ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK

ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKKELLEN GRIMSRUD ,NALU 1Hst 2009\Vr 20101INNHOLDSFORTEGNELSEVitenskapsteori og forskninsgsmetode s 3Lrer og elev i organisasjon s 8Lreren som klasseleder s9Muntlighet i klasserommet 1.praksisperiode s 15Litterr tekst -2.prakisperiode s 28Sammensatte tekster- fleksibel praksis 32Sprkleker -tverrfaglig foredrag mappeoppgave 2 s 51Lreren som relasjonsbygger s52Mange intelligenser mappe oppgave 1 s 55Olweus programmet mappeoppgave s70

2InnholdsfortegnelseKunne analysere hvordan lrer- og elevrollen har endret seg i takt med endringene i samfunnet.

Kunne analysere og vurdere skolen rolle sett fra ulike perspektiver.

Skolen i lokalsamfunnetSkolehistorieSkolen i utviklingInnholdsfortegnelseTilpasset opplring

Nasjonale prver og lringsmilj.

Vitenskapsteori og forskningsmetodeKompetanseml:Studentes skal: ha innsikt i relevante vitenskapsteoretiske emnerMitt lringsmlJeg skal kunne undervise med utgangspunkt i forskning og pedagogiske teorier. Dette for kunne forankre min praksis i vitenskapen , slik at jeg kan begrunne og analysere mine undervisningsvalg. Jeg skal kunne argumentere for de undervisningsvalg jeg gjr og oppgradere undervisningen min ut i fra nyere forskning .Hvis jeg str overfor utfordringer skal jeg g til forskningen og se om det finnes noen teoretiske forklaringer p fenomenet.Samt bruke observasjon og intervju som metode for kartlegge klasseromssituasjonen5En pminningSigmund FreudPsykoanalysen teori om personligheten, vektlegger srlig betydningen av medfdte instinkter og det ubevisste sjelsliv.(Elevens verden, 2005: 34)Jean PiagetTeori om den kognitive utviklingen, i en serie av stadier.(Elevens verden, 2005: 227)Lev Vygotsky Vektlegger at barnets utvikling er kontinuerlig bestemt av sosiale og kulturelle kontekster(Elevens verden, 2005: 251)Erik Homburger EriksonTeori om identitetsutvikling mennesket som individuell skapning, biologisk vesen og et sosialt og samfunnsmessig vesen. 8 stadier, hvert stadium m overvinne konflikt.(Elevens verden, 2005:433)Annes forelesning

6Ulike grunnsyn p lring jf didaktikk i skolenKunnskaper,holdninger og ferdigheter(kognitiv lring)

Lring =endring av adferd (behavorismen)Hvilke rammer for lring (situert persp)

Nat vit tenktm-. Elevene skal tilpasse seg. Lreren plukker ut ml og metode for undervise elevene.lrerstyrt.

Sosiokulturell lring- lring skjer i samspill med omgivelsene. La barna f bruke utforskertrangen og veiled dem i takt med at de spr.

78Noen perspektiver p kunnskapBehavioristisk perspektiv:kunnskap er objektiv og bygger p empirisk erfaringKognitivt perspektiv:vekt p enkeltmenneskets rasjonelle evne til forst og danne begrep og p denne mten skaffe seg kunnskapSosiokulturelt perspektiv:kunnskap blir konstruert gjennom praktiske aktiviteter der grupper av mennesker samhandler innen et kulturelt felleskapKunnskapOlga Dysthe8Lreren og eleven i organisasjonenKompetanseml:"Lreren og eleven i organisasjonen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 1. studier. Det overordnede mlet er at studenten skal kunne analysere lreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmter, samt legge til rette for et godt lringsmilj med lrings- og utviklingsmuligheter for alle elever.

9

Lreren som klasseleder Kompetanseml:Studentene skal: kunne analysere lreplaner og organisere skoledagen i trd med mlene i det gjeldende lreplanverket kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk

10Lreren som klasselederMitt lringsml: Jeg skal kunne trekke planlegge undervisningen ut kompetanseml fra KL2006 og operasjonalisere disse til lringsml for elevene. Jeg kan begrunne og reflektere over egen undervisning. Lreplan- sikre samme kunnskap hos alle elever i Norge.

Jeg skal lage lringsml og kjennetegn for mloppnelse slik at elevene vet hva de skal lre i timen og hva de blir vurdert etter.Egen refleksjon: Det er viktig tenke hvordan skal vurderingen foreg samtidig som man planlegger undervisningen. Fordi det er motiverende for elevene og vite hva de skal lre i denne timen og legge opp undervisningen i forhold til vurderingsform.

