Årsrapport2016 - nedre eiker kommune · valgte å bli med i ks sitt nettverk for robek-kommuner....

1

Nedre Eiker kommune

ÅRSRAPPORT2016

2

Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva med tett bebyggelse på begge sider av elva, og med store skogarealer i åsene rundt. I dag bor det 24.718 innbyggere i Nedre Eiker kommune. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registrert tømmerfløting i året 1349. Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei.

3 Ordførerens kommentar4 Politisk sektor5 Rådmannens kommentar6 Organisasjonskart9 Året som gikk10 Årsberetning12 KOSTRA14 Investeringsregnskapet15 Balansen16 Arbeidskapital og likviditet

17 Utvikling i frie inntekter18 Økonomisk stilling19 Intern kontroll20 Ansatte22 Sykefravær23 Innbyggere og folketallet24 Sentraladministrasjon27 Oppvekst31 Spesialtjenester barn og unge

35 Kultur og fritid39 Helse og omsorg45 NAV – Sosiale tjenester49 Tekniske tjenester56 Nedre Eiker kirkelige fellesråd59 Kart over Nedre Eiker Bildetekster

Besøksadresse: Rådhusgata 2, 3050 MjøndalenPostadresse: Postboks 399, 3051 MjøndalenTlf. 32 23 25 00 nedre-eiker.kommune.noAlle KOSTRA-tall er hentet fra SSB.no/KOSTRA15. mars 2017

Foto: Eiker Arkiv © 2017Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommuneTrykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund

Hønefoss

Trondheim

OsloStockholm

Moss

Halden

Larvik

Gardermoen

DrammenHokksund

Kongsberg

Göteborg

Kristiansand

Fagernes

Bergen Hallingdal

Notodden

Nedre Eiker

INNHOLD

3

Forandringer kan være krevende. Det har vi i Nedre Eiker kommune til fulle fått erfare i 2016. Et meget hektisk år med store utfordringer og turbulente perioder. Arbeidet med og engasjementet i tilknytning til kommunereformen har satt sitt sterke preg på 2016. Det er året kommunestyret inviterte til folkeavstemning om Nedre Eiker skulle fortsette som egen kommune eller gå sammen med andre kommuner i Drammens- regionen om å etablere en ny storkommune. Flertallet ville ha egen kommune. 14. desember gjorde imidlertid kommunestyret et historisk vedtak – Nedre Eiker går sammen med Drammen og Svelvik som et første skritt for å nå målet om en storkommune. Både arbeidet med kommunereformen og beslutningen om å delta i etableringen av en ny kommune satte så vel politikere som organisasjonen på prøver. Ingen fant det lett å oppgi Nedre Eiker som egen kommune. Beslutningen tente naturlig nok følelser – berørte vår patriotisme, identitet og stolthet som knytter seg til vår kommune. Men med de store investeringsoppgavene som ligger foran oss, fant flertallet i kommunestyret at vi ikke hadde noe valg dersom vi skulle sikre innbyggerne forsvarlige tjenester. Personlig er jeg meget bekymret for at Nedre Eiker vil få akutt mangel på sykehjemsplasser om noen år. Vi skulle ha vært i gang med bygging av nytt sykehjem for lenge siden, men kommunens økonomi har ført til at planene er «frosset ned». Vi står også foran store oppgaver i skolesektoren. Driftsbudsjet-tene er skåret ned til beinet. Da statsbudsjettet ble lagt fram, fikk vi erfare at det nye inntektssystemet går i disfavør av Nedre Eiker.

Det er heller ikke flertall i kommunestyret for eiendomsskatt. For å sikre driften av kommunen og utviklingen av lokalsam- funnet både for dagens og morgendagens generasjoner, valgte altså flertallet å gå inn for å etablere en storkommune. Jeg vil berømme de ansatte i kommunen for den holdningen de har inntatt til prosessen rundt kommunereformen. Gjennom sine organisasjoner her de vist samarbeidsvilje, ro og lojalitet til de vedtak som er blitt fattet. Deres holdning er nok en bekreft-else på den styrken som ligger i Nedre Eiker kommunes organi-sasjon. Det kan best uttrykkes med ett ord; soliditet. Driftsmessig har ikke året vært enkelt. Innenfor de fleste virksomheter er det blitt jaget kostnader. Utfordringen har kan-skje vært størst innen helse- og omsorgssektoren nok en gang. Med høyere arbeidspress innen pleiesektoren og tyngre arbeids- oppgaver, men færre medarbeidere, har de opprettholdt tjenes-tene og et forsvarlig servicenivå, samt videreført den effektiv- iseringsprosessen som ble startet i 2015 og fått kontroll med kostnadene. Det står stor respekt over den jobben som gjøres innen helse- og omsorgssektoren og jeg er imponert over inn-satsen. Men det er ikke bare den sektoren som leverer utmerkede resultater. Undervisningssektoren, teknisk etat, kultur og øvrige områder har gjort meget god jobb. Nedre Eiker kommune valgte å bli med i KS sitt nettverk for Robek-kommuner. Eksperter fra KS foretok grundige analyser av driften av vår kommune og sammenlignet med andre tilsvarende kommuner. Svaret var oppmuntrende, men ikke overraskende. Nedre Eiker driftes meget kostnadseffektivt og rasjonelt, var deres kon- klusjon. Men samtidig pekte ekspertene på de økonomiske utfordringer kommunen står overfor både når det gjelder nød- vendige investeringer og framtidig drift. Kommunestyret har tatt beslutningen om ny kommune og sammen med Drammen og Svelvik har vi startet prosessen med å bygge opp den nye storkommunen. Det er mitt håp at vi kan bruke noe av det beste fra Nedre Eiker som byggesteiner for dette byggverket og ikke minst vise engasjement og ta ansvar for å skape en vellykket prosess. På den måten kan vi sikre dagens innbyggere og framtidige generasjoner gode tjenester. Nedre Eiker kommer nå ut av Robek som følge av ekstraordinære inntekter i 2016 og vi bør ha et godt utgangspunkt.

Takk alle ansatte for innsatsen i 2016.

Ordfører Nedre Eiker kommuneMjøndalen 31. mars 2017

BENT INGE BYE Ordfører i Nedre Eiker kommune (Ap)

ET HEKTISK OG KREVENDE ÅR

3

4

POLITISK SEKTOR

Det ble avholdt åtte politikerdager. Kommunestyret har i tillegg hatt tre møter, herav et heldagsmøte der budsjett for 2017 ble behandlet.

Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vest- regionen og to møter i Buskerudbyprosjektet.

TEMAMØTER, BEFARINGER Kommunestyret fikk følgende presentasjoner:

Orientering om etat Helse og omsorg, Hege Rokke Orientering om planprosessen dobbeltspor på strekningen

Gulskogen-Hokksund, Jernbaneverket ved Anne Marstein og Randi Mona

Orientering om situasjonen for politiet i Nedre Eiker, lensmann Torill Sorte

Orientering om RfD, Johan Remmen Orientering om Glitrevannverket ved styrets leder Georg

Fulford og daglig leder Arild Eek presenterte Glitrevannverket

Kommunestyret og hovedutvalgene var på befaring 1. juni hvor de besøkte Eiker Vekst, Bjørkelundsveien, Tusenårsstedet og Temte gård. Formannskapet har avholdt budsjettsamling over to dager. 23. august hadde utvalg for Sentraladministrasjon og Tekni-ske tjenester og utvalg for Oppvekst og kultur fellesmøte for å be- handle sak om kommunedelplan for kulturminner og kultur- miljø. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har vært på to befaringer i forbindelse med saker til behandling. Utvalg for Helse og omsorg har vært på befaring til Solberglia sykehjem og Bråta helse- og aktivitetssenter. Utvalg for Oppvekst og kultur har vært på befaring til Fryden-haug skole, biblioteket for å se utstillingen «Barn ingen adgang», Steinberg skole og Sagstedbrua skole.

LOKAL FOLKEAVSTEMMING KOMMUNEREFORMKommunestyret vedtok i sitt møte 27. april, sak 29/16 at politisk plattform for ny kommune skulle legges ut til folkeavstemming 7. juni. Forut for valgdagen var det anledning til å forhåndsstemme i perioden 1.-6. juni, samt forhåndsstem-

ming ved institusjonene og hjemme. 16- og 17-åringer hadde også stemmerett. Selve valgdagen holdt stemmelokalene åpent kl. 12.00-21.00. Stemmegivingen var ved følgende valglokaler:

Mjøndalen valgkrets (Nedre Eiker bibliotek) Åsen valgkrets (Åsen skole) Steinberg valgkrets (Steinberg skole) Krokstadelva valgkrets (Folkets Hus) Solbergelva valgkrets (Solbergsenteret)

Folkeavstemningen gav følgende resultater:

JA NEI Blanke I alt

Forhåndsstemmer 293 472 2 767

Valgtingsstemmer 2218 2 703 33 4 954

Stemmer i særskilt omslag/fremmede stemmer 107 91 2 200

Totalt 2618 3 266 37 5 921

44,2% 55,1 % 0,62 %

Valgdeltakelse

Antall personer Herav 16 og 17 åringer

Stemmeberettigede 19 450 686

Totalt antall kryss i manntallet 5 921 114

Valgdeltagelse 30,4 % 16,62 %

I kommunestyrets møte 15. juni, sak 59/16 vedtok kommunestyret at Nedre Eiker fortsetter som egen kommune.I kommunestyrets møte 14. desember, sak 102/16 ble saken om kommunereform tatt opp til ny behandling. Kommunestyret gjorde da følgende vedtak:1. Nedre Eiker kommune vil arbeide for en storkommune i vår region bestående av Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Svelvik, Drammen og andre interesserte kommuner som er operativ fra 1. januar 2020.2. Nedre Eiker kommune vedtar å gå inn i en ny kommune som et første aktivt skritt for å nå målet om en storkommune fra 1. januar 2020.3. Nedre Eiker kommune vedtar å slutte seg til den framfor- handlede politiske plattformen og søker Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å danne ny kommune med Drammen og Svelvik og andre kommuner som fatter tilsvarende vedtak.

MØTER OG SAKER BEHANDLET

UTVALG ANTALL MØTER2016

ANTALL MØTER2015

ANTALL SAKER2016

ANTALL SAKER2015

Kommunestyret 10 9 129 99Formannskapet 12 11 116 86Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 11 14 112 170

Utvalg for Helse og omsorg 7 8 49 48

Utvalg for Oppvekst og kultur 8 8 58 68

Partsammensatt utvalg 4 4 19 16

Kontrollutvalget 7 7 52 40

Klagenemnda 7 6 25 23Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 8 56 51

Kommuneplanutvalget 3 6 6 15

Valgstyret 5 5 8 18

Interpellasjoner 1 1 1 2

5

Årsrapporten er en del av rådmannens rapportering til kom-munestyret og gir en beskrivelse av utviklingen i kommunen på viktige områder som økonomi, tjenester, innbyggere og ansatte. Årsrapporten må leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bildet.

Årsrapporten innledes med en oversikt over politisk og administrativ organisering, en overordnet analyse av de økonomiske resultater og status, nøkkeltall og KOSTRA-tall. Rapport for hvert rammeområde følger med hovedfokus på mål og resultater på tjenesteområdene.

2016 ble et år der kommunen klarte å drive i økonomisk balanse. Det er svært gledelig å se at den omstillingen kom-munen har vært igjennom har vært vellykket. God styring i alle ledd har bidratt til å få kontroll på utgiftssiden. Det er mange områder vi sammen kan være stolte av. I tillegg bidro ekstraordinære inntekter fra skatt og rammetilskudd på 25,4 millioner kroner til at regnskapsmessig mindreforbruk ble på 43 millioner kroner. Overskuddet medfører at kommunen kan dekke inn tidligere års akkumulerte underskudd i tillegg til å kunne sette av 6 millioner kroner til disposisjonsfond. Nedre Eiker kommune vil med dette resultatet kunne bli meldt ut av ROBEK-registeret.

Det er imidlertid svært viktig å være klar over skatteinngangen i 2016 i hele landet har vært spesielt god og at dette ikke vil være situasjonen fremover. Rammebetingelsene er ikke blitt bedre og kommunen vil fortsatt stå overfor mange utfordringer. Den økonomiske situasjon er svært sårbar og det er nødvendig med ytterligere fokus på effektivisering og stram styring.

Året har vært preget av debatten rundt kommunereform. Mye engasjement rundt et viktig veivalg for Nedre Eiker ble avsluttet på slutten av året med vedtak i kommunestyret om å danne ny kommune med Drammen og Svelvik. Sett fra administrasjonens side åpner dette for mulighetene til å skape en robust kommune som kan sikre innbyggerne gode tjenester i et langsiktig perspektiv. Den nye kommunen vil kunne realisere byggingen av nytt sykehjem langt tidligere enn det Nedre Eiker kommune ville kunne klare alene. I tillegg vil den nye kommunen være stor nok til å utvikle moderne og fremtidsrettede løsninger. Arbeidet med å bygge opp den nye kommunen blir det viktigste politiske og administrative prosjektet de kommende år.

Nedre Eiker kommune går med dette spennende tider i møte. Med fokus på kommunens innbyggere, gode tjenester og begeistring for den jobben alle ansatte daglig gjør, skal vi sammen løse de utfordringer som kommer.

TRULS HVITSTEINRådmann i Nedre Eiker kommune

Rådmann Nedre Eiker kommuneMjøndalen 31. mars 2017

5

6

Bent Inge Bye (Ap)

Ordfører

Elly Th. Thoresen (H) Varaordfører

POLITISK ORGANISERING OG LEDELSE

Nedre Eiker kommunestyre

35 representanter

Fra 28. oktober:41 representanter

Ordfører Politisk sekreteriat

Kontrollutvalget

5 representanter

LederArne Pedersen (KrF)

H1Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester

9 representanter/ 11 representanter

LederThor Sigurd Syvaldsen (Ap)

H2Utvalg for Helse og omsorg

9 representanter/11 representanter

LederMargaret Sandøy Ramberg (H)

Formannskapet

11 representanter

LederBent Inge Bye (Ap)

Partsammensatt utvalg

4 representanter3 ansattrepresentanter

LederBent Inge Bye (Ap)

H3Utvalg for Oppvekst og kultur

9 representanter/11 representanter

LederLena Albrigtsen (FrP)

6

7

Politisk sekreteriatIne Helen HauganFagansvarlig

Truls HvitsteinRådmann

ADMINISTRATIV ORGANISERING OG LEDELSE

Rådmann

ETAT TEKNISKE TJENESTER

Siri Marie SkøienKommunalsjef

Samfunnsutvikling- Overordnet planlegging og utvikling- Arealplan- Byggesak- Geodata

Eiendom- Nybygg - Rehabilitering- Bygningsdrift og vedlikehold- Boligforvaltning- Park og grønt- Kommuneskogene

Renhold

Bestiller kommunalteknikk- Vei- Vann og avløp- Renseanlegg- Dammer og vassdrag- Renovasjon

Kommunalteknikk drift- Vei- Vann og avløp - Renseanlegg- Dammer og vassdrag- Maskinforvaltning- Verksted- Transport

ETAT OPPVEKST OG KULTUR

Siri SørensenKommunalsjef

Kultur og fritid- Kulturkontor- Nedre Eiker bibliotek- Eknes svømmehall- Frivilligsentralen- Down Under- Juniorklubber- Vakttjeneste/utleie- Eiker Arkiv

LæringssenteretKulturskolenKrokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole

Grinde barnehage -Stensethalleen barnehageHatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage

Spesialtjenester barn og unge- Barnevernet

Forebyggende enhet- Pedagogisk psykologisk tjeneste- Fagteam barnehage- Helsestasjon- Skolehelsetjenesten- Familiehuset

PERSONALSEKSJONEN

Jan Tore SkjørshammerPersonalsjef

Beredskap

Informasjon og service- Sentralarkiv- Innbyggerkontakt- Websider

Lønningskontor- Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier og kommunale foretak

ØKONOMISEKSJONEN

Liv B. ØstbergØkonomisjef

- Innkjøp- RegnskapIKT

ETAT HELSE OG OMSORG

Hege RokkeKommunalsjef

Tjenestekontoret- Saksbehandling- Boligtildeling

Samordna hjemmetjenester - Bråta bo- og aktivtetssenter- Spinnerisletta- Dagtilbud- Hjemmesykepleie- Hjemmehjelp- Innsatsteam

Institusjonstjenesten- Bråta omsorgsboliger- Solberglia bo- og aktivtetssenter- Haglund omsorgsboliger

Tjenester til funksjonshemmede - Bofellesskap- Dagtilbud- Ambulerende team

Helsetjenesten- Fastleger og sykehjemsleger- Veksthuset- Berggården - Fysio- og ergoterapitjenster- Psykiske helsetjenester - Ambulant team psykisk helse

Sosiale tjenester og tiltakNAV Nedre Eiker- Rusomsorg- Flyktningetjenesten- Økonomisk sosialhjelp- Booppfølging

7

9

2016 ÅRET SOM GIKK

KOMMUNEREFORM

Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunere-form. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidas velferdsoppgaver på en god måte. Kommunene skal få flere nye oppgaver, styrke sin myndighetsoppgave og muligheten til mer helhetlig sam-funnsplanlegging. En siste viktig del av reformen er å styrke lo-kaldemokratiet. Et levende lokaldemokrati hvor innbyggerne op-plever at de har medvirkningsmuligheter, og at de aktivt benytter denne muligheten, vil være fokus når ny kommune skal dannes.Våren 2016 ble det framforhandlet en politisk plattform mel-lom kommunene Drammen, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande med sikte på å danne en ny kommune. Plattformen la føringer for hvordan en ny kommune skal forholde seg til saker som lokaldemokrati, tjenestetilbud, samfunnsutvikling, arbeids-giverpolitikk og en bærekraftig kommuneøkonomi.

7. juni 2016 ble det avholdt folkeavstemming om kommunesa-mmenslåing i Nedre Eiker med bakgrunn i politisk plattform. Av totalt 19.450 stemmeberettigede var det 5.921 personer (30,4 %) som avga stemme. Av disse stemte 3.266 (55,1 %) personer nei, 2.618 (44,2 %) stemte ja og 37 (0,62%) stemte blankt til kom-munesammenslåing. Nei-stemmene utgjorde 16,79 % av det to-tale antall stemmeberettigede i kommunen.

For første gang i Nedre Eiker ble det åpnet for at 16 og 17-årin-gene skulle få lov til å stemme. 16,62% av de totalt 686 stemme-berettigede i denne aldersgruppen avga stemme.Som følge av nei-flertallet i folkeavstemmingen vedtok kom-munestyret 15. juni at Nedre Eiker skulle fortsette som egen kommune. Rådmannen fikk i oppdrag å utrede kommunens in-ntektspotensial for å møte framtidige behov og utfordringer.

Som et resultat av utredningene, endrede statlige ramme- betingelser og framlegg av Fylkesmannens anbefalinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, valgte kom-munestyret å ta saken opp til ny behandling og vedtok i møte 14. desember 2016 følgende:

1. Nedre Eiker kommune vil arbeide for en storkommune i vår region bestående av Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Svelvik, Drammen og andre interesserte kommuner som er operativ fra 01.01.2020.

2. Nedre Eiker kommune vedtar å gå inn i en ny kommune som et første aktivt skritt for å nå målet om en storkommune fra 01.01.2020.

3. Nedre Eiker kommunestyre vedtar å slutte seg til den framfor-handlede politiske plattformen og søker Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å danne en ny kommune med Drammen og Svelvik og andre kommuner som fatter tilsvarende vedtak.

Med bakgrunn i det politiske vedtaket, søkte Nedre Eiker om å danne ny kommune med Drammen, Svelvik og eventuelle flere i brev til Fylkesmannen 15. desember 2016.

FLOMSIKRING AV KROKSTADBEKKEN LANGS TUSENÅRSSTEDET

Under ekstremværet Petra i september 2015 ble boligområ-det ved Tusenårsstedet nok en gang hardt rammet av flom. Det ble umiddelbart etter flommen iverksatt arbeider med flomsikring av området i samarbeid med NVE. Krokstadbekken er erosjons- sikret og profil på bekkeløp reetablert fra M.O. Orningsvei og forbi Tusenårsstedet. Ved brua i A.J. Horgensvei er det gitt plass til nytt flomoverløp som i en ekstrem flomsituasjon skal lede vannet inn på Tusenårsstedet.

Det er etablert nye voller som skal sørge for at Krokstadbekken ikke lenger skal ledes inn på boligområdet. Krokstad skole er sikret med mur langs Gamle Riksvei.

I samarbeid med Glitre Nett AS er det etablert en ny trafo- stasjon på området som har tosidig forsyning og dermed gir tryg-gere strømforsyning til den nye pumpestasjonen som er under etablering. Nytt veilys langs A.J. Horgens vei er etablert og det gamle IBK huset er revet. Kulvert under brua i Langrand er revet og VA-anlegg omlagt. Det er i arbeidet lagt vekt på at Tusenårs- stedet skal ha parkkvalitet og at dette er et område som er i daglig bruk av Krokstad skole. Skolens drift har vært ivaretatt under hele prosessen. Ny akebakke og sandvolleyball bane er etablert som en del av prosjektet.

10

I henhold til forskrift om årsregnskap og års- beretning og GKRS (GodKommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse.

Årsberetningen skal foreligge til behandling i kom-munestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling.

Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet.

DRIFTSREGNSKAP

ResultatDriftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig mindre-forbruk (overksudd) på 43,9 millioner kroner. Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 69 millioner kroner som utgjør 4,25 % av driftsinntek-tene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) mener at kommunene bør ha et netto driftsresultat på minimum 1,75 % av driftsinntektene for å kunne sette av midler til å møte en midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer. Dette målet er nådd for Nedre Eiker i 2016. Årets netto driftsresultat er en forbedring på 55,1 millioner kroner i forhold til 2015. Det var budsjettert med et netto driftsresultat på 15,6 millioner kroner, mens det i justert budsjett er budsjettert med 23,4 millioner kroner.

ÅRSBERETNINGENfor Nedre Eiker kommune 2016

DRIFTSREGNSKAPHELE 1000 KRONER

REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP

2016 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009

Sum driftsinntekter -1 626 669 -1 592 537 -1 520 768 -1 457 775 -1 416 493 -1 347 416 -1 222 123 -1 132 946 -1 063 689

Sum driftsutgifter 1 553 150 1 562 496 1 490 636 1 482 679 1 421 947 1 307 644 1 184 764 1 105 878 1 058 151

Brutto driftresultat -73 520 -30 042 -30 132 24 904 5 454 -39 772 -37 359 -27 068 -5 538

Finanstransaksjoner 70 794 72 950 75 799 67 048 61 872 63 580 61 731 59 428 55 199

Motpost avskrininger -66 334 -66 334 -59 584 -56 817 -52 719 -49 783 -48 674 -47 835 -46 319

Netto driftsresultat -69 059 -23 426 -13 916 35 135 14 607 -25 975 -24 303 -15 475 3 343

Bruk av midler fra tidligere år -17 638 -17 637 -17 585 -16 060 -30 130 -9 323 -20 923 -9 205 -10 297

Avsatt til kommende år* 43 764 41 062 31 501 23 311 30 643 20 257 42 675 10 115 6 955

Sum anvend. av netto driftsres. 26 126 23 426 13 916 7 251 513 10 934 21 752 910 -3 343

Regnskapsresultat -42 933 0 0 42 386 15 120 -15 042 -2 550 -14 565 0

1) - inntekter + utgifter 2) - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift 3)- = overskudd + = underskudd

REGNSKAP 2016 BUDSJETT (JUST.) 2016

AVVIK

RAMMEOMRÅDE

Formannskapet 0 210 500 -211

Sentraladministrasjon 58 594 993 63 406 657 -4 812

Spesial tj. barn og unge 116 299 364 116 772 002 -473

Oppvekst 426 141 083 435 038 645 -8 898

Kultur og fritid 17 538 952 17 649 635 -111

Helse og omsorg 347 108 919 348 279 236 -1 170

Sosiale tjenester og tiltak 80 555 313 76 641 056 3 914

Tekniske tjenester 115 297 611 119 392 075 -4094

Vann og avløp -2 331 264 -4 522 901 2 192

Kirken og Hermannsenteret 10 400 000 10 400 000 0

Finans (B) -14 956 -14 285 -670

Sum rammeområder 1 154 648 876 1 168 980 985 -14 333

Finans (A) -1 154 648 876 -1 168 980 985 14 333

Sum rammeområder/ Finans A 0 0 0

DETALJER FINANS (A)

* Merinntekt skatt -13 771

* Merinntekt rammetilskudd -11 581

* Mindreutgift avdrag -91

* Mindreutgift renter -1 320

* Merinntekt utbytte med mer -1 081

* Statstilskudd flyktninger -3 901

* Husbanken 465

* Skjønnstilskudd of Helse og o. 2 680

Inndekning underskudd 15 000 000 15 000 000 0

Avsetning til disp. fond 600 000 600 000 0

Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 42 933 115 0 42 933

Tallene i tabellen er tilsvarende tallene i månesrapporten. Samlet hadde rammeområdene et mindreforbruk på 14,3 millionrer kroner.* Sum utgjør en merinntekt på 28,6 millioner kroner.

* Herav 15 millioner kroner inndekning av underskudd.

11

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

1000

Millioner kroner

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2,1 5,6 -5,8 -30,8 0 14,5 2,5 15,0 -15,1 -42,3 0 42,9

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

60

70

80 Millioner kroner

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 25,7 1,62 -10,2 -30,8 -3,3 15,4 24,3 25,9 -15,1 -35,1 13,9 69,1

REGNSKAPSRESULTAT

Regnskapsmessig overskudd på 42.9 millioner kroner i 2016.

Akkumulert underskudd ved utgangen av 2016 var 37 millioner kroner før disponering av overskudd.

NETTO DRIFTSRESULTAT

Netto driftsresultat ble et overskudd på 69,1 millioner kroner.

Det er brukt 17,6 millioner kroner av tidligere års avsetninger og gjort nye avsetninger med 43,8 millioner kroner. Både budsjettert inndekning av underskudd på 15 millioner kroner og avsetning til disposisjonsfond på 600.000 kroner er gjennomført. Avsetning til bundne fond er 28.7 millioner kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig overskudd på 42,9 millioner kroner. Akkumulert underskudd fra tidligere år utgjør 37 million-er kroner etter at 15 millioner kroner er dekket inn. I sak om regnskap 2016 vil det foreslås å dekke inn resten av underskuddet og avsette de resterende ca. 6 millioner kroner til disposisjonsfond.

DriftsinntekterSamlede driftsinntekter var på 1.626,7 millioner kroner. Dette er en økning på 105,9 millioner kroner eller 7 % fra 2015 og 34,1 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2016. Frie inntekter var på 1.218,2 millioner kroner, en økning på 82,4 millioner kroner eller 6,8 % fra 2015 og 25,6 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2016. Skatteinngangen ble på 584,3 millioner kroner, en økning på 42,5 millioner kroner eller 7,8 % fra 2015. Det var budsjettert med en skatteinngang på 570,5 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en merinntekt på 13,8 millioner kroner. Samlet skatte- økning pr. innbygger for kommunene ble på 8,7 %, mens for Nedre Eiker ble det en økning på 6,6 % i 2016 i forhold til 2015. Nedre Eikers skatteinngang i prosent av landsnittet ble 83,2 % . Rammetilskuddet ble på 633,9 millioner kroner, en økning på 39,9 millioner kroner fra 2015. Det var budsjettert med 622,3 millioner kroner i rammetilskudd og merinntekten ble på 11,6 millioner kroner. Nedre Eikers skatt og uinntektsutjevning ble på 94,9 % av landssnittet. Andre statlige overføringer er mottatt med 44,8 millioner kroner som er 3,4 millioner kroner mer enn budsjettert. Merinn- tekten skyldes i hovedsak integreringstilskudd for flyktninger. Overføring med krav til motytelse er mottatt med 193,9 mil-lioner kroner, som er en økning på 5,4 millioner kroner i forhold til 2015.

DriftsutgifterSamlede driftsutgifter var 1.553,1 millioner kroner. Dette er en økning på 43,4 millioner kroner fra 2015, men 9,3 millioner kro-ner lavere enn budsjettert for 2016. Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader økte med 31,8 millioner kroner som er en økning 3,4 % fra 2015. Kjøp av varer og tjenester økte med 19,5 millioner kroner som er en økning 4,2 % fra 2015 til 2016.

