INNSPILL FRA BRUKERGRUPPEN, LANDASOPPVEKSTTUN

Brukergruppen har valgt a spille inn de elemeltene som har vaefi diskutefi i gruppen. En delav elementene er beskrevet i Skolebruksplanen. Gruppen har allikevel valgt a kommenterc ogkomme med innspill som er viktige ut i fra ved stested.

Brukergruppen besdr av: Borje Heleander, rektor, leder av gruppenEileen Hauge Kiellsen, FAUTone Haugland, assistent skole og SFORoger Jorgensen, vemeombudKari Davidsen, lorerSiri Mjelde, hrer spesialavdelingen

Overordnet maisettingLandes oppveksttun skal beste av en gammel bygning (vestflOyen) og en nybygd del. DeJ er et, i, lkrav at hJli bygningsmassen oppfyllei kravene som blir beskrevet i Skolebrukiplanen'i * n" l^bf l-forhold til funksjonibeskrivelsii. iandis skole mA bestA av en sammenhengende \RAtt)-^

bygningsmasse med en tydelig sentral enhet. Vestflliyen fremstAr i dag som et midlertidigrehabilitefi bygg. M.mge av losniDgene og kvalitete[e som er valgt fremster som dertge ogsvaert midlefiidige. Brukergruppen vil fremheve at vestfl@yen ma fremstA som et nytt byggmed gamle yttervegger. Landes oppveksttun kan ikke innvendig fremsta som en bygning meden ny del og en gammel del. Det mA vaere en helhet bAde nAr det gjelder rominndeling ogbygningskvaliteter.

Landes oppveksttun skal frcmsd som et modeme anlegg der utfoming av de fysiskerammene, og den pedagogiske virksomheten er sett i sammenheng. Fordi oppveksttunet skalta i mot elever med s,elskilte behov for tilretteleggirlg, mA al egget utformes slik at bamasbehov for trygghet og slde.ming ivaretas. Samtidig ma bygget gi muligheter fo.kommunikasjon og sarihandling.pe tvers av naturlige grupperinger som alder ogfunksjonsnivA. Det er et klav at oljygb1qlqlskal fiemstA som en sanrlet enhet.

Disponering av tomt og innhold i bygningsmassen skal skape gode fysiske omgivelser, somgir grunnlag for et godt aktivitets- og laeringsmiljd. Oppvelsftunet skal virre et attraktivtarbeidsmiljo bide for barn og voksne. Defskal det legges vekr pA a skape trygge arenaer foropplevelse og Iering. Bdde barnehage og skole skal ha leringsarealer som er varierte, og somkan tilpasses ulike gruppeslrnelser, varierte arbeidsmiter og fleksibel organisering av dagen.

Det er et m e utvikle et anlegg som skal ha hoye miljoambisjoner, som avfallshindtering ogmiljoprofil pA uteorffader. Skolen er i dag godkjent miuoskole (gront flagg skole), og enmiljOprofil tilstrebes. Det ma tilrettelegges ior drivhus og skolehage med tilhorendelokaliteter. - L-utwn

. ha spennvidde i arkitekturen som tar hensyn til at de forskjellige brukere har ulikebehov, og legger til rette lbr vadefie aktiviteter.

Soneinndeling og pedagogisk organisering i oppveksttunet

I det folgende presenteres sentrale begreper for funksjonsmessig soneinndeling og pedagogiskorganisering i oppveksttunet.

Generelt lreringsareal skoledelen

AvdelingerSkoledelen av anlegget skal vaere delt inn i tre avdelinger: smiskoleavdelingetr med SFO forl.-4.tdnn, storskoleavdelingen for 5.-7.trinn og avdelingen ODA - en spesialavdeling, slik dettideligerc var tenkt, for inntil 8 barn. Inndelingen skal bidra til tydelig fysisk sonedeling ianlegget. Samtidig skal enkelte funksjoner i avdelingene vere felles for de arbeidsenhetenesom hgrer til der. Det gjelder for eksempel lererarbeidsplasser, rom til elever med spesiellebehov, moteplasser, og et aktivitets- og buldrerom for de yngste.

