regional.innsats.. forlokal.omstilling. innovasjons( … · hordaland.fylkeskommune.(glang). 15 0...

INNOVASJONS-‐MILJØER

REGIONAL INNSATS FOR LOKAL OMSTILLING Kontaktkonferansen 28/8 2014

OPPSUMMERING FRA I GÅR v/ Johannes Skaar

Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt.

•  BesHller av konsekvensanalyse •  Premissgiver overfor kommunene •  Oppdragsgiver for Innovasjon Norge

Fylkeskommunens roller

www.regionaloms2lling.no

•  Innholdet må være relevant •  Innholdet må utvikles •  Obligatorisk i omsHllingsprogrammer

Konsekvensanalysen er vik2g

•  INTRO-‐kurs for fylkeskommuner

Prosjekt: utvikling av konsekvensanalyse

SHan Ludvigsen Hordaland fylkeskommune Representant for Pandagruppen

Bruk av verktøy Hl konsekvensanalysen

Verktøy til konsekvensanalysen

Stian Skår Ludvigsen, PhD -  Spesialrådgjevar, Hordaland

fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon

-  Fagansvarleg, Pandagruppen

Disposisjon •  Oppsummering frå workshopen

•  Verktøy:

–  Hodet!

–  Analyseområde/-nivå og verktøy

–  PANDA

•  Om PANDA og Pandagruppen

•  Kven har tilgang?

•  Kostnader

•  Modellføresetnader

–  Shift & share-analyse

–  Framflyt

–  Finns ein del andre nyttige løysingar som kan vere komplementære til PANDA-analyse

–  Har god tid, tenker å bruke presentasjonen av verktøya som grunnlag for diskusjon om kva (andre) verktøy som passar til kva problem

Kva skal vi sjå etter? Oppsummering frå workshopen:

Problemstilling Forslag til verktøy

Bruk hovudet, augo … og fingrane!

Er det nokon samanheng her?

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

Ne\oinnfly^ng Hl Hordaland

Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked

Kjelder: SSB StaHsHkkbanken

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

Ne\oinnfly^ng Hl Hordaland

Kjelder: SSB StaHsHkkbanken

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

Ne\oinnfly^ng Hl Hordaland (gla\et fire kvartal)

Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng)

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et fire kvartal)

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

Nasjonal ordreHlgangsindeks eksportmarked (gla\et fire kvartal), k-‐1

Kjelder: SSB StaHsHkkbanken (originaldata) Hordaland fylkeskommune (gla^ng og skyving)

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

1998K4

1999K2

1999K4

2000K2

2000K4

2001K2

2001K4

2002K2

2002K4

2003K2

2003K4

2004K2

2004K4

2005K2

2005K4

2006K2

2006K4

2007K2

2007K4

2008K2

2008K4

2009K2

2009K4

2010K2

2010K4

2011K2

2011K4

2012K2

2012K4

2013K2

2013K4

2014K2

2014K4

2015K2

= Døme på eksterne drivfaktorar

• Hordaland ekstremt utsatt for internasjonale konjunkturar

• Arbeidsmarknaden for hordalandsbedriftar er global, ikkje lokal

• Globalt utsyn òg i omstillingsarbeidet?

Kriteria for statleg ekstrainnsats i omstillingsområde •  reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør

være meget betydelig over en 3-års periode og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen

•  i absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer •  i helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på

små og isolerte steder

I en totalvurdering av situasjonen i området skal det imidlertid også legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, den generelle arbeidsledigheten og mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkeds-regionen. I tillegg kan det også være aktuelt å ta i betraktning trygdebudsjettets størrelse, andel yrkesaktive i kommunen og kommuneøkonomi for å få et mest mulig komplett bilde av tilstanden i lokalsamfunnet.

