19. mars 2019 gjennomgang av fakultetsoppgave i avtalerett … · tema redegjørelse av virkningene...
TRANSCRIPT
19. mars 2019
Gjennomgang av fakultetsoppgave i
avtalerett – JUS3111 – vår 2019
ved Kristina Stenvik
Dagens gjennomgang
1. Generelt om oppgaveteknikk og
teorioppgaver
2. Generelt om denne oppgaven
3. Gjennomgang av oppgaven
Generelt om oppgaveteknikk
• Les oppgaven nøye – og svar på det du blir
bedt om
• Disponer oppgaven
• Formuler klare problemstillinger
• Klart og presist språk
• Struktur, logisk oppbygning og juridisk
metode
• Bruk rettskildene aktivt
Teorioppgaver
• (1) Innledning og (2) analysedel, samt evt. (3) vurdering
• Innledning
– Plassere oppgavens tema (rettslig plassering)
– Redegjøre for det formelle rettsgrunnlaget for den rettsregel eller det
prinsipp som skal fremstilles
– Si noe om hensynene bak rettsregelen
– Gjør eventuelle avgrensninger
• Analyse
– Hva ligger i rettsregelen
– Fastlegg innholdet i rettsregler, lovbestemmelser og vilkår gjennom aktiv
bruk av rettskildene (bruk gjerne eksempler)
– Fremstill hvert enkelt vilkår separat
• Vurdering
– Skill tydelig mellom de lege lata og de lege ferenda
– Kan man trekke noe ut av det som er lagt til grunn i analysedelen –
generelle betraktninger, sammenligninger eller andre vurderinger?
Generelt om denne oppgaven
Læringskrav avtalerettDet kreves god forståelse av:
• Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for
juridiske personer.
• Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale
ikke er kommet i stand.
• Ugyldighetsregelen i avtaleloven § 33.
• Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven § 36.
Det kreves kjennskap til:
• Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene.
• Godkjennelse av ugyldige disposisjoner.
• Tredjemannsavtaler.
• Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere.
• Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven §
22.
Generelt om denne oppgaven
Læringskrav avtalerettDet kreves god forståelse av:
• Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for
juridiske personer.
• Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale
ikke er kommet i stand.
• Ugyldighetsregelen i avtaleloven § 33.
• Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven § 36.
Det kreves kjennskap til:
• Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene.
• Godkjennelse av ugyldige disposisjoner.
• Tredjemannsavtaler.
• Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere.
• Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven §
22.
Generelt om denne oppgaven
Læringskrav obligasjonsrettDet kreves god forståelse av:
• Reglene om kontraktsrevisjon: forutsetningslæren og læren om force majeure.
(Læringskravene vedrørende avtaleloven § 36 er omfattet av avtalerettens
læringskrav, jfr. disse).
Generelt om denne oppgaven
• Reiser utfordrende avgrensningsspørsmål
• Sentrale tema i læringskravene
• Åpner for analyser og drøftelser av
rettsreglene
– Åpner for å vise god rettskildebruk gjennom aktiv
anvendelse av rettspraksis mv. i besvarelsene
– Åpner for å vise selvstendighet i drøftelsene og
analysene av problemstillingene oppgaven reiser
Oppgaveteksten – hva spør oppgaven
om?
«På grunn av forhold som den ene eller begge partene
ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen
(brann i produksjonsanlegg, økte kraftpriser eller andre
kostnader, streik hos underleverandører,
naturkatastrofer osv.), kan det bli umulig eller svært
tyngende for en part å oppfylle avtalen. Redegjør for og
sammenlign rettsgrunnlag som kan føre til at en
avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres eller
suspenderes som følge av slike forhold, og drøft
rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»
Oppgaveteksten
«På grunn av forhold som den ene eller begge partene
ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen
(brann i produksjonsanlegg, økte kraftpriser eller andre
kostnader, streik hos underleverandører,
naturkatastrofer osv.), kan det bli umulig eller svært
tyngende for en part å oppfylle avtalen. Redegjør for og
sammenlign rettsgrunnlag som kan føre til at en
avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres
eller suspenderes som følge av slike forhold, og
drøft rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»
Rettsgrunnlag som kan føre til at en
avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort,
modifiseres eller suspenderes som følge av
forhold som den ene eller begge partene ikke
var kjent med eller forutså da de inngikk
avtalen og som gjør det umulig eller svært
tyngende for en part å oppfylle avtalen
Innledningsvis
• Oppgaven gjelder unntak fra utgangspunktet
om at avtaler skal holdes slik de er inngått og
at partene har risikoen for egne
forutsetninger ved inngåelse av avtalen
• Hvilke hensyn gjør seg gjeldende
– Hensynet til konkret rimelighet og balanse vs.
hensynet til forutsigbarhet
• Oppgaven ber om redegjørelse,
sammenligning og en drøftelse av den
praktiske betydningen til rettsgrunnlagene
Hvilke slike rettsgrunnlag har man?
• Avtaleloven § 36
• Læren om bristende forutsetninger
• Avtaleloven § 33 og uriktige forutsetninger
• Avtaleloven § 37?
• Force majeure?
• Heving og kreditmora?
Gjør eventuelle utvalg og avgrensninger
Oppbygging av oppgaven, struktur og
avgrensning
• Ulike måter å bygge opp og avgrense denne
oppgaven på
«1 Innledning
I norsk rett gjelder det et utgangspunkt om at avtaler skal holdes - pacta sunt servanda.
