0001 fmte oppstartmelding jomfruland 100

Jomfruland naSJonalParKMelding om oppstart av utredningsarbeid

Fylkesmannen har fått ansvaret for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Vi ønsker å gå åpent ut, og inviterer deg til å si din mening og komme med forslag. Spørsmål vi gjerne hører om, kan være:• Kjenner du til spesielle natur-, landskaps- eller kulturverdier

som vi bør være oppmerksomme på? • Bruker du området på en spesiell måte, og som bør vurderes

i videre arbeid? • Hvor bør grensene for nasjonalparken gå? • Hva bør være tillatt, og hva bør være forbudt?Du får en ny mulighet til å si din mening når verneforslaget kommer på høring, antagelig våren 2015.

Vi ønsker din Meningnå starter arbeidet med å etablere Jomfruland nasjonalpark i ytre kystområde i kragerø kommune. Oppdraget er gitt av Miljøverndepartementet, og planen er å levere vernefor-slag på nyåret i 2016.

Her kommer nasjonalparken. Se kartoppslag s. 8-9.

2 Oppstartmelding JOmfruland nasJOnalpark, Juni 2013

Kragerø

Årø

Ærøy

Arøy

berg

Støle

Ørvik

Tåtøy

Bærøy

Gumøy

Gumøy

Østre

Fluer

Portør

Haslum

Korset

Skåtøy

brygga

Åsvik-

Oterøy

Langøy

Vestre

Langøy

Vestre

Tonstøl

Løkstad

Bråtane

Skotmyr

StavnesBrødløs

Fossing

Stavseng

Øytangen

Buholmen

Lovisen-

Skåtøyroa

Landsverk

Jomfruland

Jomfruland

Stråholmen

Strømtangen

Eksefjorden

Stølefjorden

Jomfrulandsrenna

Kragerø

Hullvann

Helle

Levang

Tegnforklaring

0 1 2 3 40,5

Kilometer

Fylkesmannen i Telemark, mai 2013

1:75 000Målestokk:

Områder som ikke er aktuelle som vernearealer, men som er en del av utredningsområdet.

Utredningsområde ned til 60 meters dyp

�

Hvorfor nasjonalpark?

Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, land-skapet og kulturarven til glede for befolkningen og våre et-terkommere.

Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken kan trekke til seg nye fastboende, ny næring og turister.

Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss enda mer stolte av området og gi gode opplevelser til flere.

Videre vil nasjonalparken beskytte området mot tyngre ut-nyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- el-ler gassledninger.

Det er 19 verneområder i området i dag, med hver sin verne-forskrift. Med nasjonalpark tar vi sikte på å innføre en verne-forskrift, noe som vil gjøre det enklere for deg og meg.

Nasjonalparken kan være bra for den praktiske forvaltnin-gen. Det vil bli opprettet et lokalt nasjonalparkstyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning. Videre kan det bli en egen stilling i området som nasjonalpark-forvalter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig auto-risasjon til et Nasjonalparksenter med årlig driftstilskudd.

Hvor kan nasjonalparken komme?

Nasjonalparken vil dekke et større, sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Arealet kan bli 160-170 kvadratkilometer. På midtsiden i denne meldingen finner du kart som viser forslag til utredningsområde.

Det er naturlig at områder som er vernet fra før tas inn. Videre vil det bli vurdert å ta inn nye områder på land som har doku-menterte natur- og landskapsverdier. Det samme gjelder områ-der i sjø med naturmangfold av stor verdi, og holmer og skjær som ligger innenfor naturlig avgrensning av nasjonalparken.

Hva vil nasjonalparken bety for deg?

Vårt utgangspunkt er at nasjonalparken skal sikre verdier og skape muligheter for framtida. Vi ønsker at tradisjonell bruk av området på land og i sjø skal kunne fortsette som før. I sjø betyr det at vanlig fiske fra båt og med redskap som garn og teiner fortsatt vil være lov. Det samme gjelder vanlig ferdsel med båt, bading og andre aktiviteter.

På landsiden vil nasjonalparken i liten grad ha betydning for de som har hytter, da de fleste antagelig vil bli liggende uten-for. De som har hytte som kommer innenfor, vil få beholde den og bruke den som før, holde den ved like og skjøtte tomta. De som har eiendommer der deler av eller hele eiendommen blir vernet som nasjonalpark, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap, når vernet medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk.

Du kan sende dine kommentarer i brev eller e-post til:

Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 Skien 3702 Telefon: 35 58 61 10E-post: [email protected]

Tidsfrist er:15. september 2013

Styrmannsholmene utenfor Portør

Oppstartmelding JOmfruland nasJOnalpark, Juni 2013 3

Alle som er registrert som eier av grunneiendom innenfor ut-redningsområdet og i inntil 100 meters avstand, får meldingen tilsendt. Det samme gjelder lokale lag og foreninger, og myn-digheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå.

