Are Vegard HaugFørsteamanuensisPolitisk økonomi/statsvitenskap

Frem@d marsj! Retning kommer senere.. om nytenkning, ledelse og innovasjon

• Innovasjonsbegrepets og entreprenørteoriens plass i utviklingsarbeidet

• Hva sier empirien? Hva har vi lært?

• Hva fungerer bra og dårlig?

• Drivkrefter og motkrefter

• Lederskapets rolle..

• Noen råd på veien

Struktur

• Spørsmål 1: Hva er innovasjon?• Begrepet og «moten»• Typer av innovasjon• Ulike teorier om innovasjon (fem perspektiver i forskningen)

• Spørsmål 2: Hva sier forskningen? Hva har vi lært?• Drivkrefter og motkrefter• Empiri: Hva opplever dere at fungerer bra og dårlig? • Lederskapets rolle?

• Spørsmål 3: Noen råd på veien..

6

Hva gikk galt?Over 600 millioner er brukt

uten at systemet virker (2009)

Opposisjonen i Oslo fremmet mistillitsforslag

mot byrådet

Kilder:

• Baldersheim, H. og Rose, L. (2014): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. 3. utg. Fagbokforlaget

• Jacobsen, D.I.: Interkommunalt samarbeid i Norge. Former, funksjoner og effekter. Fagbokforlaget

• Baldersheim, H, Haug, A. Øgård. M. (2011): The Rise of the Networking Region. The Challenges of Regional Collaboration in a Globalized World. Ashgate Publishing

• Ringholm, T. et al (2013): Innovative kommuner. Cappelen Damm Akademiske

• Baldersheim, Harald (2008): Mot den virtuelle kommunen. Studier i e-demokrati og e-forvaltning. Fagbokforlaget. (kapittel 1, 9 og 10)

DET KOMMUNALE LABORATORIUM• Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer: Linjer og paradokser i lokal

politikk og organisering .• Kapittel 2 Demokratiteori – forventninger og virkelighet • Kapittel 3 Lokalmaktdebatten – fra nessekonger til nettverksstyre • Kapittel 4 Lokalpolitisk lederskap – norske ordførere i komparativt perspektiv• Kapittel 5 Fra NPM til Public Value – nye forvaltningskonsepter for kommunene? • Kapittel 6 Organisasjonsteori – analyser av kommunale organisering i endring• Kapittel 7 Ledelsesteori – hva slags ledere passer i kommunene? • Kapittel 8 Innovasjonsteori og framveksten av digital forvaltning – hvorfor noen kommuner

går foran og andre kommer etter

• Kapittel 9 Kulturteori – kan kultur velges? • Kapittel 10 Policyanalyser –har kommunepolitikken noen konsekvenser? • Kapittel 11 Iverksettingsteori – resultatene blir sjelden som planlagt, og det kan være en

fordel? • Kapittel 12 Kommunal autonomi– hvor stort er spillerommet?

Spørsmål 1: Hva er innovasjon? Hvorfor er

det viktig?

Hvordan definere innovasjon?• Selve begrepet innovasjon stammer opprinnelig fra de latinske

ordene «in» og «novare», som betyr noe sånt som “å skape” eller “ å skape noe nytt, modernisere, fornye eller å endre.

• Men definisjonene er mange. En mye brukt og enkel definisjon er at “innovasjon er suksessfull utnyttelse av nye ideer” (Bessant og Tidd 2011:19).

Ulike definisjoner”any idea that was perceived to be new by the individual considering adoption of the idea”

(Rogers 1983)

”the successful introduction into an applied situation of means or ends that are new to that situation” (Mohr 1969)

”novelty in action” (Atshuler & Zegans 1997)

”any reasonably significant change in the way an organization operates, is administered, or defines its basic mission” (Moore m.fl. 1997)

”Innovation is present when change requires the devising and evaluation of new performance programs that have not previously been part of the organizations repertory” (March & Simon 1958)

”Innovation refers to the process of adoption and implementation of new programs or methods of governing (Harris & Kinney 2002)

Idé eller prosess?

• Helt grunnleggende kan en si at innovasjon har to distinkte meninger:

• Det kan representere en ny ide, produkt, program eller teknologi • Eller det kan bli sett på som en prosess: ”The act of innovating”

• Prosesstilnærmingen gjør et klart skille:• ”invention” (oppfinnelse, noe nytt)• ”innovation” (ser det å ta opp i seg noe nytt, eller selve

iverksettingsbiten, som en vesentlig del av det å innovere).

