arbeidsgivers plikter

Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers plikter.


Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven blir overholdt, jf. § 2-1. Noen av arbeidsgivers vesentlige plikter er listet opp i §§ 3-1 og 3-2, men loven inneholder også øvrige krav til arbeidsgiver.


§ 3-1 Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.


Viktige sider ved loven

Lovens generelle krav til arbeidsmiljøet er at det skal være fullt forsvarlig, se § 4-1. I følge denne bestemmelsen skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse.


Det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret for at arbeidsmiljøkravene blir gjennomført. Arbeidsmiljøloven § 2-1 pålegger arbeidsgiver ansvaret for å påse at arbeidsmiljøet i virksomheten er i samsvar med de bestemmelser som er gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven.


Arbeidsgiver må som leder av virksomheten drive et systematisk arbeidsmiljøarbeid. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø inngår som en selvfølgelig del av den ordinære styringen av en virksomhet. Arbeidsgiveren har plikt til å ta initiativ til at virksomheten planlegges og organiseres slik at arbeidsmiljøkravene blir ivaretatt.


Arbeidsgiveren skal sørge for at det foretas løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, og at det drives et planmessig verne- og arbeidsmiljøarbeid, og har også plikt til å søke den sakkyndige bistand som er nødvendig for å få gjennomført lovens krav i virksomheten. Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at det opprettes en vernetjeneste.


Arbeidstakers plikter


Medvirkning

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker både rett og plikt til å medvirke i ulike sammenhenger. Arbeidstakers rett til blant annet medvirkning er nærmere omtalt i arbeidsmiljøloven § 4-2.


§ 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt

1. Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.


Plikt til å medvirke

Arbeidstaker skal aktivt medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Dette innebærer at arbeidstaker skal:

bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader,

straks si fra til arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,

avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at å fortsette kan medføre fare for liv eller helse,


Plikt til å medvirkesørge for at arbeidsgiver eller

verneombudet får beskjed så snart arbeidstaker får kjennskap til trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen,

melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen,

Plikt til å medvirkemedvirke ved utarbeiding og

gjennomføring av oppfølgingsplaner når arbeidstaker er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende,

delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver, jf. § 4-6 fjerde ledd,

rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet


Manglende medvirkning

kan medføre at forhold som bidrar til uheldige fysiske eller psykiske belastninger ikke kommer fram. Eventuelle brudd på plikten til å medvirke, for eksempel å ikke bruke påbudt verneutstyr, vil kunne gjøre det vanskeligere for arbeidsgiver å bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Et slikt brudd kan derfor gi grunnlag for advarsel og i ytterste konsekvens oppsigelse.


Tiltak for å sikre arbeidstakers medvirkning

Informasjons- og kommunikasjonskanaler som medarbeidersamtaler og personalmøter

Vernetjeneste

Arbeidsmiljøkartlegging: vernerunder, medarbeiderundersøkelser

Avvikssystem som verktøy for å melde fra om eget arbeidsmiljø

Tiltak for å sikre arbeidstakers medvirkning

Tilrettelegge for varsling

Opplæring som sikrer kunnskap til å bidra til eget arbeidsmiljø

Samarbeid med fagforeninger, tillitsvalgte

Representant fra de ansatte i styre/råd/utvalg


Hva kan medvirkning bidra til?

Påvirkning av - og kontroll over egen arbeidssituasjon

En følelse av å bli sett og hørt

Balanse i maktstrukturer og stabilitet i arbeidsmiljøet

Eierskap til virksomheten og arbeidsoppgaver

Stolthet

Hva kan medvirkning bidra til?

Trygghet/ sikkerhet

Ansvar

Engasjement

Motivasjon

Utvikling/selvrealisering


Mulige konsekvenser av at arbeidstakere ikke medvirker

Mistrivsel

Turnover

Manglende medvirkning, og de følelser dette ofte setter i sving, kan over tid bli en stor belastning. Man kan anta at dette kan være medvirkende årsaker til psykiske og fysiske helseproblemer, spesielt ved store endringer og omstillinger.

Ulykker

Dårlig arbeidsmiljø


Vernetjenesten


Arbeidsgiveren plikter å trekke verneombudet inn i alle saker som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Dette gjelder tradisjonelle helse- og risikoforhold, men også for andre sider ved arbeidsmiljøproblematikken som Tilrettelegging av arbeidet, se § 4-2.