11Lrer som klasselederMitt lringsml: Jeg kan analysere og organisere skoledagen ut i fra den didaktiske relasjonsmodellenOm gjensidig faktorer som pvirker hverandre i undervisningenJeg kan reflektere over egne valg i min undervisning ved bruk av : den didaktiske trekant -elev-lrer-innhold:, den didaktiske relasjonsmodellen og PYT (Handal og Lauvs) . Dette er modeller som egner seg for planlegging av undervisning og evaluering av undervisningen.12Lreren som klasselederMlstyring i skolenEn begrepsavklaring

KompetansemleneKompetansemlene angir hva elevene skal kunne etter endt opplring p ulike trinn. Elevene vil i ulik grad n, eller kunne n, de fastsatte kompetansemlene. Skolen skal gi tilpasset opplring slik at hver enkelt elev stimuleres til hyest mulig grad av mloppnelse.(Kunnskapslftet side 9)KriteriumEn egenskap eller mlestokk som et fenomen vurderes eller klassifiseres i forhold til

StandardEt bestemt niv av mloppnelse eller grad av kvalitet ved en egenskap

KjennetegnEn beskrivelse av kvaliteten p det eleven mestrer i forhold til kompetanseml i lreplanen

13Lreren som klasselederHva er pedagogikk?OppdragelseslreLren om undervisningsosialiseringDidaktikk er?PlanleggingMten tenke p i dagligdagse sitasjonerUndring, refleksjon og ettertankeElev-lrer-innhold: den didaktiske trekantLauvs og Handal Teori om handligs og refleksjonsmodellen er lrerenes praktiske yrkesteori. PYT

14Den didaktiske trekantforutsetningerrammer15undervisningsplan1Tilrettelegge, planlegge og evaluere16MUNTLIGHET I KLASSEROMMET-UNDERVISNINGSPLAN 117FEMIAForutsetninger:Mikrofon i klasserommetTrangt klasseromSitter i grupperLite muntlig hvordan trigge?Vr oppg.: observere muntlig aktivitetelevenes kjennskap til temaEvaluering:Lrer de? muntlig respons/samarbeid i grupperRefleksjon: hva fungerer?EttervurderingMl:Benytter kompetanseml fra LK06Innhold:Fagartikkel og disposisjonAktivitet:TavleOppgaverMuntlig kommunikasjon mellom lrer og elev

18Muntlighet i klasserommet- 1. praksisperiodeMlet med praksisperioden var observere muntlighet i klasserommet. I klasse 9b var det en elev som hadde hrselshemning. Mikrofonanlegg ble benyttet.Vi 4 i praksisggruppen hadde undervisnigen sammen og matte dele inn i bolker slik at vi slapp for mye bytting av headsett.Ut over dette sitter vi igjen med tre sprsml, da vi mener kunne observere\se at den muntlige aktiviteten ker nr elevene ikke er plagt bruke mikrofon;Er det for f mikrofoner? Burde alle ha en hver? Skulle alle sitte med hvert sin mikrofon?

19PYT-HANDAL OG LAUVS20PYT- metode for egen refleksjon ( Handal og Lauvs)Handling og refleksjon over egen handlingVr undevrisning skal plalegges med utgangspunt i teorier og verdier.Etter undervisningen er gjennomfrt ,skal man reflektere over egen undervisning i lys av verdier,erfaringer og teoribaserte begrunnelser.Resultere i at man endrer undervisningen\justerer etter hvert som man fr nye erfaringer og tar med seg dette til planlegging av neste undervisning.21

Lrer som klasseleder

DIAMANTENDidaktiske relasjonsmodell:Alle kategorier pvirker hverandre i et gjensidig samspillFEM IAForutsetninger:Mennesklige,samfunsmessige,praktiskeEvaluering: Beskrive,reflektere,justereMl : Holdninger, kunnskaper,ferdigheterInnhold:Produkter,prosesser, visjoner (faginnhold)Arbeidsmter: Oppleve,underske,uttrykke

22Ml og mlstyring av undervisningBobbitt mente at ml mtte beskrives i atferdstermer ( Imsen)Benjamin Blooms taksonomi: Kunnskap (kognitive), Moral og normer ( det affektive),ferdigheter (psykomotoriske omrdet)Det m bli tydelig for hver time hva er mlet? Hva skal du lre i lpet av timen? Hva er suksesskriteriet?(Kongsgrdens forelesning)Eleven m f vite hva som kjennetegner litt,god og hy mloppnelse fr det skal undervises i temaet. Da blir eleven oppmerksom p hva han skal kunne og hva han skal fokusere p nr undervisningen starter. Skolen skal ikke lengre vre noen gjettekonkurranse og eleven skal vite hvor mye han m kunne for f en gitt karakter.Rjukan ungdomsskole brukte Blooms taksonomi i sin vurdering. Det vil si kunne gjengi faginnholdet var litt mloppnelse,gjengi og komme med eksempler var god mloppnelse. Kunne anvende Kunne gjengi, gi eksempler, anvende og komme med egne refleksjoner var kjennetegn p hy mloppnelse.