«Invention implies bringing something into being; innovation implies bringing something into use» (Bozeman 1990:183)

13

Iverksetting

Politikk utforming/vedtak

Ledelse = motivasjonsprosesser

Kommunikasjonsprosesser = læring

Det kommunale kretsløp (Baldersheim et al 2008:147)

Innovasjon må skje i alle delene av styringssløyfen!

Hvorfor er innovasjon viktig?Eksempler på argumenter som trekkes fram i litteraturen:

• Kostnadseffektive, samtidig må de opprettholde og forbedre kvaliteten på eksisterende tjenester (Fuglesang og Rønning 2013).

• Strategi tuftet på desentraliseringer av tunge velferdsoppgaver, • Flere reguleringer og mer detaljert lovgivning• Mer opplyste og kravstore brukere • Demografiske forhold, for eksempel eldrebølge som vil slå inn over kommunen

som en velferdsøkonomisk tsunami (økt press på pleie og omsorgstjenestene og økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, mv. (Toril Ringholm 2013:103)

• Fraflytting? Næringsutvikling? • Globalisering (folk, internett, fire friheter, osv.)• Legitimitet..

Beveridge report: the 5 giants

15

Number of public employees (Norway 2011)

16

Organizational “tools” in New Public Management

• Greater emphasis on service and customer-focus.• Users have the opportunity to choose which provider to

provide services• Increased use of competition and the market because

this is considered efficient.• Decentralization of decision-making authority and

splitting into smaller "profit units" based on models of enterprises that have clear goals.

• Score units are monitored by performance indicators which can be considered as fulfilled or not.

• Reward for achievement.• Managers have greater room to choose how the

services will be managed and organized.• Management has increased pressure to achieve cost-

effectiveness, or implement cost cutting and budget discipline.

18

Grunner til innovasjon – motivasjon (Ringholm mfl. 2013)

Spørsmål 1b)Hva slags typer innovasjon har vi?

- og ulike styringssystemer..

Typer innovasjon?

Joseph Schumpeter (1934) utvidet begrepet fra bare å se på spredning av større tekniske innovasjoner til mange nye og interessante innovasjoner. I alt pekte han på fem hovedformer:

Typer innovasjon (Haug: 2014)

• Innovasjonstype 1: Introduksjon av et nytt produkt eller ny tjeneste • IKT, e-valg, velferdsteknologi, osv.

• Innovasjonstype 2: Introduksjon av en ny produksjonsmetode• Digitale samarbeid, innkjøpssamarbeid, IKS, osv.

• Innovasjonstype 3: Inntrenging i et nytt marked• Økt konkurranseutsetting, nedbryting av off. monopol, barnehager, kraftselskaper, osv

• Innovasjonstype 4: Utnyttelse av en ny råvare eller halvfabrikat • «place branding» og «opplevelsesøkonomien»

• Innovasjonstype 5: Organisatorisk innovasjon• NAV-reformen, to-nivå-kommunen, interkommunalt samarbeid, strukturreformen…

Fem teoretiske perspektiver på innovasjon• Aktør- og styringsperspektivet

• Entreprenørskap (PAIE)• Innovasjonsledelse (sponsor, mentor, kritiker, institusjonsleder/struktur, forhandler,

osv.). Kritikeren for eksempel svært viktig i starten..

• Organisasjonsperspektivet• Åpen systemmodeller (Quinn – fleksibilitet og eksternt orientert)• Samarbeid og nettverk (IKS, IKT)

• Prosessperspektivet• Rogers: Agendasetting, tilpassing, redefinering/restrukturering, klargjøring, rutinisering• Cooper: Stage-gate-modellen (kommer)

• Innovasjonssystemperspektivet• Helhetlig tenking, typisk i politiske styringsdokumenter. Eksempel DDA og «urbane

regimer» (Stone)

• Diffusjonsperspektivet (spredningsteori)• Se neste foil..