Arbeidsenhet skoledelenArbeidsenheten er en organisato sk enhet, og bestir av de elever og voksne(pedagoger/lerere og assistenter) som arbeider sammen til daglig. En arbeidsenhet bestar avmaks 60 elever (Skolebruksplanen) og ca 4-6 voksne.Landas oppveksttun onsker i organisere skolen i 7 arbeidsenheter med grunnlag i hvet t nn.Det er en utfordring at skolen skal ronlme 450 elever pga at elevtallet pr trinn vil vlere stgrreenn det som er beskrevet i Skolebruksplanen. 450 elever / 7 tdnn er 65 elever pr. trinn.

l, b^'^nAu

Regneferdighet: arbeid med konkreter og varieft laeringsmatedell, spill, butikk oglignende.Digital ferdighet: arbeid med digitale verktoyKj okkenaktiviteterKunst og design aktiviteter; store vasker eller vaskercnne. Gjerne i tilknytning tilkjgklenlcok.Grcwerksted med hovelbenk med vask og sluk i gulvet, gieme utgang tilskoleplass/natur - kan vere felles for to trinnareal.Et lite drivhusPedagogisk lek og aktivitet

. Klatrevegg - buldreaktiviteter kan vare felles for avdelingen/SFO

Eksempler pi funksjoner som trinnarealer i storskoleavdeling bor inneholde:

. Skriftlig ferdighet: Formidling, demonstmsjoner og prcsentasjoner - krever rc ogkonsentasjon.

. Leseferdighet: Lese og lyttekrok med lite trinnbibliotek

. Muntlig ferdighet: samarbeid og kommunikasjon

. Regneferdighet: arbeid med konkrcter og vadert leringsmatedell, spill og lignende.

. Digital ferdighet: arbeid med digitale verktoy

. Kj Okkenakiviteter

. Grovaktiviteter: store vasker eller vaskerenne. Gjerne i tilknytning til kjOkkenkok.

I t nnarealet skal det vere et areayrom hvor det er mulig a san e hele arbeidsenleten forkofiere informasjons- eller fellesgkter. Videre skal her kunne drives stasjons- ogverkstedsundervisning. Her er gruppebord, noen arbeidsplasser, kjgkkenkok, vaskerenne oglignende. Dette orealet me utfomes med ulike skjemede hjgmer og kroker. Man onsker ikkeet kvadratisk eller rcktangulert areal/rom. Skjerming mi imidlertid balanseres med oversikt.De voksne som arbeider i dette arealet skal ha nerhet og oversikt over elevene, uten A mitteforfl)'tte seg vesentligI hvert trinnareal er det videre et areal/rom som gir muligheter for formidling,demonstrasjoner og presentasjoner.Trinnarealet skal ogsa ha gluppeiom av ulik storaelse.Lleremes arbeidsplasser skal ligge i nerheten av tdnnareal, og alle trinnareal mA hagarderober og toaletter, iamt eget l1lerlager. Det blrr legges til rctte for a finne en egnetlosning for oppheng av skolesekker i tilklytning til garderoben.Det er viktig med god nok hylle- og skapplass i tdnlarcalele.

Fellesarealer/ avdelingsarealel

2 gruppe-/motercm av ulik stolrelse i smaskole og storskoleavdelingen. Det stOrste skalrcInme inntil 15 persofler. Det anfue er vesefltlig mindre. Disse rommene kan med fordelplasseres i tilknytning fil l@remes arbeidsrom og administrasjon.I hver avdeling skal det vlere et produksjonsrom til kontorteknisk utstyr i forbindelse medllercrnes arbeidsrom.

Iavdelingsarealenq skal det vere et auditorium som lommer ca 60 pe$oner. Det me veretilgang pi audiovisuelt utstyr, og det me kunne blendes av for sollys.Uformelle moteplasser. I arealprogranrmet er det ikke mye nettoareal til fellesareal. Ved ainnlemme interne trafikkarcal i fellesarealet vil man kunne utvide arealet og fA godel0sninger.

