1

1.1 Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering (jf. M.1.2 og M.1.3):

Prosjekt og delprosjekt: NAV

1 INNLEIING ................................................................................................................................................ 2

2 SAMANDRAG ........................................................................................................................................... 2

3 NASJONALE FØRINGAR OG KOMMUNAL FØRINGAR FOR TENESTENE ...................................................... 2

4 STATUS, TRENDAR OG UTFORDRINGAR ................................................................................................... 2

5 SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR FOR TENESTENE ..................................................................... 2

6 ORGANISERING AV TENESTENE ................................................................................................................ 5

7 OPPGÅVER, FUNKSJONSOMTALE OG DIMENSJONERING ......................................................................... 7

7.1 KVA FOR TENESTER, OPPGÅVER OG FUNKSJONAR SKAL UTFØRAST DELPROSJEKTET OMFATTA? .................................... 7 7.2 FORSLAG TIL DIMENSJONERING/STILLINGSRESSURSAR I OPPGÅVELØYSINGA OG TENESTETILBODET (INN I ORGANISASJONEN

OG UT TIL INNBYGGJARANE) ....................................................................................................................................... 7 7.3 KOMPETANSEBEHOV ................................................................................................................................. 15 7.4 OPPLÆRINGSBEHOV .................................................................................................................................. 15

8 LOKALISERING ........................................................................................................................................ 15

8.1 LOKALISERINGSKONSEKVENSAR AV FORESLÅTT ORGANISERING, OPPGÅVER OG DIMENSJONERING: ............................. 15 8.2 KVA ER BEHOVET KNYTT TIL LOKALE, AREAL, INVENTAR OG UTSTYR ...................................................................... 18

9 LOKALE FORSKRIFTER OG INTERNE REGLEMENT .................................................................................... 19

10 AVTALER MED EKSTERNE LEVERANDØRAR ............................................................................................ 19

11 AVTALER MED EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNARAR. ............................................................................ 19

12 BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM .......................................................................................... 19

12.1 BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM SOM TEK OMSYN TIL INNOVASJON I ORGANISASJONEN OG TENESTETILBODET 19 12.2 KORLEIS SIKRE KONVERTERING AV DATA FRÅ EKSISTERANDE KOMMUNAR ............................................................. 19 12.3 KORLEIS SIKRE INTEGRERING MELLOM IT-SYSTEM ................................................ FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

13 KONSEKVENSAR ..................................................................................................................................... 19

13.1 ØKONOMI ............................................................................................................................................... 19 13.2 TILSETTE ................................................................................................................................................. 19 13.3 DIGITALISERING ........................................................................................................................................ 19

14 OVERSIKT TILTAK (PRIORITERT LISTE FØR OG ETTER 01.01.2020) ........................................................... 19

14.1 OVERSIKT TILTAK SOM MÅ GJENNOMFØRAST INNAN 31.12.2019 ..................................................................... 19 14.2 OVERSIKT TILTAK SOM KAN VENTE TIL ETTER 01.01.2020 ................................................................................ 20

2

2 Innleiing

3 Samandrag

4 Nasjonale føringar og kommunal føringar for tenestene -kopi frå kunnskapsgrunnlag «no situasjonen».

5 Status, trendar og utfordringar Hjelpespørsmål:

-styrkar og svakheiter med nosituasjonen

-viktige trendar innan fag-/tenesteområdet som må/bør ivaretakast i oppgåveløysingar og

tenestetilbod i NØK (f.eks. bærekraft, sosial bærekraft, folkehelse, klima, ny teknologi etc.)

-kva for utfordringar (organisatoriske, ressursmessige, kompetanse, samarbeidsrutinar, IKT, etc.)

må/bør overskridast for at nye trendar skal kunna implementerast i oppgåveløysingane og

tenestetilbodet i NØK

-dersom omtalt i kunnskapsgrunnlag M1.1:«nosituasjonen» - kopi.

6 Satsingsområde, mål og strategiar for tenestene Hjelpespørsmål:

-mål for korleis gjennomføre og tilby oppgåver/tenester i NØK

-viktige satsingsområder, kor kan vi verta betre på gjennomføring og måten å tilby tenestene på

(ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen)

-strategiar og tiltak for å nå mål for gjennomføring av oppgåver og tenestetilbod (ut til

innbyggjarane og inn i organisasjonen)

Framtidig satsingsområde for nye NAV Øygarden

Jf. Mandat:

Kommunesamanslåinga er eit unikt høve til å byggje ein ny og framtidsretta

kommune. I omstillingsprosessen skal det leggjast vinn på å finne nye løysingar og

auka graden av digitalisering.

Prosjektgruppa vil særskild framheve dei to første kulepunkta:

Digitalisering

Ved etableringa av nye NAV Øygarden vurderast det av prosjektgruppa som kritisk at det blir

satsa på etablering og utvikling av digitale tenester på dei kommunale ansvarsområdane i

NAV. Prosjektet Digisos vil ved etablering av kommunen vere tilgjengeleg for bruk i alle

3

kommunar, og for å fullt utbytte av dette er det viktig at dette vert etablert med helelektronisk

arkiv, Svar-Ut funksjonar m.m.

Ungdom

Nye Øygarden har ein ung befolkningssamansetning og det er viktig at denne gruppa blir

prioritert. NAV Fjell har i dag etablert og har god erfaring med eige ungdomsteam og vi ser at

ungdomsarbeidet gjer effekt.

Det er all grunn til å tru at det blir eit stort press på sosiale teneste frå den store

ungdomsgruppa i åra som kjem. Ein styrka ungdomsinnsats skal forhindra ungdom å falle

varig ut av arbeidslivet. Tal viser at andelen unge på uføretrygd er aukande, og dette gjev

grunn til otte. Konsekvensane er store både for den einskilde som blir ramma, men også

samfunnsøkonomisk.

Foreslå satsingsområde, mål og strategiar for eit framtidig NAV-kontor

Satsingsområde: Fordelar: Ulemper:

Levekårsteam –

heilskapleg oppfølging av

familiar med samansette

og store hjelpebehov

Heilskapleg oppfølging av

familiar med samansette og

store hjelpebehov. Ivareta

utsette grupper.

Færre på stønad og bistand til

utsette grupper i samfunnet.

Må ha tilstrekkelege

personalressursar og

kompetanse.

Digitale tenester - Digisos Frigi ressursar til oppfølging

og førebyggjande arbeid.

- Effektivisering.

- Betre kvalitet i tenesta.

Endring av

arbeidsmetodikk er

krevjande og det vil ta

tid før effektane av

digitaliseringa kan

takast ut.

Kvalitet i forvaltning og

vedtak.

Gode rutinar for

sakshandsaming.

Lite feilutbetalingar.

God forvaltningspraksis.

Per i dag krevjande pga.

stort trykk på

tenestene. Må ha

tilstrekkelege

personalressursar.