FinanstransaksjonerNetto finansutgifter var 70,8 millioner kroner, en reduksjon på 5 millioner kroner fra 2015, og 2,2 millioner kroner lavere enn budsjettert for 2016. Avdragsutgiftene var på 46 millioner kroner, en økning på 1 million kroner fra 2015 og 90.538 kroner lavere enn budsjettert for 2016. Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens §50 nr. 7. Renteutgiftene ble 33,9 millioner kroner som er 2,5 millioner kroner lavere enn i 2015 og 1,8 millioner kroner lavere enn budsjettert i 2016. Utbytte og renteinntekter var på 9,5 millioner kroner, en økning på 3,8 millioner kroner fra 2015 og 700.000 kroner høyere enn budsjettert i 2016. Dette skyldes at avkastin-gen på kraftrelaterte eiendeler har blitt høyere etter år med lav avkastning pga. investeringer i kraftstasjonene.

-60000

-50000

-40000

-30000

-20000

-10000

0

10000

20000

Millioner kroner

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 20165,6 2,0 -0,6 -31,4 -29,6 -14,6 -2,3 12,3 -17,8 -60,2 -52,0 -37,0

AKKUMULERT UNDERSKUDD

12

KOSTRAKOmmunal STatlig RApportering

KOSTRANetto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-

gruppe 13

2016Landet

utenom Oslo

Adm. styring, fellesutgifter 8,7 9,1 8,0 7,6 6,7 6,6 6,8 7,3 8,0 % 7,1 % 6,9 % 7,9 %

Barnehage 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 17,2 16,5 17,3 17,3 % 17,6 % 15,6 % 14,6 %

Grunnskoleopplæring 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,6 24,5 24,2 24,8 % 25,1 % 24,2 % 24,1 %

Helse og omsorg 38,5 39,7 40,2 40,7 34,5 37,8 36,9 37,3 32,5 % 32,1 % 35,2 % 36,0 %

Sosialtjenesten 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 4,5 4,5 5,1 6,2 % 6,7 % 6,4 % 5,8 %

Barnevern 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 5,5 4,9 5,4 5,3 % 5,6 % 3,5 % 3,5 %

Kultur 3,4 3,8 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 2,6 2,5 % 2,7 % 4,0 % 3,9 %

Annet 3,8 3,2 5,0 3,8 2,7 0,2 3,5 0,8 3,4 % 3,1 % 4,2 % 4,2 %

KOSTRAFinansielle nøkkeltall (konsern)

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-

gruppe 13

2016Landet

utenom Oslo

Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,1 (3,5) 3,0 (3,2) -0,4 (-0,3) -1,7 (-1,6) 2,0 (1,8) 4 ,5 (4,5) 3,6 (4,0) 3,5 (3,7)

Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter 2,0 (2,6) 1,9 (2,3) -1,0 (-0,3) -2,4 (-2,2) 0,9 (0,9) 4,2 (4,) 4,1 (4,3) 4,0 (4,1)

Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 2,6 (2,6) 2,6 (2,5) 2,4 (2,4) 2,7 (2,7) 2,9 (2,9) 2,8 (2,8) 3,0 (3,5) 3,1 (3,4)

Netto lånegjeld i prosent av bruttoinntekter, konsern 74,5 (75,6) 71,5 (69,7) 77,3 (75,6) 82,0 (80,4) 83,4 (83,7) 83,4 (83,8) 67,3 (83,8) 73,1 (81,7)

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 193,5 189,2 (184,9) 199,6 (195,6) 212,5 (208,3) 215,9 (212,7) 208,9 (205,3) 201,8 (211,7) 208,6 (213,9)

- herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 109,1 108,2 (105,9) 113,8 (111,7) 118,7 (116,4) 117,9 (114,8) 113,7 (110,2) 109,3 (108,4) 114,8 (114,1)

Diagrammet viser netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjoner prosent av totale driftsutgifter.

Barnehage 17,6 %

Grunnskoleopplæring 25,1 % Helse og omsorg 32,1 %

Kultur 2,7 %

Annet 3,1 %

Adm. styring/fellesutgifter 7,1 %

Sosialtjenesten6,7 %

Barnevern5,6 %

Nedre Eikers andel til Barnehage er forsatt høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13 og forskjellen har økt også i år.

Andelen til Grunnskoleopplæring er høyere enn landssnittet, mens andel til Helse og omsorg er noe lavere enn både landssnittet og kommunegruppe 13.

Andelen til Barnevern er forstsatt vesentlig høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern har økt også i år.

Andelen til Sosialtjenesten er høyere enn kommunegruppe 13, og andelen er økt litt i forhold til i fjor.

Inndelingen i tjenesteområder avviker en god del fra det som omtales som rammeområder videre i denne årsrapporten. Tjenester som bygg til skole, barnehage og helseinstitusjoner er i KOSTRA ført på den respektive tjenesten, mens i kommunens regnskap og budsjett er kostnadene ført på rammeområde Tekniske tjenester.

13

REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET

REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) BUDSJETT REGNSKAP

2016 2016 2016 2015

Skatt på inntekt og formue 584 271 005 570 500 000 570 500 000 541 773 149

Ordinært rammetilskudd 633 880 684 622 300 000 622 300 000 593 933 830

Skatt på eiendom 0 0 0 0

Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0

Andre generelle statstilskudd 44 831 840 41 468 600 39 400 000 32 157 875

Sum frie disponible inntekter 1 262 983 529 1 234 268 600 1 232 200 000 1 167 864 854

Renteinntekter og utbytte 9 553 288 8 850 000 8 800 000 5 875 755

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 33 927 001 35 700 000 35 700 000 36 464 019

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Avdrag på lån 46 009 462 46 100 000 46 100 000 45 025 740

Netto finanstransaksjoner -70 383 175 -72 950 000 -73 000 000 -75 614 005

Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 15 000 000 15 000 000 15 000 000 8 204 919

Til ubundne avsetninger 600 000 600 000 600 000 0

Til bundne avsetninger 25 164 242 22 462 028 0 20 296 340

Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0

Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0

Bruk av bundne avsetninger 17 637 977 17 636 512 0 17 584 793

Netto avsetninger -23 126 264 -20 425 516 -15 600 000 -10 916 465

Overført til investeringsregnskapet 3 000 000 3 000 000 0 3 000 000

Til fordeling drift 1 166 474 090 1 137 893 084 1 143 600 000 1 078 334 384

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 123 540 975 1 137 893 084 1 143 600 000 1 078 334 384

Regnskapsmessig mindreforbruk 42 933 115 0 0 0

Hele 1000 kroner.

REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET

REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) BUDSJETT REGNSKAP

2016 2016 2016 2015

Investeringer i anleggsmidler 151 566 579 177 006 795 122 050 000 208 305 422

Utlån og forskutteringer 38 518 018 38 518 018 0 16 352 708

Kjøp av aksjer og andeler 3 588 042 3 588 042 0 2 921 136

Avdrag på lån 9 978 422 9 978 422 0 8 737 412

Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0

Avsetninger 12 280 692 12 280 692 0 11 509 541

Årets finansieringsbehov 215 931 753 241 371 969 122 050 000 247 826 219

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler 166 756 317 194 666 483 102 650 000 128 986 482

Inntekter fra salg av anleggsmidler 6 593 294 6 593 294 0 1 625 058

Tilskudd til investeringer 3 830 000 1 500 000 0 3 300 201

Kompensasjon for merverdiavgift 10 526 710 9 471 593 9 400 000 25 191 513

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 18 425 163 19 340 329 10 000 000 26 078 761

Andre inntekter 165 217 165 217 0 234 410

Sum ekstern finansiering 206 296 700 231 736 916 122 050 000 185 416 425

Overført fra driftsregnskapet 3 000 000 3 000 000 0 3 000 000

Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0

Bruk av avsetninger 6 635 053 6 635 053 0 59 409 794

Sum finansiering 215 931 753 241 371 969 122 050 000 247 826 219

Udekket/udisponert 0 0 0 0

Hele 1000 kroner.

Investeringsregnskapet – regnskapsskjema 2ADet er gjennomført investeringer for 151,6 millioner kroner som er 25,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Investeringene ble i hovedsak finansiert med lån. Postene utlån, forskutteringer, avdrag på lån og refusjoner gjelder Startlån fra Husbanken. Det ble lånt inn 30 millioner kroner fra Husbanken.

Driftsregnskapet – regnskapsskjema 1ADet er i regnskapet fordelt 1.123, 5 millioner kroner som er ca. 14 millioner kroner mindre enn budsjettert. Budsjettavvikene er forklart under de enkelte rammeområdene.

14

INVESTERINGSREGNSKAPET

DE STØRSTE INVESTERINGER FORDELT ETTER TJENESTEOMRÅDE REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) AVVIK

Avløpsnett 50 345 34 207 16 138

Distribusjon av vann 26 400 31 838 -5 438

Skolelokaler 19 333 22 365 -3 032

Kommunalt disponerte boliger 9 883 10 140 -257

Naturforvaltning og friluftsliv 8 390 9 350 -960

Vei, miljø og trafikksikkerhet 5 597 11 758 -6 161

IKT- investeringer elever 4 081 6 702 -2 622

Brutto driftsutgifter tall i hele 1 000 kroner

De største investeringene har vært på vann og avløp, flomsikring og utvidelse av Krokstad skole.

Bjørkelundsveien er oppgradert fra ny rundkjøring på Fv 283 til Krokstadbekken. Over Krokstadbekken er det bygget en ny bru, dimensjonert for tungtransport til og fra Trelleborg. Brua fikk navnet Kalosjebrua. Oppgraderingene har gitt mulighet for å skille nærings- og boligtrafikk i området. Det er bygget ny pumpestasjon ved siden av Kalosjebrua, til erstatning for pumpestasjon som ble totalskadet under ekstremværet “Frida” i 2012. Vann og- avløpsnettet på Kalosjejordet er sanert.

De største flomsikringsprosjektene har vært flomsikring av Krokstadbekken fra Bjurstrøm og ned til bru over Langrand.

Som en del av dette prosjektet ble det gjort store endringer på Tusenårsstedet. Bekkeløp bak Eknes skole er oppdimensjonert og omdirigert vekk fra Tusenårsstedet for å redusere mengdene overvann i boligområdet i Fuglesangen og A.J. Horgensvei. Det er bygd ny gang- og sykkelvei over Evja ved Hatten for økt vann- gjennomstrømming. I tillegg er det etablert store overvanns-ledninger i Solløs/Wigen-området for å redusere konsekvenser av ekstremnedbør. Overvannet ledes ned til Evja ved Wilden-veys plass. Det er igangsatt arbeid med flomsikringsvern ved Møllenhof, hvor kulvert og flomvei er under etablering.

På Krokstad skole er det bygget en paviljong med tre klasserom og tilhørende grupperom.

Avvik mellom budsjett og regnskap viser et netto mindreforbruk på 26,9 millioner kroner. Det er 49 enkeltprosjekter med et samlet mindrefor-bruk på 41,6 millioner kroner, og 16 prosjekter med et samlet merfor-bruk på 14,7millioner kroner.

Årsaken til merforbruket på avløpsnett er dels en mild og snøfat-tig vinter hvor det har vært muligheter for å forsere proskjekter i økonomiplanen. Videre har det vært stor aktivitet på andre både egen og andres prosjekt som har gjort at det har vært gunstig å gjennomføre titak som opprinnelig var planlagt gjennomført frem i tid. Mindreforbruk trafikkssikkerhetsplan skyldes lyskryss ved

Krokstad skole som er utsatt til 2017. Merforbruket på uteanlegg skoler skyldes at grunnforhold og vann- og avløpsnett var mye dårligere en forutsatt. Videre ble anlegget utsatt for hærverk og det måtte settes opp overvåking på stedet. ENØK prosjektet har et mindreforbruk da det har vist seg at det tar lengre tid å gjen-nomføre tiltakene enn forutsatt. Strategisk eiendomskjøp har mindreforbruk da det ikke har vært eiendommer som har passet til formål tilgjengelig. Generelt har det vist seg at prosjekt ofte kommer på etterskudd med bruk av midler både fordi egen og leverandørenes kapasitet ikke er tilstrekkelig. Vær og rekkefølge på arbeider kan også forsinke fremdrift på prosjekt.

15

Balansen viser forholdet mellom kommunens bok-førte eiendeler (aktiva) på den ene siden og gjeld og egenkapital (passiva) på den andre siden. Balansen gir grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens finansielle stilling og likviditet. Sum eiendeler og sum egenkapital er oppført i balansen med 3.791,9 millioner kroner som er en økning på 165,4 millioner kroner fra 2015 til 2016.

EiendelerDe største økningene er ledningsnett med 62,6 millioner kroner og pensjonsmidler KLP med 57,1 millioner kroner. Pensjons- midler SPK er redusert med 34,2 millioner kroner.

Egenkapital og gjeldDen største økningen er langsiktig gjeld med 114 millioner kroner. Regnskapsmessig mindreforbruk er 43 millioner kroner og regnskapsmessig merforbruk er redusert med 15 millioner kroner som er budsjettert inndekning av underskudd. Andel egenkapital er 4,3 % som er en økning på 0,85 prosentpoeng. Premieavviket er redusert med 73.000 kroner.

Premieavvik pensjonerAkkumulert premieavvik er 81,5 millioner kroner opparbeidet siden 2003. Beløp tilsvarende premieavviket på 81,5 millioner kroner er inntektsført i driftsregnskapet og har bedret drifts-resultatet, men også belastet likviditeten. Det betyr at resulta-tene i perioden 2003 – 2016 er 81,5 millioner kroner for godt og at beløpet må finansieres. Dette har ført til dårlig likviditet. En andel av premieavviket amortisert (utgiftsført) hvert år fremover med ca. 12 millioner kroner. Dette reduserer premieavvik.

Etter mange år med fallende egenkapitalandel har andelen økt de siste fire årene. Hovedårsaken er endringer i estimatavviket på SPK som kun er en forsikringsteknisk beregning.

BALANSEN

BALANSE

2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006

EIENDELER

Anleggsmidler 3 439 283 3 305 650 3 054 483 2 743 023 2 518 856 2 381 318 2 356 983 2 220 310 2 105 783 1 978 145 1 806 839

Omløpsmidler 352 637 320 871 315 110 331 149 305 372 260 587 263 223 276 788 207 729 250 995 239 385

SUM EIENDELER 3 791 920 3 626 522 3 369 593 3 074 171 2 824 228 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital 164 132 126 360 49 676 27 927 87 463 104 871 287 615 288 565 321 807 380 707 391 039

Pensjons-forpliktelser 1 849 790 1 792 994 1 730 717 1 612 655 1 458 328 1 332 967 1 171 886 1 085 157 993 149 907 869 833 993

Langsiktig gjeld 1 547 715 1 490 553 1 366 666 1 215 159 1 091 007 1 032 019 996 329 960 341 847 424 780 495 689 248

Kortsiktig gjeld 230 283 216 616 222 534 218 431 187 429 172 048 164 377 163 035 151 132 160 069 131 944

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 791 920 3 626 522 3 369 593 3 074 171 2 824 228 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224

MEMORIAKONTI

Ubrukte lånemidler 53 090 106 697 58 033 18 158 47 326 47 985 34 525 113 700 43 598 31 773 53 994

I hele 1000 kroner

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 20160 14,0 17,5 9,7 13,7 16,9 31,7 32 39,3 39,6 71,6 70,8 99,7 81,4 81,5

0

20

40

60

80

100

PREMIEAVVIK

Søylene viser premieavvik ved årsslutt.

LÅN OG EGENKAPITAL

0

500000

1000000

1500000

2000000

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

2003459 765

26 %

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

20161 547 7154,33 %

22 % 21 % 19 % 17 % 14 % 12 % 11 % 4 % 3 % 0,91 % 1,47 % 3,48 % 4,33 %

16

Likviditetsgrad 1 og 2 brukes som indikatorer på kommunens likviditet. Indikatorene måler forholdet mellom kortsiktig gjeld og likvide midler.

Likviditetsgrad 1 Indikatoren måler forholdet mellom kortsiktige gjeld og alle omløpsmidler som er kasse og bank, kortsiktige fordringer, premieavvik og aksjer. Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,53, men anbefalt nivå er 2. Det betyr at minst halvparten av omløps-midlene skal være finansiert med langsiktig gjeld. Dette kravet er ikke oppfylt.

Likviditetsgrad 2Indikatoren måler forholdet mellom kortsiktig gjeld og mest likvide midler som er kasse, bank. Kommunens likviditetsgrad 2 er 0,61, mens anbefalt er 1. Når likvidtetsgraden er 0,61 betyr det at kommunen kun kan innløse 61 % av kortsiktig gjeld. Da er bankinnskuddet lavere enn kortsiktig gjeld. Med så lav likviditetsgrad må kommunen ha tilgjengelig kassakreditt for å være sikker på kunne innfri sine forpliktelse til bl.a. leverandører, ansatte, myndigheter med flere.

ArbeidskapitalArbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld korrigert for endring i ubrukte lånemidler. Reduksjon i arbeidskapitalen er en indikasjon på svekket likviditet. Arbeidskapitalen var ved årsskiftet 122,4 millioner kroner, som er en økning på 18,1 millioner kroner i forhold til året før. Endringen skyldes økte innbetalinger og inntekter i forhold til utgifter og utbetalinger, men reduseres av endringen i ubrukte lånemidler som er lavere enn året før.

20161 548

2007780

2008847

2009960

2010996

20111 032

20121 091

20131 215

20141 366

20151 490

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000 Millioner kroner

ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET

LIKVIDITETSGRAD

LANGSIKTIG GJELD (HELE 1000 KRONER)

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

20161,530,61

20041,990,57

20051,520,86

20061,811,19

20071,811,19

20081,370,65

20091,701,09

20101,600,88

20111,510,72

20121,630,61

20131,630,61

20141,420,34

20151,480,54

Likividitetsgrad 1Likividitetsgrad 2

17

SKATT Beløp i millioner kroner

2016 2015 ENDRING I MILL.

KRONER

ENDRING I % FRA 15-16

Nedre Eiker 584 542 42 7,8 %

Øvre Eiker 475 436 39 9,0 %

Lier 817 737 80 10,9 %

Kongsberg 821 781 40 5,1 %

Drammen 1893 1707 186 10,9 %

SKATT i % av landssnitt

2016 ENDRING FRA 2015-2016 I

PROSENTPOENG

2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009

Nedre Eiker 83,2 % -1,6 % 84,8 % 82,1 % 86,4 % 84,2 % 83,4 % 87,3 % 85,0 %

Øvre Eiker 90,9 % -0,6 % 91,5 % 89,4 % 90,0 % 88,7 % 87,0 % 90,3 % 90,7 %

Lier 110,6 % 0,7 % 109,9 % 109,0 % 110,6 % 109,3 % 110,2 % 109,3 % 109,3 %

Kongsberg 105,7 % -4,9 % 110,6 % 113,0 % 112,8 % 112,0 % 112,7 % 110,8 % 110,7 %

Drammen 97,1 % 0,8 % 96,3 % 96,6 % 99,0 % 97,8 % 99,0 % 99,7 % 97,9 %

KOSTRAFrie inntekter pr. innbygger i kroner

NEDRE EIKER KOMMUNE GR. 13 LANDSSNITTUTEN OSLO

DIFF. KOMMUNE GR. 13

DIFF. LANDSSNITT

2004 22 544 23 528 25 168 -984 -2 624

2005 23 178 24 508 26 232 -1 330 -3 054

2006 25 226 27 117 29 064 -1 891 -3 838

2007 25 860 27 764 29 529 -1 904 -3 669

2008 27 023 29 273 30 965 -2 250 -3 942

2009 29 319 31 711 33 486 -2 392 -4 167

2010 31 239 33 126 35 689 -1 887 -4 450

2011 39 207 40 682 42 625 -1 475 -3 418

2012 42 732 43 664 45 652 -932 -2 920

2013 44 101 45 371 47 407 -1 270 -3 306

2014 45 315 46 496 48 554 -1 181 -3 239

2015 46 486 47 668 49 762 -1 182 -3 276

2016 49 282 50 183 52 151 -901 -2 869

Nedre Eiker fikk 49.282 kroner pr. innbygger i frie inntekter. Dette er 901 kroner laver enn Kommunegruppe 13 og 2.869 kroner laver enn landet utenom Oslo. Nedre Eiker nærmer seg stadig nærmere snittet for disse to sammenligningsgruppene.

UTVIKLING I FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd

Nedre Eiker fikk som resten av landet en veldig god skatteinngang som følge av at mange skatteytere tok ut ekstra mye utbytte før ny og høyere skatteprosent for utbytte trådte i kraft. Denne svært høye skatteinngangen kan ikke forventes i de nærmeste årene og må sees på som en ekstraordinær inntekt. Nedre Eiker fikk en økning på skatteinntektene på 42,5 millioner kroner, som er en økning på 7,8 % fra 2015 – 2016. Landet som helhet fikk en økning på 9,7 %. Merinntekten i forhold til buds-jett ble på 13,8 millioner kroner. Den gode skatteinngangen for landet gav også Nedre Eiker ekstra stor inntektsutjevning (del av rammetilskuddet). Nedre Eiker fikk en økning i rammetilskuddet på 40 millioner kroner i forhold til 2015. Merinntekten i forhold til budsjett ble på 11,6 millioner kroner. Samlet ble merinntekten på skatt og rammetilskudd (sum frie inntekter) på 25,4 millioner kroner. Denne store ekstra inntekten kom overraskende på både Nedre Eiker, andre kommuner og også Kommunaldepartemen-tet (KRD). Da kommuneproposisjonen ble lagt frem i mai ble skatteanslaget økt fra 6,0 % 6,4 % for 2016. For Nedre Eiker hadde da skatteinngangen vært langt etter budsjett med en vekst på

1,1 % for de fire første måneder. Det var først i september skatteinngangen ble på linje med budsjett. Den virkelig store skatteinngangen kom for Nedre Eiker og de fleste andre kommuner først i november. Imidlertid var det stor usikkerhet om hva som ville skje med den påfølgende inntektsutjevningen som blir kjent i midten av januar når skattetallene for hele landet blir lagt frem. Bekymringen var om kommunen hadde fått for mye inntekt-sutjevning tidligere på året og ville bli trukket penger ved siste utjevning. Hva som ville skje var avhengig av hvordan skat-teinngangen hadde blitt i resten av landet. Det viste seg at den var svært god og kommunen fikk et trekk på ca. 50.000 kroner. Da dette ble kjent i slutten av januar kunne kommunen konsta-tere at de frie inntektene ble 25,5 millioner kroner høyere enn budsjettert. Nedre Eiker med skatteinngang på 83,2 % får kompensert 950.000 kroner for hver million som mangler i egne skatteinntekter i forhold til resten av landet. Nedre Eiker fikk 78,3 mil-lioner i inntektsutjevning og endte på 94,4 % av landsnittet for samlet skatt og inntektsutjevning.

SKATT OG INNTEKTSUTJEVNINGBeløp i millioner kroner

2016 2015 ENDRING I MILL.

KRONER

ENDRING I % FRA 15-16

Nedre Eiker 663 604 59 9,7 %

Øvre Eiker 497 455 42 9,3 %

Lier 761 689 72 10,4 %

Kongsberg 784 728 56 7,7 %

Drammen 1903 1724 178 10,3 %

18

Nedre Eiker ble innmeldt i ROBEK-registeret i juni 2014. Ved inngangen til året 2016 hadde kommunen et akkumulert underskudd på 52 millioner kroner. I budsjettet lå det en inndekning på 15 millioner kroner som ble realisert. Etter inndekning er rest akkumulert underskudd 37 millioner kroner.

Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 42,9 millioner kroner, noe som gjør at kommunestyret kan vedta å dekke inn resten av underskuddet og sette av 6 millioner kroner til disposisjonsfond ved behandling av regnskapet i mai 2017.

Det gode resultatet kommer av ekstraordinære skatteinntekter og utbytte fra KLP. Begge disse inntektene kan ikke forventes at gjentar seg de neste årene.

Rammeområdene holdt budsjettene med unntak av Sosiale tjenester og tiltak som fikk et merforbruk på 3,9 millioner kroner, som er noe lavere enn varslet i månedsrapportene gjennom året. Mindreforbruket på rammeområdene skyldes dels god budsjett- styring og dels utbytte fra KLP. Det siste betyr at god budsjett-styring er nødvendig selv om de budsjetterte innsparingene i økonomiplan i årene 2018 og 2019 så langt bortfaller.

Lån, renter og avdragKommunen hadde en langsiktig gjeld på ca. 1,5 milliarder kroner eller ca. 71.000 kroner pr. innbygger ved årskiftet. Dette er ikke spesielt høyt gjeldsnivå i forhold til andre kommuner. Imidlertid har Nedre Eiker svært lite handlingsrom og derfor liten evne til å takle rentehøyninger og økte avdragskrav.

Det ble budsjettert med en rente på 2 % for flytende rente og nye lån. Budsjettet for alle renteutgifter var på 35,7 millioner kro-ner, mens det ble regnskapsført renteutgifter på 33,9 millioner kroner. Dette er resulatet av et historisk lavt rentenivå.

Kommunen har de siste ti årene kun betalt minimumsavdrag. Det foreligger forslag om å harmonisere beløpet for avdrag med beløpet for avskrivninger. Det betyr at Nedre Eiker kan få økte avdragsutgifter på 20 – 30 millioner kroner årlig.

Samlet utgjorde rente- og avdragsutgiftene 4,9 % av brutto driftsutgifter. Denne andelen har blitt stadig lavere de siste ti årene. Imidlertid kan ikke fremtidige låneopptak baseres på nåværende regler for avdrag og det rekordlave rentenivået de siste årene. Slik tallene foreligger har ikke kommunen bæreevne til å øke den relative gjelden. I økonomiplanens del for investeringer er det lagt inn noen store prosjekter som renseanlegg og ENØK- prosjekt, men de virkelig store investeringene som nytt sykehjem, nye skoler og barnehager er det ikke funnet rom for. Det viser også tallene for rente- og avdragsutgifter i 2016.

ØKONOMISK STILLING

0

20000

40000

60000

80000

100000

2013

2014

2015

2016

2010

2011

2012

2006

2007

2005

2008

2009

RenterAvdrag

16184 22817 30984 46932 33301 34732 38173 35888 35915 35121 36464 3392721960 25478 23255 24660 26983 32445 32467 35256 33959 40561 45026 46009

RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING

RENTER OG AVDRAG I % AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER

2

3

4

5

6

7

8 %

6102 5102 4102 3102 2102 1102 0102 9002 8002

Renter i % brutto driftsinntekter

Avdrag i % brutto driftsinntekter

Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter

Diagrammet viser at renteutgiftene i 2008 var hele 46,9 millioner kroner til tross for at gjelden var kun 847 millioner kroner. Det betyr at lånene var mer byrdefulle i 2008 enn i 2016. Lånebyrden kan endre seg drastisk med en renteoppgang.

Diagrammet viser at avdragene har utgjort mellom 2,4 % - 3,0 %, men rentene utgjorde 4,9 % (2008) – 2,1 % (2016) av brutto drifts-utgifter. Om rentenivået hadde vært som i 2008 i 2016 ville renteut-giftene utgjort 79,6 millioner kroner. Det ville betydd 45,7 million-er mindre i overskudd i 2016, altså et underskudd på 2,8 millioner kroner.

19

Akkumulert underskudd, premieavvik og likviditetEtter flere år med underskudd og økt premieavvik og påfølgen-de svak likviditet snudde trenden i 2015. Denne trenden fortsatte i 2016, men likviditeten har også vært svak i år. Imidlertid har ikke kassekreditten vært i bruk med et lite unntak som kostet 167 kroner.

Underskuddet kan i sin helhet dekkes etter et godt år og det er enda igjen nesten 6 millioner kroner til å avsette til disposisjons-fond. Imidlertid bør en kommune ha 5 % av brutto driftsinntekter i disposisjonsfond som betyr ca. 80 millioner kroner.

Akkumulert premieavvik er 81,5 millioner kroner som er en nedgang på 73.000 kroner. Beregninger viser at amortisering (utgiftsføring) av premieavvik vil belaste regnskapet med ca. 12 millioner kroner årlig fremover.

Nedre Eiker kommune skal driftes i tre år til som egen kommune. Slik regnskap og budsjetter foreligger blir det stramt, men mulig å gå inn i ny kommune uten et akkumulert underskudd.

