1992-2 pfn-nyheter

Side 1 av 10

Gode nyheter fraKRISTENT FENGSELSFELLESKAPTilslutet Prison Fellowship International

Desember 1992 Nr. 2 Årgang 4

17. OKTOBER: SAMLING I FELLESSKAPETS TEGN

Det ble en virkelig storsamling av frivillige arbeidere i fengselstjenesten den lørdagettermiddag i Nordregate 20.

Tekst: Ingvald VikenFoto: Arne Sandum

Her ser vi noen av deltakerne, fra venstre DavidJesse Jahem, Viggo Røberg fra Justisdepartemen-tet, Vivian Zahl Olsen og Karsten Mork, ØstreFrikirke Oslo.

Østfold var som vanlig godt representert, fraHalden, Sarpsborg, Rolvsøy, Fredrikstad ogMoss. Utenom representanter fra mange forsk-jellige grupper i Stor-Oslo-området, møtteengasjerte fengselsbesøkende fra Skotterud ogKongsvinger i Øst, til Shalam fra Kristiansandi sør-vest. Spesielle gjester var Viggo Røberg fraJustisdepartementet, David Jesse Jahem fraÖrebro i Sverige og daglig leder ved ØsterboEvangliesenter Torbjørn Olsen.

Formannen, Arvid Kolstad, ønsketvelkommen og innledet med Guds ord ogbønn. Øyvind Bergtun stilte igjen med sin gitar ogledet an i allsangen.

Ingvald Vikenbandt sammen

programpostenehvor en spesieltvektla å dele averfaring ogvitnesbyrd om hvaHerren gjør itjenesten rundt om.

Først ute var Karin Jessesen, som berettetfra Fredrikstad Kretsfengsel. Det var igjen storglede over å høre at enda to innsatte nylighadde tatt i mot Herren. Per Haugan fortalte hva han var opptatt medi sin tjeneste på Ila, og Kai Tønnessen deltenoe av erfaringen fra Shalam i Kristiansand. Torbjørn Olsen fortalte om hvordan Østerbonå var kommet i gang. Historien om Østerbo erunik, det var vel en følelse de fleste satt igjenmed. Etter matpausen fortalte Magne Hansen fraden store internasjonale fengselskonferansen iregi av Prison Fellowship i Sør-Korea og frafengselsbesøk i Albania (egen omtale). Det blevist video: Glede, fest og inspirasjon – menogså utrolig primitive forhold og lidelser fraAlbania. Til både inspirasjon og ettertanke. Kåre Roland ledet til slutt an i etfellesengasjement for oppgavene framover iPrison Fellowship, Norge, som for øvrig bleomdøpt til et mer passende norsk navn:Kristent Fengselsfellesskap (KFF). Det var stor glede og inspirasjon som pregetde enkelte gruppers arbeid.

Han skal ikke knuse etknekket rør og ikkeslukke en rykende veke.Med troskap skal hanføre retten ut.

Esaias 42.3

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1992, 4. årgang

Side 2 av 10

FORMANNEN HAR ORDET

I Bibelens gladeste bok, kong Davidssalmebok står det «De så opp til Ham ogstrålte av glede» Salme 34,6.

En far satt og leste i enstor bildebibel forlillegutten sin som hanhadde på fanget. Dekom til et stort bildeav Jesus. Pappa fortal-te og gutten hørte. Daså faren ville bla om,kom en liten hånd som

vendte bladet tilbake. «Vi må ser mere på Jesus, pappa» Ja, laoss se mere på Jesus, Han gir glede oginspirasjon. Når vi søker Guds Ord i bønn og tillit ervi lovet å få veiledning, kraft og glede til åbetjene hverandre i de mange behov somfinnes i Kristent Fengselsfellesskap. Gud velsigne den enkelte, du somsøker etter mening med livet, du som erfratatt friheten, men har fred med Gud ogdu som ønsker være et medmenneske iKristent Fellesskap.Arvid Kolstad

KRISTENT FENGSELSFELLESSKAPer en tverrkirkelig organisasjon,tilsluttet Prison Fellowship Internatio-nal. KFF har som formål å hjelpeinnsatte, eks-innsatte samt deresfamilier og pårørende over hele landet.