(kjelde: St.prp. nr. 1 (2006-2007))

Globalt eller lokalt? Nivå Verktøy

Global google.com/publicdata (Verdsbanken, Eurostat, …)

Nasjonal SSB (statistikkbanken, konjunkturrapportar, KOSTRA)

Regional PANDA Konsulentselskaper/forskningsinstitutts egne regionaløkonomiske modellverktøy Regionale statistikkbankar (t.d. statistikk.ivest.no, Telemarksbarometeret) Regionale næringsbarometre, attraktivitetsbarometre, sårbarheitsanalysar… Nedbryting av nasjonale data (PANDA, Excel) Aggregering av kommunale data (PANDA, regionale statistikkbankar, Excel)

Kommunal SSB Statistikkbanken PANDA KOMPAS Framflyt Regionale statistikkbankar Nedbryting av regionale data (PANDA, Excel) Aggregering av lokale data (PANDA, KOMPAS, Excel)

Lokal KOMPAS BusinessAnalyst GIS-analysar Nedbryting av kommunale data (KOMPAS, Excel) Aggregering av individdata (Excel)

Mikro Bedriftsregister (t.d. RavnInfo) Spørjeskjema (SurveyXact/Questback/Easyquest/SurveyMonkey/Google forms) Intervju med einskilde bedriftsleiar Nedbryting av lokale data (Excel) 25

Identifisér område! •  Identifisér påverka lokalområde (grend, krins,

kommune) –  Kvar bur dei råka sysselsette (kvar går dei råka

sysselsette sitt konsum av varer og tenester)?

•  Identifisér ringpåverka lokal verksemd –  Kven leverer varer og tenester til det direkte råka

føretaket?

•  Identifisér/definér påverka region (BA, økonomisk, kulturell/politisk, fylke)

Etter modellkjøringa I • Test modellen mot kjente/venta effektar! • Utan kjente mikrodata vil det vere vanskeleg å vite om dei

standard føresetnadene passar eller ikkje: –  Gir modellkjøringa venta/logiske resultat? –  Påverkar modellkjøringa næringar som ein «veit» ikkje skal

vere råka (i særleg grad)?

• Som default er modellen kjørt på «lånte» data frå nedbryting av nasjonale data og fylkesfordelt nasjonalrekneskap. Det kan vere krysskoplingar mellom næringar nasjonalt eller på fylkesnivå som ikkje gjeld det aktuelle området/tilfellet.

• Kjør evt. modellen på nytt med ulogiske koplingar «skrudd av»

Etter modellkjøringa II • Bryt ned effektane til kjente lokalområde.

–  Er dette perifere eller sentrale delar av kommunen/BA-regionen?

PANDA •  Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked •  Teknisk drifta av SINTEF Teknologi og samfunn •  Eigd av Pandagruppen

–  Sjølveigande foreining, med fylkeskommunane og KMD som medlemmer –  Andre regionale offentlege institusjonar, departement og direktorat kan

bli medlemmer –  Medlemskap gir tilgang til heile systemet og alle data –  Andre kan leige systemet. Årsleige gir tale- og forslagsrett på årsmøtet

•  Statistikkmodul •  Befolkningsprognosemodul (REGBEF) •  Regionaløkonomisk modul (REGNA)

Pandagruppen: medlemmar

•  Østfold Kjell Rennesund Torodd Hauger

•  Akershus Jorunn Lajord Cathrine Bergjordet Ingrid Falkflaug Misund Outi Torvinen Eva Rueslåtten

•  Hedmark Jorunn Fossen Espen Køhn Siri H. Venstad Lonkemoen

•  Oppland Wibeke Gropen Terje Kind Dag Arne Henriksen Christen Ness Trond Carlson Guri Oldertrøen

•  Buskerud Espen Karstensen Amarjit Singh

•  Vestfold Per Jørgen Olafsen Lars Ove Gidske

•  Aust-Agder Ola Olsbu Gunnar Ogwyn Lindaas Bent Sørensen

•  Vest-Agder Espen Moseidjord Frode Amundsen Kenneth Andresen Manuel Birnbrich

•  Rogaland Zeljko Jaric Kari Jøsendal John Jastrey Torbjørn Rathe Victoria J Hartland Gramstad

•  Hordaland Kristin Iversen Stian Skår Ludvigsen Lasse Kolbjørn Anke Hansen Kathrin Jakobsen Hans-Christian Engum

•  Sogn og Fjordane Jo Tore Kristoffersen Svein Arne Skuggen Hoff Hanne Brekken Oppedal Torbjørn Årethun

