hubro 2/2011
Post on 21-Mar-2016
242 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
2011 ● 18. årgangMagasin fra Universitetet i Bergen2
Pop og bunkers s.14 Raude tal for naturen s.26 Antropologen Kittang s.41
Ekstreme styrkeprøver s.32 forskeren skriver Beskjeden stjerne s.38 Tilbakeblikk
Sarkozys snublende retorikk s.48 kronikk
Er det plass til alle?KLODENS BEFOLKNINGSVEKST ER EKSPLOSIV. ZOOLOGEN HARALD KRYVI MENER AT VI KUN ER OPPTATT AV MENNESKEARTENS OVERLEVELSE OG GLEMMER DYRENE.
bEVAR MEG VELTROPISKE SKOGAR BLIR HARDT BRUKT. I NEPAL SER BERGENSKE FORSKARAR PÅ BEST MOGLEG VERN.
KVEITA ER EIN KATTMENS TORSK OG LAKS GÅR RETT PÅ, SIT KVEITA I BAKHALD.
hubro
. 2 / 2011
innhold
befolkningsvekstenEr mennesket en egoistisk art som bare tenker på
seg selv, eller en god strateg som alltid finner nye
måter å overleve på? Vi spør. Tre forskere svarer.
side 18Til Himalaya med juristar og biologarSkogen i Nepal er under
sterkt press.
side 8
Full gass mot stupet?Til alle tider har
menneska brukt
ressursane hardt.
side 26
Klimaforsking til tropaneside 34
Lærebok frå og til Afrika side 7
Unge sinte menn i Kenya side 36
A-ha! For en brilliant idé!side
24Nytt fagfelt leser sigaretteskerside 14
Eit litteratur- menneskeAtle Kittang har fylt
sytti, men har ingen
planar om å slå av
mac'en.
side41
Ekspedisjonens øyneFør var kunstnere uunnvær
lige på vitenskaplige ekspedi
sjoner. Nå er kunsten på vei
inn igjen i vitenskapen.
side 44
nr.2 2011
FAsTE spALTER:
NyHETER 4 å dyRKE sEG sELV
UIb I VERdA 16 KRyssER sINE spoR
FoRsKEREN sKRIVER 32 MENTAL sTyRKEpRøVE TIL NoRdpoLEN
TILbAKEbLIKK 38 MANNEN soM byGdE sTATsVITsKApEN
posTKoRT FRA FELTEN 43 UNGdoMMENs bRøL
KRoNIKK 48 sARKozys UHELdIGE TALE
I MosEN 54 dIREKTE sTøTENdE HUBR
O Nr
2/2
011
Mag
asin
fra
Univ
ersi
tete
t i B
erge
n. /
RED
AKSJ
ON A
nsva
rlig
red
aktø
r:
Inga
r M
ykin
g /
Reda
ktør
: Hild
e K.
Kva
lvaa
g,
hild
e.kv
alva
ag@
uib.
no /
Jour
nalis
ter i
det
te n
r:
Gudr
un U
rd S
ylte
/ W
alte
r N. W
ehus
/ K
jers
tin
Gjen
geda
l/ J
ens
Ådna
nes
/ Te
resa
Grø
tan
/ DE
SIGN
Blæ
st d
esig
n /
Lars
O. H
aahe
im /
La
yout
og
prod
uksj
on:
Lars
O.
Haah
eim
/
Chri
stia
n Ba
kke,
Kom
mun
ikas
jons
avde
linge
n,
UiB
/ RE
DAK
SJO
NSR
ÅD
prof
esso
r M
ette
Ande
rsso
n /
prof
esso
r To
re F
urev
ik /
pro
-fe
ssor
Ole
Did
rik
Læru
m /
for
sker
Ton
e H
elle
sund
/ p
ostd
okto
r Jø
rn J
acob
sen
/ pr
ofes
sor
Gro
Mje
ldhe
im S
anda
l / f
orsk
er
Eiliv
Vin
je /
ADR
ESSE
Nyg
årds
gt 5
, 50
15
Berg
en,
tlf:
55
58 6
9 00
/ B
esøk
sadr
esse
: N
ygår
dsgt
5 /
E-p
ost:
hub
ro@
uib.
no /
Ab
onne
men
tet
er g
rati
s /
OPPL
AG 1
9 40
0 /
Tryk
k: B
odon
i / F
ram
side
foto
: Ge
ofys
isk
inst
itutt
/ U
nive
rsite
tet i
Ber
gen
har c
a. 1
4 50
0
stud
ente
r og
3 20
0 an
satt
e /
Rekt
or: S
igm
und
Grøn
mo
/ Un
iver
site
tsdi
rekt
ør:
Kari
Tov
e El
vbak
ken
/ IS
SN 1
503-
9919
/ F
or a
nnon
ser,
kont
akt r
edak
sjon
en
UiB
er
med
lem
av
Wor
ld U
niv
ersi
ty N
etw
ork
(ww
w.w
un
.ac.
uk)
, og
Coi
mbr
a-gr
upp
en (w
ww
.coi
mbr
a-gr
oup.
eu),
en s
amli
ng
av t
radi
sjon
srik
e eu
rope
iske
un
iver
site
ter.
Hu
bro
(lat
.: B
ubo
bu
bo),
den
stø
rste
av
ugl
ene
våre
. Den
er
en t
ypis
k ve
stla
nds
fugl
, og
en t
ruet
dyr
eart
. Hu
broe
n e
r kl
arsy
nt o
g kl
ok, o
g er
kje
nn
eteg
net
i U
niv
ersi
tete
t i B
erge
n s
in lo
go.
I 1968 spådde Paul Ehrlich, professor i befolkningsstudier ved Stan-
ford University i California, at i år 2000 ville Storbritannia ikke lengre
eksistere som stat, men være en fattig øy med 70 millioner inn byggere.
Han har seinere sagt at han står ved spådommene sine, men at ut-
viklingen ble utsatt på grunn av oppfinnelser han ikke kunne forutse.
I dag er Ehrlich enda mer pessimistisk, og i februar i år sa han til The
Guardian at vi burde grøsse ved tanken på hvor mye som må gjøres for
at verden fremdeles skal være et levelig sted å være i 2050. Folketallet
på jorda ventes å øke til ni milliarder i 2050, før det vil begynne å falle,
i følge FN-prognoser. Mange forskere mener imidlertid at kloden fint
kan håndtere et slikt antall mennesker, problemet er først og fremst den
store økningen i konsum. Som klodens klimaverstinger har for eksempel
en gjennomsnittlig amerikaner samme klimaavtrykk som 250 etiopiere
(med de letteste fotavtrykkene).
Bærekraftig bruk av naturen er en annen stor utfordring, og i denne
utgaven av Hubro har vi reist til Nepal for å se på skogsforvaltning.
Vi har også spurt tre forskere om hvordan en voksende befolkning og
kamp om ressursene kan håndteres. Og hvem er det vi sloss for, når vi
sloss for planeten? Er det menneskene vi kjemper for? Zoologiprofessor
Harald Kryvi mener at det er på tide å begrense tallet på barn som set-
tes til verden, og at vi ødelegger naturen fordi det er for mange av oss.
Leder for UiB-global, Gro Lie, mener på sin side at overbefolkning er et
komplekst spørsmål som også handler mye om makt. Økonomiprofessor
Sigve Tjøtta er mer optimistisk på vegne av fremtiden og peker på at vi
har levd med dommedagsprofetier i flere hundre år, men at det stadig
finnes opp ny teknologi som gjør at mennesket klarer seg forbausende
godt. Mennesket bruker ikke bare ressurser, det er også en ressurs.
EN oVERbELAsTET pLANET
bergen og bysanTsKonstantinopel er kanskje ikke det første man
forbinder med middelalderbyen Bergen, men det gamle Bysants, som Konstantinopel også ble kalt, har påvirket mange aspekter ved dagliglivet i Norden. Først og fremst var det myntene som de nordiske landene kopierte, men også kirker som Apostelkirken, som tidligere stod der Håkonshallen
står i dag, og Nikolaikirken som stod på Nikolaikirkeallmenningen, var inspirert av østromerske kirker. Mens Sigurd Jorsalfar var på reise var nemlig broren hans travelt opptatt med å bygge Bergen, inspirert av den østromerske keiseren. Dette kan du få vite mer om på Utstillingen «Fragment fra fortida» på Bergen Museum.
alkohol gjør skaden verreHar du drukket alkohol og skader ryggmargen,
er sjansene fire ganger så store for at du får hjerneskade. Dette ifølge et forskningsprosjekt ved UiB, som viser at rundt halvparten av dem som har ryggmargsskade har akutt hjerneskade i tillegg. Det er berusede menn over 30 som topper denne statistikken, og de skades gjerne som følge av beruselse i trafikken, melder UiBs nettavis På Høyden. Skade på ryggmargen kan i seg selv føre til fullstendig lammelse, mens hjerneskaden kan føre til for tidlig død eller nedsatt livskvalitet hos
pasienten. Forskerne tror det er en stor underrapportering av slike hodeskader.
hvor er anTimaTerien?I teorien skulle det eksistere like mye anti
materie som vanlig materie i universet. Men store deler av antimaterien forsvant noen sekunder etter Big Bang. Nå vil forskere finne ut hva som har skjedd, og ved CERN skal det utføres eksperimenter med antimaterie og vanlig materie. Tidligere i år var rundt 20 antimaterieforskere samlet på
Foto:Cern
Foto: Jo Høyer
Mennesker har et håp om at vi gjør moralske valg basert på gode argumenter og rasjonelle tanker. Men når vi kjenner på magefølelsen at noe er rett eller galt, er det egentlig gamle opplevelser av nytelse eller smerte vi knytter til handlingen, ifølge en ny doktorgrad fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.
Stipendiat Ivar Labukt forteller til universitetets nettavis På Høyden at det derfor ikke finnes noen grunn til å handle annerledes enn det som gir deg selv mest mulig nytelse. I argumentasjonen støtter han seg både på moderne nevrovitenskap, kognitiv vitenskap og moralpsykologi. Tidligere eksperiment har nemlig vist at mennesker ikke er klar over i hvor stor grad nytelsesmekanismer spiller inn på vår normative tenkning.
Labukt kan likevel berolige våre lesere med at hedonistisk egoisme ikke vil få dramatiske konsekvenser i samfunnet. Han forteller at de fleste mennesker har opplevd at det på lengre sikt gir mest nytelse å være grei og engasjere seg i velferden til sine medmennesker.
I forsvar for nytelsenEt nytt doktorgradsarbeid slår et slag for hedonistisk egoisme.
Foto: Colourbox
nyheTer
4 nr.2 ▶ 2011hubro.
Chlamydomonas noctigama – merk deg navnet, denne algen kan bli en superstjerne. I alle fall om den lever opp til forventningene som har blitt vekket av et nytt doktorgradsarbeid ved UiB. I forsøkene fikk algene lite næring, noe som gjorde at de sluttet å vokse. For å kvitte seg med energien produserte de istedet hydrogen, et stoff som kan
brukes som miljøvennlig drivstoff. I forsøkene døde algene etter en stund, men biomassen foreslås utnyttet til slike ting alger gjerne brukes til: helsekost, medisiner, gjødsel, kosmetikk, fargestoffer og så videre. Dette melder forskning.no.
En alge for fremtiden
en workshop ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Forskere her jobber med å utvikle en detektor som skal måle gravitasjonen til antimaterien, skriver UiBs nettavis På Høyden. Om antimaterien oppfører seg annerledes enn vanlig materie, er det mulighet for at relativitetsteorien eller kvantefysikken må endres.
håndleddsbrudd i faresonenMed den kalde og glatte vinteren friskt i minne
kan vi komme med følgende opplysning: Om du er over femti år og har knekt håndleddet i et fall, kan det være et tegn på at du har beinskjørhet. En studie fra UiB viser nemlig at 64 prosent av kvinnelige og 49 prosent av mannlige håndleddsbruddpasienter hadde osteoporose de trengte behandling for. Tidligere har det gjerne vært hoftebrudd som er indikatoren på osteoporose, men håndleddsbrudd forekommer tidligere i livet og forskerne mener det da er viktig å sjekke pasi
entene for beinskjørhet. Det skriver universitetets nyhetsavis På Høyden, som også opplyser at for å redusere faren for beinskjørhet er det viktig med nok vitamin D og kalsium, men også trening mens man er ung.
kjøper seg likesTillingLøsningen ut av tidsklemmen for mange norske
småbarnsfamilier er å skaffe seg en au pair. Men selv om både mor og far er i jobb, henger fremdeles
husarbeidet igjen i gamle mønstere. Dermed blir au pairen først og fremst en avlasting for mor, ifølge stipendiat Mariya Bikova ved Sosiologisk institutt ved UiB. Hun har skrevet boken Global Care Work om au pairpraksisen. Hun har funnet at den typiske au pairbruker er velutdannede, urbane middelklassekvinner med god råd. I København legger man ikke fingrene imellom, og kaller rett og slett au pairene for «likestillingsmedarbeidere».
barn kan lære førstehjelpFire- og femåringer kan lære grunnleggende førstehjelp, viser et pilotprosjekt ved UiB.
I en nødsituasjon lar mange være å gi førstehjelp av frykt for å gjøre noe galt. Nettopp derfor er det så viktig at man blir opplært i dette allerede i barnehagen, mener stipendiat Georg Bollig ved Institutt for kirurgiske fag ved UiB.
I et pilotprosjekt lærte han opp en barnehage i fem viktige punkter ved førstehjelp: Se på per
sonen, snakk til henne, prøv å vekke henne til bevissthet, ring nødtelefonen, og legg personen i stabilt sideleie til ambulansen kommer.
Forsøket viste at ikke bare kunne barna lære dette, de fikk i tillegg økt empati og gikk mer aktivt inn for å hjelpe andre etter opplæringen.
Denne algen er like mye verdt død som levende.
Foto: ColourboxFoto:Colourbox
Foto:DartmoutH eleCtron miCrosCope FaCility
Foto:Colourbox
5nr.2 ▶ 2011 hubro.
smugvandring på neTTeTAlle bergensere har vel vandret gatelangs og
undret over hvilke historier som ligger bak husene rundt seg. Et knippe tidligere masterstudenter i historie fra UiB tok undringen så langt at de
opprettet et eget nettsted. På dingate.no kombinerer de data fra gamle folketellinger med UiBs billedsamling og utdrag fra eldre tekster. Ved å knytte opp personlige historier og lite kjente fakta til husene er håpet at byen skal bli mer levende for innbyggerne. Så langt kretser prosjektet rundt den historiske bykjernen rundt Bryggen. Et skoleprosjekt og en stedsbasert applikasjon til mobiltelefon er også i arbeid.
parforhold er normenAlle voksne personer skal leve i et heterofilt
forhold. Slik er normen over hele Europa, enten vi snakker om Norge, Bulgaria, Portugal eller England. Forskningsprosjektet FEMCIT ved UiB har kartlagt hvordan mennesker lever utenfor den tradisjonelle kjernefamilien, og funnet kollektive boformer, single, homofile, og dem som har partnere de ikke bor sammen med. Nå tar forsker Tone Hellesund til orde for at de faktiske levemønstrene også bør få
konsekvenser i omsorgspolitikken. Kjernefamilien kan ikke være det eneste utgangspunktet når fremtidens sosialpolitikk skal kartlegges, sier Hellesund til UiBs nettsider..
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
TeksT og redigering WalTer n. Wehus
Flere nyheter på uib.no/aktuelt
Nils Klim-prisen til Uib-forskerHvert år går prisen til en lovende, ung forsker. I år gikk den til Jørn Jacobsen.
Nils Klimprisen deles ut hvert år i forbindelse med Holbergprisen. Mens sistnevnte går til et etablert navn innen fagområdene humaniora,
samfunnsvitenskap, juss og teologi, går Nils Klimprisen til en yngre, nordisk forsker.
Jørn Jacobsen fikk prisen blant annet for doktor
gradsarbeidet sitt «Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten» som han forsvarte ved UiB i 2008. Han har også gitt ut bøker som ifølge juryen bak Nils Klimprisen er av høy vitenskapelig verdi. Prisen på 250 000 kroner vil bli delt ut i Bergen under Holbergseremonien den 8. juni.
– Jeg har gjerne tilnærmet meg fagfeltet mitt på en måte som ikke er så vanlig i Norge, og derfor er det fint å få en slik bekreftelse, sier Jacobsen selv til studentavisen Studvest.
Årets pris markerer første gangen en Nils Klimvinner er tilknyttet Universitetet i Bergen. Holbergprisen 2011 går til den tyske professoren Jürgen Kocka.
Foto: Hans Jørgen brun
JUridisk Tenker: Jørn Jacobsen er postdoktor ved Det juridiske fakultet, og er Universitetet i Bergens første Nils Klim-prisvinner.
6 nr.2 ▶ 2011hubro.
illustrasJon: ellinor molDeklev HoFF/Foto-og tegneseksJonen, uib
Utgir første afrikanske lærebok i nevrologiDå nevrologen William Howlett ikkje fann lærebøker som medisinstudentane hans i Tanzania kunne kjenne seg att i, bestemte han seg for å skrive si eiga. TeksT kjersTin gjengedal
dette vil sikkert overraske deg,
men det finst ikkje eingong ei
lærebok om aids i Afrika, 25
år etter at epidemien braut ut. Det
same gjeld tuberkulose og malaria,
og mange andre sjukdommar som
er vanlege i afrikanske land.
Det skriv William Howlett på
epost frå Tanzania. Howlett er irsk,
men har brukt store delar av yr-
keslivet sitt som lege og lærar for
pasientar og medisinstudentar ved
sjukehuset Kilimanjaro Christian
Medical Center i Tanzania. Han
oppdaga raskt at dei einaste til-
gjengelege lærebøkene var skrivne
for medisinstudentar i vestlege land
med høg levestandard.
Bok til fri nedlasting– Standardlærebøkene i indremedi-
sin og nevrologi er gode bøker, men
på visse område strekk dei ikkje til
her. Det gjeld mellom anna klinisk
praksis i ein afrikansk kvardag, og
visse nevrologiske sjukdommar som
er særleg utbreidde i Afrika. Eg be-
stemte meg for å lage eit kompen-
dium for studentane mine her, og
det har etter kvart utvikla seg til ei
lærebok, fortel Howlett.
Det var viktig for Howlett at boka
skulle vere gratis og lett tilgjengeleg
for studentar og helsepersonell. Der
kunne UiB hjelpe. Universitetet Ber-
gen driv småskala forlagsverksemd
og publiserer skriftseriar og bøker
under namnet BRIC. Ved å publisere
boka på BRIC-forlaget, sikrar UiB seg
rettane til også å publisere manus-
kriptet på det opne forskingsarkviet
BORA. Derifrå vil kven som helst
kunne laste ned boka gratis.
Forskar i afrikansk helsekvardagWilliam Howlett har samarbeidd
med UiB heilt sidan forskarar ved
Senter for internasjonal helse kom
til sjukehuset ved Kilimanjaro for å
studere utviklinga av aids-epidemien
i Tanzania. Howlett hadde då i fleire
år som klinikar samla systematiske
data om sjukdomen. Saman med
ein kollega gjorde han dei første
karakteriseringane av hiv-viruset i
Tanzania. Han og kona kunne også
sette UiB-forskarane i samband med
lokale nettverk og ressurspersonar.
– Han har ei fagleg breidde og
kapasitet som gjorde inntrykk på oss,
og vi såg dessutan at han sat med så
mykje data at det nesten berre var
å skrive det ut til ein doktorgrad.
Vi inviterte han til Bergen, og her
forsvarte han seinare doktorgraden
basert på møtet hans med hiv-epide-
mien, seier Rune Nilsen, instituttleiar
ved Senter for internasjonal helse.
Sidan har UiB hatt stor glede av
samarbeidet med Howlett, og til
hausten blir «Neurology in Africa»
publisert.
sAMLA dATA: Som klinikar samla William Howlett inn nok systematiske data kring aids-epidemien til å ta doktorgraden basert på dette. No publiserer han bok med UiB som forleggar. Foto: privat
7nr.2 ▶ 2011 hubro.
å bevare Himalayas bratte skogar
Tema
Vitenskapshistorie
Nepal sine steile skogar blir saumfart av bergenske botanikarar. Samstundes jobbar juristar for å finne den beste måten å verne skog.
8. desember 2010. Me går i
marsjhøgde kring 10 000
meter over bakken. Sidan
me letta i Abu Dhabi har me kryssa
Omangulfen og Pakistan. I det fjerne
tronar ei fjellkjede. Gjennom det
vesle runde glaset kjem den nærare
og nærare. Det er Himalaya.