KOSTRA (Konserntall)Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner

2016 2015 2014 2013 2012 2011

Nedre Eiker 54.878 (57.056) 51 944 (53 715) 49 496 (49 603) 45 973 (45 973) 40 736 (40 736) 39 120 (41 182)

Lier 63.151 (64.305) 66 915 (65 499) 55 442 (55 530) 45 448 (45499) 44 508 (44 507) 43 669 (44 983)

Drammen 30.441 (80.975) 79 261 (30 050) 23 822 (101 625) 21 445 (96 498) 19 172 (61 141) 17 112 (57 939)

Øvre Eiker 56.179 (57.216) 55 010 (54 397) 48 579 (48 679) 46 116 (46 116) 43 494 (43 494) 36 594 (36 939)

Kommunegruppe 13 49.101 (62.900) 60 322 (48 305) 44 922 (57 533) 43 042 (54 251) 40 492 (48 477) 38 358 (47 864)

Landet uten Oslo 57.482 (65.562) 61 391 (54 218) 49 613 (57 516) 46 806 (53 608) 44 032 (52 409) 41 924 (48 333)

Økningen i gjeld pr. innbygger fra 2015 til 2016 på er 5,6 % for Nedre Eiker. For landet og kommunegruppe 13 har gjelden blitt redusert. Dette må kontrolleres når revidert tall kommer i juni 2016. Beregningen er gjort på kommunetall (ikke konserntall). Tallene er basert på KOSTRA publisering 15. mars 2017 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2016 har kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr. innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe 13.

Kommunelovens § 23 nr. 2 beskriver ansvaret rådmannen har for å sikre at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og at det er betryggende kontroll. Det er etablert in-tern–kontrollrutiner innenfor de fleste områder og virksomheter. Imidlertid foreligger det ikke et helhetlig overordnet system for internkontroll hvor alle felles maler, dokumenter, metoder, og rutiner er utarbeidet.

Kommunen bruker datasystemet QM+ i sitt internkontrollarbeid med håndtering av avvik innenfor svært mange områder. Her blir avvik på bl.a HMS meldt inn og avvik lukket. Dette arbeidet in-nebærer også kvalitets- og forbedringsarbeid. Kvalitetssystemet blir brukt til å gjennomføre årlige risikoanalyser for uønskede hendelser hvor sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og mulig skadeomfang kartlegges. I dette arbeidet er alle virksom-heter involvert. I etterkant blir resultatet av undersøkelsen eval-uert og korrigerende tiltak satt i verk der det er formålstjenlig.

For politiske saker foretas det halvårlig kontroll av iverksetting av politiske vedtak. Saksbehandlerne gir tilbakemelding på sta-tus på sak som igjen rapporteres som egen sak til organet som har behandlet saken. Arbeidet utføres i saksbehandlingssyste-

met ePhorte. Det er utarbeidet rapport for finansforvaltning slik reglement for finansforvaltning foreskriver.

Innkjøpsreglement er tilgjengelig på intranett med søkbar base for rammeavtaler. Avrop på rammeavtaler gjøres i ehandel, hvor bestiller får opp forslag på rammeavtalevare som førstevalg. Av-vik på bestilling og faktura foretas i ehandel. Det er gjennomført revisjon av attestanter og anvisere i fakturabehandlingssystemet.

På intranettsidene ligger tilgjengelig håndbøker for ledere og medarbeidere. Her er de fleste rutiner og regler som angår personalet beskrevet. I rådmannens utvidede ledergruppe som avholdes fire ganger årlig har flere temaer blitt gjennomgått og presisert, blant annet rutiner for sykefravær. Sykefravær hånd-teres i datasystemet HR ressurs hvor alle rutiner er med maler, tidsfrister og oppgaver.

Rådmannens rettesnor i internkontrollarbeidet er basert på dels risikoanalyser, men det skal legges vekt på at arbeidet skal være en del av det ordinære virksomhetsstyringsarbeidet. Det arbeides med å få en helhetlig og formalisert internkontroll.

INTERNKONTROLL

20

I Nedre Eiker kommune var det i 2016 totalt ansatt 1629 personer, 1338 kvinner og 291 menn. Andelen kvinner ansatt i kommunen er 83 % og andelen menn er 17 % som er det samme som tidlig-ere år.

Til sammen er det 826 ansatte som jobber i deltidsstillinger. Av disse er 727 kvinner og 99 menn. Andelen kvinner i deltidsstillinger er 88 %, mens andelen menn er 12 %. DeltidTabellen viser en liten økning i antallet personer i deltidsstillinger sammenliknet med foregående år. Selv om det er en liten økning så er antallet lavere enn gjennomsnittet for de syv foregående år. LikestillingDet skal arbeides for at mangfoldet utvikles i Nedre Eiker kom-mune. I de tilfeller der det forekommer skjevheter mellom andelen menn og kvinner, skal det satses på opplæringstiltak og kompetanseutvikling som et tiltak for å justere skjevheter.

Etiske retningslinjerDet ble tidlig på året satt sammen en bredt sammensatt gruppe ansatte for utabeide nye etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Etiske retningslinjer er formulert gjennom ti hove-dområder hvor hva som er rett og galt i ord og handling er konk-retiset. De nye etiske retningslinjene ble vedtatt i kommunestyret 15. juni. Det ble trykt opp en et hefte som er distribuert till alle ansatte og lagt ut på intranettet. I tillegg et det laget en etikk-plakat som er hengt opp på arbeidsplassene.

Arbeidsgiverpolitikk 2016 – 2019Nedre Eiker kommunes arbeidsgiverpolitikk skal utvikle, utfor-dre, motivere og stille krav til ledee og ansatte for å skape et best mulig tilbud til ansatte, innbyggere og samarbeidspartnere.

Arbeidgiverpolitikken er konkretisert gjennom ni områder hvor det angis hva arbeidsgiver legger til rette for og hva arbeidsgiver forventer. Arbeidsgiverpoltikken ble vedtatt av kommunestyret 15. juni. Det ble trykt opp en et hefte som er distribuert till alle ansatte.

KjønnsbalanseI kommunener det ansatt langt flere kvinner enn menn. Tiltak som er gjennomført for å rekruttere å beholde menn i kvinne-dominerte yrker er f.eks «Menn i barnehage» som er et inter- kommunalt samarbeid. Det et tilsvarende tiltak i pleie og omsorg.

FASTE STILLINGER 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009

Antall årsverk 1274 1 222 1 252 1 257 1 202 1 184 1 184 1 155

Antall ansatte 1629 1 573 1 592 1 628 1 561 1 532 1 504 1 524

Antall kvinner 1338 1 301 1 315 1 350 1 292 1 264 1 232 1 256

% andel kvinner 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % 82 % 82 %

Antall menn 291 272 277 278 269 268 272 268

% andel menn 18 % 17 % 17 % 17 % 17 % 17 % 18 % 18 %

Antall kvinner høyere stillinger 30 30 28 28 28 27 28 29

% andel kvinner i høyere stillinger 72 % 72 % 67 % 69 % 67 % 63 % 66 % 55 %

Antall menn i høyere stillinger 12 12 14 13 14 16 15 23

% andel menn i høyere stillinger 29 % 29 % 33 % 31 % 33 % 37 % 34 % 45 %

FORDELING HELTID/DELTID

Antall årsverk (deltid) 471 455 510 531 506

Antall ansatte i deltidsstillinger 826 803 851 903 867 849 859 907

Antall kvinner i deltidsstillinger 727 712 750 796 774 763 765 815

% andel kvinner i deltidsstillinger 88 % 89 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 89 %

Antall menn i deltidsstillinger 99 91 101 107 93 86 94 92

% andel menn i deltidsstillinger 12 % 12 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 11 %

0 200 400 600 800 1000

2016 727 kvinner 99 menn










Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder og stabsstilling med kommunalsjef som nærmeste overordnede.

ANSATTE

DELTIDSSTILLINGER

21

FASTE STILLINGER 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009

Antall årsverk 1274 1 222 1 252 1 257 1 202 1 184 1 184 1 155

Antall ansatte 1629 1 573 1 592 1 628 1 561 1 532 1 504 1 524

Antall kvinner 1338 1 301 1 315 1 350 1 292 1 264 1 232 1 256

% andel kvinner 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % 82 % 82 %

Antall menn 291 272 277 278 269 268 272 268

% andel menn 18 % 17 % 17 % 17 % 17 % 17 % 18 % 18 %

Antall kvinner høyere stillinger 30 30 28 28 28 27 28 29

% andel kvinner i høyere stillinger 72 % 72 % 67 % 69 % 67 % 63 % 66 % 55 %

Antall menn i høyere stillinger 12 12 14 13 14 16 15 23

% andel menn i høyere stillinger 29 % 29 % 33 % 31 % 33 % 37 % 34 % 45 %

FORDELING HELTID/DELTID

Antall årsverk (deltid) 471 455 510 531 506

Antall ansatte i deltidsstillinger 826 803 851 903 867 849 859 907

Antall kvinner i deltidsstillinger 727 712 750 796 774 763 765 815

% andel kvinner i deltidsstillinger 88 % 89 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 89 %

Antall menn i deltidsstillinger 99 91 101 107 93 86 94 92

% andel menn i deltidsstillinger 12 % 12 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 11 %

Utsikt over Solbergmoen mot Solbergelva. Utsikt over Steinberg.

Utsikt over Krokstadelva. Utsikt over Mjøndalen.

21

22

SYKEFRAVÆR

SYKEFRAVÆR 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Sentraladministrasjonen 5,8 % 4,2 % 3,7 % 6,1 % 7,0 % 6,6 % 4,3 % 4,2 % 2,8 % 2,5 % 3,8 % 2,5 %

Oppvekst og kultur 6,4 % 6,5 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % 7,0 % 7,2 % 6,6 % 7,4 %

Helse og omsorg 10,0 % 11,2 % 11,9 % 13,7 % 13,6 % 13,2 % 12,3 % 11,7 % 11,9 % 12,2 % 13,1 % 11,5 %

Tekniske tjenester 7,5 % 9,2 % 9,5 % 9,7 % 11,2 % 8,9 % 10,4 % 7,0 % 7,5 % 6,5 % 5,3 % 7,9 %

Totalt fravær 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 9,1 % 8,8 % 9,0 % 9,0 % 8,8 %

Det var en liten nedgang i det totale sykefraværet. Når fraværet i perioden 2011 – 2016 legges til grunn, viser dette at fraværet har ligget på samme nivå i hele peri-oden.

Ved å analysere de ulike sektorene og sammenlikne dette med andre kommuner, ser vi at flere områder har et rel-ativt lavt fravær, både når vi sammenlikner med kom-munegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Helse og om-sorg har jobbet med målrettet med fraværet.

Tekniske tjenester hadde i 2015 et svært lavt fravær, men fraværet økte med 2,6 prosentpoeng i 2016.

0

2

4

6

8

10

12%

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2016

9,09,08,89,19,09,510,910,39,48,57,8 8,8

0

2015201420132012201120102009200820072006 2016

Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester

0

3

6

9

12

15%

SYKEFRAVÆR PR. ETAT I NEDRE EIKER KOMMUNE

SYKEFRAVÆR TOTALT NEDRE EIKER KOMMUNE

Brudd i tallrekke. Fra 2016 bleblant annet Barnevern, Helsestasjon og Familiehuset overført fra Helse og omsorg til Oppvekt og kultur.

23

Ved inngangen av året var det 24.431 innbyggere. I løpet av året økte antall innbyggere med netto 287 personer slik at det er 24.718 innbyggere ved utgangen av året. Dette gir en befolk-ningsvekst på 1,17 % som er lavere enn målsetningen i plan- strategien på 1,5%. Om målet på 1,5% vekst skulle vært nådd, måtte netto vekst i antall innbyggere vært 366 personer. Årsveksten er omtrent som i 2015. Netto folketilvekst i 2016 er 10 innbyggere høyere enn netto tilvekst i 2015. Både uflyttingen og innflyttingen er den høyeste i perioden 2006-2016.

Aldersgruppen 0-5 år er økt med seks innbyggere og aldersgrup-pen 6-15 år er økt med 32 innbyggere. Aldersgruppen over 90 år er økt med to innbyggere, mens aldresgruppen 80-89 år er redusert med to innbyggere. Den største prosentvise veksten har gruppen 16-67 år som har økt med 4,5 % eller 147 innbyggere.

Nedre Eiker har den tredje største befolkningsveksten i Buskerud. Det er bare Røyken (2 %) og Øvre Eiker (1,9 %) som har større vekst. Drammen hadde en vekst på 0,68 % eller 468 innbyggere, men Lier hadde en vekst på kun ni innbyggere. Befolkningsveksten i landet var på 0,84 %.

INNBYGGERE OG FOLKETALLET

0 5000 10000 15000 20000

0-5 år1743 innbyggere

6-15 år 3196 innbyggere

16-66 år 16 442 innbyggere



Over 90 år 166 innbyggere

FORDELING PR. ALDERSGRUPPEInnbyggere pr. 31. desember 2016

BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Folkemengde 1. januar 22 093 22 332 22 687 22 917 23 262 23 640 23 811 24154 24431

Fødte 271 275 243 291 282 231 275 245 247

Døde 177 169 189 160 184 184 172 171 171

Innflyttinger 1 382 1 457 1 611 1 575 1 523 1 620 1 486 1749 1 820

Utflyttinger 1 234 1 206 1 440 1 371 1 474 1 496 1 374 1550 1 610

Folketilvekst - netto 240 355 230 345 378 171 343 277 287

Folketilvekst i % 1,09 1,59 1,01 1,51 1,63 0,72 % 1,44 % 1,15 % 1,17 %

Folkemengde 31. desember 22 332 22 687 22 917 23 262 23 640 23 811 24 154 24.431 24 718

24

SENTRALADMINISTRASJONEN

Beredskap og informasjonssikkerhetRevisjonen avdekket mangler i internkontrollsystemet for infor-masjonssikkerhet. Systemet ble revidert og det ble utarbeidet et nytt og forbedret internkontrollsystem. Det er gitt opplæring i systemet og innarbeidet i hele kommunen. Avviket anses derfor som lukket.

Det ble utarbeidet en ny atomberedskapsplan og ny plan for evakuerings- og pårørendesenter. Videre så ble det gjennomført en beredskapsøvelse som en del av fylkesmannens tilsyn med kommunene. Fylkesmannen var meget godt fornøyd med bered-skapsarbeidet i kommunen, noe som førte til at det ikke ble gitt noen avvik eller anmerkninger.

LærlingerVed utgangen av året hadde vi totalt 24 lærlinger fordelt på hel-sefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og administrasjon/kontorfag. Disse er fordelt på tre forskjellige lærlingeordninger. Ordningene er:

Ordinært 2-årig lærlingeløp Menn i helse 4-årig løp som har som mål å hindre frafall

i videregående skole.Selv om vi ved utgangen av året hadde 24 lærlinger, så har det vært en utfordring med noe frafall fra læreplassene.

NettsideSom en del av harmoniseringsstrategien i D-IKT ble det etablert nye internettsider. Disse ble tatt i bruk i mai.

InnkjøpAntall ordre som går elektronisk over e-handelsløsningen økte med 11 % for 2016 sammenlignet med 2015. Det var 1.112 ehandels- ordrer. Det er benyttet ehandel i liten grad til store enkeltstå-ende fritekstkjøp, og størstedelen av verdien av alle ordre over ehandelsplattformen på 11.251.744 kroner er til rammeavtale-leverandører. Dustin, IKT leverandør er største leverandør med ordreverdi på mer enn 3,5 millioner kroner. Det er opprettet nye avtaler, med ehandelskataloger, for kjøp av næringsmidler. Disse leverandørene er i første rekke tenkt for storkjøkken. Innføring av nye leverandører på eksisterende avta-leområder gjøres sentralt så varelister med «riktig» leverandør alltid skal være oppdatert for virksomhetene. Det har vært jobbet med, og arbeidet fortsetter med å gjø-re ehandelskatalogene mest mulig komplette. På den måten vil manuelle kjøp utenfor systemet være unødvendige. Det forenkler også bruken av systemet. Nedre Eiker kommune var relativt tidlig ute med implemen-tering av integrert ehandelsløsning basert på Visma Enterprise, og fordi flere kommuner i samarbeidsområdet nå tar dette i bruk øker også utvikling av systemet, samt at leverandørene utvikles med tanke på katalogkvalitet. Dette vil være med på å gjøre bru-ken og utnyttelsen av systemet bedre. Samarbeid med BTV innkjøp og andre interkommunale sam-arbeid opprettholdes på samme nivå som tidligere år. Det er inngått samarbeid med Oslo kommune for inngåelse av enkelte rammeavtaler.

25

Nøkkeltall 2012 2013 2014 2015 2016

Behandlede saker personalseksjonen 1 009 1 012 815 847 895

Andel saker behandlet innenfor 3 uker i personalseksjonen 76,8% 75,4% 74,1% 67,3% 73,9 %

Behandlede saker totalt i kommunen 7 083 6 422 6 294 6 520 5 682

Andel saker behandlet innenfor 3 uker i kommunen 74,6% 70,4% 70,7% 66,0% 64,8 %

Registrerte journalposter i kommunen 39 271 38 649 36 139 39 582 41 150

Journalposter opprettet i sentralarkivet 14 425 15 725 14 472 13 612

eHandel

Antall leverandørkataloger 36 59 49 53 85

Antall ordre 165 659 711 1 001 1 112

Handel i kroner 852 000 101 492 000 3) 7 825 283 8 519 043 11 251 744

Ansatte

Antall søkere på kommunale stillinger 1) 2 530 3 015 2 171 2 567 4 040

Antall personer ansatt pr. år 237 257 148 138 353

Antall lønnsslipper pr. år (lønnsutbetaling for totalt 10 selskaper, inkl. Øvre Eiker og Lier kommune) 2) 69 600 76 696 78 056 79 800 80 000

Hjemmeside

Antall sideanvisninger på kommunens hjemmesider 193 219 218 353 252 066 337 241 692 712

Nr. 1 Ledige stillinger 33 133 36 882 34 292 30 140 27 070

Nr. 2 Skolene I/T I/T I/T 24 296 16 646

Nr. 3 Eknes svømmehall 8 673 10 372 11 465 11 932 13 403

1) Rekrutteringssystemet ble innført i 2009. Tall for 2009 og 2010 er mangelfulle fordi det ikke var tatt i bruk fullt ut. 2) Nedre Eiker kommune foretar lønnsutbetaling for totalt 10 selskaper, deriblant kommunene, Øvre Eiker og Lier. 3) Herav Solberg skole med 98 millioner kroner i 2013.

INNKJØPNye rammeavtaler som er inngått

Arbeidstøy, sko og verneutstyr Barnevern saksbehandler Bøker og andre medier til bibliotek Elektrikertjenester Fast og mobiltelefoni inkl. datatrafikk Fyringsolje og drivstoff i bulk

Kontroll og service på medisinsk utstyr Medisinske forbruksartikler Møbler Næringsmidler Omsorgstjenester til brukere med rusrelaterte utfordringe Tolketjenester Vikarer til pleie- og omsorgssektoren.

Elektroniske papirløse fakturaer utgående januar 2009-desember 2016

26

SENTRALADMINISTRASJONRAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR

REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET)

AVVIK IKRONER

AVVIK I %

Økonomiseksjonen

Driftsutgifter 28 441 30 288 -1 847 -6 %

Driftsinntekter -2 556 -2 434 -122 -5 %

Netto 25 885 27 854 -1 969 -7 %

Personalseksjonen

Driftsutgifter 25 233 27 415 -2 182 -8 %


Netto 18 623 21 539 -2 916 -14 %

Rådmann

Driftsutgifter 5 615 5 258 356 7 %

Driftsinntekter -23 -20 -3 -14 %

Netto 5 592 5 238 353 7 %

Politiske styringsorganer

Driftsutgifter 8 562 8 845 -284 -3 %

Driftsinntekter -66 -70 4 6 %

Netto 8 496 8 775 -280 -3 %

Sum Sentraladministrasjon

Driftsutgifter 67 850 71 807 -3 957 -6 %


Netto 58 595 63 407 -4 812 -8 %

- = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift

KOSTRASentraladministrasjonen

Brutto drifsutgifter i kr. pr. innbygger

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-

gruppe 13

2016Landet

utenom Oslo

Politisk styring 247 226 238 229 286 234 242 221 238 231 269 369

Kontroll og revisjon - - 46 47 41 45 37 44 39 54 103 100

Administrasjon 2 340 2 470 2 211 2 272 2 406 2 618 2 890 3 210 3 260 3 240 3 072 3 384

Reduksjon i utgifter Adminstrasjon skyldes utgifter til konsulentbistand i Helse og omsorg prosjekt “Riktig tjenestetilbud” (2015), færre lærlinger, høyere avskrivninger og høyerer utgift til kommunesamarbeidene kommuneadvokat og D-IKT. Tallene for Administrasjon gjelder for hele kommunen ikke bare for Sentraladministrasjonen.

Mindreforbruket skyldes lavere utgifter enn budsjettert til IKT, folkeavstemning, lærlinger, forsikring og diverse andre poster.

STYRINGSINDIKATOR SENTRALADMINISTRASJON STATUS 2015 MÅL 2016 RESULTAT 2016

Andel utgående papirløse fakturaer (antall) 56 % 65 % 63 %

Andel inngående papirløse fakturaer (antall) 44 % 50 % 54 %

Andel eHandelskjøp fra leverandører med ehandelskatalog (antall) I/T 50 % 38%

Andel brev besvart elektronisk I/T 50 % 80 %

Responstid telefon innenfor ½ minutt i innbyggerkontakten (prosentvis) 72 75 75

Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd Målet er nådd

Elektroniske papirløse fakturaer fra leverandørerEn elektronisk faktura er en faktura som leses inn i økonomisys-temet via en datafil. Dette er en tidsbesparende, ressursbespa-rende og miljøvennlig metode for begge parter. Det er verdt å merke seg at en faktura sendt som e-post vedlegg ikke har dis-se fordeler og regnes heller ikke som en elektronisk faktura. På alle nye innkjøpsavtaler kreves det at faktura sendes som datafil i elektronisk handelsformat (EHF). Det har vært en formidabel utvikling i volumet på inngående elektronisk fakturaer siden starten. Av ca. 24.000 fakturaer ble ca. 13.000 mottatt elektronisk, som utgjør en andel på 54,2 %. Utfordringen er få med de mange små leverandørene som ikke har moderne regnskapssystemer.

Elektroniske papirløse fakturaer til kundeneDet ble produsert ca. 52.000 fakturaer, hvorav ca. 33.000 papir-løst, som utgjør en andel på 63 %. Samlet gir dette en innspa-ring på mer enn en million kroner i porto, papir, trykk og arbeid. Målsettingen er at alle innbyggere skal velge eFaktura eller Av-talegiro. Det informeres jevnlig om dette i pressen. Gebyret for papirfaktura var 75 kroner.

LegaterWinnes legat og M. Røeds legat ble slått sammen til et legat.

27

OPPVEKSTMestring, glede, MOT og muligheter

Året har vært det første hele året der etaten har hatt ansvar for hele oppvekstområdet. Systematisk arbeid med kunnskapsbasert tilnærming til en-dringer i praksis er fortsatt et førende prinsipp for arbeidet. All aktivitet har sin forankring i kommune-planens handlingsdel. Påbegynt arbeid har vært i gjennomføring og implementering.

Deltakelsen i utviklingsprosjektet i regi av KS ga etaten utfordringer knyttet til styringsindikatorer. Eksisterende indikatorer ble supplert med nye som resultat av prosjektet.

En grunnleggende guide og rutiner for ansatte for til vold i nære relasjoner ble vedtatt og arbeidet med kompetanseprogrammet startet.

BARNEHAGELeik deg god

Barnehagene i Nedre Eiker inspirerer, utfordrer, forplikter og danner.

Barnehagene har rutiner og tiltak for tidlig innsats Barnehagene stimulerer til allsidig leik og læring Barnehagene er lærende organisasjoner

Tidlig innsatsEtaten fortsatte arbeidet i etablerte og nye tverrfaglige grupper som ledet prosessene knyttet til tidlig innsats for barn i førskole-alder. Gruppene har ferdigstilt følgende arbeider:

handlingsplan/veileder mot mobbing i barnehagen oppstartsamtalen i barnehagen – rutiner og innhold knyttet

til barns oppstart i barnehage

kartlagt kompetansebehov i henhold til innhold i plan for Vold i nære relasjoner. Observasjonskompetanse, samtalekompetanse, samhandlingskompetanse,

Barnehagene har deltatt i prosjektet ”Folkehelse i barnehagen”. Prosjektet hadde til hensikt å bedre de grovmotoriske ferdig- hetene hos 3-4 åringene. Regien på prosjektet hadde fysioterapi- tjenesten.

SKOLEMestring, glede, MOT og muligheter

Skolene i Nedre Eiker inspirerer, utfordrer, forplikter og danner.Skolene utvikler:

Tenkere som kan omsette teori til praksis Kreativitet som stimulerer til utfoldelse og innovasjon Samfunnsbyggere som viser ansvar, omsorg og respekt Holdninger som gir mot og evne til å utforske

og utvikle eget potensial

SkolebehovsanalyseKunnskap om, og analyse av fremtidens behov for skoleplasser har vært et omfattende arbeid. Befolkningsfremskrivinger kor-respondert med planlagte byggeprosjekter i kommunen, samt statuskartlegging på eksisterende bygg, dannet grunnlaget for produksjon av analysedelen av en skolebruksplan.

Vurdering for læringProsjektet hadde oppstart høst 2013 og avsluttes vår 2017. Prosjektplanen som ble utarbeidet i 2013 har vært grunnlag for framdrift og oppfølging i hele prosjektperioden. For å sikre at vi er i takt med de signalene departementet gir om fremtidens skole, har forskning og rapporter blitt løftet inn i prosjektet.

Stenberg Bruksskole.

Mjøndalen Brugs skole etter et postkort datert 1906. Mjøndalen Cellulose i bakgrunnen. Gikk siden under navnet Mjøndalen Brugs forening, eller bare “Brugsforeningen”.

Dette er det beste bildet av Krokstadelvens bruksskole. Skolen er den hvite bygningen midt på bildet. 28

29

Dette gjelder bl.a. Ludvigsenutvalget: «Fremtidens skole» Jøsendalutvalget: «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial og Stortingsmelding om nye læreplaner «Fag-fordypning – forståelse». Prosjektet har etablert en arbeids- og samarbeidsform mel-lom skolene i kommunen som er bærekraftig med tanke på kom-mende utviklingsprosjekter. Praksisendringen er på plass, men økning i læringsutbytte er ikke dokumentert.Hovedmålsettinger i prosjektet:

Skolene i Nedre Eiker har en felles kultur for vurdering med målsetting å øke den enkelte elevs læringsutbytte.

Elevene vet hva som er forventet av dem, får relevante faglige tilbakemeldinger, er involvert i vurdering av eget arbeid og utvikling, og setter egne læringsmål.

Foresatte opplever god innsikt i elevens læring og er engasjert og delaktig i elevens læringsutvikling.

Skolene i Nedre Eiker gir opplæring som har god sammenheng mellom kompetansemål og læringsmål, med fokus på grunnleggende ferdigheter, metoder og vurdering. Vurderingsarbeidet får konsekvenser for opplæringen. Skolene i kommunen er lærende skoler med tydelig pedagogisk ledelse.

IKTParallelt med, og som en del av, Vurdering for læring har etaten hatt fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy. Alle skolene

gikk over på skyløsningen Office 365 høsten 2016. Office 365 gir mulighet for interaktiv dialog mellom lærer og elev, enklere til-pasning av oppgaver og fungerer som produksjons- og samar- beidsverktøy for elevene. Office 365 brukes også administrativt og som samarbeidsarena for lærerne. Mange av skolene har kommet langt i den pedagogiske prosessen med å integrere digitale arbe-idsformer i både undervisning og arbeidsprosesser med elevene.Det har vært prioritert å bruke avsatte midler til å øke PC-tet-theten på skolene og samtidig sikre at det trådløse nettverket holder tritt med økt tetthet. Kommunen har i dag 1:1 på ungdomstrinnet og i snitt 1:1 på mellomtrinnet. På 1.-4.trinn ligger tett- heten 1:2. Skolene har prøvd ut PC vs nettbrett på de yngste elev-ene. Nettbrett anbefales til de yngste (1. – 2. trinn). Alle skolene fikk egne Facebooksider i løpet av året.

LÆRINGSMILJØMOT- Kommunen som samfunnsbygger “Robust ungdom 12-16”Kommunen inngikk ny avtale med MOT høsten 2016. MOT skal utvikle robust ungdom, som inkluderer alle, gjennom å styrke bevissthet og mot. Avtalen er en videreføring av program-met “Robust ungdom 12-16” som allerede er inngått mellom Stiftelsen MOT og ungdomsskolene i Nedre Eiker. Hvert år utdannes det ungdom med MOT. I år er 35 ungdommer utdannet i regi av våre egne MOT-informatører på Blestølen.

Utvalg 1 2 3 4 5

Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?

Nedre Eiker (Høst 2013) 1,1% 2,3% 13% 34,2% 49,4%

Nedre Eiker (Høst 2016) 0,4% 2% 11,3% 35,3% 51%

Nasjonalt (Høst 2016) 1,1% 4,3% 18,5% 40,3% 35,8%

Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes?