I tillegg til selve arbeidsplassene kommer areal til kopi/produksjonsareal.

A*l^Elevgarderober/ toaletter

Hven Alstl.inn skal ha sin-Sgg!,lllgg4glared garderober. Ved inngangen til garderoben skaldet vere lagt til rette for vannuttak og sluk.Garderobene pa l.-4. tinn skal deles i en grovgarderobe og en tgngarderobe. Igrovgarderoben skal det vzere torkerom. Gardercbene me ha vame i gulv. Det skal vere etttoalett i vetsonen og to toalett i torsonen. Garderobene mi ha tilstekkelig med hyllertilpasset elevenes alder. Skohyller bOr vere integrert i hyllene med rist i/epen bunn medhensyn til renhold og orden. Det skal legges til rctte for bruk av inrlesko. For l.-4. fustrinnskal det vere felles garderobe for skole og SFO. Garderobene skal v@re i tilkn)'tning tiltdnnarealet

Personalarbeidsplasser

Det skal tilrettelegges for gode arbeidsplasser til alle.ArbeidsDlasser til lerere DA samme t nn skal voere i samme rom. Arbeidsrommene i hveravdeling skal sanles i ett omrade. Dette gjelder ogse lzererne i ODA.Det bor ogs& finnes plass til roen arbeidsplasser til assistenter (skole og SFO),morsmilslerere og personer med liten stillingsprosent. Disse arbeidsplassene kan eventueltvere noe mindre enn de andre, eventuelt kan den samne plassen deles av flere.

Nerlager

Hvert trinnareal skal ha sitt eget lager pi med god hyllekapasitet. Det er behov for litt stgneIager i smaskoleavdelingen enn i storskoleavdelingen.

sFo

SFO skal ha eget areal i smiskoleavdeli[gel, trer garderobe og fellesareal. SFO skalimidlerlid vereen integrert del av skolen, og mi i hovedsak basere sin virksomhet pisambruk med rcsten av skolen. De skal blant annet kunne bruke deler av trinnarealene til deyngste, spesialrom og kantine nir disse er ledige. Sambruk kan dessuten gi bedrc utnyttelse avarealer i smiskoleavdelingen. SFO skal ha utekjOkken med tilgang pe vann ogkokemuligheter. Anlegget skal ha boder for uteleker (SFO) og uteskole. Tilgang frautearealet.

Arealet, som er avsatt til SFO i arealprogrammet, skal dermed ikke romme alle aktiviteter.Det avsatte arealet skal ha godt med gulvareal og eget lager. SFO me dessuten ha lager medatkonst fra uteoruadet, til leker og utstyr.SFOleder skal ha arbeidsplass i nierheten av SFO, men kontor i adminisfasjonen.

Spesialtilpasset leringsareal ODA

Dette var tenkt etableft tilrettelagte arealer for ca. 8 elever i oppveksttunet. Dette er elevermed rclativt store behov for tilrettelegging og som i mange tilfelle har mange ulikehjelpemidler for forllytning og stimule ng. Det bor tilstebes en plassering av arealene slik atdet kan vere muligheter for sambruk med egnede fellesarealer og mulighet for salihandlingmed skolens elever for gvrig. Nzeftet til SFo-arealene er nodvendig. Arealene me ha direkteadkomst og lett tilgang til uteonrredene.Basearealene innrcdes med kjgkkenJasiliteter og bor utformes slik at ulike t)?er aktiviteterkan gjennonfbres uten at det ma foretas store endringer i lopet av dagen. Sammenhengbaseareal og grupperom blir ogsA viktig.Arealet skal gi mulighet for bruk av torketrommel og vaskemaskin.Det forusettes at pe$onalfasiliteter er samlet i en sone for hele oppveksttunet, men at dettilrettelegges for arbeidsplasser/mgterom og personaltoalett i tilknytning til ODA.I hvilken grad en kan basere seg pa sambruk med fellesarealer i oppveksttunet for Ov g vilvere avhengig av plassering i helheten. Elevene i spesialavdelingen blir fraktet i drosje tilskolen og det mi vere kjgrevei helt frem til avdelingen.

