arbeidsmarkedet i norge, ny teknologi og effekten på seniorene?
TRANSCRIPT
Arbeidsmarkedet på kort og lang sikt
- hvordan påvirker det seniorene? Terje Strøm, sjeføkonom
18.oktober 2016
NyAnalyseFORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET
Usikkerhet for seniorene fremover Svakere arbeidsmarked og bruk av sluttpakker ”skyver ut»
seniorer?
Arbeidsmarkedet gjennom 2015-2016: Svakt, men alders- og regionale forskjeller Rundt 139.000 arbeidsledige, tilsvarende 5 prosent av
arbeidsstyrken (Aku-tall, SSB) Lavere NAV-ledighet (2,8 prosent i september) Store regionale forskjeller – verst på Sør-Vestlandet (4,6%
NAV ledighet i Rogaland). Men også ulik utvikling i forskjellige aldersgrupper.
Usikkerhet: Hvor mange flere seniorer trekker seg ut av arbeidsstyrken?
Arbeidsledighet NAV – mest økning for seniorene – men lavere nivå.
Negativ utvikling for seniorer i Oljekrisen ift. Finanskrisen
Aldersfordeling for ansatte i oljeklyngen
Effekt på arbeidsstyrken for seniorer, erfaringer under bankkrisen
Høyscenario – i tråd med Bankkrisen
Resultatet av den tapte arbeidsinnsatsen som følge av økt ledighet, frafall fra arbeidsstyrkenog reduserte arbeidstimer tilsvarer hele 50 000 årsverk.
Alternativ 2 – Moderat scenario
Redusert arbeidsdeltagelse halvert sammenlignet med høyalternativet.
Blant 58-59 åringer gir dette en reduksjon i arbeidsdeltagelse på 7 prosent. Tilsvarende reduksjon for aldersgruppen 60-62 år er på 12,5 prosent.
Vi forutsetter en økning i arbeidsledigheten for personer i alderen 58-62 år på 1,3 prosentpoeng.
Sysselsatte seniorer reduserer sitt arbeidstilbud med til sammen 4 prosent. Dette tilsvarer ca 7 timer per sysselsatt.
Resultater - Moderat scenario: Taper 30.000 årsverk
Tapt verdiskaping tilsvarende rundt 16 milliarder kroner
Hovedfunn – Tap av seniorarbeidskraft Seniorer er mer negativt rammet under ”oljekrisen”
enn under Finanskrisen. Det kan gi uheldige virkninger på arbeidstilbudet for
seniorarbeidskraften fremover. To ulike scenario viser at tapte årsverk ved negative
effekter a la Bankkrisen, betyr mellom 30.000 og 50.000 tapte årsverk.
Det tilsvarer mellom 16 og 27 milliarder i lavere verdiskaping i samfunnet.
Spår dommedag på arbeidsmarkedet?
Jobber mest utsatt for automatisering Telefonselgere - 99 % Syersker - 99% Klokkereparatører - 99% Bankskrankearbeidere - 98% Kredittanalytikere - 98% Økonomimedarbeidere - 98% Modeller - 98% Servitør, hovmester og tilsvarende - 97% Kassaarbeider / butikkmedarbeider - 97% Postansvarlige - 97% Landmålere - 96% Resepsjonister - 96%
1 AV 3 JOBBER FORSVINNER I NORGE
SSB i Norge har benyttet tallene for å komme frem til at 33 prosent av alle norske arbeidsplasser står i fare - omtrent det samme som en kom frem til i Finland.
Kilde: Frey, Osborne (2013)
Jobber minst utsatt for automatisering Sosialarbeidere - 0,31% Tannkirurger - 0,36% Koreografer - 0,4% Psykiatere - 0,43% Barneskolelærer - 0,44% Tannleger - 0,46% HR-sjef - 0,6% Barnehagelærer - 0,74% Spesialpedagoger - 0,77% Utdanningsveiledere - 0,85% Sykepleier - 0,9%
Kilde: Frey, Osborne (2013)
Mangler ved «dommedagsanalysen» Omstilling, ny teknologi og utskifting av jobber skjer hele tiden. Demografi-utviklingen med sterk økning i etterspørsel etter
helse- og omsorgstjenester mangler. Analysen tar ikke hensyn til at høyere produktivitet sikrer høyere
lønninger og bedre lønnsomhet som gir mer etterspørsel og flere jobber andre steder.
Økt utbredelse av digitale løsninger medfører som oftest lavere priser på produkter og dermed høyere etterspørsel. Det gir igjen høyere produksjon og isolert mer behov for arbeidskraft.
Videre må det investeres i digitale løsninger og høy kompetanse, og det skaper behov for dyktige ansatte til å utvikle teknologien som gir nye ringvirkninger.
Hovedutfordringen er å tilpasse og øke kompetansen i arbeidslivet slik at færre faller utenfor!
Arbeidsmarkedet mot 2030 Antallet over 80 år øker fra 220.000 personer i dag til 455.000 personer i
2030. Stor mangel på arbeidskraft i 2030 når helse- og omsorgsbehovet øker
kraftig. SSB spår en mangel på 74.000 helsearbeidere NyAnalyse har fremskrevet en mangel på arbeidskraft i 2030 på drøyt
210.000 årsverk
Kan seniorarbeidskraften redde oss fra eldrebølgen?
Potensial: 58.000 ekstra årsverk
Dersom 62-67-åringene jobber 1-2 ekstra år, kan vi få rundt 53 000 ekstra årsverk i 2025 og 58 000 ekstra årsverk i 2030.
Dette er omtrent på størrelse med alle årsverk i jordbruksnæringen.
Vi tetter opp deler av arbeidskraftgapet og bidrar til større årlig verdiskaping.
Ny arbeidskraft fra 62-67 åringer tilsvarer 32 milliarder kroner