Kragerø kommune har så langt vært positive til initiativet. Det er lagt opp til politisk behandling tre ganger under veis. Det er en klar forutsetning fra Miljøvernministerens side at kommunen stiller seg bak verneforslaget før det leveres til sentral behandling. Uten kommunens tilslutning blir det ikke nasjonalpark.

Oppstartmeldingen er behandlet i styringsgruppa, referanse-gruppa og Kragerø kommune.

Melding OM OppsTarTVi gjør kjent at arbeid med verneplan for Jomfruland nasjonalpark i kragerø starter opp, og at det vil bli gjennomført utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag om vern. Meldingen blir kunngjort i tre aviser, og legges ut på hjemmesidene til kragerø kommune, Fylkesmannen og Telemark Fylkeskommune.

Barn trives på rullesteinstranda

Steinkobbe på skjæret


Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, land-skapet og kulturarven- til glede for oss selv og våre etterkom-mere. Utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark har helt særegne natur, landskaps- og kulturverdier på denne delen av Skagerrakkysten. På land og i sjø finnes det planter, fugl, in-sekter, marin fauna og flora med verdier av nasjonalt format. Tareskogene er viktig i Skagerraksammenheng på grunn av sin størrelse, og ålegrasenger og bløtbunnsområder lenger inn gir et variert plante- og dyreliv. Området har vel bevarte kultur-landskap på Jomfruland og Stråholmen, og er svært attraktivt for friluftsliv. Både Jomfruland og Stråholmen er blant de 20 viktigste, utvalgte kulturlandskap i landet. Sjøområdene har tradisjonelt vært brukt til yrkesfiske og fritidsfiske, som er en viktig del av kystkulturen. Intensjonen er at nasjonalparken skal bidra positivt både for natur, kulturlandskap, friluftsliv og kystkultur.

Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken kan trekke til seg nye fastboende, ny næring og turister.

Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss enda mer stolte av området vårt og gi gode opplevelser til flere.

Nasjonalparken vil beskytte området mot tyngre utnyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- eller gass-ledninger.

Den kan også virke positivt for forvaltningen av fiskeres-sursene.

Endret status for området vil kunne styrke sikkerhet og be-redskap når det gjelder skipsulykker og oljeutslipp.

Nasjonalparken vil være bra for den praktiske forvaltningen av området. Det vil bli opprettet et lokalt nasjonalparkstyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv for-valtning som skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. Videre kan det bli en egen stilling i området som nasjonalparkforval-ter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig autorisa-sjon til et Nasjonalparksenter med driftstilskudd.

Den vil også legge til rette for kunnskapsformidling, under-visning og forskning.

Hvorfor nasjonalpark?

Formålet med å opprette en nasjonalpark framgår av naturmangfoldloven:«Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystem eller landskap og

som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø og kulturminner finne sted, med min-dre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt»

Godt fiske på isen vinteren 1986

Tårntjernet på Jomfruland


regler for bruk og vernI alle verneområder skal det fastsettes en verneforskrift, med bestemmelser for bruk og vern. Forslag til forskrift vil bli utar-beidet i den videre prosessen, og skal være en del av vernefor-slaget når det kommer på høring.

Det er 19 verneområder i området i dag, med hver sin verne-forskrift. Vi tar sikte på å innføre en verneforskrift for nasjo-nalparken som vil gjøre det enklere for deg og meg. Det ligger ikke an til å innføre strengere restriksjoner i disse områdene enn i dag.

Før verneforslaget vedtas skal det foreligge et utkast til for-valtningsplan som utdyper forskriften.

konsekvenser for degUtgangspunktet er at tradisjonell bruk på land og i sjø skal kunne fortsette som før.

I sjø betyr det at vanlig fiske fra båt og med redskap som garn og teiner fortsatt vil være lov. Det samme gjelder vanlig ferdsel med båt, bading og andre aktiviteter.

Nasjonalparken skal ikke være til hinder for vanlig vedli-kehold av eksisterende bygninger, brygger og andre anlegg. Samfunnsmessig infrastruktur skal opprettholdes. Den vil i liten grad ha betydning for de som har hytter, da de fleste an-tagelig vil bli liggende utenfor. De som har hytte som kommer innenfor, vil få beholde den og bruke den som før, holde den ved like og skjøtte tomta.

Nasjonalparken vil ikke endre på eiendomsretten, men kan innebære innskrenkninger i råderetten. Det kan forventes be-

grensninger på skogbruk og gjødsling av beiter som ikke er i tråd med verneforskriften.

