f orelesninger i familierett vårsemesteret 2008. professor tone sverdrup

Forelesninger i familierettvårsemesteret 2008.

professor Tone Sverdrup

Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

NB: Skal du skrive ut dette: Velg NB: Skal du skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, som du da får opp, velger du velger du alternativet ”støtteark”alternativet ”støtteark” (og ikke (og ikke ”lysbilder”). Hvis du vil ha plass til å ”lysbilder”). Hvis du vil ha plass til å notere, velg 3 bilder på hver side. notere, velg 3 bilder på hver side. Hvis ikke, velger du 6. Hvis ikke, velger du 6.

Familierett: 6 ganger Arverett: 4 ganger

10 ganger ( 20 timer)

Forelesninger i familierett

I dag gjennomgås: ”Familieretten”, fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

Hovedlitteratur

Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 5. utgave (2004)Fra nettet:Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

LæringskravDet kreves god forståelse av følgende emner:

Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver.

Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder

skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til

ekteskapslovens normalordning. Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler. Oppgjørsreglene når partene har særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske

oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig

om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

Det kreves kjennskap til følgende emner:

• Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning • Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter

ekteskapet • Bruksrett til bolig

Familierett - lover Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8

Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.)Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.)Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

Rettskildebildet ellers

• Lovforarbeider• Rettspraksis• Litteratur• Reelle hensyn

To motstridende hensyn: Selvstendighet og fellesskap

Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:

Hustruens eiendom

Mannens eiendom

Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør:

1/21/2

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover:

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

NORGE har fått skjevdelingsregelen

SVERIGE, DANMARK, FINLAND (ISLAND)

I dag: Ved ekteskapets opphør

Mannens felleseie (giftorätt)Hustruens felleseie

(giftorättsgods)

Mannens felleseieHustruens felleseie

Arv, gave, eide før

Arv, gave, eide før ekteskapet

gjeldgjeldgjeldgjeld

Skapt under ekteskapet

Samlet nettformue

•Ekteskap og Registrert partnerskap

•Vilkår for å inngå ekteskap - materielle vilkår: § 1 (18 år) § 3 (nær slekt) § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) m.v.

•Prøving av vilkårene - el. kap. 2

•Vigselen – formelle vilkår §§ 11 og 12

Ugyldige ekteskap

Formelt ugyldige: § 16.1

Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5

Ugyldige ekteskap oppløses ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor ingen deling av formuen.

2. Oppløsning av ekteskapet

Ekteskapet kan oppløses på tre måter:

dødsfall

skilsmisse

oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 . Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

2.1 SkilsmisseFire veier til skilsmisse, jfr. § 19:1.etter forutgående separasjon (ett år) jfr.

2.etter samlivsbrudd (to år) § 22

3.direkte etter § 23 (overgrep)

4.direkte etter § 24 tredje ledd

Virkningene av skilsmisse

1. Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt

2. Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

2. 2 Separasjon - § 20også kalt legal separasjon

må kreves (begjæringstidspunkt har virkning etter § 60)

ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører

Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis forsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk

§20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

§21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Sentrale virkninger av separasjon 1. Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. 2. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. 3. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8,

jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd.

4. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2

5. Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet".

6. Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd.

7. Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56

§22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet samlivet har vært brutthar vært brutt i minst to år.

Mer enn bare fraflytting

Sentrale virkninger av samlivsbrudd

1. Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 2. Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke

med i delingsgrunnlaget, § 60.13. Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41

"under samlivet" 4. Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. §

79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd.

5. Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56.

Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:

Hustruens eiendom

Mannens eiendom

Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør:

1/21/2

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover:

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

BEGREPER

• Felleseie • Særeie• Formuesordning• Sameie• Eneeie

Familierett og formuerett

• To regelsett styrer familieretten – ekteskapsloven og formuerettslige regler

• Formuerettslige regler bestemmer i utgangspunktet størrelsen på brutto rådighetsdel og størrelsen på gjeld.

• Videreutviklet ved husmordommen og § 31 tredje ledd.

Under ekteskapet – mer fellesskap

Hustruens eiendom Mannens eiendom

Ved opphør – mindre fellesskap

1/21/2

I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

Husmordommen

I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles

I dag: Ved ekteskapets opphør

Mannens felleseieKonas felleseie

1/21/2

1/2 1/2

Arv, gave, eide før e.

Arv, gave, mv

gjeldgjeldgjeldgjeld

Skapt under ekteskapet

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Netto rådig-hetsdel

Martes felleseie Peders felleseie

Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

Skjevdeling

Forloddskrav

Brutto

rådig

o råd

ighets

EKTEPAKT

Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

- Vet vi hvem som eier hytta på Geilo?

Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie”

• Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56

• Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

Felleseie

Nettoformuen skal i utgangpunktet likedeles, (men viktige verdier holdes utenfor – blant annet skjevdelingspostene)

- Hva er særeie?

Særeie:

Formuen deles ikke likt ved opphør, § 42.1

dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld

dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie

”EIERFORHOLDET”- om tingen eies av

begge, eller den ene

”FORMUESORDNINGEN”- om verdiene deles likt ved opphør, eller ikke

Bare i ekteskap

Alm. fo

rmuere

Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige:

Sameie X X

Eneeie X X

Felleseie Særeie

Ektepakt

Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie

FORMUESORDNING

Ektepakt

Boligen skal være Marte Holms særeie

FORMUESORDNINGEIERFORHOLD

Eierforhold og formuesordning• Eierforhold: Hvem eier hva?

• Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene• Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel på hver

• Formuesordning: Skal formuen likedeles eller ikke ved opphør?

