anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) kneleddet (art. genus) ankelleddet (art. talocruralis)...

9
Anatomi II Organ Organsystem: – Skjelettsystemet: • Oppbygning Funksjon (ledd) – Muskelsystemet • Oppbygning Funksjon (muskler) – Nervesystemet • Oppbygning • Funksjon Svein Ove Husnes Organsystemer Skjelettsystemet

Upload: others

Post on 30-Sep-2020

1 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

Anatomi II• Organ

• Organsystem:

– Skjelettsystemet:

• Oppbygning

• Funksjon (ledd)

– Muskelsystemet

• Oppbygning

• Funksjon (muskler)

– Nervesystemet

• Oppbygning

• Funksjon

Svein Ove Husnes

Organsystemer Skjelettsystemet

Page 2: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

KNOKLER

• Rørknokler

• Korte knokler

• Flate knokler

• Uregelmessige

knokler

⇒ lårbeinet

⇒ handrot / fotrot

⇒ skulderbladet, brystbein

⇒ ryggvirvler

SKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVER

• Reisverk og festepunkter• Beskyttelse av viktige organer• Vektstenger og akser

• Lager røde blodceller i rød benmarg

• Viktig saltlager

Mekaniske funksjoner

Ikke mekaniske funksjoner

Skjelettet De viktigste knoklene

Navn på knokler – Os …..

UnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremiteten::::

Femur (Lårbeinet)

Patella (kneskåla)

Tibia (Skinnebeinet)

Fibula (Leggbeinet)

Talus (Fotrotsbein)

Calcaneus (Hælbeinet)

Page 3: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

TYPER LEDDTYPER LEDD

• Bindevevsforbindelser1. Bånd og mellombenshinner (Syndesmoser)2. Sømmer (Suturer)

• Bruskforbindelser1. Hyalinbrusk (Synkondrose)2. Fiberbrusk (Symfyse)

• Synovialledd (ekte ledd)• leddspalte og leddbrusk (hyalin brusk)• leddkapsel og leddhule• Synovialvæske og synovialhinne

EKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSER

• Stramme ledd� svært liten bevegelse

• Frie ledd � en-, to- og treaksete ledd

Typer frie ledd• Hengselledd• Dreieledd • Salledd• Eggledd • Kuleledd Bevegelsesakse = den

aksen en knokkel beveger seg rundt under en bevegelse

Navn på ledd – Art .UnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremitetenUnderextremiteten::::

Hofteleddet

(art. coxa)

Kneleddet

(art. genus)

Ankelleddet

(art. talocruralis)

Vristleddene

LEDDETS STØTTEMEKANISMER

• Leddflatens utforming (kongrurens)

• Menisker/leddlepper

• Leddbånd

• Leddkapsel

• Muskulaturen rundt leddet

Page 4: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

OPPBYGNING AV MUSKEL

• Muskelbuk

• Muskelfasikler� bunter av muskelfibre

• Muskelfibre� bunter av myofibriller

• Myofibriller� sarkomerer i serie

• Myofilament

• Sarkomer� aktin og myosin mellom to

Z-skiver

epimysium

perimysium

endomysium

UTSPRING - FESTEUTSPRING - FESTE

• Utspring:

�På den knokkelen som normalt

er i ro under kontraksjon av muskelen

Eller: nærmest kroppens sentrum

• Feste:� På den knokkelen som normalt

beveges under kontraksjon av muskelen

Eller: lengst fra kroppens sentrum

Oppbygging av muskel Muskel-glidning (kontraksjon)

Page 5: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

Hva kan en muskel gjøre?

En muskel kan bare gjøre en ting;

”prøve å forkorte seg”

Fiberretning og form

• Spoleformet

• Segmentert

• Sagtannet

Fiberretning og form

• Ensidig fjærformet

• Tosidig fjærformet

Hvorfor fjærform?

Anatomisk tverrsnitt

Fysiologisk tverrsnitt

Page 6: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

Muskel kontraksjon

• Isometrisk

• Konsentrisk

• Eksentrisk

Hastighet

Kraft

KonsentriskIsometriskEksentrisk

MUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSE

• Agonist

- hovedbeveger

• Antagonist

- motsatt virkning

• Synergist

- hjelpebeveger

• Stabilisator

- muliggjør bevegelse ved å “holde”

de kroppsdelene som ikke beveges

Motoriske forhornsceller i ryggmargen

Hjerne

Motorisk hjernebark

Albue-leddet

2.

3.

Impulsveien Nervesystemet

• Sentralnervesystemet

Page 7: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

SENTRALNERVESYSTEMET (CNS)

• består av hjernen og ryggmargen. Det er omgitt og beskyttet av ben på alle kanter. Hjernen er beskyttet av knoklene i skallen, mens ryggmargen beskyttes av ryggsøylens knokler.

Nervesystemet

• Sentralnervesystemet

• Det perifere nervesystemet

DET PERIFERE NERVESYSTEMET

• Består av alle nervene som går ut av sentral-nervesystemet og leder elektriske impulser mellom kroppen og CNS

• Det er 31 par spinalnerver som går ut i fra ryggmargen og hver av disse nervene innerverer en bestemt del av kroppen

Motorisk enhet

• En motorisk nervecelle og alle muskelfibrene den har kontakt med

– Alle fibre i en motorisk enhet er av samme type

– Antall fibre i en enhet varierer fra 4-5 til flere hundre

– Små enheter gjør finmotoriske bevegelser

– Store enheter gjør grovmotoriske bevegelser

Page 8: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

Reflekser

• Reaksjon på et bestemt irritament uavhengig av vilje.

”kontroll på lavt nivå”

MUSKEL- OG SENESPOLER

• Muskelspoler� måler hastighet og lengde i muskulatur

� ved for rask strekk av muskulaturen sørger muskelspolen for kontraksjon i muskelen (strekkerefleks)

• Seneorganet (senespolen)� måler kraften som muskelsenen utsettes for

� mest sensitiv for aktiv kontraksjon

� blir kraften for stor sørger bl.a. senespolen for at muskelen slapper av (refleks)

Refleksbue

• Reseptor

• Sensorisk neuron (afferent)

• Refleks senter

• Motorisk neuron (efferent)

• Effektor organ (muskel)

Nervesystemets funksjonelle oppdeling

• Nervesystemet er kroppens kommunikasjonsnett. Vi kan dele det opp i to funksjonelle hoveddeler:

– Det autonome nervesystem

– Det somatiske nervesystem

Page 9: Anatomi organsystemene 12.01 · (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER • Leddflatens utforming (kongrurens) •

Funksjonelle hoveddeler

• Det somatiske nervesystemet– Motorisk– Sensorisk

• Det autonome nervesystemet– Sympatikus (”gass”, noradrenalin)– Parasympaticus (”brems”,

acetylkolin)

Nervesystemet oppsummering:

Nervesystemet

CNS

Motorisk

Sensorisk

Somatisk AutonomtPNS

Sympatisk

Parasymp.

Hjerne og

ryggmarg

Spinalnerver

og nerver