Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2005/2006 filedhf – Årsrapport for arbeidet med kvalitet...

Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet

Årsrapport for arbeidet med

kvalitet 2005/2006

15. sep. 2006

Dhf – Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2005/2006

2

Innhald 1 OM RAPPORTEN.......................................................................................................................... 2

1.1 Hensikt og målgruppe................................................................................................................................................................2 1.2 Fokusområde for arbeidet med kvalitet 2005/2006.......................................................................................................3 1.3 Korleis rapporten er bygd opp .................................................................................................................................................3

2 ORGANISERINGA AV ARBEIDET MED KVALITET ........................................................................ 4 2.1 Oversyn...........................................................................................................................................................................................4 2.2 Organisering for studieprogramma, institutta, fakultetet, studentane, samt for administrativt arbeid.............4 2.3 Ordningar for å handsama og rapportera problem i arbeidet med kvalitet ...............................................................5

3 LÆRARUTDANNINGANE ............................................................................................................. 6 3.1 Bachelorstudium – førskolelærarutdanning .......................................................................................................................6 3.2 Allmennlærarutdanninga ....................................................................................................................................................... 10 3.3 Bachelorprogram i idrett ........................................................................................................................................................ 15 3.4 Masterprogram i spesialpedagogikk .................................................................................................................................. 15 3.5 Comparative Educational Studies ....................................................................................................................................... 17 3.6 BFØ 335 Komparativ pedagogikk ....................................................................................................................................... 18

4 MUSIKK OG DANS..................................................................................................................... 18 4.1 Oversyn........................................................................................................................................................................................ 19 4.2 Bachelor-grader, klassisk....................................................................................................................................................... 21 4.3 Bachelor, faglærar jazz ........................................................................................................................................................... 22 4.4 Bachelor, faglærar dans......................................................................................................................................................... 22 4.5 Masterprogram, utøvande musikk, klassisk .................................................................................................................... 23

5 KULTUR- OG SPRÅKVITSKAP.................................................................................................... 24 5.1 Oversyn........................................................................................................................................................................................ 24 5.2 Språk og litteratur .................................................................................................................................................................... 27 5.3 Historie og kultur ...................................................................................................................................................................... 28 5.4 Praktisk pedagogisk utdanning............................................................................................................................................ 30

6 SAMLA VURDERING AV ARBEID MED KVALITET VED FAKULTETET I PERIODEN 2005/200630 6.1 Oversyn........................................................................................................................................................................................ 30 6.2 Mål/tiltak .................................................................................................................................................................................... 32

7 FAKULTETETS TILTAKSPLAN 2006-2007................................................................................ 38 7.1 Overordna og overgripande mål for arbeid med kvalitet .............................................................................................. 38 7.2 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i program- og emneutvikling ............................................................................ 38 7.3 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i rekruttering og opptak..................................................................................... 38 7.4 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i studiestart og studiegjennomføring............................................................. 39 7.5 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i studieavslutning, prøving og resultat .......................................................... 40 7.6 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i læringsmiljø og studentmiljø ......................................................................... 40 7.7 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i støande prosesser ............................................................................................ 40

1 Om rapporten

1.1 Hensikt og målgruppe

Hovudoppgåven til rapporten er å gi eit oversyn over arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet i studieåret 2005/2006, inklusive arbeid med tiltaka frå «Årsrapport 2004/2005» om arbeidet med kvalitet ved fakultetet. Samstundes skal rapporten gi kortfatta oversyn over kvalitetstilhøvene ved fakultetet, kva som skal vere fokus i arbeidet i 2006/2007, og kva tiltak som er planlagt for komande studieår.

Rapporten er laga for eige bruk i fakultetet og for å aggregerast i årsrapporten for kvalitet for UiS.


3

Fokus for rapporten er å rapportera på arbeidet med kvalitet ved fakultetet. Det er difor lagt brett på å rapportera berre på delen av arbeidet ved fakultetet som anten er knytt direkte til kvalitet, eller der det kan visast ein klår samanhang mellom det aktuelle arbeidet og studiekvaliteten.

1.2 Fokusområde for arbeidet med kvalitet 2005/2006.

Som førre året, har fakultetet peika seg ut særskilt tema som skulle ha fokus i arbeidet med kvalitet. Tema for 2005/2006 har vore prøving/eksamen, karaktersetting og strykprosent.

1.3 Korleis rapporten er bygd opp

Oppbygginga av rapporten er endra i 2005/2006. Rapporteringa er no ordna etter studieprogram og studieområde.

Rapporten femner om desse studieområde og program:

Lærarutdanningene (kapittel 3) Ikkje gradsgjevande program: Comparative Educational Studies Komparativ pedagogikk

Lågere grad: Bachelorstudium - førskolelærarutdanning Allmennlærarprogramma Bachelorprogram i idrett

Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk

Musikk og dans (kapittel 4) Ikkje gradsgjevande program Praktisk pedagogisk utdanning

Lågere grad Bachelorprogram, faglærarutdanning i musikk - klassisk Bachelorprogram, faglærarutdanning i musikk – jazz Bachelorprogram, faglærarutdanning i dans Bachelorprogram, utøvende musikk – klassisk

Høgere grad Masterprogram i utøvende musikk

Kultur- og språkvitskap (kapittel 5) Ikkje gradsgjevande program Praktisk pedagogisk utdanning, heltid Praktisk pedagogisk utdanning, deltid

Lågere grad Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i KRL

Høgere grad Masterprogram i lesevitskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk (under utvikling) Masterprogram i migrasjonshistorie (under utvikling)

Der arbeidet med kvalitet har vore likt frå det eine programmet til det andre, eller frå det eine nivået til det andre, rapporterast dette berre ein gong. Arbeid med kvalitet som er gjort særskilt for eit område, program eller programnivå, er rapportert i det aktuelle avsnitt.

Tiltaksplanar for det einskilde program og det einskilde institutt er til dels omfangsrike, og er av plasshensyn ikkje teke med i fakultetsrapporten. Desse finst i årsrapportane for kvart institutt.


4

2 Organiseringa av arbeidet med kvalitet

2.1 Oversyn

Dekanen har overordna ansvar for arbeidet med kvalitet ved fakultetet. I tråd med mandatet for kvalitetsutvalet, og innafor dei gjeldande ramer for delegering, har dekanen lagt ivaretakinga av ansvaret til kvalitetsutvalet. Organiseringa er vist i figur 2.1

Kommentarar til figuren:

• Ved Det humanistiske fakultet er arbeidet med verksemsdstyringssystemet (balansert målstyring) lagt til eit utrvida kvalitetsutval. Utvalet er då utvida med prodekan for forsking og FoU-konsulenten ved fakultetet.

• Studentrepresentasjonen ved Det humanistiske fakultet skal vera inntil fire studentar – og då ein frå kvart institutt.

• Dei fleste stader er arbeidet organisert slik at den einskilde student sjølv kan ta kontakt. Dette kan skje om studenten ikkje har nokon representant, ikkje ønskjer å la seg representera, eller om det gjeld ei sak som ikkje greit kan representerast gjennom studentrepresentanten.

Kvalitetsutval

Studentar/Studentrepresentantar

Dekan Fakultetsråd

Utvida utval

Institutt

Kvalitetssystem

Programutval

Figur 2.1: Organiseringa av arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet

2.2 Organisering for studieprogramma, institutta, fakultetet, studentane, samt for administrativt arbeid

Oppbygginga av rapporten er endra i 2005/2006. Rapporteringa er no ordna etter Det skal rapporteres organisering for studieprogrammene, instituttene, fakultetet, studentene, samt for administrativt arbeid.

I studieåret 2005/2006 har fakultetets leiing vore: Dekan: Tor Hauken Prodekan for forsking: Geir Skeie Prodekan for undervisning: Leif Inge Tjelta Fakultetsdirektør: Arve Nyland Instituttleiarar: Rune Giske (IAS), Elisabeth Ianke Mørkeseth (IFU), Odd Eskildsen (fungerande ,

IFU), Eva Jakobsson (IKS), Harald Høie (fungerande, IKS), Jens T Larsen (IMD). Senterleiarar: Erling Roland (SAF), Ingolv Austad (SLF)

I studieåret 2005/2006 har kvalitetsuvalet / utvida kvalitetsutval vore: Utvalsleiar: Prodekan for undervisning, Leif I Tjelta Studentrepresentantar: Elisebeth Stokland Instituttleiarar: Rune Giske (IAS), Elisabeth Ianke Mørkeseth (IFU), Odd Eskildsen (fungerande ,

IFU), Eva Jakobsson (IKS), Harald Høie (fungerande, IKS), Jens T Larsen (IMD). Rep. for senterleiarar: Unni V Midthassel (SAF), Egil Gabrielsen (SLF)


5

Biblioteket: Terje Blåsternes Skrivar: Kvalitetskoordinator, Stig A Selmer-Anderssen I utvida kvalitetsutval har og følgjande vore med: Prodekan for forsking, Geir Skeie Fakultetets FoU-konsulent, Marianne Trå Ved fakultetet har det vore til saman åtte programutval i perioden. Institutt for førskolelærarutdanning og Institutt for musikk og dans har båe hatt eitt utval, medan Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk og Institutt for kultur- og språkvitskap har hatt tre.

Ved Institutt for førskolelærarutdanning har programutvalet vore: Elisabeth Ianke Mørkeseth/Odd Eskildsen (leiar), Jorunn Melberg (fagleg), Monika Røthle (fagleg), Anne Høigård (fagleg), Marianne Stokkeland (fagleg), Hilde H. Landro (student), Ellen M. Onerva (student), Kari Lise Fuglesang (bibliotek), Anita Berge (administrativ), Jill Hege Andresen (administrativ), Sylvia B. Fleck (referent)

Ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk har programutvala vore:

Programutval for allmennlærarutdanninga: Rune Giske (leiar), Torunn Paulsen Dagsland (fagleg), Lars Helle (fagleg), Cato Tveit (fagleg), Olav Vaagen (fagleg), Lena Bøgwald (student), Kristine Skogsrud Nesvik (student), Silje Mæle (student), Leidulf Øvrebø (varastudent), Hilde Hesby (varastudent), Idar Ree (observatør), Tone R. Knudsen (referent), Heidi Kvamme (bibliotek).

Programutval for MA i spesialpedagogikk: Rune Giske (leiar), Edvin Bru (fagleg), Egil Gabrielsen (fagleg), Finn Egil Tønnessen (fagleg), Stein Erik Ohna (fagleg), Trine Marie Abelsnes (student), Bodil Anne Kalgraff (student), Heidi Kvamme (bibliotek), Tone R. Knudsen (referent).

Ved Institutt for kultur- og språkvitskap har programutvala vore:

Programutval for språk og litteratur: Eva Jakobsson/Harald Høie (leiar), Benedikt Jager, David Wagner, Åsmund Hennig, Merja Stenroos (faglege), Ine Fintland (studiekoordinator), Thorild Askvik/Gro Helliesen (referent), Terje Blåsternes (bibliotek).

Programutval for historie og kultur: Eva Jakobsson/Harald Høie (leiar), Olav Tysdal, Hans Eirik Aarek, Jon Skarpeid (faglege), Jørg Arne Jørgensen (studiekoordinator), Gro Njærheim (referent), Terje Blåsternes (bibliotek)

Programutval for PPU: Eva Jakobsson/Harald Høie (leiar), Harald Høie, Ian Drew, Thorild Askvik, Jan Bjarne Bøe (faglege), Kirsten Johnsen (studiekoordinator), Thorild Askvik/Gro Helliesen (referent), Terje Blåsternes (bibliotek)

Ved Institutt for musikk og dans har programutvalet vore: Jens T. Larsen (leiar), Tor Yttredal (jazzfag), Andreas Bjørnebo (dansefag), Erling Eriksen (utøvende klassisk fag), Svein Hundsnes (musikkorienteringsfag), Ellen Brekken (student), Cesilie Kverneland (student), Frøydis Aslesen (student), Tore H. Aarestad (student), Olaf Eggestad (studiekoordinator, musikk), Leith Symington (studiekoordinator, dans), Jorunn Thortveit (studiekoordinator, pedagogikk/praksis), Hilde Skare (referent).

2.3 Ordningar for å handsama og rapportera problem i arbeidet med kvalitet

Rapportering av arbeid og problem

Arbeid med kvalitet er retta dels mot sikring og dels mot utvikling av studiekvaliteten. I båe områda skil ein mellom kvantitative kriterium og krav på eine sida, og kvalitative kriterium og krav på den andre.

Kvantitative kriterium og krav

Kvantitative kriterium og krav er slike der kriteriet/kravet viser til ein kvantitativ målemetode og inneheld eit talfesta mål for kva måleresultat som skal vurderast som nøyande. Slike rapporterast i regelen som nøyande eller ikkje nøyande etter kva måleverdi ein oppnår. I einskilde høve rapporterast ”nøyande, men betring ønskjeleg” (eller berre ”betring ønskjeleg”) når måleverdien er nær målekravet på eine eller andre sida.

Kvalitative kriterium og krav

Kvalitative kriterium og krav er slike der tilstanden for kriterieområdet vurderast med tanke på nøgd. Samsvarande med prinsippa om sjølvkontroll og rapportering av avvik vil vurderingsområdet vere nøyande med mindre det ligg føre informasjon (til dømes rapport om avvik) som kan vera teikn på at tilstanden ikkje er nøyande.

For både kvalitative og kvantitative kriterium og krav gjerast det målingar/vurderingar på stikkprøvebasis.

Rapportering av arbeidet og problem i arbeidet følgjer rapporteringsvegene som ligg i systemet. Aggregering av målingar, vurderingar og informasjon vil i dei fleste høve vera additiv (rapportering av det


6

samla aggregat), eller ved rapportering av snittverdiar eller snittvurderingar. I einskilde tilfelle vil aggregeringa vera fullt eksklusiv (der aggregeringa rapporterast som nøyande berre når alle vurderingane som går inn i aggregeringa er nøyande) eller vegd eksklusiv (der aggregeringa rapporterast som nøyande berre når meir enn ein fastlagd andel av vurderingane som aggregerast er nøyande)1.

3 Lærarutdanningane Innan lærarutdanningane rapporterast det på følgjande studie/studieområde:

Lågere grad: Bachelorstudium - førskolelærerutdanning Allmennlærarprogramma Bachelorprogram i idrett

Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk

Ikkje gradsgjevande program Comparative Educational Studies (for innreisende studentar) Komparativ pedagogikk

3.1 Bachelorstudium – førskolelærarutdanning

3.1.1 Oversyn Programmet gjennomførast ved Institutt for førskolelærerutdanning (IFU).

Hausten 2003 blei det fastsett ny rammeplan for førskolelærarutdanning. Studieplan for bachelorprogrammet fekk ny utforming. Studieåret 2005-2006 var det fyrste i det 3-årige løpet etter ny ramme- og studieplan. Å bli ferdig med dei obligatoriske faga til jul synest å vere eit svært godt val. Samtidig er der kome fleire signal på at 1. og 2. studieår bør bli meir likeverdige. Nå synest 1. studieår å vere vel mykje estetisk og praktisk retta, mens 2. studieår blir vel teoretisk. Studiemodellen vil bli gjennomgått og vurdert studieåret 2006-2007 for å sjå om fag på 1., 2. og 3. trinn bør byte plass.

Arbeidet med kvalitet i perioden

Instituttet byggjer kvalitetsarbeidet på innarbeid rutinar og arbeidsmåtar.

I tillegg til programutval (sjå nedanfor) har IFU etablert følgjande:

• Trinnråd er etablert på alle trinn i studiet. I trinnråd deltek studenttillitsvalde frå alle seminargrupper på trinnet, representantar frå praksisbarnehagane, studiekoordinator, praksiskoordinator og instituttleiar. Instituttleiar leier møta. Trinnrådet har møte ca.3 gonger i semesteret. Trinnråda har fokus på kvalitet og samanheng i studietilbodet.

• Fagutval: Alle fag ved IFU har etablert fagutval. Fagutvalet blir valt blant studentane i faget ved semesterstart på hausten. Fagutvalet har møte med faglærar(ane) to gonger pr.semester eller oftare om studentane ønskjer det. Fagutvala siktar mot å heve kvaliteten og innhaldet i dei einskilde faga.

I samband med organisering av studia har IFU etablert:

• Seminargrupper • Basisgrupper • Praksisnettverk • Øvingslærarråd • Drøftingsforum • Studiekalender med informasjon om møte og praksis i studieåret

Det er gjennomført tidlegdialog i alle fag med samtalar mellom faglærarar og studentar. Alle faglærarar gjennomførte ei oppsummering etter den nettbaserte sluttevalueringa frå Dhf med følgjande rapport til instituttleiar. Instituttleiar sakshandsamer alt arbeid knytt til rapporteringa av kvalitet i studieprogramma.

