Inntaksdammen Glimmervannet

Vestfjelldammen Rundvannet

2015

Utarbeidet av rådgiver: Svein Gamst

10.10.2013

Revidert: Svein Gamst, 26.02.2015.

Godkjent av fagleder Vann og Avløp:

Leif Inge Nilsen, Hammerfest kommune

Dato: 03.01.2014

Beredskapsplan vannforsyning

2

INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING

DEL 1 ............................................................................................................................................... 4

PRAKTISK DEL ............................................................................................................................. 4 Beredskapsnivåer ......................................................................................................................... 4

1. VARSLINGSPLAN/VARSLINGSLISTE ................................................................................. 5 1.2 Liste over mannskap .............................................................................................................. 5

2. OVERSIKT OVER NØKKELPERSONELL .............................................................................. 6 3. RESSURSOMDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT ................................................ 7 3.1 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling ......................................................................... 7 4. HANDLINGSPLANER ............................................................................................................... 7 5. Informasjon til publikum/media .................................................................................................. 7

DEL 2 ............................................................................................................................................... 8 ADMINISTRATIV DEL ................................................................................................................. 8 1. Grunnlag ....................................................................................................................................... 8

2. Systembeskrivelse .......................................................................................................................... 8

3. Mål for sikkerhet og beredskap ........................................................................................................ 8

3.1Leveringssikkerhet ved normale driftforhold .............................................................................. 8

3.2 Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser .................................................................. 9 4. Beredskapssituasjoner, risikoforhold ........................................................................................... 9

4.1 Uønskede hendelser vannverkene ..................................................................................... 9

5 Risikomatrise Risikodiagram for vannverkene ...................................................................... 10 5.1 Sansynlighetsklasser........................................................................................................ 11

5.2 Konsekvensklasser .......................................................................................................... 11 6. Handlingsplaner ......................................................................................................................... 12

6.1 Ledningsbrudd ................................................................................................................. 12

6.2 Brann ............................................................................................................................... 13 6.3 Strømutfall ...................................................................................................................... 14

6.4 Akutt kjemisk forurensing av kilde ................................................................................. 15 6.5 Inntakssvikt Hammerfest................................................................................................. 16

6.6 Inntakssvikt Rypefjord .................................................................................................... 17 6.7 Vannbåren smitte ............................................................................................................. 18

6.8 Desinfeksjon ledning ....................................................................................................... 19

6.9 Trussel om sabotasje ....................................................................................................... 20 7. Unormale forhold og krise ......................................................................................................... 21

8. Øvelser ..................................................................................................................................... 21 9. Oppdatering av beredskapsplan ................................................................................................. 21 10. Krisevannforsyning .................................................................................................................. 21

11. Kokevarsel ............................................................................................................................... 22

12. Klorering .................................................................................................................................. 25

13. Dambrudd ................................................................................................................................ 26 14. Distrubusjon- og fordelingsliste ............................................................................................... 29

3

FORORD Beredskapsplan for vannforsyningen i Hammerfest kommune er utarbeidet som en del av

hovedplan vann.

Planen er basert på Veiledning i beredskapsplanlegging for vannverk

Drikkevannsforskriften krever at vannverket har en beredskapsplan som gjør det i stand til å

håndtere uønskede hendelser.

Figur 1. Hammerfest – vassdraget.

Fra Hammerfest kommune har følgende deltatt:

Sivilingeniør, Trond Nyseth

Fagleder vann og avløp, Leif Inge Nilsen

Virksomhetsleder, Jan Tor Pedersen

Ekstern bistand:

Tore Holm, prosjekthjelpa

4

DEL 1

PRAKTISK DEL

Beredskapsnivåer

GRØNN NIVÅ I: NORMALE DRIFTSAVVIK (Grunnberedskap):

GUL NIVÅ II: HØYNET BEREDSKAP

RØD NIVÅ III: HØY BEREDSKAP

Rådmannen eller ordfører utløser beredskapsnivå III.