• Felleseie: Nettoformuen likedeles, § 58.1• Særeie: Formuen deles ikke likt, § 42.1 hver beholder

sine eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”.

Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd:

Spørsmål:Betyr det at verdien av en eiendel som er

særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr.

Hustruen eier 2/3

Ektemannen eier 1/3

Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt):

Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill

Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Skjevdeling

Forloddskrav

Brutto

rådig

o råd

ighets

Flere begreper

• Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie

• Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra

• Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel)

• Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

Underholdsplikt under ekteskapet§ 38

• Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse

• Yter etter evne• Bare ”under samlivet”

Underholdsbidrag etter samlivet§ 79 flg.

• Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79

• Utmåles etter evne og behov, § 80• Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

Takk for i dag Takk for i dag

Neste gang tar vi for oss:Neste gang tar vi for oss:RådighetRådighetGjeldsansvarGjeldsansvarEierforholdEierforhold

Familierettsboken §§ 10, 11 og 12Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Ektefellers råderett over eiendeler

Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1

Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

§31 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett.Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en Ekteskapet medfører ingen begrensning i en

ektefelles rett til å ektefelles rett til å råderåde over det han eller hun eier når over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke dersom ikke noe annet er bestemt.noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. arbeid i hjemmet.

Jf. § 32 og 33.

§32 §32 Råderetten over felles boligRåderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den

andre ektefellen: andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en leie- eller framleieavtale for en eiendomeiendom som brukes som som brukes som felles boligfelles bolig..b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. leieretten til felles bolig er knyttet til.

Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse. skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

§ 33. § 33. Råderetten over vanlig innbo m v.Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre

ektefellen overdra, leie bort eller pantsette ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig vanlig innbo innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. bestemt til bruk for barna.

Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende. tilsvarende.

Uttrykk som trenger tolkning

”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes”vanlig” innbo = både et objektivt og subjektiv element

§ 35. § 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan

den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.

Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, fikk kunnskap om avtalen, ogog senest innen ett år etter senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeleretter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler. .

HuskSamtykkereglene begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom.

Derfor: Fristene i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

Ansvar for gjeld – to former:Ansvar utad – dvs. overfor kreditor – el. § 40 og § 41

Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal bære gjelden)

Gjeldsansvaret utad

Hovedregel:Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40

Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor.

Unntak:Unntak: Representasjonsregelen i § 41 Skattebetalingsloven § 37

§40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

Jf. § 41 og skattebet.l

§ 37.

Dekningsloven § 2-2Dekningsloven § 2-2Hovedregel om beslagsretten:Hovedregel om beslagsretten:””Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig

bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode i ethvert formuesgode som tilhører skyldnerensom tilhører skyldneren på på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. annen måte omgjøres i penger”.

Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

§ 41.§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.ektefellenes ansvar.

En ektefelle kan under samlivet En ektefelle kan under samlivet med ansvar for beggemed ansvar for begge ektefellene inngå ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige vanlige avtaler om det daglige husholdethusholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. hvis ikke noe annet går fram av forholdene.

Hvis den Hvis den andre parten forsto eller burde ha forståttandre parten forsto eller burde ha forstått at at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

§ 41 - ”representasjonsregelen”

Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov

Eks: Kredittkjøp, håndverkertjenester, husleie..

Husk• § 41 gjelder bare ansvaret utad• gjelder bare direkte kredittgivning (ikke

banklån mv.)• ikke kredittkort• rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

Gjeldsansvaret innad

Dvs hvem av ektefellene skal i siste instans betale gjelden?

Gjeldsansvar innad krever et

særskilt rettsgrunnlag

Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666Avtalekonstruksjonen forlatt?

AvtaleLov

Rt. 1990 s. 1226 (dissens 3-2)

• Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til familiens lastebilforretning og felles hushold. Kona hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt . Hvem var ansvarlig innad for lånet?

Flertallet fant at begge var ansvarlig innad. Ektefellene hadde hatt en felles økonomi, ”dradd lasset sammen”. Selv om låneopptakene hadde sammenheng med mannens forretning, hadde midlene også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter, til boligen, til husholdningen og til personlige behov”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”.

Mindretallet mente at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet, lite av felles drøftelser, hustruen skrevet under på det han ba henne om. Derfor kunne man ikke si ”at ektefellene har vært sammen om låneopptak, og at forutsetningen mellom dem har vært at begge ektefeller skulle hefte personlig for gjelden eller del av denne.”

Rt. 1996 s. 1666. Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte

oppussingen av det felles hjem. HR kom enstemmig til at hustruen innad heftet for

halvparten. Presisert at et slikt ansvar krevde et særskilt rettsgrunnlag, men at dette forelå her. Hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin eierandel, og hun var kjent med at ytterligere lån var nødvendig for at oppussingen kunne bli ferdig. Hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?

Momenter•Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket?•Er lånet benyttet til felles beste?•Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? •Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad?•Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats •Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• osv..

Eierforhold

Hvordan bestemmer man hvem som eier hva i ekteskapet?

Men trenger vi å vite hvem som eier hva i familieretten?

