1

INNHOLD

HVA ER IPLOS (KARTLEGGING).................................................................4

Beskrivelse av bistandsbehovet..............................................................4

HVORFOR IPLOS VED SKOLESTED NORDSTUMOEN...................................5

FUNKSJONSOMRÅDENE...........................................................................5

Variablene med beskrivelse.....................................................................5

Alminnelig husarbeid............................................................................5

Skaffe seg varer og tjenester................................................................5

Personlig hygiene.................................................................................5

På og avkledning..................................................................................5

Toalett..................................................................................................6

Lage mat...............................................................................................6

Bevege seg utendørs............................................................................6

Ivareta egen helse................................................................................6

Hukommelse........................................................................................6

Kommunikasjon....................................................................................6

Beslutninger i dagliglivet......................................................................6

Sosial deltakelse...................................................................................6

Styre egen atferd..................................................................................7

Opplysninger om syn og hørsel............................................................7

GJENNOMFØRING AV KARTLEGGING.......................................................7

Årshjul......................................................................................................7

Det første møte med eleven på våren (overgangsmøte)......................7

Det andre møte med eleven og foresatte (velkomsthelg)....................7

Første og andre skoleuke på høsten.....................................................7

Fra tredje skoleuke og i perioden frem til høstferien...........................8

I perioden mellom høstferien og desember.........................................8

I desember måned...............................................................................8

I januar og frem til juni måned.............................................................8

DOKUMENTASJON...................................................................................8

Daglig miljørapport- journal – tiltaksplan...............................................9

Daglig rapport (Miljørapport)...............................................................9

Journal..................................................................................................9

Tiltaksplan..........................................................................................10

MÅLVALG (I TILTAKSPLAN).....................................................................10

2

1. Prosessmål/utviklingsmål..................................................................11

2. Læringsmål/Resultatmål (Produktmål).............................................11

3. Trivselsmål.........................................................................................11

4. Omsorgsmål.......................................................................................11

BESKRIVELSE AV TILTAK.........................................................................12

3

HVA ER IPLOS (KARTLEGGING)

Individbasert PLeie og Omsorgs Statistikk er et nasjonalt helseregister med data som blant annet beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester. IPLOS var obligatorisk i alle landets kommuner fra og med 1. mars 2006. Kartleggingen av behovet for bistand/assistanse/helsehjelp til grunnleggende aktiviteter i dagliglivet er delt inn i 14 funksjonsområder.

BESKRIVELSE AV BISTANDSBEHOVET

Alle funksjonsområdene utredes og registreres i kommunene med skår på en skala fra 1-5. Eventuelt 9 hvis opplysningen er vurdert som ikke relevant. Det er et klart skille mellom skår 2 og 3. Skår 1 – 2 indikerer at det ikke er behov for personbistand. Skår 3 – 5 indikerer derimot et behov for personbistand innen det aktuelle funksjonsområdet.

Det viktigste for skolested Nordstumoen er at vi får avdekket og kartlagt de funksjonsområdene som hver enkelt elev trenger hjelp til. Hvis eleven utfører deler av en aktivitet selv, men trenger hjelp til andre deler av aktiviteten så defineres dette som et bistandsbehov. Utover dette bruker vi ikke skårinndelingen aktivt, men det kan være nødvendig å si noe om hvor stort bistandsbehovet faktisk er.

Skår 3 innebærer et middels behov for bistand. Eleven klarer deler av aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av aktiviteten. Bistandsyter kan eventuelt gå til og fra.

Skår 4 innebærer et stort behov for bistand. Eleven kan klare deler av aktiviteten selv, men bistandsyter må være tilstede for assistanse/tilrettelegging eller veiledning hele tiden.

Skår 5 innebærer et fullt behov for bistand. Eleven må da ha personbistand til hele aktiviteten.

Når vi avdekker et bistandsbehov innenfor et eller flere funksjonsområder så skal prosessen med målrettet og systematisk miljøarbeid fortsette jamfør beskrivelsen i dette heftet.

4

HVORFOR IPLOS VED SKOLESTED NORDSTUMOEN

Botilbudet ved skolested Nordstumoen har som mål at elevene skal oppnå en kompetanse som er nødvendig for et mest mulig selvstendig liv i egen bolig. Funksjonsområdene som kartlegges gjennom IPLOS gir konkrete, utfyllende og relevante opplysninger om elevens kompetanse innenfor grunnleggende aktiviteter i dagliglivet. Opplysningene danner et helhetlig bilde av elevenes ressurser/behov og dermed også et grunnlag for å si noe om hvilke funksjonsområder eleven bør utvikle videre for å bli mest mulig selvstendig.

