Norsk bedrift flytterozondreper til HellasBedriften KjemiService i Tønsbergflytter deler av produksjonen av detozonnedbrytendestoffet 1,1.1 -trikloretan til Hellas. På denmåten oppfyllerbedriften Norges målfor å redusere forbruket av stoffet.

Jon Knut BergN&M Bulletin

Avdelingsdirektør Per DØvle iStatens forurensningstilsyn(SFT) sier at han ikke vil kommentere Kjemi-Service sineplaner, 1ordi han ikke kjennersaken godt nok. Men paetprinsipielt grunnlag karakterisererhan det som en darlig løsningat en bedrift Ilagger ut virksomheten for a oppfylle et miljøkrav.

Halvparten avForbruket— Det er et dårlig signal, og enbedrift hØr heller ta ondet vedroten og gå over til miljøvennlige alternativer, sier han til

N&M Bulletin.Det Unitor-cide firmaet Kje

mi-Service i Tønsberg star nalbr1mti prosent, eller45O tonn,av det norske forbruket av1,1,1 —trikloretan. Bedriften fårimportert 1,1,1 —trikloretan påbulk, tapper det om i mindreemballasje, lbr så å eksporteredet. Produktet fra Kjemi-Service brukes som elektrorens iskipsfarten.

For at Norge skal oppfyllemålet i Montreal-protokollen,mii Kjemi-Service, i likhet medalle andre bedrifter som bruker

1,1 , I -trikloretan, redusere forbruket med femti prosent. Dethar Statens forurensningstilsyn(SFT) bestemt.

Kjemi-Service oppfyllerkravet ved at en Unitor-bedrifti Hellas overtar halvparten avI , I , I -trikloretan-produksjonen.

— Overflytlingen er alleredei gang, forteller teknisk sjef iKjemi-Service, Fred Inge Tornes, til N&M Bulletin.

Han sier imidlertid at overIlyttingen av produksjonen ikkeskjer pa grunn av miljøkrav,men som følge av økonomiskevurderinger. Unitor vil at produksjonen skal skje nærmeremarkedet, som i stor grad ergresk skipsfart.

0K i EUHellas er som kjent et EU-iand,og ogsa EU har undertegnetMontreal-protokollen om abegrense bruken av 1,1,1-trikloretan. Det vil imidlertidikke skape problemer lhr EUsmai at den norske produksjonen flyttes til Hellas, ifølgeTornes. Hele EU betraktes somett land i denne sammenhengen, og da vil det være plassnok til Kjemi-Service sin 1,1,1 -

trikloretan-mengde. Men bedriften må fortsatt stanse forbruket i 1996.

— Men hvorfor ikke kutte utforbruket av det ozonnedbrytende stoffet?

— Kundene er foreløpig ikkeinteressert i det miljØvennligealternativet, som er basert påhydrokarboner. Grunnen er athydrokarboner er brennbart, ogderfor kreves det en mer omfattende regjøring etter brukenn når 1,1,1-trikloretan benyttes, sier Tomes.

Han sier videre at nettoresultatet fhr ozonlaget blir detsamme uansett hva bedriftengjør.

— Produsentene av 1,1,1 -

trikloretan er pålagt de sammerestriksjonene som forbrukerne. Dette har ført til at dentilgjengelige mengden har blittfordelt pa de bruksområdenedet har vært vanskeligst a finnenye erstatninger for. Hvis vieller noen av våre konkurrenter stanser forbruket av 1,1,1 -

trikloretan nå, vil bare den samme mengden bli fordelt på andre kjøpere, sier Tornes, somlegger til at ingen arbeidsplasser vil bli berørt av produksjonsilyttingen.

Nytt prosjekt kan spare penger og_miljo

Sivilombudsmannen tar opp Etne-saken

USA forbyr klor_i industrien?

_____

EOS II gir strengere miljokrav i Norge___

Departement stotter ugIeutrydding____

side 4

side 5

side 6

side 9

side 12

Nr. 4 • 25. februar • 1994 • 6. årgang

N&M-Fakta

Det ozonnedbrytende stoffet 1,1,1 -trikloretan brukesstort sett som rensemiddel.Det har en tiendedel så sterkeffekt på ozonlaget somKFK-gasser. Det norske forbruket vil i år være i over-kant av 400 tonn. Skal vioppfylle Montreal-protokollen, skal forbruket reduseres med 50 prosent i løpetav 1994, i forhold til 1989,fra 884 tonn til 442 tonn.Innen 1996 skal stoffet for-bys helt.

Nr 4. 25. Februar • 1994 Nr 4. 25. Februar • 1994 N&M Bulletin • 3L2. N&M Bulletin

Ceir Hoibyu’NHO

“Oh. this live I svs siosvlv’.ihe gardner said. “li \von’tmi itu re 0w a hund ed years.’’‘‘1hen there’s nu liiue to lose’’,ihe eeneiil ansv eied. ‘‘Plant il

this a ternoon.” ( US\s klinia—handi i ngspliin. oktober I 993.

USA sLipp i 1990 ut 5038millioner olili CO, halvpar—(en av de sain lede utslipp fraOECD-landene. Norske utslippvar 35 millioner tonn. 1W—landenes 3 41 millioner. USAsopp øl ng av k li makonv ensjo—nen cjeii iioin en handlinisplanLir reell innflytelse pa den glo—hale utslippsutviklingen.

(‘li nton—administrasjonensforslag om energi—skatt ble redusert til en symbolavgi fl padrivstofl. Det blokkerte avgifisveien i kl imapolitikken for delieste fem arene: Japan sa ogsanei til CO-avgifter. I Europable lorslacet om en FU—skattaktivt motarbeidet av flere land.Storbritannias nei ble begrunnet i selvraderett og vanskerinnen ku I li ndustrien. Europahar høye avgifter på bensin oglettere fyringsoljer. og forsprang på USA i drivstoffeffektivitet. Norge star ganskealene med høye avgifterpa viktige industrielle oljekvaliteterog gassbruk offshore.

