2020–2021fykenborgbarnehage.no/uploads/1/1/8/3/118398187/fb_bh... · 2020. 10. 21. ·...

årsplan2020–2021fykenborg barnehage

Hva er dette dokumentet?Denne årsplanen er i første omgang dokumentasjon for foreldre vedrørende barnehagens innhold, metoder og mål; her skal det være tilgjengelig informasjon om det meste som angår barnehagen.

Samtidig er det et arbeidsdokument i det daglige for personalet.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven §1)

«Trygghet, læring, glede – de voksne er til stede»

Presentasjon av personalet 04

Vårt pedagogiske grunnsyn 05

Utgangspunkt for dagsrytme 06

Utgangspunkt for ukerytme 06

Utgangspunkt for årsrytme 07

Fagområdene 08

Progresjonsplan 09

Satsningsområder Uteliv Utegruppe Barns språkutvikling, Språkløyper Sosial kompetanse «Småsteg» Vennskap Mobbing Lek Barns medvirkning

13131313141416161717

Planleggingsdager 18

Juleferie 18

Påskeferie 18

Sommerferie 18

Foreldreråd og samarbeidsutvalg (SU) 18

Dokumentasjon Daglige samtaler Ukeslutt Permen min

18181818

Overgang barnehage skole 18

Bursdagsfeiringer 19

Innhold

04 Årsplan 2020/2021 Fykenborg Barnehage

Presentasjon av personalet

Janne Forsnes Melvolddaglig leder i (70% stilling, man-tors)

Nordavind:Trine Hagen

pedagogisk leder

Jannike Michelle Jacobsenassistent

Sønnavind:Karin Alice Reiten

pedagogisk leder

Else Karin Eidemassistent

Mikael Torvikbarnehagelærer

Ask Ebeltoftassistent

Elise H. Lerpoldspesialpedagog

Vikarer: Silje Langøy

Janne Karin

Else Karin

Trine Mikael

Jannike

Ask

Silje

Elise

05Årsplan 2020/2021 Fykenborg Barnehage

I et pedagogisk grunnsyn ligger de verdier og holdninger som setter grunnlaget for alt vi foretar oss i barnehagen. Grunnsynet bygger på de lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldene for barnehager.

Barnehagen er en viktig sosialiseringsarena hvor vi ønsker at barna skal få oppleve glede, mestring, trygghet, vennskap og respekt i samspill med an-dre barn. Vi jobber bevisst med anerkjennelse og omsorg for barna for å skape trygghet. Vi er der de leker og vi involverer oss i deres lek, samtaler og diskusjoner. Vi mener at barn lærer best i relasjon med andre barn og der voksne er engasjerte og lyttende. Når barna er trygge leker de mer, byr på seg selv, danner og utvikler vennskap og utfordrer seg selv. Slik ser vi barna lærer og utvikler sosial kompetanse.

Barn er forskjellige og de har ulike meninger og erfaringer. Vår oppgave er å møte barna på deres behov. Hvert barn i barnehagen skal føle at de blir sett, hørt, møtt og forstått. Slik ser vi at vi ska-per «gode opplevelser i hverdagen». De voksne i barnehagen ønsker å være gode rollemodeller for barna når det gjelder danning. Barn speiler ofte seg selv i hvordan vi behandler dem. Barna skal bli møtt med gjensidighet og respekt. Vi ønsker

å gi barna en positiv barndom slik at de utvikler gode holdninger, omsorg og respekt for andre mennesker, og at de utvikler selvstendighet og får et positivt selvbilde. En fin huskeregler er at «alt du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem» (den gylne regel).

Vi er bevisste på å være rettferdige og trygge voks-ne som setter grenser og som anerkjenner barna. Våre holdninger og verdier preges av humor og glede.

For å møte barna med anerkjennelse og respekt kreves et bevisst forhold til den pedagogikken som føres. Vi bruker mye tid på å reflektere rundt det vi gjør, sier og uttrykker gjennom holdning og kroppsspråk. Det å ha et bevisst forhold til vårt grunnsyn er en forutsetning for å kunne reflektere og analysere vårt eget pedagogiske arbeid med et kritisk blikk. Et kontinuerlig refleksjonsarbeid over egen praksis, fører til positive endringer. Det er spennende å alltid ha noe å strekke seg etter, og at alle som er i organisasjonen, både barn og voksne, er med på å forme den pedagogikken vi fører her og nå.

Vårt pedagogiske grunnsyn


Utgangspunkt for dagsrytmeAktivitet Hvordan

Ankomst Bhg åpner 7.00

Barn og foreldre blir tatt i mot på avdelingene. Eventuelle beskjeder skrives opp.

Frokost 8.00-8.30 Barna spiser matpakken sin.

Frileik/ukas aktivitet Barna velger lekaktiviteter selv ute eller inne. De voksne planlegger en bordakti-vitet og tilrettelegger for det rett etter frokost

Tilrettelagt aktivitet kl 9.30 Personalet har planlagt aktiviteter som for eksempel turer, formingsaktiviteter, samlingsstund m.m

Samlingsstund kl 10.30 En rolig stund hvor alle barna samles til en felles samling, med blant annet sanger, lesing, Kims lek m.m

Lunsj ca 11.00 Barna får mat i barnehagen. Vi varierer mellom havregrøt, havregryn, frokost-blanding, varmmat, ferske rundstykker, og brød.

Soving/hviling De som har behov for å sove eller hvile legges i vognene sine ute eller på ma-drass på Sønnavind

Påkledning Barna oppfordres til å kle på seg selv.

Utelek Barna velger lekeaktiviteter selv.

Frukt ca. 14.15 Barna får knekkebrød, frukt/grønnsaker og vann.

