Oslo kommuneBydel Ullern

v e i v i s e r v e d r u s p ro b l e m at i k k

i fa m i l i e n

Barn og rus

Bekymret for et barn?

BARN SOM VOKSER opp i familier med rusproblemer er utsatte. De har større risiko enn andre barn for å utvikle egne psykiske og fysiske helseproblemer, og å utvikle atferdsproblemer eller vanskelig-heter i skolesituasjonen.

Hvorfor er det viktig å gripe inn tidlig?

Både erfaring og forskning viser at hjel-peapparatet bruker for lang tid på å erkjenne at et barn eller en voksen har problemer på grunn av rusbruk.

Det er i stor grad opp til den enkelte ansatte i barnehagen å vurdere når, og hvordan han eller hun skal reagere.

MANGE OPPLEVER AT det er vanskelig å utøve godt skjønn og venter gjerne for lenge med å ta opp bekymringen med den det gjelder. Mange venter også for lenge med å ta kontakt med noen som har kompetanse til å hjelpe.

Uklare grenserAnsatte og andre kan oppleve flere bar-rierer med hensyn til å reagere. Det er vanlig å tenke at alkoholforbruk hører inn under privatlivets fred.

Derfor er det ikke naturlig for andre å stille spørsmål om det. Det er også uklare grenser for når foreldres alkohol-forbruk er problematisk.

EN ANNEN VIKTIG barriere er at mange ansatte som møter på problemet, ikke føler seg faglig rustet til å oppdage alkoholproblemer, fordi de ikke kjenner tegnene på rusproblemer i hjemmet. Barrierene viser seg tydeligst når det er ressurssterke foreldre som drikker for mye.

D e n n e b ro s j y r e n h a n d l e r o m b a r n s o m v o k s e r o p p i fa m i l i e r d e r d e v o k s n e h a r e t r u s p ro b l e m . T i d l i g h j e l p k a n v æ r e av g j ø r e n d e

f o r b a r n e t s u t v i k l i n g .

B ro s j y r e n e r l a g e t av B y d e l U l l e r n o g f i n a n s i e rt av Ko m p e t a n s e s e n t e r - r u s o s l o ( 2 0 1 5 )Redaksjon: Ingvild S. Haugen og Marianne Christensen, barnehageenheten Bydel UllernLena B. Müller, KoRus OsloDesign: JuveIllustrasjon: KruttlappRedaktør: Torkel Bergstøl

2

Bydel Ullern ønsker at ansatte skal føle seg trygge når det

gjelder tidlig interven-sjon og tidlig identifika-

sjon av rusproblemer i familien. Vi tror

den også kan være til hjelp for foreldre.

B ro s j y r e n s e t t e r s ø ke ly s på symptomene til barnet

og hva du kan se etter hos de voksne. Den viser også

hvordan du kan gå frem dersom du er bekymret

for et barn.

Om denne brosjyren

3

Barn og rus

Rett til å bli spurt

MARIE HELGERUD HAR skrevet boken Løvetannbarn, om det å være barn i

en rusfamilie. Boken er ment som en oppfordring til at folk må våge å

gripe inn, slik at andre i hennes situasjon får hjelp.

MARIE ER JENTA som ikke

ble sett da hun var barn. Moren drakk og faren tok sitt eget liv. Da hun var 13 år måtte hun flytte hjemmefra.

– EN TYPISK HVERDAG var å komme hjem fra skolen, leke på rommet mitt og vente på middag. Det kunne ta tid. Mange timer. Jeg husker jeg alltid var nervøs da mamma

var sløv i øynene og brillene hennes var godt nede på nesen. Ølboksen stod på kjøkkenbenken. Noen ganger handlet hverdagen til Marie om å helle ut øl fra bokser, fordi hun trodde det ville få mam-maen til å slutte å drikke. – Andre ganger dreide det seg om at jeg måtte skjule hvordan vi hadde det.

H u n h a d d e b e h ov f o r å b l i s e t t , m e n f i k k s j e l d e n o p p m e r k s o m h e t . H u n m ø t t e o p p i n at t k j o l e o g s p i s t e a l d r i m at p a k ke n s i n . L i ke v e l va r d e t i n g e n s o m r e a g e rt e .