Forvaltning og naturveiledning

Nasjonalparken kan være bra for den praktiske forvaltningen av området.

Det vil bli opprettet et lokalt verneområdestyre. I utgangs-punktet er det Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommu-ne som skal sitte i styret. Styret vil ha myndighet til å forvalte vernebestemmelsene, og kan få et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning enn det som er tilfelle i dag. Med aktiv forvaltning mener vi konkret skjøtsel for å bevare natur-verdier i kulturlandskapet, tilrettelegging for bærekraftig bruk, naturveiledning og oppsyn. Skjøtsel, informasjon og oppsyn vil bli vurdert og planlagt i en forvaltningsplan. Skjøtsel, in-formasjon og oppsyn vil bli vurdert og planlagt i en forvalt-ningsplan.

De siste årene har det kommet en ordning med statlig fi-nansierte forvaltere i mange av landets nasjonalparker. Forval-teren betjener verneområdestyret og har det daglige ansvaret for drift og utvikling av nasjonalparken. Det er mulig å få en forvalter også i Jomfruland nasjonalpark.

I en rekke nasjonalparker er det etablert nasjonalparksenter med statlig godkjenning og driftstilskudd. Et nasjonalparksen-ter i Jomfrulandsområdet vil være en klar styrke i naturveiled-ningen og for attraksjonskraften, og det er naturlig å vurdere mulighetene når prosessen har kommet lenger.

Tunet på Stråholmen


Organisering og videre prosess

Det er etablert en felles styringsgruppe med Aust-Agder der det pågår et parallelt arbeid med Raet nasjonalpark. Sty-ringsgruppen består av politisk ledelse i Kragerø, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner og Fiskeridirektoratet, sammt de to fylkes-mennene. Styringsgruppen vil behandle saker som er felles for de to nasjonalparkene.

For Jomfruland er det etablert en referansegruppe med bred deltagelse fra landbruk, fiskeri, reiseliv, fastboende, hytteeiere, friluftsliv og en rekke andre organisasjoner. Referansegruppa er rådgivende overfor styringsgruppa og Kragerø kommune.

Som et «nav» i det lokale arbeidet etableres det en prosjekt-gruppe med de mest sentrale aktørene bestående av fiskerlaget lokalt, Fiskeridirektoratet Sør, Landbrukslaget lokalt, Velfor-eningen på Jomfruland, Velforeningen på Stråholmen, hytte-eierrepresentant Jomfruland, Utvalgte kulturlandskap Jomfru-land, Utvalgte kulturlandskap Stråholmen, reiseliv Kragerø, Naturvernforbundet Kragerø og Kragerø kommune. Prosjekt-gruppa er på 11 personer. Fiskeridirektoratet Sør vil delta ved behov.

Det kan etableres temagrupper som har i oppgave å bidra til

at nødvendige utredninger og vurderinger blir gjort. Temaene kan være landbruk, fiskeri, reiseliv, natur/kulturminne/frilufts-liv og eierinteresser bolig/hytte. Opprettelse av temagrupper gjøres etter råd fra prosjektgruppa.

Det vil bli gjennomført temavise dialogmøter før uttalefris-ten for meldingen går ut. Aktuelle tema er: Landbruk, fiskeri, reiseliv, forholdet til grunneierinteresser og andre rettighetsha-vere, samt naturvern, friluftsliv og kulturminne. Tema vil bli valgt i samråd med prosjektgruppen.

Før verneforslag sendes på høring, skal det godkjennes fag-lig av Miljødirektoratet og være behandlet av Kragerø kommu-ne. Høringen blir kunngjort og forslaget vil ligge ute til offent-lig ettersyn. Eiere av grunneiendom, lokale lag og foreninger og myndigheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå vil få forslaget tilsendt. Det vil samtidig bli sendt på nasjonal høring til relevante myndigheter og organisasjoner.

Før forslag fremmes for Miljøverndepartementet via Miljø-direktoratet, skal det til behandling i kommunestyret i Kragerø. Alle uttalelser vil bli presentert for Miljødirektoratet, enten det er tatt hensyn til dem i verneforslaget eller ikke.

Miljøverndepartementet vurderer verneforslaget, uttalelsene og tilrådningen fra Miljødirektoratet, og legger saken frem for Regjeringen. Et eventuelt vernevedtak skjer i Kongen i Stats-råd ved en Kongelig resolusjon.

