bbaassiiss

Et ressurshefte for smågrupper

LAGET Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

www.nkss.no

-grupper

2

Ny og revidert utgave høsten 2001

De første kristne holdt ikke bare store møter. De samlet seg også i hjemmene, hvor de spiste sammen, delte Guds ord, sang lovsanger og ba. De var ikke så mange. Men de holdt sammen, står det. Slik fikk de mot til å leve som kristne under vanskelige forhold. I en liten gruppe er det lettere å dele det som er viktig. Det store fellesskapet er godt å ha – til sitt bruk. Det er inspirerende å oppleve at vi er mange! Men det er lett å forsvinne i mengden. På overflaten går det an å bli kjent med mange. Det går imidlertid en grense for hvor mange vi har overskudd til å være åpne mot. Ekte åpenhet krever en tryggere ramme og et dypere vennskap. I en basisgruppe kan du finne rammene for sånne vennskap. Innholdet bestemmer du – og gruppen din.

© Laget – Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

Det er forbudt å kopiere fra heftet, med unntak for appendiks 1-4

bbaassiiss 2

-grupper

3

innhold s. 2 Forord s. 4 Basisgrupper s. 6 Gruppeavtale s. 7 Til lederen: Om gruppeledelse og felles bønn s. 9 Noen tips til første gruppesamling s. 10 Bibel og Bønn s. 11 Ressurser s. 11 Valg av bibeltekster s. 11 Fire bibelstudiemetoder s. 12 Bønn s. 14 Aktivitet s. 15 Gjør ting sammen s. 16 Sosialt nettverk s. 17 Ytre rammer s. 17 Ut på tur ... s. 17 Fellesskapsøvelser som bryter is s. 17 Basisgrupper og evangelisering s. 20 Internasjonalt engasjement s. 21 Misjon? s. 21 Studentlaget er en del av IFES s. 22 Bønn s. 22 Konferanser / team s. 23 Gruppeutveksling s. 24 Studentdiakoni s. 25 Å være medmenneske s. 25 Forslag til praktisk nestekjærligehet s. 26 Jesu utfordring og oss s. 26 Internasjonale studenter s. 26 Hva syns du kjennetegner norsk kultur? s. 27 Bibelen og internasjonale studenter s. 27 Hvem vil Gud frelse? s. 27 Noen ideer … Appendiks s. 28 Appendiks 1: Fellesskapsøvelser s. 36 Appendiks 2: Noen ferdige møteopplegg s. 48 Appendiks 3: Bønnetips for grupper s. 50 Appendiks 4: Litteratur og bibelgruppeopplegg

bbaassiiss 3

-grupper

4

basisgrupper - hva, hvorfor, hvordan, for hvem?

En basisgruppe består av 5-9 studenter som samles regelmessig. Opplegget i ulike basisgrupper er forskjellig, alt etter deltagernes ønsker og behov. Målet er å utvikle et godt, kristent fellesskap der vi kan dele livet og troen med hverandre. Samtidig som vi ønsker å bygge fellesskapet innad i gruppa, har basisgruppene også en klar visjon om å være åpne utad – både når det gjelder nye medlemmer i gruppa og interesserte studiekamerater som kunne tenke seg å være med på et møte eller to. En viktig målsetting med basisgruppene er at de skal bidra til å virkeliggjøre Lagets visjon om at Jesus skal bli trodd, elsket og etterfulgt på norske studiesteder. Innholdet i dette heftet er ikke ment som en tvangstrøye, men som en idébank. Velg og vrak, hent ideer som dere tilpasser deres studiested og gruppe og la resten av stoffet ligge. Det er viktig at gruppa ikke blir for stor. Blir dere flere enn 9, bør gruppa dele seg. Det kan være en vanskelig prosess, men iblant helt nødvendig, dersom vi mener alvor med å inkludere nye i fellesskapet. Se det som en seier i Guds rike når en gruppe vokser så mye at den må deles! Dersom viktige grunner taler for at man ikke bør dele en stor gruppe, kan dere eventuelt møtes på et sted der dere kan ha felles åpning og avslutning, men la bibelsamtale og bønn foregå i to grupper på forskjellige rom.

bbaassiiss 4

-grupper

5

BASIS - mer enn et fiffig navn De fem bokstavene B-A-S-I-S sier noe viktig om hva som skal kjennetegne gruppa:

Bibel og bønn er viktige byggesteiner i fellesskapet. Med en åpen Bibel i gruppa kan vi lære av hverandre, dele spørsmål og erfaringer, kaste frem tanker, få innspill. På s. 10-11 finner du forslag til ulike metoder for bibelsamtalen, og i Appendiks 2 har vi inkludert en del ferdige opplegg. For øvrig kan en basisgruppe basere samtalen sin på hvilken som helst type opplegg. En annen avgjørende ingrediens i et kristent fellesskap er bønn for og med hverandre. I Appendiks 3 finner du en rekke praktiske tips og ideer til felles bønn. Bruk dem for å variere, og for å inkludere dem som (ennå ikke) ikke er så vant med å be høyt.

Aktivitetene kan være mangfoldige, avhengig av interessene som er representert i gruppa.

Sosialt nettverk og vennskap – både innad i gruppa og overfor medstudenter utenfor gruppa. Mange studenter har brutt opp fra kjente omgivelser og gitt seg storbyen i vold ... Eller småbyen. Uansett – det tar tid å bygge vennskap, og gode kristne fellesskap kommer heller ikke av seg selv. Hvordan kan vi legge til rette for vekst i fellesskapet? Som en integrert del av gruppas visjon ønsker vi å oppfordre dere til å være en åpen gruppe, der medstudenter blir invitert. Det kan både dreie seg om å invitere dem til sosiale treff som gruppa arrangerer, eller til et vanlig gruppemøte. Få ting virker så positivt evangeliserende som smågrupper preget av åpenhet, omsorg og en inkluderende holdning. La Gud få bruke

basisgruppa deres som et redskap til å nå nye mennesker med de gode nyhetene om nytt liv i Jesus!

Internasjonalt engasjement – ikke bare for dem som har bodd i utlandet og kommer oppglødd tilbake. Vi er del av en internasjonal bevegelse, og det gir grunn til å løfte blikket videre ut. Det finnes studentgrupper tilknyttet lagsbevegelsen i 140 land. E-post gir store muligheter for kontakt! Glem heller ikke misjonsprosjektet til laget deres når dere tenker internasjonalt engasjement.

Studentdiakoni er viktig – fordi studenter rundt oss trenger å oppleve Jesu kjærlighet i praksis, og fordi det finnes nød og behov av mange slag blant våre medstudenter. Med andre ord: BASIS-grupper på alle studiesteder!

Gruppeavtale Mange har blandede erfaringer med bibelgrupper. Det begynte kanskje godt, men noen droppet ut etter en stund ... For at ei gruppe skal fungere godt, kan det være nyttig å sette opp en forpliktende avtale som alle er enige om, og som er utformet etter gruppas behov. Dermed vet vi at alle har samme oppfatning av hva gruppas mål og grunnlag er. Allerede på første samling bør en derfor diskutere punktene i "Gruppeavtalen" på neste side. Etter en stund er det kanskje nødvendig å vurdere avtalen på nytt. Noen grupper synes det er til hjelp å kopiere opp det man er blitt enige om og la hver enkelt skrive under, mens andre synes det virker kunstig og formelt. Gjør det dere synes er mest naturlig.

Viktige råd for deltakere i basisgrupper: Det tar tid å bygge opp tillit, og det kan føles risikabelt å åpne seg for de andre i gruppa. Du trenger ikke å dele mer enn du føler deg trygg nok til. Men husk at du må ta noen sjanser for å utvikle vennskap. Delta i diskusjonene og samtalene så mye du kan. *Vær følsom overfor de andre. Lytt oppmerksomt når de snakker. Du har mye å lære av de andre! *Prøv å knytte det du har å si, til det de andre sier. Slik hjelper du gruppa til å holde seg til temaet. *Vær rask til å oppmuntre de andre i gruppa di. Det vil gjøre det lettere for alle å delta i samtalen. *Vær oppmerksom på din egen rolle i gruppa. Er du den som liker å snakke og synes det er viktig at alle i gruppa får del i din innsikt? *Det er fint at du deltar, men husk å gi andre den samme muligheten. *Vær åpen for å la Gud lære deg noe nytt gjennom de andre. Lurer du på om denne gruppa er noe for deg? Bestem deg for å delta på minst 3 samlinger før du tar en avgjørelse. Da vil du ha et godt grunnlag for å se om gruppa hjelper deg til å leve som Jesu disippel.

bbaassiiss 5

-grupper

6

Momenter til en Gruppeavtale (Se innledning på forrige side) Momenter til en Gruppeavtale (Se innledning på forrige side)

1. Målet for gruppa vår: 2. Vi vil møtes i uker. Deretter bestemmer vi om vi ønsker å fortsette som gruppe. 3. Hvis vi fortsetter, vil vi gjennomgå avtalen på nytt. 4. Vi vil møtes (ukentlig, annenhver uke, ukedag)

5. Gruppesamlingene begynner kl. og slutter kl. Vi vil gjøre vårt beste for at

vi kan begynne og slutte presis.

p.

ta.

Vi er enige om følgende regler for gruppa vår: (Gjør eventuelle forandringer ved å legge til punkter, stryke eller omformulere.) Prioritet: Så lenge vi er med i denne gruppa, vil vi gi gruppemøtene prioritet.

Ytringsfrihet: Enhver har rett til å mene det han eller hun vil, og "dumme" spørsmål skal møtes med respekt. Taushetsplikt: Ingenting av det som blir sagt på et møte skal gjengis utenfor gruppa, hvis ikke uttrykkelig tillatelse er blitt gitt. Deltakelse: Det er ikke bare gruppelederens ansvar at gruppa fungerer godt, så vi ønsker alle å delta aktivt og positivt til at gruppa skal bli et levende fellesskaMedansvarlighet: Vi gir hverandre rett til å spørre hverandre om hvordan det går, og å be om forbønn, når vi har delt behov og målsettinger med hverandre. Omsorg: Vi ønsker å være Jesu legeme i funksjon og gir hverandre derfor rett til å kontakte andre i gruppa når som helst en av oss møter problemer, fristelser og behov – selv om det skulle være midt på natÅpenhet: Nye gruppemedlemmer er velkomne når som helst i løpet av semesteret. Alle i gruppa oppfordres til aktivt å invitere med venner i gruppa. Når gruppa har fått 9-10 medlemmer, deler vi den i to.

Tjenesteoppgave: Vi er enige om å velge en oppgave av diakonal art som vi skal løse sammen. Dato:

bbaassiiss 6

-grupper

7

Til lederen: "Er det virkelig nødvendig å ha en leder for gruppen? Vi er jo så få! Vi trenger vel ikke å organisere oss så veldig ..." Det kan virke kunstig å utnevne en leder til en gruppe på 5-6 personer. Men for at gruppen skal fungere godt er det viktig at én person har ansvaret. Noen må ta initiativet, sørge for at gruppen samles som avtalt, og følge opp dem som faller utenfor. Det er ikke dermed sagt at lederen selv skal utføre alle nødvendige oppgaver. En av de viktigste lederegenskapene som finnes, er evnen til å delegere. For noen kan tanken om at "selvgjort er velgjort" føre til en overdrevet angst for å overlate oppgaver til andre. Resultatet blir at lederen løser alle oppgaver selv, og ender opp med å bli utslitt. Det kan være en god løsning å la lederoppgaven gå på omgang. Kanskje dere bør velge en nestleder hvert semester, og la nestlederen overta ledervervet semesteret etter. Slik får en sjansen til å se lederoppgaven på nært hold, og vite litt om hva en går til. Det er ikke sikkert at du som gruppeleder skal lede bibelsamtalen. Men det er viktig at en person i gruppa har fast ansvar for dette, enten ved selv å lede, eller ved å koordinere en ordning der deltakerne leder etter tur. Det må være frivillig om folk vil lede en gruppesamtale. Det er også en stor fordel om gruppelederen gir vedkommende noen praktiske tips, evt. gir en kopi av denne siden. En forutsetning for å lede samtalen er at vedkommende setter av nok tid (i hvert fall et par timer) til å forberede seg i forkant av samlingen. Ledersamlinger Dersom Laget deres har mer enn én basisgruppe, er det en stor fordel om gruppelederne (og gjerne også nestleder/assistent) møtes regelmessig til bønn og forbønn, utveksling av erfaringer og ideer, evaluering, samtale om bibelstudiene for neste måned, veien videre, samarbeid gruppene imellom, og om mulig: undervisning. Hvis ikke studentarbeideren eller andre kan stå for undervisningen, kan dere sammen gjennomgå de ulike kapitlene i dette heftet. Det er kjempeviktig at lederne har et forum der de kan dele, be og lære, så ledergruppa bør møtes en gang i måneden. Samtaletips Det finnes ingen snarvei til den gode samtalen. Men noen tips til deg som leder kan gjøre det lettere å unngå de verste feilene. Ta deg god id til forberedelse. t

r

t r

r

Begynn med å be for alle i gruppen. Det er ikke meningen at du skal være klar til å svare på alle mulige vanskelige spørsmål, men det er nyttig at én i gruppen

har tenkt litt på forhånd. Skriv ned spørsmål og problemstillinger som du oppdager når du jobber med teksten. Sett deg et mål for hva du ønsker at g uppedeltagerneskal oppdage og lære på hver samling, og prøv å bevege deg i den retningen. Si ifra når du synes dere beveger dere for langt ut på viddene. Ikke føl ansvar for å si din mening om hvert eneste spørsmål. Det kan oppleves som om du gir det som er "riktig svar", og dette kan virke drepende på samtalen. Vær oppmerksom på hva gruppedel agerne signalisere under samtalen. Hvis en deltager er uvanlig stille på en gruppesamling, kan det være fordi noe er galt. Vis oppmerksomhet og omsorg! Ikke vær redd for å sty e gruppesamtalen. Hvis noen i gruppen snakker veldig mye mer enn de andre, kan det fort ta frimodigheten fra de andre. Da er det viktig at du som leder griper inn og begrenser taletiden for noen, og samtidig oppmuntrer de andre til å delta mer. Av og til er det nødvendig å ta opp problemet på tomannshånd med den det gjelder. Vær oppmerksom på hva Gud gjør med gruppen, og be Den Hellige Ånd om ledelse underveis! Hvordan kan du lede en samtale på en god måte – uten at det stopper opp og blir stille? Vi skal se på to ledereksempler: Knut begynner med å stille et spørsmål, og får litt respons, men etter en stund blir det helt stille. Han venter på at noen skal si noe, før han tar opp notatene sine og går videre til spørsmål nr.2, som han leser høyt, og venter på respons. Når det ikke skjer noe, lar han det være stille lenge. Hvis noen stiller et spørsmål, prøver han å svare så godt han kan. Elin begynner også med å stille et spørsmål. Hun får litt respons, og mens samtalen ennå er i gang, stiller hun neste spørsmål. Spørsmålene flyter mer over i hverandre, og samtalen fortsetter. Hun ser oppmerksomt etter muligheter for å komme med nye innspill, og ofte gjør hun det ved å formulere spørsmål ut fra det deltakerne sier. Når noen stiller et spørsmål til henne, lar hun være å svare (med det samme), men utfordrer gruppa til å komme med sine innspill.

bbaassiiss 7

-grupper

8

Del opp i summegrupper På mange møter fungerer det veldig bra å dele opp basisgruppa i to eller tre "summegrupper" à 2-3 personer. Gruppene får ett eller to konkrete spørsmål de skal prate om i løpet av en avgrenset tid, for eksempel 15 minutter. Her er ulike bruksmåter og fordeler ved å dele seg opp i blant: a) Lederen kan la summegruppene snakke sammen om hvert sitt spørsmål i 10 minutter og etterpå komme tilbake og dele hva de kom fram til. b) Folk har lettere for å åpne seg overfor én eller to andre, så personlige eller nærgående spørsmål kan gjerne deles i summegrupper – i hvert fall inntil gruppa har utviklet en viss trygghet. c) En stor fordel med summegrupper er at sjenerte eller tause gruppedeltakere lettere får frimodighet og tar ordet . Send bibeltekst og spørsmål på e-post Som en forberedelse for deltakerne vil det ofte fungere bra at de noen dager før gruppemøtet får tilsendt en mail fra gruppelederen. Den kan inneholde bibelteksten, noen utvalgte spørsmål som gruppa skal snakke om, evt. påminnelser om avtaler fra forrige møte, bønne-emner og andre aktuelle ting. Fem måter å drepe en samtale på 1. La alltid bare én person svare på hvert spørsmål. 2. Uansett hva du gjør, gi aldri gruppens medlemmer positiv respons på innspillene de kommer med. Det vil bare føre til at flere engasjerer seg i samtalen! 3. Still mange ja- og nei-spørsmål. Da går det mye fortere unna. 4. Avslutt alltid spørsmålene dine med: "Svaret er enkelt: ...", og gi deretter ditt syn på saken. 5. Når noen svarer "helt på jordet", så overhør det, og still et annet spørsmål. Noen ord til oppmuntring Gud bruker deg mens du vokser og lærer. Du vil aldri bli utlært i det å lede en samtale, og du vil alltid kunne gjøre det bedre. Din oppgave er å forberede deg godt, og be å om Guds hjelp. Hvis gruppedeltagerne ser at du bryr deg om dem og deres tanker og ideer, vil de anerkjenne deg som en leder. Hvis du synes det er vanskelig, og du strever med å lede gruppa, kan det være nyttig å be studentarbeideren (-presten) eller en annen du har tillit til, om å være med på en gruppesamling og gi deg evaluering etterpå.