HentingBhg stenger 16.30

Avskjed med barn og foreldre. Oppsøk personalet for beskjeder/utkryssing

Utgangspunkt for ukerytmeMandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Utedag (utgår i no-vember, desember, januar og februar)

Brødmat

Sang/Musikkstund

Havregryn/Havregrøt/Frokostblanding/Brødmat

Utegruppe

Klubbdag

Nordavind: «Småsteg»

Varmmat – variert utifra råvarer. Levert av Betania Storkjøk-ken.

Turdag for Sønnavind.

Matlaging/baking for Nordavind.

Turdag for Nordavind.

Matlaging/baking for Sønnavind.

Kosthold: Det er mye fokus på kostholdet i bar-nehagen, og maten som tilbys rundt omkring i barnehager i Norges land. Vi har et bevisst forhold til hva vi tilbyr, vi tilbyr nøkkelhullsprodukter av leverpostei, skinke, ost og smør. Innimellom har vi gomme, ellers er brunost det mest søte barna får. En sjelden gang baker vi også boller og har grove vafler. Jevnlig er det et ekstra varm-måltid, hvor barna får «litt forskjellig» ettersom avdelingene bestemmer eks. grønnsaksuppe, pizza, ostesmør-brød m.m. etter anbefalinger fra Trondheim

kommunes ernæringsfysiolog. Vi tilbyr mellom-grovt brød, ekstra lettmelk og Wasa Husmann knekkebrød og frukt/grønnsaker til fruktmåltidet. Hver onsdag er det varm-mat som lages av Betania Storkjøkken, det er variert mat utifra årstider.

Kjernetid: 9.30–14.00

Utedag: Frokost spises inne. Vi går ut rett etter frokost. Vi oppholder oss stort sett i skogen ved barnehagen. Husk gode klær og skiftetøy, innerst til ytterst, for gode opplevelser! Utedagen justeres etter vær, vind og årstider, samt barnas indivi-


Utgangspunkt for årsrytmeVårt pedagogiske arbeid følger årets rytme med årstider, høytider og merkedager.

Måned Tema Nordavind Tema Sønnavind Foreldresamarbeid/Tradisjoner

August Planleggingsdag fre 14. aug

September Kunstprosjekt Kunstprosjekt (kunst, kultur, kreativitet)

Foreldremøte blir utsatt på grunn av korona.

Oktober Kunstprosjekt Kunstprosjekt (kunst, kultur, kreativitet)

Planleggingsdager tor 8. og fre 9. okt*FN-dagen markeres vanligvis med foreldresuppe, dette utgår trolig pga. korona.

November Trollprosjekt Sansing og motorikk (kropp, bevegelse, mat og helse)

Desember Jul Jul (ingen klubb og utegruppe)

*Luciafeiring i regi av SU 10.des kl 16–18.30 (om korona ikke stopper den).Nissefest og nissemarsj ons 9.desBarnas julebord ons 16.des

Januar Kroppen vår Antall, rom og form Planleggingsdag fre 29. jan

Februar Kroppen vår Sansing og motorikk (kropp, bevegelse, mat og helse)

Karneval ons 10. feb

Mars Bokstavene Vår og påske Tema-foreldremøte, arr. SU

April Bokstavene Vår *Påskefrokost tirs 23. marsPåskestengt 29. mars – 5. april

Mai Tallene 17. mai og regelleker Solsikketur uke 21

Juni Tallene Syden og sydenfest *Sommerfest tirs 8. juniPlanleggingsdag fre 18. jun

Juli Barnehagen er stengt uke 28, 29 og 30.

duelle forutsetninger. Utedag utgår i november, desember, januar og februar.

Klubbdag: Vi deler inn i aldersbestemte grupper og har tilrettelagt opplegg med fokus på fagområ-dene i Rammeplanen.

Solsikker: 2015 barnaRødkløver: 2016 barnaBlåklokker: 2017, 2018 og 2019 barnaPå grunn av korona må vi dele rødkløver i avde-lingsvise grupper. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare.Sang/musikkstund: Sang og musikk i salen. Den

andre onsdagen hver måned er vi sammen med familiebarnehagene Einmoen og Fykenveien. I koronatid vil vi ikke ha disse sangstundene.

Turdag: Barna skal ha en god sekk, som bør ha hoftereim og MÅ ha brystreim, og den skal inne-holde: Sitteunderlag, skiftetøy, vannflaske, varm drikke på kalde dager, sunn og fristende matpak-ke. Vi ordner med en enkel frokost. Barna må komme til barnehagen senest kl 9.30.

*sammen med foreldre og evt søsken


Ny Rammeplan av 01.08.17 bygger på Barnehage-lovens § 1. Dette er et helt nytt dokument og det beregnes en implemeneringstid på 2 år. Ram-meplanen har 9 kapitler. Progresjonsplanen har

utgangspunkt i rammeplanens fagområder. Hvert av de nevnte fagområdene dekker et vidt lærings-felt og fagområdene vil sjelden opptre isolert.

Fagområdene i Rammeplanen for barnehagen

Kommu-nikasjon, språk og

tekst

Kropp, bevegelse

mat og helse

Natur, miljø og

teknologi

Etikk, religion og

filosofi

Kunst, kultur og

kreativitet

Antall, rom og

form

Nærmiljø og

samfunn

Denne kan du lese mer om på: www.udir.no/rammeplan


Barnehagen skal gi barna opplevelser som skaper mestring, tilpasset deres alder, modenhet og indi-viduelle utvikling.

Vi har delt arbeidet med fagområdene opp i al-dersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid IKKE at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å ar-beide med disse områdene etter hvert som barnet blir eldre.