1 USAs Climate Action Plangir president Clinton alternativer til avgifter for a stabilisereUSAs klimagassutslipp i 2000.Tiltak rettes mot alle sektorer,fra energiproduksjon til C02-opptak i skogbruket.

Planen vil koste 1,9 milliarder USD fram til 2000. Ansattesom velger a ta ut fordelen avparkering betalt av arbeidsgiver som lønn (for a reduserebilbruken), vil gi økt skatteinngang med 2,2 milliarder USD,beregner planen.

Bedret energieffektivitet erplanens viktigste strategi. EPA(USAs SF1) har flere programmer for a oppna mer effektiv

oppvirming, kjeling, helysninog lul tbehandling. Som eksempel nevnes et selskap som gjennom EPAs Green Liuhts Program sparte 25 millioner km—ner i aret. pa et areal pa vel 90000 m. Kommersielle byggsto for Il prosent av USAssamlede ener’ilorbruk i 1990.

Gjennom ‘‘Golden Carrot”—pro2ramnlet vil kl i mapl anenutvikle energieffektive og mil—ovennlige husholdningspro—

dukter. 24 kraftselskaper ut—lyste konkurranse om det rime—livste, mest energieffektive ogKEK-frie kjøleskap. Over 200millioner kroner ble stilt til dis -posisjon for vinneren for a sikre markedsi niroduksjon avkjøleskapet i 1994. Pa denmåten kan myndighetene gjen

nom en beskjeden innsats utlØ—se betydelige ressurser fra pri

vat sektor i utvikling og kom—mersialilserine av onskede produkter.

Gjennom “Motor Challenge” vil planen redusere kraft-forbruk. Hensikten er a utvikle, demonstrere og fa solgtmer effektive, elektriske motorer, og samtidig etablere industrielt lederskap i utvikling,produksjon og bruk av effektive elinotorer.

Vindkraft, som på 80-talletkostet 190 re/kWh, vil innen2000 koste 20 Øre/kWh.

Administrasjonen vil fremme lovgivning som vil gjøredet interessant For private investorer å satse på oppgradering av eksisterende, føderalevannkraft-anlegg.

Gjennom ulike tiltak vil planen stimulere skogskjøtsel foropptak av C02, en type tiltaksom i det siste har fatt Økt oppmerksomhet som en årsak bakall den CO2 som man tidligereikke kunne gjøre rede for i detglobale regnskap. Kanskje erdet noe a lære fra USA i øktsamspill for næringsutvikling.Som tidligere næringsministerFinn Kristensen gjerne sa: “Deter ikke forbudt a stimulere.”

Partene lyktes ikke åkomme til enighet omreduksjoner av klimagassutslippene underden forrige klimaforhandlingsrunden iGeneve i forrige uke,men man er enige omat reduksjoner erpåkrevet.

N&M Bulletin -___________Cunnar Bolstad

Forhandlingene fikk en tankevekkende start da lederen forFNs klimapanel (IPCC), BertBolin, meddelte delegatene atderes innsats hittil ikke på rio-en måte har nådd opp til detiltakene som må gjennomføres. Bolins innlegg forte til atforhandlingene fortsatte i enkonstruktiv atmosfære.

For svaktDe fleste industrilandene erenige om at forpliktelsen tilstabilisering av kl imagassutslipp, soni ligger i den nåværende klimakonvensjonen, erfbr svak i forhold til hva som ernødvendig for a hindre de ver

N&M Bulletin

________

Jon K. Berg

Som vi skrev i forrige utgave

ste konsekvensene av drivhuseffekten. Men enigheten stopper når det kommer (il spørsmålet om hvem som skal redusere hvor mye.

Danmark gikk lengst i sittkrav om at alle de industrialiserte landene hør redusere sineutslipp av C02 med 20 prosentinnen 2005. Dette forslagethøstet bare spredt støtte. Norge, Sverige og Island var blantde landene som hevdet at enslik “flat” prosentsats ville legge urimelige byrder på de landene der reduksjonstiltakenekoster mest. Norske myndigheter mener som kjent at klimatiltak i Norge er mye dyrereenn i mange andre land.

USA tolkerradikaltEt interessant trekk ved forhandlingene var at den konvensjonen som ble undertegnet i Rio tolkes dithen at denforplikter industrilandene til åstabilisere sine C02-utslippinnen 2000. USA, som i utgangspunktet var i mot en slikforpliktelse og sørget for at denskriftlige formuleringen er ganske vag, går nå god for en radikal tolkning og er ikke lenger

av N&M Bulletin, foreslar detsvenske forurensningstilsynet(Naturvårdsverket) at forbruket av den ozonnedbrytendegassen HKFK forbys innen2002. Ministerradet i 1W harnylig vedtatt endelig utfasing i2015.

RepresulierIfølge avisen Information truernå Bangemann Sverige medrepresalier hvis Naturvardsverkets forslag blir vedtatt. Dentyske kommisæren mener at etslikt vedtak vil være en teknisk

blant sinkene. — Tiden er ikkepå vår side, sa den amerikanske delegasjonslederen fra talerstolen.

Mye av forhandlingene varviet til såkalte felles gjennomfØringsmekanismer på tvers avlandegrensene (Joint linplementation = il). Norge har ståtthardt på at det bør åpnes forslike ordninger og at investorland skal godskrives størreC02-kvoter som følge av tiltakutenfor egne grenser. Det kansynes som om slike ordningervil presse seg frem på lengresikt, men det hersker en betydelig skepsis til de forslagenesom nå ligger på bordet.

Kritikk mot ilDen fysisk sett lavtliggendestillehavsrepublikken Nauruledet an i kritikken mot fellesgjennomføringsordninger ogfikk betydelig støtte fra langttyngre nasjoner.

På vegne av EU tok Hellassterk avstand fra at fl skullefrita industriland fra å stabilisere utslippene av C02 innenfor egne grenser.

