øylandet»Forfatter Inga Næss slipper et nytt verk om Vega-øyene; «Øylandet». Ut-gangspunktet er landskapet og menneskene i Norges største skjærgård, et havland med tusenvis av øyer, holmer og skjær. I tekst og bilder formidler Næss en viktig og lite kjent historie om de som levde og arbeidet i dunvær og fiskevær – og om de som er her fremdeles. Gjennom et kor av stemmer formidler øyværingene fortellingen om å ha havet som matfat og dyrefôr og om å utnytte den karrige jorda, skriver Brønnøysunds Avis.

kystfolk

Kathrine leder Fiskerihøgskolen

Her ser du Kathrine Tvei-terås. 1. oktober overtok hun som leder for Fiske-rihøgskolen i Tromsø.

- En tillitserklæring, sier 32-åringen. Og innrømmer at hun har tatt oppdraget «med skrekkblandet fryd». - Jeg har en rekke medarbeidere med langt mer kunnskap og er-faring enn meg. Min jobb blir å legge til rette for dem, slik at de skal være i stand til å gjøre sin jobb så godt som over hodet

mulig, sier hun.

Det heter ikke rektorFor fire år siden ble Norges Fiskerihøgskole fusjonert med Universitetet i Tromsø, med følgende nye navn: Fakultet for biovitenskap, fiskeri og øko-nomi. Det nye fakultetet består av tre deler: Institutt for arktisk og marin biologi, Handelshøg-skolen og Norges fiskerihøg-skole. Kathrine er altså leder for sistnevnte, med ansvar for 116 ansatte. Med fusjonen forsvant rektortittelen, men skolen har en direktør, en dekan og altså en instituttleder, som er Kathrine.- Oppdraget er som før; å produ-

sere fagfolk for sjømatnæringa i Norge. Tar du en tur rundt i lan-dets sjømatbedrifter, vil du finne mange med bakgrunn herfra. Og slik skal det fortsette. Det betyr at vi fortsatt må ha et nært for-hold til næringa og kjenne dens ulike behov, slik at fagfolkene herfra har en relevant utdanning.Det er mye å gjøre, men både spennende og gøy, forteller Kathrine, som med tre sønner på mellom tre og et halvt og åtte år ikke akkurat er arbeidsledig på hjemmebane, heller. - Folk som deg går ofte under betegnelsen «dobbeltarbei-dende»?– Neida, det går fint, den nye til-

værelsen sliter meg ikke ut. Jeg har en ektemann som er veldig flink med ungene. Alt vi gjør, er samarbeidsprosjekter, og blir ar-beidsdagen for kort, drar jeg en tur tilbake på jobb etter at gut-tene er lagt.

Ekspert på fiskeripolitikkHun er født i Moss, men opp-vokst i Harstad. I trebarnsfa-milien var hun attpåklatt, med to svært mye eldre søsken. Dermed var det en meget be-stemt ung dame som allerede som 16-åring flyttet til Tromsø for å begynne på videregående. Tilværelsen som enebarn hadde allerede var i en årrekke. I 2000

var hun russ, hun startet umid-delbart på jusstudier, men fort-satte på Fiskerihøgskolen. Der tok hun først en bahcelor og siden en master i marin be-driftsledelse. Deretter tok hun doktorgrad på utbygginga av Snøhvitfeltet; om hvordan ulike former for kunnskap kom til an-vendelse når beslutninger skulle tas, og argumenter avveies mel-lom regionale, lokalpolitiske, miljømessige og tekniske argu-menter. En kort periode jobbet hun som amanuensis, før hun gikk løs på en ny doktorgrad, i nordisk fiskeripolitikk, der hun sammenlignet hvordan de nor-diske landene på ulike måter


Kathrine Tveiterås (32) er ny instituttleder på Fiskerihøgskolen i Tromsø. – En ære, sier hun.