Arbeidet vårt vil, så langt det er mulig, tilpasses det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet!Progresjonsplanen er laget med utgangspunkt i hva Rammeplanen sier om barnehagens innhold. Den enkelte avdeling utarbeider sine planer med utgangspunkt i Rammeplanen og progresjonspla-nen. Sammen vil disse gi en god beskrivelse av hva barnehagen gir barna av innhold, utfordringer og opplevelser.

Progresjonsplan

Fagområde Blåklokker Rødkløver Solsikker

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST«Tidlig og god språksti-mulering er en viktig del av barnehagens innhold.»

Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

Personalet skal gi bar-net mulighet til å utfor-ske muntlige språk og skriftspråk.»

y Rim, regler og sanger

y Høytlesing fra bøker, for-telling og dramatisering av eventyr

y Bruke bilder, fortelle hva en ser, opplevelser knyttet til bildet

y Kjenne igjen sitt eget navn på f.eks. hylle og skuff

y Klappe stavelser/rytmen i navnet sitt

y Introdusering av tall og bokstaver

y Aktiv bruk av ord og be-skrivelse av handling

y Øve på viktige «nøkkel-setninger» som «vil du leke med meg?»

y Lytte til lyder

y Kunne holde oppmerk-somheten i kortere periode

y Lytte til og gjenkjenne lyder

y Lytte til hverandre. Vente på tur

y Høytlesing fra billedbøker og eventyr

y Rim og regler, leke med språket

y Bruke preposisjoner, adjektiv, overbegrep og fargenavn

y Språkleker – lytteaktivite-ter, «kims lek», sanser og «lydleker»

y Besøke bibliotek

y Fortelle noe for en liten gruppe

y Øve på å løse konflikter o.l ved bruk av ord og samtale

y Kunne sitte i ro en periode når det blir forventet

y Bruke setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge

y Bruk av språkleker og «Språkkiste»

y Lek med bokstaver, lyder og tallbegrep

y Rime og lage gåter

y Gi barna kjennskap til alfa-betet og skrevet tekst

y Øve på å skrive navnet sitt

y Lekeskrive

y Sanger med flere vers.

y Uttrykke seg muntlig i gruppe og en til en

y Oppmuntre til å fortelle om opplevelser og erfaringer, og sette ord på følelser og meninger

y Presentere noe for de andre i barnegruppa, f.eks. tegninger, leker

y Samarbeid med voksne om skriving av beskjeder, huskelapper o.l.

y Bruk av IKT og bli kjent med digitale verktøy

y Besøke bibliotek


KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE«Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden, seg selv og sin egen kropp å kjenne. Barna skal også utvikle bevissthet om egne og andres grenser.

Personalet skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelses-glede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fy-sisk og psykisk helse.»

y Øve på grunnleggende bevegelser som f.eks. rulle, og hoppe

y Lek med ball

y Turer i nærmiljøet, gå i ulendt terreng

y Kroppsdeler- hva bruker vi de forskjellige kropps-deler til

y Bevegelsessanger

y Selvstendighetstrening

y Påkledning

y Finmotoriske akt. som f.eks. klipping/liming

y Vaske fingrene selv før mat

y Øve på å helle melk selv, delta i bakeaktiviteter og matlaging

y Potte/dotrening

y Bruk av puslespill og byggeklosser av ulik slag

y Bruke kroppen aktivt både inne og ute i naturen og opplevelsen av det

y Gå turer

y Få erfaring med uteaktivi-teter i alle årstidene

y Forskjellige aktiviteter, følge instruksjoner f.eks gjennomføre hinderløype, enkle regelleker

y Finmotoriske akt. som f. eks. klipping, liming, perling osv.

y Næringsrik og god mat

y Selvstendighetstrening- av og på kledning, lære gode rutiner i forhold til hånd-vask og personlig hygiene

y Gode erfaringer med å være ute i naturen og med å utfordre seg selv fysisk, f.eks. delta i sanseløype, klatre og balansere

y Gå på lengre turer

y Beherske av- og påkled-ning og holde orden i egne klær

y Selvstendighetstrening

y Kjenne til elementer i et godt kosthold.

y Tørre å smake på ny og ukjent mat

y Ha et forhold til personlig hygiene

KUNST, KULTUR, KREATIVITET«Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Dette omhandler ulike uttrykksformer som billedkunst og kunst-håndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur og design.»

y Navn på farger

y Prøve forskjellige instru-menter

y Bruke forskjellige male-teknikker

y Bruke materiell til 3.di-mensjonale uttrykk f.eks. plastelina og trolldeig

y Gruppefellesskap gjen-nom felles erfaringer og opplevelser

y Formingsaktiviteter som f.eks. tegning, maling, veving

y Sanger, bevegelsessanger

y Spille på instrumenter

y Lytte, danse og bevege seg til musikk

y Dramatisere enkle fortel-linger

y Lytte til eventyr og bøker

y Få øvelse i å bruke fantasi og kreativitet gjennom skapende virksomhet og den frie leken/rollelek

y Gi barna et forhold til kunst og kultur gjennom besøk på utstillinger, teater, bibliotek osv.

y Kjennskap til å blande og bruke primærfargene i skapende arbeid

y Male på og bli kjent med ulikt materiell

y Ha et kreativt forhold til musikk og tekst gjennom for eksempel å skape egne sanger og fortellinger

y Bli kjent med forskjellige følelsesuttrykk gjennom musikk, drama og kunst

y Tørre å stå frem i gruppa

NATUR, MILJØ, TEKNOLOGI«Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med natu-ren. Mangfold av opp-levelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Barna skal få kjennskap og erfare bruken av teknologiske hjelpemidler i hverda-gen.»

