Diplomoppgave Vår 2013Arkitektur- og designhøgskolen i OsloKari Sanne HavnevikVeileder: Peter Hemmersam

Elven som ressurs- Kraft og fisk

2

Petter Petterson

Rauma/ Ulvåa på vektskåla

3

Foto: Helge Sunde

4

Kraftutbygging og Gyrodactylus salaris

I 1918 ble Stavem kraftstasjon satt i drift som den første kraftstasjonen i Rauma. Det var starten på en storstilt kraftverkutbygging som ikke avtar før på slutten av 1970-tallet. Flere vannkraftutbyggere så potensialet i Raumas høye fosser og stryk og de store vannføringen, noe som resulterte i at flere av Romsdalens mest spektakulære fossefall ble regulert på 1970-tallet, på tross av naturvernernes høylytte protester. Kampen mellom utbyggere og miljøforkjempere sto om den spektakulære Mardølafossen med et fall på 655 meter; de steile frontene resulterte i den første demonstrasjonen mot vannkraftutbygging i Norge. Den verdenskjente økofilosofen Arne Næss (1912-2009) var sentral i motstanden, som sammen med blant andre økofilosof og gardbruker Sigmund Kvaløy Sætreng bidro til å gjøre aksjonen kjent langt utover Norges grenser. Også Venstre-politikeren Odd Einar Dørum deltok. Flere bøker og artikler er publisert om kampen for vern av våre vassdrag i ettertid, blant annet Nils Petter Gleditschs Mardøla-aksjonen (Oslo 1971) og Sigmund Kvaløys: ”Fra kraftrom til elvetid. To kulturer på norsk jord,” i Kjell Haagensen og Atle Midtuns: Kraftutbygging, konflikt og aksjoner (Oslo 1984). Striden mellom naturvernere og kraftutbyggere fortsetter i dag, og nylig, i 2012, markerte demonstranter motstand mot bygging av monstermaster i Hardanger.

Reguleringen av vassdragene i Rauma har stor påvirkning på det biologiske mangfoldet i Romsdalen. Under reguleringsprosessen ble takrennesystemet anvendt. Dette er et vannreguleringssystem, der vann blir ført lange distanser fra innsjøer og elver og samlet i en felles nedstrømstunell. Byggingen av demninger er også en del av denne type regulering som bidrar til en kraftig reduksjon av vannmengdene i det hydrologiske systemet. Mindre vannføring fører videre til at laksen får problemer med de årlige vandringene oppover i elva, og når gytingen hindres, blir laksebestanden desimert. Når laksestammen blir mindre, påvirkes også det lokale biologiske kretsløpet og bidrar til negative følger for flere arter i næringskjeden. De lokal gårdbrukerne, som har eiendomsrettigheter i elvene, mister også en viktig inntektskilde ved at det blir færre laks i elven. Reguleringen av maksimum og minimumsmengde vann sommer og vinter fører til at elvene får mer stabil vannføring, men med mindre vannvolum enn tidligere. En slik kontrollert vannføring påvirker livet til laksen ved at strømmene i elven blir redusert og tilgangen til næringsstoffer lavere. Takrennesystemet gjør også at temperaturen på vannet ved utløpet til kraftverkene påvirkes, noe som igjen kan sette i gang for tidlig eller for sen gyting hos laksen, og for tidlig eller for sent fødte lakseunger kan få vanskeligheter med å tilpasse seg økosystemet.

5

Foto: Ukjent,

Rauma/ Ulvåa på vekskåla

Raumaelva var en gang en av Norges beste lakseelver

6

Kraftutbyggingen har ført til at flere viktige lakseelver har blitt lagt øde, både på grunn forstyrrelsen i vannføringen og fordi lakseparasitten Gyrodactylus salaris gjør laksen syk, og slik har en viktig næringsvei delvis forsvunnet fra lokalsamfunnet. Gårdbrukere som har fiske- og eiendomsrett i elvene har i liten grad fått økonomisk kompensasjon fra kraftverksutbyggerne. Under reguleringen av Grytten-anlegget som var et stort takrenneprosjekt, satte Statkraft – uten å være klar over det - ut Gyrodactylus-infiserte fiskeunger i Isa/Glutra-vassdraget som kompensasjon. Lakseparasitten spredte seg videre til andre elveløp, blant annet Rauma, som var en av Norges beste lakseelver. Gyrodactylus-parasitten er en hudparasitt som fester seg i gjeller og på huden til laksen og dreper den. Parasitten kom antagelig fra Sverige i 1970-åra og har siden den tid infisert over 46 vassdrag i Norge.

