5 - asia og midtøsten i middelalderen -...

Asia og Midtøsten i middelalderen

Østover


1


Kina var kjennetegnet på riker med et sterkt og enhetlig

keiserstyre, til forskjell fra det europeiske kontinentet som var

splittet mellom en rekke nasjoner og kongedømmer. I mesteparten

av middelalderen opplevde Kina økonomisk vekst, teknologiske

nyvinninger og politisk stabilitet. Denne framgangen fikk et

tilbakeslag da landet ble underlagt mongolsk herredømme på

1200-tallet, men fra 1400-tallet ble det på ny innledet en

storhetstid etter at det store - men kortvarige - mongolske

imperiet gikk i oppløsning både i Kina og andre deler av verden.

I tillegg kan man ikke legge skjul på fremveksten av islam,

som med utgangspunkt i den arabiske halvøya på 600-tallet la

grunnlaget for et nytt storrike og for spredning av religionen til

deler av Europa, Asia og Afrika både gjennom fredelig handel og

erobringer. Det er viktig å se hvilken betydning det

verdensomspennende islamske fellesskapet hadde for å fremme

handel og kulturmøter over landegrensene.

Sammendrag

Det kinesiske keiserdømmet De første sivilisasjonene i Kina vokste frem rundt elva Huang He, og det var også

herifra Kina ble samlet til ett rike på starten av 200-tallet f.Kr. En sterk sentralmakt og stor hær ble bygd opp for å beskytte befolkningen. Felles rettskrivingsregler, en felles pengeenhet og like mål- og vektverdier ble opprettet for å gi samhold innad i riket.

Etter dette fulgte 400 år med Han-dynastiet som på lik linje med Romerriket var den tidens ledende stormakt i verdensdelen. Keiserdømmet ble utvidet, og bedre måter å drive jordbruk på førte til rask befolkningsvekst. Han-dynastiet brøt sammen som følge av pest, naturkatastrofer og opprør, men i motsetning til Romerriket ble Kina gjenreist ved starten av 600-tallet, under det som er kjent som Tang-dynastiet. Det varte fra 618-907 e.Kr., og det ble igjen bygd opp en mektig sentraladministrasjon som styrte landet fra hovedstaten Xian, en by som allerede på 700-tallet hadde over én million innbyggere.

I Kina hadde man en keiser på toppen, etterfulgt av statsråder for rettsvesen, skatteinnkreving, militærvesen og landbruk. De som ledet landet gjorde det på grunn av

2


dyktighet, kunnskap og eksamener, ikke som følge av rikdom, jord og adelighet slik det var i Europas føydalsamfunn.

Verdens midtpunkt

Etter gjenreisningen av Kina på 600-tallet regnet keiserne landet som verdens midtpunkt, og området ble stadig utvidet med militær makt, spesielt i retning Sentral-Asia. På denne tiden var også landet mer åpent for tanker og handel utenfra enn hva det hadde vært tidligere. Kina trakk til seg folk og ressurser fra hele Asia, og i retur var særlig kinesiske silkestoffer og silketråder etterspurt i andre land. Mye av kontakten med resten av verden foregikk langs Silkeveien, en rute fra Xian i øst til Middelhavet i vest.

Som et resultat av kontakten langs Silkeveien fikk mange kinesiske keisere kjennskap til religioner som kristendom og islam, i tillegg til at Kina i de første århundrene etter 500 hadde overtatt Indias posisjon som buddhismens kjerneområde. Men tider endrer seg, og etterhvert ble religioner utenfra skjøvet vekk til fordel for dyrking av den kinesiske keiseren som «himmelens sønn» og å ære sine forfedre. Myndighetene ødela fra 700-tallet buddhistiske bygninger og verdier i landet, og hos overklassen ble konfutsianismen (tankene til filosofen Konfutse) utbredt. Her var viktige punkter at folk skulle være underordnet myndighetene, og at kvinner sto under menn.