y Turer i nærmiljøet

y Studere hva vi finner på bakken, i skogen, i fjæra osv.

y Bruke materialet som inspirasjon til estetiske uttrykk

y Lære navn på noen vanli-ge insekter og dyr

y Lære seg gode hold-ninger og respekt for naturen

y Oppleve undring over naturens mangfoldighet

y Kjennskap til forskjellige årstider

y Sortere søppel

y Baking

y Bruk av kjøkkenmaskin

y Lære om de ulike årsti-dene

y Studere/iaktta ting i natu-ren f.eks. planter, insek-ter, fugler osv.

y Studere været, tempera-tur, snødybde o.l.

y Snakke om hvilken dag, måned osv.

y Få kjennskap til bruk av tekniske hjelpemidler som f. eks kjøkkenmaskin, cd-spiller, datamaskin, tekniske leker og lære hvordan teknikk kan bru-kes i lek og hverdagsliv

y Fakta om ville dyr og bon-degårdsdyr

y Brannvern

y Vite hvordan vi ferdes i naturen

y Få kjennskap til ulike vær-fenomen

y Kunne kle seg etter været

y Kjenne navn på de vanligste trær og planter i nærmiljøet

y Utvikle ferdigheter i bruk av digitale verktøy, fotoapparat

y Få erfaringer med naturfa-gene fysikk, kjemi og biologi

y Begynnende forståelse for begrepet «bærekraftig utvikling»

y Barna skal utvikle respekt for naturen og det som lever der

y Brannvern


ETIKK, RELIGION, FILOSOFI«Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og verdier og hold-ninger.

Barna skal få kjenn-skap til ulike kulturer, religioner og livssyn.»

y Kjenne igjen følelser

y Undre seg over følel-ses-uttrykk

y Forhandle, dele og forholde seg til konflikt-løsning

y Turtaking

y Finne glede i samvær og samspill med andre barn

y Øve på å si takk for maten

y Oppleve medinnflytelse i barnehagen

y Gi barna kjennskap til høytider og tradisjoner

y Markere høytider

y Markere FN – dagen

y Grønne tanker, glade barn

y Respektere andre

y Se egne og andres følelser og behov, hjelpe hver-andre

y Si positive ting til hver-andre

y Hevde seg selv og sine egne behov

y Utvikle evne til å løse konflikter

y Få innsikt i andre kulturer

y Utvikle evne til å stille spørsmål, resonnere og å undre seg

y Rom for samspill

y Gi barna kjennskap til høy-tider og tradisjoner f.eks. der flerkulturelle barn får en egen dag med fokus på landet og deres kultur

y Gi barna kjennskap til høytider og tradisjoner

y Markere høytider


y Grønne tanker, glade barn

y Kunne uttrykke tanker/spørsmål og være nysgjer-rig på livet

y Føre enkel samtale om etiske leveregler, respekt og toleranse

y Respektere og akseptere mangfold

y Ha klare forventninger om å bli sett, hørt og forstått av omgivelsene

y Begynnende forståelse for den enkeltes rettigheter og likeverd

y Kjenne til at alle mennes-ker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger og vise respekt for det

y Gi barna kjennskap til høy-tider og tradisjoner

y Markere høytider


y Småsteg

NÆRMILJØ OG SAMFUNNStyrke kunnskap og til-knytning til lokalsam-funnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.

Barna skal få kjenn-skap til samisk språk, kultur og tradisjon. I tillegg utvikle kjenn-skap til andre nasjona-le minoriteter.

y Bli kjent med området rundt barnehagen

y Bibliotekbesøk

y Lære navn på barneha-gen og byen vår

y Utvikle samhold

y Utvikle gruppefølelse gjennom samlingsstun-der og andre aktiviteter

y Medvirke og hjelpe til med enkle oppgaver i hverdagen

y Rydde leker

y Lære navn på gater, ste-der og hus i byen vår

y Besøke ulike institusjoner. Erfare at de selv og andre er med på å påvirke og at alle er viktig for felles-skapet

y Erfare at egne handlinger kan påvirke andre

y Lære å inkludere andre

y Lære om årstider, måne-der og dager

y Rydde leker

y Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopp-levelser

y Bruke sansene til å utfor-ske nærmiljøet og verden omkring oss

y Vite hvor en selv bor og kunne gateadressen sin

y Fortelle norske og nordnor-ske/samiske eventyr

y Bli kjent med lokalkul-tur og nordnorsk/samisk kultur

y Rydde leker

ANTALL, ROM, FORM«Gjennom lek, eksperi-mentering og hver-dagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnet skal få mulighet til å utforske, oppdage og skape strukturer og vi skal hjelpe barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet.»

y Bli kjent med ulike for-mer og mønster

y Bygge med duplo og store klosser

y Øve på å telle til ti

y Snakke om likheter og ulikheter, for eksempel større, mindre, høyere, kortere osv.

y Skape interesse for ma-tematikk i hverdags-livet, dekke bord, hvor mange er vi her i dag osv.

y Øve på å telle gjenstander, barn osv.

y Bli kjent med tall

y Bli kjent med matematis-ke begreper som trekant, sirkel osv.

y Utforske former og møn-ster

y Lære begreper som over, under, oppå, ved siden av

y Bygge med klosser, kon-struksjonslek

y Spille spill

y Kjenne igjen de vanligste fargene og vite hva de heter

y Erfare bruk av måleenhe-ter i hverdagen

y Ha kjennskap til tallrekken og enkle regnestrategier

y Kjenne til ukedagene, måneder og de forskjellige årstidene

y Kjenne til klokka og tid

y Kopiere og lage mønster

y Kjenne til motsatte begre-per som størst – minst, yngst – eldst osv.

y Sortere ting i kategorier

y Bli kjent med måleenheter som meter, cm, grader, liter osv. og bruke ulike målered-skaper som termometer, måleband osv.

y Kunne orientere seg i enkle kart, eks skattejakt.