23Lreren som klasselederKompetanseml: Jeg skal kunne motivere og legge til rette for den enkeltes lring. Forutsetning for dette er kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge. velge ut og gi begrunnelse for lringsinnhold, arbeidsmter og lremidler tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmterKunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskap og ferdigheter i klasseledelse

24Lreren som klasseleder

Mitt lringsml: Jeg skal legge opp undervisningen etter elevenes alder og modningJeg vet at motivasjon kan forklares som indre og ytre motivasjonJeg skal gi elevene underveisvurdering og veiledning i form av framovermelding.Jeg vet at underveisvurdering fremmer motivasjon

Instrumentell motivasjon: stimuli-respons: x karakterer. Drlig karakter blir du demotivert av. (Bahavorismen)Bedre med underveisvurdering. Da kommunisere med eleven om hva han kan gjre underveis for bli bedre. Alt er ikke kjrt.

2526Vurdering prinsipper og praksisMl for kten: studenten skalUtvikle kunnskap om vurdering som forskrift og som fagomrdeKunne bruke kunnskapen for forst og reflektere over hva som skal til for utvikle en god kultur for vurdering Kunne anvende denne kunnskapen for legge til rette for at vurdering skal fremme lring vurdering for lring

Kompetanseml (NALU)Lreren som klasselederStudenten skal:Kunne motivere og legge til rette for den enkeltes lring. Viktige forutsetninger for dette er tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmter velge ut og gi begrunnelser for lringsinnhold og behov hos barn og unge

26 3.1. Rett til vurderingElevar i offentleg grunnskoleopplring og elevar, lrlingar og lrekandidatar i offentleg vidaregande opplring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber bde ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplringa.

Det skal vere kjent for eleven, lrlingen og lrekandidaten kva som er mla for opplringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vre kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og tferd.27 3.2. Formlet med vurderingFormlet med vurdering i fag er fremje lring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lrlingen og lrekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lrlingane og lrekandidatane.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i lreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplring og bidra til at eleven, lrlingen eller lrekandidaten aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lrlingen og lrekandidaten ved avslutninga av opplringa i faget.

28Petter Kongsgrden

hoyskoleforlaget.no28MAKVIS Elevgruppe p 10 stk-delte klassen i to for f dialog om tekstenMotivasjon- trekke inn idenifiksjonsprsml slik at tekstene engasjerte dem. Jarle klepp hadde sommerferie p RjukanAktivitet: Elevene fikk utdelt oppgavehefte til begge tekstene. Hot seat- elevene fikk sprre Jarle og SofieKonkretVariasjon: Undervisning fra tavle,hre opplesing p nett,se teaser av film,arbeidshefte og hot seat.Individuelt-sosialisering29

Undervisningsplan 2Lrer: Elisabeth GunleiksrudStudent: Ellen, Lene, Tone og VibekeFag/tema: Norsk litterr samtale: kjrlighet og kjnnsrollerKlasse: 10A og 10BTid: 4 - 6 timerSpesielle forhold om lreforutsetninger: ingen spesielle forholdKlassemilj: braRammebetingelser: (spesielle begrensninger/muligheter) 30

Undervisningsplan 2 ML INNHOLDLRE-PROSESSER

LRE-PROSESSER LRE-MIDLER MAKVIS VURDERINGKunnskaperFerdigheterHoldningerBeskrivelse av temaet for timen(e), med progresjonUndervisningsformArbeidsmterHjelpemidlerUndervisningsprinsipperElevvurderingKunne snakke om en litterr tekst- Gjenngi handlingen- Finne tema- Finne virkemidler- Lage person- skildringer- reflektere over temaet kjrlighet og kjnnsroller- sammenlikne to litterre tekster fra to forskjellige litterre perioderAvklare og tilegne seg begrepene kjrlighet og kjnnsrollerSette seg inn i de utvalgte tekstene gjennom lesing og oppgavelsingKunne samtale om teksten de har lest kunne sammenligne de to tekstene.Felles muntlig gjennomgangHytlesing fra CD/nettLitterr samtale om teksteneJobbe med oppgaver/ arbeidshefteDet er viktig :stille korte spmstille et spm av gangenstille klare spmstille ndvendige spmstille oppklarende spmvente p svarikke vre forutinntattstille spm som elevene kan forst og mestrehndtere pauserikke svare p egne spmikke forhre dem man sproppmuntre den som skal svarelytte aktivt og systematiskgi rosAmtmannens dtreMannen som elsket Yngve (Kontekst Tekster 1 & 2)Oppgaver/ arbeidshefte(se praksismappe under gruppemappe p Fronter)Fagbker i Norsk med begrepsavklaringer(Kontekst serien, Gyldendal Forlag)Internett Motivasjon:Tekster som ikke er vanskelige temaet er gitt p forhnd, temaet er ogs noe elevene kan kjenne seg igjen i. Klare forventninger stilles igjennom mloppnelses ark fra faglrer.Aktivisering:Alle m bidra i oppkjringen til den muntlige hringenKonkretisering:Snakke om tekstene p et dypere niv, jobbe med oppgaver som er knyttet til teksteneVariasjon: Tekster fra forskjellige litterre perioderIndividualisering:Alle fr vise hva de har tilegnet seg i avsluttende hringSosialisering:Muntlig forberedelse i grupper.EvalueringAv erfarne lrere, med grunnlag i mloppnelses ark elevene har ftt utdelt.Avsluttes med en muntlig hring. Elevene har p forhnd ftt utlevert et ark med kjennetegn p mloppnelse.31Taksonomi som grunnlag for beskrivelse av mloppnelseBlooms taksonomiGjengi, forst og anvende (en forenkling ved tredelt niv)