Framleis er landskapet under oss
flatt. Eit slettelandskap, med dyrka
mark og elvar som slyngar seg sør-
over og nedover. Ein stad under oss
går grensa mellom India og Nepal.
Slettelandskapet går over i eit kupert,
irrgrønt og frodig område. Det er
dei såkalla «Middle Hills», eit folda
landskap med åskammar på kring
2 000–3 000 meter over havet, med da-
lar på kring 1 000 m.o.h. Ein av dalane
er Kathmandudalen. Den er dekka
av ei tjukk brungrå skodde. Om me
skulle rangere verdas byar etter rei-
naste luft, ligg nok Kathmandu i feil
ende av skalaen.
Simbhanjyang 2 488 m.o.h. Ei gruppe botanikarar frå Nepal og
Noreg ruslar ein tur i det som ein
gong var eit frodig landskap. Det som
var ein skog ser no meir ut som eit
kultivert parklandskap med gras på
bakken, og god plass mellom tre og
buskar. På åskammen står ei rekke
snauklipte tre.
I Nepal har folketalet lenge vakse
kraftig. Opp mot 70 prosent av dei vel
29 millionar innbyggjarane lever av
skogbruk, og landet er rekna for å
vere eit av dei fattigaste i verda. Fol-
ket som bur i Simbhanjyang bruker
skogen til dagleg virke. Lauv blir fôr
til dyra, bladstrø frå skog botnen,
kvistar og greiner blir til dekke for
dyra og seinare naturgjødsel til
åkrane.
– Dette er noko folk i Nepal har
gjort til alle tider. Men når det stadig
vert fleire folk og alle tar litt og litt
kvar dag, kjem ein til eit punkt der
det ikkje er meir å ta. Skogen klarar
ikkje å fornye seg. Dette vert kalla
kronisk skogsredusering og er eit
generelt problem i dei fleste sub-
tropiske og tropiske skogsstrøk. Sær-
leg kring Kathmandu er trykket stort.
Det seier Inger Elisabeth Måren,
planteøkolog og postdoktor ved
Uni Bjerknessenteret. Ho er med i
forskingsprosjektet HimaLines, eit
samarbeidsprosjekt mellom UiB,
Uni Research og Tribhuvan Univer-
sity i Kathmandu. Vigdis Vandvik,
professor i biologi og Ernst Nord-
TeksT og foTo gudrun urd sylTe
Snart blir ein baby fødd og jordas folketal rundar 7 milliardar. Ei stadig voksande befolkning aukar presset på ressursane, med svolt og energikrise som trugande scenarier. Hurtige løysingar på vekst i folketalet har imidlertid vore eit heitt tema sidan den engelske samfunnsforskaren Thomas Malthus ropa varsku i 1798. Han hevda at menneskets evne til å auke i antal er langt større enn jordas evne til å fø desse folka. I dag ser vi at muligheten til å produsere mat har auka enormt. Presset på naturen er udiskutabelt, men om vi faktisk er for mange, er det delte meiningar om.
8 nr.2 ▶ 2011hubro.
Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogar
tveit, professor i juss, leier det tverr-
vitskaplege prosjektet.
På den juridiske sida spør ein kva
effekt ulike eigarformer og regule-
ringar har innanfor og utanfor dei
verna områda.
– Me skal analysere verknaden
av ulike rettssystem og rettsleg re-
gulering i forhold til utvikling av
biodiversitet, særleg i forhold til
skog. Me ser på forholda mellom
lokalforvalta skogsallmenningar,
skogsområda som er forvalta av
innbyggarar, statsskog og privatskog,
seier Nordtveit, som også er leiar
for forskargruppa for naturressurs,
miljø- og utviklingsrett.
Allmenningens tragedieI Nepal finnest det fleire typar vern
og forvaltingssystem for skog. Ein
har strengt bevokta nasjonalparkar,
ein har privatskog, heilag skog, statsskog, skog som er
drifta av lokalbefolkninga, og skog som ikkje er verna
i det heile.
I 1968 vart essayet «The Tragedy of the Commons»
av naturvitaren Garret Hardin publisert i Science. Kort
sagt meinte Hardin at naturressursar som er opne for
alle vil bli øydelagt. Skal ein bevare ein ressurs, må den
privatiserast eller regulerast statleg.
Eit døme på dette kan vere overfisket som førte til
kollaps i sildebestanden ved Norskekysten mot slutten
av 1960-talet, eller reindriftsnæringa på Finnmarks-
bLåLiLLA bær: Lila Sharma (til Høgre) ved Tribhuvan University kjenner den nepalesiske naturen godt, og finn nokre spiselige blålilla bær, Myrsine semiserrata. Inger Elisabeth Måren (til venstre) og Liv Shelby tar ein smak. Foto: guDrun sylte
sTYVA Tre: Eit styva tre er hausta for kvist og lauv, som blir fôr til husdyra. I denne høgda på 2 000 til 3 000 meter over havet kjem vel 40 prosent av fôret nettopp frå skogen. Dette var vanleg å gjere også i Noreg tidlegare. Landbruket i Nepal er på mange måtar som i Noreg for hundre år sidan, der ein nyttar utmarksressursane på ein effektiv måte. Foto: guDrun sylte
kATMAndUdALen: 2011 er nasjonalt turistår i Nepal, regjeringa har lagt seg i selen for å ta i mot mange turistar dette året. Dei kjem for å oppleve den spektakulære naturen og kulturen ved foten av verdas høgaste fjell. Foto: guDrun sylte
9nr.2 ▶ 2011 hubro.
Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogarTema
vidda. Skogen ved Simbhanjyang
er eit anna døme. Folk er fattige og
hentar av skogen for å overleve frå
dag til dag. Den kortsiktige vinsten
som inneber overforbruk er viktigare
enn det faktum at alle vil tape på
overforbruket på lang sikt.
Elinor Ostrom, som fekk Nobels
minnepris i økonomi som første
kvinne i 2009, har i si forsking under-
søkt påstandane om allmenningens
tragedie. Ostrom si forsking går mot
Hardin sin påstand om allmennin-
gens tragedie, og viser med fleire
døme at kollektiv forvaltning av
ressursar kan fungere godt. I sitt
arbeid tok Ostrom utgangspunkt
nettopp i Nepal si ordning med Com-
munity Forestry, ei ordning der den
lokale befolkninga får eit forvalt-
ningsansvar for eit skogsområde
rundt landsbyane som normalt er
statseigd. Skogen vert då forvalta av
lokalbefolkninga, kjent som «Forest
User Groups» – skogbrukargrupper.
Suksesshistoria frå Nepal– Community Forestry er ei suksess-
historie frå Nepal. Den viser at det
går an å forvalte skog gjennom
lokalt styre, eit allmenningstyre til
felles beste. Slik Ostrom har vist, er
almenninga ei forvaltingsform som
fungerer, innan gitte rammer, seier
Inger Elisabeth Måren.
Me har køyrt frå Kathmandu
tidleg om morgonen. Jeepen kla-
trar oppover bratte skråningar. Ein
kjerre veg i tørr sand og stein er
kutta inn i den bratte fjellsida litt
sør for Kathmandu. Sakte passerer
jeepen hårnålssvingar, lirkar seg
forbi bilar, små bussar og mopedar
som krabbar nedover mot storbyen.
Me kjem høgare og høgare over
Kathmandu dalen, kjenner lufta bli fa k Ta
HimaLines•Eit samarbeidsprosjekt mellom fagområda juss, biologi, og geo-
grafi ved UiB og Tribhuvan University - det statlege universitetet i Kathmandu, samt Oxford University og Royal Botanic Gardens Edinburgh, Storbritannia.
•Det biologiske mangfaldet i Himalayaregionen er svært rikt grunna:
1) Nepal famnar om ei enorm høgdeskilnad, frå 60 meter og opp til 8848, med plantevekst opp til 6000 meter. Det er også ei enorm variasjon i nedbørsmengdene frå sør til nord.
2) Sørsida av Himalaya har eit subtropisk, nedbørsrikt klima. Dei skogkledde Middle Hills ligg i overgangssona mot dei høge fjella og har eit variert klima. Det tibetanske platå ligg i regnskugge og har ein meir ørkenprega alpin flora.
3) Nepal grensar til seks floraregionar; den sentralasiatiske i nord, sinojapanske i nordøst, den sørøst asiamalaysiske i sørøst, den indiske i sør, den sudanozambiske i sørvest og den iranturranske i vest. Alle desse faktorane til saman gjer at vi finn ein særs rik artsrikdom i Himalayaregionen.
•I prosjektet vert skogsområde med tre ulike typar vern undersøkt. Det er skog som er verna av styresmaktene, skog utan vern, og skog som er forvalta av dei lokale landsbyane. Feltlokalitetane ligg i områda kring Annapurna, i Kathmandudalen og i Langtang.
•Sidan tidleg 1990-tal har UiB hatt eit forskingssamarbeid med Tribhuvan University, det offentlege universitetet i Kathmandu. Dette samarbeidet har famna om ei rekkje fagfelt som biologi, geografi, antropoplogi, arkologi, medisin og psykologi. Særlig har det naturfag-lege samarbeidet vore halde i hevd over lang tid. Gjennom HimaLines vert det no utvida til også å gjelde juridiske fag.
Kjelde: HimaLines
ein JAk, To JAk, i sikk sAkk: Ein sherpa fører jakflokken sin høgt til fjells i Sagarmatha National Park, ved foten av Mt. Everest, eller Chomolungma som det eigentleg heiter. Dyra er tilpassa høgda og vert brukt som transport-middel for varer i det kjente turistområdet. Foto: inger elisabetH måren
TerrAssAr: Store deler av landsbygda i Nepal er dominert av jordbruk i bratte skråningar. Her vert det dyrka mais, kveite og potet i rotasjon året gjennom utan kunstig vatning. Her frå landbruk inne i verneområdet Annapurna Conservation Area. Foto: inger elisabetH måren
10 nr.2 ▶ 2011hubro.
Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogar
for sekretariatet har vore leiar sidan
skogsbrukargruppa vart oppretta for
nitten år sidan.
Sekretariatet bestemmer kor store
ressursar som kan hentast ut, dei
bestemmer kva for tre som kan fel-
last og kven som kan få eit tre. Slik
passar ein på at ein ikkje tar for
mykje av skogen. No og då kjem
representantar frå styresmaktene
innom, for å følgje opp om gruppa
styrer etter føresetnadane.
Skogen ved Toplang er eit av fleire
gode tilfelle der systemet med lo-
kalforvalta skog fungerer godt med
tanke på bevaring eller reduksjon
i avskoging. Kritikken mot denne
forvaltningsforma er klassisk, den
går på at det gjerne er personar med
mykje makt som styrer, og som tar
ut mest ressursar frå skogane.
– I Nepal, der kastesystemet fram-
leis står sterkt og likestilling ikkje har
kome særleg langt, er det kvinner og
dei marginaliserte, fattige lavkastane
som er taparane, seier Måren.
Ny konstitusjonI Nepal vart kong Gyanendra kasta
i 2006, og sidan valet i 2008 har ein
hatt republikk styrt av ei overgangs-
regjering. I løpet av dette året skal
landet få ny grunnlov. Som eit av dei
første landa i verda er omsynet til
naturen med som eit utgangspunkt
for den nye konstitusjonen. Her hei-
ter det at ein skal bevare naturen for
seinare generasjonar.
– Nepalesisk konstitusjon går
langt i å framheve naturressursar
som basis. Det er ikkje mange land
som har gått så langt som dette, men
brATT, sMALT og sVingeTe: Det er typisk for vegstandarden i Nepal og Middle Hills-området. Foto: guDrun sylte
skogsbrUkArgrUPPA: Norske og nepalesiske forskarar får svar på spørsmål frå leiinga av skogsbrukargruppa ved Toplang. Foto: guDrun sylte
HArdT HAUsTA: Skogen ved Simbhanjyang er forvalta av tre lokale skogsbrukargrupper. På grunn av dårleg styring dei imellom har ein her ikkje klart å halde igjen bruk av skogen. Foto: guDrun sylte
klårare, reinare, ser Himalaya med
sine spisse kvite toppar reise seg
i nord.
På toppen, Toplang, som ragar
2 300 meter over havet, er skogen
ein lokalforvalta skogsallmenning,
forvalta av den lokale skogsbrukar-
gruppa. Sekretariatet, eller rådet
for skogsforvaltinga, er vald blant
medlemmene i landsbyen. Leiaren
1 1nr.2 ▶ 2011 hubro.
så er dette ei moderne og ny grunn-
lov, seier Ernst Nordtveit.
I utkastet til den nye grunnlova er
naturen også framheva som økono-
misk verdi på grunn av turistmark-
naden. Folk reiser hit for å oppleve
naturen, mange jobbar som sherpaer.
2011 er Nepals nasjonale turistår, den
midlertidige regjeringa har lagt seg i
selen for ei supersatsing på turisme.
Medan botanikarane i Hima-
Linesprosjektet undersøker kva
menneskeleg aktivitet som kan vere
skadeleg for skogen, prøver juristane
å seie noko om korleis ein rettsleg
kan eller bør styre denne aktivite-
ten. Nordtveit viser til eit generelt
dilemma ved miljøproblem, dei er
ofte usynlege inntil dei har blitt eit
problem. Og då kan det vere for seint
å reagere.
– Miljømessig skade er ofte eit
resultat av uskyldige hendingar iso-
lert sett, men som samla har større
effekt. Det gjer det vanskeleg for
den einskilde å sjå konsekvensane
av handlingane sine. Det er viktig
å ha eigedomsordningar som gjev
borgarane rette insentiv. Eit anna
problem er at økosystema ofte er
grenseoverskridande. Det fører til
at me på global skala treng nye
reguleringar og kanskje nye inter-
statlege lovreguleringar, til dømes
i Himalayaregionen. På alle desse
nivåa trengs det meir forsking på
kva for modellar som fungerar best,
og prosjektet tek sikte på å bidra
til å kunne seie noko om det, seier
Nordtveit.
Monsunen kjem seinareLandsbyen ved Toplang klorar seg
fast i ei bratt skråning. Øvst oppe
har vegen rasa ut, men ein smal sti
gjer det framleis farbart for gåande.
I landsbyen blir me servert dahl
bath med kylling, den tradisjonelle
retten med linser og ris som dei fleste
nepalesarar et kvar dag. Sekreta-
riatet for den lokalforvalta skogen
møter opp til ein samtale med dei
norske og nepalesiske forskarane.
– Folk er stort sett nøgde, men
det blir små konfliktar innimel-
lom. Rådet driv konfliktløysing og
administrasjon av skogen. Og folk
respekterer avgjerdene me tar, svarer
leiaren på spørsmål frå forskarane.
Sekretariatet har fått ei utfor-
dring dei siste åra, med det dei
meiner skuldast klimaendringar.
Monsunen har vorte forsinka. Van-
legvis kjem den i mai/ juni, men no
kjem den først i august. Det har ført
til at vasskjeldene har gått tomme.
Samstundes ser dei ser endring i
blømingstida for visse artar. Rodo-
dendron byrjar å bløme tidlegare og
blømer lengre. Syklusen er endra, dei
ser også endringar i nyttevekstene
dei dyrkar, som frukttre som ikkje
set frukt.
UrbaniseringI to månader i haust sat juristen Liv
Shelby på ei høgde i utkanten av
Kathmandu og jobba med doktor-
gradsprosjektet sitt tilknytt Hima-
Lines. Shelby undersøker det retts-
lege rammeverket for konservering
av skogsressursar i Nepal.
– Regjeringa her har mange mål
for biodiversitet og skogsbevaring.
På same måte som Noreg har også
Nepal ein lang tradisjon for nasjo-
nalparkar, seier Liv Shelby.
Shelby undersøker såkalla «legal
transplant», det vil seie å implemen-
tere ein rettskultur frå ein stad til
HeiM frå skogen: Ei kvinne og to barn ber ei bør lauva bladfôr heim til gards. Foto: inger elisabetH måren
HiMALines: Ein bukett forskarar med Himalaya i bakgrunnen. Khem Raj Batthari, botanikar ved The National Herbarium, Lila Sharma, botanikar ved Tribhuvan University, Inger Elisabeth Måren, postdoktor i biologi ved Uni Bjerknes, John-Arvid Grytnes, førsteamanuensis i biologi ved UiB og Liv Shelby, ph.d.-student i juss, UiB. Foto: guDrun sylte
Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogarTema
12 nr.2 ▶ 2011hubro.
Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogar
fa k Ta
Nepal•Subtropisk. Frodig, kaldare opp mot fjella.
•Befolkning: 29 millionar. Folkeveksten har dei seinare åra har minka og ligg no på 1,4 prosent. Til samanlikning har Noreg ei befolkningsvekst på 0,3 prosent.
•Nepal har 5,8 millioner hektar skog, noko som utgjer omtrent 40 prosent av det totale arealet. Berre 2 360 hektar er privateid.
•Kathmandu ligg i det såkalla Middle Hills-området, eit område med bratte åskammar kring 2000–3000 meter over havet, med dalbotnar på kring 500–1000 m.o.h. Kathmandudalen ligg på 1325 m.o.h. sentralt i Nepal.
•Annapurna Conservation Area er det eldste verneområdet som inkluderer lokalbefolkinga i landet, verna frå 1986. Dette inkluderer mange av dalsidene sør for dei mektige Annapurnafjella. I dette området går mange kjente turist-ruter for dei som vil vandre fjellturar som til dømes The Annapurna Circuit. Ein kan og gå dagsturar frå byen Pokhara. Den eldste nasjonalparken er Chitwan, etablert i 1973.
•I Nepals historie har kongen hatt varierande politisk makt. Det har vore forsøk på demokrati med politiske val ved fleire høve sidan det første demokratiske valet i 1959. Etter folkeopprøret i 1989–1990 har Nepal opplevd femten ulike regjeringar. Kong Gyanendra kom til makta etter eit statskupp i 2005, men vart tvungen til å gå av året etter.
•I 2008 var det val for ny nasjonalforsamling. Denne forsamlinga er i ferd med å utforme ei ny grunnlov for Nepal. Arbeidet med den nye grunnlova er utsett fleire gonger, fristen for arbeidet er sett til 28. mai i år.
Kjelde: FN-sambandet / www.globalis.no
ein annan. Det krev som oftast ei
tilpassing til lokal skikk og sedvane.
Slik får den nepalesiske retten sin
eigenart, sjølv om den er inspirert
av britisk rett og vestleg tankegang.
Sjølv om Nepal har vore gjen-
nom ei reformering i tildeling av
jordbruksområde, er det framleis
eit komplekst system for bruksrett
til land. Trass i at Nepal fram til i
dag har har vore eit land med sterk
befolkningsvekst, ligg likevel mange
jordstykke i provinsen brakk. Nokre
landsbyar er nærast fråflytta.
ArbeidskrafteksportPå Tribhuvan International Airport
står kvar dag lange rekker med unge
menn i kø framom innsjekkings-
skrankane. Ein reknar med at to
millionar nepalesarar til ei kvar tid
arbeider i oljenæringa i Gulf statane.
Kring fem millionar nepalesarar
arbeider i India.
Sidan livet på landsbygda er en-
kelt - ofte utan straum og innlagt
vatn, er eit slikt gamaldags jordbruk
og levesett lite fristande for dei unge
som har fått smaken på eit meir mo-
derne liv. Det er Ole Reidar Vetaas,
førsteamanuensis i geografi ved UiB,
som peiker på dette.
– Dei nepalesarane som har pen-
gar til det, sender barna sine til kost-
skular i Kathmandu eller i utlandet.
Desse ungane kjem sjeldan tilbake
UTsikT soM Tek PUsTen i frå deg: I midten tronar verdas høgste fjell, Mt. Everest eller Chomolungma, med ei høgd på 8 850 meter. Til høgre ser vi det karakteristiske Ama Dablam på «berre» 6 812 moh. Foto: inger elisabetH måren
til landsbygda. Men fordi dei likevel har eit nostalgisk
forhold til heimområdet sitt, er det mange som likevel
ikkje sel den jorda dei eig. Dermed vert jordbruksland
lagt brakk, seier Vetaas, som i UiB og nepalsamanheng
er ein veteran.
– Før såg nepalesarane seg sjølve som bønder. Dette
er i ferd med å endre seg, det er få unge menn att på
landsbygda i Nepal, seier Liv Shelby.
1 3nr.2 ▶ 2011 hubro.
