6847 NSENTRUM FOR OPPTUR OG KARRIEREEN - UTGIVELSE OKTOBER-2013

H A R S T A D

6847 N2

Harstad har klatret 93 plasser siden 2008 til en 163. plass av 430 kommuner.

- Hadde det ikke vært for gjelden i kommunen, ville plasseringen til Harstad vært mye høyere, sier seniorøkonom Einar Jakobsen i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Han har gå� gjennom Harstad-tallene for 68,47N, og se� på utviklingen de siste årene.

Lekker ikke lenger- Kategoriene arbeidsmarked og demografi er reelt se� viktigst og sier mest, men i den store undersøkelsen er de vektet likt med de andre, sier Jakobsen.

På arbeidsmarked har Harstad stå� i ro på 167. plass, mens byen har klatret 71 plasser på de-mografi (befolkningsvekst, ne� o innfl y� ing, og alderssammensetningen i arbeidsmarkedet).

- Byene lekker ikke så mye sørover som før. Nå øker antall arbeidsplasser i byer som Harstad, og det stopper befolkningsstrømmen. Vi ser det samme i andre nordnorske byer, sier Jakobsen.

Bygger kompetanseDet største spranget de siste årene har skjedd på feltet kompetanse, sier Jakobsen. Her har Harstad klatret 260 plasser.

- Der har Harstad scorer høyest, og det viser at byen er i siget. Også andre byer i nord har samme

tendensen, blant annet Bodø. Narvik på sin side sliter mer, sier han.

Generelt er trenden at byer i nord klatrer på lista, på bekostning av byer som Sarpsborg, Fredrikstad, Skien, Pors-grunn og Gjøvik.

- Jeg vet ikke hvor mange fl ere byer vi skal henge ut, sier Jakobsen med et smil. Han mener bestemt at årsaken er endring i sammensetningen av lan-dets eksportnæringer.

Endringer- Vi ser at bransjer innen sjømat, olje og spesi-alkompetanse, spesielt innenfor IKT, vokser inter-

nasjonalt. De� e klarer byer langs kysten og særlig Nord-Norge å utny� e. Det er mange små bedri� er som ligger i næringskjeden til disse bransjene som klarer seg godt. Eksempelvis gir sjømatnæringen som eksporterer for 50 milliarder kroner, store ringvirkninger som lokale bedri� er utny� er; med alt fra emballasje, transport, overvåkning, sikker-het og så videre. I tillegg kommer den eksplosive veksten i oljeindustrien, som beveger seg nordover.

Lys fremtid– Vi har en undersøkelse som viser forventet sysselse� ing i 2014, og her ligger Troms og Finnmark helt på topp. Det er bedri� seiere spesielt innen fi ske/olje og reiseliv som forven-ter økning i antall ansa� e. Så noe skjer i nord, og spesielt i vekstsentrene langs kysten. Alt tyder på at de� e vil forsterke seg fremover, og veksten til byer som Harstad vil fortse� e, sier Jakobsen.

PS! Sør-Troms, som består av Harstad og sju nabokommuner, har beveget seg 17 plasser opp til 60.plass av 83. Forbedringene har kommet på arbeidsmarked, demografi og kompetanse.

Harstad er blant de ti kommunene som har klatrer mest de siste fem årene på NHOs rangering av kommunene.

Klatrer mest“

- Veksten til byer som Harstad vil

fortse� e

“

Seniorøkonom Einar Jakobsen

Tekst og foto: Øivind Arvola

6847 N 3

- Harstad kommune har ha� høye ambisjoner for sine tjenester overfor innbyggerne og næringsliv, og det har ført til at vi i dag har 2,2 milliarder kroner i gjeld. Det er svært høyt, og vi nærmer oss taket for hva vi kan ha, sier rådmann Hugo Thode Hansen.

Årlig betaler Harstad inn rundt 50 millioner kro-ner i renter og avdrag, mens låneopptaket ligger på 150- 200 millioner kroner.

– Vi må e� er hvert se� e bremsene på, slik at låneopptaket blir mindre enn nedbetalingen, sier Hansen. Men da har Harstad blant annet få� ny� sykehjem og fl ere nye barnehager.

– Det er et dilemma å balansere kravene som følger med en by i vekst, og samtidig skulle ned-betale gjeld. Det er svært utfordrende, men vi har god kontroll, sier Hansen, som legger til; det betyr at vi må ta konsekvensen av de valgene som er gjort. Vi har ku� et i dri� en for å få økonomien i bal-anse, og vi må e� er hvert låne mindre, sier han.

Harstad har i dag en gjennomsni� lig avdrags-tiden på 45 år på sine lån. Det gjør at den daglige

belastningen ikke er så høy, men gjelda må betales over lang tid. Det betyr mindre penger til velferdstje-nester og måtehold på investeringer i fremtiden.

Han ser for seg fem utfordringer for Harstad i vekst.

• Barnehageplasser. Harstad har nok lovpålagte plasser i dag, men kommer det stor vekst kan det bli et problem å skaff e nok plasser.

• Ledige plasser hos fastleger. • Næringsarealer til ulike typer virksomheter• Tilrett elegging for boligbygging. Her tar de private

et stort ansvar, men kommunen vurderer å spille en mer aktiv rolle.

• Skoler. På noen skoler er det fl ere elever på enkelte trinn enn kommunen ønsker, i forhold til beskaff en-heten på lokalene.

Hansen sier kommunen har som mo� o å samar-beide der den kan, og konkurrere der den må.

– Det jobbes godt for å vise at Harstad er en a� raktiv by. Vi oppfa� es nok som en familievenn-lig, kompakt by med nærhet til kultur og natur. I tillegg har vi et godt arbeidsmarked som vokser, sier rådmannen.

Utfordrende, men under kontroll

– Veksten vil bare fortse� e– Harstad vil i prosent vokse forbi Tromsø i årene fremover, sier NHOs regionsdirektør Trond Skotvold. Han tror Harstad vil klatre mye på NHOs liste over kommunene i landet.

– Etableringen av Dri� Nord i Harstad og den ak-tiviteten det har medført er bare starten. Jeg tror man vi se Hammerfest-eff ekten i Harstad om kort tid, sier han. (Hammerfest er den nordnorske byen som har klatret mest på NHOs lister over norske kommuner).

– Med Harstadpakken er man også skodd for vekst, tror Skotvold.

– Rask vekst er en utfordring for kommuner, med tanke på skoler, barnehageplasser og in-frastruktur. Så selv om det har vært mye støy rundt Harstadpakken, tror jeg de fl este vil se at de� e var

re� å gjøre, sier regiondirektøren.Ikke bare petroSelv om utviklingen er energidrevet i Harstad, ser Skotvold også vekst i andre felt.

– Våre undersøkelser viser at bedri� seiere tror på fremtiden. Og grunnen er klar: Harstadregionen og Troms generelt står overfor store utbygging-sprosjekter i tiden fremover.

Skotvold nevner som de viktigste:- Store veiprosjekter (Harstadpakken, E10/rv85-prosjektet)- Store byggeprosjekter (kjøpesentre, leiligheter forretningsbygg)- Energi/fornybar energi (Ny kra� ledning fra Ofoten, små kra� verk)

– Bare innen energi skal det bygges for 10 milliarder kroner i Troms i tiden fremover, sier Skotvold. I tillegg kommer oljesektoren og ut-byggingen i Barentshavet.

– Samtidig skal vi ikke glemme sjømat-sektoren. Her er deler av bransjen i en bølgedal , men likevel tjener den penger. Og vi vet at kvotene vil øke, så det er ingen grunn til at det skal gå dårligere. Skal Norge vokse innen havbruk, er de tre nordligste fylkene sentral

– Det er der arealene ligger. Så det er ikke bare på petroleum vi vokser, selv om det er mest markant i Harstad. Så Harstad vil være en markant driver i tiden fremover for utviklingen i landsdelen.

6847 N4

Det sier Ola Karlsen, daglig leder i Harstad skipsin-dustri, som eier byens skipsver� , Harstad mekani-ske verksted (Hamek).

Harstads vuggeLike sør for sentrum ligger praktisk talt Harstads vugge. Kaarbøverkstedet. E� er en periode med stillstand er det nå full aktivitet i området, som en gang i tiden sysselsa� e over 700.

De første båtene ble sa� på slipp i 1896. Harstad vokste frem rundt verkstedet, som i dag beslagleg-ger 75 mål i utkanten av sentrum. I gründerbyen Harstad vokste det frem, ved egne kre� er, en mar-itimt re� et industrikultur med en stor underskog av leverandører og serviceinstitusjoner.

-Det unike med Harstad er at vi kan ta komplis-erte maritime oppdrag på kort varsel, og med lite ventetid. Vi har det meste i byen, sier Karlsen.

StillstandDenne maritime kompetansen er grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. De� e ønsker Harstad Skipsindustri å utny� e

- Det har vært uklart hvem som har ansvaret for å rydde opp i miljøforurensningene ved verkstedet gjennom mange år, sier Karlsen. Det har stoppet mange investeringsprosjekter.

Nå er det avklart, og opprydningen er i full gang. Hamek har snudd miljøutfordringen til en miljøsat-sing, der ver� et har vært først ute i landet med rensesystemer for avfall e� er vedlikehold av skip.

Rigger til i Harstad sentrum

- Harstad har landsdelens mest komple� e og kompe-tente maritime industriklynge, og kan ta kompliserte

oppdrag for oljerigger, supplybåter og store skip. Derfor bygger vi nå landsdelens største dokk,

planlegger kontorbygg og dypvannskai for oljerigger.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Slik ser dokkområdet ut et knapt halvår før den skal stå ferdig.

6847 N 5

Størst under tak10. mars 2014 åpner verkstedet landsdelens største tørrdokk, til en kostnad rundt 120 millioner kroner, inklusiv en andel av miljøoppryddingen som foregår i området.

– Ingen i nord kan konkurrere med det. Da kan vi ta inn de største skipene her nord. Nærmeste konkurrent for vårt miljø er på Vestlandet, sier Erik Dotzler Taule, styreleder i Hamek.

NæringsbyggI planene for området ligger også kontorbygg som kan huse fl ere hundre arbeidsplasser.

– Vi trenger kontorplass til prosjektene vi har. Vi planlegger å øke staben til 120 i første omgang. E� er hvert skal vi bli over 300. Da trenger vi nye fagarbeidere og folk som kan styre prosjekter, sier Taule.

– Vi ønsker også å bygge opp en gruppe av mari-time kompetansearbeidsplasser her. Regulering-splanen er klar til neste år, og vi vil bygge så snart vi har bedri� er som ønsker å etablere seg her, sier Karlsen.

Vil ha riggerDokka og byggene er bare en del av Harstad skip-sindustris satsing mot skip og olje/gass-industrien. I planene ligger en dypvannskai, som skal kunne ta inn oljerigger til vedlikehold og service.

– For øyeblikket er det å� e rigger innenfor vårt nedslagsfelt, og det kommer fl ere e� er hvert som

aktiviteten øker. De trenger service og vedlikehold. Hvis ingen har styrken til å møte de store rigg-selskapene, går riggoppdragene sørover. Noen må gå i front, sier Taule, og legger til: Vi jobber med et nasjonalt og regionalt ne� verk som vil gjøre oss i stand til å levere alle tjenestene et riggbesøk trenger. Vi gjør vår kjernevirksomhet og kny� er til oss leverandører og spesialister som leverer resten.

500 kompetente arbeidsplasser– Nesten alt av de� e kan vi hente i byen, eller i den mest folkerike regionen i landsdelen, Hålogaland, sier Taule, og fortse� er:

– Det er en bærekra� ig modell, og vi slipper å inves-tere oss i hjel. Vi har det beste utgangspunktet for slike oppdrag. Harstad har 5-600 arbeidsplasser med kom-petanse innenfor det vi trenger, sier Taule, og lister opp 40 områder som kreves for å gjøre service på en rigg. Harstad kan levere 37 av dem. De tre siste er spesielle ingeniørtjenester, levering av spesialkomponenter og verktøy for testing. Det kan enkelt hentes inn.

300 årsverkSlike riggoppdrag er den hellige gral for verk-stedindustrien i byer.

Eksempelvis vil en periodisk kontroll av en rigg ta 30 dager og kreve 400 arbeidstakere. I tillegg regnes normalt over tre ganger så mange sys-selsa� e i tilliggende tjenester, pluss at selskap gjerne får fl ere påfølgende oppdrag når riggen er i

produksjon. Et slikt verkstedopphold vil kunne ge-nerere over 300 årsverk i harstadregionen.

For gruntDet er bare en liten hake ved opplegget: det er for grunt i havna.

Det må mudres utenfor kaiområdet for å kunne ta inn rigger. Det er ikke dypt nok, og grunnen eies av det off entlige.

– Vi har vært i kontakt med politikere og forsøkt å få de� e inn på statsbudsje� et, men foreløpig er det uklart om staten vil ta et ansvar, sier Karlsen, som også har vært i kontakt med Troms fylke. Men der er det ingen som vil ta ansvar i Harstad. Fylket sat-ser heller off entlige midler på å bygge konkurrerende virksomhet i Tromsø på Tønsnes. I januar fi kk havna i Tromsø 50 millioner kroner til utvidelse. En mudring i Harstad havn er beregnet til rundt 30 millioner kroner.

– Tromsø har ikke den samme infrastrukturen og industrien som Harstad har. Det meste av kompetanse og deler må fl ys inn. Det er marginalt av penger og kompetanse som blir igjen i landsde-len på en slik måte, i motsetning til hva situasjonen vil være her, sier Karlsen og avslu� er:

- Oljebransjen er her. Vi har kompetansen og infrastrukturen. Det er naturlig å velge Harstad.

- Vi ønsker også å bygge opp en gruppe av maritime

kompetansearbeidsplasser her.

“

“

Dgl. leder Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen

Ola Karlsen og Erik Dotzler Taule er ute og inspiserer arbei-dene med landsdelens største tørrdokk. For tiden jobber det 90 ansa� e på ver� et. E� er hvert skal det bli 300, i all hovedsak fagarbeidere og prosjektledere.

6847 N6

ET BILAG TIL HARSTAD TIDENDEAnsvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen • Bilagsansvarlig: Øivind Arvola

Grafi sk Produksjon: Tom-Gunnar Hansen, Harstad Tidende Annonseproduksjon • Trykk: Polaris Trykk, Harstad Opplag: 35.100 • Elektronisk versjon ligger på ht.no

OppturenNoe har skjedd i Harstad. Mange vil si det startet 22. mars 2012. Da annonserte Helge Lund at Drift Nord legges til Harstad – bygget på basis av leteavdelingen som har vært i byen i 25 år. Oppre� elsen av dri� sområdet etablerte Harstad som sentrum for utvikling og opptur i nord. En ¦ erdedel av Statoils letepro-gram skjer i nord – ut i fra letekontoret i Harstad. Det sier si� om hvor fokus for oljeindustrien er nå. Flere nylige oljefunn i Barentshavet og Norskehavet bare underbygger satsingen. I kjølvannet av Statoil har fl ere bedri� er slå� rot i nord, og mange ser nordover og lurer på hvor de skal etablere seg.

Oljeindustrien fører med seg enorme ringvirkninger. Aibel har etablert seg i Harstad med over hundre arbeidsplasser fordi kunden, Statoil, er her. Oljeindustrileverandøren Weatherford er i ferd med å bygge seg opp. Det samme er fl ere oljeselskap og leverandører. Det gir grunnlag for fl ere restauranter, butikker og tjenester.

Harstad har slikt se� posisjonert seg re� , og har et forsprang på de andre byene i kampen om nye etableringer. For byene er i kamp med hverandre. De gjør seg lekker for å tiltrekke seg det som skaper utvikling: De re� e folkene. Disse re� e folkene har tre spørsmål når de skal velge hvor de vil jobbe.

Who is there?What is there?What is going on?

Det lærte vi i Harstad i 2005, da Phil Wood var på Harstad-konferansen og snakket om kjennetegnet på byer som lykkes.

Så hvem er her, hva er her og hva skjer?

68,47N er et magasin om akkurat det. Her kan du lese om forventningene til Harstad og om folk som bor her. Om over-raskelsen og gleden av å bo i ”verdens miste storby”, med nærhet til kultur, natur og opplevelser. Vi har snakket med ansa� e i oljebransjen, sykehus, skipsindustrien, byggebransjen og på hotell. Vi har se� på barnehager, boligmarked, handels-muligheter, restauranter og opplevelser.

Vi ble imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader. Blir du? Send oss gjerne tilbakemelding e� er å ha lest magasinet til oar@ht.no , på Twi� er tagget #6847N eller på www.facebook.com/6847N

Øivind Arvola

InnholdRigger til i Harstad: Harstad skipsindustri bygger landsdelens største dokk og klargjør for rigger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 4

Tilbakekomsten: Arne Bratberg om det å komme tilbake til Harstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 8

Sykt bra: Harstad sykehus lykkes med sin rekru� ering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18

Milliardplan: Kjøpesentrene skal bygge ut for en milliard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 22

Kanonstart: Ne� verket 20-40 er vekket til liv igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26

Midt i smørøyet: Hotelldirektør Odd Kåre Pe� ersen fl y� et fra Hammerfest til Harstad . . . side 14

Oljekunnskap i klartekst: Siri Arntzen om olje, informasjon og fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 32

BrønnhørtTonje Edvardsen har drømmejobben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 34

Gourmetkultur: Om kultur og mat i Harstad – en uslåelig kombinasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 58

Foto: Øivind Arvola

6847 N 7

Høstkampanjemed nytelse��Hudpleie m/napp bryn

��Farging vipper/bryn

��Mini fotpleie

��Mini håndpleie

��Rygg-/nakkemassasje

��Voksing av legger

��Forsterkning av negler

��Make up

Storgata 1, Harstad / juvelenspa.no/app / www.juvelenspa.no / Telefon 77 06 05 90

1200KUN KR

3 valgfrie behandlinger

(90 minutter)

OKTOBER-NOVEMBER

vizuelli.n

o

TIPS!Gi et gavekort

til en duer glad i

Et fristed for nytelse

Innhold

6847 N8

Tilbakekomsten-Jeg streiket mot å fl y� e nordover i tre år.

Jeg så begrensninger i det å fl y� e til Harstad. Jeg var skeptisk og redd for jobbmulighetene, sier Arne Bratsberg (36). Eiendomseksperten trodde ikke

han kunne fi nne et miljø han kunne jobbe i og med. Han tok feil.

Tekst og foto: Øivind Arvola

- Først Arctic race. Dere� er Bakgården. Så en fan-tastisk høst. Det har vært helt strålende å fl y� e til Harstad, sier eiendomsekspert og ny økonomisjef i Nilsen & Haukland, Arne Bratsberg. Men han må� e overtales.

MastergradBratsberg er opprinnelig fra Harstad, selv om de tre første måneder ble tilbrakt andre steder. I oppveksten bodde han på Seljestad, og gikk på Heggen videregående, før han fl y� et til Bergen og Handelshøgskolen for å ta mer utdanning. Han fi kk jobb i Bergen e� er utdanningen, og har bodd der i 16 år. Han tok for noen år siden en mastergrad i eiendomsutvikling og forvaltning ved NTNU.

- Det jeg kan er eiendom, og jeg trodde ikke det fantes eiendomsmiljøer i Harstad som passet min kompetanse, sier Bratsberg.

Lengtet nordMen en kone med lengsel mot nord er ikke le� å stoppe.

Kona Lena Bratsberg trådte sine barnesko i Lofoten. Hun så nå stadig mot nord. Det samme gjorde venner og kjente av familien.

Mens Bratsberg stadig var skeptisk til å fl y� e, må� e han konstatere at fl ere av vennene faktisk fl y� et nordover.

Venner fl y� et- På videregående var vi en vennegjeng på fem. Vi har klart å holde sammen gjennom årene, og vedlikeholdt vennskapet sier Bratsberg.

Alle har etablert seg med familie, og tre av fem hadde fl y� et tilbake til Harstad.

- Dermed så jeg jo at det sosiale var på plass. Det har mye å si. Men det var det med jobb som holdt meg tilbake, sier han.

Gode jobbtilbudDa Statoil lanserte Dri� Nord i Harstad, begynte Bratsberg å bli interessert. En slik etablering fører med seg behov for mange andre tjenester.

- I tillegg var et tredje barn på vei, og tanken på å være nær besteforeldre, for både avlastning og det å skape et forhold over generasjonene, ble sterkere.

Bratsberg startet å se på utlysninger på jobber i Harstad. Og han ble overrasket.

