Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

TKSN 2017Linda Johnsen

Seniorrådgiver

KoRus-Nord

Hva vi skal si noe om

Bakgrunnen for BTI-modellen,

Hva er BTI?

Hvorfor BTI?

Hvordan få til BTI i praksis?

Litt om hvordan KoRus-Nord jobber ut mot nye

kommuner.

Erfaring med BTI i Tromsø kommune med fokus

på utforming, utprøving, planlegging og

iverksetting

BTI-modellen kommer fra Danmark

Samarbeidsmodell utviklet av Socialstyrelsen i Danmark i 2006. Modellen

bidrar til en helhetlig struktur for det tverrfaglige samarbeidet.

Erfaringer fra Danmark viser at tjenestene fremsto mer samlet og samkjørt for

barna, ungdommene og foresatte.

Helsedirektoratet – KoRus - kommuner

Helsedirektoratet, 7 regionale kompetansesentre (KoRus) og

8 pilotkommuner har deltatt/deltar i arbeidet med å utvikle en

norsk modell. Fra 2012 – 2016 og videre fremover…….

Både et lokalt og et nasjonalt arbeid

Hva er BTI?

Samhandlingsmodell:

Beskriver den sammenhengende innsatsen i

og mellom tjenestene rettet mot barn og

unge som bekymrer.

Viser hvordan ansatte skal gå fram i arbeidet

med barn og unge som bekymrer.

BTI er et rammeverk som må tilpasses den

enkelte kommune.

Formål

Bidra til at barn, unge og

familier får nødvendig

hjelp så tidlig som mulig

Fremme:

• Tidlig Innsats

• Bedre samordnede

tjenester

• Foreldreinvolvering.

Målgruppe og mål

Samhandlingsstrukturen

Beskriver hvordan samhandling

tilrettelegges på fire nivåer avhengig

av innsatsens omfang og antallet

tjenester som er involvert.

Samhandlingsstrukturen er basert på at en

aktør, «Stafettholderen», er ansvarlig

for å koordinere det tverrfaglige

samarbeidet.

Fire nivåer

Nivå 0 – identifisering og avklaring

Bekymring

Konkretiser bekymring

(refleksjon-observasjon-beskrive)

Del bekymring

Avklar bekymring

Avslutt eller gå til nivå 1

Nivå 1 - innsats i en tjeneste

Her involveres en enkelt

tjeneste.

Foreldre/foresatte

Medarbeiderne kan hente råd

og veiledning hos andre uten at

det fører til tverrsektorielt

samarbeid.

Nivå 2 –samarbeid mellom to tjenester

Her koordinerer to tjenester

innsatsen.

Alle arbeider etter felles

målsetninger og er

oppmerksomme på

hverandres innsats.

Nivå 3 – samarbeid mellom flere tjenester

Her er det behov for et

bredt samarbeid.

Når f.eks. barnevernet eller

andre sentrale

hjelpetjenester er involvert,

kan saksbehandleren i den

aktuelle tjenesten overta

ansvaret for koordineringen og bli stafettholder.

Stafettholder

Noe av ansvaret til stafettholder:

Koordinerer den samlede innsatsen for det

enkelte barn

Fungere som sentral kontaktperson og

koordinator

Innhenter samtykke

Innkaller til samarbeidsmøter

Har ansvaret for å lede de tverrfaglige

samarbeids- og koordineringsmøtene

Ulike personer på de ulike nivåene

BTI fører tjenestene mot mer systematisk og

planmessig samhandling

Modellen består av

Grunnmodell (arbeidsprosess på fire

nivåer)

Handlingsveileder (beskriver struktur

og prosess)

Verktøy (herunder stafettlogg)

Kompetanse (både om systemet BTI

og det faglige innholdet i prosessene)

De viktigste virkemidlene i BTI er:

Grunnmodellen - Handlingsveileder

Grunnmodellen i BTI er egnet til å

beskrive mer prinsipielle strategier for

kommunens arbeid.

Modellens mer detaljerte

handlingsveiledere er på sin side

egnet til å utforme og samordne

konkrete rutiner, aktiviteter og tiltak.

Grunnmodellen

Nivå 3: Beskriver tidlig innsats der det er

behov for mer omfattende tverretatlige

samarbeid mellom flere tjenester.

Nivå 2: Beskriver tidlig innsats der det er

tilstrekkelig med enkelt

tverretatlig samarbeid mellom

fortrinnsvis to tjenester.

Nivå 1: Beskriver tidlig innsats innenfor

hver enkelt tjeneste

Nivå 0: Beskriver prosedyrer for å avklare

om det er grunn til bekymring.

