Barn med utviklingshemming og sosial deltagelse i skolen

En kvalitativ studie

Tema Barn med utviklingshemming inkludering og integrering i

skole

Navn Steffen August Brekka Brandshaug Onar Halvorsen og

Guro Dagsland Dalen

Diakonhjemmet Hoslashgskole

Bacheloroppgave

Bachelor i vernepleie

Kull VP11

Antall ord 13984

22mai 2013

1

Innhold 10 Innledning 2

11 Problemstilling 2

12 Begrepsavklaring 2

13 Vernepleierfaglig relevans 3

14 Forforstaringelse 3

15 Disposisjon 4

20 Teori 5

21 Valg av teori og forskning 5

22 Inkludering og integrering 6

23 Utviklingshemming 7

24 Forstaringelse av funksjonshemming 8

25 Juridiske rammer 9

25 Organisering av spesialundervisning 11

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen 13

27 Samarbeid 14

28 Samhandling barn i mellom 15

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse 16

30 Metode 17

31 Metodevalg 17

32 Utvalgsproblematikk 18

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode 19

34 Dataenes validitet 19

35 Dataenes reliabilitet 19

36 Forskningsetiske overveielser 20

40 Resultater og droslashfting 22

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse 22

42 Samarbeid og sosial deltagelse 24

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse 27

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse 30

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse 33

46 Samhandling elevene imellom 34

50 Generell droslashfting 38

60 Avslutning 39

Litteraturliste 40

2

10 Innledning

Dette er bacheloroppgave innenfor fagfeltet vernepleie og en viktig gruppe som vernepleiere jobber

for er personer med utviklingshemming Vi oslashnsket derfor aring fordype oss i inkludering i forhold til

personer med utviklingshemming Bakgrunnen for valget av tema var en interesse og nysgjerrighet

rundt hva som skjer naringr noen enten blir inkludert eller ekskludert fra et fellesskap Dette er

prosesser vi ser daglig Paring bakgrunn av dette oslashnsket vi aring finne ut mer om hva som skjer og hva som

kan gjoslashres for aring soslashrge for at alle finner sin plass i fellesskapet To av gruppemedlemmene har fra

praksis erfaring med aring jobbe med barn med utviklingshemming i skole alle tre har erfaring med

arbeid med barn Vi kom fram til at inkludering og integrering av barn med utviklingshemming i

skole var noe som interesserte oss alle

11 Problemstilling

Tankene varingre kretset en del omkring det aring faring undervisning under samme tak ville foslashre til at en

automatisk fikk vaeligre en naturlig del av fellesskapet Etterhvert vokste foslashlgende problemstilling

fram

Hva hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med utviklingshemming i den

inkluderende skolen

I starten brukte vi begrepet sosial inkludering men etterhvert byttet vi det ut med sosial deltagelse

som en konkretisering av hvilke data vi var ute etter Dette paring bakgrunn av Haugs beskrivelse av

hvilke utfordringer inkludering medfoslashrer For aring kunne svare paring problemstillingen snakket vi med

dem som jobber direkte med barna og metoden vi valgte var kvalitative intervjuer Vi valgte aring

snakke med laeligrer og assistent med tanker om at de ville se ulike aspekter og utfordringer i den

inkluderende skolen

12 Begrepsavklaring

Sentrale begreper i problemstillingen er den inkluderende skole utviklingshemming og sosial

deltagelse Vi kommer til aring komme naeligrmere innparing disse etterhvert men vil foslashrst gi en kort

avklaring av hva vi legger i dem Naringr vi skriver om den inkluderende skolen menes offentlig

grunnskole En av grunntankene i den inkluderende skolen er at det skal vaeligre en skole for alle

Sosial deltagelse forstaringr vi som sosial kontakt mellom jevnaldrende med og uten

funksjonsnedsettelser aksept og opplevelse av aksept samt sosiale relasjoner og vennskap Aring ha

3

utviklingshemming vil si at en oppfyller kriteriene satt av ICD-10(International Classification of

Diseases) ICD-10 skiller mellom grader av utviklingshemming Vi vil i denne oppgaven

hovedsakelig bruke samlebetegnelsen utviklingshemming

Andre viktige begrep er integrering og inkludering Integrering handler om aring samle barn med og

uten funksjonsnedsettelser under samme tak Inkludering erstattet og utvidet etterhvert begrepet

inkludering som maringl for skolen Inkludering forstaringr vi som en prosess som handler om aring soslashrge for at

fellesskapet blir romslig nok til at det er plass til alle slik som de er

13 Vernepleierfaglig relevans

Vi mener dette er relevant for oss som vernepleiere fordi aring kunne kjenne igjen prosesser som

hemmer og fremmer inkludering er viktig for vernepleiere Ideen om et inkluderende samfunn er et

overordnet maringl hvor en inkluderende skole kun er et delmaringl I FOs grunnlagsdokument heter det

ldquoUt fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal

barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og velferdsarbeidere fremme

solidaritet mellom individer grupper og klasser og arbeide for et inkluderende

samfunnrdquo (FO 20106)

Som framtidige vernepleiere streber vi etter aring ha et mest mulig helhetlig syn paring mennesket Vi

mener tanken bak inkludering i stor grad stemmer overens med dette menneskesynet Et barn med

utviklingshemming vil alltid i foslashrste rekke vaeligre et barn Dersom disse barna blir sortert ut i eget

skoletilbud mener vi det er i strid med en helhetlig forstaringelse av mennesket Ettersom varingr

problemstilling fokuserer paring hva som hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming kan vi si at denne har et ldquoproblemfokusrdquo Vi garingr nemlig ut fra at dette ikke kan

skje av seg selv Vi mener at aring se bort fra vanskeligheter barn med utviklingshemming kan moslashte paring

i forhold til sosialisering heller ikke er i traringd med et helhetlig menneskesyn En viktig del av det aring

vaeligre menneske er aring faring mulighet til aring finne sin plass i fellesskapet Varingrt fokus i oppgaven er aring finne

ut hva som kan fremme og hemme dette Vi mener at denne oppgaven er i traringd med varingrt

menneskesyn baringde som privatpersoner og som framtidige vernepleiere

14 Forforstaringelse

Varingr forforstaringelse rundt dette temaet var ganske ulik hos gruppas medlemmer men felles var at vi

ikke trodde vi kom til aring finne saring mange tiltak i skolen rettet mot aring fremme sosial deltagelse Det at

4

vi mener det er det er behov for tiltak for aring fremme sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming forteller noe om varingr forforstaringelse Vi tror det er utfordrende for barn med

utviklingshemming aring bygge nettverk paring egenharingnd

En del av forforstaringelsen varingr handlet om bruk av assistenter Vi var nysgjerrige paring om de kunne

hemme eller fremme sosial deltagelse Vi saring for oss assistenter uten relevant utdanning som hadde

hovedansvaret for barn med utviklingshemmings utdanning Vi var redde for at assistentene ble

mye brukt som en avlaster for laeligreren slik at den ikke skulle trenge aring tenke paring disse barna Noe vi

ut fra ville vaeligre hemmende for sosial deltagelse Vi saring videre for oss daringrlige rammer for samarbeid

mellom de med ansvar for barna med utviklingshemming i skolen Vi lurte paring om

spesialundervisning kunne hemme eller fremme sosial deltagelse Hemme ved at det tok barnet ut

fra klasserommet men fremme ved at barna faringr mulighet til aring laeligre ferdigheter som gjoslashr dem mer

attraktive aring vaeligre med Tilslutt var en del av forforstaringelsen varingr at skolen ville hevde at aringpenhet

omkring ulikhet ville vaeligre fremmende for sosial deltagelse Det er forforstaringelsen varingr vi har tatt

utgangspunkt i naringr vi har lett etter teori

15 Disposisjon

Oppgaven er delt i fire deler innledning redegjoslashrelse metode og droslashfting av resultater I

redegjoslashrelse delen vil vi garing gjennom forskning og teori vi mener kan svare paring problemstillingen varingr

Temaene vi vil garing gjennom er integrering og inkludering utviklingshemming juridiske rammer

forstaringelse av funksjonshemming aringpenhet organisering av spesialundervisning og sosialisering

Forforstaringelsen varingr er en roslashd traringd gjennom teksten Dette vil komme tydeligst fram i resultat og

droslashftingsdelen Hvor vi garingr gjennom dataene vi har funnet for aring se om disse kan endre paring

forforstaringelsen varingr Deretter vil vi ha en generell droslashfting hvor vi trekker traringdene sammen foslashr vi

avslutter med en oppsummering

5

20 Teori

Vi vil her redegjoslashre for teori og forskning om foslashlgende tema knyttet til sosial deltagelse for barn

med utviklingshemming i skol inkludering og integrering utviklingshemming forstaringelse av

funksjonshemming juridiske rammer organisering av spesialundervisningen assistentens rolle

samarbeid samhandling barn imellom og aringpenhet Foslashrst kommer en begrunnelse for valg av teori

og forskning

21 Valg av teori og forskning

For aring komme fram til aktuell teori soslashkte vi paring Bibsys Ask Her kom vi over tre boslashker vi syntes var

aktuelle laquoDette vet vi om inkluderingraquo av Haug laquoFunksjonshemmete barn i skole og familieraquo av

Toslashssebro og Ytterhus og laquoOppvekst med funksjonshemmingraquo av Toslashssebro og Wendelborg Ved aring

lese andre studentoppgaver og ulike Stortingsmeldinger fant vi at baringde Toslashssebro og Haug er blitt

mye referert til Disse ser vi paring som varingre hovedkilder

Regjeringen og Utdanningsdirektoratets nettsider har vaeligrt viktige ressurser for oss Paring sistnevnte

fant vi rapporten laquoSpesialundervisningens forutsetninger innsatser og resultaterraquo som ble en viktig

kilde For aring oslashke varingr forstaringelse av skolehverdagen har vi blant annet brukt Imsens bok laquoElevens

verdenraquo Denne vil ikke bli saeligrlig referert til i oppgaven men vi mener den er verdt aring nevne da den

har vaeligrt med paring aring forme varingr forstaringelse av skolen Stortingsmeldinger og lovverket har videre blitt

mye brukt Andre teoretikere som vi referer til er blant annet Froslashnes og Ekeberg amp Holmberg er

funnet via andre studentoppgaver mens Fyrand og Boslashe amp Thomassen kjenner vi fra tidligere

pensum

Som sagt har Toslashssebro hatt en finger med i mye av den forskningen som er blitt gjort paring feltet skole

utviklingshemming og inkludering i Norge Mange av undersoslashkelsene vi referer til har vi funnet via

hans litteratur Vi har saring langt vi har kunnet garingtt til primaeligrkildene Ellers har vi funnet

forskningsartikler via soslashkemotoren Google Scholar Vi har brukt soslashkeord som inclusion

disabilities social interaction med flere Artiklene som har kommet opp har vi kvalitetssikret ved aring

sjekke om de er blitt fagfellevurdert Vi skal komme naeligrmere inn paring resultatene fra forskningen

senere men kan allerede nevne at denne viser sprikende resultater

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

1

Innhold 10 Innledning 2

11 Problemstilling 2

12 Begrepsavklaring 2

13 Vernepleierfaglig relevans 3

14 Forforstaringelse 3

15 Disposisjon 4

20 Teori 5

21 Valg av teori og forskning 5

22 Inkludering og integrering 6

23 Utviklingshemming 7

24 Forstaringelse av funksjonshemming 8

25 Juridiske rammer 9

25 Organisering av spesialundervisning 11

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen 13

27 Samarbeid 14

28 Samhandling barn i mellom 15

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse 16

30 Metode 17

31 Metodevalg 17

32 Utvalgsproblematikk 18

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode 19

34 Dataenes validitet 19

35 Dataenes reliabilitet 19

36 Forskningsetiske overveielser 20

40 Resultater og droslashfting 22

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse 22

42 Samarbeid og sosial deltagelse 24

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse 27

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse 30

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse 33

46 Samhandling elevene imellom 34

50 Generell droslashfting 38

60 Avslutning 39

Litteraturliste 40

2

10 Innledning

Dette er bacheloroppgave innenfor fagfeltet vernepleie og en viktig gruppe som vernepleiere jobber

for er personer med utviklingshemming Vi oslashnsket derfor aring fordype oss i inkludering i forhold til

personer med utviklingshemming Bakgrunnen for valget av tema var en interesse og nysgjerrighet

rundt hva som skjer naringr noen enten blir inkludert eller ekskludert fra et fellesskap Dette er

prosesser vi ser daglig Paring bakgrunn av dette oslashnsket vi aring finne ut mer om hva som skjer og hva som

kan gjoslashres for aring soslashrge for at alle finner sin plass i fellesskapet To av gruppemedlemmene har fra

praksis erfaring med aring jobbe med barn med utviklingshemming i skole alle tre har erfaring med

arbeid med barn Vi kom fram til at inkludering og integrering av barn med utviklingshemming i

skole var noe som interesserte oss alle

11 Problemstilling

Tankene varingre kretset en del omkring det aring faring undervisning under samme tak ville foslashre til at en

automatisk fikk vaeligre en naturlig del av fellesskapet Etterhvert vokste foslashlgende problemstilling

fram

Hva hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med utviklingshemming i den

inkluderende skolen

I starten brukte vi begrepet sosial inkludering men etterhvert byttet vi det ut med sosial deltagelse

som en konkretisering av hvilke data vi var ute etter Dette paring bakgrunn av Haugs beskrivelse av

hvilke utfordringer inkludering medfoslashrer For aring kunne svare paring problemstillingen snakket vi med

dem som jobber direkte med barna og metoden vi valgte var kvalitative intervjuer Vi valgte aring

snakke med laeligrer og assistent med tanker om at de ville se ulike aspekter og utfordringer i den

inkluderende skolen

12 Begrepsavklaring

Sentrale begreper i problemstillingen er den inkluderende skole utviklingshemming og sosial

deltagelse Vi kommer til aring komme naeligrmere innparing disse etterhvert men vil foslashrst gi en kort

avklaring av hva vi legger i dem Naringr vi skriver om den inkluderende skolen menes offentlig

grunnskole En av grunntankene i den inkluderende skolen er at det skal vaeligre en skole for alle

Sosial deltagelse forstaringr vi som sosial kontakt mellom jevnaldrende med og uten

funksjonsnedsettelser aksept og opplevelse av aksept samt sosiale relasjoner og vennskap Aring ha

3

utviklingshemming vil si at en oppfyller kriteriene satt av ICD-10(International Classification of

Diseases) ICD-10 skiller mellom grader av utviklingshemming Vi vil i denne oppgaven

hovedsakelig bruke samlebetegnelsen utviklingshemming

Andre viktige begrep er integrering og inkludering Integrering handler om aring samle barn med og

uten funksjonsnedsettelser under samme tak Inkludering erstattet og utvidet etterhvert begrepet

inkludering som maringl for skolen Inkludering forstaringr vi som en prosess som handler om aring soslashrge for at

fellesskapet blir romslig nok til at det er plass til alle slik som de er

13 Vernepleierfaglig relevans

Vi mener dette er relevant for oss som vernepleiere fordi aring kunne kjenne igjen prosesser som

hemmer og fremmer inkludering er viktig for vernepleiere Ideen om et inkluderende samfunn er et

overordnet maringl hvor en inkluderende skole kun er et delmaringl I FOs grunnlagsdokument heter det

ldquoUt fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal

barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og velferdsarbeidere fremme

solidaritet mellom individer grupper og klasser og arbeide for et inkluderende

samfunnrdquo (FO 20106)

Som framtidige vernepleiere streber vi etter aring ha et mest mulig helhetlig syn paring mennesket Vi

mener tanken bak inkludering i stor grad stemmer overens med dette menneskesynet Et barn med

utviklingshemming vil alltid i foslashrste rekke vaeligre et barn Dersom disse barna blir sortert ut i eget

skoletilbud mener vi det er i strid med en helhetlig forstaringelse av mennesket Ettersom varingr

problemstilling fokuserer paring hva som hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming kan vi si at denne har et ldquoproblemfokusrdquo Vi garingr nemlig ut fra at dette ikke kan

skje av seg selv Vi mener at aring se bort fra vanskeligheter barn med utviklingshemming kan moslashte paring

i forhold til sosialisering heller ikke er i traringd med et helhetlig menneskesyn En viktig del av det aring

vaeligre menneske er aring faring mulighet til aring finne sin plass i fellesskapet Varingrt fokus i oppgaven er aring finne

ut hva som kan fremme og hemme dette Vi mener at denne oppgaven er i traringd med varingrt

menneskesyn baringde som privatpersoner og som framtidige vernepleiere

14 Forforstaringelse

Varingr forforstaringelse rundt dette temaet var ganske ulik hos gruppas medlemmer men felles var at vi

ikke trodde vi kom til aring finne saring mange tiltak i skolen rettet mot aring fremme sosial deltagelse Det at

4

vi mener det er det er behov for tiltak for aring fremme sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming forteller noe om varingr forforstaringelse Vi tror det er utfordrende for barn med

utviklingshemming aring bygge nettverk paring egenharingnd

En del av forforstaringelsen varingr handlet om bruk av assistenter Vi var nysgjerrige paring om de kunne

hemme eller fremme sosial deltagelse Vi saring for oss assistenter uten relevant utdanning som hadde

hovedansvaret for barn med utviklingshemmings utdanning Vi var redde for at assistentene ble

mye brukt som en avlaster for laeligreren slik at den ikke skulle trenge aring tenke paring disse barna Noe vi

ut fra ville vaeligre hemmende for sosial deltagelse Vi saring videre for oss daringrlige rammer for samarbeid

mellom de med ansvar for barna med utviklingshemming i skolen Vi lurte paring om

spesialundervisning kunne hemme eller fremme sosial deltagelse Hemme ved at det tok barnet ut

fra klasserommet men fremme ved at barna faringr mulighet til aring laeligre ferdigheter som gjoslashr dem mer

attraktive aring vaeligre med Tilslutt var en del av forforstaringelsen varingr at skolen ville hevde at aringpenhet

omkring ulikhet ville vaeligre fremmende for sosial deltagelse Det er forforstaringelsen varingr vi har tatt

utgangspunkt i naringr vi har lett etter teori

15 Disposisjon

Oppgaven er delt i fire deler innledning redegjoslashrelse metode og droslashfting av resultater I

redegjoslashrelse delen vil vi garing gjennom forskning og teori vi mener kan svare paring problemstillingen varingr