Utgangspunktet er begrunnet av lojalitet til og forutberegnelighet for kontraktsparten. Dette gjelder
likevel ikke kategorisk, da man også har avtalefrihet i norsk rett som tilsier at parter kan avtale seg
bort fra dette under visse omstendigheter. I tillegg finnes det enkelte rettsgrunnlag som gir adgang
til å enten endre, sette bort eller suspendere avtalen. Slike revisjons- eller ugyldighetsgrunnlag kan
enten være lovfestede eller ulovfestede.
Kontraktsrevisjon vil si å endre innholdet i eller sette helt til side en lovlig inngått og ferdig tolket
avtale på grunn av etterfølgende forhold. Slike etterfølgende forhold har gjerne medført en
betydelig skjevhet i kontraktsforholdet som man ønsker å rette opp i. Debitor skal slippe å bli møtt
med urimelige krav. På den andre siden har kreditor en forventning om at avtalen skal holdes slik
den opprinnelig var inngått. Hensynet til kreditors forutberegnelighet tilsier derfor at man stiller
strenge vilkår til når kontraktsrevisjon kan skje.
Kontraktsrevisjon skiller seg fra ugyldighet, hvor det er forhold som forelå allerede på
avtaletidspunktet som danner utgangspunktet for vurderingen. I slike tilfeller er det forhold som
gjør det uønsket at løftegiver skal være bundet av løftet sitt. Ofte kan det også være
samfunnsmessige grunner som tilsier at avtalen skal kjennes ugyldig. På samme måte som for
kontraktsrevisjon vil hensynet til kreditors mulighet for å forutberegne sin rettsstilling tilsi at det skal
stilles strenge krav til når en avtale kan kjennes ugyldig.
Jeg tolker oppgaven slik at den i hovedsak spør om rettsgrunnlagene for kontraktsrevisjon.
Ettersom oppgaven viser til «forhold som den ene … ikke var kjent med … da de inngikk avtalen»
tolker jeg det dit hen at den også spør om rettsgrunnlag for ugyldighet. Derfor vil jeg i det følgende
redegjøre for de ulike rettsgrunnlagene for kontraktsrevisjon og ugyldighet: læren om bristende
forutsetninger, force majeure, avtaleloven §33 og avtaleloven §36. Jeg vil redegjøre for både
rettsvirkninger og vilkår, samt drøfte rettsgrunnlagenes praktiske betydning i dag. En
sammenligning av rettsgrunnlagene vil gjøres løpende gjennom oppgaven. Til slutt vil jeg foreta en
kort oppsummering.»
Fastlegger utgangspunkt
og hensyn
Plasserer oppgavens
tema
Redegjørelse av
virkningene av
rettsgrunnlagene – de to
kategorier
Redegjørelse for struktur
og oppbygging av den
videre besvarelsen
Eksempeloppgave
«Jeg skal i denne oppgaven først gi en kort og overordnet introduksjon. Etter dette vil det bli gitt en
redegjørelse av force majeure, avtaleloven § 33 og § 36 og bristende forutsetninger med vekt på
rettsgrunnlagenes innhold og deres praktiske betydning. Force majeure og avtaleloven § 33 vil det kun gis
en kort fremstilling av, da disse faller noe utenfor oppgavens fremstilling. Til slutt skal jeg sammenligne
rettsgrunnlagene, hvor hovedvekten vil ligge på forholdet mellom avtaleloven § 36 og bristende
forutsetninger.»
«I denne oppgaven vil jeg begynne med å presentere (2.1) læren om uriktige forutsetninger som følger av
avtaleloven § 33. Deretter vil (2.2) lempningsregelen i § 36 omhandles, og sammenlignes med § 33.
Videre foretas (2.3) læren om bristende forutsetninger som ses i forhold til de to øvrige rettsgrunnlagene. Til
vil slutt (2.4) vil læren om force majeure presenteres og sammenlignes med de øvrige rettsgrunnlagene. I
hver del presenteres vilkår, rettsvirkninger, og rettsgrunnlagets praktiske betydning. Drøftelsen foregås
fortløpende.»
«Det vil i den videre behandlingen redegjøres for hovedtrekkene ved de ulike rettsgrunnlagene. Innenfor
den avtalerettslige delen av oppgaven vil jeg se på ugyldighetsreglene i avtaleloven §§ 33 og 36, mens
for den obligasjonsrettslige delen knytter oppgaven seg til læren om bristende forutsetninger og force
majeure. Rettsgrunnlagene vil sammenliknes fortløpende, før det vil bli foretatt en drøftelse av
rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»
Eksempeloppgaver
Fremstilling av rettsgrunnlagene
• Hensyn bak rettsgrunnlaget
• Rettsgrunnlagets karakter/anvendelsesområdeGenerelt om
rettsgrunnlaget
• Hvilke vilkår må være oppfylt?
• Hva ligger i disse vilkårene?Vilkår for å anvende
rettsgrunnlaget
• Hva kan rettsgrunnlaget føre til?
• Ugyldighet, revisjon mv.?
Virkninger av å anvende
rettsgrunnlaget
• Hvilken betydning har rettsgrunnlaget i praksis?