Forventet framdriftJuni 2013: Oppstartmelding til behandling i Kragerø kommuneJuni 2013: Oppstartmelding går ut. Uttalefrist 15. september 2013Aug/sept 2013: Temavise dialogmøterNovember 2014: Faglig godkjenning av verneforslag i Direktoratet for NaturforvaltningFebruar 2015: Høringsforslag til behandling i Kragerø kommune Februar 2015: Høringsforslag på lokal og sentral høring. Uttalefrist mai 2015.Oktober 2015: Behandling av verneforslag i Kragerø kommunestyreJanuar 2016: Oversendelse av endelig verneforslag til videre sentral behandlingJuni 2016 Mulig vedtak i StatsrådAugust 2016 Mulig åpning av Jomfruland nasjonalpark



Kragerø

Årø

Ærøy

Arøy

berg

Støle

Ørvik

Tåtøy

Bærøy

Gumøy

Gumøy

Østre

Fluer

Portør

Haslum

Korset

Skåtøy

brygga

Åsvik-

Oterøy

Langøy

Vestre

Langøy

Vestre

Tonstøl

Løkstad

Bråtane

Skotmyr

StavnesBrødløs

Fossing

Stavseng

Øytangen

Buholmen

Lovisen-

Skåtøyroa

Landsverk

Jomfruland

Jomfruland

Stråholmen

Strømtangen

Eksefjorden

Stølefjorden

Jomfrulandsrenna

Kragerø

Hullvann

Helle

Levang

Tegnforklaring

0 1 2 3 40,5

Kilometer


1:75 000Målestokk:



�

Jomfruland nasjonalpark – utredningsområde


Kragerø

Årø

Ærøy

Arøy

berg

Støle

Ørvik

Tåtøy

Bærøy

Gumøy

Gumøy

Østre

Fluer

Portør

Haslum

Korset

Skåtøy

brygga

Åsvik-

Oterøy

Langøy

Vestre

Langøy

Vestre

Tonstøl

Løkstad

Bråtane

Skotmyr

StavnesBrødløs

Fossing

Stavseng

Øytangen

Buholmen

Lovisen-

Skåtøyroa

Landsverk

Jomfruland

Jomfruland

Stråholmen

Strømtangen

Eksefjorden

Stølefjorden

Jomfrulandsrenna

Kragerø

Hullvann

Helle

Levang

Tegnforklaring

0 1 2 3 40,5

Kilometer


1:75 000Målestokk:



�

Kragerø

Årø

Ærøy

Arøy

berg

Støle

Ørvik

Tåtøy

Bærøy

Gumøy

Gumøy

Østre

Fluer

Portør

Haslum

Korset

Skåtøy

brygga

Åsvik-

Oterøy

Langøy

Vestre

Langøy

Vestre

Tonstøl

Løkstad

Bråtane

Skotmyr

StavnesBrødløs

Fossing

Stavseng

Øytangen

Buholmen

Lovisen-

Skåtøyroa

Landsverk

Jomfruland

Jomfruland

Stråholmen

Strømtangen

Eksefjorden

Stølefjorden

Jomfrulandsrenna

Kragerø

Hullvann

Helle

Levang

Tegnforklaring

0 1 2 3 40,5

Kilometer


1:75 000Målestokk:



�

Tore og Kåre Isaksen med storkveite i reketrålen

Reketråler fra Bamble på feltet

Sjøkreps

Hummer

Beskrivelse av området Nasjonalparken vil ligge i et vakkert, åpent kystlandskap der det åpne havet møter øyer og skjærgården innenfor. Havet reiser seg fra dypområdet i Norskerenna opp mot Raet- den store sand- og grusavsetningen langs denne delen av kysten. Alle øyer og holmer er lave, og oppleves å være «en del av» havet. Men det er kontraster: På deler av Jomfruland er det frodig, høyvokst skog i flatt terreng, noe som gir en følelse av Danmark. Rett utenfor ligger den golde rullesteinstranda der vinterstormene ruller og knuser ned alt som står i deres veg.

Både nord for Stråholmen og sør for Jomfruland er det man-ge holmer og skjær ut mot åpent hav. Der er det både vilt og vakkert når været står på. På innsiden har vi et stort område med jevn sandbunn i nord og i midtre deler. Lenger sør går det over i et mer ulendt, undersjøisk landskap.

Ut mot øyer og skjær er det natur i mosaikk som gir stort na-turmangfold, med ålegrasenger, rike forekomster av sjøfugl og med fast bestand av sel. I indre del av området møter vi øyene inne i skjærgården i Kragerø. Her er det holmer og skjær som må sies å være en del av det ytre kystlandskapet.

landet som ble til i havetDe store isrand-avsetningene fra kuldeperioden da Jomfru-landsryggen ble dannet kalles i Norge for Raet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten i Telemark og nabofylkene.

Raet kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland. Jomfruland er dermed del av et naturdoku-ment av stor verdi både i norsk og internasjonal sammenheng. Øya er en av perlene i det geologiske mangfoldet i Norden.