Temaene vi vil garing gjennom er integrering og inkludering utviklingshemming juridiske rammer

forstaringelse av funksjonshemming aringpenhet organisering av spesialundervisning og sosialisering

Forforstaringelsen varingr er en roslashd traringd gjennom teksten Dette vil komme tydeligst fram i resultat og

droslashftingsdelen Hvor vi garingr gjennom dataene vi har funnet for aring se om disse kan endre paring

forforstaringelsen varingr Deretter vil vi ha en generell droslashfting hvor vi trekker traringdene sammen foslashr vi

avslutter med en oppsummering

5

20 Teori

Vi vil her redegjoslashre for teori og forskning om foslashlgende tema knyttet til sosial deltagelse for barn

med utviklingshemming i skol inkludering og integrering utviklingshemming forstaringelse av

funksjonshemming juridiske rammer organisering av spesialundervisningen assistentens rolle

samarbeid samhandling barn imellom og aringpenhet Foslashrst kommer en begrunnelse for valg av teori

og forskning

21 Valg av teori og forskning

For aring komme fram til aktuell teori soslashkte vi paring Bibsys Ask Her kom vi over tre boslashker vi syntes var

aktuelle laquoDette vet vi om inkluderingraquo av Haug laquoFunksjonshemmete barn i skole og familieraquo av

Toslashssebro og Ytterhus og laquoOppvekst med funksjonshemmingraquo av Toslashssebro og Wendelborg Ved aring

lese andre studentoppgaver og ulike Stortingsmeldinger fant vi at baringde Toslashssebro og Haug er blitt

mye referert til Disse ser vi paring som varingre hovedkilder

Regjeringen og Utdanningsdirektoratets nettsider har vaeligrt viktige ressurser for oss Paring sistnevnte

fant vi rapporten laquoSpesialundervisningens forutsetninger innsatser og resultaterraquo som ble en viktig

kilde For aring oslashke varingr forstaringelse av skolehverdagen har vi blant annet brukt Imsens bok laquoElevens

verdenraquo Denne vil ikke bli saeligrlig referert til i oppgaven men vi mener den er verdt aring nevne da den

har vaeligrt med paring aring forme varingr forstaringelse av skolen Stortingsmeldinger og lovverket har videre blitt

mye brukt Andre teoretikere som vi referer til er blant annet Froslashnes og Ekeberg amp Holmberg er

funnet via andre studentoppgaver mens Fyrand og Boslashe amp Thomassen kjenner vi fra tidligere

pensum

Som sagt har Toslashssebro hatt en finger med i mye av den forskningen som er blitt gjort paring feltet skole

utviklingshemming og inkludering i Norge Mange av undersoslashkelsene vi referer til har vi funnet via

hans litteratur Vi har saring langt vi har kunnet garingtt til primaeligrkildene Ellers har vi funnet

forskningsartikler via soslashkemotoren Google Scholar Vi har brukt soslashkeord som inclusion

disabilities social interaction med flere Artiklene som har kommet opp har vi kvalitetssikret ved aring

sjekke om de er blitt fagfellevurdert Vi skal komme naeligrmere inn paring resultatene fra forskningen

senere men kan allerede nevne at denne viser sprikende resultater

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

2

10 Innledning

Dette er bacheloroppgave innenfor fagfeltet vernepleie og en viktig gruppe som vernepleiere jobber

for er personer med utviklingshemming Vi oslashnsket derfor aring fordype oss i inkludering i forhold til

personer med utviklingshemming Bakgrunnen for valget av tema var en interesse og nysgjerrighet

rundt hva som skjer naringr noen enten blir inkludert eller ekskludert fra et fellesskap Dette er

prosesser vi ser daglig Paring bakgrunn av dette oslashnsket vi aring finne ut mer om hva som skjer og hva som

kan gjoslashres for aring soslashrge for at alle finner sin plass i fellesskapet To av gruppemedlemmene har fra

praksis erfaring med aring jobbe med barn med utviklingshemming i skole alle tre har erfaring med

arbeid med barn Vi kom fram til at inkludering og integrering av barn med utviklingshemming i

skole var noe som interesserte oss alle

11 Problemstilling

Tankene varingre kretset en del omkring det aring faring undervisning under samme tak ville foslashre til at en

automatisk fikk vaeligre en naturlig del av fellesskapet Etterhvert vokste foslashlgende problemstilling

fram

Hva hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med utviklingshemming i den

inkluderende skolen

I starten brukte vi begrepet sosial inkludering men etterhvert byttet vi det ut med sosial deltagelse

som en konkretisering av hvilke data vi var ute etter Dette paring bakgrunn av Haugs beskrivelse av

hvilke utfordringer inkludering medfoslashrer For aring kunne svare paring problemstillingen snakket vi med

dem som jobber direkte med barna og metoden vi valgte var kvalitative intervjuer Vi valgte aring

snakke med laeligrer og assistent med tanker om at de ville se ulike aspekter og utfordringer i den

inkluderende skolen

12 Begrepsavklaring

Sentrale begreper i problemstillingen er den inkluderende skole utviklingshemming og sosial

deltagelse Vi kommer til aring komme naeligrmere innparing disse etterhvert men vil foslashrst gi en kort

avklaring av hva vi legger i dem Naringr vi skriver om den inkluderende skolen menes offentlig

grunnskole En av grunntankene i den inkluderende skolen er at det skal vaeligre en skole for alle

Sosial deltagelse forstaringr vi som sosial kontakt mellom jevnaldrende med og uten

funksjonsnedsettelser aksept og opplevelse av aksept samt sosiale relasjoner og vennskap Aring ha

3

utviklingshemming vil si at en oppfyller kriteriene satt av ICD-10(International Classification of

Diseases) ICD-10 skiller mellom grader av utviklingshemming Vi vil i denne oppgaven

hovedsakelig bruke samlebetegnelsen utviklingshemming

Andre viktige begrep er integrering og inkludering Integrering handler om aring samle barn med og

uten funksjonsnedsettelser under samme tak Inkludering erstattet og utvidet etterhvert begrepet

inkludering som maringl for skolen Inkludering forstaringr vi som en prosess som handler om aring soslashrge for at

fellesskapet blir romslig nok til at det er plass til alle slik som de er

13 Vernepleierfaglig relevans

Vi mener dette er relevant for oss som vernepleiere fordi aring kunne kjenne igjen prosesser som

hemmer og fremmer inkludering er viktig for vernepleiere Ideen om et inkluderende samfunn er et

overordnet maringl hvor en inkluderende skole kun er et delmaringl I FOs grunnlagsdokument heter det

ldquoUt fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal

barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og velferdsarbeidere fremme

solidaritet mellom individer grupper og klasser og arbeide for et inkluderende

samfunnrdquo (FO 20106)

Som framtidige vernepleiere streber vi etter aring ha et mest mulig helhetlig syn paring mennesket Vi

mener tanken bak inkludering i stor grad stemmer overens med dette menneskesynet Et barn med

utviklingshemming vil alltid i foslashrste rekke vaeligre et barn Dersom disse barna blir sortert ut i eget

skoletilbud mener vi det er i strid med en helhetlig forstaringelse av mennesket Ettersom varingr

problemstilling fokuserer paring hva som hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming kan vi si at denne har et ldquoproblemfokusrdquo Vi garingr nemlig ut fra at dette ikke kan

skje av seg selv Vi mener at aring se bort fra vanskeligheter barn med utviklingshemming kan moslashte paring

i forhold til sosialisering heller ikke er i traringd med et helhetlig menneskesyn En viktig del av det aring

vaeligre menneske er aring faring mulighet til aring finne sin plass i fellesskapet Varingrt fokus i oppgaven er aring finne

ut hva som kan fremme og hemme dette Vi mener at denne oppgaven er i traringd med varingrt

menneskesyn baringde som privatpersoner og som framtidige vernepleiere

14 Forforstaringelse

Varingr forforstaringelse rundt dette temaet var ganske ulik hos gruppas medlemmer men felles var at vi

ikke trodde vi kom til aring finne saring mange tiltak i skolen rettet mot aring fremme sosial deltagelse Det at

4

vi mener det er det er behov for tiltak for aring fremme sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming forteller noe om varingr forforstaringelse Vi tror det er utfordrende for barn med

utviklingshemming aring bygge nettverk paring egenharingnd

En del av forforstaringelsen varingr handlet om bruk av assistenter Vi var nysgjerrige paring om de kunne

hemme eller fremme sosial deltagelse Vi saring for oss assistenter uten relevant utdanning som hadde

hovedansvaret for barn med utviklingshemmings utdanning Vi var redde for at assistentene ble

mye brukt som en avlaster for laeligreren slik at den ikke skulle trenge aring tenke paring disse barna Noe vi

ut fra ville vaeligre hemmende for sosial deltagelse Vi saring videre for oss daringrlige rammer for samarbeid

mellom de med ansvar for barna med utviklingshemming i skolen Vi lurte paring om

spesialundervisning kunne hemme eller fremme sosial deltagelse Hemme ved at det tok barnet ut

fra klasserommet men fremme ved at barna faringr mulighet til aring laeligre ferdigheter som gjoslashr dem mer

attraktive aring vaeligre med Tilslutt var en del av forforstaringelsen varingr at skolen ville hevde at aringpenhet

omkring ulikhet ville vaeligre fremmende for sosial deltagelse Det er forforstaringelsen varingr vi har tatt

utgangspunkt i naringr vi har lett etter teori

15 Disposisjon

Oppgaven er delt i fire deler innledning redegjoslashrelse metode og droslashfting av resultater I

redegjoslashrelse delen vil vi garing gjennom forskning og teori vi mener kan svare paring problemstillingen varingr

Temaene vi vil garing gjennom er integrering og inkludering utviklingshemming juridiske rammer

forstaringelse av funksjonshemming aringpenhet organisering av spesialundervisning og sosialisering

Forforstaringelsen varingr er en roslashd traringd gjennom teksten Dette vil komme tydeligst fram i resultat og

droslashftingsdelen Hvor vi garingr gjennom dataene vi har funnet for aring se om disse kan endre paring

forforstaringelsen varingr Deretter vil vi ha en generell droslashfting hvor vi trekker traringdene sammen foslashr vi

avslutter med en oppsummering

5

20 Teori

Vi vil her redegjoslashre for teori og forskning om foslashlgende tema knyttet til sosial deltagelse for barn

med utviklingshemming i skol inkludering og integrering utviklingshemming forstaringelse av

funksjonshemming juridiske rammer organisering av spesialundervisningen assistentens rolle

samarbeid samhandling barn imellom og aringpenhet Foslashrst kommer en begrunnelse for valg av teori

og forskning

21 Valg av teori og forskning

For aring komme fram til aktuell teori soslashkte vi paring Bibsys Ask Her kom vi over tre boslashker vi syntes var

aktuelle laquoDette vet vi om inkluderingraquo av Haug laquoFunksjonshemmete barn i skole og familieraquo av

Toslashssebro og Ytterhus og laquoOppvekst med funksjonshemmingraquo av Toslashssebro og Wendelborg Ved aring

lese andre studentoppgaver og ulike Stortingsmeldinger fant vi at baringde Toslashssebro og Haug er blitt

mye referert til Disse ser vi paring som varingre hovedkilder

Regjeringen og Utdanningsdirektoratets nettsider har vaeligrt viktige ressurser for oss Paring sistnevnte

fant vi rapporten laquoSpesialundervisningens forutsetninger innsatser og resultaterraquo som ble en viktig

kilde For aring oslashke varingr forstaringelse av skolehverdagen har vi blant annet brukt Imsens bok laquoElevens

verdenraquo Denne vil ikke bli saeligrlig referert til i oppgaven men vi mener den er verdt aring nevne da den

har vaeligrt med paring aring forme varingr forstaringelse av skolen Stortingsmeldinger og lovverket har videre blitt

mye brukt Andre teoretikere som vi referer til er blant annet Froslashnes og Ekeberg amp Holmberg er

funnet via andre studentoppgaver mens Fyrand og Boslashe amp Thomassen kjenner vi fra tidligere

pensum

Som sagt har Toslashssebro hatt en finger med i mye av den forskningen som er blitt gjort paring feltet skole

utviklingshemming og inkludering i Norge Mange av undersoslashkelsene vi referer til har vi funnet via

hans litteratur Vi har saring langt vi har kunnet garingtt til primaeligrkildene Ellers har vi funnet

forskningsartikler via soslashkemotoren Google Scholar Vi har brukt soslashkeord som inclusion

disabilities social interaction med flere Artiklene som har kommet opp har vi kvalitetssikret ved aring

sjekke om de er blitt fagfellevurdert Vi skal komme naeligrmere inn paring resultatene fra forskningen

senere men kan allerede nevne at denne viser sprikende resultater

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

3

utviklingshemming vil si at en oppfyller kriteriene satt av ICD-10(International Classification of

Diseases) ICD-10 skiller mellom grader av utviklingshemming Vi vil i denne oppgaven

hovedsakelig bruke samlebetegnelsen utviklingshemming

Andre viktige begrep er integrering og inkludering Integrering handler om aring samle barn med og

uten funksjonsnedsettelser under samme tak Inkludering erstattet og utvidet etterhvert begrepet

inkludering som maringl for skolen Inkludering forstaringr vi som en prosess som handler om aring soslashrge for at

fellesskapet blir romslig nok til at det er plass til alle slik som de er

13 Vernepleierfaglig relevans

Vi mener dette er relevant for oss som vernepleiere fordi aring kunne kjenne igjen prosesser som

hemmer og fremmer inkludering er viktig for vernepleiere Ideen om et inkluderende samfunn er et

overordnet maringl hvor en inkluderende skole kun er et delmaringl I FOs grunnlagsdokument heter det

ldquoUt fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal

barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og velferdsarbeidere fremme

solidaritet mellom individer grupper og klasser og arbeide for et inkluderende

samfunnrdquo (FO 20106)

Som framtidige vernepleiere streber vi etter aring ha et mest mulig helhetlig syn paring mennesket Vi

mener tanken bak inkludering i stor grad stemmer overens med dette menneskesynet Et barn med

utviklingshemming vil alltid i foslashrste rekke vaeligre et barn Dersom disse barna blir sortert ut i eget

skoletilbud mener vi det er i strid med en helhetlig forstaringelse av mennesket Ettersom varingr

problemstilling fokuserer paring hva som hemmer og fremmer sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming kan vi si at denne har et ldquoproblemfokusrdquo Vi garingr nemlig ut fra at dette ikke kan

skje av seg selv Vi mener at aring se bort fra vanskeligheter barn med utviklingshemming kan moslashte paring

i forhold til sosialisering heller ikke er i traringd med et helhetlig menneskesyn En viktig del av det aring

vaeligre menneske er aring faring mulighet til aring finne sin plass i fellesskapet Varingrt fokus i oppgaven er aring finne

ut hva som kan fremme og hemme dette Vi mener at denne oppgaven er i traringd med varingrt

menneskesyn baringde som privatpersoner og som framtidige vernepleiere

14 Forforstaringelse

Varingr forforstaringelse rundt dette temaet var ganske ulik hos gruppas medlemmer men felles var at vi

ikke trodde vi kom til aring finne saring mange tiltak i skolen rettet mot aring fremme sosial deltagelse Det at

4

vi mener det er det er behov for tiltak for aring fremme sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming forteller noe om varingr forforstaringelse Vi tror det er utfordrende for barn med

utviklingshemming aring bygge nettverk paring egenharingnd

En del av forforstaringelsen varingr handlet om bruk av assistenter Vi var nysgjerrige paring om de kunne

hemme eller fremme sosial deltagelse Vi saring for oss assistenter uten relevant utdanning som hadde

hovedansvaret for barn med utviklingshemmings utdanning Vi var redde for at assistentene ble

mye brukt som en avlaster for laeligreren slik at den ikke skulle trenge aring tenke paring disse barna Noe vi

ut fra ville vaeligre hemmende for sosial deltagelse Vi saring videre for oss daringrlige rammer for samarbeid

mellom de med ansvar for barna med utviklingshemming i skolen Vi lurte paring om

spesialundervisning kunne hemme eller fremme sosial deltagelse Hemme ved at det tok barnet ut

fra klasserommet men fremme ved at barna faringr mulighet til aring laeligre ferdigheter som gjoslashr dem mer

attraktive aring vaeligre med Tilslutt var en del av forforstaringelsen varingr at skolen ville hevde at aringpenhet

omkring ulikhet ville vaeligre fremmende for sosial deltagelse Det er forforstaringelsen varingr vi har tatt

utgangspunkt i naringr vi har lett etter teori

15 Disposisjon

Oppgaven er delt i fire deler innledning redegjoslashrelse metode og droslashfting av resultater I

redegjoslashrelse delen vil vi garing gjennom forskning og teori vi mener kan svare paring problemstillingen varingr

Temaene vi vil garing gjennom er integrering og inkludering utviklingshemming juridiske rammer

forstaringelse av funksjonshemming aringpenhet organisering av spesialundervisning og sosialisering