Imellom pop og bunkersEt relativt ferskt fagfelt har fått et enda ferskere tidsskrift. Visuell kultur er alt fra tegneserier til advarselen på sigarettesker, og det nordiske kraftsenteret blir redigert fra Bergen. TeksT og foTo WalTer n. Wehus
på en forblåst strand i Nord-
jylland i Danmark dukket det i
2008 opp et tysk bunker anlegg
fra andre verdens krig. Etter stor
medieoppmerksomhet ble anlegget
tildekket av sand igjen.
I New York sitter serietegneren
Adrian Tomine og lager en illus-
trasjon av en blå skrivemaskin på
oransje bakgrunn. To hender skriver
på den, og opp kommer et hvitt ark.
På arket vil det stå «Hva er visuell
kultur?»
På en tv-skjerm ikke så langt
unna deg spiller Helen Mirren den
britiske dronningen i filmen The
Queen. Den er bare en av mange
biografiske filmer som har kommet
de siste årene.
Kunst på nye måterDe er tilsynelatende adskilte, men
disse fenomenene har noe til felles.
For det første er de alle eksempler
på visuell kultur, og for det andre har
de dukket opp i tidsskriftet «Ekfrase»
som blir redigert fra Universitetet i
Bergen (Adrian Tomine sin tegning
var på omslaget til første nummer).
Bladet tar mål av seg til «å orien-
tere seg pluralistisk mot det estetiske
feltet». Det finnes få slike tidsskrift i
nordisk sammenheng, mener post-
doktor ved Institutt for informasjons-
og medievitenskap på UiB, Øyvind
Vågnes, som er redaktør sammen
med professor Asbjørn Grønstad.
– Det skjer en veldig stor beveg-
else i det estetiske feltet, og vi er in-
teressert i artikler som fanger dette.
De enorme teknologiske endringene
preger måten kunst blir laget på,
forteller Vågnes.
Den vanskelige popkulturenVisuell kultur oppstod som fagfelt på
90-tallet, og Øyvind Vågnes kaller det
for den mest vitale teoretiske nyori-
enteringen etter poststrukturalismen.
Under paraplyen visuell kultur kan
for eksempel filmvitere, antropologer
og historikere komme sammen og
diskutere tegneserier, medisinske
illustrasjoner eller filmopptak som
er gjort av misjonærer i felten. Det
er et bredt felt, og rommer mye mer
enn populærkultur.
Men det populære er også en del
av den visuelle kulturen, og er kan-
skje spesielt vanskelig å unngå for
Vågnes og Grønstad som blant annet
har en bok om platecovere bak seg
(« Coverscaping: Discovering Album
Aesthetics»). For tiden arbeider han
med en artikkel om serietegneren
Joe Sacco, som lager dokumentariske
tegneserier fra krigsområder.
– Saccos arbeid reiser mange
spørsmål om dokumentarisme.
Arbeidene hans har en høy grad
av filtrering og subjektivitet, men er
den høyere enn for et journalistisk
verk? spør Vågnes.
Henger etter tegneserieneHan mener akademikerne henger
etter på tegneseriefeltet, som han
kaller et unikt medium. På veggen
bak ham henger illustrasjoner serie-
tegneren Chris Ware har laget for
The New Yorker.
– Ware har en helt egen måte
å organisere bladsidene på, som
PoP På ALVor: – Det er viktig at populær-kulturelle uttrykk blir møtt med like kritisk blikk som tradisjonelle uttrykk, mener Øyvind Vågnes. Han er redaktør for det nye tidsskriftet Ekfrase sammen med Asbjørn Grønstad.
14 nr.2 ▶ 2011hubro.
fa k Ta
Visuell kultur•Oppstod i USA tidlig på 1990-tallet.
•En sammensmeltning av kunsthistorie, film- og medievitenskap, antropologi, filosofi, litteraturvitenskap og nye medier.
•Særlig utbredt i amerikanske, britiske, tyske og hollandske forskningsmiljø.
•Ekfrase fremhever viktigheten av et tidsskrift for visuell kultur på de nordiske språkene.
Vel, jøsses, Jim ... Da skjer det vel, da ... det er du som vinner vedde-målet ... selv om du er den yngste av ... oss ... Herrejesus, og jeg var ...
Vil du hjelpe meg da, Amos? Du hjelper megsom vi sa, ikke sant?
Hei! Mister ... Hei!! Vil du ha noe å spise eller
ikke?
Å ... jeg beklager ... jeg be-klager ... Hva kan jeg velge ... hva var det du sa ...
Fruktkurv med kli-muffins eller kjøtt-puddingburger
Noe å drikke, sir?
Noe å drikke, ma'am?
Fruktkurv kli-muffinkjøttpuddin
Lastebilen, Amos ... Laste-bilen! Jeg spørte deg hvor
lastebilen er, ditt naut!
far!
Hei! Mister!
Fruktkurv med kli-muffins eller kjøtt-puddingburger, sir ...
Du burde ikke spise det der, vet du ... Du har ikke godt av det
Kj-kjøttpuddingkurv? Å ... kj-kjøttpuddingburger ... ha ha. Ja, det vil jeg gjerne ha ... tror jeg
Jimmy1-96.indd 27 9/24/10 9:33:30 AM
skaper nye måter å tenke kausalitet
og temporalitet på. Blant annet
bruker han bygninger som ram-
mefortellinger, sier Vågnes.
Han forteller at tegneseriene til
Ware er en blandingsestetikk som
gjør seg gjeldende også i film- og
kunstfeltet, og som krever tenk-
ning på tvers av de estetiske fel-
tene. Også Sacco står for en slik
hybrid som Vågnes ser behovet
for å forske mer på i en nordisk
sammenheng.
Og hvor skal man sette grensen
for hva som er verdt å forske på?
Hva med advarsler på sigarett-
esker? Ekfrase har ikke svarene,
men Vågnes sier de vil være med
på diskusjonen.
kreVer nY Tenkning: Chris Ware sine tegneserier er eksempler på en tverr estetisk hybrid som Ekfrase-redaksjonen mener det trengs mer forskning på i Norden. illustrasJon Fra «Jimmy Corrigan», no ComprenDo press 2010.
1 5nr.2 ▶ 2011 hubro.
Uib –I VERdA
USA, Washington DC:
Samarbeid over Atlanteren
Under Transatlantic Science Week i Washington D.C i desember 2010 inngjekk professor i medisinsk e t ikk O le Fr id t jo f Norheim og bergenske forskarkollegaer ei samarbeidsavtale om prosjektet Disease Control Priorities. Avtala vart gjort med ei framståande forskargruppe ved University of Washington. Institute of Health, Metrics and Evaluation i Seattle har stor påverknad på prioriteringar innan global helse, ifølge
Norheim. Det er relativt nytt med etiske omsyn innan helseforsking, og Norheim leiar ei tverrfagleg forskargruppe i medisinsk etikk ved UiB som består av forskarar innan filosofi, økonomi og medisin. I mars reiste Norheim til Seattle for vidare diskusjonar om prosjektet.
USA, Texas:
Fattiges kår i Latin-Amerika
I begynnelsen av februar arrangerte UiB Global og forskningsprogrammet CROP (Comparative Research Programme ion Poverty) konferansen ”Social Movements” sammen med University of South Florida i Tampa, Texas. Fra
UiB var Asuncion St. Clair, professor ved institutt for sosiologi og Håvard Haarstad, postdoktor ved institutt for geografi med i planleggings komiteen. Dette var den første konferansen av sitt slag som samlet akademia, frivillige organisasjoner og folkebevegelser for å diskutere nye styringsformer på fremmarsj i Latin Amerika, og hvordan dette påvirker den fattige delen av befolkninga, melder UiB Global.
Puerto Rico, San Juan: Bortimot eit para-digmeskifte
Dei fire marinbiologane Mikal Heldal, Gunnar Bratbak, Øivind Bergh og Knut Ynge Børsheim hadde i 1989 ein artikkel i Nature som viste at ein liter sjøvatn inneheld 10 milliardar virus. Før hadde ein trudd at det berre fantes nokre tusen virus i ein liter sjøvatn. Funnet vakte oppsikt den gongen, og no tjue år seinare fekk dei fire forskarane John Martin Award. Prisen går til forfattarar av artiklar som representerer noko bortimot eit paradigmeskifte. Arikkelen til dei fire UiBforskarane vart grunnlaget til opprettinga av eit nytt fagfelt innan mikrobiell økologi, nemleg virusøkologi. I midten av februar vart prisen delt ut i San Juan, Puerto Rico,
av ASLO, American Society for Limnology and Osceanography.
Storbritannia, Glasgow:
Skotsk-norsk master
I sommar inngjekk Det juridiske fakultet ved UiB ein samarbeidsavtale med University of Glasgow i Skottland. Avtalen inneber at studentar ved det juridiske fakultet her kan reise til Glasgow for å ta ein ettårig master i juss. Uteksaminerte stu
dentar vil då både få mas
ter frå Glas gow og frå UiB. Den
første søknadsfristen for dette var 1. februar, og til hausten sender UiB dei to første studentane til Glasgow gjennom denne avtalen.
Belgia, Brussel:
Prestisjepris i Brussel
Professor Jostein Gripsrud ved Institutt for informasjons og medievitenskap tilbringer denne våren i 10 000 Brussel. I desember ble han tildelt den prestisjefylte International Franqui Chair
16 nr.2 ▶ 2011hubro.
ved Vrije Universiteit Brussel, Universitetet i Gent og Université Libre de Bruxelles. Den internasjonale prisen går til forskere i alle disipliner, det er første gangen prisen tildeles en norsk forsker. Blant tidligere mottakere finner man nobelprisvinneren og matematikeren René Thom og humanisten Michel Foucault.
Sverige, Stockholm:
Hugdahl og Öhman kryssar sine spor
Professor Kenneth Hugdahl har eit utstrakt samarbeid med Karolin
ska Institutet i Stockholm og psykologen og nevrovitaren Arne Öhman. Både Hugdahl og Öhman har via si vitskaplege interesse til nevrovitskap og Hugdahl etterfulgte også Öhman som professor her på Universitetet i Bergen ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Arne Öhman var professor ved UiB frå 1976–1982, han var også professor i Uppsala og rettleiar for Kenneth Hugdahl då sistnemnde i si tid var student der. I bryjinga av februar reiste Hugdahl til Stockholm for å vere vitskapleg ordførar på ARNEkonferansen ved Karolinska institutet. Konferansen var til ære for Öhman som gjekk av med pensjon i 2010, og ARNE er også
eit akronym for det vitskaplege namnet på konferansen: «Affective Regulation and the Neuroscience of Emotion».
Russland, Moskva:
Russisk juridisk utveksling
I midten av mars vitja ein delegasjon frå Det juridiske fakultet det prestisjefylte National Research University – Higher School of Economics i Moskva. Her signerte partane ei intensjonsavtale om framtidig samarbeid, deriblant studentutveksling, forskingssamarbeid og lærarutveksling. Allereie den
kommande hausten vil Det juridiske fakultetet sende dei tre første utvekslingsstudentane til Moskva. Ved fakultetet blir det opplyst at ein ser føre seg auka samarbeid med Russland i åra som kjem.
Japan, Tokyo:
Japansk polarfors-kning
Prorektor ved UiB Berit Rokne besøkte i februar de japanske nasjonale instituttene for polarforskning, romfart og industriell
vitenskap og teknologi. UiB ble invi
tert til å delta under forskningsminister Tora Aaslands besøk til Japan. Målet var å styrke Norges forskningssamarbeid med japanske institusjoner. I 2003 undertegnet Japan og Norge en forsknings og teknologiavtale, og det er et ønske om å øke utvekslingen av studenter mellom Norge og Japan.
Sør-Sudan, Juba:
Gjenreiser krigs-herja universitet
Universitetet i Juba er nedslete etter krigen i Sudan, og i eit sam
arbeidsprogram er UiB med i å gjenreise universitetet. I midten av februar reiste professor i molekylærbiologi Dag E. Helland med fleire til Sudan for å oppsummere arbeidet i 2010 og planlegge arbeidet frametter. Prosjekta UiB er med i, omfattar både med oppbygging av naturvitskapleg utdanning med laboratorium og feltstudium, oppbygging av bibliotek og bibliotekarutdanning, gjenreising av laboratorium og gjestehus. I tillegg har ulike naturvitskaplege miljø ved UiB starta ein jordskjelvstasjon, ein meteorologisk stasjon og ein fysikkstasjon for overvaking av UVlys.
TeksT og redigering ▼gudrun urd sylTe
1 7nr.2 ▶ 2011 hubro.
det tok omtrent 200 000 år å bli 1 milliard mennesker...
Dagens voksne kan regne med å oppleve at verdens befolkning dobler seg i løpet av deres levetid, fra fire milliarder i 1975 til åtte milliarder i 2025. Hva gjør det med jorda? Vi har bedt tre forskere komme med sine synspunkt. TeksT kjersTin gjengedal TALL & grAfikk gudrun sylTe og lars o. haaheim
Er det fullt snart?
Jeg synes klimadiskusjonen er
litt kvalmende i sin menneske-
sentrisme, sier biologiprofessor
Harald Kryvi.
– De som diskuterer klima, har
hengt seg opp i temperaturstigning.
Det er imidlertid ikke noe stort pro-
blem verken for dyr eller planter.
For fem tusen år siden var det ingen
isbreer her i landet. Var det en katas-
trofetid? Nei, det var en helt fin tid.
Flomkatastrofer, tsunamier, stigende
eller synkende havnivå – naturen
tåler alt sammen. Det som ligger
bak folks såkalte miljøbevissthet,
er altså ikke hensynet til naturen,
men til oss selv.
Kryvi mener klimadiskusjonen stjeler
oppmerksomhet fra det underliggende
problemet: Overbefolkning.
– I dag øker verdens befolkning
med 220 000 mennesker per døgn.
Da kan hvem som helst se at det
vil gå galt. Jeg tenker ikke først og
fremst på menneskene, for de har
dummet seg ut og må ta skylden
selv. Men det går veldig dårlig med
dyr og planter. Finnes det en plan
for disse 220 000 ekstra menneskene?
De skal jo ha mat, hus, vann, arbeid
og energi. Svaret er selvsagt nei, det
finnes ingen plan. Det burde lages
internasjonale konvensjoner som
påla hvert enkelt land å beregne hvor
mange mennesker det kan brødfø, og
deretter redusere fødselstallene for å
komme ned på det nivået. Men ver-
ken politikere eller religiøse ledere
tør å ta opp problemet.
– Er det riktig å nekte mennesker å
få barn i land der barn er den eneste
pensjonsforsikringen folk har?
– Det er nok et eksempel på
menneskets egoisme. Tenk deg at
et ektepar i løpet av et liv klarer å
akkumulere en viss rikdom – et hus
eller en hageflekk. Så skal dette deles
mellom barna. Har de ti barn, blir
det veldig lite på hver. Har de to, går
det bedre. Istedenfor å få mange barn
til å hjelpe en selv i alderdommen,
burde man heller tenke på framtiden
for disse barna.
– Bør vi ikke heller arbeide for å bedre
folks livsvilkår? I land med høy leve-
standard får jo folk færre barn.
– Men det gjelder sannelig ikke
alle, og hvis vi skal satse på det i
Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?Tema
Harald Kryvi Professor ved Institutt for biologi
« Det som ligger bak folks såkalte miljøbevissthet, er altså ikke hensynet til naturen, men til oss selv. »
18 nr.2 ▶ 2011hubro.
1 mrd. 1804
2 mrd. 1927
9 mrd. 2045*
8 mrd. 2025*
7 mrd.2011*
6 mrd.1999
5 mrd. 1987
4 mrd. 1974
3 mrd. 1961
* prognoser (kilde: FN)
Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?
framtiden, vil det forlengst ha gått
utfor stupet. Bare Kina kan skryte av
at de har tatt tak i problemet. I flere
afrikanske land får kvinner fortsatt
mer enn seks barn i gjennomsnitt,
og det er en bestilling på sultkata-
strofe. I Norge får man barnetrygd
for hvert barn som fødes. Hva er det
for slags destruktiv politikk? Den bur-
de stanses etter de to første barna.
Økonomer og statistikere hevder at
vi trenger stadig flere mennesker,
ellers er det ikke noen til å ta seg
av de gamle. Det er mulig det stem-
mer, men det vil i så fall bare vare
en periode, til folketallet er gått ned
og vi er i balanse. Det virkelige pro-
blemet er at vi ødelegger naturen i
mellomtiden.
– Er ikke den nylig vedtatte na-
turmangfoldloven et eksempel på
at naturens egenverdi er viktigere
enn før?
– Det stemmer til en viss grad.
Norge er på mange måter et fore-
gangsland. Men det som er synd,
er at vi har fått ordet klima, og at
det har tatt over diskusjonen. Alt
handler om temperaturstigning.
Men det er bagatellmessig i forhold
til det virkelige problemet: At det er
for mange av oss.
1800 1850 1900 1950 2000 2050
34 år 13 år 13 år 12 år 12 år 14 år 20 år
= en milliard
... det tok 123 år til før vi ble to milliarder
1 9nr.2 ▶ 2011 hubro.
Vi merker befolkningsveksten
når vi jobber i fattige land
over tid, ved at hele infra-
strukturen i samfunnet blir presset,
sier professor ved Det psykologiske
fakultet og leder for UiB Global, Gro
Therese Lie.
– Skolevesenet i Tanzania, som
en periode var ganske sterkt, er nå
under sterkt press fordi det er altfor
mange elever i hver klasse. Samtidig
har aids-epidemien rammet mange
lærere. Et presset skole- og helseve-
sen får negative konsekvenser for en
av de viktigste faktorene som kan
bremse befolkningsveksten, nemlig
utdanning og helse for jenter og
kvinner. Fra vårt arbeid vet vi at
det å gi unge kvinner utdannelse er
med på både å forskyve giftealder og
å redusere antallet barn de får. Det
samme gjelder styrking av kvinners
tilgang til et skikkelig helsestell. Ikke
bare må helsetilbudet være tilgjen-
gelig og økonomisk overkommelig å
bruke, men jenter og kvinner må ha
frihet og rett til å ta beslutningen om
å oppsøke det. Globalt sett vet vi at
kvinner generelt har mindre makt
over egen hverdag og livsplanlegging
enn menn, og at når kvinner får
mer makt over eget liv, går antallet
barnefødsler ned, selv i land hvor
religion og tradisjoner tilsier mange
barn. Italias lave fødselsrate viser for
eksempel at katolisismens betydning
varierer enormt.
– Så befolkningsøkning kan repro-
dusere seg selv?
– Nettopp, man kan havne i en
ond sirkel. En annen faktor er at
vi har fått økt urbanisering i hele
verden. I den fattigere delen av
verden gjør dette det vanskelig å
få tilstrekkelig mat fram til de store
byene, enten det finnes nok mat eller
ikke. Igjen ser vi hva infrastrukturen
betyr. Miljø ødeleg gelser og klima-
forandring betyr at det kan bli enda
vanskeligere for fattige mennesker
å brødfø seg lokalt, som igjen fø-
rer til urbanisering og migrasjon.
Migrasjons mønsteret til våre land
er et helt annet enn for bare 20 år
siden, og vi må regne med å få mye
større migrasjonsbølger i framtiden.
– Hva er grunnen til at noen land får
en så stor befolkningsøkning?
– Dette spørsmålet er komplekst
fordi det også handler om hvordan
makt er fordelt i et samfunn. Det å
reprodusere seg ligger dypt i men-
nesket. Men i fattige land er det kan-
skje sterkere knyttet til overlevelse:
Barn kan ta vare på foreldrene, ar-
beide for familiens livsopphold, og
gi sikkerhet og status i livet. Men
på det området er kulturer i sterk
endring. I fattige land er det også alt
for mange barn som dør, og mange
barnefødsler blir en gardering mot
høy barnedødelighet.
– Hvordan håndteres høy befolknings-
vekst politisk?
– Det varierer veldig. I Zambia
har det for eksempel vært satset mye
på utdanning og hiv-forebygging, og
vi ser klar nedgang i hiv-forekomst,
og antall barn, samt økt giftealder.
Overbefolkning er et politisk spørs-
mål, men jeg vil ikke dermed si at
alle bør gjøre som Kina. Det er snakk
om komplekse årsaksforhold som
varierer innen regioner, og det hand-
ler ikke bare om politikk, men om
hvordan folk personlig og kollektivt
handler og tenker og planlegger. Det
er ikke enkle koblinger mellom de
valgene man tar i egen familie og de
større globale virkningene.