Bønn i gruppa Kan du huske første gang du ba høyt i en gruppe? Hvis du er som de fleste andre, var du sikkert ganske nervøs, og du tenkte mer på hva som var de riktige ordene å be, enn på Gud. Det er viktig å huske hva du følte, for det kan være noen i din gruppe som har det akkurat sånn. Frykt for å be høyt kan være årsak til at noen ikke ønsker å være med i ei gruppe. Hva kan du som leder gjøre for å senke terskelen for bønn i gruppen din? Snakk om bønn. Vis gruppen din at bønn ikke er oppvisning av fromhet eller evnen til å formulere seg godt, men fortrolig samtale med vår himmelske Far. Det viktigste er å være ærlig – selv om vi ber sammen med andre! Del bønneemner med hve andre. La det være rikelig tid til at folk kan fortelle om hva de er opptatt av. Ta dette med i bønnestunden.

r

- t

Press aldri noen til å be høyt. Når dere ber sammen, er det viktig å fortelle gruppen at det er OK å be stille. Bruk enkeltord og se ningsbønn. I blant (og særlig i begynnelsen av semesteret) kan det være fint å konsentrere bønnen rundt enkelte ord eller en kort setning. Dette kan være trygt også for nybegynnere. Si til gruppen at det bare er lov til å be én setning, før en annen i gruppen slipper til. Begynn for eksempel bønnestunden med å takke Gud for én ting om gangen. Stille bønn. Det går an å nevne bønneemner, for så å la det være stille mens hver og en ber for seg selv. Dette kan være bra som en variasjon, men ikke for ofte! Vær et eksempel. Det viktigste du som gruppeleder kan gjøre, er at du selv praktiserer det du ønsker å oppmuntre andre til. Unngå å innlede bønnestunden med at du som leder ber lenge og vel – det fratar folk frimodigheten mer enn noe annet. Dessuten er folk raske til å oppfatte ærlighet og ydmykhet. Hvis de ser en leder åpne sitt hjerte for Gud uten å tenke på hvordan det høres ut for andre, er det mer sannsynlig at de vil følge etter på samme måte. I Appendiks 3 bak i dette heftet finner du flere ideer til bønn i gruppa.

bbaassiiss 8

-grupper

9

Noen tips til første gruppesamling

1. Vær forberedt Se etter at rommet er slik du vil ha det, at det har nok stoler til alle, og at dere kan sitte slik at alle ser hverandre. Hvis dere ikke har nok stoler til alle, er det kanskje bedre at alle sitter på gulvet? Ha klar forfriskninger, og noen ekstra Bibler, hvis de trengs i en eventuell kort bibelsamtale.

2. Begynn med en eller flere fellesskapsøvelser, for eksempel denne (Du finner flere fellesskapsøvelser i Appendiks 1 bak i heftet): Sett fram en skål med nonstop, og begynn med å be folk om å forsyne seg med så mange de vil ha. Når alle har forsynt seg, kan du be den som har flest røde, om å fortelle om sin yndlingsfilm, den med flest grønne, å fortelle om en gang han eller hun var stolt av seg selv, gul: Et familiemedlem, brun: en god ferieopplevelse, osv.

3. Snakk om gruppa Del med de andre hva dine tanker er, og få dem til å fortelle om sine. Gå gjennom gruppeavtalen (s.6). Dette bør gjøres ganske seint i møtet, så du er sikker på at alle vet hva det handler om. Snakk også om temaet eller opplegget dere skal bruke på møtene som ligger foran, og gjennomfør eventuelt en kort bibelsamtale, dersom tiden tillater det. Hvis dere har den første gruppesamlingen tidlig på høsten, kan det være en god idé for eksempel å dra på blåbærtur, og så lage blåbærpai etterpå. I det hele tatt: bruk fantasien! Det viktigste er at dere har tid til å bli litt kjent med hverandre, og dette kan gjøres på mange forskjellige måter.

bbaassiiss 9

-grupper

10

Bibel og bønn

Basisgrupper er ikke bibelgrupper, men fellesskapsgrupper hvor Bibel og bønn har en naturlig plass. Det er godt å dele tanker og spørsmål over en åpen Bibel. Og det finnes ulike måter å gjøre det på. Hvis dere har gjort gode erfaringer med ett bestemt opplegg, er det ingen grunn til å legge dette til side. Men hvis dere er på jakt etter noen nye opplegg, gir studieoppleggene i Appendiks 2 en god hjelp. De neste par sidene inneholder dessuten metoder som kan brukes på alle mulige bibeltekster.

bbaassiiss 10

-grupper

11

Ressurser Norsk Kristelig Studieråd har oversikt over hva som finnes av tilgjengelig studiemateriell utgitt på norske forlag. Noen av bøkene har mye tekst, med bibelhenvisninger og samtalespørsmål på slutten av kapitlet; andre bøker konsentrerer seg mer om bibeltekster, med tilhørende kommentarer og spørsmål. I Appendiks 4 bak i heftet finner du en oversikt over en del av de mest aktuelle oppleggene for studentlag. Ring eller skriv til Studierådet og be om katalog, eller slå opp på hjemmesiden: www.kristelig-studierad.no. Studierådets telefonnummer er: 63844801. E-post: post@kristelig-studierad.no. Be også om skjema for bibelgrupper. Hvis dere sender inn utfylt skjema for gruppa deres, vil dere få dekket de fleste utgifter til bøker og materiell. Det er svært lønnsomt å bruke noen minutter på dette. Dessuten er det Staten som betaler – på lik linje med studiearbeid i Unge Høyre, Bondeungdomslaget, Arbeidernes Opplysningsforbund, o.l I tillegg til bibelgruppeopplegg som er utgitt på vanlige forlag, har NKSS en del opplegg som er laget i forskjellige studentlag opp gjennom årene. Kontakt hovedkontoret i Oslo for mer informasjon. Etter hvert vil stadig flere bibelstudieopplegg også bli lagt ut på hjemmesidene til NKSS: www.nkss.no. Også på andre hjemmesider vil det bli lagt ut mer og mer av den slags ressurser. Et eksempel er www.gladtidings-bs.com som har studier til evangeliene på en rekke språk. Av engelskspråklige ressurser nevner vi følgende:

New Testament Lessonmaker, NavPress, ISBN-nummer: 0891096884 En svært nyttig ressursbok som inneholder spørsmål til hvert eneste avsnitt i hele NT – i alt 18.000 spørsmål! Boka er et funn for enhver gruppeleder. Den kan lett bestilles på www.amazon.co.uk. Etter et par uker vil du ha boka i posten. www.serendipityhouse.com Serendipity House er en amerikansk organisasjon og forlag som kun jobber med bibelgrupper. De har gitt ut tallrike hefter for bibelgrupper og er spesielt sterke på felleskapsøvelser og delespørsmål. www.smallgroups.com Ressursnettverk (inkl månedlig nyhetsbrev med artikler, inspirasjon og ideer) for folk som jobber med grupper. For å få fullt utbytte av dette nettverket må man betale 3-4 dollar pr måned, men dere kan jo vurdere om Laget deres ønsker å bruke penger på det – eller søke Studierådet om å få utgiftene dekket. Besøk hjemmesiden og bli kjent med innholdet!

* * * * * * * * * * * *

Etter å ha nevnt disse ressursene på norsk og engelsk, er det nødvendig å understreke at det ikke er nødvendig å ha et trykt opplegg for å få til en meningsfylt og givende gruppesamtale. Nedenfor finner dere noen forslag til studietekster og ulike studiemetoder.

Valg av bibeltekster Bli enige om hvilke tekster dere vil gjennomgå dette semesteret. Det kan for eksempel være: 1) Søndagens prekentekst (oftest fra ett av evangeliene), med tilhørende lesetekster fra GT og Paulus' brev; 2) Utvalgte tekster fra ett av evangeliene (for eksempel Bergprekenen eller lignelser), et Paulus-brev eller utdrag fra en av GT's bøker (for eksempel noen Salmer); 3) Et bestemt tema dere ønsker å studere ved hjelp av ulike tekster fra GT og NT. Her vil en bibelordbok, Databibelen og brosjyren "Bibelmix" være nyttige redskaper. 4) En person fra Bibelen. Nedenfor følger noen tips til ulike metoder dere kan benytte, enten fast eller som variasjon på enkelte møter:

1. Den induktive metoden: Observere – Forstå – Anvende Studer teksten sammen ved å stille spørsmål til den. Lederen kan enten på forhånd jobbe med teksten og formulere en god del spørsmål ut ifra eget studium og eventuelle gruppeopplegg, eller gruppa kan bestemme seg for å delta mer aktivt ved å følge metode 3 nedenfor: "Spørsmålsdugnad B". Observe e rVed å se på de ytre omstendigheter rundt en tekst, kan vi ofte gjøre nye oppdagelser. Altfor ofte overser vi hva som er situasjonen, og går rett til tekstens budskap. Nyttige innfallsvinkler for å observere hva som egentlig står i teksten, er bl.a. disse tilnærmingene: Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor? Nevn …. Beskriv …. Sammenlign …. Finn kontraster …. Noen har kanskje erfaring med Jesus-meditasjon. Det er litt av det samme: Å ta tid til å se for seg situasjonen, gjerne gjennom øynene til en av personene i teksten. Hvordan ser og opplever dette mennesket Jesus?

bbaassiiss 11

-grupper

12

Forstå Ved å gjøre bruk av våre observasjoner, og ved å se etter sammenhengen mellom dem, kan vi få hjelp til å forstå teksten. Still spørsmål av denne typen: - Hva er betydningen av det ordet? Hva er nøkkelordet i avsnittet? Hva var Jesu hovedanliggende i denne episoden? Hva tror dere Jesus mente med å bruke denne illustrasjonen? Hvor viktig er denne sannheten, sammenlignet med andre ting Jesus sier? Osv. Det kan ofte være god hjelp å finne i bibelkommentarer. Men ikke overdriv bruken av dem, særlig på selve møtet. Spør gjerne studentpresten/-arbeideren om råd. Når dere eventuelt støter på problemstillinger dere ikke finner tilfredsstillende svar på, kan det ofte være lurt å gi en gruppedeltaker i oppgave å undersøke saken nærmere til neste møte. Anvende Hvilken betydning har denne teksten for deg? Hvor treffer teksten best i ditt liv? Er det noe i teksten som utfordrer deg på en spesiell måte? Får den konsekvenser for hverdagen din? Hvilke holdninger, tanker, handlinger eller mellommenneskelige forhold forandrer den i ditt liv? På hvilken måte ønsker du å la den prege deg i løpet av neste uke?

2. Spørsmålsdugnad A Prinsippet for denne metoden er at hver deltager blir involvert, og at man møter forberedt. 1. Bli enige om hvilket tekstavsnitt gruppen skal ta for seg på neste møte. Fram til neste møte tenker så hver gruppedeltaker ut to-tre spørsmål som han eller hun vil at gruppen skal snakke om, og skriver dem ned på en lapp. Det kan være noe som er vanskelig å forstå i teksten, eller noe som er utfordrende eller en hjelp til å leve som kristen. 2. På neste møte får så deltakerne anledning til å dele spørsmålene med gruppa. Det kan gjøres på én av følgende måter: a) Ta en runde, der dere samtaler om ett spørsmål fra

hver person etter tur. Ta deretter en ny runde hvor alle får anledning til å dele et nytt spørsmål.

b) Legg lappene med spørsmål i en skål og trekk en lapp om gangen. Når dere er ferdige med å prate om de spørsmålene, trekker dere en ny lapp.

c) Bli enige om hvilke spørsmål dere vil prate om etter at alle har lagt fram sine spørsmål.

Siden alle i gruppen har vært med på å formulere spørsmål, vil man ofte være mer motivert for å dykke ned i teksten enn når man bruker et ferdig samtaleopplegg.

3. Spørsmålsdugnad B Bruk samme fremgangsmåte som i metode 2, men alle deltakerne kommer til neste gruppemøte med tre typer spørsmål: 1-2 observasjonsspørsmål, 1-2 forståelsesspørsmål og 1-2 anvendelsesspørsmål (jfr. Metode 1 ovenfor).

4. 5P-metoden Snakk sammen om bibelteksten ut fra følgende fem stikkord: Poenget: Hva er poenget, hovedbudskapet, i denne

teksten? Personlig: Hva er det som taler personlig til meg i disse

versene? Hvorfor? Hva ønsker Gud å si meg?

Paralleller: Kjenner vi noen parallellstekster/vers om samme tema? (Bruk henvisningene i Bibelen og Bibelordbok.)

Praktisk: Hvilke praktiske konsekvenser ønsker Gud at disse versene skal få for mitt liv som kristen

– i dag, neste uke, månedene framover? Og hvilke praktiske konsekvenser får disse versene for gruppa vår, for det kristne fellesskapet?

Perle: Hva er perlen i denne teksten? Finn en setning, et uttrykk eller et ord i teksten som taler på en spesiell måte til deg. Ta denne "perlen" og betrakt den nøye fra forskjellige vinkler. La Gud tale til deg. Etter at alle har sittet i stillhet i 3-4 minutter med sin "perle", kan dere ta en runde og dele hvilke tanker og assosiasjoner Gud har gitt dere.

Bønn I et kristent fellesskap hører bønn naturlig hjemme. Derfor vil det være naturlig og ønskelig at dere i gruppa ber for hverandre, og for ting utenfor gruppa. Fordi modenhet og erfaring er forskjellig fra gruppe til gruppe, er det avgjørende at lederen viser fintfølelse og respekt i møte med deltakere som ikke er vant til felles bønn. Det vil f.eks. være tragisk hvis lederen eller andre i gruppa "overkjører" noen med forventning om at alle skal be høyt. Resultatet vil mest sannsynlig være at de slutter i gruppa. Noe av det viktigste dere kan gjøre, er å snakke sammen om felles bønn, hva hver enkelt tenker og føler om temaet, erfaringer de har, forslag til kompromisser dersom meningene spriker sterkt.

bbaassiiss 12

-grupper

Så lenge de ikke blir presset til å be høyt, vil de fleste synes det er OK å ha felles bønn. Det er få som opplever

13

det truende eller vanskelig å høre på at andre ber, og selv be inni seg. Utfordringen for lederen er å legge til rette for bønneformer som oppleves inkluderende, og som hjelper uerfarne deltakere til å gå noen skritt i nytt terreng og å prøve ut nye ting. Det vil bl.a. skje når deltakerne blir mer og mer trygge på hverandre. Målet er altså at det skal

skje en utvikling med stadig større trygghet og frimodighet når det gjelder felles bønn i gruppa. I Appendiks 3 har vi samlet en del nyttige ideer til felles bønn som vil hjelpe lederen til å planlegge inkluderende og varierte bønnestunder. Prøv ut en del av ideene, og bruk om igjen de som fungerer best.

bbaassiiss 13

-grupper

14

aktivitet

Hva slags mennesker er dere? Hvorfor vil dere samles? Hva har dere felles, ved siden av ønsket om et godt kristent fellesskap? Kan dere finne interesser som dere har felles, og som dere ønsker å dyrke sammen? Formålet med basisgruppene er å samle studenter, og å skape gode, kristne fellesskap. Hvilken aktivitet dere velger, er ikke avgjørende. Men det bør være noe dere trives med å gjøre sammen. Gjennom de ulike aktivitetene får dere også gode muligheter til å komme i kontakt med andre studenter. Grip sjansene!

bbaassiiss 14

-grupper

15

Gjør ting sammen! I de fleste gruppene vil det være både jenter og gutter. Da er det viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom kjønnene i måten å bli kjent med hverandre, og å ta hensyn til dette. Det er ikke lett å uttale seg generelt om dette, og det er selvfølgelig ikke riktig å si at "alle gutter er slik ... og jenter er alltid sånn ...". Likevel kan det være nyttig å si noe om de typiske forskjellene, som kan ha betydning for fellesskapet i gruppa. Jenter blir ofte kjent med hverandre ved å snakke sammen. De har vanligvis ikke særlig store problemer med å åpne seg for hverandre, og de vil gå løs på enhver oppgave under "Sosialt nettverk"" med stor frimodighet, fordi de synes det er spennende å snakke om seg selv og om fellesskapet i gruppa. Gutter bygger som regel fellesskap ved å gjøre ting sammen – spille fotball, eller løse et eller annet problem. De er ofte mer opptatt av å diskutere en sak, og i diskusjoner greier de ofte lettere å skille sak og person enn jenter gjør. Kanskje vil det være nyttig å ta en runde på dette og få luftet noen synspunkter på temaet "kjønnsforskjeller". Det finnes ulike måter å legge opp semesteret i en basisgruppe. Hvis dere samles hver uke, kan dere kanskje samle dere om bibelstudium og bønn en uke, og finne en aktivitet neste uke. Eller kanskje dere får plass til både en sosial aktivitet og bibel & bønn i løpet av samme kveld. Om det ikke skjer regelmessig, bør gruppa i alle fall prøve å gjøre noe sammen i lag et par-tre ganger i semesteret. Nedenfor følger noen forslag til aktiviteter, men dette er bare et utvalg. Forhåpentligvis får dere assosiasjoner til andre aktiviteter som kan fungere godt i deres fellesskap.

* Spille sammen, evt. danne ei uhøytidelig

musikkgruppe/ band som bidrar på ett eller flere lagsarrangement

* Synge sammen, evt. danne ei sanggruppe som for eksempel opptrer på en studentgudstjeneste eller avslutningsfest

* Gudstjenestearbeid – planlegge en eller flere studentgudstjenester i samarbeid med studentpresten/-arbeideren

* Friluftsliv – utallige varianter! * Data – Mulighetene er mange: lære mer, spille, gi

undervisning til andre, være ansvarlig for hjemmesidene til Laget deres, osv.

* Volleyball eller annen lagidrett (innebandy?) * Litteratur – for eksempel dikt, høytlesning av noveller,

eller hjemmelesing av en roman og samtale på et møte

* Kunst – både utøvende (for eksempel utsmykke et rom eller vegg) og mer betraktende (museer, for eksempel)

* Gourmetkjøkken – evt invitere en annen gruppe (eller studiekamerater) noen av gangene dere møtes

* Film / teater – enten det er på kino/teater eller på video. Etterpå diskuterer dere det har sett: Filmens/teaterstykkets budskap, menneskesyn, symboler, positive og negative rollemodeller, forhold til kristen tro og etikk, osv.

* Drama – for eksempel øve inn et stykke og framføre det

* Villmark / ekstremsport Hvis studentlaget deres har flere basisgrupper, er det mulig å la det gå på omgang mellom gruppene å ta ansvar for Lagets fellessamlinger som er planlagt for semesteret. På den måten blir oppgavene fordelt på flere. Samtidig får alle lagsmedlemmene mulighet til å påvirke hvordan møtene skal legges opp.

bbaassiiss 15

-grupper

16

sosialt nettverk

Er det mulig å få en gruppe mennesker som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre, til å bli så trygge på hverandre at de etter hvert vil regne hverandre som venner? Det høres kanskje ikke så umulig ut, hvis en bare bruker lang tid ... Utfordringen vi står overfor, er at vi ikke har lang tid. Vi ønsker å oppnå en stor grad av trygghet og åpenhet mellom gruppedeltagerne, helst i løpet av ett semester! Det vil kreve en del felles innsatsvilje, litt kreativitet, mye humor, og ikke så rent lite mot. Men med disse ingrediensene går det faktisk an!

bbaassiiss 16

-grupper

17

Det kan være verdt å ta med seg disse tipsene: Ytre rammer - er viktigere enn man skulle tro! Det er stor forskjell på å møtes i et kaldt rom på menighetshuset, eller i et klasserom med bare harde stoler – og et rom hvor det er litt godt å sitte, og hvor noen har vært og skrudd på varmen på forhånd! Naturligvis er det ikke alle som har muligheten til å forandre møtested eller pusse opp lokalet sitt. Da er det viktig å se mulighetene der dere er. Hva kan gjøres for å få det koselig? Kanskje en i gruppen kan være "trivselsansvarlig", ha ansvar for å ta med duk og levende lys, få noen til å bake en kake ... Tilgang til en CD-spiller har også ha mye å si. Den uformelle praten før og etter møtet, kommer så mye lettere i gang når en ikke må bryte en mur av stillhet! Ofte vil den beste løsningen være å møtes hjemme hos en i gruppa. Selv om det bare er en trang hybel, kan fellesskapet få bedre rom for vekst der, enn i et rom som er stort og kaldt.