Forforstaringelsen varingr er en roslashd traringd gjennom teksten Dette vil komme tydeligst fram i resultat og

droslashftingsdelen Hvor vi garingr gjennom dataene vi har funnet for aring se om disse kan endre paring

forforstaringelsen varingr Deretter vil vi ha en generell droslashfting hvor vi trekker traringdene sammen foslashr vi

avslutter med en oppsummering

5

20 Teori

Vi vil her redegjoslashre for teori og forskning om foslashlgende tema knyttet til sosial deltagelse for barn

med utviklingshemming i skol inkludering og integrering utviklingshemming forstaringelse av

funksjonshemming juridiske rammer organisering av spesialundervisningen assistentens rolle

samarbeid samhandling barn imellom og aringpenhet Foslashrst kommer en begrunnelse for valg av teori

og forskning

21 Valg av teori og forskning

For aring komme fram til aktuell teori soslashkte vi paring Bibsys Ask Her kom vi over tre boslashker vi syntes var

aktuelle laquoDette vet vi om inkluderingraquo av Haug laquoFunksjonshemmete barn i skole og familieraquo av

Toslashssebro og Ytterhus og laquoOppvekst med funksjonshemmingraquo av Toslashssebro og Wendelborg Ved aring

lese andre studentoppgaver og ulike Stortingsmeldinger fant vi at baringde Toslashssebro og Haug er blitt

mye referert til Disse ser vi paring som varingre hovedkilder

Regjeringen og Utdanningsdirektoratets nettsider har vaeligrt viktige ressurser for oss Paring sistnevnte

fant vi rapporten laquoSpesialundervisningens forutsetninger innsatser og resultaterraquo som ble en viktig

kilde For aring oslashke varingr forstaringelse av skolehverdagen har vi blant annet brukt Imsens bok laquoElevens

verdenraquo Denne vil ikke bli saeligrlig referert til i oppgaven men vi mener den er verdt aring nevne da den

har vaeligrt med paring aring forme varingr forstaringelse av skolen Stortingsmeldinger og lovverket har videre blitt

mye brukt Andre teoretikere som vi referer til er blant annet Froslashnes og Ekeberg amp Holmberg er

funnet via andre studentoppgaver mens Fyrand og Boslashe amp Thomassen kjenner vi fra tidligere

pensum

Som sagt har Toslashssebro hatt en finger med i mye av den forskningen som er blitt gjort paring feltet skole

utviklingshemming og inkludering i Norge Mange av undersoslashkelsene vi referer til har vi funnet via

hans litteratur Vi har saring langt vi har kunnet garingtt til primaeligrkildene Ellers har vi funnet

forskningsartikler via soslashkemotoren Google Scholar Vi har brukt soslashkeord som inclusion

disabilities social interaction med flere Artiklene som har kommet opp har vi kvalitetssikret ved aring

sjekke om de er blitt fagfellevurdert Vi skal komme naeligrmere inn paring resultatene fra forskningen

senere men kan allerede nevne at denne viser sprikende resultater

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

4

vi mener det er det er behov for tiltak for aring fremme sosial deltagelse for barn med

utviklingshemming forteller noe om varingr forforstaringelse Vi tror det er utfordrende for barn med

utviklingshemming aring bygge nettverk paring egenharingnd

En del av forforstaringelsen varingr handlet om bruk av assistenter Vi var nysgjerrige paring om de kunne

hemme eller fremme sosial deltagelse Vi saring for oss assistenter uten relevant utdanning som hadde

hovedansvaret for barn med utviklingshemmings utdanning Vi var redde for at assistentene ble

mye brukt som en avlaster for laeligreren slik at den ikke skulle trenge aring tenke paring disse barna Noe vi

ut fra ville vaeligre hemmende for sosial deltagelse Vi saring videre for oss daringrlige rammer for samarbeid

mellom de med ansvar for barna med utviklingshemming i skolen Vi lurte paring om

spesialundervisning kunne hemme eller fremme sosial deltagelse Hemme ved at det tok barnet ut

fra klasserommet men fremme ved at barna faringr mulighet til aring laeligre ferdigheter som gjoslashr dem mer

attraktive aring vaeligre med Tilslutt var en del av forforstaringelsen varingr at skolen ville hevde at aringpenhet

omkring ulikhet ville vaeligre fremmende for sosial deltagelse Det er forforstaringelsen varingr vi har tatt

utgangspunkt i naringr vi har lett etter teori

15 Disposisjon

Oppgaven er delt i fire deler innledning redegjoslashrelse metode og droslashfting av resultater I

redegjoslashrelse delen vil vi garing gjennom forskning og teori vi mener kan svare paring problemstillingen varingr

Temaene vi vil garing gjennom er integrering og inkludering utviklingshemming juridiske rammer

forstaringelse av funksjonshemming aringpenhet organisering av spesialundervisning og sosialisering

Forforstaringelsen varingr er en roslashd traringd gjennom teksten Dette vil komme tydeligst fram i resultat og

droslashftingsdelen Hvor vi garingr gjennom dataene vi har funnet for aring se om disse kan endre paring

forforstaringelsen varingr Deretter vil vi ha en generell droslashfting hvor vi trekker traringdene sammen foslashr vi

avslutter med en oppsummering

5

20 Teori

Vi vil her redegjoslashre for teori og forskning om foslashlgende tema knyttet til sosial deltagelse for barn

med utviklingshemming i skol inkludering og integrering utviklingshemming forstaringelse av

funksjonshemming juridiske rammer organisering av spesialundervisningen assistentens rolle

samarbeid samhandling barn imellom og aringpenhet Foslashrst kommer en begrunnelse for valg av teori

og forskning

21 Valg av teori og forskning

For aring komme fram til aktuell teori soslashkte vi paring Bibsys Ask Her kom vi over tre boslashker vi syntes var

aktuelle laquoDette vet vi om inkluderingraquo av Haug laquoFunksjonshemmete barn i skole og familieraquo av

Toslashssebro og Ytterhus og laquoOppvekst med funksjonshemmingraquo av Toslashssebro og Wendelborg Ved aring

lese andre studentoppgaver og ulike Stortingsmeldinger fant vi at baringde Toslashssebro og Haug er blitt

mye referert til Disse ser vi paring som varingre hovedkilder

Regjeringen og Utdanningsdirektoratets nettsider har vaeligrt viktige ressurser for oss Paring sistnevnte

fant vi rapporten laquoSpesialundervisningens forutsetninger innsatser og resultaterraquo som ble en viktig

kilde For aring oslashke varingr forstaringelse av skolehverdagen har vi blant annet brukt Imsens bok laquoElevens

verdenraquo Denne vil ikke bli saeligrlig referert til i oppgaven men vi mener den er verdt aring nevne da den

har vaeligrt med paring aring forme varingr forstaringelse av skolen Stortingsmeldinger og lovverket har videre blitt

mye brukt Andre teoretikere som vi referer til er blant annet Froslashnes og Ekeberg amp Holmberg er

funnet via andre studentoppgaver mens Fyrand og Boslashe amp Thomassen kjenner vi fra tidligere

pensum

Som sagt har Toslashssebro hatt en finger med i mye av den forskningen som er blitt gjort paring feltet skole

utviklingshemming og inkludering i Norge Mange av undersoslashkelsene vi referer til har vi funnet via

hans litteratur Vi har saring langt vi har kunnet garingtt til primaeligrkildene Ellers har vi funnet

forskningsartikler via soslashkemotoren Google Scholar Vi har brukt soslashkeord som inclusion

disabilities social interaction med flere Artiklene som har kommet opp har vi kvalitetssikret ved aring

sjekke om de er blitt fagfellevurdert Vi skal komme naeligrmere inn paring resultatene fra forskningen

senere men kan allerede nevne at denne viser sprikende resultater

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

5

20 Teori

Vi vil her redegjoslashre for teori og forskning om foslashlgende tema knyttet til sosial deltagelse for barn

med utviklingshemming i skol inkludering og integrering utviklingshemming forstaringelse av

funksjonshemming juridiske rammer organisering av spesialundervisningen assistentens rolle

samarbeid samhandling barn imellom og aringpenhet Foslashrst kommer en begrunnelse for valg av teori

og forskning

21 Valg av teori og forskning

For aring komme fram til aktuell teori soslashkte vi paring Bibsys Ask Her kom vi over tre boslashker vi syntes var

aktuelle laquoDette vet vi om inkluderingraquo av Haug laquoFunksjonshemmete barn i skole og familieraquo av

Toslashssebro og Ytterhus og laquoOppvekst med funksjonshemmingraquo av Toslashssebro og Wendelborg Ved aring

lese andre studentoppgaver og ulike Stortingsmeldinger fant vi at baringde Toslashssebro og Haug er blitt

mye referert til Disse ser vi paring som varingre hovedkilder

Regjeringen og Utdanningsdirektoratets nettsider har vaeligrt viktige ressurser for oss Paring sistnevnte

fant vi rapporten laquoSpesialundervisningens forutsetninger innsatser og resultaterraquo som ble en viktig

kilde For aring oslashke varingr forstaringelse av skolehverdagen har vi blant annet brukt Imsens bok laquoElevens

verdenraquo Denne vil ikke bli saeligrlig referert til i oppgaven men vi mener den er verdt aring nevne da den

har vaeligrt med paring aring forme varingr forstaringelse av skolen Stortingsmeldinger og lovverket har videre blitt

mye brukt Andre teoretikere som vi referer til er blant annet Froslashnes og Ekeberg amp Holmberg er

funnet via andre studentoppgaver mens Fyrand og Boslashe amp Thomassen kjenner vi fra tidligere

pensum

Som sagt har Toslashssebro hatt en finger med i mye av den forskningen som er blitt gjort paring feltet skole

utviklingshemming og inkludering i Norge Mange av undersoslashkelsene vi referer til har vi funnet via

hans litteratur Vi har saring langt vi har kunnet garingtt til primaeligrkildene Ellers har vi funnet

forskningsartikler via soslashkemotoren Google Scholar Vi har brukt soslashkeord som inclusion

disabilities social interaction med flere Artiklene som har kommet opp har vi kvalitetssikret ved aring

sjekke om de er blitt fagfellevurdert Vi skal komme naeligrmere inn paring resultatene fra forskningen

senere men kan allerede nevne at denne viser sprikende resultater

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

6

22 Inkludering og integrering

Inkludering og integrering er to begreper som ofte brukes om hverandre Inkluderingsbegrepet

bygger i stor grad paring integreringsbegrepet og vi vil naring redegjoslashre for forskjellen mellom de

begrepene

Integreringstanken vokste fram i loslashpet av 70- og 80-tallet paring bakgrunn av 60-tallets oslashkende kritikk

av spesialskolene Integrering handlet om aring legge ned spesialskolene og flytte barna over til vanlige

skoler Maringlet var i foslashrste rekke aring faring alle barna samlet paring samme skole og fjerne segregerende tiltak

(Toslashssebro 200621-26) Fokuset var at barna skulle integreres inn i den vanlige skolen men barna

kom inn i en skole som i stor grad forble uendret Dette foslashrte at mange gikk ut av skolen uten aring ha

laeligrt saeligrlig mye (Grue amp Rua 2013128) Oslashkende bevissthet om laquode integrerte barnasraquo utsatte

posisjon dreide fokuset mot inkludering som i reform 97 erstattet begrepet integrering Idealet har

siden den gang vaeligrt laquoden inkluderende skolenraquo

Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til aring vaeligre forskjellig

og ikke bare som en rett til aring vaeligre i et fellesskap slik som i integreringsbegrepet (NOU

200918 200916)

Her ser vi en forstaringelse som bygger paring at begrepet inkludering maring brukes om praksis knyttet til hele

elevgruppen Det er ikke en elev som blir inkludert men et fellesskap som inkluderer alle

For aring forstaring kompleksiteten i begrepet inkludering viser Haug (201413) til en oppdeling i en

vertikal og en horisontal dimensjon Den vertikale dimensjonen handler om de ulike nivaringene i

forvaltningen Oslashverste nasjonale nivaring er Stortinget og dets vedtak Nedover kommer de ulike

kommunene og andre skoleeiere helt ned til den enkelte skole og laeligrer Nergaard (2013176)

referere til laeligreteorietiker Goodlad som har vaeligrt opptatt av at det som vedtas av Stortinget maring

fortolkes i flere ledd foslashr det kan settes ut i praksis i det enkelte klasserom Om intensjonene med

tiltaket blir naringdd kan kun maringles i den enkelte elevs opplevelse I forhold til inkluderende praksis

peker Nergaard paring skoleeiernes spesielle ansvar naringr det gjelder aring fremme den inkluderende skolen

(2013183) Imsen mener at i inkluderende undervisning maring alle elevene ivaretas paring en meningsfylt

maringte (201220)

I Haugs horisontale dimensjon beskrives inkludering gjennom fire forskjellige utfordringer Disse

har kommet fram gjennom aring se paring de ulike problemene som viser seg i forsoslashk paring aring definere

begrepet

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

7

Utfordringene er

- Aring sikre fellesskapet Alle elever skal bli medlemmer av en klasse eller en gruppe

slik at de faringr ta del i det sosiale livet der sammen med alle andre

- Aring sikre deltagelse Det vil si aring ha mulighet til direkte engasjement i en meningsfylt

aktivitet Ekte deltagelse forutsetter at en er i stand til aring gi et bidrag for fellesskapet og

at en er i stand til og faringr lov til aring nyte av det samme fellesskapet Begge deler maring skje ut

fra den enkeltes forutsetninger Dermed blir tilpasset opplaeligring et viktig virkemiddel for

inkludering Alternativet er aring vaeligre tilskuer

- Aring sikre medvirkning Alle stemmer skal hoslashres Alle elever og deres foresatte skal

ha mulighet til aring bli orientert faring uttale seg og paringvirke det som gjelder egne

interesser i opplaeligringen

- Aring sikre utbytte Alle elever skal ha rett til en opplaeligring som er til gagn for dem

baringde sosialt og faglig (Haug 201413)

I tillegg til disse utfordringene er en viktig side ved inkludering verdiforankring Viktige verdier er

sosial rettferdighet sosial likhet likestilling og fellesskap (Haug 201419)

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200699-100) forklarer inkludering som et verdivalg De viser til to

metaanalyser som ikke finner noen fortrinn for noen av skolene verken spesialenhet eller vanlig

klasse Dette har igjen har blitt tolket paring to helt forskjellige maringter fra at hele integreringsboslashlgen har

vaeligrt nytteloslashs til at man ikke kan trekke noen klare konklusjoner De hevder at verdiene som ligger i

den inkluderende skolen samstemmer best med varingrt samfunns og varingr tids verdier

Vi skiller ogsaring mellom fysisk og sosial integrering Fysisk integrering foslashrer ikke automatisk til

sosial integrering men er en forutsetning for dette Fysisk integrering vil si at elevene er under

samme tak mens sosial integrering handler om sosial deltagelse (Engan amp Toslashssebro 2006159)

Koster mfl i Wendelborg og Paulsen (201463) hevder man boslashr bruke begrepet sosial deltakelse naringr

man snakker om den sosiale delen av inkludering ldquoSosial deltakelse handler om sosial interaksjon

med jevnaldrende akseptering og opplevelse av akseptering samt sosiale relasjoner og vennskaprdquo

(Wendelborg amp Paulsen 201463) Toslashssebro og Lundeby (2002100) understreker at maringlet for

inkludering er deltakelse i positive alminnelige sammenhenger og aring fjerne saeligrordninger for

funksjonshemmede

23 Utviklingshemming

Den offisielle definisjonen av utviklingshemming i Norge foslashlger klassifikasjonssystemet ICD-10

som siden 1948 er koordinert av WHO I den norske oversettelsen

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

8

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som spesielt er

kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden

ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet feks kognitive spraringklige

motoriske og sosiale Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og

somatiske lidelser (F70-F79)

Dette deles videre inn i seks underkategorier mild moderat alvorlig dyp annen og uspesifisert

psykisk utviklingshemming (F70-F79)

24 Forstaringelse av funksjonshemming

Toslashssebro (201421-22) viser til tre ulike modeller for aring forklare funksjonshemming

- en medisinsk modell

- en sosial modell

- en relasjonell modell

I den medisinske modellen forklares funksjonshemming som egenskaper ved individet som foslashrer til

begrensninger Dette skyldes sykdommer og andre patologiske tilstander Dermed ses

funksjonshemming paring som en egenskap ved personen personen er funksjonshemmet Den

medisinske modellen var og er fremdeles paring mange omraringder raringdende men har de siste 40 aringrene blitt

utfordret (Toslashssebro 201421)

Utfordringen kom i foslashrste rekke fra radikale miljoslasher for funksjonshemmede i Storbritannia De

kritiserte den medisinske modellen for kun aring fokusere paring individets forutsetninger som forklaring paring

mangelfull deltagelse og ikke paring de samfunnsskapte barrierene De hevdet at en personen ikke er

funksjonshemmet men at den moslashter funksjonshemmende barrierer fordi omgivelsen ikke er

konstruert for alle Dette gjoslashr at personen blir funksjonshemmet (Toslashssebro 201422)

I Norge har ogsaring dette synet paring funksjonshemming faringtt gjennomslag men i noe mer moderat grad

Den relasjonelle modellen fokuserer paring samspillet mellom samfunnsskapte barrierer og utfordringer

knyttet til den enkeltes forutsetninger Den garingr ogsaring under navnet GAP-modellen nettopp paring grunn

av fokuset paring gapet mellom samfunnets krav og den enkeltes forutsetninger Dette synet kommer

tydelig fram i flere viktige offentlige dokumenter (NOU 20058 2005 s37 St meld nr 40 2002-

20039) Ogsaring den sosiale modellen har blitt kritiserte for aring vaeligre for enfoldige Toslashssebro (201422)

hevder at det aring kun fokusere paring samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer usynliggjoslashr

individets forutsetninger for deltakelse

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

9

25 Juridiske rammer

Vi skal her se paring tre viktige juridiske rammer den inkluderende skolen maring forholde seg til

Salamanca-Erklaeligringen og Opplaeligringsloven og Kunnskapsloslashftet

251 Salamanca-Erklaeligringen

Salamanca Erklaeligringen ble utarbeidet paring en konferanse i regi av FN i 1994 i Salamanca i Spania