SPESIELT L,ERINGSAREAL

Bibliotek

Noe av det spesielle ledngsarealet skal legges til en egen del av skoleanlegget, mens andrcfunksjoner kafl fordeles rundt.Biblioteket bor ligge ner storskoleavdelingen og ogsa dekke behovet for personalbibliotek.Biblioteket utformes for variert bruk med bl.a. arbeidsplasser, lesekok, plass til fomidlingsamt IKT/mediafunl

den kunstneriske og kreative del av skolebygget. Noe som Onskes gjenspeilet i utformingen avarealene,IKT skal v@re et naturlig hjelpemiddel i kunst og handverk. Avdelingen mi dedor ogslplanlegges for defte.

Musikk, dans og drama

L)'tte til musikk, sang, spill og bevegelse er sentrale aktiviteter pe alle erstrinn. Disseaktivitetene kan i begrenset grad giennomfores i trinnarealene. Aktivitetene krever et stpregulvareal til bevegelsestenilg og drama, og det bor vlerc tilgang til utstyr og instrumentersom blir oppbevart pa fast plass, oppstilte og klare til bruk. Skolen me dedor ha et eget rom tilmusikk, dans og drama, tihettelagt for allsidig bruk.Musikkrommet bor plasseres og utformes slik at man kan ha kontroll over lydgjennomgangog al(ustikk. Romrnet skal ogs5 kunne brukes som saniings-/ftemvisningsrom og miutformes med lyd- og lyssystem og teleskopamfi. Pi en av veggene skal det vere speil fragulv til standard takhoyde.Det skal vere minst ett {4vingsrom i tilknyting til musikkrcmmet. Det mA ogsa vere lager tilgmdlig utstyr. I tillegg skal det vere et scenerom som kan brukes i forbindelse rnedtilstelninger og frem\ i.ninger pe \cenen.Musikkrommet Onskes plassefi i tilknytning til fellesarealer (inngangspafii,foajd), medmulighet for a epne opp mot dette. Ligger musikkrornmet noe hoyere enn dette arealet, kanmusikkrom fungere som scene nar det Apnes opp. Dersom musiklronrmet samtidig ligger itilknltning kjokken/spiseplass, kan det gi muligheter for a apne opp mot disse arcalene ogsa.Pa den mAten kan musikkrom, i kombinasjon med ett eller flere andre spesiahom ellerfellesarealer, bli et samlingssted for stote arrallgemenler.Nye Scala i vesdloyen klare ikke A dekke oppveksttunets behov.Onsker dette arealet plassert som en lbrlengelse av vestflOyen mot sor som en del av n)4tsentalt areal i bygget.

ADMINISTRASJONSAREAL

Administrasjon

Lokalene til oppveksttuflets administrasjon bgr samlokaliseres, og plasseres sentalt ianlegget, med god tilgjengelighet lbr ansatte, elever og besokende.Administrasjonen skal ha resepsjon/forkontor og kontorer til 6 personer/stillinger (rektor ogfem avdelingsledere). Kontorene mA v@re godt lydisoled, slik at det kan fOres foftroligesamtaler. Det bor ogsa v@rc et lite moterom ved kontorene. Areal for lagerhekvisita, arkiv ogskriverlkopiering bOr ligge i niErheten. Forkontorhesepsjon mi utfomes slik atkontorpersonale slipper A rydde unna konfideNielt materiale nar elever eller andre er in.erheten. Det me vaere veggplass til oppslag og posthyller for de ansatte.Administrasionen mi basere sin mgtevirksomhet pa sambruk med for eksempel arealer istorskoleavdelingen. Avstand fra administlasjonen til personalrom og personalgarderober borvere korl.

M6teron/hvilerom

Anlegget tilrettelegges med mgterom av ulik storrelse. Ronrmene ne kunle mObleres pA utkemercr, alt etter bn-*en. Rommene skal ivareta behov for rekreasjon og hvile for personalet.