Programutval

1 Etter kvart som ein får målekort til å fungera for målingane og vurderingane vil detaljane kring aggregeringsmetodane finnast som del av informasjonen ein kan nå frå målekortet for den einskilde måling.


7

Programutvalet består av 2 representantar for studentane, 3 faglærarar, ein representant for praksisfeltet, ein representant for biblioteket og instituttleiar. Det er valt sekretær for utvalet med oppgåver knytte til møteinnkalling og referat. Praksiskoordinator og studiekoordinator møter som observatørar med tale og forslagsrett i utvalet.

Programutvalet har behandla:

• Kvalitetsrapport frå 2004-2005 • Opplegg, gjennomføring og tidlegevaluering hausten 2005 • Fagplanendringar for faga i Bachelorprogrammet i ”Studieplan 2006-2009” • Val av fordjupingsemne våren i 3. studieår • Ressurssituasjonen i estetiske fag • Teknisk - praktisk assistanse på fagromma til drama, forming og musikk

Programutvalet for førskolelærarutdanninga har hatt 7 møter studieåret 2005/2006, 4 hausten 2005 og 3 våren 2006. Programutvalet har i samband med ovannemnde saker behandla kvalitetsarbeidet ved instituttet. Utvalet har spesielt arbeidt med revisjonar av fagplanar og med oppdatering av emneomtalar, studietilbod, nye planar for maststudiet i barnehagepedagogikk, handlingsplan for fakultetet, eksamensordninga ved instituttet og evalueringar. Programutvalet har også behandla studiekalender, semesterstart med innføringsseminar og tiltak for førsteårsstudentane, læringsmiljø, internasjonalisering, rekruttering, budsjett og rekneskap og kvalitetssystemet.

Utvalet har fokusert på ekstern eller intern sensor i dei ulike emna, og kva verkemiddel som kan brukast for å halde kvaliteten nøyande når det ikkje er tilsett faglærarar i alle emne ved studiestart. Programutvalet har arbeidt med fagplanrevisjonar. Synspunkt og innspel frå programutvalet har sikra kvalitetsarbeidet og vore rådgivande for instituttleiar.

Vurdering

Den samla vurderinga for programmet er: Nøyande

Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Betring ønskjeleg (1) • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Betring ønskjeleg (2, 3)

Tala bak vurderingane viser til avvika nedanfor.

Avvik 1. Låg nøgd for andreårsstudentane ved studentundersøkinga hausten 2005.

2. Låg deltaking av studentrepresentantar i programutvalet

3. Manglar studentrepresentant i kvalitetsutvalet

3.1.2 Rekruttering og opptak Søkninga til førskolelærarutdanninga er stor ved UIS. Auken frå 2005 til 2006 var på heile 120 studentar til totalt 921 studentar. UIS fekk auka opptakstalet ved førskolelærarutdanninga frå 105 til 115 frå 2006.

Søkjartal, førskolelærar UIS 0506 og 0607 Mengd søkjarar 1 prioritet UiS Plass tilbode Ja-svar Møtt Plantal

År Primær Totalt

2006 202 921 191 170 141 134 115

2005 178 801 203 134 112 105

Auke 24 120 22 10

Talet 134 for Møtt er førebels per 01.09.06

På grunn av stort fråfall av studentar etter opptak 05-06 er det berre 104 studentar til eit måltal på 105. På grunn av desse erfaringane er det vedopptaket 2006 teke inn 19 studentar meir enn måltalet. Dermed håper vi å kunne oppnå måltalet med 115 uteksaminerte førskolelærarar i våren 2009.

Målsetjing for rekruttering og opptak for studieprogrammet i neste periode er at den positive trenden i mengd søknader haldast lik. IFU reknar med at både den sitjande regjeringa og politikarane i den førre


8

regjeringa vil ha så stort fokus på barnehagen at søkninga framover blir stabil ved UIS. At UiS er det einaste universitet med førskolelærarutdanning kan også styrkje populariteten til studiestaden.

3.1.3 Studiestart og gjennomføring Ved opptaket 05-06 blei det teke inn 7 studentar meir enn måltalet. Sidan det endelege studenttalet fyrst var klart etter at studentane hadde betalt semesteravgift med frist 15. september, blei det noko fråfall i forhold til opptaket. Allereie etter fyrste fjorten dagars praksisperiode, fall enda fleire studentar frå. F2 har no 104 studentar, som er under måltalet på 105. Etter erfaringa er det lite truleg at så mange studentar vil framstelle seg for prøving og få vitnemålet sitt våren 2008. Noko mellom 95 og 100 er meir realistiske tal.

Innføringsveka 2005 - fekk særs gode tilbakemeldingar frå studentane på 1. trinn.

Det virke som studentmassen som starta, er positiv og innsatsvillig.

Programutvalet - kommenterer at det er uheldig at kontinueringseksamen ikkje er ferdig når studieåret begynnar.

KRL 2. trinn - lærar var utilgjengeleg ved studiestart, og det tok tid å finne vikar.

Matematikk - det var ikkje tilsett faglærar for 2. trinn. Studentane fekk eit par samlingar med gjesteforelesar i faget. Fakultetet hadde lyst ut timelærarstilling i matematikk, men fekk ikkje søkjarar. Faglærarar frå IAS tok undervisninga inntil vikar i matematikk ved IFU var på plass. Tilsetjingsprosedyre for fast tilsetjing i matematikk blei teken i bruk våren 2006. Endeleg tilsetjing blir gjord hausten 2006 etter oppnemning av bedømmingskomité 29.08.06.

Moderne barndom med studiestart januar 2006 - vikar/leiar av emnet blei tilsett på hausten 2005, men organisering gjennom møte mellom faglærarar og instituttleiar på hausten 2005 gjorde at emnet kom i gong til studiestart.

Opplegg for tidlegdialog - skjema for tidlegdialog er i papirformat. Instituttet ønskjer nettbasert skjema.

3.1.4 Studieavslutning og resultat Det er gjennomført sluttevaluering i emna i førskolelærarutdanninga med nokre forseinkingar, elektroniske problem og kanskje noko samanblanding av svar. Sluttevalueringa frå studentane er gjennomgåande positiv. Det synest som dei aller fleste emna fungerer særs godt eller godt. Einskilde

Ein god del av undervisninga ved IFU er obligatorisk. Arbeidsinnsatsen hos studentane synest likevel noko ujamn. Dei fleste av lærarane bruker it's:learning aktivt. Likevel ønskjer nokre studentar meir aktiv bruk i somme av emna. Studentane ønskjer også meir undervisning i fleire av emna. Det gjer at det må tilførast ekstra undervisningsressursar for å halde på eller auke kvaliteten.

Somme studentar synest spørjeskjemaet var for generelt. Faglærarane i nokre emne ved IFU nyttar i tillegg eigne skjema for evaluering, for å få svar som er meir relevante og meiningsfulle for det spesifikke emna.

Tabellen på neste side viser karakterfordelinga i emna i forskulelærarutdanninga. Gjennomgåande er resultata som dei bruker å vere, men at 34 % av studentane framleis strykar i norsk er urovekkjande. Det viser seg likevel at dei fleste studentane kjem gjennom etter ein eller fleire kontinuasjons-eksamenar. I nokre tilfelle søkjer studentar som ikkje lukkast ved 4. forsøk, om eit 5. forsøk ved høgskular.

Tabellen viser ei jamn fordeling med 12 fag med karakteren B i gjennomsnitt og like mange fag med gjennomsnittskarakteren C. Dette er eit svært godt resultat. Det er berre kontinuasjonskarakteren ved 3. studieår i pedagogikk som viser karakteren D.

Dei fire fyrste resultata i tabellen gjeld ”Bachelor - Førskolelærerutdanning 2003 - 2007 Fjernundervisning” kor stryk i fysisk fostring utgjer 16 %. Dei ordinære studentane har 12% stryk i same fag.

Det er gledeleg at strykprosenten i norsk har minka frå 34% våren 2005 til 19%, sjølv om dette talet framleis er for høgt. Det kan vere at den etablerte


9

koordinatorordninga i norskfaget har gitt betre resultat.

I pedagogikk får studentane stryk på 9% både på 1. trinn og 2. trinn, mens 3. trinn har heile 14 %. Dei andre resultata synest å vere særs gode.

Figuren foran viser at studentane på andre trinn ikkje er fornøgde. Det er i punkt 3.1.3 peika på at det ikkje var tilsett kvalifiserte lærarar i matematikk ved studiestart.

Hovudgrunnen kan vere at det fyrst kom ein matematikk-didaktikkar ved årsskiftet. Vikaren i haustsemesteret trefte nok små studentane med undervisninga si. Ein annan faktor kan vere at faga i 2. trinn er mykje meir teoretiske enn i 1. trinn der drama, forming, musikk og fysisk fostring til saman har den største plassen.

Resultat - Karakteroversikt Bachelor forskulelærarutdanning

Figur 3.1.4.2: Studentvurdering av dei ulike prøvingsformene i førskolelærarutdanninga


10

3.1.5 Emne- og programutvikling Det humanistiske fakultetet har sett seg som mål å utvikle fleire mastgradsprogram.

Ved Institutt for førskolelærarutdanning arbeider ein for å få sitt fyrste mastgradsprogram innan barnehagepedagogikk med studiestart hausten 2007. For å vere med på utvikling av mastergraden har Dhf tilsett ein professor II ved IFU. I løpet av studieåret 06-07 reknar ein med å ha tilsett ein professor i barnehagepedagogikk/småbarnspedagogikk. Stillinga blir kunngjord i september 2006.

Arbeidet med vidareutvikling i fordjupingsemne i Bachelor - Førskolelærerutdanning innanfor emneområda i rammeplanen er i gong ved instituttet.

Tidleg på hausten 06 vil ein ny fagplan for ”GLSM - grunnleggjande lese, skrive, og matematikkopplæring” blir behandla i programutvalet for vidaresending til utdanningsavdelinga.

3.2 Allmennlærarutdanninga

3.2.1 Oversyn Programmet blir gjennomført ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk.


Arbeidet med studiekvaliteten studieåret 2005/2006 har vore ein kontinuerleg prosess. For allmennlærarutdanninga har utfasing av ein rammeplan og innfasing av ein ny i tillegg til føringane i kunnskapsløftet vore sentralt rammevilkår for arbeidet med kvalitet.I tillegg til dei tilsettes kontinuerlege arbeid med å betre kvaliteten i studieprogramma, har instituttet gjennomførte tidlegdialogar, fagutvalsmøte, trinnråd og sluttevalueringar i tillegg til arbeidet i programutvalsmøte. Dette gjeld både allmennlærarutdanninga og masterprogrammet i spesialpedagogikk. Programutvalet for bacheloren i idrett er nyoppretta, og det fyrste møtet blei gjennomført juni 2006. Når det gjeld praksis i allmennlærarutdanninga har ein gruppe arbeidt med å vidareutvikle eit praksishefte for å konkretisere og presisere ulike sider ved praksisopplæringa i 1. og 2. klasse i allmennlærarutdanninga. Ei anna gruppe arbeider med å utvikle eit praksishefte for det 3. og 4. året i allmennlærarprogrammet.

I tillegg til det kontinuerlege arbeidet som dei einskilde faglærarane gjer, er det gjennomført:

• Tidlegdialog i alle studieprogram og i dei fleste studieemna • Fagutvalsmøte • Trinnråd • Sluttevalueringar • Programutvalsmøte

Studentane har vore involvert i arbeidet med studiekvalitet gjennom medverknad i programutvala, fagutvala, trinnråd samt tidlegdialogen og sluttevalueringa.

I tillegg til tidlegdialog, fagutvalsmøte, trinnråd, sluttevalueringar og programutvalsmøte er det gjennomført ei empirisk gransking av studentane som sluttar i programmet. Instituttleiar har også samanlikna resultatet frå Stud.mag. 2005 med resultata frå 2000 for å sjå kvalitetsutviklinga over tid.

Programutval

Programmet har hatt 9 PU-møte for allmennlærarutdanninga. Begge stud.representantane møtte fire gonger. Fire gonger møtte berre ein, og ein gong møtte ingen.

Vurdering


Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Betring ønskjeleg (2) • Studieavslutning og resultat: Ikkje nøyande (1) • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Nøyande


Avvik

1. Høg strykprosent i matematikk (ALU111) våren 2006.


11

2. Uklarleik omkring praktisering av alternativ praksis i samfunnsfag.

3.2.2 Rekruttering og opptak Mens auken til allmennlærarutdanninga i 2004 var svært god trass nedgang nasjonalt, var det i 2005 ein omfattande nedgang i mengd søkjarar. I 2004 var kvaliteten på dei opptekne studentane i primæropptak god, og inntaksgrensa steig frå 42,3 % (2003) til 47,7 (2004). For 2005 var inntaksgrensa 37,8. Det er eit omfattande fall og er truleg knytt til ein nasjonal nedgang i mengda søkjarar i tillegg til at ei rekkje av søkjarane ikkje var kvalifisert i 2005. Dette skuldast høgst sannsynleg innføringa av minimumskravet til 3 i matematikk og norsk. For studieåret 2006 ser det ut til at talet på søkjarar aukar igjen og opptaket indikerer at omlag 24 % av studentane er menn og 76 % kvinner. I 2003 utgjorde kvinnene 68 %, i 2004 58 % og i 2005 68 %. Så langt ser det ut til at auka karakterkrav for å kome inn på allmennlærarutdanninga fører til eit større opptak av kvinnelege studentar.

Det forligg ingen ekstraordinær plan på instituttnivå med tanke på rekrutteringstiltak, og i budsjettsamanhang er det ikkje sett av eigne midlar til eit slikt arbeid. Dette skuldast at det ikkje ligg føre budsjettdekning på instituttnivå for å gjera slike tiltak.

3.2.3 Studiestart og gjennomføring Det blir presisert at informasjonane som blir presenterte er eit konsentrat av opplysningar som er komme fram under tidlegdialogen.

1) Studentane synest jamt over å vere nøgd med studiestart hausten 2005. 2) Det er tydeleg at fleire emnar ikkje har tydeleg nok informasjon i forhold til vurderingskriterium

/karakterskala og pensum. Dette må sjåast i lys av det arbeidet vi har tenkt å gå i gong med i forhold til tilarbeiding av studie-/fagplanar.

3) Allmennlærarstudentane beherskar it's:learning, mens kurs som rekrutterer studentar utanfrå har ein utfordring i forhold til læringsportalen. Faglærarar uttrykkjer at dei i stor grad bruker it's:learning i undervisninga si.

4) Dei fysiske studieforholda studentane peikar på er; mykje støy på PC-stovene (Hagbard Line og Hulda Garborg), og låg standard på lesesalar. Nokre kommentarar på luft/temperatur.

5) Allmennlærarstudentar kjenner til tenestene frå biblioteket. Kurs som rekrutterer utanfrå har ein utfordring med å gjere studentane kjende med desse tenestene.

6) Studentane, og ein del faglærarar, har ofte ein del å utsetje på administrative tenester. Ein svak side ved dialogen er at det er vanskeleg å avdekkje om kritikken er retta mot administrasjonen sentralt, på fakultetet eller på instituttet/dei einskilde fag/den einskilde faglæraren (i somme tilfelle er det klart kva ”nivå” kritikken er retta mot, og ein kan tenkje konkrete tiltak). Generelt kan ein seie at det må jobbast med servicehaldning i alle ledd av administrasjonen.

7) Dei fleste studentane uttrykkjer at dei blir trekte med i undervisninga, og har høve til å påverke. På kurs som organiserer undervisninga i svært store studentgrupper gir både faglærar og studentar uttrykk for at studentmedverknad er vanskeleg. Det er særleg aktuelt i pedagogikkfaget.

Dei var ikkje utvikla eksplisitte resultatmåla knytt til studiestarten. Gjennomgåande ser det ut til at studentane er rimeleg tilfredse, og det er framleis høve til betring knytt til informasjonsrutinane våre.

Studentnøgd. Hausten 2005 blei det gjort ei større gransking knytt til studentanes nøgd med lærestaden (Stud.mag.). Instituttleiar fekk tilgang til resultata frå tilsvarande undersøking utrapportert i 2001. Det blei derfor mogeleg å samanlikne resultata og sjå på endringar. Tabell 1 og 2 gir klare indikasjonar på at studentane er meir tilfreds i 2005 enn i 2001. Så langt inst.leiar kan sjå, gjeld dette både den faglege og pedagogiske nøgda med undervisningsopplegget utanom den generelle nøgda.

Tabell 1. Studentnøgd med fagleg og pedagogisk kvalitet i 2001 og 2006 -1. årsstudentane i allmennlærarprogrammet.