- Det var interessante jobber både i Aibel, Forsvarsbygg, Hålogaland kra� og Nilsen & Hauk-land. Samtidig, sier han.

StørstBratsberg kom først til intervju hos Nilsen og Hauk-land, et eiendoms- og entreprenørselskap som i dag har nesten 100 ansa� e og rundt 200 millioner kroner i omsetning. Det gjør konsernet til et av de største privateide i regionen.

- Det var full match. Det var bare å skrive fl y� e-melding og komme seg nordover, sier han.

Kona Lena tok med seg jobben i selskapet Rekom, Norges største uavhengige avfallsmegler og –trader, og fi kk ansvaret for Nord-Norge. I start-en av august var de på plass; i tide til Arctic Race, Bakgården, tidenes varmeste høst og åpning av terrengsykkelløype i Folkeparken.

Opptur- Det har vært en opptur jeg ikke forutså. Det er et stemningsski� e i byen som vi nyter. Alt er bli�

mer fremoverlent. Harstad er plutselig kult, og det virker selvforsterkende, mener Bratsberg.

Det er lite han savner fra storbylivet i Bergen.- Harstad er en mindre by, men alle tilbudene

fi nnes her – i en annen skala. Og alt er så nært. Og enklere. Vi nyter naturen, og det er godt å være til-bake. Det er en suveren by å vokse opp i. Alt er fem minu� er unna. I Harstad kan man utgjøre en for-skjell, og det er motiverende i seg selv. Folk er mer åpen og mindre formell. Det er re� og sle� godt å ha kommet hjem, sier han.

Fastlege!Selv om det positive preger tilbakekomsten, er det ting Bratsberg se� er fi ngeren på.

- Fastlege. Eneste mulighet for fastlege er på Bjarkøy. Det er slike ting kommunen kan gjøre noe med, sier han.

Han ivrer også for en aktiv boligpolitikk og ut-vikling. Det er faget hans.

- Kommunen og vi som utbyggere må legge til re� e for bomuligheter som gjør at folk vil bose� e seg i byen.

Nå kan han selv påvirke de� e. I Nilsen & Hauk-land jobbes det med fl ere boligprosjekter i Harstad og det regnes også på to større prosjekter i Narvik og Tromsø.

- I tillegg kommer store prosjekter som barne-hageutbygging, Harstadpakken og den nye lokali-seringen til Statoil som vi kan være med å konkur-rere om, ivrer han, og sier det har vært helt re� å komme tilbake.

- Det er deilig å være hjemme!

6847 N 9

Arne Bratsberg kom fra Bergen med spisskompetanse på eiendomsforvaltning og utvikling. Nå jobber han hos Nilsen & Haukland. Her fra et av prosjektene selskapet har på Seljestad.

Det har vært fantastisk å fl y� e til Harstad!

“

“

Eiendomsutvikler Arne Bratsberg

6847 N10

Den nye bydelen tar formTo spennende leilighetsprosjekter i Harstad

– invester i oljehovedstaden nå!

Grip muligheten og avtal personlig presentasjon nå!Runar Bjørkelund, tlf. 928 06 276 / Lars Nyborg, tlf. 928 06 441.

Se også perlenharstad.no og harstadhamn.no

13SOLGTE

30SOLGTE

Harstadhamn, 35 leiligheter: Flytt inn i mai 2014

Perlen, 46 leiligheter: Flytt inn i løpet av 2015

HVIT

vizuelli.no

6847 N 11

Vi trenger flere dyktige kollegaer i Statens vegvesen Region nord.

Bli med oss – trygt fram sammen.

Planlegg framtida!

Foto

: Knu

t Ope

ide

LES MER PÅ VEGVESEN.NO/JOBB

6847 N12

Det sier Torbjørn Larssen i bemanningsbyrået Adecco. Det er en tydelig trend at folk som har bodd mange

år andre steder ringer og sjekker om det er ledige job-ber i Harstad. De ønsker nå å komme hjem. De merker at det er en annen stemning i byen. Det skjer mye, og det kan bety nye muligheter for mange, sier han.

Annen stemningHan opplever også et annen trykk fra arbeidsgivere i Harstad når de søker e� er folk.

- Det er en klar trend at det nå e� erspørres folk med formell- og gjerne spesielkompetanse samt er, oljebransjen og innen industrien generelt.

Må ha nye folk- Vår jobb er i hovedsak å matche jobbene med de folkene vi har i vår database, enten det er folk som nylig er fl y� et til byen, eller er mellom to jobber. O� e må vi ut av byen for å hente inn folkene vi trenger for å dekke forespørslene, sier Larssen. Harstad klarer ikke dekke opp behovet vi har for kompetent arbeidskra� , og der ligger mye av det Harstad må satse på for å fortse� e veksten, mener han.

Tro på fremtidenDet samme sier Håvar Solsvik i Proffi ce. Han merk-er at kundene har stor tro på fremtiden.

- Statoil er en motor i veksten, og når leverandørins-dustrien også vokser, har det konsekvenser for mange felt. Den største utfordringen for oss er å få tak i kom-petent arbeidskra� , sier Solsvik.

Hjemfl y� ereOg det er klart le� ere å tiltrekke seg utfl y� ere, enn nye folk.- Utfl y� erne har en tilknytning som gjør det let-tere å fl y� e tilbake. Mangler man den, ser vi at det er vanskeligere å få folk til å fl y� e. Harstad har tidligere ikke vært kjent for å være en by med mange muligheter. Det som skjer nå er fortsa� en hemmelighet, så byen må selges inn for at folk fra andre steder skal få opp øynene for utviklingen som skjer, sier Solsvik.

Søker fagarbeidereHan sier arbeidstakere innen energisektoren og fagarbeidere som snekkere, elektrikere og rørleg-gere har gode arbeidsmuligheter i Harstad.

- Når leverandørindustrien til oljebransjen etablerer seg tyngre her, kan vi oppleve mangel på sveisere og andre industrimekanikere. Vi må dermed se utenlands for å dekke opp e� erspørselen e� er kompetent arbeidskra� , mener Solsvik.

Espen Willumsen i Jobzone er den ferskeste innen bemanningssektoren i Harstad. Også han søker e� er fagfolk til alle felt, men ønsker seg spesielt snekkere, betongarbeidere, sveisere og folk som jobber innen bygg og anlegg.

- Vi trenger folk med fagbrev. De har alle muligheter i dagens arbeidsmarked, sier Willumsen.

- Harstad er en by i vekst. Skal lokale aktører ta på seg større prosjekter, kreves det midlertidig arbeidskra� , og vi har stor pågang, sier Willumsen, som legger til at det er ganske enkelt å skaff e folk, men han sliter med å fi nne husrom.

- Utleiemarkedet i Harstad er veldig stramt. Det er mange fl ere som søker bolig eller leilighet enn som leier ut, sier han, og legger til; det er vår største utfordring.

– Ønsker å fl y� e hjemTorbjørn Larssen, AdeccoHåvar Solsvik, Proffi ceEspen Willumsen, Jobzone

- Det er fl ere som nå tar kontakt med oss og ønsker å fl y� e hjem. Stemningen i byen er god, og mange ønsker å bli kontaktet

når jobber blir ledig.Tekst og foto: Øivind Arvola

6847 N 13

KLAR FOR VINTEREN?

11990Lotus Mira 2Effekt 3-7 KW

Veil. pris 14990,-

SPARKr 3000

Scan koden Og se hele kampanjen på modena.no

KAMPANJEN VARER T.O.M 16. NOVEMBER 2013 ELLER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER

modena.no

FLISER – SKIFER – NATURSTEIN – OVNER – BELEGNINGSSTEIN – MUR OG BETONGPRODUKTER – BADEROMSMØBLER

HARSTADHans Egedesgt. 199406 HarstadT: 977 19 650 Åpningstider: Man – Fre 09 – 16.30Torsdag 09 – 18Lørdag 10 – 14

549pr. m2

Modena SP Rust SteinpanelKun innendørs bruk

15x60 cm

799pr. m2

Modena SteinpanelGrå med rust.

Armert bakstøp

14990Veil. pris fra kr. 20380,-

Nordpeis Stockholmm/innsats N20 sort.

Effekt 2-10 Kw

SPARKr 5390

15990Veil. pris 18990,-

Lotus Liva 2GMed sideglass

Effekt 3-7 Kw

SPARKr 3000

15990Veil. pris 19000

Nordpeis Quadro 2Effekt 3-8 kw

Rettvegg, eller hjørne

SPARKr 3010

FARGERIKE INTERIØR Hans Egedesgt. 19 (Gamle posthuset)

Tlf 977 19650

Priser pr.m2 lev.fra vårt lager i Harstad.

SAGA Wideplank 15*260*2200mm1-stavs

598,-

SAGA Eik exclusive15*189*1860mm1-stavs

SAGA exclusive Ask Hvit15*189*1860mm1-stavs

SAGA express Valnøtt14*195*2200mm1-stavs

SAGA Classic EIK14*207*2200mm3-stavs

398,-

398,-

398,-

198,-

VI HAR UTVALGET TIL DE BESTE PRISENE

I høst legger du nytt tregulv!

I Høst legger du nytt tregulv!VI HAR UTVALGET TIL DE BESTE PRISENESAGA WIDEPLANK 15*260*2200MM 1-STAVS 598,-SAGA EIK EXCLUSIVE 15*189*1860MM 1-STAVS 398,-SAGA EXCLUSIVE ASK HVIT 15*189*1860MM 1-STAVS 398,-SAGA EXPRESS VALNØTT 4*195*2200MM 1-STAVS 398,-SAGA CLASSIC EIK 14*207*2200MM 3-STAVS 398,-

6847 N14

Men Pe� ersen er godt vant til hotell fullt av gjester fra oljeindustrien. Han kommer fra stillingen som direktør for to hoteller i Hammerfest.

Framtidsutsikter- Det var fl o� å være i Hammerfest. Det har vært en utrolig utvikling i byen. Nå har den en travel havn, det bygges mye i sentrum og byen syder av optimisme. Byen har gode framtidsutsikter, og derfor valgte vi å dra dit, sier Pe� ersen, som opprinnelig er fra Tromsø. Jobben i Hammerfest førte ham også nærmere si� eldorado. - Jeg er en lidenskapelig laksefi sker, og to uker av sommerferien har hvert år gå� til å stå i elva å fi ske.

Nært altMen selv om byen ga mye, var det vanskelig å få tomt, og ikke minst, fast lærerjobb til kona.

- VI kjøpte oss hus, og pusset det opp. Men på

tross av at vi trivdes og at folkene var fl o� e, så vi at vi var langt unna familie og gamle venner. Jeg har en sønn i indre Troms, og svigermor fra Målsnes, så da muligheten åpnet seg i Harstad for en direk-tørstilling på Thon, grep vi den, sier Pe� ersen.

Han hadde allerede hørt mye fi nt om Harstad fra en øyelege og sin fastlege, som begge har jobbet ved sykehuset i Harstad.

Stabilt vær- De sa uavhengig av hverandre at Harstad var

en fantastisk fl o� by, sier Pe� ersen, som for sik-kerhets skyld sjekket værdata før han takket ja til jobben.

- Jeg var lei av nedbør og ustabilt vær. I Tromsø er det nedbør over 200 dager i året. Det orker jeg bare ikke. Harstad har et stabilt og godt vær. Det betyr mye, sier han.

Selv om det ikke var enkelt å fl y� e fra Hammer-

fest, også det en by i sterk vekst og stor tro på frem-tiden, var det mange ting som talte i Harstads favør.

Hotelldirektøren ramser opp:- Nært familie- Stor aktivitet i Harstad, men mange nye etabler-inger- Storfl yplass i nærheten- Harstad er på petroleumskartet- Meget stabilt vær- Gro� ebadet- Enkelt å få tomt- Midt i en folkerik region- Kort avstand til a� raktive reisemål- Nært Tromsø

TomtForeløpig leier han bolig, men han har planer om å få bygget seg et hus.

6847 N 15

- I Harstad er det fortsa� mulig å få kjøpt tomt i fl o� e omgivelser. Det var et problem i Hammerfest, sier han. Foreløpig bor de på sørsiden av byen, og han er ikke fremmed for å kjøpe tomt på strekningen mellom Medkila og Ruggevik.

117.000 innbyggereSom tidligere ansa� i SAS Commuter er han vel bereist i området, og han beskriver Harstads beliggenhet som midt i smørøyet.

- Innen et par timers kjøretur bor det 117.000 mennesker. Og med de planene som foreligger på samferdselssiden, blir det enda kortere å nå pop-ulære og fi ne kortreiste reisemål. Og Tromsø, som universitetsby er bare noen timer unna med båt eller bil. Perfekt hvis ungene skal studere der, sier han.

Foreløpig må han vente li� med det, siden barna er fi re og sju år. Men han planlegger å bli lenge i byen.

Ute-prinsesse og ingeniør- Vi er veldig godt ta� i mot, hotellet er velholdt og alt kjennes veldig re� , sier han. Den eneste som kanskje er li� overrasket er yngstejenta på fi re.

- Hun elsker prinsesser og slikt. Det var nok en overraskelse for henne å komme i en idre� - og ute-barnehage, som lever så opp til navnet, sier Pe� ersen med et smil. Gu� ungen på sju er kanskje mer på re� plass og i re� by. Han ønsker å bli ingeniør – byens mest e� ertraktede vare.

PS! Nå har Odelia på fi re år by� et barnehage. I Harstad legger man til re� e også for små prinsesser.

Midt i smørøyet

Hotelldirektør Odd Kåre Pe� ersen har virkelig få� kjenne petroleums-rushet. På sin første

arbeidsdag som direktør for Thon i Harstad hadde Statoil leid hele hotellet til den første

pla� formsje� onferansen i nord.Tekst og foto: Øivind Arvola

- I Harstad er det fortsa�

mulig å få kjøpt tomt i fl o� e omgivelser.

“

“

Hotelldirektør Odd Kåre Pe� ersen

Harstad har en fantastisk beliggenhet. Det er nært til alt, sier hotelldirektør Odd Kåre Pe� ersen, der han står på toppen av Thon Hotel i Harstad.

6847 N16

Gullhaugen barnehage 1.11.2012 Side 1

GULLHAUGEN BARNEHAGE. ILLUSTRASJONER 1.11.2012. PW ARKITEKTER AS

Fra St. Olavs gate

Atkomst fra Gullhaugen Allé

Lekeareal og innganger

Bolig, barnehager og skole er blant de viktigste tin-gene en kommune må satse på for å hjelpe bedri� -er å tiltrekke seg unge arbeidstakere. Harstad kommune har ta� utfordringen på alvor, og ved siden av Harstad sykehus er byggearbeidene i full gang på en ny barnehage. I høst ble trærne ¦ ernet og i løpet av neste år skal Gullhaugen barnehage med fi re baser stå ferdig. Det er et prosjekt til over 50 millioner kroner.

Viker for tunnelDet er helt nødvendig, siden Harstadpakken, by-ens store samferdselsprosjekt, krever arealer til tunnellinnslag der to barnehager ligger i dag, like sør for byskillet.

Der står en barnehagerigg som skal fl y� es til Gangsås, ved siden av Byggeklossen barnehage i en overgangsfase.

I tillegg skal det bygges en barnehage i Fagerlia, li� lenger sør for sentrum. Den skal stå ferdig i 2015. Den vil være på samme størrelse som Gullhaugen, og har en kostnadsramme på 60 millioner kroner.

Samtidig skal Breivikhaugen barnehage stå ferdig i Breivika i tilknytning til boligfeltet som bygges der. Denne barnehagen er utformet av et islandsk arkitekt, og vil bestå av seks baser.

- Når vi ser på boligtallene kan det være aktuelt å bygge mer i sentrum eller nord for sentrum, sier rådmann i Harstad, Hugo Thode Hansen.

Lovfestet plassAlle de som hadde lovfestet re� til barnehageplass, fi kk plass i år ved en av Harstads nesten 40 barne-hager. I tillegg har 29 barn født e� er 1.9 plass i dag. På lista over de som ikke fi kk plass, sto det 40 navn over de som ønsker plass i løpet av året.

- For bare to år siden var situasjonen mye verre, sier Hansen, og fortse� er; det er gjort en stor jobb med å skaff e off entlige og private barnehageplasser.

Harstad har i dag fem private familiebarne-hager, ni ordinære private barnehager og 25 kom-munale barnehagehus.

Barnehager har forskjellige satsingsområder. Løvåsen, Bjørnebåsen og Vika er ordinære barne-hager, men er veldig mye ute. Harstad har god dekning på førskolelærere, eller barnehagelærer som det nå heter.

Grunnen er at Universitetet i Tromsø har ha� en desentralisert barnehagelærerutdanning i samar-beid med Høgskolen i Harstad, sier rådmannen.

I Harstad er det nå tre barnehager under planlegging eller bygging for å skaff e nok plasser.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Bygger for barna

Slik det der ut der Gullhaugen barnehage byg-ges. Det skal stå ferdig til neste år.

6847 N 17

HarstadHavnepromenaden 5, 9405 HarstadTlf. 06001-person 06002-bedriftnordea.no

Velkommen til ossTa kontakt med oss, så kan vi sammen fi nne frem til de løsningene som passer best for deg.

Gjør det mulig

Planlegger du å bytte bank?

6847 N18

- Vi kom hit for tre år siden. Vi hadde ingen planer om å bli så lenge, men vi har inspirerende ar-beidsplasser, og byen er fl o� å bo og vokse opp i. Så dermed ble vi, sier lege Hallvard Fjelltun (34) fra Gravdal og tannlege Line Jensen (32) fra Å i Lofoten.

De har kjøpt hus i Medkila, og ikke langt unna har kollega Hans Prøsch (35) fra Røros og fysiotera-peut Tone Prøsch-Bilden (28)fra Storsle� også nylig kjøpt hus.

Gunstig med bolig- I motsetning til leieprisene, som er på nivå med Tromsø, er det gunstig å kjøpe hus i Harstad, sier Hallvard. Han og Line brukte litt tid i et stramt bolig-marked før de fant den re� e boligen.

Hans og Tone kjøpte med en gang. - Hallvard har vært på boligvisning for oss med Facetime (red anm: videosamtale på telefon), sånn at vi kunne være med å by på hus i Harstad, sier Hans med et smil.

De to familiene er samlet i huset til Hallvard og Line. Tre unger tumler rundt mens de voksne for-teller hvorfor de kom til Harstad. Svaret er aktiv rekru� ering.

A� raktive legerRekru� eringsgruppa til Harstad sykehus har i år aktivt jaktet nye leger for å fylle opp ledige still-inger. Sykehuset behandler langt fl ere pasienter enn befolkningsgrunnlaget tilsier, og det får stadig nye pasienter tilført fra andre steder i fylket, e� er at det ble slå� sammen med Universitetssyke-huset i Nord-Norge.

Prøsch med familie er den ferskeste rekru� er-ingen til sykehuset. Paret har stillinger som øre-nese-hals-lege og fysioterapeut.

Klar for noe ny� - Hadde det ikke vært for rekru� eringsgruppa til Harstad sykehus, ville vi ikke vært her. Og at Hallvard og Line er her og har gått god for byen og sykehuset, sier lege Hans Prøsch med et smil.

Line og Hallvard kom først. Begge har sin utdanning

fra - og jobbet i Tromsø, da tanken på å fl y� e for en ko-rtere periode kom.

- Jeg hadde akkurat vært på kurs i Harstad, og hørt mye bra om byen og tannklinikkmiljøet, sier Line. Sam-tidig var Hallvard klar for å gjøre noe ny� , sier hun.

Yrende liv- Jeg var gå� li� lei å jobbe på sykehuset i Tromsø.

Jeg hadde kjente som skrøt av miljøet i Harstad, og hvor fi nt det var å jobbe ved et mindre sykehus, sier Hallvard, som fi kk tilbud om å jobbe på fødeavde-lingen.

De tok en tur til Harstad i slu� en av juni 2010 for å se om de skulle fl y� e, og ble solgt med en gang.

- Det var festspill og yrende folkeliv. Byen hadde alt det vi trengte; familievennlig og nærhet til alt. Vi bestemte oss for å prøve et år, sier Tone, som var ansa� i fylkestannhelsetjenesten i Tromsø. Hun fi kk jobb i Harstad, og familien ble raskt etablert med unger på skole og barnehage.

StimulerendeE� er hvert som tiden gikk, bestemte de seg for å bli her fast. De så med li� uro på en ny fl y� epros-ess, og så trivdes de godt i byen og i jobbene sine.