Forsøk på å drepe parasitten, har imidlertid hatt katastrofale følger for laksebestanden. Plantegiften Rotenon, som anvendes for å bli kvitt Gyro-parasitten, er et naturlig kjemikalie som finnes i røttene hos erteplanter. Giften er imidlertid ikke selektiv og dreper både laksen og parasitten.

Raumaelva og har siden begynnelsen av 1800-tallet vært et populært turistmål for fotturister, fjellklatrere og sportsfiskere. Raumaelva eies av rundt 100 grunneiere, og sammen har de etablert Rauma elveeierlag, som i mange år har kjempet mot videre kraftutbygging og Rotenon-behandling av elva. Enkelte beregninger viser at grunneierene taper rundt 40 millioner kroner i året på grunn av den laksedrepende parasitten.

Rauma ble Rotenon-behandlet i 1993, men uten at parasitten ble utryddet. Årsaken til dette var blant annet at de mange sideelvene og vassdragene som tilfører vann til Rauma var infisert og i kritisk tilstand. For å bli kvitt parasitten må hele vassdragssystemet behandles samtidig, og Rotenen-behandlingen i 1993, som var svært kostbar, var ikke omfattende nok. I ettertid har man også påpekt at det ble brukt for små mengder gift.

7

Vassdrag i Norge hvor Gyrodactylus Salaris er påvist

Oppdragsmelding om G. Salaris i norske vassdrag

8

Rotenonbehandling av elven

Det er vanskelig å Rotenon-behandle Raumavassdraget også fordi at elven hele tiden endrer seg på grunn av stein og jordras fra de bratte fjellsidene i denne dalen, som kan karakteriseres som både en V- og en U-dal. Nye kulper, lommer og grunnvannstuneller dannes, og rotenongiften når ikke fram til yngel som blir stående i slike labyrinter. ’Feilvandrende laks’ er et stort problem når en elv skal Rotenon-behandles. Feilvandrende laks er betegnelsen på lakseyngel fra ”fremmede” laksestammer som settes ut i en elv og lager ”kaos” i vandringen. En laks vandrer tilbake til elven der den ble født for å gyte, mens utsetting av lakseyngel fra ”fremmede” laksestammer eller elver gjør at laksens ”autopilot” blir forstyrret – og vi får en sammenblanding av stammer av ”ren” eller ”ferdigbehandlet” laks og ”infisert” laks som vandrer feil, samt infisert oppdrettslaks som har rømt fra mærer lenger ut i Romsdalsfjorden. Av laksen som vender tilbake til Raumaelva er: 20 % smolt (1-6 år gammel laks, lengde 12 – 20 cm) opprinnelig fra elva, 30 % rømt oppdrettslaks og 50 % feilvandrende laks.

I 2013/2014 er det planlagt en ny Rotenon-behandling av Rauma og andre omkringliggende vassdrag som fortsatt er infisert og reetableringen av den opprinnelige laksestammen vil starte i 2015. Rundt 1 mill. lakseyngel vil bli satt ut de første årene, deretter vil reetableringen gradvis nedtrappes. I lokalsamfunnet håper man at behandlingen blir vellykket – og at Rauma får nytt liv og gjenoppstår som en av landets beste lakseelver.

9

RotenonbehandlingFoto: www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8171026

10

Foto: Andreas Nordmann,

Jarle Horgheim,

H. Sødahl

11

Foto: Ingrid Lyngheim Nygård,

Rauma Elveeierlag,

Jarle Horgheim,

Roe Setnes

12

Foto: Statens Vegvesen

13

Foto: Kari Havnevik

14

15

2.

Kart av Øyvind Vasshaug

16

Kart av Øyvind VasshaugRauma som sportsfiskerelv

Fiskestrekningene (F på kartet) er vurdert etter en karakterskala fra 0-12, med 12 som beste karakter. Karakteren 0 er gitt der det er helt umulig å fiske. Dårlige fiskestrekninger har fått karakteren ½ da det er en liten mulighet til å ta fisk også her. Fangsten må imidlertid karakteriseres som sporadisk. Elvestrekningene har også fått karakter for sin produksjonskapasitet for laks- og aureunger, P-poeng. Dette bygger på en biologisk definisjon av fiskeretten, nemlig en elvestreknings muligheter til å produsere og gi grunnlag for fangst. Her brukes en skala fra 0-12, med 12 som beste karakter. Vurderingen er helt flat fra sjøen og opp til Svarthøl. Det er ikke justert for forskjeller i fisketid o.l.