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Skjevdeling

Forloddskrav

Brutto

rådig

o råd

ighets

Eierforhold har størst betydning:Eierforhold har størst betydning:

• Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2

• Ved særeieVed særeie

• I samboerforholdI samboerforhold

Eierforholdet har også betydning forEierforholdet har også betydning for• Rådigheten under ekteskapet, § 31.1Rådigheten under ekteskapet, § 31.1• Naturalutleggsretten el. § 66Naturalutleggsretten el. § 66• Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen, § 58Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen, § 58• Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått”inngått”• Verdsettingstidspunkt § 69.2 Verdsettingstidspunkt § 69.2 • Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

Fastlegging av eierforhold

• De reelle eierforhold er avgjørende

• Ektefeller/ samboere kan i utgangspunktet avtale fritt om eierforholdet

Eiendeler ervervet ved arv eller gave:

Tolkning av gaveløftet eller testamentet

Hvis ingen uttrykkelig avtale mellom ektefellene:

Eiendeler ervervet ved kjøp og annet avtaleerverv:

Utgangspunkt: Avtaleparten er eier

Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk:

Dersom begge bidrar direkte, vil eiendelen ofte bli i sameie (presumsjon for stilltiende avtale om sameie)

• Ektefellen kan bli medeier ved å yte Ektefellen kan bli medeier ved å yte indirekteindirekte bidrag bidrag til ervervet.til ervervet.

Vi får dermed tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:

Bestemmelse fra tredjemann Avtale mellom partenePartenes bidrag til ervervet

DeklaratoriskDeklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.særegent for ekteskap og samboerforhold.

Stiftelsesvurderingen

To vilkår:

1. Begge må ha ytet bidrag

2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene.

direkte

indirekteHjemmearbeid §31.3

Forbruksutgifter

Hvorvidt sameie er stiftet beror på en Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurderingskjønnsmessig helhetsvurdering

Andre fellestrekk • Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk • Samme vurdering ved felleseie, særeie og ugift samliv • Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør • Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes

bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie • Det går en nedre grense for hvor lite bidrag som kan stifte

sameie

§31 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett.Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles

rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige felles personlige brukbruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt , som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmetpå en ektefelles arbeid i hjemmet. .

Indirekte bidrag - grunntankenIndirekte bidrag - grunntanken Bidratt (medvirket) ved å

• frigjøre tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og

•den muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen den muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen til gode til gode

§ 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen”

• Faktum. Mannen hadde bygget boligen – dels som selvbygger og nedbetalt boliglån. Kona var hjemme med små barn.

• Problemet: ”Avgjørelsen vil avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges betydning…”. (s. 222).

• Enighet om byggingen – familiens bolig. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s. 226-227).

Rt. 1977 s. 553.• Faktum: Hus bygget på tomt ektemannen hadde

fått av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent lånene.

• Resultat: Boligen var ikke alene mannens.• Begrunnelse (s. 556): ”Jeg er enig med

lagmannsretten når den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet…. hele tiden stått i inntektsgivende

• heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.”

Stiftelsesvurderingen i praksisStiftelsesvurderingen i praksis

1.1. Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidragbidrag

2.2. Dernest spørre om den andre har muliggjort noen Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene:av de direkte bidragene:

ved å ta mer enn sin delved å ta mer enn sin delav hjemmearbeid og/eller av hjemmearbeid og/eller forbruksutgifter forbruksutgifter

Husk: En skjønnsmessig - og ikke en Husk: En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig - vurdering.regnskapsmessig - vurdering.

Første steg: Hvem har bidratt direkte ?•Mannen betaler boliglån, mens•kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder

Mannen har bidratt 100 % direkte

Mannens nedbetaling av lånet

Boligen er fullt ut lånefinansiert:

Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ?

Kvinnen har medvirket til nedbetalingen

Mannen har reelt bidratt med 50%

Kvinnen har reelt bidratt med 50%

Mannens nedbetaling av lån

Eks. II Boligen er finansiert ved arveinnskudd og lån:

•Mannen skyter inn 20% arv•Mannen betaler boliglånet, mens •Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder

Mannen:20 % arv

Mannen: 40 %

Kvinnen: 40 %

Mannen har reelt bidratt med 60%

Kvinnen har reelt bidratt med 40%

Rt. 2006 s. 833• En ektepakt bestemte at boligen skulle være mannens særeie.

Hvis hun ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. §46 2 være nærliggende.

• Mannen skjøt inn ca. 10 prosent av boligens verdi, tok opp lånene og nedbetalte mesteparten. Fikk tomt billig av kommunen

• Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk

• HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk 300 000 kr.

– Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

Særlig om lånefinansierte eiendelerSærlig om lånefinansierte eiendeler

Hele eller deler av lånet står ubetalt Den som i siste instans skal bære lånet må normalt få en eierandel som motsvarer dette interne låneansvaret. M.a.o – det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag Men gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag.

Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666Avtalekonstruksjonen forlatt?

AvtaleLov

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?

Momenter:•Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket?•Er lånet benyttet til felles beste?•Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? •Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad?•Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats •Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• osv..

Eierandelens størrelse

Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag

Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2.

Eksempler: arv eller gave

beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt

Velkommen!

I dag tar vi for oss kap. § 13, 14, 15 og 24.

1.1. Formuerettslige avtalerFormuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver , leie..

2.2. Familierettslige avtalerFamilierettslige avtalerAvtaler om formuesordningen (kap. 9)Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag…

Økonomiske avtaler

2. Familierettslige avtaler2. Familierettslige avtaler2.1 Avtaler om skifteoppgjøret, el. §65: (FrihetFrihet mht. form og innhold)

2. 2. Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) , el. kap. 9: (BundetBundet i form og innhold)

Spørsmål:Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør. Hvorfor er det avtalefrihet for den ene og ikke for den andre? Hva er forskjellen på de to avtaletypene?

• Husk: Lovens normalordning: Felleseie, dvs. i likedeling av nettoformuen skapt under ekteksapet.