- Det er veldig stimulerende å jobbe på sykehuset. Det er et godt arbeidsmiljø og en stå-på-vilje som preger hverdagen. Alle backer hverandre opp, og det er en veldig glød der. Jeg får jobbe med mange felt, og får bredere erfaring, sier Hallvard, og legger til – så føler man seg ønsket og velkommen.

Sykehus i medvind- Det var viktig for oss også, sier Hans Prøsch. Han og familien står blant fl y� ekasser og innbo, og skal etablere seg i Harstad. Harstad var ikke et alterna-tiv da de begynte å snakke om å fl y� e nordover fra Molde.

- Molde er en fi n by, med mange av de samme tilbudene som i Harstad. Men sykehuset der er i en funksjonsfordelingsprosess med mye uro, og vi øn-sket oss nordover, sier Hans.

Det var en kollega som snakket om Harstad

Sykt bra!Harstad sykehus har i år drevet aktiv og målbevisst

rekru� eringsaktivitet. Det har medført fl ere nye leger og et sykehus som vokser.

Tekst og foto: Øivind Arvola

- Hadde det ikke vært for rekru� eringsgruppa til

Harstad sykehus, ville vi ikke vært her.

“

“

Lege Hans Prøsch

6847 N 19

sykehus som en fi n mulighet – et lite sykehus i medvind som trengte øre-nese-hals-lege.

Entusiastisk- Vi var ikke helt overbevist før vi kom hit og sn-akket med rekru� eringsgruppen, sier Tone. Men tvilen ga seg fort.

- Vi fi kk en veldig god mo� akelse av entusiastiske folk som var begeistret for arbeidsplassen og byen. Vi ble vist rundt på sykehuset, ta� med ut på en av Harstad gode spiseplasser, og ble overbevisst at de� e var re� . Det virket som ingenting var noe problem for sykehuset. Vi prøvde å fi nne vanskeligheter, men alt lot seg løse, sier Hans med et smil. Han ser fram til å starte i jobben, på et sykehus der han kan være med å påvirke hverdagen og bygge opp tjenestene.

Stramt boligmarkedFamiliene er veldig fornøyd med å ha valgt Harstad.

- Byen har det vi trenger. Den trenger ikke være større. Vi er veldig glade i naturen. Her får vi både fantastisk natur og cafe-liv, sier Tone, som fi kk jobb ved Harstad sykehus som fysioterapeut.

Alle fi re mener Harstad er mye bedre enn si� omdømme.

- Man må komme hit for å skjønne hvor fi nt det er, sier de i kor.

- Byen virker å ha aktivitetstilbud for enhver smak. Da vi kom åpnet det en løype for off road-sykling. Det er slike ting vi ikke ante noe om. Vi kjente stort se� til Gro� ebadet og Festspillene. Men Harstad har jo så mye mer å vise frem, sier Tone.

Familiene lister opp:- Fantastisk jobbmiljø- Gode oppvekstsvilkår for barn, med skole og barnehage- Gode idre� stilbud, spesielt for barn- Man kan bo for en fornu� ig pris- Et eldorado for folk som vil sykle, padle, gå på ski

og ellers være i naturen- Gode spiseplasser- Alt er nært

Men det er jo småting de ser kunne vært an-nerledes.

- Det er mange ting vi går glipp av som nyinnfl y-� et til byen. Vi får ikke med oss alt som skjer. Vi skulle ønske tilbudene ble mer synlige, sier Tone.

Og så har legefamiliene fastlege på Bjarkøy, en times reisetid fra byen..

OmdømmeVeronika Solvang, seksjonsleder for spesialistpo-liklinikken ved Unn Harstad, skryter mye av jobben rekru� eringsgruppen har gjort.

Siden gruppen startet aktivt opp rekru� eringen i år, har tre spesialister funnet veien til Solvangs avdeling.

- Gruppen jobber med å spre det gode om-dømme Harstad sykehus har direkte mot leger og de spesialistene vi trenger. De bruker ne� verket si� , og det har gi� resultater, sier hun.

I rekru� eringen legger de vekt på at sykehuset er i vekst, og at arbeidsmiljøet er godt. I tillegg kan legene i stor grad selv påvirke hvordan de vil ha sin arbeidsplass.

- I tillegg er Harstad en trygg by med mange mu-ligheter innen jobb og fritid. Sykehuset er også bra for legefamilier med små barn, da vaktbelastnin-gen er moderat, sier hun.

En øre-nese-hals leger på akkurat startet. Det samme er en øyelege og en revmatolog. Sykehuset er også i dialog med en hudlege fra Hellas.

- Når legene kommer, er det o� e med hele fami-lien. Da må vi ta oss av alle. Vi bistår slik at de får søkt eventuell barnehageplass, og er aktive for at partneren skal få jobb i byen, sier Solvang.

Fra venstre: Tone Prøsch-Bilden med Ela (10 mnd) på armen, Hans Prøsch, Hallvard Fjell-tun med August på skuldrene, lille Erle Sofi e ( 1år) med sin bamse i armene og Line Jensen på verandaen i Medkila. – Man må være i byen for å skjønne hvor fi nt det er, sier de.

6847 N20

Odd Karlsen - Kjell Arne KristiansenLine Torbjørnsen

Strandgt. 22Tlf. 77 00 20 90 – Faks 77 00 20 99

E-post: post@altipluss.no

Mai Britt LindstrømTrondenesvn. 61

Tlf. 77 06 47 23 - Faks 77 06 47 92E-post: maja@trofi.no

Terje Bårdlund - Beathe Karlsen HoltborgMagnus gate 1

Tlf. 77 00 10 70 - Faks 77 00 10 79E-post: post@okonomiconsult.no

Ole Stig Eidissen - Harald VassengFrode Karlsen9475 Borkenes

Tlf. 77 09 49 00 - E-post: eidissen@hlink.no

Evas RegnskapEva-Kristine E. Bjørnstad

Kaltdalen, 9402 HarstadTlf 77 06 03 76 – Mob. 913 27 019

e-post: eva-kbjo@online.no

Anita Einem - Adolf UrsinBritt-Anita Bergersen - Baard Olsen

Tordenskjoldsgate 2Tlf. 77 00 15 45 - Faks 77 00 15 44

e-post: anita@brlharstad.no

Ola A. Danielsen - Geir BrattengStorgata 19 – PB 772 – 9487 Harstad

Tlf 77 04 33 13 - Fax 77 04 33 25ola.danielsen@inkoas.no

Svein Olav Skommesvik (daglig leder)Tone Hogstad Ellingsen

Roger JohnsenKamilla Lian

Rita AndreassenWenche Lorentsen

Ole DreiemSeniorrådgiver: Harriet Jacobsen

Storgt. 5Tlf. 77 00 19 30

E-post: regnskapscentralen@rscn.nowww.regnskap-nord.no

Seljestadveien 11 - 9406 HarstadTlf 906 66 825 - Fax 77 00 35 01e-post: post@arctic-regnskap.no

www.arctic-regnskap.no

Normanns gt. 3 - 9405 HarstadTlf. 416 09 999 - Faks 77 07 29 01

post@snnregnskap.no - www.snnregnskap.no

Daglig leder Rune TøllefsenHavnegata 4 – 3. etg. – Harstad

Tlf. 77 00 35 50 – Faks 77 00 35 59E-post: post@toco.as – www.okonor.no

REGNSKAPSBYRÅER I HARSTAD & KVÆFJORD

AUTORISERTE

Consis er et komplett økonomihusmed alle tjenester innenfor

økonomi, regnskaps- ogrådgivningstjenester.

Daglig leder: Bjørn H. Berg

Kontakt oss i dag:Margr. Jørgensensvei 1

Tlf. 77 01 61 00 - Faks 77 01 61 01E-post: harstad@consis.no

www.consis.no/harstad

bøndernes REGNSKAPSLAG

Tordenskjoldsgt 2, 9403 Harstad • Tlf. 77 00 15 45 • Faks 77 00 15 44 • E-post: anita@brlharstad.no

Regnskapsføring • Regnskap • Lønn

Fakturering • Økonomisk rådgivning

En god støttespiller for landbruket!HARSTAD

Autorisert regnskapsførerselskapAutorisert regnskapsførerselskap

inko regnskap as

Medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Trondenesvn. 61, 9404 HarstadTlf. 77 06 47 23 - Fax. 77 06 47 92 - Mobiltlf. 916 85 397

TROFI Kontor & EDB-tjenester

Nord-Norge AS

6847 N 21

Rune HeideTlf 77 01 86 32

Mob. 418 06 914

www.volkswagen.no

Ved å utvikle nye motorer med lavere CO2-utslipp gir vi vårt bidrag til å senke klimautslippene. Dette medfører imidlertid ikke at vi reduserer kravene til ytelse eller kjøreglede som vi tvert imot jobber kontinuerlig med å gjøre enda bedre. Vår TSI-teknologi, som kombinerer turbo og direkte innsprøytning, oppfyller grenseverdiene i den kommende EU5-normen allerede i dag. Tilsvarende revolusjonerende er våre dieselmotorer: TDI-motorer, som gir et ekstremt lavt forbruk kombinert med en utrolig motorkraft selv på lave turtall, gir en dobbel grunn til å være fornøyd.

Økte ytelser og reduserte utslipp

Drivstofforbruk variert kjøring 0,45 – 0,71 l/mil. CO -utslipp 119 -166 g/km. 2

Nye Volkswagen Golf. Født med erfaring.

Johnsen Bil ASSamagata 33 – 9403 Harstad – Tlf. 77 01 86 00 - www.johnsenbil.no

FAKTA

– God planlegginggir gode resultater

Siri Austgarddaglig leder Hinnstein AS

Siri og hennes 16 kompetente medarbeidere utgjør Harstads ledende miljø innenfor råd-givning og prosjektering. Det gjør oss til en slagkraftig totalleverandør av kunnskaps-baserte tjenester innenfor bygg og eiendom, industri, samferdsel, energi og miljø. Med fokus på miljø og verdiskapning bidrar det til positiv utvikling av lokalsamfunnet.

Ønsker du å jobbe i en spennende bedrift i vekst, ta kontakt!

Hinnstein AS

Hinnstein er nordnorges størstefrittstående rådgiverfirma

Tilsluttet RIF - bransjeorganisasjonenfor kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge

Pb. 563, 9485 HarstadTlf. 77 01 60 00

www.hinnstein.no

6847 N22

Salto Bysenteret

Sjøkanten senter

Sjøkanten senter

6847 N 23

Amfi KanebogenAmfi Kanebogen var et av landsdelens første kjøpesenter da det ble bygget for snart 30 år siden, ved innfartsåren på sørsiden av Harstad. Nå plan-legges det et ny� byggeprosjekt på mellom 15.000 og 20.000 kvadratmeter, i tillegg til renovering av senteret slik det står i dag.

- Da snakker vi fort om kostnader på mellom 200 og 300 millioner kroner, har utbyggingssjef Geir Garte i Amfi Eiendom bekre� et til Harstad Tidende.

Den samlede utvidelsen blir fordelt over tre plan. 9000 kvadratmeter går med til parkering-

skjeller, mens inngangspartiet og fellesarealer skal utvides med 1500 kvadratmeter. Resten - cirka 8800 kvadratmeter - blir handelsarealer.

Senteret vil få nye rullebånd, rulletrapper og heiser. Utvidelsen på plan to mot nord, vil danne et overbygg over deler av parkeringsplassen.

I tillegg er det planlagt bygd en fri� stående ”Big Box” - et begrep som beny� es på næringsparker for store enheter. Størrelsen vil bli på 2000 - 3000 kvadratmeter. Hva som skal inn der, er foreløpig ikke kjent.

Senterleder Lars Holst-Roness sier at han har et

håp om at reguleringsplanen for området skal være ferdig før jul.

Klar til julehandelCoop Nord jobber iherdig med et ny� og større Sjø-kanten senter i utkanten av Harstad sentrum. Går alt som planlagt, blir det byggestart i andre kvartal i 2014, slik at man kan åpne hele senteret til julehandelen i 2015. Det skal bli uteservering, ankomst via sjøveien og 28.000 kvadratmeter handlefl ate i tillegg til 600 park-eringsplasser.

Eiendomssjef Kåre Dale i Coop sier at investeringen komme på rundt 300-350 millioner kroner.

Ønsker å etablere seg-Kjeder og større aktører er nå mer restriktiv på hvor de etablerer seg. Men mange ser at det er stor aktiv-itet i Harstad og ønsker å etablere seg i byen, sier Ketil Benjaminsen som jobber i Coop Nord med utvidelsen av Sjøkanten senter.

– Aktørene ser at de med å etablere seg i Harstad har et nedslagsfelt fra indre Troms til Lofoten. At det i tillegg er sentrumsnært er avgjørende for at vi skal lykkes, sier han.

Ankomst via sjøveien- Vi skal lage et maritimt miljø, der man kan ankomme senteret med båt, sier Benjaminsen, og legger til:

- Jeg ønsker at mine kunder i Lofoten skal komme til Harstad for å handle. Kafeen blir lagt med mulighet for uteservering mot sjøen, der vi også har lagt inn Stien langs sjøen, sier han. Det som virker klart, er at Jula og Elkjøp fl y� er inn i lokalene. Benjaminsen vil ikke kom-mentere fl ere leietakere.

Bygger ny� kvartalI sentrum satser Salto opp mot 300 millioner kroner på å utvide Bysenteret til å inkludere et ny� kvartal.

Blant annet skal en nabogård rives, og ersta� es med et moderne kjøpesenter. Den nye delen av bysenteret får fl ere nye butikker, og det vil bli 200 nye parkeringsplasser.

- Prosjektet ligger ute til prising. I tillegg må vi ha signert kontrakter. Vi jobber nå med de viktig-ste aktørene vi må ha med. Foreløpig ser det ut til å gå bra, sa sentersjef Rune Eilertsen til Harstad Tidende tidligere i år.

Eilertsen antydet tidligere en byggeperiode på et år.

- Vi er i startgropa med prosjektet, og har alle muligheter til å lykkes. Vi skal bidra med bykultur, og Harstad har et fantastisk potensiale, sier han.

MilliardplanHarstad hadde et av landsdelens første og mest moderne

kjøpesenter midt på 80-tallet. Nå skal det satses igjen. Til sammen har tre kjøpesentre i Harstad planer om utbygginger for

nesten en milliard kroner.Tekst og foto: Øivind Arvola

Salto Bysenteret

Sjøkanten senter

Sjøkanten senter

6847 N24

Konsept og strategisk design digitalfabrikken

.no

Megling av høy klasseSkal du selge en bolig med det lille ekstra? Velg en megler som har de beste forutsetningene for å leve opp til dine forventninger - en erfaren megler med kompetanse, markedskraft og sans for høy klasse.

Ønsker du en uforpliktende verdivurdering av din bolig, kontakt oss på tlf 09999

Opplev våre boliger på dnbeiendom.no/residens

6847 N 25

BRUK EN ERFAREN MEGLER I DITT BOLIGSALG!

DNB Eiendom – Hele Norges eiendomsmegler

Børge K. Eriksen11 års erfaring som megler456 65 907

Njål Soltun9 års erfaring som megler928 06 434

Daniel Johansen9 års erfaring som megler928 06 211

Odd Sverre Holte13 års erfaring som megler991 55 817

TLF. 948 61 000

• Vi tar en vurdering av boligen din helt uforpliktende for deg

• Gratis rådgivning i forbindelse med salg av bolig• Vi tilbyr en skreddersydd markedspakke• Massiv markedsføring i mange kanaler• Gratis profesjonell fotograf for våre selgere!

• Boligen presentert i et prisbelønnet og delikat prospekt

• Meglere med lang erfaring og god kompetanse

• Megler legger ut for takstmann før salg av din bolig.

6847 N26

Gruppen ble opprinnelig etablert for fl ere år siden, men ramlet li� fra hverandre e� er hvert som de involverte fi kk andre ting og gjøre eller fl y� et fra byen. Nå har en knippe av byens unge mellom 20 og 40 vitalisert ne� -verksarbeidet igjen. Terje Ovesen er ny styreleder, og lover at aktiviteten skal økes.

Det ferske styret består av følgende:

• Terje Ovesen, styreleder, ansatt hos Chili• Marius Stamnes, nestleder, ansatt hos Weatherford• Julie Katrine Berg, ansatt hos Statoil  • Sicilie Kristin Kanebog, ansatt hos BI advokat• Espen Willumsen ansatt hos Jobzone Norge• Ken Rune Berg, ansatt hos Scanmark Norge• Jim Harald Slett eng, ansatt hos Polar Forsikring• Per Arne Brevik, ansatt hos Harstad profi leringspool

Trenger ne� verket- Byen trenger de� e ne� verket. Det er mange som fl y� er til Harstad, og da kan de� e ne� verket være det som gjør at de blir inkludert og integrert på en god måte, sier Terje Ovesen.

Styremedlemmene, som har sa� for seg å vekke ne� verket til live, kommer fra fl ere av byens bedri� er som nå anse� er folk.

- Vi håper e� er hvert at personalavdelingene kan se ny� en i ne� verket og bruke oss, sier Julie Katrine Berg.

Foreløpig har gruppen ingen fi nansiering av aktiv-itetene, men den håper bedri� er kan stø� e ne� verket økonomisk, da de� e vil også komme bedri� enes egne ansa� e til gode.

Alder ingen hindring - Vi får mange spørsmål om man må være mellom 20 og 40 for å delta. Det må man ikke, sier Ovesen.

- Vi ønsker å være mer inkluderende, sier nestleder i styret, Marius Stamnes.

- Ne� verket ble oppre� et for å få de mellom 20 og 40 til å trives i Harstad. Både de som allerede bor her og de som kommer. Men vi ønsker at ne� verket skal favne bredere i byen, sier Stamnes.

AktiviteterDa gruppen kjørte i gang påmelding til vårens kanon-ballturnering, ble den fulltegnet med en gang.

- Mange ønsket umiddelbart å gjøre noe mer, og har på eget initiativ invitert til arrangementer gjennom sosiale medier, sier Espen Willumsen. Nylig var et titalls personer ute på vinkveld, e� er en åpen invitasjon gjennom gruppens kontaktne� .

#lillefredagMen gruppen ønsker også å arrangere noen mål-re� ede arrangementer e� er inspirasjon fra Sortlands #lillefredag, som er en arena for unge mennesker i regionen til å møtes og kny� e ne� verk på tvers av både næringer, bedri� er og kommunegrenser. I tillegg til å være en sosial møteplass en gang i måneden, er det faglige presentasjoner, enten i form av et tema eller en bedri� som presenterer seg.

Mer kanonMen først skal gruppen arrangere mer moro.

- Denne gangen planlegger vi en ny kanonballturner-ing med påfølgende banke� , slik at vi får et skikkelig ne� verkstreff . Vi så e� er sist turnering at folk savnet å kunne snakke sammen og bli bedre kjent, sier Sicilie Kristin Kanebog.

Kanonstart for 20-40Ne� verksgruppen Harstad 20-40 ble sparket i gang igjen med kanonball, e� er å ha ligget brakk en periode. Nå lover det nye

styret å inkludere fl ere – og å holde ut.Tekst og foto: Øivind Arvola

Styremøtet ble selvsagt holdt på café i Harstad. Fra venstre: Marius Stamnes, Terje Ovesen, Espen Willumsen, Julie Katrine Berg, Sicilie Kristin Kanebog og Jim Harald Sletteng. Ikke til stede: Ken Rune Berg og Per Arne Brevik.

6847 N 27

SPENNENDE LEDERJOBB I HARSTAD

Tequila har siden 2006 bygd seg opp til å bli en betydelig aktør regionalt og nasjonalt, spesielt innenfor kajakk og vannsport. Tequila driver tequila.no og baredun.no, samt butikken Tequila Sport i Harstad. Vi har hatt stor vekst og nærmer oss 15 mill i årlig omsetning. Vi jobber med nye spennende forretningsmuligheter og vil derfor gjøre interne endringer for å utnytte våre ressurser best mulig. Daglig Leder med gode egenskaper innen økonomi og administrasjon søkes.

Mer om stillingen finner du på nav.no eller ved å ta kontakt med vår rådgiver Hugo Kjelseth, på telefon 91533450. Søknad med CV sendes til hugo@kjelseth.no snarest og senest innen 4.11.2014.

www.tequila.no

- Turneringen blir nok e� er jul. Fram til da skal vi jobbe for å få samarbeidspartnere. Så er det noen bedri� er som ser ny� en i ne� verket, er det bare å ta kontakt, sier Jim Harald Sle� eng.