Erfaringsmessig vil et flertall av elevene ved skolested Nordstumoen ha behov for kommunal bistand i mer eller mindre grad etter endt skolegang. Ved å bruke begrepene og funksjonsområdene i IPLOS bruker vi det samme “språket” som kommunene gjør. Det vil forhåpentligvis gjøre overgangen mellom skole og egen bolig enklere og tryggere for elevene. Kommunene får da en bistandsrapport basert på to eller tre år med observasjon av elever beskrevet med de samme benevnelsene som de selv er pålagt å bruke.

FUNKSJONSOMRÅDENE

Nedenfor oppsummeres de 14 funksjonsområdene med en beskrivelse av hver enkelt variabel.

VARIABLENE MED BESKRIVELSE

ALMINNELIG HUSARBEID Har eleven behov for bistand/assistanse til å utføre vanlig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, bruke husholdningsapparater, lagre matvarer og kaste avfall.

SKAFFE SEG VARER OG TJENESTER Har eleven behov for bistand/assistanse til å skaffe seg varer som mat/drikke, klær/sko, husholdningsartikler, tekniske tjenester og husholdningstjenester, som er nødvendige og relevante i dagliglivet. (Enten via internett / telefon eller direkte i butikk.)

PERSONLIG HYGIENE Har eleven behov for bistand/assistanse til å vaske og stelle hele kroppen inkl. pusse tenner/munnhygiene.

PÅ OG AVKLEDNING Har eleven behov for bistand/assistanse til å ta på og av seg klær og fottøy, finne fram og velge i

5

overensstemmelse med årstid, vær og temperatur. Skifte rent tøy etter dusj.

TOALETT Har behov for bistand/assistanse til å utføre toalett besøk/-funksjoner.

LAGE MAT Har eleven behov for bistand/assistanse til å planlegge, organisere og tilberede enkle og sammensatte måltider, skjære opp maten, smøre brødskiver og tilberede annen tørrmat, varme opp mat og lage kaffe og te.

BEVEGE SEG UTENDØRS Har eleven behov for bistand/assistanse til å gå, bevege eller forflytte seg utenfor egen bolig, opp og ned trapper, fortauskanter, på ujevne underlag mv. Utenfor egen bolig menes her alt utenfor egen inngangsdør. Kjøre kollektivt, bestille egen billett.

IVARETA EGEN HELSE Har eleven behov for bistand/assistanse til å håndtere egen sykdom, skade, diett eller funksjonsnedsettelse. Har eleven kjennskap til egen diagnose. Til å ta kontakt med behandlingsapparatet når symptomer eller skade oppstår, følge behandlingsopplegg og håndtere egne medisiner. Tannhelse og tannlege. Tekniske hjelpemidler.

HUKOMMELSE Har eleven behov for bistand/assistanse til å huske nylig inntrufne hendelser. Finne fram i kjente omgivelser. Være orientert for tid og sted, kunne klokka, vite forskjell på analog og digital klokke. Huske avtaler og viktige hendelser.

KOMMUNIKASJON Har eleven behov for bistand/assistanse til å kommunisere med andre personer. Om han evner å kommunisere med andre elever. Med kommunikasjon menes å forstå og uttrykke seg verbalt/nonverbalt, evt. ved bruk av kommunikasjonsutstyr, logoped og teknikker. Ta kontakt via telefon/ digitalt. Kan eleven klokka og lese enkel tekst.

BESLUTNINGER I DAGLIGLIVET Har eleven behov for bistand/assistanse til å ta avgjørelser og organisere daglige gjøremål, gjøre valg mellom alternativer, disponere tiden gjøremålene tar og har vilje til endring av planlagt aktivitet. Gjøre fellesoppgaver på boenhet, møte opp til avtalte møter, oppmøte skole. Holde rommet ryddig.

6

SOSIAL DELTAKELSE Har eleven behov for bistand/assistanse til å styrke og opprettholde et sosialt nettverk, ha/ta kontakt med familie, venner, medelever og personer i nærmiljøet.