•  Møre og Romsdal Kristian Hole Fløtre Anne-Merete Halpern Trygve Grydeland Sigrunn Myklebust

•  Sør-Trøndelag Karen Havdal

•  Nord-Trøndelag Robert Ottem Anne Caroline Haugan Arild Egge Jens Kristian Hvalgård Sissel Holien

•  Nordland Dag Bastholm Magne Haukås Lena Thorgersen Tim Christian Moseng Torbjørn Trane Jensen Terje Gustavsen Greta Johansen Karin Kristensen Hanne Mari Myrvik

•  Troms Øystein Olav Miland Stein Berntzen Ian Jawahir Raimo Valle Steffen Ahlquist Håkon Dahlmo Kristine Østrem Nordal Camilla Bjørn

•  Finnmark: Stian Sørensen

•  KMD Hans Henrik Bull Tore Vabø Grethe Lunde Mads Munkejord Axel Rød Vidar Jensen

Feilregistreringar?

• Send e-post til sekretariatet: jeli@cowi.no

PANDA må brukast for å kjennast!

• Brukarseminar Rica Nidelven 13.-14. november

• Kurs 12. november

• Tema: verdiskaping og næringsanalysar

Registrere seg?

Pandagruppen: leigetakarar

• Asplan Viak

• NIBR

• Nordlandsforskning

• Norut

• Østlandsforskning

•  (SINTEF Teknologi og samfunn)

Leigetakarane kan ikkje ta på seg oppdrag for Oslo og Telemark fylkeskommune utan godkjenning frå styret.

Kostnader

Offentlige ins2tusjoner Ved avtaleinngåelse blir selvstendige offentlige insHtusjoner normalt oppta\ som medlemmer i Pandagruppen. For fylkeskommuner og andre regionale offentlige insHtusjoner er den totale årsavgifen avhengig av størrelsen på folkemengden i regionen. For øvrige offentlige insHtusjoner (departementer, direktorater) vil årsavgifen være kr 96300,-‐ per insHtusjon. For fylkeskommuner som ikke er medlemmer av Pandagruppen inngås det avtale om leie av Pandasystemet kny\et Hl enkeltstående prosjekter. Leieprisen vil i slike Hlfeller Hlsvare medlemsavgifen. Konsulenter/forskningss2=elser Konsulenter og forskningssHfelser vil kunne leie Panda for kr 82400,-‐ per år (e\ kontorsted) eller kr 96300 (flere kontorsteder). Ved avtaleinngåelse gis leietakere Hlgang Hl årsmøtet i Pandagruppen med tale-‐ og forslagsre\. Konsulenter/forskningssHfelser har ikke anledning Hl å ugøre oppdrag for fylkeskommuner som ikke er medlemmer av Pandagruppen uten at styret i Pandagruppen har godkjent de\e. Undervisningsins2tusjoner UndervisningsinsHtusjoner vil kunne inngå leieavtale med Pandagruppen for bruk av Panda i undervisning. Ved avtaleinngåelse gis undervisningsinsHtusjoner Hlgang Hl årsmøtet i Pandagruppen med tale-‐ og forslagsre\. BeHngelser for undervisningsformål avtales særskilt. Generelle be2ngelser Årsavgifen for medlemmer og årsleie for konsulenter/forskningssHflelser gir Hlgang Hl data for alle fylker. Prisene er oppgi\ ekskl. mva. De oppgi\e prisene gjelder for 2014. Det tas forbehold om prisendringer.

PANDAs statistikkbase • Modellane i PANDA er lasta med data

• Mykje av dette finns i ein eigen statistikkmodul

• PANDA derfor godt verktøy òg til å hente ut kommunale og regionale data om næring, sysselsetting, pendling, befolkning

REGNA – Regional næringsanalysemodell

• Næringsmodulen i PANDA

• Spesielt godt egna til konsekvensberekningar, t.d. berekning av regionaløkonomiske konsekvensar av nyetableringar eller nedlegging av økonomisk aktivitet.

• Modellen er innretta på å berekne ringverknader på den næringsvise utviklinga i årsverk, sysselsetting og produksjon som følgje av ytre endringar i etterspørsel.

• Modellen gir resultat som gjeld for heile regionen samla.