Iskappen som dekket Norge under siste istid var på sitt stør-ste for ca. 20 000 år siden. Den begynte å smelte, og iskanten trakk seg lenger tilbake langs kysten. Isen og smeltevannet

førte med seg løsmasser som ble avsatt på havbunnen. Så kom det en kaldere periode som varte i 300 år. Breen rykket fram-over igjen, og fra 12 650 før nåtid, lå iskanten nesten stille der Jomfruland ligger i dag. Breen tok med seg både gammelt og nytt løsmateriale fram til brefronten, og det ble dannet en undersjøisk rygg foran breen.

Opprinnelig lå ryggen på 135 meters havdyp. Den tunge is-kappen hadde presset ned landmassene, og da landet ble kvitt vekten, begynte det gradvis å stige. For ca. 4 000 år siden nådde Jomfrulandsryggen opp til havnivå. Bølgene slo mot yttersida, og vasket ut finstoffet. Derfor finner vi de flotte rullestein-strendene på utsiden av Jomfruland, mens det er sandstrender på innsiden. Der finnes det også områder med flyvesand.

kystkultur Langstrakte, lave Jomfruland med rullesteinene, steingjerdene, engene og skogen står for en helt spesiell kulturverdi. Rundt de to tårnene, langs rullesteinene, på skogbunnen dekket av hvit-veis om våren, har fastboende bønder, sjøfolk og tilreisende hatt tilhold i over 1000 år.

De to fyrtårnene, ett fra 1838 og ett fra 1939, rager over øya som monumenter over den tiden Jomfrulandsrenna ble overvåket av fyrvoktere, slik den ble fram til 1999. Den dag i dag finnes det ringbolter på Beverskjæra utenfor øya helt fra 1600-tallet, der skipene kunne ankre opp. Under krigen kamu-flasjemalte tyskerne de to tårnene for at de ikke skulle treffes av fienden, men slet så fælt selv for å se dem at de måtte male over i hvitt igjen.

Det sies at øyas første kjente dyrker var korsfarer og viking-konge Dag Eilivsson. Her skal han ha oppført et kloster, der nonnene fra Gimsøy i Skien, med søster Baugeid i spissen, skal ha feriert på somrene. Noen tror at navnet Jomfruland kommer fra det. De fleste mener at man rett og slett måtte på-kalle Jomfru Maria, altså noe vakkert, for å komme helskinnet gjennom Jomfrulandsrenna. Opprinnelig het øya «Aur», som på gammelnorsk betyr stein eller grus.

Til Jomfruland er det fast fergetrafikk og et yrende båtliv om sommeren. I dag som før trekkes kunstnerne hit, ikke minst gjennom utstillinger, kurs og utviklingsmuligheter som det år-lige Jomfrulandsstipendet. «Under to tårn» var musikkfestiva-len som i årevis underholdt fastboende og tilreisende. Turistene har vært av alle typer, fra de mer sofistikerte «badegjestene» til folk som gjorde alt de kunne for å tilpasse seg de fastboende.

Menneskene på Jomfruland har levd av fiske og jordbruk. Gjødsel til jordene kom fra tang i fjæra. De hadde sitt eget forsvar på Øitangen og frivillig brannvesen. Nå er det om lag 80 fastboende igjen, men befolkningen dobles mange ganger hver eneste sommer med turister og hyttefolk.

Bosettingen på Stråholmen kom i seilskipstiden. Det var et Slik kan det ha sett ut.

Foto: Norsk Polarinstitutt © Kit M. Kovacs og Christian Lydersen


godt sted for å se skip som kom inn fra havet, og Stråholmen var losstasjon fram til 1911. Ut over 1900-tallet ble det øko-nomiske grunnlaget svekket, og det var slutt på fast bosetting i 1954.

kulturlandskap Jomfruland og Stråholmen er blant 22 utvalgte kulturlandskap i landet. Det blir satt inn ekstra ressurser fra landbruksmyn-dighetene for å opprettholde et levende landbruk og kultur-landskap. Landbruket har vært essensiell gjennom historien på Jomfruland og Stråholmen, og setter fortsatt sitt tydelige preg.

kulturlandskapet på JomfrulandJomfruland har hatt bosetting siden jernalderen og landbruk har vært, og er fremdeles en viktig faktor for landskapsutfor-mingen. Slått, beite og tråkk fra både dyr og mennesker har skapt et åpent kulturlandskap med åker, enger og hagemark. Kulturlandskapet er et produkt av betydelig mer beite og slått enn i dag, og er oppdelt med mange steingjerder.

Jordbruket har gått gjennom mange faser, fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel, til meka-nisering og mer ensrettet produksjon av melk og kjøtt.