• Er terskelen høy? Når anvendes det?Rettsgrunnlagets
praktiske betydning
Avtaleloven § 36
«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane»
Avtaleloven § 36
«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres
Rettsvirkningene av å anvende bestemmelsen er både ugyldighet og
revisjon
for så vidt det ville virke urimelig … å gjøre den
gjeldende
Krav til at oppfyllelse etter avtalen vil være
”urimelig”
eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den
gjeldende»
Alternativt krav om at oppfyllelse vil være i
strid med ”god forretningsskikk”
Avtaleloven § 36
• Omfatter både tilblivelsesmangler og innholdsmangler
• Formål - rette opp skjevhet i avtaleforholdet (beskytte den svake part)
• Rettslig standard - ”urimelig”
• Rettsvirkning - ”helt eller delvis settes til side eller endres”
Generelt om rettsgrunnlaget
«Etter avtaleloven § 36 kan en avtale settes helt eller
delvis til eller endres dersom den anses urimelig. Etter
bestemmelsen er både forhold som forelå da avtalen ble
til, og etterfølgende forhold relevante i
urimelighetsvurderingen. På grunn av dette og dens
fleksible rettsvirkninger kalles § 36 for den generelle
formuerettslige lempningsregelen. Bestemmelsen var
opprinnelig ment å beskytte forbrukeren, spesielt i
kontraktsforhold med standardvilkår. Det sentrale hensynet
bak avtl. § 36 er derfor å beskytte den svake i
kontraktsforholdet, jf. Ot.prp. nr. 5 (1982-1983) side 11.
Høyesterett la avgjørende vekt på dette hensynet i
dommen inntatt i Rt. 2013 s. 388 (Røeggen). Saken
omhandlet gyldigheten av en avtale mellom en bank og
dens kunde om investeringer. Høyesterett kom frem til at
banken hadde gitt villedende opplysninger som fremstod
villedende for kunden. Avtalen ble derfor kjent ugyldig etter
avtl. § 36.»
Eksempeloppgave 1
Utg.pkt. i
bestemmelsens ordlyd
Formål og hensyn bak
regelen
Eksempel fra
rettspraksis
Forarbeider
Bestemmelsens
anvendelsesområde
«Avtaleloven § 36 er en generalklausul som sprang ut av et større
behov for forbrukervern. Bestemmelsen vil først og fremst komme
inn og regulere avtaler som ikke er regulert av preseptorisk
lovgivning. Men dette er et utgangspunkt med modifikasjoner –
avtaleloven § 36 kan også fungere som et supplement til
preseptorisk lovgivning. For at det i det hele tatt skal være et
spørsmål om tilsidesettelse, er det en forutsetning at avtalen er
tolket. Avtl. § 36 gjelder på formuerettens område, jf. § 41.
§ 36 åpner for å sette en avtale eller en ensidig disposisjon helt
eller delvis til side dersom det ville være urimelig eller i strid med
god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. I motsetning til avtl. §33 – hvor en avtale anses ugyldig fra avtaleinngåelsen av,
foreligger det en bindende avtale ved anvendelse av § 36.
Rettsvirkningene etter denne bestemmelsen er flere, men i
hovedsak er det snakk om sensur, revisjon eller lemping – nettopp
fordi det ikke er snakk om en ugyldig avtale. Revisjon i form av
vederlagsjustering er den rettsvirkningen som har forekommet flest
ganger i rettspraksis, jf. blant annet Rt-1988-276 og Rt-1988-295.»
Eksempeloppgave 2
Bestemmelsens
anvendelsesområde
Bakgrunn for
bestemmelsen
Rettsvirkninger av
bestemmelsen
Kort om den praktiske
betydningen
Avtaleloven § 36
•Oppfyllelse må være «urimelig» eller «i strid med god forretningsskikk»
Vilkår for å anvende
rettsgrunnlaget
Avtaleloven § 36
«Urimelig»
Avtalens innhold
Partenes stilling
Forholdene ved avtalens
inngåelse
Senere inntrådte forhold
Omstendighetene forøvrig
Rt. 1988 s. 276 (Røstad): «§ 36 er
en bestemmelse som i alle fall først
og fremst tar sikte på å rette opp
urimelighet i det enkelte
kontraktsforhold og etter en
konkret vurdering»
Tilblivelsesmangler:
- Forsømmelse av opplysningsplikt
- Utilbørlig forhold ved inngåelsen
- Uriktige forutsetninger
Styrkeforholdet
mellom partene:
forbrukerforhold vs.
avtaler mellom
næringsdrivende
1) Fysisk farlig å oppfylle
2) Fysisk vanskelig eller umulig å oppfylle
3) Ulovlig å oppfylle
4) Økonomisk mer byrdefullt å oppfylle
Unntaksvis legge vekt på
forhold som ikke faller inn
under de spesifiserte
kriteriene
- Urimelig fordeling av rettigheter og plikter
- Urimelig ubalanse mellom ytelsene
- Urimelige pressmuligheter overfor den annen
- Stiller den ene part urimelig svakt
- Forskjellsbehandling av medkontrahenter
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
• Gyldigheten av avtaler mellom en bank (DnB) og en kunde
(Røeggen) om kjøp av aksjeindeksobligasjoner – investeringen
ble finansiert gjennom lån i banken
• Røeggen betalte total 270 219 kr i renter og omkostninger på
lånet frem til forfall (korrigert for skattefordeler beregnet til ca.