Nedre Eiker (Høst 2013) 1,6% 3% 14,4% 37% 43,9%

Nedre Eiker (Høst 2016) 0,4% 2,9% 10,4% 34,5% 51,8%

Nasjonalt (Høst 2016) 1,2% 4,6% 19,2% 40,8% 34,2%

Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?

Nedre Eiker (Høst 2013) 2,7% 6,9% 22,3% 29,2% 39%

Nedre Eiker (Høst 2016) 1,5% 6,4% 15% 32% 45,1%

Nasjonalt (Høst 2016) 3% 10,3% 24% 33,4% 29,3%

Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget.

Nedre Eiker (Høst 2013) 4,7% 9,8% 24,4% 34,9% 26,2%

Nedre Eiker (Høst 2016) 2,7% 7,9% 21,5% 32,7% 35,2%

Nasjonalt (Høst 2016) 5,6% 14,1% 28,6% 30,2% 21,5%

Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?

Nedre Eiker (Høst 2013) 1% 1% 8,2% 39,6% 50,1%

Nedre Eiker (Høst 2016) 0,7% 0,6% 6,3% 28,8% 63,6%

Nasjonalt (Høst 2016) 1,4% 1,5% 11,4% 41,1% 44,7%

Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?

Nedre Eiker (Høst 2013) 1% 1,5% 9,2% 40% 48,4%

Nedre Eiker (Høst 2016) 0,8% 0,8% 5,7% 31,3% 61,5%

Nasjonalt (Høst 2016) 1,4% 1,6% 10,9% 40,5% 45,5%

Emne (Målgruppe) Tema

Vold i nære relasjoner(Oppvekst 70 deltakere)

Samhandlingskompetanse

Barns trivsel, voksnes ansvar – (Barnehager 170 deltakere)

Observasjonskompetanse – Samtalekompetanse

Trygghetssirkelen (COS-P).(Oppvekst 170 deltakere)

Hva – hvordan - hvorfor

Minoritetsspråklig i barnehagen(Barnehager 65 deltakere)

Norske barnehager sett med innvandrerøyne

Lederutvikling pedagogiske ledere(Barnehager 130 deltakere)

Tydelig og effektiv ledelse:1. Grunnmuren i ledelse2. Å sette retning for lederskapet3. Relasjonelle tilbakemeldinger4. Leders ansvar for å etablere en god tilbakemeldingskultur

Assistent i barnehage(Assistenter barnehage uten formell utdanning 40 deltakere)

Grunnopplæring

Traumebevisst omsorg(Alle i barneverntjenesten)

Grunnopplæring

Familieråd(Alle i mottakstjenesten i barnev-ern)

Hva – HvordanKongsberg kommune fortalte om sitt arbeid og sine erfaringer med modellen

Etterutdanning lærere Matematikk (8)Engelsk (5)Norsk (2)Andrespråkspedagogikk (2)Annet (rådgiving, spesialpedagogikk)(5)

Etterutdanning barnehagelærere Vold i nære relasjoner/profesjonsetikk (1)Matematikk i barnehagen (1)

Ledelse av kvalitetsprosesser(Ledere og mellomledere i skole og barnehager)

PULS – kvalitetsutvikling3 av 5 heldagssamlinger • Bruk av PULS• Lærende møter• Samskapende kvalitetsarbeid

Måloppnåelse i prosjektetElevundersøkelsen dokumenterer at skolene har innarbeidet arbeidsformer og rutiner som har effekt i klasserommet. Det er en positiv utvikling fra elevundersøkelsen som ble tatt høst 2013 fram til 2016. Resultatene for kommunen ligger også godt over det som er nasjonale snitt.

Skala 1-5 der 1 er best.

Kompetanseheving Det er særlig fokusert tidlig innsats knyttet til hvordan etatens faggrupper utfyller hverandre med tilstrekkelig kompetanse på riktig nivå i organisasjonen. Kompetanseheving relatert til tidlig innsats.

29

30

MOT-informasjon gis på alle foreldremøter på 8. og 9. trinn. MOT til å glede-dagen er gjennomført ved alle ungdomsskolene. Nedre Eiker svømmeklubb er rekruttert som ny deltaker.

PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling)Veiavangen og Eknes ungdomsskoler innledet arbeidet for å bli PALS-skoler. Oppstartssamling for begge skolene ble gjennom-ført i november.

Aktiv lek i SFOAktiv lek i SFO inkluderer et opplærings- og veiledningsprogram for å styrke SFO-ansattes kompetanse i å støtte barns motivasjon og tilrettelegge for fysisk aktiv lek. Programmet fokuserer på temaene lek og fysisk aktivitet med et særlig fokus på moti-vasjon, aktivitetsstøtte, organisering og tilrettelegging. Gjennom kurskvelder og temamøter har de ansatte i fellesskap kommet fram til planer, strategier og tiltak som skal støtte fysisk aktivitet og aktiv lek blant barn på sin SFO. Tiltakene som følger av pro-grammet, skal inngå som en del av det daglige tilbudet på SFO.Solberg og Mjøndalen SFO har deltatt og opplever at prosjektet har gitt god kompetanseheving og aktive barn.

Kvalitetsrapportering skole og barnehagerSkoler og barnehager tok i bruk et nytt kvalitetsverktøy. Et full-digitalt rapporteringsverktøy er prøvd ut til fordel for den egen-produserte malen (PULS). Rapporteringen har derfor hatt en annen vinkling enn tidligere år. For skolenes del var det kun fokus på refleksjon rundt elevresultater. Barnehagene har jobbet med verktøyets kvalitetsbeskrivels-er og prosessdesigner. Evaluering av utbyttet ved bruk av verk-tøyet sett opp mot det egenutviklede systemet ble innledet i slut-ten av året. Det er gjennomført 3 av 5 opplæringsøkter i ledelse og bruk av PULS.

Praksisarena for høyskolen HSØBåde skolene og barnehagene er praksisarenaer for lærer- utdanning og barnehagelærerutdanning. Å være praksisarena gjør at det er lettere å kunne rekruttere gode og dyktige pedago-ger, og at kommunen blir godt kjent og positivt profilert i høyskole- miljøet.

Jubileum på Krokstad skole 200 år Jubileum Nedre Eiker kulturskole 20 år

OPPVEKSTRAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR


AVVIK IKRONER

AVVIK I %

Undervisning

Driftsutgifter 317 682 322 749 -5 067 -1,6

Driftsinntekter -73 169 -73 167 -2 0,0

Netto 244 513 249 582 -5 069 -2,0

Barnehager

Driftsutgifter 209 100 212 930 -3 830 -1,8

Driftsinntekter -27 472 -27 473 1 -0,0

Netto 181 628 185 457 -3 829 -2,1

Rammeområde totalt

Driftsutgifter 526 781 535 679 -8 897 -1,7


Netto 426 141 435 039 -8 898 -2,1


Rammeområde Oppvekst har et mindreforbruk på ca. 8,9 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak: At utgifter til barn i andre kommuners barnehager ble ca. 1 million kroner lavere på høsten enn våren. Det ble satt av 4 millioner kroner til dekning av eventuelt merforbruk på rammeområde Spesialtjenester barn og unge.

På slutten av året viste det seg at innsparing fikk resultater og rammeområdet unngikk overskridelse. En gunstigere pensjonsavregning enn forventet på SPK og en høyere sykepengeinntekt som kunne tilføres lønnspostene

ga et positivt avvik på 3,9 millioner kroner.

NØKKELTALL 2012 2013 2014 2015 2016

Oppvekst

Barne- (6) og ungdomsskoler (4) 10 10 10 10 10

Elever i grunnskolen (i SFO) 3 132 (752) 3 105 (725) 3 124 (647) 3 091(683) 3 093(616)

Antall fremmedspråklige i % av alle elever 645 (20,6%) 650 (20,9%) 709(22,6%) 724 (23,4) 802(25,9)

% spesialpedagogiske tiltak grunnskole 9,2 8,7 8,9 9,0 8,9

Elever med særskilt norskopplæring/ tospråklig fagopplæring 209/57 216/75 211/84 218/90 210/99

Elever i kulturskolen 274 312 328 322 373

Elever på Læringssenteret 248 204 198 201 231

Barn i kommunale barnehager (barnehager) 649 (9) 650 (9) 641(9) 638(9) 636 (9)

Barn i private barnehager (barnehager) 659 (15) 682 (13) 683(13) 671(12) 658 (11)

Fremmedspråklige barn i barnehagene 223 257 282 267 303

Utvikling i elevtall: Sentrumsskolene merker ringvirkningene av økningen i antall leiligheter. Antall fremmedspråklig i % av alle elever: Andelen øker også i 2016. Hvert 4. barn har nå minoritetsspråklig bakgrunn.

31

NASJONALE PRØVER - MÅL OG RESULTATERMål: Kommunens læringsresultater er tilsvarende landsgjennomsnitt eller bedre

NASJONALE PRØVERFAG/TRINN Nedre

Eiker 2014

Lands-snitt2014

Nedre Eiker 2015

Lands-snitt2015

Nedre Eiker 2016

Lands-snitt2016

Engelsk

5. trinn 52 50 49 50 51 50

8.Trinn 49 50 48 50 49 50

Lesing

5.trinn 50 50 49 50 49 50

8.trinn 48 50 48 50 49 50

9.trinn 52 54 52 53 53 54

Regning

5. trinn 51 50 49 50 49 50

8.trinn 49 50 48 50 49 50

9.trinn 51 53 52 54 52 54

Vurdering av måloppnåelse: Utviklingen fra 8. til 9. trinn er svak. I matematikk ser det ut til at skolebidraget er null. Ser man på resultatene året før var disse også svake. Det er disse elevene som er målt året etter.

GRUNNSKOLEPOENGAvgangsår 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Nedre Eiker 38,2 38,8 39,4 39,1 39,7 40,2 40,4* 40,6

Landssnitt 39,5 39,9 39,9 40 40,1 40,4 40,7* 41,2

Differanse 1,3 1,1 0,5 0,9 0,4 0,2 0,3 0,6

* brudd i tallrekke

Grunnskolepoengene viser antall poeng avgangselevene i ung-domsskolen har i gjennomsnitt på vitnemålet.Høye grunnskolepoeng gir elevene valgfrihet når de skal søke seg til linjer med høye inntakskrav. Grunnskolepoeng målt mot gjennomføring viser en direkte sammenheng mellom gode karakterer og gjennomføring av videregående skole.

VURDERING AV MÅLOPPNÅELSEAvstanden til landssnitt har økt noe. Den positive utjevningen vi har hatt de siste årene er ikke videreført. Forsterkningen to av ungdomsskolene har med fire ekstra årsverk hver førte oss ikke nærmere landssnitt i 2016.

KARAKTERUTVIKLING FRA UNGDOMSSKOLEN TIL VG1

Avgangsår 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Forskjell 0,01 -0,19 0 0,01 -0,05 -0,06 0,06

Samlet karakterpoengsum VG1 minus samlet karakterpoengsum grunnskole.Indikatoren forteller i hvilken grad karakternivået gitt i grunnskolen harmonerer med det elevene oppnår på VG1.

ANDELEN SOM HAR GJENNOMFØRT OG BESTÅTT VGS I HELE PROSENT

Avgangs-år

06-07

07-08

08-09

09-10

10-11

11-12

12-13

13-14

15-16

VG1 81 78 81 88 83 85 85 87 84

VG2 76 76 76 77 84 76 80 77

VG3 65 70 71 72 73* 62* 54**

* har ett år til på seg ** har to år til på seg

Frafallstallene er i bedring. Det er positivt å se at flere gjennomfører VG1. Bekymringen knytter seg fortsatt til frafallet senere i skoleløpet.Det endelige frafallstallet blir konkludert etter 5 år fra eleven startet på VG1.

Skala er standardisert situasjonsbilde i PULS resultat bedre enn 85 gir grønn i VG1 resultat bedre enn 78 gir grønn i VG2 resultat bedre enn 67 gir grønn i VG3

MÅL: NEDRE EIKERS LÆRINGSMILJØRESULTATER ER PÅ LANDSSNITT ELLER BEDRE

Trivsel 2013 2014 2015 2016

Mobbing 4,7 4.7 4,7* 4,8

Motivasjon 3.9 4.0 4,0 4,1

Klasseledelse 3.8 4,0 4,0 4,1

Vurdering 3,7 3.7 3.8 3,9

5 er best.

Nasjonalt gjennomsnitt for mobbing er et noe defensivt mål. Generelt gir tallene knyttet til mobbing grunn til bekymring og handling.Nedre Eiker har hatt en positiv utvikling knyttet til antall eleversom oppgir at mobbing skjer ukentlig.

MOBBET FLERE GANGER PR. UKE

Avgangsår 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall 66 41 27 28 19 14 18


31

32

SPESIALTJENESTER BARN OG UNGE

BARNEVERN

Barneverntjenesten har også i år hatt stort fokus på at det skal settes inn rett hjelp til rett tid med stort fokus på endrings- arbeid, slik at familier, så raskt som mulig, kan mestre omsorg for egne barn uten videre bistand. Der oppvekst i familien er mulig skal dette skje.

Norsk barnevern har vært mye i fokus i internasjonal presse. Påstander om at norsk barnevern ”stjeler barn” har fått stor oppmerksomhet. En inngripen i familien der et barn tas ut av hjemmet avgjøres ikke av barnevernet, men av fylkesnemda og øvrig rettsapparat. Det er ankerettigheter på alle avgjørelser. Barnevernet plasserte i fire barn ut av familien uten samtykke fra foreldre. Tre barn som var plassert uten samtykke, ble til-bakeført til familien.

Barnevernproffene/ForandringsfabrikkenBarnevernet inngikk avtale med Forandringsfabrikken om å bli en «Mitt Liv kommune». Dette innebærer å delta i utvikling-sarbeid i samarbeid med barnevernproffene i Forandrings-fabrikken. Barnevernsproffene er barn med fersk erfaring fra barnevernet. Barnevernet jobber nå med å implementere an-befalinger til god praksis, hvor barnesyn og verdier står sen-tralt. Barnesynet betyr at «Alle barn og unge har mye kunnskap om livet sitt, de er like mye verdt som voksne, de trenger kjærlighet, de må bli trodd på og bli tatt på dypt alvor.»

FamilierådFamilieråd betyr at barnets familie og nettverk inviteres til å bidra til å utarbeide en plan for å bedre familiens, og spesielt bar-nets situasjon. Barnevernet har startet en prosess med å implementere Familieråd som metode i flere saker enn tidligere.

Bruk av eksterne leverandørerLOS teamet (tiltaksteamet) har dette året ikke klart å dekke behovene barnevernet har for tiltak, men har supplert med kjøp av eksterne tjenester. En avveiing knyttet til dette medførte at ytterligere styrking av LOS teamet ble styrket med egne an-satte i stedet for å kjøpe tjenester eksternt. Mottaksteamet er sårbart ved sykefravær i perioder med mange innkomne bekymringsmeldinger. For å holde frister be-nyttes eksterne konsulenter i krevende perioder.

Bedre tverrfaglig samarbeid Det er inngått et tettere samarbeid med Læringssenteret for å gi flyktninger og innvandrere i vår kommune økt kunnskap om barnevernet. Myter og feilinformasjon om norsk barnevern er avkreftet, men informasjonsarbeidet fortsetter.Foreldreveiledning i Trygghetssirkelen (COS-Circle of Security) er videreført. 6 kurs ble gjennomført for foreldre i kommunen i samarbeid med Familiesenteret. Det har vært stor interesse for disse kursene og deltakerne har gitt gode tilbakemeldinger etter fullført kurs. Foreldrene opplever at de forstår sine barn bedre og at samarbeidet med barna har går lettere i hverdagen etter å ha deltatt på kurset.

Disposisjon av statlig midler til barn og ungeBarnevern, Forebyggende enhet, NAV og Kultur og fritid sa-marbeider om søknader om økonomisk støtte til barn og un-ges fritid. I 2016 mottok kommunen 980.000 kroner. Dette var like mye som det ble søkt om. Barneverntjenesten fikk tildelt 250.000 kroner til sommerjobbsprosjekt der 44 ungdommer deltok.

FOREBYGGENDE ENHET Virksomheten har jobbet for å finne gode organiserings- former, kultur og lederstrukturer som både er effektive og gir god kvalitet på tjenestene. Antall avdelingsledere ble redusert fra fire til to, men ansvarsområdet ble utvidet. Gjennomføring av 10-faktor og kartlegging av arbeidsmiljøet dannet et godt grunnlag for videreutvikling og målrettet innsats.

PPTÅret viste seg etter hvert å skulle bli krevende fordi flere uheld-ige forhold oppsto samtidig. Dette handlet om langvarige syke-fravær og oppsigelser. Enheten består av spesialister som i liten grad kan erstattes ved bruk av innleide vikarer. Dette er gjort så langt det har vært mulig, men kapasiteten har ikke kunnet håndtere etterspørselen for bistand. Etatskontoret bis-to på fagmøter gjennom høsten. Saksmengden fra skoler, barnehage og foresatte gikk ikke ned. Systemrettet arbeid og tilpasset opplæring i virksomhetene gir fortsatt ikke i særlig grad nedgang i henvendelser til PP-tjenesten. Ressursbruk knyttet til utredning og sakkyndige vurderinger gir i liten grad mulighet til å drive systemrettet og veiledende. Ny organisasjon var på plass i slutten av året, men antallet saksbehandlere var ikke oppe på normalnivå. Virksomheten har jobbet hardt for å overholde frister, men dette har ikke vært mulig. For å avhjelpe situasjonen har etatskontoret bistått mer enn vanlig, og overtid og innleie har vært tatt i bruk for å imøte-komme toppene. PPT har ikke klart å imøtekomme skolene i den grad det har vært meldt behov.

FAMILIEHUSETFagkompetansen ble justert og det ble rekruttert psykologspe-sialist. Årsaken til en slik prioritering er innholdet i oppgaver som legges over til kommunene fra regionalt nivå. Kommunene skal håndtere flere saker selv fordi barne- og ungdomspsyki-atrien hever terskelen for hvilke saker de tar inn. Gjennom å justere kompetansen er kommunen bedre rustet til å møte fremtidens krav til tjenester som forventes gitt på kommunenivå. Stillingen som SLT-kordinator ble besatt i april. Koordina-toren leder det tverrfaglige forumet Møteplass 2, og er kom-munens kontaktpunkt mellom politi og oppvekst.

HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTEN Virksomheten mottok prosjektmidler for å utvikle og imple-mentere en modell for systematisk og kunnskapsbasert identi-fikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke, og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler. Prosjektet munnet ut i samhandlingsmodellen SAMGO og felles kompetanseløft for ansatte. SAMGO gir ansatte bistand både i forhold til hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det, når de er bekymret for et barn på et lavere intensitetsnivå enn bekymring til barnevern. Til tross for at lovpålagte oppgaver ble prioritert har ikke målsettingen om å øke andelen hjemmebesøk til nyfødte blitt oppfylt.

33

NØKKELTALL 2012 2013 2014 2015 2016

Spesialtjenester barn og unge

Antall bekymringsmeldinger barnevern 350 380 383 334 412

Barn med hjelpetiltak i løpet av året 425 542 I/T 328 345

Barn med hjelpetiltak pr. 31.12. 208 204 240 162 184

Barn under omsorg pr. 31.12. 38 41 51 54 48

Akuttplasserte barn totalt i løpet av året 14 30 23 11 8

Totalt frivillig plassert pr. 31.12. 19 24 25 15 18

Adferdsplasserte barn i løpet av året 2 5 2 1 2

Tilsynsbarn 50 51 45 59 62

Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 83 77 70 88 80

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom, timer pr. uke 3 2 2 2 2

Helsestasjon for ungdom, antall besøk 430 430 420 372 346

Andel barn med spesialpedagogiske tiltak i barnehage 3,5 3,8 3,0 3,6 3,0

SPESIALTJENESTER BARN OG UNGERAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR


AVVIK IKRONER

AVVIK I %

Barnevern

Driftsutgifter 73 364 73 496 -132 -0,2


Netto 63 536 63 669 -133 -0,2

Forebyggende enhet

Driftsutgifter 27 773 28 295 -522 -1,8


Netto 23 357 23 878 -521 -2,2

Styrket tilbud

Driftsutgifter 33 767 33 586 181 0,5

Driftsinntekter -4 360 -4 360 0 0,0

Netto 29 407 29 226 181 0,6

Rammeområde totalt

Driftsutgifter 134 904 135 376 -472 -0,4


Netto 116 299 116 772 -473 -0,4


HELSESTASJON/SKOLEHELSETJENESTE LANDET STATUS 2015 MÅL 2016 RESULTAT 2016

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 89% 38% 70% 38%

Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 99% 87% 90% 100%

Hvor fornøyd er du med skolehelsetjenesten? (elevundersøkelsen)* 4 4,2 4,5 4,5

BARNEVERN

Andel bekymringsmeldinger behandlet innenfor frist (1 uke) 98% 99% 100% 100%

Andel undersøkelser gjennomført innenfor frist (3/6 mnd.) 83% 90% 100% 100%

Andel barn med aktiv tiltaksplan 83,5 98,7% 100% 100%

Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd Målet er nådd * Måles ved brukerundersøkelse, skalaen går fra 1-6, hvor 6 er best.

For første gang på mange år gikk barnvernstjenesten i balanse. Rammeområdet har et mindreforbruk på 473.000 kroner.

Dette skyldes i hovedsak : Ca. 121.000 kroner på lønnsposter fordi det ikke er satt inn vikar ved sykefravær. Ca. 352.000 kroner i mindreforbruk på diverse driftsposter.

34

KOSTRA 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-gruppe 13

2016Landet utenom

Oslo

Grunnskole

Nto. driftsutg.til grunnskole i % av totale utg. 25,4 24,2 23,9 24,6 24,7 23,8 23,7

Nto. driftsutg.til grunnskoleopplæring 6-15 år 77 348 81 573 84 172 88 143 91,495 97,301 105,172

Gruppestørrelse 1. – 4. årstrinn 15,7 14,5 14,4 13,7 14,3 14,1 13,0



Korrigerte bto. driftsutg. til SFO pr. bruker 28 858 28 610 31 182 30 904 32 512 27 425 27 742

Korrigerte bto. driftsutg. til skoleskyss pr. elev som får skyss 20 067 19 382 12 102 16 341 16 211 10 717 9 655

Bto. driftsutg. til kommunal musikk- og kulturskole pr. bruker 15 089 13 480 14 048 16 840 17 159 19 695 19 418

Andel elever i grunnskolealder i kommunen i musikk- og kulturskole, av antall barn 6 – 15 år 7,3 10,4 9,7 9,9 10,3 10,8 14,2

Barnehage

Nto. driftsutg. til barnehager i % av totale utg. 17,6 16,5 17,3 17,3 17,6 15,6 14,6

Bto. driftsutg. pr. oppholdstime i barnehagene 53 41 57 57 60 61 61

Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 18,8 37,7 *) 38,5 40,2 38,0 36,1 36,0

Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer pr. dag 14,8 12,0 I/T 9,5 9,5 53,9 59,4

Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer pr. dag 81,5 84,0 I/T 90,5 90,5 42,4 36,6

Spesialtjenester barn og unge

Nto. driftsutg. til barnevern pr. innbygger 2 288 2 212 2 552 2 469 2 683 1 811 1 933

Nto. driftsutg. til barnevern pr. innbygger 0-17 år 9 535 9 351 10 834 1) 10 787 11 784 8 209 8 877

Nto. driftsutg. til barnevern pr. barn i barnevern 94 389 89 736 106 083 107 311 109 262 I/T 113 259

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 5,6 6,5 6,1 6,1 7,2 I/T 4,7

Andel barn med tiltak ift. innbyggere 0-17 år 7,5 6,7 6,7 6,0 6,0 I/T 4,9

Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk 23,6 19,9 17,9 18,5 18,4 I/T 15,5

Stillinger med fagutd. pr. 1000 barn 0-17 år 3,8 4,5 5,0 4,5 5,0 4,4 4,6

Nto. driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Pr. innb. 0-5 år 4 434 4 369 5 052 2) 4 992 5 155 8 083 8 658

Nyfødte med hjemmebesøk innen to uker 33 38 35 38 38 91 92

Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8 leveuke i % 87 96 88 107 99 99 99

Andel barn som har fullført helseundersøkelse 2-3 årsalder 78 101 93 89 90 98 98

Andel barn som har fullført helseundersøkelse 4 årsalder 83 77 70 88 80 97 97

Andel barn som har fullført helseundersøkelse 1. klasse 76 72 76 87 78 94 95

Nto. Driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 180 388 424 321 286 175 183

Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskole-barn ift til alle barn i komm.barnehager 23,1 27,8 24,0 24,3 26,2 25,4 21,2

Korrigerte bto. driftsutg. pr. barn, eksklusive minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser i kommunale barnehager 600 762 338 824 503 417 488 346 3) 564 619 620 062 506 247

*) Satsing på kompetanseheving blant ufaglærte og rekruttering av assistenter med fagutdanning har gitt positiv effekt.

Netto driftsutgifter i % av de totale utgifter til grunnskole ligger over kommunegruppe 13 og over alle kommuner i landet. Samtidig er netto driftsutgifter pr. elev i aldersgruppen betydelig lavere. Det er grunn til å anta at Nedre Eiker kommune har et trangere budsjett enn de andre kommunene, og at lovpålagte tjenester derfor tar en større andel av total- budsjettet. Det kan også skyldes intern prioritering i budsjettsammen-heng. Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. bruker ligger fortsatt over gjennomsnitt både i Kostra og landet. Dette til tross for at tjenesten ble redusert med 3 årsverk i 2014. Gjennomsnittet i kommunegruppen har ligget stabilt de siste årene. Brutto driftsutgifter er ikke direkte sam-menliknbare, da tallene ikke tar høyde for sykepenger som finansierer vikarbruk eller foreldrebetaling. Disse tallene er ikke tilgjengelige i Kostra.Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss pr. elev: Det er forholdsvis få elever som har rett til skolebuss, men i dette tallet ligger også spesial-skyss av elever med ledsagerbehov. Dette trekker gjennomsnittet kraftig opp.

I Nedre Eiker er det praktisk talt bare heldags barnehager, mens andre kommuner har en større andel barnehager med redusert åpningstid.

1) Netto driftsutgifter til barnevern gikk litt opp fra 2015 til 2016 og ligger fortsatt en god del høyere enn gruppe 13 og landet. Andelen barn med undersøkelse og tiltak ligger også høyere. Økt antall bekymringsmeldinger forårsaker det høye nivået. Gjennom arbeidet for å få flere saker over i Forebyggende enhet er målet å redusere utgiftene knyttet til barnevern. Ressursene som brukes til barn som faktisk har tjenester fra barnevern ligger lavere enn landssnitt.2) Kommunen ligger langt lavere enn sammenlignbare kommuner og landet når det gjelder netto driftsutgifter til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Utgiftene til forebyggende arbeid pr. innbygger ligger imidlertid høyere. Det er derfor grunn til å se nærmere på om ressursene kan omdisponeres eller forsterke ressursene til helsestasjonen.3) Andelen barn i kommunale barnehager som får ekstra ressurser ligger høyere enn sammenlignbare kommuner og landet, mens brutto driftsutgifter ligger en god del lavere enn gruppe 13.

35

KULTUR OG FRITIDKultur skaper tilhørighet og identitet

Kultur og fritid er, i tillegg til å være arrangør og drifter, en tilrettelegger for lokalt kunst- og kultur- liv. Kulturvirksomheten har en rolle i forvaltning, formidling og utvikling av kultur-, idretts- og fritids-feltet. Virksomheten legger stor vekt på å yte service og bidrag til lokale arrangør/kulturmiljøer.

Kultur og fritid drifter bad, ungdomshus, bibliotek og frivilligsentral, samt utleie av lokaler til kultur- og idrettsformål og til private arrangement. Virksom-heten har ansvar for ordningen kulturell skolesekk og kulturell spaserstokk.

Store arrangementer hvor kulturvirksomheten enten har vært arrangør eller medarrangør:

Akustisk i Eiker – konsert med Unni Wilhelmsen. Akustisk i Eiker er et konsept som er utarbeidet i samarbeid med et arrangørmiljø med støtte fra både kommune og næringsliv, kjente artister spiller akustisk, dugnad i forbindelse med gjennomføring, overskudd til nyttig formål som artisten velger selv

Minnekonsert Kåre Korneliussen, på Gulden kunstverk Dracula – Bragetetatret i samfunnshuset FN–dagen – åpen dag på biblioteket Kulturhælja – idrettstorg, konserter, fortellervandring,

verksteder, skateskole, jernaldermarkedet på Temte gård, allsang på torget, diverse konserter og Eiker ROCK

Konsert med Mande Brass Band i Adventkirken som en del av Drammen Sacred Festival

Vår -og høstmarked på samfunnshuset i samarbeid med Mjøndalen handel- og serviceforening

Den store klesbyttedagen i samarbeid med Naturvern- forbundet Eiker

Samarbeid med Folkeakademiet Nedre Eiker om diverse kulturarrangement

Samarbeid med Musikkens Venner Eiker om konserter med klassisk musikk

Avduking av minnesmerket for togsabotasjen på Ryghkollen under 2. verdenskrig. En gave fra Eiker Historielag

Klovneskrekk – teater for barn i småskolealder i samarbeid med Drammen kommune

Dialogmøte og kurs med frivilligheten

Kulturvirksomheten har opplevd en generell økning i antall publikum på arrangement. Det er annonsert månedlig i Eikerbladet samtidig som det er gjort god bruk av sosiale medier for å gjøre tilbudene kjent.