Ut på tur, aldri sur ... For å bli bedre kjent på kort tid, kan det være en idé å dra sammen på overnattingstur ute. Vær og føreforhold får avgjøre om vi velger å bare ta med soveposer, og ha himmelen som tak, om vi tar med telt, eller om to store presenninger og noe tau kan gjøre samme nytten! Når vi ikke har den komforten vi er vant med, er vi nødt til å løse praktiske utfordringer sammen. Og ingenting er så sammensveisende som å arbeide skulder ved skulder! Når vi er sammen om fysiske strabaser, blir vi tvunget til å ta hensyn til hverandre. Og vi blir ganske sikkert kjent med hverandres sterke og svake sider. Det kan være tøft mens det står på, men det vil være en styrke for fellesskapet i det lange løp! Fellesskapsøvelser som bryter is Ingen som har vært med i kristent ungdomsarbeid en stund, har unngått å være med på selskapsleker av ymse slag. Noen er morsomme, i hvert fall en stund. Andre er kjedelige, og noen er direkte pinlige (de er kanskje morsomme for ungdomsskoleelever ...). Amerikanerne kaller dem "Ice-breakers". Og det kan nok noen ganger oppleves som om det er is som blir brutt, når vi kan le av

oss selv sammen med andre. Å fortelle hverandre hva som er favoritt-tegneserien eller yndlingstannkremen eller "min største tabbe" fører ikke til at vi som gruppe plutselig kjenner hverandre så godt etterpå. Men det kan fungere som en god innledning til mer personlige samtaler, og det kan føre til at isen mellom oss blir brutt, og at åpenheten kommer lettere. Mange har erfart at en god gruppeøvelse eller en fellesskapslek kan gjøre underverker for stemningen i ei gruppe. Jo mer en slik øvelse krever av åpenhet, desto større effekt vil den få for tryggheten mellom gruppemedlemmene. Likevel må den brukes med visdom. Blir den for "farlig" og nærgående, risikerer vi at noen trekker seg ut, og i verste fall slutter i gruppa. Vær derfor kritiske når dere velger fellesskapsøvelser. Tenk etter om det kan være vanskelig for noen i gruppa å være med på enkelte av øvelsene. Krev ikke av noen at de skal være mer åpne enn de selv føler for. Og gjør det alltid klart for folk at det er helt i orden å stå over en øvelse, dersom noen ønsker det. I Appendiks 1 bak i heftet finnes en rekke fellesskapsøvelser. Kanskje de gir dere ideer eller frisker opp hukommelsen, så dere finner fram andre brukbare øvelser som dere har gode erfaringer med? Mange grupper synes det fungerer bra å gjennomføre minst én fellesskapsøvelse på hvert gruppemøte – hele året, og ikke bare på de første møtene. I bøkene "Ice-Breakers and Heart-Warmers" og "Jump Starts and Soft Landings" av Steve Sheely finner du 200 fellesskapsøvelser. Bøkene er utgitt av Serendipity House og kan bestilles på www.serendipityhouse.com eller www.amazon.co.uk

Basisgrupper og evangelisering Under temaet Sosial Nettverk kan det også passe å si litt om å bygge relasjoner til studiekamerater. Det er nemlig viktig å huske på at ei basisgruppe kan være et meget strategisk redskap for å nå nye studenter med de gode nyhetene om Jesus. Selv om mange studenter er likegyldige eller negative til kristen tro, finnes det også mange som er søkende og åpne for kontakt med ei kristen gruppe. La oss ikke svikte dem!

bbaassiiss 17

-grupper

18

Ei basisgruppe kan gå fram på forskjellige måter for å nå ut til medstudenter: a) Invitere studiekamerater på sosiale aktiviteter som gruppa planlegger, for eksempel tur, grillparty, filmkveld. Vennskap og tillit bygges, og det vil bli mye lettere for dem å svare ja på en invitasjon til andre aktiviteter, som for eksempel gruppemøter, lagsmøter eller weekend. b) Invitere studiekamerater på vanlige gruppemøter. c) Invitere studiekamerater på møter dere har forberedt spesielt med tanke på dem. Programmet og temaet vil da være lagt opp på deres premisser. Det kan bli en kjempeviktig opplevelse, både for dere og vennene deres. Prøv å arrangere i hvert fall ett møte i semesteret der deltakerne i gruppa på forhånd ber og jobber for å få med seg en venn hver. Hvem vet om ikke noen finner Jesus som resultat av et slikt gruppemøte?! Be om det. d) Hvis det er gjennomførbart i Laget deres, vil vi sterkt oppfordre dere til å organisere en "Åpen basisgruppe"

som møtes regelmessig. Det dere først og fremst trenger, er et par kristne studenter som er villige til å gå inn i dette som sin tjeneste i Laget. Det er en fordel at flertallet i gruppa ikke er kristne, så 2 eller maksimalt 3 kristne studenter er nok. Vanligvis blir det en del gjennomtrekk blant deltakerne i ei slik gruppe, men det er ikke noe problem. Noen vil være mer interesserte og trofaste – og kanskje til slutt bli frelst! Programmet for en åpen basisgruppe vil først og fremst bestå av samtale over utvalgte evangelietekster, eller over temaer som folk er interessert i å diskutere. Foreta gjerne en uformell spørreundersøkelse blant medstudenter for å finne fram til temaer som folk kunne være interessert i å ta opp i ei slik gruppe. I utgangspunktet hører ikke bønn hjemme i denne type grupper – be gjør dere på forhånd, og etterpå! Men server gjerne mat! Informasjon og invitasjon til møtene kan både gjøres ved personlig kontakt og ved å dele ut løpesedler og sette opp plakater. Kontakt Programavdelingen på Lagets hovedkontor i Oslo (tlf 22208935) hvis dere ønsker tips om materiell og opplegg for ei slik gruppe.

bbaassiiss 18

-grupper

19

bbaassiiss 19

-grupper

20

internasjonalt

engasjement

Hvorfor trenger vi å ha et internasjonalt engasjement? Jo, blant annet for å få større nærhet til misjonsoppdraget, og for å bli bevisstgjort på vårt kall – som gruppe og som enkeltmennesker. For noen av oss har ordet misjon en dårlig klang. Det er noe gammeldags, noe våre besteforeldre drev med. Det er langtekkelige lysbildeserier og kollekt til et arbeid vi ikke har noe forhold til. Hvordan kan det bli en større del av vårt arbeid? Hvordan skapes engasjement for misjon?

bbaassiiss 20

-grupper

21

Misjon?Bruk gjerne litt tid til å drøfte følgende påstander: Noen sier nei til misjon fordi de mener at:

* misjonsbefalingen gjaldt disiplene, og ikke oss * det er Guds egen sak når han vil at andre folk skal bli

frelst * folk må selv ta ansvaret for å finne Gud * å krysse grenser innebærer for store farer og offer * misjon er forkledd kulturell og økonomisk imperialisme * andre religioner er like verdifulle og sanne som

kristendommen * tro er en privatsak som ikke kan dyttes over på andre * enhver blir salig i sin tro * Gud elsker menneskene og vil uansett frelse alle til

slutt Vi kan si ja til misjon fordi: * Gud vil misjon (Matt 28,18-20) * Gud vil alle menneskers frelse, og vi kjenner bare én

vei (Apgj 4,12; Joh 14,6) * Gud har omsorg for mennesker i nød * vi ønsker at Guds rike skal komme * det gir Gud ære * uten misjon dør kirken * våre søsterkirker – plantet av misjonærene – har mye

å gi oss * våre brødre og søstre i andre land ber oss om hjelp * Hvilke andre argumenter har dere? …… Engasjement skapes gjennom kjennskap. Det jeg vet noe om, er det lettere å være engasjert i enn det som jeg ikke har noe forhold til.

Studentlaget er en del av IFES Laget er medlem av den internasjonale bevegelsen IFES (International Fellowship of Evangelical Students). Her knyttes studentorganisasjoner fra hele verden sammen i et internasjonalt og mangfoldig fellesskap. Felles for alle er målet om å spre evangeliet til studenter over hele verden. Ingen kan bedre nå studenter enn nettopp andre studenter, og derfor er også visjonen til IFES "Students reaching students for Christ". IFES har arbeid i 140 land verden over. Gjennom IFES er vi med i et omfattende og verdensomspennende pionerarbeid. Rundt 300 000 studenter er involvert, og som medlem av Laget er DU faktisk en av alle disse, DU er IFES! IFES – en visjon som blir virkelighet Allerede på 1600-tallet brakte Gud troende studenter sammen på enkelte universiteter I Europa. Men først på 1800-tallet startet en prosess som etter hvert førte til mer enn tilfeldige grupperinger. Store vekkelser spredte seg blant studentene i Europa på slutten av århundret. Disse vekkelsene ble igjen grunnlag for evangeliske

studentgrupper rundt omkring i de europeiske landene. På 1900-tallet ble disse lokale gruppene bundet sammen til nasjonale bevegelser. En slik nasjonal bevegelse ble også dannet i Norge i 1924 – Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. I 1921 startet det nordiske samarbeidet gjennom felles studentkonferanser. Etter hvert utvidet sirkelen seg. På begynnelsen av 3O-talIet besøkte nordmannen Carl Fredrik Wisløff Storbritannia og den engelske lagsbevegelsen. Han var da en av lederne i den norske studentlagsbevegelsen. Etter besøket ønsket han å inspirere til mer kontakt på tvers av landegrensene. I 1934 ble den første internasjonale konferansen for evangeliske studenter arrangert i Oslo. Hit kom studentrepresentanter fra ni forskjellige land: Storbritannia, Finland, Danmark, Tyskland, Ungarn, Latvia, Estland, Sverige og Norge. Flere konferanser ble arrangert, og visjonen om internasjonalt samarbeid spredte seg raskt. Over 1000 studenter fra 33 nasjoner deltok på konferansen i Cambridge i 1939. Dette var den siste konferansen før 2. verdenskrig brøt ut. Etter krigen fortsatte konferansene, som etter hvert hadde utviklet seg til et internasjonalt fellesskap. Visjonen var hele tiden å stå sammen om å nå lenger ut med evangelisering i studentverdenen. Ønsket om en mer formalisert kontakt hadde lenge vært til stede, og i 1947 ble IFES stiftet av ti studentbevegelser fra hele verden: Australia, Canada, Frankrike, Kina, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sveits og USA. I dag, mer enn 50 år etter starten i 1947, har visjonen spredt seg fra disse 10 landene til 140 land på alle kontinenter! Målet er at de siste 37 landene i verden med universiteter og høyskoler hvor det ennå ikke drives kristent studentarbeid, også skal bli en del av IFES-fellesskapet. Et spennende fellesskap IFES gir oss i den norske lagsbevegelsen en unik mulighet til å være med på dette spennende arbeidet med å spre evangeliet til studenter verden over. Tidene forandrer seg, men fremdeles lever visjonen og ønsket om å stå sammen på tvers av landegrensene. Her kommer noen tips til hvordan dere i basisgruppa kan ha et internasjonalt engasjement.

bbaassiiss 21

-grupper

22

Bønn Med bønn kan vi forandre verden, for da er det Gud som handler, ikke vi. Hver måned sender IFES ut "Praise and Prayer", et bønnebrev med både takke- og bønneemner fra studentarbeid i hele verden. Gruppa deres er herved oppfordret til å abonnere på e-mail-utgaven av "Praise and Prayer" ved å gå inn på IFES' hjemmesider: www.ifesworld.org. Dette gir en unik mulighet til å holde seg oppdatert på hva som skjer og å være med på å BE for arbeidet rundt om i verden. På hver samling kan dere derved gi små glimt fra internasjonalt studentarbeid og be for ulike land og områder i verden. Hva med å arrangere en hel bønnekveld eller en bønnedag med fokus på IFES? Den offisielle IFES-bønnedagen er vanligvis i andre uka i mars. På dette tidspunktet er det et mål at flest mulig nasjonale bevegelser i IFES deltar. Men det er selvfølgelig full frihet til å velge et tidspunkt som passer dere. Sett av en hel kveld til bønn for ulike studentbevegelser innen IFES. Start gjerne med å snakke sammen om betydning av bønn og dele visjonen for arbeidet i IFES. Som utgangspunkt for bønnen kan dere hente informasjon fra "Praise and Prayer" og fra nasjonale hjemmesider som dere finner linker til på www.ifesworld.org. Kanskje dere også kan invitere en som har vært på IFES-team til å komme å fortelle? Snakk med studentpresten/-arbeideren deres om formidling av kontakt. Når dere ber, kan dere starte med Norge og gradvis bevege dere utover i verden. Hvilke områder i Norge trenger spesiell forbønn? Utvid området til Norden og be for våre naboland. Vær åpen for at Gud kan vise dere bønneemner underveis. Ta deretter for dere Europa og de ulike landene der. Fokuser gjerne ekstra på noen land. Beveg dere så ut i verden og ta for dere kontinent etter kontinent. VeIg dere ut minst et land på hvert kontinent som dere ber spesielt for. I tillegg kan dere be om - fred i områder med krig, - frihet for land med undertrykkelse, - åpenhet i land som er stengt for kristent arbeid, - gjenoppbygging i områder som er rasert av krig, uroligheter eller naturkatastrofer - Guds nærhet i områder med liten kristen påvirkning. Det er fint å være bevisst på å bruke mer tid på å be enn på å prate. Skulle dere trenge variasjon, kan dere bruke ulike former – som i en bønnekonsert: Varier mellom å be høyt og stille, be sammen, eller to og to, syng bønnesanger underveis, varier mellom å sitte, stå eller

knele osv... Ta pauser underveis for å fylle opp med informasjon og nye bønneemner. Til slutt kan dere avslutte kvelden med et felles måltid med en internasjonal vri og kanskje sende et oppmuntringskort til noen dere har bedt for.

Misjonsprosjekt Ethvert studentlag bør ha et misjonsprosjekt som de samler inn penger til. Dersom deres lag ikke har det, må dere snarest gjøre noe med saken. Kontakt gjerne hovedkontoret for å få ideer til prosjekt. For basisgruppene er det naturlig å være engasjert i misjonsprosjektet, både ved kollekter på møtene og ved å gjennomføre et eller flere inntektsbringende tiltak. Bruk fantasien, og gled dere over fellesskapet som utvikles når dere gir noe sammen for andre. Det anbefales at hver basisgruppe setter seg et mål for hvor mye penger de ønsker å skaffe til misjonsprosjektet hvert semester. Gjør så alt dere kan for å nå målet! Konferanser/team/tvillinggruppe IFES arrangerer stadig vekk internasjonale konferanser og leirer. Om sommeren kan man reise på sommerteam med IFES hvor hovedmålet er arbeid blant internasjonale studenter på sommerskole. Laget har også en del arrangementer med internasjonal profil, både konferanser, team og leirer. Kanskje dere skulle reist sammen som gruppe? Mer informasjon om mulighetene finner dere på hjemmesidene til IFES (www.ifesworld.org) eller Laget (www.nkss.no). Twinning En annen mulighet er å få en tvillinggruppe! Mange grupper i IFES har etablert gjensidig kontakt på tvers av landegrensene. Selv om språk og kultur er forskjellig, kan vi stå sammen om det viktigste. Målet er å jevnlig utveksle bønneemner og be for hverandre. Twinning partnership kalles dette på engelsk. Ideen er enkel og gir utrolig mye inspirasjon til alle parter som er involvert. lnternett og e-post åpner for nye muligheter og gjør det lettere med hyppig kontakt. Har noen av dere vært på et internasjonalt arrangement, så har dere kanskje lyst til å holde kontakten med noen dere møtte der. Studentpresten/-arbeideren kan også hjelpe dere gjennom sine kontakter. Og igjen er IFES' hjemmeside på Internett en nøkkel til å få kontakt med andre. Her det bare å lete seg fram og prøve til dere får det til. Lagets misjonstjeneste har en del prosjekter med arbeid blant studenter. Gjennom et slikt prosjekt kan dere både være med å støtte et lag økonomisk, samtidig som dere

bbaassiiss 22

-grupper

23

gjensidig kan be for hverandre og oppmuntre hverandre. Dette er også et flott utgangspunkt for å få en tvillinggruppe. Kontakt eventuelt NKSS' hovedkontor i Oslo for mer info. Inspirerer brev- og bønnekontakten til mer, så kan dere jo prøve å møtes!

gjensidig kan be for hverandre og oppmuntre hverandre. Dette er også et flott utgangspunkt for å få en tvillinggruppe. Kontakt eventuelt NKSS' hovedkontor i Oslo for mer info. Inspirerer brev- og bønnekontakten til mer, så kan dere jo prøve å møtes! En god ide er å avtale med tvillinggruppa at dere kan møtes på et IFES-arrangement. En annen mulighet er å arrangere en felles leir eller reise på besøk til hverandre. Nedenfor følger en beskrivelse av utveksling som baserer seg på Youth for Europe (Ung i Europa), en støtteordning i EU/ EØS. Men dette er selvfølgelig bare én måte å gjøre det på.

En god ide er å avtale med tvillinggruppa at dere kan møtes på et IFES-arrangement. En annen mulighet er å arrangere en felles leir eller reise på besøk til hverandre. Nedenfor følger en beskrivelse av utveksling som baserer seg på Youth for Europe (Ung i Europa), en støtteordning i EU/ EØS. Men dette er selvfølgelig bare én måte å gjøre det på.

Gruppeutveksling Gruppeutveksling "Ung i Europa" støtter en rekke utvekslingsprogrammer for ungdomsorganisasjoner i EU- og EØS-området, der Norge er med. En studentlagsgruppe kan for eksempel besøke en studentgruppe i Hellas, Portugal eller England og få dekket en stor del av utgiftene. Detaljerte informasjoner og søknadsskjema finnes på www.ungieuropa.net

"Ung i Europa" støtter en rekke utvekslingsprogrammer for ungdomsorganisasjoner i EU- og EØS-området, der Norge er med. En studentlagsgruppe kan for eksempel besøke en studentgruppe i Hellas, Portugal eller England og få dekket en stor del av utgiftene. Detaljerte informasjoner og søknadsskjema finnes på www.ungieuropa.net. For å gi et inntrykk av betingelsene for støtte, gjengir vi et lite utdrag fra hjemmesiden: Hovedkriteriene er: - Ungdom mellom 15-25 år - Utveksling med én eller flere partnergrupper, fra ett eller flere land (minst et EU-land må inkluderes) - Minimum 16 og maksimum 60 deltakere totalt i prosjektet (dvs minimum 8 fra hvert land) - Utvekslingen skal vare mellom 1 og 3 uker - Utvekslingen skal ha et tema og klare målsettinger for deltakerne. Tema bestemmer gruppen selv. - En gruppe som reiser ut kan få støtte til: * 70% av faktiske reiseutgifter * Planleggingsbesøk - En gruppe som tar imot besøk får støtte til: * Forberedelse av deltakerne og aktiviteter * Fast beløp pr prosjekt for administrasjon m.m. * Fast beløp pr deltaker pr dag til kost, losji og

aktivitetskostnader.