Telefon: (02) 37 29 85Bankgiro: 1627.10.63974Postgiro: 0805 5688924

Nyhetsbrevet er gitt ut avKristent FengselsfellesskapNordre Gate 200551 OSLO

Formann Arvid KolstadSekretær Karl G. BrandtzægStyremedlemmer Ingvald Viken ,Magne Hanssen, Arvid Aanstadog Arne Steen

Redaktør dette nr: Arvid Kolstad

FRA ALBANIAEt av styremedlemmene i KRISTENT FENGSELSFELLESSKAP er med i organisasjonen«Fattige i Øst-Europa», og etter mye anstrengelser har han og hans kollegaer fått innpass ifengselet i Lecja, Albania. Her var det 20 mann på hver celle, 6 dusjer på 220 mann, toalettetbestår av 3 hull i golveet og maten er stort sett stenhårde brød

I juli foregikkden første dåps-handlingen iShkoder,Albania.Magne Hansen(sittende foran)foretokhandlingen.

Fra fengslet i Lecja


Side 3 av 10

HVORDAN GJØRE KRISTENT FELLESSKAP BEDRE KJENT

Dette var overskriften på et spørreskjema vi hadde formet til i forbindelse med vår samling iEvangliesalen 17. oktober. Det blir for omfattende å nevne alle svar som ble gitt, men vil her istikkordsform markere noen.

I løpet av samværet hadde vigruppesamtaler rundt bordene om følgendespørsmål:

1. Nevn 3 viktige områder å gå frempå for å gjøre KFF bedre kjent iNorge.

2. Hvordan kan kristne grupper somallerede går i (besøker) fengslenebli bedre knyttet sammen over helelandet?

3. Hva kan gjøre KFF møtene (somdu er på i dag) enda mer (spesielt)inspirerende å komme til?

4. Hvordan få med nye frivilligearbeidere i KFF?

5. Hvordan legge opp til en stabiløkonomi i arbeidet?

1. Gjøre oss bedre kjent med norsknavn, for eksempel det vi i dettebladet har brukt, KristentFengselsfellesskap (tilsluttet PrisonFellowship). Ta i bruknærradiosstasjonene. Personligvitnesbyrd i pressen, for eksempelDagen, Vårt Land. Lage eninformasjonskassett.

2. Skaffe kontaktpersoner ved deomtalte anstalter.

3. Invitere til flere samlinger så vi kandele våre erfaringer med hverandre.

4. Informere bedre de menigheter somer i de byer hvor fengslene ligger.

5. Fast givertjeneste. Søkedepartementet om enkoordinatorstilling. Bedreinformasjon.

GRATULERER, EVANGELIESENTERET

En omstreifer og kriminell alkoholiker fikkved evangeliet en levende tro. I varmomtanke for de utslåtte startet han for ni årsiden Evangliesenteret. 2. juli 1983 åpnet det førsteEvangeliesenter på Roa, og det var nokmed en underlig følesle Ludvig Karlsensammen med sin trofaste medhjelper Lise,sto på tunet til den gamle lensmannsgårdender han tidligere hadde vært arrestertgjentatte ganger for fyll ogsmåkriminalitet. Den siste tilveksten er Østerbo, en hel

landsby ved Halden, og på bildet erbestyreren, Torbjørn Olsen, representert.

Et Alternativ i rusmiddelomsorgen


Side 4 av 10

STORTINGSMELDING NR 23 (1991-92)OM BEKJEMPELSE AV KRIMINALITETFortsettelse fra nyhetsbladet i februar 1992. Sjokkerende utvikling i kriminaliteten. Få Lyspunkter itiltakene. Av Ingvald Viken, Greåker, Kristent Fengselsfellesskap..