Diffusjonsteori

Innovasjon i ulike sektorer

I tillegg…Styringsinnovasjon(Røiseland i Ringholm 2013:193):

«En innovasjon innebærer å utvikle og gjennomfør nye måter å styre på som resulterer i forbedringer når det gjelder treffsikkerhet, effektivitet, demokrati, produktivitet eller kvalitet» (Albury 2005:51)

Classical Public administration New Governance

Program/agency Tool

Hierarchy Network

Public vs. private Public + private

Command and control Negotiation and persuassion

Management skills Enablement skills (activation skills, orchestration skills, modulation skills)

29

Salamon (2008) i boken «tools of Government»:

30

Konsekvenser av de tre typene styringsregimer -styringsinnovasjon (Haug: under publisering)

Organisatorisk kompleksitet

Byråkrati (hierarki) (1900-1980)

Marked (NPM)(1980-2000)

Nettverk (NPG)(2000-2020?)

Kompleks ledelse (kompetansebehov)

Public Value? Morten Øgård

DKL 2014

New Governance (Network society)

31

• Private sector:• Joint venture(b2b)• Triple helix (university-public-private)

• Public sector• Inter-municipal collaboration(m2m)• PPP (Public Private Partnership)

Ulike typer innovasjoner: Kommune vs. bedrifter

Spørsmål 4/5Drivkrefter og motkrefterSpiller lederskap noen rolle?

Hva er det som kan forklare en organisasjons evne til å innovere?• Går man til litteraturen om innovasjon finner man fort ut at det en

rekke dimensjoner (Øgård 2002, 2011)• Ut fra en rikholdig litteratur kan en trekke ut minst fire

hovedfaktorer som igjen kan operasjonaliseres i form av ulike variabler:

1. Omgivelsene som omgir en organisasjon2. Den interne strukturen3. Lederskap4. Interne styringsverktøy/systemer

Drivkrefter

Motkrefter

39

Tid til disposisjon for norske ledere til oppgaver som ”de selv kan velge å arbeide med” (Stand 2010)

Ledere i Tid til disposisjon

Privat sektor 37 %

Stat - sentral 28 %

Kommune (hovedsakelig rådmenn) 17 %

Grunnskoler (rektorer i grunnskoler) 17 %

Cooper (2008)• En interessant variant av dette er utviklet av Cooper (2008) gjennom den såkalte

«stage-gate»-modellen. • Kjernen i tenkningen er at hver fase («stage») i innovasjonsprosessen representerer et

beslutningstidspunkt om å fortsette eller avslutte innovasjonsprosessen («gate»). Begrepet «gate» omhandler elementer som kvalitetskontroll, prioriteringer og utstaking av neste fase i prosessen.

• Cooper framhever fire vanlige utfordringer koplet til de ulike fasene (2008:218–219): • Det første problemet er at innovasjonen mangler substans («tannløs»). • Det andre problemet er at innovasjonen mangler nødvendige rammevilkår. • Det tredje problemet er knyttet til aktørene og mangelen på riktig bemanning

(beslutningsmyndighet, ledelse, kompetanse), • og sist, men ikke minst motivasjon hos aktørene.

Evalueres innovasjonene?

Konklusjon?• Kommunene er– som tittelen på boka antyder – et

laboratorium for å teste ut ny teknologi, nye verktøy, nye organisasjonsmodeller og tjenester.

• I dag en omfattende utfordringer vi står ovenfor. I hovedsak en «top-down» prosess..

• Kanskje den mest omfattende omstillingen vi har sett i offentlig sektor

• Dere er svært sentrale i denne utviklingen. Forskningen peker i retning av at godt lederskap er nærmest avgjørende. Neste foreleser går i dybden på dette..

• Modell som illustrerer noen av utfordringene og mulig konsekvenser:

Strategi StrukturProsesser og

nettverkBelønnings-

systemPersonal

forvaltning

Mangel på strategi =

Forvirring

Struktur på tvers av strategi =

Ansatte drar i ulike retninger

Ingen felles kriterier for beslutninger

Friksjon

Mangel på mobilisering av ressurser

Manglende koordinerings-mekanismer =

Blokkering

Manglende samarbeid over grenser

Lav innovasjonstakt

Informasjonsmangel

Belønnings-struktur som ikke følger mål =

Intern konkurranse

Frustrasjon Høy turnover

Feil resultater

Manglende myndiggjøring i organisasjonen =

Dårlige prestasjoner

Dårlige resultater Lav tilfredshet blant ansatte

Eksempel: Resultater av manglende fokus på organisasjonsdesign (Øgård 2009)

Takk for oppmerksomheten!

are.v.haug@bi.no