Gro Therese Lie Professor ved HEMIL-senteret og leder for UiB Global
« I fattige land er mange barn knyttet til overlevelse, de kan ta vare på foreldrene i alderdommen, arbeide for familiens livsopphold, høy barnedødelighet sikrer at i alle fall noen vokser opp »
Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?Tema
20 nr.2 ▶ 2011hubro.
Kalorier per innbygger per dag i 2007
prosent underernærte mennesker per 2007
prosent av befolkning Ingen data
5%< >20% 35%
1999: 26001964: 2000 2030: 2800
Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?
SKEIV FORDELING: Folk i Nord-Amerika, Sentral-Europa og Norge har et konsum på over 3400 kalorier per dag. I det sentrale Afrika lever innbyggerne på under 2000 kalorier dagen. Det er også her det er flest underernærte folk på jorda. Ifølge John Sulston, nobelprisvinner og professor ved University of Cambridge, er det en myte at det ikke er
nok mat til å møte folkeveksten, det er tvertimot systemendringar som må til. Sulston peker på at man i den vestlige verden kaster en tredjedel av maten, mens omkring halvparten av maten i utviklingsland blir ødelagt, på grunn av dårlig transport, dårlig lagring og spekulasjon på matvarepriser, ifølge forskning.no.
Kalorier/person/dag Ingen data1800 2000 2200 2400 2600 2800 3000 3200 3400< >
sannsynlig utvikling av daglig konsum i verden:
Kalorier/person/dag
kilDe: Fao- Fns matvare og lanDbruksorganisasJon. kart gJengitt meD tillatelse Fra Fao.
2 1nr.2 ▶ 2011 hubro.
sigve Tjøtta Professor ved Institutt for økonomi
« I 1882 var de gjenværende oljereservene beregnet til åtte års forbruk. I 1919 regnet man med 20 års reserver, i 1956 14 år. »
Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?Tema
den engelske presten og økono-
men Thomas Malthus hevdet i
et essay fra 1798 at befolknin-
gen vil øke raskere enn matproduk-
sjonen, og derfor vil mesteparten av
befolkningen alltid leve på eksistens-
minimum. Men hadde han rett? spør
professor ved Institutt for økonomi,
Sigve Tjøtta. Og svarer selv:
– Foreløpig har han ikke det. De
siste 200 år har verdens befolkning
økt fra én til seks milliarder. Samtidig
har det totale forbruket økt sterkt
per individ, selv i fattige land. Det
samme gjelder forventet levealder:
Tidlig på 1800-tallet var den rundt 26
år for verden som helhet, i 2000 var
den 66 år. En så enorm utvikling har
aldri før skjedd i historien.
– Har dette skjedd på bekostning av
miljøet?
– Jeg tror ikke det. I vestlige land
har forurensningen gått betydelig
ned. Og jeg tror ikke folks innemiljø
var bedre den gangen store familier
delte boligen sin med husdyrene.
Unicef og WHO anslo i 2000 at rundt
halvparten av verdens befolkning
hadde innlagt rent vann i huset. Det
var nok ikke tilfelle for 100 år siden.
– Hvor tok Malthus feil?
– Han hadde nok rett i at det lig-
ger i menneskets natur å formere
seg. Det er nok heller sånn at pro-
duksjonen av varer så langt har mer
enn holdt tritt. Selvfølgelig bruker
hvert menneske ressurser, men de
er jo også ressurser, med potensiale
for å skape. Olje var ikke en ressurs
før noen fant på å bruke olje til lys
og varme. Gode institusjoner er sen-
tralt for innovasjon, og jeg mener at
demokrati og markedsøkonomi er
de beste strukturene til å håndtere
endring og usikkerhet. Verden er
jo usikker, og vi vet ikke alltid hva
som er riktig å gjøre. Da må man
prøve seg fram, og risikere å feile.
Markedsøkonomi og demokrati er
bedre til å tilpasse seg usikkerhet
enn alternativene – sentralstyrt
økonomi og en autoritær stat. Ki-
nas ettbarnspolitikk mener jeg er et
dårlig forslag, hver enkelt bør selv
bestemme. Jeg tror dessuten at i et
demokrati vil politikere som går inn
for slike løsninger, aldri bli valgt.
– Men vil ikke ressursene før eller
siden ta slutt?
– I 1882 var de gjenværende olje-
reservene beregnet til åtte års for-
bruk. I 1919 regnet man med 20 års
reserver, i 1956 14 år. Når det blir
mindre av en ressurs, stiger prisen,
og man begynner å bruke ressursen
mer effektivt, og å se etter alterna-
tiver. Bilene som lages i dag er helt
annerledes enn de som ble laget for
40 år siden. Slik innovasjon skjer
hele tiden, men det merkes ikke så
godt, og derfor er det lett å overse
den. Når det gjelder olje, har vi ikke
gode alternativer ennå. Men jeg tror
andre løsninger vil komme, hvis vi
har institusjoner som tillater oss å
utvikle dem, og hvis oljen får en
riktigere pris, som informerer oss
om at det er på tide å finne på noe
annet. Jeg vet ikke om ressursene
vil ta slutt, men jeg tror heller ingen
andre vet det. Derfor tror jeg det er
viktig med gode institusjoner som
gjør endring mulig.
22 nr.2 ▶ 2011hubro.
Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?
de ti største matvareprodusentene i verden etter størrelse
20%
30%
10%
Kin
a
U
SA
Ind
ia
B
rasi
l
In
don
esia
Ru
ssla
nd
F
ran
krik
e
M
alay
sia
C
anad
a
Nig
eria
HØY PRODUKSJON: Befolkningsveksten i verden fram til 2050 vil øke med 34 prosent. Likevel må verdens matproduksjonen økte med 70 prosent for å brødfø ni milliarder mennesker i 2050, i følge FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon. Det er fordi en befolkning med økende velstand også vil konsumere mer. Fra 1990 til 2006 økte verdens matvareproduksjon med 39 prosent, og uten at større
landområder ble tatt i bruk, økte den totale kornmengden produsert i verden med 19 prosent fra 1996 til 2007. Landbruksindustrien effiktiviseres stadig, men må også gjøres mer enda mer effektivt og i tillegg til å bli mer bærekraftig. Landbruket er nemllig også en stor miljøsynder, som står for nesten all avskoging på kloden. tall og Fakta er Hentet Fra Fao.org
Prosent av den totale matvareproduksjon i verden.Prosent av det totale matvarekonsum.Produksjon større enn konsumKonsum større enn produksjon
Kina er det landet som står for den største prosentdelen av matvareproduksjon i verden. I 2006 produserte Kina 18,3 prosent av den totale matproduksjonen, fulgt av USA med 13,4 prosent og India med 9,6 prosent. Men USA eksporterer
også mye mat, innbyggerne her konsumerte 6,4 prosent av all mat konsumert i verden. Motsatt stod Kina og India for et prosentvis konsum på henholdsvis 21,9 prosent og 14,6 prosent. De to landene konsumerte altså mer enn de produserte.
tall Hentet Fra Fns syvenDe verDensomspennenDe matunDersøkelse 2006
2100millioner tonn
200millioner tonn
470millioner tonn
3200millioner tonnkornproduksjon
kjøttproduksjon
Fra 1996 til 2007 økte kornmengden produsert i verden totalt med
19 %Total produksjon i verden 19791981:
1574millioner tonn
136millioner tonn
Fra 1990 til 2006 økte matproduksjonen i verden totalt med
39 %Total produksjon i verden 2010:
For å brødfø 9 milliarder mennesker må matproduksjonen opp med
70%Total produksjon i verden2050:
2 3nr.2 ▶ 2011 hubro.
Eureka!Etter å ha tenkt på et problem i dagevis, står plutselig løsningen foran deg som et lynnedslag. Men selv om ahaopplevelsen virker overbevisende riktig, kan den like gjerne være feil. TeksT og foTo WalTer n. Wehus
Arkimedes la seg i badekaret
og utbrøt «Eureka!». I Andeby
tar Petter Smart på seg ten-
kehatten og får den ene glimrende
ideen etter den andre.
Historien om den franske mate-
matikeren Henri Poincaré er kanskje
litt mer ukjent: Etter å ha arbeidet i
ukevis med et teoretisk problem, la
han det til side for å dra på en geo-
logisk ekskursjon. Idet han skulle til
å gå på bussen, slo det ham:
«Akkurat da jeg satte foten på
trinnet, kom ideen til meg, selv om
ingenting jeg hadde i tankene da
kunne forberedt meg på det. Jeg
testet ikke ideen, men følte meg
med ett sikker på at jeg hadde
løsningen», skriver han i boken
Science et methode.
Som mange store tenkere hadde
Poincaré flere slike øyeblikk, og
han beskrev ankomsten deres som
konsise, plutselige og ledsaget av
umiddelbar sikkerhet. Ja, øyeblikkene
var nærmest estetiske.
Disponert for innsikt?Det har vært gjort mange eksperi-
menter for å finne ut av hva nøyaktig
som skjer i hjernen når man får
en plutselig innsikt, eller en aha-
opplevelse. Blant annet har de to
amerikanske forskerne John Kounios
og Mark Beeman tatt i bruk både
EEG og fMRI-skannere for å se hva
som fysisk skjer i hjernen før og
under en slik opplevelse. Funnene
deres kan tyde på at enkelte personer
er mer disponert for slike opplevelser
enn andre.
– Om man kan trene opp hjernen
til å få riktige innsikter, er derimot
noe vitenskapen ikke kan svare på
ennå, forteller professor Rolf Re-
ber ved Institutt for biologisk og
medisinsk psykologi.
Forskere definerer gjerne innsikt
ut fra hvordan innsiktsopplevelsen
oppleves – den kommer plutselig,
er positiv, og man føler at man har
funnet
lø snin-
g e n . S å
l a n g t h a r
d e t l i ke v e l
vært forsket lite
på nettopp opplevel-
sen av innsikt. Sascha
Topolinski ved Uni-
versitetet i Würzburg
og Rolf Reber ved
Universitetet i Ber-
gen har gjort ekspe-
rimenter for å lære
mer om fenomenet.
Kan være feil– Vi hører ofte
a n e k d o t e r
hvor perso-
ner har fått
aha-opple-
velser som
har vist seg
å være riktige.
Men man vet at
intuitive bedømmel-
ser som dette kan være
feil, sier Reber.
For å finne ut hvordan dette kan
ha seg, satte de forsøkspersoner for-
fa k Ta
å forske på aha•Eksperimentene startet i 2008, og har blitt gjennomført i Tyskland
og i Bergen. Eksperimentene fortsetter ut over våren 2011 for å sikre at funnene kan generaliseres.
•Arbeidet er støttet med midler fra Småforskordningen og et Leiv Eiriksson mobilitetsstipend
•Artikkelen «Gaining insight into the "Aha" experience» ble trykket i Current Directions in Psychological Science.
©Disney
24 nr.2 ▶ 2011hubro.
an en dataskjerm. Først viste den
navnet på en by, deretter navnet
på et land. Forsøkspersonene skulle
så avgjøre om det var riktig at byen
lå i landet de hadde sett, eller ikke.
Uten at forsøkspersonene visste
det, varierte forsinkelsen mellom
byene og landene på skjermen med
enten 50 eller 150 millisekunder.
Når forsinkelsen var på 50
millisekunder, virket det
mye mer åpenbart
for forsøksperso-
nene at svaret
var riktig.
– Dette skulle
simulere plutse-
ligheten som en
innsikt kommer til
oss med. Uavhengig
av om det var riktig
eller ikke syntes for-
søkspersonene det var mer
sannsynlig at løsningen var
riktig når forsinkelsen bare var
på 50 millisekunder, sier Reber.
Hvorfor det er slik, kan ikke for-
skerne svare på ennå. En teori er at
hjernen får inntrykk av at informa-
sjonen kan behandles lettere når det
går kort tid mellom spørsmål og svar.
Ideen må ha flytReber forteller at det er fire aspekter
som kjennetegner en aha-opplevelse,
og plutselighet er bare den første av
dem. De andre er at informasjonen
må være lett å prosessere i hjernen
(en lignende undersøkelse har vist
at når et svar skrives på hvit bak-
grunn med henholdsvis mørkeblå
og lyseblå skrift, virker det mørkeblå
riktigere), opplevelsen må være po-
sitiv, og man må få en følelse av at
svaret er riktig.
VAnskeLig: – Man har ingen god forklaring på hvordan innsikt fungerer. Det er lite forsket på, for det er vanskelig å utføre eksperimenter, forteller professor Rolf Reber, ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.
den fØdTe idÉMAnn?: Petter Smart er et oppkomme av gode ideer. Forskere strides om evnen til aha-opplevelser er medfødt eller kan læres. ©Disney
I en ny artikkel skriver Reber og
Topolinski at prosesseringsflyt er
det som knytter aspektene i aha-
opplevelsen sammen. Om noe pas-
serer lett gjennom hjernen, følger
det med både en positiv følelse og
tillit til at informasjonen er korrekt.
– Men man får ingen slik opple-
velse om man skal løse to pluss to.
Det må være en matematisk gåte
eller lignende for at man skal få en
innsiktsopplevelse, forteller Reber.
Eksperimentet han og Topolin-
ski gjorde med byer og land på en
skjerm, simulerer bare én av inn-
siktsopplevelsens fire aspekter. De
arbeider nå med å samle innsikts-
opplevelser fra mennesker med alle
slags bakgrunner, innenfor alt fra
idrett, konfliktløsning, politiske over-
bevisninger, til når noen fant ut at
de ville bli vegetarianere. Kanskje
vil det føre til flere aha-opplevelser
for forskerne.
2 5nr.2 ▶ 2011 hubro.
Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pustenTema
26 nr.2 ▶ 2011hubro.
Gjennom historia har ei rekke samfunn marsjert rett i undergangen fordi dei brukte opp ressursane sine. Presset mot naturen er no hardare enn nokon gong.
TeksT kjersTin gjengedal iLLUsTrAsJon/grAfikk lars o. haaheim TALL hilde k. kvalvaag
Naturen held pusten
Mot slutten av 1800-talet var
Noreg nær kollaps. Det var
ikkje meir dyrkbar jord att
til å skaffe mat til det stadig aukande
folketalet. Kvar flekk var dyrka opp,
inkludert dei smale fjellhyllene høgt
over dei vestlandske fjordane.
Heldigvis fanst det eit Amerika
som kunne ta imot dei det ikkje
var plass til. Ein reknar med at om
lag 800 000 nordmenn utvandra til
Amerika frå 1825 til 1925. Etter kvart
gjorde omlegging av jordbruket og
moderniseringa av samfunnet, med
arbeidsplassar i nye næringar, at
presset på arealet vart mindre.
Kollaps eller overleving I dag er det ikkje så lett å sjå saman-
hengen lenger, iallefall ikkje for oss
vestlege tenesteproduserande mid-
delklassemenneske, men framleis
må maten vi et og kleda vi har på
oss kome frå ein stad. I boka “Col-
lapse” (2005) viser Jared Diamond,
som opphavleg er fysiolog, korleis
samfunn til ein viss grad kan velje
kollaps eller overleving gjennom
måten dei forvaltar naturressur-
sane sine på. Då innbyggjarane på
den isolerte stillehavsøya Påskeøya
hogg ned det siste treet sitt, dømde
dei samstundes seg sjølve til å gå
under. Og då klimaet på Grønland
vart kaldare i seinmiddelalderen,
gjekk vikingkolonien under fordi
dei ikkje greidde å leggje om til ein
meir bærekraftig livsstil. Inuitane,
som levde på ein måte som var betre
tilpassa den grønlandske naturen,
overlevde.
I dag er mennesket si evne til å
påverka naturen mykje større enn
i middelalderen. Men spørsmålet
er om kunnskapen vår har auka
tilsvarande.
Skog blei til hei– I Noreg har vi brukt naturressur-
sane på land og sjø til alle tider, men
det har skjedd på ulike måtar opp
gjennom historia, seier professor i
geografi, Anders Lundberg.
For 6000-7000 år sidan var heile
landet dekt av skog, heilt ut i havga-
pet og opp til den alpine tregrensa.
På Vestlandet oppdaga folk at ved å
rydde skogen vart landskapet dekt
med lyng, som var vintergrøn og
kunne beitast heile året. Det gav
grunnlag for større buskapar, som
igjen gav vekst i folketalet.
– Dei nakne kystlandskapa på
Vestlandet, som mange tenkjer på
som naturlege, er altså ein land-
skapstype som vart skapt med vitan-
de og vilje. Men det var samstundes
ei bærekraftig ressursutnytting. Sko-
gen forsvann, men dei halvnaturlege
lyngheiene kom istaden, og som
brensel nytta ein torv istadenfor
ved. Lyngheilandskapet er
eit fleire tusen år gammalt
kulturlandskap som var
bærekraftig fram til midt på
1900-talet, seier Lundberg.
Allmenningens tragedie1,6 milliardar menneske
er avhengige av skog for å
overleve, ifølgje FN som har
erklært 2011 som Det inter-
nasjonale skogåret. Vi blir
mint om at 80 prosent av verdas
landbaserte biologiske mangfald finst
i skogane. Likevel minkar skogarealet
jamnt og trutt på verdsbasis. Kvifor
er det så vanskeleg å ta vare på ein
felles ressurs som alle forstår at ein
er avhengig av?
– Dei største utfordringane ved
forvalting av det biologiske og fy-
siske miljøet vårt, er nettopp knytt til
« Då innbyggjarane på Påskeøya hogg ned det siste treet sitt, dømde dei samstundes seg sjølve til å gå under. »
Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten
2 7nr.2 ▶ 2011 hubro.
at mange
ressursar
kan betrak-
tast som all-
menningar, i den
forstand at dei ikkje er
underlagt privat eigedomsrett, seier
førsteamanuensis i sosialantropogi,
Ståle Knudsen.
Han hevdar at i mange småsam-
funn har sameksistens og idear om
rettferd ført til at allmenningar er
blitt beskatta på ein bærekraftig
måte. Men dette blir vanskelegare
i større og meir varierte samfunn.
– Fiskeri er eit døme. I forskinga
mi på fiskeri i Svartehavet har eg
f u n n e
døme på
bærekraftig
lokal allmen-
ningsforvalting av
avgrensa ressursar. Men
når det er snakk om fiskeri i stor
skala, kapitalintensive fiskeri der
båtane går over store område, fun-
gerer ikkje den typen forvalting. Då
blir politikkens og kunnskapens rolle
viktigare. Ikkje all kunnskap blir
oppfatta som gyldig i alle saman-
hengar. Fram til omlag 1930 hadde
ein til dømes ikkje havforskarar i
Tyrkia. Den kunnskapstypen var
ikkje relevant for fiskeriforvaltinga,
som snarare var eit spørsmål om
skattar og privilegie. Det viser at
det slett ikkje er opplagt at dei for-
ståingsrammene vi har i dag, er dei
enaste moglege, meiner Knudsen.
Natur inn i rekneskapenVi veit at mennesket påverkar øko-
systema i havet gjennom fiske og
forurening. Men svært ofte kjen-
ner vi ikkje samanhengane mel-
lom økosystema og menneskelege
aktivitetar, og difor kjem kostnadane
ved å øydeleggje naturressursar
heller ikkje fram i nasjonale økono-
miske rekneskapar. Dei siste par åra
er omgrepet «økosystemtenester»
kome inn i norsk og internasjonal
naturforvalting. Økosystemtenester
er den økonomiske nytten vi har
av naturen, slik som produksjon av
fisk, reint vatn og tre, eller hjelp frå
insekt til å pollinere nyttevekstar. I
aukande grad får slike tenester no
ein prislapp, slik at den økonomiske
nytteverdien av dei kan takast med
i politiske avgjerder.
– Den viktigaste forandringa vi
treng når det gjeld naturressursar
og miljøforandringar, er å innsjå at
det vi gjer, faktisk påverkar naturen,
seier professor i samfunnsgeografi
ved UiO, Karen O'Brien. Saman med
mellom andre Asun St. Clair ved UiB
gav ho i fjor ut boka Climate change,
ethics and human security.
– Historisk kan kollapsar ha
skjedd fordi det var vanskeleg for folk
å vite kva framtidige konsekvensar
handlingane deira ville få. I dag veit
vi meir om dette. Vi er ikkje lemen
som går blindt utfor stupet. Men det
krev at vi stiller spørsmål ved våre
eigne forestillingar. Vi i Vesten går
gjerne ut ifrå at vår rolle er å vere
leiarar for resten av verda. Men vi
må hugse at vi ikkje berre kan skape
miljøforandringar og overlate til fat-
tigare land å tilpasse seg. Eg trur den
store utfordringa ikkje ligg i korleis
vi forvaltar naturressursar, men hel-
ler i korleis vi handterer endringar.