Forebygging krever holdningsendringI meldingen leser vi at det mest grunn-leggende kriminalitetsforebyggende arbeid,er det som foreldre, lærere og andre voksnepersoner gjør for å overføre positivekunnskaper, verdier og holdninger til denoppvoksende slekt. Å styrke hele denvoksne befolknings bevissthet om deresansvar på dette området, må derfor ståsentralt i den kriminalitetsbekjempendearbeidet. Dette synes å være en godanledning til en strategi for bekjempelse,men det synes som om Kriminalmeldingenlar hovedproblemene ligge og blir opptattav å studere risikofaktorer og observereantisosial atferd, for så å peke på at entrenger mer ressurser. En skal lage «prøve-prosjekter», en skal «evaluere» osv. Det ernærmest som om en ikke vet nok om hvasom trengs. Det er grunn til å rope et rungende NEItil mer studium, forskning og intellektueltsnikk-snakk: Alle vet at problemet ligger iholdninger og atferd hos oss voksne: Detkommer av «vår onde natur»: Hor, umoral,utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom,fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selv-hevdelse, stridigheter, partier, misunnelse,fyll, festing og mer av samme slag (for å tafram det vi lærer bort som forbilder for denoppvoksende slekt, slik som dette er frem-stilt i Galaterbrevet 5, 19-21). Egoisme ogomtrentlighet og mangel på kjærlighetviser vi fram i våre egne liv, på TV, iavisene. Dette er lovlig og såkalt «sosialtakseptert», ikke minst vår grå eller svarteinntjening og juksing i det små. Hvor er opplæring i verdiene blitt av?De passer kanskje best som en godinnledning til en ideell målsetting, et punkti en disposisjon for så å bli sopt underteppet, glemt. Kanskje det er ubehagelig? Hvordan det vil gå med den konsek-vente reaksjon på avvik fra verdinormene?

Alt er vel ikke like godt? Hvor rasktmøter den unge lovbryteren reaksjon og ihvilken form?

Lyspunkt: Konfliktråd og samfunns-tjenesteDet bibelske hovedprinsipp for gjenopp-rettelse av skade fra et forvoldt lovbruddbestår i at skadevolderen gjenopprettter detbrutte forhold vis a vis offeret. Harmonienskal gjenopprettes. Igjen skal det bli fred(shalom) mellom partene. Ordet «shillum»har samme rot som «shalom» på hebraisk.Det er ordet for å tilbakebetale offeret.Dette er hovedretningslinjen for å gjenopp-rette «shalom». I dagens «profesjonalisering» avkonflikter gjennom vår rettergangsordning,blir offeret helt borte. Tidligere var tilbakebetaling til offereten hovedsak: Hamurabi i Babylon, 1700B.C., Romerske Tolv Tabeller, 449 B.C.,Ethelbert-lovene i Kent, 600 A.D. haddealle tilbakebetaling som hovedsak. Det ble et helt dramatisk skifte iprinsipp i år 1116 A.D. ved Leges Henrici iEngland, som betraktet forbrytelser som etbrudd mot «kongens fred». Lovbrudd ersiden først og fremst betraktet som etforhold mellom Staten (det offentlige) oglovbryteren. Tilbakebetaling er blitterstattet så å si utelukkende med straff. Lovbryteren får ikke anledning til ågjenopprette noe «fred» (harmoni) med of-feret, og offeret blir ikke ivaretatt verkenfølelsesmessig eller knapt nok på noenannen måte, kanskje ved forsikringsdek-ning eller gjennom det offentlige trygde-systemet. Et unntak er Konfliktrådet. Dette erførst og fremst ment å dekke ungelovbrytere. En megler bringer offer oggjerningsmann sammen i et meglignsmøte.Partene oppfordres til å komme tilforsoning gjennom en avtale som går ut påat gjerningsmannen skal reparere skaden