Skrekkblandet fryd: Flere av Kathrines medarbeidere er innpå dobbelt så gamle. Her sammen med en av dem, Gunnar Grytås (64).

forvalter sine fiskeressurser. Med doktorgradene i bagasjen var hun deretter norsk prosjekt-medarbeider i et større EU-pro-sjekt, som ser på hvordan man kan koble fiskernes erfaringsba-serte kunnskap med tradisjonell, vitenskapelig kunnskap. Pro-sjektet går i første omgang til 2016, men med Tveiterås som instituttleder, er hjun nå koblet av prosjektet.- I Norge har man stor tillit til fiskeriforvaltninga, mye fordi fiskerne kommer til orde i poli-tikk og vitenskap. Vi har bedre systemer for å fange opp denne kunnskapen enn mange andre land, hør bare hva Elisabeth

Aspaker sa du hun møtte fis-kerne i Trondheim; at hun vil lytte nøye til rådene fra Norges Fiskarlag. Ikke alle europeiske fiskeriministre vil si det samme, sier Kathrine, som lyttet intenst under forskerdebatten på lands-møtet.- Mye er bra, men det betyr ikke at vi ikke har en vei å gå for å bli enda flinkere, sier hun.

Kunnskap om kunnskapGrovt sagt kan vi altså si at hun har «kunnskap om kunnskap». Andre fiskeriforskere dyp-per not og termometer i havet, Kathrine er mer opptatt av hva som skjer etterpå, når resulta-

tene er ferdiglest og rapportene skrevet.Men midt i alle forsknings-prosjektene måtte hun bare innrømme at mange andre på instituttet var mer engasjert i faget enn henne. Den genuine faginteressen var ikke alltid til stede. Samtidig hadde hun alltid hatt lyst til å jobbe med mennes-ker, spille en aktiv rolle i sine omgivelser ut over det forsker-rollen tilsa. Dermed søkte hun, med skrekkblandet fryd. Hennes forgjenger er nesten dobbelt så gammel som henne, det samme kan sies om flere av hennes medarbeidere. Fra gammelt av var ikke insti-

tuttlederstillinga noe man søkte på, instituttlederen ble i stedet valgt blant de ansatte, og da var det gjerne den mest erfarne som fikk oppdraget. Kathrine repre-senterer altså en ny linje, som kom med omorganiseringa og som nå settes ut i livet.

Bredere enn du trorDet er mye å sette seg inn i for den nye lederen, og virkeområ-det for instituttet er bredere enn de fleste er klar over. Tar for eksempel samfunnsvitenska-pelige studier ved skolen, der studentene blir spesialister på kystsoneforvaltning, arktisk for-valtning og fiskeriforvaltning,

herunder fiskerihistorie. En av hennes medarbeidere er Gunnar Grytås, tidligere fiskerijourna-list som fram til i vår skrev Rå-fisklagets historie, og som nå er i gang med mer fiskerihistorie i forkant av neste års grunnlovs-jubileum. Her er studier i ressur-søkonomi, fiskehelse og marin bioprosepektering, sistnevnte samlet på et stort og spennende senter, Mab-senteret, hvorfra det jevnt og trutt drypper nyhe-ter om medisinsk nytte av ma-rint råstoff. For eksempel.

- Oppdraget er stort og bredt. Man blir fylt med ærefrykt av mindre enn dette.


Afrika viktig for norsk fisk

Afrika har hatt en betydelig øko-nomisk vekst de siste årene, noe som har bidratt til økt etterspørse-len etter norsk sjømat. Afrikanske land blir derfor stadig viktigere for norske eksportører.

De siste tolv årene har verdiska-pingen på det afrikanske konti-nentet firedoblet seg. Økningen skyldes blant annet økt etterspør-sel etter råvarer og større uten-landske investeringer i en rekke afrikanske land. I tillegg har Afrika en ung og raskt voksende befolkning som gjør at stadig flere kommer inn i arbeidslivet. Kombinert med sterk urbanise-ringen bidrar dette til at arbeids-kraften kan utnyttes mer effektivt enn tidligere.

