eksplisitt skriveopplæring i alle fag 7.11 · dagsplan • 09.15 - 10.15: skriving som...

Eksplisitt skriveopplæring i alle fag

7.11.2017

Trygve Kvithyld

Dagsplan

• 09.15 - 10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

• 10.30 - 12.30: Skrivestrategier

• Lunsj

• 12.30 – 14.30: Stillasere elevenes skriving (modelltekster, rammer,

modellering) Argumenterende skriving

• 14.45 – 15.30: Respons og vurdering for læring

Fagtekst - tema høns Kompetansemål etter 2. trinn:

• Naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper

• Norsk: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster

Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt

Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns?

Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard

Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene?

Modelltekst og modellering: Lærer viser

eksempler og skriveprosessen

Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres

Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder.

Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons

Publisere: Lime inn teksten i Eksperordboka. Dele tekstene med de andre elevene.

Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles

Ekspertord som klassen har funnet i teksten:

Skriveramme: å sortere ordene

Klassifisering

Utseende

Adferd

Føde

Familie

Unger

Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?

«Kurt har vært truckfører i mange år.

Nesten helt siden har var liten. Først

gikk Kurt på skole slik alle barn gjør.

Det likte Kurt dårlig, og han var ofte

sur. Men da Kurt ikke trengte å gå

mer på skole, skaffet han seg truck

og ble truckfører. Det liker han mye

bedre»

(Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim

Hiorthøy).

Skriving:

Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og

arbeidsliv

Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:

”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsalauniversitet

Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören

”Lilla röda boken”JournalenSvarta bokenTexter på expeditionsdörrenEgna anteckningarAvdelningens dagbokAvdelningens samlingspärmAlmanackaKrönikebokosv…

RitningBygghandlingMärkningar på tejpSkyltarFöljesedelUtsättningarLista vid porttelefonTidrapport

Ritning(ar)Etiketter runt järnMarkeringar på väggMärkningar på sakerArmerings-spesifikationHandskriven lista

LassinformationFakturorFraktsedlarEtiketterFärdskrivarkortTankjournalTexter på bilenText på tankautomatenUtlastningschemat

St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring

2004: vedtak i Stortinget om innføring av

fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30

2003-2004, Kultur for læring):

• å kunne uttrykke seg muntlig

• å kunne uttrykke seg skriftlig

• å kunne lese

• å kunne regne

• å kunne bruke digitale ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene går på

tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er

(skal være) innarbeidet i

kompetansemålene i fagene

Grunnleggende ferdigheter =

literacy:

De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er

helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole,

arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik

grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende

ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner

bredere enn bare det å kunne lese. 33 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur

for læring

Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt

kunnskapssyn

”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)

En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene

-å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale

ferdigheter relevant innenfor faget.

To ulike kunnskapssyn?

L-97

I opplæringen skal elevene få

kunnskap om:

- jødenes historie i Norge

- dialog mellom religioner og

livssyn

Kunnskapsløftet

Elevene skal kunne:

- beskrive og reflektere over

særtrekk ved kunst, arkitektur og

musikk knyttet til jødedommen

- drøfte utvalgte tekster fra jødisk

skrifttradisjon

Literacy

Literacy: vektlegger lese- og skriveferdigheiter i en kontekst,

lesing og skriving som sosiale aktiviteter

Overskrider den formen for lese- og skrivekyndighet som

dreier seg om å ha automatisert lesinga og å skrive korrekt

Skrivekompetanse handler ikke om en isolert ferdighet, men

om skriving i bruk i bestemte situasjoner – derfor skriving i

fagene

Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?

OECD: Definition and Selection of Competencies

(DeSeCO)

Tar sikte på å definere noen key competencies som

landets borgere trenger for å kunne fungere godt i

utdanning og yrke

• Å handle autonomt

• Å fungere sosialt i heterogene grupper

• Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &

symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

Lev Vygotskij (1896 – 1934)

• Vitenskapsmann fra Hviterussland med enormt interessefelt: teater, litteratur, medisin, historie, jus, filosofi og psykologi.

• Spesielt opptatt av utviklingen av det han kalte ”lavere og høyere psykiske prosesser” (språkbruk og begrepsdannelse spiller en viktig rolle i denne foredlingen av intellektet)

• Skrev innenfor et psykologisk paradigme som var delt i to leire:

Observerbar adferd (behavorisme) vs. mentale prosesser (kognitivisme)

• Vygotsky: tenkning og språkbruk utgjør en enhet, denne enheten er et resultat av menneskelig utvikling.

Vygotskijs teori om språk og tankeutvikling

• Ytre tale (for kommunikative formål)

• Egosentrisk tale (støtte for intellektuell aktivitet)

• Indre tale (internalisert, språklig kodet tenkning, fragmentert, fortetta, forkorta syntaks)

Vygotskij: læring er språklæring

•

Kan

”enhver funksjon i barnets

kulturelle utvikling viser seg

på scenen to ganger, på to

plan, først – på det sosiale,

så – på det psykologiske,

først mellom mennesker,

som interpsykiske

kategorier, deretter innen

barnet, som en intrapsykisk

kategori” (Vygotskij 1986, s

14)

Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Tenkeskriving- utgangspunkt i hverdagsspråket

Presentasjonsskriving- fagspråk

- Utforske og prøve ut tanker

- Alt er lov- Få fram ideer- For meg selv- Uorden

- For en leser eller lytter- Teksten må kommunisere- Form og rettskriving er

viktig - Orden

Kan alle mestre Behov for mye støtte

Tenkeskriving ut fra ditt ståsted:

Hvordan ser jeg at elevene mine lærer?

• Introduksjon til nytt tema

• Oppsummering av tema/skrive sammendrag

• For å få til hyppige skriveaktiviteter

• Som støtte for samtale i klassen/gruppa

• Som igangsetter for skriving av lengre tekst

• I forbindelse med tekstlesing

- Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer

videre? ʺ

• Læringslogg

- Hva har jeg lært i dag?

- Hva var artig?

- Var det noe som var vanskelig?

- Er det noe jeg må øve mer på?

Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Når kan vi bruke tenkeskriving?

Evalueringer av LK06 viser:

at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått

at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

To forutsetninger for å jobbe

konstruktivt med grunnleggende

ferdigheter:

1. Tverrfaglig samarbeid

2. Skolens ledelse må sette av tid

til tverrfaglig samarbeid

Hva med lille-Kurt?

Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap

Det finnes ingen alternative karriereveier

Vi vet ikke hva som er «tidhøveleg» kunnskap om 20 år, men evnen til å bruke språket selvstendig og aktivt er en forutsetning for deltakelse i framtidas samfunn!