2.2 Avtaler om formuesordningen2.2 Avtaler om formuesordningen(dvs. avtaler om særeie mv.)(dvs. avtaler om særeie mv.)

•Særeie (hver beholder sitt) må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

•Formuesordningen har bare betydning ved økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap

Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning?• Forskjellige delingsregler ved skilsmisse

og død? • Argumenter for og imot en omfattende

avtalefrihet• Gjeldende rett – grunnsynspunkter• Rådgiverens (advokatens) utfordringer

• Unngå likedeling ved skilsmisse– hvor stort er behovet for dette?

Hvorfor avtale særeiesæreie?

• Unngå likedeling ved den enes dødEks. Særeie kombinert med gavekombinert med gave: Kona kan ikke sitte i uskifte med mannens særkullsbarn. Derfor gir han boligen til henne og gjør den til særeie.

• Er særeie nødvendig for å unngå kreditorbeslag?

NEI (særeie angår delingen ved opphør, ikke eierforholdet)

1. ledd• Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) eller delvis

særeie

2. ledd• Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt

etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….)• Tidsbegrenset særeie• Betinget av ingen livsarvinger

3. ledd• Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

§ 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død.

Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie.

Særeie i live, felleseie ved død• Bare for den enes formue• Bare hvis en bestemt dør først• Bare for deler av formuen• Tidsbegrenset/betinget av ingen livsarvinger • Valgfrihet for lengstlevende iflg. siste pkt.

§ 42 tredje ledd - ”skilsmissesæreie”

Kan man sitte i uskifte med særeie?

Oversikt - en ektefelles formue

Hovedregel: Fri rådighet over alt el. § 31.1

Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, jfr. el. § 41

Felleseie Særeie

Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58

Likedeles Deles ikke

Rett til uskifte etter loven, al. § 9

Ikke uskifte, se dog el. § 43.

§ 43.§ 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

§ 43 Uskifte med særeiejfr. al. § 26 – forskjell fra skilsmissesæreie ved den senere deling.

§ 44 Unntak fra skjevdelingsreglenei § 59 første og tredje ledd- NB: kan bare avtale mer likedeling- fallgruven ved delvis særeie

§ 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk)

§ 46.1 Oppheving og endring av ektepakt - viktig

§44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Eksempler på ordninger som ikke kan avtales:• Ikke brøk av ektefellenes samlede formue som særeie (for da vet man ikke hvem dette særeiet

tilhører)

• Det motsatte av § 42.3 – felleseie i live/ særeie ved død (fordi det ikke er ett av alternativene i kap. 9)

• Tidsbegrenset felleseie (ikke angitt som alternativ i kap. 9) Andre vilkår. • Tilbakekjøpsrett av bolig, se Rt. 2006 s. 168. • og mange flere…

Kanskje tillatt:Gradvis nedtrapping av særeie, dvs. flere tidsgrenser.

(ordlyden i § 42.2 er uklar)

Rt. 2006 s. 168.• Faktum noe komplisert, men poenget var at mannen ved

ektepakt hadde fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør.

• HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller”.

• Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi

Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig hvis ekteskapet varer til den ene dør, og det er Peder som dør først. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut?

Skreddersy ektepaktSkreddersy ektepakt

Ektepakt

Særeie for Martes formue

Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først

”skilsmisse-særeie”, §

Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte ved Peders død?

Skreddersy ektepaktSkreddersy ektepakt

Ektepakt

•Martes formue skal være særeie

•Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først,

Testament

Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament.

og i så fall skal Pedersskjevdelingsmidler også deles likt.

Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2Skifteavtaler: el. § 65Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36

Lemping av avtalerLemping av avtaler

Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og skifteavtaler

§ 46§ 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke vil virke urimeligurimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

§ 46.2 ”virke urimelig” § 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36

dvs. terskelen for lemping ligger høytligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt. 1999 s.

Mao: målestokken er normalt partenes rådighetsdeler/innsats, og ikke lovens delingsregler.

En ektepakt som bare gjør rådighetsdelene til hver av ektefellenes særeie skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt. 1999 s. 718 og Rt. 2006 s. 833

Rt. 2006 s. 833

• Kona krevde at ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, ble satt til side etter § 46 annet ledd.

• Tingretten: K skal ha 300 000.• Lagmannsretten: M frifinnes• HR dissens 3-2: Flertallet stadfestet

tingrettens dom. • Sentralt for flertallet at boligen ville vært i

sameie dersom avtalen ikke var inngått. Mindretallet uenig i det.

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”

• Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36dvs. terskelen for lemping ligger høyt

• Målestokk: Se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene), Rt. 2001 s. 716.

• Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt. 1990 s. 1099 (fått boligen 30 % under takst)

Disposisjoner som krever ektepakt

• Avtaler om formuesordningen m.v. §§ 42 – 46.1

• Gaver, § 50• Skjerpet særeie, § 37• Hvis ombytning og avkastning av særeie

skal være felleseie, § 49

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

§ 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Tinglysning - rettsvern

• Tinglysningens funksjon er todelt:

• Rettsvern overfor tredjemann – overdragerens rettsetterfølgere.

• Rettsvern overfor overdragerens kreditorer

• Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3.

• Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Hvorfor?

Ektepaktskjemaet (se Familierett s. 404 flg.) må brukes ved tinglysning.

Når kreves tinglysning av ektepakt?

• Formkrav i el. § 50.1 – Hovedregel: Krav om ektepakt – Unntak: Vanlige gaver, underhold mv.

• Materiell skranke el. § 50.2 – Gi bort fremtidig erverv

Gaver mellom ektefeller

Hva er en gave ? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

• Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning

• Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52

• Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

Gaver – hva kan kreditor gjøre?