Hjemmesiden har en kalkulator der dere kan beregne hva som blir gitt i støtte. Betingelsene er altså meget gunstige. Mange studentlagsgrupper i Norge burde gjøre bruk av denne muligheten for billige utvekslingsprogram med utenlandske studentgrupper! Hvordan arrangere en gruppeutveksling? Hvis dere ønsker at basisgruppa eller Laget deres skal arrangere en slik utveksling må dere først ta stilling til en del praktiske spørsmåI: - Hvem vil være med på utvekslingen? - Hvilken gruppe skal dere besøke eller få besøk av? - Hvordan kan dere benytte dere av støtteprogrammet Ung i Europa? - Hvilket tema er dere mest interessert i som ramme rundt utvekslingen? - Når ønsker dere å arrangere utveksling? osv. Deretter må dere ta kontakt med partnergruppa deres. Har dere ingen, skulle det være relativt enkelt å ordne det gjennom IFES. Ta eventuelt kontakt med Programavdelingen på NKSS' hovedkontor: tlf 22208935. Når det gjelder tema og program for utvekslingen er det bare fantasien som setter grenser for hva dere kan gjøre. Det viktigste er at dere får til et godt og nært samarbeid med partnergruppa under planleggingen, selve gjennomføringen og evalueringen. For å få best mulig utbytte av en slik gruppeutveksling, er det viktig at alle i gruppa deltar aktivt på et så tidlig tidspunkt som mulig. Planleggingen bør starte fra et drøyt halvår til et år før utvekslingen skal finne sted. En grunn til dette er søknadsfristene for støtte. Dessuten, jo bedre planlagt – desto bedre blir det!

bbaassiiss 23

-grupper

24

studentdiakoni

Diakoni (gresk) = tjeneste (jfr Apgj 6 1-7). Studentdiakoni : a) diakoni rettet mot studenter b) diakoni utført av studenter Ef 2,8-10: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." Tit 2,14 "For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger." Tit. 3,8 "Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det jeg har sagt, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene."

Mark Twain: "Vennlighet er det språk den døve kan høre og den blinde kan se." Frans av Assisi: "Vi skal forkynne Kristus – om nødvendig med ord".

bbaassiiss 24

-grupper

25

Å være medmenneske Det er en stor styrke å være med i et gruppefelleskap når vi ser oss rundt og spør hvordan vi kan møte noen av våre medmenneskers behov og på den måte vise Kristi kjærlighet. Mange "omsorgstalenter" ligger nok begravet også i Laget – og trivselen er kanskje ikke like stor hos alle fordi de ikke har sett mulighetene til å bruke tid og krefter på det de virkelig brenner for. Kanskje vil hele gruppa engasjere seg på et felt, kanskje bare noen, men med støtte og forbønn fra resten av gruppa. Men da må vi først våge å spørre: hvilke behov er der i "sirklene rundt oss" som vi har mulighet til å gjøre noe med? Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe: I basisgruppa -- I Laget -- På studiestedet -- I byen

Forslag til praktisk nestekjærlighet A. I basisgruppa Det handler om å bry seg mellom samlingene: telefoner, mailer, gå på besøk, invitere til middag, forbønn, gudstjenester, møter, kino, konserter, turer, "ut å spise", praktisk hjelp, etc., etc. B. I Laget a. Utvid den type omsorg dere viser hverandre i gruppa

til å gjelde noen andre i Laget og inkluder nye i basisgruppa.

b. Ta på dere praktiske oppgaver i forbindelse med møter, turer: pynting, rydding, mat, vasking +++

C. På studiestedet a. Studenter med spesielle behov

(På leting etter tro, etter kristent fellesskap; ensomme; syke; utlendinger; funksjonshemmede; småbarnsforeldre eller enslige forsørgere, m.m.)

b. Overrask! (Gratis vafler til medstudenter, blomsterbukett eller sjokolade til lærere …)

c. Søppelrydding, taggevasking, løkplanting d. Studentboligene – gjøre noe der? e. Delta i studiestedets fadderordning for nye studenter D. I byen a. Barn og barnefamilier med behov – f eks. AAN,

støttekontakt b. Eldre hybelverter og naboer – praktisk hjelp og tid til

å prate c. Besøkstjeneste i samarbeid med diakonen i

menigheten, eller program på eldretreff. d. Innvandrerkontakt – evt i samarbeid med Kristent

Interkulturelt Arbeid (KIA).

e. Byens utslåtte – for eksempel i samarbeid med

Frelsesarmeen f. Barne- og ungdomsarbeid i lokalmenighet eller

bedehus g. Søppelrydding i parker og friområder

Ikke bare nesten Du - ikke folk flest - ikke de ekstra fromme og flinke - ikke bare de med personlig overskudd Skal - ikke bør - ikke om og når og hvis det passer - ikke bare ved spesielle anledninger Elske - ikke bare synes synd på - ikke bare gi hvis det blir noe igjen - ikke si at nå er det nok Din - ikke dytte ansvaret over på andre - ikke si at dette får en annen ta seg av - ikke påstå at det ikke angår deg Neste - ikke mennesker i sin alminnelighet - ikke bare de elskverdige - ikke bare de nødlidende langt borte

Som - ikke mindre eller svakere - ikke bare nesten som - ikke først når du har sikret deg og ditt Deg selv - ikke med en generell målestokk - ikke slik du tror andre forventer - ikke bare sånn passe. "Jeg er Herren." 3 Mos 19, 16-18 Hentet fra Vårt Lands "til ettertanke" av Knut Grønvik.

bbaassiiss 25

-grupper

26

Jesu utfordring og oss "Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange." Matt 20, 25-28 "Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige." Joh 13,12-17 Bibelen utfordrer oss til å være konkrete i vår omsorg. Som kristne blir vi ofte beskyldt for å ha alle de fine ordene, men når det kommer til handling, da ... Det er ikke vanskelig å se at mange studenter har behov for omsorg på ulike måter. Mange er ensomme, noen har angst eller er deprimerte. Noen trenger praktisk hjelp, for eksempel til å flytte, eller noen til å sitte barnevakt (det finnes en del studenter som er aleneforeldre!). For noen kan det være en god idé å ta kontakt med det lokale AAN-kontoret (Alternativ til abort) for å høre om hva slags avtaler de bruker, når det gjelder barnevaktordninger. Det handler om å se seg rundt, og å stille seg til disposisjon for dem som trenger det. Oppgaven er ofte nærmere enn vi skulle tro! Det er viktig at dere ikke tar på dere et større ansvar enn dere har mulighet til å følge opp. Gjør klare avtaler om tidsramme, omfang og hva dere skal gjøre. Det finnes ulike erfaringer med forsøk på å nå ut til studenter som ikke kjenner Jesus. I den svenske studentlagsbevegelsen har de god erfaring med å servere kaffe til studenter utenfor de typiske studentpubene. Dette skjer fortrinnsvis i helgene, på det tidspunktet da folk er på vei hjem, etter å ha vært ute om kvelden (altså temmelig seint ...). Erfaringene deres er at de kommer i kontakt med folk, og får spørsmål om hvorfor de serverer gratis kaffe. Det åpner opp for mange viktige samtaler om hva kristen tro handler om.

Flere studiesteder har organisert fadderordninger for nye studenter ved semesterstart. Ved å melde dere som faddere har dere store muligheter til å få kontakt med dem. Hva med å arrangere en "fest for ferskinger"?

Internasjonale studenter Dette avsnittet dreier seg om a bli kjent med studenter fra en annen kulturell bakgrunn. Men før vi snakker konkret om internasjonale studenter, skal vi prøve å forstå hva kultur er. Hva er kultur? Kultur er skapt av mennesker og kan defineres som en måte å leve på, en plan for livet. Det dreier seg om verdier, livssyn og livsstil. Det er et samfunns, istedenfor et individs, måte å organisere livet på. Det er det som gjør deg norsk, arabisk eller japansk. Når man vifter med et norsk flagg på syttende mai, er det kultur; når man lager en matpakke til lunsj, er det kultur. Alle er vi del av en kultur, det er det som gir oss identiteten vår. Vi kunne sammenligne vårt forhold til vår egen kultur med forholdet til foreldrene våre. Vi vet at foreldrene våre ikke er perfekte, men hvis andre kritiserer foreldrene våre, går vi i forsvar. Det er det samme med kulturen vår. Når du hører en utenlandsk aksent i språket ditt, høres den rar eller morsom ut fordi du har din egen forståelse av hvordan det bør høres ut. Når det gjelder troen vår, trenger vi også å se at vi er påvirket av kulturen vår. Vi er ikke bare kristne, men norske kristne, eller tyske kristne, eller amerikanske kristne osv. Vår kulturelle identitet er god og riktig, men det er viktig å innse at den er en del av oss når vi møter andre kulturer.

Hva synes du kjennetegner norsk kultur? Når du har begynt å forstå din egen kulturelle bakgrunn, er du klar for å møte andre kulturer. Den som oppfatter sin egen kultur som overlegen andres – bevisst eller ubevisst – kommer aldri til å være åpen for andre kulturer. Et av de største problemene med å møte en annen kultur er at mye er annerledes. Hvis du bare tenker på ordet "utenlandsk", forutsetter det at noe er annerledes. Å være utenlandsk tyder på at du er forskjellig, fra et annet sted, at du ikke hører til der. Forskjeller skremmer mennesker fordi de destabiliserer deres verden. De gjør den mer komplisert eller mindre svart-hvitt. Det er veldig lett å misforstå når man møter andre kulturer og det fører lett til frustrasjon og mistro. I tillegg blir dårlig språkkunnskap tatt som et tegn på lav intelligens. Det er lettere å karikere enn det er å prøve å forstå en annen kultur.

bbaassiiss 26

-grupper

27

Bibelen og internasjonale studenter Bibelen gir oss veiledning når det gjelder hvordan vi skal møte internasjonale studenter Les disse versene: 2 Mos 23, 9; 3 Mos 19, 33-34. Hva sier de om hvordan vi skal behandle folk fra andre kulturer? Etikken i Det gamle testamentet utfordrer Guds folk til å vise barmhjertighet mot alle uansett deres kulturbakgrunn. I tillegg skulle man respektere innflytternes rettigheter, for eksempel økonomisk (5 Mos 24,14-15) og juridisk (5 Mos 1,16-17; 24,17; 27,19). lnnflytterne skulle behandles på samme måte som landsmenn. Jesus forsatte med denne undervisningen, spesielt når det gjaldt samaritanerne (Luk 10,25-37 og Joh 4,1-42). Lignelsen om den barmhjertige samaritan viser oss at ekte kjærlighet må overvinne religiøse og kulturelle barrierer. Budskapet om å elske vår neste er ikke begrenset av kultur. Hva slags implikasjoner har dette for oss når det gjelder vårt forhold til internasjonale studenter? Les disse versene: Jes 2,1-4; Åp 7,9-10.

Hvem vil Gud frelse? Vi er bevisst i forhold til Guds frelsesplan, det vil si at han vil frelse hele verden. Misjon står sentralt I Bibelens budskap. Men det har vært et problem her I Norge at man tror at misjon er "der ute". Det er en tradisjon å gå ut i verden, men nå trenger vi å se at verden har kommet til oss gjennom disse internasjonale studentene. Misjon er altså her, rett foran nesen på oss. Her på universitetet eller høgskolen kan man drive med misjon blant de internasjonale studentene. Du kan bli en misjonær i dag. Mange viktige folk i verdenshistorien har vært internasjonale studenter: Gandhi, Mao Tse Tung og Pol Pot. Noen av lederne i dagens islamske fundamentalistiske grupper fikk sin utdannelse i Vesten. Hva ville ha skjedd hvis noen hadde delt evangeliet med disse menneskene? Kanskje det er noen som dette på studiestedet ditt nå. Da er det spennende å tenke at Gud har gitt oss denne anledningen til å nå folk fra hele verden. Har du tenkt på denne muligheten før?

Det er viktig at vi gjør noe, ikke bare snakker om det. Derfor trenger vi å lage en plan. Hva kan vi gjøre som gruppe eller som individer? Det viktigste er vennskap. Internasjonale studenter er åpne for vennskap og bak alt vi gjør eller driver med, må vennskap være vår prioritet. Vennskap er uten tvil den beste sammenhengen for å dele Guds kjærlighet med andre. Dessuten: Husk at en gruppe kan klare mye mer enn en enkelt person når det gjelder vennskap, så kanskje det er lurt å vurdere hva dere som gruppe kan gjøre.

Noen ideer … - Hva med å engasjere seg i den lokale kristne internasjonale studentgruppen (hvis den finnes)? Det er et godt sted å treffe og bli kjent med internasjonale studenter. - Hva med å bli med på internasjonale studentaktiviteter arrangert av høgskolen/universitetet? Undersøk også hva som skjer i den lokale ISU (International Student Union). - Hva med å være fadder for internasjonale studenter? Vanligvis organiseres det fadderordninger de første par ukene av hvert semester. Undersøk mulighetene ved å kontakte den internasjonale studentavdelingen på studiestedet. - Hva med å henge opp en plakat i den lokale studentbyen og tilby gratis norsktimer? - Hva med å snakke med internasjonale studenter på studiet ditt eller på et lagsmøte? Bli venner med dem. - Dere har sikkert flere ideer. Vær kreative og tenk gjennom de internasjonale studentenes behov. Hva tror dere at dere kunne gjøre praktisk? Hva tror dere blir lett og vanskelig når det gjelder å få kontakt med internasjonale studenter? Spør Gud og be ham om å veilede dere i engasjementet deres.

bbaassiiss 27

-grupper

28

Appendiks 1

fellesskapsøvelser Kontakt Programavdelingen på Lagets hovedkontor i Oslo dersom du ønsker noen av oppleggene tilsendt på e-post. NB: For alle øvelsene er det viktig å gi deltakerne frihet til å la være å dele, dersom noen ønsker det. Hvem er hvem? Alle skriver noen linjer på hvert sitt ark om en pinlig opplevelse fra barndommen. Arkene samles inn, og innholdet leses høyt. Deltagerne gjetter hvem som har skrevet om de forskjellige opplevelsene. For at det ikke skal bli for enkelt mot slutten, kan det være lurt å la gruppen gjøre seg opp en mening om hver historie, og ikke avsløre de riktige svarene før alle er lest opp. La hver deltager ha fått en mulighet til å gjette, før det riktige svaret avsløres. Jeg er en person som ... Les gjennom listen og merk av fem ting som beskriver deg. Når alle er ferdige, bretter dere arkene, blander dem og trekker ett hver. Les opp hva hver enkelt har merket av, og prøv å finne ut hvem sitt ark dere holder på med. For at det ikke skal bli for enkelt mot slutten, kan dere lese de tre siste arkene sammen, og forsøke å gjette hvem som er hvem. Jeg er en person som ... - rødmer når jeg får et kompliment - synger i dusjen - setter pris på en god massasje - sier fra til en som har buksesmekken åpen - hater kjærlighetsromaner - slurper når jeg spiser suppe - liker å høre på musikk på full styrke - liker å danse - gråter på kino - stopper opp for å lukte på blomstene - dagdrømmer mye - unngår samtaler om sex - trives i tordenvær - unngår å bruke offentlige toaletter - hater å løse kryssord - har flyskrekk - blir ofte forelsket - drømmer om å få svart belte i judo eller karate - drømmer om å hoppe i fallskjerm

- ser på såpeoperaer på TV - er mørkredd - legger meg tidlig - snakker til planter - ikke står opp før jeg må - vil spørre en fremmed etter veien - liker å reise alene - leser Dagens Næringsliv - ville svart på en kontaktannonse - ville giftet meg med en utlending - lukker øynene på spenningsfilmer - alltid bekymrer meg for noe - lager en liste over dagens gjøremål - jukser i kortspill - sover med en teddybjørn - vil foretrekke å bli kremert - sier fra til en venn som har dårlig ånde - liker å spille folk et puss - leser tegneseriene før førstesiden i avisen - alltid husker på bursdager - spiser dobbelt så mye dessert som hovedrett

Summa summarum Dette er en oppgave som kan brukes på forskjellige måter. Dere kan bruke den til å dele gruppen i to (oddetall og partall). Eller dere kan regne ut hvem som har den høyeste poengsummen hvis dere trenger en morsom måte for å velge ut noen til en spesiell oppgave, f.eks matservering eller den første til å fortelle sin historie i gruppen. Eller dere kan bruke den for å bli kjent med hverandres skjulte sider! Fyll hver boks med rett tall og finn din totalsum. Når alle er ferdige, kan dere fortelle hverandre hvordan dere fikk akkurat den summen. +Antall biluhell -Antall magneter på -Antall kjæledyr du du har vært med på kjøleskapet ditt har hatt +Antall land -Antall ganger du ble +Antall fotoalbum du har vært i sendt til overlæreren du eier på skolen -Antall steder +Antall søsken du har -Antall organisasjoner du har bodd du har vært med i +Dag i måneden -Antall baller du kan =Totalsum du ble født på holde i luften samtidig

bbaassiiss 28

-grupper

29

Inspirasjon Gå sammen to og to og fyll ut svarene. Gå tilbake til gruppen og forklar hvordan din partner svarte. Jeg blir inspirert av å ... - dele ideer med andre - bruke mine kunstneriske evner - lese en oppbyggelig bok - lese i Bibelen - trene - be - diskutere - studere

- være sammen med venner - se på TV - lovsang - en flott solnedgang - friluftsliv - kraftfull musikk En spesielt inspirerende opplevelse var ... Akkurat nå ville jeg bli inspirert av ... Jeg blir inspirert av denne gruppa fordi ...