Norsk eksportI 2005 eksporterte norske bedrif-ter 15 000 tonn sjømat til Afrika. Eksporten hadde en verdi på NOK 291 millioner. Til sammenlig-ning ble det i 2012 eksportert 80 000 tonn norsk sjømat til Afrika til en verdi av NOK 1,26 milli-arder. Afrika består i dag av 56 nasjoner. Våre analyser viser at norske bedrifter eksporterte sjø-mat til 36 av disse landene i 2012. De seks største markedene sto imidlertid for hele 91 prosent av den totale afrikanske importen av norsk sjømat i fjor målt i verdi. Norske bedrifter eksporterte sjø-mat for mer enn NOK 100 milli-oner til både Nigeria, Egypt, Den demokratiske republikken Kongo, Kongo-Brazzaville, Angola og Sør-Afrika. Nigeria har vært og er fortsatt det viktigste marke-det for norsk sjømat i Afrika, målt i både mengde og verdi. ArterSild og sei har vært de viktigste ar-tene målt i eksportverdi fra 2000–2012. Ser vi på sei har det vært en stabil økning i hele denne pe-rioden. Eksportvolumet falt imid-

lertid noe i 2012, primært fordi reduserte norske seikvoter førte til lavere produksjon av både klipp-fisk- og tørrfiskprodukter av sei. Afrika er også et viktig marked for norsk sild. Det har imidlertid vært store variasjoner i eksport-volumet av sild på grunn av store svingninger i de norske kvotene og relaterte prisvariasjoner. Nigeria importerte for eksempel 129.000 tonn fryst sild fra Norge i 2010 da den gjennomsnittlige prisen (for eksport av fryst sild) lå på NOK 4,57 per kilo og bare 6.600 tonn i 2012 da snittprisen var NOK 7,91 per kilo. I samme perioden ble de norske sildekvotene redusert med 57 prosent. Våre analyser viser likeledes store fluktuasjoner i ek-sporten av andre pelagiske arter som makrell og vassild til det afrikanske kontinentet. Samtidig ser vi at også importen av dy-rere arter som torsk og laks øker.

ProduktformerFryste og tørkede produkter er den dominerende produktformen i den norske sjømateksporten til Afrika. Det kan forklares med en stor ek-sport av fryst pelagisk fisk som er

en billig proteinkilde for mange afrikanere med begrenset kjøpe-kraft. Parallelt er tørkede produkter bedre tilpasset distribusjonskjeder uten kjøling enn andre produkt-former. Det forklarer blant annet hvorfor Afrika har blitt et stadig viktigere marked for klippfisk av sei. Hittil i år har nesten 40 prosent av den totale norske eksporten av klippfisk av sei gått til Afrika. Vi registrerer også en stabil økning i eksporten av fersk laks hvor Sør-Afrika er det dominerende marke-det. Norge eksporterte 3 000 tonn fersk laks til Sør-Afrika i 2012. Noen særtrekkFlere særtrekk ved det afrikanske markedet gjør markedet spesielt viktig for norsk sjømatnæring. For det første, etterspørres små fisk som det gjerne er lav etterspørsel av etter i mange andre marked. Dette har sammenheng med at importørene betaler per kilo fisk de kjøper, mens på markedene sel-ges fisken til forbruker til stykk-pris. Stor fisk gjør at selger ikke oppnår tilstrekkelig fortjeneste fordi vekten per fisk blir for høy. Et annet særtrekk ved Afrika er at flere markeder kan ta unna be-

tydelige volum når prisene blir lave nok, noe den høye eksporten av fryst sild til Nigeria i perioden 2008–2010 er et godt eksempel på. Selv om eksporten til disse marke-dene synker sterkt når tilbudet blir mindre og prisene stiger er disse markedene svært viktig fordi de gir avsetning i perioder med stort tilbudsoverskudd, uten av norske bedrifter behøver å legge ned store ressurser i salgs- og markedsarbeid. Disse markedene kan derfor be-tegnes som «trekkspillmarkeder». Et annet viktig forhold er at flere norske bedrifter selger sine pro-dukter gjennom agenter i ulike afrikanske markeder. For de nor-ske eksportørene gir dette liten kontroll med hvordan produk-tene distribueres og brukes, og ofte lite markedsinformasjon. Økt markedskunnskap er nødven-dig dersom en skal utnytte alle mulighetene i disse markedene. Den økonomiske utviklingen i Afrika har økt etterspørselen etter norsk sjømat. Mye tyder på at et-terspørselen vil vokse i takt med den økonomiske utviklingen. Det åpner muligheter for fortsatt økt eksport av norsk sjømat til det afrikanske kontinentet.

