hva er lyd dig10

Hva er lyd?

Viktige begreper og fysiske sammenhenger

hakon.kvidal@nmh.no

Akustikk

Akustikk = lydlære

1. Lyd som fysisk fenomenKan måles med apparater.

2. Lyd som psykologisk fenomenSanseinntrykk, tolkning og opplevelsen. Kognitive prosesser og persepsjon.

Lyd er bevegelse

• Lyd oppstår når objekter vibrerer

• Variasjon i lufttrykk

• Lyd brer seg i elastiske stoffer, som for eksempel luft

Lydbølger

• Bølge = en forstyrrelse eller endring som forflytter seg utover i alle retninger fra en vibrerende kilde

• Det er lydtrykksendringen som bres, ikke lufta.

Langsgående bølger

•

• Bølgelengde

Frekvens

• Frekvens = antall lufttrykks endringer pr. sekund

• Måleenhet: Hertz (Hz)

• Hørbart område er 20 – 20 000 Hz

• Sammenheng mellom frekvens og tonehøyde

Hvordan virker øret?

Sammensatte lydsvingninger

Hermann von Helmholz, 1863

• En tone slik som vi hører den spilt eller sunget, er et helt tonekompleks, en klang, som er summen av grunntonen og en rekke såkalte overtoner.

• En tone består altså av en grunntone og flere overtoner

• Overtonene er grunnfrekvensen ganget med hele tall

Overtonerekka

OvertonerekkaFrekv. Frekv.(Hz) Intervall Tone

Grunntone x 65 Store C

1.overtone 2x 130 Oktav til grunntone Lille c

2.overtone 3x 195 Kvint til 1.overtone Lille g

3.overtone 4x 260 Kvart til 2.ot Enstrøken c

4.Overtone 5x 325 Storters til 3.ot Enstrøken e

5.Overtone 6x 390 Litenters til 4.ot Enstrøken g

6.Overtone 7x 455 ”Liten” litenters til 5.ot

Enstrøken Hb (litt lav)

7.Overtone 8x 520 ”Stor” storsekund til 6.ot

Tostrøken c

8.Overtone 9x 585 ”Litt stor” storsekund til 7. ot

Tostrøken d

9.Overtone 10x 650 Storsekund til 8 ot.

Tostrøken e

10.Overtone 11x 715 ”Liten” storsekund til 9.ot

Tostrøken f# (lav)

11.overtone 12x 780 ”Stor” litensekund til 10.ot

Tostrøken g

Overtoner

• Tonens klangkarakter bestemmes av deltonenes innbyrdes forhold (amplitude/lydnivå og frekvens).

• Deltonenes innbyrdes forhold bestemmes av instrumentets materialer, utforming og intonasjon.

• Enhver ”naturlig” klang – ikke-syntestisk - har overtoner (eng. harmonics)

• Ethvert instrument har et bestemt og unikt overtonespekter

Sinustone

Fløyte (C4)Overtonespekter

Bassklarinett (A#2)Overtonespekter

Lydtrykksnivå

Desibel og lydstyrke

Lydtrykksnivå. Desibel-skalaen

150 dB Smertefullt. Hørselsskader etter kort tids påvirkning.

120 dB Fly på nært hold. Smertefornemmelser i øret. ”Smertegrensa”

110 dB Lydanlegg på konsert

100 dB Symfoniorkester i sterke partier

85 dB Risiko for hørselsskader ved langvarig påvirkning (arbeidsmiljøloven)

60 dB Vanlig tale ca. 1 m avstand

30 dB Hvisking ca. 1 m avstand

0 dB Nedre hørselsgrense.

Desibel

• Desibel skalaen angir forholdet mellom to størrelser.

• Dobling av lydenergi gir en økning i lydtrykksnivå på 3 dB. Eks: summen av to like sterke lydkilder.

• For å oppleve at lyden blir dobbel så sterk må vi øke lydtrykksnivået med 6 dB.

• Arbeidsmiljøloven: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere ikke utsettes for daglig lydeksponering som overskrider LEX,8h = 85 dB (gjennomsnitt i 8 timer) eller toppverdi av lydtrykknivå høyere enn LpC,peak = 130 dB

I øret målinger i to orkestre

Schmidt J H et al. Ann Occup Hyg

2011;annhyg.mer055

Trommesett øvingsrom 19

Eksempel LpA eq og LpC peak - Trommesett øvingsrom 19

LC, peak = 134,1 dB

LA eq, 25 min = 98,1 dB

LA eq, 1 sek = 105,2 dB

Målinger i blåseorkester

Målinger i blåseorkester

24Fellesdagen NMH 26. august 2015

Målinger perkusjon – ”I Ching”

Mer målinger innpå perkusjonistene i orkesteret Dag 2

Målinger på øvingsrom - Jazz

Måleresultater i orkester dag 1

Mpkt

LA, eq

[dB]

LC, Peak

[dB] Varighet Kommentar

1 84 124 4t m to pauser I orkester blant Franske horn

2 85 122 4t m to pauserI orkester foran trompet mellom

oboer

3 85 122 4t m to pauser I orkester foran tromboner

4 83 118 4t m to pauser I orkester ved siden av fløyte

5 83 122 4t m to pauserForan timpani under siste 2 t, samme

pos uten perkusjon de første 2 t

I Lindemansalen fra øvingen med Stravinsky, Lindberg, Torke, Wallin og Rousetirsdag 11.9.

Dette er ok, gitt at de ikke spiller høyere resten av dagen på egen hånd!

Måleresultater dag 2

Mpkt

LA, eq

[dB]

LC, Peak

[dB] Varighet Kommentar

Rom 21 93 127 30 min m pause Innøving "I Cing" perkusjon, brukte ikke HV*

Rom 19 98 134 25 min Øving trommesett. Bruker hørselsvern

4 87 119 ca 40 minI orkester ved siden av Pikkolo, stykke av

Rouse

Rom 20 86 129 50 min Undervisning skarptromme

”2” 88 128 ca 1t 20minI orkester foran skarptromme Wallin og

Rouse

5 88 128 ca 1t 20minI orkester foran Timpani (pauker) Wallin og

Rouse

U1009 80 115 ca 1 t Jazzundervisning foran perkusjon

U1009 74 112 ca 1 t Jazzundervisning ved siden av piano

* Bruker normalt HV, men lar det være nær fremførelse

Konklusjon

• De aller fleste vil ligge over nedre tiltaksverdi på LEX, 8 h = 80 dB

• Viktigste bidrag til eksponeringen er eget/nærmeste instrument/stemme– Under egenøving har har man færre pauser enn i

f. eks et orkester eller i undervisning

– Korteste vei fra øret til schallstykke og instrument vil dominere lydbidraget samt evt. nærmeste refleksjoner

Konklusjon

• Noen vil også kunne risikere å overskride øvre tiltaksverdi LEX, 8 h = 85 dB– Perkusjonistene og de som sitter foran, ligger nærmest grensen

på LpC peak og bør beskytte ørene av den grunn - perkusjon gir for øvrig også høye ekvivalentnivåer

– Trombonister, hornister og trompet samt de som sitter foran bør beskytte ørene

– Pikkolo og fløyte bør også beskytte seg– Fiolin, bratsj og hardingfele har ca 5 dB mer på sitt venstre enn

høyre øre

• Cellister og bassister er noe mindre utsatte

• Dirigenten er den som eksponeres minst!