Side 5 av 10

eller på annen måte yte erstatning. Ca 100kommuner har opprettet Konfliktråd, menmange steder nedprioriteres ordningensterkt. Den burde, etter undertegnedesmening, bli gjenstand for en virkelig sterkopp-prioritering og gis ressurser. Der er nåvedtatt en egen lov om meglingKonfliktråd (lov av 15.03.91 nr 3). Det erkanskje gjennom dette et ørlite håp om atKonfliktrådene kan bli et reelt alternativ istraffeforfølging i tradisjonell forstand ihele landet, og offeret kan bli ivaretatt. Samfunnstjeneste har noe tilsvarendepreg av «tilbakebetaling». Dog skjertilbetalingen til samfunnet i stedet forofferet. Det er et alternativ til ubetingetfengsel, i noen grad også til betingetfengsel. Det blir ingen «forsoning» i straf-fereaksjonen, men det kan hjelpe skadevol-deren til å bedre forstå konsekvensen avsine handlinger.

Straff og omsorg. Hvor blir de kristneog andre frivillige av?Et lovbrudd skal straffes. Det har med rett-ferdighet å gjøre. Den enkelte har rett til åfå ta sin straff og stå til ansvar for sinehandlinger. I en svært liten del av tilfellene er detgrunn til å vise spesiell aktsomhet og vernesamfunnet fra abnorme tilbøyeligheter hosenkeltindivider. Overfor de langt fleste erdet et hovedspørsmål å bringe lovbryterentilbake til en normalt fungerende sam-funnsnyttig funksjon, hvor den som har tattsin straff, skal være ferdig med den: Gjel-den er betalt. Her ligger det massevis avfordommer under selve soningen og ikkeminst etterpå. De fleste, ikke minst blant oss kristne ivåre trygge omgivelser, kan ikke tenke segå ha sosial kontakt med en «forbryter» (les:Tidligere innsatt). Å besøke noen i etfengsel, er nærmest en umulig tanke. Men likevel finnes det mennesker somser det som sin oppgave å ta ansvar overforinnsatte og gi aktiv støtte når de kommerut. Ikke minst har undertegnede truffetmange av de ansatte i «systemet» som har

et ekte engasjement for den enkelteinnsatte, fra Justisdepartementet til denenkelte betjent. Det gjelder også for KIF-ansatte, og det er ingen tivl om at RødeKors med sine 300 visitorer, gjør en godjobb. Men det mangler helhet i omsorgen.Derfor får følelsen sitte fast hos deninnsatte at han ikke blir vurdert som et heltmenneske, ikke tatt på alvor. Mange innsatte har alltid mangletkjærlighet fra foreldre, fra de miljø de harvanket i. Og omsorg i riktig forstand ermye mer enn godt stell, god mat, TV påcella. Kjærlighet har å gjøre med forholdtil andre mennesker, noen å stole på, noenå åpne seg for – av varig karakter, medandre ord noen å forholde seg til som er utei samfunnet mens lovbryteren sitter inne,en eller flere som kan være venn nårvedkommende blir løslatt. Hvem kan være denne eller disse? RødeKors-kontakten slutter når den innsatteløslates. Menigheten er stengt (som oftest).Evangeliesentrene har vært enredningsstasjon for mange, så mange at deter en skam at Kriminalmeldingen ikkenevner disse med et ord. Heller ikkenevnes det viktige arbeidet somFrelsesarmeen driver, ikke Prison Fellow-ship, ikke den besøksaktivitet som tross alten god del menigheter driver. Ikriminalmeldingen er de kristnes aktivitetsikkert iberegnet på side 98 i den enesetningen som sier at «Også andre organi-sasjoner gjør et meget verdifullt arbeid vedbesøksvirksomhet og arrangementer ianstaltene». For undertegnede er situasjonen enblanding av sinne og oppgitthet: Sinneover manglende virkelig omsorg i «anstalt-ene» (et håpløst ord), sinne over at dekristnes aktivitet ikke er verdt å bli nevnt iKriminalmeldingen, og oppgitthet over vårunnfallenhet når det gjelder å bidra til åforbedre situasjonen. Derfor: Det trengs et krafftak fra engas-jerte frivillige i kriminalomsorgen, og laoss ikke glemme omsorgen for ofrene!