Naturindeks Noreg har slutta seg til FN sitt tu-
senårsmål om å redusere tapet av
biologisk mangfald så mykje som
Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pustenTema
fa k Ta
•Globalt blir 35 prosent av landarealet og 70 prosent av ferskvatnet på jorda nytta til matproduksjon. Presset på desse ressursane vil auke med aukande folketal.
•Totalt bruker innbyggjarane i Europa dobbelt så mykje ressursar som dei produserer.
•45 prosent av dei kommersielle fiskebestandane i Europa ligg under biologisk trygge nivå på grunn av forureining, overfiske, klimaend-ringar og havforsuring.
•Alle landbaserte økosystem i Noreg er i dårlegare forfatning i dag enn for 20 år sidan, med tilbakegang frå 4 prosent (fjell) til 12 prosent (ope kulturlandskap).
•Økonomisk prissetting på økosystem og biologisk mangfald er på veg inn i naturforvaltinga.
28 nr.2 ▶ 2011hubro.
råd. For å få dette til, presenterte
Direktoratet for naturforvalting i
fjor Naturindeks for Norge, ei samla
framstilling av utviklinga for det
biologiske mangfaldet i dei store
økosystema. Indeksen viser at alle
økosystem på land er i dårlegare
forfatning i dag enn for 20 år si-
dan. Det opne kulturlandskapet med
slåtte- og beitemarker og lyngheier,
er den landskapstypen vi står i størst
fare for å miste i dag, fordi land-
skapstypen krev driftsmåtar som
ikkje lenger er i bruk. Sidan det opne
kulturlandskapet er menneskeskapt,
kan ein hevde at det mest «natur-
lege» ville vere å la det gro att og
la skogen ta over. Samstundes har
denne landskapsforma tillete eit
stort antal plantar, fuglar og insekt
å overleve og etablere seg, artar
som snart vil bli utkonkurrert om
landskapet blir overlate til seg sjølv.
Indeksen slår likevel fast at vi i
dag ikkje har god nok kunnskap til
å vite kva som er det største trugs-
målet mot det biologiske mangfaldet.
Kva natur vil vi ha?Ståle Knudsen er spesielt oppteken
av korleis den moderne diskusjonen
om biologisk mangfald legg føringar
på ressursforvaltinga.
– Det kjem særleg til uttrykk i
spørsmålet om introduserte artar.
Mange av dei er introduserte av
kommersielle årsakar, til dømes
kongekrabben, som vart introdu-
sert av russarane og vandra inn i
norske farvatn. Då får ein forval-
tingsdilemma. I Svartehavet finst
ein sjøsnigle som vart introdusert
ved eit uhell, men som seinare viste
seg å ha kommersiell verdi. Den
internasjonale diskursen går ut på
at den representerer ei menneskeleg
forandring og bør fjernast, i samsvar
med ideen om at naturen bør vere
mest mogleg rein og upåverka.
Men dei lokale fiskarane er
meir opptekne av at han
er ein viktig marin res-
surs. Til samanlik-
ning er kongekrab-
ben ei heilt anna
historie. Der
har båe per-
spektiv vore
med i disku-
sjonen heilt
frå starten,
og løysinga
e r b l i t t å
dele utbrei-
ingsområdet
og oppfatte
krabben som
ein ressurs på
den eine sida av
streken, og som ein
farleg, invaderande art
på den andre sida.
– Eg trur det er viktig å
bestemme seg for kva for eit No-
reg vi vil ha, seier Anders Lundberg.
– Vil vi ha skog overalt i Noreg,
kan vi berre la naturen gå sin gang,
så får vi det. Men dersom vi vil ha
ein regional variasjon i naturtypar
og kulturlandskap, så må ein inn
med tiltak for å drive eit lokalt basert
jordbruk i Noreg. Vi må prioritere,
og det er ein kamp som vil halde
fram i all framtid.
Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten
2 9nr.2 ▶ 2011 hubro.
Datamangel: 792 artarNær trua: 1 284 artar
Sårbare: 1 250 artar
Sterkt trua: 872 artar
Kritisk trua: 276 artar
Utdøydd i Noreg: 125 artar
Prosent rødlista av vurderte artar i Noreg
Rødlista artar i Noreg fordelt på kategoriar
biller
sommarfuglar
33%
33%
30%sopp
Artsgruppe
22%
pattedyr
24%
Datamangel: 1Nær trua: 107Sårbare: 149Sterkt trua: 144Kritisk trua: 47Utdøydd i Noreg: 14
Datamangel: 4Nær trua: 2Sårbare: 7Sterkt trua: 4Kritisk trua: 5Utdøydd i Noreg: 2
Datamangel: 62Nær trua: 262Sårbare: 227Sterkt trua: 179Kritisk trua: 38Utdøydd i Noreg: 61
Datamangel: 0Nær trua: 37Sårbare: 23Sterkt trua: 8Kritisk trua: 5Utdøydd i Noreg: 4
Datamangel: 177Nær trua: 302Sårbare: 243Sterkt trua: 133Kritisk trua: 42Utdøydd i Noreg: 3
fuglar
Norsk rødliste er ei vurdering av artar sin risiko for å dø ut. 21 000 av dei ca. 40 000 fleircella artane som er registrert som naturlege i Noreg er vurdert. 4599 artar er rødlista totalt for Noreg inkludert havområde.
Alle (4 599) rødlista artar i Noreg fordelt på kategoriane:
Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pustenTema
30 nr.2 ▶ 2011hubro.
Datamangel: 7 532 arter
Nær trua: 2 866 artarSårbare: 4 821 artar
Sterkt trua: 2 857 artar
Kritisk trua: 1 940 artar
Utdøydd: 707 artar
Prosent rødlista av vurderte artar i verda
Rødlista artar i verda fordelt på kategoriar
insekt
reptil
43%
23%
66%anemonar og korallar
Artsgruppe
31%
pattedyr
55%
Datamangel: 526Nær trua: 189Sårbare: 288Sterkt trua: 200Kritisk trua: 106Utdøydd: 20
Datamangel: 836Nær trua: 324Sårbare: 493Sterkt trua: 450Kritisk trua: 188Utdøydd: 76
Datamangel: 798Nær trua: 192Sårbare: 478Sterkt trua: 166Kritisk trua: 89Utdøydd: 60
Datamangel: 62Nær trua: 838Sårbare: 678Sterkt trua: 372Kritisk trua: 190Utdøydd: 132
Datamangel: 147Nær trua: 175Sårbare: 202Sterkt trua: 23Kritisk trua: 6Utdøydd: 0
fuglar
Internasjonal rødliste for trua artar er utarbeidd av The International Union for Conservation of Nature (IUCN). Rødlista blei først etablert som eit verkty for overvaking av artsmangfaldet i verda i 1963, men har særleg sidan 1994 blitt meir vitskapleg og objektiv. Lista er den mest anerkjente oversikta over tilstanden til dyr og planter på jorda.
Alle (20 757) rødlista artar i verda fordelt på kategoriane:
Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten
3 1nr.2 ▶ 2011 hubro.
polfarerens mentale styrkeprøvePolfareres psykologiske mestring har fått langt mindre oppmerksomhet enn den fysiske kraftprøven de gjennomgår.
«Så lenge jeg kan huske har jeg øn-
sket å være en eventyrer. Jeg reiser
med kano, til fots, med hundeslede
eller ski. Jeg liker å leve tett på na-
turen, med de fysiske og mentale
utfordringene det å være tett på
elementene betyr. Mine feil har der
en umiddelbar effekt på min
evne til å leve – og overleve.»
Ordene er hentet fra Eric Lar-
sen. Sammen med en kamerat
gjennomførte han i 2009 den
første amerikanske ekspe-
disjonen til nordpolen uten
støtte utenfra. Ekspedisjoner i
polare strøk kan være fareful-
le. Under utfordrende klima-
tiske forhold, mye fysisk slit
og fare forbundet med dype
bresprekker, settes deltakerne
på harde prøver. Deltakerne
må tåle å leve trangt, med en
sterk gjensidig avhengighet,
borte fra sitt vanlige sosiale nettverk.
Grundige forberedelser, også mentalt,
ligger oftest i forkant. Likevel kan
ekspedisjonen møte uforutsette van-
sker underveis. Det kan være sterk
vind, kulde, skader og defekt utstyr.
Psykologisk robusthetFor mange mennesker kan det virke
uforståelig, egoistisk og uansvarlig
å være villig til å investere krefter,
helse, tid og penger på å realisere
slike prosjekter. I et kapittel i Norsk
Polarhistorie hevder Matti Goksøyr
at polarferder av i dag har slektskap
med den delen av idrett og sport som
handler om kraftprøver. Ønske om å
utforske egne grenser kan like mye
handle om å teste psykologisk mot-
standskraft som fysiske krefter. Når
medlemmer av polarekspedisjoner
inviterer psykologiske forskere til
å måle psykiske funksjoner under
veis, handler det kanskje mye om
nysgjerrighet på egen psyke. For
psykologiske forskere innenfor feltet
er det av interesse å finne ut hvor-
dan mennesker klarer å holde oppe
motivasjon og håp over tid til tross
for fare, motgang og store fysiske
hindringer.
Vinner over angstenHva er det som kjennetegner men-
nesker som er robuste og motstands-
dyktige når de utsettes for store på-
kjenninger og kommer styrket ut av
krevende situasjoner?
Gjennom psykologiske målein-
strumenter, intervjuer og tilgang til
dagboknotater fra polarekspedisjoner
kan vi identifisere noen mekanismer.
Når vi studerer endringer i psykolo-
giske reaksjoner over tid, finner vi at
deltakerne ofte har et høyt angstnivå
i begynnelsen av ekspedisjonen. Det
er altså ikke slik at mennesker som
drar på polarekspedisjoner er im-
mune mot angst eller motløshet selv
om de trolig har høyere terskel enn
folk flest. Derimot synes det som at
de bruker strategier for ikke å la seg
lamme av angst eller motløshet. En
strategi er å tvinge tankene over på
andre spor ved selektivt å rette opp-
merksomheten mot sider ved situa-
sjonen som ikke er utløser negative
følelser. Liv Arnesen fortalte i boken
forskeren skriver
nordpolen: For den amerikanske eventyreren Eric Larsen, som i 2009 gikk til Nord-polen, er den mentale utfordringen ved vanske-lige ekspedisjoner en motivasjonsfaktor. Foto: eriC larsen
Gro Mjeldheim sandal er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har over mange år forsket på mestring hos mennesker i ekstreme miljøer, blant annet polare ekspedisjoner og romfart.
« Deltakerne har ofte et høyt
angstnivå i begynnelsen av ekspedisjonen. Det er ikke slik
at mennesker som drar på
polarekspedisjoner er immune
mot angst. »
32 nr.2 ▶ 2011hubro.
«Snille piker går ikke til Sydpolen»,
at hun var uforberedt på synet av
de store områdene med opp til to
meter høye isskavler. Det var umulig
å komme over dem med skiene på,
og hun så for seg dager med slit. Et-
ter hvert aksepterte hun at terrenget
var slik og fokuserte på estetikken
i landskapet. «Skal jeg gå her og
forbanne hver skavl, vil det ikke bli
en hyggelig tur, da er det bedre å se
det positive i formasjonene».
«Flyt»Evnen til la seg absorbere eller
oppsluke av naturen eller fortape
seg i mentale bilder framstår som
egenskaper som bidrar til mestring.
Innenfor moderne psykologi omta-
les ofte denne sinnstilstanden som
«flyt», et betegnelse fra den ungar-
ske psykologiprofessoren Mihaly
Csikszentmihaly. «Flyt» er ledsaget
av perseptuelle forandringer. Det
skjer en kraftig nedsatt sensitivitet
for sansestimuli, blant annet smerte.
Tidsopplevelsen forandres. En delta-
ker beskriver hvordan han tilbakela
store avstander på ski «på et blunk»
når han kom inn i en flyttilstand. En
annen fortalte at hun søkte tilflukt i
en fantasi hvor hun forestilte seg at
hun konstruerte et komplisert bygg-
verk av tre. Når hun fokuserte på
hvordan hun skulle få på plass ulike
biter, klarte hun å fortrenge ytre
ubehag og tretthet. De vanskeligste
dagene under ekspedisjonen var de
gangene hun ikke følte seg i stand
til å lede tankene ut av situasjonen
– når hun var «mentalt nummen»,
som hun selv kalte det.
Nærvær av mennesker«Endelig alene», skriver Liv Arnesen
om den første dagen på sin ekspedi-
sjon til Sydpolen. Å takle langvarig
ensomhet kan imidlertid være en
psykologisk påkjenning under lang-
varige polarekspedisjoner. Psykolo-
giske målinger viser, kanskje ikke
overraskende, at hjemlengsel øker
over tid. Deltakere på polarekspedi-
sjoner har fortalt at de midt i isødet
kunne oppleve et sterkt nærvær av
mennesker som har hatt betydning
for dem i livet. En polfarer fortalte
at han opplevde en tilstedeværelse
av sin for lengst avdøde mor og at
hun beskyttet ham under de mest
farefulle delene av ekspedisjonen.
Egentlig var han bevisst der og da
om at dette ikke var tilfelle. Likevel
følte at han at tanken var en stor
trøst og støtte for ham i vanskelige
faser av ekspedisjonen.
StoisismenEn annen fortalte at hun følte nær-
været av sin avdøde bestemor. «Hun
var en tøff gammel ørn som dukket
opp i vanskelige perioder og gav
meg tydelige meldinger om at dette
klarer du». Videre fortalte hun at
«noen ganger når jeg så tre skyer,
kunne jeg tenke på dem som mine
tre kvinnelige mentorer som for
lengst er borte. Skyene lignet på en
måte på dem. Når skyene kom til-
bake, kunne jeg tenke, der er dere
igjen, passer dere på meg?» Når ek-
spedisjoner består av flere medlem-
mer, kan andre deltakere fungere
som gode støttespillere. Samtidig
vil den gjensidige avhengigheten
bidra til sårbarhet for problemer og
spenninger innad i gruppen. En av
de stoiske filosofene, Epictus, hevdet
for to tusen år siden at mennesker
ikke plages av hendelser i seg selv,
men måten man betrakter dem på.
Dette er en av antakelsene som ligger
til grunn for kognitiv terapi som er
blitt en etterspurt behandlingsme-
tode for mennesker med psykiske
vansker. Sentrale elementer er å
hjelpe personen til å identifisere og
endre uhensiktsmessige fastlåste
tankemønstre.
EkstremlaboratoriumStudier av polfarere kan gi gode
illustrasjoner på hvordan konstruk-
tive og støttende indre samtaler og
mentale bilder kan bidra til mestring
og motivasjon. Også ved trening
av personell som arbeider i andre
ekstreme miljøer kan erfaringer fra
polekspedisjoner ha nytteverdi. For
eksempel bruker de store romfarts-
organisasjonene studier av polferder
som grunnlag for utforming av tre-
ningsprogram for astronauter som
skal delta på lange operasjoner i
verdensrommet. Når polare pionerer
har vært gjenstand for heltedyrkelse
gjennom historien, har ofte fokuset
vært på de fysiske påkjenninger. At
deres erfaringer også kan gi verdi-
fulle bidrag til psykologien har fått
mindre oppmerksomhet.
ANTARKTIs: For ikke å miste motet ved synet av ende-løse snøskavler på vei til Sydpolen, brukte Liv Arnesen mentale strategier for å kontrollere negative følelser Foto: sCanpix
Kilder:Arnesen, L. (1995). Snille piker går ikke til Sydpolen. N.W. Damm & Sønn a.s.
Atlis, M., Leon, G.; Sandal, G.M. & Infante, M. (2004). Decision processes and interactions during a two woman traverse of Antarctica. Environment and Behaviour, 36:402-423
Matti Goksøyr: «Kappløp i gamle spor», i Norsk polarhistorie, bd. 1 (47 s.)
Leon, G.R., Sandal, G. M., Fink, B., Ciofani, P. (2010). Positive Experiences and Personal Growth in a Two-Man North Pole Expedition. Environment and Behaviour. In press.
Sandal, G.M., Bergan, T., Warncke, M., Vaernes, R.J. & Ursin, H. 1996. Psychological reactions during polar expedi-tions and isolation in hyperbaric chambers. Aviation Space and Environmental Medicine 67: 227-234.
3 3nr.2 ▶ 2011 hubro.
Trappar opp i tropaneKlimaendringar i Asia er det nye satsingsområdet til Bjerknessenteret for klimaforsking. – Ein får eit anna perspektiv når ein arbeider med dei områda som vil bli hardast råka, seier professor Tore Furevik. TeksT kjersTin gjengedal
det er ein skjebnens ironi at dei
landa som har gjort minst for
å framkalle menneskeskapte
klimaendringar, både er dei som vil
få merke dei hardast, og som har
minst ressursar til å førebu seg på
dei. Bjerknessenteret er no i ferd
med å etablere prosjekt i fleire land
i søraust-Asia, område som er sterkt
utsette for endringar som kjem av
global oppvarming.
– Først og fremst handlar det om
endringar i nedbør. Kvar blir det tørra-
re, kvar blir det våtare, og får vi fleire
ekstremepisodar? spør Furevik.
Etter reiser i Asia har Bjerknes-
senteret no starta samarbeidsprosjekt
med forskingsinstitutt i Bangladesh,
Vietnam og Thailand. Frå før sam-
arbeider senteret med institusjonar
i India og Kina.
Bidrar med betre dataMed utgangspunkt i Bjerknessenteret
sin globale klimamodell, blir det pro-
dusert modelldata i høg oppløysing
for dei aktuelle regionane, supplert
eksTreMePisodAr: Forskarane spør seg kvar det vil bli tørrare og kvar det vil bli våtare. Bildet er frå Vietnam i monsuntida. Foto: istoCkpHoto
Befolkningsvekst og pressa natur | Trappar opp i tropaneTema
34 nr.2 ▶ 2011hubro.
med informasjon
frå lokale feltstudiar.
Kunnskapsoverføring
og opplæring i bru-
ken av klimamodel-
len er ein viktig komponent i alle
prosjekta. Forskar Michel d. S. Mes-
quita har vore i India for å lære opp
samarbeidspartnerar i bruken av
klimamodellen, og skal halde kurs
både i Thailand og India til hausten,
der ein vil invitere deltakarar frå
fleire land i Asia.
– Globale modellar har grov
oppløysing og kan ikkje gje detalj-
informasjon om mindre område som
Bangladesh eller Nepal. Men med
hjelp av regionale modellar med
høgare oppløysing kan vi sjå korleis
ArkTis AsiA: Tropisk klima er eit nytt fag-område på Bjerknessenteret. Foto: miCHel mesquita
PLAnLegging: Regionale klimamodellar kan gjere det lettare å seie noko om monsunsesongen og utvikling av skysystem. Dermed kan politika-rane lettare planlegge jordbruk og vassressursar. Foto: miCHel mesquita
ZooMAr inn På AsiA: . Etter reiser i Asia har Bjerknessenteret no starta samarbeidsprosjekt med forskingsinstitutt i Bangla-desh, Vietnam og Thailand. Foto: istoCkpHoto
monsunsesongen og skysystema vil
utvikle seg, og det gjer det lettare for
landa å planlegge politisk når det
gjeld slikt som jordbruk og vatnres-
sursar, seier han.
Dette er verdifull informasjon, for
mykje tyder på at monsunsesongen
vil endre seg og at ekstremepisodane
vil bli meir ekstreme i framtida.
Understudert felt – Vårt geografiske fokus til no har
vore Nord-Atlanteren og Arktis. Tro-
pisk klima er eit nytt fagfelt som vi så
langt har hatt liten kompetanse på,
men no byrjar det å endre seg. Vi har
fått ei ny stilling i tropisk meteorologi
ved Geofysisk institutt, og før som-
maren vil det vere fleire nye tilsette
ved UNI Research som vil arbeide
med klimaendringar i tropane. Her
i Noreg vil klimaendringane bli små
og ha relativt liten effekt. Tropane
er mykje meir sårbare, og no ser vi
at senteret vårt er klar til å gå meir
inn i dei globale problemstillingane,
meiner Furevik.
« Her i Noreg vil klimaendringane bli små og ha relativt liten effekt. Tropane er meir sårbare. » Professor Tore Furevik
Befolkningsvekst og pressa natur | Trappar opp i tropane
3 5nr.2 ▶ 2011 hubro.