Nivå 1: - situasjoner som:

• Mindre vannledningsbrudd • Utfall av mindre kritiske funksjoner

• Strømbrudd

• Svikt i UV

• Tilbakeslag - trykkøkning

• Brudd på telelinje

• Personskade – ulykke i kum

Nivå I håndteres innenfor normal vaktordning med støtte fra Fagleder og

virksomhetsleder.

Nivå 2: - mer alvorlige avvikssituasjoner som:

• Brudd på inntaksledning

• Flom/Oversvømmelse/svikt pumperom

• Brann på vannbehandlingsanlegg

• Brudd på hovedledninger med viktige/sårbare abonnenter.

• Forurensing felleskum

• bortfall av vann på Sykehuset - Polarbase

Nivå II håndteres med assistanse av andre avdelinger/etater utover normal

vaktordning.

Nivå 3: - kritiske situasjoner som:

• Forurensning av vannkilde (kjemiskutslipp, bakteriell forurensing)

• Trusler om sabotasje på behandlingsanlegg eller ledningsnett.

• Radioaktivt nedfall.

• Dambrudd.

Nivå III håndteres med ledelse av fra kommunal beredskap og helsemessig og

sosial beredskap.

5

1. VARSLINGSPLAN

Nivå I

Nivå II

Nivå III 1.2 Liste over personer med drift/ansvar ved Hammerfest kommunale

vannverk

NAVN STILLING MOBIL E-POST Leif Inge

Nilsen Fagleder 91 70 30

06 Leif.inge.nilsen@hammerfest.kommune.no

Jan Hilmar

Halvorsen

Oppsynsmann 48 29 61

42 Jan.hilmar.halvorsen@hammerfest.kommune.no

Geir Åge

Hansen Driftsoperatør 91 72 02

85 Geir.age.hansen@hammerfest.kommune.no

Per

Cristian

Valen

Driftsoperatør 95 14 76

11 Per.cristian.valen@hammerfest.kommune.no

Rolf

Hagbart

Brun

Driftsoperatør 454 83

647 Rolf.hagbart.brun@hammerfest.kommune.no

Håvard

Leirvik

Muller

Frank

Driftsoperatør

Driftsoperatør

47 60 31

77

99259630

Hovard.leirvik@hammerfest.kommune.no

Frank.muller@hammerfest.kommune.no

Overordnet vakt

Vann & Avløp varsler intern organisasjon:

fagleder V & A, virksomhetsleder

og ved behov eksterne rørleggere /

entreprenører.

Fagleder V & A

Varsler: Brannsjef, kommunalsjef, Kommuneoverlege,

Mattilsynet, Rådmann,

Sentralbord/servicekontoret, Politi, de berørte

abonnentene via Gemini varsling - UMS og event.

medier

Rådmann / kommuneledelse varsler: Politi, kommunal beredskapsledelse,

Helsemessig og sosial beredskap,

Sivilforsvaret, Fylkesmann, samtlige

innbyggere via Gemini varsling – UMS,

sosiale medier og NRK

6

Teknisk vakt vann & avløp, Hammerfest kommune: 41 52 50 98

2. NØKKELPERSONELL

Operasjonssentraler Telefon: E-post: 110 Finnmark 78 41 42 61 110sentralen@hammerfestkommune.no

112 Vest-Finnmark PD 02 80 0 post.vestfinnmark@politiet.no

113 AMK 78 97 32 00 postmottak@helse-finnmark.no

Vest-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt 24t Vakthavende telefon 78 42 95 30 Primærkontaktpunkt alle henvendelser