STYRE EGEN ATFERD Har eleven behov for bistand/assistanse til å styre egen atferd. Med dette menes å ha kontroll over impulser, verbal og fysisk aggresjon over for seg selv og andre. Tar hensiktsmessig kontakt med omgivelsene.

OPPLYSNINGER OM SYN OG HØRSEL

GJENNOMFØRING AV KARTLEGGING

Nedenfor følger en konkret beskrivelse av hvordan skolested Nordstumoen kartlegger elevene, hvem som er ansvarlig og hvilke prioriteringer som må gjøres. Årshjulet beskriver også hva medarbeidere på avdeling miljø skal forholde seg til i dette gjennom et skoleår.

ÅRSHJUL

DET FØRSTE MØTE MED ELEVEN PÅ VÅREN (OVERGANGSMØTE): Bli kjent med elev, foresatte og evt. eksterne samarbeidspartnere (BUP, BV, DPS, PPT). Opprette relasjon og informere om skolen. Ulike kartleggings- og samtykkeskjemaer fylles ut på dette møte. Viser til skjemaer til skolestart på Pulsen.

Ansvar: Klasseledelsen

DET ANDRE MØTE MED ELEVEN OG FORESATTE (VELKOMSTHELG):

Oppstart kartlegging av eleven sammen med elev og foresatte gjennom samtaler. Prioritere helse, søvnhygiene, mat (måltider), hygiene, atferd og sosial deltakelse.

Alle ansatte ved miljøpedagogisk avdeling har et ansvar for dette. Nødvendig og relevante opplysninger føres inn i elevens journal og daglig miljørapport.

FØRSTE OG ANDRE SKOLEUKE PÅ HØSTEN:

Gjøre eleven kjent med ansatte, medelever og rutiner på skolen. Prioritere normforventninger rundt rotid/innetid, måltider og felles arbeidsoppgaver på boenheten. Starte opplæring og veiledning i hvordan de ulike oppgavene skal utføres (kurs i ADL ferdigheter).

7

De elevene som har helt spesielle bistandsbehov må få utarbeidet tilrettelagte opplegg/tiltak og alle ansatte må informeres om dette. Alle i avdeling miljø er ansvarlige for gjennomføringen av dette.

FRA TREDJE SKOLEUKE OG I PERIODEN FREM TIL HØSTFERIEN:

Kartlegge eleven i miljøet, bistandsbehov og forutsetninger. Alle ansatte må være delaktig i dette for å finne ut hvor skoen trykker for hver enkelt elev. Fortsette med opplæring og veiledning i hvordan fellesoppgavene skal utføres. Viktig å dokumentere fortløpende i tiltaksplan.

For 2. og 3. års elever fortsetter tiltaksplanen fra forrige skoleår, eventuelt med justeringer og nye tiltak.

I PERIODEN MELLOM HØSTFERIEN OG DESEMBER:

Sette opp realistiske mål, prioritere mål og utarbeide nødvendige tiltak sammen med elev. Dette må gjøres etter avdelingsmøte miljø der vi diskuterer hver enkelt elev og oppsummerer de erfaringene vi sitter med rundt hver elev. Prioritere 1.års elevene.

Alle ansatte må være informert om prioriterte funksjonsområder og hva tiltakene innebærer. Tiltaksplan skal formuleres, fortløpende oppdateres og evalueres av miljøkontaktene.

I DESEMBER MÅNED:

Evaluere tiltak (halvårssamtaler, rapporter). Miljøkontaktene starter utarbeidingen av bistandsrapportene til avgangselevene.

Miljøkontakt: Halvårsrapportering i forhold til det sosiale og fritiden.

I JANUAR OG FREM TIL JUNI MÅNED:

Den grunnleggende kartleggingsfasen er nå over. I denne perioden følger det fortløpende systematiske miljøarbeidet. Tiltaksplanen for hver enkelt elev bør være kjent for alle ansatte og det er denne som danner grunnlaget for det videre arbeidet på individplan.

For avgangselevene skal bistandsrapporten være ferdig innen 1.april. Miljøkontaktene er ansvarlig for at dette blir gjennomført.

DOKUMENTASJON

8

Dokumentasjonen vi gjør rundt elevene er i all hovedsak til internt bruk. Den skal fungere som et virkemiddel for fortløpende kvalitetssikring og en indikator på kvaliteten av det arbeidet som utføres. For å kunne arbeide målrettet og systematisk er dokumentasjon helt avgjørende. Bistandsrapporten som avgangselevene får med seg etter endt skolegang er også basert på denne dokumentasjonen som foreligger i elevens mappe/arkiv.