- Vi håper e� er hvert at personalavdelingene

kan se ny� en i ne� verket og bruke oss

“

“

Styremedlem 20-40 Julie Katrine Berg

Bilder fra 20-40

6847 N28

Det hele startet med 25 vernepleierstudenter i 1983 i enkle lokaler i Magnus gate – ikke langt fra der høgskolen ligger i dag.

Tre år senere – i 1986 - ble studietilbudet utvidet med sykepleierutdanning, da utdanningen til Røde Kors i Harstad ble overført til staten. Det samme skjedde med revisjonsutdanningen: ansvar for utdanningen ved den private Revisorskolen i Tromsø ble overført til Høgskolen i Harstad.

Vernepleierne hadde dermed etter tre år fått sel-skap av sykepleierne og økonomene. Slik ble HiH i 1986 Norges første flerfaglige distriktshøgskole, med helsefag- og økonomiutdanninger samlet i en institusjon.

Tilhold i begrensede lokaler i et av byens kjøpesentra – Kanebogen – bremset ikke ambisjonene om å utvide studietilbudet.

Næringsdepartementet signaliserte at de ønsket en høgskoleutdanning i Varehandel og distribusjon. «Noen» jobbet i kulissene: Valget for pionerprosjektet falt på Høgskolen i Harstad! I dag er studiet kjent som Handel, service og logistikk. Andre tilbud var også kommet til: Ledelse og organisasjon, helse- og sosialadministrasjon Turisme og Reiseliv, Internasjonalisering, engelsk, statsviten-skap, barnevernspedagog.

Med ambisjonene vokste høgskolen ut av kjøpesen-teret og fikk egne lokaler på havnepromenaden i 1997.

Fram til årtusenskiftet hadde høgskolen kun to ansatte med doktorgrad, og dermed formell forskerkompetanse.

Med innføring av Kvalitetsreformen kom ny grads- struktur: bachelor, master og PhD. Det medførte også høyere faglige krav til forelesere og fagansatte – og krav om forskerkompetanse. HiH satte inn store økonomiske ressurser på å løfte fagstaben.

Det ga resultater: På 2000-tallet fikk HiH sine to første «egenproduserte» professorer – og har i dag i tillegg 27,5 tilsatte med forskerkompetanse. I 2012 ble det produsert flere forskerpoeng enn noen gang.

1980-tallet : Etablering 1990-tallet : Ekspansjon 2000-tallet: Kompetanseheving og forskning

STORE AMBISJONERER EN GOD START

Vi heier på store ambisjoner og ønsker lykke til! www.hih.no

3019 8 3 - 2 013

med rom for store ambisjonervizu

elli

.no

6847 N 29

Polarkonsult har spesialisert seg på konstruksjon av skip, spesielt tunglø� skip. Selskapet er en av landets ledende konsulentbedri� er innen maritim teknologi, og har drevet på i snart 40 år med base i Harstad.

Globalt - Vi leverer design for en rekke skipstyper til det globale markedet. Våre kunder er rederi og skips-ver� over hele verden. Vi har også en voksende oppdragsmengde til olje- og gassnæringa, og er en direkte leverandør til fl ere oljeselskap med aktiv-itet i nordområdene, sier Markussen.

Dekksoffi serEn av de 25 ansa� e hos Polarkonsult er Ole Andreas S. Andreassen (33). Han jobber spesielt med stabilitetsberegninger og andre tekniske be-regninger for skip, samt inspeksjon og godkjenning av fi skefartøy på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Han har Bachelorgrad i nautikk og er dekksoffi ser.

- Det er en spennende jobb i et internasjonalt miljø. Jeg har jobbet mye med kunder som jobber med ver� over hele verden. For min del betyr det

en del reising i Europa, sier Andreassen, som en periode reiste ute som navigatør.

Men med kone og små barn fristet det å være mer hjemme, når man liker båt- og frilu� sliv og er aktiv i Harstad Skøyteklubb. Andreassen har være aktiv i ne� verksbygging for bedri� en, spesielt gjennom rekru� erings-programmet Look North, bestående av et knippe harstadbedri� er som ønsker å vise seg frem eller rekru� ere nye ansa� e.

Relasjonsbygging- Vi har et langsiktig perspektiv på ne� verks-jobbingen vår. Når vi eksempelvis drar til Høg-skolen i Narvik sammen med Look North, så er vi kanskje ikke på jakt e� er ansa� e der og da. Vi vil vise oss frem og bygge en langsiktig relasjon, slik at vi er kjent for studentene, sier Andreassen.

- Det handler om å bygge tillit til lokalsamfunnet, slik at vi kan høste godene av det en gang i frem-tiden. Studentene blir kanskje en av våre kunder en dag, eller søker jobb om fem år, sier Markussen, og legger til: det er dessuten mindre kostnadskrev-ende enn å annonsere nasjonalt.

Får daglig jobbsøknaderPolarkonsult ansa� e nylig Ramanaidu Pedada fra India, en 3D-spesialist med erfaring fra det in-diske skipsregisteret, og Markussen opplever det som ganske enkelt å rekrutt ere nye ansatt e. Look North er en ting. En annen ting er at han daglig får inn nye jobbsøknader, spesielt fra utlandet. Det er på grunn av mange år med ne� verksarbeid mot bransjefolk, redere og ver� i Tyskland, India, Kina, Polen, Frankrike, Shetland, Island og andre land hvor Polarkonsult har ha� oppdrag.

MiksMen nåløyet er ganske trangt. Markussen er nøye på at arbeidsstokken skal bestå av en god miks av erfarne og nyansa� e som kan lære seg hvordan Polarkonsult jobber.

- Vi ønsker å utvikle og styrke vår faglige profi l, spesielt innenfor generell skipsdesign og avan-serte strukturanalyser; re� et både mot skip og petroleum. Vi er derfor hele tiden på jakt e� er in-geniører med solid teoretisk kunnskap og erfaring innen skips- og maskinteknologi, sier han.

Ne� verksbyggernePolarkonsult i Harstad er ledende på å bygge skip. Og ne� verk.

– Ne� verket vårt betyr alt. Det er slik vi skaff er ansa� e og oppdrag over hele verden, sier Arne Markussen, salgsleder i selskapet.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Ole Andreas S. Andreassen og Arne Markussen (t.h) foran et tunglø� skip. PK-116 er et tunglø� -skip designet av Polarkonsult. Det er bygget 6 skip av denne typen ved kinesiske ver� for det tyske rederiet Harren & Partner. Skip-ene er 130 m lange, har en dødvekt på 10 000 tonn og kan med sine to kraner lø� e 900 tonn i et lø� .

6847 N30

På knappe tre år har Aibel bygget seg opp til over 110 ansa� e i Harstad. Målet er 130 ansa� e innen kort tid. Bare i ¦ or ble det ansa� 15 nyutdannede på kontoret i Harstad.

InternasjonaltAvdelingen i Harstad er først og fremst et prosjek-teringskontor.

- Vi rekru� erer ingeniører og økonomer, samt folk til administrative stillinger der vi får tak i dem, sier Øivind Skjevling studieleder i Harstad hos Ai-bel. Selskapet har ansa� e fra Iran, Filippinene og Singapore i Harstad. Noen er fast ansa� e, mens an-dre er her for en kortere periode, sier Skjevling.

NærtSelskapet har som strategi å være nært kundene, og

har fl ere ganger i uka møter med Statoil i Harstad. Bakgrunnen er vedlikeholds- og modifi kasjonkon-trakt på Norneskipet. Kontoret har også en slik kon-trakt med Shell på Draugen-prosjektet.

Kortreist- Vi skal levere kortreiste varer og tjenester, sa ad-ministrerende direktør Jan Skogseth til Harstad Tidende i mai. 

Han ønsker at kontoret i Harstad skal bygge seg opp strategisk i nordområdene og være klar for nye oppdrag når de kommer.

- Så lenge oppdragsmengden er på dagens nivå, så kommer organisasjonen i Harstad til å bli en stabil og voksende organisasjon. Med prosjektene som er på tur i nordområdene, så er Harstad et vik-tig senter for oss, også mot lokal industri ,sa han.

- Harstad er re� Skogseth ser for seg at hvis Aibel vinner kontrak-ter på nye prosjekter i nordområdene, må selska-pet vurdere totalbildet slik at det kan prefabrik-kere, eller kjøpe deler lokalt.

Skogseth er ikke klar på hvor Aibel eventuelt vil etablere en produksjon, men han vektlegger Harstad sin industrielle bakgrunn.

- I mange sammenhenger er Harstad re� . Det er re� i forhold til Norne og videre utvikling der, sa Skogseth. Han la til at mot Goliat og Snøhvit er det nok Hammerfest som er best, men annen utvikling vil skje ut fra harstadkontoret.

- Industrien er kommet for å bli; og den vokser. Så vi blir her, sa Skogseth.

SALG SERVICE VERKSTED KUNDEPARKERING

SYKKELSNØFRES

GRESS-KLIPPER

PÅHENGS-MOTOR

VERKSTEDMOTORSAG

Telefon 77 06 63 67, Tordenskjoldsgate 2 post@sykkelogmotor.no

ÅPNINGSTIDER: Man., tir, ons., Fre.: 08.00-16.00. Tor.: 08.00-19.00. Lør.: 10.00-14.00.

Kortreiste varer og tjenester

Aibel bygger seg opp i nord i kjølvannet av Statoil

og Shell.Tekst og foto: Øivind Arvola

Hilde Prytz, Øivind Skjevling, Frank Terje Åstrøm, Kristoff er Svendsen og Morten Kanebog

6847 N 31

Han snakker nok ikke primært om utsikten utover Vågs¦ orden, Terje Solheim, som i sommer over-tok jobben som ansvarlig for oljeselskapet Det norskes satsing i nord.

Olje- og gasskultur- Byen har høy kompetanse som følge av en olje-og gasskultur med rø� er fra midten av 70-tallet. Den bygger igjen på 100 års erfaring fra skipsindustrien, som oljebransjen her har hentet mye erfaring fra, sier Solheim. Han har kontor i Rikard Kaarbøs gate, opp-kalt e� er mannen som grunnla byen og verkstedet i sentrum (se egen sak om verkstedets nye fremtid på side 4 og 5).

Godt bytilbudI tillegg legger Solheim vekt på at Harstad er re� geografi sk plassert, med enkel adkomst via båt og fl y.

- Dessuten har byen et godt tilbud til alle, uan-se� om man er interessert i kultur, natur eller sport. Jeg har fl y� et mange ganger i mi� liv, så det kan jeg li� om, sier han med et smil.

-Harstad er en god by å bo i.

LetekontorDet norske har 14 ansa� e i Harstad med bred kom-petanse. Det er et rent letekontor som er avhengig av funn for videre vekst.

- Ting tar tid, og vi har et langsiktig perspektiv.

Vi har få� på plass et godt fundament i form av eier-skap, økonomi og kompetanse og har et klart mål om å vokse på sokkelen. Vi er med i en del store prosjek-ter som Johan Sverdrup samt bygger ut Ivar Aasen som operatør. Nylig gjorde Lundin et spennende olje-funn i Barentshavet der Det norskes andel er 40%.

- Vi ser lyst på fremtiden, og ønsker å styrke letevirksomheten med fl ere geologer. Funn vil også kreve at vi har prosjektutviklere og feltutviklere. Da trenger vi en kombinasjon av økonomer og ingeniør-er, sier Solheim.

Men han er forberedt på at det vil ta tid å utvikle.- Barna våre vil utvikle det vi fi nner i dag. Vi har en

lang og spennende fremtid i nord, sier Solheim.

Perfekt beliggenhet

Ikke rart den lokale sjefen mener Harstad er

perfekt for oljeindustrien.Tekst og foto: Øivind Arvola

Fabeløya naturlekepark • Generalhagen • Nupen • Vikinghus og gamme • Salangsverket • Morgans skip • Isbaderstranda • Tore Hunds rike

Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland

Imella fjord og fjell. Imella holmer og skjær.

Vi samarbeider - oss imellaSør-Troms regionråd www.strr.no

6847 N32

Siri Arntzen diskuterte seg til jobb for oljeselska-pet Det norske i Harstad. – Vi må ¦ erne mytene om landsdelen. Det er her mulighetene og de spennende jobbene ligger. Vi må bare sørge for at ungdommen fra nord er klar over mulighetene.

Siri Arntzen (25) er egentlig utdannet fotograf. Det å være utenforstående er et godt utgang-spunkt for å jobbe som samfunnskontakt for et oljeselskap.

– Klarer våre fagfolk å forklare meg hva som skjer, skal jeg kunne forklare det videre, sier hun.

Engasjert– Det startet med at jeg hadde en ”forhør” av Bjarne Kristoff ersen i Det norske i Harstad for å

kunne gjøre meg opp en mening om jeg var for eller imot oljeutvinning i Lofoten. Jeg syns det var vans-kelig å gjøre seg opp en mening, fordi det som o� e kom fram var de ekstreme y� erpunktene. Jeg fi kk veldig gode svar på spørsmålene, sier hun.

Arntzen var såpass engasjert og oppta� av at informasjon om bransjen må� e bli mer tilgjengelig, at hun plutselig ble innkalt til jobbintervju.

Beste spisestedeneHun fi kk jobben, hun fra ytt erst i Lofoten, som aldri hadde vært i Harstad.

– Jeg ante ikke at miljøet var så stort i Harstad, sier hun. Og hun merket godt at Harstad er på opp-tur.

– Man kunne føle optimismen og forventnin-gene. Harstad har bygget seg opp som en veldig viktig klynge i bransjen og tilbyr kjempespennende jobbmuligheter. Det skaper stor bolyst. Denne høsten vitner også om veksten vi vil møte. Statoil er partner på et funn i Barentshavet i høst (Wisting Central), Lundin har også gjort funn på Gotha med Det norske som partner. De� e skaper vekst, og fl ere jobber til Nord-Norge og Harstad.

– Nå er det viktig at man får bygget opp et miljø også andre steder, slik at man får til et samarbeid. Petroleumsbransjen skaper enorme ringvirkninger. I Harstad vises eksempelvis det på restaurantene og kulturtilbudet. Byen har noen av de beste spisest-edene i landsdelen og et godt kulturtilbud, sier hun.

Siri Arntzen diskuterte seg til jobb for oljeselskapet Det norske i Harstad. – Vi må ̈ erne mytene om landsdelen. Det er her mulighetene og de spennende

jobbene ligger. Vi må bare sørge for at ungdommen fra nord er klar over det.Tekst: Øivind Arvola

- Klarer våre fagfolk å forklare meg hva som skjer, skal jeg kunne forklare det videre.

“

“

Samfunnskontakt, Det norske - Siri Arntzen

Oljekunnskap i klartekst

6847 N 33

Brenner for landsdelenArntzen vet hva hun snakker om. Hun har fartet rundt i landsdelen og snakket om petroleums-bransjen på skoler og i deba� er for å forklare hva industrien er og hva den står for.

– Ingenting ville gledet meg mer enn å se at det er nordnorsk ungdom som kaprer jobbene som er, og vil komme, i Nord-Norge. Jo fl ere som jobber for petroleumsbransjen, som selv er fra nord, eller brenner for landsdelen, jo bedre er det for oss alle.

Beredskap Selv ønsker hun selvfølgelig å bli i Nord-Norge når hun er ferdig med utdanningen. E� er å ha jobbet et år i Harstad, kom ønsket om mer faglig tyngde innenfor beredskap, miljø og sikkerhet i nordom-rådene. Hun har nå startet på studiet i Samfunns-sikkerhet og miljø i Tromsø.

– Jeg har i tillegg startet eget selskap for å kunne fortse� e i jobben som samfunnskontakt for Det norske. Jeg ønsker å jobbe med utfordringene i nord, sier hun, og avslu� er: Om muligheten byr seg for å ta jobben hjem til Lofoten, er jeg nok en av søkerne.

Havnegata 3, Harstad • Tlf +47 77 04 08 00 • Fax: +47 77 04 08 01Epost: cc.arcticus@choice.no • Web: www.choicehotels.no

Har

stad

Tid

ende

Hotellet på kaikanten• KONFERANSEPAKKER • BADEPAKKER

• KULTURPAKKERVi byr på kveldsmat

Henvendelser rettes til Følgende : Harstad.kk@thonhotels.noog harstad.salgssjef@thonhotels.no

Tilbud på kurs og konferanser i perioden 1 desember 2013 til 28 februar 2014.

TILBUD:Dag pakke:

430,- nok per dag. Dette inkluderer møtelokale, Velsmakende lunsj på Egon restaurant, kaffe og frukt hele dagen og én gang servering av husets kake.

Overnatting i forbindelse med Kurs og konferanser:

895,- nok per natt

Foto

: Siri

Arn

tzen

6847 N34

- Jeg skulle gjerne visst hvem det var, sier Tonje Edvardsen (28). Hun tenker tilbake på møtet med en ukjent ingeniør på Statoil som viste henne rundt på arbeidsplassen i Medkila.

Elektriker førstHun var akkurat ferdig utdannet elektriker med fagbrev. Men tilfeldighetene ville det at en slekt-ning tok henne med på et bedri� sbesøk til Statoil i Medkila.

- Det var avgjørende å komme hit og se, sier Edvardsen, som opprinnelig er fra Sørreisa.

Selv om hun ikke skjønte alt som ble sagt, skjønte hun en ting; det var her hun hørte hjemme. Det var her hun ville jobbe og tilbringe fremtiden.

- Jeg vet ikke hvem det var som holdt omvisnin-gen, men jeg er ham evig takknemlig, sier hun.

MastergradIkke det at det var noe galt med å være elektriker, men de� e fascinerte henne så mye, at hun umid-delbart søkte seg inn på studieretning for petrole-umsteknologi i Stavanger e� er at hun hadde gjort ferdig lærlingetiden i Harstad Elektro. På grunn av hennes yrkesfaglige bakgrunn fra Stangnes vi-deregående skole, må� e hun ta et års forkurs for ingeniørutdanning.

- Jeg hadde egentlig planer om å gå videre på ut-danning som elektroingeniør, men planene endret seg. Det var en stor overgang, men ingen utdan-

ning er bortkastet, selv om jeg ikke har så mye bruk for elektroutdanningen her og nå, sier Edvardsen, som oppfordrer ungdom i alle fall å starte på en ut-danning, og så eventuelt by� e e� er hvert.

Mens hun studerte jobbet hun li� for oljeselska-pet Det Norske i Stavanger og i Harstad, hvor hun også skrev masteroppgaven om reservoarte-knologi for et felt i Nordsjøen.

Fra drøm tilvirkelighetDa hun var ferdig utdannet i 2012, bar det re� på intervju hos Statoil i Harstad, som akkurat hadde lyst ut stillinger.

Drømmen var i ferd med å gå i oppfyllelse. Noen hadde hørt hennes ønsker.

- Jeg var ufa� elig glad da jeg fi kk jobben, sier hun og smiler.

I dag jobber hun som petroleumsingeniør på norsk sokkel; spesielt med Norskehavet og Barentshavet. Arbeidsoppgavene er allsidig.

Te� på brønnen- Så snart selskapet har få� en letelisens, starter boreforberedelsene. Vi er med på planleggingen av hvordan brønnen skal bores, og hvilke data og prøver som skal hentes opp. I tillegg bereg-ner vi utblåsningsrater, trykk og temperatur som er avgjørende å følge opp under boringen, sier Edvardsen, som oppsummerer: vi følger brønnen fra start til mål. Jobben gjøres i hovedsak fra kon-

torene i Medkila, men når boringen nærmer seg reservoaret, der man håper olje eller gass befi nner seg, reiser Edvardsen ut til riggen og ”logger” funnene. Det vil si at de samler inn data som skal avsløre hva som befi nner seg i enden av borekrona.

Bekre¦ er funn- Vi kan da gi et endelig resultat. Er det et funn, så vet vi det først, sier hun.

Når et funn blir off entliggjort internt, si� er pe-troleumsingeniøren som en av få med kunnskap om funnet. Opptil 50 andre si� er da rundt og ven-ter spent på informasjon.

Det er fem petroleumsingeniører som gjør samme jobben som Tonje. De er e� ertraktet i markedet, men Tonje er veldig fornøyd med å være i Statoil.

Fire brønner- Statoil er stort. Det skjer noe her hele tiden. Arbeidsmiljøet er fantastisk. Det er kort mellom avdelingene og neste alle kjenner alle her. Og så er det mye å gjøre, sier hun fornøyd. Hver av petrole-umsingeniørene kan ha opp til fi re brønner de job-ber med.