Vi jobber for at barna skal kunne: Blåklokker Rødkløver Solsikker

Lek y Vise interesse og nys-gjerrighet

y Utforske og oppleve (sanselek)

y Parallell-lek- leke ved siden av hverandre

y Følge opp initiativ til barn og voksne

y Konstruksjonslek, eks. bygge tårn av klosser

y Forstå å vente på tur

y Ikke stenge ute i lek

y Mestre rolleleken ved å kunne lekesignalene, og delta over tid

y Kunne drive leken videre og ta imot impulser fra andre

y Kunne delta i regelleker og takle det å tape

Sosialt samspill y Takle å være i en større barnegruppe

y Være med å trøste og vise omsorg

y Begynnende turtaking (bytte på å bestemme og ta initiativet)

y Prate i stedet for å slå

y Be voksne om hjelp når det trengs

y Vise omsorg for andre

y Svare på enkle spørsmål

y Innlede positiv samhand-ling med andre

y Begynnende forståelse for konsekvenser for egne handlinger

y Ikke stenge ute i lek

y Forsøke å løse konflikter uten voksne

y Akseptere at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt

y Hjelpe andre barn

y Lytte til andre barn, og vente på tur i samling

Selvstendighet i hverdagsaktiviteter

y Vise interesse for å spise og drikke selv

y Ta på enkle plagg

y Gå på do selv

y Kunne kle på seg meste-parten selv

y Kjenne forskjell på kaldt og varmt

y Fortelle hva de vil ha på maten og klare å smøre på selv

y Tørke seg selv på do

y Selv ta en del av ansvaret hva de skal ha på seg av klær, kjenne om de er våte eller kalde

y Kle av og på yttertøy og kneppe knapper

y Kan dra strikken på dres-sen over skoene

y Selvstendig ved måltidene.

Barns medbestem-melse

y De voksne må sette seg ned på golvet og se hva barna holder på med

y Tolke barns uttrykk- kroppsspråk, mimikk

y Barna skal kunne ta valg og forstå konsekvensene av det

y Føle at de har innflytelse på barnehagehverdagen

y Barnas initiativ, utforsker-trang, og interesse skal være med på å bestemme tema/ innhold og utviklin-gen av ulike prosjekter

y Barna skal kunne ta valg og forstå konsekvensene av det

y Føle at de har innflytelse på barnehagehverdagen

y Barnas initiativ, utforsker-trang, og interesse skal være med på å bestemme tema/ innhold og utviklin-gen av ulike prosjekter


UtelivVi legger vekt på å gi barna gode muligheter for utfoldelse som fremmer motorisk og sosial utvik-ling. Vi har veldig gode muligheter for dette, med lavvo-skogen, gapahuker, og andre skogsområder og lite trafikkerte stier og veier i nærområdet vårt.

For oss er gleden med å være ute viktig, og tilpas-ning etter alder i fokus. De to avdelingene har hver sin faste turdag i uka. Turene trenger ikke å være så lange, men det med gleden av å være ute blir viktigst. Veien er målet.

Vi ønsker også å skape en interesse hos barna om det biologiske mangfoldet og ulike sammenhenger i naturen. Den beste metoden for dette er å være mest mulig sammen med barna og delta i deres oppdagelser, gjennom å være nysgjerrige voksne og undre seg sammen med barna.

Forskning sier at bruk av friluftsliv i barnehagen gir økt trivsel, bedre sosialt miljø med færre kon-flikter mellom barna, samt styrker den fysiske og psykiske helsa.

Vi på Fykenborg er helt enig, og mener natur og friluftsliv er en kjempefin læringsarena for barna. Naturen gir mangfoldige muligheter for mestring og utfordringer. I barnehagens rammeplan, som er et overordna lovverk, står det at barnehagens innhold skal være preget av et allsidig og variert pedagogisk tilbud.

Natur og friluftsliv gir gode forutsetninger for nett-opp dette og alle rammeplanens fagområder kan realiseres i friluft. Vi er så og si ute hver eneste dag og uansett vær. For at opplevelsen av friluftsliv skal bli best mulig, er barna avhengig av å ha med seg nok og ikke minst gode nok klær.

Mandag er utedag, og i tillegg har hver avdeling en turdag i uka og benytter oss godt av vårt nærmiljø. I tillegg til dette har vi og sagt at vi ønsker å jobbe mer med prosjekter og utnytte uteområdet.

Naturen gir gode kår for barns lek som både er barns viktigste uttrykksform, aktivitets- og lærings-

arena. Naturen gir fritt spillerom og utallige mu-ligheter for barns fantasi, utfoldelse, nyskjerrighet og kreativitet. Naturen gir også muligheter for å stille spørsmål, undre seg og få opplevelser og erfaringer slik som rammeplanen legger opp til.

UtegruppeDette barnehageåret vil vi ha utegruppe på tirsda-ger i kjernetida mellom kl. 9.30 og 14.00. To faste voksne går da ut med gruppe bestående av barn fra begge avdelingene. Det blir gruppeskifte an-nenhver uke. Desember forbeholdes fellesskapet i adventstiden.