230 000)
• Røeggen fikk ingen avkastning på investeringen, og fikk heller
ikke noe til dekning av renter og omkostninger på lånet
• Røeggen anførte at avtalene måtte settes til side etter
avtaleloven § 36, da de både var urimelige og stred mot god
forretningsskikk
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
(51) Etter avtaleloven § 36 kan en avtale «helt eller delvis settes til side eller
endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk
å gjøre den gjeldende». Ved vurderingen skal det tas hensyn til «avtalens innhold,
partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere
inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig». Avgjørende er en
totalbedømmelse av avtaleforholdet.
(52) § 36 rammer både urimelige avtaler og avtaler som strider mot god
forretningsskikk. Som det heter i Ot.prp.nr.5 (1982–1983) side 31, er den
selvstendige betydningen av det siste kriteriet ved siden av urimelighetskriteriet
«neppe stor». Det som er i strid med god forretningsskikk, vil i regelen også være
urimelig.
(53) I proposisjonen på side 30 er det understreket at uttrykket «urimelig» må
oppfattes som et «ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å
påberope». Et avtalevilkår «må være positivt urimelig for at det skal kunne lempes;
det er selvfølgelig ikke nok at det kan tenkes rimeligere løsninger». Høyesterett har
i sin praksis bygget på dette. Jeg viser til plenumsdommen i Rt-1990-284 på side
296 og fra nyere praksis Lognvik-dommen i Rt-2012-355 avsnitt 55-56
Generelt
utgangspunkt
Urimelighets-
kriteriet
(forarbeidene)
Høy terskel
for
anvendelse
(rettspraksis)
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
(54) Det følger av bestemmelsen at det skal legges vekt på «partenes stilling»
ved rimelighetsvurderingen. Når en avtale er inngått mellom en næringsdrivende og
en forbruker, vil dette elementet gjennomgående stå sentralt.
(55) Også avtalens karakter vil spille inn. Avtaler som inneholder elementer av
spekulasjon eller risiko, kan ikke settes til side alene av den grunn at risikoen slår
til. En investor må selv bære risikoen for egne forventninger om markedsutviklingen
og lignende antagelser om fremtiden, så langt disse ikke er basert på villedende
informasjon fra motparten. Og det må videre kunne legges til grunn at investor er
kjent med helt grunnleggende forhold knyttet til investeringer, jf. Fokus Bank-
dommen, Rt-2012-1926, avsnitt 58 til 60.
(62) På det området saken gjelder, må avtaleloven § 36 ses i sammenheng med
verdipapirhandellovens bestemmelser blant annet om informasjonsplikt
Relevante
momenter for
vurderingen
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
(66) Jeg går så over til å se på avtalene mellom Røeggen og banken.
(67) Røeggens innsigelser er rettet mot avtalenes innhold og omstendighetene
ved avtaleinngåelsen. Seinere inntrådte forhold er ikke påberopt som grunnlag for
tilsidesettelse
(74) Kjernen i avtalene fra Røeggens side når avtaleforholdet ses samlet, var altså
at han tok opp lån for å kjøpe en «sjanse» – muligheten for avkastning etter seks år
(76) Jeg går så over til å se på anførslene fra Røeggen.
(77) Klagen fra Røeggen var opprinnelig begrunnet med at den forventede
avkastning på hans investering var negativ.
(85) …Ut fra reglene slik de var i 2000, kan det etter min mening ikke tillegges
selvstendig vekt at forventet sannsynligheten for tap ikke var beregnet av banken
og formidlet til Røeggen. Men den omstendighet at det som nå finnes av
tilgjengelige beregninger, viser at Røeggen mest sannsynlig ville tape på sin
investering, sier likevel noe om risikoen ved produktene og er derfor ikke helt
uten interesse ved vurderingen av avtalene og den informasjon banken ga om
avtaleforholdet, opp mot avtaleloven § 36
Faktum
Avtalenes
karakter
Risikoen
ved
produktene
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
(86) Det har vært en sentral anførsel fra Røeggens side at det var ubalanse
mellom hans og bankens ytelser.
(94) På tross av disse innvendingene fra banken, kan det ikke være tvil om at
Røeggen ved lånefinansiering betalte mye for den usikre avkastningsmuligheten
som avtalene ga ham.
(101) Det sentrale spørsmålet i saken blir om denne risikoen ved investeringen og
produktenes egenskaper i tilstrekkelig grad ble formidlet til Røeggen ved
avtaleinngåelsen.
(120) Både prospektet og det løse arket inneholdt altså feil som gjorde at
investeringen så ut til å gi avkastning ved lavere stigning i indeksene enn det som
var riktig. Dette er forhold av sentral betydning for risikovurderingen. Banken
har anført at feilene til dels var åpenbare, noe som ville vise seg ved
sammenligning med de korrekte tallene som var tatt inn. Jeg kan ikke være enig i
dette. Prospektene ble brukt i markedsføringen uten at bankens ansatte selv
oppdaget feilene. Og verken i Bankklagenemnda eller i tingretten ble feilene
avdekket fullt ut, på tross av omfattende behandling av saken. Det kan da ikke
forventes at en alminnelig bankkunde skal oppdage dette
Ubalanse i
avtaleforholdet
Problemstilling
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
(121) Jeg går så over til den samlede vurderingen av avtaleforholdet.