Nye oppfinnelser

Sammenliknet med Europa lå Kina milevis foran med tanke på teknologi og vitenskap. På 100-tallet ble papir tatt i bruk, nesten tusen år før det ble i Europa, og de første bøkene ble trykket på 800-tallet. Papir og bøker gjorde det lettere å styre landet og å spre kunnskap om alt av teknologi og vitenskap slik at flere kunne lære det. Man kunne lagre historiske tekster for ettertiden, og en kunne lage kalendre som hjalp jordbruket.

Ikke bare papir kom fra Kina. Nesten ved en tilfeldighet oppfant kineserne tidlig på 800-tallet kruttet. I starten ble det brukt mest til fyrverkeri og festligheter, men det tok ikke lang tid før eksplosive våpen ble produsert. Det var gjennom mongolenes erobringstokter på 1200-tallet at europeerne ble kjent med kuler, kanoner og krutt. Også magnetiske kompass ble funnet opp på 1000-tallet. I tillegg oppfant de vanntette skott, inndelinger inne i skipet som sikret at et hull i skroget ikke fylte og så senket hele skipet. Dette er teknologi som også ble brukt på Titanic (selv om det ikke var så suksessfylt akkurat på det skipet, av litt andre grunner enn den kinesiske ideen i seg selv).

Befolkningsvekst og økonomisk fremgang

I 960 kom Song-dynastiet til makta, og sentrum i landet ble flyttet til de fruktbare områdene langs elva Chang Jiang i sør. På landsbygda hadde man store forskjeller mellom 3


fattig og rik, men myndighetene sørget for at alle hadde jord til å dyrke sin egen mat. Derfor hadde ikke Kina så mange ufrie bønder og jordløse arbeidere som det var i Europa.

For å unngå opprør og misnøye hadde staten opprettet kornlagre slik at når uår kom ville ikke samfunnet mangle for mye mat. I tillegg utviklet de ristyper som klarte seg bedre i tørke, og som modnet fortere, slik at en kunne rekke to avlinger i året, og staten ga småbønder støtte slik at de kunne kjøpe såkorn og jernploger uten å opparbeide seg mye gjeld.

Nye planter og bedre redskaper gjorde så folk kunne spise tre måltider om dagen, og sammen med svinekjøtt, kylling og fisk fikk de et variert kosthold. Alt dette bidro til den raske befolkningsøkningen, og rundt 1200 passerte innbyggertallet 100 millioner. Siden den gang har alltid kineserne utgjort minst 1/5 av verdens befolkning. Bedre spinne- og veveutstyr gjorde det billigere og lettere å produsere praktiske bomullsklær, og porselen ble en storindustri hvor varene ble solgt til flere deler av verden.

Det ble utviklet bedre måter å fremstille jern på, som styrket produksjon av redskaper, våpen og broer. Dette var på 1000-tallet, og ikke før på 1700-tallet nådde Europa samme nivå av jernproduksjon, men all bruken av kull for å skape varme til smelting gikk hardt utover skogsområdene.

Selv om det meste av handel og jernproduksjon ble gjord av private hadde staten monopol på omsetning av salt, og de hadde en viktig finger med i porselenspillet. Den økonomiske framgangen ga staten store inntekter, som videre ble brukt på å bygge landet.

Handel og byvekst

Gode transportveier og kanaler var en vesentlig forutsetning for å oppnå økonomisk stabilitet, ha framgang og for å fremme samhold i dette så veldig store riket. Etterhvert som folk flyttet sørover til store havnebyer ble også skipsfarten langs kysten viktigere.

Økt handel, utbedret administrasjon, bedre skole og større militære styrker er grunner til at flere flyttet til byene. Rundt 1250 bodde hver syvende kineser i en by, og i de større byene var det operahus, restauranter, markedsplasser og butikker.

Fra byene til landsbygda var kontrasten stor. Her måtte de fleste streve hardt for å tjene til livets opphold, så forskjeller mellom menn og kvinner ble ikke så store, mens i byene omgikk velstående menn seg elskerinner mens hustruene deres måtte bli værende i huset.

Kvinnene kunne lese og skrive, men de fikk ikke avlegge eksamener eller få høye stillinger. De underviste ofte sine egne barn, og ellers fordrev tiden med kulturelle sysler. Overklassekvinnene trengte sjelden utføre kroppsarbeid, så det var lite praktisk som sto i veien for å gjøre det til normalen å binde jenters føtter slik at de ikke vokste. Det ble sagt at det var mye penere gange i små føtter enn i store.