Barns språkutvikling, SpråkløyperTrondheim kommune er en av landets språk-utviklings-kommuner. Å jobbe med språk som tema er viktig for alle barn. Språkløyper er utviklet av Nasjonalt senter for leseopplæring og lesefors-kning, og er nettbasert og tilgjengelig for alle på www.sprakloyper.no. Vi samarbeider med bibloteket om utvalg av nye og spennende, litt annerledes bø-ker enn de vi har, kjøper inn en del nye bøker, og vil ha stort fokus på høytlesning. Vi har kommet i gang på planleggingsdagen i august, vil bruke

Satsningsområder


personalmøter, avdelingsmøter og deler av plan-leggingsdagene, til å jobbe sammen ut fra de kom-petansepakker som finnes på nett. I tillegg vil vi ha fokus på språket i hverdags-situasjoner i løpet av barnehagedagen, og på at vi voksne benevner det som foregår.

Språkutvikling er en svært viktig del av barns utvikling. I kompetanse for fremtidens barnehage 2013 står følgende: «et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom for mange former for kommu-nikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Arbeidet med et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan og inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn. Uttrykksformen kommer til syne i formelle og uformelle læringssi-tuasjoner i barnehagehverdagen. Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns samhandling, og det er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltagelse i et barnehagefellesskap. Et godt språkmiljø bør gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem, diskutere og reflektere sammen med andre».

Det er mange ulike strategier, teorier og opplegg som kan brukes til språkstimulering, vi har i år valgt Språkløyper.

Språkløyper er en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving for både barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Språkløyper skal gi hele personalgruppa mer kunnskap, verktøy og trygghet i arbeidet med barns språk og språkutvikling. Den er en del av vår plan for kompetanseutvikling. Gjennom reflek-sjoner individuelt, i grupper og plenum, vil hele personalet få økt vår kompetanse og ha høyt fokus på språk. Vi skal etter hvert bli kjent med gode arbeidsformer for språkutvikling i hverdagen, og være i stand til å kjenne igjen språkvansker.

Sosial kompetanseSosialisering er et av våre større mål her i bar-nehagen. Vi skal jobbe for at alle barna lærer å forholde seg til normer, verdier og livsmønstre i

barnehagen og i samfunnet generelt. Vi voksne skal observere og ha oversikt over hva som rører seg i barnegruppa til enhver tid. Ved å samtale med barna, delta i lek og være gode rollemodeller vil vi være aktive i forhold til barnas sosialiserings-prosess.

Sosial interaksjon er noe som foregår hele dagen, mellom barna og mellom barn og voksne. Tileg-ningen skjer i lek, hverdagsaktiviteter, rutiner og konflikter, hvor de voksne aktivt deltar og støtter barna. Vi jobber målrettet for å danne størst mulig sosial kompetanse både hos barn og voksne. Sosial kompetanse er viktig for å kunne fungere bra i et samfunn sammen med andre.

I det daglige samspillet vil vi legge til rette for mu-ligheter til å utvikle vennskap. Vennskap er også med på å styrke barns sosiale kompetanse, evne til empati og godt selvbilde. Vi ønsker at barna skal utvikle ferdigheter i å omgås andre, mestre selv-stendighet og medvirkning og ikke minst det å ta medansvar for seg selv og medmennesker.

«Småsteg»Småsteg er et Steg for Steg-materiell for tidlig læring og ferdighetstrening i barnehagen og ble utgitt i 2014.

Navnet Småsteg er valgt for å fortelle at dette er et Steg for Steg materiell for barnehagen. Steg er trinnene du må ta for å komme framover. Steg


refererer også til trinn en kan klatre for å nå høy-ere. (Barn i førskolealder er på vei både oppover og videre i sin utvikling.) Utviklingen er rask og stegene er små, men hvert lite steg er et viktig ledd i utviklingen. Dette er en begivenhetsrik periode i barnas liv der de lærer mange nye ting på kort tid. Rammeplanen for barnehagen vektlegger målret-tet og strukturert arbeid med barnas naturlige øn-ske og evne til å lære. Det barn lærer i barnehagen, danner grunnlaget for livslang læring.

Småsteg er et pedagogisk verktøy for barnehagen i arbeidet med å (blant annet) forberede barn på skolestart. Dette skjer gjennom positiv støtte og oppmuntring av barnas læring av ferdigheter som er viktige for at de skal lykkes i barnehagen, skolen og senere i livet. Småsteg er i utgangspunktet utformet for barn i alderen 4-5 år. Arbeidet med Småsteg, gjør barna bedre forberedt for skolen, bidra til livslang læring og hjelpe dem til å lykkes i samspill med andre.

Småsteg er delt inn i fem deler:1. Ferdigheter som fremmer læring

• Barn som mestrer selvregulering, kan tilpasse sin egen atferd til ulike situasjoner, og er bedre rustet til å delta i og dra nytte av læringsaktiviteter.

• Programmet fremmer utvikling av barnas selvreguleringsferdigheter. Sentrale metoder er trening ved hjelp av hjernebyggingsleker; leker som utvikler hjernen og instruksjon i ferdig-heter som fremmer læring

• Ferdigheter som fremmer læring er grunn-leggende for å ha empati, mestre følelser og løse problemer. De er innvevd i alle de øvrige delene av programmet.

2. Empati• Barn med en høy grad av empati ser ut til å

lykkes bedre i skolen og være mindre aggressi-ve, bedre likt og mer sosialt kompetente.

• Gjennom programmet lærer barnet de ferdig-heter som er nødvendige for utvikling av em-pati, som å identifisere følelser hos seg selv og hos andre og kunne forstå andres perspektiv.

• Barn som kan forstå hva andre personer føler er bedre rustet til å håndtere sine egne sterke følelser og løse problemer som kan oppstå i lek og samvær med andre.

3. Mestre følelser• Barn som kan kjenne igjen sterke følelser hos

seg selv og roe seg ned klarer seg bedre og har mindre tilbøyelighet til å bli aggressive.