iNNSPiLLGeir-Sogn Grundvågseniorforsker

Finn-Arne Egenessforsker

Morten Heideforsker

For Afrika er fisk svært viktig. Etter hvert som landenes økonomi blir bedre, vil kontinentet bli stadig viktigere for norske eksportører. (Foto: Øystein Ingilæ)

innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Nytt liv i gammel traverForeningen Vete-ranskøyta Havblikk i Andøy har gitt Nord-norsk Fartøyvernsenter i Gratangen i oppdrag å restaurere motorkrysse-ren «Havblikk».

Selv om det er en krysser, har man valgt navnet «skøyta» i forenin-gens navn. Dette er et seigliva prosjekt, som krever stor egeninn-sats fra foreningens «harde kjerne» og støttemedlemmer. - «Havblikk» er et viktig kul-turminne og en viktig dokumen-tasjon på kystkulturhistorie i Andøy kommune, forteller næ-ringssjef Bjørnar Sellevold til Kyst og Fjord.

Vernet fartøyRiksantikvaren har vernet «Hav-blikk». Det betyr at høyeste myndighet på dette fagområdet i Norge har vurdert fartøyet som verneverdig. Det er til stor inspi-

rasjon for foreningen, som eier fartøyet. Eier er forpliktet til å følge antikvariske regningslinjer, både når det gjelder vedlikehold/konservering, og i forbindelse med eventuelle istandsettings-arbeider. I og med avtalen med Nordnorsk Fartøyvernsenter, er man sikre på at arbeidet gjøres etter boka.

Stor fiskerikommune- Når Riksantikvaren har gitt far-tøyet vernestatus, har han også lagt vekt på at Andøy er en av de største fiskerikommunene i landet, både historisk og i dag. Havblikk er det eneste fartøypro-sjektet i vår kommune, derfor er det så viktig at det hele tiden er et seriøst «trøkk» på foreningens arbeid og fartøyvernsenterets ar-beid, sier Sellevold videre.

Bleik og DverbergDet var i 1960 at «Havblikk» på 54 fot ble bygd for brødrene Gudmund og Aron Aronsen på

Bleik. Fra 1960 til 1982 ble fartøyet benyttet til garnfiske i Bleiksdjupta og andre fiskefelt utenfor Andøya. Det var andre eiere etterpå, den siste var Sam Sellevold fra Dverberg, som aktiv fisker som eier av fartøyet i perioden 1986-2002.«Havblikk» ble bygget ved Risøyhamn Slip, Båtbyggeri og Mekanisk verksted.«Havblikk» er siste fiskefartøy bygd ved det ærverdige båtbyg-geriet i Risøyhamn. Med dette fartøy ble det avslutning av det eneste trebåtbyggeriet i Andøy. Fra 1907 til 1960 (altså på 53 år) ble 130 fartøy bygget ved verftet. I tillegg ble hele 5 700 fartøy reparert eller ombygd i denne perioden. Man aner at denne bedriften var særs viktig i mange år.

