3 - roar johannesen, gk norge

Entreprenørens forberedelser

til

oppstart og idriftsettelsepluss litt til………

301.10.2012 TL

Solstrandkonferansen 2013

Roar Johannesen, GK Norge AS

Miljøhuset GKNorges mest energieffektive kontorbygg

301.10.2012 TL

GK� Etablert i 1964

� 100% eiet av familien Karlsen

� Omsetning ~ 3,2 milliarder

� ~ 1 850 ansatte

� GK skal være markedsleder lokalt og totalt

� GK skal levere alle tilhørende tekniske fag

– I nye bygg

– I eksisterende bygg

� Energi- og energieffektivisering sentralt i alt GK gjør!

Totalteknisk rådgivende entreprenør

Innkjøpte tjenester og underleverandører

Rør/VVS

Rør/VVS

Konsernets Fag- og forretningsområder

Forretningsområde Eksisterende bygg og ROT-prosjekter

Innkjøpte tjenester og underleverandører

EnergiKlima-kjøling/VP/

kulde

Bygg-automasjon/

sikkerhet

Ventilasjon

Energi Klima-kjøling/VP/

kulde

Bygg-automasjon/

sikkerhet

m/ tilhørende elektro

Ventilasjon

Forretningsområde Nye bygg og større entreprenør-styrte ROT-prosjekter

Eiendoms-besittere, forvaltnings-og FM-selskaper:

Offentlige og private næringsbygg, leiligheter og industri

Bygg-entreprenører og byggherrer med delte entrepriser:

Offentlige og private næringsbygg, leiligheter og industri

Prosjektledelse: Fagentrepriser og TTE/Teknisk Integrasjon

Teknisk service og teknisk forvaltning: Fagservice, TTS og TTE (ROT)

Elektro

Totaltekniske eller enkeltstående tjenester

Fag, forretningsområde og leveranseform Kunde/segmenter

Miljøhuset GKRyenstubben 10-12, Oslo

� Areal ~ 14.300 m2

� Byggeperiode: desember 2010 – mai 2012 (innflyttet juni 2012)

� Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kWh/m2

� Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. ‘Rapport 42’: 52 kWh/m2

� BREEAM sertifisert bygg ‘Very good’

Miljøhuset GK - Forutsetninger

� Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av bygget.

� Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og videreutvikles både på produkt og metodenivå.

� Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom.

� Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil som verdiskapende.

� Et bygg nesten uten behov for aktiv oppvarming.

� Overordnet definisjon:

“Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig

å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett

nødvendige ventilasjonsmengder”

Det moderne bygg - passivhuset

Økonomiske betraktninger

� Marginalt dyrere å bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (2%)

� Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?

Ventilasjon

� Overdimensjonerte aggregater (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP

� Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%)

� Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget

Ventilasjon - VAV

� Behovsstyrt – aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys

� Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO2

Oppvarming / kjøling

� Luft - vann varmepumper / kjølemaskiner– Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon

– Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i

ventilasjonsaggregatene

– Kjølebehovet dimensjonerende

Byggautomasjon

Sentral Driftskontroll

kWh

l/s

C

� Praktisk bruk av moderne teknologi

� Lokale målinger tilgjengelig på internett

Bar

CO²

Samspill og optimalisering

VarmepumpeRomkontroll

VentilasjonVannbårne systemer

Teknisk Integrasjon

Byggebransjens kompetanse knyttet til

tekniske installasjoner

� En-faglig?

� Flerfaglig?

� Samhandlingskompetanse?

� «Ydmyk selvtillit»Ærlighet rundt egne begrensninger

Avklaringer før oppstart

• Designfasen, ble tekniske løsninger spikret?

• Har vi detaljprosjektert og produsert det vi ble enige om?

• Er FAT-prosesser gjennomført og godkjent?

Avklaring av «oppstartsprosessen»

• Hvem skal kjøre igang hva?