PRISER OG STIPENDER

Kommunens Kulturpris, Kulturstipend og Frivillighetsprisen ble delt ut på verkstedet Solberg Spinneri i desember. Folkeakade-miet i Nedre Eiker ble tildelt årets Kulturpris. Jørgen Benjamin Windborg Larsen fikk årets Kulturstipend og Frivillighetsprisen gikk til Seniordugnadsgruppen-IF Birkebeineren.

Planarbeid Planprogram for ny kommundelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg ble vedtatt. I planarbeidet er det holdt inn-spillmøter med frivillige lag, foreninger og organisasjoner som har idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som sitt formål. Kom-munedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2016 – 2027 ble vedtatt med vernelister og handlingsdel.

UNGDOMSHUSET DOWN UNDER

Ungdomshuset har åpent fire kvelder i uken, samt søndag ettermiddag. Det er gjennomført 30 uker med opplæring i musikk

36

med hovedfokus på samspill/band. Kursene har hatt tilsammen 44 deltagere. Huskonserter er gjennomført en gang pr. mnd. Ungdomshuset fungerer også som treffsted for ungdom fra 13 år og oppover.

Internasjonal arbeidDet er gjennomført internasjonal kveld med representanter fra tolv ulike land med informasjon og mat fra eget opprinnelsesland. Down Under gjennomførte arrangement i samarbeid med Læringssenteret om internasjonalt arbeid. Det ble etablert et samarbeid med organisasjonen JUC fra Druskiniky i Litauen. 19-25. juni reiste en ungdomsgruppe til Litauen, hvor tema for samlingen var «Violence against foreign-ers». Her møttes ungdommer fra Tyrkia, Litauen, Norge, Bul-garia og Spania.

Ung kultur møtes - UKM Arrangementet hadde 13 ulike kulturinnslag (musikk og litte- ratur) samt fire utstillinger med totalt 44 deltakere. Selve ar-rangementet gjennomføres på én kveld, men UKM bakes inn i planleggingen av verksteder og kurs på ungdomshuset i løpet av året. Deltagerne ble tilbudt gode lyd - , lys -, scene- og utstill-ingsforhold.

JuniorklubbeneJuniorklubbene er lokalisert på Solberg sport- og kultursenter, Krokstad skole, Steinberg skole og på Down Under. Tilbudene har vært biljard, bordtennis, airhockey, fotballspill, kort- og brettspill samt dansing og matlaging.

KulturverkstederMed midler fra Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR), er det gjennomført følgende kulurverksteder:

MAS (Music After School) Musikkundervisning for elever i 6. og 7. klasse. Ca. 40 barn har deltatt på prosjektet, som har vært et tilbud hver mandag i 25 uker. Det ble servert et enkelt måltid og deretter øving på valgt instrument.

Hobbykurs Det ble gjennomført hobbykurs for barn i alderen 10-14 år i ca. 20 uker. Totalt 40 barn/unge har deltatt.

Klatrekurs Klatrekurs over 10 uker på Klatreverket. Det var åtte deltakere i alderen 14-16 år.

SommeraktivitetTre uker i juni/juli ble det gjennomført ulike aktiviteter for ung-domsgruppa med 20 deltakere. Midlene har ført til økt aktivitetstilbud på Down Under og ikke minst nådd barn og unge, som ikke har deltatt på aktivitet tid-ligere. Nedre Eiker kommune mottok 150.000 kroner til disse tiltakene.

Utstyrsbasen - utlån av ski, skøyter og kanoer Midler fra BUFDIR finansierer utstyr til utlån. Det ble innført et nettbasert utleieprogram BUA. Kiwanis bidro med 20.000 kroner til dette. I alt 377 personer lånte totalt 1.235 enheter vinterutstyr. I tillegg ble det lånt ut kanoer og redningsvester til skoleklasser, organisasjoner og privatpersoner. Nedre Eiker kommune mottok totalt 120.000 kroner til Utstyrsbasen.

NatteravnDet ble gjennomført Natteravn med frivillige foresatte fra ung-domsskolene. Natteravn gjennomføres på datoer som har vist seg å være ”samlingsdager” f. eks. natt til 1.mai og ved 10. klas-senes skoleavslutning i juni. Det var svært få ungdommer på de tradisjonelle samlingsstedene.

TV-aksjonen 2016 – Røde Kors Ca. 200 skoleelever og ca. 50 frivillige deltok i TV-aksjonen. Det var full bøssebærerdekning, men likevel mindre innsamlede midler pr. innbygger enn i nabokommunene.

DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN

Målet for Den kulturelle spaserstokken er å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Kulturtilbudene ble gjennomført på de arenaer der eldre befinner seg i dagliglivet. Tilskuddet som tilfaller Nedre Eiker via fylkeskommunen er for-delt etter antall innbyggere over 67 år. Det ble lagt til rette for konserter, aktivitetstiltak og dansekvelder på institusjoner (også avdelingsvis) og boliger; tilsammen 98 konserter og andre tiltak.Det ble gjennomført et åpent kulturtilbud til brukere med funks-jonsnedsettelse. Det ble tilrettelagt for venneforeninger med i alt 18 fester for beboere og besøkende på Bråta og Solberglia. Det ble gjennom-ført ukentlige tilbud med musikkterapeut, hvor de fleste tiltak-ene har vært på Solberglia sykehjem. Det ble lagt til rette for bruk av terapihund på Bråta. Tilrettelegging for Eldrerådet i an-ledning markering av ”Eldres Dag”. Det ble også lagt til rette for ukentlig tilbud på Bråta Snekkerverksted .

EKNES SVØMMEHALL

Skolesvømming blir fortsatt tilbudt fire dager i uka for ordinære klasser på 3., 4., 6. og 8. trinn. Kapasiteten er nærmest sprengt og 7. time er tatt i bruk en dag i uken. En dag pr. uke har elever med spesielle behov og deres personlige assistenter både fra barne- og ungdomstrinnet vært i bassenget. Dette året har det vært en stor gruppe fra Eknes og Veiavangen ungdomsskoler som først har hatt trening i idrettshallen og etterpå i svømme-hallen. Svømmehallen har vært åpen for publikum alle hverdag-skvelder, samt fredag og lørdag formiddag. I tidsrommet oktober- mars har det også vært åpent på søndag formiddag. Det har vært en nedgang i barn og unges bruk av svømmehallen. Svømme- klubben har hatt tid i hallen mandag, tirsdag og onsdag samt lørdager og søndager.

NEDRE EIKER BIBLIOTEK

Fra 2015 til 2016 økte besøkstallet med 4 %. Biblioteket hadde totalt 68.500 besøk. Det totale utlånet var på 84.603 og økte med hele 7,5 %. Det er det høyeste utlånet noensinne på biblioteket i Mjøndalen. Bokutlånet økte med 6 %. Bokutlånet til barn og un-gdom økte mest, med 8 %. Utlånet av e-bøker er økende, men utgjorde kun rundt 2 % av det totale utlånet. Det ble arrangert 230 små og store arrangementer med til sam-men 6.000 deltagere. Antall deltagere på arrangementer økte med 15 % i forhold til 2015.

Biblioteket som møteplass og arrangør har stadig større be-tydning. Det ble tilbudt et bredt kulturprogram med en rekke arrangementer for publikum i alle aldre. Flere kjente foredrag-sholdere, forfattere og artister besøkte biblioteket: Amal Aden, Oddgeir Bruaset, Lars Bremnes, Edvard Hoem og Johan Kag-gestad. Det ble gjennomført en debatt i forkant av folkeavstemnin-gen om kommunereform, i samarbeid med Eikerbladet. I tillegg ble det også arrangert faste aktiviteter som seniornett, som er dataopplæring for eldre, språkkafé for innvandrere, filo-sofikafé og strikkekafé.

Alle 2. klassinger har blitt invitert til bibliotekbesøk. Det er gjen-nomført ukentlige lesestunder for de minste barna. Det var et

37

allsidig program med mange aktiviteter i vinter- og høstferien. Et nytt tilbud var egne sommerferieaktiviteter (regnværsdag) og daglige aktiviteter (julekalender) i desember. Et nytt tilbud var også kino for ungdom (ungkino). Nedre Eiker kommune mottok 120.000 kroner fra BUFDIR til disse tilbudene.

Fra 2016 tilbyr biblioteket selvbetjent utlån/innlån, for de som ønsker det. Biblioteket tilbyr også døgnåpen studieavdeling med møterom og lesesal.

EIKER ARKIV

Eiker Arkiv har vært godt besøkt både av frivillige som gjør en arbeidsinnsats og andre besøkende som søker i arkivet. Arkivet deltok under Kulturminnedagene i september med ut-stilling og omvisning. En oppgradering av nettsidene har startet og en stor del av skrevne matrialet /artiklene har blitt systematisert og overført fra den gamle nettsiden til den nye. Den nye nettadressen er www.ekerarkiv.no.

FRIVILLIGSENTRALEN

Ved utgangen av året var det registrert 125 frivillige. Det ble det registrert 1.349 oppdrag. I tillegg til det som registreres utfører de frivillige ved sentralen mange oppdrag som forblir uregistrert. Dette skyldes at sentralen i mange tilfeller kun foretar første ko-bling mellom den enkelte frivillige og brukeren.

Aktivitet Sentralen har hatt fokus på å ha et bredt spekter av tilbud. Føl-gende punkter har vært fokusområder: folkehelse, mestring og inkludering. Tilbudet har bestått av: ledsaging, jobbsøknader, råd og veiledning, utlån av møterom til lag og foreninger, språk- og praksisplass, likemannsgruppe, besøksvenn, språktrenere, handlehjelp og praktisk hjelp, sommerferietilbud, trim- og håndarbeidsgruppe.

SommerferietilbudMålgruppen for tilbudet er barn og familier utsatt for problem-atikk knyttet til levekårsulemper. Sommerferietilbudet driftes gjennom tilskudd fra BUFDIR. Sentralen står for søknad, gjen-nomføring og rapportering. 55 deltagere fikk opphold på hen-holdsvis Rødbysætra og Killingen. Det ble det gitt ut 110 kinobil-letter samt 84 barne- og 36 voksenbilletter til Drammensbadet. Sentralen fikk tilskudd på 140 000 kroner til dette arbeidet.

Samarbeid og tilretteleggingI kjølevannet av flyktningkrisen har det vært samarbeidet på tvers av etatene og med lag og foreninger. Frivillig- sentralen har jobbet med å fasilitere inkludering av ny ankom-mende flyktninger, men også minoritetsbefolkningen for øvrig. Dette ved å rekruttere norsktrenere til Læringssenteret, legge til rette for språkpraksis, være behjelpelig med jobbsøknader, råd og veiledning, samt gi barn- og ungdom og familier muligheten til deltagelse i fritids- ferieaktiviteter.

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

Den kulturelle skolesekken er forankret i læreplanen og skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmålDen kulturelle skolesekken har bestått av tilbud fra Buskerud fylkeskommunes regionale kulturelle skolesekk og Drammens Museum og den lokale skolesekken. I den lokale skolesek-ken har elevene fått oppleve kunst- og kulturuttrykk gjennom deltakelse og aktivitet i samhandling med profesjonelle kunst- og kulturutøvere.

MusikkseminarElever fra 8. trinn fikk kunnskap om den rytmiske musikkens historie gjennom en musikalsk reise fra 50-tallet og fram til da-gens rytmer. Elevene møtte profesjonelle musikere og samhand-let med disse mot en stor konsert på Mjøndalen torg.

Filosofi og origami Elevene på 5. trinn har blitt kjent med filosofi og origami. Elev-ene ble ledet gjennom en samtale om fremtiden og drømmer for fremtiden. Den viktigste drømmen for fremtiden ble skrevet ned på et hvitt ark som ble brettet etter origamiens regler. Dette ble til en kunstinstallasjon under Kulturhælja.

Årets HermanElever på 9. trinn fikk et tredelt opplegg gjennom prosjektet Dikt Ix Lix hvor diktskriving, språklek og utforskning stod sentralt. Prosjektet var et samarbeid med Portåsen - Wildenveys Rike.Elevene ble invitert til å sende inn tekster. De innsendte tekstene ble vurdert av en fagjury. Tekstene var med i skrivekonkurransen Årets Herman, hvor de utvalgte tekstene ble publisert på kom-munens nettsted og i en diktantologi, som Portåsen vil gi ut etter tre år. Vinnerne av Årets Herman ble kåret på Portåsen under et høytidelig arrangement.

Plutselig Sirkus Elever på 3.trinn møtte sirkusartistene Mati, Mathias og Morten, som viste en forestilling full av magiske numre, rockeringdans, sjongleringskunster og absurd klovnepoesi. Etter forestillingen fikk publikum prøve seg som sirkuslærlinger. Her fikk små og store lære å gjøre sine egne sirkuskunster.

Legningsseminar en del av FN-uka (8. trinn) Elevene møtte ulike foredragsholdere som informerte om leg-ning og grenser. Arrangementet, “Jeg, deg og oss”, ble holdt på biblioteket og var et samarbeid med organisasjonen Skeiv Verden, Bris, helsesøstre på skolene og Nedre Eiker bibliotek. Elevene deltok aktivt med gode spørsmål til de ulike foredrags- holderne. Seminaret ble til etter behovsrelaterte samtaler med ungdom som har deltatt i fritidsaktiviteter.

FRILUFTSLIV

Første søndagen i september ble Friluftslivets dag, som en del av den nasjonale «Kom deg ut dagen», arrangert på Årbogen bade-plass i samarbeid med kommuneskogen og et mangfold av friv-illige organisasjoner, spesielt rettet mot friluftsliv. Det ble lagt til rette for friluftsaktiviteter for voksne og barn. Arrangementet hadde omlag 600 besøkende.

Det er påbegynt skilting av flere turstier gjennom prosjektet Nasjonalt Turskiltprosjekt, i samarbeid med DNT Drammen og Omegn.

KULTURMINNEDAGENE

Kulturminnedagene arrangeres nasjonalt hvert år i regi av Norg-es Kulturvernforbund. Kulturminnedagene i Nedre Eiker ble arrangert i tidsrommet 15. til 18. september sammen med friv-illige lag, foreninger og stiftelser med fokus på kulturminnev-ern. Årets tema var «Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturvernet». Det ble gjennomført internseminar for bygdas lag, foreninger og stiftelser innen lokalt kulturminnevern, seminar om bygdas kulturminnearbeid på Nedre Eiker bibliotek, og åpne dager i Knudsensmia, hos Eiker Arkiv, Grafisk Museum og Temte Gård og Bygdesamling. Også «Barnas søndag» på Portåsen var en del av Kulturminnedagene.

38

NØKKELTALL 2012 2013 2014 2015 2016

Kultur og fritid

Juniorklubber og Down Under 5 5 5 5 5

Besøk i fritidsklubbene og Down Under 1) 8 400 8 400 6 500 6 500 9 000

Kurs/grupper i fritidsklubbene, ant. deltakere 2) 17 605 2) 17 605 4 500 4 500 4 900

Utstyrsbasen: Antall lånetakere 377

Utstyrsbasen: Antall utlån 1 231

Besøk bibliotek 65 000 66 000 66 000 66 000 68 500

Digitale besøk i bibliotekets katalog 22 376 20 103 23 627 24 402 26 376

Utlån bibliotek 83 163 79 136 80 694 78 732 84 603

Besøk svømmehall 20 382 20 435 20 170 20 248 19 378

Skolesvømming og Nedre Eiker Svømmeklubb 34 200 35 308 39 340 36 192 36 330

Frivilligsentralen: Antall frivillige 60 71 89 118 125

Frivilligsentralen: Antall registrerte oppdrag 1 177 1 864 1 414 1 115 1 349

1) Brudd i historisk tallrekke. 2) Omfatter kulturverksteder/kurs, diskotek, Girl train, musikkundervisning/veiledning, TV-aksjon, Natteravn, Aktiv Eiker samt Utekontaktens bruk av Down Under. Tallet er lavere i 2014, da skolen ikke har benyttet lokalene til undervisning 4 dager i uken som planlagt. Besøk på ungdoms- diskotekene/arrangement har gått sterkt ned og vi har gjennomført bare to diskotek i 2014, i motsetning til de tidligere årene. 3) Badet stengt 1,5 mnd. pga. lekkasje.

KOSTRAKultur og fritid

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-

gruppe 13

2016Landet utenom

Oslo

Nto. driftsutgifter til kultur pr. innbygger 1 094 1 064 1 082 1 232 1 178 1279 2076 2114

Nto. driftsutgifter til kultur i % av komm. utg. 2,8 2,6 2,4 2,6 2,5 2,7 4,0 3,9

Bto. investeringsutgifter til kultursektoren pr. innbygger 32,5 1) 123,7 2) 177 319,0 49,0 6,1 604,1 812,9

Nto. driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger 144 165 159 173 173 183 282 301

1) Lyssetting av Mjøndalen bru. 2) Økning skyldes flomskader kulturbygg og rehabilitering garderober Eknesbadet.

Nedre Eiker bruker en liten del av det totale nettobudsjettet til kultur. Både driftsutgifter til kultur pr. innbygger og til folkebibliotek pr. innbygger er vesentlig lavere enn for kommunegruppe 13 og alle landets kommuner. I 2016 ble det brukt tilsammen 150.000 kroner på investering på kultur- og idrettsbygg.

KULTUR OG FRITIDRAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR


AVVIK IKRONER

AVVIK I %

Driftsutgifter 30 884 31 010 -126 -0,4


Netto 17 539 17 650 -111 -0,6


Rammeområdet har et mindreforbruk på 111.000 kroner som skyldes: 51.000 kroner mindreforbruk på diverse driftsposter, 75.000 mindreforbruk på diverse lønnsposter og 15.000 i mindreinntekt.

STYRINGSINDIKATORER KULTUR LANDET STATUS 2015 MÅL 2016 RESULTAT 2016

Antall utlån pr. innbygger (alle medier) 3,9 3,24 3,3 3,5

Er mediestammen relevant for bruker? (omløpshastighet) Barn/Voksne 1,4 / 0,9 1,4 / 1,2 1,6 / 1,5 1,8 / 1,8

Besøk pr. innbygger bibliotek 4,4 2,7 2,8 3,0

Brukertilfredshet bibliotek 5,3 / 5,1 5,4 5,4 5,5

Antall arrangementer bibliotek (Samtale- og debattprogram, kulturprogram, opplæring/kurs/verksted, biblioteksopplæring, klassebesøk, arrangementer for barnehage)

I/T Ny Som 2016 Økning

Antall arrangement pr. år som får bistand fra Kultur I/T Ny Som 2016 Økning

Barn/unge (Ungdata 2013) / Andel unge som har benyttet ungdomsklubb I/T 11 14 15

Klubber og verksteder barn og unge I/T 11 14 15

Antall deltagere (Kostra)/ Besøk pr. dag/kveld i åpningstidÅpne tilbud og kurs/verksteder

30 (bare åpne tilbud)

60 80

Antall arrangement i egen regi(Verksteder, musikk, scenekunst, visuell kunst, annet)

I/T Ny Som 2016 Økning


39

HELSE OG OMSORGLivskvalitet og egen mestring

Etter flere år med merforbruk har Helse og omsorg oppnådd økonomisk balanse. Arbeidet med å dreie tjenestetilbudet har lykkes, de ansatte har vært fleksible og stått på for å gi et godt tjenestetilbud til brukerne innenfor tildelt ramme. En av kostnads- driverne har vært kjøp av eksterne sykehjemsplas-ser som er redusert fra en topp på 24 plasser i 2014 til sju plasser ved årsskiftet.

Det har vært stort fokus på styring av ressursene og det har vært arbeidet med å redusere sykefra- været gjennom tett oppfølging og prosjekter hvor bl.a. arbeidsglede har vært i fokus.

Arbeidet med dreining av tjenestene for å sette brukerne i stand til å ta større ansvar for eget liv og klare seg lenger i eget hjem, uten eller med mindre tjenester fra kommunen, pågår kontinuerlig. Satsingen på innsatsteam med hjemmerehabili-tering og hverdagsrehabilitering er videreført og begynner å gi gode resultater.

Tilbudet på dagsentrene er økt og det har vært fokus på å få på plass velferdsteknologiske løsninger.

Arbeid for å redusere sykefraværetFokus på nærvær og oppfølging ved sykefravær har begynt å gi resultater. Sykefraværet i etaten er redusert med 1,6 prosentpo-eng fra 13,1 % i 2015 til 11,5 % i 2016, men fraværet er fortsatt høyere enn ønskelig. Solberglia sykehjem er inne i et toårig pro-sjekt med tillitsvalgte, vernetjenesten, ledere, HR og arbeidslivs-senteret hvor nærvær, tydelig ledelse og arbeidsglede er i fokus. Fravær har vært høyt i mange år og ved inngangen av året var fraværet ca. 20 %. Ved utgangen av året har Solberglia somatikk ca. 6 % fravær, mens Solberglia demens har ca. 14 %. Aktiv nærledelse og fokus på de ansattes ressurser har gitt en nedgang i fraværet innen tjenester til utviklingshemmede fra 17,8 % i 2015 til 13,2 % i 2016. Ved Bråta helse- og aktivitetssenter har fokus på ledelse, til-rettelegging, definerte oppgaver og arbeidsglede samt tett opp-følging gitt redusert sykefravær fra 12,5 % i 2015 til 8,4 % i 2016.

Innsatsteam Innsatsteam har ”jobbet seg sammen” og lært mye underveis. Sakene består av hverdagsrehabiliteringsforløp, tidkrevende hjemmerehabiliteringer, oppfølging av personer med demens og deres pårørende, kompliserte sykepleieroppgaver og mange kartlegginger med påfølgende to ukers innsats. 181 innbyggere har fått oppfølging fra innsatsteam, 34 av disse har gjennomført et hverdagsrehabiliteringsforløp og sju har mottatt spesialisert hjemmerehabilitering. KS effektiviseringsnettverk for hverdagsrehabilitering ble en vellykket arena for erfaringsutveksling og samkjøring. Det har vært med deltakere fra hjemmesykepleien, Bråta, tjenestekon-toret og innsatsteam. Nettverket ble avsluttet på høsten. Det er besluttet å arbeide videre med prosjektbasert styring for å sikre implementering i ordinær drift og holde fokuset oppe. Resultatene av innsatsen viser at satsingen på hverdagsrehabi-

40

litering treffer målgruppen og gir effekt, bl.a. i form av redusert behov for hjemmesykepleie. Kartlegging viser også økt mest-ringsfølelse og tilfredshet for den enkelte innbygger. Effekten måles etter 3, 6 og 12 måneder og så langt ser vi at effekten hol-der seg over tid for de fleste som har nytte av tilbudet. Det gir redusert behov for andre tjenester. Funksjonen som demenskoordinator er lagt til innsatsteam. Henvendelser om demens er økende, sakene er komplekse og tidkrevende og det er stort behov for systematisk oppfølging av denne gruppen. Teamet samarbeider med hjemmesykepleien, tjenestekontoret og Bråta og gjør mange vurderings- og kartleg-gingsoppgaver i tillegg til vurdering for hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering, samt avansert sykepleie. Innsatsteam har en unik mulighet til tverrfaglig å se og prøve ut tjenester i praksis i noen uker, for så å gi råd om hva som er riktig tjenestenivå. Sykepleieroppgavene er tidkrevende og fordrer kontinuitet. Flere av pasientene er barn eller ungdom.

VelferdsteknologiInnføring av velferdsteknologi er et satsingsområde i kommune-planen. Kommunen samarbeider med Øvre Eiker og Kongsberg- regionen om to velferdsteknologiprosjekter. Hovedfokuset har vært å legge til rette for implementering av velferdsteknologi og opplæring av ansatte. Det er utarbeidet et undervisningsopplegg basert på «Velferdsteknologiens ABC» som 18 ansatte deltar på. Ved avslutning i juni 2017 har de ansatte kompetanse som er en forutsetning for å lykkes med innføring. I tillegg til opplæring, samarbeides det om utarbeidelse av informasjonsmateriell, tjenestedesign og utredning av respons-senter. Informasjonsmateriell og tjenestedesign ferdigstilles tid-lig i 2017, mens responssenter vil være et hovedsatsingsområde i 2017-2018. Det er anskaffet lokaliseringsverktøy (GPS) som har vært benyttet av 10 av kommunens innbyggere og ved årsskiftet var seks GPSer i bruk. Medisindispensere er innkjøpt, opplæring er gitt og disse tas i bruk våren 2017. Målet med teknologien er å øke selvstendighet og trygghet for brukerne, samt redusere/utsette behovet for tjenester. Strategi for innføring av velferds-teknologi er under arbeid.

Folkehelse i barnehager og SFOFolkehelse i barnehagene ble gjennomført som pilotprosjekt. Det har vært satset på forebyggende grupper og veiledning av perso-nalet. 15 barnehager deltok med 455 3-4 åringer, samt deres per-sonale. Barnefysioterapeutene gikk inn i et forskningsprosjekt i samarbeid med HIOA, kalt «Aktiv i SFO» hvor fysioterapeutene informerer og veileder personalet. Solberg SFO og Mjøndalen SFO deltar i prosjektet med totalt 85 barn og personalet.

Ressurskrevende tjenesterKommunen har behov for flere boliger med heldøgns bemanning til unge brukere med omfattende bistandsbehov av ulike årsa-ker og til psykisk utviklingshemmede. Det har vært nødvendig å kjøpe utenbygds plass til to nye brukere i denne kategorien. I tillegg har etaten overtatt en bruker som tidligere fikk tilbudet fra barneverntjenesten hvor det også må kjøpes plass. Dette er kostbare tjenester som det er ønskelig å drifte i egen regi for å oppnå en mer økonomisk drift og bedre kontroll med kvalite-ten på tilbudet. På bakgrunn av dette, er det startet et prosjekt for planlegging av omsorgsboliger på Hovjordet for bl.a. denne brukergruppen. For å redusere behovet for langtidsplasser, har et av virkemid-lene vært å øke andelen korttidsplasser samt redusere liggeti-den pr. unike pasientopphold. Bråta helse- og aktivitetssenter gir tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, lindrende behandling, rehabilitering, korttid og avlastningsopphold på totalt 32 plasser. Hjemreise planlegges fra første dag. Antall brukere med lang-tidsopphold på Bråta i påvente av ledig plass i institusjon eller bemannet omsorgsbolig, har økt. Dette har ført til en stor økning i brukere som kommunen må betale for på sykehuset. 14. de-sember fattet kommunestyret vedtak om å åpne for bruk av dob-beltrom til korttidspasienter for å redusere antall betalingsdøgn på sykehuset. Bruken av omsorgslønn er redusert og det forventes ytterli-gere nedgang etter innstramming av kriteriene. Det er økende etterspørsel etter brukerstyrt personlig assistanse (BPA), etter rettighetsfesting fra 2015. Kommunen hadde en økning på 21 % på denne tjenesten.

STYRINGSINDIKATORER INSTITUSJONSTJENESTEN STATUS 2015 MÅL 2016 RESULTAT 2016

Andel planlagte samtaler med brukere og pårørende som er gjennomført i løpet av året 90% 100% 100%

Fravær av alvorlige trusler og vold 52 35 34

Fravær av alvorlige 1) avvik i legemiddelhåndteringen 21 15 20

Andel brukere med ernæringsplan i løpet av de første 14 dager etter innkomst 65% 80% 80%

Andel brukere med årlig legemiddelgjennomgang 70% 75% 70%

Andel brukere med oppdatert IPLOS- registrering min. 2 ggr pr. år 60% 75% 70%

STYRINGSINDIKATORER HJEMMETJENESTEN

Fravær av alvorlige 1) avvik i legemiddelhåndteringen 44 40 84

Belegg på øyeblikkelig hjelp døgnplasser 30,4% 45% 42%

STYRINGSINDIKATORER PSYKISK HELSE OG RUS

Andel av beboere i omsorgsbolig for psykisk helse som har IP med egenformulerte mål Ny 65% 61%

Andel av beboere i botiltak for rusmisbrukere med handlingsplan med egenformulerte mål Ny 65% 66

Antall opprettede, kunnskapsbaserte gruppetilbud ved psykisk helseteam 2 4 2

Antall alvorlige avvik vold og trusler 2 2 39

STYRINGSINDIKATORER INNSATSTEAM OG ERGO/FYSIO

Antall gjennomførte rehabiliteringsforløp 12 50 41

STYRINGSINDIKATORER FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Fravær av uønsket hendelse vold 17 10 10

Fravær av uønsket hendelse trussel / sjikane / trakassering 20 12 10

Fravær av avvik fra kap. 9 bruk av tvang og makt 18 12 16

Fravær av alvorlige1) avvik i legemiddelhåndtering 11 8 29


Det har vært en stor økning i meldte avvik i 2016. Økningen skyldes blant annet fokus på bruk av avvikssystem og meldekultur slik at totalt antall avviksmeldinger er økt. 1) Bruker ikke fått medisiner, fått feil medisin, feil dose.