Side 6 av 10

PRISON FELLOWSHIPS VERDENSONFERANSE, SEOUL

Den 4. verdenskonferansen i Prison Fellowship Internationals regi ble arrangert i Seuol, Sør-Korea 1. – 5. september 1992. Norge var representert med Magne Hanssen.

Tekst og foto: Magne Hanssen

En stor og inspirerende erfaring var det åfå delta i fellesskapet i Seoul. Vi var 11stykker fra Europa som reiste sammen tilkonferansen. Et sterkt åndelig og tverrkirk-elig fellesskap bandt hele konferansensammen under banneret «Called out ofDarkness». 83 nasjoner var representert, og heravvar 53 medlemsland av PF. Åtte av disselandene fikk sitt medlemskap stadfestetunder konferansen. Opplevelsesrikt var det også å fåpersonlig kontakt med mennesker i JesuKristus, bokstavelig talt fra hele verden. Vi kjente at vi ble bundet sammen i denHellige Ånds atmosfære som skaperkjærlighet blant Guds folk.

Et sterkt budskap fra både Ron Nikkelog Chuk Colson som fortalte om hvaHerren gjør i dag i land som har værtdominert av mørke, men som lyset harkommet til i og fortrengt mørket slik at entotal forandring hadde funnet sted. Mange vitnet også om frelsen i Jesus dehadde møtt i fengselet gjennom denfrivillige fengselstjenesten. Fortvilte og ensomme fanger ifengslene som bare har en positiv muligheti sitt liv, og det er å få møte mannen Jesus. Så la oss enda mer ivrig støtte opp omdet kristne fengselsfellesskapet. Dette harbetydning også for din evighet. Jesuskommer snart!


Side 7 av 10

NATTVERDEN – DET SISTE MÅLTIDET

Albert H. Quie er et kjent navn i USA, i særdeleshet i staten Minnesota hvor han varGuvernør. Al Quie, som i dag sitter i hovedstyret i Prison Fellowship, USA, er et av de mesthøyaktede og respekterte republikanske kongressmedlemmer i USA. Under Chuck Colsons fengselsopphold oppsto det en familiekrise for ham, og Al Quietilbød seg å ta hans plass i fengselet, vikariere for ham, og var således med vitende viljeberedt til å sette hele sin fremtid på spill. Colson sier at «Det var da jeg kjente over enhver tvil at Kristus lever… Intet mindre ennHerrens nærvær kunne få en mann til å ofre så meget for en annen». For en tid tilbake skrev Albert Quie i Jublilee, bladet som Prison Fellowship Internationalutgir, følgende :

OVERSATT AV Gillian M. Holby

Jesus visste at Hans tid var nær. Snart villenettopp dem som Han kom for å utfri,komme for å føre Ham til korsfestelsen, ogdem som var Ham nærmest, ville flykte.Ved dette siste påskemåltidet formanteJesus sine disipler til å etterligne Hanskjærlighet. Det greske ordet for dennekjærligheten er «agape» - å gi seg selv foren annen, å elske sin fiende. - Et nytt bud gir jeg dere. Elskhverandre. Slik som jeg har elsket dere,skal dere elske hverandre … sa Jesusettertrykkelig (Joh 13,34). – Men jeg sierdere: Elsk dine fiender og be for dem somforfølger dere (Matt 5,44). I sannhet. Dem av oss som vitner omtroen på Jesus må sette Ham i sentrum ogvise sin kjærlighet (agape) i alle våre