- Det avspeiler aktivitetsnivået i det som skjer her nord, sier hun, og fortse� er:

- Jeg håper jeg kan fortse� e med de� e lenge. Jeg tror de� e er den mest spennende delen av Statoil å være i for tiden.

BrønnhørtEt møte med en ukjent mann på Statoil for noen år siden

endret livet til Tonje Edvardsen. Nå si� er hun midt i oljeeventyret og følger leteboringen i nord te� .

Tekst og foto: Øivind Arvola

- Det var avgjørende å komme hit å se

“Tonje Edvardsen

“

6847 N 35

I de� e rommet hos Statoil i Medkila følger Tonje Edvard-sen leteboringene i nord. Hun er blant de første som får kjennskap til om det er funn på ”hennes” brønner.

6847 N36

Ruben Jensen (26) fra Harstad si� er foran to store skjermer med direkte kontakt til skipet som lig-ger utenfor Nordland og tar i mot oljen fra Norne-feltet. Han er prosessingeniør, utdannet i Tromsø. Han jobber nå som dri� singeniør i Statoil, og over-våker oljeproduksjonen. Det har han gjort i e� år, men har vært i selskapet i tre år.

- Når sjansen kom, fl y� et jeg hjem. Det har vært veldig fi nt, sier Ruben.

Han er et typisk eksempel på arbeidstakere Camilla Johnsen ser e� er. Hun har personellansvar for Norne fra si� kontor i Harstad.

35 nye til HarstadStatoil er i sterk vekst i nord, og har for tiden en re-kru� eringskampanje der det skal anse� e 35 nye til harstadkontoret.

I løpet av 2020 skal det være 550 Statoil-ansatte i byen. Det er 200 flere enn i dag. I all hovedsak er det folk med realfagskompetanse selskapet ser etter. Både de som behersker prosjektfasene og felt som er i drift.

- Det er stor bredde i typen stillinger vi lyser ut, men vi ser spesielt e� er folk med kompetanse in-nen undergrunnsfagene og ingeniørfagene, sier Johnsen. Det vil også bli bruk for ansa� e med HMS-kompetanse, legger hun til.

Harstad eller HoustonSelv om markedet er stramt, har ikke selskapet spesielle problemer med å rekruttere til kontoret i Harstad.

- Statoil er godt kjent og populær arbeidsgiver, så vi får søkere fra hele verden, sier hun.

- Det er ikke le� ere eller vanskeligere å skaff e folk til Harstad som til Houston i USA, sier Eskil Eriksen, kommunikasjonssjef i Statoil, med Nord-Norge som ansvarsområde.

FortrinnMen for øyeblikket har Nord-Norge og Harstad et spesielt fortrinn.

Oljefyrt oppturDa Helge Lund lanserte Dri� Nord, var det bekre� elsen på opp-

turen Harstad har foran seg. Nå skal Statoil vokse med 200 i Harstad. De første er allerede kommet.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Camilla Johnsen har personellansvar for Norne. Nå har selskapet startet å anse� e folk til Aasta Hansteen-organisasjonen også.

6847 N 37

- Oljebransjens øyne er re� et nordover. Det er her de spennende prosjektene ligger, sier Eriksen.

En ¦ erdedel av alle leteoppdragene i Statoil har nå si� utgangspunkt i leteavdelingen i Harstad. Det trekker kompetanse til byen.

- Folk er nysgjerrige på oppgavene og vil være med på det som skjer i nord, sier han.

Statoil i miniatyr- Også er harstadkontoret et Statoil i miniatyr, sier Johnsen, og fortse� er: vi har nesten hele ver-dikjeden fra leting til produksjon her på huset. Det er korte linjer mellom avdelingene. Det er en fordel. Ansa� e får brukt sin kompetanse fl ere steder, og man får raskt ansvar her, sier hun. InternasjonaltDet er i dag ansa� e fra 23 nasjoner i kontorbygget i Medkila. Og det kan bli fl ere.

- Vi sikrer at vi får den kompetansen vi trenger. Da rekru� erer vi også utenlands, sier Eriksen.

De fl este er unge folk, og de med familie blir lengst i Harstad.

- Mange her er naturglade folk som liker balansen mellom jobb og privatliv. Det er også greit å få skole- og barnehageplass. Det eneste vi kanskje savner, er en internasjonal skole og et enda større internasjonalt ne� verk, sier Johnsen.

LønnStatoil har fl ere ordninger for å lokke folk nordover; alt fra lønnstillegg, stø� e til boliglån, kurs eller e� er-utdanning til partner, samt virkemidler for å le� e over-gangen til Harstad for internasjonale søkere.

LærlingerStatoil tar også ansvar for at det utdannes nok folk til jobbene i nord. For tiden har Statoil sju såkalte Statoil Graduates i Harstad. De� e er et trainee-program som tar inn nyutdannede til et eget løp i Statoil, der de får jobbe innen forskjellige enheter i selskapet. Av omlag 150 lærlinger selskapet tar inn, er om lag 50 lærlinger i nord; blant annet fra brønnteknikk ved Stangnes videregående skole.

- Det er fl ere enn vi har behov for, men det er et av våre bidrag til kompetanseheving i bransjen sier Eriksen.

KarriereplanerOgså internt jobber Statoil aktivt med kom-

petanseheving. Alle ansa� e i selskapet se� er opp egne karriereplaner.

- Vi er åpen på at ansa� e kan gjøre en faglig kar-riere eller en lederkarriere. Vi trenger både ledere, men også bredde i kompetansen til ansa� e, sier Johnsen, som legger til at selskapet verdse� er mobilitet, og lar ansa� e få oppgaver forskjellige steder.

- Det er slik vi utvikler folk, sier hun.- Eksempelvis er en av våre infosjefer nå i løp

for å bli pla� formsjef, sier Eriksen, som er åpen på hvorfor han selv by� et bort jobb i Stavanger til fordel for Harstad og Nord-Norge.

- Det er her i nord de mest spennende prosjek-tene er.

Eskil Eriksen har valgt Nord-Norge foran Stavanger. – Det er her de mest spennende prosjek-tene er, sier informasjonssjefen.

Ruben Jensen, dri� sin-geniør Statoil, Harstad

6847 N38

VI KAN TRYKKE og DISTRIBUERE DIN AVIS!

POLARIS TRYKK HARSTAD og er nord-norges største trykkeri. De største, faste oppdragene er trykking av nordopplaget til VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Aftenposten og FiskeribladetFiskaren. I tillegg til lokal-avisene Harstad Tidende, Troms Folkeblad, Fremover, Hålogaland Avis, SortlandsAvisa, Våganavisa, Andøyposten og Vesteraalens avis. Vi trykker også en rekke kunde- og reklameaviser bl.a. Coop og Gresvig. Vi har mange muligheter til å tilpasse oss ditt produkt og kan produsere aviser i ulike formater, sidetall og papirkvalitet.

POLARIS DISTRIBUSJON NORD distribuereraviser, tidsskrifter og reklamemateriell i Harstad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Lødingen, Tromsø, Finnsnes, Lofoten og Vesterålen. I tillegg kan vi organisere distribusjon i resten av Norge. Enten via egne distribusjonsnett, eller via samarbeidspartnere.

NORD-NORGES STØRSTE påTRYKKING og AVISDISTRIBUSJON

fotballTID for

299,-

TILBUDS-PRIS

F50 ADIZERO TRX Str.: 28-39. Veil. pris 500,-

Din lokale sportsbutikk - alt du trenger innen sport og fritid!

Kom innom

og gjør et godt

fotballkjøp!

Din lokale sportsbutikk - alt du trenger innen sport og fritid!

699,-

ÅPNINGS-TILBUD

NORRØNA BITIHORN AERO60 Veil pris 999,-Damemodell.

VI ÅPNERTORSDAG 12. april kl.12.00

AMFI BERTHEUS

m e n i g h e t s b l a dD i s t r i b u e r e s g r a t i s t i l a l l e h u s s t a n D e r i s a n D t o r g M e n i g h e t

SandtorgSandtorg

1Vinter 2011

Fantastiskpåskemusikal

sandtorg våren 2011_sandtorg juleutgave 09.qxd 03.03.2011 22:28 side 3

CM

YK

www.lushnorge.no Lushnorge www.twitter.com/Lushnorge

LUSH TIMES

TØRRSHAMPO – denne har vi laget fordi så mange har bedt om det!No Drought tørrshampo Denne er laget for de gangene du behøver en kjapp vask - mellom de ORDENTLIGE hårvaskene! Med en deilig lett duft av sitron, grapefrukt og lime, som får deg til å våkne opp. Det fine pudderet vil absorbere fett fra håret, samtidig som det er enkelt å børste ut uten å gi deg et hvitt, støvete hår. 225g Cornflour, Magnesium Carbonate, Talc, Perfume, Grapefruit Oil, Lime Oil, *Citral, *Geraniol, *Limonene, *Linalool *occurs naturally in essential oils

Masse nytt er det også i denne utgaven av Lush Times, gled deg!

BUBBLEROONS – se side 14

En macaroon (kake) inspirert

boblebit med sheabutter,

kokosolje og kokosoljekrem i

midten. Det er tre forskjellig

å velge mellom, med hver sin

deilige gourmet aroma.

STEAMER TABS – se side 3 Disse tablettene er en variant av våre Toner Tabs, men er designet for å gi like mange fordeler til «sinnet som til skinnet».

Ro’s Argan Body Conditioner –

Balsam for huden – se side 11

Balsam, stappfull av næring til

huden. Med arganolje, kakaosmør,

cupuaçubutter, brasilnøttolje,

mandelolje og fairtrade

sheasmør.

Ellers så har vi også to nye badebomber, to nye massasjebarer, to såper med Dirty- og Lustparfymene og The Guv’ner, en splitter ny deodorant for gutta!

British Nanny fuktighetskrem – næringsrik og fyldig krem med solfaktor 30 – se side 2

NYHET!

www.lushnorge.no Lushnorge www.twitter.com/LushnorgeLushnorge www.twitter.com/Lushnorge

MB sier om denne:

Hårets Hverdagshelt!

No Drought tørrshampoo’en er

fra nå av min hverdagshelt! Den

får håret mitt til og se rent ut og

fresht! + den gir litt ekstra volum.

Så fra nå av kan jeg slippe å

stresse meg i dusjen for å vaske

håret de dagene det er stress på

morgenene.

CM

YK

01

din lokalbank

SpareBank 1 Nord-Norge Fondet:

Kanebogenskolekorpsjubler forpengegave

Ta kontakt med oss:Tlf: 918 53 241

Det forteller den nye direktøren for Harstadregion-ens Næringsforening, Stig Kjærvik.

– Mi� første møte med denne byen og omlan-det er meget positivt. E� er bare seks uker i job-ben er det morsomt å få lov til å representere et oppegående næringsliv. De� e er solide aktører som klarer seg selv og ikke er avhengig av kunstig åndedre� som byene Bodø og Tromsø i stor grad er bygd opp på, sier han.

ImponertHan har jobbet i privat næringsliv i Tromsø helt siden han som ung mann må� e overta Byggmak-ker-forretningen til familien. Denne drev han til han solgte den e� er 10 år. Så ble han regionsjef for

Eltek i Midt- og Nord-Norge i 15 år. De siste å� e årene var han regionsjefen i Nord-Norge for Maski-nentreprenørenes forbund.

– Jeg har fulgt utviklingen i Tromsø te� og har regis-trert at de off entlige arbeidsplassene har eksplodert. Det samme har skjedd i Bodø, mens på samme tid har Harstad mistet off entlige arbeidsplasser. Likevel har byen klart å utvikle seg samtidig som de har beholdt innbyggertallet. Det er imponerende, sier han.

Gir seg ikkeNe� opp denne enorme stå på-viljen og trua på egne kre� er var det som trakk Kjærvik til denne regionen, og han er sikker på at fl ere vil komme.

– Jeg er fascinert av miljøet som trur på seg selv

og som ikke gir seg i første eller andre motbakke. Denne mentaliteten har sørget for at nå peker alle pilene oppover. Jeg er sikker på at den store veksten vil komme ne� opp her, spår han.

Direktøren mener at hele landsdelen står foran sine beste år, for stadig fl ere vil skjønne hvor verdiene fi nnes.

– Det er vi som har olje, gass, mineraler, fi ske, sjømat og naturressurser. I tillegg gjør klimaen-dringen til at stadig fl ere skip vil seile gjennom nordøstpassasjen. Resultatet blir langt fl ere skip i vår nærhet, og det må Harstad utny� e, sier han.

Stort lø¦ Her peker Kjærvik på at Harstad-regionen allerede

– Trenger ikke kunstig åndedre� Harstadregionen består av et næringsliv som er vant til

å klare seg selv, og som ikke forventer kunstig åndedre� i form av statlige bidrag.

Tekst og foto: Odd Leif Andreassen

6847 N 39

VI KAN TRYKKE og DISTRIBUERE DIN AVIS!

POLARIS TRYKK HARSTAD og er nord-norges største trykkeri. De største, faste oppdragene er trykking av nordopplaget til VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Aftenposten og FiskeribladetFiskaren. I tillegg til lokal-avisene Harstad Tidende, Troms Folkeblad, Fremover, Hålogaland Avis, SortlandsAvisa, Våganavisa, Andøyposten og Vesteraalens avis. Vi trykker også en rekke kunde- og reklameaviser bl.a. Coop og Gresvig. Vi har mange muligheter til å tilpasse oss ditt produkt og kan produsere aviser i ulike formater, sidetall og papirkvalitet.

POLARIS DISTRIBUSJON NORD distribuereraviser, tidsskrifter og reklamemateriell i Harstad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Lødingen, Tromsø, Finnsnes, Lofoten og Vesterålen. I tillegg kan vi organisere distribusjon i resten av Norge. Enten via egne distribusjonsnett, eller via samarbeidspartnere.

NORD-NORGES STØRSTE påTRYKKING og AVISDISTRIBUSJON

fotballTID for

299,-

TILBUDS-PRIS

F50 ADIZERO TRX Str.: 28-39. Veil. pris 500,-

Din lokale sportsbutikk - alt du trenger innen sport og fritid!

Kom innom

og gjør et godt

fotballkjøp!

Din lokale sportsbutikk - alt du trenger innen sport og fritid!

699,-

ÅPNINGS-TILBUD

NORRØNA BITIHORN AERO60 Veil pris 999,-Damemodell.

VI ÅPNERTORSDAG 12. april kl.12.00

AMFI BERTHEUS

m e n i g h e t s b l a dD i s t r i b u e r e s g r a t i s t i l a l l e h u s s t a n D e r i s a n D t o r g M e n i g h e t

SandtorgSandtorg

1Vinter 2011

Fantastiskpåskemusikal

sandtorg våren 2011_sandtorg juleutgave 09.qxd 03.03.2011 22:28 side 3

CM

YK

www.lushnorge.no Lushnorge www.twitter.com/Lushnorge

LUSH TIMES

TØRRSHAMPO – denne har vi laget fordi så mange har bedt om det!No Drought tørrshampo Denne er laget for de gangene du behøver en kjapp vask - mellom de ORDENTLIGE hårvaskene! Med en deilig lett duft av sitron, grapefrukt og lime, som får deg til å våkne opp. Det fine pudderet vil absorbere fett fra håret, samtidig som det er enkelt å børste ut uten å gi deg et hvitt, støvete hår. 225g Cornflour, Magnesium Carbonate, Talc, Perfume, Grapefruit Oil, Lime Oil, *Citral, *Geraniol, *Limonene, *Linalool *occurs naturally in essential oils

Masse nytt er det også i denne utgaven av Lush Times, gled deg!

BUBBLEROONS – se side 14

En macaroon (kake) inspirert

boblebit med sheabutter,

kokosolje og kokosoljekrem i

midten. Det er tre forskjellig

å velge mellom, med hver sin

deilige gourmet aroma.

STEAMER TABS – se side 3 Disse tablettene er en variant av våre Toner Tabs, men er designet for å gi like mange fordeler til «sinnet som til skinnet».

Ro’s Argan Body Conditioner –

Balsam for huden – se side 11

Balsam, stappfull av næring til

huden. Med arganolje, kakaosmør,

cupuaçubutter, brasilnøttolje,

mandelolje og fairtrade

sheasmør.

Ellers så har vi også to nye badebomber, to nye massasjebarer, to såper med Dirty- og Lustparfymene og The Guv’ner, en splitter ny deodorant for gutta!

British Nanny fuktighetskrem – næringsrik og fyldig krem med solfaktor 30 – se side 2

NYHET!

www.lushnorge.no Lushnorge www.twitter.com/Lushnorge

MB sier om denne:

Hårets Hverdagshelt!

No Drought tørrshampoo’en er

fra nå av min hverdagshelt! Den

får håret mitt til og se rent ut og

fresht! + den gir litt ekstra volum.

Så fra nå av kan jeg slippe å

stresse meg i dusjen for å vaske

håret de dagene det er stress på

morgenene.

CM

YK

01

din lokalbank

SpareBank 1 Nord-Norge Fondet:

Kanebogenskolekorpsjubler forpengegave

Ta kontakt med oss:Tlf: 918 53 241

6847 N40

har en oppegående verkstedindustri som har ut-viklet seg i 150 år.

– Utvidelsen av dokka og muligheten til å ta i mot oljerigger og større fartøyer vil gi et stort lø� for hele regionen. For hver ver� sarbeider kan man gange med fem-seks. Det betyr at 100 ver� sarbei-dere vil resulterer i fem-seks hundre ansa� e fra leverandørindustrien, hevder direktøren.

Samtidig er han klar på at ingenting kommer gra-tis, og derfor er det viktig at man jobber for blant annet å utvikle infrastrukturen i hele regionen.

– Skal vi kunne ta imot alle oppdragene vi ser for oss, trenger vi å utvide arbeidsmarkedet. Da må kommunikasjonslinjene bli mer eff ektive slik at folk kommer seg kjappere i regionen, mener han.

Lokalt studentmiljøMen Kjærvik er også veldig oppta� av at regionen må få økt kompetansen.

– Høgskolene i Harstad og Narvik må slå seg sammen før de blir slukt fra sør og nord. Denne regionen trenger et sterkt lokalt studentmiljø. Bare på denne måten kan vi selv bestemme stud-ieretningene. Et godt eksempel er forkurset som startet i høst innen ingeniør-utdanning. Skolene må satse sterkere på realfag, sier han.

 Kjærvik er oppta� av samarbeid på alle nivå, og

mener at samhandlingen mellom næringsforenin-gen og kommunene er veldig bra.

– Kommunene må være frampå og legge til re� e for boligtomter, skoler og barnehager. Det vil være tragisk hvis arbeidsplassene skapes, men ingen vil

fl y� e hit på grunn av mangel på skoler og barne-hageplasser.

Ifølge den nye direktøren vil Harstadregion-ens næringsforening om mulig bli enda viktigere i årene framover.

– Skal vi få fart i utviklingen må vi stå sammen. Her handler det mye om kjø� vekta. Derfor skulle jeg ønsker at fl ere næringsaktører slo seg sammen og fremmet sakene sammen, sier han.

Alle skal bli hørtHan har klare planer om hvordan næringsforenin-gen skal utvikle seg videre, og i løpet av høsten samles medlemmene til strategiplanlegging. Res-sursgruppene, kultur, samferdsel, bygg og anlegg og sentrum, skal utforme den nye retningen for foreningen.

– Jeg føler det er viktig å samle seg om de viktige målene. Vi skal være et talerør for medlemmene og da må alle bli hørt.

Når han snakker om det å være et talerør tenker han mot lokale, nasjonale, regionale og nasjonale myndigheter.

– Vi skal også prøve å få til et samarbeid med NHO og LO. Det skal ikke være en eneste person i posisjon som ikke kjenner til denne regionen og vet våre behov, sier han.

– Jeg er fascinert av miljøet som trur på

seg selv og som ikke gir seg i første eller

andre motbakke

“

“

Direktør Harstadregionens Næringsforening Stig Kjærvik

6847 N 41

Lundin bygger i Norge

Lundin Norway står foran store og interessante oppgaver innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Med utbyggingen av oljefeltene Brynhild og Edvard Grieg investerer vi milliarder av kroner i norsk industri og teknologi. Kontraktermed f.eks Aker og Kværner sikrer flere tusenarbeidsplasser i Stord, Egersund, Verdal, ja, langs store deler av norskekysten. Det kaller vi verdi-skaping, som gir ringvirkninger for hele landet.

Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker og kontor i Harstad.