17

Utlånt av Vidar Skiri

PoengberegningEtter at karakterene er gitt, er de enkelte elvestrekningers lengde blitt målt (med nøyaktighet +/- 5 m) og multiplisert med strekningens F- og P-karakter. På denne måten fremkommer den relative forskjell mellom fiskestrekningene. I det følgende finnes et samleskjema som tar med totalen for hver enkelt fiskerettighet. Totaltallene (F- og P-poeng), pluss tilleggspoeng og justering for fiskesesongens lengde, er et biologisk uttrykk for de enkelte fiskerettigheters relative verdi. Poengenes brukbarhetDenne metoden for verdifastsetting av Rauma har vært gjenstand for diskusjon blant elveeierne. Det er vanskelig å lage slike beregninger, men metoden er et forsøk på å lage en rettferdig fordeling for fellesskapet av eiere. Beregningene gjør at en eier med ubrukelige fiskeplasser får del i fellesskapsressursene ved at strekningen anvendes til produksjon av fiskeunger. På denne måten blir ”dårlige” deler av elven viktige for å opprettholde en høy avkastning på fiskeplassene totalt. Elveeierne har innsett at de må handle kollektivt for å oppnå resultater. Imidlertid er det ofte slik at gode fiskeplasser også er gode produksjonsarealer for fisk. Systemet gir ikke like gode resultater for alle eierne, og rammer hardest de som har fiskerettigheter i brakkvannsområder der produksjonen av laks- og aureunger er liten. Beregningsmodellen fungerer slik at hver påbegynt 100 poeng gir 1 stemme i laget. Opprinnelig skulle poengene brukes ved alle valg, men i praksis har dette ikke fungert. Enkelte mener også at de store eierne har dominert for mye. Det har derfor blitt gjort en lovendring slik at det ved vanlige fellesskapssaker og valg blir stemt med 1 stemme pr. eiendom. Hvis det skal gjøres vedtak som kan ha økonomisk betydning for den enkelte eiendom, kan det enkelte medlem kreve at det stemmes etter poeng.

Grunndokumentet “Rauma som sportsfiskerelv” av Øivind Vasshaug

18

Foto: Romsdal Budstikke,

Alf Jevanord

19

Rauma/ Ulvåa på vektskåla

20

Foto: Aase Kristensen,

Joramo, Opdal

21

Foto: K. Knudsen

22

Foto: Andreas Nordmann,

M.Brudeli,

Olaf Stavem

23

Foto: Andreas Nordmann,

H.Sødahl

24

Foto: Bjørn Magne Øverås,

Rauma/ Ulvåa på vekskåla,

T. Carlström

25

Foto: O. Einarson,

O.D. Enersen

Store aksjoner mot kraftverksutbyggingen av Mardølafossen i begynnelsen av 1970. “Sentralt reaksjonsgrunnlag for Mardølaaksjonen var forvilelse over nedbrytningen av naturlig mangfold. Istedetfor en endeløst sammensatt natur og et mangeartet utspredt menneskesamfunn, utsettes vi nå for et veldig press i retning av et sentralisert, industritjenende samfunn og en ensidig brukt og forbrukt natur. Standariseringen av mennesker og natur øker i tempo år for år...”

Sigmund Kvaløy Mestre fjellet, 1971:5

26

Mardøla Blues

Bruksanvisning: Sitt blant dine venner og kampfeller, spill en vanlig 12-takts blues, la alle være med å klappe i hendene, spille munnspill, fløyte, sirener, politifløyter, synge og sette i gang lattermaskiner, anleggsmaskiner og helvetesmaskiner. Deretter: Glem den teksten som er trykket nedenfor og syng ut det du mener om været og kampen.

Om du er et vesen og tror du kan gjøre hva du vilOm du er Vassdragsvesen og tror du kan gjøre hva du vilSå kommer vi og sier: Hei du! Tenk en gang til!

Mardalsfossen er det neste de vil ta (2 ganger)Vi spurte dem hvorfor, og dette var det de sa:

Det Norge trenger er utenlandsk kapitalHva skal vi vel med noen gårder nedi Eikesdal?

Hvis du ikke synes en ussel erstatning er nokSå flytt til Sunndalsøra, der får du plass i en blokk

I et bur av betong skal du leve som en dødSelv om du dør av flour, så lider du ingen nød.

Du tror at vi satt lenket bare for å se på en foss?Nei, for folket nedi dalen var det vi skulle sloss

Av jorda skal vi levem, men tenker noen slik?Nei, Eresfjorden lar de ligge som et uttørket lik.

Det har vært Naturvernår i mer enn 300 døgnOg ingenting er gjort, hele året er en kjempeløgn

Om du er et vesen osv...

Magne Lindholm

27

Mardølafossen