Dette er et internasjonalt styringsdokument om undervisning av barn med spesielle behov

Delegater fra 92 land var med paring konferansen og utformingen av dokumentet Erklaeligringens

prinsipper slaringr fast at skolen skal legge til rette for alle barn uavhengig av fysiske intellektuelle

sosiale foslashlelsesmessige og andre tilstand(er) Her slarings det fast at en inkluderende skole er den mest

effektive maringten for aring utdanne alle grupper av elever og fremme et inkluderende samfunn Den

representerer et skifte i fokus som passer overens med fokusskiftet fra integrering til inkludering

Nemlig fokus paring hvordan skolen kan tilrettelegge for alle barn heller enn aring fokusere paring hvert enkelt

barns saeligrskilte behov (UNESCO 1994) Erklaeligringen er ikke juridisk bindende men partene har

forpliktet seg til aring forsoslashke aring foslashlge retningslinjene erklaeligringen slaringr fast Erklaeligringen har videre vaeligrt

med aring forme norsk opplaeligringspraksis

252 Opplaeligringsloven

Opplaeligringsloven(1998) gjelder alle skoler i Norge Formaringlet med opplaeligringen kommer fram i sect1-1

Her sies noe om det generelle maringlet med opplaeligringen Herunder forberede elevene for framtida og

gi en felles verdiforankring bygd paring kristne og humanistiske verdier som bygger paring

menneskerettighetene

Ifoslashlge sect5-1 har elever som ikke har utbytte eller ikke kan faring utbytte av det ordinaeligre

opplaeligringstilbudet rett til spesialundervisning Spesialundervisningen skal gi eleven forsvarlig

utbytte og ha det samme totale antall undervisningstimer samtidig maring opplaeligringsmaringlene vaeligre

realistiske (Opplaeligringsloven 1998) Ifoslashlge laquoVeileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk

hjelp og spesialundervisningraquo (Utdanningsdirektoratet 200937) har ikke skoleeier lov aring ta

oslashkonomiske hensyn i forhold til vurderingen av minimumstilbudet til en elev

Foslashr et vedtak om spesialundervisning kan gjoslashres skal det foretas en sakkyndig vurdering ifoslashlge sect5-

3 Denne er det PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) som skal staring for (sect5-6) sect 5-4 sier at skolen

skal ha vurdert og proslashvd tiltak innenfor det ordinaeligre opplaeligringstilbudet foslashr denne vurderingen Det

er her skillet mellom tilpasset opplaeligring og spesialundervisning ligger i loven Ifoslashlge sect5-5 skal

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

10

elever som faringr spesialundervisning ha en IOP (Opplaeligringsloven 1998) Skolen skal ha proslashvd

tilpasset opplaeligring foslashr eleven eventuelt faringr vedtak om spesialundervisning Dermed er tilpasset

opplaeligring aring se paring som mindre omfattende enn spesialundervisning

sect8-2 forteller at elevene skal organiseres etter klasser eller basisgrupper Disse skal ivareta elevenes

behov for sosial tilhoslashrighet Kapittel 9a handler om elevene sitt fysiske og sosiale skolemiljoslash Der

paringlegges skoleledelsen aring jobbe aktivt og systematisk for et miljoslash hvor den enkelte kan oppleve

sosial tilhoslashrighet trygghet og trivsel sect10-11 sier at personer som ikke er tilsatt i

undervisningsstillinger kan hjelpe til med undervisningen om de faringr den veiledningen som er

noslashdvendig og eleven faringr forsvarlig utbytte av opplaeligringen De skal ikke ha ansvaret for

opplaeligringen (Opplaeligringsloven 1998)

243 Kunnskapsloslashftet

Kunnskapsloslashftet er en norsk skolereform gjennomfoslashrt i 2006 Den bestaringr av en generell del

laeligreplaner for fag timefordeling tilbudsstruktur og prinsipper for opplaeligringen Prinsipper for

opplaeligringen er ment som en utdyping og oppsummering av opplaeligringsloven forskrifter og

laeligreplanverket (Utdanningsdirektoratet 20061)

Kunnskapsloslashftet bygger paring fem grunnprinsipper

Klare nasjonale maringl for opplaeligringen kunnskap om elevenes laeligringsresultater i vid forstand

tydelig ansvarsplassering stor lokal handlefrihet og et godt stoslashtte- og veiledningsapparat (St

meld nr 20 2012-201320)

Mye av foslashringene ble lagt i St Meld nr 30 laquoKultur for laeligringraquo (2003) Tilpasset opplaeligring for alle

og det at alle elever skal tilhoslashre en basisgruppe er sentrale prinsipper Det garings der inn for aring

viderefoslashre de eksisterende prinsippene om tilpasset opplaeligring og spesialundervisning Med vekt paring

aring oslashke tilpasningen for hver elev er maringlet aring senke behovet for spesialundervisning Det viktigste

virkemiddelet for dette er aring senke stoslashrrelsen paring hver elevgruppe Sammensetningen i hver gruppe

skal ldquogjenspeile mangfoldet i elevgruppen og skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset

opplaeligringrdquo (St meld 30 2003-2004126) Paring tross av at elevene fremdeles ikke skal skilles inn i

grupper basert paring blant annet nivaring hevder Von Tetzchner i Wendelborg at denne lovendringen er

noe som kan aringpne for segregering (Wendelborg 201439)

Hoslashgskolen i Hedmark har gjort en gjennomgang av kunnskapsloslashftet Et funn er at mange skoler

gjennomfoslashrer spesialundervisning i forskjellige former uten at det blir gjort sakkyndige vurderinger

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

11

eller utarbeidet IOP Dette mener de kan vaeligre paring grunn av den desentraliserte ansvarsfordelingen i

Kunnskapsloslashftet Forskjellene i mengde spesialundervisning og dens sammenheng med generell

undervisningskvalitet mener de ogsaring kan ha blitt forsterket gjennom oslashkte maringlkrav i

Kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter 20095) Videre mener de at mange skoler tolker

kunnskapsloslashftet forskjellig naringr det kommer til inkludering og dermed kan brukes til aring legitimere

segregerte opplaeligringstilbud Dette stoslashttes opp av tall som viser at andelen barn som mottar

spesialundervisning har oslashkt betraktelig etter innfoslashringen av kunnskapsloslashftet (Nordahl amp Hausstaumltter

20096)

25 Organisering av spesialundervisning

251 Gruppetilhoslashrighet

Undervisning for barn med saeligrskilte opplaeligringsbehov er ulikt organisert i ulike land Ofte skilles

det mellom en ett- og tosporsmodell Dette ut fra om utdanningen til barn med og uten

funksjonsnedsettelser foslashlger samme undervisningsloslashp I Norge gikk vi offisielt vekk fra to-spors

modellen i 1975 da abnormskoleloven ble opphevet og vi fikk en felles skolelov for alle barn

(Wendelborg 201436)

Hegarty Pocklington og Lucas i Wendelborg (201439) opererer med grader av inkluderende

undervisning Fra mest inkluderende undervisning der eleven faringr opplaeligring i vanlig gruppe uten

ekstra hjelp til mest segregerende der eleven faringr opplaeligring i spesialskole I foslashlge St meld nr 18

Laeligring og fellesskap fikk 5 933 elever i grunnskolen sin spesialundervisning enten fulltid ved egen

skole eller i en spesialavdeling paring vanlig skole i skolearingret 2010-2011 Til sammen hadde 51 822

elever enkeltvedtak om spesialundervisning samme aringr (St meld nr 18 2010-201132) Dette vil si

at ca 10 av elevene som mottar spesialundervisning ikke har tilknytning til ldquovanligrdquo gruppe

Spesialundervisningens metoder har faringtt kritikk fra flere hold Felles er at kritikerne mener

spesialpedagogikken fokuserer for mye paring hva som er galt med det enkelt barnet og for lite paring

barrierer i omgivelsene (Solli 201034-35)

Det er ifoslashlge Wendelborg (201441) tre forhold som spiller inn paring hvor barn med

funksjonsnedsettelser mottar undervisningen sin

-type funksjonsnedsettelse

-innbyggertall i kommunene

-graden av funksjonshemming

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

12

For barn med fysisk funksjonsnedsettelse er andelen elever utenfor vanlig gruppe stabilt lavere enn

for barn med utviklingshemming og sammensatte vansker Her er andelen elever utenfor vanlig

gruppe i tidlig barneskole 69 ungdomsskole 106 og videregaringende skole 269 For elever

med utviklingshemming(u) og sammensatte vansker(sv) er andelen utenfor vanlig gruppe hoslashyere

Hos disse elevene ser vi at i overgangene mellom barnehage (u=75 sv=269) barneskole

(u=362 sv=613) ungdomsskole (u=578 sv=727) og videregaringende (u=842 sv=983) oslashker

andelene utenfor vanlig gruppe betraktelig (Wendelborg 201442) Dermed kan vi si at elevene

gradvis blir overfoslashrt til et spesialspor og dette gjelder spesielt for barn med sammensatte vansker

eller utviklingshemming

I de kommunene med flere innbyggere har elevene stoslashrst sannsynlighet for aring faring spesialtilbud fra

starten av dvs at de er i spesialklasse spesialavdeling eller paring en spesialskole Bakgrunnen for

dette kan vaeligre at stoslashrre kommuner ogsaring har stoslashrre elevgrunnlag som igjen gir muligheten til aring

sentralisere skolene med spesialtilbud eller spesialavdelingene (Wendelborg 201441) Ifoslashlge

Toslashssebro Engan og Ytterhus (200688) betyr kommunestoslashrrelse like mye for hvor barna faringr sin

undervisning som grad av funksjonsnedsettelse

Laeligreres syn paring utviklingshemming og inkludering blir i en metastudie funnet aring bli svaeligrt paringvirket av

grad av utviklingshemming Holdningen til den generelle filosofien rundt inkluderende opplaeligring

var positiv Overfor barn med lettere funksjonsnedsettelser hadde de en positiv holdning til aring

inkludere dem mens barn med stoslashrre behov for opplaeligring og barn med atferdsproblemer ble moslashtt

med negative holdninger til inkludering Denne trenden viste seg aring vaeligre gjeldende baringde over

landegrenser og over tid (Avramidis amp Norwich 2002142) Laeligrernes holdninger til og aksept av

elevene vil kunne spille inn paring elevenes holdninger og aksept overfor hverandre (Hughes amp Kwok

2001) En annen studie sammenlignet forskjellene sosialt for elever med alvorlige

funksjonshemminger som deltok fulltid i vanlig klasse med elever som fikk opplaeligring paring

grupperom Her fant de store forskjeller i baringde i frekvens av kontakt grad av sosial stoslashtte og

varighet kvalitet og stoslashrrelse paring nettverk (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997)

252 Tid sammen med gruppa

Det er ikke kun det aring ha tilhoslashrighet i en vanlig klasse eller basisgruppe som spiller inn paring sosial

deltagelse En del av spesialundervisningen foslashrer nemlig barna som har tilhoslashrighet i vanlig klasse ut

av klasserommet Spesialundervisning skjer oftest i grupper paring 2-5 elever 64 av undervisningen

14 er alene med laeligrer i disse timene (St meld nr 18 2010-201137) I likhet med tilhoslashrighet i

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

13

vanlig klasse synker ogsaring klasseromsdeltagelse med stigende alder Fra at 35 er mindre enn

halvparten av tiden i klasserommet i tidlig barneskole til ca 48 i sen barneskole Disse tallene

gjelder for barn med utviklingshemming (Wendelborg 201444)

I Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning staringr foslashlgende

laquoDersom elevene skal tas ut av basisgruppen kan dette foslashre til at elevens sosiale tilhoslashrighet til

basisgruppen svekkesraquo (Utdanningsdirektoratet 200970) Lignende kommer fram i en

undersoslashkelse gjort av Toslashssebro amp Wendelborg (2011505) om organisering av spesialundervisning

De fant her en sterk positiv korrelasjon mellom klasseromsdeltagelse og sosial deltakelse med

jevnaldrende Dette kan tyde paring at fysisk tilstedevaeligrelse i klassen automatisk vil foslashre til hoslashyere

grad av sosial deltagelse Stoslashrre grad av funksjonsnedsettelser foslashrer vanligvis til faeligrre timer i

klasserom og flere timer med assistent Likevel mener de at den viktigste faktoren for sosial

deltagelse er klasseromsdeltagelse ikke type og grad av funksjonsnedsettelse

26 Bruk av assistenter og sosial inkludering i skolen

Spesialundervisning organiseres som tidligere nevnt paring flere forskjellige maringter for mange vil det

bety at en faringr tilgang paring en assistent i en viss mengde timer Ettersom assistenter ikke ses paring som

undervisningspersonale stilles det ikke krav til assistentens utdannelse (Opplaeligringsloven 1998) Det

er allikevel aringpnet opp for at assistentene kan laquobistaring undervisningspersonalet i opplaeligringen gi annen

praktisk hjelp eller foslashlge opp elevene utenom opplaeligringenraquo (Utdanningsdirektoratet 200926)

Dette skal da gjelde under laeligrerens ansvar og veiledning paring en slik maringte og i et slikt omfang at

eleven har faglig utbytte av opplaeligringen Arbeidsfordelingen er dermed svaeligrt klar i forhold til

forskriften

I Nordahl amp Hausstaumltter (20095108) er det funnet at rundt en tredjedel av timene med

spesialundervisning blir gjort av assistenter Over halvparten av de spurte rektorene svarte at

assistenter har ansvar for opplaeligring i sosiale maringl og ferdigheter Naringr det gjelder faglige maringl svarer

rundt 30 av de spurte skolelederne at assistenter ofte faringr ansvar for dette Det kan dermed virke

som om skolene i mange tilfeller enten vurderer den faglige delen som viktigst eller den sosiale

delen som noe som ikke krever faglig utdannelse Hvor mye dette reduserer kvaliteten paring denne

opplaeligringen og da videre elevenes sosiale deltagelse kommer ikke tydelig fram Vi vil hevde at

dette kan spille negativt inn

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

14

Det at en elev fortrinnsvis har kontakt med en assistent i loslashpet av dagen gjoslashr at eleven garingr glipp av

den delen av sosial opplaeligring som kun kan dannes i et sosialt fellesskap mellom barn Det er gjort

flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial inkludering En studie

fant at tett oppfoslashlging fra assistent kunne senke en elevs muligheter baringde for samhandling med

laeligreren og med de andre elevene (Hemmingsson Borell Gustavsson 200394) En annen fant at

ufaglaeligrte assistenter med ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende Denne

studien viser til barn med store funksjonsnedsettelser (Causton-Theoharis amp Malmgren 2005) En

artikkel av Toslashssebro og Wendelborg (2011501) tar for seg flere undersoslashkelser som omhandler bruk

av assistent og sosial deltagelse Funnene viser at assistentbruk baringde kan virke fremmende for sosial

deltakelse men ogsaring staring i veien for eller erstatte samhandling med jevnaldrende Balansen mellom

stoslashtte fra en voksen og mulighet for samhandling paring egenharingnd er ifoslashlge forfatterne viktig

(2011508)

27 Samarbeid

Modellen Laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ett av fire programmer regjeringen

anbefaler som ledd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen

(Kunnskapsdepartementet 2013) laquoMalet er a endre betingelser i laeligringsmiljoslashet som opprettholder

problemet med henblikk paring a skape gode forhold for bade sosial og skolefaglig laeligring hos alle

eleverraquo (Knudsmoen mfl 200632) Framgangsmaringten garingr ut paring at laeligrerne skal jobbe med egne

utfordringer i grupper paring rundt seks ansatte Modellen er evaluert paring bestilling fra

Utdanningsdirektoratet og er funnet til aring ha dokumentert positive effekter (Knudsmoen mfl

200632-34)

Boka laquoRom for laeligringraquo (Vold 2013) tar for seg modellen Her formuleres maringlet for modellen som

et inkluderende laeligringsmiljoslash En felles forstaringelse av hva inkludering innebaeligrer i praksis er ifoslashlge

Fredriksen viktig For aring faring til dette er det noslashdvendig med et godt faglig fellesskap (Fredriksen

201312) I samme bok hevder Stoslashen

En god skole er en skole hvor alle laeligrerne opplever et felles ansvar for alle elevene og deres

utvikling baringde faglig og sosialt Aring utvikle en slik skole krever at laeligrere stadig inviteres til aring

delta i evidensbaserte og erfaringsbaserte samtaler om tilnaeligrminger metoder

framgangsmaringter osv (Stoslashen 2013118)

I boka laquoSpesialpedagogikkraquo viser Skogen til betydningen av rammene rundt det spesialpedagogiske

arbeidet og at det er noslashdvendig aring soslashrge for en god samordning mellom spesialundervisningen og

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

15

den ordinaeligre undervisningen Dette for aring sikre optimalt utbytte for alle elevene Det er ifoslashlge henne

viktig at ledelsen sikrer en fornuftig arbeidsfordeling og soslashrger for rom for samarbeid (Skogen

2008724-725) Behovet for en god samordning av spesialundervisningen og den ordinaeligre

opplaeligringen og godt samarbeid mellom laeligrerne trekkes ogsaring fram i Stmeld nr 31 laquoKultur for

laeligringraquo som en metode for aring bedre opplaeligringstilbudet for hele elevgruppen (2003-200488)

28 Samhandling barn i mellom

Nordahl beskriver klassemiljoslashet som et sosialt system hvor interaksjon mellom den enkelte og

omgivelsene er avgjoslashrende for hva som skjer Gruppa er altsaring et komplekst system av relasjoner

Den enkelte vil paringvirke helheten samtidig som den vil bli paringvirket av denne Hva som har skjedd i

friminuttet hvem som er laeligrer om en elev mangler og mye annet er ting som kan endre hvordan

det sosiale systemet i klassen fremstaringr (Nordahl 2099311-316) I foslashlge Froslashnes er motivasjon

forankret i kompetanse og erfaring Dersom en har faring erfaringer vil en ogsaring ha lite motivasjon

