anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) kneleddet (art. genus) ankelleddet (art. talocruralis)...
TRANSCRIPT
Anatomi II• Organ
• Organsystem:
– Skjelettsystemet:
• Oppbygning
• Funksjon (ledd)
– Muskelsystemet
• Oppbygning
• Funksjon (muskler)
– Nervesystemet
• Oppbygning
• Funksjon
Svein Ove Husnes
Organsystemer Skjelettsystemet
KNOKLER
• Rørknokler
• Korte knokler
• Flate knokler
• Uregelmessige
knokler
⇒ lårbeinet
⇒ handrot / fotrot
⇒ skulderbladet, brystbein
⇒ ryggvirvler
SKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVER
• Reisverk og festepunkter• Beskyttelse av viktige organer• Vektstenger og akser
• Lager røde blodceller i rød benmarg
• Viktig saltlager
Mekaniske funksjoner
Ikke mekaniske funksjoner
Skjelettet De viktigste knoklene
Navn på knokler – Os …..
UnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremiteten::::
Femur (Lårbeinet)
Patella (kneskåla)
Tibia (Skinnebeinet)
Fibula (Leggbeinet)
Talus (Fotrotsbein)
Calcaneus (Hælbeinet)
TYPER LEDDTYPER LEDD
• Bindevevsforbindelser1. Bånd og mellombenshinner (Syndesmoser)2. Sømmer (Suturer)
• Bruskforbindelser1. Hyalinbrusk (Synkondrose)2. Fiberbrusk (Symfyse)
• Synovialledd (ekte ledd)• leddspalte og leddbrusk (hyalin brusk)• leddkapsel og leddhule• Synovialvæske og synovialhinne
EKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSER
• Stramme ledd� svært liten bevegelse
• Frie ledd � en-, to- og treaksete ledd
Typer frie ledd• Hengselledd• Dreieledd • Salledd• Eggledd • Kuleledd Bevegelsesakse = den
aksen en knokkel beveger seg rundt under en bevegelse
Navn på ledd – Art .UnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremiteten::::
Hofteleddet
(art. coxa)
Kneleddet
(art. genus)
Ankelleddet
(art. talocruralis)
Vristleddene
LEDDETS STØTTEMEKANISMER
• Leddflatens utforming (kongrurens)
• Menisker/leddlepper
• Leddbånd
• Leddkapsel
• Muskulaturen rundt leddet
OPPBYGNING AV MUSKEL
• Muskelbuk
• Muskelfasikler� bunter av muskelfibre
• Muskelfibre� bunter av myofibriller
• Myofibriller� sarkomerer i serie
• Myofilament
• Sarkomer� aktin og myosin mellom to
Z-skiver
epimysium
perimysium
endomysium
UTSPRING - FESTEUTSPRING - FESTE
• Utspring:
�På den knokkelen som normalt
er i ro under kontraksjon av muskelen
Eller: nærmest kroppens sentrum
• Feste:� På den knokkelen som normalt
beveges under kontraksjon av muskelen
Eller: lengst fra kroppens sentrum
Oppbygging av muskel Muskel-glidning (kontraksjon)
Hva kan en muskel gjøre?
En muskel kan bare gjøre en ting;
”prøve å forkorte seg”
Fiberretning og form
• Spoleformet
• Segmentert
• Sagtannet
Fiberretning og form
• Ensidig fjærformet
• Tosidig fjærformet
Hvorfor fjærform?
Anatomisk tverrsnitt
Fysiologisk tverrsnitt
Muskel kontraksjon
• Isometrisk
• Konsentrisk
• Eksentrisk
Hastighet
Kraft
KonsentriskIsometriskEksentrisk
MUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSE
• Agonist
- hovedbeveger
• Antagonist
- motsatt virkning
• Synergist
- hjelpebeveger
• Stabilisator
- muliggjør bevegelse ved å “holde”
de kroppsdelene som ikke beveges
Motoriske forhornsceller i ryggmargen
Hjerne
Motorisk hjernebark
Albue-leddet
2.
3.
Impulsveien Nervesystemet
• Sentralnervesystemet
SENTRALNERVESYSTEMET (CNS)
• består av hjernen og ryggmargen. Det er omgitt og beskyttet av ben på alle kanter. Hjernen er beskyttet av knoklene i skallen, mens ryggmargen beskyttes av ryggsøylens knokler.
Nervesystemet
• Sentralnervesystemet
• Det perifere nervesystemet
DET PERIFERE NERVESYSTEMET
• Består av alle nervene som går ut av sentral-nervesystemet og leder elektriske impulser mellom kroppen og CNS
• Det er 31 par spinalnerver som går ut i fra ryggmargen og hver av disse nervene innerverer en bestemt del av kroppen
Motorisk enhet
• En motorisk nervecelle og alle muskelfibrene den har kontakt med
– Alle fibre i en motorisk enhet er av samme type
– Antall fibre i en enhet varierer fra 4-5 til flere hundre
– Små enheter gjør finmotoriske bevegelser
– Store enheter gjør grovmotoriske bevegelser
Reflekser
• Reaksjon på et bestemt irritament uavhengig av vilje.
”kontroll på lavt nivå”
MUSKEL- OG SENESPOLER
• Muskelspoler� måler hastighet og lengde i muskulatur
� ved for rask strekk av muskulaturen sørger muskelspolen for kontraksjon i muskelen (strekkerefleks)
• Seneorganet (senespolen)� måler kraften som muskelsenen utsettes for
� mest sensitiv for aktiv kontraksjon
� blir kraften for stor sørger bl.a. senespolen for at muskelen slapper av (refleks)
Refleksbue
• Reseptor
• Sensorisk neuron (afferent)
• Refleks senter
• Motorisk neuron (efferent)
• Effektor organ (muskel)
Nervesystemets funksjonelle oppdeling
• Nervesystemet er kroppens kommunikasjonsnett. Vi kan dele det opp i to funksjonelle hoveddeler:
– Det autonome nervesystem
– Det somatiske nervesystem
Funksjonelle hoveddeler
• Det somatiske nervesystemet– Motorisk– Sensorisk
• Det autonome nervesystemet– Sympatikus (”gass”, noradrenalin)– Parasympaticus (”brems”,
acetylkolin)
Nervesystemet oppsummering:
Nervesystemet
CNS
Motorisk
Sensorisk
Somatisk AutonomtPNS
Sympatisk
Parasymp.
Hjerne og
ryggmarg
Spinalnerver
og nerver