Ungdom – satsing på eige

ungdomsteam i nye NAV

Tidleg innsats og førebygging

er viktig for å unngå at

Eigen arbeidsmetodikk,

krevje ressursar.

4

Øygarden. Sjå eige punkt. personar blir «innelåst» i

økonomisk stønad.

Må sjåast i samanheng med

satsing på aktivitetstiltak

Auke bruk av KVP-

programmet.

Moglegheit for å gi kvalitativ

og tett oppfølging for å sikre

overgang mot arbeid.

Redusere utgiftane til

økonomisk sosialstønad.

Krevje budsjettmidlar

og ressursar til tett

oppfølging

Aktivitetstiltak - Fokus på

aktivitet og

vidareutvikling av

aktivitetstiltak, til dømes

«Muligheten»,

frokostmøtar hjå NAV

Sund.

Ivareta lovpålagt aktivitetsplikt

for sosialhjelpsmottakarar

under 30 år, og vurdere å

utvide dette til fleire

brukergruppar.

Kan vere økonomisk gunstig

for kommunen, då vilkår om

aktivitet kan redusere

utbetaling av økonomisk

sosialhjelp.

Ressurskrevjande både

med tanke på personale

og lokale.

Kompetanse og opplæring Tilsette som gir tenester med

god kvalitet.

Tid- og

ressurskrevjande.

Barnefattigdomssatsing og

satsing på born i alderen

0-24 år – Føringar frå

Fylkesmannen

- Nasjonal satsing

-

- Mykje basert på

tilskotsmidlar

- Følger ikkje med

budsjettmidlar.

Samarbeidsavtaler og

samarbeidsarenaer med

andre tenester.

Følas meir forpliktande enn

meir uformelle samarbeid.

Overordna retningsliner gjer

arbeidet lettare for den enkelte

rettleiar.

Avhengig av andre

teneste, kan opplevast

som «byråkratisk».

Andre grep for å redusere utbetalingar av økonomisk sosialhjelp:

- bruk av arbeidsretta og andre vilkår

5

- ressursar til tett oppfølging

- satsing på KVP, Jobbsjansen, «Supported employment», individuell jobbstøtte og arbeidspraksis i privat sektor

- rask avklaring og ny vurdering av langtidsmottakare

- tett integrering av statleg og kommunal del av NAV-kontoret og godt samarbeid med den øvrige velferdsforvaltninga i kommunen

- etablering av spesialiserte team

- kvalitetssikring av vedtak

- etablering av alternative til ordinær videregående utdanning

- Styrking av den økonomiske rådgjevingstenesta for å kunne jobbe førebyggjande.

7 Organisering av tenestene Hjelpespørsmål:

- «Beste praksis» for å ivareta ambisjonen om å tilby tenester etter nærtenesteprinsippet og skape

innovasjon i organisasjonen

-Forslag til organisering som sikrar innovasjon i måten å utføre og tilby tenester og oppgåve på

(ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen).

-Korleis sikre god samhandling på tvers av tenesteområda under kommunalsjefområdet og

mellom kommunalsjefområda (føresetnaden er to-nivåmodell jf. vedtak/sak fellessnemnda

overordna administrativ organisering).

Organisering av NAV i Nye Øygarden Kommune

NAV er svært viktig for ein kommune på områder knytt til folkehelse, næringsutvikling,

skatteinntekter som følgje av fleire i arbeid og for omfang av økonomisk sosialhjelp.

Samfunnsoppdraget med vekt på arbeid, eigenforsørging og opplevd meistring i eige liv er av

vesentleg betydning for folkehelsa. Størst mogelege del av arbeidsstyrken bør vere i arbeid.

For at NAV skal lykkast med sitt samfunnsoppdrag er vi avhengig av god samhandling med

andre tenester i kommunen. NAV treng å samarbeide tett med følgjande tenester:

Rusteneste

Flyktningteneste

Psykisk helseteneste

Barnevernsteneste

Tenester som tilbyr kommunale bustader, husbanken sine støtteordningar

Det anbefalast at NAV blir organisert under det kommunalområdet kor dei teneste NAV

samhandlar tett med også er organisert Dette for å sikre korte styringsline og felles leiarfora.

Dette for å legge til rette for god samhandling for å sikre heilskaplege tenester.

Utfordringar for NAV kontoret både i statleg og kommunal samanheng «møtes» hos NAV

leiar. For å sikre at partnarskapet balansera mellom kommunale og statlege interesser, bør

NAV leiar sitte på sentralt nivå i den kommunale leiinga. Dette vil likestille forholdet til

overordna ledd på kommunal og statleg side.

Dersom det opprettast eit nytt nivå med til dømes fagsjefar, bør NAV leiar vere organisert på

fagsjef nivå. Døme er organisering i Askøy Kommune.

6

NAV leiar:

Ein leiarmodell blei tilrådd ved iverksetting av NAV reforma og alle NAV kontora i fylket

med unntak av Bergen Kommune går for denne modellen.

Alle tre NAV kontor har i dag denne modellen og vi ser berre positive effektar av dette når

det gjeld å sikre heilskaplege og integrerte tenester. Vi tilrår modellen også for det nye NAV

kontoret.

Leiar sitt tilsett forhold kan ha betydning. Leiar i Fjell er i dag statleg tilsett men leiar i Sund

og Øygarden er kommunalt tilsett. Vi tilrår at leiar ved NYE NAV Øygarden blir kommunalt

tilsett.

Organisering i NAV Vestland:

Frå 01.01.19 blei NAV Fjell, Sund og Øygarden samen ein av ni regionar i NAV Vestland,

Region Vest. I forbindelse med omorganisering av fylket blei det protokollført at ingen NAV

kontor kan stå aleine som region. Dette betyr at Region Vest opphører 01.01.20 om ikkje

anna blir bestemt. Nye NAV Øygarden kan da bli lagt inn under Region Bergen. I dag består

Region Bergen av NAV kontora i Bergen Kommune og Askøy. Eit anna alternativ er at NAV

Askøy og Nye NAV Øygarden går samen i Region Vest. Her er det viktig at den kommunale

delen av partnerskapet kjem ut med sin meining.

NAV kontora skal ha mynde til å kunne utvikle teneste i tråd med det lokale utfordringsbilde.

Det er da en føresetnad at NAV kontoret har en storleik som sikrar gode fag og

leiarkompetanse til å omsette handlingsrom til betre tenester.

Dersom man går for ein minimums løysing ved Nye NAV Øygarden vil tenesta ha i overkant

av 70 tilsette.

Vi gjer råd til at det nye NAV kontoret får ein fast plassering - kor alle tilsette har sin faste

arbeidsplass. Dette vil gje stordriftsfordelar i drifta ved meir effektive og robuste tenester. Å

samle dei tilsette gjer også moglegheit for spesialisering, økt fagutvikling og innovasjon av

tenestene enn at dei tilsette vert fordelt på tre geografiske stader slik vi har det i dag.