FRUSTRERTE: I Nord-Kenya finnes det et stort antall av unge, sinte menn som føler seg forbigått, sier Broch-Due. Foto: privat
– Forenklet fortelling om fattigdomDet er ingen enkel kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom, mener Vigdis BrochDue, professor i sosialantropologi. Derimot kan befolkningen være en nasjons største ressurs.
ordet «befolkningsvekst» har
fått en klangbunn av katas-
trofe, kaos, konflikt, og na-
turødeleggelse i media. Løsningen
kan synes like enkel, ved å stagge
befolkningsveksten stagger vi fat-
tigdom og overforbruk av natur-
ressurser, sier Vigdis Broch-Due,
professor i sosialantropologi.
Hun mener at dette er en fortel-
ling med begrenset forklaringskraft
og peker på at flere administrative
ordninger gjennom tidene har fått
store konsekvenser. I Afrika for
eksempel tvangsflyttet de britiske
kolonialistene store folkegrupper,
noe som skapte traumer og større
sårbarhet for klimatiske svingninger.
Etter frigjøringen fra koloniherrene
flyttet mange tilbake.
– Men konfliktnivået har økt og vol-
den har blitt mer dødelig og ødeleg-
gende med moderne våpen som
florerer i området. Våpenflommen
inn i Nord-Kenya fra omkringlig-
gende land med militære konflikter
er et annet eksempel på hvordan
internasjonal politikk påvirker dy-
namikken lokalt, sier Broch-Due.
Eksluderende etnisk spillBroch-Due mener at befolknings-
vekst i et annet distrikt eller land
dermed får ringvirkninger. Politiske
beslutninger får likevel størst kon-
sekvenser.
– Press på dyrkbar mark i det
tett befolkede kenyanske høylandet
medfører at overforbruk av vann fra
elvene ender med mangel på vann
i lavlandet, som også opplever økt
innflytting og press på landressurser.
Den mest dramatiske trusselen er
effekten av politiske beslutninger
tatt av etiopiske myndigheter, uten
konsultasjon med nabolandene, om
å demme opp Omoelven, som er
livsblodet i hele regionen. Uten el-
TeksT jens helleland ådnanes
Befolkningsvekst og pressa natur | Forenklet fortelling om fattigdomTema
36 nr.2 ▶ 2011hubro.
vens vannmasser som tømmes ut i
Turkanasjøen, vil hele det enorme
slettelandet forvandles til ørken.
Levevis som har utviklet seg her over
årtusener vil forsvinne, sammen
med det særegne savannelandskapet.
Vestlige drømmer skaper konfliktInternasjonale miljøorganisasjoner
er opptatte av å bevare habitat for
afrikanske villdyr. Her spiller økono-
misk gevinst en regulerende rolle i
forholdet mellom folk og ressurser.
– Europeere og amerikaneres
drømmer om uberørt natur, fauna
og eksotiske folkeslag er en «mel-
keku» for investorer som kjøper
opp store landområder for å utvi-
kle øko-turisme i luksuriøs drakt.
Neo-liberalismen har også åpnet
for andre næringsinteresser i olje og
mineraler, sier sosialantropologen.
Likevel skaper ikke de nye kildene
til profitt en bekjemping av lokal
fattigdom.
– Nomadene mister sine beite-
marker og skvises sammen på min-
dre områder, væpnende konflikter
øker og naturgrunnlaget utarmes. De
som presses ut bosetter seg i nær-
heten av turistdestinasjonene som
igjen fører til blant annet avskoging,
overbeiting og blokkering av migra-
sjonskorridorene for elefanter.
Sinte, unge mennDet økte presset på naturressurssene
og lokalbefolkningen skjer uten en
befolkningsvekst, mener Broch-Due.
– Kenya har generelt en ung
befolkning, og i det perifere Nord-
Kenya finnes det et stort antall av
unge, sinte menn som føler seg
forbigått – og har få muligheter til
utdanning og lønnsarbeid. Mye av
økningen i volden i Nord-Kenya og
nabolandene er knyttet til man-
glende muligheter spesielt for unge
menn, – men her er det et komplekst
samspill av faktorer som vi er i ferd
med utforske.
Gjennom sitt forskningsprosjekt,
finansiert av Norges Forskningsråd,
ser Broch-Due på effektene av mar-
ginalisering og vold på den psyko-
sosiale helsen til folk og hvordan
dette kommer til utrykk i deres eget
kulturelle repertoar.
– Jeg undersøker hvordan intim-
sfæren og det personlige, folks erfa-
ringer og minner, påvirker forholdet
mellom mennesker og ressursgrunn-
laget.
Befolkningen er en ressursBroch-Due mener at forholdet mel-
lom folk og ressurser ikke utelukken-
de trenger å skape et negativt utfall.
På 1700-tallet mente engelskmannen
Thomas Malthus at befolkningen
ville øke raskere enn ressursene.
– Marx kritiserte Malthus, og
påpekte at befolkningen er en
nasjons største ressurs som under
adekvate leveforhold, utdanning og
utfoldelsesmuligheter nettopp vil
kunne skape rikdom for nasjonen. I
virkelighetens verden eksisterer det
ikke en entydig og empirisk kopling
mellom befolkningsvekst og fattig-
dom. Det er bare ved å gripe fatt i
kompleksiteten at vi har mulighet
til å formulere tiltak som faktisk
kan bedre naturmiljøet og bekjempe
fattigdom. Men da må vi være villige
til å gi opp de enkle og stuerene for-
tellingene om forholdet mellom folk
og ressurser, sier Vigdis Broch-Due.
KAMP OM RESSURSER: Vigdis Broch-Dues forskning i Nord-Kenya de siste tiår har fokusert på ressurskonflikter. Foto: privat
Befolkningsvekst og pressa natur | Forenklet fortelling om fattigdom
3 7nr.2 ▶ 2011 hubro.
SATTE DYPE SPOR: Da European Consortium for Political Research ble opprettet etter initiativ fra Stein Rokkan, ble også den tradisjonelle kongress-strukturen endret fra få talere til workshops og sessions, der mange forskere, ikke minst de yngre, kom til orde i mindre fora. Foto: ub billeDsamlingen
sTein rokkan
38 nr.2 ▶ 2011hubro.
Grunnsteinen RokkanGrunnleggeren av sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Stein Rokkan, var større enn studentene skjønte. TeksT Teresa grøTan
Varm, sjenerøs, upretensiøs.
Ekstremt kunnskapsrik. Ka-
rakteristikkene kommer fra
tre av studentene på det aller første
kullet i samfunnskunnskap grunn-
fag ved UiB i 1967. De nåværende
professorene Stein Kuhnle, Frank
Aarebrot og Lars Svåsand – samme
årgang, samme utdanning, samme
stillinger – er alle sterkt inspirert av
Stein Rokkan.
– Vi skjønte først ikke hvor stor
han var internasjonalt, forteller Stein
Kuhnle.
Men:
– Under en stor kongress i
München i 1970 avbrøt ord styrer
en av hoved talerne for å opplyse at
Stein Rokkan hadde kommet inn i
rommet. Hele forsamlingen reiste seg
og klappet, forteller Frank Aarebrot.
Æresdoktor uten doktorgradStein Rokkan er verdenskjent innen
det samfunnsvitenskapelige miljøet
for å utvikle et begrepsapparat for
å sammenligne politiske strukturer.
Begreper som «sentrum-periferi»,
«valgkanalen», «den korporative
kanal» og uttrykket «stemmer tel-
ler, men ressurser avgjør» kan alle
tilskrives Rokkan.
Rokkan var gjesteprofessor ved
seks universitet i Europa og USA,
blant dem Yale og London School
of Economics. Han hadde fire
æresdoktorat (men tok aldri selv
doktorgraden), han var president
eller formann for fem europeiske
statsvitenskaplige organisasjoner,
og sto selv bak opprettelsen av to av
de viktigste institusjonene for sam-
funnsvitenskapene, Norsk samfunns-
vitenskapelig datatjeneste (NSD) og
European consortium for political
research. Han ga dessuten ut opptil
flere bøker årlig, som forfatter, re-
daktør eller medredaktør.
– Vi hadde usedvanlig griseflaks
som var Steins studenter, fastslår
Frank Aarebrot.
Mer kompetent enn lærerenStein Rokkan ble født i Vågan i Lofo-
ten 4. juli 1921, men flyttet tidlig med
foreldre og en yngre søster til Narvik.
15 år gammel analyserte han John
Stuart Mills On Liberty i en skolestil,
med det resultat at læreren ikke følte
seg kompetent til å vurdere den.
I 1939 dro han til Oslo for å stu-
dere. Han kom i kontakt med Arne
Næss, som overbeviste filologi-stu-
denten (Han fikk 1.4 på fransk grunn-
fag) om å begynne å studere politisk
filosofi. Ved siden av studiene jobbet
Rokkan på universitetsbiblioteket
– men han gjorde visstnok en slett
jobb, fordi han ikke klarte å låne ut
bøker han selv ikke hadde lest.
Han slapp unna tyskernes studen-
taksjon i 1943 og bodde en periode i
dekning i Lofoten. Magisteravhand-
lingen i 1948 førte til at Arne Næss
engasjerte ham som forskningsas-
sistent til et UNESCO-prosjekt han
drev i Paris. Men Rokkan utviklet
sine faglige preferanser i en an-
nen retning, og brøt med Næss. Han
studerte i USA og England før han
vendte hjem igjen til Norge og Oslo
Tilbakeblikk
3 9nr.2 ▶ 2011 hubro.
der han var tilknyttet Institutt for
samfunnsforskning som stipendiat
og forskningsleder. Etter å ha tapt
konkurransen om et dosentur i stats-
vitenskap ved UiO, reiste Rokkan i
raseri til Bergen.
– Han bannet på at han aldri mer
skulle søke en stilling i Oslo, forteller
Aarebrot.
Dét var heldig for Bergen.
Alltid tid til studenteneI Bergen ble han forskningsleder ved
Chr. Michelsens Institutt, der han i
årene 1958-1966 videreførte arbeidet
sitt om valgforskning. I 1966 ble han
utnevnt som den første professoren i
sosiologi ved UiB, med hovedansvar
for bygge opp faget sammenliknende
politikk.
– Han hadde alltid tid til studen-
tene sine, og vi var alle på fornavn
med ham, forteller Stein Kuhnle.
Selv oppdaget han Rokkan en
valgnatt i 1965, da Rokkan sammen
med Henry Valen kommenterte
valget på TV. Han hadde fått vite at
Rokkan hadde fått et professorat ved
UiB, og der og da bestemte Kuhnle
seg for å studere i Bergen, og ikke
i Oslo. Sammen med Aarebrot og
Svåsand begynte Kuhnle på grunnfag
i samfunnskunnskap.
– Han kastet oss tidlig ut i verden,
det var både en prøvelse og et privi-
legium. Vi ble introdusert for hans
kolleger, og fikk slik tidlig bygget
våre egne nettverk, forteller Kuhnle.
For Frank Aarebrot ble en
utenlandsreise med Rokkan helt
avgjørende for hans videre karriere.
– Jeg reiste til verdenskongressen
i München i 1970 for å assistere
Rokkan. Jeg hadde skrevet et
forsknings notat som han hadde ut-
videt, og uten å fortelle meg det,
satt meg opp som medforfatter. På
flyplassen fant jeg en lapp der det
stod at jeg måtte ringe Rokkan. Han
fortalte da at han skulle velges til
president i International Political
Science Association, og at jeg der-
for måtte presentere paperet – 20
minutter senere. Der sto jeg, som
mellomfagsstudent, på talerstolen
foran hele eliten i statsvitenskap i
Europa. Der og da ble jeg kurert for
enhver form for sceneskrekk, for-
teller Aarebrot og ler.
– Men det verste, fortsetter han,
var at da jeg kom ned fra talerstolen,
var det en annen som reiste seg, og
det var Stein Rokkan! Han hadde
vært der hele tiden.
Fascinert av datateknologiRokkan var fascinert av data-
teknologi og hvilke muligheter det
ga til arkivering og sammenligning
av store mengder informasjon. Han
var initiativtaker til opprettelsen av
Norsk samfunnsvitenskaplig data-
tjeneste (NSD) i 1971, en institusjon
med sete i Bergen, og som i dag er
et verdens største forskningsarkiv.
De siste fire årene han levde,
delte han stilling som vitenskapelig
leder for NSD med Bjørn Henrichsen,
som også var en tidligere student.
Henrichsen er i dag administrerende
direktør samme sted.
– Han var fantastisk å jobbe
sammen med. Han var usnobbet,
sjenerøs og ga folk stor tillit. Han
hadde en unik kombinasjon av
enorm kunnskap og godt humør,
forteller Henrichsen.
Disse fire årene var Rokkan al-
vorlig syk. Likevel fortsatte han å
arbeide intenst.
21. juli 1979 døde Stein Rokkan, 58
år gammel, og bare måneder etter å
ha blitt utnevnt til Kommandør av St.
Olavs Orden. Han var midt i planleg-
gingen av et nytt forskningsprosjekt.
Han ble begravd på hjemplassen
Narvik .
Kilder:Muntlige kilder: Intervju med Frank Aarebrot, Stein Kuhnle, Lars Svåsand og Bjørn Henrichsen. Skriftlige kilder: Kronikk av Stein Kuhnle i BT: «Samfunns-vitenskapenes statsmann» 10.05.2009, «Min inspirasjons-kilde» av Stein Kuhnle i På Høyden 24.03.2009, artikkel av Bernt Hagtvet i Store norske leksikon, hjemmesiden til Institutt for sammenliknende politikk, UiB.
TilbakeblikksTein rokkan
stein Rokkans plass31. mars ble Stein Rokkans plass avduket i Narvik under den tradisjonelle
Vinterfestuka. For første gang ble det arrangert en egen Rokkan-konferanse i hjem-byen. Fra Bergen deltok Stein Kuhnle, Frank Aarebrot og Lise Rakner.
INKLUDERENDE: Stein Rokkan var en mester i å holde folk informert. Han sendte gjerne ut 10–12 kopier av brev ved å bruke gjennomslagspapir. Slik nøt studentene godt av Rokkans korrespondanse med forskere over hele Europa og USA. Foto: bergens tiDenDe
40 nr.2 ▶ 2011hubro.
oPen, UndrAnde: Ein må sette sine koffertar med verdipreferansar på gan-gen, når ein skal forske på litteratur, meiner Atle Kittang. No går Noregs første professor i allmenn litteraturvitskap av som pensjonist.
sin eigen sjangerHan har då klart seg greitt, seier han. Etter 45 år ved Universitetet i Bergen takkar professor i allmenn litteraturvitskap, Atle Kittang, for seg. TeksT og foTo Teresa grøTan
det er fredag formiddag, og
barnebarnet på ni månader
har nettopp forlate kontoret
saman med faren, ein av Kittang
sine to søner. Ute er det marsdagen
grå. Professoren er i godt humør.
– Det er vel ein eigen sjanger
dette, avskjedsintervju, seier Atle
Kittang.
Ja? Det er første gong eg gjer det, i
så fall.
Eg òg. Då er vi i same båt, seier
Kittang og ler.
For 37 år sidan blei den 33-årige
Atle Kittang tilsett som den første
professoren i allmenn litteraturvit-
skap i Noreg. Instituttet var nyopp-
retta, og den unge professoren fekk
hovudansvaret for å bygge det opp.
Kittang har sidan skrive og redigert
eit 20-tals bøker, vore aktiv innan
universitets- og forskingspolitikk og
som undervisar, føredragshaldar og
offentleg debattant, og har dessutan
mottatt pris for forskinga si. No går
ein av Noregs fremste humanvit-
skaplege forskarar av med pensjon.
Korleis kjennest det å skulle forlate
universitetet etter 37 år?
Eg har vore professor i 37 år, men
på løningslistene her i 45. Det er
mange år. Ein del av meg seier at no
er det nok, og så er det ein annan
del som synest at det er litt leit. Det
er ei psykologisk greie, kanskje, det
markerer at no, no er eg i all fall
ikkje ung lenger. Men eg har håp
om å fortsette med fagleg arbeid
som emeritus.
Professor og småbarnspappa– Korleis blei du professor i litteratur-
vitskap? Har du alltid vore interessert
i litteratur?
– Eg har vel eigentleg det. Då eg
var gutunge, var eg ein lesehest. Då
eg byrja å studere blei det filologi
med fransk og tysk. Det var først og
fremst litteraturen som interesserte
meg. Så var eg innom filosofi, før eg
tok magistergraden i litteraturvit-
skap. Og korleis eg blei professor i
allmenn litteraturvitskap? Det var
ved å søke på ei stilling som blei
etablert for faget.
– Du var jo veldig ung, den gongen.
– Ja, eg var 33 då eg blei professor,
og det er klart, det var ungt. Eg har
4 1nr.2 ▶ 2011 hubro.
ofte tenkt på at det kanskje var litt
i yngste laget.
– Spøkte du då du sa at du kanskje
var for ung?
Nei, eg har tenkt på det. Eg fekk
hovudansvar for eit fag som var
under oppbygging samtidig som eg
var småbarnspappa, så... Livsfasen
var temmeleg tett.
Men som du seier, så har du jo klart
deg.
– Det gjekk jo greitt, ja.
Ein ekte antropologDå du fekk Forskingsrådets pris for
framifrå forsking i 2003, hevda juryen
at du var ein «ekte humanist». Kva
legg du i det?
I det legg eg at det som opptar
meg djupast sett, er å finne ut noko
om kva det vil seie å vere menneske.
Og dei tematiske vala eg har tatt
som litteraturforskar, heng saman
med det. Mennesket har alltid fa-
bulert og fantasert og har laga det
vi i moderne tid kallar for kunst og
litteratur, som regel til inga praktisk
nytte. Og da kan det store human-
vitskaplege spørsmålet vere: Kvifor
i all verda driv menneske på med
det? Kva slags behov er det uttrykk
for? Men i staden for å snakke om
å vere humanist, vil eg gjerne hente
inn igjen det gode, gamle ordet an-
tropolog. I dag snakkar ein om ein
antropolog som ein sosialantropolog.
Men antropologi er eit atskilleg vi-
dare omgrep, antropos på gresk tyder
jo menneske. Men antropologi er eit
atskilleg vidare omgrep, antropos på
gresk tyder jo menneske.
Det er eit like godt uttrykk, for
til humanist kleber det til at du skal
representere visse menneskelege
eller moralske verdiar.
– Ja, den tydinga du no snakkar om,
er gjerne den vi nyttar i dagleg tale.
Men når Forskingsrådet bruke om-
grepet i si grunngjeving, må det jo
vere meint meir i den tydinga du
først snakka om.
Ja, eg håpar jo det. Forsking skal
ikkje vere diktert av verdipreferansar,
men av fagleg nysgjerrigheit.
Universitas, det heile– Kva vil du seie er det viktigaste
du har oppnådd i di lange karriere?
Skal eg vere heilt ærleg, så går
eg ikkje rundt og stiller meg slike
spørsmål. Først og fremst føler eg
meg privilegert som har fått jobbe
med allmenn litteraturvitskap i ein
periode då dette faget har hatt inn-
verknad og gjennomslagskraft. Og
så har eg laga nokre bøker som har
stått seg.
– Nokre du vil trekke fram?
Eg fekk ei honoraravrekning frå
Universitetsforlaget for eit par dagar
sidan. Der gjekk det fram at boka
om lyrikk, Lyriske strukturer, som
Asbjørn Aarseth og eg ga ut i 1968,
den sel framleis. Og det er på mange
måtar heilt utruleg, vi hadde ingen
tankar om at den skulle slå inn som
den gjorde. Elles er eg nøgd med dei
tre store monografiane om Rimbaud,
Hamsun og Ibsen. Sjølv om dei to
siste har vekt ein del debatt og kri-
tikk, synest eg vel at der er eg om lag
på høgde med meg sjølv. Og så har
eg fått bidra i universitetspolitiske
samanhengar lokalt og nasjonalt, og
har slik hatt høve til å lære andre
fagområde å kjenne. Det er ei erfa-
ring eg set ualminneleg stor pris på.
Eg trur at om universitetsforskarar
hadde hatt betre vilkår for å lære
andre fag å kjenne, hadde vi vore
nærare idealet om kva eit universitet
skal vere, nemleg universitas – ein
heilskap og eit fellesskap.
Surrealisme og poesi– Har du nokre konkrete forskings-
eller bokplanar i tida framover?
Eg har to planar. Den eine er å
vende tilbake til mitt spesiale frå
unge dagar, fransk surrealisme.
Den andre er å samle saman ein
del tekstar og idéar og lage ei bok
med poesilesingar, både fordi poesien
har lege mitt faglege hjarte nærast,
og fordi den er så undereksponert i
dagens litterære rom.