41

Innsatsstyrt finansiering (ISF)Hjemmetjenesten har hatt en økning i vedtakstimer gjennom året. Antallet brukere er stabilt, men hjelpebehovet pr. bruker er økende. Dette har ført til merforbruk innenfor tjenesteområdet. Det ble startet et prosjekt for å vurdere innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) for å bedre kontrollen med utgiftene. Innsats-styrt finansiering vil si at hjemmetjenesten får betalt for hver time de yter direkte tjenester til en bruker. Hjemmetjenesten tok høsten 2016 i bruk m_solution, et verktøy for registrering av tids-bruk på oppgaver som brukerbesøk, kjøretid og innetid. Dette gir et godt utgangspunkt for innføring av ISF og styringsgruppen fat-tet i desember vedtak om innføring våren 2017. Det er satt et mål om direkte brukertid, ansikt til ansiktstid (ATA tid) på 60 %, som skal ligge til grunn for betaling fra bestiller (Tjenestetildeling og samordning) til utfører. Budsjettet skal ligge hos bestilleren.

Boliger til vanskeligstilteBoligtjenesten i Nedre Eiker, bestående av koordinator, rådgi-ver med ansvar for startlån og ombyggingstilskudd samt saksbehandler, ble samorganisert, samlokalisert og lagt under kommunalsjefen. Boligtjenesten har lokaler i tilknytning til Innbyggerkontakten og opplever gode synergier både av sam-lokaliseringen og plasseringen på rådhuset. Det har vært mer enn en dobling i antall saker fra 2015 som skyldes at ansvaret for startlån og ombyggingstilskudd er overført fra NAV til boligtjenesten. Det ble lånt ut 38 millioner kroner til 34 søkere av totalt 155 søkere.

KompetansehevingGjennom tilskudd fra Fylkesmannen, legges det til rette for ut-danning og kurs innen fagområder det er behov for. Et mål er å øke antall medarbeidere med grunnutdanning. Det prioriteres også å gi medarbeidere kurs, spesialutdanninger og mastergrad for å møte morgendagens behov. Noen kurs gis årlig for å yte sikre tjenester: Legemiddel- håndtering, førstehjelp, bruk av tvang og makt, lindrende behandling og ernæring er eksempler på dette. Flere av disse kursene tilbys som E-læringskurs og kan gis til mange ansatte. Lederutdanningen er videreført og alle ledere har gjennomført modulene «Ledelse av myndiggjorte medarbeidere» og «Kom-petanseledelse – planlegging og utvikling» til sammen 15 stu-diepoeng. Dette gir verdifull kunnskap og nyttige verktøy for å rekruttere og beholde ansatte.

UTDANNING

Grunnutdanning helsefag 12

Bachelor 3

Annen utdanning/master 11

Lederutdanning 32

KURS/UTDANNING – PRIORITERTE OMRÅDER

Velferdsteknologiens ABC 18

Geriatrisk vurderingskompetanse 3

Helserett og saksbehandling 3

Geriatrisk videreutdanning 4

Demensomsorgens ABC 9

Flerkulturelt helsearbeid 1

Hverdagsrehabilitering 6

Kurslederopplæring KID 1

SEPREP tverrfaglig rus/psykiatri 4

Familieterapi 1

Alle virksomhetene jobber for å være en aktiv læringsarena for elever, lærlinger, høgskolestudenter og praktikanter. Kommu-nen deltar også i prosjektet ”Menn i helse” som rekrutterer menn som har falt utenfor arbeidslivet som helserekrutter og gir tilbud om utdanning til helsefagarbeider.

Samarbeid med frivilligeØkt samarbeid med frivillige er et mål i kommuneplanen. For å lykkes med dette arbeidet, er det behov for noen som kan ta i mot, følge opp og se de frivillige. En 50% stilling som frivillig-koordinator er derfor opprettet ved omgjøring av annen stilling. Frivilligkoordinator starter opp i februar 2017. Arbeidet vil være å rekruttere, ivareta og beholde frivillige som kan bidra på ulike aktiviteter både for hjemmeboende og på institusjonene.

Innbyggere med psykisk sykdom Team for psykisk helse jobber på henvisning fra lege/spesialist og både fastleger og spesialisthelsetjenesten ønsker tett opp-følging av innbyggere med behov for psykisk helsehjelp. For å jobbe mer ”skulder ved skulder” med spesialisthelsetjenesten, gikk kommunen inn med 0,4 ÅV i Samhandlingstemaet ved DPS Drammen. Målet er å nå de mest alvorlig psykisk syke i vår kom-mune. Dreiningen gir resultater og denne måten å jobbe på, gjør at de ansatte lykkes med å etablere eller reetablere relasjoner til noen av de sykeste innbyggerne. Samhandlingsteamet går over i drift fra 2017 og kommunen jobber sammen med Drammen DPS samt Drammen og Lier kommuner for å utvikle samarbeidet om alvorlig psykisk syke videre. Virksomheten har rekruttert psyko-log med arbeidsområde psykisk helse og rus, hvor blant annet systematisk arbeid knyttet til lavterskeltiltak vil være fokusom-råde fremover. Veksthuset har et unikt og tett samarbeid med Mental Hel-se. Det er et lavterskel dagtilbud hvor også brukere av tilbudet ansettes i ulike engasjementstillinger over kortere eller lengre tid. Dette er en måte å jobbe sammen på hvor Veksthuset har lang og god erfaring. Veksthuset brukes også som base for støt-tekontaktgrupper på kveldstid. 120 innbyggere benytter tilbu-det gjennom året og oppmøtet varierer fra 10 – 30 hver ukedag. Aktiviteter og tilbud utarbeides sammen med brukerne.

Smertelindring hos mennesker med kognitiv sviktSatsingen på ”Livets siste dager” og ”Mobid – 2” har satt Nedre Eiker på kartet for arbeidet med smertelindring i livets siste fase og smertekartlegging og smertelindring av mennesker med de-mens. Arbeidet har blitt anerkjent via fagtidsskriftet ”Aldring og helse” og flere kommuner tar nå kontakt for å lære. Som en videreføring av metodikken, fikk ansatte i tjenester til funksjonshemmede opplæring i dette. Nedre Eiker er blant de første kommunene i landet som har tatt dette i bruk til denne brukergruppen og det har gitt gode resultater. Kartleggingsverk-tøyet Mobid-2 egner seg godt til smertekartlegging hos mennes-ker med kognitiv svikt med annen årsak enn demens og har ført til bedre smertelindring for brukere som ikke selv er stand til å gi uttrykk for smerter.

Dag- og aktivitetstilbudDagsentrene økte kapasiteten også i 2016 på grunn av stor på-gang. Dette gjelder tilbud til eldre/funksjonshemmede og bruke-re med kognitiv svikt. Det ble gjennomført et forsøk med kveldstil-bud to kvelder i uka på våren, men tilbudet var lite etterspurt og brukere og pårørende ga utrykk for at de ønsket tilbud på dagtid. Det ble gjort tilpasninger ved Bråta helse- og aktivitetssenter slik at det nå gis tilbud til tre grupper på dagtid. Det er fokus på sosial deltakelse, ernæring og fysisk aktivitet samt avlastning for pårørende med store og tyngende omsorgsoppgaver. Tilbudet til personer med demens er delvis prosjektfinansiert og det er inn-vilget midler som er benyttet til å gi flere et tilbud. I tråd med folkehelsesatsingen i kommuneplanen, er det startet flere aktivitetstilbud på torget på Bråta hvor pasienter på Bråta, beboere i Bråtaveien og bygdas befolkning er invitert. Samordna hjemmetjenester har tatt over kjøkken/kafédriften og det planlegges oppstart av tilberedning av varmmat i kafeen til kafeens gjester og dagsenterets brukere på nyåret. Kommunen tilbyr mennesker med utviklingshemming dag-tilbud fra de er ferdig med videregående skole, som et alterna-tiv til arbeid. Tilbudet gis på Eiker aktivitetssenter og på Akti-viteten. Aktiviteten har fått oppsigelse fra utleier av nåværende

42

lokaler. På tampen av 2016 ble det besluttet å bygge nye lokaler til Aktiviteten med kapasitet til å møte fremtidige behov. Antall utviklingshemmede som mottar tjenester fra kommunen øker og det er i økende grad behov for dagtilbud.

Psykososialt kriseteam Kommunen skal sørge for et helhetlig og samordna hjelpetilbud til personer i kommunen, og ha system for oppfølging ved kri-ser, ulykker og katastrofer. Psykososialt kriseteam (PKT) består av 10 personer med helsefaglig kompetanse i døgnkontinuerlig vaktordning, samt to kommuneoverleger med fag- og veiled-ningsansvar. Til daglig arbeider teammedlemmene i psykisk helse og samordna tjenester. Teamets innsatsområde er i tiden fra nødetatene avslutter sine oppgaver til de ordinære tjenestene kan overta, som oftest første virkedag. Teamet er en del av kom-munens kriseberedskap og har oppgaver i senter for evakuerte og pårørende (EPS – senter) ved større hendelser. Formålet er å bidra til normal sorg- og kriseprosess hos den som er rammet, og hindre utvikling av psykiske belastninger og behov for tjenes-ter over tid. I 2016 har oppdragene vært ulykker med få involverte, bortsett fra en hendelse som rammet flere familier. Det var totalt åtte hendelser hvor til sammen 15 voksne og tre barn var berørt. Det er gjennomført et arbeid med mål om vertskommunesamarbeid med Øvre Eiker om PKT. Nedre Eiker vil være vertskommune.

Andre satsingsområder i virksomheteneVirksomhetene har jobbet aktivt og systematisk med fagutvik-ling. Ernæringskartlegging gjennomføres for alle pasienter i sy-kehjem og for hjemmeboende med kognitiv svikt for å forebygge underernæring. Tverrfaglig legemiddelgjennomgang er satt i system ved institusjonene og gjøres i samarbeid mellom lege, sykepleier, helsefagarbeider og farmasøyt. Virksomhetene samarbeider med NAV og flyktningtjenesten om arbeidspraktikanter og språkpraktikanter.

SAMORDNA HJEMMETJENESTERDet er et økende behov for institusjonsopphold for pasienter fra andre land som ikke kan norsk eller engelsk. Ved Bråta er det derfor utarbeidet kommunikasjonspermer på syv språk til hjelp i kommunikasjonen med disse pasientene. Det er tatt i bruk mer teknologi for kvalitetssikring av tjenestene, som elektronisk medisinkabinett på Bråta. Mobil omsorg på Ipad er tatt i bruk både på institusjonene og i hjemmesykeplei-en for dokumentasjon og signering for utførte oppdrag. Fokusområder i hjemmesykepleien har vært hverdagsrehabi-litering, lindrende behandling og mulighet for hjemmedød når dette har vært et ønske samt bruker- og pårørendemøter og ef-fektiv og faglig forsvarlig drift. Hjemmetjenesten har arbeidet med rekruttering av sykeplei-ere og organisering av tjenesten. De to avdelingene har blitt for store og hver avdeling ble delt i to team for å ha bedre oversikt over brukerne samt ivareta kvaliteten, kontinuiteten og pasi-entsikkerheten. Resultatet er positivt og det er besluttet at det etableres 3 - 4 avdelinger i hjemmesykepleien våren 2017 ved å omdisponere lederressurser innenfor virksomheten.

HELSETJENESTENFørste driftsår med innsatsteam og Berggården Bolig i helse-tjenesten er gjennomført. Fokuset har vært på grunnleggen-de strukturer som rutiner og prosedyrer knyttet til daglig drift på nye områder samt HMS arbeid. Avvikssystemet benyttes til kontinuerlig kvalitetsforbedring og nye tiltak er iverksatt. Dette medførte bl.a. en vellykket større satsning på kurs og opplæring i vold og trusler samt forbedring av interne rutiner for ulike opp-læringsbehov. Innsatsteam ble samorganisert med ergo- og fysioterapitje-nesten samt hjemmesykepleien i 2015. Dette har vært et klokt grep. Terapeutene bistår mer enn 500 innbyggere over 18 år årlig og det samarbeides godt med hjemmesykepleien om overganger når det er nødvendig. Samarbeid mellom barnefysioterapeuter og innsatsteam i oppfølgingen av barn er etablert og gir økt kva-litet og kontinuitet på tjenestene. Tettere samarbeid med team for psykisk helse blir et fokusområde framover. Siden 2015 har kommunens barnefysioterapeuter vært lokali-sert på helsestasjonen/familiehuset. Dette har gitt økt tverrfag-lig samarbeid og mulighet for rask innsats i helsestasjon ved at fagpersonene avklarer enkeltsaker uten henvisning.

TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Har hatt fokus på kompetanseheving blant alle ansatte. Det har i stor grad vært benyttet e-læringskurs, bl.a. opplæringspak-ken «Dette må du kunne i tjenester til utviklingshemmede» fra kompetansesenteret Aldring og helse, samt veiledning og etisk refleksjon. Virksomheten har tatt initiativ til et større toårig kompetansehevingsprosjekt i samarbeid med spesialisthelse-tjenesten i Vestre Viken og Sykehuset Vestfold samt Drammen kommune. Fokus for denne opplæringen er målrettet miljøar-beid og hverdagsmestring.

INSTITUSJONSTJENESTEN Institusjonstjenesten har fokus på kompetanseheving og ar-beidsmiljøutvikling for å tilrettelegge for trivsel og gode opple-velser for brukere og ansatte. Dette arbeidet vil bli videreført. Det er bl.a. gjennomført opplæring i klinisk observasjonskompetan-se til ansatte i omsorgsboligene. Solberglia sykehjem har tatt i bruk RISIKO tavler for å fore-bygge uønskede hendelser og sikre brukerne riktig behandling. Det er inngått samarbeid med nærliggende barnehager om musikk, sang, baking og kunst samt Røde kors og andre frivilli-ge organisasjoner med besøk av hund, babybesøk og Solberglias venner for hyggelige arrangementer. Det er startet et prosjekt hvor Institusjonstjenesten og Solber-glia kjøkken sammen med andre virksomheter, ser på mulighe-ten for å endre tidspunktet for middagsservering fra kl. 13.00 til kl. 16.00. Målet er å bedre brukernes ernæringstilstand og forkorte nattefasten. Det planlegges å innføre senere servering av middag i 2017.

TJENESTEKONTORETAlle søknader om helse- og omsorgstjenester behandles av Tje-nestekontoret som også organiserer pasientflyt via E-meldinger når pasienter er ferdig behandlet og utskrivningsklare fra syke-huset. Tjenestekontoret har hatt fokus på følgende områder:

Revurdering av kriterier for alle helse- og omsorgstjenester Justering av omfang på tjenester til hjemmeboende,

omsorgslønn og støttekontakt Redusere kjøp av utenbygds plasser Forberedelse til innføring av innsatsstyrt finansiering

43

Nøkkeltall: Helse og omsorg 2013 2014 2015 2016

Tjenestekontoret

Totalt antall saker 2522 2693 2352 2251

- innvilget 1913 2005 1771 1646

- gitt avslag (klager) 145(23) 186(23) 138 (27) 136 (29)

- avsluttet uten behandling 464 502 443 469

Saksbehandlingstid (dager) 30 31 30 41

Totalt antall saker boligkontor 231 180 191 257

- innvilget 103 89 99 201

- gitt avslag (klager) 42(3) 36 (2) 42 (2) 26(1)

- avsluttet uten behandling 75 52 40 30

Antall henvendelser koordinerende enhet 29 43 28 28

- innvilget under 18 år 14 16 7 14

- innvilget over 18 år 22 20 21 12

- avslag 5 7 1 1

- omgjort 2 5 0 1

Samhandlingsreformen

Antall betalingsdøgn (overliggerdøgn) 137 454

Dekningsgrad heldøgns omsorg

Antall plasser institusjon 122 111 106 104

Hvorav korttidsplasser 32 32 32 32

Hvorav langtidsplasser 57 57 57 57

Hvorav kjøp utenbygds 24 14 9 7

Hvorav antall plasser bofellesskap 8 8 8 8

Antall omsorgsboliger med bemanning 56 56 56

Sum plasser sykehjem/bofellesskap/omsorgsboliger 177 167 162 160

Hjemmetjenester

Antall brukere totalt, inkl. trygghetsalarm og dagtilbud 957 944 944 918

Antall brukere hjemmesykepleie 352

Antall brukere praktisk bistand (hjemmehjelp) 216

Antall brukere med tjenester fra innsatsteam, totalt i 2016 - - 12 181

Nøkkeltall helsetjenesten

Henvendelser til kriseteamet 7 6 3+3 tlf. 8

Nye henvendelser til psykiatrisk team 197 220 166 174

Henvendelser til legevakta - 6 787 - 6 520

Innmelding om smittsomme sykdommer 38 51 41 53

Lev Vel – gjennomsnittelig besøk pr. dag (pr. år) 17,5 16,2 19,6 16,6

Veksthuset – gjennomsnittelig besøk pr. dag (pr. år) 20,5 20,9

Aktiv Eiker – nye henvisninger 283 212 166 3)

1) Startet opp i 20152) Av disse er 133 henvist på resept, 79 møter selv. Av disse er 26 barn/unge/familier. Flere deltar i Solbergelva som ikke er reseptgrupper. 3) Henvist av lege, av disse har 110 fått vedtak om oppfølging over tid.

44

KOSTRA Helse og omsorg

2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-gruppe 13

2016Landet

utenom Oslo

Nto. driftsutg. pleie og omsorg i prosent av kommunens totale nto. utg. 30,9 30,4 30,7 28,4 27,9 30,6 31,1

Nto. driftsutg. pr. innb. i kroner pleie- og omsorgstjenesten 12 837 13 772 14 385 13 219 13 390 15 741 16 974

Tjenester til hjemmeboende (f254)- andel av netto driftsutgifter til pl.o 59,6 56,6 61 63 65 51 50

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 13,4 14,3 13,3 12,4 12,1 16,4 18,0

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 9,2 10,6 9,6 8,8 7,7 11,5 13,0

Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 34,9 34,5 33,5 31,7 30,8 33,9 38,6

Nto. driftsutg. pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 363 444 396 053 416 116 380 831 390 305 381 767 389 664

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,68 0,63 0,69 0,96 0,98 0,65 0,55

Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,49 0,45 0,33 0,71 0,40 0,44 0,40

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjeneste 1 815 1 858 2 014 1 962 2002 2213 2538

HELSE OG OMSORGRammeområdets resultat i hele 1000 kr


AVVIK IKRONER

AVVIK I %

Kommunalsjefen

Driftsutgifter 52 177 48 857 3 320 6,8

Driftsinntekter -16 506 -14 978 -1 528 -10,2

Netto 35 671 33 879 1 791 5,3

Tjenestekontoret

Driftsutgifter 34 239 30 521 3 718 12,2

Driftsinntekter -17 783 -17 729 -54 -0,3

Netto 16 456 12 792 3 663 28,6

Tjenester til funksjonshemmede

Driftsutgifter 77 292 81 553 -4 261 -5,2


Netto 55 607 60 023 -4 416 -6,3

Helsetjenesten

Driftsutgifter 72 692 76 950 -4 258 -5,5


Netto 66 200 70 624 -4 424 -6,3

Samordna hjemmetjenester

Driftsutgifter 121 579 120 723 857 0,7


Netto 85 952 85 829 124 0,1

Institusjonstjenesten

Driftsutgifter 116 331 112 015 4 316 3,9


Netto 87 223 85 132 2 092 2,5

Rammeområdet totalt

Driftsutgifter 474 310 470 618 3 691 0,8


Netto 347 109 348 279 -1 170 -0,3


Regnskapet viser et mindreforbruk på 1,170 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Helse og omsorgs andel av kommunens totalbudsjett er redusert til 27,9 % og ligger henholdsvis 2,7 % - poeng under kostragruppe 13 og 3,2 % - poeng under landsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i pleie og om-sorgstjenesten viser en nedgang i 2015 som er opprettholdt i 2016 etter en jevn økning de siste årene og ligger nå lavere enn kostragruppe 13 og vesentlig lavere enn landsnittet. Tjenester til hjemmeboende i andel av netto driftsutgifter ligger høyere enn både kostragruppe 13 og landsnit-tet og kommunen har en lavere andel innbyggere 80 og over som er

beboer på institusjon og i bolig til pleie- og omsorgsformål. Endringen er et resultat av at flere nå får tilbud om tjenester i eget hjem. Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og over ligger på landsgjennomsnittet. Kommunen ligger vesentlig høyere enn kostragruppe 13 og landssnittet på legetimer og fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem.

45

SOSIALE TJENESTER OG TILTAKNAV Nedre Eiker

Året har vært preget av tilstrømning av nye ledige samt sosialhjelpssøkere, fortsatt høyt sykefravær i befolkningen, press innen rehabilitering, attføring og uføreområdet.

Flyktningteamet ble i august skilt ut som eget virksomhetsområde og lokalisert i nye lokaler i Mjøndalen.

Nye selvbetjeningsløsninger for ytelser, meldekort, innsyn i egen sak og kommunikasjon med NAV har vært satsningsområdet for IKT. Flere nye løsninger kommer. Dette arbeidet inngår i NAVs kanalstrate-gi og vil ventelig gi NAVs ansatte mulighet for bedre oppfølging av de som trenger det mest de neste åre-ne.

HOVEDMÅLSETTINGER

Hovedmålene til NAV er enkle, men krevende å gjennomføre:

Flere i arbeid og aktivitetNAV har vært måloppnående på styringsindikatorene «avgang arbeid» for alle kategorier. Av ordinære arbeidssøkere kom 617 personer i arbeid, av de med nedsatt arbeidsevne kom 128 per-soner i arbeid, dvs. 64 % av de som avslutter sitt forhold til NAV. Ca. 36 % går til utdanning, uføretrygd eller sosialhjelp.

Færre på trygd og stønader Antall personer på sykepenger i befolkningen er redusert fra 6,6 % i 2015 til ca 6,4 % i 2016. Antallet personer med spesielt til-passet bistandsbehov har holdt seg stabilt på ca. 1.150 personer, hvorav 840 personer med AAP som ytelse. De resterende har i hovedsak enten sosialhjelp eller uføretrygd.

For sosialhjelp har økningen vært stor, som skyldes følgende: Økt tilstrømning fra alle deler av befolkningen: innvandrere,

flyktninger, innflyttere, personer som ikke lenger har AAP og personer som har nådd maksimal lengde på dagpenger eller sykepenger.

Flere innbyggere mottar sosialhjelp over lengre tid. Økningen var fra 295 til 330 brukere med sosialhjelp i mer enn 6 måneder.

46

STYRINGSINDIKATORER SOSIALE TJENESTER LANDET STATUS 2015 MÅL 2016 RESULTAT 2016

Snitt antall personer med sosialhjelp til enhver tid I/T 302 300 335

Gjennomsnittlig brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. klient pr. måned i perioden 10 500 10 500 11 000 11 300

Avvik (differansen) mellom internt nettobudsjett for økonomisk sosialhjelp og prognosen for forbruk på årsbasis

I/T -21 % -7 % -15 %

Snitt antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år I/T 55 55 56

Snitt antall nye brukere av økonomisk sosialhjelp pr. måned I/T 22 35 26


Utbetaling pr. bruker har økt fra 49.766 kroner til 53.304 kroner.

Antall husstander som mottok sosialhjelp økte fra 780 til 836 husstander. Det er registrert 314 nye sosialhjelpssøkere, mot 271 i 2015. Gjennomsnittlig stønadslengde var som tidligere ca. 4,8 måneder.

Skape en mer effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsorganisasjonMedarbeiderne jobber godt på tvers av fagområder og tilset-tingsforhold. Det er kortere ventetid på forvaltning. Kontaktsen-trene (telefoni og brukerinformasjon for spesialtjenestene og forvaltningslinjene) begynner å fungere meget godt.

GjennomstrømningDet er et noe tregt arbeidsmarked og en del dårlig match på kompetanse for ledige stillinger. Dette betyr at mange dag-pengemottakere opplever store utfordringer med å skaffe ny jobb, og mange som passerer maksimumsperiode på AAP opplever det samme.

Kort vei til riktig innsats Tiltak og innsats gis etter behov, ikke diagnose, til tross for be-grensede ressurser. Hovedtrenden er å gi tilbud om arbeidstren-ing så fort som mulig. En økende utfordring er at mange brukere mangler helt grunnleggende kunnskap i norsk språk og yrker. Dette utgjør en stor utfordring når det gjelder samarbeid og ans-varsdeling mellom NAV og utdanningsinstitusjonene.

Stille krav til de som vurderes til å ha arbeids- potensial, særlig yngre arbeidssøkereNAV arbeider kontinuerlig med å finne gode alternativ, slik at brukere som mottar passive ytelser kommer i arbeid eller aktivi-tet. Høsten 2015 startet et samarbeid med MIF om praksisplass-er og fra mars/april er 10 praksisplasser etablert. Ved årsskiftet var 13 personer i tiltak i MIF. Flere av de om begynte er nå ute av prosjektet og i utdanning eller arbeid. NAV opprettet to still-inger som arbeider mot kommunen og andre arbeidsgivere for å skaffe praksisplasser til den kommende aktivitetsplikten. Det er etablert samarbeidsavtale mellom NAV og kommunen med inntil 50 plasser hvorav 25 er i bruk til enhver tid.

Etablere tettere kontakt med arbeidsgivere, både i Eikerbygdene og Drammen & omegn Innsatsen er i betydelig grad økt inn mot formidling og markedskontakt. Det er ansatt ytterligere en markedsveileder i full stilling og, i samarbeid med Øvre Eiker, en markedskoordi-nator som betjener begge kommunene for å løse noe av flaske-halsproblematikken i markedet. En bieffekt er at NAV kontorene lærer av hverandre. Markeds- og formidlingsresultatene er be-tydelig bedret både for antall jobbmatcher, bedriftskontakter, samt andel stillinger.

Rus/LAR/BoligRusteamet i kommunen har lav terskel for å imøtekomme be-hovet for råd og veiledning både for personer i aktiv rus, etter-vern og for familiemedlemmer. Enhver henvendelse får tilbud om samtale og kartlegging av rusproblematikk. Tilbudet omhan-dler støttesamtaler, kartlegging, koordinering av tjenestetilbud, innsøking til behandling i spesialisthelsetjenesten, innsøking til

Legemiddel Assistert Rehabilitering (LAR), deltagelse i ansvars-grupper og individuell plan (IP)-koordinator.

Rusteamet vurderer og fatter vedtak om innleggelse uten samtykke i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for gravide misbrukere og andre som utsetter sin helse for stor fare ved rusmisbruk.

Teamet har til enhver tid ca. 100 – 120 brukere inklusive behan-dling i LAR. Det benyttes omsorgstilbud i påvente av behandling til akutt hjelp og som alternativ til bostedsløshet til ca. fem per-soner til enhver tid. 25 personer har fått vedtak om dette i løpet av året hvorav 12 vedtak i påvente av spesialistbehandling.

BOLIGRåd og veiledning for å skaffe seg egnet bolig er gitt til 125 per-soner som er akutt bostedsløse eller er i ferd med å bli bosteds- løse, samt personer som ikke kan benytte egen bolig. Av disse har kommunen bidratt til at 54 har fått bolig på det private markedet og 16 har fått bolig gjennom boligtjenesten i kommunen. NAV drifter tre modulbygg, tre midlertidige leiligheter i Berg-gården og en akutt familiebolig til bostedsløse. Alle syv enheter er i bruk det meste av tiden. 31 husstander benyttet tilbudet og i tre tilfeller varte tilbudet lenger enn 3 måneder. Det har vært mye skadeverk i modulbyggene, tiltak er gjort for å bedre situasjonen. Det er behov for flere forsterkede småhus til de som volder mest skade og det er bygget to som snart er klare for innflytting.