Enkelt kan vi si at en ikke vet hva en garingr glipp av Det aring ha kompetanse paring et felt vil heve

motivasjonen baringde fordi en kan se nye ting aring laeligre og fordi en har tro paring at en kan mestre (Froslashnes

200665-66)

Engan og Toslashssebro (2006159) viser til Gustavsson som har skrevet om hverdagslivets naturlige

segregering og viser til at barn med utviklingshemming staringr i fare for aring bli valgt bort som

lekekamerater Vi mener Toslashssebro Engan og Ytterhus (200658-71) beskrivelse av barnemiljoslashet

viser til en rekke faktorer som kan foslashre til at barn med utviklingshemming ikke helt naringr frem naringr det

gjelder aring bli deltagende paring samme maringte som barn uten utviklingshemming De forteller om en

balanse mellom inkluderende faktorer i barnemiljoslashet som aringpenhet og interesse paring ene siden og

ekskluderende kvalifiseringsprosesser paring andre siden De tar frem en rekke momenter som maring

stemme for aring bli inkludert blant jevnaldrende Blant annet maring en kunne vise seg lekbar ikke bryte

forbudsregler ha samhandlingsressurser foslashlge paringbudsregler og ikke bryte med statuskongruens

Dette er mer eller mindre etter stigende alder Paring bakgrunn av dataene varingre har vi valgt ut to av

momentene vi vil redegjoslashre for Dette er aring inneha samhandlingsressurser og det aring foslashlge

paringbudsregler

Baringde det aring ha samhandlingsressurser og aring foslashlge paringbudsreglene handler om aring vaeligre paring en maringte som

gjoslashr at andre har lyst til aring vaeligre med deg Det som skiller de to er kompleksiteten i dem og at brudd

paring paringbudsreglene kan foslashre til ekskludering noe mangel paring samhandlingsressurser ikke vil Det aring ha

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

16

samhandlingsressurser gjoslashr en populaeligr som lekekamerat men en faringr vaeligre med aring leke selv uten

disse ressursene

Naringr barna er i ti aringrs alderen begynner det aring vaeligre paring en bestemt maringte aring bli saring viktig at en kan bli

ekskludert om en ikke mestrer dette Vi kan da snakke om at paringbudsreglene har begynt aring gjoslashre seg

gjeldende Toslashssebro og Ytterhus trekker spesielt fram to paringbudsregler Disse er reglene om aring vaeligre

laquolik nokraquo og regelen aring vaeligre laquogod nokraquo Aring vaeligre god nok handler om at mangel paring kompetanse naring

oftere vil ekskluderer fra samhandling Tydelige eksempler er ballspill Dersom noen ikke forstaringr

reglene vil dette oslashdelegge spillets flyt og om en ikke kan kompensere for dette paring annet vis feks

ved aring vaeligre en god maringlscorer vil en ikke vaeligre god nok og dermed bli ekskludert fra leken Regelen

laquodu skal vaeligr lik nokraquo henger sammen med at naringr barna blir eldre blir felles interesser viktigere for

samhandling (Toslashssebro amp Ytterhus 200661-65)

29 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Boslashe og Thomassen trekker paralleller mellom inkludering og humanisering samt ekskludering og

dehumanisering (200739) Vi vil hevde at hvordan aring fremme inkludering dermed kan forstarings som

et sposlashrsmaringl om hvordan fremme humanisering Boslashe og Thomassen trekker fram Levinas som

skriver at appellen i den andres ansikt er en appell om aring bli tatt vare paring Han hevder at naringr den

andres ansiktet og dets saringrbarhet forsvinner blir dehumanisering mulig (Boslashe amp Thomassen

200764) Ekeberg og Holmberg (2000182) skriver om aksept for annerledeshet og arbeid for

aringpenhet som forutsetninger for et inkluderende skolemiljoslash Dette kan oppnarings gjennom at laeligreren

snakker om annerledeshet i lys av de situasjonene som oppstaringr laquofor aring styrke deres forstaringelse for

annerledeshet og aksept for at vi alle er ulike samt at vi kan oppleve ting uliktraquo (Ekeberg amp

Holmberg 2000182)

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

17

30 Metode

Vi kommer her til aring redegjoslashre for framgangsmaringten vi har brukt for aring komme fram til dataene varingre

Vi vil begrunne valg vi har gjort garing gjennom feilkilder og til slutt ta opp noen forskningsetiske

sposlashrsmaringl som gjorde seg gjeldende i prosessen Foslashrst valg av metode

31 Metodevalg

311 Kvalitativ metode og hermeneutikk

Hensikten med kvalitativ intervju er aring faring ta i intervjupersonenes livsverden (Dalland 2007132)

Bakgrunnen for aring velge kvalitativ metode har vaeligrt knyttet baringde til problemstillingen vi skal

undersoslashke ograveg profesjonen vi skal inn i Varingr oppgave som yrkesutoslashvere vil altsaring oftere bestaring i et

forsoslashk paring aring forstaring hvordan den andre opplever sin livsverden heller enn aring forsoslashke aring forklare

objektivt hva som skjer

Innenfor den kvalitative forskningstradisjonen er saeligrlig fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming store I varingr droslashftingsdel vil vi baringde benytte oss av fenomenologisk og hermeneutisk

tilnaeligrming samt hermeneutisk-fenomenologisk Enkelte av svarene beskriver fenomener som vi vil

sette opp mot teori I andre svar kommer intervjupersonenes meninger fram disse har vi tolket ved

hjelp av hermeneutisk tilnaeligrming Hermeneutisk-fenomenologisk tilnaeligrming har vi benyttet oss av

naringr vi selv har blitt oppmerksomme paring fenomener i loslashpet av intervjuet og tolket disse

312 Gruppeintervju som metode

Gruppeintervju er en kvalitativ metode hvor to eller flere parter setter seg ned og diskuterer gitte

temaer seg imellom Fordelene med et gruppeintervju er at deltakerne i gruppa sammen kan drive

fram ny innsikt og kunnskap Gruppeintervjuet gir rom for aring stille de sposlashrsmaringl som ellers ikke ville

bli spurt og kan gi en rikere forstaringelse da de som deltar i gruppa seg imellom kan utveksle ideer og

tanker (Dalland 2007164-167) Intervjuerens jobb er aring lytte og styre samtalen slik at en kommer

innom temaene intervjueren er ute etter kunnskap om Gruppeintervju mente vi kunne vaeligre en fin

mulighet til aring la intervjupersonene friere vise oss sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til

inkluderende praksis Vi oslashnsket at intervjupersonene ville vurdere og ta stilling til hverandres

synspunkt rundt temaene Ved gruppeintervju faringr vi flere respondenter som igjen oslashker

sannsynligheten for aring faring gode svar Jacobsen sier i Dalland (2007167) at i gruppeintervju gjerne

oppleve at individuelle synspunkter tones ned Dette ser vi paring som en ulempe ved metoden

gruppeintervju Det kan ogsaring vaeligre krevende aring styre et gruppeintervju

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

18

32 Utvalgsproblematikk

321 Intervjupersonene

For aring faring kontakt med intervjupersonene ringte vi til to skoler og pratet med inspektoslashrene Den foslashrste

skolen valgte vi etter tips fra veileder Han fortalte oss at denne skolen skulle ha mye fokus paring

inkluderende undervisning Den andre skolen visste vi at hadde en spesialavdeling Da vi kom til

den foslashrste avtalen viste det seg at dette var med laeligrer og assistent som ikke jobbet med barn med

utviklingshemming Vi kom da fram til at vi trengte et tredje intervju Vi hadde allerede

gjennomfoslashrt et pilotintervju og tok kontakt med laeligreren vi hadde hjulpet oss med dette Hun satte

oss i kontakt med laeligrer og assistent paring skolen der hun jobber som har barn med utviklingshemming

i klassen sin Det at vi oslashnsket aring intervjue to forskjellige yrkesgrupper var fordi vi oslashnsket aring faring vite om

laeligrere og assistenter hadde ulik oppfatning av hva som hemmer og fremmer inkludering og om

samarbeidet dem imellom Derfor fortalte vi om temaene inkludering og barn med

utviklingshemming da vi tok kontakt med skolene Ved skole en og to sendte vi intervjuguiden paring

forharingnd

322 Intervjuguide

I gjennomgangen av teorien kom vi fram til flere konkrete sposlashrsmaringl Disse ble satt sammen til en

foreloslashpig intervjuguide som vi proslashvde ut i et pilotintervju Dette viste seg aring ta over en time Dermed

ble noen sposlashrsmaringl forkastet og andre satt sammen til tema og formulert som aringpne sposlashrsmaringl

Temaene ble brukt som en guide som vi vurderte fortloslashpende under intervjuet for aring sjekke at alle

var blitt beroslashrt

Temaene var

-forstaringelse av inkludering

-organisering av opplaeligringen

-assistentens rolle

-utfordringer

-strategier for aring fremme inkludering

Fullstendig intervjuguide er aring finne som vedlegg

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

19

33 Fra samtale til droslashftingsmateriale metode

I analysedelen tok vi utgangspunkt i Dallands bok laquoMetode og oppgaveskrivingraquo (2012)

Intervjuene ble tatt opp paring baringnd og deretter transkribert ord for ord Vi diskuterte helhetsinntrykk

Deretter gikk vi gjennom transkriberingen hver for oss og fargekodet teksten etter hvilke tema vi

mente ble tatt opp i de enkelte delene av teksten Vi hadde paring forharingnd ikke satt opp bestemte

temaer annet enn det som gav seg ut fra intervjuguiden Dette fordi vi oslashnsket aring ha tre mest mulig

ldquoselvstendigerdquo forstaringelser av teksten Deretter gikk vi gjennom teksten sammen og diskuterte felles

og ulike oppfattelser foslashr vi lagde en analyse av hvert intervju

34 Dataenes validitet

Validitet handler om relevans og gyldighet sposlashrsmaringlet er altsaring om svarene vi faringr fra

intervjupersonene faktisk svarer paring det vi lurer paring altsaring problemstillingen varingr (Dalland 201274)

Som tidligere nevnt har vi i intervju en snakket med laeligrer og assistent som hadde en elev i klassen

som ikke hadde utviklingshemming Dataene fra dette intervjuet ser vi derfor paring som lite valide Vi

har av den grunn valgt aring se bort fra mesteparten av intervjuet Samtidig arbeidet de med

inkluderende undervisning og de hadde barn med utviklingshemming paring skolen Vi har derfor tatt

med de delene vi mener er valide i forhold til problemstillingen Det at vi har innhentet data ifra de

som arbeider med barna gjoslashr at dataene er valide i forhold til hvilke prosesser intervjupersonene ser

som fremmer eller hemmer inkludering i den inkluderende skolen Naringr det gjelder effekt og

opplevelse av disse prosessene blir de derimot annenharingndskilder Vi har forstaringelse for at barnas

opplevelse av prosessene kan vaeligre annerledes og at dette senker validiteten paring dataene

Under prosessen har problemstillingen blitt endret og vi har tatt inn begrepet sosial deltagelse etter

intervjuene og analysen Dette har vi gjort fordi vi mener sosial deltagelse dekker det vi legger i

begrepet sosial inkludering Det at et av varingre noslashkkelbegrep har blitt operasjonalisert etter

datainnsamlingen mener vi kan ha senket validiteten paring innsamlede data fordi vi kunne brukt sosial

deltagelse som noslashkkelord i intervjuene

35 Dataenes reliabilitet

Reliabilitet er et annet ord for paringlitelighet (Dalland 201252) Dette handler om at det alltid finnes

en fare for unoslashyaktigheter i innsamling og behandling av data

Det ble stilt noen ledende sposlashrsmaringl av intervjueren De sposlashrsmaringlene vi mente var i overkant ledende

ble utelatt fra droslashftingen Det at vi som intervjuere ved to av intervjuene var i overtall mener vi kan

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

20

ha paringvirket reliabiliteten til dataene Ved noen anledninger fikk vi inntrykk av at intervjupersonen

forsoslashkte aring svare ldquorettrdquo paring sposlashrsmaringlene varingre

Intervjuene analyserte vi hver for oss foslashr vi sammen gjorde en fellesanalyse av intervjuene Noen

ganger oppstod det uenighet om det som var transkribert stemte overens med det som var blitt sagt

dette ble da hoslashrt gjennom og transkribert paring nytt av et annet gruppemedlem

Under det ene intervjuet var det en del uro-momenter som gjorde transkriberingen vanskelig Deler

av dette intervjuet er derfor utelatt naringr vi ikke kunne vaeligre sikre paring hva som ble sagt Vi mener

likevel aring ha reliable data fra dette intervjuet da det aller meste av intervjuet var transkriberbart og at

vi dermed har beholdt sammenhengen i svarene Noen intervjupersoner pratet mer enn andre Ogsaring

en eventuell forskjell i status mellom laeligrere og assistenter mener vi kan ha paringvirket svarene Vi saring

noe som kunne tyde paring det i tredje intervjuet da laeligreren forlot intervjuet og vi fikk sitte en stund

bare med assistenten

36 Forskningsetiske overveielser

Vi har fra starten av vaeligrt oppmerksomme paring at temaet ldquobarn med utviklingshemming inkludering

og integreringrdquo kan vaeligre foslashlsomt for den enkelte En del av varingr forforstaringelse var at sosial deltagelse

er mer utfordrende for barn med utviklingshemming enn for andre barn og det var dette vi ville

undersoslashke Om vi kun hadde tatt hensyn til dataproduksjon ville vi ha intervjuet barna som

undersoslashkelsen varingr faktisk handler om Dette saring vi i midlertidig paring som vanskelig etter i

planleggingsfasen aring ha tenkt i gjennom foslashlgende sposlashrsmaringl hentet fra Dalland laquoKan vi bidra med

noe overfor de menneskene som er involvert i prosjektetraquo (2007236) Fyrand skriver om

konfrontasjon med nettverksfattigdom som en toslashff opplevelse for den enkelte (2005155) Med dette

i bakhodet hadde vi vanskelig for aring se hva de enkelte barna kunne faring ut av aring vaeligre med i

undersoslashkelsen varingr Vi valgte derfor aring fokusere paring de voksne rundt barna Ogsaring varingr uerfarenhet som

intervjuere fikk oss til aring helle mot dette Valg av gruppeintervju som metode mener vi soslashrger for at

de involverte fikk noe igjen for aring delta i undersoslashkelsen De fikk en mulighet til aring reflektere i

fellesskap paring hvordan skolen kan hemme og fremme inkludering

Dalland trekker fram nok et sposlashrsmaringl han hevder vi maring forholde oss til naringr vi skal velge

fokusomraringde laquoHvem kan ha nytte av den nye kunnskapeneraquo (2007236) Vi er klar over at dette

kun er en studentoppgave og at eventuelle resultater vil ha en begrenset effekt men oslashnsker allikevel

aring undersoslashke noe som foslashles meningsfullt Maringlet med undersoslashkelsen varingr er aring si noe om hva som skal

til for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming innenfor ldquoskolen for allerdquo

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

21

Underforstaringtt i dette ligger at maringlet om en skole for alle er et maringl vi stiller oss bak Av den grunn

har vi diskutert om verdiene i den inkluderende skolen faktisk er verdier vi garingr god for Verdiene

som ligger til grunn for den inkluderende skolen passer i stor grad overens med verdiene vi kan

finne i laquoYrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidereraquo (FO 2010) solidaritet rettferdighet likeverd og ikke-diskriminering

Til aring begynne med hadde vi allikevel en del kritiske tanker omkring grunntanken Vi undret oss om

flertallets oslashnske om at alle skal med ble satt over en helhetsvurdering om hva som er det beste for

det enkelte barnet Dette mente vi saring fall var etisk problematisk og ikke i traringd med verdien respekt

for enkeltindividet som ogsaring blir trukket fram i yrkesetisk grunnlagsdokument Som vi har sett i

gjennomgang av teori er det vanskelig aring si om segregerte eller inkluderte tilbud er best for den

enkelte Av den grunn mener vi at det er etisk forsvarlig aring soslashke etter kunnskap for aring kunne jobbe

best mulig innenfor de rammene vi har

Etter vi hadde faringtt dette paring plass ble den stoslashrste etiske utfordringen aring sikre anonymisering Det er

laeligrerne og assistentene som har gitt sitt samtykke til aring delta i undersoslashkelsene og det er derfor deres

arbeid og deres fortolkninger vi kommer til aring bygge oppgaven rundt Naringr de kommer med

opplysninger som kan identifisere barna kommer vi ikke til aring gjengi disse Dette i traringd med

taushetsplikten slik den kommer fram i forvaltningsloven sect 13 generelt og sect 13e spesielt

(Forvaltningsloven 1967)

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

22

40 Resultater og droslashfting

I denne delen av oppgaven vil vi droslashfte og tolke funnene fra intervjuene i lys av teori Droslashftingen er

strukturert etter forforstaringelsen varingr Dette for aring vise hvordan vi har endret forforstaringelsen gjennom

prosessen

41 Forstaringelse av funksjonshemming og sosial deltagelse

laquoElevene maring tilpasse seg klassen istedenfor at klassen maring tilpasse seg den enkelte elevraquo Denne

forforstaringelsen handler om hvordan vi tror inkluderingsprinsippet blir haringndtert i praksis Vi gikk ut

fra at vi ville moslashte et medisinsk syn paring funksjonshemming og at dette ville hemme sosial deltagelse

Dette vil vi undersoslashke i denne delen

Intervjupersonen paring skole tre fikk sposlashrsmaringl om hva de mener er det viktigste de har gjort til naring for aring

fremme sosial inkludering paring skolen og spesielt knyttet til det enkelte barnet