Landskapet på Jomfruland har vært kulturpåvirket i fl ere hundre år, og blant annet området som ble vernet i 1978 var intensivt utnyttet i tidligere tider. Den mest kulturpåvirkede perioden startet ca. 1800 og beite- og slåttebruken var trolig på sitt mest intensive rundt 1900. Det varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Landskapet var da svært åpent, nærmest snaut. Nye driftsmetoder førte til intensivering og spesialisering av åkerdriften, mens den mer ekstensive beite- og slåttepåvirkningen ble betydelig mindre. Gårdsbrukene ble færre og større.

Kulturpåvirkningen i landbruket har blitt mindre i nyere tid, og det gir seg utslag i gjengroing. Landbruket på øya er i dag sårbart med 4 gårder i drift, hvorav 3 med dyr.

kulturlandskapet på stråholmenStråholmen hadde bosetting fra 1600-tallet. Ved utskiftningen i 1917 var det 7 gårdsbruk på øya. Det ble slutt på dyr på beite i 1958. Med det fulgte gjengroing i tiårene framover.

Gjengrodde arealer er ryddet på dugnad siden 1995. Arbei-det er organisert gjennom velforeningen hvor grunneierne har gått sammen om skjøtsel og drift av arealene. Siden 1998 har det gått gammelnorsk sau på helårsbeite der, eid av en gård-bruker på Gumøy.

kulturminner På Jomfruland og Stråholmen er det kjent kulturminner både fra forhistorisk tid og fra nyere tid. Områdene med mest kul-turminner vil trolig ikke komme med i nasjonalparken. Kul-turminnene vil likevel bli indirekte berørt gjennom fl ere besø-kende til området.

På Jomfruland er det registrert en enkeltliggende gravhaug og et felt med seks mulige gravrøyser. Fra historisk tid er det kjent bosetting fra 1500-tallet, og øya er i dag preget av spredte gårdstun. Fyrstasjonen med tilhørende brygge er fredet. De øv-rige kulturminneverdiene på øya ligger i kombinasjonen med gårdsanlegg, naust og kulturlandskapet. I kulturlandskapet kan særlig vegsystem, tangplasser, steingjerder og kudammene trekkes fram som særegne trekk med stor kulturhistorisk verdi. Samlet forteller bygninger, naust og landskap om historisk ut-nyttelse av ressurser knyttet både til jordbruk og kystnæring. Kirkegården på Jomfruland er også av kulturhistorisk inter-esse.

På Stråholmen er det kjent en gravrøys fra forhistorisk tid. Øya har hatt fast bosetting fra 1600-tallet og fram til midt-en av 1900-tallet. Bygningsmassen skriver seg fra blant an-net 1800-tallet og er relativt godt bevart. Husene ligger tett sammen i et klyngetun, noe som ikke er særlig vanlig i denne delen av landet. Bosetningen var primært knyttet til lostjenes-ten, men også fi ske og jordbruk har vært viktig. Steingjerdene på øya er spor etter rydding av åker og beitemark.

I sjøen vest og øst for Jomfruland er det registrert maritime kulturminner. Det samme gjelder øst for Stråholmen.

Fast

Stein, grus og sand Morenemateriale Leire

Strandvoller Sanddyner Fast �ell

Stein, grus og sand Morenemateriale Leire

Strandvoller Sanddyner Fast �ell

Isbreen skapte raet. Illustrasjon: Trond Haugskott


Utredningsområde En viktig del av utredningsarbeidet er å finne en god avgren-sing av nasjonalparken. Den bør dekke et større, helst sam-menhengende område på land og i sjø. Det er naturlig at om-råder som er vernet fra før tas inn. Videre vil det bli vurdert å ta inn nye områder på land som har dokumenterte natur- og landskapsverdier. Det samme gjelder områder i sjø med na-turmangfold av stor verdi, og holmer og skjær som ligger innenfor en naturlig avgrensning av nasjonalparken.

Området som foreslås utredet er ytre del av kysten i Kragerø kommune fra Bamble til Risør grense, noe som fanger opp en stor del av viktige naturtyper i sjø. Mot Skagerrak legges gren-sa mot øvre trålgrense på 60 meters dyp. Indre avgrensning er på innsiden av Jomfrulandsrenna inn mot bebygde øyer og større holmer, og tilsvarende inn mot Levangshalvøya. Ytterst på Levangshalvøya er det et område med kystlynghei som tid-ligere er vurdert til å ha stor verdi som naturtype, og som bør undersøkes nærmere.

Det er viktig å merke seg at utredningsområdet ikke er et forslag til vernegrense, men innenfor denne grensen skal det gjennomføres vurderinger av natur-, kulturverdier og bruker-interesser som vil gi oss mulighet til å vurdere hvilke arealer som er egnet som nasjonalpark.

