prinsippene i alminnelig forvaltningsrett

Prinsippene i alminnelig forvaltningsrett

Forvaltningsloven av 10. feb. 1967

Grunnleggende hensyn bak forvaltningsloven er kjernen i kravene til forsvarlig saksbehandling

Loven gjelder for offentlig sektor Kommer til anvendelse både i forhold

til kommune, fylkeskommune og stat, med mindre annet er bestemt i lov.

Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper:

Legalitetsprinsippet Forsvarlighetsprinsippet Likhetsprinsippet Forholdsmessighetsprinsippet Det kontradiktoriske prinsipp

Kontradiksjon – og forsvarlighetsprinsippet

Grunnleggende krav til forvaltningen at avgjørelser treffes på grunnlag av forsvarlig saksbehandling

Ulovfestet rettsregel som supplerer lovfestede krav til saksbehandling (eks.fvl.)

Forsvarlighetskravet ligger til grunn for de krav som stilt til forvaltningens saksbehandling i forvaltningsloven.

Kjernen i forsvarlig saksbehandling er individets stilling i forvaltningsprosessen.

Kontradiksjonsprinsippet omfatter grunnleggende rett til å forsvare egne rettigheter og interesser som kan bli berørt av en forvaltningsavgjørelse.

Hensynet bak prinsippet om kontradiksjon er å sikre at forvaltningen opptrer forsvarlig, noe som fremmer tillit til forvaltningen blant borgerne.

Likhetsprinsippet innebærer at domstolen kan kjenne ugyldig en avgjørelse som innebærer en umotivert forskjellsbehandling i forhold til andre som står i tilsvarende situasjon.

Vurderingen av om det foreligger forskjellsbehandling må ta utg. pkt. i saker som er avgjort av det samme organet. (Praksis i nabokommunen kan ikke påberopes som grunnlag for usakelig forskjellsbehandling)

Forholdsmessighetsprinsippet

Forvaltningen bør bare bruke sin skjønnsmessige kompetanse der det er nødvendig

De samlede fordeler må oppveie ulempene

Tiltaket må ikke gå ut over det som er nødvendig i det enkelte tilfellet

Borgernes krav til rettssikkerhet ivaretas gjennom krav til prosedyre, som igjen skal sikre materielt riktige beslutninger.

Lovens inndeling

Kapittel 4, 5 og 6 inneholder særlige regler knyttet til enkeltvedtak.

Kapittel 7 gjelder forskrifter. Kapittel 1-3 gjelder uavhengig av

hva slags virksomhet det er tale om.

Saksbehandlingens 4 faser: Veilednings- og mottaksfasen:

Forvaltningsloven §§ 2,3 og 11. Saksforberedelse:

Forvaltningsloven §§ 11a, 16, 17 og 18. Vedtaksfasen:

Forvaltningsloven §§ 24,25 og 27. Klage:

Forvaltningsloven § 28 og 29.

Veilednings- og mottaksfasen Vedtak er bestemmende for rettigheter eller

plikter til private personer, jfr. § 2 a. Betegnende for avgjørelser som treffes av offentlig myndighet.

Enkeltvedtak er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jfr. § 2 b.

Part er ”den saken direkte gjelder”, jfr.§ 2 e.

Partsbegrepet er sentralt i forhold til å avklare hvem som har rettigheter under saksgangen.

Merk at kapittel 4 – 6 kun gjelder saker om enkeltvedtak, og at loven kommer til anvendelse dersom annet ikke fremkommer av særlovgivningen.

Eksempel: kommunehelsetjenesteloven § 2-1 tredje ledd.

Veiledningsplikten fvtl. § 11 Forvaltningsorganet har plikt til å

veilede den som kommer i kontakt med forvaltningen

Dette gjelder også veiledning vedrørende innsendte søknader.

Formålet er å gi parten anledning til å ivareta sine interesser på best mulig måte.

Saksforberedende fase fvtl. § 11a.

Foreløpig svar Uten ugrunnet opphold Angi tidsperspektiv

Forhåndsvarsel fvtl. § 16 Forhåndsvarsel gis i alle saker, jfr. første

ledd. Alle som er part i saken skal varsles, jfr.

første ledd. Skriftlig varsel, jfr. annet ledd. Opplysninger om adgang til å se sakens

dokumenter, jfr. annet ledd. Varsel kan utelates der det ikke er

praktisk mulig, jfr. tredje ledd.

Hensynet bak bestemmelsen om forhåndsvarsling og partsoffentlighet er at det gir parten mulighet til å føre kontroll med forvaltningen og skape tillit til at de vedtak som treffes skjer på betryggende grunnlag.

Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, § 17.

Undersøkelsesprinsippet og opplysningsplikten, jfr. første ledd

Utredningsansvaret gjelder både juss, faktum og skjønnsutøvelse.

Forvaltningens utredningsplikt øker proporsjonalt med partens manglende forutsetninger for selv å ivareta sine anliggender.

Omfanget av utredningsplikten vil bero på en avveiing av resultat på den ene siden, og økonomiske hensyn og tidsfaktor på den andre.

I saker der faglig skjønn er avgjørende stilles større krav til utredning, enn i saker der skjønn spiller liten rolle.

§ 17 annet og tredje ledd gir nærmere regler om forvaltningens informasjonsplikt.

Unntaket fra denne plikten finner vi i § 17, annet ledd, annet punktum bokstavene a-c.

Opplysninger som etter sin art bør forelegges parten, jfr. § 17,tredje ledd.