Nærtenesteprinsippet

NAV tilbyr stadig betre og meir effektive tenester gjennom digitale løysningar. Frå 01.01.20

vil også kommunale tenester i NAV bli digitalisert via DIGI SOS. Gjennom digitalisering vil

NAV gje betre tenester samtidig som vi frigjer tid til tettare oppfølging av dei brukarane som

treng dette.

Det vil alltid vere brukarar som ikkje klarer eller har tilgang til å nytta dei digitale løysingane.

Tilkomsten til NAV sine tenester må også vere god for denne brukargruppa.

NAV er open for å kan tilby tenester i type « Servicesenter» f.eks i Skogsvåg og på Rong

dersom det er eit behov for dette. Men for å sikre fagutvikling for alle tilsette bør tenester ved

Servicesenter utførast etter eit rotasjonsprinsipp – dvs ikkje faste rådgjevarar frå NAV.

Alternativt må det minimum være mogeleg å levere inn ein søknad på desse delsentra – som

vert skanna direkte inn i sosialsystemet – i mottaket. Dette for å sikra at det er mogeleg å

levere inn søknader om sosialhjelp, då særleg krisehjelp, utan å måtte reise til eit

hovudkontor.

Det må også utførast ein grundig analyse av type oppgåver NAV tilsette skal uføre utanfor

eige lokale.

Forhold knytt til sikkerheit for tilsette må vurderast grundig. NAV tilsette kan ikkje utføre

jobben aleine. Det bør minimum vere to personar på staden og lokala må være utforma i hht

7

sikkerheitskrav med alarmsystem osv. Vi tilrår derfor at dette tilbodet gis i saman med andre

tenester for spare ressursar. Døme: bibliotek

NAV sin oppfølgingsmetodikk legg opp til å møte brukarar der dei er .Mellom anna på

arbeidsplassen eller i møtelokala til andre kommunale eller statlege tenester. Det er mindre

aktuelt med heimebesøk av sikkerheitsmessige årsaker. Ambulerande NAV tenester er

ressurskrevjande og omfanget må sjåast i samanheng med kost/nytte vurderingar. Det vil

mellom anna bli behov for fleire tenestebilar.

Tilråding:

NAV organiserast saman med dei tenestene dei har tettast samhandling med, sjå over

NAV leiar rapporterer direkte til Kommunalsjef Helse og Velferd

NYE NAV Øygarden har ein- leiar modell og leiar vert kommunalt tilsett

NAV har ein fast lokasjon

NAV kan tilby tenester i type «service senter» men type teneste bør utgreiast nærare i hht

kost/nytte

8 Oppgåver, funksjonsomtale og dimensjonering

8.1 Kva for tenester, oppgåver og funksjonar er omfatta av delprosjektet og

skal løysast/utførast?

8.2 Forslag til dimensjonering/stillingsressursar i oppgåveløysinga og

tenestetilbodet (ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen) Dimensjonering under føresetnad av ein minimumsløysning ( tenester etter lov om sosiale

tenester i NAV) inkl gjeldsrådgjevar funksjon.

Ein større del av dei flyktningane som har fullført introduksjonsprogrammet står langt frå

arbeid grunna svake språkferdigheiter og lav eller ingen formalkompetanse. Disse brukarane

er NAV sitt ansvar og mange har sosialhjelp som livsopphaldsyting. Sjølv om

Flyktningetenesten organiserast utanfor NAV er det avgjerande at NAV har tilstrekkeleg med

ressursar til å følgje opp denne brukargruppa etter fullført program for å unngå at dei blir

langtidsmottakarar av sosialhjelp. Ein del kan vere aktuell for Kvalifiseringsprogrammet og

skal da ha tett oppfølging. Fleire av dei ressursane som kjem frå IMDI for å sikre integrering

av flyktningar bør ligge til NAV.

I dag har NAV kontora tre tilsette som har oppgåver knytt til fagområdet gjeldsrådgjeving.

Det er berre gjeldsrådgjevar i NAV Fjell som jobbar med dette på fulltid. Dei to andre har

også andre oppgåver mellom anna knytt til Husbanken sine støtteordningar mellom anna.

Det nye NAV kontoret bør prioritere å styrke dette fagfeltet, se forøvrig redegjørelse i dette

dokumentet.

8

Statistikk viser at alle dei tre kommunane har hatt ein stor auke i talet på mottakarar av

sosialhjelp i åra 2014-2017 . Talet fortsett å auke om ikkje i same tempo. Nivået ligg stabilt

høgt. Kommunane har også ein stor andel unge i aldersgruppa 18-24 som mottek sosialhjelp.

Det er eit stort trykk på dei sosiale tenestene og dette må det tas omsyn til slik at tenesta får

tilstrekkeleg med ressursar. Tilbakemeldingar frå pilotkommunar er at man ikkje kan

forvente å ta ut gevinstar den første tida etter innføring av DIGISOS. Eventuelle gevinstar bør

sikra betre sosialfagleg oppfølging. Sosialteneste i NAV må ha tilstrekkeleg ressursar til ikkje

berre drive utbetaling men faktisk oppfølging for å sikre målet om at brukarar skal bli

sjølvberga ved eige arbeid.

RUS

For å ha innanfor NAV:

Kort veg til arbeidsretta tiltak

Kort veg til økonomi og mogelegheit for kontroll av økonomien. Økonomi kan stresse gruppa

og her vil det være korte linjer internt i NAV.

Betre mogelegheit for tett oppfølging av denne gruppa.

Betre mogelegheit for å hjelpe svake brukare som trenger tett oppfølging på fleire felt

Meir effektivt og det tryggast betre samarbeid, med god oversikt i enkeltsakene.

Lettare å løyse ting, tverrfagleg samarbeid blir lettare.

Unngår lettare feilutbetaling av sosialhjelp ved at endringar fortare fanges opp

Kontakt via kontaktsenteret opplevast som tungvint, og ulogisk i hastesaker som behov for

midlertidig bustad.

NAV sine opningstider avgrensar moglegheitene til å sende brukaren bort til NAV for å få

hjelp (ikkje alltid NAV er tilgjengeleg når brukar er tilgjengeleg og mottakeleg)

Fleire brukare i gruppa slit med NAV sin digitalisering, og mykje opplevast som tungvint utan

god (og riktig) hjelp frå NAV.

For å ha utanfor NAV:

Eigen lovheimel under helse og omsorg

Mange av oppgåvane er mer helse- og omsorgsrettet, ikkje innen NAV sine kjerneoppgåver

Mindre truleg det blir bråk og uro i mottaket, dette følast tryggare for tilsette og brukare.

Brukare i denne gruppa krev også mykje tid i mottaket, med stort fokus på pengar.

Skiller mellom økonomi og oppfølgjarfunksjon. God kontroll av økonomi blir nemnd som

positivt til å være innanfor NAV, men det kan også være negativt å ha for god tilgang til NAV

si «godtepose»

Gode resultat i Sund kommune som starta Røde Korts tunet (Tunet) i kommunen i 2017. På

tunet er det heildøgns bemanning og tilsette på Tunet fungerar som eit mellomledd mellom

NAV og brukare av denne tenesta. Brukarane blir godt ivaretatt.