På Jomfruland er det større arealer som er overflatedyrket og gjødslet i jordbruket, boliger, hytter, campingplass, veger og kaier med mer. Vi ser det ikke som hensiktsmessig at disse arealene tas med i nasjonalparken. Det gjelder også de nære sjøarealene på innsiden av Jomfruland. Tilsvarende gjelder

for Stråholmen, der vi foreslår at «landsbyen» og området ved moloen ikke tas med. Disse områdene kan likevel bli påvirket av nasjonalparken rundt, og er derfor naturlig å ta med i ut-redningen.

Samlet areal for utredningsområdet er ca. 170 000 daa. Mes-teparten av nytt vern kommer i sjø. Fra før er det vernet 3 490 daa – mest på land, fordelt på 19 verneområder.

Samlet areal for små øyer og holmer som kan komme med i nasjonalparken er 1675 daa. En stor del av disse arealene er i offentlig eie eller det er inngått avtaler med private grunneiere i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark.

Sykkeltur i eikeskogen på Jomfruland

Moloen og tunet på Stråholmen


Utredningsbehov

naturverdier i sjøArealene i sjø vurderes som godt kartlagt i forbindelse med nasjonal kartlegging som er utvidet med finansiering fra Kra-gerø kommune, Telemark Fylkeskommune og Fylkesmannen.

Kartleggingen er rapportert i 2012 (Norsk Institutt for Vann-forskning og Havforskningsinstituttet). Den viser at det er ca. 15 000 dekar med tareskog i ytre område, arealer med skjell-sand sør for Jomfruland og ca. 2 500 dekar bløtbunn og ca. 500 dekar med ålegrasenger på innsiden mot Jomfrulandsrenna. Arealene er vurdert til å ha nasjonal verdi.

Mange av de viktigste marine naturtypene finnes langs Raet. De store områdene med tareskog er særpreget for Kragerø, Tvedestrand og Arendal, og skiller seg ut som spesielt viktige tareskogområder i Skagerrak. Et annet særtrekk med skjærgår-den i Telemark er at den omfatter holmer og skjær med et stort spekter av bølgeeksponering. Det gir et stort mangfold av mil-jøgradienter som gir seg utslag i et variert plante- og dyreliv.

Kunnskapsgrunnlaget er i stor grad tilstrekkelig for konse-kvensvurdering av naturverdier i sjø.

For å gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig, ønsker vi en sammenstilling av marine naturverdier. Vi tar også sikte på

å framskaffe gode illustrasjoner gjennom undervannsfoto og film.

Det kan også være aktuelt å dokumentere tilstanden på noen faste arealer som kan følges i framtida for å se om bevarings-målene blir nådd.

naturverdier på land

For eksisterende verneområder er det et fyldig kunnskaps-grunnlag. Det er utarbeidet nyere forvaltningsplaner for Jomfruland landskapsvernområde (2012), Stråholmen natur-reservat (2010), Stråholmen landskapsvernområde (2010) og Skadden naturreservat (2010), der kunnskapsgrunnlaget er gjennomgått. Forvaltningsplanene beskriver også trusler, gir bevaringsmål og har konkrete tiltaksplaner. Det er også gjort nye naturtypekartlegginger på Jomfruland og på Stråholmen i 2011.

Generelt er vegetasjon (karplanter) og fugler godt under-søkt, mens andre artsgrupper som sopp, lav, insekter er mid-dels godt kjent. For en rekke mindre kjente artsgrupper er kunnskapsgrunnlaget mer mangelfullt. Vi vurderer likevel kunnskapsgrunnlaget som generelt tilstrekkelig i nasjonal-parksammenheng.

De andre naturvernområdene i utredningsområdet er hekke-

Grunnene sør for Stråholmen


områder for sjøfugl - kalt sjøfuglreservater, og er for en stor del nakne holmer og skjær. Hekkende fugler er svært godt dokumentert gjennom årlige registreringer gjennom flere tiår. Øvrige naturkvaliteter som vegetasjon er lite undersøkt. En skjønnsmessig vurdering er at noen av sjøfuglreservatene kan ha botaniske verneverdier, og det bør gjennomføres standard naturtypekartlegging.

Det gjelder også andre holmer og skjær som ikke er vernet. Enkelte holmer kan ha spesielle naturverdier som f eks små flekker med havstrandvegetasjon. Bl.a. er landets hittil eneste kjente forekomst av plantearten marrisp nylig påvist på en mindre holme i Jomfrulandsrenna.