• Programmet lærer barn strategier som hjelper dem til å hindre at sterke følelser leder til nega-tiv atferd.

• Barn som kan beholde roen er flinkere til å kunne bruke andre ferdigheter og løse pro-blemer. Dette hjelper dem til å komme bedre overens med andre og ta gode valg.

4. Vennskapsferdigheter og problemløsning• Barn som kan løse konflikter med jevnaldren-

de er mindre tilbøyelig til å være impulsive eller aggressive. Impulsiv og aggressiv atferd kan innvirke på deres framgang i skolen og senere i livet.

• Programmet lærer barna to trinn for å løse re-lasjonsproblemer med jevnaldrende og ferdig-heter for å få og for å beholde venner.

• Barn som kan løse problemer og samarbeide positivt med jevnaldrende lykkes bedre med overgangen til skolen.

5. Å begynne på skolen• Repetisjon av ferdigheter som er gjennomgått i

de fire første delene.

• Barna får hjelp til å tenke gjennom hvordan ferdighetene kan brukes når de begynner på skolen.

Forskningen vil ha det til at Småsteg kan være med å forebygge problematferd, avvisning, impul-sivitet, antisosial atferd og aggresjon. Da igjennom å utvikle barns selvreguleringsferdigheter og deres sosiale og emosjonelle kompetanse.

At personalet opptrer som gode rollemodeller, er særdeles viktig. Barna ser alt og tar etter det de voksne gjør. De voksne må derfor fungere som en reflekterende praktiker, og vise ferdigheter som inspirerer og utvikler barna på best mulig måte. Et godt og tett samarbeid med hjemmet er også viktig. Småsteg har bedre effekt hvis foreldrene kjenner til det, og kan hjelpe barna til å bruke ferdighetene hjemme.


VennskapVennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i bar-nehagen er en forutsetning for god læring og opple-velse av glede og mestring. (Rammeplanen s 27)Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Også de yngste bar-na har sterke vennskapsrelasjoner, og mange barn gir uttrykk for at det beste ved barnehagen er å få

møte andre barn og lek med vennene sine. Venn-skap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning. Opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosiali-seringsprosessen og en forebyggende faktor mot uheldig og negativ utvikling.

MobbingMobbing i barnehagen forekommer og er ikke uvanlig. Men hva er mobbing og hvordan utarter den seg i barnehagen?

Definisjon på mobbing er:Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere, rettet mot en som har vansker med å forsvare seg.

Gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing.

Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.

Det er viktig å huske at barn ikke er slemme! Det ligger rett og slett i deres natur å teste ut ting. De tester ut hverandre for å se hvor langt de kan gå. Noen ganger blir denne grensen strukket litt for langt, da det andre barnet, av ulike årsaker ikke kla-rer å sette grenser. Det er da vi ser at mobbing fin-

ner sted og slår rot. Dette ser vi som gjentatt erting, herming, fliring, utestengning, stygge ord m.m. Vi skal ikke godta slik atferd bare fordi barna er små! Dette kan vi voksne forebygge, både i barnehagen å hjemme. Det er viktig at vi står sammen om dette.

Her er noen viktige ting som vi sammen kan gjøre for å bekjempe mobbing

• Voksne skaper vennskap

• Vi voksne må være tett på, støttende og vei-ledende både i barnehagen og hjemme/ute i gata/sandkassa

• Vi må inkludere alle

• Være gode rollemodeller i ord og handling

• Være bevisste på å framsnakke barn, særlig de som har det vanskelig, barn som har det vanskelig kan bli utagerende, og vi voksne må forstå dem

• Felles mål for barnehagen og hjemmene: Stopp mobbinga!


Arbeidet med det psykososiale miljøet vil være i fokus, og i løpet av inneværnde barnehageår vil vi lage en handlingsplan for det psykososiale på Fykenborg. Den skal opp på SU-møte og godkjen-nes nå i september. Den vil ligge på barnehagens hjemmeside.

LekÅ leke er det viktigste vi gjør i barnehagen. «Lek skal ha en fremtredende plass i barns liv i barneha-gen» (Rammeplanen for barnehager)

Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi barna mulighet for lek som kilde til trivsel.

Leken er barnas viktigste arena for læring og de skal få gode opplevelser inne og ute. Vi legger vekt på at barna skal få tid og rom til variert lek i barnehagen. Lek er en lystbetont, frivillig og spontan aktivitet. Le-ken fremmer utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, sosialt og emosjonelt. Voksne skal inspirere, støtte og oppmuntre barna i lek når det er behov.

Barnehagen jobber kontinuerlig med sosial kom-petanse og lek. Dette går hånd i hånd. Et sosialt kompetent barn er god på blant annet lek og får lettere venner. Vi ønsker at hverdagen skal preges av leken til barna. Vi setter derfor av god tid til det-te, og vi ønsker å skape et godt miljø som innbyr til ulike typer lek.

Barns medvirkningI barnehagelovens § 3 står det om barns med-virkning:

«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurde-ring av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og moden-het».

De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd)

Ny rammeplan punkt 4 s. 27 sier at «Barnehagen skal være bevisst på barns ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnets alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov». Medvirkning i barneha-gen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente. Som voksne må vi la oss på-virke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for. Barndommen er viktig i seg selv og ikke bare et forstadium til det voksne liv. Barn er fullverdige mennesker og har rett til å uttale seg om sin egen hverdag. Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Barnas mening skal tas hensyn til så langt som mulig ut i fra barnets alder og modning. Vi ønsker å ha fokus på å lytte til barna, ta dem med i planlegging av hverdagen og prosjekter, samt ta dem med aktivt i hverdagsakti-vitetene. Det vil si dekking av bord, rydding, hjelpe til med ulike praktiske ting, og i det daglige aktivt lytte til barnas ønsker.