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Dekningsloven (59/1984)§ 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. ….……….……….

Velkommen

I dag gjennomgår vi”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Martesfelleseie

Pedersfelleseie

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver

Netto rådighetsdel

Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61 Gjeld§ 58

Skifteoppgjørets to deler1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) §61, §59, § 58, §63

2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71

+ - Avregning § 70.1

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Netto Netto

Marte Peder

Skjevdeling

Forloddskrav

(§ 60, § 69)

I. Det verdimessige oppgjøret

Finne størrelsen på brutto rådighetsdel

1. Skjæringstidspunkt: Hvilke eiendeler og gjeld skal med? § 60

2. Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd

3. Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret.

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d.da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

§ 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av

eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.

Rt. 2001 s. 360som gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte, fant Høyesterett at: ● § 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene ● uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den

formelle utlodning/delutlodning

Merk: Når det er avtalt hvem som skal overta eiendelen, må takseringstidspunktet primært

finnes ved en tolkning (og utfylling) av avtalen.

§61. Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

§61 Særskilte unntak fra delingen.

Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil

være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private

pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. …e…..

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning……

e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk fort barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Skjevdeling

Hva er det?

Bakgrunnen for skjevdelingsregelen

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR:

1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått - senere ervervet ved arv- eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

•Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd.

•Verdiregel – det er et pengebeløp som unntas fra deling etter § 59 - ikke eiendeler. •Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt. 2001 s. 1434

•Nettovurdering opprinnelig gjeld trekkes fra.

•Skjevdeling må kreves.

Eksempel på nettovurdering

H arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000.

800 000 er derfor likedelingsmidler

200 000 skjevdelings-midler

Skjevdelingsmidler: 200 000

Likedelingsmidler: 800 000

Eks. 2 på nettovurdering Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:

Leilighet verdt kr. 300 000 En studiegjeld på kr. 250 000 Skjevdelingsposten blir da på kr 50 000

Eks. 3 på nettovurderingEktemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:

Leilighet verdt kr. 300 000 En studiegjeld på kr. 350 000 Skjevdelingskravet blir da på 0

Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr 350 000, vil det overskytende kunne skjevdeles.

Kriteriet ”kan føres tilbake til”

- gir uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke noen differansevurdering)

TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold. Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets

størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi)

b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved

mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet)

c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt. 2001 s. 1434

d. Skjevdelingsmidlene benyttes til nedbetaling av gjeld

To situasjoner:(1) Lånebeløpet har finansiert eiendeler som er i behold hos ektefellen. Skjevdelingsretten er i behold

(2) Lånebeløpet er forbrukt Normalt bør skjevdelingsretten være tapt.

e. Avkastning av skjevdelingsmidler

Avkastning, for eksempel renter på en arvet bankkonto, utbytte på aksjer, skal antakelig skjevdeles.

Bevisbyrden - ”klart”

Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v.

Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt

Hvilke krav skal stilles til den konkrete identifikasjonen av verdier?

•Den konkete pengestrømmen må ikke alltid følges.•Lønn og arv inn på samme konto, hvilke kroner ligger igjen?

Bevisvurderingen

Sitat NOU s. 83-83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434:

”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” (uthevet her).

KAN VERDISTIGNING SKJEVDELES?

I Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet f.eks. påkostninger og restaureringer

Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave?

Nei – derfor ingen skjevdeling (bortsett fra hvis verdiøkningen er finansiert ved skjevdelingsmidler)

II Verdiøkningen skyldes markedet

a. Hele eiendelen er finansiert med skjevdelingsmidlerHele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles.

b. Både arvemidler og lønn brukes til anskaffelsen

Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles

c. Eiendel bringes inn eller arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens verdi skal skjevdeles iflg. Rt. 2002 s. 1596.

Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen

Skjevdeles

Tvisten gjaldt om denne verdistigningen skulle skjevdeles.

Resultat: Likedeles

48,3 % 51,7 %

Verdi-

stigning

Rt. 2002 s. 1596

Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av konas hus nedbetalt.

Oppgave

• Kona eide hus verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden var den gang på kr. 800 000

• Huset har nå steget til 1.6 mill kr.

Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?

Verdistigning: 600 000

Opprinnelig verdi: 1 mill

2/10 av nåverdi=

kr. 320 000, kan

skjevdeles

8/10 av nåverdi= kr.1.280 000

Huset har nå steget til 1.6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele?

(Likedeles, jf Rt. 2002 s. 1596)

Skjevdeles

Likedeles

Spørsmål 2

Samme faktum, men kona hadde også et studielån på kr. 90 000, da hun giftet seg – hvor stort blir skjevdelingskravet da?

(Trenger du å vite om studielånet er nedbetalt under ekteskapet eller ikke, for å besvare spørsmålet?)

Skjevdelingskravet

Boligen 2/10 av 1.6 mill kr. 320 000

- Studielånet kr 90 000

Skjevdelingskrav § 59.1 kr. 230 000

d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom Kan senere verdistigning på eiendelen skjevdeles? Uklart de lege lata - som oftest vil bare den nominelle verdien av skjevdelingsbeløpet klart kunne føres tilbake til arv m.v. Slik to dommere i Rt. 2001 s. 1434 (bare aktuelt for mindretallet).

VerdifallBare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1

Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt. 2002 s. 1596.

Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd

"åpenbart urimelig"

I Rt. 1999 s. 177 uttaler HR at det følger av ordlyd og forarbeider at bestemmelsen ”er ment som en ”snever unntaksregel”. Gjentatt i Rt. 2002 s. 1596.