Vest for Rapentangen på Levangshalvøya er det registrert verdifull kystlynghei som må undersøkes nærmere ved en standard naturtypekartlegging.

landskap

Å bevare det storslagne, vide og naturpregete landskapet for ettertida vil være et viktig formål med nasjonalparken. Vi ser behovet for at det gjennomføres en landskapsanalyse med ver-

disetting av landskapet i flere skalaer; fra helheten og sammen-henger i det store kystlandskapet til opplevelsen av avgrensede landskapsrom inne på Jomfruland og Stråholmen. Det bør også utredes hvilke effekter tyngre tekniske inngrep og summen av mange mindre kan gi for landskapsverdien.

kulturlandskap

Det er gjort en god del registreringer innenfor kulturlandskap. Telemarksforskning har i rapport fra 1993 omtalt områdene som to av de 17 mest verdifulle områdene i Telemark. Feste Grenland AS utarbeidet landskapsanalyse med tilhørende skjøtselsplan for Jomfruland for Jomfruland beitelag i 2007. Det er en god del grunnlagsmateriale i forvaltningsplanen. Det er utarbeidet skiltplan for å sikre kanalisering av og god infor-masjon til besøkende.

Det er behov for å oppdatere noe av materialet til dagens si-tuasjon. Det er områder mellom Østre Saltverksmyra og Harva på Jomfruland som bør kartlegges nærmere.

Det er viktig at landbruksdrifta styrkes slik at kulturlandska-pet oppnår ønsket tilstand på de to øyene. Situasjonen er stabil

Sandstranda på innsiden av Øytangen på Jomfruland i mars


og god på Stråholmen. På Jomfruland er det behov for å se samlet på optimalisering av beitetrykket og dyrebesetningene gjennom en beitebruksplan for hele øya.

Med grunnlag i skjøtselsplaner, beitebruksplan og gjerde-plan kan kulturlandskapet driftes på en optimal måte for å iva-reta både naturvern- og kulturminneverninteressene. Valg av ulike driftsmodeller bør utredes.

kulturminner

Hvordan kulturminnene på land og i sjø blir berørt, bør utre-des. Det gjelder også maritime kulturminner, og Norsk Ma-ritimt museum må bli involvert. Også minnene på land bør gjennomgås.

Om kulturminnene blir påvirket av besøk av flere mennesker må utredes, både for dem som blir liggende innenfor parkens grenser og i randsonen.

En kan regne med økt behov for overnattingsplasser på øy-ene, og hvordan dette kan påvirke og støtte opp om kulturmin-neverdiene i bygningsmasse og landskap bør vurderes.

Ferdsel

I sommerperioden er det mange besøkende i dag, spesielt til Jomfruland, men også til Stråholmen og ikke minst til mange av holmene som ligger i Skjærgårdsparken Telemark. På Jom-fruland er det nok en del som opplever besøkstrykket som for

stort allerede, og frykter en forverring med nasjonalpark når det gjelder forstyrrelser, nedtråkking, ødeleggelser og forsøp-ling.

Dette er utfordringer som må håndteres i en samlet forvalt-ningsplan. Som en forberedelse til det, bør det gjennomføres en bruksanalyse for Jomfruland og utarbeides en plan for bedre kanalisering av ferdsel og tiltak som demper problemer med ødeleggelser og forsøpling.

konsekvensvurdering

Verneplanen for Jomfruland nasjonalpark utløser ikke krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift etter plan- og bygningsloven. Begrensede endringer i restriksjoner på bruk, tilsier at det ikke må gjøres en ordinær konsekvensutredning. Det bør likevel gjøres en begrenset konsekvensvurdering for følgende interesser:• Landbruk• Fiskeri• Reiseliv• Friluftsliv (båtliv, fritidsfiske, bading, turgåing med mer)• Naturverdier, kulturminner og forholdet til fastboende (på-

virkning med mer ferdsel)• Betydning for attraksjonskraft

Båtliv på Skrata


JOMFrUland nasJOnalpark

Melding om oppstart av utredningsarbeid

arbeidet med verneplanen for Jomfruland nasjonalpark i Telemark starter opp.Hvis du har spørsmål eller kommentarer til dette, kan du kontakte oss via brev eller e-post til:

Fylkesmannen i Telemarkpostboks 2603 3702 skien Telefon: 35 58 61 10

Frist 15. september 2013.

e-post: [email protected]

Fylkesmennene fra Aust-Agder og Telemark var på befaring på Jomfruland 12. mai 2013 og møtte representanter for lokalbefolkningen.

| 00

01 F

oto:

Øys

tein

Pau

lsen

, Els

e B

jørg

Fin

stad

, Run

ar R

ugtv

edt,

Ruh

ne N

ilsen

, Map

aid

AS

, Fyl

kesm

anne

n i T

elem

ark


0001 fmte oppstartmelding jomfruland 100

Documents