Kor nøgd er du med den faglege kvaliteten på forelesningane og anna lærarleia undervisning?

Kor nøgd er du med den pedagogiske kvaliteten på forelesningane og annen lærerleia undervisning?

Kor nøgd er du med lærernes evne til å skape fagleg engasjement blant studentane?

2005 2001 2005 2001 2005 2001

Svært misøgd 1% 1% 1%Litt misnøgd 10% 19% 16% 24% 11% 31%Verken eller 8% 22% 13% 24% 22% 36%Litt nøgd 53% 47% 57% 41% 47% 30%Svært nøgd 29% 11% 13% 9% 20% 3%


12

Tabell 2. Samla studentnøgd i blant 1. års studentane i allmennlærarprogrammet 2001 og 2005

granskinga Etter inst.leiar si oppfatning er dette urovekkjande lågt. Vi veit at vi har ”mist” mange studentar i dette kullet, og det ville vore interessante å sjå om dei studentane som fell frå har ein veldig låg studieaktivitet.

Avbrutte studieløp

Instituttleiar iverksatte ei gransking blant dei studentane som avslutta studieløpet sitt i allmennlærarprogrammet. Denne undersøkinga blei gjennonmført ved hjelp av telefonintervju, og føremålet var å avdekkje grunnane til at studentane sluttar og om studentane hadde tankar om kva som kunne vore annleis ved studiet. Denne kunnskapen blei sett som viktig for å iverksetta eventuelle tiltak med tanke på å forhindre at studentar sluttar.Arbeidet med granskinga starta i april 2006. Utvalet i granskinga blei plukka ut på bakgrunn av følgjande kriterium:

• Studentar ved allmennlærarutdanninga i studieåret 2005-2006 • Slutta på allmennlærarstudiet i løpet av det fyrste året

Kriteria gav eit utval på 18 studentar, 14 kvinner og 4 menn. Studentane fekk brev frå UIS der det blei informert om granskinga, og telefonintervjua blei teke opp på band etter samtykke. Tilsaman 13 blei intervjua over telefon. Ein student reserverte seg og ein hadde allereie informert at ho slutta pga. jobb.

Studentane gjev ulike grunnar som medverkande til at dei slutta på studiet. Somme grunnar gjevast hyppigare enn andre, og kan dermed betraktes sjåast som dei mest sentrale.

• lærar • Det er ein gjennomgåande tendens i datamaterialet at utdanninga generelt blir opplevd som veldig

teoretisk av desse studentane • 10 studentar seier at fag var ei medverkande årsak til at dei slutta. Samtlige av disse 10 studentene

oppgir matematikk som en av årsakene til at de sluttet. 8 uttrykker at matematikken var for vanskelig, 2 at den var for lett. I tillegg nemner 3 av dei 10 studentane pedagogikk som ei medverkande årsak til at dei slutta.Av de 3 som uttrykker at både matematikk og pedagogikk medvirket til at de sluttet, er det 1 student som i tillegg oppgir norsk som en medvirkende sluttgrunn.

o uttrykkjerForventningane til faget ikkje stemde overeins med realitetane o 8 opplevde at matematikken var vanskeleg og at nivået var veldig høgt. o 2 meinte at matematikken ikkje var spesielt vanskeleg, men dei var ikkje fornøgde med

lærarane. Totalt uttrykker 7 av studentane misnøye mht til matematikklærer(ne). o Nokre studentar kjende seg oversett og nedpsyket av lærar. Det var kommunikasjonsvanskar

mellom lærar og elev.Lærerne blir opplevd som dyktige, men dei kunne ikkje formidle stoffet. Dei var flinke til å hjelpe studentar som låg på ein gjennomsnittskarakter og oppover, men ”ikkje vi som kom under der”

o Støttekurset blir opplevt som eit positivt tiltak, men det var for fullt og somme studentar opplevde ikkje å få utbyte av kurset; dei fekk ikkje den hjelpa dei trong.

o Nokre av studentane opplevde at dei ikkje hadde tilstrekkelege forkunnskapar i matematikk • Når det gjeld pedagogikk, nemnast misnøye med organiseringa av forelesarane. Det blir også uttrykt at

”pedagogikken var veldig opplevingsrik i forelesningane, men tungt stoff”. • Når det gjeld norsk seier studenten at undervisninga var keisam og at nivået var altfor høgt.

Andre grunnar som nemnast er private forhold, misnøye med skulepolitikken, dårlege parkeringsforhold, ønskt heller å bli faglærar eller å studere noko annan, dårleg praksislærar, for mykje småarbeid/ for mange arbeidskrav/innleveringar.

Dersom du skal gi ei samla vurdering av lærestaden din, kor nøgd vil du då seie at du er?

2005 2001 Litt misnøgd 3% 5% Verken nøgd eller misnøgd 11% 11%

Litt nøgd 53% 69% Svært fornøgd 32% 12%


13

3.2.4 Studieavslutning og resultat I tabellen under blir karakterfordelinga vist innan dei største emne i allmennlærarprogrammet. Gjennomgåande er resultata som forventa, men strykprosentane i matematikk er svært høy. Særleg m.h.t. resultata frå ALU 111, der 144 studentar er oppmelde, er det urovekkjande at 54% av studentane stryk. Både inst.leier, fagmiljøet og Dekan har engasjert seg i å finne grunnane til den høge strykprosenten.

Tabell 3.2.4.1. Karakteroversikt allmennlærerprogrammet.

Utdanningsavdelinga arbeider også med å samanlikne oppgåver og karakterar frå andre institusjonar. Nokre tiltak er allereie trufne for å freiste å løyse dette problemet. Vi set inn ekstra ressursar på studentane som har stroke (tilbodsundervisning). Støttekurset vil startast på tidlegare tidspunkt og med større tyngd for årets førsteårsstudentar.

Av utvalet på 18 er det 9 av studentane som fekk stryk på matematikkeksamen ved UIS Samanlikna med eit tilfeldig utval andre studentar i kullet, skil ikkje dei som har slutta seg ut verken når det gjeld karakter i matematikk eller karaktersnittet på vitnemålet.

Tiltak

Basert på desse funna samt vurderingar og handsaming i programutvalet er følgjande tiltak sett fram for å avgrense fråfallet:

- Forkurs/innføringskurs i matematikk. Organisere støttekurset i matematikk i mindre grupper. Informasjonsskriv til studentane om kva som blir forventa mht matematikkdugleikar når dei begynner på allmennlærarutdanninga.

- Fokus på innhaldet, undervisningsforma og lærarressursane i matematikk.

- Ei vektlegging av metalæringsstrategiar til studentane; arrangere eit kurs i oppstarten av studiet

- Avdekkje motivasjonen til studentane m.h.t. å bli lærar/vere student på allmennlæreprogrammet.

Samfunnsfag og praksis.

Eksamen Studieprogram SP Antall meldt

Stryk Ant. Stryk %

Gjsn Kar. A B C D E

ALU110 1 Tall,statistikk 10 158 46 34 D 3 10 14 38 34

ALU111 2 Geometri algebra 20 38 23 77 C 0 0 57 43 0

ALU120 1 GLSM 10 124 17 14 C 7 37 43 14 0

ALU130 1 NORSK - Mudul 1 10 11 1 9 D 0 0 20 50 30

ALU131 1 Norsk-modul 2 20 130 15 13 C 3 16 32 35 14

ALU140 1 KRL 20 25 5 25 C 7 7 60 27 0

ALU301 2 kunst-håndv I 30 22 2 10 B 11 47 32 11 0

ALU310 1 Drama1 30 4 0 0 B 0 50 50 0 0

ALU310 2 Drama1 30 31 0 0 B 23 73 3 0 0

Alu350 1 KRL påbygg 30 15 2 15 9 36 45 9 0

ALU380 1 Matematikk 2 30 27 8 31 C 11 39 33 6 11

ALU100 2 Ped. 1 studieår 20 122 5 4 C 6 24 33 30 6

ALU101 1 Ped. 2 studieår 15 124 6 5 C 6 25 41 23 4

ALU111 2 Geometri algebra 20 144 68 54 C 2 37 54 7 0

ALU130 1 Norsk-modul 1 10 120 12 11 C 3 13 48 31 6

ALU140 1 KRL 20 129 28 24 C 8 32 49 11 0

ALU315 1 Drama 2 30 13 1 9 B 10 80 10 0 0

ALU370 1 Heimkunnskap 30 31 1 3

ALU380 1 Matematikk 2 30 8 3 38 C 0 20 40 40 0

ALU390 1 Matematikk 3 30 26 10 43 C 15 15 46 23 0

ALU400 1 Årsenhet samf.fag 60 25 1 4 C 9 18 68 5 0

IDR100 1 Kropp-trening 20 61 12 20 C 2 33 31 22 12

IDR101 1 Idrett og samfunn 10 62 5 8 C 5 21 41 21 11

IDR102 1 Lek-idrett-dans 25 60 1 2 C 8 34 34 20 3


14

Studentane i allmennlærarprogrammet har 14 dagar praksis. Praksis har vore organisert som alternativ praksis. Det blei rapportert eit mogeleg avik knytt til praksisgjennomføringa i dette faget. Dette er teke opp i kvalitetsutvalet og det er gjennomført eit møte mellom fagansvarleg og fakultetsleiinga. Tiltak for å betre dette er satt i verk.

Elles vil tiltaka som nemnast knytt til studentane som bryt studieløpet også vere aktuelle for å betre resultata i matematikk.

Sluttevaluering

Følgjande emne har rapportert: Pedagogikk (ALU 100), Norsk 1 (ALU 130), Kunst og handverk (ALU 306, 308, 309), Heimkunnskap/mat og helse (ALU 370), Kropp og trening (IDR100), Matematikk 3 (ALU 390), KRL 1 (ALU 140). Følgjande fag har ikkje levert : Samf. Årsstudiet, Drama 2, Natur og miljøfag 2, Pedagogikk 2 <UKJENT:studieår> (ALU101), Matematikk 1 (ALU 111).

Gjennomgåande er sluttevalueringane positive. Dei aller fleste emna fungerer godt eller særs godt. Følgjande forhold har likevel kome fram:

A) Ei leggje delar av emneområda som obligatoriske, og arbeidsinnsatsen hos studentane synest å vere ujamn. Instituttleiar forventar at NOKUT evalueringane av allmennlærarutdanninga vil kome med forslag til tiltak og eventuelt klarleggje korleis institusjonane skal kunne bruke obligatorisk undervisning/oppmøte for å sikre at studenten har den nødvendige kunnskapen.

B) Einskilde av sluttevalueringsrapportene framhevar at forholdet til praksisadministrasjonen har vore problematisk.

C) Kunst og handverk rapporterer eit behov for utstyr/inventarutskiftningar D) Norskfaget ber om at praksis blir lagd tidlegare enn kva tilfellet er for hausten 2006 og at eksamen

ikkje blir så lagd seint i semesteret. I rapporten kjem det også fram at arbeidsinnsatsen til studentane og oppmøte særleg i slutten semesteret var svake

E) Temperaturen i bassenget er for låg og skaper frustrasjonar hos studentane og faglærar F) Instituttet treng ein berbar videokanon. G) I somme av rapportane blir det framheva at evalueringa eller nærmare bestemt spørjeskjemaet som

studentane svarer på er for generelt. Å gi kommentarar ut i frå faglærarane sin evalueringsskjemaet sitt ville meir relevant og meiningsfullt.

3.2.5 Emne- og programutvikling Utviklingsprosessane omfattar studieprogramutvikling, studieemneutvikling, og formidling av forsking til undervisning. Når revisjonar av program eller emne har eit omfang som gjer at ny godkjenning er nødvendig, blir også desse rekna med i utviklingsprosessane.

I allmennlærarutdanninga er valfagtilbodet til studentane i tredje og fjerde år avgjerande. Instituttet har hatt ein ambisjon om at studentane skal kunne få ei fordjuping i alle skulefag, og i dei mest sentrale faga minst 60 studiepoeng. I tillegg skal dei kunne få nokre tverrfaglege tilbod. I komande studieår 2006/2007 er studieporteføljen av ein slik karakter at vi kan seie at dette målet er nått.

I handlingsplanen for fakultet heiter at det skal utgreiast ein profesjonsrette master innanfor lærarutdanninga i løpet av dette kalenderåret . Dette arbeidet er forventa å bli starta i løpet av haustesemesteret 2006. Det er også slik at det blir forventa omfattande endringar på nasjonalt nivå knytte til innhaldet i studieplanane, dvs. at planane i langt større grad skal innehalde kompetansemål. Vi ventar derfor til dei sentrale retningslinjene er tydelegare før vi går i gong med større endringar på studie- og fagplanane. Vi forventar også at NOKUT

Figur 3.2.6.1. Studentnøgd 2004 og 2005 instituttvis. (N=350)


15

evalueringa av allmennlærarprogrammet vil kunne gi monalege faglege justeringar. Denne rapporten vil koma tidleg i haustsemesteret og eventuelle justeringar vil kunne innarbeidast i planen studieåret 2006/2007. Instituttet arbeider med eit tilbod på 30 studiepoeng IKT innan allmennlæreprogrammet i samarbeid med FLEKS. Fagplanen for dette tilbodet blir forventa å vere ferdig i løpet av haustsemesteret for eventuelt å bli innarbeidt i budsjettet for 2007.

3.2.6 Studentmiljø og støande prosessar Når det gjeld det psykososiale miljøet og utviklinga av dette, har vi ingen empirisk dokumentasjon på korleis dette blir opplevt. Hovudinntrykket er likevel at dei fleste studentane synest å vere rimeleg tilfredse.

Stud.mag. granskinga blant 1. års allmennlærarstudentar gir ein viss indikasjon på at studentane i 2005 er rimeleg tilfreds med lærestaden sin, og dei meir tilfreds enn i 2001.

Resultata framstilte i figur 3.2.6.1 og 3.2.6.2 viser at studentane ved IAS generelt er meir tilfreds med å vere student i 2005 enn i 2004. Trass i at nøgda blant studentane på IAS var aukande i denne perioden, viser resultata at vi scorar noko mindre enn dei andre institutta. Det empiriske materialet gir ingen haldepunkt på kva som kan vere grunnen til dette.

3.3 Bachelorprogram i idrett

Programmet gjennomføres ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk.

Studieprogrammet er nystartet. Søknaden til programmet er så langt god. 331 har søkt programmet, hvorav 131 er 1. prioritetssøkere. Totalt er det 25 plasser i programmet. Dekan har valt eit programutval for <UKJENT:bachelorprogrammet> i idrett. Utvalet hadde sitt fyrste møte ultimo juni 2006. Ytterlegare opplysningar om kvaliteten i programmet vil presenterast i kvalitetsrapporten for IAS i 2007 etter vi har fått erfaring med gjennomføring av programmet.

3.4 Masterprogram i spesialpedagogikk

Programmet blir gjennomført ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk. Arbeidet med kvalitet har omfatta tidlegdialog, fagutvalsmøte, sluttevalueringar og programutvalsmøte.

Vurdering


Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Betring ønskjeleg (2) • Studiestart og gjennomføring: Betring ønskjeleg (1) • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Nøyande


Avvik 1. Problem med kontinuitet i masterrettleiinga våren 2006.

Figur 3.2.6.2 Antall år i studentrollen og studenttilfredshet 2004 og 2005 IAS.(N=350)


16

2. Problem med stadfesting av studieplassar / løyving til ventelistesøkjarar

3.4.1 Rekruttering og opptak For masterprogram i spesialpedagogikkk er opptakstalla 50 studentar. I 2004 hadde programmet 115 søkjarar, mens det i 2005 er registrert 135 søkjarar. Det verdt å merkje seg at vi no har heile 14 studentar som tek fyrste året i masta som sitt 4. år i allmennlærarutdanninga. Dette er ein omfattande auke og sjåast som positivt.

I kvalitetsrapporten for 2004/2005 blir det peikt på at ein trussel for kvalitetstilstanden i studentrekrutteringa er knytt til at mange studentar ikkje gir melding om at dei ikkje tek imot studieplassen. Søkjarar som står på venteliste får ikkje melding om ledige studieplassar før ultimo august, og mange vil ha begynt på andre studiar eller er i eit arbeidsforhold som dei ikkje kjem ut av. Så langt er det ikkje planlagt eller gjennomført overgripande tiltak i forhold til dette.

Instituttleiar vurderer at vi bør ha 130 søkjarar til masterprogrammet i spes.ped.12 til 15 studentar bør rekrutterast gjennom allmennlærarutdanninga, dvs. studentar som tek fyrste året i masteren som sitt fjerde år i allmennlærarutdanninga. Vi bør ha ei langt meir intensiv marknadsføring både internt og eksternt for oppnå dette, men det er på instituttnivå ikkje planlagt rekrutteringstiltak, og heller ikkje sett av eigne midlar til eit slikt arbeid.