Kenya, Sveits, Danmark ogAlgerie var blant landene somhver fra sin vinkel fremførte

handeisbarriere og dermed istrid med reglene for det indremarked.

Ifjor sommer reagerte Bangemann også på et tilsvarendeforslag om HKFK fra den dtnske miljøvernministeren SvendAuken. Men siden dengang harikke danske myndigheter hørtnoe mer om saken. Planen er atde danske HKFK-forskrifteneskal tre i kraft fra 15. mai.

IfØlge avisen kan EU-kommisjonen reagere overfor Sverige ved å vise til at landetbryter E0S-avtalen.

ytterligere kritikk mot .11.Et viktig poeng for mange er

at man i første omgang ikkekan gi C02-kredit til investorland. Micronesia, som ogsåtalte på vegne av gruppen avStillehavsstater, gikk sterkt imot at land som ikke har enegen nasjonal målsetning forC02-reduksjoner skal kunnedelta som partner i fl.

Norge og JapansummenNorge, som varmt går inn foril, fikk på sin side stØtte fratungvekterland som Australia,Canada, USA og Japan.Japan har forlangt at eksport avatomkraftteknologi skal tellemcdi regnskapet for felles gjennomføring av klimatiltak.Atomkraft er ren energi, menerjapanerne.

Den neste forhandlingsrunden finner sted i august, før detførste formelle partsmøtet iBerlin neste vår.

Kilde: ECO (iniljøorganisasjonenes daglige nvhetsbre’under forhandlingene).

—

Natur&Miljø

ullelinri I ..1..s- .i : 4 • I. I . . I ..1 • h • I

Kan Europa lære avClintons klimapolitikk?

iligeil eiiigket 0111lavere ldirnautslippI

Norges NaturvernforbundAnsv. red.: Gunnar Bolstad

Red. sekr: Ole P. Pedersen Annonser tlf: 22 71 92 20Postboks 2113 Grünerløkka Annonser fax: 22 71 92 380505 Oslo Produksjon: Oslo Grafiske as.Bankgiro: 1720.05.00717 - Trykket pa Retur Offset, 100

4 • N&M Bulletin Nr 4. 25. februar • 1994 Nr 4. 25. februar • 1994 N&M Bulletin • 5

Takk for støtten!

BorgestadFabrikker as

Stotter Naturvemforbundet

Miljøverridepartementet har utsatt arbeidet med en handlirigsplan for å redusere utslippene avflyktige organiskeforbindelser (VOC).Planen skal nå komme i 1995. Norge erforpliktet til å redusere VOC-utslippenemed 30 prosent fra1989 til 1999. Nye EUdirektiver kan hjelpe.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Norge slapp i 1991 ut 276 000tonn VOC. VOC er hovedsakelig hydrokarboner. som ermed pa å danne bakkenærtozon. VOC lorarsaker helse-skader, og bakkenært ozonsvekker blant annet menneskerog planters motstandskraft.Fra 1989 til 1999 skal Norgeredusere VOC-utsiippene med30 prosent. I følge SFTs ‘For-

Et av initiativene MDsetter sin lit til er reduserte utslipp fra lastingav råolje til skip (bøyelasting). Men selv omprosjektet lykkes, ertiden fram til 1999knapp.

Flere oljeselskaperharsammenmed Statens lorurensningstilsyn (SFT) og Norges forskningsrad gatt sammen om etutviklingsprosjekt som har sommai å redusere utshppene fralastingen med 70 prosent.

— I et utvikhngsprosjekt vetvi h Uke maI ‘. i har, men vi erikke sikre pa hvordan vi kommer dit. Vi skal mi bygge etskalaanlegg (en modell i mindre størrelse enn et vanlig anlegg), og planen er å montere

urensning i Norge, har utslippene økt med tre prosent.Miljovernclepartemeniet (MD)har ikke satt i verk noen tiltakfor å redusere VOC-utslippene, bortsett fra nye avgasskravtil biler og varebiler.

- Hur kontroll— Vi har ikke dreet spesifiktmcd a inn øre pabud for a redusere utslippene, sier AstridEvensen i MD. — Vi har kontroll på delte, og kommer til asette i gang arbeidet med entiltaksanalyse. Den skal væreklar i begynnelsen av 1995.sier Evensen.

Faktum er at tidsfristen for aoppfylle den internasjonale av—

skalaanlegget på en bøyelaster. Forhapentligvis kan vi starte dette anlegget i andre halvar

994, sier Reidar Vik, prosjekt-leder i Statoil til N&M Bulletin.

Foruten Statoil bidrar ogsaSaga, Conoco og Kværner Process Systems til å finansiereprosjektet. — Etter at skalaforsket er gjennomført, kan ‘ ivite veien videre. Gar det bra,ma vi velge om vi skal fortsetteog testc, eller om vi skal hyggeen prototyp.

Tiden er knapp for utviklingsprosjektet, om det skalvære med og bidra til at Norgeoppfyller VOC-avtalen.

— En prolotyp kan være ferdig bygget i I 9t6. hvis Lise ener vellykket, sier Vik. — Prototypen må nok kjøres en stund,

talen er I 999. I forhandlingeneklarte Norge a la unntak forutslippene til ha s nord for 62.breddegrad. slik at økt oljeutvinning i dette omradet ikkeskal skape problemer for a mireduksjonsmalet. Likevel økerVOC-utsl ippene.

EU-direktivDet kan bli kommende FUdirektiver, og dermed en del avLØS-avtalen, som kan reddereduksjonsmalet. I LU—byrakra—tiet forberedes tiltak for a redusere VOC-utsl i ppene Ira bensintransport fra raffinerier tilbensinstasjoner, og fra bensinpumpen til hensintanken.

— Dessuten lages det et nyttforslag om VOC-utslipp fraindustri prosesser. Det er bare istartfasen, slik at det ikke finnes noen norsk holdning tilspørsmalet, sier Eensen.

tfølge departementet er detarbeidet med handlingslanene for klima og nitrogenoksider som har utsatt arbeidet medVOC-planen.

fØr man setter igang mæseproduksjon. Vi ma også se økonoinisk pa investeringene, somkanskje ma spres over tre, firear. Da nærinervi oss raskt 2000.sier Vik. Det er i dag usikkertom prosjektet kan lønne segØkonomisk.

— Vi har gjort oss noen refleksjoner. Pa dagens stadiumer det svært usikkert. Blir prosjektet vellykket, og vi kommer nær opptil malet om a redusere utslippene med 70 prosent fra bØyelastingen, sa \ iltilbakebetalingstiden værerundt tre, fire, mener Vik.

—Oljeselskapenes hovedmoti” er a forbedre miljøet. Menher ligger ogsa en belønning, iog med at vi reduserer tapenevare ved a redusere VOC-utslippene, sier Vik.

Sivilombudsmannentar opp saken om veilangs Etne-vassdragetmed Samferdselsdepartementet. Samarbeidsråclet for Naturvernsaker (SRN) klaget departementetsvedtak om traseenlangs Etne-vassdragetinn for Sivilombudsmannen.

N&M BulletinSigny Svendsen

1)et er en stor seier at Sivilomhudsmannen har tatt sakenog sendt brev videre til samferdselsministeren. Sivilom

Mi Ijøve rn min istere flhar ved en rekke anledninger signalisert enevaluering og oppfølging av den nasjonaleverneplanen for bar-skog. Etter tre år erdette arbeidet ennåikke påbegynt.

N&M BulletinSigny Svendsen

Allerede ifebruar 1991 saThorbjørn Berntsen blant annet følgende i Stortinget: “Imidlertid så vil jeg vurdere å leggefram en melding for Stortinget

budsmannen mottar en mengde saker av ulik karakter, ogkun et fåtall følges opp. Forvaltningen har til dags datoalltid bøyd seg for Sivilombudsmannen dersom han kanpavisesaksbehandlingsfeil. Dettil tross for at ornhudsmannenikke har formell myndighet.

Det sier en optimistisk Karen Johanne Baalsrud, leder avNatur ernforbundet i Etne.

EndringerVaren I 993 kom Etne-vassdra

-

- get inn i Verneplan IV. SammehØst vedtok Sainferdselsdepartementet at den nye traseen forriksvei 11 skal ga langs Etnevassdraget gjennom Stordalen.Etter SRNs vurdering vil etslikt veganlegg innebære dra

i 1992 for a orientere om arbeidet med barskogplanen sa langt.En slik melding kan eventueltogsa vurdere en utvidelse avrammen.”

UklartTre år etter er det i miljøvern—departementet ikke engang bestemt hvilken form en slik tilbakemelding skal fa — dvs, omden skal legges fram som enegen stortingsmelding ellersom en stortingsproposisjon.Det er heller ikke blitt tatt stilling til om planen skal utvides.

Saksbehandler i Miljøverndepartementet, Ellen Greppe

matiske endringer i det natur-og kulturlandskapet som gagrunnlag for vern bare seksmåneder tidligere. Dette er noeav bakgrunnen for a klage vedtaket inn for 5 ivilombudsman—nen.

Klagen paviseren rekke feilog mangler — bade ved sakshehandlingen og ved grunnlagetfor det skjØnnet departementethar utctvd. En alvorlig feil er atsaksbehandlingen var lukket,slik at berørte parter og andreikke har kunnet pavirke prosessen. En annen feil er at denvegtraseen som ble valgt, ikkehar vært gjenstand for vanlighovedplan-behandling. SRNhar videre reagert pa at departementet har trukket inn i vurderingen hensynet til en mulig,

rud, kan ikke si noe klart omnår evalueringen og en eventuell utvidelse av barskogplanenvil være klar. I løpet av vårenvil det imidlertid bli tatt stilling til hvilken form evalueringen vil få og hvorvidt verne-planen skal utvides slik bådemiljøorganisasjonene og forskere tilrar.

Grepperud kan heller ikke sinoe om HåØyas sjebne. Pågrunn av utredningen om Oslofjordforbindelsen over DrØbaksundet og en mulig broforbindelse, ble Hapya trukket utav planen sist sommer. Dettevakte sterke reaksjoner både

fremtidig tverrforbindelse mellom Etne og Sauda. Dette prosjektet befinner seg kun på skissestadiet, og er dermed et utenlorliggende hensyn ved trasevalg for RV II.

Vurdere svaretSRN sendte klagen til Sivilombudsmannen. Ombudsmannenhar nå bedt om departementetskommentarer til SRNs klager.

— Ombudsmannen har ogsabedt departementet a utdypeog konkretisere den delen avbegrunnelsen som er knyttet tilmiljøforhold og kostnadsberegninger, sier Baalsrud. Hun regner med at SRN vil få anledning til å vurdere svaret tradepartementet nar det kommer.

fra miljøorganisasjonene ogmiljøvernmyndigheter. øyakan nemlig by pa unike natur-typer, og flere truede fuglearter befinner seg her.

Etter at samferdselsminister Opseth skrinla broprosjektet, er det nå spØrsmål om hvasom vil skje med Håøya. Salenge denne perlen i Oslofjorden ikke er omfattet av verne-planen,

6 • N&M Bulletin Nr 4. 25. Februar • 1994 Nr 4. 25. Februar • 1994 N&M Bulletin • 7

Det amerikanskeforurensningstilsynet,EPA, har antydet atdet vil foreslå etforbud mot bruk avklor i industriell sammenheng.

N&M BulletinGunnar Bolstad

40 prosent av alle USAs innsjøer og elver er uegnet torfisking og hading på grunn avforurensing.

— Alle amerikanere forventer og er berettiget til rent vann,sier EPA-sjef Carol Browncrtil Washington Post. Nå skalhun utarbeide en ny versjon avvannforurensingsloven, CleanWater Act, for å forbedre vann-kvaliteten. Et av virkemidlenekan bli et lbrbud mot bruk avklorstoffer i industrien.

— Vi ‘vil utvikle en nasjonalstrategi for a erstatte, redusereeller forby bruk av klorogklorforbindelser, sa Browner pa enpressekonferanse nylig. Enanonym kilde i den amerikanske administrasjonen nyanserte Browners uttalelse overlorWashington Post ved å si at deter for tidlii å si at klor vil bliforbudt.

SterkereaksjonerMiljØorganisasjonene gir uforheholden honnør til Browner,og tanken om et klortrbud harallerede samlet støtte langt inni den amerikanske kongressen.Industriens talsmenn er på sinside like sterkt i mot.

— Det er bare ett ord som giruttrykk for vår reaksjon, sierFred Webber, president i denamerikanske kjerni industriforeningen: — Skandale!

Omstillingsprosessen somden kjemiske industrien måttegjennom i fi)rhindelse med utfasingen av ozonodeleggendestoller, viser at industrien ikkenødvendigvis har sa mye å frykte. Forskere som har vært knyttet til det såkalte klorprosjektelved Massachusetts Institute ofTechnology, har kommet framtil det motsatte:

— De fØrste rapportene fra

klorprosjektet viste at industrien har svært mye å tjene påstrenge reguleringer på miljø-området, sier professor Ken Oyved MIT til N&M Bulletin. Oyer statsviter og ekspert på forhandlinger.

— Erfaringene fra Montrealforhandlingene om ozonødeleggende stoflèr viste at de store kjemikalieprodusentene,som Dupont og ICI tjente på atKFK ble fjernet fra markedet,sier Oy.

Danske myndighetervil helst unngå åbruke miljøgarantien iEU. Denne garantienble innført for åtte årsiden, etter press franettopp danskene.Men fortsatt er denikke tatt i bruk av noeEU-land.

N&M Bulletin

__________

Jon K. Berg

MiljØgarantien i EU ble innført i 1987. Den er knyttet tilRomatraktatens artikkel 100 a,som omhandler den frie flytenav varer. MiljØgarantien skalsikre at enkelte land under spesielle omstendigheter kan ta ibruk strengere miljØkrav ennandre, selv der reglene i utgangspunktet er totalharmomsert. Men ennå har miljØgarantien ikke vært brukt av noeland, bortsett fra at det ft)r tidenverserer en sak om PCB i EUdomstolen. Forut ft)r den danske folkeavstemningen om EFpakken 1986, var nettopp miljøgarantien et viktig element imyndighetenes bestrebelser fora la et ja—flertall i befolkningen.

UNge avisen Inl’ormation erdanske myndigheter nLi likevelmeget skeptiske til a brukemiljøgarantien. Grunnen er athvis en slik sak skulle kommeinn for EU-domstolen, og Danmark taper, vil det være et utalelig politisk nederlag.

— Den politiske prisen ved atape en sak ved domstolen vilganske enkelt være for høy iforhold til den miljømessigebelastningen som skal betales,sier en sentralt plassert kilde til

J avisen.

Bevis

at landet som bruker miljøga—rantien har hevishyrden, mensdanskene mener det stikk motsatte. Dette er et avgjørendepunkt. fordi det i mange tilfeller er strid mellom tekniskeeksperter om et stoff er farligeller ikke. Nettopp denne usikkerheten i miljøgarantien er enannen grunn til at Danmarkikke har vært villig til å brukegarantien.

I det norske Miljøverndepartementets vurdering av fir

handlingsrcsultatet om miljømellom Norge og EU, er nettopp miljøgarant ien et viktigelement. Norge har fatt overgangsordning på fire r der vihar høyere miljøstandard ennEU. Etter den tid kan vi brukemiljøgarantien hvis EU ogNorges regler fortsatt er ulike,mener Miljøverndepartementet. Men Danmarks erfaringviser altså at miljøgarantien kangi mer problemer enn glederfor norske myndigheter.

Et omstridt punkt i miljøgarantien er hvem som skal bevise aten vare har så alvorlige miljø-konsekvenser at den kan forbys. EU-kornmisjonen mener

NORPAPP INDUSTRI

Takk for støtten! USA forbyr klori industrien?Oslo grafiske

Fra id.’ tilfrrd hykk

Tif. 22 173424Fax. 22 1725 19

NORGEONDELAG

GildeBØNDERNES SALGSLAG

Vil helst unngå

iriiljøgarantien

Takk for støtten!

id

M0KLFC-ÅR1)

Ordet er ditt AlS

Vi retter!I forrige utgave skrev vi om konsekvensene for klimagassutslippene ved en reduksjon av den internasjonale aluminiumsproduksjonen. Dessverre glemte vi en viktig omregning, slikat konklusjonen ble gal. Det riktige er at en planlagt reduksjonpå to millioner tonn vil gi en reduksjon på mellom 2.000 og4.000 tonn karbonfluorgasser. Omregnet til C02-ekvivalen-ter, tilsvarer dette mellom 16 og 30 millioner tonn C02. Detotale C0i-utslippene i Norge er på omlag 33 millioner tonn.

FYLKETSFELLESVASKERI DA

OAHNOAH LANGOYA AS

Postboks 33, 3081 Holmestrand

FAKTA KUNNSKAP

FAKT RLAG*

Er du humanetiker?Da vil du ta ansvar for menneskene ognaturen i dette livet.

Du vil bruke menneskelig fornuft, forstandog erfaring for å gjøre verden bedre.Du er ikke religios, men bygger din etikkpå rent humant grunnlag.

Vil du vite mer om Human-Etisk Forbund?

Ring oss på telefon 22 11 10 10og be om informasjon.

I1uman-EtiskForbund

UNILKOLONIALGFtOSSIS1ENES IMPORTSERVICE

Vi borer for de flestestørre oljeselskapene.

* SmedvigSmedvig a.s. Løkkeveien 03. Postboks 110, 4001 Stavanger. TIf. 51 509900

Spets consulting group a/s

8 • N&M Bulletin

Seier eller tap? Tolkningeri av resultatetav forhandlingene ommiljø mellom Norgeog EU spriker kolossalt. Striden gjelderførst og fremst hvasom vil skje når overgangsordningen påfire år er over.

N&M Bulletin

_____

Jon K. Berg

Miljforhandlingene mellomNorge og EU er ikke helt ferdige enna. Fortsatt gjenstar habitat-direktivet. som først ogfremst dreier seg om det betente hval-spørsmalet. Det er vanskelig a la oversikt over detsom er ferdigbehandlet, fordide enkelte dokumentene ikke I

forhandlingene fikk Norgegjennomslag for i bruke miljø—garantien i artikkelen om detindre marked. ogsa pa sakersom allerede er vedtatt i Mmixtenadet før Norge eventuelt blirmedlem. I dag er regelen i EUat et land ma være nedstemt iministerradet hvis miijøgaran—tien skal kunne tas i bruk. Padette punktet er det enighetmellom mi ljøorganisasjoneneog MD. Men NNV og NU understreker at det enna ikke ernoe land som har brukt miljøgarantien i EU og som har fattmedhold i domstolen.

Pa ett punkt har Norge ikkefatt overgangsordning. Som viskrev i N&M Bulletin nr. I i ar.ma vi fra fØrste dag akseptereLUs regler om plantevernmidler i landbruket, noe som kanføre til sterk økning av slikbruk i Norge.

Norge har ikke krevd unntak der EU har strengere miljø—regler enn Norge. Det gjelderfar eksempel vannkvalitet. Foren tid tilbake sa Berntsen atNorge ville kre\e unntak i forhandlingne om vannkvaliteten.fordi det ville bli for d) rt fortreforedlingsindustrien a oppfylle kravene. Men Norge haraltsa likevel ikke gjort dette.Direktivene om vannkvalitetkan ogsa la store Økonomiskefølger for mange kommuner.som ma investere i dyre renseanlegg for il bedre drikkevannskvaliteten.

Nationen meldte 24. januarat Norge matte godta LUs kravom totaliredning av gaupa.Men det var ikke riktig. Norgekan fortsette med sin ksotejakt, som i dag. lar N&M Bulletin opplyst i MD.

Strengere regler omsvovelinnhold i fyringsoljer, og svakeremiljøkrav til okologisklandbruk. Det er to av

• miljokonsekvenseneav den såkalte EØS IIpakken, som tilsluttskal bli norsk lov.

rmi&M Bulletin

-

Jon K. Berçj

LØS II ble nylig debattert iStortinget. LØS Il er over 400direkti\ er og rettsakter som er‘ edtatt i LU, etter at LU ogEFTA ble enige om LØS—avtalen. En del av punktene dreierseg om miljø, noen av dem ermeget detaljerte.

Na skal LØS II behandles iEFTA og LUs felles EØS-ko

mdc. der embetsmenn sitter.Deretter skal den tilbake tilStortinget far a bli endelig edtatt. Da blir EØS-pakken tilnorsk lov.

Pa disse omradene medfo—rer LØS Il strengere milokrai Norge enn vi har i dag:•Det blir strengere krav til

svovelinnholdet i visse flytende brennstolfer. slik somautodiesel og lette lyrings

oljer.

•Vi ma godta LUs miljprner—keordning. i tillegg til detnordiske mi ljømnerket vi hari dag. Det innebærer blantannet at det kan komme ol—[isiel I mi IjOmerki ng avhvitevarer. noe som ikke finnes i Norge i dag.

•Pa isse omrader ma Norgegodta strengere grenser forrester av plantevernmmdler i

• For atet landbruk skal kunnekalles økologisk. ma det etter ES-avtalen først dyr—kes okologisk i to eller trear. mens overgangsperiodeni Norge i dag er minst ett ar.

•Fra nu a ma husholdnings—apparater merkes med ener-gi- og ressursforbruket.

Svukere kruvPa disse omradene far vi ensvakere miljolovgining:•Noen plantevernmidler og

jordforhedringsmidler somi dag ikke er tillatt i kologisk jordbruk, blir na tillatt.

•Norge ma tillate import avfarlig avfall fra andre LØS-land hvis vi har kapasitet forgjenvinning av det aktuelleavfallsproduktet. Men vi kunnekte hvis det ikke finnesslik kapasitet.Utenriksdepartementet skri

ver i et notat til Senterpartietsstortingsgruppe: “Sprsmalet om import av avfall ‘. il for—ventes ikke a skape noen reelleproblemer for Norge. S iertbegrenset behandlingskapasitet og et høyt kostnadsni a ‘ili betydelig grad mot irke uonsket import.” I tillegg er det, engod del miljøomrader der detikke er forskjell mellom dagens norske regler og de nyeLØS-reglene.

Nr 4. 25. Februar • 1994

Strid om miljø-resultatet

Takk for støtten!

NorskOljesanering AS

KvænangenKommune

Kristiansand Kommune

W satser på miljøvern

OR6PAPYRUS

Nr 4. 25. Februar • 1994 N&M Bulletin • 9

EØS-ll gir strengere

miljøkrav or Norge

INorsk RomsenterNORWEGIAN SPACE CENTRE

natvarer.

Satelitt-bussKøbenhavn lanserer en satelitt-styrt buss. Ifølge Politiken kan skjermer på holdeplassene vise de reisendeeventuelle forsinkelser.Bussene kan få grønt lys ilyskryssene, og sjåførene fårvite om de holder ruten.

Norsk Bryggeri- ogMineralvannindustris Forening

Vi stØtter et rent miUØI‘1 Stolt-Nielsens Rederi A/S

A subsidiary of Stolt-Nielsen SA.

TROMSFYLKESKOMMUNE

HandeisbankenInvestment Banking

Kværner Engineering a.sDivisjon Stavanger Weatherford

Your Total Tubular Service - “TTS”-PartnerSTAVANGER BERGEN FL080

Ab .. . 7.7 tJA[9_ V 3

7,7503:4? :0 I, I.,. ‘7 74054:/I I 40j17_:,I,,

Bæreposer og plastfolierav miljøvennlig polyeten

Norfolier [1Norfolier as & coDatterselskap av A/S Fjeldhammer BrugPostboks 85N-1473 Skårer, tif. 67 97 94 00

10 • N&M Buuetin Nr 4. 25. Februar • 1994 Nr 4. 25. Februar • 1994_ :M Bulletin • 11

DEBATT

______

Torbjørn Dale, Sogndal

H. 0. Bergesen har et innlegg iN&M Bulletin nr. I om dennorske urskogen og râderetten.I følge hans argumenter og logikk vil kontinentale jurister iBrussel bedre kunne forvaltevire ressurser enn vi selv. Hanbruker dette tilsynelatende somet argument for EU-medlem

skap. Konkret viser han til dennorske forvaltningen av vâreurskogsforekomster av bar-skog.

Hvis konklusjonen til Bergesen er riktig, er jeg enig i atdet kunne være et godt argument for medlemskap i deneuropeiske union. Konklusjonen hans er imidlertid basert paet tenkt eksempel, med en spekulasjon om at de kontinentale

juristene i Brussel ville fredetstørre deler av urskogen enndet Norge har gjort i dag. Omdette er tilfelle, vet vi intet om.

Jeg synes Bergesen hellerburde bruke et konkret eksempel lbr ti se hva EU mener omnorsk ressursforvaltning, f.eks.viigehvalen. I dette tilfelletmener jo EU at vàgehvalenskal fredes, i strid med de norske myndighetenes syn. Som

hiolog kan jeg ikke se ut det erstØrre grunn til à frede vagehvalen enn f.eks. elgen. Ettermin mening viser dette at dømmekraften til myndighetene iEU ligger langt under det manburde kunne torvente. Jeg vilgjerne trekke dette sa langt soma si at dersom EU ikke harbedre gangsyn og dømmekrafti en, etter min mening, si enkelsak , hvordan kan man da hatillit til EU nar det gjelder andre saker som er langt merkomplekse og vanskelige?

Naturvernforbundeter sterkt kritisk tilLandbruksdepartementets forslag om àfortsette statsstottentil skogsdrift i vanskelig terreng.

N&M BulletinSigny Svendsen

LandbruLsdepartemeitet fore—slar i en ny forskrift at detstatlire tilskuddel til skoisclrifti viinskelie terreng skal fortset—le.

— Delte forslaget kan ikkekarakteriseres som annet enn

olTentlig finansiert naturøde—leggelse. sier lederen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Gjermunil Andersen.

l-lan begrunner dette blantannet med at et bærekruftigskogbruk forutsetter at en dclomrader ikke hogges.

— Det er vedtatt at 0.9 pio—seilt av Norees produktive bar—skogareal skal vernes. Samtidig er det dokumentert at viLlige verneverdier ikke er fanget OPP med dagens vern. Land—bruksdeparteinentets forslagbetyr at skogsdriften vil heroreomrader som pagrunn av ulØnnsomhet til nu har vært utendrift. Stalsstrilten til drift i vanskelig terreng skaper kunstiglønnsomhet, og ei helt ulorsta—elig dersom Landbruksdepartementet har som maI a bidratil et htci-ekraltig skogbruk.mener Andersen.

Nok tømmerI lolge Gjermund Andersen erdet i dagens situasjon ikke behov for ti øke hoggingen i vanskelig terreng.

— Tømmerreservene i norske skoger er mer enn tilstrekkelig til ii oppfylle industriensbehov. Prognosene de neste ti-

arene s ser mccl all tydeliehetat industriens behov for 10111111cr kan opplylles uten ti hoggei omrader med store nattirkva—I iteter. sier Andersen. Hanmener en avskaffelse av ordningen med stotte til drih ivanskelig terreng il være etkostnadseffektivt tiltak.

Behov For mertømmer

Bakirunnen for ordningenmed gkonomisk støtte til skogsdrift i ankelig terreng, er behovet for tommer til sagbrukog treforedlingsindustrien. sier statskonsulent i Landbruksdepartementet. Tor Inderberg.

— Det er ikke riktig at det idagens situasjon er nok trevirke. Industrien trenger mer tØrnier dersom permisjoner elleroppsigelser skal unngas. mener lnderberg. Forskri lten skaletter planen være ferdig i begynnelsen av mars.

Takk for støtten!

DENTR ASLAGAVEIFN 0poT6OKii2i32Il LARVIKTelefon (034105115-65 207TeleV, (034) 0 070B,r,ko627€l05 14719

NO-HA HOLDING AISFnr,,sbnnn 30. FOsibok, 322 3033 FOKUS. ‘.0R9’. 99

SpesialRenovasjon a.s

04€ ;c,r1, 19 • Inns:rming • Ci nvllninq

TwQ122e5eo-T22eaoee9]

Urskog, hvalfangst og råderett - Det oentligeødelegger natur

•s —‘1

TINEMei.rret Nord

I

-$PRODUSENT AV SILDEMEL OGSPESIALMEL TIL FOR

d MÅLSELVKOMMUNE

TINE

Vest lands m eie ri et

L&

Her vokser arbeidsplasser, byggevarer, papir ognorske eksportirintekter

Naturressursene i Norge gir oss nordmenn muligheter.

Fjell med stryk og fosser, hav med fisk og olje, brede

bygder og store skoger... Skognæringen i Norge gir

valutarnntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger i dis

trilctene. Skogbruk og skogindustri er en del av det

økonomiske grunnlaget for det moderne Norge.

Norske Skogs oppgave er å foredile naturressurser

til kvalitetsprodukter. Konsernet har ca 5000 ansatte og

produserer papir, masse og byggevarer. Norske Skog

er Europas tredje største

leverandør av avispapi.r,

og en av Skandinavias stør

ste leverandører av trelast

og parkett.

Skogen er en levende

og fornybar ressurs. Men

den må forvaltes slik at

den kan bli til glede og

nytte også i fremtiden.

Norske SkogNorske Skogindustrier A.S

Hovedkontoret: 7620 Skogn, Tif.: 07687000 Fax: 076 87 100Oslokontoret: Vollsv. 9- 11 1324 Lysaker, Tif.: 6759 9000 Fax: 6759 91 97

NORSASAS tGO( SlALMAU.SEL9(I.P

Lilleakerveien 31 0216 OsloTif: 22 73 08 40

AV FALLS BEHANDLING

fl?. 089 40 655

Av?pllilnnsamllng ogspe&a!vfaIIsmottak.

SENJAWFALLSEISKAP BA

Bolnligen, g300 Fkn

7’iket *ekk ftmtwer-fenk

TOSHIBA KOPIMASKINERMILJØVENNLIG - IKKE BARE PÅ PAPIRET!

TOSFIIBA KOPIMASKINER inngår i et totalt miljokonsept som også fører til bedretinnemiljø ved:• ozonfilter • meget lavt støynivå • returordning for forbruksartikler ogslitedeler. bruk av miljøpapir godkjent av Stiftelsen for Miljømerking.

TOSHIBAS nye generasjon av kopirnaskiner opprettholder fortsatt en høy driftssikkerhet og effektivitet ved:• automatisk papirvalg . automatisk forstørring og forminsking . automatisk og meget rask to-sidig kopiering • kraftig zoom fra 50%-200%• utvidet levetid pi maskin så vel som forbruksartikler.

Kontakt:

c1

• SCRIBONA NORGE ASTelefon: 2289 7000 - Telefax: 2225 11 35

TOSHIBA

12 • N&M BUII” 4. 25. februar • 1994

Departement støtterugIeutryddiiigLandbruksdepartementets støtte tilblant annet dreneringav våtmarker truerflere fuglearter somtidligere har hattoppholdssted her.

N&M Bulletin

_________

Signy Svendsen

70 prosent av verdens 9600fuglearter klarer ikke å kjempemot menneskapte trusler. 1000

fuglearter risikerer total utryddelse i nær framtid. Dette slasfast i en rapport fra organisasjonen BirdLifu International iEngland. Skogshogst, plantegifter, drenering av våtmarkerog oljeutslipp sender millionerav fugler i døden. Dersom fuglebestandene reduseres ytterligere, risikerer vi en invasjonav insekter og gnagere somrotter og mus, advarer rapporten.

65 arter i NorgeIfølge rapporten “Truete arter iNorge”, som utgis av Direktoratet forNaturforvaltning (DN),har vi 249 ulike fuglearter i

Norge. Av disse er 65 arter paden såkalte rØdlisten — artersom er truet av utryddelse. Dennorske rapporten slar klart fastat det er de menneskeskaptepåvirkningene som har stØrst

Clinton-administrasjonen ønsker økt produksjon av den sterktozonnedbrytendegassen KFK, av hensyn til bileierne. Selskapet DuPont haddeplaner om å slutte åprodusere KFK i år,men har nå gått medpå å utvide produksjonen til ut 1995.

N&M Bulletin___________Jon K. Berg

I København i 1992 gikk USAmed paa kutte ut KFK-produk

betydning, selv om ogsa tingsom klima kan spille inn.

Mange av artene pa rØdlistenoppholder seg størsteparten avlivet utenftir Norges grenser, ogDN understreker derfor viktigheten av internasjonalt samarbeid. “F.eks. har store forandringer pa vinteroppholdsstedetofte vist seg å ha avgjørendebetydning lor artens status i

Norge,jfr. dverggås og dens vinteroppholdssteder ved Svarte-havet som gjennomgar forandringer pga. drenering og jordbruk”, heter det i rapporten.

Støtte til endreturealbrukI Norge gir Landbruksdepartementet økonomisk støtte nettopp til drenering av vatmarker.Sammen med blant annet skogsdrift, endringer i jordbruket,

sjonen innen utgangen av 1995.(iigantselskapet DuPont gikklenger og vedtok på egen hånd akutte produksjonen innen detteårets utgang. Men det ble forsterkt ft)r de amerikanske myndighetene, representert ved forurensningstilsynet (EPA). EPAbad DuPont om å produsere hele35 000 tonn KFK i 1995. Tilsammenligning er den norskeimporten nå pa omlag 200 tonni aret.

Det er hensynet til bilbrukerne som har fatt Clinton-administrasjonen til a be om merKFK. I over hundre millionerbiler i USA er det air-conditionmed KFK. Med utfasing av KFKproduksjonen i ar, ville ameri

miljøgifter og oljesøl, er detdrenering av vatmarker somtruer mange arters livsgrunnlag.

I)N er kritiske til dennelormen for støtte og karakteriserer politikken som forfuilet.

— En endring av disse tilskuddene er på gang. Menslik de fungerer i dag, fører detil enorme miljøØdeleggelser,sier Øystein Størkersen i 1)Ntil N&M Bulletin.

IfØlge StØrkersen er også etmer intenstjordbruk alvorlig.Oftere innhøstning skaperproblem lor de fuglene som hekker i akrene.

— En løsning kan være aavsette flere metre fur vann-kanten som uberØrt omradetil fugle, plante og dyreliv,sier Strkersen.

kanerne allerede nå måtte innstallere nytt utstyr i bilenesine. Det kan de utsette, ogsatil etter 1995. En del av denKFK-gassen som DuPont skalprodusere, vil oppbevares i enbank lbr framtidig bruk.

Takk for støtten!

VINJE

Clinton vil bruke KFK i bilenHAMMERFEST

I EL. VERK

Freia Marabou Suchard a.s

SJØLYSTSENTERET, OSLO19. -24. MARS

MiIjøa vçjiftI Nederland vil det blikrevd 250 Gylden ved kjøpav ny bil. Inntekten skalgjøre det mulig å gjenbruke materialene når bilenblir til avfall. Produsenter, importører, opphuggere og verksteder skaladministrere programmet.(Internationalt Miljønyt)