Offentlige bevilgningerTil sammen har Riksantikvaren, Fiskeri- og Kystdepartementet og Andøy kommune bevilget

om lag kr en million kroner. Det bekrefter at ansvarlige myndig-heter ser på «Havblikk» som en særs viktig kulturskatt, som sam-funnet skal ta vare på. Man er fullstendig avhengig av en seriøs forening for å få dette til.Riksantikvaren har med dette bekreftet at «Havblikk» er i «eli-tedivisjonen» over fiskefartøy som skal restaureres. De videre bevilgninger for å få «Havblikk» i ny stand, avhenger av hvert års statsbudsjett. Foreningen, kom-munen og fartøyvernsenteret lever i en evig spenning til man forhåpentligvis om fire-fem år kan se «Havblikk» fullstendig restaurert. Den siste motoren som var i fartøyet, står nå ved Andøy Videregående skole, der elevene skal gå i gang med oppussing/restaurering, mens trearbeidet på fartøyet vil skje i Gratangen. Først i desember i år dras «Havblikk» opp på slipp under tak. Fartøyvernsenteret kaller inn foreningen til dug-

nadsarbeid etter hvert som pro-sjektet skrider frem.

Foreningen Veteranskøyta HavblikkDet er denne foreningen i Andøy som eier fartøyet, og som har tatt ansvar for at det restaure-res. Som naturlig er kan ikke en slik forening ta det fulle og hele ansvaret for økonomien i et slikt kulturhistorisk samfunn-sprosjekt. Foreningens «harde kjerne», og som har utført ca 1200 dugnadstimer til nå, er Torgeir Schaug, Geir Bringsli, Ingar K Westjord, Arve Bjar-nesen, Arne Lorentsen, Torfinn Kristensen, Ketil Nilsen, Bertil Sareussen og 14 år gamle Erlend Alsos. Foreningen har ca 150 støttemedlemmer.Foreningens leder er Torgeir Schaug. Det er viktig at interes-serte i kystkulturminner, melder seg til foreningen. Enten man ønsker å delta i dugnadsarbeid, eller som støttemedlem.

Et dugnadsgjeng har allerede utført 1200 timer arbeid med «Havblikk». På bildet ser vi Ingar K. Westjord, Geir Bringsli og Torgeir Schaug.


KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

[email protected]

[email protected]

TORSKEFISKERE!• Vi tilbyr leveringsavtale med leveringsgaranti.

• Honnorerer god kvalitet.• Garanterer høy service.

Myre og Henningsvær.

Kontakt:Geir Tlf: 995 20 380, e-post: [email protected], ellerLasse Tlf: 901 76 849, e-post: [email protected]





Sommarøy Produksjonslag A.s





EL-INSTALLASJON • TELE/DATA VARMEPUMPER OG AC

Tlf. 911 09 [email protected]

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

[email protected] - www.dyrkorn.no

Nyhet fra Mørenot Dyrkorn

Dyrkornkroken m/svivel - Catch™

• Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker

• Bedre kvalitet på fisken

• Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp

• Lettere å egne

Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss!

Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

Motorer fra 16 til 270 hkleveres med alle typer gir.

telefon 75751050. [email protected]

SOLGT i Norge siden 1979.

NY MODELL FRA SELFA ARCTIC AS 1099/1299 – KYST OG SPEED

1099/1299 x 420 | 20/30m3 rom | Integrert bulb | Høy bakk God oppdrift/stabilitet | Stort akterdekk | Mulighet for sidetrimtanker Rommer ex 14 x 600 ltr kar | God klaring over karBe om tilbud i dag!

[email protected] | www.selfa.no95 04 73 19MITSUBISHI - CUMMINS

ULMATEC SKIPSSERVICE ASTel. 70 08 00 70

[email protected]

BERGEN – FOSNAVÅG – TROMSØSERVICE, OVERHALING, SALG, STORT DELELAGER

PROMENS AALESUND AS leverer plaststøpte paller, kar og containere til næringsmiddelindustrien

PROMENS Aalesund ASTverrvegen 37 - Postboks 9104 - 6025 Ålesund • Telefon (47) 71 40 19 00

[email protected] • www.promens.com

460 og 660 On land on Sea 5/21/07 2:24 PM Page 1

Composite

C M Y CM MY CY CMY K

On land on sea

460L and 660LPUR containers

secure products

TM

• Double-walled polyethylene construction

• Polyurethane insulated – high insulation factor

• Robust – long-lasting

• Convenient to use – easy to stack and handle

• Optimum hygiene – EU/FDA-approved materialsVåre merkenavn

Nordic og Sæplast er kjent i fiskeindustrien

over hele verden

NessebyVardø

BerlevågMehamn

Råstoffkoord.