Betre mogelegheit for å sile ut dei som har eit avklart forhold til rus og er reelt klare for

arbeidsretta tiltak.

Dei tyngste brukarane skilles frå dei som er motivert (og klar) for arbeid, og NAV kan vere

med i ansvarsgrupper når arbeidsretta tiltak er aktuelt eller ved spørsmål om økonomi.

Frode Andvik, leiar i rustenesta i Fjell skriv at det er mange fordelar med å være utanfor NAV,

men at det er viktig med godt samarbeid for å sikre god oppfølging (særleg økonomi). Fleire i

Fjell sitt rusteam meiner at det var betre når rus var innafor NAV.

Anja Oldeide i Sund kommune opplever det som OK å være utanfor NAV, men peker på

viktigheten av å ha direktelinjer inn til NAV. I Sund har alle tenestene våre direktenummer.

9

Om rus skal holdast utenfor NAV, er det viktig å sørge for å behalde kompetanse innan rusfeltet i

NAV. Vi kommer fortsatt til å ha brukere med lettere rusproblem i NAV, eller brukare som ikkje

ønsker oppfølging frå rustenesta. I fleire tilfeller kan det vere aktuelt å henvise brukare til poliklinisk

behandling frå NAV. Det er også viktig å ha eit godt samarbeid med rustjenesten med tydelege

samarbeidsavtalar og faste møtepunkt. Vi ønsker å delta i innsatsteam/tverrfaglege team i samarbeid

med rus og psykisk helse, og det er da hensiktsmessig at representanten fra NAV har god forståing for

feltet. Det er også behov for at nokon som jobbar med sosialhjelp og krisehjelp har god kjennskap til

problematikken i gruppa.

I Sund kommune er det faste møter mellom rus og psykisk helse og NAV. Tilsette på Tunet har også

direktenummer til vår sosial-mobil og hjelper i nokre tilfelle til med å fylle ut søknadsskjema om

sosialhjelp. Står brukaren uten mat, kan Tunet hjelpe å kjøpe inn mat på NAV sin rekning. Her er det

korte linjer og NAV er lett å nå, på den måten unngår vi at brukar havner mellom to stoler. Den korte

responstiden hos NAV medfører roligare brukare også for dei andre tjenestene.

Tilbakemelding fra Anja Oldeide: i Sund kommune vil rustjenesta ha behov for å oppnå hurtig kontakt

med NAV i samband med ØH-sengene. Kontakten kan dreie seg om økonomi eller bustadsituasjon for

den innlagte.

Tvang: I Fjell og Øygarden er tvang ute av NAV. I Sund ligger tvang fortsatt innunder NAV. Eg har

kontaktet Frode Andvik, avdelingsleder i rustenester i Fjell kommune og Renate Furelid Johnsen som

jobber i rustjenester i Fjell, og Anja Oldeide, avdelingsleiar på Røde Kors Tunet i Sund kommune, for

å få innspel:

Anja Oldeide tilrår eit minibistandsteam/ressursteam innen rustenesta som kan ta tvangssakane. Viss

det blir ein større rusavdeling utanfor NAV, kan teamet bestå av fleire personar med kompetanse til å

skrive tvangssaker. For å behalde god relasjon mellom bruker og oppfølger, tilrår ho å bruke personer

frå bistandsteamet som ikkje kjenner til bruker. For eksempel hvis bruker kommer fra Sund, kan ein i

bistandsteamet frå tidligere Øygarden lage tvangsvedtaket. Renate Furelid frå rusteamet i Fjell, skriv at

ho foretrekker å skrive tvangsvedtakene selv, da ho kjenner personen og årsaken til ein slik beslutning.

Hun meiner at tvang bør ligge utenfor NAV viss rus liggutenfor. Fjell kan få hjelp frå

kommuneadvokaten til å skrive tvangssakene. Også Frode Andvik mener at relasjonen mellom bruker

og oppfølger ikkje nødvendigvis blir skadd over lengre tid ved at samme person forkynner vedtaket.

Vi tilrår at rustenesten blir organisert utanfor NAV. Det er viktig å presisere at dette forutset

godt samarbeid med rusteneste, helst med eigne kontaktpersonar i NAV som deltek i

innsatsteam eller samarbeider med andre tenester kring denne gruppa.

Flyktningtenesten:

Denne tabellen viser ei oversikt over fordelar med å organisere flyktningtenesta sitt arbeid

utanfor Nav og ei ved å organisere tenesta inn under Nav. Nokre av punkta vil kunne vera

ivareteke uansett organisering, om ein sikrar tett samarbeid mellom tenestene som

flyktningar nyttar seg av dei fyrste åra etter busetjing i kommunen.

10

Fordelar ved å ha flyktningtenesta organisert inn under Nav:

Fordeler med å ha flyktningtenesta organisert utanfor Nav:

Tilråding knytt til førstegongsvedtak:

Dersom busetjing av flyktningar skal organiserast utanfor Nav ser ein det som

hensiktsmessig for brukar at vedtaket knytt til busetjing handsamast av flyktningetenesta,

ikkje som i dag, etter lov om sosiale tenester i Nav. Viser til organisering og erfaring i

mellom anna Voss Kommune og Askøy kommune.

Ressursar i NAV til oppfølging av gruppa.

Det er vidare avgjerande for brukar si langsiktige oppfylging at det er tydelig avklara kor

langt ansvaret til flyktningtenesta skal gå, både når det kjem til involvering og kor mange år.

Skal flyktningtenesta ha eit avgrensa ansvar for oppfylging for flyktningane i dei to åra dei er

i introduksjonsprogram (inntil tre år ved utviding av programmet), eller ut over den

perioden? Dersom Flyktningtenesta avsluttar oppfølging etter to år er det naudsynt at Nav

får ressursar til tett oppfølging av dei som ikkje går vidare i utdanning eller direkte til arbeid

etter avslutta introduksjonsprogram. Den gruppa som ikkje gjer det er ut frå erfaring ei

gruppe som er krevjande å rettleie vidare mot arbeid.

Mindre fokus på økonomisk sosialhjelp og andre økonomiske ytingar, frå fyrste møte med kommunen og framover i samarbeidet.

Ein fysisk anna plassering kan vera med på å ta fokus bort frå økonomi og retta meir fokus på introduksjonsprogrammet.

Flyktningtenesta kan konsentrere seg om dei tenestene som ligg til introduksjonslova, og sikre ei tett og fokusert oppfølging om tiltaka i programmet i.

Flyktningtenesta vil kunne arbeide tett og direkte inn mot flyktningane, med fokus på å gjennomføre ein best mogelege tilpassa introduksjonsprogram

Tettare samarbeid inn mot helsetenester om ein er lokalisert saman med dei.

I dagens organisering i Fjell kommune arbeider flyktningtenesta tett saman og i same lokale som helsesøster, lækjar og psykolog.