A At vi har trukket oss mer at han trukket oss meg unna og at vi har jobbet veldig med

hvordan vi oppfoslashrer oss rundt andre og det at han laeligrer seg og taringlmodighet det aring kunne sitte

i ro saringnn saring det aring vaeligre inne i fellessamling

Dette svaret viser tiltak knyttet baringde til funksjonshemmende omgivelser rundt barnet og til barnets

nedsatte funksjonsevne Begge deler ble trukket fram da vi spurte om hva de mente var det viktigste

de hadde gjort Dette ser vi paring som et uttrykk for en relasjonell forstaringelse og derfor ikke i traringd med

forforstaringelsen varingr

De andre barnas manglende taringlmodighet ses baringde i intervju to og tre paring som en utfordring Denne

oppfattelsen er mer rettet mot den sosiale forstaringelsen av funksjonshemming Manglende

taringlmodighet som jobbes med fant vi kun i intervju tre

A Hvis at han gjoslashr ting som han ikke skal som er imot klassereglene stopper vi han og saring

maring han gjoslashre det paring nytt saringnn at han skal laeligre at dette var ikke greit (hellip) og saring maring den

andre eleven staring og vente til han er klar og saring (hellip) Men det er saringnn han laeligrer

Her stilles det tydelig krav til at den enkelte skal tilpasse seg fellesskapet samtidig som det stilles

krav til at fellesskapet skal tilpasse seg til den enkelte Varingr tolkning er at denne maringten aring haringndtere

guttens regelbrudd paring er en maringte aring forankre hans posisjon som en selvfoslashlgelig del av fellesskapet

Han maring tilpasse seg og foslashlge klassereglene som alle andre men de andre maring taringle at han tar tid Naringr

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

23

de ansatte klarer aring vaeligre bevisste paring begge gruppers behov for aring tilpasse seg samtidig mener vi dette

er et uttrykk for et relasjonelt syn paring funksjonshemming som fremmer sosial deltagelse

Skole to og tre har dessuten jobbet med sosiale ferdigheter knyttet til resten av elevgruppa men

uten at intervjupersonene garingr naeligrmere inn paring hvordan dette kan gagne barna med

utviklingshemming spesielt Vi vil hevde at dette er strategier som stoslashtter opp under det relasjonelle

synet paring funksjonshemming Programmer som forebygging av mobbing feks handler jo ikke om aring

hjelpe den enkelte ikke aring unngaring aring bli et mobbeoffer men heller om aring skape et miljoslash med plass til

alle

Skole to sin innsats for aring fremme sosial deltagelse for barn med utviklingshemming handler mest

om aring gjoslashre det attraktivt aring vaeligre sammen med dem Paring denne skolen var det noen av barna med

utviklingshemming som ikke var ute i friminuttene De ansatte proslashvde da aring motivere andre barn til aring

vaeligre inne med dem ved aring gjoslashre morsomme ting med dem som var inne

Et klart uttrykk for en medisinsk forstaringelse av funksjonshemming kom fram i intervju to

L1 Da sa jeg at i forhold til de 25 timene i uken var det litt dumt hvis rullestolene var inne i

gymsalen ellers var de jo velkomne i absolutt alle timer Jeg foslashlte at de ikke hadde glede av

aring vaeligre i gymsalen ogsaring var de litt i veien med to voksne og to rullestoler i min gymsal naringr

vi skal ha kanonball og saringnn

Naringr L1 forteller at det var laquolitt dumt hvis rullestolene var inne i gymsalenraquo viser hun at det er

rullestolene som er problemet Hun kommer samtidig ikke med forslag til hvordan denne

situasjonen kan loslashses uten at de ekskluderes fra gymtimen Det kan synes som om at hun mener

deres funksjonsnedsettelser gjoslashr at de ikke vil ha noe utbytte av gymtimen Det er tydelig at hun

ikke klarer aring tilrettelegge denne timen for disse elevene Senere kommer det frem at disse elevene

har hatt gym med en annen vanlig klasse og laeligrer og da hatt utbytte av undervisningen ifoslashlge

assistenten Samtidig mener vi dette sitatet viser at et medisinsk syn paring funksjonshemming er et

hinder for sosial deltagelse Da vi tidligere har vist at klasseromsdeltagelse er viktig for sosial

deltagelse

I forhold til bursdager fant vi paring alle skolene samme regel Enten skal alle bli invitert eller alle av

samme kjoslashnn bli invitert Vi finner imidlertid unntak fra denne regelen naringr det gjelder barna med

utviklingshemming

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

24

A1 Ja men det er jo at de i klassen er kjempeflinke til aring invitere til bursdager og slikt men

saring er ikke varingre spesialelever sine familier like flinke til aring gjengjelde dette

L1 Men du kan ikke forvente det heller

Dette sitatet mener vi kan forstarings som et uttrykk for en ubalanse i forhold til at det stilles ulike krav

til familiene til de funksjonsfriske elevene og elevene med utviklingshemming Skolen opplever

kanskje at familiene som har barn med behov ikke klarer aring moslashte dette kravet om tilpasningen

Innenfor en relasjonell forstaringelse av funksjonshemming er det samspillet mellom individ og

omgivelsene som skaper funksjonshemmingen Da maring altsaring baringde individet og omgivelsene endre

seg for aring minske barrieren her ser vi et eksempel paring at omgivelsene tilpasser seg men ikke

individet Dette mener vi svekker den enkeltes sosiale deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi sett at forforstaringelsen varingr baringde stemmer og ikke Varingr forforstaringelse

var at eleven maringtte justere seg til skolen og ikke omvendt Vi trodde vi kom til aring bli moslashtt

hovedsakelig av en medisinsk forstaringelse Det vi fant ut var at alle de tre synene paring

funksjonshemming levde parallelt ogsaring innenfor samme skole Det medisinske synet paring

funksjonshemming syntes vi var mest raringdende ved skole to Dette ser vi i sammenheng med at

elevenes store funksjonsnedsettelser gjoslashr det mer naeligrliggende aring se utfordringen som noe som er

hovedsakelig elevens Skolene virker aring strebe etter et relasjonelt syn men naringr utfordringene blir

veldig store ser vi at de lener seg paring det medisinske synet Barrierene blir sett paring som

uoverkommelig grunnet elevenes funksjonsnedsettelser

42 Samarbeid og sosial deltagelse

En del av forforstaringelsen varingr var at det var daringrlige rammer for samarbeid paring skolene og at dette ville

hemme sosial deltagelse Vi hadde derfor noen konkrete sposlashrsmaringl knyttet til samarbeidstid

Samtidig kom det en del ting fram i intervjuene som vi kunne forstaring som uttrykk for gode rammer

for samarbeid og uttrykk for utfordringer

Paring skole en ble vi oppmerksomme paring behovet for aring ha en felles forstaringelse av det felles ansvaret for

elevene Dette mener vi kan ses paring baringde som uttrykk for et godt fungerende samarbeid og som en

forutsetning for dette Intervjupersonen hadde riktignok ikke barn med utviklingshemming i sin

klasse men laquoalle elever er varingre eleverraquo var noe de hadde snakket mye om paring skolen generelt Det

virket paring oss som de syntes dette var viktig for aring soslashrge for inkludering av alle barn uavhengig av

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

25

eventuelle funksjonsnedsettelser Videre i intervju en kommer det frem at de i stoslashrre grad har felles

forstaringelse av sine roller Vi kan kalle dette for en kongruent forstaringelse

Vi ser lignende uttrykk for at alle elever er alles ansvar paring skole to men der er ikke rammene

stoslashttende

L1 Vi er EN skole og vi er alle sammen like viktige Alle hoslashrer til her

L2 Men rammene rundt ligger ikke helt til rette

L1 Nei

A2 Nei

A2 Vi har ikke samarbeidstid

Dette passer ikke overens med LP-modellens vektlegging av samarbeid mellom de voksne som en

metode for aring fremme et godt laeligringsmiljoslash (Knudsmoen etal 200632-34) Vi ser her en ikke-

samarbeidsvennlig struktur Problemene med aring finne tid til aring samarbeide kan komme av at dette er

en stor skole som organisatorisk er delt Det er en spesialavdeling og en normalskole som er fysisk

integrert De deler tak og bygninger men som L2 paringpeker ligger ikke rammene til rette for at det

skal vaeligre eacuten skole Dette strider ogsaring med Skogens paringstander om behovet for en god samordning

mellom spesialundervisningen og den ordinaeligre undervisningen for aring sikre optimalt utbytte for alle

elevene (Skogen 2008724-725)

Det er i midlertidig ikke enighet i intervjugruppa om behov for samarbeid

L1 Vi slet litt med aring finne tidspunkter vi kunne samarbeide For jeg var jo veldig interessert

i aring hoslashre hva de hadde lyst til og saringnn()

A1 Vi samarbeider i jo utfor skolen paring vei til jobb tar vi samarbeidet paring to minutter saring er

vi ferdige (hellip) Det fungerer jo saring utrolig bra synes jeg (Latter) Veldig fornoslashyd med det Jeg

ble spurt paring medarbeidersamtalen om jeg kunne tenkt meg mer samarbeid jeg sa nei det

holder den der paring gangen og utfor Det garingr greit

Eleven A1 jobber med har tilknytning til L1s klasse Her ser vi at de to ikke har en kongruent

forstaringelse for behovet for aring finne samarbeidstid L1 trekker fram problemer knyttet til vansker med

aring finne tid til aring samarbeide Etterparing sier A1 at hun i medarbeidersamtale fortalte at hun var fornoslashyd

med mengden samarbeid Her mener vi at problemet ikke bare er de strukturelle rammene men

ogsaring mangelen paring krav fra assistenten om samarbeidstid Det maring vaeligre vanskelig for ledelsen aring vite

hvordan en skal prioritere naringr en trolig faringr sprikende svar fra de ansatte Mangel paring kongruent

forstaringelse kommer fram flere steder i intervjuet

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

26

L1 Det foslashler jeg av og til krasjer (hellip) i klassen min er vi litt med fleksible vi flytter timene

mer etter hvordan det passer oss slik at hvis ting skjer som tar noe lengre tid saring bruker vi

bare to timer istedenfor en

A1 Men vi er ogsaring fleksible paring varingre arenaer

Her ser vi at begge opplever at deres egne arbeidshverdager og timeplaner er fleksible mens den

andre sin timeplan er avhengig av faste timer og forutsigbarhet Det virker som om de ikke helt

forstaringr hverandres arbeidssituasjon noe vi mener er hemmende for samarbeidet

Vi kan derimot si at L1 og A1 har kommet frem til en kongruent forstaringelse om hvem som har

ansvar for barnet Vi vil hevde at den tydelige oppdelingen av ansvarsomraringde kan gjoslashre at i hvert

fall A1 ikke ser poenget med samarbeid Da det er A1 som har ansvaret for IOPen og laquodet fagligeraquo

for denne eleven virker det som L1 er usikker paring hva hun kan bidra med i forhold til utviklingen

Det kan videre tyde paring at L1 ikke finner seg helt til rette med laquoden sosiale bitenraquo Det virker paring oss

som om de ikke sammen har droslashftet hva laquoden sosiale bitenraquo faktisk er Imsen (201220) peker paring at

poenget med inkluderende undervisning er aring ivareta elevene paring en meningsfull maringte Denne

meningen maring jo ogsaring bli forstaringtt av de som jobber rundt eleven Siden L1 ikke har en klar forstaringelse

av hva barna faringr ut av aring vaeligre inne i klassen vil dette virke inn paring hvor meningsfullt hun synes

arbeidet med tilrettelegging er Dette vil igjen paringvirke motivasjonen for aring ha elevene inni klassen

L1 Jeg foslashlte paring en maringte at her skal vi inkludere og paring en maringte at det var deres behov foran

mitt og klassen sitt

Dette kan ogsaring bero paring holdningen til inkluderende undervisning og mangel paring forstaringelse av hva

dette innebaeligrer Paring bakgrunn av Fredriksen (201312) vil vi hevde at en kongruent forstaringelse av hva

inkludering innebaeligrer er viktig for aring fremme inkluderende laeligringsmiljoslasher

Enkelte problemer knyttet til organiseringen av undervisningen mener vi kunne latt seg ordne med

bedre rammer for samarbeid

L1 Ja og jeg foslashler at de to timene som passer best for NN aring komme inn i timen om dagen er

de to foslashrste og mest produktive timene vi har i klassen for da jobber vi veldig godt sammen

Den sosiale leke og spilletiden er jo enklest for klassen aring ha paring slutten av dagen Da er de

liksom ferdige med aring konsentrere seg i fagene som matte og norsk Og det er jo litt dumt for

da er ikke NN der

A3 Kanskje det hadde vaeligrt en god ide med litt mer samarbeidstid

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

27

I denne delen av droslashftingen diskuterer vi funnet om at det ikke er kongruent forstaringelse mellom de

som skal jobbe sammen naringr det gjelder laquoden sosiale bitenraquo Dette mener vi kan hemme sosial

deltagelse Laeligreren ser paring sin rolle som klar og den er bundet til klassen Den eleven som kommer

inn blir dermed sett paring som assistentens ansvar De har ikke felles forstaringelse for behovet for

samarbeid noe vi mener hemmer muligheten for et vellykket samarbeid og dermed sosial

deltagelse

43 Assistentrollen som hemmer eller fremmer for sosial deltagelse

En del av gruppas forforstaringelse handlet om assistentbruk og om dette hemmer eller fremmer sosial

deltagelse Vi kunne se for oss baringde en noslashdvendighet av og ulemper med aring ha assistent i skolen og

var nysgjerrig paring virkningen En del av forforstaringelsen ble uttrykt slik laquoAssistent har ofte

hovedansvaret for barnet og dette hemmer sosial deltagelseraquo Vi fikk noen svar som kan peke i

denne retning Paring skole to sier en av assistentene (A3) som ikke er utdannet spesialpedagog

A3 Akkurat naring er det jeg som har ansvar for eksempel for matten ogsaring er det en annen som

er inne som er foslashrskolelaeligrer som har ansvaret for norsken Hun har ikke spesialpedagog

akkurat naring men hun hadde det foslashr

Paring sposlashrsmaringl om det er assistenten som styrer hvor mye en elev med utviklingshemming er inne i

timen sier en laeligrer (L1)

L1 Ja og det var jo de (assistentene) som lagde timeplanen ()

Inntrykket fra denne skolen pekte i retning av at det aring ha et i saring stor grad segregert tilbud med saring faring

timer inne i klassen som de har her gir en foslashlelse av at dette er elever som kommer paring besoslashk med

en egen laquolaeligrerraquo med seg De blir dermed ikke oppfattet som kontaktlaeligrerens ansvar

L1 Og poenget med klassen var jo at de hele tiden skulle komme inn og vaeligre med paring ting

som vi gjorde og saringnn Ikke det at det er negativt men paring en maringte sitter jeg inne med

inntrykket av at de kun er inne for aring shoppe fordi alle ting som vi lager har jeg sittet

hjemme som kveldene og laget til alle mine 25 elever pluss de to som er inne (hellip) Mange

ganger foslashler jeg at jeg gir og gir mens jeg ikke faringr saring mye tilbake men det skal jo ikke vaeligre

saringnn at vi skal gi like mye heller

Hun sitter og jobber paring kveldene og foslashler at det aring lage til laquode to som er inneraquo er noe ekstra hun maring

gjoslashre utover det som er for klassen Elevene foslashles for henne ikke som en del av klassen dermed

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

28

forstaringr vi det som at mye av ansvaret blir overlatt til assistentene I en senere kommentar sier hun

om to andre elever som ikke har utviklingshemming som har IOP

L1 Da har de faringtt bevilget tre timer med spesialpedagog Men det er jeg som maring spare det

inn en plass Saring da maring jeg garing ut paring gangen med den eleven og la assistenten vaeligre inne i

klassen Rent praktisk er det vi som maring organisere dette

Her ser vi at de skiller mellom de elevene med og uten utviklingshemming Hun sier at det er hun

som maring organisere dette naringr det gjelder de funksjonsfriske elevene men de elevene som kommer

lite inn i klassen og har utviklingshemming ser hun ikke som sitt ansvar Vi har her et eksempel paring

at det motsatte skjer paring skole tre

L Hver mandag sitter de i lyttekroken Vi har opprop og saring skal de fortelle en ting som har

skjedd i helgen da har vi da skriver mor litt i en bok (hellip) Saring da kan jeg paring en maringte pensle

han litt inn paring det som har skjedd og det er veldig greit aring ha den lille for ellers saring hadde

ingenting fungert i den settingen der At han hadde virkelig klart aring fortelle fra helgen

Her hadde det vaeligrt en mulighet at assistenten tok ansvar for at han skulle fortelle fra helga at boka

gikk via henne som har mest kontakt med gutten Det at det er laeligreren som tar regien mener vi

viser at laeligreren ser paring denne gutten som sin elev Hughes og Kwoks har forsket paring sammenhengen

mellom laeligrerens og elevenes holdninger og aksept overfor hverandre Paring bakgrunn av dette kan det

tenkes at laeligrerens ulike forstaringelser av barna med utviklingshemmings tilhoslashrighet kan smitte over paring

elevene i klassen og dermed henholdsvis hemme og fremme sosial deltagelse

Det er som nevnt gjort flere undersoslashkelser i forhold til om assistenter hemmer eller fremmer sosial

deltagelse I likhet med funnene i undersoslashkelsene spriker svarene vi fikk Barnas

funksjonsnedsettelser gjoslashr at elevene maring laeligre seg aring kommunisere paring en annen maringte enn de er vant

til Paring sposlashrsmaringl om de tenker at en assistent knyttet til en elev kan vaeligre til hinder for sosial

inkludering svarer A2

Baringde og for det er jo ikke lett for de andre elevene aring proslashve aring forstaring hvis de ikke forstaringr For

det er jo ubehagelig aring proslashve og snakke med noen hvis de ikke forstaringr hva som blir svart

tilbake

Paring den annen side forteller A1 at andre barn gjerne tar kontakt med dem heller enn aring ta direkte

kontakt med barnet

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

29

Det er jo vanskelig med kommunikasjon fordi det garingr jo alltid via oss voksne og det oslashnsker

vi jo egentlig ikke Vi vil at elevene i klassen skal ta direkte kontakt (hellip) i dag kom en elev

bort og spurte meg om NN ville vaeligre med ut i friminuttet da svarte jeg at du kan jo sposlashrre