Distriktssjef Frode Enoksen 95 12 21 06 frode.enoksen@dsb.no

Andre

Mattilsynet 06040 www.mattilsynet.no

Kommuneoverlege 99 51 59 99 Sonni.schumacher@hammerfest.kommune.no

Virksomhetsleder 45 66 10 55 Jan.tor.pedersen@hammerfest.kommune.no

Rådmann 41 46 77 03 Leif.vidar.olsen@hammerfest.kommune.no

Ordfører 90 52 83 00 Alf.jakobsen@hammerfest.kommune.no

Rådgiver 99 40 86 76 Svein.gamst@hammerfest.kommune.no

Sentralbord / Servicekontoret 78 40 02 00 servicekontoret@hammerfest.kommune.no

Hammerfest Energi A/S 95 87 74 88 Oyvind.hansen@hammerfestenergi.no

Hammerfest havn KF 78 40 74 02 havnevakt@hammerfest.havn.no

Vei & Verksted 90 76 77 38 Tore.kristiansen@hammerfest.kommune.no

It – sjef 90 51 96 11 Ken.are.johansen@hammerfest.kommune.no

Klinikk sjef Hammerfest sykehus 48 02 82 84 vivi.brenden.bech@helse-finnmark.no

Statoil Melkøya 0313 Meland

Polarbasen 90 55 45 22 info@polarbase.no

Kvalsund Maskin 48 09 84 75 kjetil@kmtas.no

Jonassen Rørservice 90 61 08 48

91 73 32 54

firmapost@bademiljo.no

Viggo Eriksen 95 12 21 10 post@viggoeriksen.no

Larsen Maskin & Transport 93 09 30 00 mail@larsenmskin.no

Miljøvernkonsulent 97 19 87 95 Tom.erik.ness@hammerfest.kommune.no

NINA – Norsk Institutt for

Naturforskning

73 80 14 00 firmapost@nina.no

Klima- og forurensningsdirektoratet

(Klif) akutt forurensing

22 57 34 00

110

postmottak@klif.no

Arbeidstilsynet Nord Norge 81 54 82 22 post@arbeidstilsynet.no

Rørtek 90 64 64 90

Energi nord 78 41 89 00 rolf@energinord.no

Vikaren 95 85 41 41

Rørlegger Berntsen 91 30 61 34

TK - Maskin 78 60 77 66 post@tk-maskin.no

Berntsen Maskin 91 59 93 98 berntsenmaskin@gmail.com

AV-Maskin AS 94 80 53 60 alek@avmaskin.no

7

3. RESSURSOMDISPONERING OG

OMLEGGING AV DRIFT

3.1 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling

Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Den

organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den man har til daglig.

Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå.

4. HANDLINGSPLANER

Følgende Handlingsplaner ligger som vedlegg, til Kap 6:

- 6.1 Tiltakskort for Ledningsbrudd

- 6.2 Tiltakskort for Brann

- 6.3 Tiltakskort ved Strømutfall

- 6.4 Tiltakskort for akutt kjemisk forurensing

- 6.5 Tiltakskort for Inntakssvikt Hammerfest

- 6.6 Tiltakskort for Inntakssvikt Rypefjord

- 6.7 Tiltakskort for Vannbåren smitte

- 6.8 Tiltakskort for Desinfeksjon ledning

- 6.9 Tiltakskort for Trussel om sabotasje

5. Informasjon til publikum/media

Informasjon til abonnenter, innbyggere, media etc. vil være er viktig når kritiske situasjoner

inntreffer.

Ordfører har ansvar for nødvendig informasjon eksternt og Rådmann skal sørge for at

sentralbord og egen organisasjon er løpende orientert og satt i stand til å informere i en slik

situasjon.

Beredskapsprinsipper:

Ansvarsfordelingen og beredskapsorganiseringen i Kommunalteknisk prosjekt og drift, Vann &

Avløp, hviler på følgende grunnleggende beredskapsprinsipper:

- Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i

en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og

håndtering av ekstraordinære hendelser.

Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde.

- Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå.

- Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under uønskede hendelser, kriser

og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig.

Beredskapslederen gir melding til kommunalsjefer – virksomhetsledere - fagledere

om at kommunens beredskapsplan starter og personell og materiell kan bli

omdisponert til Vann og Avløp. Dette gjelder også for de kommunale foretakene.

8

DEL 2

ADMINISTRATIV DEL

1. Grunnlag

Beredskapsplan vannforsyning for Hammerfest kommunale vannverk gir føringer for kommunen

sin ressursdisponering når det gjelder måloppnåelse på godt vann, nok vann og sikkerhet i

forsyningen. Beredskapsplanen for vannforsyning vil danne basis for den operative del av

beredskapen i den kommunale forvaltningen. En forutsetning for en god operativ beredskap er at

daglig forvaltning, drift og vedlikehold fungerer, inklusive en oppdatert driftsinstruks og et

system på internkontroll, og at gjeldende kontrollsystem og sjekkrutiner inklusive rapportering

følges.