handlinger. Et perspektiv er av avgjørendebetydning for de tusener som rekker ut enhånd til dem som er berørt av kriminalitet– til fanger, eks-fanger, deres familier ogderes ofre.» Al Quie slutter sine betrakninger med åskrive: «Som vi sammen tjener Kristus så erdet nødvendig at vi lever det nye liv Hanhar gitt oss, at vi praktiserer Hanskjærlighet i alt vi foretar oss – fra morgentil kveld, i alle våre forhold. La meg oppmuntre dere til å holdeKristus i sentrum, la Hans kjærlighetstrømme fritt. Vis frem Hans kjærlighetved å bygge hverandre opp, ved å delehverandres byrder. Jeg henstiller dere ådyrke personlige forhold. – «Dette er mittbud: elsk hverandre»(Joh 15,17).

PRISON FELLOWSHIP SCOTLAND FEIRER 10 ÅRS JUBILEUM

I anledning av 10-års jublieet for PrisonFellowships virksomhet i Skottland, utgisen bok om virksomheten. Amerikansk-fødtog skotsk-gift Louse Purvis har båderedigert og bidratt til boken som har

artikler blant andre fanger og eks-fanger.Louise er også viseformann i PF Scotland. I neste utgave av KFF-bladet skal vi selitt nærmere på arbeidet til PF Scotland.


Side 8 av 10

BØNNETJENESTEN I KRISTENT FENGSELSFELLESSKAP

Kristent Fengselsfellesskap ser bønn ogbønnefellesskap som en hovednøkkel i sittarbeid for å kunne være til hjelp forinnsatte og deres familier. Vi tror det harmeget for seg når det sies at det skjer ingenting i Guds rike som ikke har sin bakgrunni bønn. La oss legge oss på hjertet et ønske omat det skal skje noe stort på denneåkerteigen vi er betrodd av mesteren. Medbakgrunn i at vi skal be «for og medhverandre» ønsker KristentFengselsfelleskap å sene ut bønnebrev derdet er satt opp et daglig bønneemne. Vi hartro for at dette skal øke fellesskapet, væretil oppmuntring og gi resultater. Etter gjennomsyn av vårt førstebønnebrev vil du sikkert savnebønneemner som vi ikke har fått med oss.Vær så snill og kontakt oss over telefoneller skriv til oss. Vi er takknemlige for rådog påminnelser. Vi vil her legge deg på hjertet noenspesielt viktige bønnemner som du kannevne i ditt daglige bønneliv:

Be høstens Herre drive arbeidere tilå praktisere nestekjærlighet blantde innsatte (Matt 9,28 og Matt25,44).Be for godt samarbeid medfengselsmyndigheter og å viserespekt for lover og bestemmelser(Rom 13,1).Be for fengselsprestene og deansatte i sosialomsorgen.Be for de som har blitt kristne ifengselet, at de må bli styrket ogbevart i troen.

FANGES DIKT

Skrevet av James Kerr, eks-fange iScotland og gjendiktet av Gillian M. Holby

Jeg lever alene kjære Gud,å bli hos megI alle mine dagers behovvis meg din vei.Gi meg sterk helsefor det jeg ber.Slik at jeg kan jobbeog din vilje skjer.I mine tankerog behov for det bestela godheten rådeoverfor min neste.Bevar meg fra ild og flomog fra ondsinnede tunger,fra tyver og fra fryktog fra alle som er onde.Dersom sykdom eller ulykke rammerydmyk, Herre, ber jeghør du min bønn.Og når jeg føler meg deppa og fortvilelsen slår til,løft du mitt hjerteog hjelp meg i min bønn.Men jeg vil ikke fryktefor jeg vet at du er nær.Ja, Herre - Du er her.