Del velsignelsene! Denne øvelsen passer best for ei gruppe som har vært sammen en god stund, og hvor medlemmene kjenner hverandre godt. Den kan for eksempel brukes på det siste møte i semesteret. La én person være i fokus om gangen, og la de andre i gruppa dele ett eller to momenter hver om personen. "Når vi tenker etter, vil vi helt sikkert oppdage at vi er blitt velsignet ved å være sammen i gruppa. Det er fint å fortelle hverandre hvordan vi er blitt velsignet, og hva vi særlig setter pris på hos hverandre." a) Det som inspirerer meg mest ved din personlighet er ... b) Jeg ble velsignet og oppmuntret da du fortalte ... c) Den siden ved din personlighet som jeg skulle ønske jeg hadde mer av er ... d) Du har en måte å omgås folk på som jeg beundrer ... e) Det er noe ved din tro på Gud som jeg liker ...

f) Jeg ville bruke disse tre ordene for å beskrive deg: aksepterende aktiv eventyrlysten oppmuntrende følsom trygg fornuftig kreativ godhjertet hjelpsom ekte inspirerende lojal åpen var produktiv oppriktig modig spontan støttende omtenksom tolerant sårbar varm vis sympatisk

Hvor godt kjenner dere hverandre? Velg ett av følgende tema og marker ditt svar på hvert utsagn. Forsøk å gjette hverandres svar. For hvert riktig svar mottar du det antall poeng som er angitt på oppgaven (oppgavens nummer). Den som har flest poeng til slutt, har vunnet. HELSE 1. Jeg beskrives best som - helsekostfanatiker - matvrak 2. Når jeg skal trene, foretrekker jeg - jogging - svømming - ballspill 3. Det jeg liker best ved trening er - å ha på meg tights - det sosiale - komme i bedre form - å kunne mobbe folk som ikke trener 4. Uansett hvor sunt det er, vil jeg aldri spise - havregrøt - lever - sauetestikler - blodpudding - tran - torskerogn SØVNVANER 1. Jeg drømmer - i farger - i sort/hvitt

2. Jeg - snorker - snorker ikke - vet ikke

3. Jeg sover best med - en liten pute - en stor pute - ingen pute - en haug med puter 4. For å få sove, må jeg - lese tegneserier - lese en bok - høre en dårlig preken - vente til jeg blir søvnig - se på TV - høre på musikk PENGER 1. Jeg kan best beskrives som - sparsommelig - løssluppen 2. Jeg vil helst gå rundt med - en stor bunke hundrelapper - noen få store sedler - ingen kontanter 3. Når jeg har noe ekstra penger - bruker jeg dem opp - legger jeg dem til side til slutten av semesteret - mister jeg dem - gir jeg dem bort 4. Hvis jeg vant fem millioner, ville jeg - ikke si det til noen - fortelle alle at jeg var millionær - kjøpe flere pengelodd - ikke endre livsstil - kjøpe et hus - gi bort en million til et godt formål

bbaassiiss 29

-grupper

30

SELSKAPSLIVET 1. Når jeg får en invitasjon med "S.U" - ringer jeg og gir beskjed - glemmer jeg å ringe 2. Jeg foretrekker - ballkjole/kjole og hvitt - pent antrekk - hverdagsklær 3. Jeg trives best sammen med - en eller to nære venner - mange gode venner - en mengde venner og bekjente - hundrevis av helt ukjente 4. I en sosial sammenheng vil jeg oftest - småprate med mange - synge sammen med noen rundt pianoet - leke selskapsleker - spise middag - bli kjent med noen nye - snakke om været FØDSELSDAGER 1. På min egen fødselsdag vil jeg helst - ha mange gaver - slippe å få gaver 2. Jeg foretrekker - et stort, planlagt selskap - en overraskelsesfest - å ikke ha selskap 3. Den morsomste selskapsleken jeg vet om, er - Fantasi - Fire i sofaen - Miming - Slå på ringen 4. Min yndlingskake er - sjokoladekake - bløtekake - ostekake - gulrotkake - kransekake TV 1. Når jeg ser sammen med andre - tviholder jeg på fjernkontrollen - lar jeg andre bestemme 2. Mine seervaner beskrives best som - sofasliter - svært selektiv - kanalssurfer 3. Jeg liker best å se - amerikanske serier - debattprogrammer - sport - nyheter 4. Mitt favorittprogram er - Hotell Cesar - Venner for livet - Fjernsynskjøkkenet - Jeopardy - Tippekampen - X-files

MATVANER 1.På en formell middag er jeg mest usikker på - hvilken gaffel jeg skal bruke - når jeg kan begynne å spise 2. Jeg - spiser fort - spiser sakte - begynner med desserten 3. I løpet av dagen vil jeg spise - ett stort og to små måltider - tre like store måltider - to store og ett lite måltid - mange små måltider og snacks 4. Jeg mister appetitten når folk - slurper - hoster ved bordet - smatter - snakker med mat i munnen - har matrester på tennene - setter leppestift på glasset AVISLESING 1. Jeg pleie vanligvis å - bare skumme overskriftene - lese hele historien 2. Når jeg er ferdig med avisen - lar jeg den ligge på gulvet - arkiverer jeg den - resirkulerer jeg den 3. Den delen av avisen jeg liker best, er - sportsdelen - kulturstoffet - finanssidene - utenriksstoffet 4. Min yndlingstegneseriestripe er - Ernie - Professoren - Tommy & Tigern - Hårek - Larsons gale verden - Dilbert FERIER OG FRIDAGER 1. Jeg liker fridager som er - patriotiske - kristelige - uten mål og mening 2. Den høytiden jeg blir mest oppbygget av, er - jul - påske - pinse 3. Når jeg har en fridag, liker jeg best å - være alene og ta det rolig - være sammen med familien - finne på noe gøy sammen med venner - være med på et stort, offentlig arrangement 4. Den helligdagen jeg liker best, er - 17.mai - påskedag - St.Hans - 1.mai - pinsedag - en vanlig søndag

bbaassiiss 30

-grupper

31

Akkurat nå trenger jeg ... Velg fem ting på listen som du mener du trenger mer av. Del med gruppen hvorfor du valgte dem. Til slutt er det fint å ta en runde og be Gud om at hver enkelt får det han eller hun trenger. vitalitet romantikk trim følsomhet skjønnhet selvtillit anerkjennelse variasjon ro selvdisiplin kontroll generøsitet oppmerksomhet ansvar tillit fellesskap frihet helse innsikt trening ensomhet overgivelse næring sinnsro musikk barnlighet glede integritet tro latter vennskap sikkerhet tålmodighet intimitet balanse utfordring mulighet omsorg resultater struktur motivasjon penger fantasi hengivenhet erfaring utdannelse forpliktelse energi styrke tilgivelse søvn hvile mening fleksibilitet berøring støtte feiring koordinering harmoni kos ledelse irettesettelse galskap

Velg et løfte Les gjennom listen av løfter fra Bibelen og velg ett som du trenger for den kommende uken. Fortell de andre i gruppen hvorfor du valgte som du gjorde. Det er fint hvis dere kan be for hverandre etterpå, at hver enkelt får det han eller hun trenger. "Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til." 2Kor 5,17 "Og jeg er viss på at han som begynte en ny gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." Fil 1,6 "Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til." Jer 33,3 "Jeg vil gå foran deg. Høyder vil jeg jevne ut; dører av bronse vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg slå i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn." Jes 45,2-3

"Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning." 2 Kor 9,8 "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på blir det lukket opp for." Matt 7,7-8 "Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren." Jer 29,12-14a "Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det." 1 Kor 10,13

Hvordan ser du på den kristne tro? Velg ut 3-5 svar på hvert av spørsmålene nedenfor og sett dem i prioritert rekkefølge. Det svaret som samsvarer best med hvordan du tenker og føler, kommer altså øverst på lista di. Prat sammen om svarene deres etterpå. NB! Meningen er ikke å gi det "rette" svaret på oppgaven, men å dele sine oppriktige følelser med resten av gruppen. Det vil ta lang tid å prate om alle spørsmålene, så de kan med fordel fordeles over 3-4 gruppemøter. Dessuten: Det går fint an å lage sine egne spørsmål med svaralternativer! Slik ser jeg på bønn: - ønsketenkning - direktelinje til Gud - magi - livsnødvendig - noe jeg trenger for ikke å bli gal - en psykologisk øvelse - kraftfullt - en daglig øvelse - positiv tenkning Jeg tenker på Jesus som:

- en flott person - en vis lærer - en mirakelmann - en livredder - en jødisk opprører - forvirret - min frelser - en modig rabbi - et godt eksempel - jeg er ikke sikker Jeg synes at kirken er: - skremmende

bbaassiiss 31

-grupper

32

- kjedelig - en kilde til fellesskap og vekst - vennlig - morsom - en festning mot verden - for konservativ - vanskelig å forstå - inspirerende - alltid ute etter penger - et fast punkt i tilværelsen - for liberal og utflytende - forvirrende, for mange forskjellige kirkesamfunn De fleste prester er: - fantastiske mennesker - vanlige mennesker - selvgode - utsatt for umulige forventninger - egosentriske - eksempel til etterfølgelse - for fromme for det virkelige liv Basisgrupper er: - for sentimentale - inspirerende - bibelske - skremmende - misbruk av tid - klikkete Bibelen er:

- vanskelig å lese - inspirerende - livsfjern - full av grusomheter - avgjørende for min tro - fremmed for vår kultur - gammeldags - full av løfter - for stor Kristne er: - jordens salt - for konservative - med på å forandre verden - mer kjærlighetsfyllte enn andre - altfor ekstreme - hyklere - som alle andre - Guds folk Når jeg tenker på korset kjenner jeg: - ydmykhet - lettelse - usikkerhet - glede - ingenting - inspirasjon - håp - skepsis - sinne

Hvilken farge har du? Dette er en oppgave som egner seg best i ei gruppe som kjenner hverandre godt. Tenk på en farge som du synes beskriver deg (varm farge? kald? mørk? lys?) Forklar for gruppa hvorfor du valgte slik. Tenk på de andre i gruppen. Slik du kjenner dem; hvilken farge ville du velge for hver person? Forklar. Tenk på et dyr som du synes beskriver deg. Fortell de andre om det. Finn et dyr til hver person i gruppen. Fortell hver enkelt hvorfor du valgte slik. Mine roller 1. Sett kryss ved de forskjellige rollene du har i livet ditt. Del så med hverandre hva dere har svart. Jeg er en … __ søster __ bror __ venn __ hunde-/katteeier __ student __ ansatt __ hybelboer __ hjemmeboer __ miljøaktivist __ skattebetaler __ datafreak __ kirkemedlem __ bileier

__ lesehest __ klubbmedlem __ sportsfanatiker __ TV-slave __ tante __ onkel __ Annet: Hvilke(n) av disse rollene gir deg …

… mest glede? … flest utfordringer? … mest frustrasjon?

Ufullstendige setninger Lederen deler ut et ark med én eller flere ufullførte setninger, eller setningen(e) kan skrives ned av deltakerne selv. Det kan for eksempel være noen av setningene nedenfor. De første minuttene får alle deltakerne litt tid til å skrive ned sine svar, dvs. fullføre setningen(e). Deretter tar man en runde i gruppa der folk etter tur leser det de har skrevet og sier litt om hvorfor de har svart slik. De andre deltakerne kan eventuelt stille oppklarende spørsmål, men det er ikke meningen at man skal diskutere den enkeltes svar. a) Jeg ville bli lykkelig hvis ... b) Vi i laget vårt er ...

bbaassiiss 32

-grupper

33

c) Jeg føler meg aldri så dårlig som når ... d) Min største uvane er ... e) Jeg skulle ønske at mine foreldre var ... f) Jeg vet at jeg ikke har noen grunn for det, men jeg er

redd for ... g) Akkurat nå føler jeg meg ... h) Når jeg tenker på framtida ... i) For meg betyr det å elske ... j) For meg betyr det å bli elsket ... k) Hadde jeg vært 5 år eldre ... l) Den lykkeligste dagen i mitt liv var da ... m) Den tristeste dagen i mitt liv var da ... n) Når jeg er hjemme, liker jeg å ... o) De som kjenner jeg meg godt, synes at jeg er ... p) Jeg skulle ønske å lære mer om ... q) Noe jeg ikke skal gjøre, dersom jeg selv får barn, er ..

r) Jeg blir skikkelig sint når ... s) Hadde jeg vært stortingsrepresentant, ville jeg

foreslått en lov om ... t) Dersom jeg fikk 100 000 kroner, ville jeg ... u) Jeg liker mennesker som ... v) Noe jeg forsøker å forandre hos meg selv, er ... w) Det er på tide at vi i Norge ... x) Jeg skulle ønske at jeg kunne bruke mer tid til ... y) Dersom jeg bare hadde 3 måneder igjen å leve, ville

jeg ... Disse setningene kan selvfølgelig forandres og tilpasses den situasjonen de skal brukes i. Det er heller ikke vanskelig å formulere egne ufullstendige setninger, for eksempel i tilknytning til møtets tema.

Bildedeling Denne øvelsen fungerer meget bra i mange sammenhenger. Den gjennomføres på følgende måte: 1. Lederen legger 20-30 bilder utover et bord (eller på gulvet). Hun stiller så et spørsmål, for eksempel: - Hvilket av disse bildene vil du velge for å presentere deg selv? Eller: - Hvilket bilde er det som best illustrerer den sinnsstemningen du er i for øyeblikket? - Hvilket bilde vil du velge for å si noe om hvordan du har hatt det de siste månedene? - Hvilket bilde illustrerer best hvordan du ser på framtida di? - Hvilket bilde sier noe om dine forventninger til dette møtet/denne weekenden? Osv., osv. 2. Deltakerne får noen minutter til å se på bildene og bestemme seg for hvilket de velger. 3. Etterpå setter alle seg i en ring. Etter tur tar en og en opp det bildet vedkommende valgte, holder det i hånden og forklarer hvorfor de valgte akkurat det bildet. (Etterpå legges bildet ned igjen sammen med de andre.) Hver enkelt gir altså en tolkning av "sitt" bilde. Slik tar man

runden til alle har forklart og tolket. Det er helt i orden at forskjellige personer velger det samme bildet. Ofte vil det komme spørsmål fra deltakerne om det ikke er lov å velge to eller tre bilder. Lederen kan da gjerne samtykke i at det er i orden å velge opp til to eller tre bilder. Flere enn det er ikke lurt. For å kunne utføre denne øvelsen, er det selvsagt nødvendig å ha en del bilder for hånden. Den enkleste måten å skaffe dem på, er å klippe ut bilder fra blader og aviser. Bildene bør være av en viss størrelse, men det er ikke nødvendig at de er i A4-størrelse. Det er heller ikke nødvendig at alle bildene er i farger. De fleste bildene bør gjengi personer i forskjellige situasjoner og sinnsstemninger, men naturbilder og andre kan også med fordel inkluderes. Selv om det er litt arbeid å finne fram til 20-30 bilder, er det svært enkelt å få til hvis du har noen dager på seg. Og det er en ressurs du vil ha glede av ved senere anledninger. Du kan bruke bildene i nye sammenhenger; dessuten kan de brukes om igjen i samme gruppe hvis du benytter andre spørsmål.

Trådøvelser Tråd-øvelser innebærer at man må foreta et valg mellom to alternativer. Hver deltaker velger det alternativet som han/hun identifiserer seg mest med, og hver enkelt får oppleve hvordan andre tenker og handler. Fremgangsmåte: Alle gruppedeltakerne får utdelt en liten lapp som de skriver navnet sitt på. 1. Lederen legger en hyssing på ca en halv meter på

bordet. Dessuten har hun forberedt noen små ark med svaralternativene til hvert spørsmål som skal brukes.

2. Møtelederen stiller det første spørsmålet og plasserer ett svartalternativ i hver ende av hyssingen.

3. Etter at spørsmålet er gitt, får alle noen sekunder til å tenke over hva de vil svare. Når de har bestemt seg, legger de lappen med navnet sitt i den ene eller andre enden av hyssingen, i samsvar med det svaret de velger.

4. Når alle har plassert lappen sin på det svaralternativet de velger, tar gruppe en runde der alle får anledning til å forklare hvorfor de plasserte lappen sin der de gjorde. Gruppelederen deltar i delerunden på lik linje med de andre.

5. Det må gjøres klart for deltakerne at dersom noen av en eller annen grunn ikke ønsker å svare på et spørsmål, er det fullt tillatt å "stå over".

6. Når gruppa er ferdig med ett spørsmål, kan lederen lese opp et nytt spørsmål, plassere de nye svaralternativene i hver ende av hyssingen og be folk plassere navnelappen sin på ny.

7. ALTERNATIV I: I stedet for at deltakerne må plassere navnelappene sine på ett av svaralternativene, kan de få beskjed om de kan skal plassere lappen med navnet sitt et sted på hyssingen mellom de to ytterpunktene. Hver enkelt velger altså den plass på skalaen – mellom de to svaralternativene – som best gir uttrykk for hva man mener. Det kan være mer eller mindre nær et av ytterpunktene, eller det kan være på midten. Resten av øvelsen foregår som beskrevet ovenfor. Noen av spørsmålene (for eksempel nr 17 nedenfor) fungerer best når deltakerne får anledning til å legge navnelappen sin hvor som helst på hyssingen, og ikke må velge ett av svaralternativene. 8. ALTERNATIV II: Som en variasjon (særlig hvis det er i en større sammenheng enn en basisgruppe) er det mulig å gjøre øvelsen på følgende måte: Flytt møblene i rommet slik at dere har god plass til å bevege dere. Still spørsmålet. Pek på rommets motsatte

bbaassiiss 33

-grupper

34

sider evt. hjørner) og be dem som sympatiserer med det første alternativet å gå til den ene siden, mens de som sympatiserer med det andre alternativet går til den motsatte siden. La folk gå sammen to og to (evt. tre og tre) og

forklare grunnen til at de stilte seg på den siden. Disse smågruppene på to-tre personer kan enten bestå av folk som valgte likt, eller lederen kan gi beskjed om at de skal snakke med en som har valgt motsatt.

Forslag til spørsmål og svar:

1) Hva kan vi best sammenligne en kristen med? Et lys ---------------------- Et speil

2) Hva ligner livet mest på?

En reise ---------------------- Et hjem 3) Hva likner kristen tro mest på?

Å stole på ---------------------- Å håpe Handling -------------------- Overgivelse

4) Hva tenker du på når du tenker på Jesus?

Radikal --------------------- Konservativ

Ensom / Mange venner Løve / Lam Lever / Levde Fattig / Rik Aktiv / Passiv

5) Hva ligner troen din mest på?

Et spørsmål / Et svar Vaske gull / Plante en hage

En ballong / En bowlingkule En hammer / En spiker

6) Hva er døden mest lik?

En begynnelse / En slutt Et punktum / Et kolon Å stenge en dør / Å åpne en dør

7) Hvem er du mest lik? En som gir / En som får Aktiv / Passiv En som konkurrerer / En som samarbeider

8) Hva er viktigst for deg? Personlig frihet / Å følge reglene Spennende opplevelser / Det kjente og kjære

9) Hvem (Hva) er du mest tilbøyelig til å beundre? En vitenskapsmann / En kunstner Idrettsmann / Profesjonell musiker Mot / Nestekjærlighet

10) Hva er mest typisk for deg? Tenke / Handle Reparere / Kjøpe nytt Begge beina på bakken / Uforbederlig idealist

11) Hva er det som best beskriver ditt forhold til andre? Vinter / Vår "Velkommen" / "Adgang forbudt" En kurv med egg / En eske med treklosser Et sandslott / En festning

12) Hva burde kristne være mest opptatt av?

Gi penger / gi tid Lære av andre / Undervise andre

13) Hvilken av disse to påstandene gir mest gjenklang hos

deg? Det er ufarlig / Det er rett Livet er en reise / Livet er et mål Forandring stimulerer / Forandring er en trussel Framtid / Nåtid

Være fornøyd med det som er / Håpe på det som kommer

14) Hva er nattverden mest lik?

