medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling til eldre

Karin TorvikHøgskolen i Nord Trøndelag

Avdeling for helsefag

Fysiologiske aldersendringer Endring i kroppens nervesystemLevermetabolismeNyrefunksjonGastrointestinal funksjon / absorpsjonØkning av kroppsfettRedusert spyttsekresjonRedusert plasmaproteinerSansesvikt

Avgjøre om analgetika skal gis, hvis det er forordnet ved behov

Velge det best egnede medikamentet når det er forordnet flere alternativ

Kjenne til de bivirkninger til de ulike medikamentene, observere, dokumentere og rapportere disse til legen

Vurdere, dokumentere og rapportere effekten av medikamentet til legen

Dokumentere og rapportere til forordnede lege når det er behov for endring i forordningen (medikament, adminstrasjonsmåte, dose, hyppighet

Veilede pasienten angående bruk av legemidler – både reseptbelagt og reseptfri

SmertelindringRetningslinjer for smertelindring (Den

norske legeforening 2009)

The management of persistent pain in older persons (AGS Panel on Persistent Pain in Older Persons 2002)

The management of chronic pain in older persons (American Geriatrics Society Panel on chronic pain in older persons 1998)

Generelle prinsipper ved medikamentell smertebehandling

Smerte som reduserer den eldres fysiske funksjon eller livskvalitet er en alvorlig smerte

Behandlingsmål: den eldre skal ha smertebehandling som muliggjør at vedkommende kan delta i aktiviteter og oppnå akseptabel livskvalitet

Minst invasiv administrasjonsmåte, helst pr os (American Geriatrics Society Panel,

2009)

Generelle prinsipper ved medikamentell smertebehandling

Medikamenter ved behov eller fast Kombinasjon av medikamentell og ikke

medikamentell smertebehandlingBlanding av medikamenter med

komplementær virkningsmekanismer kan gi økt effekt og mindre toxisitet enn høyere doser av et enkelt medikament (rasjonell popyfarmasi)

Prøvemedisinering (American Geriatrics Society Panel, 2009)

Endring i administrasjonsmåte, beregn dose ved å bruke tabell over likeverdige doser som retningslinje

Vurdere, justere og evaluere effektJustere dose opp og ned til den mest effektive

dosen, med tolererbare bivirkninger er funnet

Forskning fra sykehjem viserForegår endring av foreskrevet

medisinering– Dose– Legemiddelform

Endringer foretas av sykepleier uten atlege konsulteres

Vanligste endringer er– Knusing av tabletter– Blanding av legemidler i mat

Retningslinjer for smertelindring, Den Norske Legeforening

Akutt smerteKronisk smerte

Akutt smerte hos eldreSmerte etter kirurgi er ikke uvanlig, og

smerteintensiteten post-operativt har sammenheng med utvikling av kroniske smerter

Målet med smertelindring i den postoperative fasen er at pasienten ikke angir en smerteintensitet som overskrider 3 på en 11 punkt nummerskalaGrunnanalgesi Paracet og NSAIDs OpioiderRegional eller lokalanestesiAndre teknikker; avspenning/distraksjon, Fysikalsk

behandling, Transkutan elektrisk nervestimulering

Kronisk smerte hos eldre

Begrensede vitenskapelig data om smertebehandling hos eldre, særlig hos de eldste

Farmakologiske tiltak er mest effektive i kombinasjonen med ikke-farmakologiske tiltak (for eksempel fysioterapi, treningsprogrammer, utdanningsprogrammer, selvhjelp, kognitiv adferdsterapi

Eldre har økt risiko for medikamentelle bivirkninger ”start low, og slow”Paracetamol, NSAIDs og koksiberOpioiderKo-analgetika ved nevropatisk smerte

Ikke medikamentell smertebehandling

Målet med fysisk aktivitet er å redusere smerte, styrke svak muskulatur, redusere mekanisk belastning, bedre kroppsholdning, forbedre kondisjon og mobilitet

Trening og fysisk aktivitet i smertebehandling gjør at pasienten får følelse av kontroll og mestring – det er noe en kan gjøre selv for å bedre smertene