PISA - og krav til mestringFinne og tolke, forst og vurdere, reflektere (p alle niver)

32Petter Kongsgrden32

Kjennetegn p mloppnelse

Litt kompetanseGod kompetanseHy kompetanseJeg kjenner til litterre virkemidler Jeg kan finne eksempler p sprklige virkemidler og sammenligne dette i de to tekstene.Jeg kan finne eksempler p sprklige virkemidler, sammenligne de to tekstene, og vise til hvordan disse pvirker teksteneJeg kan plassere tekstene i rett sjangerJeg kan plassere teksten i rett sjanger, og vise til sjangerkjennetegnJeg kan plassere tekstene i rett sjanger, og vise til sjangerkjennetegn, og sammenligne de to tekstene. Jeg kan gi et sammendrag av tekstene

Jeg kan forklare temaet kjrlighet og kjnnsrollerJeg kan sammenligne tekstene Amtmannens dtre og Mannen som elsket Yngve.

Jeg kan forklare temaet kjrlighet og kjnnsroller og vise til eksempler p dette i teksteneJeg kan sammenligne tekstene Amtmannens dtre og Mannen som elsket Yngve i lys av tiden de er skrevet i.

Jeg kan reflektere over temaet kjrlighet og kjnnsroller i forhold til samfunnsutvikling fra realismen og frem til i dag.33Lrer som klasselederKompetanseml:kunne utnytte digitale verkty p en pedagogisk mte

Mitt lringsml: jeg skal kunne utnytte digitale verkty i bruk av jobbe med sammensatte teksterjeg skal kunne bruke digitalt verkty til vurdere elevenes arbeid i digitale mapper p fronter34Sammensatte tekster- fleksibel praksisKunnskapslftet 2006Lvland, Anne P mange mter- sammensatte tekster i skolenMjr, Ingeborg\ Birkeland, Tone\ Risa, Gunvor Barnelitteratur- sjanger og tekstyparJeg valgte plukke ut flgende ml fra fagplanen i Norsk for NALU studenter.Pkt 6 Sammensatte tekster: Barn og unge lever i en mangfoldig kultur der lyd, bilde, skrift og tekst utgjr en teksthelhet. Kunnskap om dette blir stadig viktigere. Ogs kalt multimodale tekster. Analoge teksttype f.eks tegneserie og eksempel p digitale tekster er reklame. Mlet er kunne avkode og stille seg kritisk til dagens tekstkultur . Mitt ml med fleksibel praksis blir se hvordan legge til rette for arbeide med sammensatte tekster. Hvilke metoder og lringsstrategier benytter vingslrer? Skal de jobbe prosjekt, gruppe eller individuelt? Hvordan vurderes elevenes arbeid?

35SAMMENSATTE TEKSTER-fleksibel praksisStudenten (jeg) skal kunne :Jeg skal gjre rede for samspillet mellom flere modi i en sammensatt tekst.Vurdere den sammensatte teksten ut i fra estetiske og etiske perspektiv.Videre skal jeg se sammenhengen mellom sammensatte tekster og skjnnlitteratur og sakprosa. S skal jeg lre om hvordan legge til rette for arbeid med sammensatte tekster i undervisningen (jf. fagplan norsk for Nalustudenter 2009\2010).