En familiemiddag / Lunch med en venn Fest / Meditasjon Glede / Høytid

15) Hva er viktigst for deg? Du skal! / Du skal ikke! 16) Hvordan liker du best å tilbringe fritiden din? Alene / Sammen med andre 17) I hvor stor grad gjør du bruk av dine evner og

utrustning? 0% / 100% 18) Hvordan er du for det meste? Optimistisk / Pessimistisk 19) Hva er den beste beskrivelsen av deg?

Jeg bestemmer alltid / Jeg retter meg alltid etter andre

20) Hvordan takler du konflikter? Jeg unnviker konflikter for enhver pris / Jeg tar

tyren ved hornene

21) Liker du å glede andre med dine evner og talenter? Ikke særlig / Svært gjerne

22) Sløser du eller sparer du? Jeg sløser / Jeg sparer

23) Hvordan pleier du å forholde deg til mennesker som har andre vurderinger og meninger enn deg?

Jeg aksepterer dem / Jeg unngår dem 24) Hvor mye av dine tanker og følelser deler du med

vennene dine? Jeg forteller alt / Jeg forteller dem ingen ting 25) Hvem stoler du på? Alle / Ingen 26) Hvordan får du venner? Jeg velger dem / De velger meg

Når du har fått litt erfaring med denne type øvelser, er det ikke vanskelig å lage egne spørsmål. Prøv å formulere oppgaver som har tilknytning til møtets tema eller medlemmenes situasjon. Hvordan har basisgruppa vår vært?

bbaassiiss 34

-grupper

35

Vi har vært sammen i løpet av dette semesteret og har delt mange ting sammen. Hvordan har vi opplevd gruppa vår? Prøv å reflektere over spørsmålet med utgangspunktene i spørsmålene og svarene nedenfor. Del tankene deres med hverandre og prøv å begrunne dem ved å gi eksempler fra det dere har gjort og opplevd sammen. 1. Når det gjelder Bibelstudium og samtale, har gruppa vår liknet mest på:

Et klasserom / En sløydsal eller et håndarbeidsrom 2. Bønn i gruppa vår har liknet mest på:

En sekkepipelåt / en symfoni 3. Initiativ og aktiviteter utenom gruppemøtene kan best sammenliknes med:

Vannkran som drypper / En vårbekk 4. Samholdet og fellesskapet i gruppa vår har liknet mest på:

Et sjakkmesterskap / En basketballkamp 5. Vår åpenhet for internasjonalt engasjement og for misjonsprosjektet kan best sammenliknes med:

En struts / En ørn 6. Vår vilje og våre forsøk på å gjøre noe for medstudenter likner mest på:

En åpen dør / Et åpent vindu 7. Våre forsøk på å utfordre hverandre til å vokse i tro og kjærlighet kan best liknes med:

Familie på søndagstur / Maratonløpere

bbaassiiss 35

-grupper

36

Appendiks 2

noen ferdige gruppeopplegg

På de neste sidene finner du en del opplegg som kan brukes i gruppa deres. Temaet for de fem første studiene er "Å bygge fellesskap". De siste oppleggene har ikke noe overordnet tema. De fleste oppleggene inneholder mer stoff enn gruppa vil få tid til å prate om. Det er derfor viktig at lederen velger ut de punktene som hun ønsker å prioritere, og har resten av stoffet i reserve dersom det skulle bli behov for det.

Kontakt Programavdelingen på Lagets hovedkontor i Oslo dersom du ønsker noen av oppleggene tilsendt på e-post.

Kristent fellesskap

Start denne gruppesamtalen med å prate sammen om følgende spørsmål: - Hva er det som gjør at du føler deg velkommen i en gruppe? - Hva er det som får deg til å føle deg uvel i en gruppe? - Hva kan vi gjøre for at denne gruppa blir inkluderende og varm? Apostelgj. 2,42-47 forteller litt om livet i den første menigheten i Jerusalem, rett etter Jesu død og oppstandelse. Les avsnittet sammen to ganger og sitt deretter hver for dere i noen minutter og tenk gjennom hva dere vil svare på spørsmålene nedenfor. Prat så sammen om spørsmålene og begrunn svarene deres. A. Hvordan ville du beskrive fellesskapet til disse første kristne? Kaotisk * Spennende * Bråkete * Forutsigbart * Uforutsigbart * Varmt * Kjedelig * For tett * Omsorgsfullt * Annet: B. Hva var årsaken til at de første menighetene virket så tiltrekkende? * Maten * Undrene * Åpenheten * God og utfordrende forkynnelse * Effektiv annonsering * Sterkt åndelig liv * Den inderlige kjærligheten de hadde til hverandre * Annet: C. Har du opplevd noe som likner på det fellesskapet vi leser om her i Apostelgjerningene? Del deres erfaringer med hverandre. D. På hvilke måter er det likhetstrekk mellom Studentlaget og de første kristne? På hvilke områder er det størst forskjell? E. De fleste kristne i dag opplever ikke samme type fellesskap, åpenhet og tillit overfor hverandre som de første kristne gjorde. Hva tror du er grunnen? * Vi har ikke tid * Vi kjenner ikke hverandre skikkelig * Vi vil helst slippe å få del i andres behov og problemer * Vi går med masker fordi det ikke er akseptabelt å vise svakhet * Samfunnet vårt er så forskjellig * Omsorg og kjærlighet er ikke prioritert høyt nok i forkynnelsen * Kristne er sterkt påvirket av samfunnets materialisme og individualisme * Annet: F. Hvilken medisin vil dere anbefale for å bedre helsetilstanden i Jesu legeme (det kristne fellesskapet)? G. Les Apgj 2,42-47 om igjen. Av det som står i avsnittet, hva skulle du ønske å ha mer av i ditt eget liv? Del svarene med hverandre og ta det med i bønnen deres på slutten av møtet. H. Be sammen, for hverandre, for gruppa deres, for Laget og for Kirken i Norge og andre land.

bbaassiiss 36

-grupper

37

De første kristne – og oss

- Har du møtt noen mennesker de siste par årene som har gjort et uutslettelig inntrykk på deg? Hvorfor gjorde de så sterkt inntrykk? - Hva er det som kan få en person til radikalt å forandre holdninger, tro og/eller livsstil? ---------------------------------------------- Les sammen 1 Tess 1,2-10 – gjerne et par ganger. (I Apgj 17,1-10 kan dere lese om hvordan menigheten i Tessalonika ble startet opp.) 1. Hva er det Paulus husker om de kristne i Tessalonika? Prat sammen om hvordan vi også kan bli kjennetegnet ved det som står i v. 3. 2. Hvordan tror dere mottakerne av brevet opplevde det Paulus sier i v. 4? Hva er din reaksjon på å være bror (søster), elsket og utvalgt? 3. Hva var det som kjennetegnet Paulus' forkynnelse i Tessalonika? (v. 5) Prøv å beskrive de forskjellige kjennetegnene ved det Paulus sa og gjorde. 4. Hva var tessalonikernes respons på evangeliet ifølge v. 6-7 og kap 2,13? Hvilken rolle spiller forbilder i ditt eget liv? Hvem er dine forbilder? Hvem er du et forbilde/eksempel for? 5. Hva oppfatter du som det hovedpoenget i kap 2,13? Regner du med at det var lettere å tro på Bibelen som Guds ord den gang enn det er i dag? Hvorfor? Hvorfor ikke? 6. De kristne i Tessalonika tok imot Ordet "under store trengsler" (v. 6 og Apgj 17,5-10). Det samme gjelder kristne i mange deler av verden i dag. La oss trofast huske på dem i bønn og gaver (Hebr 13,3). Hva slags motstand, lidelse og forfølgelse kan kristne forvente i Norge i dag når de proklamerer Jesus som Veien, Sannheten og Livet? Tror dere det vil bli mer eller mindre av det i årene som kommer? Er du villig til å betale prisen? 7. Hvilke 3 verb i v. 9-10 beskriver hvordan tessalonikernes liv ble forandret da de kom til tro? Hva tror du hvert av disse ordene konkret betydde for dem? På hvilken måte bidrar disse ordene til at livet ditt blir annerledes enn om du ikke hadde trodd? 8. På hvilken måte synes du at de kristne i Tessalonika er et eksempel og forbilde for oss i dag? 9. Velg ut det verset, setningen eller uttrykket som har talt sterkest til deg. Del det med de andre og ta det med i bønnen deres på slutten av møtet. - Be sammen.

Vintreet og grenene 1. Tenk gjennom hvordan du vil fullføre setningen nedenfor ved å bruke de ordparene som er angitt. Ta så en runde i gruppa og del to eller tre svar med hverandre, og begrunn dem. "Jeg ligner mer på en _____________ enn på en _________________." - sprinter / langdistanseløper - fjernsyn / mobiltelefon - lupe / kikkert - fotografi / puslespill - stearinlys / lyspære - ispinne / tyggegummi - hotell / sykehus - mus / løve - diskotek / bibliotek 2. Les høyt Joh 15,1-11, to ganger og i langsomt tempo. Sitt så hver for dere i 7-8 minutter og tenk gjennom og noter stikkord for hva du vil svare på spørsmålene nedenfor. 3. Hvor mange ganger bruker Jesus uttrykket "bære frukt" i v. 1-8? Se på hver setning der uttrykket forekommer og prat sammen om hva Jesus sier angående det å bære frukt. 4. Etter din mening, hvilket av utsagnene nedenfor er det som best beskriver ordene av Jesus om å "bære frukt"? Prat sammen om svarene deres. - Gjøre gode gjerninger - Sette Gud på førsteplassen i livet sitt - Vise konkret omsorg for medmennesker - Elske Gud

bbaassiiss 37

-grupper

38

- Leve ut Åndens frukt (Gal 5,22) - Leve etter mottoet: "Hva ville Jesus ha gjort?" - Leve i tro, håp og kjærlighet - Annet: 5. I hvilke vers forekommer uttrykket "bli i meg"? Hva sier de forskjellige versene om konsekvensen av å "bli i Jesus"? Er det noe forskjell på å bli i Jesus, og å bli i Jesu kjærlighet (v. 9-10)? 6. Hvilket av følgende utsagn mener du gir den beste definisjonen av uttrykket "bli i meg"? - Leve i lydighet mot Jesu bud og undervisning - Bruke mye tid i bønn - Være fullstendig åpen for Guds Ånd og hans ledelse - Leve i bevisstheten om at jeg er helt avhengig av Jesus - La Jesu kraft flyte gjennom meg ved daglig å bruke tid sammen med ham - La Jesus være sentrum for mine tanker, holdninger og handlinger - Annet: 7. Hva sier v. 11 om Jesu hensikt med å fortelle disiplene det han har gjort i dette kapitlet? På hvilken måte er glede noe som kjennetegner ditt liv som Jesu disippel? Hva er det som eventuelt hindrer gleden i å være et kjennetegn i ditt liv? I basisgruppa vår? 8. Skriv ned i 2-3 setninger det du oppfatter som Jesu hovedbudskap i disse 11 versene fra Joh 15. La alle lese opp sine setninger. 9. Be sammen på grunnlag av det dere har snakket om. Hvis noen ønsker det, kan de sette seg på en stol og dele ett eller flere bønneemner. Resten av gruppa står rundt og legger hånden på skulderen eller hodet. 2-3 deltakere ber så høyt for personen på stolen. EKSTRASPØRSMÅL hvis dere har tid: 10. Hvilken forbindelse ser dere mellom denne teksten i Joh 15 og Åndens frukt i Gal 5,22? 11. I Det gamle testamente er Israelsfolket beskrevet som et vintre eller en vinhage som Gud har plantet. Se f.eks. Jes 5,1-7; Jes 27,2-6; Jer 2,21; Salme 80,9-16. Med bakgrunn i disse versene fra GT, hva tror du Jesus mener når han sier at han er det "sanne" vintre? 12. Bildet av Jesu kirke som grener på et vintre er ett av flere bilder i NT som beskriver viktige sider ved det kristne fellesskapet. Hvilke assosiasjoner får dere når dere mediterer over vintreet og grenene i relasjon til det kristne fellesskapet? På hvilke måter er dette bildet forskjellig og likt i forhold til andre nytestamentlige bilder der kirken og fellesskapet blir beskrevet: "Jesu legeme", "Guds familie", "levende steiner" i et tempel? 13. EN BØNN Følgende bønn er fin å bruke i forbindelse med det å "bli i Jesus". Det er et utdrag fra den såkalte St Patricks bønn. St Patrick er Irlands nasjonalhelgen og levde på 400-tallet. Dere kan eventuelt printe ut (eller håndskrive) bønnen og gi den til alle deltakere. Den er fin å ha i Bibelen. Bønnen kan selvfølgelig brukes som bønn på møtet, og dere kan også snakke om innholdet før dere bruker den. KRISTUS I MEG Kristus bak meg og foran meg, Kristus under meg og over meg, Kristus med meg og i meg, Kristus omkring meg og nær meg, Kristus til høyre og til venstre, Kristus når jeg står opp om morgenen, Kristus når jeg legger meg om kvelden, Kristus i hvert hjerte som tenker på meg, Kristus i hver munn som taler om meg. Kristus i hvert øye som ser meg, Kristus i hvert øre som hører meg. CHRIST IN ME Christ be with me, Christ within me, Christ behind me, Christ before me, Christ beside me, Christ to win me, Christ to comfort and restore me. Christ beneath me, Christ above me, Christ in quiet, Christ in danger, Christ in hearts of all that love me, Christ in mouth of friend and stranger.

bbaassiiss 38

-grupper

39

Åndens frukt * Ta en runde i gruppa og del med hverandre:

a) "Min favorittfrukt er ....." b) Dersom du kunne forandre på et trekk ved din personlighet, eller en inngrodd uvane, hva ville du da helst forandre på? c) Nevn én ting som du liker ved deg selv. (Prøv å være ærlig, uten falsk beskjedenhet ...)

* Be for gruppemøtet * Les Gal 5,16-26 høyt sammen et par ganger, gjerne fra to forskjellige oversettelser. Sitt deretter hver for dere i ca 5 min og tenk over spørsmålene. Ta så en runde der dere deler svarene og begrunnelsene deres. 1. Hva er din første reaksjon etter å ha lest denne teksten? a) Paulus beskriver her hvordan synd på ulike måter synd kan prege livet vårt b) Paulus presenterer en alternativ måte å leve på c) Hvorfor er Paulus så opptatt av konflikten mellom vår onde natur (kjødet) og Ånden? d) Det Paulus beskriver her virker ganske fjernt og uaktuelt e) Jeg synes teksten er spennende; den utfordrer meg på mange plan f) Paulus presenterer et ideal som det er umulig å leve etter g) Annet: 2. To prinsipper ligger i strid med hverandre i det kristne livet (v. 17). En bibelkommentator sier følgende: "Dersom en kristen gir etter for den onde natur, blir hun en slave av den. Men hvis hun lar seg lede av Ånden, blir hun frigjort." Hvordan stemmer dette med deres egne opplevelser? 3. I v. 19-21 beskriver Paulus forskjellige gjerninger og holdninger som kommer fra vår onde natur. Del dere opp i grupper på 2-3 personer og prat sammen om hva som er de største fristelsene for dere. Del deretter hvordan dere helt praktisk kan møte dem i Åndens kraft. Be eventuelt sammen i smågruppene. Kanskje dere også kan avtale å be for hverandre fram til neste gruppemøte?

Bibelselskapets oversettelse Hor umoral utskeielser avgudsdyrkelse trolldom fiendskap strid rivalisering sinne selvhevdelse stridigheter partier misunnelse fyll festing og mer av samme slag

Bibel 88 Utukt urenhet skamløshet avgudsdyrkelse trolldom fiendskap trette avindsyke sinne ærgjerrighet splittelse partier misunnelse drukkenskap svirelag og annet slikt

New International Version Sexual immorality impurity debauchery idolatry witchcraft hatred discord jealousy rage selfish ambition dissensions factions envy drunkenness orgies and the like

4. I v. 22-23 gir Paulus oss en oversikt over hvilke egenskaper og kvaliteter som preger en person ledet av Den Hellige Ånd. Prat litt sammen om hvilke assosiasjoner dere får når dere hører ordet "frukt". Åndens frukt er egenskaper som utvikler seg og modnes hos oss etter hvert som vi lever et liv i Ånden og i fellesskap med Jesus. Noen har beskrevet "Åndens frukt" som "Kristus-egenskaper". Hvordan er du preget av Åndens frukt? Foreta en evaluering av deg selv ved å sette et tall fra 1 til 6 ved hvert ord (1 = svært dårlig, 6 = svært bra). Definisjonene ved hvert ord er selvsagt ikke fullstendige, men et utgangspunkt for å anvende ordene inn i dagliglivet vårt. __Kjærlighet Jeg er rask til å merke hvordan mine venner og familie har det, og jeg prøver aktivt å gjøre noe for å hjelpe dem. __Glede Jeg merker at troen på Jesus gir meg en indre glede og trygghet som holder også når jeg møter motgang og

problemer. __Fred Jeg har en stille, indre tillit til Guds omsorg for meg og en klar opplevelse av Guds fred som overgår all forstand. __Overbærenhet Gud har gitt meg en tålmodighet og innlevelsesevne som gjør at frustrasjonsterskelen min i møte med vanskelige

mennesker og situasjoner er ganske høy. __Vennlighet Jeg liker å være åpen og imøtekommende overfor andre. Jeg prøver å få dem til å føle seg hjemme i mitt

nærvær. __Godhet Jeg har et dypt ønske om å leve som Jesus, og å gi videre den godhet jeg selv har møtt hos ham. Jeg prøver

aktivt å bidra til at verden skal bli et bedre sted å leve. __Trofasthet Jeg holder fast på gamle og nye vennskap -- så langt det står til meg, og jeg er en person som holder det jeg

lover. __Tålsomhet Jeg strekker meg langt i forhold til andres behov og prøver å sette dem høyere enn mine egne. __Selvbeherskelse Jeg er kommet et stykke på vei når det gjelder disiplin og selvkontroll på ulike livsområder, slik at jeg kan

prioritere det som virkelig er viktig i livet.

bbaassiiss 39

-grupper

40

Del sammen (evt i grupper på 2-3) hvordan dere evaluerer dere selv i forhold til Åndens frukt. Prat sammen om hva dere kan gjøre i løpet av de neste par ukene for å styrke de forskjellige egenskapene -- særlig der dere er svakest. (Hver av dere kan f.eks. velge én egenskap dere ønsker å jobbe med.) 5. Det er en god idé å lære utenat de 9 ordene som Åndens frukt består av. Gjør det gjerne sammen nå på gruppemøtet. (Det er ganske enkelt når du lærer 3 og 3 ord om gangen.) Mange pleier å meditere over disse 9 kvalitetene når det ringes 3x3 slag på slutten av gudstjenestene i DnK. 6. Hva betyr v. 24? Hvilken sammenheng har dette verset med Luk 9,23? 7. Hvilket vers eller uttrykk i denne teksten er det som har gjort størst inntrykk på deg? Hvorfor? 8. Be sammen om Åndens frukt i deres liv. Hvis det er naturlig, kan dere fordele ordene på deltakerne og be for én frukt hver -- høyt eller stille.