Særlig egnet ved smerte i muskel- og skjelettsystemet

Passive øvelser for å unngå kontrakturer som kan gi smerte

Samarbeide med fysioterapeut

Fysisk aktivitetKronisk smerte er en direkte årsak til

redusert fysisk aktivitetDeltakelse i regelmessig fysisk aktivitet

reduserer smerte og øker fysisk funksjonsnivå til eldre med kroniske smerter, men mange eldre er ikke i stand til å delta i fysisk aktivitet (Landsbury 2000, NHI 2011)

Samarbeide med fysioterapeutFysioterapi oppleves av mange eldre å ha en

kortvarig effekt (Lansbury 2000)

Europeisk studie viser at massasje er den hyppigste brukte ikke-medikamentelle behandlingsformen for langvarig smerte (Breivik, 2006)

30% av alle med kroniske smerter i Europa oppga at de brukte massasje som ikke-medikamentell smertelindringsmetode

Akupunktur

Akupunktur påvirker både det somatiske og autonome nervesystemet og resulterer i aktivering og modulering av blant annet smertehemmende mekanismer (Fossgren, 2003)

RCT studie med 570 eldre pasienter med slitasjegikt i knær. 3 grupper: akupunktur, ”falsk akupunktur” og kontrollgruppe. ”Falsk akupunktur” og akupunkturgruppen fikk signifikant bedring i smerte og funksjon sammenlignet med kontrollgruppen. Etter 14 dager fant man en signifikant bedring i smerte og funksjon i akupunkturgruppen sammenlignet med ”falsk akupunkturgruppe” (Mannheimer mfl 2006)

Strukturert undervisningsoppleggIndividualisert innhold i forhold til den

enkeltes smerteproblematikkSkriftlig informasjonPårørende

Hensikten er å hjelpe den enkelte med å få innsikt i sin smerte og få opparbeidet en følelse av selvstyring og kontroll over sin smerte

Avledning og bidra til å endre tankemønster som øker smerte og psykisk stress

Adferdsmessige mestringstrategier kan gi en følelse av kontroll – for eksempel avpasse aktivitet og hvile, delta i rekreasjon og fritidsaktiviteter, avslappingsteknikker

Pårørende

Kognitiv terapi

Smerteopplevelsen påvirkes i samspill av biologiske faktorer (sykdom), psykologiske faktorer (depresjon, angst, redsel for smerte) og sosiale faktorer (støtte fra pårørende og helsepersonell).

Målet med kognitiv terapi er at pasienten skal få kunnskap om smertens kompleksitet og lære seg strategier for å få kontroll over smerten

Studier viser at eldre har en større tendens til å gjennomføre behandlingen enn yngre

Tilpasse den kognitive terapien til den eldre og involvere eventuelt nære familiemedlemmer

(Ferrel & Ferrel 1996, Reider 2003)

MusikkUsikker virkningsmekanisme: påvirker

bevisstheten om smerte (påvirker smerteintensiteten), flytter fokus fra smerten over på musikken, spenner av muskulaturen og har en avslappende effekt på individet

RCT studie med 66 eldre med slitasjegikt. Musikk versus ikke musikk. Musikkgruppen hadde signifikant lavere smerteintensitet dag 1, 7 og 14 (McCaffrey, 2003)

MusikkRCT studie inkluderte 124 eldre (65+ år),

elektiv hofte eller kne operasjoner. Intervensjon; musikk på høretelefoner

under operasjonen. Kontrollgruppen fikk ingen musikk.

Funn: Dag 1,2 og 3; pasientene i intervensjons-gruppen rapporterte signifikant lavere smerteintensitet og hadde signifikant færre episoder med akutt forvirring. I tillegg ble de mobilisert raskere (McCaffrey 2007)

Redusere belastningen på muskler og leddStokk, krykker, rullatorStolforhøyer, skråputeToalettforhøyerOrtoser (for eksempel korsett, skinne)Oppbygde eller spesialtilpasset skotøy

Transkutan nervestimuleringEktefødte barn av portteorienStimulerer tykke myaliniserte fibrer som

leder til samme ryggmargssegment som smerteimpulsen. Porten lukkes og videreføringen av smertesignalene til hjernen blokkeres eller hemmes.

Frigjør endorfinerAktiverer nervefibrer som leder perifert –

gir vasodillatasjon; spesielt effektivt på vaskulære smerter

Transkutan nervestimuleringPasienten har kontroll over behandlingenAngina pectoris

Andre ikke medikamentelle smertelindrende metoderAkupunktur, akupressurKryobehandlingStrålebehandling

Takk for oppmerksomheten