§ 6-2. Verneombudets oppgaver

(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.


Siden verneombudet har en lovpålagt varslingsplikt i henhold til arbeidsmiljøloven § 6-2 ved forhold som kan medføre helsefare, herunder mobbesaker, kan ikke verneombudet ivareta anonymitet i slike saker. I henhold til § 6-2 (1 og 2) skal verneombudet bringe saken videre til nærmeste ansattes leder dersom verneombudet blir gjort oppmerksom på eller selv oppdager mobbing. Dersom den ansattes nærmeste leder er involvert som part i saken, skal verneombudet bringe saken videre til vedkommende leders nærmeste overordnede.


§ 6-5. Utgifter, opplæring mv.

(1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte.

(2) Verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. I alminnelighet skal oppgavene utføres innenfor vanlig arbeidstid.


Tid til å utføre vervet

Når kan verneombudet ta seg tid til å utføre vervet sitt og hvem er det som avgjør hvor mye tid verneombudet har til dette vervet?


TID TIL ARBEIDET

I utgangspunktet er det verneombudene selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. For verneombudene vil det i praksis være hensiktsmessig å skille mellom mer rutinemessige oppgaver og de tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner som oppstår under arbeidet. Når det gjelder de rutinemessige oppgaver, bør disse utføres til faste tider.


Tid til å utføre vervet!

Det er et av verneombudets oppgaver å sette seg inn i lovverket som gjelder for sin arbeidsplass og å holde seg faglig oppdatert. Hvis ikke verneombudet gjør dette med jevne mellomrom, kan vi si at han/hun ikke utfører vervet sitt, som de er valgt til av sine medarbeidere.


Husk at det er viktig med Dokumentasjon.

Begrepet ”dokumentasjon” virker kanskje kjedelig, men er en nødvendighet for et effektivt verneombudsarbeid. Ønsker vi å få rettet på uheldige forhold av vesentlig betydning, nytter det sjelden med bare en muntlig fremstilling. Vi må legge frem en skriftlig dokumentasjon som klart formulerer hva som er galt og gjerne hvordan det bør rettes. Da har vi noe å forholde oss til i etterkant.

Vi må også tenke på den nytten det vil være med dokumentasjon for den som skal overta verneombudsjobben.


Her ser du en måte å legge opp saksgangen på:

1. Arbeidstaker tar opp aktuell sak med virksomhetsleder.

2. Virksomhetsleder unnlater å følge opp saken – eller er en part i saken. Arbeidstaker tar saken opp med sitt verneombud

3. Verneombudet tar saken opp med virksomhetsleder.

4. Virksomhetsleder neglisjerer fortsatt saken. Verneombudet sender skriftlig rapport til hovedverneombudet som tar opp saken med virksomhetsleder eller overordnet leder.

5. Fortsatt neglisjering. Hovedverneombudet tar opp saken i arbeidsmiljøutvalget.

6. Saken blir ikke fulgt opp. saken drøftes med Arbeidstilsynet og bringes inn der hvis alvorlig


Slik kan du bidra til et godt arbeidsmiljø

1. Husk at ditt bidrag er viktig

2. Ta initiativ

3. Bidra til god dialog

4. Del kunnskap

5. Ta deg tid

Slik kan du bidra til et godt arbeidsmiljø

6. Bidra til en god tilbakemeldingskultur

7. Gi anerkjennelse

8. Følg felles kjøreregler

9. Ta avstand fra mobbing

10. Vær inkluderende


Oppsummering Verneombudet må gjøre seg kjent med og være

bevist på sitt verneområde og få god kjennskap til de arbeidsoppgaver som utføres og hvem som arbeider der. Verneområdet skal være klart avgrenset slik at verneombudet kan ha full oversikt og kan ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Det er også viktig at verneombudet setter seg inn i lover, forskrifter og veiledninger som gjelder arbeidsfeltet og påse at disse blir fulgt.

Du skal få den tiden du trenger til å utføre dine oppgaver på en forsvarlig måte ( §6-5.2). Det er lurt å gjøre rutinejobber til faste tider. Avtal med din nærmeste leder om hvordan dette skal ordnes rent praktisk.

arbeidsgivers plikter

Documents