3.4.2 Studiestart og gjennomføring Masterprogrammet i spesialpedagogikk består av 6 modular. I dei 3 modulane i fyrste studieår er det gjennomført sluttevaluering og fagutvalsmøte. I tillegg er det gjennomført ein tidlegdialog knytt til modul I. Kvar enkelt modulansvarleg har i løpet av studieåret presentert ei evaluering av den aktuelle modulen for ei drøfting i programutvalet. I det andre året er modul 4 ”metode og statistikk” også gjorde til gjenstand for evaluering. Under gjennomføringa av denne modulen blei den fagansvarlege utilgjengeleg. Desse medførte omfattande utfordringar då vedkomande også skulle ha store delar av undervisninga. Denne typen problemstillingar har vi ikkje hatt tidlegare og viser kor sårbare vi er. Informasjonen til studentane i denne perioden var heller ikkje tilfredsstillande (det er no tilsett 50% studiekoordinator, slik at dette er lettare å løyse). Det alternative faglege opplegget som blei gjennomført i modul 4 fungerte likevel relativt greitt med hjelp av senterleiarar og modulansvarlege. Tilbakemeldingane frå studentane og karakteroversikta avdekkjer at kvaliteten i tilbodet synest å vere rimeleg tilfredsstillande sett i lys av denne hendinga.

Det medførte omfattande vanskar for dei aktuelle studentane at ein av dei tilsette som skulle ha rettleitt fleire masterstudentar i vårsemesteret blei utilgjengeleg. Studentane fekk ikkje straks oppmeld ny rettleiar og det viste seg vanskeleg å få andre vitskaplege tilsette til å overta midt i eit etablert rettleiingsforhold. Hendinga viser at det er gunstig å spreie rettleiingsoppgåvene på fleire personar, dvs. at dei einskilde tilsett ikkje bør ha for mange masterstudentar og at kursa bør ha involvert fleire fagpersonar som eventuelt kan hjelpe om einskilde rettleiarar blir utilgjengelege. Modul 4 er allereie planlagt slik at fleire fagpersonar er involverte i gjennomføringa av modulen.

3.4.3 Studieavslutning og resultat Tal uteksaminerte masterstudentar studieåret 2005 og 2006 er 27. Samla har masterprogrammet dette studieåret produsert ca. 81 heiltidsstudentar. Det er inst.leiar si oppfatning at vi til neste studieår også bør nå ein produksjon på om lag 80 heiltidsstudentar. Dette betyr også at dei måltala som vi i dag opererer med oppretthaldes.

Eksamen Studieprogram SP <ALT:Antall

meldt> Stryk Ant. Stryk % <UKJENT:Gjsn> Kar. A B C D E

MSP100 1 Overbygg.tema 20 39 2 5 C 14 31 39 17 0

MSP101 1 Lese-skrivevanskar 20 45 6 15 B 6 60 29 6 0

MSP102 1 Sosiale og emosj. 20 43 0 0 C 7 37 40 16 0

MSPHOV 1 Masteroppgåve 30 3 0 0 D 0 0 33 67 0

MSPMAS 1 Mastergradsoppgåve 35 8 0 0 B 25 38 38 0 0

MSP110 1 Vitensk.teori meto 20 30 0 0 C 13 33 33 20 0

Instituttet har teke opp studentar i masterprogrammet i spes. ped. sidan 2003, og uteksaminert nærare 100 studentar i dette programmet. Instituttleiar vurderer at det bør undersøkjast kva for nokre yrke studentane hamnar i, lønnsnivå, osv.Disse opplysningane kunne brukast både i marknadsføringa av tilbodet og vere eit grunnlag for justeringar av studiet (relevans).


17

3.4.4 Emne- og programutvikling I handlingsplanen for fakultetet for perioden 2005-2008 heiter det blant anna: Evaluere og revidere Masterprogrammet i spesialpedagogikk, knytte til Lesesenteret,IAS og SAF Fakultetet vil gjennomgå innhald og organisering av gjeldande plan med omsyn til fagleg djup og fleksibilitet for studentane. Gjennomførast innan 2006”. Dette arbeidet er allereie i sluttfasen og inst.leiar vil leggje dette fram for programutvalet primo september og forventar at forslaget kan vidaresendast fakultetet ultimo september 2006.

3.4.5 Studentmiljø og støande prosessar I kvalitetsrapporten for 2004/2005 framheva inst.leiar at den største trussel for kvaliteten i dei støttande prosessane var manglande studiekoordinator for programmet. Dette er no på plass og så langt har studiekoordinator fungert svært godt og hjelpt i profesjonaliseringa av dei støande prosessane for programmet.

Når det gjeld det fysiske miljøet, har faglærarane og studentane tidlegare klaga på undervisningslokala. I dette studieåret er Arne Rettedals hus opna, slik at dei tidlegare refererte problema med undervisningslokala no skulle vere løyst.

Når det gjeld det psykososiale miljøet og utviklinga av dette, har vi ingen empirisk dokumentasjon på korleis dette blir opplevt. Hovudinntrykket er likevel at dei fleste studentane synest å vere rimeleg tilfredse. Ei av sakene som blei løfta i programutvalet dreidde seg om ein ukultur blant studentane i 1. året.. Dette forholdet blei teke opp med studentane og ses som løyst.

Det er inst.leiar si oppfatning at arbeidet i programutvalet fungerer godt og friksjonsfritt.

Målet for det komande studieåret er å halda den kvaliteten som vi i dag har og i tillegg ytterlegare profesjonalisere dei administrative rutinane.

3.5 Comparative Educational Studies

Programmet blir gjennomført ved Institutt for førskolelærarutdanning (IFU).

Vurdering


Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Nøyande • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Nøyande

3.5.1 Rekruttering og opptak Kurset har god rekruttering: 27 studentar (frå 8 europeiske land).10 studentar frå IFU deltok på Comparative Educational Studies. Instituttet sine tilsette mottek mange av dei Erasmus-stipenda som fakultetet får på området lærarutdanning.

3.5.2 Studiestart og gjennomføring Heile kurset blei evaluert i form av ei gransking (16 av 26 svar) og samtale med kursleiar.85% av studentane meiner kurset samla sett er ”very good" eller "good”. Tre område for forbetring blir peika på:

• For mange studentar kom frå Belgia (totalt 15) • Studentane ønskjer meir praksis enn 1 - 2 veker • Kontakten med dei norske studentane er for dårleg.

3.5.3 Studieavslutning og resultat Alle studentar gjennomførte programmet med godkjend resultat. Ein av studentane, Rachel Labeye, utmerkte seg med å få karakteren A i alle delemne. Ho er også nominert som kandidat til Comeniusprisen 2006, som blir delt ut av det europeiske lærarutdanningsnettverket ”The Comenius Association”.


18

3.5.4 Emne- og programutvikling Studentane får noko undervisning saman med norske studentar i eit av delemna. Dette inneber at dei norske studentar må godta at nokre av dei ordinære forelesningane deira skjer på engelsk. Det skal etablerast ein mentorordning som inneber at norske lærarstudentar (AU og FU) fungerer som mentor. Ansvar for rekruttering, oppfølging og stadfesting på gjennomført mentoroppgave har internasjonal koordinator Monika Röthle.

3.6 BFØ 335 Komparativ pedagogikk

Programmet blir gjennomført ved Institutt for førskolelærarutdanning (IFU).

Vurdering


Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Nøyande • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Nøyande

3.6.1 Rekruttering og opptak Kurset blei gjennomført for fyrste gong med 14 studentar (8 førskolelærarstudentar og 6 allmennlærarstudentar).

3.6.2 Studiestart og gjennomføring Kurset inneber at studentar tek 20 studiepoeng i utlandet og ved eitt delemne ved UiS; ”Å samanlikne utdanningskulturar 10 stp”. Studentane studerte hos partnerinstitusjonar i Belgia, Nederland, New Zealand og Spania.

Evalueringa i form av undersøking (10 av 14 svar) og samtale med studentane viser at 70% av studentane har svært godt/godt utbyte av studietilbodet (heime og ute).

3.6.3 Studieavslutning og resultat Karakterfordelinga i emnet BFØ 335 viste jamt gode resultat: 5 B, 6 C, 2 D og 1 F (manglande innlevering).

3.6.4 Emne- og programutvikling Forbetringsområde er kursinnhaldet før utreise i emnet forskingsmetode, der studentane etterlyser meir differensiering i høve til forkunnskapar. Grunnen er at førskolelærarutdanninga gir meir opplæring i forskingsmetode enn allmennlærarutdanninga.

Innføring i forskingsmetode blir differensiert betre i undervisninga våren 2007.

4 Musikk og dans Innan musikk og dans rapporterast det på følgjande studie/studieområde:

Ikkje gradsgjevande program Praktisk pedagogisk utdanning

Lågere grad Bachelorprogram, faglærarutdanning i musikk - klassisk Bachelorprogram, faglærarutdanning i musikk – jazz Bachelorprogram, faglærarutdanning i dans Bachelorprogram, utøvende musikk – klassisk

Høgere grad


19

Masterprogram i utøvande musikk

4.1 Oversyn

Arbeid og resultat som beskrivast i kapittel 4.1 gjeld alle studiprogramma i kapittel 4. Alle programma i kapittel 4 gjennomførast ved Institutt for musikk og dans (IMD).

Organiseringa av arbeidet med kvalitet

Instituttet bygger sitt arbeid med kvalitet på følgjande rutiner og arbeidsmåtar:

Trass i at instituttet har fire bachelorprogram, eitt masterprogram og fleire vidareutdanningar har ein valgt å ha berre eitt programutval. Dette for å byggja dei naudsynte bruane mellom dei ulike studieprogramma.

Programutvalet har hatt 4 møte. Programutvalet har diskutert kvalitetsarbeidet ved instituttet. Utvalet har spesielt sett på fagplanarbeidet, revisjonar av fagplanar, studietilbod, nye planar for komande masterstudie, handlingsplan for fakultetet, eksamensordninga ved instituttet, evalueringane (under dette eit eige utval som har som oppgåve å laga eit eigna evalueringssystem for instituttets utøvande emne), opptakskvalitet og gjennomføring av opptaksprøver. I tillegg har utvalgt behandla saker om studiekalender, semesterstart og tiltak for førstesemesterstudentar, læringsmiljø, internasjonalisering, rekruttering, budsjett og rekneskap og kvalitetssystemet. Utvalet har òg arbeida med bruk/ikkje bruk av ekstern sensor i de ulike emne, og korleis kvaliteten kan haldast oppe i dei utøande emna ved minimal bruk av ekstern sensor. Utvalet har arbeida med fagplanrevisjonar og med nye (og meir einsarta) emneoversyn.

Programutvalet har i det heile arbeida med alle aspekt av kvalitetsarbeidet, og vore eit rådgjevande organ for instituttleiar i dette arbeidet.

Faglærarar har gjort eigne evalueringar av emne og fag samt hatt samtalar med studentrepresentantar.

Studiekoordinatorane har hatt ansvar for kvalitet i dei einskilde studieprogramma. Studiekoordinatorar og faglærarar på dans har gjennomført individuelle samtalar med alle studentar på dans. Instituttleiar og studiekoordinator på jazz har hatt evalueringssamtalar med alle tre kull på bachcelorutdanning i jazz.

Dei einskilde fag/emne har namna studentrepresentant/ar, som faglærar har hatt møte med.

Instituttets leiing representert ved instituttleiar, studiekoordinatorar og seniorkonsulent har månedlege møte med studentrepresentantar frå dei ulike studieprogramma. Møtene tar pulsen på studentnøgda undervegs, og fangar opp saker som kan førebus løypande. Representasjonen i møtene endrast etter sakene.

Det arrangerast allmøte samt plandagar der sentrale spørsmål om kvalitet takast opp. Instituttleiar arrangerar òg leiarmøte ein gong kvar veke, kor stuekoordinatorar og ein administrativ representant er tilstades.

Instituttet har ein svært stort andel timelærarar, som er vanskelig å fanga opp i dette arbeidet, då desse i det store arbeidar i symfoniorkesteret og er opptatt med prøvar på dagtid.

4.1.1 Studieavslutning og resultat I dei aller fleste emne er det arbeida med innføring av kvalitetsreformen sine intensjonar om avsluttande vurdering. Instituttet har hatt som mål å sjå nærare på høvetg for andre vurderingsformar, samt bruken /ikkje bruk av ekstern sensor. Dette er eit ømtåleg punkt for IMD – i emne som hovedinstrument i musikkutdanninga. Her er det vanskeleg å kome bort frå ordninga med ekstern sensor. På mange instrument er det berre ein fagperson internt, og det er vedkommendes students hovedinstrumentlærar. Det har difor vore heilt naudsynt for mange instrumentgrupper å bruka ekstern sensor. I ein viss mon har vi greid å praktisera felles sensor – eksempelvis for messinginstrument.

I teoretiske emne er det meste av sensorarbeidet lagt internt. Det vil vera instituttets mål å rasjonalisera med bruk av ekstern sensur, og erstatte denne med eksamenskommisjonar internt.

4.1.2 Emne- og programutvikling

Revisjoner av eksisterende studieprogram

Gamle studieplanar og fagplanar er revidert. Det er laga planar for nye emne som skal startast hausten 2006.

Masterutdanning i dans


20

Instituttet er inne i fakultetets handlingplan i høve til utviding av mastergradstilbodet ved fakultetet. I handlingsplanen står det at planen skal greiast ut hausten 2005. Utgreiinga er ikkje ferdig, men dei planlagte studiereisane tek til hausten 2006. Ein bør greia å bli ferdig til våren 2007. Instituttet har fått tildelt kr.100.000 til utgreiinga.

Tverrdisiplinære mastergradsutdanningar innan lærarutdanninga.

I same handlingsplanen står det at utdanningane skal knytast til IFU, IAS og IMD, og at aktuelle tilbod er barnehagedidaktikk, lærarprofesjon, fagdidaktikk og kunstfagdidaktikk. Til no har ikkje IMD teke initiativ til ein utgreiing.

Masterutdanning i jazz

Den neste utredningen av nye masterprogram må vera innanom jazzfaget. Instituttet vil lansera nye ideer kring masterprogrammet ved første revisjon av fakultetets handlingsplaner – seinest 2007.

4.1.3 Læringsmiljø og studentmiljø

Sosialt

IMD har hatt som mål dei to siste åra å ha ein fellelunsj med studentar og tilsette knytt til instituttets åpningsseremoni. Dette er blitt ein særs vellukka tradisjon. Faddersystemet fungerar bra og vil bli kontinuerleg vidareutvikla for komande år. Instituttet har god dialog med fadderane.

Fagleg

IMD har som mål å skapa eit godt studiemiljø på tvers av studieprogramma. Det er mykje samband mellom dei ulike studieprgramm på musikk klassisk – kor studentane i stor grad har felleprosjekt.

Instituttet har fleire prosjekt som femnar både klassisk, jazz og dans – til dømes storband som både har klassiske studentar og jazzstudentar i samspel, Maijazz-prosjektet der jazz og dansestudentar arbeidar fram eit prosjekt med studentar på Kunstskolen i Rogaland. Tverrfagleg prosjekt – der bachelorstudentar frå alle programma utarbeidar konsertturneer for Den kulturelle skolesekken.

Det er planlagt fellesprosjekt på ”Campus Bjergsted” vedrørende Mozartfestival høst 2006.

Bibliotekskurs vart arrangert av biblioteket sine tilsatte i Bjergsted. Eit nyttig tiltak som videreførast.

Studier og læring ser ut til å ha for det aller meiste høg kvalitet ved IMD. Studiepoengsproduksjonen er høg og eksamensresultata er gode.

Internasjonalisering - innkommande studentar

Studieåret 2005/06 hadde IMD 33 utenlandsstudentar fordelt på alle studienivå, men likevel for det meiste på Master- og vidareutdanningsprogram. Av desse var 9 kvotestudentar, som eit resultat av instituttets kontakt og samarbeid med andre musikkutdanningsinstitusjonar (Kina og Serbia). IMD tok òg imot ein utvekslingsstudent på ein UiS-institusjonsavtale (St Olaf). Vedkommande fikk eit individuelt tilrettelagt studieopplegg ved instituttet.

Dei øvrige 23 utenlandsstudentane var ordinære studentar som vart tekne opp til heile studieprogram gjennom instituttet sine vanlege søke- og opptaksprosedyrar. Fleire av desse kjem frå institusjonar IMD har eller har hatt samarbeidsavtale med, andre er rekruttert frå institusjonar knytt til sams faglege nettverk.