Kina under mongolsk styre

I 1213 angrep de mongolske styrkene Kina under ledelse av Djengis Khan, og aldri før hadde noe angrep fått så dramatiske følger for landet. I løpet av få år hadde mongolene kontroll over områdene i nord, og blant andre byer hadde Bejing blitt plyndret og brent. Khans etterkommere erobret stadig større områder, til slutt den sørlige delen av Kina i 1279.

4


Mongolene brukte dyrket mark på beiteområder fremfor jordbruk, og siden de ikke tenkte på videre bygging av vanningssystemer fulgte mange uår. Masser av skatteinntektene ble brukt på en sterk krigsflåte, og to ganger prøvde de - og feilet i - å erobre Japan.

Ting ble verre når det mongolske styret falt sammen mens Kina ble herjet av smittsomme sykdommer. Midt på 1300-tallet tok Svartedauden livet av 1/3 av den kinesiske befolkningen, og i noen deler av landet ble mennesket nesten utryddet. All denne elendigheten førte til mye misnøye, og i 1368 tok kinesiske opprørere makten.

Ny storhetstid

Nå fulgte Ming-dynastiet i årene 1368-1644 («Ming» = strålende lys). Kina var overlegne i både størrelse og folketall, og befolkningen økte igjen raskt etter pestutbruddet på 1300-tallet. Planter fra det nyoppdagede Amerika bidro på 1500-tallet til å øke befolkningen. Diker, kanaler, broer og veier ble reparert, og staten hjalp til med å dyrke opp jorden igjen. Det ble satt ut oppdrettsfisk i dammer, og millioner av trær ble plantet. Man fikk også en ny storhetstid for litteratur, filosofi og kunst, og mer enn halvparten av guttene gikk på skole. Frem til utpå 1700-tallet var det trolig ikke noen annen del i verden hvor en så stor andel av befolkningen kunne lese og skrive.

For å for alvor vise verden at Kina var overlegne bestemte keiseren på starten av 1400-tallet seg for å bygge en flåte av seilskip verden ikke hadde sett maken til. Hundretusenvis av kinesere skulle hogge tømmer, bygge skip, sy seil og lage ankre og tau. Etter dette ble flere store ekspedisjoner iverksatt, og mellom 1405 og 1433 ble det gjennomført syv store, fredlige, flåteferder. På ferden ble mengder av kinesiske varer byttet mot utenlandske verdier, og kinesere slo seg ned som handelsmenn flere steder. Mer enn 30 land og bystater inngikk handelsavtaler med Kina.

Mange ved keiserens hoff mente det var viktigere å bruke skattepengene innenriks og på å forebygge nye angrep fra Sentral-Asia, enn det var å bruke penger og menn på en stor flåte. Derfor skjedde det endringer på 1430-tallet, da det ble bestemt at en skulle pusse opp den kinesiske muren, som hadde blitt påbegynt mange hundre år før. Den ble restaurert til en 150 mil lang vegg som skulle holde fiender ute. I tillegg var de som hadde eksamener i litteratur og filosofi redde for at handelsfolk og admiraler skulle bli mektigere enn dem selv om flåteferdene fortsatte.

Selv om flåteferdene fikk en plutselig slutt betyr ikke det at Kina lukket seg helt inne. Salg av porselen, te og silke fortsatte som aldri før, og fra slutten av 1500-tallet foregikk også en livlig handel over Stillehavet med kolonier i Sør-Amerika. Forskjellen var at nå ble kinesiske varer heller fraktet på utenlandske skip.

Det mongolske imperiet

Etter hvert fikk store deler av Asia se mongolenes militære styrke. Ikke noen annen gang har nomader og erobrere til hest hatt så stor innvirkning på verdenshistorien. Samlet har over en femtedel av jordens landareal hatt et mongolsk styre.

5


En brutal krigsmaskin

I Mongolia var kamper mellom stammer og klaner vanlig, men på 1200-tallet samlet den vågale og maktlystne Djengis Khan dem under ett rike. Han trodde selv han var utvalgt av himmelens hersker for å erobre.

Veltrente ryttere ble grunnlaget for den mest effektive krigsmaskinen verden til da hadde sett. Mongolene var kanskje ikke flere enn 500 000 mennesker, men likevel kunne de stille opp med god og vel 100 000 ryttere. En egenskap som var sentral for deres styrke var at de flyttet seg veldig raskt og at de var eksperter på å skyte med pil og bue mens hesten de satt på var i stor fart. Rykter om mongolenes hensynsløse brutalitet førte også til at mange byer ga seg nesten uten kamp. Under Djengis Khan ble hele Sentral-Asia, det nordlige Kina, store områder av India og mesteparten av Øst-Russland lagt under mongolene, og etter hans død i 1227 fortsatte utvidelsene. Fra midten av 1200-tallet økte mongolenes lyst på Middelhavet og Europa, og de erobret Ungarn og Polen før de stoppet ved Wien og trakk seg tilbake grunnet intern arvefølgestrid. Etter dette vendte de heller nesen mot den islamske verden. Bagdad, en av verdens største byer på den tiden, ble nesten jevnet med jorden. Mongolenes forsøk på å gå inn i Nord-Afrika ble imidlertid stoppet av egyptiske styrker.

Fra verdensrike til sammenbrudd

Sett fra okkuperte områder har Djengis Khan & co. vært brutale krigere, men mange mongolske herskere viste faktisk religiøs og kulturell toleranse. Innenfor riket var flere religioner akseptert, som islam, buddhisme, konfutsianisme og flere former for kristendom.

De mongolske erobringene førte til at Asia, Midtøsten og Europa ble knyttet tettere sammen, og under et samlet styre var det lettere å beskytte handel og transport langs Silkeveien, som hadde positiv innvirkning på handelsbyer i Italia, rundt Svartehavet og rundt Kaspihavet på 1200-tallet. Denne kontakten bidro til spredning av teknologi og vitenskap fra Kina til Europa, men den bidro også til utbruddet av Svartedauden på 1300-tallet.

Omveltningene under mongolenes styre fikk store innvirkninger. I Kina stanset alt opp, mens i den islamske verdenen gjorde de mongolske herjingene slutt på styret til Kalifatet i Bagdad. Mange mongoler gikk over til islam og spredte religionen videre. Motstand mot mongolsk okkupasjon førte til opprettelsen av et russisk land med sentrum i Moskva på 1400-tallet, og det at Vest-Europa slapp unna mongolene kan antas å være grunnen til at Europa på 1400-tallet fikk mulighet til å ta igjen andre deler av verden innen handel, økonomisk utvikling og militærmakt.

Det er lettere å erobre til seg et storrike med en rytterhær enn det er å styre det fra hesteryggen. Utover på 1300-tallet ble riket rammet av interne konflikter og opprør. Kineserne gjenvant sine områder i 1368, og ikke lenge etter ble mongolene møtt med stor motstand fra russisk hold. Til slutt falt det mongolske riket sammen.

6


Den islamske verden Fra 600-tallet spiller islam en viktig rolle i flere verdensdeler. Muhammed ble født i

570, da den arabiske halvøya lå i skyggen av sine mektige naboer, men i løpet av kort tid vokste det frem en ny verdensreligion og et nytt storrike i Midtøsten.

Muhammed ble utgangspunktet for religionen, og han så på seg selv som utvalgt av Gut til å etterfølge Abraham, Moses og Jesus som profet. Siden han var sist i rekka mente hans følgere at det var han som hadde det mest fullstendige budskapet til menneskene.

Tjue år etter Muhammeds død ble hans budskap samlet i Koranen, den første boka med et arabisk skriftspråk. Her ble det også samlet regler for religionen og dens tilhengere.

Fra mange småsamfunn til en samlet arabisk stat

I 570 fantes det ingen stat eller felles politisk ledelse på den arabiske halvøya, bare familier og stammesamfunn hvorav mange var i konflikter med hverandre. Likevel var den arabiske halvøya et åpent område for handel med landene rundt Middelhavet, Indiahavet og i Midtøsten. Ved Rødehavet lå handelsbyen Mekka; en hellig by hvor mange arabere dro for å tilbe sine guder. Det var her Muhammed vokste opp og begynte sitt liv som handelsmann.

Den arabiske halvøya var en fattig utkant sett i sammenlikning med naboer som det bysantinske riket og det persiske Sassanideriket, som ofte kriget med hverandre for å få kontroll over handelen på halvøya.

I starten var motstanden mot Muhammed stor. For det første tok mange rike handelsfolk avstand fra hans kritisering av overklassens levemåte, mens andre ikke var veldig glad for at han kalte arabernes gamle guder falske. Med denne negativiteten som grunnlag flyttet han og hans følgere fra Mekka til byen som senere ble hetende Medina - «profetens by» - i 622. Dette året starter den islamske tidsregningen. I Medina fikk Muhammed stor oppslutning, og etterhvert som innbyggerne gikk over til hans religion ble det bygd opp et samfunn der religion, politikk og militærmakt var knyttet tett sammen.

Muhammeds første mål var ikke lite; Å samle den arabiske halvøya. Etter religiøs omvendelse og bruk av militærmakt var målet nådd i god tid før hans død i 632. For første gang eksisterte et arabisk fellesskap i en helhetlig stat. Samholdet ble ytterligere styrket av religiøse ritualer og bestemmelsen av «islams fem søyler».

Nye erobringer

Etter Muhammeds død la araberne under seg mesteparten av Midtøsten, og i 638 tok de også Jerusalem, som i dag er en hellig by for både kristne, jøder og muslimer.

Det var flere drivkrefter som sto bak de militære operasjonene. Tydeligst står nok mange araberes løfte om å kjempe for at alle mennesker skulle underkaste seg Allah, men også lysten på skatter og jordeiendommer spilte inn. Det var nødvendig med store verdier for å ha råd til hærstyrkene. En forutsetning for ekspansjonen var interne konflikter og misfornøyde borgere i både det bysantinske riket og i Sassanideriket. Etter et angrep rundt 655 falt det persiske riket, og selv om det bysantinske ga sterkere motstand måtte de til slutt gi fra seg Egypt, Syria og Tunisia. 7


Fra Egypt fortsatte de islamske krigerne gjennom Nord-Afrika, før de i 711 tok seg over Middelhavet ved Gibraltar. I løpet av få år fikk de lagt under seg mesteparten av Spania, men ble stoppet ved byene Poitiers og Tours i Sør-Frankrike i 739. Et islamsk rike bygde seg opp i Spania med sitt høydepunkt for makt og velstand på 900-tallet.

I starten levde muslimer, jøder og kristne sammen i et bredt mangfold i Spania, men etterhvert startet kristne småkonger en lang og til tider meget voldelig kamp for å gjenerobre landet. I 1085 tapte muslimene en viktig by, og midt på 1200-tallet var det islamske riket i Spania nærmest borte.

Islam ble innen kort tid utbredt langs Silkeveien, og også i det sørlige Russland og rundt Kaspihavet fikk religionen støtte. Omkring 750 vant muslimene et slag i Kina, som ble starten på islams utbredelse i de områdene. I de neste århundrene fortsatte utbredelsene i Asia og Afrika. Også arabisk ble mer utbredt, siden det var Koranens og profetens språk.

Strid, kvinner og slaveri

Etter splittelse, uroligheter og borgerkriger fikk det arabiske riket et mer sikkert styre fra midten av 700-tallet kjent som Abbaside-kalifatet i Bagdad, som fra nå av ble den islamske verdens hovedstad. Siden Muhammed selv ikke hadde pekt ut noen etterfølger var det harde kamper om hvem som skulle ha makten. Sunnimuslimene ønsket at kalifatet kunne velges fritt av en opprinnelig Mekka-slekt, mens sjiamuslimene mente bare en direkte etterkommer av Ali (Muhammeds fetter og svigersønn) kunne få jobben som kalif. Striden førte til et endelig brudd på 900-tallet, og satte dype spor og skiller i den islamske verden.

På den arabiske halvøya hadde kvinnene vært mer uavhengige, men dette endret seg når muslimene ble påvirket av tradisjoner og skikker i områdene de erobret. I Midtøsten levde overklassens kvinner isolert, og hijab hadde i Mesopotamia vært utbredt i mer enn tusen år før islam kom til området. Koranen bestemte at kvinner bare kunne arve 50% av hva menn kunne, og mens menn kunne ha fire hustruer var det mye vanskeligere for kvinner å få en skilsmisse enn det var for en mann.

Selv om Koranen fokuserte på sosial rettferdighet levde mange av lederne et luksuriøst liv. Koranen sa ikke at slaveri var forbudt, så lenge ikke muslimer, kristne eller jøder ble brukt. Derfor ble menn og kvinner tatt fra Øst-Europa og Afrika for å gjennomføre arbeid under umenneskelige kår. Mot slutten av 800-tallet var det et stort slaveopprør i dagens Sør-Irak, som det for makthaverne i Bagdad tok evigheter å slå ned på.

Tanker og vitenskap

Under Abbaside-kalifatets storhetstid rundt 750-950 var det ikke mange byer som kunne måle seg med Bagdad. Byen var en sentral møteplass, og ble berømt for sine flotte byggverker. Også Kairo ble en ledende by med en god beliggenhet for handel. I 970 ble universitetet Al-Azhar grunnlagt, som i dag er det eldste i verden som fortsatt er i drift. På 1100-tallet ble byen skildret som intet mindre enn en verdensmetropol.

Åpenhet for andre kulturer ga en stor interesse for å studere vitenskap og litteratur fra forskjellige deler av verden. Mens de greske filosofene nesten hadde blitt helt glemt i Europa overlevde ettermælet deres gjennom arabiske oversettelser som senere ble brakt tilbake til Europa fra 1100-tallet. Uten den arabiske ivaretakelsen er det god sjanse for at kunnskapene fra antikkens store tenkere hadde blitt helt tapt. 8


Via arabiske menn ble dagens tallsystem ført til Europa fra India, og for første gang ble det utformet regler for brøk og store tallrekker. I Iran lå et observatorium for studier av himmelen, og herifra ble det bevist at jorden var rund og at den gikk i bane rundt sola. Det var disse beregningene som ble kjent for Europa først på 1500-tallet. Ved islamske universiteter ble mange kjemiske eksperimenter utført, og inndeling av alle objekter i dyreriket, planteriket eller mineralriket fikk stor betydning. Astronomi, kart og nye navigasjonsinstrumenter ble også spredt fra Midtøsten.

Lærebøker i medisin fra tidlig 1000-tall ble oversatt til latin og hadde stor betydning for Europa, mens mot slutten av 1300-tallet skrev Ibn Khaldun historiebøker som også i dag leses, og for hans tanker rundt sivilisasjoners oppgang og fall regnes han som en av grunnleggerne av moderne samfunnsvitenskap. All denne forskningen og undervisningen ble godt hjulpet av tilgangen på papir, biblioteker og trykkekunsten. Papir ble først importert fra Kina, men på 700-tallet begynte den islamske verden egen produksjon.

Indre strid og angrep utenfra

Men som i Romerriket og Perserriket før dem ble det for vanskelig å ha kontroll over alt som skjedde i et så stort rike. Det mangfoldige samfunnet var ikke lett å styre med samme hånd og det tok for lang til å sende tropper når uroligheter brøt ut. I tillegg var mange innbyggere misfornøyde med skatter som gikk rett til administrasjonen i Bagdad og overklassens luksus. Flere lokale ledere opprettet i Spania og Nord-Afrika egne stater hvor de selv kunne bruke skatteinntektene på å ivareta sin egen makt.

Abbaside-kalifatet ble ytterligere svekket av tyrkiske angrep, europeiske korstog og mongolske ryttere som la under seg store deler av Asia og som i 1258 erobret og plyndret Bagdad. Samtidig ble den siste kalifen henrettet, og selv om mongolene ble stoppet ved Egypt var det islamske storriket nå knust.