• Eksempelvis energimålerne, frekvensomformere, internautomatikk +++

• Gjennomgang av igangkjøringsrutiner og sjekklister

• Prosjektspesifike SAT protokoller må avklares med byggherre

• Etablere tydelig prosjektledelse rundt «as built» dokumentasjon

Avklaring av tekniske integrasjoner

• Status rundt tekniske grensesnitt

• Hvilke integrasjoner er testet «i lab»?

• Hvilke integrasjoner har vi ikke kontroll på?

• Spesiell varsling og planlegging av integrasjoner med «risiko»

• Prosjektspesifike SAT protokoller rundt integrasjoner

• Hvilken testdokumentasjon skal eksistere ved overtagelse?

Byggautomasjon – teknisk integrasjon

� Teknisk integrasjon en nødvendighet

� ITB-rollen sikrer helhetlige løsninger

Planlegging er nok viktigst

� Oppstart og idriftsettelse må planlegging

• Byggets normale hovedfremdriftsplaner mangler igangkjøringsplanlegging

• Alle prosjekter trenger egen planleggingsprosess for oppstart, test og idriftsettelse

o Hvem har ansvaret?

o Eller hvem tar ansvaret og får betalt for det?

• En-faglig og flerfaglig igangkjøring og testing må settes i system

Forberedelser til igangkjøring

� Planlegging, hva er problemet?

• Er MS Project en del av løsningen eller en del av problemet?

• Tekniske entreprenører er på en vandring fra programanbud til totalansvar inkl. planlegging

• Store forskjeller på planleggingskompetanse blant dagens aktører resulterer i smertefulle prosesser knyttet til oppstart og idriftsettelse

Forberedelser til igangkjøring

� Vi starter selvfølgelig med HMS / SHA rutiner

• Et tydelig ledelsesansvar

• 2013, hvor langt har vi kommet på HMS-fronten?

• Kulturendring under veis?

Hva er det som skal testes?

Behovsstyrt ventilasjon Miljøhuset GK

� 4 forskjellige driftstilstander

• Tid, utetempetur, temperatur inne og tilstedeværelse

� Oppvarmings- eller nedkjølingsmodus utenom arbeidstid

� Varmepumpe eller kjølemaskin

� Styring av kombibatterier

� Behovsstyrt temperaturregulering

� Kontroll med trykk og luftmengder

� Røykautomatikk

SD anlegg - ventilasjon

SD anlegg – varme/kjøle system

SD anlegg - romkontroll

Energioppfølging - startside

Ja stort sett så fungerer vel bygget,

men entreprenørene har reist sin vei!!!

� Hvor ble det av prøvedriftsperioden?

� Hvem fra byggeprosjekter skal hjelpe oss med driftsstøtte?

� Hvem får ansvaret for optimaliseringer og driftsjusteringer?

� Hvordan håndteres reklamasjoner?

� Hvor går grensen mellom driftsjusteringer og reklamasjoner?

TTS (TotalTeknisk Service)

En fast kontakt som tar ANSVAR

• Drift og vedlikehold av ALL teknikken

• Koordinering av fagområdene og styring av riktig

personell til hver enkelt oppgave

• Følger opp / påser at all innsats trekker i riktig retning

• Følger med og gir anbefalinger for proaktivt vedlikehold

• Analyserer/effektiviserer energibruk i bygget

• At myndighetskrav følges

Optimalisering en nødvendighet

Erfaringer fra Miljøhuset

� Temperaturkrav fra de ansatte ( litt for varmt )

� Forbedringer av lysstyring (energi)

� Optimalisering av varmepumpedriften (start/stopp og temp.)

� Forbedret bruk av overskuddsvarme (gatevarme)

� Nattdrift av ventilasjon (oppvarming i vinter)

EOS – varmepumpe / kjølemaskin- september 2012

� Avslått 18. sep. – ikke behov

� Ingen effekt på inneklima

Problem eller kvalitetsstempel?

Utvendig dugg – sep. 2012 07:15 – borte ~ 08:00

Oppstart og idriftsettelse må ledes helt frem til mål

� Igangkjøring og test er samhandling, ikke arbeid som overlates til ensomme juniorer