Å leve nytt Romerbrevet regnes som Paulus' viktigste brev. I de første 11 kapitlene beskriver han betydningen av Jesu død og oppstandelse. Viktige stikkord er rettferdiggjørelse, forsoning, tro, nåde og Åndens gjerning. Fra kapittel 12 beskriver så Paulus hvordan troen på Jesus får praktiske konsekvenser i fellesskapets og den enkeltes liv. Det dreier seg om "å leve nytt" – i overensstemmelse med det Jesus ønsker for oss. Vi skal på dette møtet ta for oss noen vers i kapittel 12, men kommer særlig til å konsentrere oss om v. 2. 1. Les sammen Rom 12,2: "La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne." Sitt hver for dere noen minutter og meditér over verset. Prøv å formulere innholdet med dine egne ord (bruk papir og penn). Kikk også på spørsmålene 2-4 og tenk over hva du vil svare. 2. a) På hvilke områder har du personlig lettest for å la deg prege av verden? b) På hvilke områder blir vi som kristent fellesskap lett preget av verden?

(F.eks.: Tale, tanke, prioriteringer, penger, vaner, klær, tidsbruk, holdninger til andre, seksualetikk, bruk av media, ærlighet, yrkesetikk, andre ting: ……..)

3. Hvilke av Åndens frukter i Gal 5,22 synes du er den viktigste medisinen vi trenger for å motvirke syke og usunne påvirkninger fra samfunnet? 4. Mange mener at materialisme, relativisme, individualisme og hedonisme ("nytelsessyke") er fire av de mest dominerende kjennetegn og verdier i vår vestlige kultur. Er du enig? Hvilket av disse trekkene synes du er mest dominerende i studentkulturen? Hvilke tegn tyder på at vi som kristne lar oss påvirke av disse trekkene i dagens kultur? 5. Kikk på de to parafraserte oversettelsene nedenfor på engelsk. (De oversetter ikke verset ord for ord, men prøver å gjengi meningsinnholdet på en aktuell og lett forståelig måte.) Hjelper disse oversettelsene deg til å forstå innholdet i verset bedre? Hvordan? "Don't let the world around you squeeze [presse] you into its own mould [form], but let God remould your minds from within, so that you may prove in practice that the plan of God for you is good, meets all his demands and moves towards the goal of true maturity." (J. Phillips) "Don't become so well-adjusted to your culture that you fit into it without even thinking. Instead, fix your attention on God. You'll be changed for the inside out. Readily recognize what he wants from you, and quickly respond to it. Unlike the culture around you, always dragging you down to its level of immaturity, God brings the best out of you, develops well-formed maturity in you." (Fra Bibeloversettelsen "The Message", av Eugene Peterson) 6. Hele kap 12 er skrevet til kristne som er del av et levende kristent fellesskap. Alle de troende er "ett legeme i Kristus", og de er "hverandres lemmer", v. 5. Avhengighet og søskenkjærlighet er bl.a. kjennetegn på fellesskapet. Hva tror du Paulus mener med at vi som kristne er "hverandres lemmer"? Hvilke praktiske konsekvenser bør det få for oss? 7. På mange måter er v. 9-21 en kommentar til v. 2. Oppfordringene kan virke overveldende dersom vi bare leser dem med individualistiske briller. Når vi husker på at det ikke bare dreier seg om formaninger til enkeltpersoner, men til fellesskapet som Jesu legeme, får mange av utsagnene ny og dypere betydning.

bbaassiiss 40

-grupper

41

Les v. 9-21 sammen. Sitt deretter i stillhet noen minutter og tenk over innholdet. La Gud tale til deg. Velg ut ett eller to utsagn fra avsnittet som "treffer" deg på en spesiell måte, eller som utfordrer deg mest personlig. Del så med hverandre det Gud har talt til dere. 8. Det er ingen dum idé å lære Rom 12,2 utenat. Dersom det er tid på gruppemøtet, kan dere eventuelt gjøre det sammen. Gå eventuelt sammen 2 og 2 og avtal å høre hverandre i løpet av de neste dagene. 9. Utifra Rom 12 og det dere har snakket om, kan hver av dere dele et område av livet der dere trenger at Gud forvandler dere. Be for hverandre, enten ved at hver enkelt etter tur ber for sidemannen (høyt eller stille, og med "amen" når vedkommende er ferdig), eller ved at en sitter i midten mens de andre står rundt og legger hendene på skulderen/hodet mens de ber. 10. Prat sammen om hva gruppa deres kan gjøre sammen før jul: - For å samle inn penger til misjonsprosjektet. - Gjøre noe innen studentdiakoni.

Tilfreds, trygg og takknemlig Hvis dere ønsker det, kan dere velge en av disse to innledningsøvelsene: A. LIVSØNSKER Hvis du kunne få oppfylt tre ønsker, hvilke tre ville du ha valgt fra listen nedenfor? Del svarene med hverandre. __ Vinne 15 millioner i Lotto: aldri ha økonomiske problemer __ Sikker jobb: garantert livsvarig jobb med god pensjon __ Stressfritt liv: ingen alvorlige spenninger, problemer og kamper __ Kjempegod familie: ingen seriøse problemer, masse kjærlighet og varme __ God helse: langt liv, med mye overskudd __ Ett varig og dypt vennskap: en som alltid vil være der __ Suksess: berømmelse og anerkjennelse på fagområdet mitt __ Sterk og trygg tro: et sterkt og meningsfylt forhold til Gud __ Annet: B. ARVEN Tenk deg at du nettopp har arvet kr 100,000 fra en rik onkel. (Forutsetningen er at du ikke kan sette pengene i banken og at du må bruke pengene i løpet av neste år.) Bestem deg for hvor mye du vil bruke på de ulike kategoriene nedenfor. Se om gruppa kan greie å gjette hva hver deltaker ville bruke mest penger på. ____ klær ____ sportsutstyr ____ datautstyr ____ bil ____ gaver til gode formål ____ hobbyen min ____ møbler og inventar ____ spandere kino, kafébesøk o.l. på venner ____ leilighet ____ daglige utgifter, hybel o.l. ____ musikk(utstyr) ____ reise ____ Annet: 1. Alle har vi drømmer og ambisjoner om det vi ønsker å bli og være. Som barn har de fleste ønske om å bli fotballproff, flyvertinne, filmstjerne, brannmann eller lignende. Drømmen blant voksne går ofte i retning av å bli rik, berømt eller mektig. Hva burde ambisjonene til kristne mennesker dreie seg om? I dagens bibeltekst hjelper Jesus oss til å velge rett. Han inviterer oss til å sammenligne verdens vei og Guds vei, og så velge selv. 2. Les Matteus 6,19-34 sammen. Vær stille noen minutter og mediter over teksten hver for dere. 3. Hvis du hørte disse ordene for første gang (og ikke visste at det var Jesus som sa dem), hva tror du at din første reaksjon ville være? __ Dette høres ut som en hippie fra 1960-tallet __ Personen som sier dette må leve helt på siden av den moderne verden __ Denne fyren kan ikke ha familie eller andre forpliktelser __ Jeg skulle ønske at det var så enkelt __ Høres flott ut, men jeg vet ikke om jeg vil greie å leve etter det __ Dette er virkelig medisinen for vår materialistiske og stressede tid __ Annet:

bbaassiiss 41

-grupper

42

4. Hva tror du Jesus mener med å "samle skatter i himmelen" (v. 20)? Helt praktisk, hvordan kan vi som kristne i dag samle oss skatter i himmelen? I Luk 16,9-11 snakker Jesus om den samme tematikken. Hvordan synes du de tre versene gir hjelp til å konkretisere avsnittet vårt i Matt 6? 5. Hvordan vil du formulere v. 21 med dine egne ord? 6. V. 22-23: Øynene tar inn lys (og innsikt) fra omgivelsene, og på en måte gir de også lys til omgivelsene (jfr "Øynene hennes strålte"). Hvilke konsekvenser får det hvis øyet er sykt? (Det at "visjon" er et annet ord for "syn" kan dessuten gi interessante refleksjoner om hva Jesus mener.) 7. V. 24: Mammon er et arameisk ord for penger og eiendom. Jesus personifiserer ordet og beskriver det som en åndsmakt som motarbeider Guds autoritet i våre liv. Hvilke tanker gir dette deg når det gjelder kristnes forhold til det norske konsum- og forbrukersamfunnet? 8. Hvis jeg skal ta v. 19-24 på alvor, vil det bety at jeg må: __ senke forbruket mitt __ forandre mitt syn på hva som er viktig i evighetsperspektiv __ ta en overhaling på mine prioriteringer __ utvikle det jeg allerede har begynt på __ bli mer bevisst på Mammons kamp for å ta Guds plass i livet mitt __ være mer takknemlig for det jeg har __ annet: 9. Hva opplever du som hovedbudskapet til Jesus når han snakker om ikke å bekymre seg i v. 25-34? Hvilket vers vil du velge som nøkkelverset i dette avsnittet? 10. Hvordan er det Jesus begrunner at vi skal slippe å bekymre oss? Hva tenker du om det Jesus sier? 11. Hva er det som gir deg mest bekymring? Har du eksempler på Guds rause omsorg for deg? 12. Hva innebærer det i praksis for deg å "søke først Guds rike og hans rettferdighet"? På hvilke livsområder har du størst behov for nye prioriteringer? Hvordan kan gruppa hjelpe deg? 13. Les disse versene om bekymring og la evt alle velge ett som de kunne tenke seg å lære utenat: Fil 4,6-7 / 1 Pet 5,7 / Hebr 13,5-6 / Salme 18,3 / Salme 37,5 / Salme 55,23 14. Avslutt med å be for hverandre, for gruppa og for Laget. NOEN SITATER TIL ETTERTANKE: "Ingen ting som er Guds, kan kjøpes for penger." "Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: "Hvem er Herren?" eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn."

Ordspråkene 30,8-9 "Frihet fra bekymring er kjennetegnet av tre holdninger: - å ta imot alt vi har som gode gaver fra Gud, - å vite at det er Guds ansvar å ta vare på det vi eier, - å la det vi eier være tilgjengelig og til glede for andre." "Materialisme er noe mer enn bare å kjøpe mer enn vi trenger. Det dreier seg vel så mye om å kjøpe en livsanskuelse og et livssyn der materielle ting har den sentrale plassen."

bbaassiiss 42

-grupper

43

Den lidende Tjenerkongen Jesaja 52,13 - 53,12 Bakgrunnsstoff for gruppelederen: Dette avsnittet hos Jesaja er en av de meste kjente Kristus-profetiene i GT, og et av de kjæreste avsnitt i hele Bibelen for mange kristne. Teksten ble skrevet ned ca 550 år før Jesu fødsel. Det er en flott tekst å studere nå rett etter påske, da Jesus gjennomgikk mye av det som Jesaja profeterer om her. Jødene på Jesu tid hadde klare ideer om hva slags Messias de ventet på. Han skulle være som andre store konger og ledere: en imponerende og mektig militær leder som skulle fordrive de romerske okkupantene fra landet. Messias skulle igjen gjøre Israel til en respektert og mektig nasjon, fryktet av sine naboer. Guds beskrivelse av Messias som blir gitt i Jesaja 52,13 - 53,12 – og også i de tre andre avsnittene om Herrens tjener (Jesaja 42,1-9; 49,1-6 og 50,4-11) – er totalt annerledes. Her møter vi en Tjenerkonge som ikke bare skal bringe rettferdighet og frelse til Israel, men til alle folkeslag. Jesus identifiserte seg med tjenerrollen i mange sammenhenger; se f.eks. Matt 20,26-28 og Joh 13,1-17. I brevene og Apostelgjerningene blir Jesus ofte sett på som oppfyllelsen av Jesaja 53. Et godt eksempel er Apgj 8,26-40, der Filip bruker noen vers fra Jes 53 til å lede den etiopiske hoffmannen til tro på Jesus. (Hvis tiden tillater det, kan du bruke noen av disse bibelhenvisningene i løpet av møtet.) Teksten har følgende struktur: 52,13-15: Gud taler 53,1-10: En gruppe mennesker taler 53,11-12 Gud taler 1. Les hele teksten sammen i gruppa for å få sammenhengen. I resten av møtet skal vi konsentrere oss om v. 4-12 i kap 53. 2. Les v. 4-12 om igjen og la alle sitte noen minutter og meditere over versene ved at de tenker over følgende spørsmål: * Hva er Poenget, hovedtanken i disse versene? * Hva taler Personlig til meg? * Er det noen Problemer eller uklarheter i versene som jeg gjerne skulle ha pratet om? * Kjenner jeg noen Parallellstekster som uttrykker liknende sannheter? Snakk sammen om det dere har kommet fram til. Prøv å bruke mest tid på hva som er Poenget og på det som talte Personlig til dere. 3. Fordel alle versene i v. 4-12 mellom dere slik at hver gruppedeltaker får ett eller to vers. Slå opp alle krysshenvisningene for verset/versene og legg merke til hvordan de(t) er brukt. Ta så en runde og del med hverandre hva dere har oppdaget og observert. 4. Sett en prikk ved tre typiske egenskaper du forventer å finne (men ikke nødvendigvis liker!) hos en mektig konge eller statsmann i denne verden. Sett deretter et kryss ved tre av de mest fremtredende egenskapene du finner i Jesajas profetiske beskrivelse av Jesus, Tjenerkongen, i Jesaja 53. __ Forventer at andre skal tjene ham __ Foraktet og misforstått __ Fredsskaper __ Mishandlet __ Beundret __ Til å stole på 100% __ Imponerende framtreden __ Vil få en storslått begravelse __ Tjener andre __ Meget rik __ Offentlig kjendis __ Eier ingenting __ Masse privilegier __ Villig til å dø for andre __ Selvutslettende Hva sier svarene deres om forskjellen på makt og status i verden og i Guds rike? På hvilke områder mener dere at vi som kristne ikke tar denne forskjellen på alvor, men lever og handler på grunnlag av verdens verdisystem? 5. Hvis Jesaja 53 er en beskrivelse av ham som er vår Konge, hva slags undersåtter tror du han ønsker seg? Skriv en kort "stillingsannonse" med utgangspunkt i v. 4-12 for å klargjøre for eventuelle søkere hva det innebærer å bli borger av hans kongedømme. "Stilling ledig: Det er ledige plasser i Guds rike. Søkere forventes å …….. " Del med hverandre det dere har skrevet og grunnen til at dere valgte å skrive slik. 6. Bruk noen minutter på å lære v. 5 utenat. Hør hverandre to og to. IV. Bønn Bruk en av ideene fra arket om felles bønn og be sammen til slutt. Alternativt kan dere sitte med Jesaja 53 foran dere og formulere takk, syndsbekjennelser og forbønner på grunnlag av vers derfra.

bbaassiiss 43

-grupper

44

Oppstandelse, tro og tvil * Les Joh 20,24-29 sammen. * Sitt noen minutter i stillhet og tenk over hva du vil svare på spørsmålene nedenfor. * Hvem synes du Tomas likner på? _ En fysikklærer _ En agnostiker _ En ærlig person som gjerne vil tro _ En av vennene mine _ Meg selv _ Annet: * Hvorfor tror du at Tomas ikke stolte på det de andre disiplene fortalte? * Hvordan synes du Jesus kommer Tomas i møte? På hvilken måte er det oppmuntrende i forhold til din egen situasjon? * Når ble du overbevist om at Jesus er stått opp fra de døde? Hva var årsaken til at du kom til den overbevisningen? * Hvilke argumenter om oppstandelsen vil du bruke overfor studiekamerater som tviler på at Jesus er oppstått fra de døde? * Hvis dere har tid til å lese 1 Kor 15,3-11 (evt til v. 20), gir det avsnittet viktige momenter om oppstandelsen og dens grunnleggende betydning. * Når du opplever perioder med tvil, hva er vanligvis årsaken? _ Jeg har lest lite i Bibelen _ Jeg trenger mer kristen kunnskap _ Jeg er i ferd med å vokse åndelig _ Jeg har opplevd vonde og vanskelige ting _ Jeg er ulydig mot noe jeg vet er Guds vilje _ Jeg har nedprioritert det kristne fellesskapet _ Jeg er blitt påvirket av mange antikristelige budskap i det siste _ Annet: * Hva har vært til hjelp for deg når det gjelder tvil og trosproblemer? * Snakk sammen om hva som er kjennetegnene på tro, tvil, vantro og anfektelse. * På hvilket område av livet skulle du gjerne høre Jesus si til deg: "Fred være med deg"? * Hva bygger du på når det gjelder din overbevisning om Jesus er Herre og Gud? (v. 28) _ En dyp opplevelse av fred _ Tillit og tro på at Jesus snakker sant _ Kirken og troverdige personer jeg stoler på _ Evangeliet er logisk og gir mening _ Bibelen _ Kristne venner og miljø _ Annet: * Be for hverandre. * Avtal å be for hverandre to og to i ukene framover. * Snakk sammen om muligheten for å bli faddere for nye studenter neste semester.