• Krysslaupsmodell

Data- og berekningsgrunnlag •  Utvikling i forskjellige typar etterspørsel, produksjon, produksjonsverdi, inntekt,

årsverk og sysselsetting er berekna for næringar i heile regionen. Sysselsettingstala blir berekna for kvar kommune i regionen.

•  Modellen bereknar sjølv andre typar etterspørsel, som produktinnsats, vedlikehaldsinvesteringar på bygg og anlegg, og yrkesinntekter og privat konsum.

•  Datagrunnlaget er i stor grad basert på fylkesfordelt nasjonalrekneskap

•  Berekningane er styrt av utviklinga i ytre etterspørsel som offentleg konsum, investeringar, eksport (til andre regionar og til utlandet).

–  Normalt henta frå regionale nedbrytingar av den nasjonale utviklinga i regjeringas langtidsprogram (LTP)

–  Kan bli fôra inn av brukaren

–  Spesielle hendingar som større utbyggingar, nyetableringar og nedleggingar kan òg leggjast inn

Regionaløkonomiske samanhengar

•  Multiplikatormodell med todeling av verksemda –  verksemd som dannar den økonomiske basis for inntekt og produksjon i

regionen –  verksemd som er avleia av denne basisproduksjonen

•  Bestemt av [SINTEF sin] forståing av korleis den regionale økonomien fungerer

–  all økonomisk aktivitet gir grunnlag for verdiskaping –  basisproduksjon er all produksjon som ikkje direkte kan bli forklart ut frå

høve i regionen (som eksport, investeringar og offentleg aktivitet) –  ikkje-basisproduksjon er den aktivitet som er avhengig av anna aktivitet

og inntekt i regionen (som produktinnsats og privat konsum) –  skillet går på tvers av næringar: det er bruken av dei produserte varene

og tenestene som avgjør om produksjonen er av basis eller ikkje-basis type

Krysslaupsrekneskap

• Krysslaupsrekneskap nyttast for å skildre alle samanhengar i den regionale økonomien, og denne rekneskapen blir stilt opp slik at det blir skilt mellom basis- og ikkje-basis produksjon og leveranse.

• Basis reknast som eksogent •  Ikkje-basis (be)reknast som endogent • Endogene variablar blir bestemt som ein funksjon av dei

eksogene variablane • Brukaren kan sjølv bestemme kva eksogene verdiar som

skal leggjast til grunn, eller «låne» føresetnader frå nasjonale berekningar (default i PANDA)

Modular i REGNA • Sluttleveringsmodul

• Multiplikatormodul

•  Inntektsmodul

• Produksjons-/sysselsettingsmodul

• Aktivitetsmodul

Sluttleveringsmodul

• Dei eksogent gjevne sluttleveransane som styrer resten av REGNA-modellen

• Brukaren kan sjølv bestemme utviklinga i desse leveransane

• Eksogene sluttleveransar omfattar –  Eksport til utlandet –  Eksport til resten av landet –  Private og offentlege investeringar –  Offentleg konsum (splitta på stat og kommune)

Multiplikatormodul

• Bereknar dei endogene (modellbestemte) leveransane

• Endogene leveransar (ringverknader) omfattar –  produktinnsats (kryssleveransar)

–  privat konsum

–  erstatningsinvesteringar

(regionaløkonomisk utvikling - multiplikatorsamanhengar)

• Multiplikatoren for ei næring er lik forholdet mellom den totale verknad i form av produksjon som næringa gir opphav til (eksogent og endogent), og næringa sin eksogene produksjon.

• Det er som default i REGNA bestemt kva som er eksogent og endogent, men det er mogleg å styre modellen og forandre på samanhengane.

• Fordi modellen er mogleg å styre, vil eg tilrå at de ved bestilling av konsekvensanalyse får skildra korleis konsulent evt. har tenkt å styre modellen!

(regionaløkonomisk utvikling, multiplikatorsamanhengar)

•  Multiplikatoren for ei næring er lik forholdet mellom den totale verknad i form av produksjon som næringa gir opphav til (eksogent og endogent), og næringa sin eksogene produksjon.

•  Det er som default i REGNA bestemt kva som er eksogent og endogent, men det er mogleg å styre modellen og forandre på samanhengane.