Så du høyrer ikkje til dei pensjonis-
tane som skal tilbringe tida på hytta,
i båten, på fjellet...
Det å gå i fjellet har eg alltid gjort.
Men når du jobbar som forskar og
universitetsmenneske så blir det ein
livsstil i atskilleg større grad enn om
fa k Ta
Atle Kittang •Født 20. mars 1941 i Florø
•Andre gongs gift, to søner, fire barnebarn
•Dr. philos ved UiB i 1973
•Universitetsstipendiat og lektor ved UiB i fransk litteratur 1966-1974
•Første professor i allmenn litteraturvitskap ved UiB i 1974
•Fekk som første innan humaniora, Forskingsrådets pris for framifrå forsking i 2003
•Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi og Vetenskapssocieteten i Lund
•Hatt ei rekkje verv lokalt, nasjonalt og internasjonalt, mellom anna i Det akademiske kollegium, i NAVF/Rådet for humanistisk forskning og i The Standing Committee for the Humanities
•Professor II ved NTNU (1997-2002) og ved Senter for Ibsenstudier ved UiO (2002-2009)
42 nr.2 ▶ 2011hubro.
Ungdommane på Al-Manara
Ramallah blir ofte omtala som ei boble. Her er fine restaurantar, dyre bilar og blanke dressar. Folk som bur andre stader på Vest-breidda seier gjerne at innbyggjarane i Ramallah ikkje veit kva det vil seie å leva under okkupasjon og korleis det eigentleg er å vera palestiner. Jau, har ein råd kan ein nok leva det gode liv, men dei gamle konene som sel sjølvplukka urter på gata eller dei gråhåra gatefeiarane som tolmodig soper opp boss frå fortaua når ikkje dit.
Og dei unge? Det er ikkje sant at dei berre tenkjer på seg sjølve og på å tene nok pengar til eit sutalaust liv. Natt til måndag 14. mars sette ti unge karar seg ned ved al-Manara, plassen i sentrum av byen, for å sveltestreike. Det var fire gradar og sur vind. Ka-rane pakka seg inn i tynne teppe. Dei var fortroppane. Tysdag 15. mars byrja den lange demonstrasjon som berre skal avsluttast om krava blir etterfølgde. Ungdommane krev at det må bli ein slutt på spliden mellom palestinarane. Då meiner dei ikkje, som ein kunne tru, spliden mellom Hamas og Fatah, men mellom alle palestinarar, både dei som lever i det okkuperte området, i flyktningleirane i nabolanda, og dei i Israel. Dei krev og at det skal haldast nye val. Ikkje til sjølvstyresmaktene, men til den lovgjevande forsamlinga til frigjeringsrørsla, PLO. Dei meiner at berre eit reformert PLO som representerer heile det palestinske folket kan driva kampen for eit fritt Palestina vidare, for sjølvstyresmaktene har for lengst spelt fallitt.
Tysdag var en fin dag. Slagorda ljoma over al-Manara, vinden reiv i flagga, det var musikk og song og det var varmt og trongt om plassen, me var om lag 3000. Seinare på kvelden vart det kaldare att, og bråmakarane kom. Det er mogeleg dei var Fatah sine bøller. Heldigvis roa det seg etter kvart. Berre tretti ungdommar overnatta på plassen, men utover onsdagen vaks mengda til 300 framleis glø-dande tjueåringar. Rett nok er dei trøtte og håse av alle slagorda, men dei held likevel fram med å ropa. Eg håper nokon høyrer dei.
postkort fra feltenHilde Grønås Kjøstvedt Stipendiat ved CMI og institutt for sosialantropologi UiBFeltarbeid, Vestbreidda
Foto: privat
AnTroPoLogen: Det som djupast sett interesserer meg som forskar, er kva det vil seie å vere menneske, seier Atle Kittang. Sjølv om han no vert professor emeritus, har han ingen planar om å legge det faglege arbdeidet på hylla. Planen for ny poesibok er klar.
du jobbar ni til fire. Sjølvsagt er det mange pensjonistar
blant oss som seier at nok er nok og flyttar på hytta
eller til Spania, men det er forbløffande mange som
held koken.
Får du behalde kontoret?
Eg får behalde det ut semesteret. Så blir eg nok
plassert saman med andre emeriti i Frieles gate, der
fakultetet har ei slags «geriatrisk avdeling». Det synest eg
er leit, fordi emeriti burde ha høve til å halde kontakten
med fagmiljøet. Eg beklagar at universitetet ikkje har
manna seg opp til å lage ein skikkeleg seniorpolitikk, og
at dei ikkje ser kva slags gode og billege ressursar som
finst i den kategorien eg no skal tilhøyre. Vi blir ikkje
demente i den augneblinken vi må gå for aldersgrensa.
4 3nr.2 ▶ 2011 hubro.
Kunstnere på toktFør kameraene ble oppfunnet var kunstnere en viktig del av vitenskapelige ekspedisjoner. På 2000tallet er kunstnerne igjen blitt en del av forskernes følge. TeksT WalTer n. Wehus
FIsK på RIKTIG VIs: «De har laget en riktig pen torsk,
men det er akkurat slik De ikke skal tegne en fisk for
vitenskapelig bruk.» Thorolv Rasmussen kom rett fra
kunstutdanning i Berlin da han søkte seg om bord på
Michael Sars og et tokt i Nordatlanteren i 1910. Han ble
satt på prøve på Fisketorget i Bergen, og fikk beskjed
om at torsken hans var for kunstnerisk. Først da han
omhyggelig tellet alle stråler i finnene og brukte lupe
for å få med alle detaljer, ble resultatet så bra at han
fikk dra på det fire måneder lange toktet ledet av Sir
John Murray og Dr. Johan Hjort. Koldnålsraderingene
hans i naturlig størrelse er vakre eksempler på kombi-
nasjonen kunst og vitenskap. Ingen av disse fiskene er
for øvrig torsk, men derimot blant annet en Platyberyx
opalescens (til Høyre) og en Dibranchus atlanticus (Den
taggeDe til venstre).
44 nr.2 ▶ 2011hubro.
KUNNE bLITT MALER: Georg Ossian Sars grunnla den
moderne fiskeribiologien, men hadde så stort kunstnerisk
talent at onkelen Johan Sebastian Welhaven mente han
burde sendes til Düsseldorf for å bli kunstmaler. I stedet
ble han forsker, og sin egen illustratør. Det ble sagt at
han kunne se detaljer som vi i dag har prob lemer med å
skjelne i avanserte mikroskop. Noen av de mest berømte
illustrasjonene hans er fra funnene han gjorde i 1864,
hvor han oppdaget at torsken hadde egg som flyter fritt
i vannmassene. Talentet for illustrasjon var noe G.O.
Sars delte med Fridtjof Nansen, som også lagde vakre
tegninger fra funnene sine.
KUNsTHåNdVERKEREN: Miranda Bødtker var en av få kvinnelige kunstnere som ble
med forskere på tokt. I dette tilfellet dreide det seg ikke om sjøreiser, men 1920-tallets
botaniske innsamlingsferder over hele Norge. Bødtker laget rundt 5 000 botaniske
illustrasjoner, og illustrerte blant annet standardverk som Norsk Flora. Akvarellen
av mørk høstmorkell (over) var tiltenkt dette verket, men forfatter og botaniker Rolf
Nordhagen hadde ikke råd til en slik trykk. Dermed lagde Bødtker også tusj tegninger
som denne vintereiken (til venstre).
4 5nr.2 ▶ 2011 hubro.
FRA FANTAsI TIL FAKTA: Lenge var malerier med motiver
fra fjerne land basert på annenhåndskunnskap eller i verste
fall kunstnerens frie fantasi. Fra tidlig i det 18. århundre ble det
vanlig at vitenskapelige ekspedisjoner tok med kunstnere på tokt
for å dokumentere funnene og rettferdiggjøre utgiftene overfor
sponsorene. Vel hjemme igjen bidro bildene til å skape blest
om ekspedisjonen og de vitenskapelige funnene. Da korvetten
La Recherche la ut fra Le Havre på vei opp norskekysten og til
Svalbard i 1838, var det med den franske salongmaleren Auguste
Mayer og fire andre kunstnere om bord. Siden det finnes så lite
visuell informasjon fra denne tiden, er Mayers litografier en
unik dokumentasjon av landskap, fortidsminner, bygninger og
folkeliv, som denne scenen fra hovedgaten i Hammerfest, eller
Observatoriefjellet i Bellsund (til venstre).
46 nr.2 ▶ 2011hubro.
Kilder:Nils M. Knutsen og Per Posti: «La Recherche: En ekspedi-sjon mot nord».Peter Boyle: «Life in the Mid Atlantic»Dagfinn Moe (red.): Miranda Bødtker 1896–1996Sir John Murray og Dr. Johan Hjort: «Atlanterhavet»Årbok Bergen Museum 2010
FREM MEd pENsELEN: Etter å ha blitt avløst av kamerautstyr
utover 1900-tallet, fikk kunstnerne en ny rolle på vitenskape-
lige ekspedisjoner på starten av 2000-tallet. I 2009 ble fire
kunstnere med «Jan Mayen» på tokt i Arktis, og kunstneren Ørnulf Opdahl ble med da skipet G.O.
Sars skulle utforske livet langs fjellkjedene i Atlanterhavet i 2004. Toktet ble koordinert av Hav-
forskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, og Mar-Eco-prosjektet fikk flere formidlingspriser
blant annet på grunn av Opdahl sine malerier. Kunstneren fant at det var blyant og vannfarger
som egnet seg best om bord, og han lagde over 250 verk fra toktet – I den samme impresjonistiske
stilen som Thorolv Rasmussen hadde fått påpakning for nesten hundre år tidligere.
4 7nr.2 ▶ 2011 hubro.
Med litt over et år igjen til Frankrikes neste president-
valg, er Nicolas Sarkozy en sjeldent upopulær presi-
dent. Hans utspill har skapt bølger blant skoleelever
og universitetsansatte, blant bønder og fotballspillere.
Stilen hans representerer også i høy grad et brudd med
den alvorlige verdigheten tidligere presidenter omga
seg med – Sarkozy er for øvrig gift med modellen og
popsangeren Carla Bruni, og går under kallenavnet
«Président Bling-Bling». Sarkozys stil kan altså
oppfattes som konfronterende og brautende, men
i hvilken grad kan dette spores i det han faktisk
sier, i talene og retorikken hans?
Gufs fra kolonitidenEn av Sarkozys mest omstridte offentlige opptrede-
ner er en tale han holdt til senegalesiske studenter
ved Universitetet i Dakar kort tid etter at han ble
innsatt som Frankrikes president i 2007. I denne
talen drøftet han Frankrikes forhold til Afrika,
og uttalte blant annet følgende om kontinentets
problemer (vår oversettelse):
«Afrikas ulykke består i at det afrikanske men-
nesket ikke i stor nok grad har deltatt i historien.
Den afrikanske bonden, som i årtusener har levd
med årstidene, og hvis ideal er å leve i harmoni
med naturen, kjenner bare tidens evige gjenkomst,
styrt av de samme gestene og de samme ordene som
regelmessig gjentar seg. I disse forestillingene, hvor alt
bestandig gjentar seg, er det ikke plass til menneskets
driftighet eller ideen om fremskritt.»
Talen vakte sterke reaksjoner, ikke bare i Senegal,
men også i resten av Afrika, hvor den ble oppfattet
som nedsettende og med klare rasistiske undertoner.
Mange afrikanske politikere og intellektuelle så på
talen som et uttrykk for de samme forestillingene som
hadde vært med på å rettferdiggjøre fransk kolonia-
lisme i Afrika på 1800- og 1900-tallet, men som man
håpet skulle forsvinne med frigjøringen av koloni-
ene på 1950- og 1960-tallet. Professor Achille Mbembe
ved Witwatersrand University i Sør-Afrika, mente for
eksempel at Sarkozys holdninger hørte hjemme på
1800-tallet, og kommenterte videre: «Hvem ga ham ret-
ten til å snakke om Afrika og afrikanere som om han
var en herre som har for vane å mishandle slaven sin?»
Tanker og følelserTalen i Dakar er derfor et godt eksempel på hvordan en
taler kan feilbedømme sitt publikum, og hvordan den
kommunikative hensikten, nemlig å skape en felles
fransk-afrikansk identitet mislyktes. For å forstå hvordan
dette skjedde kan vi gå nesten 2 500 år tilbake i tid, til
antikkens retorikk. På 300-tallet f.Kr. utviklet Aristoteles
retorikken, læren om midler for overtalelse. For Aris-
toteles bestod denne læren av tre komponenter som gir
en virkningsfull troverdighet: Logos, ethos og pathos.
Logos angår logikken, tankegangen og konstruksjonen
av argumentasjonen, det man kan kalle den «rasjonelle»
delen av talen.
Ethos gjelder formidling av talerens personlighet, at
hun er troverdig og har greie på det hun snakker om.
Pathos angår deler av talen som vekker emosjoner
og følelsesaffekter hos tilhørerne.
Hver for seg og sammen kan disse tre bidra til å
overbevise tilhøreren: Logos gjennom tankegang, pathos
gjennom emosjoner og ethos gjennom identifikasjon, dvs.
at tilhøreren kan identifisere seg med den troverdige
taleren. Vi kan dermed skille mellom logikken på den
ene siden (logos) og det følelsesmessige på den andre
siden (pathos/ethos).
Når Sarkozys taler har ført til polemikk og diskusjon,
er det selvsagt først og fremst på grunn av det faktiske
innholdet, men det er også rimelig å tro at noe henger
Talen i SenegalDa Frankrikes president Nicolas Sarkozy talte til senegalesiske studenter ved Universitetet i Dakar, snublet han retorisk. Talen ble mottatt som et gufs fra kolonitiden, ikke bare i Senegal – men også i resten av Afrika.
siri Lima (f.v.), Masterstudent i fransk
øyvind Gjerstad, førstelektor i fransk, Institutt for fremmedspråk
Anje Müller Gjesdal, førstelektor i fransk, Institutt for fremmedspråk
kronikk
« Hvem ga ham retten til å
snakke om Afrika og afrikanere
som om han var en herre som
har for vane å mishandle slaven
sin? » Professor
Achille Mbembe,
Witwatersrand
University, SørAfrika
48 nr.2 ▶ 2011hubro.
sammen med bruken av pathos og ethos. Talen preges
i stor grad av ethos og pathos, mens den rent rasjonelle
argumentasjonen for en stor del kommer i bakgrunnen.
Fransk litteraturarvSarkozys ethosbygging understreker særlig hans vil-
jestyrke og rollen som «handlingens mann», gjennom
utsagn som Frankrike vil kjempe sammen med Afrika.
Han spiller også på en slags speilingseffekt, hvor talerens
og tilhørerens identiteter speiler hverandre og smeltes
sammen, og her er vi over i pathos, fordi det er tilhøre-
rens følelse av identifikasjon med taleren som står på
spill. En slik identifikasjon skapes gjennom ytringer som
[...] unge Afrika, jeg kom hit for å se på vår felles historie
sammen. Sarkozy identifiserer seg også med den store
dikteren og frigjøringshelten Léopold Senghor gjennom
sitater fra Senghors poesi og understreker dermed sin
gode vilje overfor Afrika. Mye av denne identifikasjonen
PresidenT bLingbLing: Stilen til Nicolas Sarkozy representerer et brudd med den alvorlige verdigheten tidligere franske pre-sidenter har omgitt seg med. Foto: epa/Caroline blumberg
skjer imidlertid på Frankrikes premisser, i den forstand
at den går via det franske språket og den franskspråklige
litteraturarven. Sarkozy viser til den franske dikteren
Rimbaud, men også til Senghor og Camara Laye, kjent
franskspråklig forfatter fra Ekvatorial-Guinea. Hentyd-
ninger til Senghor og Laye trekker veksler på en felles
franskspråklig litteraturarv som deles av Frankrike og
mange afrikanske land, og bidrar dermed til identifi-
kasjonen mellom taler og tilhører.
Kontrast til afrikanske språkDenne identifikasjonen basert på det franske språket
kan imidlertid bli problematisk når den kontrasteres
med afrikanske språk, som når Sarkozy siterer Senghor:
«Frankrike har gitt oss sine abstrakte ord i gave -
som er så sjeldne i våre morsmål (...) Hos oss er ordene
naturlig omgitt av en strålekrans av sevje og blod; de
franske ordene stråler som tusen lys, som diamanter.
Fyrverkerier som lyser opp vårt mørke.»
Selv om målet skulle være å skape et identitetsfel-
lesskap, kan det diskuteres om det tjente Sarkozys
kommunikative hensikt å sitere dette foran studenter
ved Universitet i Dakar i 2007, og det kan hevdes at kon-
struksjonen av ethos og pathos slår feil. Dette er alvorlig
for talens overtalelsesmuligheter, fordi Sarkozy i denne
talen søker å overbevise gjennom fellesskap og felles
identitet, til dels på bekostning av den mer rasjonelle og
faktabaserte delen av argumentasjonen. Affekt, emosjon
og identifikasjon har dermed en ledende rolle. Selv om
historien har vist oss at en slik strategi i mange tilfeller
kan lykkes, tyder nok Sarkozys eksempel på at den også
kan slå tilbake på taleren selv, om han feilvurderer sitt
publikum. Det vil bli spennende å se om denne tenden-
sen holder seg frem mot presidentvalget til neste år.
4 9nr.2 ▶ 2011 hubro.
Kveita er ein kattNår kveita jaktar, ligg ho på lur nett som ein katt. Laks og torsk derimot, går i direkte angrep.
Lenge trudde vi at kveita var
dum, at den ikkje kunne lære
nokon ting. Det seier Anders
Fernø, professor i akvatisk åtferds
økologi ved UiB.
– Men det var jo vi forskarane
som var dumme. Vi la ikkje merke
til reaksjonen, fortset han.
Ein kald novemberdag drar
Hubro saman med Fernø til Hav
forskingsinstituttet sitt forskings
laboratorium i Matredal. I den nye
miljø hallen sym 1 200 laks rundt
og rundt fordelt i seks kar. Svoltne
laksar er sett på skule benken, no i
første omgang skal dei lære at når
lampa over karet byrjar å blinke,
kjem det mat.
Dei siste åras forsking på fiske
åtferd hos laks, kveite og torsk, har
ført til at Fernø saman med Jonatan
Nilsson og andre bergenske for
skarar frå UiB og HI har oppdatert
kapitlet om rekkjevidda av fisken
sine læringsevner i akvakultur,
havbeite og fiskeri i læreboka Fish
Cognition and Behavior, som blir
utgjeven på ny i september i år.
Forventing om matI Matredal møter vi dei to unge
forskarane Ole Folkedal og Jonatan
Nilsson, begge post doktorar ved Hav-
forskings instituttet. I Miljø hallen har
Ole Folkedal sitt forskingsprosjekt
gåande i det nye tilbygget til Hav-
forskings instituttet innerst i Mas-
fjorden.
På kontrollrommet utanfor Miljø
hallen kan Folkedal overvake det
som føregår i tankane. Kamera
filmar aktiviteten i tankane, gjen
nom eit dataprogram kan han
styre mellom anna temperatur, lys
og fôrmengde.
Klokka er eit par minutt før el
leve. Det er ro i tankane, laksen
står jamt fordelt i vasstraumen.
Klokka blir heil, og lyspæra ved
fôrings punktet byrjar å blinke i faste
inter vall. Eit sekund på, to av. Fisken
kvepper til med det same. Etter eit
halvt minutt blinking ploppar fôret
ned i tankane. Og etter to vekers
opp læring på denne måten, vil lak
sen lære seg at lysblink betyr mat
og stille seg i matkø ved lyset.
– Det går to veker før me er sikre
på at dei forstår, seier Folkedal.
Denne novemberdagen har fis
ken enno ikkje heilt vant seg til
blinkinga. Lyssignalet er framleis
oppfatta som noko skremmande.
Men når laksane har gått gjennom
læringsprosessen er frykta for ly
y Sjå filmen «Laks på skulebenken» på link.uib.no/?laks
TeksT gudrun urd sylTe foTo frode ims/gudrun urd sylTe
LYsPærA Ved fôrings PUnkTeT: Forskarane har lukkast i å lære fisken opp til å vente i foringsområdet i opp til to minutter etter lysblinket.
Figuren viser at kveita vert aktiv i det lysblinket startar. Men dei strøymer ikkje til fôringspunktet, dei ligg jamnt fordelt i karet - men dei skiftar stadig posisjonar.