36Vurdere sammensatte teksterKompetanse ml L06 : Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. Elevene skal lre om de viktigste virkemidlene i reklameElevene skal lre hvordan du selv kan lage reklameHva er propagandaMitt lringsml:Reklame skulle vurderes ved muntlig fremfring av hver enkelt elev. vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons og underholdningsmedier,reklame og kunst og reflektere over hvordan vi pvirkes av sprk,lyd og bilderVurdere samspillet av flere modi37Fleksibel praksis- vurdere sammensatte teksterDette ble observasjonspraksis hvor jeg fikk se hvordan lrer hadde lagt opp undervisningen om sammensatte tekster. De som ikke fikk pc var litt lei seg, men valgte lse dette med kartong og tusjer . De satt fortsatt 2 og 3 sammen og jobbet med hver sine reklamer. Dette var igjen for at elevene skulle kunne inspirere hverandre. Som student fikk jeg i oppgave lage skjema for mloppnelse nr reklame skulle vurderes. Skolen bruker Blooms taksonomi som utgangspunktet for vurdering. Lite mloppnelse skulle elevene redegjre for hva reklamer er og noen av virkemidlene som vanligvis blir benyttet i reklame. For god mloppnelse var kjenne tegnet at du kunne redegjre for reklame og gi eksempler p hvordan virkemidlene pvirket hverandre ( Tekst og bilde). For hy grad av mloppnelse skulle du kunne reflektere over hvordan virkemidlene pvirket mottaker, si noe om hvem mlgruppen var og hvordan dette pvirket samfunnet. S liten grad av mloppnelse ble vurdert til kunne redegjre for. For f god mloppnelse skulle du kunne redegjre og gi eksempler. Hygrad av mloppnelse skulle du redegjre, gi eksempler, kunne anvende virkemidler selv og reflektere rundt virkemidlenes pvirkningskraft. Elevene fikk skjema kjennetegn for mloppnelse fr de skulle begynne p temaet om reklame. Da visste de hva de skulle mles etter38Vurdering i sosiokulturelt perspektiv Ml: overskride skillet mellom lring og vurderingVurdering som integrert del av lring og undervisningVurdering som kollektiv praksis avhengig av tolkningsfellesskap og verdien av intersubjektivitet39Petter Kongsgrden(Hauge m.fl., 2007)

39Den lovbestemte elevsamtalenNye forskrifter til opplringsloven (2007) lraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-1 i opplringslova, generell del og prinsipper for opplring i Lreplanverket for KunnskapslftetSt.meld. nr 11(2008 2009)

40

(Eide&Eide, 2000: 141)41FramovermeldingInformasjon eleven/studenten fr om prosesser og fokus for framtidig lring ut fra analyse av dokumentasjon om tidligere lring

Informasjon eleven/studenten kan trekke med seg inn i videre arbeid med faget42Petter Kongsgrden

bradfordvts.co.uk(Kari Smith 2009)42Hva skal til for bedre lringsutbytte?Den lrende harForstelse av lringsintensjoneneEr utfordret i lys av kriterier for suksessUtvikler et bredt repertoar med lringsstrategierEr klar over nr de gjr framskrittSker tilbakemelding og framovermeldingTar ansvar for sen egen og medelevers undervisning43Petter Kongsgrden

baldworm.blogspot.com(Hattie og Timperley, 2007 i Kari Smith 2009)43Kjenner elevene/studentene til hva som vektlegges i vurderingen? (Underveisvurdering i fag)Det skal vre kjent og tilgjengelig for eleven/studenten hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes eller hans kompetanseDet er lettere motivere elevene/studentene nr faglrere forteller i forkant hva de skal lre og hva som vektlegges i vurderingen (Bedre vurderingspraksis)Forskning tyder p at det gir mer lring for alle nr det er tydelig for eleven/studenten hva han/hun mestrer og hva som skal til for bli bedre i faget. Det kan ogs gjre det lettere for eleven/studenten flge med p egen lring og utvikling.Hvordan gjr vi det hos oss?

44Petter Kongsgrden

psesd.org44Vurdering er lring (Fritt etter: Hattie og Temperley, 2007)45Petter Kongsgrden

45Eksempel p kjennetegn (Eksempel fra Bedre vurderingspraksis, norsk p ungdomstrinnet)Kjennetegn p mloppnelse: Matt 18.20 (Tor ge Bringsvrd)

2: Du kan gjenfortelle novellen. Kan peke ut hovedpersoner.

3-4: Du kan finne tema i novellen. Fortelle hvilken synsvinkel som er brukt. Beskrive hovedpersoner og bipersoner. Gjenkjenne virkemidler som er brukt i novellen.

5-6: Du kan skildre/forst hovedpersonene. Gi uttrykk for egne meninger om temaet, vise noe om temaets aktualitet da det ble skrevet og i dag. Vise hvordan virkemidlene er brukt og hva det betyr for historien.

46Petter Kongsgrden4647Petter Kongsgrden

skolenettet.no47Hvilke faktorer gir strst effekt? (Lars Gunnar Helle)Tilbakemeldingspraksis (Reinforcement)1.13Kvalitet p undervisningen/instruksjonen1.04Lringsmiljet0.56Samarbeidslring (peer tutoring)

Coffield m.fl, 2004(etter Meling, 2008)48Motivasjon-vurderingVurdering (Lars Helle ) -verdsette, gjre seg opp en mening om, bedmme, tillegge verdi, bestemme verdien av noeVurdere er mle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandardI dagens vurderingsunivers er det ndvendig holde fire tanker i hodet samtidigHvordan utarbeide kjennetegn som reflekterer elevenes kompetanse p en rettferdig mte?MloppnelseHvordan sikre at ikke lringsbegrepet innsnevres og blir en instrumentell velse?Det dannende /eksemplariske/metareflekterendeHvilke konsekvenser fr kjennetegnene fr det daglige lringsstrevet?Individuell oppgavelsning ikke konsistent med handlingsperspektivet i lreplanen