PersonaFgarderobel

Anlegget skal ha separate personalgarderober for kvinner og menn. Den ene garderoben skalvaere litt store elln den andre. I garderobene skal det vere vask, toalett og dusj.Garderobene mi kunne bnrkes av alle ansatte. Plasseringen bor derfor vere sentral i forholdtil moteror/personal. Garderobe skal ikke brukes i forbindelse med utleie.SFo-personalet skal i tillegg ha en egen garderbbe til arbeidskller (vinterdresser, stovler oglignende), i tilkn)'toing til SFo/smeskoleavdelinger.

ANDRE AREALER

Hovedinngang, /vestibyle

Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang med foajd/vestibyle som viser vei for besokende tilomrAdet for mottat (resepsjon) med kontor og mOtercm. Det skal vere tydelig skilting oglogiske bevegelsesmonstre.Foajeen/vestibylen skal utformes slik at den blir en mpteplass for dem som er i bygget. Denbor kunne brukes til ulike aktiviteter og ha muJighet til i henge fra seg roy. tvedfoajeen/vestibylen skal det vaere samlingsplass, gjerne med scene (se for ovdg beskrivelse avkjpkken og musikkom). Det skal viere mulg a sanrle hele skolen til fellesarrangementer. Kanfor eksempel vere amfi i tilkn]'tning til kantine/foajd/trapp andre etasje.Hovedinngangen bor, om mulig, v€rc den eneste inngangen til anlegget utenom skoletiden.

Kantine

Rolnmet bor ligge inntil kjokftenet slik at man kan bruke utst),ret der til tilberedrng av mat.Arealet bor ligge i tilknytning til foajdlvestibyle, slik at det kan brukes i forbindelse medarrangementer utenom skoletid.. Det er et dnske ogsi i kunne ipne opp mot andre tilstotendearcaler (for eksempel musikkrcm, som nevnt tidligere). Kantinen skal tihettelegges for brukav bade elever og personale.Samlingsplassen mi vere lys og trivelig, gjeme noe hoyerc under taket enn andre rom. Detme v@re enkel tilgang til audiovisuelt utstlr (helst fastmofltert), og det er Onskelig e kunneblendes for sollys.

Mgteolasser

Gode sosiale moteplasser og tihettelegging for trivsel sknl prioriteres. Anlegget skal ha badeformelle og ufomelle moteplasser. Uformelle moteplasser kan vere sofakroker og utvidelseri trafikkareal etc.

Skolehelsetieneste

Et legekontor med plass til lege og helsesoster. Arealet bor dekke funksjorer som naturlighorer inn under elevdenester. Det bor v&re et venterom i tilknytning til legekontoret.Legekontoret bor ligge nier hovedinngangen.Et legekontor med plass til lege og helsesoster. Arealet bgr dekke funksjoner som laturlighgrer inn under elevtjenester. Det bor vere et venterom i tilknytnitrg til legekontorct.Legekontoret bOr ligge naer hovedinngangen.Et legekontor med plass til lege og helsesoster. Arealet bgr dekke funksjoner som naturlighgrer inn under elertjenester. Det bor vaere et venterom i tilknytning til legekontoret.Legekontoret bgr ligge nzer hovedinngangen. Rommene skal og kunne blukes somsambruksrom til miljoarbeid, sosialpedagog, PPT, logoped, spes.ped etc. Rommet bpr liggener administrasjonen, men avskjermet fra hovedinngangen.

DRIFT OG LAGER

Renholdsrom

Anlegget skal ha en rerholdssentral med plass til moppevaskemaskin, torkemuligheter oglager for vaskemidler og utstyr. Rommet skal ha gardercbeplass. Det mi suppleres mednodvendige bottekott med utslagsvask og plass til vasketralle pi alle plan.

Kjglerom

Det skal v@re et lager,4(jolerom foi fiukt og melk pA passende sted i forhold til levering, ogmed koft avstand og enLel tilkomst til avdelingene. Dette kan kombinercs med kjolerom tilskolekj okken/kantine.