75%
50%
25%
Pros
ent
kvei
te v
ed f
ôrin
gs pu
nkte
t
0 10 20 30 40 sekunder
100%
4
2
Repo
sisj
oner
ing
per
5 se
kund
6
lysblink
50 nr.2 ▶ 2011hubro.
fa k Ta
Kveita kan bli opp til 300 kilo, 3,5 meter lang og 50 år gammal. Sidan dei første forsøka med kveiteoppdrett på 1970-talet, fin-nest det i dag ei rekke oppdrettsanlegg for kveite.
Torsk i Nordsjøen (Gadus morhua) kan bli opptil 1 meter lang, 20 kilo og 15 år gammal. Sidan byrjinga av 1980-talet har det vore interesse og forsøk på oppdrett av torsk. Dette har likevel ikkje blitt ein kommersiell suksess, bransjen har hatt store tap grunna sjukdom. Frå statleg hald i Fiskeri- og Kystdepartementet har det i mange år vore satsa på torskeoppdrett.
Atlantisk laks (salmo salar) kan bli opptil 1, 5 meter lang, 40 kilo og åtte år gammal. Laks egnar seg godt til oppdrett, sidan ein byrja med oppdrett på 1970-talet har næringa vakse seg stor. Oppdrettslaksen er avla fram frå ei rekke norske villaksstammer. I 2007 vart det produsert 700 000 tonn oppdrettslaks i Noreg. Internasjonalt er Noreg den største produsenten av atlantisk laks.
Laksen er ein anadrom fiskeart. Det vil seie ein fisk som lever sitt vaksne liv i saltvatn, men som går opp i elva for å gyte. Den europeiske ålen er motsett, når den er kjønnsmogen, går den ut i saltvatn for å gyte. Slike fiskeartar vert kalla katadrome
Åtferdsøkologi er læra om kvifor dyr gjer som dei gjer.
Habituering vil seie å lære seg til eit stimuli som ikkje betyr noko positivt eller negativt, som ikkje gir løn eller straff. Til dømes er byduer habituert til å ikkje reagere på menneske. Bymenneske er habituert til biltrafikk og motorstøy. Ville dyr i afrikanske nasjonalparkar er habituert til safaribilar.
set snudd til ei positiv forventing
om mat. Dei vert habituerte til lys
signalet, og lærer at lys signalet tyder
mat. Det er dette fiskeforskarane
kallar forventingsåtferd.
Laksen svararAnders Fernø minner om at både
menneske og dyr har ein motivasjon
for å få dekka sine naturlege behov,
som ernæring og tryggleik.
– Eit dyr som er redd, stressa
eller ikkje har det bra, har ikkje
matlyst, det går ikkje til matskåla,
forklarar Fernø.
Med denne bakgrunnen kan
forventingsåtferda vise kor stor
motivasjon fisken har til å ete og
fortelje oss noko om fiskens velferd.
Dersom Folkedal til dømes køyrer
temperaturen i vatnet opp eller ned,
vil det stresse fisken. Kor stressa dei
er kan vurderast ut frå reaksjonen
og prioriteringa til fisken, i kor stor
grad dei stiller seg i matkø eller ei.
I doktorgradsarbeidet jobba Fol
kedal med ein metode der han i
forsøk brukte denne kunnskapen
om forventingsåtferd som ein måte
å stille laksen eit spørsmål på, for så
å måle i kor stor grad fisken stima til
fôringspunktet. Tradisjonelt har ein
brukt måling av fysiologiske reak
sjonar, som mengde stresshormon i
blodet og liknande, for å kunne seie
noko om fiskens stressnivå. Men den
75%
50%
25%
Pros
ent
tors
k ve
d fô
ring
s pun
ktet
lysblink
0 10 20 30 40 sekunder
100%
KONTROLLROMMET: Ole Folkedal kan styre slikt som lys, foringstid, temperatur i vatnet i laksekaret over internett, frå kor som helst i verda.
På skULebenken: I det våte og runde klasserommet i Matredal bruker den unge laksen to veker på å fullt ut kople lysblink med foringstid. Dei siste åras forsking har utvida kunnskapen om alt det ein fisk kan lære seg.
Torsk strøymer like til fôringspunktet når lysblinket startar, torsk og laks jaktar ikkje i bakhald slik kveita gjer. Grafane er henta frå boka Fish Cognition and Behaviour. Second edition, med løyve frå forlaget Blackwell Publishing.
FiskeillustrasJonar Frå WikimeDia Commons
5 1nr.2 ▶ 2011 hubro.
PLAsTPerLe: Kvar einaste vesle laks har fått ei lita grøn, raud eller nøytral plastperle på ryggen, alt etter mengde pigmentflek-kar på skinnet.
nye metoden er mindre krevjande,
meir praktisk og gir ei meir direkte
tilbakemelding.
Den subtile kveitaForsøka med å lære fisken opp til
å forbinde lyssignal med mat, har
pågått ei stund. For to år sidan av-
slutta Jonatan Nilsson sitt doktor-
gradsprosjekt, eit prosjekt som viste
at kveita har ein heilt annan jakt-
strategi enn laks og torsk.
Som med torsk og laks, venta
forskarane seg at kveita skulle stime
bort til lyset og fôringspunktet, for å
vente på mat. Men kveita berre låg
der på botnen av karet, sjølv med
gjentekne lysblink. Dei reagerte først
då fôret vart sluppen i karet. Først
tolka forskarane dette som ingen
reaksjon, at kveita ikkje kunne lære
seg å kople lysblink med fôr.
– Tilfeldigvis oppdaga me at kvei
ta reagerte likevel. Då me kjørte
videoopptaka i høg fart, såg me at
kveita reagerte, men det var berre
ørsmå reaksjonar. Me hadde sett
etter andre reaksjonsformer, men
kveita er ein predator som jaktar i
bakhaldsangrep. Då stimar ho ikkje
fram mot matingsplassen, forklarar
Nilsson.
Nilsson samanlikna torsk og
kveite i forsøka sine. Begge fiske
artane kunne lære seg å kople lys
blink med mat, til og med med to
minuttars opphald mellom lysblink
og fôring. Torsken stima til fôrings
punktet og venta her til det kom
mat, medan kveita førebudde seg
på matfest på sin meir subtile måte.
Passeleg med utfordringarEtter kvart som kunnskapen om fis-
kens sosiale liv og kjensleliv utviklar
seg, gjer også dei etiske krava for
fiskevelferd seg gjeldande. I opp-
drettsnæringa har fiskevelferd også
Flekkete laks har mest maktLaksen sym med facebookprofilen sin på skinnet, meiner Øyvind Øverli, forskar ved Universitetet for miljø og biovitskap på Ås.
Laksane Ole Folkedal har gåande i
kar i Matredal, er alle saman sortert
etter kor mange pigmentflekkar dei
har på skinnet. Kvar einaste vesle
laks har fått ei lita grøn, raud eller
nøytral plastperle på ryggen, alt etter
mengde pigmentflekkar på skinnet.
– Dei femti som er merka med
raudt og grønt er ytterpunktane av
dei fiskane med mest og minst pig-
mentflekkar. Me testar no for å sjå
om dette kan korrespondere med
personligheten til fisken, seier Ole
Folkedal, postdoktor ved Havfor-
skingsinstituttet.
Fisk med personlegdomHypotesen er at fisken med mest
pigmentflekkar, også skal vere den
mest aggressive fisken. I alle popula-
sjonar finnest det individ med ulike
personlegdomstrekk. Det er dei som
er frampå og raskast hoppar i noko
nytt, og dei som held seg litt meir i
bakgrunnen.
– I løpet av forsøket vil me un-
dersøke om fisken med den eine
TeksT gudrun urd sylTe
52 nr.2 ▶ 2011hubro.
Uib og HAVforskingsinsTiTUTTeT: Både Jonatan Nilsson (til venstre) og Ole Folkedal (høgre) hadde Anders Fernø, professor i åtferdsbiologi ved UiB, som rettleiar under doktorgradsar-beidet. I dag er dei begge postdoktorar ved Havforskingsinstituttet. Fernø set stor pris på samarbeidet mellom UiB og HI. – Det er eit godt og nyttig samarbeid mellom UiB og Havfor-skingsinstituttet. Saman utgjer me ei stormakt i fiskeriforskinga i verda. Det er Havforskings-instituttet som har storskala forskingsfasilitetane og ofte jobbane etterpå, medan UiB står for utdanninga og rettleiinga til doktorgraden. Dei forskingsfasilitetane Havforskingsinstituttet har, er formidable, seier Fernø.
ei praktisk side. Ein fisk som opplever
god velferd, vil både vekse og takle
utfordringar best mogleg.
Det er ein del faktorar som kan
stresse fisken i oppdrettsnæringa,
til dømes brå miljøendringar i form
av endra temperatur. I motsetnad
til fisk i naturen kan ikkje fisken i
merdane rømme frå høg temperatur
eller låge nivå av oksygen, men er
tvungen til å handtere situasjonen
gjennom fysiologiske og åtferdsmes
sige justeringar. I tillegg vil fisk i
oppdrettsanlegg møte utfordringar
ved å bli handtert ved transport
og vaksinering, samt oppleve ei
brå endring frå eit liv i kar til store
merdar der andre vilkår gjeld.
– Samstundes må laksen ha eit
par utfordringar for å trivast i kvar
dagen. God fiskevelferd vil seie pas
seleg med utfordringar, men ikkje
for mykje, seier Anders Fernø.
eller andre fargen utmerkar seg i
læringsforsøka, seier Folkedal.
Det er Øyvind Øverli, forskar ved
Universitetet for miljø og biovitskap
på Ås som står bak eksperimentet.
Arveleg panikkTidlegare studiar på regnbogeaure,
har vist at fisken arvar eigenskapar
for kor stressfølsame dei er. At ein
fisk er stressfølsam, kan ein sjå på
åtferdstrekk som at fisken lettare
får panikk.
No viser det seg at ein også kan
kjenne att fiskar som er stress følsame
på at dei har lite pigment flekkar på
skinnet. Mot sett har dei fiskane som
ikkje så lett lar seg stresse, mange og
store flekkar. Desse er sosialt domin-
ante, og gjerne meir aggressive.
– Dette er individuelle åtferds-
trekk som er arvelege. Me har begynt
å bruke begrepet personlighet om
fisk. Me menneske signaliserer kva
slags personar me er gjennom klede,
åtferd, gjenstandar, eller til dømes
gjennom facebookprofilar. Sidan
pigmentflekkane fortel om person-
ligheten, kan ein jo seie at fisken har
facebookprofilen sin klistra utanpå
kroppen, seier Øverli.
Født sånn eller blitt sånn?Det forskarane no prøver å finne ut
av, er om pigmentflekkane er opp-
daterte i forhold til det laksen sjølv
opplever. Med andre ord prøver ein
å finne ut av om pigmentflekkane
kan endrast.
– Me veit at laksen vert fødd med
få pigmentflekkar, men spørsmålet er
også om ein kan bli sånn? Vil talet på
prikkar auke eller minke dersom viss
personlegdomen endrar seg? Også
aggressive fiskar kan bli skeptiske
dersom den opplever mange stressa
situasjonar, seier Øverli.
Dersom det er tilfelle at prikkane
Kilder:Arnesen, L. (1995). Snille piker går ikke til Sydpolen. N.W. Damm & Sønn a.s.
Atlis, M., Leon, G.; Sandal, G.M. & Infante, M. (2004). Decision processes and interactions during a two woman traverse of Antarctica. Environment and Behaviour, 36:402-423
Matti Goksøyr: «Kappløp i gamle spor», i Norsk polarhis-torie, bd. 1 (47 s.)
Leon, G.R., Sandal, G. M., Fink, B., Ciofani, P. (2010). Positive Experiences and Personal Growth in a Two-Man North Pole Expedition. Environment and Behaviour. In press.
Sandal, G.M., Bergan, T., Warncke, M., Vaernes, R.J. & Ursin, H. 1996. Psychological reactions during polar expedi-tions and isolation in hyperba-ric chambers. Aviation Space and Environmental Medicine 67: 227-234.
sosiALT doMinAnTe: Dei fiskane som ikkje så lett lar seg stresse, har mange og store flekkar.
sTress fØLsAMe: Dei har lite pigment flekkar på skinnet. begge Foto: øyvinD øverli
endrar seg i forhold til det fisken
har opplevd, vil dette kunne ha ein
potensiell nytteverdi i oppdrettsnæ-
ringa. Ein er opptatt av fiskevelferd,
og dersom prikkane endrar seg, kan
dette fortelje noko om korleis fisken
har det.
5 3nr.2 ▶ 2011 hubro.
stryk du ein oppblåst ballong
mot genseren, stel ballongen
elektron frå genseren og får ei
tiltrekkjande kraft. Denne elektro-
statiske krafta er sterk nok til å
motverka tyngde krafta. Men det er
ei lekkasje av ladning, det gjer at
ballongen vil detta ned til slutt. Det
kan få meir dramatiske konsekvensar
om du stryk katten over pelsen ein
kald kveld. Særleg når du når øyrene
kan det slå gneistar, og det er jo ikkje
alltid så populært, seier Kjartan Jh
Olafsson, førsteamanuensis i fysikk
ved Universitetet i Bergen.
– Statisk elektrisitet oppstår når to
stoff som leier elektron svært dårleg,
kjem i kontakt med kva randre. Det
er ei overføring av elektron, positive
og negative. Då vert det ei spenning
mellom stoffa når me tek dei frå
kvarandre, av og til kan det oppstå
gneistar.
– Kva er dei gunstigaste tilhøva
for at statisk elektrisitet skal oppstå?
– Tørr luft. Då er det mindre
lekkasje av ladning. Ein varm ovn
gjer gjerne fuktigheita i lufta endå
mindre. I kaldt og tørt ver merkar ein
det ekstra godt. Om du har sete i ein
varm bil ein kald dag, skal stiga ut
og tek i dørhandtaket, då kan det slå
ganske kraftige gneistar. Trikset er å
halda i nøkkelen i tenninga medan
ein opnar døra, då har du jorda deg
og slepp å få støt.
Kan det same trikset brukast for å
unngå flygehår og statisk elektrisitet
når ein tek av seg ein ullgenser, til
dømes?
– Nei, det er nok litt vanskelegare.
Dreg du genseren over hovudet er det
ikkje så lett å jorda seg. Ein kan i det
minste trøysta seg med at ladningen
i håret ditt lekk ut, og at håret legg
seg ned att etter kvart.
Er det visse stoff som skapar statisk
elektrisitet betre enn andre?
– Ja, særskilt stoff med forskjel-
lige elektronkonfigurasjonar. Det er
forskjellige skal i atomkomposisjonar,
nokre har eitt elektron i det ytste ska-
let, andre har det ikkje. Stoffet uten
elektron vil prøva å stela elektronet
frå det andre, og då skjer det ting.
Ein fleecegenser vil eigna seg veldig
bra for å generera statisk elektrisitet,
den er laga av eit slags plaststoff som
leier straum svært dårleg.
Kan statisk elektrisitet vera farlig?
– Det kan oppstå situasjonar
der det kan vera farleg, ja, særleg
Hår som står rett opp når du tek av deg genseren. Plutselege gneistar når du kjem borti noko. Det kan vera irriterande nok, men statisk elektrisitet kan i verste fall føra til eksplosjonar.
TILTREKKJANdE KRAFT - SOM SLÅR GNEISTAR
i mosen
TeksT jens helleland ådnanes iLLUsTrAsJon Tank/jens
54 nr.2 ▶ 2011hubro.
Folket tvilerFor vitenskapen er det et problem når stadig flere avviser akademisk kunnskap.
Tyskland - hvor ble du av Interessen for tysk språk og kultur har lenge vært dalende. Radikale tiltak må til.
Meld deg som abonnent du også!Send en e-post til: hubro@uib.no
nesTe nummer:
i omgjevnader med organisk støv
eller gassar. Om ein til dømes syg
opp korn med pumpe og brukar ein
plastslange utan jording kan det
oppstå ei spenning mellom korn og
slange. Oppstår det gneistar då, kan
kornstøvet ta fyr og ein kan rett og
slett få ein eksplosjon.
Noko liknande kan skje om ein
pumpar olje. Om tuten ikkje har vore
i kontakt med påfyllingsrøyret kan
statisk elektrisitet skapa gneistar som
tenner fyr på oljedampen. Eg hugsar
at bilar som pumpa fyringsolje i
Reykjavik alltid la ein kjetting frå
bilen til bakken for å jorda og sikra
seg mot slikt.
Er det mogeleg å bruka statisk
elektrisitet til noko nyttig?
– Jadå, til dømes i luftrenseanlegg.
Der er det vanleg å setja positiv spen-
ning på ei metallplate som tiltrekk
seg støv med negativ lading. Det er
ein slags elektrostatisk støvsugar.
Det er noko av det same som skjer
når ein brukar ein fjørkost til å tørka
støv. Støvet vert trekt inn i kosten.
Så dette er noko ein har nytta lenge,
eigentleg utan å vita det.
Kan ein nytta statisk elektrisitet til å
utvinna kraft?
– Nei, ein må tilføra meir energi
enn ein skapar. Det er i alle fall ikkje
ein veldig effektiv måte å skaffa seg
kraft på, energimengda som vert
skapt er svært låg.
Tema for neste nr.:Rettsleggjering av samfunnet Stadig fleire områder av samfunnet blir regulert av rettsreglar. Dette kan gjere samfunnet tryggare, men kan det også underminere det moralske ansvaret?
Foto Fra WikimeDia Commons
Foto: istoCkpHoto
Foto: paul-erik rosenbaum
5 5nr.2 ▶ 2011 hubro.
HTTP://www.istockphoto.com/stock-photo-4848999-center-of-attention.php
B-bLAdRETURAdREssE: KommunikasjonsavdelingenUniver sitetet i BergenNygårdsgt. 5N5015 BERGEN
Eit nytt observatorium på havbotnen i Norskehavet vil gje forskarane sann-tidsdata rett inn på kontoret. Observatoriet kan fylle kunnskapsgap om havet for fleire fagdisiplinar. TeksT gudrun urd sylTe
Havbotnen er den
store uoppdaga
verda. Havbotnen
er mindre kjent enn over-
flata på månen, seier Pe ter
M. Haugan, professor i
oseanografi ved UiB og
prosjektleiar for COSMOS.
COSMOS står for Cabled
Observatories for Monito-
ring the Ocean System, og
er eit planlagt havobserva-
torium der ein plasserer
plattformar med mange
ulike sensorar ut på hav-
botnen. Desse sensorane
er forbunde til ein land-
stasjon via kabel, og kan
sende data kontinuerleg.
Gjennom desse sensorane
kan ein få observasjonar
frå både biologiske, geo-
logiske og geokjemiske
prosessar på havbotnen,
i tillegg til det som skjer i
vassøyla, heile døgnet og
heile året rundt.
Sidan 2007 har NOON-
nettverket jobba for å få til
eit kabelbasert havobser-
vatorium. NOON står for
Norwegian Ocean Obser-
vatory Network, og består
av Universitetet i Bergen,
Uni Research, Universitetet
i Oslo, Universitetet i
Tromsø, Havforskingsin-
stituttet, Forsvarets fors-
kningsinstitutt, Christian
Michelsen Research, SIN-
TEF og Statoil. For å sette
havobservatoriet ut i livet
har NOON-nettverket søkt
om 188 millionar norske
kroner frå Forskingsrådets
infrastrukturprogram. Det
er ein omfattande prislapp,
men Haugan peiker på at
dette er ein nasjonal for-
skingsfasilitet, der miljø
over heile landet står bak.
– Dette kan setje det
norske havforskarmiljøet
i front internasjonalt, mei-
ner Haugan, og viser til at
Noreg har eit spesielt godt
høve til å utvikle havobser-
vatoriet, med teknologien
som allereie er utvikla for
oljesektoren. Plattformane
skal plasserast ut på hav-
botnen heile vegen frå
kysten, ut over skråninga
ved kontinentalsokkelen og
ned i djupet. Haugan pei-
ker på ein fordel ved Nor-
skekysten: Det er relativt
kort veg frå land og ned
i djuphavet. Plattformane
skal plasserast ut i Norske-
havet, vest for Vesterålen
og Svalbard.
HAVOBSERVATORIUM: Figuren viser oppankring av vitskaplege måleinstrument spesiallaga til å bli kopla til ein undervasskabel. Denne komponenten gjer det mogleg å gjere gode observasjonar i vassøyla heile døgnet, året rundt. Observatoriet vil bli knytta til eit globalt nettverk av slike observatorium.
illustrasJon: noon
Eit vindauge i havet
top related