Internasjonalisering - utreisande studentar

Studieåret 2005/06 hadde IMD 2 utreisande studentar på Erasmus-programmet på henholdsvis musikk klassisk (Weimar) og dans (Bratislava). 3 klassiske musikkstudentar har vore i Ingesund og Århus på Espansiva/ Nordplusprogrammet. Det var ingen utvekslingsstudentar på jazz i studieåret 2005/06.

Det var fleire studentar frå fleire studieprogram som søkte utveksling, men som av ulike grunner ikkje fekk gjennomført utvekslingsopphald dette studieåret.

Det ble i 2005/06 oppretta fleire nye samarbeidsavtaler både innan Erasmus og fristilte avtaler til dømes med institusjonar i Kina. Det er aktivitetar i år med utgangspunkt i alle desse avtalane, anten mht lærer- eller studentmobilitet.

Lærarutveksling

I studieåret 2005/06 har det vore gjensidig lærarutveksling med fleire av våre samarbeidsinstitusjonar på dei fleste studieprogramma innan klassisk musikk og dans, både innan Erasmus og Nordplusnettverk.


21

4.2 Bachelor-grader, klassisk

Programma som femnast av kapittel 4.2 er bachelor, faglærarutdanning i musikk, klassisk, og bachelor, utøvande musikk, klassisk.

Studentar i programma har vore utsett for tidlegdialog, sluttevaluering, og månedlege samtalar med instituttleiinga.

Vurdering

Den samla vurderinga for programma er: Nøyande

Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Nøyande • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Betring ønskjeleg (1, 2)


Avvik 1. Ingen studentrepresentant i kvalitetsutvalet.

2. Låg svarprosent ved evalueringar

4.2.1 Rekruttering og opptak Rekrutteringstiltak til desse to studieprogramma gjerast i identiske miljø som folkehøgskoler med klassisk musikk og MDD-linjer i videregåande skoler. Som i tidlegere år har instituttet utarbeida relevant informasjonsmateriell, samt oppsøkt folkehøgskoler med lærergrupper innafor instrumentgrupper ein særleg har ønskja søkarar på. I stendig større grad handlen det om å vera synleg på desse arenaene.

Instituttet har ein lang og komplisert opptaksrunde, som inneheld prøver i både teoretiske emne og prøver på hovedinstrument og biinstrument samt intervju.

4.2.2 Studiestart og gjennomføring Søkertalet til programma for studieåret 2005/2006 var, jamført med 2004/2005, omlag likt. Av 43 søkjarar til desse programma vart 18 tekne opp.

Instituttets måltall for klasssisk bachelorutdanning er 20 studentar og måltallet vart med dette nådd – kvantitativt. Ein kunne likevel ønskje ein mykje betre fordeling av instrumentbesetning, og sjølvsagt er det særs kritisk i høve til stryk og einskilde treblåsarinstrument.

Instituttet lyktast ikkje å auke talet strykerstudentar i bachelorutdanninga, eller å rekruttera obo og fagott til studieprogrammet. Instituttet er heller ikkje nøgd med talet søkjarar på sangstudiet (18 søkere, 5 tekne opp).

For studieåret 2006/2007 var det 56 primærsøkjarar og 12 sekundærsøkjarar til desse programma, og 21 vart tekne opp.

Instituttet sitt måltall for klassisk bachelorutdanning er 20 studentar og måltalet er med dette nådd – kvantitativt. Ein kunne likevel ønskja ein mykje betre inndeling av instrumentbesetning, og sjølvsagt er det ærs kritisk i høve til stryk og somme treblåsarinstrument. Ser ein på instituttet sin instrumentbesetning samla så er tilhøvet veldig positivt – all time high – noke som er særs gledeleg. (jmf opptak til masterutdanning)

Instituttet har dermed ikke lukkast i å auka talet strykerstudentar i bachelorutdanninga, eller med å rekruttera obo og fagott til studieprogrammet. Instituttet er heller ikkje nøgd med talet søkjarar på sangstudiet (13 primærsøkjarar og 6 sekundærsøkjarar).

Det positive med opptaket til studieåret 2006/2007 er rekrutteringa av ein klassisk slagverker til studiet. Instituttet er nøgd med opptaket på messingsinstrument.


22

4.3 Bachelor, faglærar jazz

Studentar i programma har vore utsett for tidlegdialog, sluttevaluering, og månedlege samtalar med instituttleinga.

Vurdering


Vurdering for prosessområda: Rekruttering og opptak: Nøyande

• Studiestart og gjennomføring: Nøyande • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Betring ønskjeleg (1,2)




4.3.1 Rekruttering og opptak Rekrutteringstiltak til dette studieprogrammet gjerast i miljø som folkehøgskoler med klassisk musikk og MDD-linjer i vidaregåande skoler. Som i tidlegare år har instituttet utarbeida relevant informasjonsmateriell, og oppsøkte folkehøgskoler med ei studentgruppe. I stendig større grad handlar det om å vera synleg på desse arenaene.

Instituttet har ein lang og komplisert opptaksrunde, som inneheld prøver i både teoretiske emne og prøver på hovudinstrument og biinstrument samt intervju.

Søkjartalet til programma for studieåret 2005/2006 var, sammenlignet med 2004/2005, omlag likt (44 primærsøkjarar, 7 tekne opp).

Ein rame for opptak til årskulla har vore frå 6 – 9 studentar – alt etter besetninga. Ein generell kommentar til søkjartalet er at instituttet er misnøgd med både kvantiteten og kvaliteten på søkjarane. Fleire søkjarar har eit ønskt nivå, men i konstruksjonen av kullet, er det nærast ein føresetnad at dei ulike studentane har ein nokonlunde likt nivå. Dette for at ensemblespillet skal kunne fungera best mogeleg.

Besetninga er ein relativt fleksibel sak, på det vis at ein ikkje er avhengig av ein fastlåst instrumentsammensetning. Derimot er det ein føresetnad at det finst eit komp beståande av trommer, bass og eit akkordinstrument, spesielt hvis ein organiserar ensemblespillet etter kull. Ved ein organisering av samspill på heile programmet (alle tre årskull), har ein større fleksibilitet ved at ein kan konstruera grupper på tvers av kull.

Instituttet har ikkje lukkast med å auke rekrutteringa til jazzutdanninga i denne periode.

For studieåret 2006/2007 var det 37 primærsøkjarar og ingen og 12 sekundærsøkjarar til programmet. 6 vart tekne opp. Instituttet er misnøgd med både kvantiteten og kvaliteten på søkjarane. Ein har likevel ikkje gått på akkord med kvalitetskrava på opptekne studentar, og besetningsmessig ser situasjonen tilfredstillande ut med tanke på studentar som er tekne opp på halvårseining i jazz med tilhøyrande hovudinstrument på mellomnivå. Vidare skal ensemblevirksomheten organiserast på tvers av kull.

Instituttet har ikkje lukkast med å auke tal på søkjarar til utdanninga i denne periode.

Instituttet ønskjer eit framtidig søkjartal til jazzutdanninga på ca. 80. Jazzfaggruppa skal førebu rekrutteringstiltak som omhandlar nytt informasjonsmateriell på trykk og på nett, jamvel ein turne med studentar/lærarar til aktuelle folkehøgskoler og videregåande skoler med jazzfag.

Instituttet har ikkje lukkast med å få eit tilfredstillande volum på jazzutdanninga – heller ikkje ein god nok fordeling på instrumentgrupper.

4.4 Bachelor, faglærar dans

Studentar i programma har vore utsett for tidlegdialog, sluttevaluering, og månedlege samtaler med instituttleiinga.


23

Vurdering


Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Nøyande • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Betring ønskjeleg (1,2)




4.4.1 Rekruttering og opptak Rekrutteringstiltak til dette studieprogrammet gjerast i miljø som folkehøgskoler med dans og MDD-linjer i videregåande skoler. Som i tidlegare år har instituttet utarbeida relevant informasjonsmateriell. I stendig større grad handlar det om å vera synleg på desse arenaene.

Instituttet har ein lang og komplisert opptaksrunde, som inneheld prøver i ulike danseteknikker samt intervju.

For 2005/2006 var det 70 søkjarar til programmet. 13 vart tekne opp. Instituttet er nøgd med talet på søkjarar, men berre dels nøgd med kor mange som møter på audition og kvaliteten på søkjarane. Som vanleg er det berre ein handfull mannlege søkjarar til danseutdanninga. Det takast ikkje opp nokon mannlege kandidatar. Instituttet har eit mål om å auke talet på mannlege søkjarar.

For 2006/2007 var det 132 søkjarar til programmet. 17 vart tekne opp. Instituttet er godt nøgd med talet på søkjarar, og ved opptaket syner det seg at det er fleire godt kvalifiserte søkjarar som kjem til audition. For fyrste gong i historia opplever utdanninga at ein må si nei til fleire godt kvalifiserte kandidatar.

Som vanleg er det berre ein handfull mannlege søkjarar til danseutdanninga, men nivået er nøyande og det takast opp samla fire mannlege dansarar. Instituttet kan sjå seg førebels nøgd med dette talet.

4.5 Masterprogram, utøvande musikk, klassisk

Kapittel 4.5 femnar masterprogram i utøvande musikk, klassisk og Postgraduate Diploma, utøvande, klassisk. Studentane på desse programma samarbeidar og utfyller kvarandre på besetningssida, då studentane har eit tilsvarande nivå kunstnerisk.

Studentar i programma har vore utsett for tidlegdialog, sluttevaluering, og månedlege samtalar med instituttleiinga.

Vurdering


Vurdering for prosessområda: • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Nøyande • Studieavslutning og resultat: Nøyande • Emne- og programutvikling: Nøyande • Studentmiljø og støande prosessar: Betring ønskjeleg (1,2)





24

4.5.1 Rekruttering og opptak 2005/2006 Søkjarar Opptak Master utøvande 15 13 Postgraduate Diploma 8 8

Det er godt kvalifiserte søkjarar til masterutdanninga. Besetninga er ujamn og instituttet mangler fagott, kontrabass og det er berre ein oboist. Dette gjer samspillmogelegheitande noke avgrensa. Det er ingen kvalifiserte søkjarar på sang. Dette må betrast.

IMD har som mål å få ein komplett besetning på treblås, messing og stryk – om ikkje på masternivå – så på eit instituttnivå.

I nokon grad kan besetningsproblematikken sjåast på i eit instituttperspektiv. Samstundes er det behov for ein jamn besetning på ulike nivå, då nivåulikskaper – til dømes kva gjeld kammermusikk, kan gå utover studiekvaliteten – dvs kva fagleg utbytte den einskilde student har av dei ulike samspillprosjekta.

2006/2007 Søkjarar Opptak Master utøvande 18 16 Postgraduate diploma 6 6

Det er mange meget godt kvalifiserte søkjarar til masterutdanninga og Postgraduate diploma. Ein av masterstudentane er alternerende konsertmester i Stavanger Symfoniorkester. Fleire kandidater har bestått vikarprøvespill i det same orkestret. Det gledelege ved årets opptak er at instituttet har ein særs bra besetning med 2 oboer, 5 fagotter!, 1 kontrabassist og 13 strykarar delt på fiolin, bratsj og cello.

IMD har lukkast i å få ein nærast komplett orkesterbesetning.

Instituttet skulle ønskje seg fleire masterstudenter på sang.

5 Kultur- og språkvitskap Studieprogramma ved Institutt for kultur- og språkvitskap femnar om følgjande studie/studieområde:

Ikkje gradsgjevande program Praktisk pedagogisk utdanning Ymse emne

Lågere grad Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i KRL

Høgere grad Masterprogram i lesevitskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk (under utvikling) Masterprogram i migrasjonshistorie (under utvikling)

5.1 Oversyn

Kapitlet gir ein kort oversikt over arbeidet med kvalitet innafor disse studiane/studieområda i perioden 2005-2006. Oversikten skal synliggjøre arbeid som er gjort og resultater som er oppnådd innan dei viktigaste studieprosessane.

Bakgrunn

Rapporten er basert på informasjon fra tidlegdialoger, sluttevalueringar, arbeid i programutval, kvalitetsutval, fakultetstråd, samt særskilte undersøkingar. IKS har i studieåret hatt ein pressa administrativ situasjon med høgt arbeidspress, skifte av instituttleiar og tilsetting av ny administrativ ressurs. Endringa i leiinga har medført at instituttet har mista ein del hukommelse og kompetanse om kvalitetsarbeidet.



25

Institutt for kultur- og språkvitskap (IKS) har i studieåret 2005/2006 vidareutvikla kvalitetsarbeid rundt dei 3 programutvala til instituttet. Programutvala fungerar som rådgjevande organ for instituttleiar i spørsmål knytt til utdanningskvalitet.

Programutvala er samansette av studentar, fagleg- og administrativt tilsette, instituttleiar og andre inviterte. Programutvala blir leia av instituttleiar. Studiekoordinator er saksførebuande og fakultetsadministrasjonen er ansvarlege for referata. For rapporterande periode har ingen av programutvala hatt studentrepresentasjon. Instituttleiar er i dialog med StOr for sjå på mogelege løysingar for å auke studentrekrutteringa, og det vil for studieåret 2006/2007 bli sett i verk tiltak for å betre på denne situasjonen.

Arbeidet i programutvala styra sin av eit fastsette årshjul som sørgjer for at same type problemstillingar blir drøfte til same tid. Ved å ha same møteleiar for alle programutvala finst høvet for å overføre kunnskap på tvers av fagmiljøa. Alle programutvala har arbeidt prosessorientert mot den samla studieprosessen.

Programutval for språk og litteratur har hatt ansvar for følgjande studieprogram:

• Bachelor i engelsk språk og litteratur • Bachelor i nordisk språk og litteratur • Master i lesevitskap • Master i literacy studies

Utvalet har halde 7 møte i studieåret. Utvalet har vore særleg aktive i debatten omkring intern og ekstern sensor. Det har vore fokusert på at verdien av å tilby studentane god opplæring i bibliotektenestene, evaluering av tidlegdialog og sluttevalueringa. Programutvalet har også vore aktive i utviklinga av bachelorprogram i tysk og fransk som begge har fyrste opptak hausten 2006.

Programutval for historie og kultur har hatt ansvar for følgjande studieprogram:

• Bachelor i historie • Bachelor i KRL • Master i historiedidaktikk (under utvikling) • Master i migrasjonshistorie (under utvikling)

Utvalet har halde 7 møte i studieåret. Det har vore jobba aktivt med å etablere masterprogram i historiedidaktikk og i migrasjonshistorie med oppstart høvesvis hausten 2006 og hausten 2007. Vidare har programutvalet lagt ned ein monaleg innsats med å revidere gamle emne slik at dei passar inn i strukturen til studieporteføljen.

Programutval for praktisk pedagogisk utdanning har hatt ansvar for følgjande studieprogram:

• Praktisk pedagogisk utdanning deltid • Praktisk pedagogisk utdanning heiltid

Utvalet har halde 5 møte i studieåret. Det er lagt ned eit stort arbeid med å greie ut adjunkt- og lektorprogram ved Universitetet i Stavanger, tidlegdialog og sluttevalueringane er evaluert og Connect-prosjektet er vidareutvikla og gitt namnet Respekt. Det er òg gjort ein omfattande emnerevisjon for å få utdanningsutvalet til å godkjenne gjeldande studieprogram.

Vurderingar Den samla vurderinga for programområdet er: Betring ønskjeleg

Samla vurdering for det einskilde program er:

• Praktisk pedagogisk utdanning: Betring ønskjeleg (2, 5)

• Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur: Betring ønskeleg (3, 5) • Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur: Betring ønskeleg (3, 5) • Bachelorprogram i historie: Betring ønskjeleg (4, 5) • Bachelorprogram i KRL: Ikkje nøyande (1, 4, 5)

• Masterprogram i lesevitskap: Betring ønskeleg (3, 5) • Masterprogram i literacy studies: Betring ønskeleg (3, 5)


Vurderingane for dei ulike prosessområda innanom kvart program finst i gjennomgangen av program og programområde innanom prosessområda i kapittel 5.2-5.7.

Avvik


26

1. Ikkje nøyande sluttevaluering av KRL130 våren 2006.

Problem i høve til form og innhald i emnet ved overgang mellom faglærar og vikar vart ikkje klårt synleg i systemet før ved sluttevalueringa. Av di det ikkje fantest studentrepresentantar frå IKS korkje i det aktuelle programutvalet eller i kvalitetsutvalet, var det få vegar att for å fremja problemet, og dei vegane studentane valde, førte berre i lita grad fram.