•  Den regionalt leverte produktinsatsen blir bestemt endogent i modellen som faste deler av produksjonen (grunnleggjande føresetnad i alle krysslaupsmodellar)

•  Sluttleveransar til privat konsum er føreset å vere (delvis) bestemt via produksjonsgenererte inntekter. Det inneberer at dei regionalt leverte konsumleveransane blir endogent bestemt som ein funksjon av inntekt, som igjen er ein funksjon av produksjonen

•  Dei deler av investeringane som omfattar erstatningsinvesteringar i bygg og anlegg er òg endogent bestemt. Det inneberer at sluttleveransar til kapitalinvesteringar frå bygg og anlegg er ein funksjon av produksjonsverdiane i andre sektorar

•  Desse relasjonane bestemmer dei endogene leveransane i modellen, og bestemmer derfor òg skiljet mellom eksogent og endogent gjevne leveransar (basis og ikkje-basis).

Inntektsmodul • Omfattar både yrkesinntekter og personoverføringar • Yrkesinntektene blir endogent bestemt av

produksjonsutviklinga • Personoverføringar er eksogene når REGNA blir nytta

åleine, ved felleskjøring med REGBEF blir dei bestemt av utviklinga i spesifikke aldersgrupper i befolkninga, samt av utviklinga på arbeidsmarknaden (ledigheitstrygd og pendlarinntekter)

•  Inntektsutviklinga bestemmer utviklinga i det private konsumet

• Endringar i det private konsumet blir i inntektsmodulen kopla mot produksjonsutvikling, befolkningsutvikling og endringar i arbeidsmarknaden

Produksjons-/sysselsettingsmodul • Summerer alle bidraga til produksjonsverdiane frå

sluttleveringsmodulen og multiplikatormodulen

• Bereknar utviklinga i årsverk og sysselsetting

Aktivitetsmodul •  I utgangspunktet tom

• Aktivitetar kan vere: –  etablering

–  utbygging/utviding

–  nedlegging

Felleskjøring av REGNA og REGBEF • Det er mogleg å kople den økonomiske utviklinga til

befolkningsutviklinga i ei felleskjøring av REGNA og REGBEF.

• Da blir den økonomiske utviklinga kopla til befolkningsutviklinga via personoverføringar mellom modellane, og til arbeidsmarknadsutviklinga via ledigheitstrygd.

•  I tillegg blir det berekna ein inntektskorreksjon knytt til pendlarar

Shift & share-analyse

•  Ettermodell til PANDA •  Innarbeiding av lokal informasjon i prognosane på kommunenivå •  Fordeling av ringverknader

–  Marknadshøva kan t.d. vere ulikt fordelt mellom sentrum og periferi

•  Trinn 1: Proporsjonal nedbryting (share) –  Sysselsettingstal proporsjonale med kommunanes andeler i basisåret –  Automatisk i PANDA

•  Trinn 2: Vriding mellom kommunar (shift) –  Leggje inn skift i fordelinga som gir vridingar i utviklinga mellom

kommunar i ein region. Summen for regionen blir den same –  Må gjerast manuelt

Framflyt • Excelbasert regresjonsverktøy for testing av effekt på - og

framskriving av - flytting • Finns på http://pandagruppen.no/Fylkesprognoser • Dagens versjon kan handtere

–  innflytting, utflytting, nettoflytting, innvandring, utvandring og nettoinnvandring

–  inntil tre uavhengige variablar –  ei rekkje måtar å framskrive desse på

• Er fôra med data om arbeidsløyse og bustadbygging –  desse dataa kan bli erstatta av andre variablar –  t.d. ordreindeksen, arbeidsplassdekning, endring i tal

arbeidsplassar, …

Kva skal vi sjå etter? Oppsummering frå workshopen:

3 + enter

Meir dokumentasjon • PANDA (og Shift & Share):

–  http://pandagruppen.no/Om-Panda

• Framflyt: –  Forklaring i eiga fane i excelarket

Johannes Skaar Spesialrådgiver, Innovasjon Norge

Virkemiddelet Regional omsHlling – Når virker det?