KVALIFISERINGSPROGRAMMET (KVP)KVP er et lavterskeltiltak finansiert 50/50 av stat og kommune som skal bidra til at langtids sosialklienter gradvis blir selv- hjulpne. Samlede utgifter skal være omtrent som tidligere til målgruppen. Innsatsen skal, i et lengre perspektiv, gi betydelige menneskelige og økonomiske gevinster. Det var som i 2015, 10 personer med vedtak om KVP.

FLYKTNINGTJENESTENOrganiseringFlyktningtjenesten har vært en del av NAV siden opprettelsen, men ble i august skilt ut som egen virksomhet på bakgrunn av den store flyktningstrømmen i 2015 samt kapasitetsutfordringer på NAV.

BosettingMål: Flyktningtjenesten skal bosette det antall kommunestyret til enhver tid vedtar

Flyktningene utgjør ca. 5 % av befolkningen. På bakgrunn av flyktningstrømmen i 2015 har det har vært en formidabel økning i antall flyktninger som skal bosettes. Selv om flykt-ningstrømmen har blitt betydelig redusert i 2016, sitter det fortsatt over 12.000 personer i mottak og venter på ved-tak. Derfor ble det behov for høy bosettingstakt i kommunene. Kommunestyret vedtok bosetting av 60 flyktninger i 2016, hvorav fem enslige mindreårige flyktninger i alderen 15-18 år. Eiendomsavdelingen og boligtjenesten skaffet boliger, både kommunale og private, som gjorde det mulig å gjennomføre en jevn bosetting gjennom året.

47

Bosetting Status 2016 2017

Vedtak - antall bosetninger uten familiegjenforente 60 55

Antall bosatte 64 *

Antall familiegjenforente 2

*I dette tallet ligger det tre person bosatt i 2015, som ble flyttet over på 2016 kvoten. Totalt ble det bosatt 1 person mer enn vedtaket, grunnet fødsel. De som er utover vedtak for 2016 flyttes over på 2017 kvoten.

Av de bosatte var 19 barn, tre barn i alderen 0-6 år, og åtte barn i grunnskolealder, åtte personer inkludert ungdommen fra bofellesskap for mindreårige flyktninger begynte på grunnskole for voksne på Læringssenteret.

Tverretatlig samarbeid Bosettingsarbeidet er systematisert og samarbeidet på tvers av virksomheter fungerer bra. Kommunen har et tverretatlig flykt-ningteam bestående av representanter fra eiendomsavdelingen, læringssenteret, grunnskolene, barnehagene, barnevernet, kul-tur og fritid, helsetjenesten, NAV og flyktningtjenesten. Flyktnin-getjenesten utarbeider samarbeidsavtaler både med lærings-senteret og NAV for å sikre god tverretatlig flyt i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger.

IntroduksjonsprogramMål: Minst 55% skal gå over til arbeid eller utdanning ved endt introduksjonsprogram

Alle nybosatte flyktninger mellom 18 og 55 år har plikt til å del-ta i et individuelt to-årig introduksjonsprogram som består av norsk, samfunnskunnskap og arbeidspraksis i ulik kombinasjon. Introduksjonsloven krever at hver deltager skal ha fulltidspro-gram, dvs. 37,5 timer per uke og 5 ukers ferie, noe som krever systematisk arbeid. Ved utgangen av året deltok 73 flyktninger i program. Skole må kombineres med andre aktiviteter, fortrinns-vis praksis, for å dekke opp skolens ferier samt ukentlige møter. Flyktningtjenesten tilbyr samfunnsprogrammet «Typisk Norsk» en dag i uka hvor temaer som økonomi, tannhelse, kosthold, brann m.m. gjennomgås. Det er krevende å finne nok og rele-vante praksisplasser som er det viktigste grepet som gjøres for å hjelpe flyktningene til selvhjulpenhet i løpet av programperioden. Målet er at flyktningen, etter kartlegging og deltageren har opparbeidet seg noe norskkunnskaper, skal få tilknytning til en

konkret og relevant praksisplass som hun kan ha over tid for å få god praktisk erfaring, samt at arbeidsgiver vil kunne oppleve deltageren som en bidragsyter. Praksis gir flyktningen en god anledning til å praktisere muntlig språk, opparbeide seg kunn-skap om norsk arbeidsliv, etablere nettverk og framtidig jobbre-feranser. På sommeren var 45 personer i arbeidspraksis, hvorav 20 i ulike kommunale avdelinger. Fordi det er komplisert å skaffe praksisplass til de helt nyan-komne i ferietiden, ble det etablert en sommerskole med norsk- undervisning for denne gruppa i samarbeid med Læringssenteret.

STATUS VED UTSKRIVING AV PROGRAM / ÅRSAK

Intro i 2016 Jobb Skole/ utdannnig

Tiltak via NAV Flyttet

Antall totalt: 19 5 6 6 2

Prosentvis 26,3% 31,5% 31,5% 10,5%

Overgang arbeid/utdanning 57,8%

FlyktninghelseteamFlyktningehelseteam er etablert for å avdekke ulike psykiske ut-fordringer, samt følge opp de som har både fysiske og psykiske lidelser. Teamet består av helsesøster i 80 % stilling, avtale med to fastleger om å bistå de som ikke har personnummer ved an-komst og psykolog i 40 % stilling fra 2017.

BofellesskapDet ble etablert et bofellesskap med heldøgnsbemanning for fem mindreårige (15-18 år) flyktninger. De går på Læringssenteret for å få grunnskolepapirer før de kan starte på en ordinær videre- gående skole. For å få et norsk nettverk må de delta på ulike fritidsaktiviteter.

Integreringsarbeid og frivillige organisasjonerRøde Kors har etablert flyktningguider med 18 aktive guider. Noen guider var i husstander med enslige personer, mens an-dre guider hadde hele familier. Røde kors har i tillegg etablert språkkafé og gågrupper som benyttes aktivt av flyktningene.

MIF har bidratt med bl.a. billetter til kamper og sosiale aktivite-ter samt judotrening i samarbeid med Røde Kors. Det er etablert et aktivt samarbeid med svømmeklubben. Fokus har vært på deltagelse i ulike aktiviteter, spesielt for barna i familiene. Det å delta i aktivitet sammen med norske barn, har vært viktig for integreringen.

48

KOSTRASosiale tjenester og tiltak

2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-

gruppe 13

2016Landet uten-

om Oslo

Nto. driftsutg. til sosialtjenester pr. innbygger 1 644 1 728 2 020 2 138 2 300 2 247 2 139

Nto. driftsutg. til sosialtjenesten pr. innbygger 20 – 66 år 2 702 2 820 3 313 3 492 3 770 3 698 3 535

Nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 20 – 66 år 1 618 1 681 2 080 2 310 2 558 1 930 1 715

Andel nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp i % 59,9 59,6 62,8 66,1 67,9 52,2 48,5

Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i % 2,5 2,6 3,0 3,2 3,3 I/T 2,6

Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 8 715 9 464 10 252 10 340 10 664 I/T I/T

Gjennomsnittlig stønadslengde (mndr.) 18-24 år 3,4 3,5 3,5 3,6 3,8 I/T I/T

Andel netto driftsutg.til råd, veiledning og sos.forebyggende arb 32,1 28,1 31,1 28,1 27,2 34,7 39,5

Brutto driftsutgifter pr. sos.hjelpsmottager, i kroner 76 041 71 027 77 145 72 895 75 517 I/T 95 790

Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottager er viser en økning mot fjoråret men er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i % viser en økning og er høyere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger mellom 20-66 år har økt vesentlig de senere årene, og ligger godt over snittet for kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Årsaken er at gjennomsnittlig stønadslengde øker samtidig som gjennomsnittlig utbetaling også øker.

Nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 2015 2016

NAV

Antall helt arbeidsledige 316 312 328 431 450 467

Antall delvis ledige 126 124 109 151 160 167

Arbeidsavklaringspenger 1 191 1 210 1 171 1 111 1168 1170

Sosial

Antall sosialhjelpsmottakere 1) 738 621 655 761 780 836

Under 26 år 219 187 182 193 196 221

- herav helt nye 341 280 238 329 271 314

Gjennomsnittlig stønadstid i antall dager 116 125 130 137 145 152

1) Alle tall for sosialhjelp er til sammen for året

SOSIALE TJENESTER OG TILTAKRAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR


AVVIK IKRONER

AVVIK I %

NAV

Driftsutgifter 63 875 59 964 3 911 6,5


Netto 56 272 52 358 3 914 7,5

Flyktningtjenesten

Driftsutgifter 31 067 31 067 0 0

Driftsinntekter -6 784 -6 784 0 0

Netto 24 283 24 283 0,0 0,0

Rammeområdet totalt

Driftsutgifter 94 942 91 031 3 911 4,3


Netto 80 555 76 641 3 914 5,1

- = mindreforbruk/merinntekt + = merforbruk/mindreinntekt

Regnskapet viser et merforbruk på ca. 3,9 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett. Utgifter til økonomisk sosialhjelp er den vesentligste årsaken til merforbruket.

49

TEKNISKE TJENESTER Sammen om samfunnsutviklingen

På Krokstad skole er ny paviljong etablert, og uteom-rådene er rustet opp.

Flomsikringsarbeidet har fortsatt, med tiltak bl.a. i Krokstadbekken ved Tusenårsstedet, Evja og Solløs- Wigenområdet.

Bjørkelundsveien er rustet opp fra rundkjøringen på Fv 283 til Krokstadbekken, og det er bygget ny bru dimensjonert for tungtransport over Krokstadbekken til Trelleborg. Vann- og avløpsledninger på Kalosje-jordet er sanert.

SAMFUNNSUTVIKLINGUtviklingBekjempelse av svartlistede plantearter er videreført. Det er gjennomført lukedugnader med stort engasjement blant skole-klasser, lokalmiljø og de organisasjonene kommunen samarbei-der med. Kjempebjørnekjeks er blitt sprøytet. Flere analyse- og utredningsarbeider basert på kommune-planens samfunnsdel og handlingsdel er gjennomført; Barne-tråkkundersøkelse, demografisk analyse, rapport om barne- fattigdom, samt utredninger om folkehelse og integrering.

EtablererveiledingenNæringsforeningen i Drammensregionen drifter etablererveiled-ningen på vegne av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Dram-men, Lier, Sande og Svelvik. Etablererveiledningen tilbyr veiled-ning og kurs til enkeltpersoner som har en forretningsidé og til virksomheter som er i gang, hjemmehørende i deltagerkom-munene. Etablererveiledningen bistår med alt fra konseptutfor-ming til realisering av forretningsplanen. Etablererveiledningen har blitt samlokalisert med Næringsforeningen i Drammens- regionen noe som har ført til mer effektiv og kostnadsbesparen-de drift, tettere samarbeid mot næringslivet, samt flere og bedre tilbud til etablereren i form av kunnskapstilførsel og arrange-menter.

Antall deltakere 2013 2014 2015 2016

Drammen 89 95 109 142

Nedre Eiker 30 34 36 38

Øvre Eiker 19 23 25 36

Lier 22 28 30 39

Svelvik 13 10 15 12

Sande 10 11 13 16

Andre kommuner og ukjent adresse 13 14 11 7

Sum 196 215 239 290

50

21 % av de som har fått veiledning har etablert egen virksomhet i løpet av året. 47 % valgte å ikke etablere egen virksomhet, eller venter med å etablere seg. Noen har medelt at de vil etablere egen virksomhet i 2017.I tråd med etablert praksis de siste årene har Etablererveiledningen også gitt veiledning til bedrifter som allerede er i gang. 33 % av alle som har mottatt veiledning hadde allerede etablert egen virksomhet da de tok kontakt med Etablererveiledningen. 53 % av alle som har fått veiledning de siste årene har etablert egen virksomhet.

GründerportalenD5 kommunene har de siste tre årene jobbet med å etablere en nettportal for gründere. www.minegenbedrift.no i samarbeid med Næringsforeningen i Drammensregionen og Buskerud fyl-keskommune. Gründerportalen skal være et godt alternativ til de som ikke søker etablererveiledning og et nyttig supplement til de som får veiledning.

ArealplanDet er blitt vedtatt tre detaljreguleringsplaner og foretatt åtte mindre endringer. Det har vært åtte saker til oppstartsbehand-ling og til 1. gangsbehandling. Flere saker har manglende frem-drift hos tiltakshaver noe som fører til at mange saker tar lang tid og at det ikke blir flere vedtak. En økning i antall innsigelser er også med på å gjøre gjennomføring av planforslag vanskelige-re for både forslagstillere og kommune. Det er en sterk nedgang i antallet innsigelser fra Fylkesmannen, men Statens Vegvesen gir til gjengjeld svært mange innsigelser slik at det totale antallet som må behandles, gjennom mekling eller på annen måte, øker. ”Områdeplan for Mjøndalen sentrum” er godt i gang, men for-sinket. Det er gjort trafikk-, handels- og geotekniske analyser. Det er også gjennomført støy- og luftkvalitetsutredninger. Det er gjennomført medvirkningsarbeid blant annet med handels-standen, generelt folkemøte og med politikere i H1. Barnetråkk- undersøkelsen som er gjennomført er brukt aktivt i arbeidet. Sammen med Jernbaneverket er det jobbet med knutepunkt-utvikling og reguleringsplan for Mjøndalen stasjon og kommune-delplan for dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund. Både Buskerudbysamarbeidet, vei- og gatenorm, kommunedelplan for idrett- og friluftsliv og skolebruksplan har vært arbeidskre-vende.

ByggesakAv større prosjekter som er behandlet er Storgata 3 bestående av 27 leiligheter og næringslokaler i 1. etasje, som er under opp- føring. Et større byggetiltak i Betelkvartalet Parkveien 1 som er i oppstartsfasen. I Batteriveien er det godkjent et boligprosjekt med terrassert blokkbebyggelse bestående av 39 leiligheter. I Storgata 11 er et boligprosjekt med 12 leiligheter, som ble godkjent i 2014, som nå er under oppføring. I tillegg er byggetrinn 2 i Hagatjernveien 8 ferdigstilt, og byggetrinn 3 er under oppfø-ring. Sandstranda 26 og byggetrinn 1 i Kroksalleen 2 er i avslut-ningsfasen. Av større prosjekter kan også nevnes Solbergbanen Park som er ferdigstilt. De fleste saker er behandlet innenfor fristene. Det er oppret-tet færre ulovlighets- og tilsynssaker enn forutsatt. Årsaken er at ressursen som var avsatt til dette har vært benyttet til faglig ledelse av avdelingen, grunnet avvikling av foreldrepermisjon.

GeodataDet er gjennomført flere tekniske og teknologiske endringer i tjenesteproduksjonen som har ført til bedre tjenester for innbyg-gerne og mer effektive prosesser for de ansatte. Automatisering av deler av tjenesteleveransen har gjort at publikum kan benytte enkelte tjenester gjennom selvbetjening via kommunens nettsi-der. Nedgangen i antall saker til oppmåling har fortsatt. Ca. 95 % av sakene ble behandlet innen fristen på 16 uker. Rune Bratlie mottok Fyrlyktprisen for utvikling av analyse- metode for beregning av flomveier.

EIENDOMSAVDELINGENVirksomheten forvalter ca. 100.000 m2 bygg og har ansvar for bygningsdrift og vedlikehold, nybygg og rehabilitering, boligfor-valtning, park og grønt, Vassenga og kommuneskogene.

Nybygg og rehabiliteringTil skolestart ble nye moduler på Krokstad Skole ferdigstilt og tatt i bruk. Modulene er på 350 m2 og består av tre klasserom, to grupperom, fellesareal, kopi/datarom, personalgarderobe, og fem toaletter. Det er gjennomført en rekke omfattende bygningsmessige tiltak i kommunale bygg. Av de største kan nevnes: Branntek-niske oppgraderinger ved barneskolene Krokstad, Stenseth og Mjøndalen og montering av solavskjerming på Mjøndalen skole. På rådhuset er det montert adgangskontroll og utført branntek-niske oppgraderinger, samt foretatt ombygging av kontorer.

Salg av eiendomEiendom ved Mile er solgt til Lysaker & Thorrud AS og i tillegg er det solgt en annen mindre eiendom.

Kjøp av eiendomKommunen har ervervet to parseller i Tollefshagan, to parseller i Myrveien og en parsell i Lillevinnes for opparbeidelse av gangvei i henhold til reguleringsplan for området. Det er gjennomført et makeskifte med Solbergelven Sanitetsforening av eiendommen inntil Killingrud ungdomsskole.

Bygningsdrift og vedlikeholdBehov og utfordringer er kartlagt på grunnlag av nye brannfore-byggende forskriften. Gjennomføring av tiltak har startet på flere formålsbygg. Tegningsarkivet for formålsbyggene er gjennom-gått og er blitt kvalitetssikret. Det er anskaffet og tatt i bruk en ny versjon FDV-systemet.

Park og grøntSkjøtselsoppgaver som beskjæring av trær, klipping av gress, søppeltømming og beplantning er utført. Lekeplasskontroll er gjennomført. Islegging av Vassenga kunstisbane og mange balløkker har vært til glede for mange av kommunens innbyggere. I samarbeid med Buskerud Botaniske Forening og Naturvernforbundet i Buskerud ble det arrangert tre lukedug-nader i kommunen. Ved Miletjern/Eplehagan ble det holdt to dug-nader sammen med det lokale lukekorpset for å fjerne russekål og kanadagullris. I Solbergelva har Statens Naturoppsyn og to klasser fra Solberg og Killingrud skoler vært med på å fjern lu-piner i og ved Solbergfjellet naturreservat. Isachsen Grøntmiljø ble leid inn for å sprøyte to lokaliteter med parkslirekne og fort-sette bekjempelsen av kjempebjørnekjeks ved Ulverudbekken. Parkvesenet har fjernet eller sprøytet enkeltforekomster så de ikke sprer seg videre. De direkte utgiftene er i hovedsak dekket av tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet.

Kommunale utleieboligerDet er gjennomført kontroll og tiltak etter ny brannforebyggen-de forskrift i alle kommunalt eide utleieboliger. To boliger, én i Krokstadelva og én i Solbergelva, er ervervet. 55 nye flyktninger er bosatt, hovedsakelig ved innleie av private boliger som frem-leies til flyktningene. Det er gjennomført 80 kontraktsinngåelser i kommunale boliger, inkludert flyktningeboligene. En andels- leilighet er solgt i prosjekt «leie til eie».

ENØKEnergy Performance Contract (EPC) Eiendomsavdelingen har i samarbeid med energientreprenøren Siemens AS gjennomført fase I der sparepotensialet for energiforbruk i alle kommunale formålsbygg er kartlagt. Sparepotensialet er på ca. 32,2 % pr. år i forhold til forbrukstall hentet fra 2012 – 2014. Innsparingen forutsetter at det gjøres tekniske investeringer i kommunale for-målsbygg på ca. 41 millioner kroner.

51

KommuneskogeneDet er avvirket 2.340 m³ tømmer som har gitt en inntekt på ca. 800.000 kroner. Det er solgt to eksisterende festetomter for hyt-ter. I kommuneskogen er det gjennomført to skogdager for 5. klassetrinnet for alle skolene i kommunen, og i vinterferien invi-terte Kommuneskogen til bålkaffe, saft og muligheter for grilling ved Ulevann skiløype. Lysløypa i Solbergelva har blitt utbedret ved hogst av kantvegetasjon og trær, samt planering og grusing av underlag.

Vannlekkasje Eknes ungdomsskoleDet oppstod en stor vannlekkasje i 2 etg. på Eknes ungdomssko-le i august. Det ble estimert at ca. 27 m³ vann strømmet utover fra en vask i plan 2, i den nyeste delen av skolen, og videre ned i plan 1. Det var ca. 700 m2 undervisningslokaler som ble berørt av skaden. Vannskaden kom som en følge av et rørbrudd/brudd på kobling i et blandebatteri og hadde en total kostnad på ca. 2,1 millioner kroner inkl. mva. Det ble store skader i de fleste him-linger og yttervegger. Ved rivning av himlingene måtte alt av lys, nød- og ledelys demonteres og reetableres. Nytt gulvbelegg er lagt, innervegger er avkledd og konstruksjonene ble åpnet, tør-ket og reetablert. En del branndører som ble utsatt for fuktighet måtte byttes. Det ble store skader på instrumenter og elevskap, som ble erstattet. Skaden satte store utfordringer til skolens arealdisponering. Noen arealer på skolen ble midlertidig bygget om for å fungere som erstatning for de arealer som ble berørt. Arbeidet ble ferdigstilt i løpet av høsten og alle kostnader utenom egenandelen ble dekket av kommunens forsikringsselskap.

KOMMUNALTEKNIKK

Ansvar for investering, forvaltning, drift og vedlikehold av: Vannforsyning med 151 km vannledninger Avløp med 227 km avløpsledninger Renseanlegg for 25.000 personekvivalenter (PE)

og 350 privat/off septikk Renovasjon (RfD) Mile gammelt avfallsdeponi, med sigevannsanlegg og

avfakling av metangass 18 dammer og vassdragene 104 km kommunale veier og gang- og sykkelveier Operativ beredskap ved akutte hendelser, ekstremvær og flom

Dammer og vassdragSikkerheten av 18 dammer ivaretas med årlig tilsyn sammen med innleid vassdragstekninskansvarlig (VTA) fra Glitrevann- verket. Tiltak som er gjennomført etter Frida viste stor nytte, men kommunen har fortsatt store utfordringer med overvanns-håndtering og flom. Etter Petra ble flomsikring av Krokstadbekken igangsatt fra Bjurstrøm og ned til bru over Langrand. Som en del av det-te prosjektet ble det gjort store endringer på Tusenårsstedet. Bekkeløp bak Eknes skole er omdirigert og oppdimensjonert vekk fra Tusenårsstedet for å redusere mengdene overvann på Tusenårsstedet. Det er etablert fordrøyningsmagasin ved stadion Mjøndalen. Det er bygd ny gang- og sykkelveibru over Evja ved Hatten for økt vanngjennomstrømming. I tillegg er det etablert store overvannsledninger i Solløs/Wigen-området for å redusere kon-sekvenser av ekstremnedbør. Overvannet ledes ned til Evja ved Wildenveys plass. Det er igangsatt arbeid med flomsikringsvern ved Møllenhof hvor kulvert og flomvei er under etablering. Statens Vegvesen har skiftet kulverter ved Nedbergkollveien og E 134, samt gjennomført bekkeomlegging ved Blåveisbakken. Flomsikring Mjøndalen finansieres av bevilgninger fra Stortinget til NVE, hvor kommunen dekker 20 %. Planer for risikovurderin-ger og beredskap for vassdragsanlegg er også revidert i løpet av året.

KalosjejordetProsjektet omfatter ny pumpestasjon til erstatning for den som ble ødelagt under Fridaflommen, ledninger over den nye brua, og sanering av ledningsanleggene på Kalosjejordet. Hovedproble-met har vært gamle ledninger med mye rust og lekkasjer. Led-ningsnettet er separert, slik at det ikke lengre er felles ledninger for overvann og spillvann. Ca. 1 500 meter med vann, overvann- og spillvannsledninger er lagt i området. Separeringen er et av tiltakene for å redusere mengde avløpsvann som transporteres til renseanlegget. Bygget til pumpestasjonen er ferdigstilt, men mangler noe innvendig teknisk utstyr. For øvrig gjenstår det slutt- asfaltering og opprydding før prosjektet ferdigstilles.

VA HorgenAvkloakkering av Horgen er utsatt i påvente av utredning om kvikkleireområder.

Styringsindikatorer / Veistandard STATUS 2015 MÅL 2016 RESULTAT 2016

Lavstandard vei % av totale km vei 24,2 % < 29 % 24,2 %

Snøbrøytet hovedankomster innen 8 timer < 8 < 8 < 8

Styringsindikatorer / Godt og nok vann

Vanntrykk > 1,5bar > 1,5 > 1,5 > 1,5

Avvik vannprøver (bakterielt/kim-tall) = 0 0 0 0

Vannforbruk = <2004-nivå 2,7mill m3/pr. år 2,7 > 2,7 > 2,7

Styringsindikatorer / Ren Drammenselv

Totalutslipp fosfor fra renseanlegg <500kg 373 kg < 500 kg 221 kg

Rensegrad fosfor = > 95% 96 % 95 % 97 %

Styringsindikatorer / Sikre dammer og vassdrag

Utført damtilsyn 18 dammer 18 18 18

Lukket tiltaksliste damtilsyn foregående år Utført Utført Utført

Styringsindikatorer Eiendom

Fravær av ulykker Eiendomsavdelingen kunne forhindret/ gjort noe med Ny 100 % 100 %

Fravær av ulykker som skyldes bygningsmessig standard Ny 100 % 100 %

Styringsindikatorer Samfunnsutvikling / Byggsak

Andel saker innenfor lovpålagte frister 100 % 100 %

Kvalitet på saker. Antall saker omgjort av FMBU > 20 % > 20 %


52

VeiUtvalgte strekninger på Gamle Riksvei og Blomsterlia er reas-faltert og gatelys er vedlikeholdt. Det er utført tiltak på gang- og sykkelvei med merking, skilting og lapping. Ny hente- og bringe-løsning på Åsen skole er etablert og krysset er utbedret. Veien Blomsterlia/Liljekroken er gjennomført. Ny Bjørkelundsvei er bygget fra ny rundkjøring på Fv 283 og det er bygget ny bru over Krokstadbekken mot Trelleborg. Gatetun er etablert i Stadiongata etter samme modell som Skolegata. Det er etablert fartshumper i deler av Linneaveien og Steinbergveien. Skoleveien og vestre del av A.J..Horgensvei ved Tråkka er gjenoppbygd etter anleggsvirksomheten i området. Grunneiere er pålagt felling av trær og trimming av hekker for å sikre frisikt. Ny trafikksikkerhetsplan er etablert og vedtatt av kommu-nestyret. Søknad om fylkeskommunal støtte til omfattende tra-fikksikkerhetstiltak rundt Krokstad og Steinberg skole er sendt Buskerud fylkeskommune.

Tiltak i samarbeid med BuskerudbyenGang- og sykkelveiinspeksjon er gjennomført, og forstudie kol-lektivprioritering Mjøndalsbrua er ferdig. I tillegg er opparbeidel-se av ny Klopptjerngate prosjektert og lagt ut på anbud.

Fornyet kommunal vei 1.815 meter av 103.800 meter er 1,7%, hvorav 90 m er

gjenoppbygd etter VA-arbeid 1.715 meter reasfaltert lavstandardvei RoSy (Road Asset Management System) er innført for

tilstandsregistrering og kartlegging av vedlikeholdsbehov for kommunale veier. Det er stadfestet 25 km lavstandardvei i kommunen som er i etterslep. Dette utgjør 25% av veinettet.

Gamle gatelys utskiftes til LED pga. forbud mot kvikksølv, PCB og energisparing. Første 40 nye installert

VANN OG AVLØPSanering ledningsnettGamle vann og avløpsledninger saneres med en utbyttingstakt på 2 % iht. vedtatt saneringstakt for vann- og avløpsnett. Det er sluttført arbeider i Borgetjernsveien, Lauvlia/Bru-deberget, Enga/Rundtom, Stadiongata/Markveien/Midtveien, Solløs/Wigenjordet/Løpene, Øya Steinberg og nedre del Ned-bergkollveien. Siste halvdel av året ble det jobbet med Løpene, Kalosjejordet, Skoleveien og Klokkeveien. Utskiftning av gamle vannrør gir mindre lekkasje og færre vann- avstengninger for abonnentene. Separering av spillvann og over-vann, som i gamle anlegg går i samme rør, gir bedre kapasitet på ledningsnettet, noe som reduserer faren for overløp og tilbake-slag i spillvannsnettet. Det frigjør også kapasitet på renseanleg-get og bidrar til bedre renseresultater på anlegget.

Fornyede og nye vann- og avløpsledninger (VA) 3.337 meter vannledninger av 150.000 meter er 2,2% 6.102 meter avløpsledninger av 227.000 meter er 2,7% 2.825 meter trekkerør for fibernett er også lagt

Tallene gjelder både sanering av eksisterende og nye strekninger med VA-ledninger.

VannmålereDet er et krav om at alle abonnenter som betaler vann- og av-løpsgebyrer etter boligens areal skal installere vannmåler. Bak-grunnen for pålegget er en intensjon om å redusere vannfor-bruket hos den enkelte beboer, og for å få bedre oversikt over lekkasjer på ledningsnettet. For kundene gir gebyr etter målt forbruk en mer rettferdig gebyrberegning enn gebyr etter areal. Ved utgangen av året har 99 % av alle abonnenter vannmåler og kun ca. 100 vannmålere gjenstår å montere. Arbeidet med prosjektering og vurdering av leverandører for fjernavleste vannmålere er igangsatt. Fjernavlesning, sammen med installasjon av målere for soneinndeling vil gi kommunen

verktøy som er nødvendig for å bekjempe vanntap i ledningsnet-tet. Soneinndeling er påstartet og vil sluttføres innen år 2020. Dagens vannmålere vil skiftes ut i normal takt med nye fjernavleste vannmålere.