4

Symptomer hos barnet som bør føre til bekymring

Blåmerker eller sår av ukjent opphav

Aggressiv eller utagerende adferd

Konsentrasjonsproblemer

Mye fravær

Forsinket språkutvikling

Dårlig kontaktevne, mangel på mimikk, apati

Misliker å bli kost med

Klager på diffuse smerter i mage, hode eller underlivet – er mye syk

Tristhet eller følelsesmessig ustabil

Ufrivillig vannavlating og avføring

Ekstremt pliktoppfyllende

Motorisk uro

Ukritisk atferd

Stadig manglende matpakke

Påkledning som ikke samsvarer med vær og temperatur

Dårlig hygiene, skittent tøy

5

Barn og rusJeg tenkte ut planer for hva jeg skul-le svare hvis noen spurte. Stort sett slapp jeg unna spørsmål med det store smilet mitt. Jeg var alltid blid!

Ble aldri spurt alene– Jeg mener hver og en har rett på å bli spurt i enerom om hvordan man har det. Jeg ble bare spurt om hvordan jeg hadde det når mamma og pappa befant seg i samme rom. Og da svarte jeg selvfølgelig at jeg hadde det bra.

MARIE VAR EN veldig stille elev, sje-nert og veldig blid. – Jeg vet ikke om skolen i det hele tatt så at jeg ikke hadde det bra. Men jeg vet at flere av foreldrene til mine

klassevenninner ga bekymringsmel-dinger til skolen.Er det noen signaler du i dag mener at voksne i barnehage eller skole burde reagert på?– Ingen åpenbare tegn, men selv mener jeg at det kan være akkurat det tegnet som burde få en til å bekymre seg. Jeg kom på skolen i nattkjole, jeg spiste aldri matpakka mi. Jeg krevde svært lite oppmerk-somhet, og fikk det sjeldent. Men jeg var kanskje en av de som trengte det mest. Det er jeg lei meg for at de aldri så. Det har slått tilbake på meg senere, ved at jeg har mye større behov enn mange andre på å bli sett, hørt og tatt vare på, forteller Marie.

6

S y m p t o m e r h o s f o r e l d r e s o m b ø r f ø r e

t i l b e ky m r i n g Virker ruset, ved for eksempel å

snøvle eller være fjern, når de skal hente barn i barnehagen

Lukter alkohol

Lar ofte andre hente barnet, unnviker kontakt med personalet

Deltar ikke i møter eller arrange- menter

Er vanskelige å få kontakt med eller få tak i på telefon

N å r g r i p e r j e g i n n ? Symptomer og signaler må ses i

sammenheng og videre kartlegging og oppfølging av barnet må

vurderes ut ifra dette.

BE OM EN samtale med leder. Etter samta-len vurderes det om det fortsatt er grunn til bekymring, eventuelt om det skal kart- legges mer over en avtalt periode. I lov om barnehager, §22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten, står det at slike opp-lysninger normalt skal gis av styrer. I merk- nadene til loven står det videre at dette er en saksbehandlingsregel, og den fritar ikke den enkelte ansatte fra meldeplikt. Hvis du er bekymret for et barn, må du ikke vente med å handle.

Hvis du er bekymret for et barn, må du ikke

vente med å handle! “

7

Den nødvendige samtalen D e t k a n v æ r e va n s ke l i g å t a o p p a l ko h o l b r u k h o s

v o k s n e . M e n d e t e r v i k t i g å s n a k ke o m h v o r d a n a l ko h o l -b r u k k a n p åv i r ke o g h a r ko n s e k v e n s e r f o r b a r n s u t v i k l i n g

o g t r i v s e l . E t g o d t g r u n n l a g f o r e n s l i k s a m t a l e l e g g e s g j e n n o m g o d e f o r b e r e d e l s e r o g ko n k r e t e o b s e rva s j o n e r .

Barn og rus

Å BLI KONFRONTERT med et ruspro-blem kan oppleves stigmatiserende og belastende i en allerede vanskelig situa-sjon. Ofte møter en fornekting og avvis-ning, noe som kan bidra til at det er lett å overse problemet. Det er viktig å være respektfull, tillitsskapende, tålmodig og utholdende.

M å l e t m e d s a m t a l e nMålet med den nødvendige

samtalen er å:

Dele bekymringer dere har for barnet med foreldrene

Skape et samarbeid med for- eldrene for å sikre barnets utvikling og trivsel

Sette i gang prosesser som kan hjelpe barnet og familien

Avklare om det er behov for ytter- ligere støtte fra andre instanser

F o r b e r e d e l s e rEn bør på forhånd tenke

nøye gjennom hva som bør sies, og hvordan det skal sies, og diskutere og

forberede følgende:

Hvem skal delta? Det kan være en fordel å være to personer til stede under samtalen.