Når avvikssituasjoner inntreffer, vil omfanget eller størrelsen av konsekvensene avhenge av

hvilken beredskap vannverksvirksomheten har for en slik situasjon. I denne beredskapsplanen er

det satt opp oversikt over beredskapsorganisering og beskrevet aksjonsplaner for aktuelle

avvikssituasjoner avdekket i ROS-analyse, ”Hammerfest kommunale vannverk”.

2. Systembeskrivelse

Det henvises til ROS-analyse for Hammerfest kommunale vannverk og internkontroll for

Hammerfest kommunale vannverk.

3. Mål for sikkerhet og beredskap

3.1 Leveringssikkerhet ved normale driftsforhold:

• Under normale forhold har vannverket som målsetting å kunne levere godkjent drikkevann til alle

abonnenter til enhver tid.

• Ved ledningsbrudd eller annen stans i forsyningslinjen skal utbedringsarbeidene startes så snart

feilen er lokalisert.

• Ved svikt eller stans i vannforsyningen som antas å vare lengre enn 12 timer, skal vannverket

kjøre ut vann til aktuelle området eller utgi informasjon om vann kan hentes ved Hammerfest

Brannstasjon.

Dette skal være bekjentgjort for abonnentene og ellers varsles spesielt over Gemeni

Varsling, UMS.

Planlagte avbrudd i vannforsyningen for abonnenter innenfor definerte sårbarhetsklasser

nummer 1 - 4 skal ikke ha lengre varighet enn: Klasse 1 Sykehuset og sykehjemmene........................................ 1 time

Klasse 2 Helsestasjonen, tannleger og vannavhengige bedrifter

som fiskeindustri, Polarbase vaskeri og bakerier......... 5 timer

Klasse 3 Hoteller, restauranter, frisører, skoler og barnehager... 12 timer

Klasse 4 Boliger og lite vannavhengige bedrifter........................ 24 timer

9

3.2 Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser:

• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Rypefjord, kan det etableres nødvannforsyning fra

Hammerfest siden.

• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Hammerfest, kan det etableres nødvannforsyning

fra Rypefjord med bruk av vanntankbrannbil og vannverkets tank.

• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Kårhamn-, Akkarfjord- og Skakkebakken

vannverkt, kan det etableres nødvannforsyning fra Hammerfest i tanker og transport med båt.

• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Forsøl, kan det etableres nødvannforsyning fra

Hammerfest med branntankbil.

• Under unormale forhold, slik som f.eks. forurensning av hovedkilde, brudd i

hovedtilførsel og lignende, hvor det er sannsynlig at leveringssvikten vil vare lengre enn 48

timer, skal nødvannsprosedyrer settes i gang. Vannverket skal distribuere vann til sine abonnenter

med branntankbil, vanntanker og vannkanner inntil tilførsel av nødvann er etablert.

4. Beredskapssituasjoner, risikoforhold

Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for alle kommunale vannverk. Dette er en

egen rapport, som ligger som et separat til beredskapsplanen. ( ROS-analyse, Hammerfest

kommunale vannverk). På bakgrunn av denne ROS-analysen er det gjort en

vurdering av tiltak for å unngå eller redusere hyppigheten av uønskede hendelser ved

vannforsyningssystemet.

Videre er det kartlagt hendelser da skadebegrensende tiltak bør iverksettes. Dette kan gjøres ved å

utarbeide klare aksjonsplaner for håndtering av disse hendelsene og ved å sørge for at

beredskapsorganiseringen er tilfredsstillende i kommunen.

4.1 Uønskede hendelse:

Vannverkene Akkarfjord – Bekkeli – Forsøl – Kårhamn –

Skakkebakken – Rypefjord – Hammerfest

1) Bakteriell forurensing

2) Brann – innbrudd - sabotasje

3) Brudd inntak hovedvannverk

4) Fallulykker og usikker is.