Nytt renseanleggDet er gjennomført forprosjekt for nytt renseanlegg i Nedre Ei-ker kommune. Renseanlegg i Mjøndalen når taket mht. kapasitet 25.000PE innen 2022 når en legger til grunn en befolkningsvekst på 1,5 % pr. år. Forprosjektet er utført i samarbeid med Drammen kommune. Ny renseløsning er foreslått på Fallagsøya og fram-lagt som sak for H1 Teknisk hovedutvalg. Nedre Eiker har i ettertid vedtatt å slå seg sammen med Drammen og Svelvik kommune. Drammen kommune utreder behov ombygging/ny renseløsning for Muusøya rensedistrikt og Nedre Eiker deltar i utredningen. Det søkes synergier og/eller felles løsninger i det videre arbeidet før endelig innstilling av ny(e) renseløsning foreligger.

TEKNISK DRIFTVirksomheten har drifts- og vedlikeholdsansvar for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier, gangveier, fortau, rense-anlegget, vann og avløpsledninger, park og grønt, kontroll av le-keplasser og islegging og vedlikehold av Vassenga kunstisbane.Anlegg gjennomføres i egenregi. VA-anlegg som er gjennomført: Såsengata, Midtveien og Markveien, Enga - Rundtom, Borge- tjernveien, Løpene - Wigenjordet og del av Vikkollveien med flom-sikring og Langrand bru med flomsikringsarbeid. I tillegg er det utført flomsikring i Møllenhofbekken, omlegging av spillvann- ledninger Lillevinnes pga. tilbakeslag til kjellere og tetting av mur på Karindammen.

EkstremværDet meldte ekstremværet Tor i januar og Urd i desember utløs-te utvidet beredskap. Løse gjenstander som gjerder og skilter på anlegg ble sikret og innbyggere varslet via kommunens nett- sider. Været førte ikke til noen ødeleggelser på kommunens infrastruktur, men et tak på en privat bolig blåste av.

VannforsyningNi vannkummer på 315 mm hovedvannledning på Steinberg er bygget om slik at rensing av hovedledning med renseplugger er mulig.Fire nye vannmålere montert på nettet for å øke mulighe-ten til lekkasjekontroll. I tillegg er det klargjort for rehabilitering av vannledning fra Vinnes til Spinnerisletta. Storparten av ledningsnettet ble lekkasjesøkt. Det ble regis-trert 15 vannlekkasjer på det kommunale nettet og 10 lekkasjer på private ledninger. Pluggrensing av vannledninger ble utført fra Kroksveien til Temtemoveien på Steinberg og fra Øya over elven til endekum ved Horgen. Alle mindre ledninger på Steinberg ble spylt og renset. Det er inngått et samarbeid med GVD om innkjøp av nødvannutstyr.

VeiI tillegg til ordinært sommer- og vintervedlikehold av vei er det utført kantrensk og fjerning av vegetasjon for å bedre sikt og opprettholde trafikksikkerheten.

RenseanleggHovedfokus er å tilfredsstille myndighetenes krav til rensing av avløp samt registrering av overløp. Ny polymerblander ble mon-tert i september.

Mengde 2015 2016

Vann gjennom renseanlegget (millioner m3) 3,30 3,03

Forbruk fellingskjemikalier (tonn) 395 367

Produsert slam (tonn) 3.074 3.045

Nedbør målt på renseanlegget i mm 909,2 656,7

Det er en liten reduksjon av tilført vannmengde til renseanlegget som nok skyldes mindre nedbør samt sanering av gamle ledninger.

53

Transport og hjelpemiddelavdelingDet er en markant økning av oppdrag etter innføring av samhand-lingsreformen. Et velfungerende lager og god logistikk medfører minimal ventetid på hjelpemidler for de som har behov. Det er tatt i bruk PC/WEB kamera for fjernreparasjon av hjelpemidler ute hos bruker i tillegg til dataprogram til oppdragsfordeling og lagerstyring.

RENHOLDHovedfokus har vært forbedring av renholdsplaner, eksisterende kvalitetsstyringssystemer og HMS. Alle renholdsprodukter som inneholder kjemikalier legges nå inn i ECO online. For å for-bedre produktivitet og kvalitet er bruksområder og endringer i alle bygg er kartlagt. Kurs og kompetansebygging prioriteres høyt både i HMS arbeidet og for å kunne levere tjenester med god kvalitet. I løpet av året har fire renholdere tatt fagbrev. Det er gjennomført smittekurs for renholdere på sykehjem. Ansatte i de største byggene har hatt arbeidsseminar med fysioterapeuter fra bedriftshelsetjenesten. Det er også holdt kurs i renhold og vedlikehold av ulike gulvtyper. Et annet satsingsområde er økt maskinelt renhold. Det er investert i nye maskiner som er spesi-altilpasset bruk i mindre rom.

RENOVASJONTjenesten utføres av Renovasjonsselskapet for Drammens- regionen IKS (RfD). Selskapet fokuserer på bærekraft, reduksjon av klimagasser, brukervennlighet og kostnadseffektivitet, i tråd med eierstrategi og selskapsstrategi. Glass- og metallinnsamling hjemme hos abonnentene er nå innarbeidet og ordningen fungerer godt. Innbyggerne i Nedre Eiker kommune er flinke til å kildesortere. Utsorteringsgraden er på ca. 70 %. Det planlegges bygging av ny gjenvinningsstasjon i Nedre Eiker. Selskapet er i dialog med Mile Utvikling om dette. Det planlegges ny innendørs omlastingsstasjon som vil bidra til mindre lukt og støy, samt høyere kvalitet på innsamlede avfalls-typer. Selvkostregnskapet for Nedre Eiker hadde et underskudd på ca. 1,4 millioner kroner. Selvkostfondet for Nedre Eikers abon-nenter er på om lag 6,9 millioner kroner.

BRANN- OG FEIETJENESTER Tjenesten utføres av Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), som eies av kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Krødsherad.I 2016 omkom ingen mennesker i boligbrann i DRBVs region. Derimot omkom to mennesker i bilbrann.

DRBV opprettet en gruppe på tre årsverk som på sikt utelukken-de skal jobbe med mennesker som Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap definerer som sårbare grupper. Denne gruppen er overrepresentert i dødsbrannstatistikken.

Antall 2012 2013 2014 2015 2016

Omkommet i brann 0 0 1 3 1

Brann i bygning 9 12 13 15 10

Unødvendig alarm 185 139 173 178 187

Skogbrann/gress/kratt 1 2 9 3 2

Bilbrann 2 12 8 0 14

Pipebrann 3 7 2 5 ,7

Annen brann 12 20 11 9 3

Akutt forurensning 3 3 2 0 3

Brannhindrende tiltak 40 27 27 29 20

Trafikkulykke 21 22 19 17 15

Annen assistanse 71 74 124 98 69

Reduksjon i antall bygningsbranner Økning i antall bil og pipebranner Økning i antall unødvendige uttrykninger En person omkom i brann i Nedre Eiker siste år

Totalt var det 366 utrykninger i Nedre Eiker i 2016.

54

TEKNISKE TJENESTERRAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR


AVVIK IKRONER

AVVIK I %

Etatsadm. og energikostnader bygg

Driftsutgifter 14 838 15 562 -724 -4,7

Driftsinntekter -2 543 - 2 542 -1 0,0

Netto 12 295 13 020 -725 -5,6

Samfunnsutvikling

Driftsutgifter 26 570 28 391 -1 820 -6,4


Netto 15 165 16 986 -1 821 -10,7

Kommunale bygg og eiendommer

Driftsutgifter 34 029 34 533 -504 -1,5


Netto 12 318 12 822 -504 -3,9

Bygningsdrift og vedlikehold

Driftsutgifter 31 718 31 748 -30 -0,1


Netto 25 812 25 845 -33 -0,1

Renhold

Driftsutgifter 24 001 24 290 -289 -1,2


Netto 21 057 21 347 -290 -1,4

Bestiller kommunalteknikk

Driftsutgifter 13 191 13 203 -12 -0,1


Netto 8 899 8 909 -11 -0,1

Kommunalteknikk drift

Driftsutgifter 34 582 35 203 -622 -1,8


Netto 3 013 3 638 -626 -17,2

Brannvesen og 110-sentral (IKS)

Driftsutgifter 15 701 15 705 -4 0,0

Driftsinntekter -11 -11 0 -1,7

Netto 15 690 15 694 -4 0,0

Kommuneskogen

Driftsutgifter: 2 236 2 318 -82 -3,5

Driftsinntekter: -1 186 -1 186 0 0,0

Netto: 1 050 1 132 0 -7,3

Sum rammeområde

Driftsutgifter: 196 866 200 952 -4 086 -2,0

Driftsinntekter: -81 568 -81 560 -8 0,0

Netto: 115 298 119 392 -4 094 -3,4


Rammeområdet Tekniske tjenester fikk et mindreforbruk på 4,1 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Lønnsutgiftene hadde et mindreforbruk på 2,8 millioner kroner noe som i hovedsak skyldes 2,1 millioner kroner lavere utgifter til pensjon enn budsjettert på grunn av ekstra stort utbytte fra KLP. Vakanser medførte et mindreforbruk på 700.000 kroner.

Driftsutgiftene hadde et mindreforbruk på 1,3 millioner kroner. Lave strømpriser medførte at energiutgiftene hadde et mindreforbruk på 700.000 kroner. Ugiftene til kjøp av konsulenttjenester var 400.000 kroner lavere enn budsjettert. Kommuneskogen hadde et mindreforbruk på 100.000 kroner og 100.000 kroner var mindre avvik i virksomhetene.

Selvkostregnskapet for bygge- og delesaksbehandling fikk et underskudd på ca. 600.000 kroner og har ved utgangen av året et akkumulert underskudd på ca. 3,5 millioner kroner.

55

KOSTRATekniske tjenester

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-

gruppe 13

201Landet

utenom Oslo

Park, grønt og friluftsliv

Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder 1) 86 100 111 113 113 130 201 185

Netto driftsutg. til naturforvaltning og friluftsliv pr.innbygger. 61 63 79 78 99 102 92 93

Eiendomsforvaltning 1)

Netto driftsutg. til kommunal forvaltning av eiendommer pr. innbygger. 76 97 79 159 146 168 200 231

Kommunale energikostnader pr. innbygger 713 591 600 541 550 503 774 850

Veivedlikehold 2)

Netto driftsutgifter pr. innbygger 348 432 337 323 541 583 859 991

Gebyrer 3)

Årsgebyr for vannforsyning (pr. 01.01.10) 2 912 2 956 2 968 2 968 3 083 3 164 2 340 3 391

Årsgebyr for avløpstjenesten (pr. 01.01.10) 3 992 4 084 4 416 4 565 4 577 4 723 3 426 3 782

Årsgebyr for avfallstjenesten (pr. 01.01.10) 2 908 2 355 2 355 2 355 2 449 2 547 2 406 2 656

Saksgebyret privat reguleringsplan, boligformål jf. PBL-08 § 33-1 48 019 48 019 48 000 75 000 76 500 78 336 I/T I/T

Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 16 740 21 316 17 309 32 550 25 156 39 996 I/T I/T

Standardgebyr for oppmålingsforretning, for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 14 419 14 909 15 400 9 450 21 640 22 200 I/T I/T

Saksbehandling

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 12 ukers frist 45 10 30 65 I/T 48 I/T I/T

Plansakbehandling 4)

Antall område– og detaljeringsplaner vedtatt av kommunen siste år 3 10 5 8 2 3 I/T 4

Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av kommunens netto driftsutg. -0,20 0,10 0,19 -0,02 168 0,02 I/T 0,03

Netto driftsutgifter til kart og oppmåling som andel av kommunens netto driftsutgifter 0,35 0,39 0,34 0,35 0 0,35 I/T 0,17

1) Utgifter til park og grøntfaglig anlegg er lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Eiendomsforvaltningen i Nedre Eiker kommune drives med lave kostnader.

2) Drift av kommunale veier er reasfaltering, vedlikehold av slitedekker, grusing, skilting, beskjæring, grøfting, feiing, brøyting, strøing, tining, vedlikehold av stikkrenner med mer. Vinterdrift utgjør omtrent 80 % av veivedlikeholdet. Forklaringen på de relativt høye utgiftene i 2012 er flommen det året.

3) Årsgebyr for vann og avløpstjenesten er høyre enn landsgjennomsnittet.

4) Arealplan og kart og oppmåling har lav selvkostdekning i forhold til sammenlignbare kommuner.

VANN OG AVLØP RAMMEOMRÅDETS RESULTAT I HELE 1.000 KR


AVVIK I KRONER AVVIK I %

Utgifter 72 422 70 227 2 195 3,1

Inntekter -74 753 -74 750 -3 0,0

Netto -2 331 -4 523 2 192 48,5


Rammeområdet Vann og avløp fikk et merforbruk på 2,2 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett. Inntektene ble omtrent som budsjettert, mens driftsutgiftene har et merforbruk på 2,2 millioner kroner som skyldes høyere avsetning til fond enn budsjettert.

Vann og avløp er et selvkostområde. Hvert år utarbeides en fullstendig etterkalkyle. «Vann» var budsjettert med et underskudd som skulle dekkes opp med midler fra tidligere akkumulert overskudd avsatt på fond. Underskuddet ble på ca. 1,6 millioner kroner.«Avløp» fikk et overskudd på ca. 2,7 millioner kroner. Overskuddet settes i sin helhet av til fond. Tømming av septiktanker og slamavskillere var budsjettert med et underskudd som skulle dekkes opp med midler fra tidligere akkumulert overskudd avsatt på fond. Underskuddet ble på ca. 22 000 kroner.

Pr. 31.12.16 har «vann» et akkumulert overskudd på ca. 6,2 millioner kroner og «avløp» et akkumulert overskudd på ca. 7,8 millioner kroner.

56

NEDRE EIKER KIRKELIGE FELLESRÅDMjøndalen kirke og Nedre Eiker kirke

Nedre Eiker kirkelige fellesråd har hatt et godt arbeidsår med stor aktivitet og gode forhold. Råd, fellesrådsleder og ansatte har sammen bidratt til å sørge for god økonomisk kontroll og til å gjøre en best mulig jobb med de ressursene som er til rådighet. Både i rollen som gravferdsmyndighet og i rollen som kirke, er målsettingen for organisasjon og ansatte å møte de menneskene kirken er satt til å betjene på en så god måte at alle føler seg behandlet med respekt og verdighet.

MålsettingKirkens medlemmer utgjør nesten 70% av kommunens innbyg-gere. I dette perspektivet har kirke og kommune sammenfallen-de mål for sin virksomhet: Å bedre livskvaliteten for Nedre Eikers innbyggere.

Den norske kirke i Nedre Eiker skal være en evangeliserende, tjenende og inkluderende

folkekirke som skal ivareta alle generasjoner. forvalte de verdier som ligger i kirkebygningene. forvalte lovpålagte oppgaver til beste for

hele kommunens befolkning.

FrivilligeI begge menighetene i kommunen er det engasjert en rekke friv-illige medarbeidere. Oversikten viser hvor mange frivillige det er på de forskjellige områdene:

Tallene viser antall frivillige NE Mj.

Planlegging og gjennomføring av gudstjenester 129 60

Barnearbeid/trosopplæringstiltak 0-12 år 30 20

Ungdomsarbeid/trosopplæringstiltak 13-25 år 42 20

Diakonalt arbeid 25 32

Komité- og utvalgsarbeid 33 42

Kultur- og konsertarrangementer 29 55

Annet arbeid f.eks. bladbærertjeneste 54 35

Bispevisitas Biskop Per Arne Dahl visiterte menighetene i Eiker prosti i november med avsluttende felles visitasgudstjeneste i Haug kirke 4. desember. For våre menigheter var visitasen konsentrert rundt dagene 20.- 23. november. Hovedinnholdet for visitasen var:

Felles gudstjeneste i Nedre Eiker kirke og vandring gjennom 100-års jubilanten Nedre Eiker kapell

Besøk i rådhuset og møte med administrativ og politisk ledelse i kommunen

Kulturkveld i Mjøndalen kirke med Kari Merete Krogh med band og biskopens samtale med lensmann Torill Sorte og journalist Alf Gjøsund

Felles konfirmantsamling i Mjøndalen kirke der biskopen møtte 175 Nedre Eiker konfirmanter.

Møter med ansatte, rådsledere og folkevalgte kirkepolitikere.

Biskopens oppsummering i visitasforedraget inneholdt bl.a. følgende formuleringer:”I Nedre Eiker kirke fikk jeg oppleve en flott gudstjeneste der den gode samhandling innad i staben tydelig kom til uttrykk. Jeg fikk også oppleve det flotte engasjementet rundt Nedre Eiker kapell. Barn og ungdom er viktig. De er kirkens nåtid, og dens fremtid. Å få møte alle 175 konfirmantene i Nedre Eiker og Mjøndalen gir meg en anledning til å berømme det viktige arbeidet som skjer for konfirmanter og unge ellers i deres menigheter spesielt, men også i de andre sognene.”

Ny kapellan i Mjøndalen menighetTidligere kapellan, Christine Holmsen Lindbjør ble ansatt som ny sokneprest i Mjøndalen og dermed ble kapellanstillingen utlyst. Ny kapellan er Arnstein Hardang (28).

Ny sognprest i Nedre Eiker menighetEtter 28 års tjeneste som prest i Nedre Eiker, gikk Roar Røke-berg av med pensjon i mai. Ny sokneprest, Ida Etnestad (54) ble tilsatt.

Nedre Eiker kapell 100 år - innsamlingsaksjon 100-års jubileumet for Nedre Eiker kapell ble markert både med gudstjeneste 30. oktober og under bispevisitasen. Kapellet har flotte tak- og veggmalerier malt av Carsten Lien på 1950- tallet. Maleriene har behov for restaurering for ikke å gå tapt. Rolf Bergersen dro i gang en innsamlingsaksjon som resulterte i totale innsamlede midler på 100.000 kroner. Trelleborg Viking, som på 1950-tallet ga gulvbelegget i gave til kapellet, sørget for rensing og boning av gulvene uten kostnad for fellesrådet. Stor takk til alle bidragsytere.

Websider for fellesrådet og menigheteneWebsider der fellesråd og menighetene kan gi viktig informasjon om sin virksomhet og sine aktiviteter ble lansert i løpet av året. Sidene er bygget på samme plattform og fellesrådet samt hver av menighetene har hver sine sider. Følg oss på kirkeneinedreeiker.no.

Glimt fra menighetene Gudstjenesteliv

Høydepunktene i året var gudstjenester i forbindelse med av- skjed med sokneprest Roar Røkeberg i Nedre Eiker og ordi-nasjon av kapellan Arnstein Hardang i Mjøndalen. Fellesgudst-jeneste under årets bispevisitas samt den årlige torgmessen i Mjøndalen, ble andre høydepunkter. Torgmessen samler svært mange mennesker midt i Mjøndalen sentrum. Stor honnør til de mange frivillige som bidrar.

57

Barn og ungdomKirkene i kommunen gir et bredt og variert tilbud til barn og ung-dom i kommunen i alle aldersgrupper fra 0 til 18 år. De min-ste tilbys Babysang - Mylder - Mikrogospel og 4-åringsamling. For skolebarn har vi Helt førsteklasses (6-åringer), Tårnagenter (8-åringer), LysVåken (11-åringer) og SoulChildren for litt store barn. Ungdommene kan være med på konfirmanttid med Nedre Eiker Ten Sing (NETS) og lederopplæring for ungdom. Dette betyr at flere hundre av bygdas barn og ungdom deltar på de ulike tiltakene i kirkene i løpet av året og opplever gode og posi-tive møter med både voksne og andre barn. Dette året startet 175 konfirmanter sin konfirmanttid i våre kirker.

Diakoni- viktig samarbeid mellom kommune og kirke Ett av de viktige samarbeidstiltakene mellom kommune og kirke er et tett samarbeid med Læringssenteret om tilbud til flyktnin-ger og asylsøkere, der religionsdialog er retningsgivende for virk-somheten. Det drives en kvinnegruppe som har fokus på sosialt fellesskap og integrering. Våre diakoner driver også et utstrakt omsorgsarbeid og er i kontakt med mange som opplever sorg og livskriser. Fellesskapet for mennesker med utviklingshemming, ”Tro og Lys” er et viktig samlingspunkt for mange flotte barn, ungdom og voksne med utviklingshemming og deres pårørende. Nytt av året er ”Åpent hus” i Mjøndalen kirke som er et samlingspunkt med spill, quiz, den gode samtalen, kaffe og vafler for mennesker som er mye alene. Disse tiltakene i regi av kirken er gode eksempler på fruktbart og viktig samarbeid mellom kirke og kommune og har stor betydning for dem som benytter seg av tilbudene. Sosial kompetanse øker og isolasjon og ensom-het minker for mennesker som er nye i norsk kultur og hverdag, og mennesker i sorg og krise gis livsnødvendig hjelp. Dette gir i sum en samfunnsmessig gevinst og fremstår som verdskap-ning i lokalmiljøet.

KulturKirke og kultur går hånd i hånd. Kirkene fremstår som betydelige kulturarenaer i kommunen, spesielt i formidling av ulike musikk- uttrykk. Det arrangeres både orgel-, kor- og jazzkonserter med både lokale og nasjonale artister og kunstnere. I Nedre Eiker kirke har det vært en rekke ”Salmekvelder”. I Mjøndalen kirke ble kulturkvelden under bispevisitasen et høydepunkt.

Kirkelig fellesrådRådet har gjennom året hatt ni ordinære møter. I tillegg har fellesrådets leder og nestleder hatt administrative møter med kirkeverge. Fellesrådet har bl.a. arbeidet med Jernbanever-kets utredning av dobbeltsporet jernbane på strekningen Gul-skogen-Hokksund som direkte vil berøre Mjøndalen gravlund. Fellesrådet v/kirkevergen har avgitt rapport til Tunsberg biskop i forkant av bispevisitas. Fellesrådets hovedfokus har vært økono-misk kontroll samt gjennomføring av investeringsprosjekter.

PersonalressurserFellesrådet disponerer 14,56 årsverk fordelt på 20 ansatte: Åtte i Nedre Eiker og seks i Mjøndalen menighet, fire i gravplassar-beidet og to i fellesrådets administrasjon. Statsfinansiert tros- opplæring dekker 2,25 årsverk fordelt på fire ansatte: 1,15 i Nedre Eiker og 1,1 i Mjøndalen menighet. Prestene er ansatt og finansi-ert gjennom Tunsberg bispedømmeråd: Fire prester alle i 100 % stillinger. Personalressursene i gravplassarbeidet er bekym- ringsfullt lavt, 2,35 årsverk fordelt på fire ansatte. Mange av oppgavene krever to ansatte tilstede samtidig for å ivareta de ansattes sikkerhet så sårbarheten blir stor ved fravær, og kan føre til for få ansatte til å få gjennomført ansvarsoppgavene.

58

REGNSKAP 1000 KR 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Tilskudd NEK (inkl. tjenesteytingsavtale) -7 874 -8 169 -8 539 -9 340 -9 865 -10 220

Statlige tilskudd -1 693 -1 092 -1 109 -1 223 -1 286 -1 233

Refusjoner -1 946 -1 915 -1 856 -1 902 -2 267 -1 808

Andre inntekter -2 089 -1 385 -1 954 -3 027 -1 321 -2 044

Sum driftsinntekter -13 602 -12 561 -13 458 -15 492 -14 739 -15 305

Administrasjon/fellesråd 2 295 1 589 1 620 2 334 1 548 1 725

Krematorietjenester 383 396 527 487 486 480

Drift Nedre Eiker kirke/kirkegård 6 089 5 506 6 057 6 639 6 715 7 321

Drift Mjøndalen kirke/kirkegård 3 605 3 340 3 559 3 522 4 081 4 201

Trosopplæring 1 197 1 315 1 219 1 518 1 271 1 390

Andre utgifter 99 99 117 128 141 163

Sum driftsutgifter 13 668 12 245 13 099 14 628 14 242 15 280

Resultat 66 -316 -359 -864 -497 -25


Ressursbruk Driftstilskuddet fra kommunen utgjør 67 % av de samlede inntektene (65 % i 2014 og 67 % i 2015). Årets regnskap ble avsluttet med et overskudd på 24 694 kroner. Festeavgiftsinntektene faktureres for perioder på 5 år, og kan variere svært fra år til år.

InvesteringerFellesrådet fikk 1 million kroner til nye investeringer som var var øremerket videreføring rehabiliteringsprogrammet for Nedre Eiker kirke. Fellesrådet ga brannsikkerhet høyeste prioritet, og nytt aspirasjonsanlegg er nå montert i kirken. I tillegg har korpartiet fått helt ny lyssetting, noe som gir ansatte og andre aktører langt bedre arbeidsforhold.

KOSTRANedre Eiker kirkelige fellesråd

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016KOSTRA-gruppe

13

2016Landet utenom

Oslo

Netto driftsutgifter til kirken pr. innbygger i kroner 223 206 302 334 349 374 395 406 513 588

Brutto investeringsutgifter til kirken pr. innbygger i kroner 179 297 168 133 88 83 41 40 177 178

KOSTRA-tallTallene viser klart at Nedre Eiker kommune bruker langt mindre penger pr. innbygger både når det gjelder drift og investering, enn de kommunene vi sammenligner oss med. Dette har bl.a. sammenheng med at det kun er to kirkebygg i kommunen. Allikevel er det et faktum at kirkelig fellesråd har svært knappe ressurser til rådighet. Dette er spesielt tydelig i kirkegårdsdriften.

KIRKELIG HANDLING

NEDRE EIKER KIRKE

MJØNDALEN KIRKE

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall gudstjenster 76 79 72 83 76 70 61 53 55 54 53 52

Total antall deltagere 9 210 9 239 7855 9490 8477 8129 6 034 5 148 5033 4847 5038 4953

Nattverdgjester 1 470 1 597 1633 1837 1687 2228 1 386 1 133 1543 1220 1923 1516

Vielser 22 18 20 23 15 20 7 6 11 7 10 9

Døpte 114 112 87 97 91 91 58 36 28 40 37 56

Konfirmanter 112 114 103 119 97 75 62 75 79 77 65 79

Diakonale tilbud 5 5 8 9 12 13 7 9 9 8 9 11

Barnekor 3 1 1 1 2 2 3 3 1 1 1 2

Voksenkor 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1

Gravferder 79 94 96 91 74 87 65 77 70 56 69 62

Konserter 8 11 14 9 13 10 16 14 11 12 14 15

Total antall deltakere 1 030 1 335 1370 760 1793 1295 850 666 1323 818 1034 1112

Mottok 4-årsbok 46 36 37 43 36 18 20 20 22 17 20 14

Besøk skoleklasser 20 24 24 15 18 17 9 8 9 9 5 6

59

EIKER ARKIVEiker Arkiv er et lokalhistorisk arkiv for Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner organisert i Kultur og fritid som en del av biblioteket. Arkivet er et samarbeid mellom Eiker Historie- lag og kulturetatene i begge kommuner. Arkivet har lokaler i Kanselliet på Solberg Spinderi, Solbergelva.www.eikerarkiv.no

Forside:Lizzie Tollefsen, gartner og søndagsskolelærer på Haabet i Solbergelva ca. 1920, Vinnes Side 2:Steinberg hengsle, 1960-tallet Side 8: Far og sønn i Knudsensmia, ca. 1950Side 14: Widerøe flyfoto, fra Skramnes 1955 Side 16: Stikkekasting i Krokstadelva, 1940Side 21: Oversiktsbilder fra kommunenSide 23: Arbeidere ved Mjøndalen Cellulosefabrikk ca 1950.Side 24: Fra foretningen til Eivald Holthe i Øvre Drammensvei. Dagmar Holte (til høyre), de andre er ukjenteSie 27: Søndagsskolebarn “Haabet”, 1967Side 28:Bruksskoler i kommunenSide 35: Arbeidergata ca. 1950Side 39:Jagerbåt på elva, ca 1920Side 45: Badeliv langs elva, ca 1960Side 47:Steinberg hengsle , ca 1940Side 49: Utsikt fra Solbergåsen, 1925Side 53: Togsabotasjen ved Ryghkollen, 7. oktober 1943Side 57: Nedre Eiker kirke, håndkolorert trykk fra Harald Lyche Forlag, 1862

60

Besøksadresse:Rådhusgata 23050 Mjøndalen

Postadresse: Postboks 3993051 Mjøndalen

Telefon: 32 23 25 00nedre-eiker.kommune.no

Årsrapport2016 - nedre eiker kommune · valgte å bli med i ks sitt nettverk for robek-kommuner....

Documents