2. Manglar 2 studentrepresentantar i programutval for PPU

3. Manglar 2 studentrepresentantar i programutval for språk og litteratur

4. Manglar 2 studentrepresentantar i programutval for historie og kultur

5. Manglar studentrepresentant i kvalitetsutvalet

IKS har i studieåret 2005/2006 fokusert på evaluering av gjennomføringsprosessen med særlig vekt på prøving, karakterar og strykprosent. Tidlegdialogen femnar alle studentane på emne som starter på haustsemestret og vart gjennomført september 2005. Studentane vart her bedne om å evaluera introduksjonen til universitetet og sjølve oppstarten av studiet. Den andre evalueringa, sluttevalueringa, vart gjennomført våren 2006 og omfatter ein tridel av emna. Studenten vart her beden om å evaluera prøving, karakterfastsetting og strykprosent. Tidlegdialogen besvarast manuelt og sluttevalueringa besvarast elektronisk.

Arbeid med kvalitet som beskrive i kapittel 5.1.1 til 5.1.4 gjeld på tvers av alle program ved instituttet.

5.1.1 Rekruttering og opptak IKS har i studieåret 2005/2006 ikkje hatt eigne rekrutteringsmål for studieprogramma.

5.1.2 Studiestart og gjennomføring IKS gjennomførte hausten 2005 felles studiestart primært for førsteårsstudentane. Instituttleiar og studiekoordinatorane presenterte generell informasjon om universitetet og spesielt om instituttet og dei mogelegheitene studentane har. Studenane vart gjevne ein ytterlegare presentasjon om sitt studium av faglærar på første forelesning.

Leiaren av StOr var invitert til instituttet sin åpningsdag og fikk presentert ikkje-faglege aktivitetar som debutuka, fadderordningen, idrettshall og student politikk.

5.1.3 Studieavslutning og resultat Om lag ein tridel av emna vart våren 2006 utsett for sluttevaluering.

Studentane vart særlig bedne om å vurdera prøvingsformer, karakterfastsetting og strykprosent. Resultata er distribuert til den einskilde faglærar som samen med studentrepresentantar har laga ein sluttevalueringsrapport som skal gjennomgåast i programutvalet.

Det har i perioden vore ein fruktbar debatt om bruken av vurderingsformar til eksamen med særleg vekt på bruken av ekstern sensor til eksamen. Debatten har vakt et stort engasjement både hos studentar og tilsatte og spørsmålsstillinga var eit av hovudtemaene i sluttevalueringane.

Resultata frå sluttevalueringane avdekka at heile 43 % av dei spurde meinte det ikkje var skilnad i karaktersettinga mellom ekstern og intern sensor. På den andre sida av skalaen meinte berre 13 % at ekstern sensor i mykje større grad ville setje rett karakter medan berre 4 % av dei spurte meinte intern sensor i mykje større grad ville setje rett karakter.

Resultata frå spørreundersøkinga utfordrar myten om at studentane føretrekker ekstern sensor. Ein myte som syner seg i beste fall å vera noe overdrive. IKS vil halde fram med å nytte fleire evalueringsmetoder, men ønskjer å halde bruken av ekstern sensor på dagens nivå.

5.1.4 Studentmiljø og støande prosesser Kvar haust arrangerer dei fleste faga bli-kjent-sammenkomstar der nye studentar får høve til å møte kvarandre utanfor universitetet sine normale ramer. Dei ulike fagmiljøa har òg arrangert ulike faglege tiltak for å gi ein god grobunn til eit stimulerande studentmiljø ved IKS. Det vart i perioden ikkje gitt økonomisk stød til denne typen tiltak.

Felles fagdag for tysk: Tyskfaga arrangerte i mai 2006 ein felles fagdag for femte året på rad. Omtrent 50 lærerar frå ungdoms- og videregåande skoler møter opp kvart år for å høyre på foredrag og jobbe i workshops.


27

Litteraturforum: Det arrangerast eit litteraturforum for tysk, engelsk, fransk og nordisk. Her møtast alle som er interesserte i litteratur, det haldast foredrag og heftige diskusjonar, opent både for tilsette og studentar.

IKS arbeidsseminar: IKS arbeidsseminar er meint å skapa eit fagleg fellesforum på instituttet der personalet kan leggja fram til konstruktiv og kritisk drøfting vitenskapelige tekster som er under arbeid. Formålet er å skapa og vedlikehalde ein intern kultur for samtale, forskingssamarbeid og kollegial manusbearbeiding. Deltakinga er frivilljug.

Utsteinkloster seminar: Utstein Kloster-seminar arrangerast av historieseksjonen og skal vera eit tverrfagleg seminar der dagsaktuelle tema drøftast i lys av dei ulike fagretningane. Seminaret haldast kvar februar og er opne for alle.

Opent filosofiskforum: Opent filosofisk forum arrangerast fleire gonger i semestret og er opent for alle. Her diskuterast brennande filosofiske synspunkt og spørsmål.

Studentane har gjeve tilbakemelding på at det er ein unødig tungvint å venda seg til administrasjonen. Kritikken er grunna og er eit resultat av at IKS manglar administrative ressurser til å bemanne ein studentekspedisjon. Dette leier til at studentane må gå til fakultetsadministrasjonen i Hagbard Linehuset for å få utført enkle administrative oppgåver. Ordninga med ein fast studiekoordinator for kvart fagutval har fungert bra.

Instituttleiar har mangla ein administrativ ressurs til å avhjelpa med saksførebuande arbeid og andre førefallende administrative prosessar.

5.2 Språk og litteratur

Programområdet for språk og litteratur omfatter bachelor i engelsk språk og litteratur, bachelor i nordisk språk og litteratur, master i lesevitenskap og master i literacy og ein rad emne og fag knytt til språk og litteratur.

5.2.1 Rekruttering og opptak Masterprogrammena i lesevitskap, og literacy studies har opptak kvart anna år med første opptak hausten 2004. Tala for opptak hausten 2006 er i skrivande stund ikkje klåre, og det er difor vanskeleg å seia noke om tendensen i rekrutteringa.

Bacheloreprogramma i engelsk språk og litteratur, og i nordisk språk og litteratur hadde første opptak hausten 2005. I skrivende stund er ikkje opptakstala for hausten 2006 klåre, og det er vanskeleg å seia noke om tendensen i rekrutteringa.

Tala for opptak til årsstudia for tysk og fransk hausten 2005 kommenterast ikkje her da studia er under omleggjing. Søknad og opptak til studieprogram og emne skoleåret 2005/2006:

Studium Søknad haust 04

Opptak haust 04 Studium Søknad

haust 05 Opptak

haust 05 Engelsk - årsstudium 855 58 Engelsk - årsstudium - - Engelsk fordjupning 12 19 Engelsk fordjupning 6 8 Engelsk med didaktikk årsstudium 54 3 Engelsk med didaktikk

årsstudium - -

Engelsk språk og litteratur - bachelorprogram - -

Engelsk språk og litteratur - bachelorprogram

310 29

Nordisk fordjupning 19 11 Nordisk fordjupning 22 11

Nordisk språk og litteratur - bachelorprogram

- - Nordisk språk og litteratur - bachelorprogram

88 9

Nordisk fordjupning 19 11 Nordisk fordjupning 22 11 Nordisk årsstudium 227 56 Nordisk årsstudium 264 35 Norsk - halvårsstudium 25 9 Norsk - halvårsstudium 34 9 Norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar - 1 år

168 52 Norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar - 1 år

78

50

Lesevitskap – masterprogram

- - Lesevitskap – masterprogram

16

30

Literacy Studies - Master - - Literacy Studies - Master 17 21


28

program program

Tysk - årsstudium 175 45 Tysk - årsstudium 222 42

Tysk - årsstudium med didaktikk

22 5 Tysk - årsstudium med didaktikk

- -

Tysk fordjupning 15 11 Tysk fordjupning 9 4

Tysk grunnemne i språk og kultur

18 9 Tysk grunnemne i språk og kultur

18 6

Fransk - årsstudium 195 38 Fransk - årsstudium 197 25

Fransk fordjupning 7 4 Fransk fordjupning -

Fransk innføring i språk, litteratur og kultur

12 20- Fransk innføring i språk, litteratur og kultur

-

Tabell 5.2.1.1. Søknadstal og opptakstal for fagportefølja til Programutval for språk og litteratur – data fra dbh Tabell 1. viser søknads- og opptakstal for fagportefølja som forvaltast av programutval for språk og litteratur. Alle bacehlor- og masterprogram har utheva skrift. Som tabellen indikerar er det ikkje mågeleg å seie noke om utviklinga av søkjar- eller opptaktstala i bachelor- og masterprogramma då det berre ligg føre tal for opptaket hausten 2005.

Årsstudium i tysk og fransk hadde begge stabile søkjartal og gode opptakstal. Det registrerast likevel ein svakare utvikling for fordjupningsemna i båe fag. Tala kommenterast ikkje vidare her då studia er under omleggjing med opptak til bachelorprogram hausten 2006.

IKS vil på bakgrunn av søknads- og opptakstall i 2005/2006 vidareføra dagens rekrutteringsarbeid for språk og litteraturfagene. IKS registrerar tendenser til eit mogeleg endra rekrutteringsbehov for tysk og fransk. Tiltak vil vurderast om tendensane overførast til bachelorprogramma.

5.2.2 Studieavslutning og resultat Innanom språk og litteratur vart følgjande emne sluttevaluert med påfølgjande svarprosent:

Emnekode Svarprosent ENG 130 30% ENG 150 50% ENG 300 56% FRA 110 36% FRA 130 65% NOR 110 47% NOR 130 35% NOR 140 50% TYS 140 63% BSL 100 50%

Av dei totalt 710 som vart spurd på instituttet svarte 48 % på evalueringa. Dette er høgast svarprosent nokon gong ved IKS. Svarprosent per emne varierte frå 30 % til 76 %. Ein samla svarprosent på 48 % er eit godt utgangspunkt for å seie noke om tendensane i studentmiljøet.

5.2.3 Emne- og programutvikling IKS starta opptak til bachelor i tysk språk og litteratur og bachelor i fransk språk og litteratur hausten 2006. Oppstart av bachelorprogram er etablert for å gi studentane eit høve til å ta eit heilt studieforløp innan tysk og fransk ved IKS.

5.3 Historie og kultur

Programutval for historie og kultur femnar om følgjande studieprogram; bachelor i historie, bachelor i KRL, master i historiedidaktikk (opptak haust 2006) og master i migrasjonshistorie er under utvikling (forventa opptak haust 2007).

5.3.1 Rekruttering og opptak Søknad og opptak til studieprogramma og emna skoleåret 2005/2006:

Studium Søknad Opptak Studium Søknad 0pptak


29

haust 04 haust 04 haust 05 haust 05 Historie og kultur - bachelorprogram

367 52 Historie og kultur - bachelorprogram

350 32

Historie fordjupning 44 24 Historie fordjupning 41 9 Historie årsstudium 802 72 Historie årsstudium 784 56 Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap - fordjupning

43 21 Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap - fordjupning

3 -

Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap halvårsstudium

52 8 Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap halvårsstudium

37 3

Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap årsstudium

382 52 Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap årsstudium

388 49

KRL - bachelorprogram - - KRL - bachelorprogram 164 19 Historiedidaktikk – masterprogram

- - Historiedidaktikk – masterprogram

- -

Migrasjonshistorie – masterprogram

- - Migrasjonshistorie – masterprogram

Tabell 5.3.1.1. Søknadstal og opptakstal for fagporteføljen til programutval for historie og kultur – data fra dbh Tabell 5.3.1.1. viser søknads- og opptakstal for fagporteføljen til programutval for historie og kultur. Bachelorprogramma er med utheva skrift, medan dei komande masterprogramma er presentert i kursiv.

Som tabellen indikerar er søkjartala for bachelorprogram i historie og kultur stabile, medan det er registrert ein nedgang i talet studentar som vart tekne opp på studiet. IKS ønsker ikkje å spekulera i grunnen til variasjonen og avventer situasjonen til opptakstala for 2006 er klåre 15.oktober. Når det gjelder bachelorprogram i KRL er det ikkje mogeleg å seie noke om tendensen i rekrutteringa då studieprogrammet hadde første opptaket hausten 2005.

Det ventast ein dreiing i oppslutninga til fag der det er innført bachelorprogram, særleg ventast dette å angå fordjupningsfaga. Tabellen viser her ein markant nedgang i interessa for KRL fordjupning og ein moderat nedgang i interessen for KRL halvårsstudium. Resultata er i tråd med det som var venta. IKS ønskjer å avventa situasjonen til dei første bachelorstudentene er uteksaminert. Dette for betre å sjå heile studietilbodet under eitt og slik ha eit betre beslutningsgrunnlag i revideringa av studieporteføljen.

Tabellen mogeleggjør ein oversiktsanalyse av søkjaer- og opptakstal for fag som ikkj er direkte knytt til ei fastlagt studieprogram, men då desse ikkje omtalast direkte i rapporten vil dei ikkje presenterast ytterlegare her.

5.3.2 Studieavslutning og resultat Innanfor programområdet vart om lag ein tridel av emna sluttevaluerte våren 2006. For programutval for historie og KRL vart følgjande emne sluttevaluert med påfølgende svarprosent:

Emnekode Svarprosent KRL130 43% KRL310 47% HIST170 38%

Av totalt 710 spurte svara 48 % evalueringen. Svarprosent per emne varierte frå 30 % til 76 %. Ein samla svarprosent på 48 % er eit godt utgangspunkt for å seie noke om tendensane i studentmiljøet.

Sluttevalueringa for emnet KRL130 synte at emnet hadde store problem med gjennomføringa. Det var problem i høve til form og innhald i emnet ved overgang mellom faglærar og vikar. Enda til kom ikkje problema klårt til syne i kvalitetssystemet før ved sluttevalueringa. Av di det ikkje fantest studentrepresentantar frå IKS korkje i det aktuelle programutvalet eller i kvalitetsutvalet, var det få vegar att for studentane for å fremja problemene. Studentane var aktive på dei vegane som gjensto, men henvendingane førte berre i lita grad fram.

5.3.3 Emne- og programutvikling Fagmiljøet har i perioden utvikla masterprogram i historiedidaktikk med opptak hausten 2006 og masterprogram i migrasjonshistorie med opptak hausten 2007. Det vil frå hausten 2006 verte mogeleg å ta heile studieforløp til og med master i historie ved IKS.


30

5.4 Praktisk pedagogisk utdanning

Programutval for praktisk pedagogisk utdanning (PPU) femner om toårig praktisk pedagogisk utdanning på deltid og eittårig praktisk pedagogisk utdanning på heltid.

5.4.1 Rekruttering og opptak PPU tilbyr kvart år heltidsutdanningar for allmennfag og heltidsutdanningar for yrkesfag. I tillegg tilbys deltidsutdanning for allmennfag og deltidsutdanning for yrkesfag. PPU har ein rullerende plan der tysk/fransk tilbys kvart anna år. Det samme gjeld for økonomi/informatikk, media og kommunikasjon og forming samt matematikk. Dei andre faga som tilbys går kvart år.

Søknad og opptak til praktisk pedagogisk utdanning deltid og heltid for skoleåret 2004/2005 og 2005/2006 ut som følger:

Studium Søknad haust 04

Opptak haust 04 Studium Søknad

haust 05 Opptak

haust 05 Praktisk pedagogisk utdanning - deltid

261 98 Praktisk pedagogisk utdanning - deltid

256 94

Praktisk pedagogisk utdanning - heltid

225 77 Praktisk pedagogisk utdanning - heltid

255 46

Tabell 5.4.1.1. Søknadstal og opptakstal for fagporteføljen til Programutval for PPU – data fra dbh

Tabell 5.4.1.1. viser søknads- og opptakstal for fagporteføljen til programutval for PPU. Det er både søknadstal og opptakstal for høst 05 og høst 06, noko som gjer dt mogeleg å gjera ein sammenligning.

Tabellen indikerar stabile søknadstall, men ein stor variasjon i opptakstal for fulltidsstudentane. Hausten 2004 var 77 studentar tekne opp til dette studiet mot berre 46 året etter. IKS registrerar variasjonen og programutvalet har saman med instituttleiar godkjent nytt opptaksreglement som trer i kraft frå og med opptak til studieåret 2007/2008. På dette viset vonar IKS å betre rekrutteringa og auke opptakstala.

5.4.2 Emne- og programutvikling Det er ikkje planlagt videreutvikling av studieprogrammet i komande periode.

6 Samla vurdering av arbeid med kvalitet ved fakultetet i perioden 2005/2006

6.1 Oversyn

Kapitlet gir eit samla oversyn og ei vurdering av arbeid og resultat i høve til mål, prioriteringar og tiltak som fakultetet hadde sett for perioden 2005/2006.