På forhånd lager dere en liste over punkter det er viktig å få formidlet under samtalen.

Avtal hvem som sier hva. Avtal hvem som skriver referat, og hvem som skal passe på at dere kommer gjennom alle punktene.

Husk at det er en bekymring dere skal formidle; ikke en anklage. Dere skal formidle hva dere har sett som vekker bekymring. Vis respekt. Ikke vær fordømmende.

U n d e r s a m t a l e n Pass på at den dere møter også får

komme frem med sitt perspektiv på saken. Spør om hun eller han kjenner igjen de observasjonene dere har gjort. Gi rom for tenkepauser.

Dersom den dere møter blir sint og fortvilet, og kommer i forsvar, ikke vis motstand. Gi dem tid til å rea- gere. Tål andres reaksjoner, også sinne. Uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves som ubehagelig, men hold fast ved at det er nødvendig. Når det passer, vend tilbake til temaet og de forberedte punktene.

Bli enige om hva dere har avtalt før dere går fra hverandre.

Skriv et kort referat fra møtet.

ETTER SAMTALEN ER gjennomført kan det videre forløpet skje på flere måter. Dette vil avhenge av hva dere kom fram til og hvor alvorlig problemet er. Det er vanskelig å gi generelle råd for denne prosessen. Det kan være lurt å gi den det gjelder noe tid til å tenke gjennom saken. Dersom det etter en slik samtale ikke skjer noe, vil antakelig behovet for ny samtale melde seg.

✃

Veiviser Oppfølging

Kontakt

N å r d e n s o m h e n t e r b a r n e t i b a r n e h a g e n e r b e r u s e t

Barnevernet kontaktes frem til kl. 15.30. Etter kl. 15.30

kontaktes Barnevernsvakten.

BARNEVERNET I BYDEL ULLERN

91 33 74 52BARNEVERNSVAKTEN

22 70 55 80POLITIET

02800

FORELDRENE TIL BARNET må kalles inn til samtale med barnehagen så raskt som mulig etter hendelsen for å drøfte det som skjedde. Formålet med samtalen er å gi uttrykk for at det å møte ruset når en henter barn er uak-septabelt. I tillegg må en vurdere om det er grunn til å søke videre hjelp for barnet og familien. Når du kontakter politi eller barne-vern, beskriv hva som har skjedd (dato, klokkeslett, hva ble sagt, hva ble gjort).

ANSVARLIG PÅ AVDELINGEN konfronterer forelderen som henter barnet på en direkte og omsorgsfull måte. Dersom styrer, assisterende styrer-fagleder er til stede i barnehagen skal denne være med på samtalen. Prøv å få forelderen til å være enig med dere om at en annen nær omsorgsperson skal hente barnet. Skjerm barnet, ved at andre i personalet tar med barnet ut av rommet der samtalen foregår.

HVIS DERE IKKE får kontakt med den andre forelderen eller andre omsorgspersoner, må personalet vurdere om forelderen er i stand til å ta vare på barnet, eller om de skal foreslå at barnet holdes tilbake i barnehagen.

DERSOM FORELDEREN LAR barnet være igjen i barnehagen, må barnevernet varsles slik at de kan ta hånd om barnet. Inntil andre kan overta, må personalet i barnehagen ta vare på barnet.

DERSOM FORELDEREN IKKE er i stand til å ta vare på barnet, men likevel forlanger å få barnet med seg, må han eller hun bli informert om at barnehagen tar kontakt med barneverntjenesten eller politiet. Dersom personalet lar barnet bli med forelderen, må forelderen oppfordres til å ikke kjøre bil. Hvis han eller hun likevel insisterer på å kjøre bil, må politiet varsles umiddelbart. Dette må også forelderen opplyses om. Personalet skal ikke forsøke å hindre utlevering av barnet fysisk. Maktanvendelse er politiets oppgave.

BARNEVERNET KONTAKTES AV styrer, assisterende styrer-fagleder, eller pedagogisk leder. Hvis ingen leder er tilstede, skal likevel øvrig personale kontakte barnevernet.

BARNEVERNET SKAL KONTAKTES selv om forelderen godtar at andre henter barnet. Barnehagen har meldeplikt ved mistanke om rus.

Barn og rus

1

2

3

4

5

6

✃