DAGLIG MILJØRAPPORT- JOURNAL – TILTAKSPLAN

Ved skolested Nordstumoen, avdeling miljø er det tre ulike word-mapper som gjelder i forhold til dokumentasjon av elevopplysninger: daglig miljørapport, journal og tiltaksplan. Her følger en gjennomgang av disse tre områdene/mappene og hva som skal skrives hvor.

DAGLIG RAPPORT (MILJØRAPPORT):

Daglig miljørapport skal skrives i samsvar med god yrkesetikk og inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Miljørapporten skal skrives av ansatte på dagtid, kveldstid og natt. Det er denne rapporten som medbringes i vaktskiftet og på morgenmøte. Her skal det informeres om fravær av elever og saker/situasjoner i elevmiljøet som er nødvendig å vite om før neste vakt. Viser her til fast mal for den daglige miljørapport.

Oppfølging av elever ved legetimer, tannlege osv. føres inn her. Rapporten skal inneholde konkrete observasjoner og beskrivelser.

Rapporten skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Unngå å skrive ned uvesentligheter.

Kort og konkret. I nåtid.

JOURNAL

Alt som er av interesse i forhold til elevens ressurser og behov skrives inn her. Spesielle hendelser med eleven involvert, samtaler med foreldre og eventuelt andre samarbeidspartnere skal også inn her. Ved skifte av boenhet, oppsigelser og spesielle ting rundt bo-miljøet så dokumenteres det også her.

Når hendelser rundt en elev er av slik art at vaktskiftet eller morgenmøte bør vite om det, føres dette også inn i miljørapporten eller det vises til journal i miljørapporten. Viktig med objektiv klargjøring. Dersom du ønsker å vurdere hendelsen ut fra ditt eget subjektive synspunkt, så klargjøres dette.

9

TILTAKSPLAN:

Tiltaksplaner (og mål) utarbeides av miljøkontakt i tett samarbeid med eleven. Det informeres om tiltaksplanene på avdelingsmøter av miljøkontakt. Tiltaksplanen ligger også under mappen «elever, skolested Nordstumoen». Denne planen utarbeides på bakgrunn av de samlede opplysninger om eleven. Dette i tillegg til de ansattes kartlegging av eleven på velkomsthelg og frem til høstferien. For elever som har vært ved skolested Nordstumoen i ett år vil tiltaksplanene baseres på den utviklingen og evaluering som fortløpende finner sted. I forhold til tiltaksplanen så dokumenterer den enkelte ansatte fortløpende under punktene som er satt opp i tiltaksplanen. Husk dato og initialer.

Andre viktige huskeregler for dokumentasjonen her er følgende:

Beskriv brukers funksjonsnivå. Beskriv hvordan noe har skjedd, ikke bare hva som har skjedd.

Rapporten skal inneholde konkrete observasjoner og beskrivelser.

Rapporten skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Unngå å skrive ned uvesentligheter (slik som for eksempel beskjeder).

Vurderinger som er gjort og begrunnelser for nye (delvis nye) tiltak skal fremgå. Likeledes skal årsaken til at tiltaket er seponert/tatt vekk fremgå.

Viktig å dokumentere endringer, bedring og forverring.

Tiltaksplanen består av definerte problem eller bistandsbehov, målformulering og definerte tiltak. I tillegg kan det være nødvendig å beskrive hvilke prioriteringer som er gjort. Årshjulet setter føringer for noen prioriterte områder.

Det definerte problem og/eller bistandsbehovet må organiseres i forhold til hvilket funksjonsområde/variabel det ligger under i IPLOS-registeret. Videre må definisjonen si noe om den aktuelle situasjonen: Hvorfor det er et behov og hvilke forutsetninger/ressurser som det kan bygges på.

MÅLVALG (I TILTAKSPLAN)

Målene skal si noe om fremtidig tilstand/en ønsket adferd, de skal være realistiske og stå i forhold til tiltaksrekken. Viktig at elevene også er med på utarbeiding av de individuelle mål, og at eleven

10

gjøres godt kjent med arbeidet som forventes i målprosessen. Målene blir beskrevet konkret i tiltaksplanen (egen mal) til den enkelte elev.