Det økonomiske resultatet sett i relasjon til:

•ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt. 1999 s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning.

•innsatsNevnt i loven

•behovEktefellenes behov for midler - deres økonomiske fremtidsutsikter

•Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfrOt.prp. nr. 28 s. 69 annen spalte

•Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.• •

Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd:

•Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden.

•Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg nedbetalt bolig, hytte, bil inn i ekteskapet. Ingen foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Dermed risikerer den ene å gå tomhendt ut av langvarige ekteskap

•Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres Eks: Arv benyttes til nedbetaling av studielån og ikke boliglån, fordi studielånet har høyest rente

Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd hvis "sterke grunner" foreligger.

Det skal mer til enn etter annet ledd Rt. 2002 s. 1596

Noen typetilfeller:

•Den enes midler deles, den andres ikke (særeie). •Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. •Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet •Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, og likedeling vil føre til økonomiske problemer, se NOU s. 79-80

I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 20, 21 og 22.

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Netto Netto

Marte Peder

Skjevdeling

Forloddskrav

(§ 60, § 69)

• Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden.

• Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld.

• Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd

• El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

GJELDSAVLEGGELSE - § 58

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58:

• Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp)

• Begrunnelsen for dette.• Kanaliseringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i –

kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

• Begrunnelsen for dette.

§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles

likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.”

Merk: § 58 1. ledd siste punktum gir ingen selvstendig hjemmel

for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

Det første veiskillet i § 58:Det første veiskillet i § 58:

En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt utfullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller

påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles

Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld

•Merk at vederlagskrav etter § 63 kan være aktuelt

•Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse

§ 58 annet ledd

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt utfullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller

påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt:

• § 58 tredje ledd bokstav a:bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles

• § 58 tredje ledd bokstav bbokstav b: : Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden.

§ 58 tredje ledd

Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd • Er gjelden benyttet til erverv eller

påkostning av verdier som– likedeles? bokstav a: – ikke deles? bokstav b:

• Eller er det” annen gjeld” bokstav c

Trekkes fra på skiftet

Ikke med på skiftet

Så sant særeie/ skjevdelings-

midlene strekker til

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling

Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000.

Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (opprinnelig gjeld trekkes fra)

800 000 kr er da likedelingsmidler

200 000 i skjevdeling

smidler

Ev. restgjeld trekkes fra etter § 58 3. a

Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav, vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler (gjelden er jo allerede trukket fra!!)

mao.gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler.

(Dersom restgjelden skulle vært trukket fra i skjevdelingsmidlene, jf § 58 3. b, måtte skjevdelingskravet være et bruttokrav. Ellers blir samme gjeldspost trukket fra to ganger

200 000 skjevdeles

Delingsgrunnlag: 800 000 Gjeld § 58.3.a 350 000 Netto rådighetsdel: 450 000

Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset 800 000

450 000 nedbetalt m/ lønn450 000 nedbetalt m/ lønn

350 000 er restgjeld på skiftet350 000 er restgjeld på skiftet

Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a

§ 58 tredje ledd bokstav c:

”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv.

”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet.

Brøken får man ved å sette netto likedelingsmidler over brøkstreken, og summen av netto likedelingsmidler og netto særeie/skjevdelingsmidler under brøkstreken.

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c

Mannen har• Bolig som er felleseie: kr. 800 000• Hytte som er særeie: kr. 400 000• Studielån kr. 100 000

Kr. 100 000 x800 000 . = 8 =

800 000 + 400 000 12

kr . 66 000 av studielånet kan trekkes fra på

skiftet

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Marte Peder

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver

Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61 Gjeld§ 58

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

VEDERLAGSKRAVVEDERLAGSKRAV

1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § 63.1.1 Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1.2: Rimelighet

(Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 : Skjønn

Rt. 2002 s. 648

2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c

Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, dvs. skjønn.

3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt. 2003 s. 1127

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§61 Særskilte unntak fra delingen.

Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil

være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private

pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. …e…..

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Både regelen i § 63.1. og § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på reglene?

Spørsmål 1

Hvorfor har ektefellen en ubetinget rett til vederlag etter § 63.1.1 , men ikke etter § 73?

Spørsmål 2

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

Forøkelse av eget særeieTypetilfeller: Nedbetale gjeld eller bygge på

sin særeie-eiendom med felleseiemidler Bakgrunn for vederlagsregelen: Særeie

krever ektepakt. Samtidig fri rådighet over midlene. Vederlag sikrer reell likedeling.

MerkHvor særeie er bestemt av giver eller arvelater etter §48, kan det hende at bare nettodelen av gjenstanden er særeie, Rt. 1986 s. 164.

”brukt felleseiemidler” i § 63.1

• Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59

• Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til)

• Omfatter også bruk av løpende inntekt• Omfatter ikke arbeidsinnsats• Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt etter § 63.1.1Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår: VesentlighetskravEktepakten må tolkesIndeksregulering?Justering i tråd med § 59 annet og tredje

El. § 63 annet ledd Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.

utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt. 2002 s. 648. utviklingen går i liberal retning

”utilbørlig – typetilfelle”• Gaver, Rt. 1974 s. 856, RG 1973 s. 634.

RG 1982 s. 987• Betydelig personlig forbruk, Rt. 1959 s.

193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680.

• Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø)

• Vanskjøtsel av økonomien, Rt. 2002 s. 648 – ikke tilkjent vederlag

Utmåling av vederlaget etter § 63:

•Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon.

•Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”

• Hvor mye har de å leve av i alderdommen?

• Langvarig ekteskap? • Har innsats for barn og hjem forhindret

opptjening av egen pensjon?