Foreldreråd og samarbeids-utvalg (SU)I samsvar med Barnehagelovens §4 har barneha-gen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (best kjent som SU), for å sikre et optimalt samarbeid med barnas hjem. Foreldrerådet består av alle dere i foreldregruppa, mens samarbeidsutvalget (SU) består av 2 valgte representanter fra foreldrerådet, i tillegg til 2 ansattrepresentanter.

I 2020/2021 består SU av følgende personer:• Ina Øvre (mamma til Fie), inaovre@hotmail.

com / 452 60 000

• Lindis Anita Lund Dahlen (mamma til Mats og Liv), [email protected] / 934 23 256

• Else Karin Eidem (ansattrepresentant), 977 39 569

• Janne Forsnes Melvold (ansattrepresentant), 936 29 621

Ikke nøl med å ta kontakt med en av oss om det

skulle være noe; foreldre og barnehagens persona-le har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barne-hage bygger på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk.

Det arrangeres to felles foreldremøter i året; høs-ten og våren – sistnevnte i regi av SU. Det arran-geres i tillegg et bli-kjent-treff med nye barn og foreldre medio juni.

DokumentasjonDaglige samtalerVia samtaler med foreldrene ved bringing og hen-ting utveksles nødvendig informasjon om barnet. De ansatte i barnehagen forteller om hva barnet har gjort og opplevd i barnehagen den dagen. Foreldrene kan gjerne informere om spesielle ting som har skjedd eller eventuelt skal skje der hjem-me, som kan være med å påvirke barnets tilstand. (positivt og negativt).

UkesluttAvdelingene sender ut en mail til foreldrene etter endt uke med bilder og kommentarer på hva som er gjort i løpet av uka som er gått.

Permen minHer skal personalet dokumentere litt av barneha-gehverdagen til hvert enkelt barn med bilder og tekst, og lage en personlig perm til hver og en.

Overgang barnehage skoleBarnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. (Rammeplanen s33)

Det siste året i barnehagen vektlegger vi spesielt at barna skal bli selvstendige i rutinesituasjonene, få opplevelser som styrker troen på at de kan, at

PlanleggingsdagerFredag 14. august 2020Torsdag 8. oktober 2020Fredag 9. oktober 2020Fredag 29. januar 2021Fredag 18. juni 2021

JuleferieBarnehagen har stengt f.o.m julaften og t.o.m 1.januar. Første barnehagedagblir mandag 4.januar

PåskeferieBarnehagen er stengt mandag 29. mars t.o.m mandag 5.april 2021

SommerferieBarnehagen har sommerstengt i ukene 28, 29, og 30.


grunnleggende begreper sitter og at språket er godt utviklet. I tillegg vektlegges sosial kompetan-se, som legger grunnlaget for all læring (Se for øvrig eget avsnitt om Småsteg)

De fleste barna som går her på Fykenborg, be-gynner på Vikåsen skole. Samarbeidet med skole består av at skole tar kontakt med barnehagen på våren, der det blir avtalt et møte med pedagogisk leder på Nordavind. I forkant får foreldrene til sko-lestarterne brev, der de godkjenner at barnehagen gir informasjon om barnet til skolen. Barnehagen drar på besøk på skolen/SFO i løpet av våren etter invitasjon fra SFO.

Gjennom Solsikkeklubben ønsker vi å forberede de eldste barna i barnehagen på skolestart. Vi vil legge vekt på selvhjelpsferdigheter som påkled-ning, konsentrasjon, mot til å stå fram i fellesska-

pet, følelser og sosial kompetanse. I arbeidet med temaet vil det gjennom ulike aktiviteter og samtale bli fokusert på å forstå regler i lek, turtaking og å ta imot og forstå felles beskjed.

I arbeidet vil det bli lagt vekt på fagområdene språk, tekst og kommunikasjon, samt areal, rom og form. I både formelle og uformelle aktiviteter vil barna bli kjent med bokstaver og tall, og de vil få anledning til å øve på begreper og begrepsfor-ståelse, i tillegg til å utvide ordbanken sin innen tema.

Barna vil også få øvelse i å utvide setningene med flere småord og de vil leke med språk og språkly-der. De vil lage rimord, gjenkjenne navnordbildet sitt og lære å skrive navnet sitt. De skal også bli kjent med tallene fra 1 til 10 og mengdebegreper, som stor, liten, tykk, tynn, høy, lav, full, tom, og de skal kunne formene sirkel, firkant og trekant.

Det er utarbeidet en veileder av Trondheim kom-mune for overgang barnehage-skole:

https://trondheim.kommune.no/globalas-sets/10-bilder-og-filer/02-skoler/felles-skoler/sko-lesiden/fra-barnehage-til-skole-og-sfo.pdf

BursdagsfeiringerNår barnet fyller år markerer vi det i barneha-gen. Barnet får være med å lage krone. Det får velge mellom fruktsalat med vaniljekesam eller smoothie. Vi synger bursdagssang og «skyter opp raketter» ut fra hvor mange år barnet blir. Burs-dagsbarnet velger farge på rakettene.

Ved utlevering av invitasjoner i barnehagen ønsker vi at det ikke velges bort enkelte barn i samme aldersgruppe eller kjønn. Pass på at dere inviterer alle gutter eller jenter på avdelingen, eller evt alle i samme aldersgruppe når invitasjonene deles ut i barnehagen. Det er sårt å være den som holdes utenfor! Husk vi jobber med temaet vennskap.

2020–2021fykenborgbarnehage.no/uploads/1/1/8/3/118398187/fb_bh... · 2020. 10. 21. ·...

Documents