Båtsfjord

Kjøllefjord

Erling RobertsenKetil PettersenEinar PetersenKetil PettersenGeir KristiansenAtle MartinussenRaimo Sørensen

909 13 767951 80 535926 94 459951 80 535482 49 755991 08 140958 02 960

Pål HansenHolger WikstrømGeir Olav OlsenKai JohansenJan Arne SkogEva AdolfsenPaul Hauan

480 02 978920 82 259416 74 522918 02 871906 13 885900 27 874970 86 486

SkarsvågHammerfestSørværTromvikSkårvågenMelbuStamsund

STOLT - DYKTIGÆRLIG - ANSVARLIG

VI KJØPER FISK LANGS HELE NORD-NORGE

Båtsfjord Industriservice AS leverer:• Hydraulikkslanger og koblinger • Pumper til alle formål.• Dunlop Slanger for alle formål

• SKF Kulelager.• Alt av verktøy og jernvarer • Sveisemateriell

Fjordvegen 30, 9990 Båtsfjord • Tel. 78 98 35 00e-post: [email protected]

TOTALLEVERANDØR AV SNURREVADUTSTYR

Mørenot Skjervøy ASTelefon 77 77 72 50E-post: [email protected]

Urolig hjerte?

Vi har fagfolk som svarer på spørsmål om hjerte- og karsykdommer.

815 33 032Ring Demenslinjen

“Mor og jeg snakker ofte om oppveksten hennes. – Oppveksten min har

hun glemt”. Marie 46 år

Kjøp og salg

FINSAM Plate isproduksjonanlegg til salgs i Vadsø. Kapasitet 15 tonn i døgnet. Mer info på: www.finsam-ice.blogspot.com Kontakt: Caphuman Holding as, m. 912 45 505 [email protected]

Søker folkLineegnere og sløyere søkes til vinter-sesongen 2014Tlf. 952 87 549

Eldre Juksa maskiner Ønskes kjøpt. Kan være defekt /ødelagt Tlf 871 80 863

Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!

Telefon 78 49 99 00 eller

[email protected]


lang

s kys

ten

Steinar Olseni Nordkapp kommune i Finn-mark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiske-ridirektorates elektroniske regis-ter. Han fisker fra båten «Lars Einar». Båten har fiskerimerke F-213-NK.

Kjetil Erikseni Båtsfjord i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er inn-ført i Fiskeridirektoratets elek-troniske register. Han fisker fra båten «Havsula» og er oppført på blad B i fiskermanntallet. Plastbåten på 10,23 meter som ble bygget i 2009, ombygget i 2010, har fiskerimerke F-29-BD. Eierskapet er organisert i selska-pet Dekkfisk AS.

Kjetil Holen Digernesog John Roger Eriksen i Båts-fjord i Finnmark har fått mel-ding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er inn-ført i Fiskeridirektoratets elek-troniske register. De fisker fra båten «Elias». Det er en plastbåt med 10,48 meters lengde som ble bygget i 1979, ombygget i 1995. Eierskapet til båten er or-ganisert i selskapet Brusen AS hvor førstnevnte er majoritets-aksjonær med minst mulig mar-gin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskeri-merke er F-100-BD.

Geir Westbergi Berlevåg kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektoratets elektroniske register. Han fisker fra båten «Johanne». Det er en plastbåt på 10,60 meters lengde som ble bygget i 1996. Westberg har organisert eierskapet i selska-pet Geir Westberg AS hvor han er eneeier. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskeri-merke er F-5-B.

Bård Ankar Kostamo Olseni Nesseby kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektoratets elek-troniske register. Han fisker fra «Aiko». Det er en aluminiumsbåt på 7,75 meters lengde som ble bygget i 1995. Eierskapet er orga-nisert i enkeltmannsforetaket Ber-geby Naturverksted Bård Anker Kostamo Olsen. Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Bå-tens fiskerimerke er F-181-N.