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Høyesterett: Rt. 2003 s. 1127: Ektemannen fikk vederlag på kr. 800 000 for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

Rundt 17 dommer på lovdata fra lagmannsrettene som realitetsbehandler krav etter el. § 73Vederlag tilkjent i ca. halvparten av sakene

I samtlige ni saker fra lagmannsrettene (Lovdata) hvor krav etter el. § 73 ikke blir tatt til følge, er begrunnelsen at ektefellen ikke har bidratt eller ikke bidratt i vesentlig grad. Med andre ord: Ingen saker hvor retten først finner at ektefellen har medvirket i vesentlig grad, for deretter å avvise kravet fordi retten ikke finner det rimelig.

Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes”

Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket

Ytre ramme: samlet verdiøkning, Rt. 2003 s.1127

”medvirket til å øke”

Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt. 2003 s. 1147

Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen

Momenter i vurderingen - § 73

•Medvirkningens art og omfang Rt. 2003 s. 1127: de verdiene i boligen som kunne

tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert •Partenes behov, jfr. Rt. 2003 s. 1127 (Rt. 1990 s. 1226)

•Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt. 1990 s. 1226)

•Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv.

Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres

Forlodds§ 61

Naturalutlegg hovedregel § 66

Naturalutleggbolig/innbo § 67

§ 71- salg

II. Fordeling av eiendeler

§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten

hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende

eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,

b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,

c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 61 § 58

Martes felleseie

Peders felleseie

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver :

Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61 Gjeld§ 58

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

1 mill. kr.

100 000300 000

200 000

400 000100 000

250 000

Marte får totalt:Marte får totalt:

100000 + 100000 + 200000 +300000 200000 +300000 +250 000 = +250 000 = 850000850000

I dag gjennomgår vi I dag gjennomgår vi

– Særeie (boka § 16) Særeie (boka § 16) – Samboerforhold (boka § 27 og 28)Samboerforhold (boka § 27 og 28)– Barn og foreldre (boka § 29 I-III, §§ 31- § 32)Barn og foreldre (boka § 29 I-III, §§ 31- § 32)

GRUNNLAGET FOR SÆREIE

• Avtalt særeie – ekteskapsloven § 42.• Bestemmelse av giver eller arvelater,

ekteskapsloven § 48, jf. arveloven § 31. • Avkastning og surrogater (ombytning),

ekteskapsloven § 49.

§ 48. Bestemmelse av giver eller arvelater. En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

SÆREIE – UNDER EKTESKAPET

Er det noen forskjeller fra om ektefellene hadde felleseie?

OPPGJØRET ved SÆREIE

Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42.

To modifikasjoner • Vederlagskrav ved medvirkning til

forøkelse den andres særeie, § 73 • Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis

sterke grunner, § 74.1

Eierforholdet avgjør hvor mye hver får!

Ektepakt

Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie

FORMUESORDNINGVi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie! Begge har f. eks. bidratt – også indirekte!

Ektepakt

Boligen skal være Marte Holms særeie

FORMUESORDNINGEIERFORHOLD

§ 74. Rett til bolig og innbo. Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle

gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

SAMBOERFORHOLDSAMBOERFORHOLDIngen legaldefinisjon

Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja.

MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

• Foreslått nye arveregler i høringsnotat fra Justisdepartementet som følger opp St. meld. nr. 29 (2002-2003):

• Rett til å sitte i uskifte for samboere med felles barn. • Minstearv for samboere med felles barn eller om de

har levd sammen i 5 år.• Rett til uskifte for gjenlevende ektefelle faller bort

etter to års uskifte• Justisdepartementet arbeider med proposisjon –

kommer kanskje våren 2008?

Samboerforhold – under samlivet

• En samboer råder fritt over det vedkommende eier

• En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre

– Gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen?

Stilltiende og forutsetningsvise avaler godtas

Sitat Rt. 1984 s. 497:Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”.

To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: •Kvinnens bidrag til anskaffelsen og• fellesskapet rundt ervervet

Hvordan fastlegges eierforholdene?

I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102

Indirekte bidrag vurdert i alle sakene

Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 (ekteskap)Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666(ekteskap)

AvtaleLov

Oppgjøret ved samboerforholdets opphør

Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Modifikasjoner:• Vederlagskrav med grunnlag i

berikelsesprinsipper, Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089

• Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

Vederlagskrav i samboerforhold

Bakgrunn:

Betydelige verdier kan skifte hånd, uten at partene har tenkt på konsekvensene etter samlivets opphør

Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale

Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlagskrav

Men ikke alltid mulig å oppnå medeiendomsrett for den som har bidratt

Eksempler: 1. Bidraget er for lite til å stifte medeiendomsrett

2. Sameie er utelukket fordi eiendelen ikke er til felles personlig bruk

3. Sameie er normalt utelukket hvis partene har avtalt et bestemt eierforhold

Sameie er selvsagt uaktuelt der innsatsen ikke har resultert i investeringer, som i Rt. 2000 s. 1089

Det alminnelige utgangspunkt bør likevel være at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres

Rundt 30 saker tilgjengelige i Lovdata:

Vederlag ble tilkjent i rundt halvparten av sakene

Tre høyesterettsdommer:

Ikke tilkjent i Rt. 1984 s. 497 (og Rt. 1989 s. 539 )Tilkjent vederlag i Rt. 2000 s. 1089

Vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper - . Rt. 1984 s. 405 og Rt. 2000 s. 1089

”Jeg har kommet til at alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper må kunne gi grunnlag for en samboers krav på vederlag for stell og pleie av bofellen ved samlivsbrudd eller ved død.” (Rt. 2000 s. 1089)

Momenter i vurderingen:

•Samboernes innsats:•Dess større økonomisk fordel. •Ytet i egen interesse? •Dess mer nødvendig

•Samboernes behov for midler •Samboerforholdets varighet •Innsatsen har medført inntektstap •Partenes forutsetninger •osv….