Den gode hyrde og jeg – Salme 23 1. Forslag til isbrytere. (Ikke bruk mer enn 10-15 minutter på ett eller to av disse spørsmålene i begynnelsen av møtet. Gå heller tilbake til spørsmålene på slutten av møtet, dersom dere får tid.) - Hvilken erfaring har du i det å leve i nærkontakt med dyr, på gård eller i annen sammenheng? - Hva er ditt favorittdyr? - Hvor liker du å gå når du trenger litt ro og stillhet? - Hva er det nærmeste du har kommet "dødsskyggens dal" -- ved sykdom, ulykke eller fare? 2. Innledning Salme 23 er sannsynligvis den best kjente, den mest leste og den høyest verdsatte salmen i Bibelen. Ned gjennom århundrene har utallige mennesker funnet hvile og trøst i denne salmen, som ånder av trygghet i Guds omsorg.

bbaassiiss 44

-grupper

45

Samtidig som salmen har noe opphøyet ved seg, er den likevel realistisk og jordnær. Den beskriver ingen utopisk idyll. Hyrden leder ikke utenom, men går sammen med meg gjennom "dødsskyggens dal", og i v. 5 er også fiender innenfor synsvidden. Men nettopp tilliten til Herren – på tross av ytre nød og farer – som denne salmen vitner om, har gjort den kjær å ty til i alle mulige livssituasjoner. 3. Les Salme 23 langsomt sammen, gjerne et par ganger fra forskjellige oversettelser. 4. Lederen leser så meditasjonsteksten nedenfor langsomt – med en pause på 4-5 sekunder mellom hver setning, slik at deltakerne får tid til å leve seg inn i situasjonen. Etter lesningen sitter dere stille i noen minutter, før dere deler tanker og opplevelser. (Teksten er hentet fra boka "Han som er – over alt", av Sven Aasmundtveit, Verbum forlag 1999.) "Forestill deg at du befinner deg i en grønn eng, og at det renner en klar bekk gjennom engen. Tenk deg at du betrakter en saueflokk som beiter i nærheten. Sauenes store behov og ønsker handler om saftig grønt gress, kjølig vann, tilhørighet fellesskapet med de andre, trygghet for ulven og en skyggefull eng å ligge i. Fest blikket på en spesiell sau i flokken. Den er ikke selv i stand til å dekke disse behovene og oppfylle sine ønsker ved egen kunnskap og handlekraft. Den er helt overlatt til ham som er hyrde over den flokken sauen tilhører. Se så for deg han som er hyrde for sauene. Forestill deg de kvaliteter du finner hos ham. Tenk på Jesus som din gode hyrde. Han er hos deg, våker over deg og passer på deg. Prøv å leve deg inn i en sinnsstemning og et sjeleleie der det handler om å hvile fullstendig i tillit til den gode hyrden." (Gi noen minutters stillhet til videre innlevelse og refleksjon.) - Hva opplever du? Hva er dine umiddelbare tanker og assosiasjoner? 5. Se igjen nøye på Salme 23 og prat sammen om følgende spørsmål: - Hva i denne salmen er det som taler sterkest til deg? - Snakk sammen om hvilke erfaringer dere måtte ha med Salme 23. - Legg merke til hvem Herren er og hva han gjør i v. 2-4. Prøv å "oversette" hvert av disse utsagnene til din situasjon og dine behov. - v.5: Hyrdene hadde en kjepp/stokk til å forsvare flokken mot villdyr, og til å utøve disiplin i saueflokken. Den lange staven brukte han for å lede sauene, og for å stenge veien for dem. Hva sier disse bildene deg i forhold til ditt liv som Jesu etterfølger? - Hvilken situasjon er det som blir tegnet i v. 5-6? Hva er forholdet mellom Herren og salmisten her? 6. Nedenfor følger to frie gjendiktninger av Salme 23. På hvilke måter hjelper disse tekstene deg til å forstå Bibelens salme enda bedre? Herren är min herde, jeg är aldrig ensam. Också på asfaltens hårda dagar låter han mine trötte fötter hvila. I själens öken, i vilsenhet och tvivel är du nära. Vid stranden av de väldiga haven, med folken i oro og ångest hindrar du mig från att vackla och falla. I stillhetens stunder fyller du min kropp med glädje ock min själ med frid. Jeg är inte längre rädd att bli gammal, också på dödens väger går du med, din kors tröstar mig. På hemmets bord är det ännu gott om mat, i kyrkan väntar nattverdens heliga bröd, altarets bägare flöder över av förlåtelse. Endast godhet och nåd skall vära mina följeslagare, och jag skal få bo där tid og evighet mötes, i himmelrikets hus, i tystnadens rike, där finner du mig, o Gud. Hvilke tanker får du i møte med denne parafrasen over Salme 23, skrevet av den svenske biskopen Martin Lønnebo?

The Lord is my Pacesetter – I shall not rush. He makes me stop for quiet intervals, He provides me with images of stillness which restore my serenity, He leads me in ways of efficiency through calmness of mind, and His guidance is peace. Even though I have a great many things to accomplish each day, I will not fret, for His Presence is here. His timelessness and His all-importance will keep me in balance. He prepares refreshment and renewal in the midst of my activity by anointing my mind with His oils of tranquility. My cup of joyous energy overflows. Truly harmony and effectiveness shall be the fruits of my hours, for I shall walk in the Pace of my Lord and dwell in His house for ever. Japaneren Tokio Megashio ble inspirert av Salme 23 til å skrive denne teksten. Hva betyr det konkret i din hverdag at Herren leder til hvile og ikke til stress? Er det holdninger eller rutiner du med fordel kan forandre på for at Herren skal bli din gode hyrde?

7. I Joh 10,11-16 beskriver Jesus seg selv som den gode hyrde. Hvilke nye momenter finner vi her som utfyller bildet av hyrden i Salme 23?

bbaassiiss 45

-grupper

46

8. Her er en utfordring som vil gi mye igjen til de som tar den på alvor: Lær salmen utenat! Det kan bli til stor hjelp i ulike livssituasjoner i årene som kommer. Kanskje noen på gruppa har lyst til å prøve å lære salmen utenat til neste møte og "framføre" den da? 9. a) Be sammen om det dere har snakket om. b) Be konkret for hverandre. c) Be for aktuell ting i Laget og på studiestedet. 10. Hvis dere har tid og lyst, kan dere prate litt sammen om denne teksten: Vitenskapen er min hyrde Vitenskapen er min hyrde, jeg skal ikke mangle noe. Den lar meg ligge på skumgummimadrasser, den leder meg på firefelts motorveier. Den fører meg til kurs i selvutvikling for mitt Egos skyld. Om jeg enn skulle vandre i frykten for atomkrig, er jeg ikke redd, for du er med meg, dine antiraketter beroliger meg. Du dekker bord for meg foran øynene på millioner av sultende mennesker. Du fyller mitt hode med informasjon fra internett, og mobiltelefonen gir trøst og nærhet. Sannelig, pensjoner og folketrygd skal følge meg alle mine livs dager. Og jeg skal hvile på aldershjem i lange tider. Snakk sammen om innholdet i denne omskrivningen av Salme 23. Hvor mye mener du at vi som kristne også er preget av tankegangen i denne ironiske teksten?

Gud og Jeg 1a. Ta en runde der hver enkelt i gruppa forteller litt om hva som har skjedd siden sist dere var sammen. Gode opplevelser, vanskelige opplevelser, noe Gud har vist deg o.l. 1b. "Hvor godt kjenner jeg deg?" Alle på gruppa går sammen med en av de andre. I løpet av tre minutter skal først den ene fortelle så mye som mulig av det hun vet om den andre. Når tiden er ute, gir den andre respons på hvilke beskrivelser/informasjoner som var riktige, og hvilke som var gale. Gjenta så øvelsen der dere bytter roller. 2. Lederen leser bønnen nedenfor med gode pauser mellom hver setning; resten av gruppa konsentrerer seg i stillhet og prøver å leve seg inn i bønnen. Herre Jesus Kristus, du står her foran meg, du er også bak meg, du er på min høyre side, du er på min venstre side, du er over meg, du er under meg, du omgir meg på alle sider, du bor i mitt hjerte, du gjennomtrenger meg helt, og du elsker meg, Herre Jesus. Gi litt tid til stillhet, og eventuelt noen reaksjoner i bønn. 3. Les Salme 139 høyt, evt ved at 4 personer leser seks vers hver. Salme 139 kan deles inn i følgende bolker: v. 1: Salmens tema v. 2-18: Salmens hoveddel v. 2-6: Mitt liv ligger åpent for Gud v. 7-12: Gud er til stede overalt v. 13-16: Jeg er skapt av Gud som kjenner det som er skjult v. 17-18: Undrende lovprisning v. 19-22: Tilslutning til Gud mot Hans fiender v. 23-24: Salmens tema formulert som en bønn De følgende spørsmål fungerer som en hjelp til å oppdage budskapet i teksten, og til å finne detaljer som du kanskje aldri har tenkt over før.

bbaassiiss 46

-grupper

47

4. Legg merke til verbene David bruker i denne salmen for å beskrive Gud. Hva er grunntonen i det gudsbildet han gir oss? Hvordan stemmer beskrivelsen av Gud i denne salmen med ditt eget bilde av Gud? 5. Hvordan opplever David det at Gud kjenner ham til bunns? (Sett strek under ett eller flere ord og prøv å begrunne valgene.) nervøs / lykkelig / utfordret / håpefull / forvirret / redd / sett / forventningsfull / likegyldig / fortvilet / forundret / nysgjerrig / skamfull / trygg / overveldet / Andre reaksjoner: ………………….. Hvilke ord beskriver dine egne følelser i møte med sannheten om at Gud kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv? 6. I v. 1 slår David fast at Herren kjenner ham fordi Han ransaker ham. Hvorfor tror du at David ber om det samme i v. 23-24? 7. I v. 8-12 nevner David noen av ytterpunktene i tilværelsen. Hva tror du hvert av uttrykkene står for? 8. V. 13-16: Hva sier disse versene om menneskeverd, abort, euthanasi, o.l.? 9. V. 19-22: Salmenes bok inneholder tanker, følelser og opplevelser fra det virkelige livet, ikke overåndelige eller polerte fraser. Mange av salmene er bønner og rop til Gud fra mennesker som kjemper med seg selv og andre. Disse versene er et eksempel på at det ikke er helgener som kommer til orde i Salmenes bok. Hva tenker du om Davids sterke utbrudd i disse versene? Hva er den mest sannsynlige bakgrunnen for denne følelsesladde bønnen om Guds inngrep? Tror du det dreier seg om personlige hevnønsker, eller om iver for Guds ære, navn og vilje? Hvilken hjelp gir Rom 12,19 til å forstå disse versene? Hva sier det deg at bønnen i v. 23-24 følger rett etter? 10. V. 23-24: La alle i gruppa formulere denne bønnen med egne ord. Etterpå kan dere la hver enkelt lese opp det de skrevet, eventuelt bruke dem som bønner på slutten av møtet. 11. Hvorfor flykter vi ofte fra Guds ledelse? Har det noe med hvordan vi tenker oss Gud? Har du noen gang vært i en situasjon hvor du har kjempet med å si Ja til Guds ledelse? Kunne du tenke deg å dele opplevelsen med de andre i gruppa? 12. Ta en runde i gruppa og del med hverandre svaret på følgende spørsmål: Hva vil du be om at Gud skal gjøre i livet ditt i løpet av 2001? Hva må du selv bidra med for at dette skal bli virkelighet, og hva er du avhengig av at Gud gjør? (Ta gjerne noen minutter i stillhet og refleksjon før dere deler svarene.) 13. Be til slutt for hverandre med utgangspunkt i det dere har delt. (Hver enkelt kan eventuelt be for personen på høyre side, høyt eller stille. Dersom noen ber stille, sier de "amen" når de er ferdige, så nestemann vet når han skal begynne å be.)

bbaassiiss 47

-grupper

48

Appendiks 3

bønnetips for grupper 1. Prat litt sammen på gruppa om følgende viktige råd i all fellesbønn: * La bønnene være korte. * Prøv vanligvis ikke å dekke mer enn ett eller to emner, saker, i hver bønn. Dersom du har mer på hjertet, kan du heller be flere ganger. * En sikker måte å "ødelegge" en bønnestund på, er å bli enig om 4-5 bønne-emner, for deretter å la en av deltakerne innlede med en lang bønn som dekker alle emnene. Det er frustrerende og desmotiverende for alle de andre. Hva skal de da be for? 2. Del et bønneemne hver. Ta runden rundt og hver enkelt ber for personen på høyre side – enten stille eller høyt. (Selvfølgelig behøver ingen å be høyt dersom de ikke ønsker.) De som ber stille, sier tydelig amen når de er ferdige med å be, slik at nestemann vet når han/hun skal begynne å be. 3. Del ett bønneemne hver. Bestem gjerne på forhånd om det skal dreie seg om et bestemt emne: en venn som ikke er kristen, en i familien, et personlig problem eller bekymring, e.l. En i gruppa (lederen eller annen) skriver ned stikkord for det som blir delt på forskjellige papirlapper. Etter at hver person har delt, leser "sekretæren" opp det han/hun har skrevet på lappen for å bekrefte at det er riktig forstått. Når alle har delt, får alle utdelt hver sin lapp (ikke sin egen!). Hver enkelt ber så for det som står på sin lapp. Hvis noen ikke ønsker å be høyt, kan vedkommende lese opp bønneemnet på lappen og si: "La oss be i stillhet for dette." Etter en stund sier vedkommende "amen" høyt for å markere at det er nestemanns tur. 4. En variasjon over foregående bønneform: Alle skriver navnet sitt og 1-2 bønne-emner på lapp. Lappene samles sammen. Alle trekker deretter en lapp, og så ber man for det som står på lappen – stille eller høyt. 5. Avisbønn. Ta fram en avis fra de siste par dagene og velg ut temaer derfra som dere ønsker å be for. 6. De som ønsker å bli bedt for, deler ett eller flere bønne-emner. En og en setter seg på en stol og de andre stiller seg rundt og legger en hånd på skulderen. De som ønsker, ber høyt for den som sitter på stolen. 7. Gjennomfør en liten "bønnekonsert" der dere bruker de fem hovedformene for bønn: Lovprisning, Syndsbekjennelse, Takk, Forbønn for andre, Bønn for meg selv. Del opp de forskjellige bønneavdelingene ved å synge en sang, ved å prate litt sammen om aktuelle bønne-emner, og ved å lese passende bibelsteder. 8. Velg en kort bibeltekst på 3-7 setninger og formuler bønner med utgangspunkt i hver enkelt setning. Ta én setning om gangen før dere går videre til den neste. Lovpris, bekjenn, takk, be for deg selv og for andre med utgangspunkt i ord og uttrykk i hver setning. Noen få eksempler på bibelvers som kan brukes: Matt 9,36-38; Matt 1,28-30; Matt 18,3-4; Joh 13,34-35; Joh 15,4-5; Rom 12,10-12; Rom 14,7-8; Joh Åp 3,17-20, osv, osv. En variasjon over denne bønnemetoden er å la alle dele et av sine favorittvers, og så be med utgangspunkt i hvert av versene. Hvis bønnestunden ikke er så lang, kan dere eventuelt la en eller to dele sitt bibelvers på hvert gruppemøte i løpet av 3-4 uker. 9. Del ut papir og blyant til alle i gruppa og la dem omskrive med sine egne ord en bønn fra Bibelen, f.eks. Fadervår, Salme 23, eller Ef 3,14-21. Les/be deretter bønnene høyt og snakk sammen om hva dere fikk ut av denne utfordringen. 10. Mediter over et bibelvers ved å legge vekt på ett ord om gangen, og tenk så over betydningene som da kommer fram. F.eks. Matt 11,28:

bbaassiiss 48

-grupper

49

Kom til meg, alle dere som strever … Kom til meg, alle dere som strever … Kom til meg, alle dere som strever … (I tillegg til å se hva som egentlig står i verset, er det også givende å grunne litt på hvordan verset ville ha vært dersom innholdet var det motsatte. F.eks: "Sitt passive, de av dere som lykkes i livet …") Først kan deltakerne sitte noen minutter i stillhet og meditere hver for seg (gjerne med papir og blyant), deretter kan gruppa prate litt sammen om hva dere har oppdaget. Be så sammen på grunnlag av verset og det dere har delt med hverandre. 11. Ett-ords-bønner. Prat først litt sammen over en bibeltekst eller en sangtekst som handler om Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, det kristne fellesskapet, bønn, eller andre temaer. La deretter alle beskrive sine tanker/bønner/assosiasjoner med ett ord om gangen. Prøv å si ordene med innlevelse. 12. Knel sammen når dere ber. Det kan gi en annen innstilling og konsentrasjon enn å sitte henslengt i en lenestol eller sofa. Ha gjerne klar en pute e.l. til de som ønsker det. 13. "Hvordan kan vi be for deg fram til neste møte?" Alle tenker ut et bønneemne og deler dem med en annen person i gruppa, og disse to ber så for hverandre de neste dagene. Ring/snakk med hverandre minst én gang fram til neste møte om hvordan det går. 14. Sett på en lovsangs-CD og oppfordre folk til å bevege seg rundt i rommet, heve armene, knele, osv. i overensstemmelse med teksten på sangen. Det er innlysende at det krever en viss grad av trygghet i gruppa for å be/tilbe på denne måten. I alle tilfelle bør dere snakke åpent om det på forhånd, og helst også etterpå. 15. Stå i ring og hold hverandre i hendene. Be korte bønner med én eller to setninger – helst etter å ha snakket sammen om bønne-emner. 16. Innfør et rituale for å avslutte hver gruppesamling, f.eks. ved å stå i ring og holde hverandre i hendene eller over skuldrene og be sammen – enten fri bønn, eller en fast bønn som Fadervår, Frans av Assisis bønn, en Salme fra GT, e.l.

bbaassiiss 49

-grupper

50

Appendiks 4 Appendiks 4

litteratur og bibelgruppeopplegg

litteratur og bibelgruppeopplegg

Litteratur: Litteratur: - Discipleship Journal's 101 Best Small-group Ideas, NavPress 1996. - Discipleship Journal's 101 Best Small-group Ideas, NavPress 1996. - Sheely, Steve, Ice-breakers and Heart-warmers, Serendipity House 1994 - Sheely, Steve, Ice-breakers and Heart-warmers, Serendipity House 1994 - Sheely, Steve, Jump Starts and Soft Landings, Serendipity House 1997. - Sheely, Steve, Jump Starts and Soft Landings, Serendipity House 1997. - Bunch, Cindy (red.), Small Group Idea Book, Inter Varsity Press 1996 - Bunch, Cindy (red.), Small Group Idea Book, Inter Varsity Press 1996 - Long, Jimmy (red.), Small Group Leade s' Handbook - The next generation, Inter Varsity Press 1995. - Long, Jimmy (red.), Small Group Leade s' Handbook - The next generation, Inter Varsity Press 1995. rr Oversikt over en del bibelgruppeopplegg Oversikt over en del bibelgruppeopplegg Det finnes mer informasjon om bøkene nedenfor på http://www.kristelig-studierad.noDet finnes mer informasjon om bøkene nedenfor på http://www.kristelig-studierad.no Alle oppleggene kan kjøpes på denne adressen, eller bestilles i bokhandlere. Denne listen er på ingen måte fullstendig, men gir et overblikk over en del tilgjengelige opplegg som passer for studentlag. Jeg trodde jeg kjente ham, del 1, Markusevangeliet Jeg trodde jeg kjente ham, del 2, Markusevangeliet Over alle grenser, Apostlenes Gjerninger, del 1 Til jordens ender, Apostlenes gjerninger, del 2 Med Jesus i Galilea, Lukasevangeliet Med Jesus i Jerusalem, Lukasevangeliet Profet i motvind, Profeten Amos Han som er der du er, Jesusmeditasjoner for samtale i grupper Et tre ved rennende bekker, Utvalgte tekster fra Salmenes bok Med evangeliet på det religiøse torg, Bevissthet om egen tro og innblikk i andre religioner Hvem er han – egentlig? Johannesevangeliet. Kan bestilles hos Navigatørene, www.boxer.no/nav Studentlagets adresse: NKSS Postboks 6707, St Olavs plass 0130 Oslo Tlf 22 20 89 35 E-post: postmottak@nkss.no

Hjemmesider: www.nkss.no

bbaassiiss 50

-grupper