49Motivasjon-vurdering- Lars Helle, okt 2009Hjelp eleven med sette realistiske mlBryt mlene ned i konkrete delmlFokuser p elevens innsats ppek framgang som skyldes at eleven selv tok ansvarTren eleven i bruke ulike lringsstrategier Pek p sammenhengen mellom gode resultat og bruk av strategiIkke vr for unnskyldende nr eleven feilerDet var kanskje ikke s rart at det ikke gikk bedre, s mye som du har stri med.Ikke vis overraskelse nr eleven lykkesDet hadde jeg sannelig ikke ventet..Ikke overdriv uoppfordret hjelpStr du fast n Se her.Ikke gi overdrevet ros for mestring av lette oppgaverS fantastisk har du virkelig greid

50L--VurderingensformHvem skal vurdereLrer?Elev?Eventuelt andre aktrer?Hvem er vurderingen til forLreren?Eleven for motivere og informere?Eksterne aktrer?Hvordan vurdere?Monologisk?Dialogisk?Egenvurdering?Hva skal vurderes?Skriftlige ferdigheter?Muntlige ferdigheter?Sosiale ferdigheter?Hvilke forutsetninger har den som skal vurderes?Hy mestringsforventning?Lav mestringsforventning?Hy status i lringsmiljet?Lav status i lringsmiljet?51Motivasjon-humanismenMotivasjon defineres gjerne som det som forrsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten vedlike og det som gir den ml og mening.-Imsen (1998 s.226)Indrestyrt-Pedagogisk humanisme(ndsvit)Utvikling og lring springer ut fra det indre i mennesker. Man m legge til rette omgivelsene for lring

Maslows behovspyramide mest kjent. De tre verste niver er knyttet til selvrealisering og nsket om egen vekst. Man befinner seg sjelden p et sted i pyramiden, men er motivert av flere typer behov samtidig.Selvrealisering, Anerkjennelse (positiv selvoppfatning), Kjrlighet og sosial tilknyttning, Trygghet og sikkerhet, Fysiologiske behovMappeoppgave 2 Sprkleker-Tverrfaglig

52Mappeoppgave 2Sprkleker for motivere til norskundervisning gjennom lek.Lek med rim og rytme,men var det lek pr definisjon?Lring lystbetont i 1.klasse gjennom learning by doing, trenger aktivitet,veldig motoriske i denne alderen.Rim og rytme som en metode for lydering i lese og skriveopplringen.53Lreren som relasjonsbyggerKompetansemlStudentene skal: kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers lringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til legge til rette et inkluderende lringsmilj for alle, ogs for elever med behov for spesialundervisning kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med sprklig, sosialt og kulturelt mangfold kunne utforme individuelle opplringsplaner. Kunne motivere og legge til rette for den enkeltes lring.

54Lreren som relasjonsbyggerMine lringsml:Jeg skal kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers lringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til legge til rette et inkluderende lringsmilj for alle ogs de som har behov for spesialundervisningKunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med sprklig,sosialt og kulturelt mangfoldUlike lringsstrategier og klasseromsledelse som utgangspunktet for god undervisning i 1.klasse. Jeg vil fokusere p elevenes forutsetninger med hensyn til alder og modning. Samt med utgangspunkt i teorien om flere intelligensen variere undervisningen for motivere elevene for lring55Flere intelligenserViktig tenke nr eleven skal vurderes. Hvordan kan denne eleven best f vist frem sine kunnskaper?Er eleven best p skrive ned kunnskapen sin eller prate om kunnskapen sin?Sprklig- like en muntlig vurderingRomlig\ visuell- like bli vurdert etter en kreativ fremstilling med bilder.Kropps kinetisk- vil like bli vurdert ved utfre en aktivitet?56Lringsstrategi-Flere intelligenserMin mappeoppgave 1 tar utgangspunkt i Piagets teori om at elevene i 1.klasse er i en preoperasjonell fase hvor barn trenger konkretisering, visualisering og gjerne informasjon gjennom handling\ instruksjon (Woolfolk, 2004). Barns grad av utholdenhet er forkjellig. Variasjon i lpet av undervisningsdagen er en viktig metode for f alle med og interesserte. Howard Gardners teori gr ut p kartlegge elevene, etter hvilke talenter de hadde. Han deler inn i 8 ulike intelligenser. Sprklig ,,logisk-matematisk , romlig\visuelle ,kropps- kinetisk ,musikals\auditive, sosial, og naturalistisk intelligens ( Armstrong,2004). n de ulike intelligenser er gjenstand for motivasjon ved at elevene liker nr lreren imtekommer deres talenter. Samtidig er det nyttig for alle elever f oppleve ulike lringsstrategier for stimulere alle intelligenser og utvikle bevissthet om sine talenter57Flere intelligenser egen refleksjonTeorien om flere intelligensen kan ogs anvendes under kompetanseml om klasseromsledelse for f variasjon i undervisningen og for n alles talenter i lpet av en undervisningsdagNr man planlegger undrevisningen s er det et ml ha variasjon ogs med tanke p motivasjon.Nr det gjelder barn med lrevansker er det viktig trekke inn spesialkompetanse med foreldrenes samtykke i forhold til f.eks lesehastighet og skrivevansker.58Lreren som relasjonsbyggerKompetanseml:ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er ndvendige for utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten i arbeidet med opprettholde/skape et inkluderende lringsmilj kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forstelse og respekt