Dei overordna måla og tiltaka for fakultetet for perioden 2005/2006, er som gjeve i årsrapporten for arbeidet med kvalitet ved fakultetet for perioden 2004/2005:

For perioden 2005/2006 var det sett følgjande overordna mål:

• «Fakultetet sine prosessar og system for kvalitet skal vere aktive og verdsette. Dei skal gje effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserar sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt.»

Øvrige mål for arbeidet med kvalitet og kvalitetssystem var for perioden 2005/2006:

• Forbetra effektivitet og anvendbarhet i prosessar og praksiser knytt til studiekvalitet og til kvalitetssystemet.

• Oppnå ein tett integrasjon mellom kvalitetsprosessane og prosessane knytt til balansert målstyring.

• Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert.


31

Utanom måla vart det sett opp til saman 16 tiltak innafor studentrelasjonane, gjennomføringsprosessane, utviklingsprosessane, og dei støande prosessane. Det einskilde mål og tiltak med tilhøyrande arbeid og resultat er beskrive i kapittel 6.2.

Med basis i tiltaka, resultata og tilstanden slik han kjem fram i rapporter, evalueringar og analysar vurderar fakultetet arbeidet med kvalitet i dei ulike programområda slik:

Ved fakultetet under eitt, for samlege program og den samla studieprosessen vurderast kvaliteten til at betring er ønskeleg.

For dei einskilde prosessområda som inngår, vurderast kvaliteten slik:

• Program- og emneutvikling: Nøyande • Rekruttering og opptak: Nøyande • Studiestart og gjennomføring: Betring ønskeleg • Studieavslutning, prøving og resultat: Nøyande • Læringsmiljø og studentmiljø: Nøyande • Støande prosessar: Ikkje nøyande

I vurderingane av tilstand for prosessområda er teke med vurderingane for det einskilde program (sjå kapittel 3 til 5) og det fakultetsvide datagrunnlaget frå undersøkingar, evalueringar og handsamingar i råd og utval.

Tilhøvet innan dei støande prosessane er ikkje nøyade, og det minst nøyande området i perioden har vore studentanes aktive medverknad (jf NOKUT kriterium 9). Det har vore store problem med å nå den naudsynte grad av representasjon i råd og utval.

Ved Dhf er det til samen ti råd og utval med minstekrav til studentrepresentasjon. Berre seks av dei ti (60 %) fylte minstekrava. Til samen er det krav om 20 studentrepresentantar ved fakultetet, men berre 13 (65 %) er blitt valt i perioden.

Det er òg slik at der det er valt representantar, er frammøtet blant studentrepresentantane lågt, og lågare enn blant dei øvrige medlemmane (sjå tabell 6.1.1, som syner frammøteprosenten blant studentrepresentantane i dei ulike råd og utval, samt den gjennomsnittlege frammøteprosentene (inklusive studentrepresentantar) i dei same råd og utval.

Eit stort tilfang av informasjon om kvaliteten i prosessane kjem frå sluttevalueringane ved fakultetet. For første gong har med no høve til å samenlikna resultata for båe semestra over to heile år. Svarprosenten frå og med haust 2004 til og med vår 2006 har utvikla seg som vist i figur 6.1.1.

49 %

41 %43 %

22 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

2004-H 2005-V 2005-H 2006-V

IKS

IFU

IAS

IMD

Dhf

Figur 6.1.1: Utvikling av svarprosent ved sluttevalueringane haust 2004 til vår 2006

Bruken av sluttevalueringane har auka monaleg i perioden. Medan institutta i byrjinga nytta systemet til om lag den tredelen av talet på emne som det var krav om, ønskjer dei nå å nytta systemet til stendig

Student-frammøte

Snitt, allemedl.

PU-IAS 56 % 72 %PU-IFU 29 % 88 %PU-IKS - 68 %

PU-IMD 50 % 88 %Fak.råd 33 % 73 %

Tilsettingsutval 18 % - - -Kvalitetsutval 45 % 49 %

Dhf 40 % 65 %Tabell 6.1.1

2004-H 2005-V 2005-H 2006-VUndersøkte emne 24 48 32 97Undersøkingar 6 9 4 13Skjema ut 1367 2319 1883 3849Svar 532 1209 938 1605

Tabell 6.1.2: Utviklinga i bruken av kvalitetssystemet i sluttevalueringar


32

fleire emne. Omfanget av bruk har våren 2006 nådd (eller så vidt overskride) grensa for kva som kan oppnåast med systemet (sjå tabell 6.1.2).

Fakultetet og miljøa har stor vilje til å framskaffe og analysera informasjon knytt til alle aspekt av studiekvalitet, og til å nytte informasjonen i prioriteringar og avgjerder (jf. NOKUT kriterium 5, 6, 7 og 8). Dei systema fakultetet får tilgang til, nyttast for alt dei er verd i arbeidet med kvalitet og verksemdstyring.

Fakultetet kan avkrefta myten om motstand mot bruken av systemet i fagmiljøa som ein flaskehals. Flaskehalsen ligg ikkje i slik motstand mot bruk. Flaskehalsen ligg i evna til å levera på sentralt hald, og i kva av dei eksisterande system fakultetet får tilgang til å nytte.

6.2 Mål/tiltak

6.2.1 Mål og måloppnåing 2005/2006 «Fakultetet sine prosessar og system for kvalitet skal vere aktive og verdsette. Dei skal gje effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserar sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt.» (Overordna mål)

Arbeid i høve til målet har omfatta:

• Korleis kvalitetssystemet kan nyttast i større omfang for å gje ønska informasjon om studie og gjennomføring

• Korleis systemet kan nyttast ytterlegare til å gje meir spesifikk informasjon om kvalitet, mellom anna gjennom etterevalueringar og fag- eller problemspesifikke evalueringar

• Korleis systemet kan knytast mot balansert målstyring for å sjå bidraget i høve til verdigrunnlag og hensikt, og korleis balansert målstyring kan medverke til at verdigrunnlaget nyttast betre som mål for arbeidet med kvalitet

Resultat i høve til målet:

• Bruken av Corporator Survey auka sterkt i perioden, og taket for maksimum utnytting vart nådd våren 2006 (med meir enn 3.600 utsende evalueringsskjema). Erfaringa frå den sluttevalueringa tilseier at bruken innanom sluttevalueringar nok må trappast noke ned framover.

• Fakultetet og fagmiljøa utarbeidde etterevalueringsskjema og skjema for lærarvurderingar av sensur og karaktersetting. Men kvalitetskontoret fekk ikkje lagt inn skjema, og fakultetet fekk ikkje gjera arbeidet sjølv, så noko nøyande resultat er ikkje nådd.

• Fakultetet utarbeidde knytningar for å lenke kvalitetssystemet og verdigrunnlaget i målekort i systemet for balansert målstyring. Men sjølv dei grunnleggande indikatorane tok månadsvis å få lagt inn, og fakultetet fikk heller ikkje høve til å gjera dette sjølv, så noko nøyande resultat er ikkje nådd.

Vurdering av behov for prioritering jamvel i neste periode:

• Bruken av Corporator Survey kan no ikkje aukast meir i sluttevalueringa, men bør takast i bruk òg i tidlegdialogen. Diverre kan det sjå ut som om det er lite mon i å prioritera dette på fakultetsnivå, med mindre fakultetet anskaffar ei løysing for balansert målstyring for fakultetets eige bruk.

• Det same gjeld dei andre resultata, kor det har synt seg å ha lita effekt at dette arbeidet prioriterast ved fakultetet.

• Medan prosessar og system er aktive og verdsatte, kan ikkje desse komponentane i seg sjølv syne at dei gjev effektive og målbare bidrag til praktisering av verdigrunnlag, måloppnåelse og hensikt ved fakultetet. For dette fordrast balansert målstyring eller jamstillbare løysingar.

• Målet må difor vidareførast til neste periode. Det må avklarast om dei naudsynte verkty skal koma frå sentralt hald, eller om fakultetet må etablera eigne løysingar.

«Forbetra effektivitet og anvendbarhet i prosessar og praksiser knytt til studiekvalitet og til kvalitetssystemet.» Arbeid i høve til målet har omfatta:

• Straumlineforming av fakultetets opplegg for tidlegdialog og sluttevaluering som óg femnar betre bruk av intranett i prosessane

• Bruk av Corporater Survey som alternativ i tidlegdialogen

• Bruk av Corporater Survey til retta undersøkingar, innanom særskilte fag eller tema, og mot andre målgrupper enn studentar på det einskilde emne


33

• Revidering av malane for kvalitetsrapportering


• Fakultetets opplegg er no mykje betre. Frå hausten 2005 var dei fleste skjema óg på engelsk, og frå våren 2006 ligg alle skjema føre på nynorsk, bokmål og engelsk. Alle skjema og alt støttemateriell finst på intranett frå våren 2006.

• Fakultetet er særs klårt for å take Corporator Survey i bruk i tidlegdialogen, men dette har stoppa andre stader i systemet. Det same gjeld bruk av systemet til retta undersøkingar innanom fag og tema.

• Malane for kvalitetsrapporteringa frå institutta vart revidert hausten 2005, og fakultetet har óg fått nøyande gjennomslag for sine ønskjemål i høve til malen for rapporteringa frå fakultetet.


• Det er naudsynt å få til ein løysning som lét oss nytta potensialet i Corporator Survey betre. Målet vidareførast til neste periode.

«Oppnå ein tett integrasjon mellom kvalitetsprosessane og prosessane knytt til balansert målstyring.» Arbeid i høve til målet har omfatta:

• Ved Dhf gjerast arbeidet med balansert målstyring av eit utvida kvalitetsutval, som har hatt møte annakvar månad i perioden 2005/2006.


• Diverre har det ikkje vore mogeleg å få implementert indikatorar i målekortet i same tempo som arbeidet i utvida kvalitetsutval utvikla dei. Difor er no møtefrekvensen i utvida utval satt ned til eit møte per semester, i påvente av at arbeidet som gjerast faktisk kan bli implementert.


• Om institusjonen tenkjer seg å halde fram med balansert målstyring, må dette arbeidet prioriterast. Om det synar seg at balansert målstyring var ei blindveg for institusjonen, er det ikkje noke behov for å prioritera dette. Målet vidareførast til neste periode slik at dette kan avklarast.

«Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert.»

Arbeid i høve til målet har omfatta at fakultetet hausten 2005 utarbeidde framlegg til eit omforeint strategikart for integrering av strategisk planlegging, handlingplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring for innlegging i Corporater. Resultat i høve til målet: Ikkje oppnådd; me ventar framleis på at strategikartet skal verte lagt inn i Corporater. Behov for prioritering jamvel i neste periode: Dersom framlegget til strategikart vert lagt inn, kan arbeidet ved fakultetet halda fram. Målet vidareførast difor til neste periode.

6.2.2 Tiltak innanom studentrelasjonane «Etablere rekrutteringsmål på fakultets- og instituttnivå der slike ikkje alt finst. Fakultetet gjev dei generelle rammer, og institutta definerer dei avvik som eventuelt måtte vera naudsynte.» (Tiltak 05/06-01)

Det er ikkje gjennomført arbeid i høve til tiltaket i perioden. Vurdering av behov for prioritering i neste periode er at tiltaket vidareutviklast og vidareførast (i mål 7.3.1 og tilhøyrande tiltak).

«Institutta klargjer eigne mål og følgjer opp dei planlagde tiltak for rekruttering. Fakultetet følgjer opp arbeidet.» (Tiltak 05/06-02)

Arbeid i høve til tiltaket har omfatta:

• Utført i høve til planane for det einskilde program. Einskilde institutt og program (som IMD) legg opp til meir omfattande innsats i dette, medan dei fleste programma fangast opp i det generelle arbeidet med rekruttering ved fakultetet.

Resultat i høve til tiltaket:

• For dei fleste programma er institutta monaleg nøgd med talet på kandidatar, sjølv om betring er ønskjeleg i einskilde program (til dømes jazzutdanninga). For ein del program er det ønskjeleg med ei anna kvalitativ samansetting (som instrumentfordeling i musikk, kjønnsfordeling i lærarutdanningane).


34


• Rekrutteringa er i ferd med å få aukande merksemd som faktor for studiekvaliteten, og tiltaket vidareutviklast og vidareførast (i mål 7.3.1 og tilhøyrande tiltak).

6.2.3 Tiltak innanom gjennomføringsprosessane «Etablere mål for fråfall i studia, samt rutiner for oppfølgjing av fråfall og fråfallstall. Fakultetet gjev dei generelle rammer, og institutta definerer dei avvik som eventutelt måtte være naudsynt.» (Tiltak 05/06-03)


• Det er sett på mål og gjort vurderingar av fråfall innanom alle programområda.

• I lærarutdanninga er det gjort særskilt studie av årsakar til fråfall der dei som har falle frå er blitt intervjua angåande kva som ligg bak.


• Fråfall og tiltak mot fråfall har fått aukande merksemd som faktor for studiekvaliteten ved handsaming i råd og utval.

• Studie av årsakar til fråfall i lærarutdanninga og vurderinga av denne har gitt eit tilfang av konkrete tiltak som resultat (sjå rapporten frå studia, som finst som vedlegg til årsrapporten for arbeid med kvalitet i 2005/2006 frå Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk).


• Det er naudsynt med yterlegare arbeid og tiltak. Tiltaket vidareutviklast og vidareførast (i mål 7.4.1 og tilhøyrande tiltak).

«Revidere fakultetets rammer for vurdering (herunder bruk av ekstern sensor).» (Tiltak 05/06-04)

Arbeid i høve til tiltaket har omfatta at: Ramane er revidert.

Resultat i høve til tiltaket: Reviderte ramar er fastsett.

Vurdering av behov for prioritering jamvel i neste periode: Det er ikkje naudsynt å vidareføre tiltaket.

«Institutta gjennomgår sine praksiser for prøving i høve til de reviderte rammene, og gjennomfører dei tiltak det eventuelt måtte vere behov for. Område som særleg må gjennomgås:

a. Bruk av karakterskalaen. Interne / eksterne referanser for karakternivå. b. Bruk av ekstern sensur, inklusive gjennomgåande nasjonal sensurering, kollegasensurering

og stikkontroll. c. Kvalitetskontroll/kvalitetssikring av eksamensoppgåver mv., til dømes gjennom

kollegakontroll. d. Belastningen på student/faglærar/administrasjon ved prøving/vurdering. e. Praktiseringa av ordningane for pøving/vurdering. f. Individuell prøving eller prøving i grupper.»

(Tiltak 05/06-05)


• Områda er vurdert i høve til ramerevideringa, som var så avgrensa at ytterlegare tiltak med basis i rameendringa synte seg å ikkje vera naudsynt.

• Området tiltaket fell inn under, prøving og sensur, har allikevel interesse ut over tiltaket, og vert sett som temaområde for arbeid med kvalitet i perioden 2005/2006. Det vart laga eige spørsmålssett til bruk i Corporator Survey isamband med sluttevalueringa for å sjå korleis studentane vurderte desse spørsmåla. Planen var å stilla dei same spørsmåla i eiga spørreundersøking til dei fagleg tilsette.


• Undersøkinga ga mykje og interessant informasjon om korleis studentane vurderar ulike problemstillingar omkring dei ulike prøvingsformane. Nokre av funna er:

• Studentane har høg tillit til at sluttkarakteren for emnet blir rett sett i høve til korleis dei har gjort det på dei prøvingar som inngår i karakterfastsettinga (77 % var einige (litt eller heilt), medan 23 % var ueinige (litt eller heilt).


35

• Studentane var ikkje like visse på at prøvingsformane i det einskilde emnet samla vil gje eit godt bilete av kvar studenten står i høve til innhald og mål for emnet (68 % var einige (litt eller heilt), medan 32 % var ueinige (litt eller heilt).

• Studentane tvilte på om det hadde nokon monaleg innverknad på rett karaktersetjing om sensor var ekstern eller intern ved prøving i det einskide emnet. Samla meinte 83 % at det hadde lite eller ikkje noke å seia om sensor var ekstern eller intern, medan 17 % meinte det hadde mykje å seia. Av dei som meinte det hadde mykje å seia, meinte 63 % at ekstern sensor i mykje større grad ville setja rett karakter, medan 37 % meinte at intern sensor i mykje større grad ville setja rett karakter.

• For fakultetet samla var det lite som skilte i vurderinga om nye eller klassiske vurderingsformar var best eigna for dei einskilde emna. (Resultater er vist i figuren nedanfor.)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Nye vurderingsformer

Klassiske vurderingsformer

• For fleire av spørsmåla var det betydeleg ulikskap mellom institutta, og òg mellom einskildemne.

Den fulle rapporten er lagt ved som eige dokument.

• Undersøkinga for faglærarar lot seg ikkje implementera i Corporator Survey i perioden.