Herløv G. Hanseni Vadsø kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektoratets elek-troniske register. Han fisker fra «Marte». Det er en plastbåt med 7,70 meters lengde som ble byg-get i 1981. Båtens fiskerimerke er F-5-VS.

Rolf Kristianseni Mehamn i Gamvik kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeri-direktoratets elektroniske regis-ter. Han fisker fra båten «Nero». Det er en plastbåt med 10,61 meters lengde som ble bygget i 1977, ombygget i 1992. Eier-skapet til båten er organisert i selskapet Mehamn Fisk AS hvor ovenfornevnte er eneeier. Han er oppført på blad B i fisker-manntallet. Båtens fiskerimerke er F-35-G.

Valter Hans Johan Hansenmed adresse Kvaløya i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Helge Vidar» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 13,03 meter lang, ble bygget i 1981. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Helge Vidar AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fis-kermanntallet. Båtens fiskeri-merke er T-26-T.

Ernst Hermod Ryd-heimi Honningsvåg i Nordkapp kom-mune i Finnmark har fått mel-ding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvo-teregulert område er innført i Fiskeridirektoratets elektroniske register. Han fisker fra båten «Nor». Det er en plastbåt med 5,40 meters lengde som ble byg-get i 2006. Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke F-46-NK.

Trond Roger isaksenog Nils Ivar Isaksen med adresse Nordnes i Kåfjord kommune i Troms har fått båten «Tinganes» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy. Plastbå-ten som er 10,66 meter lang, ble bygget i 1981. Den har deltake-radgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i partsrederiet Nord-nesfisk ANS hvor førstnevnte har noe over halvparten av inter-essene og eldstemann har ditto under halvparten. Begge eierne er oppført på blad B i fisker-manntallet. Båtens fiskerimerke er T-3-KD.

Jan-Robert Johanseni Bodø kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Daniel indstø Klevelandi Øksnes kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Ståle Johan Karlseni Kariel i Vadsø kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektoratets elektroniske register. Han fisker fra båten «Rampen». Plastbåten som er 10,62 meter lang, ble bygget i 1982, ombygget i 1991. Eierskapet er organisert gjennom et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har fiskerimerke F-29-VS. Kim Roger Normann

i Trondheim i Sør-Trøndelag har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Ann Magrit Fladseth Kjønnøi Averøy kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad A i fiskermanntallet.

Sondre Urkedali Haram kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Oddbjørn Myrvågnesi Herøy kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Ron Myreni Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Stanislavs Aleskevicsi Ålesund kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Magne Vinje Hanseni Ålesund kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Stian Svinøi Ålesund kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Øyvind Seipæjærvipå Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridi-rektoratets elektroniske register. Han fisker fra båten «Petter». Det er en plastbåt med 9,99 meters lengde som ble bygget i 2008. Eierskapet til båten er organisert i selskapet Direkte Markedsføringsbyrå Øyvind Seipæjærvi. Båtens fiskerimerke er F-28-SV.

Andreas Kristoffer Hansenmed postadresse i Tromsø har fått båten «Asbjørn Selsbane» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Stålbåten som er nøyaktig 55 meter lang, ble bygget i 2013. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har videre kvote i seinotfiske nord for 62. breddegrad. I dette fisket har den en ekstra adgang gjennom den nevnte strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har også loddetrålkonsesjon. Eierskapet er organisert i selskapet AX Holding AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Båtens fiskerimerke er T-42-T.

Rolf Arne ivar Johanseni Bodø kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad A i fiskermanntallet.

Tord Arntzeni Flakstad kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Rolf Lennart Anderseni Lødingen kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Robert Osvald Alleni Meløy kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad A i fis-kermanntallet.

Lars-Åge Larsen i Moskenes kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

William Rasmusseni Moskenes kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Leif Jarle Evjenpå Røst i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

ilgonis Pucei Sortland kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

ibrahim Goncu Onuri Vestvågøy kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Einar Jan Martin Jo-hanseni Vågan kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad A i fis-kermanntallet.