Eget lringsml: Jeg skal kunne samarbeide med foreldre og elever som har andre verdier og kulturer enn jeg selv er vokst opp med.

Jeg skal mte en hver form for annerledes tenking og syn med respekt, penhet og interesse.

59Lreren som relasjonsbyggerKompetanseml: Studenten skal kunne skrive en individuell opplringsplanKjenne til ulike kartleggingsprver som brukes til identifisere lrevansker ,deriblant lese og skrivevanskerKunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forstelse og respekt

Mitt lringsml: Gjennom observasjon, kartlegging og samtaler med foreldrene skal jeg ta hensyn til alder, modning og personlighet nr jeg lager individuell opplringsplaner og tilrettelagt undervisning for eleven

Teorier om personlighet, utvikling og modning blir veldig viktig. Trekke inn PP.tjeneste for bistand ved spes.ped. Undervisning. Mappeoppgave 1 ulike intelligenserX:Autister har sin styrke i visualisering og systematisering.60KOMMUNIKASJON ta andres perspektiv-tittelen p en utgivelse med utvalgte tekster av Mead (Vaage 1998)The individual stimulates himself to the response which he is calling out in the other person, and then acts in som degree in respons to that situation (Mead 1962)Bakhtin og dialogismen vre vil si ha dialogisk samkvem (Bakhtin 2003)Lring skjer i sprklig samhandlingAlle ytringar er fulle av gjenklangar og gjenlydar av andre ytringar (Bakhtin 2005)Vi er farget av ytringer DA, N, ETTERP

61Hjem-skoleSamarbeid p tre niverInformasjon er det laveste nivet og dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon.Dialog og drftinger innebrer en reell og sannferdig kommunikasjon. Det skal ikke dreie seg om vinne en diskusjon, men om mulighet for fremme ulike synspunkter og oppfatninger for komme til enighet.Medvirkning og medbestemmelse innebrer at bde skolen og foreldre skal ha innflytelse p de beslutninger som tas og som angr elevene. For foreldre vil dette ofte dreie seg om at deres meninger blir tatt hensyn til av skolen. (Nordahl, 2007)62Eksempler p hjem-skole samarbeidSamarbeid om skolens innhold Samarbeid om utvikling av sosial kompetanse Samarbeid om utjevning av sosiale forskjeller Samarbeid mellom hjem og skole mot mobbing Andre samarbeidsomrder

Samarbeid om enkelt elever, klasse og oppvekstmilj63Urie Broenfenbrenner og hans utviklingskologiAnnes forelesningSamspillBalanseRingvirkninger

Personer og forhold i miljet virker gjensidig p hverandre64

65Sprket tenkningens sosiale redskap (Kamil Z. zerk, 1996)Ord levende sammenslutninger av lyd og mening

Ordenes mening er en viktig enhet; tenkning og tale fremtrer som verbal tenkning.I barnas sprklige utvikling ligger ikke den strste utfordringen i innlring av lyder, men i innlringen av begreper som de enkelte ord refererer til.Vygotsky- vi mennesker konstruerer virkeligheten gjennom sprket vrt. Egen refleksjon: Dette er et interessant perspektiv nr vi jobber med flersprklige elever og foreldre. Nr vi ikke har felles sprk blir det en utfordring for samhandling mellom skole og hjem Alle kulturer har konstruert sin oppfatning ved sette ord p ting. Da er det ikke noe som er mer riktig enn noe annet ut fra dette perspektivet.