Flyktningane har dei første to åra dei er i Noreg «ein dør» inn til ei teneste som arbeider med introduksjonsprogram og inn mot helsetenester.

Flyktningane vil få færre kontor dei må vera i direkte kontakt med sjølv, Dei vil få hjelp av flyktningtenesta med å søkje og få opplysningar om kva som er tilgjengeleg av tilbod for dei.

Muligheit til å etablere ei anna relasjon mellom flyktningkonsulent og flyktning – unngår rollekonflikt i forhold til å vera hjelpar samstundes som ein forvaltar pengar.

Ein vil kunne arbeide tett med flyktningane utan at flyktningane har fokus på økonomi.

Nav vil få færre førespurnader kring praktisk hjelp og anna, som flyktningtenesta vil hjelpe med.

Navkontoret vil kunne konsentrere seg om kjerneoppgåvene som ligg til kontoret.

Flyktningane vil få hjelp og oppfylging av personar som har stor kjennskap til flyktningarbeid som eige felt.

Dei som arbeider i tenesta vil kunne ha ei større kjennskap til korleis ein best arbeider med denne gruppa, både inn mot kultur, tradisjonar, bruk av tolk, mm.

11

Viktig og avgjerande med en samarbeidsavtale med gode praktiske rutinar rundt

samhandling for å sikre flyktningane ei god og samordna teneste.

Det kan vurderast om det er lønsamt å ha stillingar som er delt mellom vaksenopplæringa,

helsetenester, flyktningtenesta og Nav - for å sikre at samarbeidet vert ivareteke på best

mogleg måte uansett kva organisering ein vel.

Økonomisk rådgjeving

Vi meiner det er viktig å etablere eit «gjeldsteam» som kan reindyrke tenesta, som har fridom,

kapasitet og fleksibilitet nok i organisasjonen til å utforme arbeidsmetodikk til å løyse dei problema

som gjeldsproblem i framtida vil føre med seg. Det er svært viktig å ivareta eit fagmiljø for dette.

Gjeldsproblematikk er eit alvorlig og aukande samfunnsproblem. Erfaringane er at det er ein auke i

behov for tenesta, at sakene blir «større/tyngre", meir komplekse» og at den samla gjeldsbyrda er

sterkt aukande. Stor forbruks-/kredittkortgjeld er og eit aukande problem, abonnementssamfunnet

veks raskt og med den forventa renteauka dei neste åra forventar ein og ei auke i husstandar som vil

få gjeldsbeteningsproblem.

Nye Øygarden kommune skal vera eit fyrtårn i Vest. Ein stor framtidsretta og ansvarleg kommune må

ha eit tenesteapparat som klarer å handtere dei ventande utfordringane. Det er svært viktig og ha ein

økonomisk rådgjevingsteneste som i større grad enn i dag har muligheit til å jobba førebyggjande.

Dagens økonomiske rådgjevingstenesta ønskjer å jobba tett opp mot for eksempel ungdoms-

vidaregåande skule, vil inn på ulike arenaer der ein treff personar som står i fare for å få alvorlige

økonomiske problem, som for eksempel overgang til arbeidsavklaringspengar, dagpengar og

sosialhjelp. Ein økonomisk rådgjevingsteneste som har kapasitet til å jobbe førebyggjande, gje

Ein sikrar ei heilskapleg oppfylging til flyktningen frå busetjing og åra etter. Tett og koordinert oppfylging over lengre tid.

Tilsette knytt til ei flyktningteneste i Nav har direkte kjennskap til dei som er i introduksjonsprogrammet, og vil kunne vera tidleg inne dersom det er behov for tiltak som Nav forvaltar.

Arbeidsretta rettleiing

Nav arbeider med å skaffe arbeid, og ein vil ha fokus på dette frå fyrste dag. Sakshandsamarane vil kunne nytte seg av dei verkty som Nav har tilgjengeleg, og sikre at det vert gjort til rett tid.

Forberede flyktningane til tida etter at introduksjonsprogrammet er avslutta

Etter at introduksjonsprogrammet er over vil ein vera kjend med dei offentlege tenestene som Nav kontoret tilbyr og korleis ein kan søkje og saksgongen.

Tettare på økonomisk, med oppfylging og rettleiing

I samband med økonomisk sosialhjelp vil ein ved å vera organisert under Nav være tettare på inn mot økonomisk rådgjeving og eventuelt gjeldsrådgjeving.

Flyktningtenesta vil vera betre rusta til å gjera endringar etter globale migrasjonstrendar, både opp mot antal busetjingar og kven som kjem.

Ein vil kunne flytta ressursar ut frå om det er ein periode med mange busetjingar eller ein periode med meir fokus på arbeidsretta oppfylging, ut frå flyktningane sine behov. Ulike innvandrargrupper har kan ha ulike behov for oppfølging.

Kan gi rom for å tenke nyskapande i høve til prosjekt for både flyktningar og andre brukarar i NAV, der det ikkje veil vera så stort skilje på om du er flyktning eller ikkje.

Det kan vera ei effekt av arbeidet opp mot flyktningnar, andre norske eller andre brukarar av tenestene allereie er integrert.

12

økonomisk rådgjeving og tett oppfølging for å hindra tilbakefall og sikre varige resultat, vil gje gevinst

for innbyggjarar og tilsette i andre kommunale tenestar og kommunen. Det er difor et absolutt behov

for å behalde for dei 3 årsverka til gjeldsrådgjeving også i den nye kommunen.

Nav Fjell, Sund og Øygarden ønsker at økonomisk rådgjeving fortsatt skal vere organisert under NAV

og vi i delprosjektgruppa ser store fordelar med dette.

Skal tenesta ligge utanfor NAV er eit nært og godt samarbeid med NAV ein føresetnad for at tenesta

skal fungere optimalt.

Økonomisk rådgjeving organisert innanfor NAV

Fordeler:

Eksisterer etablerte styringslinjer i NAV gjennom departementet

Styringslinjene for økonomisk rådgjeving er etablert i NAV gjennom departementet. Fylkesmannen som er klageinstans har etablert et samarbeidsforum for økonomisk rådgjeving

Mye sosialfaglig kompetanse i Nav Økonomisk rådgivning passer inn i organisasjonen

Nærhet til andre sosiale- og trygdetjenester Kort vei mellom gjeldsrådgiver og veileder i Nav kan bidra til en mer effektiv veiledning og oppfølging.

Tilgang til datasystem Tilgang til Nav sine system bidrar til at vi kan hjelpe brukara med innhenting av nødvendig informasjon og dokumentasjon. Dette er ofte tidkrevjande og ein utfordring for nokon brukara.

Kan være et forebyggende tiltak. Fordel med at gjeldsrådgiver kan komme tidligere inn i saker

Har mange fellesbrukere som lettere kan få hjelp tidlig. «En dør inn».

I dag er det en gjeldsrådgiver i hver kommune. Ved å samle gjeldsrådgiverne til et “team” i Nav får en etablert en mer robust gruppe som kan yte bedre, mer effektive og koordinerte tjenester.