(122) Spørsmålet er om avtalene mellom Røeggen og banken – sett på
bakgrunn av forholdene rundt avtaleinngåelsen og avtalenes innhold –
rammes av avtaleloven § 36. Som jeg har vært inne på, må det ved denne
vurderingen ses hen til at avtalene gjaldt en spekulasjonspreget investering, hvor
gevinsten var avhengig av utviklingen i de aksjer som indeksene var knyttet til. At
aksjemarkedet ikke utviklet seg som forutsatt, kan ikke føre til etterfølgende
revisjon av avtalene.
(123) Jeg peker videre på at denne typen produkter fremdeles – etter all den
oppmerksomhet som har vært om disse sakene – lovlig kan tilbys, gitt at
informasjonen er god nok, jf. informasjonspliktforskriften. Sammensatte eller
strukturerte produkter har dessuten vært på markedet i lang tid, og har vært hyppig
omtalt i media og er godt kjent av tilsynsmyndighetene. Det gjelder også
lånefinansiering av produktene. Ut fra en samlet vurdering av avtalene mellom
Røeggen og banken, og på tross av de innvendinger som jeg har pekt på
vedrørende balansen i avtaleforholdet, har jeg kommet til at det ikke er grunnlag
for tilsidesettelse av avtalene etter avtaleloven § 36 alene ut fra deres
innhold. En annen sak er at balansen i avtaleforholdet får betydning for den
informasjon som banken måtte gi om produktene
Helhetsvurdering
Problemstilling
Ikke grunnlag for
tilsidesettelse av
avtalen pga
innholdsmangelen
(ubalansen)
Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)
(124) Avtaler om komplekse finansielle instrumenter som inngås med forbrukere
uten særlige forhåndskunnskaper, stiller særlige krav til dem som tilbyr disse
produktene…
(125) Røeggen var en ikke-profesjonell investor. Det var banken som tok kontakt
med ham og foreslo investering i produktene. Bankens informasjonsplikt må da –
også i 2000 – bedømmes strengt.
(128) …har banken et ansvar for å gi riktig, nøktern og realistisk informasjon
når den inngår avtaler med småsparere og uerfarne investorer … Dessuten burde
banken – ved markedsføring av kompliserte produkter som dette – ha forklart
risikoen ved produktene og konsekvensene av lånefinansiering på en måte som var
tilpasset ikke-profesjonelle investorer.
(129) …Med en mer nøktern tone fra bankens side – og med korrekte
opplysninger om avkastningspotensialet ved lånefinansiering – antar jeg at
Røeggen ville avstått fra investeringen. Når grunnleggende forutsetninger for
investeringen – som banken har hatt herredømme over – på denne måten har
sviktet, må avtalene settes til side etter avtaleloven § 36.
Tilblivelses-
mangelen
(informasjons-
svikten)
Fastleggelse av
bankens
informasjons-
plikt
Det foreligger en
informasjonssvikt
som har hatt
betydning for
avtaleinngåelsen
– avtalene må
settes til side etter
§ 36
Avtaleloven § 36
• «…helt eller delvis settes til side eller endres»
• Lempning, revisjon eller ugyldighet
• Avgjøres ut fra hva som er nødvendig for å unngå urimelighet
• Typisk at det urimelige vilkåret endres (helt eller delvis), mens avtalen for øvrig opprettholdes
Virkninger av å anvende
rettsgrunnlaget
Avtaleloven § 36
• Særlig betydning i forbrukerforhold (Røeggen)
• Også betydning ut over forbrukerområdet (Røstad- og Kjelsvik-dommene)
• Begrenset betydning for avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet (Salhus- og Oslo vei-dommene)
• Indirekte bruk/tolkning (Rt. 1991 s. 220)
• Påvirkning på det kontraktsrettslige klima - oppdragerfunksjon
Rettsgrunnlagets praktiske betydning
«Særlig påberopes avtaleloven § 36 ofte i domstolene. Nyere rettspraksis
viser at bestemmelsen har vesentlig betydning når det gjelder
forbrukerbeskyttelse, særlig på området tilblivelsesmangler, der det har
foreligget opplysningssvikt. Det klareste eksempelet er Rt.2013 s.388
Røeggen, hvor det fra bankens side ble gitt uriktige og ufullstendige
opplysninger, som dermed villedet forbrukeren, og resultatet ble ugyldighet.
Imidlertid er ikke dommen et eksempel på at det rettes opp ubalanse i
etterfølgende forhold, noe som opprinnelig var tanken med bestemmelsen, når
dommen som det klareste eksempelet egentlig dreier seg om feil ved
avtaleinngåelsen. Det dreier seg jo nettopp om uriktige forutsetninger når
banken hadde tegnet et feil bilde for forbrukeren ved avtaleinngåelsen.
I praksis har det vist seg at den delen av bestemmelsen som gir grunnlag for
revisjon på grunn av etterfølgende forhold, etter hvert er blitt lite anvendt av
Høyesterett, og i de tilfellene hvor den har blitt anvendt har det dreid seg om
svært spesielle omstendigheter. Det kan likevel ikke utelukkes at forklaringen
på disse to forholdene er at bestemmelsen har hatt en oppdragende funksjon
ved at partene vet om dens eksistens, slik at bestemmelsen likevel får en
praktisk funksjon uten at den er anvendt aktivt i retning av innholdssensur.»
Rettspraksis
trekkes frem for
å belyse
bestemmelsens
praktiske
betydning
Vurderinger og
betraktninger
rundt avgjørelsen
Bestemmelsens
nåværende
anvendelses-
område basert
på praksis
Bestemmelsens
oppdragende
funksjon
Eksempeloppgave
Læren om bristende forutsetninger
• Ulovfestet - utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori
• Endre eller sette til side avtaler
• I utgangspunktet en objektiv vurdering – hva parter i en gitt situasjon typisk legger vekt på
Generelt om rettsgrunnlaget
Læren om bristende forutsetninger
•Et løfte må være gitt basert på en forutsetning…
•…som har virket motiverende (vilkår om kausalitet eller vesentlighet)
•Forutsetningen må ha vært synligfor motparten
•Forutsetningssvikten må være relevant
•Rt. 1999 s. 922 (Salhus), Rt. 2010 s. 1345 (Oslo Vei), og Rt. 2014 s. 866 (Fjord 1)
Vilkår for å anvende
rettsgrunnlaget
Læren om bristende forutsetninger
Et løfte må være gitt basert på en
forutsetning…
Vidt begrep
Omfatter både bevisste tanker
og omstendigheter
løftegiver overhodet ikke
tenkte over
Avgrenses mot uttrykkelige betingelser
…som har virket motiverende (vilkår om
kausalitet eller vesentlighet)
Innebærer at løftegiver ikke ville
ha avgitt løftet dersom
vedkommende hadde vært kjent
med at forutsetningen ville
briste
Vesentlighet: bagatellmessige
avvik omfattes ikke
Forutsetningen må ha vært synlig for motparten
Typeforutsetninger og individuelle forutsetninger
• Typeforutsetninger forutsettes typisk å ha vært synlige
• Individuelle forutsetninger må faktisk ha vært synlige for løftemottakeren
• Men, snevert rom for anvendelse av individuelle forutsetninger
Forutsetningssvikten må være relevant
Risikovurdering: bør avtalen
opprettholdes slik den er eller bør
risikoen omfordeles? (Helhetsvurdering)
Både bristende og uriktige
forutsetninger (Salhus-dommen)
Høy terskel for å omfordele en risiko som er uttrykkelig regulert (Oslo Vei-
dommen)
Rt. 2010 s. 1345 (Oslo Vei)
«Risikoen for hvilke saltmengder som er nødvendige
for å oppfylle kontraktens krav til vegstandard, er
derimot i kontrakten bevisst plassert hos Oslo Vei
som entreprenør. De ulovfestede regler om bristende
forutsetninger gir ikke hjemmel for å omfordele denne
risikoen. Hvis kontrakten ikke hadde inneholdt
bestemmelser om hvilke konsekvenser det skal ha at
vedlegg S 30 ikke gir riktige opplysninger om tidligere
saltforbruk, ville de ulovfestede regler om bristende
forutsetninger kunne ha gitt Oslo Vei grunnlag for å
kreve erstatning for at forutsetningen om nivået for
tidligere saltforbruk svikter.»
Momenter ved relevansvurderingen
• Hvorvidt den bristende forutsetningen er bygget på opplysninger
fra medkontrahenten som denne er nærmest til å bære risikoen for
• Hvorvidt en av partene kan lastes/bebreides og derfor er nærmere
til å bære risikoen for forutsetningssvikten
• Hvorvidt det dreier seg om en forutsetning som det er rimelig å
forvente at burde vært regulert i kontrakten – tolkning til ugunst for
den part som bør ha risikoen for dette (uklarhetsregelen)
• Hvorvidt forutsetningen, på bakgrunn av kontraktstypen og
normaltilfellene, er atypisk, og dermed ikke synlig for
medkontrahenten
• Hvorvidt forutsetningen kan anses omfattet av den naturlige
risikosfære
• Avtalestrukturen i sin helhet (fordeler og ulemper partene oppnår)
Læren om bristende forutsetninger
• Revisjon eller ugyldighet
Virkninger av å anvende
rettsgrunnlaget
• Kan omfatte både uriktige og bristende forutsetninger
• Påberopt flere ganger i nyere praksis, men fører sjelden frem
• Typisk anvendelse i avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet, men kan i utg.pkt. ikke anvendes der risikoen er uttrykkelig regulert
Rettsgrunnlagets praktiske betydning
Læren om bristende forutsetninger
Forholdet mellom avtaleloven § 36 og
læren om bristende forutsetninger
• Forutsetningslæren snevrere
anvendelsesområde ved siden av § 36
• Lite rom for § 36 når det gjelder avtaler
mellom profesjonelle parter av begrenset
varighet – her er da forutsetningslæren
grunnlaget av praktisk betydning
«Etter vedtakelsen av avtaleloven § 36 ble det stilt spørsmålstegn ved
om forutsetningslæren fremdeles dannet et eget rettsgrunnlag. Flertallet i
Rt.1999 s. 922 Salhus Flytebru slo fast at de to rettsgrunnlagene
eksisterer parallelt. Saken dreide seg om en entreprenørs krav på
tilleggsvederlag. Flertallet avslo kravet med bakgrunn i
forutsetningslæren, mens mindretallet bygget avvisningen på avtaleloven
§ 36. Annenvoterende mente at denne bestemmelsen hadde «trådt i
stedet for – har erstattet – den eldre lære om bristende forutsetninger».
Flertallets avvisning på bakgrunn av forutsetningslæren illustrerer at læren
har et sterkt rettslig grunnlag, når den som ulovfestet lære kan trumfe en
lovfestet revisjonshjemmel. Videre fremkommer det av premissene på
side 932, at avtaleloven § 36 primært har sitt kjerneområde for
ulikevektige parter, og ikke for slike store kommersielle kontrakter hvor
begge parter har fått juridisk bistand. Førstvoterende i Rt.2010 s.1345
Oslo Vei bekreftet flertallets rettsoppfatning i Salhus Flytebru, og
stadfestet at de to rettsgrunnlagene eksisterer parallelt.»
Formulerer
relevant
problemstilling
og bruker aktivt
rettspraksis til
å besvare den
Er
forutsetnings-
læren fortsatt
relevant ved
siden av §36?
Eksempeloppgave 1
Konklusjon
«Forutsetningslæren påberopes ofte av profesjonelle parter, som ikke
opprinnelig er tiltenkt beskyttelse etter avtaleloven § 36. Særlig anvendes
læren ofte i entrepriseforhold, noe som kan anses som en begrunnelse for
at flertallet i Salhus Flytebru avviste kravet med bakgrunn i
forutsetningslæren. At læren eksisterer parallelt som et eget rettslig
grunnlag får dermed betydning for profesjonelle som ikke på samme
måte kan påberope seg avtaleloven § 36 hvor terskelen for revisjon
er svært høy i en kontrakt mellom to profesjonelle parter. Likevel kan
det stilles spørsmålstegn ved hvor stor praktisk betydning det egentlig har
for partene at de heller kan påberope seg forutsetningslæren.
Rettspraksis fra nyere tid viser at heller ikke forutsetningslæren vinner
frem, jf. Rt.2010 s.1345 Oslo Vei og Rt.2014 s.866 Fjord1. Det er derfor
tydelig at det skal svært mye til for å fravike hovedregelen om at
avtaler skal holdes, og på bakgrunn av dette kan det vel betviles
hvor stor praktisk betydning læren egentlig har.» [egne uthevinger]
Betraktninger om
anvendelses-
området for
forutsetningslæren
i lys av § 36
Ny problemstilling
og fastleggelse i
lys av rettspraksis
Konklusjon
Eksempeloppgave 1
«Saken gjaldt en entreprenørs krav om tilleggsvederlag. Det
var snakk om en stor kommersiell kontrakt mellom to
profesjonelle parter. Høyesterett delte seg i et flertall (3) og et
mindretall (2), hvor flertallet løste spørsmålet etter læren om
bristende forutsetninger, mens mindretallet bygget på
avtaleloven § 36.
Førstvoterende, og representant for flertallet mente at saken
var mest nærliggende å prosedere på bristende
forutsetninger, og at den ikke egner seg «for en mer prinsipiell
drøftelse av forholdet [...]» mellom bristende forutsetninger og
avtaleloven § 36 (s 932). Som hovedargument for dette
mente førstvoterende at § 36 «ofte vil være båret av mer
generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i
et kontraktsforhold som det vi her står overfor» (s. 932). Med
dette sikter førstvoterende til at kontrakten ikke var mellom en
næringsdrivende og en forbruker, men to profesjonelle.»
[egne uthevinger]
Eksempeloppgave 2
Kort introduksjon til
saken -
introduserer hvorfor
avgjørelsen er
interessant for
grensen mellom
bristende
forutsetninger og
§ 36
Konsis og presis
oppsummering av
flertallets syn når
det gjaldt hvorfor
saken skulle
avgjøres på
grunnlag av
forutsetningslæren
God bruk av
rettspraksis: korte
og treffende sitater
og egen
oppsummering av
hva dette betyr
«Annenvoterende og representant for mindretallet, mente at
spørsmålet måtte løses etter avtl. § 36, og at den på det
tidspunkt hadde erstattet læren om bristende forutsetninger
(s. 943). Annenvoterende delte ikke førstvoterendes syn om
forholdet mellom rettsgrunnlagene, og sa at
urimelighetsvurderingen etter § 36 er tilnærmet lik
relevansvurderingen etter læren om bristende forutsetninger,
«men avtaleloven § 36 spør ikke etter faktiske eller
hypotetiske forutsetninger hos entreprenøren, og heller ikke
etter slike forutsetningers betydning som motiv for å ha inngått
kontrakten med den vederlagsbestemmelsen som foreligger.
Man kan gå rett på det sentrale spørsmål om hvor risikoen
skal plasseres» (s. 943).
I dette ligger hovedforskjellen mellom de to rettsgrunnlagene.
For mens man etter læren om bristende forutsetningen må
finne ut av den subjektive forutsetning og motivasjon, vil man
etter avtl. § 36 gå rett på rimelighetsvurderinger, hvor slike
og andre subjektive momenter kan spille inn i vurderingen.»
Eksempeloppgave 2
Konsis og presis
oppsummering av
mindretallets syn
når det gjaldt
hvorfor saken
skulle avgjøres på
grunnlag av § 36
Kort konklusjon/
vurdering basert på
det som ble
redegjort for om
avgjørelsene
«Av dommen er det flere ting å hente ut. For det første viser
den at til tross for at vi har et lovfestet rettsgrunnlag, som på
mange måter er likt det ulovfestede, er begge
revisjonsgrunnlag likestilte som rettsgrunnlag. Det kan
være flere grunner til dette, men en særlig grunn kan være at
læren om bristende forutsetninger har eksistert lenger, og at
domstolen er godt kjent med hvordan saker skal behandles
etter disse reglene. Når den også inneholder visse vilkår, blir
ikke vurderingen like subjektiv som etter avtl. § 36. Et tredje
moment er, som førstvoterende (og avtalelovens forarbeider)
påpeker, at avtl. § 36 sprang ut av et behov for sterkere
forbrukervern. Det er lettere for domstolene å bruke
momentene i urimelighetsvurderingen der det er snakk om
ulikvektige parter, enn det er i kommersielle forhold.» [egne
uthevinger]
Eksempeloppgave 2
Vurdering av hva
man kan hente ut
av dommen
Sier noe om
forholdet mellom
rettsgrunnlagene
Drøfter årsakene til
at det er slik
Avtaleloven § 33
«Selv om en viljeserklæring ellers maatteansees for gyldig, binder den ikke den,
som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den
anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte
til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende»
Avtaleloven § 33
«Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for
gyldig, binder den ikke den, som har avgit den…
Rettsvirkningen etter ordlyden er at avtalen ikke
kan gjøres gjeldende -den «binder ikke»
løftegiveren.
…hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa,
da den anden part fik kundskap om erklæringen og som det maa antages, at han
kjendte til…
«Omstendighetene» som fører til ugyldighet må ha foreligget «da den anden
part fikk kundskap om erklæringen» – altså på
tidspunktet for avtaleinngåelse
Det må dreie seg om omstendigheter som det må antas at den andre
parten «kjendte til» (krav om positiv kunnskap)
…vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde
erklæringen gjældende»
Omstendighetene må være av en slik karakter
at det vil «stride mot redelighet eller god tro» å
håndheve avtalen (Redelighetskriteriet)
Avtaleloven § 33
• Bestemmelse om tilblivelsesmangler
• Beskytter løftegiveren mot uredelig opptreden fra løftemottakeren –preventive hensyn
• Sekkebestemmelse («omstendigheter»)
• Objektiv vurdering
• Rettsgrunnlag for ugyldighet
Generelt om rettsgrunnlaget
Avtaleloven § 33
•Det må foreligge en omstendighet
•Det må være årsakssammenhengmellom tilblivelsesmangelen og løftet
•Omstendighetene må foreligge på det tidspunkt da løftemottakeren mottar løftet
•Løftemottakeren må ha vært i ond tro, dvs. han må ha kjent til omstendighetene (på tidspunktet da løftemottakeren mottar løftet, jf. 39)
•I strid med redelighet og god tro
•Opplysningsplikt?
Vilkår for å anvende
rettsgrunnlaget
Avtaleloven § 33
•Det må foreligge en omstendighet
•Det må være årsakssammenhengmellom tilblivelsesmangelen og løftet
•Omstendighetene må foreligge på det tidspunkt da løftemottakeren mottar løftet
•Løftemottakeren må ha vært i ond tro, dvs. han må ha kjent til omstendighetene (på tidspunktet da løftemottakeren mottar løftet, jf. 39)
•I strid med redelighet og god tro
•Opplysningsplikt?
Vilkår for å anvende
rettsgrunnlaget
Eksempel
Peder Ås tilbyr Hans Tastad å kjøpe Peders
skip
Hans Tastadaksepterer
tilbudet
Peder Ås mottar Hans Tastads
aksept av tilbudet (løftet)
Skipet synker og
Peder Ås får
kunnskap om at
skipet har sunket
OmstendighetÅrsaks-
sammenheng
I strid med redelighet og
god tro
Tidspunktet for når
omstendighetene må foreligge
Krav om ond tro hos
løftemottaker
Avtaleloven § 33
• Kun ugyldighetVirkninger av å
anvende rettsgrunnlaget
Avtaleloven § 33
• Beskjeden rolle
• Gjelder kun forhold ved avtalens inngåelse og krever ond tro hos medkontrahenten
• Forholdsvis rigide vilkår og liten fleksibilitet i anvendelsen
Rettsgrunnlagets praktiske betydning
Sammenligning
Rettsgrunnlag
Anvendelsesområde
Vilkår
Virkning
Praktisk betydning
Avtaleloven 36
Tilblivelsesmangler og innholdsmangler
Stor fleksibilitet
Krav til «urimelighet»
Ugyldighet eller revisjon
Størst rekkeviddeViktigst i
forbrukerforhold
Læren om bristende
forutsetninger
Tilblivelsesmangler og innholdsmangler
Fire vilkår må være oppfylt
Ugyldighet eller revisjon
Avtaler mellom profesjonelle parter av
begrenset varighet
Avtaleloven 33
Tilblivelsesmangler (uriktige forutsetninger)
Fem vilkår må være oppfylt (inkludert ond
tro hos medkontrahent)
Ugyldighet
De typiske 33-tilfellene
Takk for oppmerksomheten -
Lykke til på eksamen!