5) Flom – svikt, sabotasje, radioaktivitet

6) Forurensing felleskum

7) Kjemisk forurensing

8) Nedtapping inntaksdam

9) Strømbrudd

10) Svikt UV.

11) Tilbakeslag

12) Ulykker i kum

13) Brudd sør for Storvannet

14) Brudd Molla – Fuglenes

15) Strømbrudd - trykkøkning

16) Trykkøkning

17) Brudd Molla Sætergamdalen

18) Tørrlegging vassdrag

10

5. Risikomatrise som trekker grensene mellom tre grader av risiko: I figuren nedenfor ser vi at grensene mellom grader av risiko er de samme for alle tre

konsekvensområder. Hvor disse grensene skal gå er en vanskelig verdivurdering. Det er

åpning for at risikomatrisen kan bli justert på bakgrunn av innspill og erfaringer fra

analysearbeidet.

Liv og helse:

Samfunnsviktige funksjoner:

Miljø og materiell:

Samlet risikograderingen av hendelsen: Høyeste risikograd for ett eller flere av de tre konsekvensområdene utgjør risikograden for hendelsen som helhet. Eksempel: Gul risiko for liv og helse + samfunnsviktige funksjoner, rød risiko for miljø og materiell. Samlet risiko blir da rød (høy risiko).

Risikodiagram for:

Akkarfjord – Bekkeli – Forsøl – Kårhamn – Skakkebakken – Rypefjord – Hammerfest

Sannsynlighet Konsekvens

Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig (10)

Meget sannsynlig

Sannsynlig (11) (13) (14)

(15) 17) (2) (12) (1) (5) (8)

Noe sannsynlig (18) (16) (3) (13) (4) (7)

Lite sannsynlig (9) (6)

11

5.1 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten av uønskede hendelser er inndelt i 5 ulike nivåer (sannsynlighetsklasser). Der en

er tallfestet og den andre beskrivende; SANNSYNLIGHETS-GRAD

TYPE HENDELSE Ikke-tilsiktede hendelser Tilsiktede hendelser

Lite sannsynlig Mindre enn hvert 100. år Ikke uttrykte intensjoner og manglende gjennomføringskapasitet

Noe sannsynlig En gang mellom hvert 25. år og 100. år

Svakt utrykte intensjoner og liten gjennomføringskapasitet

Sannsynlig En gang mellom hvert 5. år og hvert 25. år

Visse intensjoner og en viss gjennomføringskapasitet

Meget sannsynlig En gang mellom hvert år og hvert 5. år

Klare intensjoner og stor gjennomføringskapasitet

Svært sannsynlig En eller flere ganger hvert år Svært tydelige intensjoner og svært stor gjennomføringskapasitet

Det er viktig å påpeke at sannsynlighet/frekvens for de uønskede hendelsene og ”omfang” av

konsekvensene bare i begrenset grad er tatt med i denne studien. Tallverdier knyttet til

sannsynlighet/frekvens i denne typen analyser vil være forbundet med stor usikkerhet og disse

baserer seg på en stor grad av skjønn.

5.2 Konsekvensklasser Konsekvensene av uønskede hendelser er inndelt i 5 ulike nivåer (konsekvensklasser). Disse vil

være ulike innen ulike målområder avhengig av formålet med analysen. I denne analysen opereres

det med følgende konsekvensklasser:

Ufarlig

En viss fare

Farlig

Kritisk

Katastrofal

For en detaljert beskrivelse av disse klassene, i ft. målområdene i denne analysen, dvs. for

menneskers liv og helse, personsikkerhet, samfunnsviktige funksjoner og ytre miljø og materiell

vises det til tabellen nedenfor. KONSEKVENS- GRAD

KONSEKVENS- OMRÅDE

Liv og helse

Samfunnsviktige funksjoner Miljø og materiell

Ufarlig Få og små personskader eller sykdom

Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer.

Ubetydelig skade på miljø og/eller materiell

En viss fare Flere alvorlige personskadde eller syke

Systemet settes midlertidig ut av drift.

Kan føre til skader dersom det ikke

finnes reservesystemer.