Får et fagmiljø som kan reindyrke tenesta økonomisk rådgjeving, og dermed tilby en betre tjeneste både internt og eksternt til brukerne.

Beholder fagkunnskap og kompetanse i NAV Flere veiledere kan få kunnskap på området. Ved å spre kunnskap kan veiledere hurtig identifisere et problem og veilede, og/eller henvise til gjeldsrådgiver.

Økonomisk rådgjeving organisert utanfor NAV

Fordeler:

Erfaringsmessig viser det seg at ved fravær og andre uforutsette hendelser i Nav så blir ressursene brukt innenfor andre tjenesteområder

Økonomisk rådgivning er ikke knyttet opp mot utbetalinger og det er derfor lett og bruke disse ressursene på andre områder ved behov.

Kan unngå mange “tidstyver” og “må» oppgaver i Nav som i perioder vil skje i stedet for økonomisk rådgjeving

Kan oppleves mindre stigmatiserende for brukara For dei brukarane som ikkje mottar tenester/oppfølging frå NAV kan det oppleves som stigmatiserande å oppsøke NAV.

13

Husbanken sine verkemidlar

Med Husbanken sine verkemidlar meiner ein startlån, tilskot til etablering/tilpassing og bustønad.

I Sund og Øygarden kommune ligg verkemidlane under Gjeldsrådgjever i dag. I Fjell kommune ligg Husbanken

sine verkemidlar under Bustadkontoret og Gjeldsrådgjevar ligg under NAV.

Askøy kommune har eige bustadkontor med gjeldsrådgjevarar organisert under NAV.

Vi ser fordelar med at Husbanken sine virkemidlar blir samla og organisert i ein eigen reindyrka teneste, gjerne

eit bustadkontor. Fordelane med dette er å samle det bustadsosiale arbeidet og kompetansen under eit slik at

ein kan gi gode og heilskaplege tenestar.

Gitt at verkemidlane vert samla i eit Bustadkontor kan tenesta være organisert i og utanfor NAV. Dersom det

skal liggje utanfor NAV så må ein etablere eit tett og godt samarbeid med NAV.

Det som er viktig er at ein samlar verkemidlane, uansett organisering. Dette for å sikre det beste for brukaren

og utnytte moglegheitene som ligg i verkemidlane på ein best mogleg måte, som ei reindyrka teneste. Dei som

arbeider med verkemidlane vil og kunne ha meir fokus på å utnytte alle moglegheitene som verkemidlane gjev.

I dag set sakshandsamarane i dei ulike kommunane og handsamer dei same søknadane, då mange brukarar

søkjer i alle tre kommunane samstundes, noko som er ressurskrevjande.

Husbanken sine verkemidlar organisert innanfor NAV

Fordeler:

Har allereie kjenneskap til mange av de mest vanskeligstilte på bustadmarknaden

Innehar kunnskap og kjennskap til Husbanken sine verkemidlar og kan lettare identifisere behovet for de

Når verkemidlane ligger i NAV kan det være lettare å inneha kunnskap om verkemidlane og lettare identifisere behov.

Fleire “verkemidla/muligheiter” til å hjelpe økonomisk vanskeligstilte

Dersom verkemidlane fortsetter å ligge under økonomisk rådgjeving vil Gjeldsrådgjevar ha fleire «verkemidlar/muligheiter til å hjelpe økonomisk vanskeligstilte. Særlig mtp refinansiering ved fare for tvangssal av bustad. Kan løysast ved et tett og godt samarbeid.

Tilgang til informasjon som bustønad I mange situasjonar er det en stor fordel at informasjon om bustad er lett tilgjengelig. Kan løysast med tilgang til systemet.

“En dør inn” til mange muligheiter I NAV Man vil kunne levere et meir heilskapleg tilbod

Muligheit for større spesialsiering og fokus på området

Ved å legge verkemidlane til for eksempel et bustadkontor opnar det opp for større moglegheiter til spesialisere og ha fokus på området. I dag er dette «en av mange» arbeidsoppgåver for sakshandsamar i de små kommunane

Mange av dei som mottar bustønad har og rett på sosialhjelp

14

Husbanken sine verkemidlar organisert utanfor NAV

Fordelar:

Muligheit for større spesialsiering og fokus på området Ved å legge verkemidlane til for eksempel et bustadkontor opnar det opp for større muligheiter til spesialisering og fokus på området. I dag er dette «ein av mange» arbeidsoppgåver for saksbehandlar i de små kommunane

Kan få samla det bustadsosiale arbeide under eitt. «Ein dør inn» der alle de bustadsosiale tenestene er samla

Kan opplevast stigmatiserande å oppsøke et NAV kontor.

Ikkje alle søkjarar for Husbanken sine verkemidlar mottar tenester/oppfølging frå NAV og kan føle det stigmatiserande å henvende seg til et Nav kontor.

Kan vere ein fordel å få ein uavhengig/upartisk vurdering

Kan vere ein fordel at det er ulike avdelingar som vurderast. For eksempel så kan NAV og sakshandsamar på startlån ha ulike vurderingar. Om tenesta ligg i NAV kan det føre til at andre omsyn vert tillagt vekt.

Startlån er i stor grad ein skjønnsmessig vurdering med føringar frå kommunen og dermed annleis enn den ein t.d. gjer i sakar som gjeld sosialhjelp

For mange tenester under NAV kan det opplevast uoversiktleg

Dersom det er mange tenester som skal inn under NAV kan det føre til at det blir uoversiktleg for tilsette og samarbeidspartnar

Det ligger utanfor NAV sine kjerneområder

Tilråding:

Minimumsløysing i hht Lov om sosiale tenester

- Økonomisk stønad

- Mellombels bustad

- Kvalifiseringsprogram

- Råd og rettleiing

- Individuell Plan

- Aktivitetsplikt for unge under 30 år

Vi tenker også at arbeidsområdet gjeldsrådgjeving bør ligge i NAV.

Viser for øvrig til satsingsområde som vert nemnd i punkt 6.

Tett oppfølging av sosialhjelpsmottakarar gjer gevinst i form av auka overgang til arbeid.

NAV må ha tilstrekkeleg ressursar til desse oppgåvene.

Dersom man går for ein minimumsløysing blir samarbeid mellom tenester og NAV sin

organisatoriske plass i NYE Øygarden Kommune avgjerande.

15

8.3 Kompetansebehov -for å ivareta forslag til ny organisering, innovativ gjennomføring og ny måte å tilby tenestene på

(ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen)

8.4 Opplæringsbehov - for å ivareta ny organisering, innovativ gjennomføring og nye måtar å tilby tenestene på

(ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen)

9 Lokalisering

9.1 Lokaliseringskonsekvensar av foreslått organisering og oppgåve-

/tenesteløysing:

Vurdering av kva for oppgåver/tenester som kan/bør sentraliserast, desentraliserast, digitaliserast,

eventuelt andre løysingar?