Handlingsveileder

Beskriver struktur og prosesser i arbeidet

med barn og unge

Viser handlingsmuligheter og ansvar

i de ulike fasene.

Fra bekymringen identifiseres - frem til tverrfaglig samhandling

mellom flere tjenester er etablert.

Beskriver punkt for punkt hva du som ansatt i ulike tjenester skal

gjøre i ulike faser.

Må konkretiseres på hver arbeidsplass og innarbeides.

Handlingsveileder

Verktøy

Observasjonsskjema

Kartleggingsskjema

Møtemal

Samtykkeskjema

Meldeskjema (til barnevernet)

Samtaleskjema m/veiledning til «den

nødvendige samtalen»

Stafettlogg - for å dokumentere samarbeidet.

Maler, skjemaer, veiledninger. Brukes på de ulike nivåene i strukturen.

Stafettlogg – 2 elektroniske løsninger

Visma• I samarbeid med Tromsø kommune har Visma utviklet et elektronisk

samhandlingsverktøy

• Skal fungere som en avtale for foreldrene og barnet om den innsats som skal

iverksettes.

• Skal ikke erstatte dokumentasjon i egne fagsystemer.

visma.no

Conexus

• I samarbeid med 7 nøkkelkommuner i prosjektet «Bedre Tverrfaglig Innsats»

har Conexus utviklet en webløsning.

• CX Stafettloggen setter barnets utvikling og foreldrenes med virkning i sentrum.

conexus.no

Hvorfor BTI?

Grunnlagsdokumenter:

Arbeidet med BTI-modellen er en

oppfølging av veilederen «Fra bekymring til

handling» (IS 1742).

Rapport Helsetilsynet 5/2009,

«Oppsummering av landsomfattende tilsyn

2008 med kommunale helse-, sosial- og

barnevernstjenester til utsatte barn».

Offentlige tilsyn og utredninger

2017: Svikt i samarbeidet mellom tjenester

«Utvalgets gjennomgang av saker og det øvrige

kunnskapsgrunnlaget viser at sviktende samarbeid

og samordning mellom tjenestene er årsaken til at

det svikter i mange andre situasjoner»

2009: Alvorlig svikt i kommunenes tilrettelegging,

samordning og oppfølging i arbeidet med å

fange opp, utrede og følge opp enkeltbarn.

«…….. sikrer ikke tilstrekkelig samordning av

tjenester til utsatte barn og unge»

BTI kan sikre samordning av tjenester til utsatte barn

og unge

BTI - samhandlingsmodell som kan rette

opp i systemsvikten, som ble avdekket i

Helsetilsynets rapport 2009.

BTI kan brukes til å rette opp svikten i

samarbeidet mellom tjenester som ble pekt

på i NOU«Svik og svikt» 2017:12

Hvordan få til BTI i praksis? – et utviklingsarbeid

Utforme: Forankre, organisere (prosjektorganisasjon), beskrive tjenester/tiltak, kartlegge

(kompetanse/samhadlingspraksis), utarbeide handlingsveiledere og utforme modellen til

lokale forhold

Planlegge: Plan for gjennomføring, informere og involvere brukere/ansatte i alle

relevante tjenester, planlegge opplæring og kompetanse

Prøve ut: Pilotere (begrenset område eks. en skole/et område for å vinne erfaring)

Iverksette: Spre modellen ut i tjenestene (iverksette opplæring og kompetanse)

Vedlikeholde: Tilrettelegge for et godt system for tilbakemelding fra brukere og ansatte

opp til ledelsen, Planlegge vedlikehold og ivareta nyansatte

Arbeidet med BTI-modellen dreier seg i første rekke om å sortere eksisterende

praksis og tiltak i tråd med modellens rammeverk.

KoRus-Nord arbeider i 4 faser ut mot kommunene

Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4

Informasjon

Forankring

Prosjekt-organisering

Informasjons-

arbeid

Kartlegging

Samlinger

Samarbeidsavtale

Definere klare lokale, felles målsettinger

Utarbeide en felles plan for gjennomføring

Mer omfattende

og «individuell» oppfølging

Implementering

http://tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/BTI/

Bedre tverrfaglig innsats –

Samhandlingens røde tråd

Bente Høiseth, Tromsø kommune.

Hvordan BTI?

Bakgrunn for BTI i Tromsø

• Over år fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid gjennom ulike prosjekter.

• Kvello, Modellkommuneforsøket, tverrfaglige prosjekter om ungdom, etc.

Hvordan opplever målgruppa oss hjelpere?

De ansatte…..