Verdiskaper

Et samlende ne� sted med mye infor-masjon både for de som bor her – og de som har planer om å komme hit. Og de

som har li� hjemlengsel. Det er målet for harstadregionen.no som vil være

«på lu� a» i nær fremtid.Av Øivind Arvola

harstadregionen.no – ne� sted for by og region

Ne� stedet er en del av prosjekt «Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor» med Harstadregionens næringsforening (HRNF) som prosjekteier.

Ne� stedet vil være lenkebasert. Det vil si at det vil være lenker til mange ulike hjemmesider.

Mange valg- Det er ikke få slike i vår region så mye av jobben har bestå� i å velge hvilke som passer inn i den struktur som de� e nye ne� stedet er bygd opp e� er. Til det har vi få� god bistand fra Vizuelli og

Hålogaland IKT, sier prosjektleder Helge Eriksen. Målet er et ne� sted hvor man skal kunne fi nne

et mang-fold av informasjon - fra barnehager til ut-esteder.

- Det er for eksempel lenker til forskjellige tema-sider til de sju kommunene i Sør-Troms. På disse får man konkrete og ny� ige opplysninger. Men lag og foreninger og fritid/kultur er også godt repre-sentert. Det samme er næringsliv, jobbmuligheter og kunnskapsmiljøer, sier han.

Vil ha tilbakemeldinger- Vi har også forsøkt å fi nne frem til bilder som for-teller li� om liv og levnet i vår region. Vår mangfol-dige natur fra skjærgård til ville ¦ ell har også få� en sentral plass. Vi har lagt inn fl ere webkameraer som oppdateres jevnlig, sier Eriksen, og legger til: vi forventer ikke at alt skal være på plass fra dag en. De� e ne� stedet vil være under kontinuerlig ut-vikling, forbedring og oppdatering. Derfor vil vi hele tiden være interessert i tilbakemeldinger og forslag fra brukerne.

harstadregionen.no– ne� sted for by og region

Hålogaland IKT, sier prosjektleder Helge Eriksen. Vil ha tilbakemeldinger

6847 N42

Mat der du erHjemme i vår egen spisestue eller hjemme hos deg.

Eller kanskje kan vi dra på fjellet eller i fjæra en gang?Vi lager mat akkurat der du er.

Vi tilbyr også matlek for større grupper, der du selv får delta i matlagingen.

Endelig er vi store nok til å leke med maten.

Ta kontakt med oss og vi avtaler tid og sted!

Tlf. 95 09 09 11 / post@umamiharstad.nowww.umamiharstad.no

Foto: Smilehullet.com

Torvet 7 – Harstad

– Rangert blant Norges beste restauranter

Vi lover en kulinarisk opplevelse med mat, vin og service.

Tlf. 77 01 27 52 eller de4roser@online.no

RESTAURANT DE 4 ROSER

Torvet 7 – Harstad

Telefon 77 06 55 00Rik. Kaarbøs pl 4 - Harstad

www.hoelstuen.no

Besøk Harstad i sommer

Unn deg en velfortjent matglede på Hoelstuen Restaurant

Hos oss får du ikke barkebrød, men......du får oppleve varme smil, kontinental atmosfære og ikke minst gode smaker. Med utgangspunkt i de beste råvarer fra den nordnorske naturen byr vi på smaksrik og lekker husmannskost. Akkompagnert av utsøkt drikke i utallige varianter, tilfredsstiller det smakssansene til fulle.

Kom alene, sammen med gode venner, kjæreste eller gode forretningsforbindelser. Til frokost, lunsj, middag eller et koselig besøk i baren.

Hvorfor navnet BARK? Jo, akkurat som naturen tar vare på og beskytter sitt liv, skal vi ta vare på deg som gjest.

Hilsen Chanett og Nils Arthur Gjeitanger

Åpningstider: Mandag–-lørdag fra kl. 09.00 Tidligere Kaffistova i Harstad. Tlf. 40 55 55 50

W W W. B A R K . A S

vizuelli.n

o

6847 N 43

Takk Harstad for den fine oppslutningen rundt vår lørdagskafe!

Fortsatt ledig kapasitet til årets julebord!

MANDAG – FREDAG 12.00–23.00 LØRDAG 11.00–23.30 SØNDAG 13.00–23.00

tlf 770 60 600Sjøgata 7

Velkommen til vår nydelige lørdagskafe!Vi inviterer til kaffe og kaker hver lørdag kl 11 til 15!

JULEBORD

På Røkenes Gård kan vi friste med god, gammeldags julestemning og hjemmelaget

julemat av kortreiste råvarer.

På menyen kan vi bl.a. friste med ROASTBIFF AV ELG, VILLSAURULL, RØKT REIN, GRAVET LAM, SYLTET LAKS og flere SILDESORTER M.M., samt hjemmelaget DESSERT og KAKER.

Fortsatt ledige plasser. Kontakt oss for tilbud.

Tlf 77 05 84 44rgaard@online.no - www.roekenesgaard.no

Fjordgata 1, 9405 Harstad+47 77 01 27 60

www.matavvahl.no

Rikard Kaarbøs gate 3, 9405 Harstad+47 77 06 62 90

Strandgata 9, 9405 Harstad+47 932 07 253

ÅPNING 1. NOVEMBER

hipphurra.as

DET NATURLIGE LUNSJVALG

BEST PÅ SELSKAPVI ER UTELIV

HARD WORK, HARD FUN

Tlf: 77 00 32 80 • E-post: david.rin Man: 11.00-00.00 tir-tor 11.00.02.00 fre-lør 11.00-03.30

6847 N44

- Tradisjonelt se� har Harstadområdet vært pris-gunstig i forhold til sammenlignbare byer. Mange opplever at man i Harstad får mye for pengene, spesielt om man kommer fra en større by, sier Ru-nar Bjørkelund, daglig leder og megler i Eiendoms-Megler 1 Harstad.

Sni� pris på eneboliger i Harstad det siste året er 16.500 per kvadratmeter. En enebolig i Harstad koster i gjennomsni� 2,6 millioner kroner.

TomterFlere private aktører utvikler nå nye tomteom-råder, e� er en periode med stillstand.

- Det ligger i dag ute tomter i fl o� e boligom-råder både på Mustapartajordet, i Solveien og i Breivikhaugen. I tillegg arbeides det med å utvikle nye tomteområder både nord og sør for sentrum, sier Bjørkelund.

Eirik Jakobsen, partner og megler i Sne Eiendom Harstad, mener fl ere burde se på muligheten til å bygge ny� .

- Det at tomtene har steget mye i pris de senere årene stopper mange fra å bygge. Der det er dyre tomter er det imidlertid som regel a� raktivt å bo. De� e gjør at verdien på boliginvesteringen får høyere

stigning enn i mindre a� raktive områder. Må man selge e� er noen år, så er det trygt å vite at man si� er på le� solgte eiendommer med en solid verdiøkning, mener han.

Tomteprisen i Harstad ligger på mellom 500 og 2000 kroner per kvadratmeter, avhengig av beliggen-het og hvor utbygget feltet er.

Leiligheter På Hamnneset bygges og planlegges to store lei-lighetsprosjekter som skal stå ferdig i 2014 (Harstad-hamn) og 2015 (Perlen). I Harstadåsen kommer tre bygg på 17 leiligheter med god utsikt over Harstad og øyriket utenfor. Flere andre prosjekter er under plan-legging på Trondenes, Seljestad og i øvrige områder av byen.

Bjørkelund opplyser at prisen på brukte leiligheter er mellom 20 – 35.000 pr kvm. Prisnivået på nybygde leiligheter er mellom 40 – 50.000 pr kvm.

Økt kra¦ ig- Når godt voksne mennesker med nedbetalte store boliger må låne penger e� er å ha solgt egen bolig, synes mange det blir vel dyrt, er Jakobsens erfaring.

- De kjøper seg gjerne inn i bore� slag og oppgra-derer om nødvendig e� er kjøp. De� e gjør at prisene i enkelte bore� slag har økt kra� ig. I Grønnebakkan bore� slag gikk det ne� opp en leilighet på rundt 140 kvm for 2,5 millioner.

Gjennomsni� prisen på en leilighet i Harstad er på 1,8 millioner kroner, mens den er to millioner kroner for rekkehusleilighet.

BeliggenhetJakobsen tror markedet i Harstad vil holde seg gan-ske stabilt med en liten økning i tiden som kommer.

- Det er spesielt de nye dyrere boligene som vil stige i tiden som kommer, men de� e vil også inn-virke på boligprisene generelt. Å tro at alle boliger er interessante for innfl y� erne i oljebransjen er ikke riktig. Mange lokale huseiere si� er og venter på at markedet skal ta av. Det blir det ikke å gjøre for alle boligtyper. Igjen så handler det meste om beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, sier Jakobsen.

Boligmarkedet i Harstad er i endring. Det er fl ere store tomte- og leilighetsprosjekter på gang.

Tekst: Øivind Arvola

Boligmarked for alle

6847 N 45

Jan Dag Stenhaug er enhetsleder ved bygg- og eien-domsseksjonen i Harstad kommune. Han er ansvarlig for at kommunens prosjekter kommer i mål på avtalt tid og pris.

TeknologiparkStenhaug og hans konsulenter jobber nå med prosjek-ter til 700 millioner kroner som skal ferdigstilles i løpet av de neste to år.

Det spenner fra industriområder til ren Harstad havn, barnehager og sykehjem. Bergsodden sykehjem stikker av med en tredjedel av beløpet, og er kom-munens største byggeprosjekt. Teknologiparken på Stangnes er også et stort prosjekt med en kostnad-sramme på 165 millioner kroner. Prosjektansvaret for denne utbyggingen ligger hos Dri� - og utbygging. Her ønsker kommunen å samle teknologibedri� er i

en klynge, slik at det kan utvikles et slagkra� ig miljø, gjerne med Statoil som spydspiss.

Frihet- Vi har mange forskjellige oppgaver og følger prosjek-ter helt i mål. Det er allsidig, og det betyr mye. Jeg ser ikke meg selv i en stilling uten variasjon i arbeidsopp-gaver, sier Stenhaug, som også selv ble li� overrasket over romsligheten da han ski� et jobb fra sykehusdri� i 2011.

- Jeg trodde det skulle være mer byråkrati, men her på huset styrer vi mye av vår egen hverdag og utviklin-gen av egen enhet innenfor veldig ryddige arbeids-forhold, sier han.

For mange kan det være viktigere enn lønn, mener Stenhaug, som har mange gode folk i arbeidsstokken. Men han merker konkurransen om arbeidskra� en.

- Det er viktig med re� kompetanse for å dri� e byggene og prosjektene våre. Og vi ser at det på en-kelte utlyste stillinger er tynt i søknadsbunken. I den grad vi ikke klarer å rekru� ere kompetanse til egen en-het kjøper vi denne fra det eksterne marked sier han.

- Gjør man en god jobb, har man mange muligheter for spennende oppgaver innenfor Harstad kommune.

Velferd og teknologiI løpet av tre år skal Harstad kommune investere 700 millioner kronerfor å gi et bedre tilbud til innbyggerne

og bedri� er.Tekst og foto: Øivind Arvola

Mer en 1000 toppledere har gjennom

26 år funnet tid til Hovedprogrammet.

Lederprogrammet gir nye perspektiver

og handlekraft på veien videre. Du og

virksomheten er viktigste «pensum».

Starter: 3. februar 2014 i Bodø

HOVEDPROGRAMMET 2014- ikke bare si det, gjør det!

www.nnl.no • tlf. 755 88 180

6847 N46

Andre Storskjær (27) fra Kjøpsvik var ferdig utdannet ingeniør i 2012 fra Høgskolen i Narvik.

Beste tekniske skolen- Det er kanskje den beste plassen å bli ingeniør på i landsdelen, sier han. Utdanningen fi nnes andre steder, men her er det tekniske i førersete, sier han.

Han opplevde lærerkre� ene som gode og dedik-erte da Storskjær gikk ut fra skolens andre kull med prosessingeniører innen olje og gass.

- Alle jeg kjenner fra kullet har nå jobb, sier han. Selv er han i Weatherford, det første oljeserviceselskapet i senere tid som etablerte seg i Harstad.

StortWeatherford er et av verdens største service-selskap innen bore og brønntjenester med over 65.000 ansa� e i over 100 land. I Norge har Weath-erford i dag om lag 650 medarbeidere off shore og på land, fordelt på hovedkontoret i Stavanger og kontorer i Harstad, Bergen, Kristiansand og Trond-heim i tillegg til basefasiliteter i Florø. 

- Jeg søkte på jobb i selskapet e� er å ha sjekket med kjente om hva jobbet gikk ut på, sier han.

Harstad?Opprinnelig var jobben plassert i Stavanger, men på jobbintervjuet fi kk han spørsmål om han heller

ville jobbe i Harstad, når han var ferdig med op-plæringsperioden sin.

- Det var helt perfekt. Jeg ønsker å være i Nord-Norge. Harstad er en fl o� by og ligger godt til for meg som er frilu� sinteressert. Man kan eksempelvis gå på ski re� e� er jobb. Her i Stavanger må man reise langt for å kunne gjøre det samme. Og så har den alt det en by skal ha, sier Storskjær, som har en samboer som er sykepleier. Da er det greit at Harstad har blant annet sykehus i vekst med jobbmuligheter.

Blant de førsteStorskjær er med på noe helt ny� i Norge i det ellers verdensomspennende oljeserviceselskapet.

Per Strand

HARSTADMargrethe Jørgensens v. 69480 HarstadTlf. 77 01 85 50Åpent: 8-17(18). 10-14Lager fra 7 ma-fre

DITT LOKALEBYGGEVAREHUSRegionens største byggevarehus med 7000m2 lager og butikk, full av gode tilbud. Velkommen innom for en hyggelig prat. Vi lover å gjøre vårt beste for å skape en god kundeopplevelse for deg!

Kundeløfte• Hyggelig, ydmyk og uformell

• Ærlig og kvalitetsbevisst

• Engasjert og positiv

• Løsningsorientert og nysgjerrig

• Faglig oppdatert

ToppskolertAndre Storskjær er utdannet prosessingeniør innen olje og gass i

Narvik. Nå er han i Stavanger for å lære moderne brønnkonstruksjon. Kunnskapen tar han snart med seg til Harstad.

Tekst: Øivind Arvola

6847 N 47

Trondenesveien 122, 9404 Harstad - www.stmu.no - telefon 77 01 83 80

KAFFE & KUNNSKAPTRONDENES HISTORISKE SENTER

Vandre i gode, spennende og tragiske historier gjennom 1000 år. Spis og drikk godt ved Vågsfjorden. Lev, opplev og nyt!

VINTEREN 2013/2014: Utstillinger mandag–fredag kl. 10–14.Utstillinger og kafé søndager kl. 10–17. Helligdager stengt.

SØR-TROMS MUSEUMTrondenes Historiske Senter

design: www.hipphurra.as. | foto: Sør-Troms Museum

 

Klubbveien 3, 9406 HarstadE-mail: post@hsi.nowww.hsi.notlf: +47 77 01 61 11

HAMEK - ET SELSKAP I HSI GRUPPEN

SAMASJØVEIEN 22, 9404 HARSTADE-MAIL: FIRMAPOST@HARSTAD-MEK.NO - WWW.HARSTAD-MEK.NO

DAGTID TLF: +47 77 01 88 00 - VAKT TLF: +47 90 55 59 70 (16 - 07)

TØRRDOKK, SENTRUM SLIPPHALL, SAMASJØEN

LANDSDELENS STØRSTE SERVICEANLEGG INNENFOR MARITIM NÆRING

2 STORE VERKSTEDANLEGG PÅ TOTALT 95 MÅL6 SLIPPANLEGG - DERAV 3 I SLIPPHALL

TØRRDOKK 145X27X9,5 M, FERDIGSTILLET VÅREN 2014Volvo Penta - Marine Commercial Dealer

Seaonics – Samarbeidspartner for Nord NorgeAchilles Qualified for o�shore / ISO9001 sertifisert innenfor 2013

Godkjent som lærebedrift av NHO

Andre Storskjær. Foto: Weatherford

- Jeg er en av seks ansa� e som skal jobbe i en pe-riode over to år i alle av selskapets hovedområder i et «Well construction engineer trainee»-program.

Weatherford har tradisjonelle boretjenester og kjøring av foringsrør samtidig som selskapet har mod-erne løsninger for trykk-balansert boring, liner-operas-joner og completion. Disse tjenestene utgjør et helhetlig konsept som selskapet kaller Total Depth.

Storskjær skal være med å realisere Total Depth-konseptet i Norge. Dermed skal han i løpet av to år lære seg boreingeniørfaget fra et serviceselskaps per-spektiv. Han skal være på verkstedet, ute hos kunder og på borerigger. De� e for å bli fl inkere til å planlegge og gjennomføre multidisipline jobber. Opplæringen vil skje på hovedkontoret på Forus, på rigger on- og off -shore og ved Weatherfords treningssentre i Aberdeen og i Houston.

Bygge opp- Vi skal kunne jobbe på tvers i hele selskapet, og det er veldig interessant. Jeg gleder meg til å komme til Harstad og kunne være med på utviklingen av indus-trien i nord, sier han, og fortse� er: Jeg opplever at det er mye mer pioner-ånd i nord. Her i Stavanger er fel-tene utbygd, og miljøet er stort. I nord tror og håper jeg det er enklere å ha personlig og te� ere kontakt med kundene. Og så blir det bra å kunne være med å utvikle og bygge opp avdelingen i Harstad, sier Storskjær.

6847 N48

45-minu� ersregionen

Byregionene i landet vårt er i vekst. De rene land-kommuner sliter. Og defi nisjonen på et godt fun-gerende felles bo- og arbeidsmarked er at man kan nå ”byen” innenfor en reisetid på 45 minu� er.

Harstadregionen med byen og kommunene Kvæ¦ ord, Skånland, Ibestad og deler av Evenes og Tjeldsund, er en slik region. Samlet folketall er vel 34.000. Lødingen er nært, men faller litt uten-for den defi nisjon vi her holder oss til. Gratangen, Lavangen og Salangen er alle viktige kommuner i Sør-Troms, men kanskje li� for langt unna i denne sammenheng.

Selv om det daglig er en god del arbeidspendlingen inn/ut fra Harstad må man aldri glemme at det også er en ikke ubetydelig pendling fra byen og til nabokom-munene. Det er med andre ord en vinn/vinn-situasjon. Den må vi bli fl inkere til å utny� e og til å markedsføre.

Byen må være bevisst sin rolle, men samtidig raus og ydmyk. Det er og blir en gjensidig avhengighet mel-lom by og land.

En av de største utfordringene for Nord-Norge ge-

nerelt og harstadregionen spesielt i årene som kom-mer, er å bli/være a� raktiv for aldersgruppen 20-40 år. Det betyr konkret at det må skapes interessante og varierte arbeidsplasser inklusiv kompetansear-beidsplasser for de mange med høy utdanning. Men regionen må samtidig være familievennlig med nok barnehageplasser, en god skole og et kultur- og fritid-stilbud som ikke står tilbake for andre byregioner i lan-det. Og jobbmulighetene må også omfa� e partneren. I dag holder det ikke bare med arbeid for en – begge er o� e godt utdannet og vil ta del i/gjøre karriere i ar-beidslivet.

Og konkurransen om de unge er stor. Og de vi konkurrer med er Oslo-regionen, de store byene på Vestlandet, Trondheim, Bodø og Tromsø. Våre fortrinn og våre muligheter er det vi må ”selge” – ikke at vi er mot at andre lykkes!

VIST – ”Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor” er et prosjekt med Harstadregionens Næringsforen-ing som eier, hvor man skal forsøke å se mye av de� e i sammenheng. Målet er blant annet å komme opp

med noen konkrete forslag til hvordan off entlig og privat sektor i by og region kan samarbeide og sam-handle bedre. Det betyr at alle må lø� e blikket, gå opp i helikopteret og se hva vår region – gjerne i et Midtre Hålogalandperspektiv (Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms) kan få til sammen. Vi er sterk innenfor olje/gass, havbruk/sjømat/landbruk, bygg/anlegg/in-dustri og reiseliv/kultur/opplevelse. Off entlig sektor står også for et stort antall viktige arbeidsplasser i vår region.

Og det vi vet er at god infrastruktur er en forut-setning for vekst og utvikling. I Harstadregionen vil det skje mye på de� e området. Harstadpakke, ny og hurtiggående gassferge Sørrollnes-Harstad, Håloga-landsbrua, ”ny” E10 og ikke minst utvikling/styrking av rutetilbudet over Harstad/Narvik lu� havn, Evenes.