Vurderingane må sjåast i samanheng med behov for gode fagmiljø, redusert sårbarheit og

fleksibilitet m.m. Ivareta overordna prinsipp/mandat om innovasjon, digitalisering og

nærtenestetilbod.

Plassering av Nye Nav Øygarden

Det er brei(om ikkje alle) semje frå dei tilsette i dei tre Nav-kontora at vi bør samlast i eit felles

kontor. Særleg med tanke på at dei mindre kontora har slitt med å levere gode tenester ved fråvær

som sjukdom, ferie, etc.

Det er også semje om at vi ynskjer nytt lokale. Gjerne der ein kan sjå på nye måtar å bygge tenestene

i Nav på; Kontorlandskap(opent/lukka), aktivitetsbasert arbeidsstad, etc. Vidare er det også eit ynskje

frå dei tilsette at ein ikkje flyttar inn i ein av dei andre Nav-kontora sine eksisterande lokale.

Vi har også med i vurderinga at «nærtenesteprinsippet» også gjeld for Nav sine tenester – og at vi

her ofte snakkar om dei svakaste innbyggjarane i den nye kommunen.

Nav vert ofte nemnd som ei teneste der nærleik til publikum/brukarar er viktig. Nav skal ha tett

oppfylging med dei som (særleg) skal ut i arbeid. Dette gjeld alle som ikkje er i arbeid – enten dei har

kommunale eller statlege ytingar.

Nav har dei seinare åra satsa stort på digital utvikling. På statlege ytingar har ein komen langt. Ein kan

levere inn søknad digitalt for dei fleste ytingar. Arbeidsgjevarar kan også lever digitalt. Frå 2020 skal

det også implementerast nye DigiSos – som gjer at ein kan sette fram krav om sosialhjelp frå ein

digital plattform (PC, smarttelefon, etc). DigiSos er satt i bruk i nabokommunane Askøy og Bergen.

Sjølv om brukarar i stadig større grad får teneste frå digitale løysningar så skal NAV kontora auke

talet på planlagde fysiske brukarmøte for dei brukarane som treng rettleiing. Dette skal skje både

individuelt og gruppebasert Det vil derfor vere mange brukarar som skal ha oppmøte på NAV

kontoret og den fysiske plasseringa må ha tilgjengelegheit som ein føresetnad. Dette gjeld også

parkeringsmoglegheiter då mange av våre brukarar har nedsett funksjonsevne, rullestolbrukarar osv.

Både digitale og ikkje-digitale brukarar skal møte på NAV.

16

Samstundes vert det frametter også viktig å legge til rette løysingar for dei brukarane som IKKJE er

digitale. Ein må kartlegge kor mange dette gjeld.

I høve nærtenesteprinsippet har det vore nemnd at det er viktig at ulike tenester fortsatt skal kunne

tilby timeavtaler, fellesmøter, osv i dei andre kommunedelsentra enn der ein vert lokalisert. Dette

gjeld sjølvsagt også Nav – og kanskje særleg Nav ettersom vi har hand om mange av dei mest

ressurssvake innbyggjarane i den nye kommunen. Her er det viktig at ein ser på utgifter knytt til kva

ein skal tilby av tenester utanfor eit «hovudkontor» og inn i mot desse «Tenestesentra». Utgifter til

transport, reisetid, krav til fleire tenestebilar, etc. Alternativt må ein auke ressursane inn i Nav-

kontoret

Problematikken er lik uansett kvar Nav vert plassert – men kostnadane vil variere ut frå kva stad eit

hovudkontor vert lagt – og derfor at det må plasserast «best mogeleg».

Vesentleg i alt dette er kva innhald dei nye «Tenestesentra/Servicetorg» vil få. Det er også mogeleg å

legge til rette for mottak av søknader m.m for Nav sine brukarar i desse sentra.

Vidare bør ein kanskje tenke meir sam lokalisering av fleire kommunale tenester, her under også

Nav.

Nokre viktige kriteria ved plassering av NAV kontoret:

- Lett tilkomst for flest mogeleg brukarar av NAV kontoret, dvs må ha godt buss samband

- Parkering tett til lokala – mange av våre brukarar har funksjonsnedsetting, rullestolbrukara

- Lette tilkomst og parkering for samarbeidspartnar; arbeidsgjevarar, leger og andre

- Lokalisert nær andre kommunale tenester som NAV naturlig samhandler tett med; så som

barnevernstjeneste, rustenesta, flyktning tjeneste, bustadskontor, osv

Nedanfor vert det satt opp 4 ulike stadar der ein kan tenkje seg naturleg vert vurdert i høve

kommunesamanslåing. Dette er sjølvsagt dagens lokalitet. I tillegg har vi satt opp Ågotnes.

STRAUME; Nav er i dag lokalisert på Rådhuset. Lokalane er allereie i dag for små til at Øygarden

og Sund sine tilsette kan flyttast inn i desse lokala.

FORDELER ULEMPER

Sentralt i høve offentleg transport for brukarar både frå Sund, Øygarden og andre delar av Fjell. Derav også lettast tilgjenge for flest av innbyggarane i den nye kommunen

Dyr husleige dersom en vel Sartor Senter/Tilhøyrande lokale

Sentralt i høve arbeidstakarar som bur i Bergen kommune eller andre nærliggjande kommunar. Lettare å hente arbeidstakarar med kompetanse

Kø problematikk for tilsette og brukarar

Straume området er i utbygging (Kystbyen) Straume vert så sentralt at det vert lett for dei som ikkje treng å gå på Nav å «droppe innom».

17

Sannsynleg at fleire av naudsynte samarbeidspartnarar held til her

Parkeringsproblematikk i høve mogelege kostnader

SKOGSVÅG; Nav Sund er lokalisert i eigne lokalar en leiger frå privat bedrift. For tida vil ikkje

desse lokala eigne seg for eit større kontor. Det er lagt fram planar om større kontorbygg i området

Skogsvåg skiftet.

FORDELER ULEMPER

Rimelegare husleige på Rådhuset/generelt satt opp mot Sartorområdet

Dårleg tilbod på offentleg transport, særleg frå Øygarden

Gratis parkering for tilsette/brukarar Vert liggjande i ein utkant i høve arbeidsmarkanden/brukarar

Ikkje kø problematikk Svært langt for (gamle) Øygarden sine brukarar

RONG; Nav Øygarden er i dag lokalisert på Rong Senter hos privat huseigar. Dagens løysing har

sjølvsagt ikkje plass til eit samlokalisert Nav-kontor. Det er til liggande kontorlokale som i dag har

andre kommunale leigetakarar.

FORDELER ULEMPER

Rimelegare husleige på Rådhuset/generelt satt opp mot Sartorområdet

Dårleg tilbod på offentleg transport, særleg frå Sund

Gratis parkering for tilsette/brukarar Vert liggjande i ein utkant i høve arbeidsmarkanden/brukarar

Ikkje kø problematikk Svært langt for (gamle) Sund sine brukarar

ÅGOTNES; Ågotnes er p.t. kommunedelsenter i Fjell kommune. Om dette også gjeld etter 2019

er usikkert.