Det er 4 ulike typer mål å velge mellom (kilde er ulik faglitteratur om målrettet og profesjonelt miljøarbeid) - 1.Prosessmål/utviklingsmål, 2.læringsmål/resultatmål, 3.trivselsmål og 4.omsorgsmål:

1. PROSESSMÅL/UTVIKLINGSMÅL

*Fokuserer på en ønsket utviklingsprosess.

*Trenger ikke å være tidsbestemt, men bør evalueres med jevne mellomrom (for eksempel 1 gang i året).

*Handler om å legge forholdene til rette for at utvikling kan skje. Med andre ord: Ikke trening!

*Vedlikehold av ferdigheter - både fysiske og psykiske. Målet er å opprettholde en ferdighet eller en tilstand (som også er en prosess).

2. LÆRINGSMÅL/RESULTATMÅL(PRODUKTMÅL)

*Opplæring av forskjellige typer ferdigheter med fokus på sluttresultatet. Disse målene skal være tidsbestemte.

*Disse har utgangspunkt i et konkret problem eller et konkret ønske om forandring. Når denne forandringen har skjedd er målet oppnådd og tiltaket avsluttet. Hvis det er snakk om en bestemt ferdighet som er innlært, kan det ofte være aktuelt å vedlikeholde denne ferdigheten. Da må målet evt. omformuleres slik at det blir en systematisk oppfølging og dermed som en del av en prosess. Hvis det er snakk om et produktmål så er målet innfridd når for eksempel et hjelpemiddel er kjøpt eller en leilighet er i boks.

*Det er særdeles viktig at alle resultatmål er realistiske. Når man trener på noe som ikke er realistisk vil det virke veldig meningsløst både for den som skal lære og den som skal trene. Urealistiske mål kan føre til at man trener i årevis på en ferdighet som man ikke har forutsetning for å lære.

3. TRIVSELSMÅL

* Dette omhandler mål om god livskvalitet.

4. OMSORGSMÅL

* Omsorgsmål er personalet eller pårørendes mål. Dette er aktuelt i de tilfellene en elev har et kartlagt bistandsbehov, men det blir vurdert at opplæringsmål ikke er realistisk. For eksempel kan dette være tilpassede rutiner rundt måltider på internatet. Et annet eksempel er de elevene som ikke mestrer ADL og som trenger bistand. Vi kan her med fordel formulere målene på en måte som

11

involverer de ansatte og som sier noe om hvordan vi skal hjelpe og i hvilket omfang osv.

En nyttig huskeregel når man setter opp mål er at mål skal være SMARTE (!):

Spesifikke - De skal være så konkrete at alle vet eksakt hva man jobber mot.

Målbare - dette er nødvendig for å kunne evaluere og dokumentere

Ansporende - betyr at de skal være motiverende

Realistiske – det må være en rimelig mulighet til å kunne nå målet

Tidsbestemte – oppfatning av hvor lenge man skal jobbe mot et mål

Enkle – mål skal være lette å forstå

BESKRIVELSE AV TILTAK

Et tiltak (som beskrives i tiltaksplanen – egen mal) er en konkret beskrivelse av hvordan en skal tilrettelegge situasjoner og rammer for veiledning og bistand med tanke på en ønsket forbedring/utvikling.

Tiltak tar utgangspunkt i en målvalgsprosess og bør suppleres med en gjennomføringsplan:

Hvordan tiltaket skal gjennomføres. Hvor og i hvilke situasjoner tiltaket skal gjennomføres. Når tiltaket skal utføres, med klokkeslett eller annen

tidsangivelse dersom hensiktsmessig. Hvem som skal utføre tiltaket og være ansvarlig for

evaluering, gjerne med navn eller kriterier som viser tydelig hvilken person som kan fylle rollen til enhver tid.

Unngå bruk av diagnoser (medisinske) i behovsformuleringen. Tenk funksjonsevne.

Det skal skrives rapport i forhold til hvert enkelt funksjonsområde.

Beskriv brukers funksjonsnivå. Beskriv hvordan noe har skjedd, ikke bare hva som har skjedd.

Rapporten skal inneholde konkrete observasjoner og beskrivelser.

Rapporten skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Unngå å skrive ned uvesentligheter (som for eksempel beskjeder).

Vurderinger som er gjort og begrunnelser for nye (delvis nye) tiltak skal fremgå. Likeledes skal årsaken til at tiltaket er seponert/tatt vekk fremgå.

12

Viktig å dokumentere endringer, bedring og forverring.

13