Freddy Elmer Nikolai-seni Vågan kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Kristoffer Teigen Sol-haugi Vågan kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Dagfinn Sæterøyi Verdal kommune i Nord-Trøndelag har blitt tatt opp på blad A i fiskermann-tallet.

Runar Hanseni Frøya kommune i Sør-Trøn-delag har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Alexander Aavik Jensseni Skaun kommune i Sør-Trøn-delag har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

http://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=8228087

















http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2013/6479&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknr




Side 36 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • november 2013, uke 48

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 6.5092012 6.4412013 5.642

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (26.11.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb. April Juni Aug. Okt.Jan. Mars Mai Juli Sept. Nov.

kr/kg

Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 26.11.2013

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 26.11.2013

www.kystogfjord.no

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

«Gadus Njord» overlevert

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no

www.tromstrygd.no

Lørdag 23. november døpte rederiet Havfisk sin nye tråler «Gadus Njord» i Stamsund.

Dette er den andre tråleren i en serie på tre fra Vard til Havfisk. Båten er utstyrt i Norge, mens skroget er bygget i Romania.

Hvitfisk og rekerTråleren er primært bygd for

fangst av hvitfisk som torsk, sei og hyse, men har også kapasitet for reketråling.Mannskapet på «Gadus Njord» gleder seg til å mønstre på det nye fartøyet, melder Havfisk ASA på sine nettsider. - Fartøyet er en fantastisk sjøbåt bygget for fremtiden, sier skipper Helge Larsen. - Vi har topp fasiliteter ombord og en fabrikk som reduserer den fysiske arbeidsbelastningen til mannskapet, fortsetter skipper Ove Brennskag. Kolleger på den

første tråleren i serien har høstet positive erfaringer. Bedre komfortEt halvt års vellykket drift har vist at de nye trålerne gir økt fangstef-fektiviteten. Med «clean design» og «green passport» har vi fått en fremtidsrettet og miljøvennlig trå-ler. I tillegg melder mannskapet om bedre komfort om bord. - Vi gleder oss til å ta i bruk den nye tråleren som skal bidra til at vi når vårt mål om å bli Norges beste trålrederi, forteller konsern-

«Gadus Njord» ble døpt i Stamsund sist lørdag. (Foto: Harald Valderhaug)

sjef Olav Holst-Dyrnes i Havfisk ASA til samme nettsted. 80 tonn i døgnetTråleren er utrustet med det siste inne fiskeletingsutstyr. Fabrikken er optimalisert med høy proses-serings- og innfrysningskapasitet, og kan produsere over 80 tonn i døgnet.Trålerens design er basert på Vards erfaringer fra offshore-fartøy. Den har et miljøvennlig skrogdesign som gir redusert driv-stoff-forbruk, jevnere hastighet og har roligere sjøegenskaper.- Det gleder oss stort å høre at den første tråleren i serien har hatt fangst over all forventing. Vi er stolt av å få være med å skape disse trålerne sammen med Hav-fisk. Ingenting gleder oss mer enn at rederi og mannskap oppnår gode resultater med sitt nye far-tøy, sier Roy Reite, konsernsjef i Vard som hjar designet fartøyet. Fartøyets gudmor var Inger Tove Liland fra Stamsund. I mer enn 40 år har Inger Tove arbeidet i Hav-fisk; de fleste av årene som mann-skapssjef. - Vi setter stor pris på at Inger Tove Liland takket ja til å være gudmor for «Gadus Njord». Inger Tove har lang fartstid i sel-skapet, er kunnskapsrik, løsnings-orientert og er en perfekt gudmor for fartøyet, sier konsernsjef Olav Holst-Dyrnes.Det tredje fartøyet i serien vil bli levert fra Vard Brattvaag i første kvartal 2014.

Trond [email protected]

- industrien må ta den er fisket - sløy på havet...tatt opp på blad b i fisker-manntallet. side...

Documents