FORDELER ULEMPER

Rimelegare husleige enn Straume Vanskeleg tilgjenge med dagens busstilbod frå Sund og Søre Fjell

Store lokalar som er p.t. er ledig

Fri parkering brukarar/tilsette

18

Nær sentral del av arbeidsmarknaden (CCB) der det skal etablerast ny hamn for Bergen

Mest mogeleg midt i den nye kommunen(sentralt)

Nær brukarar frå Øygarden

Bussterminal

Ikkje kø problematikk

Tilråding:

NAV kontoret vert lagt til Straume området . Syner også til innspel frå fylkesdirektøren.

9.2 Kva er behovet knytt til lokale, areal, inventar og utstyr

Som vist ovanfor er Nav Sund og Nav Øygarden lokalisert i leigde lokale utanfor kommunehusa. Nav

Fjell har mottak i underetasje samt ein stor del av 2. etasje på Fjell rådhus.

Størrelsen på lokala er avhengig av at ein veit kva for tenester ein legg til det nye Nav-kontoret – slik

at ein også veit kor mange tilsette ein vert. Vidare er det også klart frå statleg side at Nav-kontora skal

styrkjast med fleire tenester og der av også fleire tilsette.

Med ei minimumsløysing vil vi verte om lag 70 tilsette med dagens tall. Ut frå ei generell styrking frå

statleg side, det at ein har søkt om ulike tilskot frå Fylkesmann samt ein forventa auke i innbyggartalet

i den nye kommunen bør ein minst dimensjonere lokala ut frå 80-85 tilsette dei neste 10-15 åra.

Tenker ein enda lengre bør ein kanskje berekna enda meir plass.

I dag har alle tre kontora eigen ekspedisjon/mottak der det også er samtalerom samt møterom. Det er

nok naturleg å tenkje dette inn i nytt Nav-kontor også – men ikkje naudsynt at det kun er Nav sitt

mottak, jfr. tankar om tenestesentre/servicekontor som felles ekspedisjon for fleire tenester. Nav,

barnevern, rus og psykiatri, flyktning, bustadkontor og fleire kan ha mykje igjen for ein framtidig

samlokalisering – og her under ein felles ekspedisjon/mottak.

Kva type kontorløysing ein vel, vil også verke inn på storleiken ein treng; Utforming av

ekspedisjon/mottak, talet på samtalerom, møterom, auditorium, aktivitetsbaserte arbeidsplassar (der

ein skal rekne opp til 1,9 kontorplass pr tilsett + fellesarealer), ope kontorlandskap, vanleg

kontorlandskap, etc, vil alle gje ulike behov for storleik i det nye Nav-kontoret. Vidare er det også

behov for arkiv, toalett/garderobar og andre oppbevaringsrom.

Samlokalisering med andre etatar/einingar vil også kunne gje ei god utnytting sett i høve felles

møterom, auditorium, felles areal (gang, lunchrom), osv.

Med eit nytt kontor vil ein sannsynlegvis måtte foreta ein viss investering i inventar og utstyr.

Størrelsen på investeringa vil være avhengig av kva ein tek med seg frå dagens lokale.

Frå statleg side er det lagt opp til at alle i Nav – uansett om ein er kommunalt eller statleg tilsett – skal

ha mobilitetsløysing. Det vil sei at kvar arbeidstakar har eigen berbar PC ein kan jobbe på uansett kvar

ein sit. Ein må ha tilgang til internett for å kople opp. Her har også alle tilsette eigen mobil der ein kan

kople PC opp mot internett – og der av få tilgang til arbeidsbenk uansett kva ein er. Her er det ein del

kommunale som manglar slik mobilitetsløysing. Dette vil krevje ein del investering(om lag 10 000

kr/pc).

19

Tilråding:

Nav får eige kontorlandskap utforma i tråd med Aktivitetsbaserte arbeidsplassar samt eigen

ekspedisjon

10 Lokale forskrifter og interne reglement -jf kartlegging nosituasjon og behovsvurdering i NØK

11 Avtaler med eksterne leverandørar -jf kartlegging nosituasjon og behovsvurdering i NØK

12 Avtaler med eksterne samarbeidspartnarar. -jf kartlegging nosituasjon og behovsvurdering i NØK

13 Behov for digitale verktøy og system

13.1 Behov for digitale verktøy og system som tek omsyn til digitalisering og

innovasjon i tenestetilbodet og organisasjonen

13.2 Korleis sikre integrering mellom ulike it-system?

13.3 Korleis sikre konvertering av data frå eksisterande kommunar

14 Konsekvensar

14.1 Økonomi

14.2 Tilsette

14.3 Digitalisering

(ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen)

15 Oversikt tiltak (prioritert liste før og etter 01.01.2020) - Tydeleg liste over tiltak som må bli utført før 2020 og kva som kan vente til etter

samanslåinga.

- Korleis sikre konvertering av data frå eksisterande kommunar

- Integrasjon mellom IT-systema

- Opplæring

15.1 Oversikt tiltak som må gjennomførast innan 31.12.2019

- Avgjera kommunalt tenesteinnhald

- Bemanning – avgjera dimensjonering

- Nye satsar for økonomisk sosialhjelp i NYE Øygarden Kommune

- Bestemme opningstid

- Avgjera organisering av den nye NAV kontoret

20

- Partnarskapet må avklare arbeidssituasjon for noverande NAV leiarar

- Avklare den enkelte tilsette sin rolle - Omstillingssamtale med tilsette

- Avklare rolla som prosjektleiar og NAV Leiar

- Avklare og sette i verk medråderett og involvering

- Kartlegge kompetansebehov og utarbeide kompetanseplan

- Avklare behov for innkjøp

- Bestemme lokasjon og inngå ny kontrakt . Sei opp eksisterande leigeavtalar. Evt

utforme nye lokalar/tilpasse eksisterande lokale

- Iverksette delprosjekt IKT: IKT – fagsystem sosial må være på innkjøpt og testing bør

starte seinast 011219. Det kommunale ikt systemet må være integrert med statlege

IKT system innan 01.01.20. Nødvendig opplæring må bli gitt.

- Kartlegge eksisterande arbeidsmåtar/ arbeidsmetodikk og uforma og etablere felles

arbeidsmåtar/ metodikk

- Listen er ikkje utømt

Partnarskapet ved prosjektrådmann og fylkesdirektør bør så snart som mogeleg

formulere eit mandat for prosjektleiar/ NAV leiar knytt til ansvar og myndigheit for

samanslåingsprosjektet av NAV kontora

15.2 Oversikt tiltak som kan vente til etter 01.01.2020

Arbeide inn nye arbeidsmetodar og metodikk

Kompetansetiltak

Utarbeide samarbeidsavtaler og grensesnitt rutinar mellom tenester

Brukarmedverknad