Side 9 av 10

MITT VITNESBYRDDet var høsten 1989 da jeg ble satt ifengsel at jeg fikk et levende møte medden oppstandne Jesus. I ettertid forstår jegat det var ikke først og fremst ordene somtraff meg, men de levende ansiktene somutstrålte glede hos de kristne. Dette gjordeat lengselen våknet i meg. I begynnelsengikk jeg aldri inn på disse møtene ifengselet, men jeg var alltid på plassutenfor når de skulle gå for å se bedre påderes ansikter som utstrålte fred og glede.Jeg begynte å sove dårligere og tankenemine dreide seg om det jeg hadde sett. En tid etter ble jeg spurt om jeg kunnetenke meg å være med på et møte utenforfengselet, noe jeg takket ja til. Og da vikom fram på kvelden fikk jeg igjen se densamme freden og gleden i ansiktene somjeg hadde sett i fengselet. Jeg forsto der atdette måtte jeg ha for enhver pris. Midt iettermøtet gikk mine kamerater frem for åta imot Jesus som frelser, men ikke jeg. Jegkjente en veldig uro og var med ett sværtliten der jeg sto. Men etter en stund komdet en bort til meg og spurte om jeg varfrelst. Da svarte jeg at møtet er jo slutt, såda var det for sent. Denne personen lo, ogsa det var aldri for sent, så jeg ble med inn

på et lite rom hvor jeg ble undervist omveien til himmelen. Så foldet vi vårehender og ba en kort bønn, og jeg barekjente hvordan Jesus møtte meg og ga megsin fred som overgår all forstand. Ja, i megvar det nok bitterhet og hat som ville hafylt mange bøtter, men dette forsvant i ettnu, og den natta sov jeg så godt som aldrifør. I ettertid forstår jeg at det er ikke bareordene som vekker mennesket, men at denkristne bror eller søster selv må leve så nærJesus at de utstråler Hans kjærlighet. Og i samfunnet med han må også vi bliforvandlet i måten å være på, til mildhet,vennlighet og med ydmykt hjerte, det taleret usynlig språk som Den Hellige Åndvåker over. Og når jeg lever nær Jesus, dablir mitt liv en duft av liv til liv, slik at jegved Guds nåde kan ta imot tanker fra DenHellige Ånd, fredstanker, tanker tillegedom og utfrielse for de menneskenejeg møter. Derfor står det at det er Herrensom gir visdom, fra hans munn kommerkunnskap og forstand, og at vår tale alltidmå være mild og vennlig. Ja, det står såsterkt at «Med saktmodighet blir en fyrsteovertalt, og en mild tunge knuser ben.»AMENMed vennlig hilsen Roger

Det er ikke alltidom å gjøre

at mennesketer lykkelig,

men det er viktigat det lærer

å vedkjenne segsin situasjon.

Werner Bergengruen


Side 10 av 10

AKTIV TJENESTE I KRISTENT FENGSELSFELLESSKAPS FENGSELSARBEID

TAR DU UTFORDRINGEN?

Gi din gave……Med dette nyhetsbrevet følger en postgiroblankett. Bruk den til å sende ditt beløp til detteviktige arbeidet, som kun drives ved frivillig givertjeneste.

Regnskapet føres av: KURANT REGNSKAP, Pilestredet 17, 0164 OSLO 1

KRISTENT FENGSELSFELLESSKAP Nordre gate 20, 0551 OSLO

Jeg ønsker å være medlem i Kristent Fengselsfelleskap qJeg ønsker delta i en bønnering, for …..…………….. q

oppgi fengselJeg vil være brevvenn for en innsatt qJeg ønsker det internasjonale PF’s blad ”Jubilee” Eng/Spansk qJeg vil dyktiggjøre meg til tjeneste gjennom kurs qJeg kan støtte økonomisk qJeg vil kunne delta i følgende tjeneste:spesifiser …………………………………………. q

Medlemskapet koster kr 50,- per år og du får tilsendt nyhetsbladet ogannen medlemsinformasjon.

Navn …………………………………………………………………..

Adr …………………………………………………………………..

Poststed ……………………………………………………………..

Betal din kontingent, kr 50,- på bankgiro 1627.10.63974eller postgiro 0805 5688924

Gaver til innsatte: Postgiro: 0824 0830850

1992-2 pfn-nyheter

Documents