Hovedtrekk i vurderingen

TO VILKÅR:

(1) Samboeren må ha tilført den annen en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig. ”Fordelen vil være bestemmende for det maksimale omfang av vederlagskravet” Rt. 2000 s. 1089.

(2)Om, og i hvilken grad, vederlag tilkjennes, beror på

en skjønnsmessig rimelighetsvurdering,

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven

• Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner”

• Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner”

MerkOmsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4

Lemping av samboeravtaler

Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Anvendelsesområde

Samboeravtaler (økonomiske) under samlivet

Oppgjørsavtaler i forbindelse med samlivsbrudd

Rundt 20 saker på Lovdata (lagm./tingsrett) – lemping i ca. 1/3

Typetilfelle hvor lemping er særlig nærliggende:

Avtalen innebærer en ensidig formuesforskyving som savner begrunnelse, og hvor giver er sterkt nedbrutt og/eller utsatt for utilbørlig press. 21.4.1996 (Agder), 25.10.1993 (Eidsivating), 30.4.1990

(Eidsivating), 16.5.2001 (Frostating).

Momenter i helhetsvurderingen

• Momenter som nevnes i § 36.2: avtalens innhold, partenes stilling forholdene ved avtaleinngåelsen, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

• Samboernes innsats under samlivet • behovet for midler • lojalitet, press • nedbrutthet mv.

BARN OG FORELDRE

Foreldreansvaret

Hvem barnet skal bo hos etter brudd

Samværsrett

HVORDAN MAN BLIR FAR ELLER MOR

• Barneloven § 2: Som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet.

• Barneloven § 3: Som far skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen.

• Ugift mor: Erkjennelse eller dom. DNA-testens betydning.

Endring av et etablert farskap

• Barneloven § 6: ”Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allerede har ein far, kan alltid reise sak ved domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.”

• Farskapet fastsatt ved dom, barnelovens § 28a.

FORELDREANSVAR

Hva er foreldreansvar?

Hvem har foreldreansvaret?

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Foreldreansvarets innhold bl. § 30

• Omsorgsplikt i personlige forhold .(Økonomiske forpliktelser faller utenfor, de innehas av foreldrene, se bl. § 66).

• Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold(Økonomisk bestemmelsesrett innehas av vergen, som

normalt er den som har foreldreansvaret, vgml. §3.)

§66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Barnets rett til medbestemmelse, bl. § 31

Første ledd: Rett til bli hørt og meningen skal tillegges vekt alt etter alder og modenhet

Annet ledd: • 7 år : rett til å bli hørt• 12 år: legge ”stor vekt” på barnets mening

§31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32

§ 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større

sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig.

§32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret?•Når foreldrene er gift: bl. § 34.1 (begge)

•Når foreldrene ikke er gift eller ikke bor sammen: bl. § 35.1 (moren), men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak).

•Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar, Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar, bl. § 35.2bl. § 35.2

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd?•Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak)•Hvis ikke gift: som ovenfor (A)

C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§34. Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39 Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

Tre spørsmål ved brudd, § 56

• Hvem skal foreldreansvaret• Hvem skal barnet bo fast hos• Hvordan blir samværsretten

”barnets beste” § 48

Husk - for alle tre spørsmål:

Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

Nærmere om foreldreansvar etter brudd

• Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3• Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 • Rt. 2003 s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre

”særlige grunner” foreligger• Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før

bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter.

Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40 og § 41

Hvem barnet skal bo fast hos

• Avtalefrihet, § 36.1

•Retten kan ikke bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2

•Barnets beste, § 48 avgjør hvis sak, jfr. § 56

Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn

•Barnets tilknytning til foreldrene

•Risikoen ved miljøskifte

•Hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt

•Hvem kan gi det mest stabile hjem?

•Barnets mening, jfr. bl. § 31

•osv…

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42

Foreldrenes samværsrett, § 43•Avtalefrihet, § 43.1 og 2.

•”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3

•”vanlig samvær” iflg. § 43 er ikke bindende som norm ved denne avgjørelsen

•høy terskel for nektelse av samvær

•Tvangsmulkt § 65.2

•Utgifter ved samvær (særlig reiseutgifter) § 44

f orelesninger i familierett vårsemesteret 2008. professor tone sverdrup

Documents

johan sverdrup development the most important norwegian...

johan sverdrup ons 2012 speakers corner

sverdrup nyheter sverdrup 4-107 sverdrup nyheter bismarck…...

sverdrup dagbok 124

sverdrup dagbok 260

terra insecta - anne sverdrup-thygeson insecta - anne...

ekman layer transports, ekman pumping, and the sverdrup ......

sverdrup nyheter volume 50 issue 10

johan sverdrup presentation

what drives the oceanic circulation ? thermohaline driven...

johan sverdrup polymer · 2019-08-12 · outline...

senioruniversitetet i sØgne program for vårsemesteret...

johan sverdrup

harald sverdrup 1,2 , anna hulda olafsdottir , deniz koca

sverdrup dagbok 253

sverdrup nyheter sverdrup 4-107 sverdrup nyheter bismarck,...

sverdrup dagbok 251 ii

tone-fp8 / tone-fp8w tone-fp8e

sverdrup dagbok 261

sverdrup nyheter sverdrup 4-107 sverdrup nyheter bismarck,...