• Jamvel om ein del svar er på plass, er det framleis ein rekkje spørsmål knytta til kvalitet i samband med prøving og sensur. Dette arbeidet vidareførast i mål 7.5.1 og tilhøyrande tiltak.

«Arbeidslast og studiepoeng. Ein tredel av emna skal reviderast særskilt med tanke på studentanes arbeidsbyrde og arbeidslast, og dette skal vurderast mot studiepoengtalet.» (Tiltak 05/06-06)

Ved vurdering av korleis dette kunne gjerast, synte det seg at det ikkje fantest noko eigna verkty, og at arbeidet blei for omfattande til å gjerast heilt manuelt.

Resultat i høve til tiltaket er ikkje nådd, og etter vurdering vart tiltaket utsett til dess eigna verkty ligg føre. Behovet for prioritering i neste periode er difor lågt, og tiltaket haldast på ’vent’.

«Forbetre og forenkle prosessane kring tidlegdialog og sluttevaluering (angår studentevalueringer).» (Tiltak 05/06-07)


• Halda fram med å fortelja avdeling for økonomi og verksemdstyring om behovet for å få elektronisk stød for tidlegdialogen.

• Forbetringar av alle skjemaframlegga frå fakultetet. Desse omfattar no famlegg på nynorsk, bokmål og engelsk.

• Ny versjon av Corporator Survey er teke i bruk i perioden.


• Fakultetet har lagt mykje arbeid i å nå fram med bodskapen om bruk av IKT i tidlegdialogen, men ikkje nådd fram. Denne må difor framleis gjerast med penn og papir.

• Jamvel om den nye versjonen av Corporator Survey vart teken i bruk, kom omlegginga for seint, og det var mykje feil i løysinga. Sluttevalueringa våren 2006 ga det høgaste talet problemmeldingar frå studentar me har registrert nokon gong.


• Me må følgje opp avdeling for økonomi og verksemdstyring betre, slik at me får verkty som er meir i tråd med kvalitetsreforma til bruk i evalueringsprosessane.

• Me må følgje opp avdeling for økonomi og verksemdstyring betre, slik at det gjerast ein betre jobb ved eventuelle nye oppgraderingar av Corporator Survey.

«Utvikle/vidareutvikle/implementere prosessane for etterevaluering og undervegsevaluering (angår studentevalueringer).» (Tiltak 05/06-07)



36

• Fakultetet har fremma bodskapen om at Corproator Survey må kunne nyttast og til etterevalueringar og andre undersøkingar.


• Me har nådd fram med bodskapen og jamvel fått lovnad om dette, men nokon løysing finst ikkje enno.


• Slike løysingar vert stendig meir naudsynte. Tiltaket vidareførast.

6.2.4 Tiltak innafor utviklingsprosessane «Revidere og implementere prosessane knytt til studieplanarbeid (evaluering, revisjon, utvikling, etablering).» (Tiltak 05/06-05)


• Det vart sett ned ei eiga arbeidsgruppe som arbeidde jamnt med dette i haustsemesteret. Eksisterande rutinar og framgangsmåter vart gått gjennom, og plan for årets arbeid


• Eksisterande rutinar og framgangsmåter er gått gjennom med kor godt dei passar med føreliggjande praksis.

• Einskilde rutiner og framgangsmåter vart revidert.

• Plan for studieplanarbeidet 2005/2006 vart utarbeidd og gjennomført.


• Det er framleis behov for ytterlegare straumlineforming av denne prosessen. Tiltaket vidareførast.

«Fakultetet reviderer rammene for forskings- og utviklingsaktivitetene. a. Fordelingsnøkkel b. Planlegging og oppfølging.»

(Tiltak 05/06-06)


• Ei eiga arbeidsgruppe har gått gjennom ressursfordelingsmodellen ved fakultetet.

• EI eiga arbeidsgruppa har sett på løysingar for differensiert FoU-tid.


• Ny ressursfordelingsmodellen er fastsatt av dekan i samarbeid med fagleg og adminsitrativt tilsette og organisasjonane.

• Det er arbeidd med løysing for differensiert FoU-tid, men dekanen har bestemt at det vidare arbeidet skal skyvast i tid til neste perioden.


• Tiltak i samband med differensiert FoU-tid vidareførast.

6.2.5 Tiltak innanom dei støande prosessane «Revidera og forenkla prosessane kring årsrapportering av arbeidet med kvalitet, og slik at prosessen strekk seg over heile perioden.» (Tiltak 05/06-08)


• Gjennomgang og revisjon av malane for instituttenes årsrapportering for arbeidet med kvalitet

• Følgje opp avdeling for økonomi og verksemdstyring for å få ny mal for årsrapportering frå fakultetet allereie tidleg i studieåret, slik at det er mogeleg å strekke arbeidet med rapporteringa over heile året.


• Nye malar til instituttrapporteringa var utarbeidd og distribuert. Desse vart vel teke i mot i institutta.

• Ny mal får årsrapporteringa fekk me ikkje før studieåret var omme.


37

• Når me fekk den nye malen, synte den seg å vera godt i tråd med instituttmalane, slik at den vart teke vel i mot ved fakuletet.


• Halda fram med å fylgja opp avdeling for økonomi og verksemdstyring slik at rapporteringsmalen er klår helst før semestret tek til, slik at det blir mogeleg å etterkoma ønskjet frå fakultetet og frå universitetsstyret om at dette arbeidet må strekkast over heile studieåret. Tiltaket vidareførast.

«Revidere og forenkla fakultetets vedtaksprosess og rammer/rutiner for vedtak og delegering.» (Tiltak 05/06-09)


• Ei eiga arbeidgruppe vart skipa for å gjera dette arbeidet.


• Ny vedtaksprosess og nye rammar/rutiner for vedtak er utarbeidde og fastsette av dekanen.


• Det er ikkje behov for å vidareføre tiltaket.

«Omforeine prosessane innafor arbeid med kvalitet og arbeid med virksomhetsstyring.» og «Knyte mål fra kvalitetsarbeidet til målekort for Det humanistiske fakultet, og indikatorar fra målekortet til kvalitetsarbeidet.» (Tiltak 05/06-10 og 05/06-11)


• Arbeid med målekort, indikatorar og kvalitetskriterie er omforeint i utvida kvalitetsutval, kor også indikatorar og kriterie for forskingsområdet kan handsamast.

• Oppfølging av avdeling for økonomi og verksemdstyring for å få lagt inn målekort, fokusområde og indikatorar i målekort for fakultetet.


• Eit tal indikatorar er utvikla på papiret, med det gjenstår å få erfaring med korleis dei fungerar i målekortet.

• Det har vore særs vanskeleg å få avdeling for økonomi og verksemdstyring til å leggja inn indikatorar etter kvart som dei utarbeidast.


• Sidan det ikkje lukkast å få naudsynt oppfølging frå avdeling for økonomi og verksemdstyring, er talet på møte i utvida kvalitetsutval satt ned frå annakvar månad til eit møte per semester. Tiltaket er likevel meir naudsynt en nokon gong, og vidareførast.

«Forbetre dei administrative løysingane for arbeidet med kvalitet, herunder å taka intranettet og andre dataverktyg mykje betre i bruk.» (Tiltak 05/06-12)


• Utarbeiding av intranetsidar og malar for elektronisk distribusjon for evalueringsprosessane og kvalitetearbeidet.

• Avdeling for økonomi og verksemdstyring er jamnleg fulgt opp med tanke på betre nytting av dataløysingar i kvalitetsprosessane (særleg gjennom Corporator og Corporator Survey).


• Intranettbruken er sterkt betra, og er no hovudkanal for informasjon og prosesstød i tidlegdialogen og sluttevalueringa.

• Corporator Survey er installert og teken i bruk i ny versjon, med monaleg betra funksjonalitet.


• Det er behov for ytterlegere betring av teknologibruken, og tiltaket vidareførast innanom mål 7.7.3.


38

7 Fakultetets tiltaksplan 2006-2007 Dette kapitlet gir oversiken over de mål og tiltak for arbeid med kvalitet som er planlagt gjennomført i neste periode og videre framover. I tiltaksplan for fakultetet er teke med dei måla og tiltaka som femnar om alle institutta og programma. Tiltak som gjeld berre innanom institutt eller program, finst i tiltaksplanane for det einskilde insititutt, og er av plasshensyn utelete her.

Det skal angis hvilke mål og tiltak som er særlig prioritert i fakultetets tiltaksplan.

7.1 Overordna og overgripande mål for arbeid med kvalitet

Overordna mål:

Mål 7.1.1: Fakultetet sine prosessar og system for kvalitet skal vere aktive og verdsette. Dei skal gje effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserar sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt.

Målet er direkte vidareført frå førre året.

Prosessovergripande mål:

Mål 7.1.2: Forbetra effektivitet og anvendbarhet i prosessar og praksiser knytt til studiekvalitet og til kvalitetssystemet.

Mål 7.1.3: Oppnå ein tett integrasjon mellom kvalitetsprosessane og prosessane knytt til balansert målstyring.

Mål 7.1.4: Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert.

Desse måla er direkte vidareført frå førre året. Overornda mål og overgripande mål nåast gjennom dei måla og tiltaka som er beskrive i kapittel 7.2 til 7.7.

7.2 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i program- og emneutvikling

Mål 7.2.1: Forbetra prosesser innafor studieplanarbeidet.

Målet er ei videreføring og utvikling av tiltak 11 frå tiltaksplanen for 2005/2006.

Tiltak:

7.2.1.1: Revidera årshjulet. 7.2.1.2: Revidera ramene, prosedyrene og rutinene frå i fjor for utvikling av nye studieplaner. 7.2.1.3: Revidera ramene, prosedyrene og rutinene for studieplanrevisjon.

Mål 7.2.2: Fakultetet reviderer rammene for forskings- og utviklingsaktivitetane.


Tiltak:

7.2.2.1: Implementera ressursfordelingsmodellen. 7.2.2.2: Vidareføra arbeidet forskingsgrupper for stimulering av FoU.

7.3 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i rekruttering og opptak

Mål 7.3.1: Utarbeida og implementera modell for rekruttering og opptak i målekorta for studieprogramma ved fakultetet.

Modellen kan mellom anna femna måltal, overbookingsgrad, poenggrenser, internasjonale søkjarar, primærsøkjarar, ikkje-lokale søkjarar, kjønnsfordeling, minioritetsfordeling med meir, og må kunne målfestas med kva som påverker og utgjer nøyande nivå for den einskilde komponent for det einskilde program.


39

Målet er ei videreføring og utvikling av tiltak 1 og 2 frå tiltaksplanen for 2005/2006.

Tiltak:

7.3.1.1: Utarbeida modell for rekruttering og opptak som kan nyttast for alle program ved fakultetet

7.3.1.2: Implementera modellen i målekort for programma gjennom • At kvalitetskontoret implementerar modellen i målekort for studieprogramma, eller • At fakultetet autoriserast til å implementera modellen i institusjonens system for balansert

målstyring, eller • At fakultetet etablerer eiga løysning for balansert målstyring og implementerer modellen der.

7.3.1.3: Følgja bruken av modellen og revidera modellen etter kvart som erfaringar haustas

7.4 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i studiestart og studiegjennomføring

Mål 7.4.1: Utarbeida og implementera modell for gjennomstrøyming i målekort for studieprogramma ved fakultetet.

Modellen må mellom anna femna poengproduksjon, fråfall og strykprosent i det einskilde program, og må kunne målfestas med kva som påverker og utgjer nøyande nivå for dei einskilde komponentar for det einskilde program.


Tiltak:

7.4.1.1: Utarbeida gjennomstrøymingsmodell som kan nyttast for alle program ved fakultetet

7.4.1.2: Implementera modellen i målekorta for programma gjennom • At kvalitetskontoret implementerar modellen i målekort for studieprogramma, eller • At fakultetet autoriserast til å implementera modellen i institusjonens system for balansert


7.4.1.3: Følgja bruken av modellen og revidera han etter kvart som erfaringar haustas

Mål 7.4.2: Forbetre og forenkle prosessane kring tidlegdialog og sluttevaluering i studentevalueringane.


Tiltak:

7.4.2.1: Etablere løysing for bruk av Corporater Survey i tidlegdialogene

7.4.2.2: Forbetre og forenkle utarbeiding og innlegging av spørjeskjema i Corporator Survey, inklusive stød for språk og målføre

7.4.2.3: Forbetre rapporeringa frå Corporater Survey

Mål 7.4.3: Utvikle/vidareutvikle/implementere prosessane for etterevaluering, fagevaluering og undervegsevaluering i studentevalueringane.


Tiltak:

7.4.3.1: Etablere løysing for bruk av Corporater Survey i etterevaluering 7.4.3.2: Etablere løysing for bruk av Corporater Survey i fagevaluering 7.4.3.2: Etablere løysing for bruk av Corporater Survey i undervegsevaluering


40

7.5 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i studieavslutning, prøving og resultat

Mål 7.5.1: Utarbeida og implementera modell for prøving og sensur i målekort for studieprogramma ved fakultetet.

Modellen kan mellom anna femna om prøvingsformar, prøvingslast for studenter og faglærarar, intern/ekstern sensur, karakterfordeling, kontinuering, nivåvurdering/sikring. Modellen må kunne målfestas med kva som påverker og utgjer nøyande nivå for den einskilde komponent for det einskilde program/emne.

Målet er ei videreføring og utvikling av tiltak 4, 5 og 6 frå tiltaksplanen for 2005/2006.

Tiltak:

7.5.1.1: Utarbeida prøvings- og sensurmodell som kan nyttast for alle emne og program ved fakultetet

7.5.1.2: Implementera modellen i målekorta for programma gjennom • At kvalitetskontoret implementerar modellen i målekort for studieprogramma, eller • At fakultetet autoriserast til å implementera modellen i institusjonens system for balansert


7.5.1.3: Følgja bruken av modellen. Revidera modellen etter kvart som erfaringar haustas

7.6 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i læringsmiljø og studentmiljø

Mål 7.6.1: Utarbeida og implementera modell for studentanes aktive medverknad i målekorta for studieprogramma, institutta og fakultetet.

Modellen kan mellom anna femna om inndekning av representantar i høve til fastlagte krav og lokale vedtak, faktisk deltaking i råd og utval, tal på sjølvstendig framlagte sakar, deltaking i evalueringar, formelle henvendelser til fakultetet retta mot kvalitet og studentmiljø. Modellen må kunne målfestas med kva som er påverker og utgjer nøyande nivå for kvar komponent i det einskilde målekort.

Tiltak:

7.6.1.1: Utarbeida modell for studentanes aktive medverknad som kan nyttast for alle relevante målekort

7.6.1.2: Implementera modellen i målekorta gjennom • At kvalitetskontoret implementerar modellen i målekorta, eller • At fakultetet autoriserast til å implementera modellen i institusjonens system for balansert


7.6.1.3: Følgja bruken av modellen og revidera modellen etter kvart som erfaringar haustas

7.7 Mål og tiltak for arbeid med kvalitet i støande prosesser

Mål 7.7.1: Revidere og forenkle prosessane kring årsrapportering av arbeidet med kvalitet, og slik at prosessen strekk seg over heile perioden.


Tiltak:

7.7.1.1: Utarbeida årshjul tidleg i haustsemestret.

7.7.1.2: Revidera instituttmal for rapporteringa og distribuera til institutta tidleg i haustsemestret.

7.7.1.3: Utarbeida målekort for institutt og program, og gjera dei tilgjengelege for instituttleiarar og programutval.


41

Mål 7.7.2: Omforeine prosessane innafor arbeid med kvalitet og arbeid med virksomhetsstyring

Målet er ei videreføring og utvikling av tiltak 14 og 15 frå tiltaksplanen for 2005/2006.

Tiltak:

7.7.2.1: Implementera modeller, indikatorar og fokusområde frå kvalitetssystem og arbeid med kvalitet i målekorta for fakultetet, institutta og programma.

7.7.2.2: Nytte målekort, fokusområde og indikatorar frå målekorta i arbeid med kvalitet og rapportering av arbeid med kvalitet.

Mål 7.7.3: Betre bruk av teknologi i studieprosessane ved fakultetet


Tiltak:

7.7.3.1: Kartleggja den praktiske, didaktiske og strategiske bruken av teknologi ved fakultetet.

7.7.3.2: Vurdera kva den ønskelege praktiske, didaktiske og strategiske bruken av teknologi er ved fakultetet, inklusive vurderingar av premissane for slik bruk.

7.7.3.3: Utarbeida plan for korleis den ønskte teknologibruken kan oppnåast.

7.7.3.4: Taka intranettet, etter kvart portalen, og andre dataverktyg betre i bruk i dei administrative løysingane for arbeidet med kvalitet.

Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2005/2006 filedhf – Årsrapport for arbeidet med kvalitet...

Documents