Det er med andre ord all grunn til å være optimist, men den må kobles med klart defi nerte mål, utålmo-dighet, samarbeid og gjennomføringskra� .

Helge Eriksen

Man kan like det eller ikke, men byenes rolle som «motor» for si� omland blir bare større og større.

HELGE ERIKSEN

www.harstadkulturhus.no

Billettluke 77 06 78 90 // 12.00-14.00

LØRDAG 9.NOVEMBER

CHRISTINE KOHT

Koht fyrer løs – Er det mulig å få fred?

// Kl. 19.30 Storsalen

// Billetter: 400,-/350,- student, honnør

FREDAG 6.DESEMBER KL. 19.00

LØRDAG 7.DESEMBER KL. 18.00

Cirkus Cirkör presenterer

KNITTING PEACE

// Storsalen

// Billetter: 350,-/150,- barn. Familie: 700,- (2+2)

TORSDAG 21.NOVEMBER KL.18.00

LØRDAG 23.NOVEMBER KL.18.00

SØNDAG 24.NOVEMBER KL.14.00

DET STORE JULESPILLET

// Storsalen // Billetter: 230,-

/150,- Barn/ 580,- familie (2+2)

SØNDAG 8.DESEMBER

OLE PAUS

// KL. 19.30 Storsalen

// Billetter: 350,-

/300,- student, honnør

6847 N 49

Hva er din kommunes største utfordring og muligheter i årene fremover?Som for mange andre kommuner er økonomien en stadig utfordring. Evenes har en naturgitt forutsetning med sin beliggenhet til å være et nav i Hålogaland. Og vi har vært et naturlig senter på ulike måter gjennom flere århundrer. Nå er det i all hovedsak Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes som gjør oss til regionens midtpunkt. Dette kan og må utvikles i større grad i de kommende år.

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Hos ordføreren i Evenes har det vært og vil også i fremtiden være en åpen dør, døgnet rundt, for alt næringsliv som er etablert og de som ønsker å etablere seg.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheterEvenes kommune er den største arbeidsgiveren i kom-munen. Flest ansatte er det likevel i tilknytning til flyplassen. I tillegg finner vi blant annet sysselsatte innenfor transport, kommunikasjon og infrastruktur, jord- og skogbruk, jern-støperi og ulike håndverksbedrifter. Det er store vekstmu-ligheter i mange eksisterende og kommende bedrifter i og rundt flyplassen.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?Sør-Troms og Nordre-Nordland utgjør ett stort bo- og ar-beidsmarked. Det er viktig både for Evenes og øvrige kom-muner i Sør-Troms og Nordre-Nordland at denne regionen fremstår som en eller innenfor samme region i årene fremov-er, slik at byene og bygdene kan utvikle seg sammen.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Både Harstad og Narvik er motorer for regionen. Og stor vekst i byene gir også vekst vår kommune.

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?At budsjettene holdes slik at vi holder oss ute av Robek (som vi nettopp har kommet oss ut av etter snart 10 år!), og kan få satt av penger på fond.Lødingen har stort potensiale når det gjelder havne utbyg-ging. Vi ligger midt mellom alle regioner og dette potensialet må brukes. Vi venter også fortsatt på bygging av fengsel!

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Veldig godt. Vi har nå fått på plass leder for enhet utvikling som også tar seg av næringssaker. Møter med Næringsfo-rum er også viktig.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheterVi har to store firma som er viktig for Lødingen, Zalaris og Norway Pelagic. Disse to firmaene kan utvikle seg videre og bli større, men vi har også små lokale firma som gjør det godt. Vi har også et landbruk som er viktig for kommunen. Og vi trenger alle de arbeidsplasser som vi kan få.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?Dette må vi bli flinkere til å utnytte. En kan gjerne bo i en kom-mune og jobbe i en annen. Bl. annet må de kommunene som har ledige tomter markedsføre seg. Og de kommunene som ikke har eiendomsskatt reklamere enda mer!

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Harstad har mange spennende arbeidsplasser, og det er vik-tig for å få ungdom tilbake til vår kommune. Lødingen ligger midt mellom Svolvær, Sortland og Harstad og kan benytte seg av tilbudene som alle disse tre byene har. Så vi er heldige som har flere motorer som vi kan benytte.

Hva er din kommunes største utfordring - og muligheter i årene fremover?Tjeldsund kommune jobber mye med å utvikle seg som et kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Det omfavner både forsvaret og Norges brannskole. Vår største utfordring er folketallsutviklingen. Det heng-es sammen med at kommunen har mistet mange ar-beidsplasser, blant annet innen forsvaret. Når de unge for-svinner ut, blir det i hovedsak eldre igjen. Det er en utvikling det er vanskelig å komme ut av.

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Det fungerer greit. Jeg som ordfører er tilgjengelig for næringslivet. Kommunen jobber også for å opprettholde de store arbeidsplassene, som er et viktig grunnlag for kom-munens næringsliv.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheterNorges nordligste marinebase er i Tjeldsund. Med satsing på nordområde vil det også bli en satsing innen Forsvaret. Når QRAen er på plass i Evenes, vil det også gi ringvirkninger i Tjeldsund. Norges brannskole har også utviklingspotensi-ale med den nye fagskolereformen. Som nasjonens utdan-ningsinstitusjon forventer vi økt aktivitet. Disse etablerin-gene vil være med på å generere ny aktivitet i regionen.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?Ja, det bør man bli. Det er viktig at man samarbeider om res-sursene. Det må være et mangfold i arbeidsmarkedet, slik at man tiltrekker seg folk, og at man kan bo og jobbe i forskjel-lige kommuner. Det er også viktig at høgskolene i Harstad og Narvik utvikler seg.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Hvis Harstad vokser, så vokser og randkommunene. Det ser man i andre kommuner. Eksempelvis har veksten i Stavanger hatt stor betydning for kommunene rundt, så vekst i Harstad vil bety mye for oss.

ORDFØRER SVEIN ErIk krIStIaNSEN(H) EVENES kOMMUNE

ORDFØRER aNIta h. raSMUSSEN(H) LØDINGEN kOMMUNE

ORDFØRER BJØrNar PEttErSEN(H) tJELDSUND kOMMUNE

Foto

: Han

s Vik

tor Ø

ye

Foto

: CF

Wes

enbe

rg

Foto

: Han

s Vik

tor Ø

ye

6847 N50

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?I dag er det en stor utfordring å skaff e arbeidskra� til bedrif-tene i Grov¦ ord. De� e løser de ved å hente inn arbeidskra� fra Europa. Men de bose� er seg ikke. Arbeiderne jobber intenst noen uker og drar hjem, for så å komme hit og jobbe igjen. Men jeg ser at Evenskjer kommer til å vokse som han-dels- og servicesenter. Vi har også veldig fokus på å kunne tilby tomter i nye boligfelt og tilre� elegge for entreprenører som ønsker å bygge leiligheter og eneboliger for salg. Vi skal også tilre� elegge for nye og atskillig fl ere barnehageplasser.

 Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Skånland kommune har næringssjef som har dialog med næringslivet i kommunen og har god kunnskap om hvordan Innovasjon Norge kan være til hjelp for bedri� ene. I tillegg prøver jeg som ordfører å ha god dialog med bedri� ene for å høre hvor kommunen kan bidra.

Beskriv kort  dagens verdiskaping i din kommune og si li� om hvor dere ser vekstmuligheterSkipsindustrien i Grov¦ ord er viktig for Skånland kommune og bosetningen i nordre Skånland. Oppdre� snæringen er også en viktig verdiskaper, og her er det vekstmuligheter. Service og handelsnæringen i kommunesenteret Evenskjer er også viktig. Det er et handelssenter for ETS-kommunene og innbyggerne som bor sør i Harstad kommune. NordNorsk Aluminium på Sandstrand er også en viktig nisjebedri� med vekstmuligheter.

 Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli fl inkere til å utny� e de� e og i tilfellet ja, hvordan?Ja, de� e bør vi fokusere sterkere på. Vi ser at Evenskjer er et alternativ som vurderes for å bose� e seg, selv om begge i husstanden jobber i Harstad. Harstad by trekker seg sta-dig sørover og de� e kan Skånland vokse på. Tomteprisene i Harstad gjør også at Skånland vurderes.

 På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Harstad har vært og er en viktig motor for positiv utvikling i Sør-Troms. Gode utdanningsinstitusjoner og gode kom-petansebedri� er i Harstad gir positive utviklingsmuligheter også for de nærmeste nabokommunene. Det gir gode muligheter for økt bose� ing og utvikling av bedri� ene i nabokommunene.

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover? Største utfordring for oss er pensjonsutgi� en kny� et til vertskommunerollen (Trastad Gård). Kommunegrensene i Gulles¦ ord er også en utfordring. Ellers er utfordringene alt fra kommuneøkonomi og kompetanse til vegstandard og lignende. Mulighetene er mange. Landbruket i Kvæ¦ ord har en positiv utvikling. Området ved Lofastkrysset er et meget aktuelt utviklingsområde for næringsvirksomhet. Vi har store arbeidsplasser innenfor omsorg både i privat og off entlig regi. Vi har et privat næringsliv for øvrig som ikke er stort nok, men forholdsvis stabilt. Vi har regulert arealer til økt bose� ing og boligbygging. Vi har område sentralt som kan utvikles til næringsvirksomhet. Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Det fungerer ganske bra. Vårt samarbeid med Harstadregionens næringsforening oppmuntrer. Res-sursgruppe Kvæ¦ ord er et godt utgangspunkt for å hjelpe næringslivet til re� e, i tillegg til landbruksmedarbeidere som tilre� elegger for landbruket. Så vil man nok få forskjel-lig svar ut fra hvem i næringslivet man spør. Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si li� om hvor dere ser vekstmuligheter Landbruket er største næringen i kommunen, med potensi-ale for utvikling. KOA er kommunens største private bedri� , med mange omsorgsarbeidsplasser, og et stort virkeom-råde. Oppdre� snæringen gir en ringvirkning på cirka 25 ar-beidsplasser i dag, men store deler av Kvæ¦ ord er brukt, og vi må se på hvilke muligheter der er til økning, for eksempel i ytre ¦ ordområder.

 Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli fl inkere til å utny� e de� e og i tilfellet ja, hvordan?Felles markedsføring av muligheter for boligbygging og lignende tilbud vil gi mulige tilfl y� ere valgfrihet ut fra hvordan de ønsker å bo. På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Gjennom samferdsel, spesielt med aksen Harstad – Sort-land, som går gjennom Kvæ¦ ord. Våre kommuner utgjør et felles bo og arbeidsmarked. Harstad bør se verdien for av å ha et godt omland - skape og dele for å styrke hele regionen. Alt må ikke lokaliseres til Harstad. Man kan gjøre mye gjen-nom interkommunalt samarbeid.

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?Våre utfordringer er en langvarig nedgang i folketall, et lite variert næringsliv, lite nybygg av boliger, lite privat invest-eringskapital og for kortsiktig politisk styring –og styring-sevne. Men kommunen har mange muligheter. Vi har et omstillingsprosjekt som har som mål å utvikle næringslivets sterke sider for å oppnå minimum 25 flere ikke-kommunale arbeidsplasser i løpet av prosjektperioden. Vi ønsker en lang-siktig politisk styring med klare mål og prioriteringer. Det gir bedre styringsevne. Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Det fungerer godt. Vi har en dedikert ressurs, en næring-spropell, som jobber med næringsvirksomhet. Næringslivet er sterkt involvert i omstillingsprosjektet og jeg som ord-fører har veldig næringsfokus. Beskriv kort   dagens verdiskaping i din kommune og si li� om hvor dere ser vekstmuligheterVi har et fåtall store næringsaktører –hovedsakelig havbruk, fi ske, mekanisk industri og kulturnæring. Det strategiske valget i omstillingsprosjektet er å stimulere og prioritere de store aktørene da det raskt kan gi relativ stor vekst. Vi job-ber også med videreutvikling  og oppstart av næringer og produkter innenfor eksisterende næringer. Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli fl inkere til å utny� e de� e og i tilfellet ja, hvordan?Vi er bevisst på det, men kan bli enda fl inkere. Det krever je-vnlige treff plasser der det diskuteres hvordan kommunenes fortrinn og planer kan styrke regionens øvrige kommuner med tanke på bo- og arbeidsmarked. Vi må ha omforente mål for næringsutvikling og arbeidsplasser. På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Harstad kan være initiativtager til arrangement og samar-beid innenfor de ulike områder der Harstad og kommunene rundt har felles mål.

ORDFØRER EINAR AUNE (H) SKÅNLAND KOMMUNE

ORDFØRER TORBJØRN LARSEN (Ap) KVÆFJORD KOMMUNE

ORDFØRER RONNY GRINDSTEIN (Sp) GRATANGEN KOMMUNE

Foto

: CF-

Wes

enbe

rg

Foto

: Kje

ll So

lbak

ken

6847 N 51

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?Vi har fokus på fortsatt positiv nærings- og samfunnsut-vikling i kommunen. Vi jobber med å videreutvikle den gode samhandlingen både på overordet og praktisk nivå mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor. Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Meget bra. Vi har godt samarbeid med Salangen Nærings-forening, samt at både næringslivet og kommunen er eiere av næringsutviklingsselskap. Gjennom Næringsutvalget fordeles kommunalt næringsfond, og det foregår over-ordnede diskusjoner av strategisk og felles interesse. Det er også etablert en næringspolitisk arbeidsgruppe med repre-sentanter fra politikk og næringsliv. Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheterHavbruksnæringa er største enkeltstående private virk-somhet. Det er et bredt mangfold av mindre aktører innen landbruk, bygg og anlegg, kompetanseintensiv tjenesteyt-ing, handel og reiseliv. Vekstpotensialet innen havbruk og reiseliv ansees størst i forhold til ringvirkninger. Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?Salangens bo og arbeidsmarked omfatter kommunene Salangen, Lavangen, Bardu, Dyrøy og Ibestad. I noen grad også Målselv, Sørreisa, Gratangen og Narvik (Bjerkvik). Dette har vi fokus på i rekrutteringssammenheng og i ar-beidet med videreutvikling av Sjøvegan som handels- og re-gionsenter i Astafjordområdet. Hvis eksempelvis Harstad skulle være en del av vårt felles bo og arbeidsmarked vil det være nødvendig å få tilbake hurtigbåtforbindelsen mellom Salangsverket og Harstad. Her er det et potensiale. Ut over dette handler det om vei og veistandard. På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Samarbeid om utvikling av hurtigbåttilbud rundt Vågsf-jorden og Astafjorden. Det er viktig at Harstad også ser verdien av ei tung, lokalt/regionalt eid havbruksnæring, som er viktig i mange av Harstads nabokommuner og som i stor grad etterspør varer og tjenester i Harstad. Ellers er det vik-tig at kompetanseaktører ser seg i en regional sammenheng og tar en rolle i forhold til å utvikle nettverk og samarbeid i regionen.

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?Største utfordring kan være å få flere arbeidsplasser i det private næringsliv. I dag er de fleste arbeidsplasser i det of-fentlige, mens i næringslivet er det få ansatte i mange små bedrifter.   Muligheten kan være å få en eller   flere, større bedrifter som kan sysselsette mange. Vi jobber aktivt med å få etablert et nytt industriområde som  forhåpentligvis kan bli attraktivt for bedriftsetablerere. Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Vi har noe som vi kaller Forum Lavangen, der næringslivet og politikerne møtes og diskuterer forskjellige temaer. Ordfører kaller inn til disse møtene. Tilbakemeldingen fra næringslivet er at dette er blitt en arena som fungerer positivt i samarbei-det kommune-næringsliv. I tillegg så inviteres bedrifter inn i kommunestyret for å presentere seg og utfordre politikerne i næringspolitikk. Beskriv kort  dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheterVi har ganske mange folk/bedrifter knyttet til bygg og anlegg. Her ser vi klart en vekstmulighet med en del nyetableringer det siste året. Ellers så ser vi vekstpotensialer innenfor reise-livet med mange spennende prosjekter på gang. Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?Man bør nok bli flinkere, men er usikker hvordan. På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Dette er jeg usikker på. Vi i Lavangen har en naturlig ”dragning” mot Narvik som by. Og jeg ser tendensen fra næringslivet der det snakkes om Narvik og de muligheter som kanskje åpner seg med den nye Hålogalandsbrua.

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?Vår største utfordring er å skaffe nye arbeidsplasser innen-for privat sektor. Vi har også en utfordring med å skaffe nok boliger med tilfredsstillende standard. Mulighetene ligger i nærheten til Harstad. Mineraler er også et kjempepotensial i Ibestad. Ibestad kan også være et boområde for Harstad, det ligger perfekt til rette for dette. Vi hadde den største prosentvise befolkningsøkningen i Troms første halvår 2013, så det er ikke umulig for kommuner som Ibestad. Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?Ibestad mangler næringsforening. Vi har et godt samarbeid med næringslivet, men da mot enkeltbedrifter. Vi vil samar-beide med Harstadregionens næringsforening. Vi er meget bevisst samarbeidet med næringslivet og hva god tilrettel-egging betyr. Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheterVi har en meget stor verdiskapning innenfor sjømat. Land-bruk, reiseliv og entreprenørvirksomhet er også viktige næringer. Per innbygger produserer vi svært mye. Vekstmu-lighetene ligger i hovedsak innenfor reiseliv, mineraler, verk-stedindustrien og sjømat. Det fordrer en utbygging innenfor samferdselsområdet. Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?Absolutt. En bedring av samferdsel gjør det mulig å kutte ned på pendlertider. Det må bygges boliger innenfor definerte deler av kommunene. For Ibestad er dette Hamnvik.Det bør også utarbeides bedre informasjon til potensielle ar-beidstakere og tilflyttere om de muligheter som finnes. På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?Harstad ER motor i vårt område. Her ligger viktige offen-tlige institusjoner. Her er det kompetansemiljøer gjennom bedrifter og Høgskolen. Tjenester som mindre kommuner ikke kan produsere og som vi er avhengige av produseres i Harstad. Men da må Harstad bli mer opptatt av sitt omland. Vokser Harstad vokser omlandet, MEN vokser omlandet vokser også Harstad.

ORDFØRER IVar B. PrEStBakkMO(Sp) SaLaNGEN kOMMUNE

ORDFØRER ErLING BratSBErG (Sp) LaVaNGEN kOMMUNE

ORDFØRER DaG SIGUrD BrUStIND(H) IBEStaD kOMMUNE

Foto

: CF-

Wes

enbe

rg

Foto

: Åke

And

erse

n

Vi SER alltid etter muligheter for å gjøre Nord-Norge enda bedre

I Serit er vi 300 velkvalifi serte IT-medarbeidere som ser fordelene med å være gode sammen. Vi har fokus på nærhet til kundene med lokal tilstedeværelse samtidig som vi er landsdekkende.

Og vi tror sterkt på store drømmer, ildsjeler og samfunnsengansjement.

Ser alltid muligheter / www.serit.no

vizuelli.n

o

Blir du med å erobre nye høyder?

Høsten 2012 nådde fl ere av oss i LNS toppen av Kilimanjaro. Det er et symbol på vår higen etter å bestige nye høyder - eller løse tøffe utfordringer, som vi kaller det. LNS har deltatt i fl ere av landets største samferdselsprosjekter og bygd fl ere av de lengste veitunnelene. Vi har prosjekter i hele Norge og er også representert i Chile, Hong Kong, Island, Grønland og Svalbard. Med våre 15 selskaper, 850 medarbeidere og en omsetning på 1,8 milliarder kroner i 2012 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye høyder. Det ligger i ryggmargen vår.

Blir du med på eventyret?LNS har lærlingordninger innenfor fl ere fagområder og vi har stadig behov for sivilingeniører, ingeniører, tunnelarbeidere, maskinkjørere og administrative medarbeidere.

Informasjon om jobb og karriere på www.lns.no

Fjellstøtt - fra pol til pol

vizuelli.n

o

Vi SER alltid etter muligheter for å gjøre Nord-Norge enda bedre

I Serit er vi 300 velkvalifi serte IT-medarbeidere som ser fordelene med å være gode sammen. Vi har fokus på nærhet til kundene med lokal tilstedeværelse samtidig som vi er landsdekkende.

Og vi tror sterkt på store drømmer, ildsjeler og samfunnsengansjement.