Lage/fjernlage/ magasin/ boder

I alle tdnnarealene skal det settes av plass til et IIe ager. De fleste spesialrommene skal ogsiha lagenom i nerheten. Det skal ogsa vere lagerplass i administrasjonen.I anlegget skal det ogsA veere avsatt arcal til fjernlager/magasin. Arealet kan gierne deles opp iflere rom, mefl minst et av rollunene ma v&re stort nok til a hgre storre ting som inventar oglignende. Arealet kan gjerne ligge usentralt, men tilkomsten ml vare god. Ronrmere mekunne leses av. Ting som blh lagret ma ikke bli Odelagt av fukt og rAte.Det onskes ogse at det avsettes lagerylass til eksterne brukere.

Verksted

Det skal vere et arbeidsron/verksted til vakhnester/driftspeGonell, hvor verktgy og utstlr kanoppbevares og enkle reparasjoner kan gjennomfores. Rommet kan godt ligge ved eielsrontdriftspersonell.

AWallsrom

Det skal settes av areal til et eget rom til handtering av avfall med in[gang ogse fra utsiden.

Innhold og utforming av uteormedet

Overordnede premisser for uteomridene

Uteonridet skal utfordre bama og oppfordre til aktivitet. Pa lik linje med innearealet, skaluteonladene utform€s fleksibelt og variefi. Det skal vere et sted for milrcttet l.ering, fysiskal1ivitet, avkobling og sosialt samver, lek og opplevelser tilpasset malgruppenUtearealene skal anlegges pi bamas premisser, og det bor v@re en malsetning at elevenemedvirker i planleggingsarbeidet omkdng utformingen av utearealet.Uteomredene skal utformes slik at det blir en laerings- og aktivitetsarena i forlengelse avinnearealet, og at deler av oppleringen dermed kan forega ute.Gjennom utforming av skolebygget kan det etableres utercm i flere nivier.

Folgende prinsipper skal ligge til grunn for utformingen av uteomradet:

1. Tilgienglighet, sikkerhet og fysiske utfordringerUteomddet skal anlegges etter gieldende sikkerhetsregler og prinsippene for unive$ellutforming. Arealet ma inneholde llsninger som elevene i spesialavdelingen kan benytte segav. Samtidig skal det oppfor&e til al.:iivitet og utlbrdre det enkelte barn til e prove sineglenser. Det skal vaere et variert onrade som tar hensyn lil elevers ulike funksjons- ogferdighetsniva. UteomrAdet ma uformes slik at behov for regler og restdksjoner begrenses,samtidig som de fysiske ranmene ikke begrenser handlingsrommet eller forestillinger om hvaman fdr. Bam skal stimuleres bade moto sk, fysisk, sosialt og intellekuelt.

2. UteomrAdene skal vere en viktig del av leringsmiljoetByggef og utearealet bgr utgi@re et helhetlig l&ringsmiUo. Uteonredene skal vaere en l.edngs-og aktivitetsarena i forlengelse av innearealet. En bevisst holdning til hvilke pedagogiskemuligheter utearealer kan gi, kan tilfore skolen verdifulle verdier. Det skal legges til rette lbrat deler av undervisningen kan foregA ute, for eksempel i et overbygd uteareal tilkn]'ttetbygget, et uteamfi, en kjgkkenlage, og tema knlttet til ratudag og realfag.

3. Lering og utfoldelse pe ulike alderstrinnEt viktig prinsipp er at hele uteonrAdet skal vere tilgjengelig lbr alle barn, men at ulike barnhar mulighet dl A h det i bruk pi forskjellig vis avhengig av alder, kjonn og funksjonsnivl.

Uteotuedene skal ha vadefie leke- og oppholdsmuligheter. Det skal vere rom for bide destille, avslappende aktiviteter og de ville, energiske utfoldelser. Det bor etableres flere sosialemoteplasser, i tillegg til mer intime uterom. Rolige uteplasser kan representere et godtutgangspunl