INNOVASJONS-‐MILJØER

VIRKEMIDDELET REGIONAL OMSTILLING – Når virker det? Johannes Skaar, spesialrådgiver, Innovasjon Norge

•  Hovedmål •  flere lønnsomme arbeidsplasser •  mer robust og variert næringsstruktur •  styrket næringsutviklingsevne

Regional oms2lling som virkemiddel

•  Oxford Research: Synteserapport (2014) •  Skiller mellom to typer omsHllingskommuner

•  Kommuner med eksisterende næringsgrunnlag •  Næringssvake kommuner

•  Flere små, næringssvake kommuner i omsHlling •  Disse utgjør i dag hovedtyngden av omsHllingskommunene

•  Dreining mot "lre&eleggende Hltak (ikke bedrifsre\ede)

”Hvis hovedmålet er arbeidsplasser, så viser forskningen at måloppnåelsen er svak i næringssvake kommuner” André Flatnes Oxford Research (2014)

Virker, virker ikke …

Påstand: Regional omsHlling fungerer ikke godt nok i områder uten et vekstkrafig næringsliv! à Er det rikHg?

Feil medisin?

•  Suksesshistorien Vestre Toten

Erfaringer (1 av 2)

•  Nabokommunen Søndre Land

Erfaringer (2 av 2)

•  Nedgang i sysselse^ngen •  NegaHv befolkningsvekst •  Passivitet •  NegaHve medieoppslag

Søndre Land: bakgrunn

•  Styrke næringsgrunnlaget •  A\rakHv bo-‐kommune •  100 nye arbeidsplasser •  100 flere innbyggere •  KollekHv stolthet og opHmisme

Søndre Land: mål

Innen 2015

•  Langt fra måloppnåelse •  Krevende å mobilisere et skrint næringsliv

Søndre Land: status

•  Omdefinerer målene underveis ”… de tallfestede størrelsene er mer en indikasjon på en visjon” Rune Selj, styreleder Opptur Søndre Land

Søndre Land: refleksjoner

•  Lyder de\e kjent? •  Har dere lignende erfaringer? •  Noen mot-‐eksempler?

– Hva virker i næringssvake kommuner?

Vi deler erfaringer

•  Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) •  Småkommuneprogrammet

Tilgrensende virkemidler

•  Oxford Research reiser spørsmålet i sin rapport: ”Bør virkemiddelet Regional oms2lling forbeholdes områder hvor det finnes et næringsgrunnlag?”

1. Bør vi rendyrke Regional oms2lling?

•  Vi må se Regional omsHlling i sammenheng med hele virkemiddel-‐apparatet

•  Blir Regional omsHlling et enda bedre virkemiddel om vi rendyrker det?

1. Bør vi rendyrke Regional oms2lling?

• Må vi jobbe annerledes? •  Trenger vi andre verktøy?

2. Rik2g verktøy er halve jobben

Ordet er friW!

regional.innsats.. forlokal.omstilling. innovasjons( … · hordaland.fylkeskommune.(glang). 15 0...

Documents

best seite 2 13-04-10 - baustoffe-vertrieb · vorgaben der...

estratégiasdesuplementaçãoem) fazendasdecria...

en drøftelse av innovasjons design dilemma illustrert med...

u.s. ioos ® briefing for rdml glang suzanne skelley, capt...

sambim i et innovasjons- perspektivba2015 2013-2015 oscar...

gps for noaa hydrographic surveying cdr gerd f. glang & jack...

triton specifications -...

educational services for children with tbi ann glang...

strategi næring - hovedportal · 2 næringsstrategi...

l.p. no. proposed 43 400 200 200 49 200 200 200 413 park

fra idé til marked - innovasjon norge...2020/03/18 ·...

6fkrro )hhv - international school · inside doha outside...

mr. denis hains, chs rear admiral gerd f. glang, noaa june...

€¦ · xls file · web view2017-08-30 · 200. 200. 200....

nu. -...

filternoxplc, pc, mobil cihazlar, filternox ana ofisi...

tate - cbirt · 2017-09-20 · perspectives on...

dda pande glang 2011

from admiral glang to: hsrp members subject: addendum for...

13.5 13.2 16.8 kg 4.0 4.0 100 200 100 200 100 200 200 200...