66Hjem-skole Den flerkulturelle skolen:Problemorientering: mangfold et problempreges samarbeidet av ASYMETRITiltak:Kompensatoriske tiltak for sprklige minoriteterIsolering av det flerkulturelle. Det flerkulturelle feires noen gangerFelleskulturelle skolen:Et symmetrisk samarbeidRessursorientering: mangfold en ressurs Muligheter for sprklig/kulturell refleksjonTiltak:Ordinre tiltak for hele skolen, alle tar del i det flerkulturelle

67Lreren som relasjonsbyggerKompetanseml:kunne kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for skolens lringsmiljMitt lringsmlJeg bekjemper ikke sty i klasserommet med stye selv. Jeg vil prve styre klassen p en rolig men bestemt mte. Klassen skal selv vre med p og utforme klasseromsregler og de skal kjenne til konsekvensene nr disse reglene brytes.Hvordan skape godt lringsmilj. Alle leke med alle ha omsorg for hverandre. Skape trygghet i klassenSkole-hjem: foreldrene skal kjenne til klasseromsreglene og konsekvensene ved brudd p dem

68Grensesetting-klasseledelse(Lars Helle)mest mulig oppmerksomhet til positiv atferdlavt tilsnakknrhetkollektivt fokussteng individuell kontakt i innledningen av timenoverlappingforeta atferdskorrigering, mens man fortsetter undervisevr progressiv i grensesettingenyekontaktTegnNrhetFysisk kontakt

Ikke slik:oppmerksomhet til negativ atferdhyt tilsnakkmashyt stemmeleieavstandtruslernegativ kritikkindividuelt fokusstopp i undervisningenordspontaninngrep

69LRER SOM RELASJONSBYGGERKompetanseml: kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomfre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbingKJENNETEGN P MLOPPNELSE:Jeg vil hente informasjon fra Olweus Kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd en lrerveiledning.Jeg vil innhente informasjon fra Bergkast, Dahl og Hansen Elevenes lringsmilj- lrerens muligheter Jeg vil innhente informasjon fra Imsen Elevens verden og Woolfolk Pedagisk psykologi for se hvordan kognitive teorier, sosiokulturelle teorier og behavoristene forklarer adferd . Jeg vil sammenfatte informasjon fra kildene til utvikle egen fagkompetanse om sammenhengen mellom adferdsteorier\ psykologiske teorier og iverksetting av tiltak for kritisk kunne vurdere gjennomfre tiltak mot mobbing. Jeg vil se p psykologiske teorier som sker forklare unsket adferd som mobbing. Hvem mobber og hvem blir mobbet.Videre vil jeg knytte dette opp mot hvordan skape mellommennesklige relasjoner som danner grunnlaget for et inkluderende lringsmilj.

70Lreren som relasjonsbyggerMitt lringsml: jeg vil bruke Olweus programmet for hjelpe elever som blir utsatt for mobbing.Jeg skal kjenne til ulike teorier som forklarer mobbing Jeg skal vite hvordan jeg kan observere mpbbingJeg skal kjenne til de konkrete tiltakene i oleweusprogrammetOlweusprogrammet har rettningslinjer i arbeidet mot mobbing p:Statlig nivSkoleniv-oppvekstmiljKlassenivindividniv71Lreren som relasjonsbyggerOlweusprogrammet kan analyseres gjennom Bronfenbrenners modell.Olweus programmet har forebyggende tiltak gjennom sosialiseringstiltak som klasseregler.Olweusprogrammet har konkrete tiltak overfor elever som mobber eller blir mobbet gjennom individuelle samtaler. For mobber skal disse virke adferdskorrigerende. For den som blir mobbet skal disse virke betryggendeGjennom Opplringsloven kan det fattes enkeltvedtak vedrrende mobbesaker. S hvis sosialisering ikke nytter,hvis adferdskorrigerende tiltak ikke nytter kan det fre til vedtak hjemlet i lovverket. Opptrappings kjede.72Hvordan forklare adferdRelasjonelle forklaringer:Olweus forklarer mobbing ut i fra at det m jobbes med miljet (sosiologiske forklaringer)Oleweus viser ogs til forskning om at noen familier er det en mer utagerende adferdEgenskapsforklaringer benytter Olweus p individniv s viser han til forskning: med forskjeller blant jenter og gutterNoen individer (gutter mere utaggerende adferd fra biologiens side)Noen individer er fdt mer srbare i sin personlighet

73Forklaring av adferd -tiltakMten Olweus forklarer adferd pvirker de tiltak han mener er egnet iverksette mot mobbing. Olweus har hovedvekt p milj og relasjonelle forklaringer. Han mener at fokus m ligge i en bestemt klasseromsledelse hvor klasseromsregler og kjente konsekvenser er en del av tiltakene. Sosial kontroll blir viktig som et forebyggende verkty mot mobbing.Nr mobbing er avdekket s blir det viktig iverksette samtaler og oppflging p individniv og om ndvendig trekke inn foreldre og flere hjelpeinstanser.

74Lreren som relasjonsbyggerMitt lringsml: Jeg skal kjenne til og trekke inn ulike hjelpeinstaner etter behov. Viktige personer \instanser her er:Foreldre\foresatteSosiallrerHelsessterPP-tjenestenRektorBarnevernstjenesten

75

Bronfenbrennerskologiske modell