Dokumentinnsyn – partsoffentlighet fvl. § 18 Med partsoffentlighet menes den

rett partene og deres representanter har til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

Hva partene kan kreve innsyn i følger av § 18, første ledd.

Hvilke dokumenter partene ikke har krav på å se følger av § 18, annet ledd.

Det følger av prinsippet om meroffentlighet at forvaltningen har en plikt til å gi innsyn også i dokumenter som er unntatt fra offentlighet, dersom sterke grunner ikke taler imot.

Reglene om dokumentinnsyn gjelder også ved klagebehandling, jfr. kap. 6.

§ 18 gjelder altså reglene om partsoffentlighet i saker som avsluttes med at det treffes enkeltvedtak.

§ 18, første ledd – partens krav på innsyn.

Gjelder kun innsyn i egen sak.

Dokumentbegrepet må forstås som brev, uttalelser, protokoller, notater av samtaler osv., både originaler og kopier.

§ 18, annet ledd – unntak fra innsynsretten ut fra offentlige interesser.

Innsynsretten gjelder ikke dokumenter til bruk i intern saksforberedelse, jfr. første punktum.

Dette unntak gjelder alle interne arbeidsdokument til bruk for forvaltningsorganets egen saksforberedelse.

§ 18, tredje ledd – retten til faktiske opplysninger.

Faktiske opplysninger kan være alder, adresse, diagnose og lignende.

Omfatter også sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.

Vedtaksfasen, §§ 24, 25 og 27 Plikten til samtidig begrunnelse

følger av § 24, første ledd.

To unntak følger av § 24, annet ledd:Parten har fått medhold i sin søknad.

Tildeling av fordeler tillatelser mellom flere parter.

§ 24, tredje ledd innebærer unntak fra begrunnelsesplikten av hensyn til begrensninger i partsoffentligheten jfr. § 19.

Eks. av hensyn til rikets sikkerhet, forretningshemmeligheter og hensynet til partens egen helse, jfr. § 19,første ledd, bokstav a-c.

Begrunnelsesplikten gjelder ikke ved ansettelsessaker, jfr. § 3, annet ledd.

Unntaket her kan være der forvaltningsorganet selv har bestemt noe annet.

Uttalelser og innstillinger faller også utenfor da disse ikke er enkeltvedtak.

§ 25, begrunnelsens innhold.

Rettslige grunnlag, jfr. første ledd

Gjengivelse av faktiske forhold, jfr. annet ledd

Skjønnsutøvelsen, jfr. tredje ledd.

Det faglige skjønnet skal forklares, og er vanskelig å påklage.

Loven må forstås slik at man må nevne de fakta som er lagt til grunn for skjønnet.

Regelen om begrunnelsens innhold må ses på som en minimumsregel.

Hovedregelen må være at begrunnelsen er mer omfattende i saker med alvorlig og inngripende avgjørelser for parten.

Dette gjelder særlig der man er i tvil om resultatet!!

§ 27 – underretning om vedtaket.

Første ledd gir regler om forvaltningens plikt til å underrette partene om at vedtak er truffet.

Annet ledd gjelder plikten til å gi underretning om begrunnelsen for vedtaket.

Tredje ledd gir regler for hva som ellers bør være med i underretningen.

§ 28 - Klage

Klageadgangen er en sentral rettssikkerhetsgaranti.

Gjelder bare for enkeltvedtak. Ingen klagerett på forskrifter Hensynet til de berørte private

interesser. Hensynet til demokrati og

styringen av forvaltningen.

§ 29 - Klagefristen

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til parten.

Dersom en part ber om begrunnelse for vedtaket, etter § 24, annet ledd, avbrytes klagefristen.

Ny frist begynner å løpe når ny meddelelse om begrunnelse er kommet frem til parten, eller at han er gjort kjent med denne.

Klagen skal behandles av det samme organ som fattet vedtaket.

Unntak er for eks. klage på eksamen.Organet kan1. Avvise klagen (fristen er oversittet)2. Oppheve eller endre vedtaket,

dersom det finner klagen begrunnet.3. Opprettholde vedtaket.

§ 33 – saksforberedelsen i klagesak

Saksforberedelsen i klagesaker følger av reglene i § 33.

Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig.

Underinstansen kan pålegges å foreta nærmere undersøkelser.

§ 34 – klageinstansens kompetanse

Klageinstansen kan prøve alle sider av saken.

Vedtaket kan ikke endres til skade for klager.

Unntak er hensynet til andre private eller offentlige interesser.

§ 35 – omgjøring av vedtak uten klage

Første ledd: Et forvaltningsorgan kan omgjøre et

vedtak som ikke er påklaget dersom: a) endringene ikke er til skade for

noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller

b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller

c) vedtaket må anses ugyldig

Avvisning av klage

Et avvisningsvedtak er et enkeltvedtak

Dette fremgår uttrykkelig av § 2, tredje ledd.

Dette betyr at avvisningsvedtaket skal være skriftlig, jfr. § 23.

Det skal begrunnes, jfr. § 24 og § 25. Vedtaket kan påklages, jfr. § 28.

En klage kan i hovedsak avvises av fire grunner:

1. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak, for eksempel en advarsel.

2. Klagefristen gikk ut før klage ble sendt. (Men merk unntaket i § 31)

3. Klagen fyller ikke formkravene, jfr. § 32, første ledd

4. Saken er tidligere realitetsbehandlet av klageinstansen, og det foreligger utvilsomt ikke nye momenter i saken.