NN selv Saring da gjorde eleven det og NN svarte ja

Det at de har en voksen autoritetsperson rett i naeligrheten hele tiden gjoslashr ifoslashlge assistentene at barna

ofte velger aring ta kontakt med den voksne Baringde paring skole to og tre forteller assistentene at de

oppfordrer barna til heller aring ta direkte kontakt Dette mener vi viser at det aring ha en assistent baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse

I traringd med Causton-Theoharis amp Malmgrens forskning som fant at ufaglaeligrte assistenter med

ordentlig opplaeligring kan oslashke sosial samhandling med jevnaldrende finner vi eksempler paring at

assistenter med relevant utdanning fremmer sosial deltagelse bedre Paring skole to forteller en assistent

med relevant utdanning

A3 I dag saring satt en gjeng aring leste fem stykk for hverandre i en krok De satt og fjollet litt

sammen og koste seg Hadde de visst at vi var der saring ville de ikke gjort det men det virket

som om de har det goslashy da Noen ganger garingr det litt hardt for seg

Her gjoslashr assistenten en vurdering av at den sosiale samhandlingen er viktig og velger ikke vise seg

eller avbryte en lek som hun ser paring som litt risikabel fordi hun anser leken som verdifull Denne

vurderingen kan vi tenke oss at krever en viss faglig trygghet som kanskje ville blitt vurdert

annerledes av en ufaglaeligrt Eksempelvis uttaler en annen assistent uten relevant utdannelse

A1 Samtidig syns jeg det er lettere aring vaeligre inne med NN fordi da er det ikke saring utrygt i

forhold til rullestolen som han kan trille rundt inne og saringnn For det er ikke saring lett for NN aring

faring fart ute da maring jo jeg garing ute og garing rett ved siden han og trille han

I forhold til sosial deltagelse er varingr bekymring i foslashrste rekke at utstrakt bruk av ufaglaeligrte assistenter

kan vaeligre til hinder for dette Vi ser paring det som sannsynlig at mangel paring faglig tyngde kan vaeligre en

faktor naringr en assistent skal vurdere aring ta litt avstand

Et tydelig eksempel paring behov for balanse mellom stoslashtte fra assistent og mulighet til aring samhandle paring

egenharingnd finner vi i intervjue tre Gutten paring den skolen har faringtt mye oppfoslashlging av assistent for i det

hele tatt aring kunne vaeligre inne i klasserommet

A I fjor saring kunne han aldri ha vaeligrt sammen med noen andre han floslashy jo rundt gjennom

klasserommet hvis du ikke satt ved siden av og motiverte og motiverte og motiverte Men

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

30

saringnn som naring saring er vi jo naeligrmere og naeligrmere til aring kunne ha flere sammen med han (inne i

grupperommet)

Da vi vet er at tid inne i klasserommet har innvirkning paring sosial deltagelse mener vi dette er et

eksempel paring hvordan assistentbruk kan fremme sosial deltagelse Paring den andre siden hevder

assistenten at noe av det viktigste de har gjort for aring fremme sosial inkludering er aring slutte aring foslashlge

ham saring tett Med dette ser vi at balansen mellom frihet og stoslashtte kan fremme sosial deltagelse i traringd

med Toslashssebro og Wendelborgs artikkel fra 2011

Deler av varingr forforstaringelse rundt det aring ha en assistent fikk vi bekreftet Vi traff en assistent uten

relevant utdanning og varingrt inntrykk er at assistenter med relevant utdanning har lettere for aring

tilrettelegge for sosial deltagelse Et viktig poeng vi fant var at assistenter selv mener de baringde kan

hemme og fremme sosial deltagelse Fremme ved at de muliggjoslashr kontakt og hemme ved at de staringr i

veien for spontan kontakt Vi har i loslashpet av prosessen faringtt oslashynene opp for at uten assistenter hadde

nok en del elever ikke hatt mulighet til aring vaeligre i gruppe med jevnaldrende i det hele tatt Dette vil

selvfoslashlgelig hemme sosial deltagelse Assistentene vi snakket med viste seg aring vaeligre reflekterte i

forhold til sin egen rolle Varingrt helhetssyn ifra intervjuene pekte oss i retning av at assistenter med

faglig tyngde kunne lene seg paring denne og dermed toslashrre aring gi eleven laquosinraquo rom til aring kunne samhandle

med andre elever

44 Organisering av spesialundervisning og sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse knyttet til spesialundervisning og sosial deltagelse var at denne baringde kan hemme

og fremme dette avhengig av organisering og innhold i denne Redegjoslashrelsen har vist oss at hvilken

grad elever er inne i klassen har stor effekt paring sosial deltakelse Av den grunn var ett av temaene vi

tok opp hos de skolene vi besoslashkte organisering av opplaeligringen

Elevene ved skolene vi besoslashkte hadde IOP og opplaeligring med egen laeligrer paring eget rom ble brukt i

stort omfang Ved skole to var undervisning i gruppe og paring enerom hoveddelen av undervisningen

Paring sposlashrsmaringl om hvor klassetilhoslashrigheten deres laring

A1 Jeg foslashler han jeg er med i iallfall hoslashrer til gruppen paring spesialavdelingen og hoslashrer med i

klassen til L1

Assistenten gir her uttrykk for en dobbel tilhoslashrighet Som vist i assistentdelen av droslashftingen kunne

det virke som laeligreren ikke delte denne foslashlelsen av at eleven hadde tilhoslashrighet i hennes klasse

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

31

Denne holdningen kan tolkes dithen at hun ser paring elevene med store funksjonsnedsettelser som

vanskelig inkluderbare Som igjen stemmer godt med funnene til Avramidis og Norwich (2002) I

artikkelen blir det ogsaring tatt fram at laeligrere trenger stoslashtte og veiledning om de skal bli mer positive til

inkludering av barn med store funksjonsnedsettelser

A1 Jeg tenker jo at utgangspunktet for at han var i klassen var jo sosialtrening Vi ser jo det

paring elevene vi har i spesialavdelingen at det er enormt viktig

Fra boka laquoLivet i skolenraquo har vi hentet foslashlgende sitat laquoEn klasse paring en skole er ikke lik hver dag

heller ikke hver time Den fremstaringr forskjellig i ulike fag med ulike laeligrere og avhengig av hva som

skjedde i friminuttet foslashrraquo (Nordahl 2009316) Utbyttet en elev som sjeldent er inne i klassen kan faring

av sosial trening mener vi kan bli vanskeliggjort av dette Det kommer frem at denne eleven har to

sosiale system aring forholde seg til som igjen fremstaringr forskjellig hver gang det er inne Det mener vi

er spesielt utfordrende for barn med utviklingshemming og dermed hemmende for sosiale

deltakelse En skole som det lenge har blitt snakket om at skal vaeligre for alle men dette er et ideal

Norge fortsatt er et stykke unna (Lundh Hjelmebrekke amp Skogdal 201441-42) En inkluderende

skole ville ikke sett paring det som noslashdvendig aring sjonglere mellom to separate arenaer for et barn

En grunn som oppgis til at elevene som har hoveddelen av sin skolehverdag i et segregert tilbud er

inne i vanlig klasse er at eleven kan laeligre seg andre ferdigheter der

A1 Der maring de blant annet dele paring oppmerksomheten fordi det er jo andre unger der og det

er jo en indre justis der Det er jo en hel haug med normer de maring laeligre seg der

L1 De maring jo vente paring tur for eksempel

Dette mener vi er gode poeng samtidig som det her er snakk om kompliserte normer og regler som

skal laeligres Det fortelles ved denne skolen ogsaring om andre elever som har blitt fratatt sin

klassetilhoslashrighet og blitt flyttet slik at de har sin tilhoslashrighet kun i gruppe som bestaringr av barn med

utviklingshemming Disse tankene virker i varingre oslashyne aring vaeligre noe motstridende Det kan se ut som

det sosiale utbyttet og de normer og regler man kan laeligre slutter aring vaeligre en prioritet naringr

ferdighetsgapet mellom klassen og elevene som faringr spesialundervisning blir for stort

A1 Rent faglig er det jo inne paring spesialavdeling han faringr den beste undervisningen Men det

er vel saring viktig med den sosiale biten

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

32

Den sosiale biten vurderes av denne assistenten som like viktig som den faglige Dette utsagnet

stemmer daringrlig med aring ta elevene ut av klassen for godt Paring den annen side vitner det om vilje til faring

til en viss sosial deltakelse med resten av klassen Avveiningen mellom hva som er viktigst av det

sosiale og det faglige er en avveining som strider mot konseptet den inkluderende skolen Dette slarings

fast i Salamanca Erklaeligringen (UNESCO 1993) som mener inkluderende undervisning er den mest

effektive maringten aring undervise alle elevene paring Det er tydelig at ikke skole to deler denne forstaringelsen

da de mener hovedgrunnen til at elevene fra spesialavdelingen har tilknytning til vanlig klasse er

rdquoden sosiale bitenrdquo Denne oppdelingen av det sosiale og det faglige mener vi samsvarer med

integreringstanken All undervisningen skjer under samme tak men klasseromsundervisningen er

ikke lagt til rette for alle elevene De har her ikke klart aring gjoslashre skolen stor nok til at alle elevene skal

kunne finne sin plass i fellesskapet Elevene med funksjonsnedsettelser er tilstede paring skolen men

virker ikke aktuelt at de skal faring all sin undervisning sammen med klassen de skal ha tilhoslashrighet i De

er der kun for den sosiale biten Her mener vi igjen assistentenes hovedansvar for elevene de

rdquofoslashlgerrdquo spiller en viktig rolle

laquoDe stoslashrste vanskelighetene for barn med spesielle behov foraringrsakes ikke av deres saeligregne

spesielle behov men av isolasjon fra jevnaldrende som kan bidra til utviklingraquo (Lundh

Hjelmebrekke amp Skogdal 201446) Som studien nevnt i teoridelen viste hadde elever som fikk sin

opplaeligring i klasse store sosiale fordeler av dette i forhold til elever som fikk sin utdannelse i

segregert tilbud (Kennedy Shikla amp Fryxell 1997) En slik forstaringelse finner vi igjen ved skole tre

paring sposlashrsmaringl om hva det viktigste de har gjort for inkludering

A Ja for oss saring tenker jeg at fra i fjor til i aringr er det at han er mer inne i klassen og det at han

faringr slippe aring ha oss paring seg hele tida at vi slipper han ut

Assistenten har dermed et syn som samstemmer godt med resultatene av forskning paring hva som er

viktigst for sosial deltakelse De ser allikevel paring undervisningen som foregaringr paring grupperom som

noslashdvendig Noe av undervisningen foregaringr paring en slik maringte at de mener det ville ha forstyrret de

andre elevene I tillegg nevner de at de oslashver paring sosiale ferdigheter paring grupperom dette for at eleven

skal kontakte andre paring en bedre maringte

Vi forstaringr det slik at gutten paring skole tre har stoslashrre tilhoslashrighet i klassen enn det elevene paring skole to

har Dette kobler vi blant annet til at han ikke har tilhoslashrighet noe annet sted

I foslashlge sect 8-2 i opplaeligringsloven (1998) har alle barn rett til aring hoslashre til i en gruppe eller klasse Blir

ikke denne gutten inkludert i klassen sin blir det et brudd paring denne paragrafen Det samme gjelder

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

33

ikke paring skole to da de ogsaring har tilhoslashrighet paring spesialavdelingen Paring denne maringten ser vi at dobbel

tilhoslashrighet gir utfordringer knyttet til sosial deltagelse

I denne delen av droslashftingen har vi diskutert forforstaringelsen varingr om at organiseringen av

spesialundervisningen paringvirker sosial deltagelse noe vi har kommet til at den gjoslashr Vi konkluderer

med at dilemmaet om det faglige mot det sosiale ikke stemmer overens med

inkluderingstankegangen Likevel kommer intervjuobjektene med utsagn som sier at dette er en

avveining de maring ta Dette kommer frem naringr intervjupersonene begrunner undervisningsmetodene

sine Et annet spennende funn vi har droslashftet er funnet om at spesialundervisning foslashrer til en dobbel

tilhoslashrighet for mange barn Denne mener vi hemmer sosial deltagelse

45 Aringpenhet fremmer sosial deltagelse

Varingr forforstaringelse var at aringpenhet fremmer sosial deltagelse Vi spurte derfor om hvordan de voksne

forklarer annerledeshet til barna Her fra skole to

A2 Det kommer inn paring saring mange maringter paring denne skolen saring jeg tror ikke det er noe stort

problem

L1 I klassen varingr i fjor maringtte en laeligrer fra spesialavdelingen komme innom for aring snakke og

fortelle litt fordi noen av elevene ser jo litt annerledes ut Vi har jo i klassen noen elever

med ADHD og de kan lett slenge litt med leppa si litt stygge ting Da fortalte hun litt om

utfordringene til elevene

A2 henviser til at dette er en skole med ganske stor spesialavdeling Det at elevene ser hverandre saring

ofte gjoslashr at de voksne mener elevene fra spesialavdelingen blir normalisert Naringr det likevel har

oppstaringtt problemer har dette blitt haringndtert med aring forklare litt om utfordringene til elevene paring

spesialavdelingen Skolen mener dette vil hindre de andre barna i aring laquoslenge med lepparaquo Igjennom aring

snakke om utfordringene til eleven faringr ogsaring elevene styrket sin laquoforstaringelse av annerledeshet og

aksept for at vi alle er ulikeraquo (Ekeberg amp Holmberg 2000182) Dette mener vi kan fremme sosial

deltagelse ved at elevene faringr stoslashrre forstaringelse av annerledeshet vil elevenes ulikhet bli mindre

ldquorartrdquo Det kan dermed bli noe lavere terskel for aring ta kontakt Oslashkt forstaringelse vil ogsaring sannsynligvis

gjoslashre det mindre attraktivt aring gjoslashre narr av disse elevene For aring bruke Levinas begrep kan vi si at den

andres ansikt gjoslashres mer tydelig og at det beskytter mot dehumanisering (Boslashe og Thomassen

200764)

Vi finner lignende tilnaeligrming i intervju en Der knyttet til aring forklare hva det vil si aring ha Down

Syndrom I intervju tre kommer det frem at foreldene til eleven selv hadde informert om at deres

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

34

barn har behov for litt ekstra hjelp Her kan vi se at skole en og to jobber litt paring etterkant mens

skole tre ikke har trengt det paring grunn av foreldrenes tidlige innsats At samme strategi garingr igjen i

alle intervjuene svarer ikke direkte paring om aringpenhet kan fremme sosial deltagelse men det gir oss et

pek i den retningen Oppsummert kan vi si at en viss grad av aringpenhet er en forutsetning for sosial

deltakelse og inkludering

46 Samhandling elevene imellom

Varingr forforstaringelse var at barn med utviklingshemming ville ha problemer med aring skaffe seg venner

Vi vil her garing inn paring noen faktorer ved barnemiljoslashet som vi mener hemmer og fremmer sosial

deltagelse Vi kommer i denne delen av droslashftingen til aring ta utgangspunkt i data fra skole tre fordi vi

saring flest eksempler paring hverdagslivets segregering her Videre har denne skolen har tiltak vi mener

motvirker dette Barna paring skole to var lite sammen med andre barn uten voksne tilstede noe vi

mener gjoslashr droslashfting av barnemiljoslashet vanskelig For aring ivareta anonymiseringen har vi valgt aring kutte en

del i sitatene i denne delen av teksten Foslashrst skal vi se paring samhandlingsressurser som en

inkluderende faktor

Flere steder i intervjuet beskriver assistenten at de opplever at eleven har stoslashrre nettverk naring enn foslashr

og at dette skyldes hans vaeligremaringte som var full av samhandlingsressurser Han oppfoslashrer seg paring en

maringte som gjoslashr ham likt Dette mener vi er en faktor som fremmer sosial deltagelse Slik dette

eksempelet viser

A Det er hans egen jobb at han har faringtt saring mange rundt seg ute

En annen aringrsak til hans store nettverk mener assistenten er et tiltak satt inn for alle elevene paring

skolen trivselselever

A Ellers saring har vi jo trivselselever ute De syns han det er veldig kjekt aring vaeligre sammen med

Trivselselever er elever som har i oppgave aring soslashrge for at alle har noen aring leke med i noen av

friminuttene De faringr hint av voksne paring skolen om hvem som kan trenge litt ekstra stoslashtte Her vil vi

trekke paralleller til hva som motiverer for samhandling Elevene som er trivselselever faringr erfaring

med aring vise omsorg De faringr dessuten stoslashtte og veiledning fra de voksne paring skolen noe som vi tror vil

oslashke sjansen for at de vil oppleve oslashkt kompetanse og mestring Vi ser dette i sammenheng med

Froslashnes forstaringelse av motivasjon Erfaring med aring vise omsorg for andre kan oslashke motivasjonen for aring

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

35

vise omsorg (Froslashnes 200665-66) Varingr mening er at bevisst arbeid med aring oslashke motivasjonen for aring

vise omsorg kan oslashke graden av omsorg i barnegruppa og slik fremme et inkluderende skolemiljoslash

Det at de maring soslashke for aring faring lov til aring vaeligre trivselselever kan oslashke statusen deres Dette kan heve

motivasjonen for aring bli trivselselever og samtidig oslashke sjansen for at de andre elevene tar etter dem

Varingr oppfatning er dessuten at ordningen med trivselselever kan oslashke graden av kontakt mellom

klassetrinnene Dette kan ha gitt denne gutten flere aring spille paring som dette eksempelet viser