Ser alltid muligheter / www.serit.no

vizuelli.n

o

6847 N54

I januar lander et ny� fl yselskap på Evenes. Storbri-tannias nest største fl yselskap, British Midlands, set-ter inn et 49-seters fl y som i ukedagene skal trafi kkere ruten Stavanger-Evenes (Flyet går også til Tromsø, men det er ikke mulig å bare kjøpe bille� mellom Evenes-Tromsø). De� e er et resultat av at oljenæringen har e� erspurt bedre tilbud på den såkalte oljeaksen. Be-regnet fl ytid er på 1 time og 50 minu� er.

En undersøkelse viser at bransjen selv antyder en besparelse på nesten en kvart milliard kroner årlig med denne ruten.

MallorcaFlyplassen, som er arbeidssted for rundt 250 ansa� e, har vokst stødig gjennom årene, og i år var eksempel-vis charterprogrammet på topp.

- Charterprogrammet i sommer var det beste som har vært. Det gikk ukentlige turer til Tyrkia, Bulgaria, Kreta og Kroatia, sier lu� havnsjef Eirik Bergstedt. Til neste år kommer også Mallorca på lista over destinas-joner på for- og sensommeren.

- Denne er ny i charterporteføljen og vi ser med glede på en ny destinasjon. Befolkningen i regionen er reiseglade og vi vet at nye destinasjoner har bli� godt mo� a� tidligere og vi tror at Mallorca vil bli en suk-sess, sier han.

Flere avganger Men også ruter som er mer tilpasset bedri� er går godt.

- Sommerprogrammet 2013 hadde Norwegian ruter til Bergen og Sande¦ ord, samt at de også gikk til Ali-cante. Disse gikk godt og vi håper på gjentakelse i 2014, sier Bergstedt.

Fra mars kommer Norwegian med en ny avgang fra Oslo lu� havn kl. 07:00 med retur fra Harstad/Narvik lu� havn kl. 09:05.

- De� e er et helt ny� tilbud som vil gi et økt servi-cetilbud til passasjerer som ønsker å reise nordover tidligere samt at vi kan reise sørover li� senere, men likevel være i Oslo til lunsj, sier Bergstedt. 

Han jobber stadig mot fl yselskapene for å styrke tilbudet over Evenes.

- Vi er i en løpende dialog. Flyselskapene må først og fremst se et kommersielt grunnlag før de vurdere en styrking av rutetilbudet. Hvis de ser at de tjener penger, vil de også fly, sier Bergstedt.

HålogalandsbruaMellom Narvik og Bjerkvik bygges nå Hålogalands-brua. En konsekvens av de� e tilbudet er at Narvik lu� havn skal nedlegges.

- Om det blir noen endringer i tilbudet over Evenes er ikke utredet, sier Bergstedt. Vi vil nok tro at det vil medføre et noe bedre rutetilbud innad i Nord-Norge og da særlig mot Bodø.

 Helikopterbase og QRAEvenes sin sentrale beliggenhet har medført at flere op-pgaver blir lagt til flyplassen. Snart skal den huse jager-fly og legehelikopter. Det ser lufthavnsjefen frem til.

- Etablering av helikopterbasen vil ikke medføre noen ekstra bemanning hos oss, men vil skape mer mangfold og aktivitet på lu� havnen, sier han.

De største endringene vil komme når den frems-ku� e jagerfl ybasen er etablert.

- Det vil bli stilt helt andre krav til beredskap, både for dri� av rullebane, brannberedskap og tårn-

tjenester. Hva de� e konkret vil medføre av økt be-manning er ikke kartlagt, men endringer vil det nok bli, sier Bergstedt.

 Evenes sin rolleBergstedt tror at Harstad/Narvik lu� havn, Evenes vil også i fremtiden være “navet” i den videre utviklingen av regionen. 

-Med Stortingets beslutning om forsvarets satsn-ing på fremsku� jagerfl ybase ser vi en bekre� else av vår eksistens som en svært viktig aktør i samfunnet. De� e skal vi selvsagt legge til re� e for og levere de tjenester som Forsvaret e� erspør. Tilre� elegger for vekst- Vi tror at selv om det må� e komme endringer i fl y-plass-strukturen vil Harstad/Narvik lu� havn, Evenes være sentral i hele Hålogaland. Her er et etablert tilbud og det er mange store aktører som har vår lu� havn som et naturlig utgangspunkt både nå og i fremtiden.

FAKTAPassasjerer 2012 Innland 571 674 Utland 35 384 Total 607 058Per aug 2013 Innland 403 654 (+2,9%) Utland 35 497 (+35,4%) Total 439 151 (+4,9%) Antall ansa� e: Avinor 61 stk. Totalt rundt 250 ansa� e ved fl y-plassen. Flyruter vinterprogram 2013/2014: Innland: Norwegian: Oslo, Trondheim, SAS: OsloWiderøe: Bodø, Tromsø, Trondheim, AndøyaUtland: Norwegian: Gran CanariaCharter: Ving/Star Tour: Gran Canaria

Flyplassen har i 40 år vært regionens port mot verden. I januar blir denne verdenen enda nærmere.

Tekst og foto: Øivind Arvola

Gate 30 mot verden

6847 N 55

TANNLEGER I HARSTAD & OMEGN PRIVATPRAKTISERENDE

Harald EfraimsenMNTF, Implantater

Spesialist i periodonti (tannkjøttsykdommer)

Tore BersetMNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Eyvind SundsvoldImplantater

Sverres gt. 1Tlf. 77 00 16 30

May-Elin Balk ThomassenTannlege MNTF

Harstad Tannhelsesenter6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad

Tlf. 77 00 07 70

Eva-Britta Thode HansenTannlege, dr. odont. MNTFHarstad Tannhelsesenter

6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad

Tlf. 77 00 07 70

Ninni HaugTannlege MNTF

Godkjent av NAV for implantatprotetikk / odontofobikompetanse / narkose-sedasjon

ninnih@online.no

Christel Bruun EriksenMNTF

Ellen Merethe HøgsætMNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Torvet 1B - Tlf. 77 01 94 90Implantatkirurgi og implantatprotetikk

med trygdestønad

Christine JarlingTannlege MNTF

Harstad Tannhelsesenter6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad

Tlf. 77 00 07 70

Storgt. 9 – 4. etg.

Tlf. 77 00 20 50

Klinikken ved havet AsStrandåkeren 219414 HARSTAD

E-post: post@klinikkenvedhavet.noTlf. 77 50 52 22

Eliann Jensvoll

Mia Holm

Lasse JohansenTannlege MNTF

Tadri Harstad ASTannhelseklinikk

Rødbergvn. 6 – 9408 HarstadTlf. 452 16 900

E-post: harstad@tadri.no

Bjørn SkogekkerImplantater

6847 N56

GET UP IN THE MORNING?WHY DO YOU

How can you make every working day mean something? At DNV, we are more than 10 000 professionals in 100 countries who share a mean-ingful vision: to make a global impact for a safe and sustainable future. DNV can offer you opportunities beyond business and a unique envi-ronment to develop your skills.

How can you make every working day mean something?The world’s demand for energy is increasing while access to energy sources is becoming increasingly difficult. Mounting local and global environmental challenges only add to an already complex picture.

We apply our expertise in technology, operations, management and risk to help customers in the oil and gas and shipping industry improve business performance, safely and effectively. We contribute directly across the entire value chain: from the very early phases through to operations and decommissioning.

Our people are involved in some of the world’s most challenging and inspiring projects. By joining DNV, you will experience opportunities beyond business. Beyond the daily routine. Beyond traditional career paths. With us, you are continuously encouraged to develop your skills and competence in a uniquely caring and competent environment, contributing directly towards building a better, safer future for the oil and gas and shipping industry.

Isn’t that something worth going to work for?

We continuously seek competent engineers with a passion for managing highly technical projects and their risks, ensuring sustainable operations for our oil and gas and shipping customers.

Want to know more about career opportunities with us? Check out www.dnv.no/careers

www.dnv.no

6847 N 57

Der er han klar i sin tale, avdelingsdirektør Geir Jørgensen i Statens vegvesen. Og faren for å bli motsagt er ikke overhengende. Veine� og vei-standard i Hålogaland har over år vært gjenstand for diskusjon, og ikke minst har næringslivet gjen-ta� e ganger understreket behovet for god og raskere kommunikasjon.

Tunge prosjektDet er også noe av bakgrunnen for at det for tiden er stor aktivitet kny� et til planlegging og gjennom-føring av veiprosjekt i Hålogaland.

- Vi snakker om store tunge prosjekt som in-nebærer betydelig oppgraderinger av veine� og noen innkortinger. Hålogalandsbrua med til-hørende tiltak, E6 Mørsvikbotn-Ballangen, Håloga-landsveien, veipakke Lofoten, Bjarkøyforbindelsen og Harstadpakken er blant disse. Totalt snakker vi om investeringer i størrelsesorden 15 milliarder kroner, sier Jørgensen.

MulighetsbildeNår det satsets tungt på samferdsel, kommer det regionen og dens befolkning til gode på fl ere måter, ifølge Jørgensen.

- E� er at vi får bedre veier. Men man skal også være klar over at de� e er prosjekter som går over år, og som gir et mulighetsrom i form av leveranser av varer og tjenester. Noen skal bygge disse veiene og mye skal kjøpes inn, sier avdelingsdirektøren og presiserer at ulempene i byggeperioden er for bag-ateller å regne, sa� opp imot de positive ringvirk-ningene for entreprenører, underentreprenører og næringslivet for øvrig.

Harstadpakken i ruteVeiutbyggingen i Harstad er e� av prosjektene der første spadestikk er nært forestående.

- Vi er i rute, og har forventninger til at stort-ingsproposisjonen kommer re� over ny� år. Ar-beidene i St. Olavs Gate vil starte i november, og prosjektstart for rundkjøring på Kanebogen vil være andre kvartal 2014. E� er planen blir det også oppstart på tunnel og Hagebyveien i løpet av 2014, sier Jørgensen.

Gode veiløsninger er viktig for en region i vekst.

Kjell Rune Henriksen

Investerer for milliarder

Veine� et i regionen vil få en betydelig oppgradering i årene framover, sier avdelingsdirektør Geir Jørgensen i Statens vegvesen. I sum investeres det for nærmere 15 milliarder kroner. Foto: Øivind Arvola

Harstadpakken er i rute, og i november starter arbeidene i St. Olavs Gate. Rundkjøring på Kanebogen er planlagt påbegynt i andre kvartal 2014. Illustrasjon: Asplan Viak

Arbeidene med Norges nest lengste hengebru, Hålogalandsbrua, startet i februar, og e� er planen skal den stå ferdig sommeren 2017. Illustrasjon: Statens vegvesen

6847 N58

Harstad er en stor mat- og opplevelsesby. Den har landsdelens største kulturhus, badeland, nisjebu-tikker, et rikt kulturliv med festivaler, orkester, pro-fesjonelle musikere og kulturarrangementer. Legg til fl ere gode spiseplasser av høy kvalitet og du får en kombinasjon som få byer kan konkurrere med.

Langt over forventningene- Harstad har et kultur- og ma� ilbud langt over gjen-nomsni� et og det man kan forvente, sier tidligere direktør for Festspillene i Nord-Norge, Birger Carls-en. Han er når prosjektleder for Danmark Radios Big Band, men har bodd i Harstad en rekke år.

- Harstad kulturhus, Festspillene og galleriet er fantastiske institusjoner. Når de klarer å skape sine egne unike program, og ikke som mange andre sted-er bare blir utleiearenaer, er det i sum et tilbud som ikke fi nnes andre steder i Skandinavia, størrelsen på byen og nedslagsfeltet ta� i betraktning, sier han.

Kritisk publikumHan mener at festivalen han selv ledet gjennom å� e år, er landets kuleste.

- Det den tilfører byen er unikt. Den har stå� som en bauta og dra� resten av byens kulturliv med seg, og publikum i Harstad har utviklet en sunn kritisk sans, som andre byer, eksempelvis li� lenger nord, ikke har, sier han, og legger til: I Harstad reiser man seg ikke hvis det ikke er bra. Det legger lista for ar-tistene, og man må strekke seg ekstra.

Nasjonal toppklasseByens rike kulturtilbud har også vært en viktig fak-tor for utviklingen av byens restaurantliv. Det kom-mer mange gjester fra regionen og landsdelen for å få med seg kulturopplevelser, gro� ebad og ikke minst et måltid i nasjonal toppklasse.

- Det at byen har fl ere topprestauranter som De fi re Roser, Hoelstuen, og Umami samt steder som

GourmetkulturFå, om noen byer har et kultur og ma� ilbud som Harstad. Nå

kommer det to nye tilbud til sultne og tørste gjester.Tekst og foto: Øivind Arvola

- Restaurantbransjen i Harstad er fl inke å

framsnakke hverandre.

“

“

Matgründer Håkon Vahl

Håkon Vahl kan snart invitere til Vahlsafari i Harstad. Da har han tre steder i byen; delikatesse og café, fi skeutsalg og vinbar.

Ove Rikard Pedersen ved De fi re Roser, restauranten som for alvor sa� e Harstad på matkartet.

6847 N 59

Røkenes gård og butikkene til Håkon Vahl, er unikt og uten sidestykke i en by på den størrelsen, sier Carlsen, som selv elsker god mat.

- Da jeg bodde i Harstad, kjøpte jeg gode råvar-er på reiser og hadde med hjem. Nå reiser jeg til Harstad og kjøper råvarene, sier Carlsen.

Åpner spiseplass - Det er en tøff kamp om gjestene, og marginene er små, sier Nils Arthur Gjeitanger. Han driver res-tauranten Hoelstuen, men ønsket fl ere ben å stå på. Derfor åpner han og familien spisestedet Bark i nedlagte Kaffi stovas lokaler. Der skal det være mulig å få frokost, husmannskost på en ny og mer spennende måte, eller et kveldsmåltid.

- Det er ikke en restaurant, men mer et sted der folk kan samles fra tidlig formiddag til sent på kveld,

med en barløsning på kveldstid, sier Gjeitanger.Han skryter av fagmiljøet i Harstad, og mener at

byens spisesteder har bli� så bra ved at de konkur-rerer og inspirerer hverandre.

- Vi lager unike produkter på hver vår måte. Det gjør Harstad til en gourmetby, sier han, og legger til: Byen har også et sterkt næringsliv som bruker den bredden som fi nnes. Det styrker og lø� er oss alle.

VahlsafariDet samme sier Håkon Vahl. Han har i fem år drevet Mat av Vahl, som spesialiserer seg på delikatesse, cafe og catering. For to år siden kjøpte han utsal-get til Peters Sjømat, og fi kk dermed tilgang på et større kjøkken. Sjømat av Vahl byr også på det tradisjonelle og det eksklusive innen sjømat.

- Restaurantbransjen i Harstad er fl inke å fram-

snakke hverandre. De fi re Roser har gå� foran og banet vei; sa� standarden. Dermed er det forvent-ninger til oss andre. Det er veldig bra, sier Vahl. Nå får han e� erspørsel e� er matvarer han tidligere ikke har våget å ta inn.

- Noe har skjedd. Byens befolkning reiser mer og nye bedri� er og folk har kommet til. Derfor tør vi satse mer.

Snart åpner han sin tredje plass, en vinbar i loka-lene til gamle Lanternen. Den får navnet Vin av Vahl, men et utvalg på over 80 viner. Baren skal også re-fl ektere utvalget i delikatessebutikken, med server-ing av italiensk-inspirerte småre� er.

- Jeg gleder meg. Da kan vi invitere til Vahlsafari i Harstad sentrum, sier Håkon Vahl.

Nils Arthur Gjeitanger har mye å gjøre. Han styrer restauranten Hoelstuen og er sterkt engasjert i byens nye spiseplass, Bark. Roy Egil Johansen raser forbi med fat og mat.

Røkenes Gård er en selskapsopplevelse utenom det vanlige. Her er det norske og svenske kongeparet på besøk i sommer.

Umami drives av kokkene Sigrid Rafaelsen og Kim-Håvard Larsen. De har satt opp pop-up-restaurant under Festspillene med noen av landets beste unge kokker.

6847 N60

Nye Harstad kommune

Kontoradresse:Hans Egedes gate 149479 Harstad

Kontoradresse:Hans Egedes gate 149479 Harstad

Telefon: 77 02 60 00Telefax: 77 02 60 06www.harstadkommune.no

HistorieNatur

Opplevelser

Kultur

Handel

Oljehovedstaden i nord

6847 N 61

Opplev Festspillene i Nord-Norge – et musikalsk og visuelt høydepunkt

under midnattsola!

www.festspillinn.no

6847 N62

HundremetersløypaPå noen få hundre meter ned Storgata har en rekke nisjebutikker etablert et rikt tilbud

som styrker Harstad som regionens ubestridte handelsby.

Lykke og Lukas: Livsstilsbutikk, med interør, klær og mat

Ellens Pelsstudio: Egenproduserte pelsvarer, vesker og klær.

Juvelen: Spa, hudpleie og smykker

Glassmagasinet: Glassvarer

HARSTAD/NARVIK LUFTHAVN EVENES har hatt en meget stor vekst i de senere årene. Dette pga at befolkningen i hele Hålogaland aktivt er blitt et reisende folk. Med et økende tilbud på innenlandsruter og charter er Evenes blitt meget attraktiv.

Vi jobber kontinuerlig for å utvikle flyplassen videre med flere tilbud til nye destinasjoner og bedre frekvens innenlands.

TLF 67 03 41 00

HÅLOGALANDS VIKTIGSTE TRAFIKK-KNUTEPUNKT!

- Gode rutetilbud innenlands med flere spennende nyheter i 2014

- Charter ukentlig hele året direkte til forskjellige destinasjoner

BILUTLEIE På flyplassen er flg. utleie-firmaer representert: Avis / Budget / Europcar / Hertz / Sixt KAFÉ Picnic Café og Point kiosk ligger i avgangshallen innenfor sikkerhetskontrollen. DUTY FREE Butikken er åpen ved avgang og ankomst ved alle utenlandsreiser.

PARKERING På flyplassen har vi over 1000 parkeringsplasser på 4 områder til differensierte priser. Også innendørs. TRANSPORT Fra flyplassen er det bussforbindelse til bl.a. Harstad, Narvik, Vesterålen og Lofoten. Nærmere info hos busselskapene.

RUTEFLY INNLAND Norwegian: Oslo og Trondheim SAS: Oslo Widerøe: Bodø, Tromsø, Trondheim, Andenes BMI: Stavanger (fra januar 2014) UTLAND Norwegian: Alicante (sommer), Gran Canaria (vinter) Ving: Gran Canaria (vinter), Tyrkia, Mallorca (sommer)

Apollo: Kreta, Bulgaria (sommer)

Star Tour: Gran Canaria (vinter) Kroatiareiser: Kroatia (sommer)

A

NDENES B

ODØ OSLO STAVANGER TROMSØ TRONDHEIM

BULGARIA GRAN CANARIA KRETA KROATIA MALLORCA

T

YRK

IA

Velkommen til Harstad/Narvik lufthavn

Evenes

6847 N 63

Pale� en: Innramming og kunstHjerterom by Inko: Livsstilsbutikk med klær og interiør og mat

Tre nø� er: Brudebutikk

Selja: Klesbutikk med egen søm

Skavhaugs reiseeff ekter: Vesker, sekker og koff erter

Parabolfl ua: Jakt, fi ske og sportsutstyr

Et hav av muligheter Barentshavet er utfordrende og spennende. Fra vårt kontor i Harstad jobber Det norske med å utforske mulighetene i Norges tredje oljeprovins. Nylig var vi med på funnet av Gohta. Et olje- og gassfunn som bekrefter at vi lykkes med å tenke nytt og konstaterer at Barentshavet er et hav av muligheter. Det norske oljeeventyret fortsetter i nord.

oljevenetyret

www.detnor.no

6847 N64

Vi tror fremtiden heter Aasta Hansteen.Og Øyvind Moen Fjeld.

Ikke at Øyvind har noe med gassfeltet å gjøre.

Han jobber ikke en gang med olje eller gass. Men

han jobber hardt. Øyvind er en del av Team NTNU,

hvor han kombinerer langrenn på elitenivå med

studier på NTNU. Å lese på kvelden, mens hjertet

fortsatt hamrer etter dagens andre treningsøkt,

krever disiplin. Men det er sånn man blir god.

I Statoil tror vi på målrettet arbeid, kunnskap

og nysgjerrighet. Det er derfor vi tror på Øyvind.

statoil.com/morgendagenshelter

Det finnes mye det er verdt å heie på.Lysten til å lære fortjener kanskje den største applausen.

TRY/A

pt Foto: Morten Borgestad