Utfordringer med å få til det tverrfaglige

samarbeidet på flere områder

Kartlegging i kommunen før oppstart

• Gjennomført av Helsedirektoratet

• Ca. 80% av de spurte har behov for kompetanse

på følgende områder:

• Tegn på at barn lever i en problemfylt

omsorgssituasjon.

• Fange opp bekymring om barnas foreldre.

• Samtale med foreldrene om bekymringer.

• Snakke med barn det er knyttet bekymringer til.

• Identifisere beskyttelsesfaktorer i omgivelsene til

barnet.

• Taushetsplikt/opplysningsplikt, etc.

Få hadde kjennskap til at det fantes tverrfaglige

møteplasser der man kunne få råd og veiledning

Forarbeid……

• Studietur til Danmark – kommunebesøk, samt

besøk hos Socialt udviklingscenter.

• Workshop og etterarbeid.

• Presenterte «funn» for enhetsledere.

• Presentere «funn» for rådmannens ledergruppe.

• Politisk sak på deltakelse vedtatt i

kommunestyret.

Utforming av prosjektorganisasjonen

• Valg – hva skulle prosjektmidlene gå til?

• Hvor skulle prosjektet organiseres/forankres?

• Hvem skulle delta i styrings-, prosjekt,- og

eventuelle arbeidsgrupper?

• Hva av det vi har kunne vi bygge på?

Motto: «alle skal med!»

Organisering

Styringsgruppe

Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe

Prosjektgruppe

Prosjektplan

• Organisert etter milepæler og faser.

• Stadig revidert…..

Utforming – hva hadde vi?

• Gjennomgang av det vi hadde.

– Opptatt av å bygge på det som fungerte, og ikke lage

for mye nytt.

• Informasjonsarbeid

• Forankringsarbeid

• Definere formål

Nyskaping

• Tilpasning av verktøy/skjemaer

• Tiltaksvifta

• Handlingsveiledere – tok mye tid!

• Informasjonsarbeid….

• Tverrfaglige møteplasser

Pilot i et område med utvalgte skoler og barnehager

Hva skulle vi prøve ut?

…. Intet nytt……

Det arbeidet ingen har ansvaret for….

• Det som skjer mellom tjenestene

• Det som skjer i overgangene

• Det som skal skje samtidig

• Det som må skje systematisk

• …. Det som må skje i samarbeid med den det

gjelder.

Dette var oppgaven…..

For å binde det hele sammen……

Stafettholder

• Den ansatte som blir bekymret for et barn.

• Forpliktet til å ta initiativ til tidlig innsats i samråd

med leder og foreldre jf. handlingsveileder.

• Innhenter samtykke.

• Ulike personer på de ulike nivåene.

Handlingsveiledere og verktøy

Først: Evaluering

• Hva fungerte?

• Hva fungerte ikke?

• Justeringer og tilpasninger…..

Plan – hvem, hva og hvordan?

• Hem er nøkkelpersonene som skal motta opplæring?

• Hva skal opplæringen inneholde (basert på erfaringer fra pilot-opplæringen)?

• Hvordan starte opp med elektronisk stafettlogg?

Elektronisk stafettlogg

• Skal fungere som en avtale for foreldrene og barnet om den innsats som skal iverksettes.

• Skal ikke erstatte dokumentasjon i egne fagsystemer.

• Et elektronisk samhandlingsverktøy – Sampro

• Webbasert

www.sampro.no

Iverksetting

Utrulling i hele kommunen –

kompetansehevingsdager for alle tjenestene.

Organisering

• Tverrfaglig deltakelse

• Nøkkelpersoner fra hver enhet

• Lederdeltakelse

Gjennomføring

• 2 dager

• Gratis

• Samme kurset ble holdt mange ganger

• Små justeringer mellom hver gang

Erfaringer

Ledere MÅ delta

Analysere hva som er «de svake punktene» i

egen kommune

Pass på språkbruk

Legg inn god tid til pauser og refleksjoner i

grupper

Må gjentas!

Vi er ikke i mål

…. Men vi er på vei

Årshjul

• Som en del av implementeringsarbeidet.

• Fokus på:

– Selve BTI-modellen

– Elektronisk stafettlogg

– Taushetsplikt og samtykke

Utfordringer…..

«Strekk i laget»

Kart og terreng

Behov for å redefinere, forklare bedre og bli

tydeligere

Omorganisering og samtidige prosesser – en

fordel for BTI!

Det gjelder å ikke gi seg!

Mer informasjon

Tromsø kommune BTI

Forebygging.no

Visma Sampro

Takk for meg!