Islam etter rikets tid

Som verdensreligion ble ikke islam svekket av at det islamske riket brøt sammen, snarere tvert imot. Tidlig på 1200-tallet opprettet muslimske erobrere Delhi-sultanatet, og etter Bagdads fall overtok Delhi på sett og vis rollen som den ledende byen for islam. Overgangen til islam skjedde først hos håndverkere og kjøpmenn som tidligere hadde blitt sett ned på av overklassen i hindusamfunnet, og rundt 1500 var om lag 1/5 av befolkningen muslimer. Mest utbredt var islam i Indusdalen, som i dag er delt mellom India og Bangladesh, og som fortsatt er Sør-Asias muslimske kjerneområder. Den videre utvidelsen av islam ble tatt hånd om av handelsfolk ved fredelig spredning til Sør-India, Indonesia, Malaysia, kysten av Kina og innover i Afrika.

Handel med gull og slaver i Afrika hadde skapt flere mektige riker som gjennom kontakt med arabiske handelsmenn ble knyttet til det islamske handelsnettet fra 900-tallet. I Timbuktu i dagens Mali fantes det universiteter og koranskoler på 1300-tallet, og tilreisende var imponert over den fine hovedstaden. I tillegg ble den øst-afrikanske kysten viktig i handelen på Indiahavet. Fra innlandet ble det hentet slaver, gull, jernmalm og elfenben. Flere arabiske kjøpmenn slo seg ned og preget det lokale språket med arabiske ord, og slik ble Swahili skapt, som i dag brukes over store deler av Øst- og Sentral-Afrika.

9


Indiahavet som møteplass

Før Europa startet koloniseringen var det bare islam som hadde oppslutning i Asia, Afrika og Europa. Land hvor islam var utbredt fikk et samhold gjennom felles bruk av arabisk, og felles standarder for mål, vekt og myntenheter gjorde handel på tvers av grenser lettere. Jurister og fagfolk tjenestegjorde rundt omkring i islamske områder, som Ibn Battuta som oppholdt seg i Europa, Midtøsten, Asia og Afrika på 1300-tallet.

Mye silke og krydder ble fraktet på kameler mellom øst og vest, men enda flere varer ble sendt på skip over Indiahavet gjennom Rødehavet og inn til Middelhavet. Med milde vinder, varmt vann og mange havner var Indiahavet praktisk for handelsskipene. I tillegg kunne monsunvindene utnyttes for å reise til et sted det ene halvåret, og så dra hjem igjen når vinden snudde det neste halvåret.

All denne økte kontakten førte til at nye planter og matvarer ble spredt over mye av verden. For eksempel begynte folk i middelhavsområdene å dyrke sukker, bomull, ris, appelsiner, sitroner, mango, bananer og vannmeloner fra asiatiske land, og samtidig kom nye redskaper og kunnskap om vindmøller og kunstig vanning. Arabiske handelsfolk lærte fra India å dyrke bomull og veve stoffer, mens bomullsproduksjon og tekstilveving ble spredt gjennom den islamske verden helt til Vest-Afrika. Fra den arabiske verden fikk man kaffe, dadler, jogurt, og kunnskap om glassblåsing, teppeknytting og tapetproduksjon. Til Asia ble hester, røkelse, myrra og skarpe sverd spredt. Med andre ord var det i Asia at utvikling skjedde i middelalderen, ikke i Europa.

10


Tidslinje

Inndelingen til kapitlet er hentet fra boka Tidslinjer 1+2, Jørgen Eliassen, Ola Engelien, Tore Eriksen, Egil Ertresvaag, Ole Grimnes, Synnøve Hellerud, Lene Skovholt, Knut Sprauten, Herdis

Wiig og Andreas Øhren, Aschehoug 1. utgave, 1. opplag 2011. Ved uhell kan det ha endt med at noe tekst i sammendraget er meget lik det i læreverket. Forsidebildet er hentet fra Google

uten spesifikk tillatelse, og jeg understreker at jeg ikke eier eller innehar noen form for rettigheter til å antyde at det er mitt.

Direkte kopiering av tekst fra dette dokument er ikke tillatt.

© Erlend C. L. Birkeland 2016

11

5 - asia og midtøsten i middelalderen -...

Documents