A Han har vaeligrt mye med syvende han elsker aring komme dit til de i syvende (hellip) og det har

jo de andre sett og de tenker at de garingr jo i syvende og de gjoslashr saringnn med han saring da tar jo de

ham med ograveg Naring er det femte trinnet som er en god del med ham saring det forplanter seg han

har jo liksom paring egenharingnd gjort det Det er jo ikke vi som har gjort det

Her kan vi se at det aring vaeligre sammen med han er populaeligrt Dette skyldes nok i stor grad hans egne

samhandlingsressurser Vi ser at elever vi kan anta har hoslashy status (syvendeklassingene) samhandler

med han og at deres atferd dermed laquosmitterraquo over paring de yngre Selv om nettverket hans er stort

virker det aring vaeligre loslashst sammensatt i det at han bytter lekekamerater ofte

Det som ifoslashlge laeligrer og assistent i hovedsak hemmer sosial deltagelse med de andre elevene er

ulike interesser Dette foslashrer til at barnet leker mye parallelt ved siden av de andre I foslashlge ICD-10 er

en av kriteriene for aring faring diagnosen utviklingshemming forsinket kognitiv utvikling (F70-F79) Noe

som videre vil foslashre til ulike interesser i forhold til jevnaldrende Dette gjoslashr at interessene ikke

fungerer som en naturlig inngang for sosial samhandling Dette faringr oss til aring tenke paring paringbudsregelen

du skal vaeligre lik nok Selv om barna her fremdeles er litt unge til aring foslashlge paringbudsreglene mener vi aring

se eksempler paring ekskludering paring bakgrunn av dette Det begynner altsaring aring bli mer som skal til for aring

faring delta i fellesskapet enn kun aring vaeligre en laquolikendesraquo gutt Hans utviklingsnivaring foslashrer til at

interessegapet begynner aring gjoslashre samhandling paring likefot vanskelig I forhold til paringbudsregelen aring vaeligre

god nok ble vi fortalt at hans ferdigheter i ballspill gjoslashr at han blir inkludert i det Han forstaringr ikke

alle reglene men er allikevel god nok til aring kunne delta

Oppsummert kan vi si at hverdagslivets segregering er gjeldende Det er allerede vanskelig aring finne

noen med felles interesser og vi kan anta at dette vil bli enda vanskeligere etter hvert som

samhandlingen barna i mellom blir mer avansert Samtidig ser vi paring denne skolen at det er satt inn

tiltak for aring soslashrge for at alle skal ha noen aring leke med Dette mener vi kan heve graden av omsorg i

elevgruppa noe som vil komme alle barna til gode Tiltaket med trivselselever avkrefter dessuten

den delen av forforstaringelsen varingr som sa vi ville finne faring tiltak for aring fremme sosial deltagelse Vi fant

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

36

videre at gutten selv hadde mange samhandlingsressurser som foslashrte til sosial deltakelse Dette har

vaeligrt med paring aring nyansere varingr forforstaringelse som sier at det er vanskelig for barn med

utviklingshemming aring delta sosialt

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

37

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

38

50 Generell droslashfting

I denne besvarelsen har vi svart paring problemstillingen varingr hva hemmer og fremmer sosial deltagelse

for barn med utviklingshemming Vi vil naring samle de varingre viktigste funn basert paring droslashftingen og

intervjuene

Noe av det vi mener hemmer er dobbel tilhoslashrighet da barna ikke faringr muligheten til aring opprette

stabile relasjoner med jevnaldernivaring uavhengig funksjonsnivaring Dette mener vi er mulig paring grunn

lovens formulering av gruppetilhoslashrigheten som er aringpen for tolkning Det er vanskelig aring finne

grensen mellom behovene og det faglige nivaringet Vi ser at integreringstankegangen fortsatt er

gjeldene i skolen naringr det gjelder organisering av spesialundervisningen Klasserommene er ikke

romslige nok til aring favne alle elevene Vi ser paralleller til en medisinsk forstaringelse av

funksjonshemming hvor problemene ligger hos barnet istedenfor i samspillet mellom barnet og

omgivelsene Barnet blir tatt ut av klasserommet i timer med spesialundervisning heller enn

klasserommet tilrettelegges for at dette kan skje der

Funnene varingre gir oss i midlertidig ikke et entydig negativt bilde Vi har funnet flere faktorer som

fremmer inkludering og sosial deltagelse Spesielt paring skole tre saring vi mange tiltak rettet mot aring skape

et godt skolemiljoslash for alle elever Dette passer godt overens med tanken om den inkluderende

skolen Barnemiljoslashet har en del inkluderende trekk bare det at barna ser hverandre foslashrer til en del

naturlige positive moslashter som blir paringpekt paring skole to Assistenten er helt essensiell i arbeidet med

sosial deltagelse Foslashrst og fremst fordi de muliggjoslashr disse moslashtene ved at barna da kan vaeligre tilstede

i klassen Assistenter som balanserer sin rolle paring en reflektert maringte ser vi kan foslashre til oslashkt sosial

deltagelse Vi ser at det kan det vaeligre en vanskelig oppgave og da er det viktig at skolen og

kontaktlaeligreren veileder og foslashlger opp assistentene Hele systemet maring ta ansvar i arbeidet med aring

gjoslashre skolen inkluderende og rammene maring jobbe for og ikke mot Inkludering ikke handler som sagt

ikke om den enkelte laquoinkluderte elevraquo men om den inkluderende skolen

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

39

60 Avslutning

Vi har i denne oppgaven tatt for oss ett spennende vernepleierfaglig felt Igjennom

problemstillingen laquoHva hemmer og fremmer sosial deltakelse for barn med utviklingshemming i

den inkluderende skolenraquo har vi tatt et lite dykk inn i et komplekst tema Vi har moslashtt en skole som

mer enn aring vaeligre etablert inkluderende befinner seg i en konstant prosess der vanskelige avveininger

maring tas hele tiden En stor del av denne avveiningen handler om det faglige versus det sosiale For

mange barn med utviklingshemming vil begge deler by paring utfordringer Vi er svaeligrt takknemlige for

aring ha faringtt moslashte flere flinke folk som tar disse avveiningene og moslashter disse utfordringene hver dag i

sitt arbeid Vi har faringtt et lite innblikk i deres verden en verden der de stadig maring ta avgjoslashrelser som

ikke har noen fasitsvar Oppgaven skraper i overflaten i et felt der ogsaring erfarne forskere har hatt

problemer med aring finne entydige svar Barn med utviklingshemming er en svaeligrt mangfoldig gruppe

Man har noen retningslinjer noen metoder men mye av det som gjoslashres for aring fremme sosial

deltakelse for det enkelte barn er metoder som man finner etter hvert som man blir kjent med

barnet Veien blir til mens man garingr Hva som hemmer sosial deltakelse er ogsaring svaeligrt komplekst og

kan vaeligre vanskelig aring faring oslashye paring Steget fra segregert til integrert og videre inkludering har vaeligrt og

er fortsatt en prosess Skolen er et digert system og forandringer tar tid Vi har i det store og hele

kvittet oss med den segregerte skolen et system som ikke bare hemmet men umuliggjorde sosial

deltakelse Integrering var et steg i riktig retning men var ikke bredt nok til at det kunne foslashre til

virkelig deltakelse Inkludering og sosial deltakelse er naringtidens utfordringer Vi har i arbeidet med

oppgaven har sett tegn paring at utviklingen garingr i riktig retning samtidig som vi har moslashtt paring rester av

garingrsdagens skole

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

40

Litteraturliste

Avramidis E amp Norwich B (2002) Teachers attitudes towards integration inclusion a review of

the literature London European Journal of special needs education DOI

10108008856250210129056

Boslashe T D amp Thomassen A (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid om etikk relasjoner og

nettverk Oslo Universitetsforlaget

Causton-Theoharis JN amp Malmgren KW (2005) Increasing Peer Interactions For Students

With Severe Disabilities Via Paraprofessional Training Exceptional Children Hentet mai 2014 fra

httpwwwmonarchcenterorgpdfsCauston-Theoharris_2005pdf

Dalland O (2013) Metode og oppgaveskriving Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Dalland O (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Ekeberg TR amp Holmberg JB (2000) Tilpasset opplaeligring og spesialpedagogisk arbeid i skolen

Oslo Tano Aschehoug

Engan E amp Toslashssebro J (2006) Sosial deltakelse i skolen I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red)

Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

FO (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og

velferdsarbeidere [Brosjyre] Hentet mai 2014 fra

httpswwwfonogetfilephp0120Om20FOHefter20og20publikasjonerYrkesetisk_2011_

lav28129pdf

Forvaltningsloven (1967) Lov om behandlingsmaringten i forvaltningssaker Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1967-02-10q=forvaltningloven

41

Fredriksen T H (2013) Innledning I Vold K E(Red) Rom for laeligring laeligringsmiljoslash og

pedagogisk analyse (12-15) Bergen Fagbokforlaget Vigmostad amp Bjoslashrke AS

Froslashnes I (2006) De likeverdige om sosialisering og de jevnaldrendes betydning Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

Fyrand L (2005) Sosialt nettverk teori og praksis OsloUniversitetsforlaget

Grue L amp Rua M (2013) To skritt foran om funksjonshemming oppvekst og mestring Oslo

Gyldendal Norsk Forlag AS

Haug P Nordahl T amp Hansen O (Red) (2014) Dette vet vi om inkludering Oslo Gyldendal

Norsk Forlag AS

Hemminsson H Borell L amp Gustavsson A (2003) Participation in School School

Assistants Creating Opportunities and Obstacles for Pupils With Disabilities OTJR Occupation

Participation and Health 23(3) 88-98 Hentet mai 2014 fra

httpwwwresearchgatenetpublication258225222_Participation_in_scool-

_school_assistant_creating_opportunities_and_obstacles_for_pupils_with_disabilitiesfile60b7d52

77697ae193apdf

Hughes N J amp Kwok O (2006) Classroom engagement mediates the effect of teacherndashstudent

support on elementary studentsrsquo peer acceptance A prospective analysis USA Journal of School

Psychology 43(6) 465ndash480 DOI 101016jjsp200510001

ICD-10 (F70-F79) Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede

helseproblemer Hentet mai 2014 fra httpfinnkodekithno|icd10|ICD10SysDel|2596295|flow

Imsen G (2012) Elevens verden innfoslashring i pedagogisk psykologi Oslo Universitetsforlaget

Kennedy C H Shikla S amp Fryxell D (1997) Comparing the effects of educational placement

on the social relationships of intermediate school students with severe disabilities Exceptional

Children 64 Hentet mai 2014 fra

httpwwwfreepatentsonlinecomarticleExceptional-Children19844076html

42

Knudsmoen H Holth P Nissen P Schultz JH Tveit Aamp Torsheim T (2006) Vurdering av

program for forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse Oslo

Utdanningsdirektoratet Hentet mai 2014 fra

httpwwwudirnoTilstandForskningRapporterUtdanningsdirektoratetForebyggende-innsatser-

i-skolen-2006

Kunnskapsdepartementet (2013) Psykososialt miljoslash Hentet mai 2014 fra

httpwwwregjeringennonbdepkdtemagrunnopplaringlaringsmiljo-2psykososialt-

miljohtmlid=279666

Lundh L Hjelmbrekke H amp Skogdal S(Red) (2014) Inkluderende praksis gode erfaringer fra

barnehage skole og fritid OsloUniversitetsforlaget

Manger T Lillejord S Nordahl T amp Helland T(2009) Livet i skolen 1 grunnbok i pedagogikk

og elevkunnskap Bergen Vigmostad amp Bjoslashrke AS

Nergaard S E (2013) Skoleeiers ansvar og muligheter i utvikling av en inkluderende skole I

Vold K E(Red) Rom for laeligring laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (175-185) Bergen

Fagbokforlaget Vigmostad amp Bjoslashrke AS

NOU 2005 8 (2005) Likeverd og tilgjengelighet Rettslig vern mot diskriminering paring grunnlag av

nedsatt funksjonsevne Bedret tilgjengelighet for alle Oslo Justis- og Politidepartementet Hentet

mai 2014 fra httpwwwregjeringennonbdepjddoknouer2005nou-2005-

8htmlregj_oss=1ampid=390520

NOU 2009 18 (2009) Rett til laeligring Oslo Kunnskapsdepartementet Hentet mai 2014 fra

httpwwwregjeringennonbdepkddoknouer2009nou-2009-182htmlid=571452

Nordahl T amp Hausstaumltter R S (2009) Spesialundervisningens forutsetninger innsatser og

resultater - Situasjonen til elever med saeligrskilte behov for opplaeligring i grunnskolen under

Kunnskapsloslashftet - Rapport nr 2 fra prosjektet Gjennomgang av spesialundervisning evaluering av

Kunnskapsloslashftet Oslo Utdanningsdirektoratet Hentet april 2014 fra

httpwwwudirnoUploadRapporterEvaKL5spesialundervisning_grskolepdfepslanguage=no

43

Opplaeligringsloven (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregaringande opplaeligringa Hentet fra

httplovdatanodokumentNLlov1998-07-17-61q=opplaeligringslovenKAPITTEL_6

Prop106 S (2011-2012) (2012) Samtykke til Ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13 Desember

2006 om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Tilraringdning til utenriksdepartementet

11 mai 2012 Godkjent i statsraringd samme dag (Regjeringen II Stortenberg) [Oslo]

Utenriksdepartementet

Regjeringen (2004) FNs Barnekonvensjon Hentet mai 2014 fra

httpwwwregjeringennouploadkildebfdbro20040004dddpdfv178931-

fns_barnekonvensjonpdf

Solli KA (2010) Inkludering og spesialpedagogiske tiltak - motsetninger eller to sider av samme

sak Tidsskriftet FoU i praksis 4(1) 27ndash45 Hentet mai 2014 fra

httptapirpdcnopdfFOU20102010-01-3pdf

Skogen K (2008) Skoleledelsens plikter og utfordringer I Befring E amp Tangen R (Red)

Spesialpedagogikk (710-726) Oslo Cappelen Damm AS

St meld nr 18 2012-2013 (2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter Oslo

Kunnskapsdepartementet Hentet fra

httpwwwregjeringennopages38251604PDFSSTM201220130018000DDDPDFSpdf

St meld nr 20 2012-2013 (2013) Paring rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen Oslo

Kunnskapsdepartementet Hentet fra

httpwwwregjeringennopages38263383PDFSSTM201220130020000DDDPDFSpdf

St meld nr 30 2003-2004 (2004) Kultur for laeligring Oslo Utdannings- og

forskningsdepartementet Hentet fra

httpwwwregjeringennonbdepkddokregpublstmeld20032004stmeld-nr-030-2003-2004-

htmlregj_oss=1ampid=404433

44

St meld nr 31 2007-2008 (2008) Kvalitet i skolen Oslo Kunnskapsdepartementet Hentet fra

httpwwwregjeringennonbdepkddokregpublstmeld2007-2008stmeld-nr-31-2007-2008-

htmlregj_oss=1ampid=516853

St meld nr 40 2002-2003 (2003) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer Oslo

Sosialdepartementet Hentet fra

httpwwwregjeringennoRpubSTM20022003040PDFSSTM200220030040000DDDPDFSpdf

St meld nr 45 2012-2013 (2013) Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming Oslo

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Hentet fra

httpwwwregjeringennopages38373080PDFSSTM201220130045000DDDPDFSpdf

Stoslashen J (2013) Skoleledere i utviklingsprossesser I Vold K E (Red) Rom for laeligring

laeligringsmiljoslash og pedagogisk analyse (111-119) Bergen Fagbokforlaget Vigmostad amp Bjoslashrke AS

Toslashssebro J amp Lundeby H (2002) Aring vokse opp med funksjonshemming de foslashrste aringrene Oslo

Gyldendal Norsk Forlag AS

Toslashssebro J (2006) Introduksjon aring vokse opp med funksjonshemming i kontekst I Toslashssebro J amp

Ytterhus B (Red) Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og

hverdagspraksis Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Toslashssebro J amp Ytterhus B (2006) Jevnaldermiljoslashet mellom organisert barndom og

selvforvaltning I Toslashssebro J amp Ytterhus B (Red) Funksjonshemmete barn i skole og familie

inkluderingsideal og hverdagspraksis Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Toslashssebro J Engan E amp Ytterhus B (2006) Har vi en inkludende skole I Toslashssebro J amp

Ytterhus B (Red) Funksjonshemmete barn i skole og familie inkluderingsideal og

hverdagspraksis Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Toslashssebro J amp Wendelborg C (2011) Educational arrnagements and social participation with

peers amongst children with disabilities in regular schools International journal of Inclusive

Education15(5) 497-512 DOI 10108013603110903131739

45

UNESCO (1994) The Salamanca Statement and Frameworkon Special Needs Education adopted

by World Conference on Special Needs Education Access and equality Hentet april 2014 fra

httpunesdocunescoorgimages0009000984098427eopdf

Utdanningsdirektoratet (2006) Laeligreplanverket for Kunnskapsloslashftet Hentet mai 2014 fra

httpwwwudirnoUploadlarerplanerFastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftetprinsipper_lk06

pdfepslanguage=no

Utdanningsdirektoratet (2009) Veileder til opplaeligringsloven om spesialpedagogisk hjelp og

spesialundervisning [Brosjyre] Oslo Utdanningsdirektoratet Hentet mai 2014 fra

httpwwwudirnoUploadBrosjyrer5Veiledn_Spesialundervisn_2009pdf

Wendelborg C (2014) Fra barnehage til videregaringende skole veien ut av jevnaldermiljoslashet I

Toslashssebro J amp Wendelborg C (Red) Oppvekst med funksjonshemming familie livsloslashp og

overganger Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Wendelborg C amp Paulsen V (2014) Inkludering i skolen inkludering paring fritiden I

Toslashssebro J amp Wendelborg C (Red) Oppvekst med funksjonshemming familie livsloslashp og

overganger Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS