Befalsutdanningen

FLYTTESKongesKipetLes om Livet på skipet

garden i Usamusikk og driLL på turne

720 sKvadronenpå nasjonaL beredskap

Gardister og gardevenner!

Vi er inne i en spennende tid der verneplikten er oppe til diskusjon. Det er sunt og veldig bra med debatt om et så viktig tema.

Det er bred politisk og fagmilitær enighet om at Forsvaret skal bygge på verneplikt. Det er jeg glad for, som sjef for den enkeltavdelingen i Forsvaret som henter inn flest vernepliktige soldater til tjeneste.

Verneplikten er sentral for å sikre Forsvaret en bred rekruttering av egnet personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. For svært mange er verneplikten en inngangsport for videre karriere i Forsvaret. Rekrutteringsgrunnlaget vil dessuten øke kraftig nå når det er vedtatt kjønnsnøytral verneplikt - og dermed en enda bedre mulighet til å sikre Garden, Hæren og hele Forsvaret de best egnede soldatene. Selv ser jeg et klart operativt behov for kvinner i Garden.

Jeg er overbevist om at kjønnsnøytral verneplikt er viktig for å sikre oss et levedyktig, mangfoldig og moderne forsvar i fremtiden.

Jeg ser hver eneste dag hvor mye verneplikten faktisk betyr for Garden og oppdraget vi er tildelt. De vernepliktige gardistene jeg møter er oppegående, læringsvillige, løsningsorienterte og selvstendige – de er etter min mening kremen av norsk ungdom.

For Garden er tilstede midt i hovedstaden, midt i befolkningen. Ute på oppdrag ser vi nytten av å være en refleksjon av befolkningen når vi møter dem.

Jeg vil takke alle for nok en intens periode, der vi har sett verdien av å bry seg om hverandre uavhengig av grad og alder – sammen er vi sterke! Vi har gjennomført vårt viktige vaktoppdrag hver eneste dag, og har i tillegg hatt mye aktivitet – blant annet en fin og verdig apriloppstilling der både veteranene fra 1940-tallet og soldatene som deltok 22. juli ble hedret. Jeg vil gjerne takke alle gardister, herunder befal og vernepliktige, for jobben de har gjort og samtidig ønske nye velkommen til Garden!Helt til slutt vil jeg ønske Hærens befalsskole lykke til med nytt konsept på Rena.

God sommer!

Oberstløytnant Ole Anders ØieGardesjef

AnsvArlig utgiverOle Anders Øie

redAksjOnssjefJonas Sverrisson Rasch

grAfisk utfOrmingOlav Linnestad Aasrum

redAksjOnKnut Johan HeyeraasThomas IversenOlav Linnestad Aasrum

AnsvArlig ngf-siderEgil NilsenAnders Bredesen

fOrsidefOtO

Befalselev Hågen Bjørgen MarstadFoto: Thomas Iversen

BAksidefOtOFoto: Thomas Iversen

AdresseH. M. Kongens GardeGardistenPostboks 7 Røa0701 Oslo

kOntAkt

Info@garden.no

redAksjOnen Avsluttet14. juni 2013

OpplAg4000

trykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

Gardisten er en leiravis for Hans Majestet

Kongens Garde, som utgis fire ganger i året.

Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige

slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben,

Forsvarsdepartementet, Hærstaben,

utenlandske forsvarsattacheer og ambassader

i Oslo, medlemmene i gardistforeningene,

velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større

byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

gardens siste befalskull

garden i usA

notiser

Om bord på kongeskipet

Heder og ære

720 skvadronen

kongens inspeksjon

norges gardistforbund

rekordlang tjeneste i garden

Atv taler

feltekstra

04

28

43

20

32

14

30

44

26

42

33

INNHOLD

på skArp BeredskAp: I likhet med Garden er de på beredskap 365 dager i året. Les mer om 720 skvadronens oppdrag på side 14 - 18.

BefAlsutdAnningen flyttes: Vi ble med det aller siste befalskullet på feltøvelse. Nå samles alle Hærens befalsutdanninger på Rena leir. Les mer på side 4 - 13.

kOngeskipet: Skipet eies av Hans Majestet Kongen, men blir drevet av Sjøforsvaret. Vi ble med på kongelig tokt. Les mer om livet om

bord på side 20 - 25.

Befalselevene i 7. gardekompani måtte kjempe i flere timer for å hindre angrep mot

hovedstaden på en øvelse ved Rustan leir. Vi ble med dem da de skulle fjerne trusselen.

tekst Knut Johan heyeraas & Jonas sverrison rasch fOtO thomas iversen

Slaget om Vestmarka

GARDISTEN | 5

6 | GARDISTEN

siste Øvelse med BefAlselevene

Vi befinner oss midt ute i den dype og mørke skogen utenfor Rustan leir. Det er mars. Tåken har lagt seg som et teppe over bakken, og sikten er minimal. Be-falselevene i Hans Majestet Kongens Garde ligger i kringvern, og sikrer troppen fra potensielle farer som kan skjule seg i dypet.

mistenkelig AktivitetNoen få timer tidligere. Jegertroppen i 4. gardekompani har vært ute på rekognoseringsoppdrag, og har observert misten-kelig aktivitet på Rustan leir i Vestmarka. Fienden misten-kes for å være en paramilitær terroristgruppe, og vokter leiren med uregelmessige streifvakter. Etterretningsbataljonen i Hæ-ren har fått informasjon om at det planlegges et terroristangrep mot hovedstaden i nærmeste framtid, og befalselevene i Gar-den blir kalt ut.

Oppdraget kan beskrives med få ord: ta ut fienden og hindre angrep mot hovedstaden.

- Vi fikk melding om at det befant seg potensielle terrorister i Rustan leir. Hvordan vi skulle ta dem, var opp til oss, sier lag-fører Hågen Bjørgen Marstad.

Befalselevene har dannet tre lag, og vi følger lag 1 med Mar-stad som lagfører. Lag 2 har vært oppe og observert gjerdet langs leiren, og har funnet et passende punkt for innbrudd. Mens lag 3 sikrer, legger lag 2 tråkkjern på gjerdet, og dekker til piggtråden med ullteppe og liggeunderlag. De vet ikke når streifvakten, som tidligere har blitt observert, kan dukke opp igjen, og det er kritisk at innbruddet skjer så raskt og lydløst som mulig.

BAk fiendens linjerMarstads lag er første lag over gjerdet, og sikrer de andre før de trekker inn i skogen. De har klart det, de har brutt seg inn bak fiendens linjer.

- Mitt lag var det første laget over piggtrådgjerdet, og det er den mest kritiske delen av et slikt innbrudd. Streifvakten var uforutsigbar, og for alt vi visste kunne vi bli angrepet når som helst, sier han.

Marstad trekker laget sitt gjennom skogen, og regrupperer med de andre lagene bak en gammel hangar på sørsiden av lei-ren. Terroristene mistenkes for å ha satt opp hovedbase i en gammel lagerbygning lengre nordvest, og kan ha vaktposter hvor som helst i de forlatte skogene. Etter å ha avventet situa-sjonen uten tegn til fiendtlig aktivitet, sender lagføreren to av soldatene sine opp langs hangaren for å se hva som skjuler seg på den andre siden.

- Kontakt front! To infanterister i stilling. 100 meter. På brink! ropes det fra en soldat.

De er under ild fra fienden. Speiderne legger seg kjapt i stil-ling og returnerer ild mot terroristene. Lagførerne trekker sammen. Hvordan skal de få tatt ut fienden?

Lag 1 marstadKontakt med fiendeTarget Lag 2 skretting Lag 3 hordvik

ildOverlegenHet: En befalselev bruker maskinsgeværet FN Minimi for å få ildoverlegenhet, slik at laget kan rykke fram.

åpnet ild mOt fienden: Soldatene har kommet i kontakt med fienden, og befalselevene må åpne ild for å få kontroll.

GARDISTEN | 7

vi visste at vi kunne bli angrepet når

som helst.

8 | GARDISTEN

siste Øvelse med kp.7

- Når en skal ta ut fienden, er det veldig viktig å få skaffet seg ildoverle-genhet. Man vil da få en betydelig fordel ovenfor dem, og kunne ta dem ut uten at de ser deg komme, sier han.

Kort tid etterpå legges en soldat utstyrt med Minimi i stilling med spei-derne for å bidra med nedholdende ild og binde fienden. Lag 2 tar over stillingene mot fienden, og Marstads lag trekker ut i skogen. Minutter se-nere har de trukket rundt området i ly av en brink og skog, og stormer fi-endens stillinger.

- Når vi stormet terroristenes stillinger så vi at de hadde trukket seg til-bake. Om de var langt unna eller bare gjemte seg bak neste sving, visste vi ikke, sier han.

AvHengige Av gOdt sAmArBeidTerroristene vet nå at de har blitt angrepet, og vil antageligvis legge en plan for hvordan de skal få stoppet soldatene. Nå er det ekstra viktig å være så lite synlig som mulig, og Marstad benytter seg av den tette skogen for å flytte laget lengre opp mot den fiendtlige basen. Lengre oppe ligger det nok en gammel og forlatt hangar, og lagføreren beordrer hurtig stil-lingsbesettelse på en nærliggende brink for å utforske området.

- Kontakt venstre! ropes det fra en soldat i det skudd blir avfyrt fra si-den.

Fienden har lagt seg i stilling ved en gammel låve noen hundre me-ter oppe i terrenget. Befalselevene besvarer fort ilden, og skaffer seg ildo-verlegenhet over fienden. Bygningen de har slått seg ned ved er for langt unna for at de skal kunne stormes, og Marstad finner fort ut at han må få flankert fienden for å ta dem ut. Lag 3 blir liggende igjen som et ildstøtte-lag, og de andre lagene regruppperer i dekke av en rød container. Nå gjel-der det – nå skal de ta ut fienden.

- Terroristene hadde trukket seg tilbake og satt på stillinger ved en gammel låve, og var forberedt på at vi skulle komme. Vi var derfor vel-dig avhengige av godt samarbeid for at vi skulle få ta dem ut uten å miste noen av våre egne, sier han.

OverrAsket fiendenMarstad og lagfører Skretting i lag 2 vurderer at det er best om de de-ler seg opp. Mens fienden blir holdt nede av ildstøttelaget setter Marstads lag i springmarsj over veien for å komme i dekke bak noen hus. Med stor

tOk seg Over gjerdet: Befalselevene tar seg over gjerdet på Rustan leir mens andre sikrer. Operasjonen er svært risikabel på grunn av tilfeldige streifvakter fra fienden.

utfOrdringer: Det var dyp snø da befalselevene hadde øvelse ved Rustan leir i mars.

Kontakt front!to infanterister i stilling.

100 meter. På brink!

GARDISTEN | 9

siste Øvelse med kp.7

tOk seg Over gjerdet: Befalselevene tar seg over gjerdet på Rustan leir mens andre sikrer. Operasjonen er svært risikabel på grunn av tilfeldige streifvakter fra fienden.

utfOrdringer: Det var dyp snø da befalselevene hadde øvelse ved Rustan leir i mars. plAnlegging: Befalselevene planlegger neste manøver.

10 | GARDISTEN

siste Øvelse med kp.7

avstand mellom hver soldat rykker de forbi husene, og legger seg i skjul av veikanten. Lag 1 har i mellomtiden manøvrert seg usett langs gjerdet av leiren, og legger seg ned med sammen med det andre laget.

Lagene er nå klare for å rykke fram mot fienden. Marstad trekker med seg halve lag 2, og setter i springmarsj gjennom skogen oppover mot de fiendtlige soldatene. I mellomtiden har derimot terroristene trukket seg tilbake og opp på en høyde, og skyter etter de løpende soldatene.

- Kontakt front, roper Marstad.Lagføreren finner fort en grop i terrenget og får laget sitt i stil-ling for å besvare ilden. For å lure fienden setter Marstad igjen soldatene fra lag 2 for å fortsette å besvare ilden, mens han

trekker sitt eget lag rundt og opp mot høyden. De stormer fi-endens stilling og tar ut terroristene før de rekker å rette ild mot befalselevene.

- Vi benyttet oss av det andre lagets ildstøtte, og var dermed i stand til å overraske terroristene på nært hold oppe på høy-den. De var derimot alt for aggressive for at det var mulig å ta dem til fange, sier han.

stille fØr stOrmenDet blir en brå stillhet etter at de første terroristene er tatt ut. Fiendens stillinger er tomme, og lagførerne får mistanke om at de resterende terroristene har trukket seg tilbake til lager-bygningen de bruker som hovedbase. Lagene samler seg rundt

ildkOntAkt: Befalselevene besvarer ilden mens lagføreren gir målangivelse.

GARDISTEN | 11

ildkOntAkt: Befalselevene besvarer ilden mens lagføreren gir målangivelse. skyting pågår: Befalselevene trener på ild og manøver, en svært risikofylt manøver.

siste kull: Befalskullet er det siste før befalsskolene samles på Rena leir.

bakdøren på bygget, og gjør seg klare til å entre huset. Lag 1 stiller seg på en rekke langs veggen på bygningen. Døren spar-kes opp, og en sjokkgranat kastes inn i rommet innenfor.

- Kjør, kjør, kjør, roper Marstad.En etter en stormer de inn i bygningen. Sjokkgranaten har

desorientert terroristene i rommet innenfor, og de er lette mål for befalselevene.

De raser igjennom rom etter rom og mørke korridorer, og ser kun omrisset av terroristene i det de avfyrer skudd mot dem.

Med hodet kaldt får de jobbet seg igjennom hele bygget, og etter intense minutter blir det helt stille i bygget.

Terroristene er tatt ut. Rustan leir er vunnet tilbake.

siste Øvelse med kp.7

Vi var i stand til å overraske fienden på

nært hold.

12 | GARDISTEN

Hærens befalsutdanninger har vært spredt på hele ni for-skjellige steder. Nå skal det endres, forteller oberstløyt-nant Morten Eggen, som er sjef for Hærens befalsskole.gArden rendyrkes- Nå vil vi samle dem, fordi vi har sett utfordringer med at det er såpass mange med aksjer i befalsutdanningen. I tillegg har det vært utfordrende å skape en likhet i Hæren. Vi ønsker å lage en felles plattform alle skal stå på, for det har tidligere vært forskjel-ler i opplæringen, sier Eggen.For bataljonene som fram til nå har hatt befalsutdanning, slik som Garden, betyr endringen at de får konsentrert seg om oppdraget og rendyrket sin rolle. På den måten blir Garden bedre på oppdra-get - nemlig væpnet vakthold og hovedstadsforsvaret.

- Ordningen som har vært fram til nå ble innført da Hæren slet med store økonomiske problemer. Som følge av det ble både vå-penskolene og befalsskolene borte. Det ble en belastning for batal-jonene fordi de måtte ta mye mer innover seg, sier Eggen.

gOd jOBBHan understreker at de fleste bataljonene har gjort en svært god jobb i å optimalisere dagens ordning – men nå skal man tenke mer enhetlig.

- For Hæren er det viktig å samle all den grunnleggende utdan-ningen under samme ledelse. Vi vil styrke den grunnleggende ut-danningen, og vil ha ni måneder der alle går akkurat samme løp. Etter de ni månedene blir det fagutdanning. For Garden betyr dette at det ikke blir all verden forskjell, for fokuset har jo vært på å skape en god infanterist, sier Eggen.

Han forklarer at den største forskjellen kommer for de som har brukt mye tid på fagutdanning innenfor stridsvogner, stormpan-servogn eller artilleri. De kommer til å lære mer av det grunnleg-gende, og sersjantene vil derfor ha de samme kunnskapene i langt større grad enn tidligere.

vil BeHOlde flereMålet med den nye ordningen er også å beholde flere i Hæren.

- For Hæren er det viktig å beholde folk framfor hele tiden å

SAMLER BEFALSKOLENEFram til nå har befalsutdanningene i Hæren vært spredt fra Kirkenes til Oslo. Nå samles alt på Rena leir.

tekst Jonas sverrison rasch

BefAlskOlene sAmles

skAl sAmles: Oberstløytnant Morten Eggen samler Hærens befalskoler på ett sted.

For hæren er det viktig å samle all den grunn-leggende utdanningen under samme ledelse.

GARDISTEN | 13

fylle på i bunn. Derfor vil vi halvveis i pliktåret tilby kontrak-ter. Vi må inn tidligere og si at vi ønsker å ha med folk videre. Målet er at vi kan tilby mer kostbar fagutdanning til de som blir med oss videre, og dermed forvalter skattebetalernes pen-ger på en mye bedre måte.

I tillegg vil man bli godt kjent med de ulike avdelingene før man velger etter et halvt år.

- Fordelen med det er at vi får sett elevene og at elevene får bli kjent med Forsvaret. Vi har tidligere sett at det er noen som kunne passet andre steder enn der de er. Nå har vi en større forutsening for å få rett person på rett sted.

BelØnningOg vil du til Garden eller andre avdelinger har Eggen en opp-fordring til deg:

- Det skal lønne seg å gjøre det godt på skolen. Skoleresul-tater er en faktor. En annen faktor er balanse slik at det blir mangfold i avdelingene. I tillegg handler det om hva du er best egnet til. Til slutt blir det som en medarbeidersamtale der vi sier hva eleven passer best til og hvor eleven kommer med øn-sker. Om du har godt resultat fra skolen, er en god infanterist og er godt egnet, og ønsker deg til Garden, vil du mest sann-synlig få ønsket oppfylt. Men vi skal levere befal til alle bataljo-ner, så dette er en helhetsvurdering.

Eggen er ærlig om at det også finnes utfordringer med den nye ordningen, men er trygg på at det vil løse seg.

- Fordelen med løsningen vi har hatt fram til nå er at de har vært ute i avdelingen og dyrket avdelingsfølelsen veldig tidlig. De som har vært i 7. gardekompani kjenner jo øvingsområde-ne og infrastrukturen og det gjør det jo lettere å starte som ser-sjant på dag én på jobb, sier Eggen og fortsetter:

- For å gå den utfordringen i møte har vi lagt opp til at det skal være en del ”on the job”-training, slik at de er kjent med hva som møter dem. Jeg tror dette blir å gå seg til.

vil lede gArderekrutterEggen forteller videre at han allerede er i dialog med garde-sjefen om å eksempelvis ha instruktøruke på rekruttskolen på Terningmoen, og lede rekruttene i felt.

Han forteller at han har latt seg imponere av 7. gardekom-pani.

- De fremstår som veldig dyktige, og de avslutter virkelig med stil innenfor modellen som er i dag. Befalet der gjør en kjempejobb og det er lite frafall.

Endringen skjer 1. august, men man starter egentlig på neste Forsvarets opptak og seleksjon (FOS).

- For de som ønsker å bli sersjant i Garden må gå inn på FOS.

BefAlskOlene sAmles

gArden får rendyrket OppdrAget: Garden får under den nye strukturen konsentrert seg om oppdraget og rendyrket sin rolle, og slipper å tenke på utdanning av befalselevene.

14 | GARDISTEN

PÅ nasjonal beredskap

Med en brå sving til høyre er vi plutselig svært nær vannoverflaten. Man får

følelsen av at vannet bare er på en armlengdes avstand, men piloten har full

kontroll over helikopteret av typen Bell 412.

tekst Knut Johan heyeraas & Jonas sverrison rasch fOtO thomas iversen

GARDISTEN | 15

16 | GARDISTEN

720 skvAdrOnen

funksjOn: 2 motors multirolle-helikopterlengde, inkludert rOtOr: 17,11 meterHØyde: 4,59 metermArsjfArt: 120 knopmAks fArt: 140 knopmAksimAl flyHØyde: 20 000 fot (ca. 6100 meter)Besetning: 1 flyger og 1 systemoperatørOperAtiv i nOrge: første gang i 1989

Rygge Militære Flyplass. Bak lukkede porter og væpnede vakter blir vi henvist oppover mot flystripene. Full stopp ved kryssene. Regnet pøser ned og kalde vindkast kom-mer slående fra øst. Oppmøtetid og take-off behandles med dis-kresjon. Personellet vi skal møte er skjermet. Ved veis ende møter vi en stor hangar, med store bokstaver og tall som avslører at dette er hjem til 720 skvadronen – og ni helikoptre av typen Bell 412SP.

Men før helikoptrene får ta av må vi gjennom en sikkerhets-brief og deretter en såkalt «step brief» i operasjonssentralen. Der gjennomgås planlagt rute, værforhold, skydekke og andre aktuelle detaljer nøye.

Dobbelt hørselsvern må på. Omverdenen stenges ute. Helikop-terets digre metallarmer begynner sakte men sikkert å rotere, og lyden av flere tusen omdreininger i minutter fyller kabinen. Alt av gress og løv bøyer seg fra metallbeistets kraftfulle vrede, og et al-dri så lite magesug bekrefter det vi har ventet på. Take-off.

Motorenes drøye 1800 hestekrefter sørger for at vi blir kastet opp i luften, og g-kreftene suger oss ned i de harde passasjersete-ne. Det dundrer gjennom helikopterkroppen, og vinden tar so-lide grep i oss. Naturen dyttes til side, og i stedet for å bøye seg for vinden skyter vi bare opp i enda større hastighet. Piloten set-ter kursen nordover mot Oslo, og den store, militære flyplassen vi ble møtt av tidligere blir bare mindre og mindre, før den forsvin-ner i det fjerne.

Vi raser over fjell og skog, og befinner oss plutselig over åpent hav. Oslofjorden. Det røffe været skaper hektiske forhold over sjøen, og vi kan så godt som smake den salte sjøsprøyten i mun-nen. Panelene framme i cockpiten viser en høyde på 200 meter,

AvAnsert: Helikoperpilotene har full kontroll over det tomotors multirolle-helikopteret Bell 412SP.

720 skvAdrOnen: Helikopterne til 720 skvadronen er stasjonert på Rygge militæreflystasjon.

GARDISTEN | 17

720 skvAdrOnen

Forsvarets spesialkommando (FSK) har i en årrekke hatt et utmerket samarbeid med 720 skvadronen. 720 skvadronen er preget av et løsningsorientert personell med stor vilje, og er en del av Forsvarets kontraterrorberedskap som skal kunne bi-stå politiet ved behov. Skvadronen øver jevnlig sammen med FSK på bistandsopp-drag til politiet. Jevnlig trening og øving gjør at perso-nellet ved 720 skvadronen og FSK kjen-ner hverandres kapasiteter og prosedyrer godt. På den måten er avdelingene sam-kjørte under utførelsen av skarpe oppdrag og kan bruke tiden til å fokusere på det spesielle i den situasjonen de står overfor. Spesialoperasjoner krever ofte svært høy grad av presisjon og har gjerne små margi-ner og krever i de aller fleste sammenhen-ger støtte av fellesoperative ressurser som for eksempel helikopter. 720 skvadronen viser at de har det som kreves.

fsK om 720

18 | GARDISTEN

og en fart på over 220 km/t. Fuglene i luften viker fra oss, vi er luftens konger, og ikke lenge etter dukker Oslos vakre skyline opp i horisonten. Vi blir overrasket over hvor fort vi er tilbake i Oslo igjen, og tanken slår oss; 720 skvadronen er aldri langt unna.

på nAsjOnAl BeredskApSkvadronen er ettertraktet og verktøyet deres kan fungere som plattform i mange ulike scenarioer – blant annet til heising og transport av personell eller materiell, medisinsk evakuering, men også som en skarp våpenplattform for spesialstyrkene.

- Vi er på beredskap for hele nasjonen 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi har et ganske spisset oppdrag som går mot po-litiets beredskapstropp Delta og Forsvarets spesialkommando, sier oberstløytnant Jan Petter Rasmussen, som er sjef for 720 skvadronen på Rygge flystasjon.

Dette er et oppdrag de ansatte ved 720 skvadronen tar med et stort alvor, forteller han.

- Alle har nok tenkt over oppdraget og gjort seg opp en me-ning om at det er et ansvar vi tar. De fleste hos oss har vært ute en tur i Afghanistan og sett hva som kan treffe, og har gjort seg opp en mening om hva som kan skje og hva man kan oppleve. Det er en stor bevissthet rundt det blant folk her, sier Rasmus-sen.

- Vi har alle et ønske om å være så relevante som mulig, og være i stand til å gjøre en så god jobb som mulig. Vi tar alle oppdraget på det største alvor, og er opptatte av å være profe-sjonelle, sier han videre.

Øver dAgligFor å være nettopp profesjonelle og forberedt om noe skulle skje er helikoptrene ute og flyr tilnærmet daglig.

- Vi må trene mye. Om vi ikke trener på det vi skal være gode på, og om vi ikke trener sammen med de vi skal jobbe

720 skvAdrOnen

mye trening: Oberstløytnant Jan Petter Rasmussen er sjef for 720 skvadronen og sier at de tar oppdraget på det største alvor.

med, blir det ikke bra. Vi må ha jevnlig og ofte trening, og gjerne samtrening. Det er først da man blir profesjonelle, sier Rasmussen.

«50, 40, 30, 20, ten, five, four, three, two, one, stay, stay, stay. On target.»

Piloten senker farten drastisk fra nesten 200 km/t og løfter helikopterets nese opp, og vi står plutselig helt stillestående i luften. Vi beveger oss ikke i noen retninger, og øver på en så-kalt innflygingsmetode over en holme i Vansjø nord for Ryg-ge. Slike teknikker brukes når for eksempel soldater skal heises ned for å utføre operasjoner.

full kOntrOllDeretter gjenopptas farten og med en brå sving til høyre er vi plutselig svært nært vannet. Vi får følelsen av at vannet bare er på en armlengdes avstand – men piloten har full kontroll. Et stykke inn på land finner pilotene en åpning i skogen der de bestemmer seg for å lande.

Følelsen av å miste høyde kiler oss i magen, og lyset forsvin-ner gradvis i det vi senkes lengre og lengre ned i den dype sko-gen. Landingsplassen er minimal, og piloten og hans styrmann jobber hardt sammen for å skape en kontrollert landing. He-likopterets kraftige rotorer blåser underlaget under oss til alle kanter i det vi nærmer oss bakken.

«Ten, seven, four, one, zero.»Deres nøye kommunikasjon sørger for at hastighet og høyde

over bakken når nullpunktet samtidig, og vi lander silkemykt.- Bare dét krever mye trening. For når vi skal lande et sted er

det en vinkel, hastighet og andre elementer. Så skal man ende opp med null hastighet i null høyde. Det er vanskeligere enn å lande et fly, for der treffer du rullebanen og har stor hastighet når du treffer. I et helikopter kan du ikke ha noe drift fram el-ler til siden, sier Rasmussen.

erfAring frA AfgHAnistAnRasmussen er opptatt av trening og understreker flere gan-ger at det er avgjørende for hvordan 720 skvadronen løser sitt oppdrag når det virkelig gjelder. Han har selv vært i Afghanis-tan i flere omganger som styrkesjef for Norwegian Aeromedi-cal Detachment (NAD), sist for et år siden.

- Som sjef for 720 skvadronen kunne jeg trekke mye erfarin-ger fra den jobben. Vi drev med medisinsk evakuering og da vil tiden alltid være kritisk. Derfor jobber man hele tiden med å få ned tiden fra «scramble» går til du er i lufta. Vi skulle ikke bruke mer enn 15 minutter. Samtidig merker vi at ting tar tid, men da gjelder å trene. I tillegg er det jo sånn at man aldri er sterkere enn svakeste ledd, sier Rasmussen og fortsetter:

- Det samme gjelder her hjemme. Om vi ikke trener med de vi skal jobbe med, blir det ikke bra.

GARDISTEN | 19

se Opp!: Høyt over Oslo flyr et av Forsvarets skarpeste våpen. 720 skvadronen er på beredskap for hele nasjonen hele året.

Bistår spesiAlstyrkene: 720 skvadronen bistår ofte politiets beredskapstropp og forsvarets spesialstyrker.

AvAnsert: Med sylskarp presisjon landet helikopterne silkemykt på den våte myren.

720 skvAdrOnen

20 | GARDISTEN

livet på Kongeskipet

Solen skinner på havoverflaten mens saltvannet slår inn mot det hvite skroget. Musikken

fra radioen på dekk spiller "take me down to the paradise city, where the grass is green and

the girls are pretty". Vi befinner oss midt i Oslofjorden på Hans Majestet Kongens skip;

Kongeskipet «Norge».

tekst olav linnestad aasrum fOtO thomas iversen

GARDISTEN | 21

livet på Kongeskipet

22 | GARDISTEN

ks nOrge

skipsjef: Kommandørkaptein Frank Bondø har sittet med rollen som skipsjef på kongeskipet i 17 år.

vAriert tjeneste: Anna Fagerslett (19) er en av de vernepliktige servitørene om bord på kongeskipet.

lengde: 80,6 meterBredde: 11,6 meterdypgående: 4,7 metervekt: 1625 tonnmArsjfArt: 14 knopBesetning: 13 befal og 40 vernepliktigeHjemmeHAvn: oslo

I likhet med Hans Majestet Kongens Garde, har Kongeskipet «Norge» en lang og tradisjonsrik historie bak seg. Skipet ble bygget i England i 1937, men ble senere kjøpt opp av det nor-ske folk, og gitt til Kong Haakon 7. som gave etter andre verden-skrig for hans gode innsats. Skipet skulle gjøre det mulig for kon-gen å besøke sine borgere rundt om i Norges land. Kongeskipet drar derfor årlig på tokt fra mai til september hvert år.

mAnge vernepliktigePå dekk står skipsjef Frank Bondø og nestkommanderende Geir Vidar Thorkildsen, og speider utover havet. Bondø har sittet med kommandoen på kongeskipet i 17 år og opplevd at åtte gardesjefer har kommet og gått, mens Thorkildsen er relativt fersk og begyn-te januar i år. Begge har lang operativ bakgrunn fra marinen, men valgte å bytte tjenestested til kongeskipet.

- Kongeskipet er det eneste skipet i marinen som gjør det mulig for eldre offiserer å ha en stilling på sjøen. Vanligvis vil man i vår alder gå til en landstilling, forklarer Bondø.

Besetningen på skipet er på totalt 53 mann, der 40 av disse er vernepliktige, noe som gjør kongeskipet til det fartøyet i marinen med flest vernepliktige ombord.

- Vi tar inn to kontingenter hvert år. De vernepliktige blir for-delt på 3 forskjellige tjenester: dekksmenn, maskinister og inten-dantur (kokker og servitører). Mange søker seg derfor til kon-geskipet fordi de har fagbrev eller kompetansen innen for disse fagene, forklarer Thorkildsen og fortsetter:

- Mannskapet er dessuten veldig dyktige i sine arbeidsoppgaver, de gir alltid hundre prosent.

- Selv om det er andre arbeidsoppgaver, er det ikke mindre press her enn i en mer operativ avdeling. Kongeskipet er ikke for hvem som helst og derfor vektlegges det høy presisjon i arbeidet. Kravene og standarden er høyere enn andre steder i marinen, me-ner Thorkildsen.

kOngelig tOktKongefamilien benytter seg av kongeskipet fra midten av mai til september måned. Da blir skipet benyttet offisielt og privat.

- Denne sesongen skal kongeskipet blant annet til Sør-Trønde-lag, Troms og Vest-Agder i forbindelse med forskjellige offisielle arrangement der Kongeparet eller Kronprinsparet skal være til stede, forteller Bondø.Plutselig brytes stillheten.

- Babord 5!Kommandoen fra skipsjefen blir lynraskt fanget opp og besvart

av den vernepliktige dekksmannen Nicolas Khandji:- Babord 5 på!Han er blant de 40 vernepliktige soldatene om bord.- Min oppgave som dekksmann på kongeskipet «Norge»,

handler om alt som skjer oppe på dekk, alt fra pussing og lak-king til navigasjon av skipet, forteller Khandji, og peker på

GARDISTEN | 23

ks nOrge

dekksmAnn: Nicholas Khandji er dekksmann på kongeskipet, og har i oppgave å styre skipet.

HØyt Og lAvt: Nick Khandji klatrer opp i en av mastene for å løsne orlogsflagget .

fOrtØye: Idet skipet nærmer seg Oslo gjør mannskapet seg klar til å fortøye.

Oppstilling: Før skipet ankommer havn står mannskapet oppstilt på dekk.

24 | GARDISTEN

GARDISTEN | 25

navigasjonsutstyret. - Hver morgen har vi et møte som kalles «detaljmøte», der

vi diskuterer hva som er dagens gjøremål, og kan komme med spørsmål og innspill til hvordan oppgavene skal løses, forkla-rer han videre.

spesiell tjenesteKongeskipets fleksible vaktturnuser gjør at oppgavene blir godt fordelt utover mannskapet.

- Vi deler kongeskipet inn i tre vaktlag: rødt, hvit og blått. Jeg er på det blå vaktlaget og når vi er på vakt har vi forskjel-lige arbeidsoppgaver fordelt på fire timer. Det dreier seg om alt fra brovakt, ordonnans og styring av skipet.

Så får de åtte timers pause. Men det er sjeldent de benytter seg av hele pausen, forteller Khandji.

- Det ender ofte med at vi går opp på dekk og hjelper til med arbeidsoppgavene der, sier han.

Selv om det er mye pussing og lakking fremover ville ikke Khandji valgt tjenesten på kongeskipet bort.

- Førstegangstjeneste på kongeskipet er en unik førstegangs-tjeneste der jeg får sett og lært mye om båt, kanskje mer enn det jeg ville på for eksempel fregatt, også er det jo litt spesielt å si at du var med i kongens mannskap i et år, forteller han.

fersk mAtI byssa jobbes det for fullt. Lunsjen skal serveres og porselen-tallerkene blir funnet fram. Inn i rommet kommer flere servi-tører bærende på den ferske maten.

- Det er helt klart hektisk til tider, men det er samtidig spen-nende, forteller Anna Fagerslett, som er vernepliktig servitør.

Hun er en av de fire kvinnene som tjenestegjør på kongeski-pet.

- Selv om jeg jobber som servitør får jeg muligheten til å

gjøre flere ting også, jeg hjelper ofte dekksmennene med ved-likeholdet av skipet, så stillingene går over hverandre her på kongeskipet, forklarer hun.

- Vi bor veldig trangt, og lugarene er relativt små, men det gjør det desto mer koselig. Det er klart det er spesielt å bare være kun fire jenter, men dette var noe jeg var forberedt på når jeg søkte meg inn i Forsvaret, forteller hun.

- Jeg ville på sjøen og oppleve noe annet, og her på konge-skipet får vi jo nettopp denne muligheten, siden vi seiler mye og opplever nye ting, sier Fagerslett.

teknisk kOmpetAnseUnder dekk jobber de kraftige motorene til kongeskipet. Lyden av de kraftige turbinene gir gjenklang i det stålbelagte rommet. På gulvet sitter Wegard Sørgård og peiler olje. Sørgård er en av de seks vernepliktige maskinistene som har i oppgave å vedli-keholde skipets motorer samt sørge for skipets kraftforsyning og framdrift.

- Jeg hadde mekanisk bakgrunn fra videregående skole, og har seilt hele mitt liv, så når jeg fikk vite at kongeskipet hadde behov for maskinister, søkte jeg med en gang, forteller Sør-gård.

- Alt jeg lærer her er med på å bygge på kompetansen jeg har fra før. Vi lærer noe nytt hver dag, forteller Sørgård.

- Det blir veldig varmt her nede til tider, temperaturen kan komme opp mot 40 varmegrader, og da blir det veldig intenst ute på sjøen. Skipet nærmer seg land.Bølgene slår inn mot baugen mens mannskapet lynraskt forde-ler seg utover dekk. Tauene som ble gjemt under dekk blir nå dratt frem, og festet.

Skipet har ankommet Oslo.

Det blir veldig intenst når vi er

ute på sjøen.

ks nOrge

26 | GARDISTEN

Etter et tilfeldig besøk i gardeleiren i 1973 ble det Garden og ikke Politiet for Olav André Melan. På merkedagen 7. juni, nesten 40 år senere ble han takket for innsatsen. En rekordlang tjeneste i Gardens uniform i inn- og utland gjør at han av mange omtales som Mr. Garden - i likhet med gar-deikonet Nils Egelien.

– Min tjeneste i Garden har ikke bare vært en jobb, men det har også vært en livsstil og litt hobby, sa Olav André Melan da han ble takket av i befalsmessa.

Fem tidligere gardesjefer og mange tidligere kollegaer i sivil og uniform hadde funnet vegen til den store markeringen.

– Det er ikke tvil om at mine 39 år her på Huseby har gjort at Garden har betydd mye for meg og at jobben har engasjert meg sterkt, sa Melan i sin takketale.

Melans tid i Garden begynte sommeren 1974 etter å ha gjen-nomført sitt pliktår i Nord-Norge etter endt befalsskole.

– Det var vel egentlig en tilfeldighet som brakte meg til Gar-den. Planen var nemlig å begynne i politiet, men oppholdet i

Oslo brakte meg til Huseby leir for å besøke kullkamerater som jeg gikk sammen med på befalsskolen i Nord-Norge, forteller Melan.

Gardesjef Ole Anders Øie takket Melan for den store innsat-sen han har gjort for avdelingen.

– Takk for alt du har betydd for avdelingen og medarbeider-ne. Du har alltid vært en av bærebjelkene i Garden. Vi er man-ge som har nytt godt av innsatsen din, sa Øie.

I tillegg til mange gaver fra blant annet Garden, Norges Gar-distforbund og Den kongelige politieskorte, ble Melan også til-delt Gardemedaljen i gull – Gardens høyeste utmerkelse.

Den fikk han fordi han gjennom mange år på en uselvisk måte har stilt opp for Garden og samtidig har bidratt til å heve avdelingens anseelse i inn- og utland.

– Når du pakker tingene dine sammen for godt her på Huse-by, mister Garden noe av sitt velkjente ansikt, men slik må det dessverre være. Vi håper at du kommer innom og hilser på oss så ofte du kan, understreket gardesjefen i sin takketale.

39 ÅR I gARDEN

MR. gARDEN TAKKER AV

tekst Jonas sverrison rasch

Det var helt tilfeldig at Olav André Melan endte

opp i Garden. Etter nesten 40 år lang lojal tjeneste

går han nå inn i pensjonistenes rekker.

GARDISTEN | 27

39 år i gArden

AvskjedsgAve: Melan blir tildelt et kunstverk fra Gardesjefen på avskjedsfesten. Foto: Erling Eikli

pArAdesjef: Major Melan var sjefen for vakt og parade-seksjonen, her under en bataljonsoppstilling. Foto: Erik Leinaas

nytt våpen: Da det norske forsvar innførte HK-416 hadde Me-lan en brief om det moderne våpenet. Foto: Erik Leinaas

gArdemedAlje: Melan ble tildelt Gardemedaljen i gull for sin gode innsats gjennom sine år i Hans Majestet Kongens Garde.

Foto: Jonas Sverrison Rasch

28 | GARDISTEN

musikk Og drill

USA. Virginia. Musikk- og drillgardistene i 3. gardekom-pani står oppstilte bak et forheng på Scope Arena. De kan høre lyden av flere tusen tilskuere inne på tribu-nene, og kjenner at nervene deres knytter seg sammen.

- We are proud to present, His Majesty the Kings Guard!Uten å tenke seg om to ganger setter gardistene i marsj, og

blir møtt av blendende lyskastere og nesten øredøvende ap-plaus fra tilskuerne. Dette er Virginia International Tattoo.

Lørdag 20. april startet den to uker lange turen til USA for Simon Reite og de andre gardistene i 3. gardekompani. Der startet en sjarmoffensiv på Virginia International Tattoo og i Washington. Musikk- og drillgardistene har en lang tradisjon med å delta på internasjonale tattooer, og har opptrådt med de-res imponerende takt og kjappe manøvrer verden over.

Deres siste opptreden i USA var i 2009, og med høye for-ventninger fra amerikanske fans vendte de nok en gang tilbake for å imponere den militære stormakten.

stOrt sHOw- Turens absolutte høydepunkt var å få opptre på tattooene. Det var et stort show med deltakere fra verden over, og følel-sen av å opptre foran så mange applauderende tilskuere var helt fantastisk, sier gardist Simon Reite (19).

Tattooene i USA var de desidert største arrangementene gardistene har deltatt på hittil. Med over 800 deltakende solda-ter og nærmere 8000 tilskuere fikk de virkelig prøve seg på å opptre med anspente nerver i ukjente omgivelser, og å sjekke om deres utallige timer med øving har gitt noen gevinst.

På grunn av mengden deltakere på showet måtte de kutte ned på stykkene sine, og fikk drøye ni minutter på å imponere de forventningsfulle tilskuerne.

- Vi kjente på det at det var mye forventninger til oss som avdeling, og vi greide heldigvis å innfri dette. Avslutningen vår ble møtt av en helt vill applaus fra publikumet, og dette gjorde virkelig at all treningen og drillingen vi har gjort på forhånd var verdt det. Det var en helt uforglemmelig opplevelse, og jeg

er veldig takknemmelig at jeg fikk være med, sier Reite.

spennende BesØkUnder oppholdet i USA besøkte gardistene United States Ma-rine Crops Silent Drill Platoon, i deres leir Marine Barracks i Washington DC. Silent Drill Platoon er kjent for deres impo-nerende drilling med våpen, og har mye til felles med Gardens drillgardister.

- Det var veldig spennende å få besøke Silent Drill Platoon, og få et innblikk i hvordan deres hverdag er. Selv om at vi har forskjellige måter å drille på, bruker vi det samme våpenet, og deler mange av de samme opplevelsene. De var veldig profe-sjonelle, som nok kommer av at de verver seg i to år i stedet for ett, sier Reite.

Gardistene fikk også tid til å besøke Granby High School i Virginia, som er en skole for ungdom som senere skal verve seg til den amerikanske hæren.

- Vi ble tatt veldig godt imot av elevene ved Granby High School. Mange av elevene drev selv med våpendrilling på hob-bybasis, og de var veldig interesserte i å se hvordan vi i Garden gjorde det, sier han.

gArdens AmBAssAdØrerGjennom musikk- og drillgardistenes opptredener verden over er de ikke bare med på å gi Garden en godt omdømme, men representerer og profilerer både hele Norge.

- Et av hovedformålene våre er å profilere Norge, Forsva-ret, Hæren og Garden på en positiv måte. Det er en fin måte å få vist oss fram for verden, og vi et tross alt noe av det mange mennesker assosierer med det norske forsvaret, sier han.

Gardistene fikk også god kontakt med drillsoldater fra andre land, og sitter igjen med mange gode minner fra turen.

- Vi fikk tid til å prate en del med de andre deltakerne under forberedelsene til tattooene, og ble kjent med soldater fra man-ge forskjellige land, sier 19-åringen.

- Det var en veldig fin opplevelse, avslutter Reite.

AmbassadøreneSimon Reite (19) og resten av 3. gardekompani reiste i slutten av april til USA for å delta på Virginia International

Tattoo, i tillegg til en opptreden i Washington.

tekst Knut Johan heyeraas fOtO ole martin synnes

GARDISTEN | 29

musikk Og drill

1. med us marine corps

2. utenfor marine barracks

3. trommeslager

4. tattoo hulabaloo

5. signaltroppen spilte

6. virginia international tattoo

7. scope arena

2

1 3

4

5

6

7

30 | GARDISTEN

kOngensinspeksjOn

Kongens inspeksjonH.M Kong Harald hadde sin årlige inspeksjon av Garden den 14. juni. Det ble i tillegg delt ut Gardens ur til

visekorporal Holten, og Gardens æresbevisning til kaptein Kjærnes for sin gode innsats.

fOtO thomas iversen

fikk gArdens ur: Lagfører Oliver Holten i 4. gardekompani ble tildelt Gardens ur som beste gardist.

Ble tildelt sABel: Midlertidig kaptein Jørgen Kjærnes ved 6. gardekompani ble tildelt Gardens Æresbevisning.

GARDISTEN | 31

kOngensinspeksjOn

kOngens sOldAter: Hans Majestet Kongen inspiserte Garden sammen med Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, gardesjefen og ge-neralinspektøren i Hæren.

inspiserte: Hans Majestet Kong Harald V hilste på alle soldatene i livgarden som gjennom hele året døgnet rundt vokter om hans residenser. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var også med på inspeksjonen.

32 | GARDISTEN

Hederspriser

jOHn Helge sAmdAlSersjant og kadett John Helge Samdal ble tildelt Krigsmedaljen 5. april, for å ha særlig utvist tapper-het og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2010.

Samdal tjenestegjorde som troppsmentor ved en avdeling underlagt den internasjonale stabilise-ringsstyrken i Afghanistan (ISAF). Avdelingen hans løste en rekke ulike oppdrag, hvor hans gode vurderingsevne i tøffe omgivelser var avgjørende for de gode resultatene. Han klarte å holde hodet kaldt i situasjoner hvor hans eget liv var i stor fare, og mentorerte laget sitt på snarrådige og reflek-terte måter.

Han har tidligere jobbet som fenrik i Hans Majestet Kongens Garde, og vant også RAM-prisen i 2011 for sitt eksepsjonelle mot.

fredrik jOHAn HellAndUnder Gardens minneoppstilling 19. april ble tidligere gardist Fredrik Johan Helland tildelt Garde-medaljen i bronsje.

Helland tjenestegjorde som gardist i 1. gardekompani i perioden januar til oktober, 2011. Under sin tjeneste viste han lederegenskaper, besluttsomhet, nøysomhet, nøyaktighet og grundighet helt uten-om det vanlige, og gjennomførte førstegangstjenesten som en fremragende soldat.

Da bomben smalt 22. juli 2011, var Helland en liten, men svært viktig brikke i løsningen av Gar-dens oppdrag den dagen og dagene etterpå. Han representerte avdelingen på en verdig og tillitsvek-kende måte, og påtok seg ansvar utenom det man vanligvis forventer av en vernepliktig soldat. Uten ham ville ikke Garden vært i stand til å reagere så kjapt som vi gjorde.

heder og ære

Krigsmedaljen kan tildeles for personlig innsats i kamp ellerlignende bedrift til norske ogutenlandske militære ellersivile som under krig ellervæpnet konflikt på særlig måtehar utmerket seg ved personligtapperhet eller ledelse.

Gardemedaljen kan tildelesden som har utført fortjen-stefullt arbeid i eller for H. M. Kongens Garde eller utført en fremragende prestasjon. Garde-medaljen er i tre valører, gylt, sølv og bronsje.

H. m. kOngens gArdes medAlje

krigsmedAljen

tekst Knut Johan heyeraas

Feltekstra

I denne utgaven av "Gardisten" har vi vært med på en rekke øvelser.

1. gardekompani fikk endelig lua si etter et hardt lueløp. 4. og 7. gar-

dekompani har hatt troppen i angrep. På Terningmoen leir har re-

kruttene fått rikelig med sanitetsutdanning.

Fotothomas iversen

KP 1

LUELØPET

kOmpAnisAng: Med vannkanner, bårer og sandsekker over hodet måtte aspirantene synge kompanisangen, der både styrke og samstemt-het ble bedømt.

ferdigstilling: Tilbake i eksersishall måtte aspirantene utføre sluttet orden. Hvis kompaniet ikke utførte likt og med "snært" ble det reaksjonwe, i

form av ferdigstilling og HK-gym.

gAss: For å holde varmen hadde befalet lagt opp til mye aktivi-tet. Det hele ble avsluttet med et løp med vernemasken på.

34 | GARDISTEN

gjØrmelØype: Med gjørme opp til haken måtte aspirantene åle seg gjennom gjørmeløypen. Hvis man stoppet opp kunne man risikere å bli sittende fast, og derfor gjaldt det å hjelpe hverandre gjennom.

lue på: Etter å ha tatt av balaklavaen kunne aspirantene endelig ta på seg gardeluen og kalle seg gardister. Gratulerer!

GARDISTEN | 35

SKYTEØVELSE Fotothomas iversen

m19: Befalselev Wroldsen setter ut en M19-mine som en del av forberedelsene for natten.

pAnservern: Soldatene fra 4.gardekompani bemannet den rekyl-frie kanonen, Carl gustav, som en del av støttelaget.

36 | GARDISTEN

KP 4 Kp 7

sAmArBeid: Soldatene fra 4 og 7.gardekompani hadde skyteøvelse med skarp ammunisjon på Hengsvann. Soldatene fra 4.gardekompani støttet med MG3-er og rekylfrie kanoner (RFK).

GARDISTEN | 37

lAgfØrer: Befalselev Rasmussen var lagfører for støttelaget fra 4.gardekompani.

vAktpOst: En soldat fra 4.gardekompani sitter på vaktpost mens resten forbereder seg til framrykning.

39 | GARDISTEN38 | GARDISTEN38 | GARDISTEN

Øvelse i vestmArkA: Gardistene fra 2. gardekompani hadde øvelse Nike på rustan leir i vestmarka. Der ble de testet i sine soldatferdig-heter. Det ble en hard kamp mot fienden og regnet, perfekt infantrivær.

grAving: Gardistene fikk prøvd seg på å lage stilling i pøsreg-net.

prØv stilling: Her prøves stillingen ut. For å prøve å holde bei-na tørre brukte soldatene stokker i bunnen av stillingen til å stå på.

ØVELSE NIKE Fotothomas iversen

39 | GARDISTEN38 | GARDISTEN GARDISTEN | 39

i stilling: En MG3-skytter og geværmann i stilling. Teltdukene ble blant annet brukt til å holde personell, våpen og utstyr tørt.

veipOst: Inngangen til leiren var sperret av med piggtråd, bevæpnede vakter og en maskingeværstilling.

KP 6

SANITETSUTDANNINg Fotothomas iversen

mediC: Medicene fra sykestua på Terningmoen var med på å utdanne og hjelpe rekruttene gjennom kurset.

BlØdninger: Alle vernepliktige i Garden får sanitetsutdanning på rekruttskolen. Her sjekker rekrutt Thorød makkeren sin for blød-

ninger.

HOvedinstruktØr: Sersjant Brennløkken er en av hovedin-struktørene innen sanitetsutdanning i 6. gardekompani.

40 | GARDISTEN

BefAlselev: Jacobsen er ferdig med befalsutdanningen sin i 7.gardekompani og var en av instruktørene under kurset. Nå skal hun ha sitt pliktår på Terningmoen, i 6. gardekompani.

utdAnning: Sanitetsutdanningen rekruttene får på rekruttskolen skal ikke kun være livreddende i en stridssituasjon. Det er like viktig å kunne livreddende nødhjelp i hverdagslige uhell og ulykker.

GARDISTEN | 41

42 | GARDISTEN

Atv HmkgVisekorporal Ludvigsen23 09 83 88990 98 285

ktv kp. 1Gardist Habbestad95469058

ktv kp. 2Gardist Westby920 93 770

ktv kp. 3Visekorporal Tangen901 88 803

ktv kp. 4Gardist Dalhaug404 91 856

ktv kp. 5Visekorporal Ildstad926 94 138

ktv kp. 6Gardist Aarholt936 24 330

ktv kp. 7Befalselev Mjelva404 86 009

visekorporal jonas p. ludvigsenAvdelingstillitsvalgt i Garden

Atv tAler

Kjære alle sammen

Det går mot sommer, og høysesong for Garden. Vi er på vakt året rundt, men det er først når snøen forsvinner, temperaturen kommer over på den positive siden av celsi-usskalaen, og cruiseskipene ligger i kø inn Oslofjorden at vi gardister virkelig får føle hvorfor det å være gardist er noe helt spesielt. Slottsplassen fylles opp av mennesker ved vaktbyttene, og det er nærmest kontinuerlig kø for å få tatt et bilde med en av oss. Det-te er stas både for oss og for turistene, men for oss fører det med seg noe som svært få andre enn gardistene får oppleve. Vi opplever å være populære fotomotiver samtidig som vi er soldater trent til å håndtere et bredt spekter av situasjoner som kan oppstå. I det ene øyeblikket smiler vi pent til et reisefølge fra utlandet, og i det neste kan vi være nødt til å håndtere truende personer.

Men det er ikke bare gardistene på vakt som opplever høysesongen, også 3. gardekom-pani med musikk- og drilltroppen er i en svært travel periode. I april var de i USA og opptrådte på internasjonale tattoostevner i Virginia og Washington D. C, og er nå godt på vei inn i en periode med vaktparader, tattoo i Basel, og opptredener rundt om i lan-det som avsluttes med en turné på Sørlandet. Kompaniets oppvisning 17. mai i leir var som alltid et høydepunkt, og det er på mange måter dette kompaniet som sterkest ivare-tar skikker og tradisjoner i Garden. Men det er ikke bare skikker og tradisjoner det er viktig å ivareta, også hverandre må vi passe på. Og for å belyse temaer rundt dette handlet årets soldataksjon om tilhørighet og samhold, og gikk under navnet ”Til kamp mot fienden i egne rekker”. Soldataksjonen er en holdningsskapende kampanje som avholdes i Forsvaret hvert år, i regi av Tillits-mannsordningen. Min forgjenger skrev litt om bakgrunnen for årets soldataksjon i for-rige utgave av Gardisten, og siden den gang har soldataksjonen blitt gjennomført. Ak-sjonen ble avsluttet med et felles arrangement på Rockefeller, men før den tid har hver avdeling hatt sin lokale avslutning. I Garden arrangerte vi grilling, rebusløp og under-holdning for soldatene, mandag 6. mai. Aksjonen var vellykket, og jeg tror alle hadde en fin dag der det var ekstra fokus på samhold og tilhørighet i avdelingen.

Som jeg nevnte innledningsvis går det nå mot sommer, og for mange også sommerferie. Vi tar ikke sommerferie, men passer på residensene, uansett. Og i tråd med årets sol-dataksjon vil jeg også oppfordre deg til å passe på, ikke bare residenser, men de du har rundt deg. Ta vare på de rundt deg, gi komplimenter til dem og vær positivt innstilt. Samhold og tilhørighet er like viktig utenfor militærleirene, og det er viktig å bygge opp om disse verdiene.

God sommer, måtte den bli fantastisk!

GARDISTEN | 43

Vil du lage leirbladet Gardisten? Vil du oppdatere Gardens offisielle Facebook-sider? Vil du delta på store øvelser og arrangement? Vil du produsere direktesendte TV-sendinger? Vil du fotografere, skrive, designe og lage videoer? Da trenger vi deg!

99 09 38 19 info@garden.no

Lik Hans majestet kongens garde på Facebook for å se bilder og video fra øvelser, parader, lueløp og operasjoner.

Garden er selvfølgelig tilstede på Twitter også.Følg @HMKongensGarde, og bruk gjerne hashtag #Gardisten når du twitrer om Garden.

JOURNALIST, FOTOgRAF Og gRAFIKER SØKES

#Gardisten

@ matsmadsen

@ adsjursoe

@ Andersaap

Bruker du applikasjonen Instagram?Da vil vi se dine bilder fra tjenesten!

Alt du trenger å gjøre er å tagge bildene med #gardisten, så kan det

hende at ditt bilde kommer på trykk i neste utgave av Gardisten

nOtiser

Fra arkivet

45 | GARDISTEN44 | GARDISTEN

Norges Gardistforbund er 50 år, og er de yngste av de tre nordiske gar-distorganisasjonene – men så er den norske Garden også den yngste av livgardene. Garden har hatt en veteranorganisasjon i mer en tredjedel av sin historie. Sånn sett slår vi de andre landene, hvertfall i prosent. Skjønt, det har eksistert frittstående gardistforeninger i Norge. Vi kjenner til noen av de, blant annet en i 1927. Men , som en paraply-organisasjon har vi alt-så eksistert siden 1963.I alle disse årene har vi hatt et tett og nært samarbeid med Garden, uten at vi formelt er knyttet til Forsvaret som sådan. Selv om den formelle forbindelsen ikke er der, både føler vi oss og behandles vi som om vi er en del av gardefamilien. Jeg tror ikke det finnes noen andre avdelinger som tar så godt vare på veteranene sine som nettopp Garden. Vi blir invitert og stiller opp på alle Gardens merkedager, og Garden følger våre aktiviteter i stor utstrekning. Og noen av aktivitetene er definitivt godt knyttet til hverandre, så som markeringen ved krigsminnesmerke-ne. Utrolig nok har vi fortsatt noen av gardeheltene fra 1940 blant oss. Til glede for både NGF og Garden.I jubileumssammenheng må jeg også få fremheve det gode samarbeidet vi har med De Danske Garderforeninger og Sveagardesföreningen. Og vi har tilført hverandre mange gode ideer gjennom disse 50 årene. Det er derfor både naturlig og gledelig at begge våre brødre-organisasjoner deltar i vår feiring. På lik linje med at vi har vært med på deres flotte feiringer.Våre garde-relasjoner med Danmark og Sverige strekker seg hundre-de av år tilbake, både i København og Stockholm har det opp gjennom historien vært norske gardekompanier.Garden har jo gardister fra hele landet. Derfor er det litt vemodig at vi ikke har gardistforeninger vest og nord for vannskillet. Riktignok har vi hatt foreninger i blant annet i Trøndelag og i Stavanger, men når ildsjelene forsvinner, så gjør foreningen det samme. Skal vi feire 100 år, så må vi derfor satse på verving. Dette kan gjøres både vet at eksis-terende foreninger skaffer flere medlemmer, men også ved at vi får nye foreninger. Nå er vi ikke lenger bundet av en forening må ha et geo-grafisk utgangspunkt. Vi har åpnet for så vel kompani- og troppsfore-ninger. Og vi har allerede et par av disse. Alt vi trenger, er den ildsjelen som nevnt over. Går du med en gardistforening «i magen», så ta kon-takt. NGF hjelper mer enn gjerne til.Så har vi bruk for NGF om 50 år? Uten å være selvgod, så tror jeg fak-tisk det. Garden er en såpass spesiell institusjon med sin helt spesielle historie. Da er det en rekke oppgaver som gjerne skal løses som ikke finner en naturlig plass i dagens forsvar. Det være seg organisering av stiftelser, æresbevisninger, bestemannspriser og vedlikehold av kanon-lavetter. Eller det kan være produksjon av egne garde-artikler, histo-rie-skriving og mye annet vi kunne nevne. Vi må heller ikke glemme velferdstiltak for tjenestegjørende gardister. En ekstra oppmerksomhet i en krevende tjeneste vil sikkert gi samme glede om 50 år, både for den som får og den som gir.

GRATULERER MED 50 ÅR. En gang gardist, alltid gardist.

GARDISTEN | 44

HedmArk Og OpplAnd gArdistfOreningFormann Anders BredesenKontakt: Jon Inge VesteråsMobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

HAlden Og Omegn gArdistfOreningFormann: Olav RingMobil: 928 25 221e-post: osring@halden.net

OslO Og AkersHus gArdistfOreningFormann: Egil NilsenMobil: 454 22 614e-post: post@oagf.org

Buskerud gArdistfOreningFormann: Kjell PedersenMobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

vestfOld gArdistfOreningFormann: Knut HenriksenTelefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.no

telemArk gArdistfOreningFormann: Per Helge PedersenMobil: 911 51 332e-post: pepe@funnemark.toyota.no

sArpsBOrg Og Omegn gArdistfOreningFormann: Oddmund OlsenMobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

nOrske gArdeveterAners drillkOntingentKontingentsjef: Lars A. BullTelefon: 938 33 122e-post: post@gardeveteraner.no

veterAn gArdemusikken 1969Leder: Vidar Wien-AndresenMobil: 926 00 599e-post: vidar@nordicacademy.no

gArdens BefAlskluBBPresident: Frode NilsenMobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.no

ngfNorges Gardistforbund

styremedlemmerHarald Moen Oddmund Olsen Trond A. Svensson

Harald KaldestadTorgeir Haugen

presidentAnders Bredesen

sekretærKjell Pedersen

visepresidentNils S. Egelien

kAssererJan O. Weidemann Brevad

PRESIDENTEN HAR ORDET

Anders BredesenPresident, Norges Gardistforbund

GARDISTEN | 45

NGF

45 | GARDISTEN44 | GARDISTEN

NgF’S 50 ÅRS-JUBILEUMHar du lest bladet Gardisten, er du ikke tvil om at Norges Gardist-forbund (NGF) fyller 50 år på denne tiden. For bundet ble etablert i juni 1963, med en stor fest i den gamle befalsmessa. Starten på veteranbevegelsen hadde vært noe før, nærmere bestemt 16. fe-bruar 1950, da ble Gardens Soldatforening stiftet. Etter hvert som det kom nye foreninger, Fredrikstad, Sarpsborg, Bergen, Ålesund og etterhvert Drammen, så var det nødvendig å stifte Norges. Dette hadde vært planlagt en tid, så i april 1963 endret Gardens Soldatforening sitt navn til Oslo Gardistforening, og lot det nye forbundet overta de fleste oppgavene som var av interesse for fle-re foreninger. Som du har lest andre steder i bladet, ble Ola Bjørn-stad NGFs første president. Han, og velferdsoffiseren på den tiden (1958 – 65) løytnant Johan Bakk og løytnant Nils Egelien gjorde en kjempeinnsats med å utvikle ideen bak veteranbevegelsen for tidligere gardister. Nå skal vi feire oss selv med en stor middag i mannskapsmessa på fredag 14. juni, og vi har nesten 300 gjester til bords.

OAgF SITT NYE BLAD TRENgER NYTT NAVNOslo og akershus gardistforbunds nye blad OAGF "gardisten" send inn dine forslag på nytt navn her:

epOst: pOst@OAgf.Org

inspiserer: Hans majestet kongen inspiserer gardistforbundet. Bilde er tatt i 2012. Foto: Thor Håkon Ulstad

GARDISTEN | 45

46 | GARDISTEN

NGF

NORgES gARDISTFORBUNDGardens Soldatforening feiret sine jubileer i forhold til stif-telsesdatoen 16. februar. I 1963 var det blitt gardistforeninger rundt om i landet. Det var nødvendig å samle de alle under en paraply, Norges Gardistforening.

Men da måtte Gardens Soldatforening endre navn. På årsmø-tet i 1963 i den gamle befalsmessa i Garden, ble det besluttet å endre navn til Oslo Gardistforening (OGF). Samtidig ble det be-stemt at de oppgavene som OGF hadde, og som var av nasjonal interesse, skulle tilfalle NGF. Det eneste OGF beholdt, var de personene som var utpekt til æresmedlemmer i GS.

I denne perioden, 1958 – 1965 arbeidet noen personer me-get aktivt for å få denne veteranbevegelsen opp å stå. Det var først og fremst daværende velferdsoffiser, løytnant Johan Bak-ke, Ola Bjørnstad, senere president i Norges Gardistforbund og Nils Egelien, alles Nils. Alle disse reiste land og strand rundt og opprettet veteranforeninger, deltok på styre- og årsmøter, var inspiratorer for en hel mengde med folk. Og de syntes dette var moro. Tusen takk.

Uten denne innsatsen ville NGF sett helt annerledes ut. Det har senere vært tillitsvalgte, presidenter og andre som har arbei-det både hardt og godt, men det som skjedde i disse 5 - 6 årene, var det solide grunnlaget.

I år skal vi feire 50 år med jubileumsfest i mannskapsmessa. Vi har feiret både, 25, 30 og 40 år. Så vi har festet før. 40 års-jubile-et var ute på Hovedøya. En uforglemmelig aften. Omvisning av stedets munk og rekeaften inne i kafeen. Her oppdaget vi for-skjellen i Danmarks skjenkeregler og de tilsvarende norske.

Vi hadde nemlig fått besøk av 8 – 10 danske gardister fra vår søsterforening i København. De kom med båt den samme lør-dagen. På båten hadde hver og en av våre danske venner kjøpt inn brennevin til festen. Dette ville de nå skjenke oss under fes-ten på Hovedøya. Kafeen hadde ikke spritbevilgning: gjestene kan ikke gå rundt å skjenke ved bordene! Dette skjønte ikke våre danske venner. Dette ville de ha gjort i Danmark. Men det gikk godt til slutt.

gARDENS SOLDATHJEM Og gARDENS VENNERBåde før og under krigen var Garden lokalisert på Majorstua. I denne perioden drev Garden sitt eget ”Soldathjem” i kasernen. Virksomheten omfattet det som vi vil kalt vanlig kantinedrift. Etter flytting til ”nye” lokaler på Huseby, var det naturligvis ønske om et slikt hjem i de nye lokalene. Det ble rettet en hen-vendelse til Forsvarets kantiner om å opprette en kantine for gardistene på Huseby, men de var ikke interessert. De regnet med at omsetningen ble for liten.

Petersson sørget da for å skaffe Garden sitt eget soldathjem. Med atskillig pågangsmot lyktes det å få tak i en tyskerbrakke på Torpo i Hallingdal. Denne brakka ble tatt ned, alt merket, fraktet til Huseby og satt opp igjen uten kostnad for forenin-gen. Byggmestere var bl.a. tyske krigsfanger og norske lands-svikere fra Ilebu (Grini). Alt under kyndig ledelse.

Det ble satt opp en skikkelig grunnmur under den nye brak-ka, og i kjelleren ble det innredet flere rom til forskjellige akti-viteter. Her ble det blant annet holdt foto- og mørkeromskurs.

Kort tid etter innvielsen, brant hele Soldathjemmet ned un-der til dels dramatiske omstendigheter. Men gamle gardister tro til, og fikk samlet inn betydelig summer. Soldathjemmet ble bygd opp på nytt. Allerede senvinter 1947/48 kunne nytt bygg innvies. Senere kjøpte Statens kantiner hele Soldathjemmet, og den kapitalen var starten på Gardens Venner.

GARDISTEN | 47

NGF

OPPSTART AV gARDEFORENINgERVeteranforeninger for flere våpengrener var allerede etablert. København og Stockholm hadde foreninger for sine tidligere gardister. Så hvorfor ikke i Norge?

Under Gardens 75 års jubileum i 1931, ble det sendt ut et opprop. Og 19. januar 1932 ble det innkalt til konstituerende møte i Medicinske Selskap. Her ble Garderforeningen stiftet. Men denne forening levde bare i noen år.

Det gikk ennå noen år før veteranbevegelsen utgått fra HM Kongens Garde virkelig ble en realitet. Først i 1949 fikk davæ-rende gardesjef, obertløytnant Petersson, samlet noen menn med både interesse og arbeidslyst, og retningslinjer ble utarbei-det.

Så 16. februar 1950 marsjerte 57 mann med Gardemusikken i spissen fra Hovseter holdeplass til Husebyleiren, hvor garde-sjef Petersson sto i porten og ønsket veteranene vel møtt. Der-etter marsjerte hele gjengen inn i den gamle befalsmessa, hvor foreningen ble stiftet under navnet Gardens Soldatforening. 248 medlemmer hadde allerede meldt seg inn. Gardens Soldat-forening (GS) er starten på Norges Gardistforbund (NGF).

Den var populær og medlemstallet steg raskt. Men økono-mien var skral, iveren langt sterkere. Mange av de tillitsvalgte brukte mye av tiden på veteranene. Det var behov for nytenk-ning.

SKYTINgKrigen var ikke glemt. Skyting ble en viktig aktivitet. Jeger-korpsets skyttergruppe inviterte ofte til skytekonkurranse mel-lom de øvrige veteranforeningene i Norge. Vi med bakgrunn i Garden ville gjerne være med. Gardesjefen var selv en ivrig skytter, og han la forholdene til rette. Skyting og trening kun-ne gjennomføres i og nær leiren. Stubbmarka var også et flott treningsanlegg.

Det ble også satt i gang med pistolskyting. Sammen med Gardens Befalsklubb ble det innredet et eget ”klubblokale” i kjelleren under den tids kantine. Med gardesjefens velsignelse, ble det også laget en kortholds innendørs skytebane i kjelleren hos 2. gardekompani. Her sto daværende leirmester løytnant Asbjørn Forsmo for en stor innsats. Det ble innkjøpt kulefan-gere og det ble støpt ”sandkasser” foran skiveoppsatsene.

Minnene fra krigen var nære. Med velvillig bistand fra Gar-den, ble det gjennomført demonstrasjon og trening med de fleste våpen Garden hadde, og også med noen våpen fra andre våpengrener. Et meget flott tiltak. Skyttergruppen holdt lenge sammen. Men frafallet av lokaliteter under anlegget av den nye leieren, førte til at interessen nesten døde ut. Heldigvis er den på vei opp igjen, takket være noen sjeler med drive og interes-se. Vi nevner ingen, for da er ingen glemt.

48 | GARDISTEN

NGF

FORENINgENS MEDLEMSMØTER/FESTERI de første årene etter 1950, hadde ikke forbundet noe fast til-holdssted. Medlemsmøtene ble holdt å ulike steder i Oslo: Håndverkeren, Grotten og Oslo Militære Samfund. Lokalitete-ne i Garden var små, og befalsmessa var den som var best eg-net, men den lå inne i leiren mellom 3. og 4. kompani.

Etter hvert kom spørsmålet opp: Hvorfor ikke fester med ledsager? Dette skapte den store diskusjonen. Det var stor ue-nighet i foreningen om man skulle tillate det, men tilslutt ble det arrangert julebord i den gamle befalsmessa med ektefel-ler. Her fikk man servert julemat i tradisjonsrike former, og det smakte godt. Gardister både serverte og spilte. Ingen tok notis av det. Alt var så mye enklere før. Gardistene hadde også den gang svart paradebukse, hvit skjorte og svart sløyfe. Juleborde-ne ble mer og mer populære, og det ble satt stopp ved 130 per-soner. Den gamle befalsmessa i Garden var et flott messe. Det var innredet en storstue, som gikk under navnet Rødsalen, et-ter veggenes dype karmosinrøde farge. Og med en koselig peis og bar, selvfølgelig.

Medlemsmøtene ble holdt på mange steder. Det lokalet som egnet seg best, var Oslo Militære Samfund. Her var nok de fles-te medlemsmøtene. Møtene var gjerne med et foredrag, enten av militær karakter, eller som en reiseskildring. Det siste var

meget populært. Noen møter ble også holdt i Kinosalen. Vi hadde kinosal i

den gamle leiren, hvor Velferden sørget for at det var kino-forestilling hver dag, 7 dager i uken. Kinosalen var stor, så vi måtte være en del medlemmer for å fylle salen.

TURARRANgEMENTER I INN- Og UTLANDAllerede fra starten var det ønskelig med turer i inn- og utland. Når det gjaldt utlandsreiser, var det stort sett i samarbeid med Norges Soldatforbund. Men det ble tidlig knyttet kontakt med De Danske Garderforeninger, Sveagardesföreningen og Nor-ges Gardistforbund. Dette er et samarbeid som har strukket seg over mer enn 50 år. Her arrangerer de forskjellige land utveks-lingsbesøk, slik at både norske, danske og svenske gardister kan reise å besøke hverandre. Det alltid minst en representant fra NGF med på disse turene.

I de senere årene har NGF arrangert turer for både foreldre til musikanter-, drill- og signalkorps-gardister, samt for noen veteraner. Ikke minst turene til The Royal Edinburgh Military Tattoo. Disse turene har vært med kjempesuksess, og her har familien Egelien gjort en kjempejobb.

Det har også vært turer til Canada, Australia og USA i tillegg til blant annet Basel, London og København. Dette har vært Norges-reklame av beste merke. Både gutter og jenter fra gar-demusikken har gjort en kjempeinnsats, og vært meget gode ambassadører for Norge.

GARDISTEN | 49

NGF

Man har lenge delt ut premier til bestemann i skyting, idrett og/eller militære ferdigheter for øvrig. Det har ikke manglet ideer for utdeling av heder og berømmelse. Men hvor ble det av den jevne gardist?

Belønninger til bare de beste kunne, ifølge noen, virke hem-mende på rekrutteringen til foreningen! Det var under en reise Ola Bjørnstad og Nils Egelien kom opp med ideen om ”Krin-gla”.

Det ble bestemt at man ringte til gardesjefen og spørre om noen av gardistene trengte en oppmuntring. Hvis det var noen som hadde vært uheldig eller hadde bursdag, ble det kjøpt inn kringe og to mann reiste opp til leiren og kom til lunsjoppstil-lingen. Kompanisjefen kalte den utpekte til seg. Det var bare jo bare én årsak man ble kalt fram på oppstillingen: det var å få refs. Men ikke denne gangen.

Årsaken til at han sto der ble fremført, og så fikk han over-levert kringle på en betingelse: Den skal deles med de andre på rommet. Det ble stor applaus!

Dette har vi fortsatt med i alle år, men nå reiser vi ut på alle vaktstedene: Slottet, Skaugum, Bygdøy, Akershus og leiren. Og vi deler ut kringle til alle. Det går med åtte kringler hver gang. Gardistene setter stor pris på dette.

Vi går også til Kp3 etter at konserten er avholdt i Oslo Kon-serthus i januar. Mandagen etter konserten tropper vi opp, og deler ut kringle til alle i kompaniet. Og vi hilser fra NGF.

Vi gjennomfører informasjonsmøter med de gardistene som

kommer til leiren. Men da endrer vi litt på dette. Vi benytter de samme teknikkene, men nå får den ene en sjokolade. Dette gjør vi også når gutta og jentene dimitterer.

Besøk på vaktstedene i jul- og nyttårshelgenI vår formålsparagraf, står det om to ting: 1. Sørge for at gar-

distene får en bedre hverdag og 2. Sørge for at medlemmene kan opprettholde kameratskapet fra tiden i Garden.

Jule- og nyttårshelgen er spesielle for gardister på vakt. Man-ge tanker og følelser kommer særlig for gardisten som er langt hjemmefra og står på en kjedelig vaktpost langt inne på stille voller på Akershus. Allerede fra oppstarten av foreningen, ble det arbeidet ivrig for å få til en julegaveordning, hvor vi kunne dele ut gaver til vaktgardistene. Hvem kunne være med på det-te? Jo, næringslivet.

Heldigvis hadde vi på den tiden noen kjære medspillere nett-opp her, disse stilte med gaver fra egne bedrifter, og vi i for-bundet laget en julegave av dette til hver gardist. Meget flott, og meget vellykket.

Så reise vi rundt på julaften sammen med gardesjefen og delte ut gaver til alle som var på vakt. Det samme gjentok vi på nyttårsaften.

I de siste årene har vi NGF delt ut kaffekrus til alle, et krus hvor det er en hilsen fra NGF, årstallet, alle kp-fendlene og monogrammene til kongene Garden har tjenestegjort under. En flott gave, en gave gardistene setter pris på.

Kringla

50 | GARDISTEN

NGF

ANSKAFFELSE AV FANEAlle veteranforeningene like etter krigen var organisert gjennom Norges Soldatforbund. Alle de øvrige veteranforeningene hadde sin egen fane. Hvorfor skulle ikke Gardens Soldatforening ha sin? En av medlemmene, Erling Carelius, la ut de nødven-dige pengene til at fanen kunne bli kjøpt. Ola Bjørnstad var ikke snauere enn at han spurte om å få overta det gamle gardemer-ket etter at Kong Haakon falt fra i 1957. Vi hadde brukt Garde G-en i foreningen, men uten krone. Og krone det ville vi gjerne ha. Og litt etter, i 1965, fikk vi lov til å bruke dette. Endelig så var fanen klar. Og den var fin. Det ble samtidig kjøpt inn to flot-te flagg, slik at det hele utgjorde en faneborg. Denne ble brukt flere ganger.

Hvordan gikk det med lånet fra herr Carelius? Jo, det gikk bra. Lånet ble egentlig gitt som et rente- og avdragsfritt lån til for-eningen og det ble ført inn i regnskapet. På hvert årsmøte ble dette lånet lest opp. Tilslutt var Carelius lei hele lånet. Han ba foreningen stryke det. Fanen ble gratis.

Fanen ble innviet ved en enkel seremoni, og det ble festet tre sølvplater til fanestanga. De platene har vi greid å gjemme på, men fanen ble dessverre ødelagt. Navnet Gardens Soldatforening ble skåret ut og i stedet satt inn: Oslo Gardistforening.

OAGF gjennomførte sitt årsmøte i april måned i kjent stil, med enkelte forandringer. Vi inviterer nemlig alle våre nye med-lemmer i de siste år, til en dag i Husebyleiren, samme dag som vi har årsmøtet. I år var vi 18 personer, noe vi er meget godt fornøyd med.

Vi startet dagen med en samling i Veteranrommet, der gar-desjefen holdt en orientering på vel en time om «Garden i dag». Det var meget interessant. Deretter spiste vi lunsj i mannskapsmessa, for deretter å dra ned til Slottsplassen der vi så på en vaktavløsning for å «se om den holder mål».

Tilbake i leiren gikk vi rundt og så på leiren, trimrom, møte-rom, Gardehallen og ikke minst inn i en kube for å se hvordan dagens gardister bor og lever. I år fikk vi førsteklasses guiding i kuben, da kompanisjef Gretland i 4. Gardekompani geleidet oss rundt.

Vi spiste middag sammen med gardistene, bekranset Gar-disten sammen med to hornblåsere og gardesjefen, og avholdt deretter årsmøtet i Veteranrommet.

Årsmøtet gikk bra. Trond A. Svensson loset oss gjennom årsberetningen, Viggo Andreassen ledet møte på en sikker og god måte, og regnskap og valg gikk greit. OAGF satser på fort-satt vekst.

Det ble delt ut medaljer for 25 års medlemsskap til: Bjørn Arveng,Knut Erik Burud,Hans K. Ellefsen Stein Evju,Torbjørn Sætre Deretter fikk følgende OAGF’s hederstegn John Ulverud og Trond A. SvenssonTilslutt delte man ut OAGF’s hederstegn i GULL til Viggo AndreassenMøtet ble avsluttet kl. 20.30, og mottakere av OAGF’s he-

derstegn og ordstyrer fikk blomster.

OAgF’S ÅRSMØTEstyret har nå følgende sammensetning:

Styreleder Egil Nilsen

Nestleder Hans Erik Grimsrud

Kasserer John Ulverud

Styremedlem Per Kr. Paulsen

Styremedlem Erik Leinaas

Varamedlem Gunnar Hauge Johnsen

Varamedlem Robert Bjørgan

Varamedlem Åge Jordbekken

Valgkomitee Per Kr. Dahlstrøm

Steinar Utvoll

Stein Evju

GARDISTEN | 51

NGF

SARPSBORg Og OMEgN gARDISTFORENINg 50 ÅR.Årsmøtet i Sarpsborg og Omegn Gardistforening ble avholdt i forkant av 50-års jubileumsfesten lørdag 20. april. Det var 22 ve-terangardister tilstede. Tilstede var også gardesjefen, president og visepresident i Norges Gardistforbund, lederne i Buskerud, Te-lemark, Oslo og Akershus, Halden og Omegn Gardistforening. I tillegg var representant fra Hedmark og Oppland Gardistforening tilstede. Årsmøtet ble innledet ved leder Oddmund Olsen og det ble av-holdt ett minutts stillhet for medlemmer som var gått bort. Års-møtet gikk ellers bra, og ett av forslagene var en sammenslutning mellom Halden og Sarpsborg Gardistforeninger for å stifte Øst-fold Gardistforening. Dette for å ha større vervepotensiale på lang sikt og for å få sterkere forening. Årsmøtet ga en enstemmig god-kjennelse av forslaget. Nåværende styre sitter til en eventuell sam-menslutning er foretatt. Nils S. Egelien ble ved årsmøtet høytidlig utnevnt til Æresmed-lem av Sarpsborg og Omegn Gardistforening.Etter at årsmøtet var avsluttet møtte inviterte gjester og medlem-mer, de fleste med følge, for velkomstdrink og etter dette sam-let alle seg til Jubileumsmiddagen. Leder Oddmund Olsen ønsket alle velkommen, og ga ordet til toastmaster, som var presiden-ten i Norges Gardistforbund. Det ble servert en treretters middag med god drikke til og til slutt kaffe avec. Oddmund Olsen holdt jubileumstalen. Ellers var det taler med overrekkelser av gaver fra gardesjefen, NGF-presidenten, Kjell Pedersen fra Buskerud Gar-distforening, Olav Ring fra Halden og Omegn Gardistforening, Per Helge Pedersen Telemark Gardistforening, Harald Moen fra Hedmark og Oppland Gardistforening og Egil Nilsen fra Oslo og Akershus Gardistforening. Det må også nevnes at to av for-eningens æresmedlemmer som var med å stiftet foreningen den 14.mars 1963 var tilstede, Egil Eid og Finn Nilsen. Etter middagen var det hyggelig samvær.

NYE PRODUKTERVi har fått inn noen nye produkter, og vi har pusset opp noen gamle. Nye belter er ankommet, med riktig spenne. Beltene er flotte, god kvalitet og de koster kr. 350,-pr. stk. Så har vi fått inn kaffekrus med logoer, fendler etc. Kr. 75,- pr. stk.

Vi har sett med mansjettknapper og slipsnål i både H5 og NGF. Settene koster kr. 200,- pr. sett

I tillegg kommer porto, og vi sender med regning. Du kan også gå inn på net: oagf.org

Avsender:H. M. Kongens GardeGardens mediesenterPostboks 7, Røa 0701 Oslo