Rettesnor: stans mellom 0-6 timer

Skade på miljø og/eller materiell som krever avgrensede tiltak

Farlig Mange alvorlig syke eller alvorlig skadde/ dødsfall kan forekomme

Driftsstans inntil ett døgn.

Rettesnor: stans 3-24 timer

Miljø- og materiellskader som krever umiddelbare tiltak

Kritisk Svært mange alvorlig syke eller skadde/ mange døde

Systemet settes ut at drift for lenger

tid. Andre avhengige systemer rammes

midlertidig. Rettesnor: stans 12-72

timer

Omfattende og langvarige skader på miljø og materiell

Katastrofalt Omfattende antall syke eller alvorlig skadde /svært mange døde

Hoved- og avhengige andre systemer

settes permanent eller langvarig ut av

drift.

Rettesnor: stans mer enn 48 timer

Svært alvorlige og varige skader på miljø og materiell

12

6. HANDLINGSPLANER

Her følger en del sentrale handlingsplaner. Til en vis grad må disse være generelle, og nødvendige

prosedyrer på operativt nivå bør inngå i internkontrollsystemet. Planene er utarbeidet for

eksisterende anlegg, og vil følgelig måtte revideres ved etablering av nyanlegg eller ombygging av

eksisterende.

6.1 Tiltakskort - Ledningsbrudd

1. Melding om svikt

Notèr melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang

og skader.

2. Varsling av driftsansvarlig

Vurder varsling av Fagleder VA eller seksjonsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre

område).

3. Befaring og vurdering

Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk.

Ved melding om fysiske skader og vannansamlinger, rykkes det ut til antatt skadested for

vurdering av situasjon.

Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer er berørt.

Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes.

Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene.

Vurder behov for alternativ forsyning via omkopling, suppleringskilder og tank.

4. Varsling i Nivå II

Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for

dette, varsles brannvesen.

Viktige abonnenter varsles. Dette skal noteres. Dersom mer

enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media.

Dersom helseinstitusjoner og større forsyningsområder berøres, varsles kommuneoverlege

og mattilsynet (jf fare for forurensing av nettet – prøvetaking).

5. Lokalisering og midlertidig forsyning

Iverksett om nødvendig grovlokalisering av skade ut fra meldinger, forespørsler til

abonnenter, levert mengde fra pumpestasjoner og høydebasseng.

Vurder på nytt behov og muligheter for midlertidig forsyning inkludert provisorisk slangeutlegg

før avstenging av ventiler starter.

6. Utbedring av skade

Skader utbedres omgående dersom sterkt redusert vannforsyning berører sårbare

abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer.

For øvrig utbedres skader så snart som mulig innenfor ordinær arbeidstid, og ved

fullstendig vannmangel startes arbeidet innen 48 timer fra skade ble registrert.

Kabelpåvisning rekvireres fra Hammerfest Energi, Telenor, Finnmark Kabelservice, og evt.

Andre berørte kabelselskap ihht gravemelding.

Det rekvireres om mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste. Materiell fås fra

eget lager, rørgrossist eller om nødvendig fra beredskapslager.

Der midlertidig vannforsyning ikke er etablert, sørges det for at naboer (som har forsyning)

kan levere i bøtter/hageslanger eller at vann kjøres ut i tank.

13

7. Oppfølging og rapportering

Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp, og det forsikres

at midlertidige tiltak fungerer.

Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende

vanntrykk desinfiseres og spyles ihht egen beredskapsplan.

Skriftlig rapport utarbeides av oppsynsmann VA (i arbeidstida) eller av

kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida).

6.2 Tiltakskort - Brann og eksplosjon

1. Melding om svikt

Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang

og skader.

2. Varsling av brannvesen, politi og driftsansvarlig

Varsling av brannvesen og politi (vær helt sikker på at dette er gjort).

Fagleder VA eller virksomhetsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre område)

varsles.

3. Innledende vurdering

Dersom det er grunn til å tvile på melding: sjekk driftskontroll (SD) med vekt på

alarmer, mengder, nivå og trykk knyttet til pumpe- og behandlingsanlegg.

4. Befaring og vurdering

Ved melding om fysiske skader rykkes det ut for vurdering av situasjon.

Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) er berørt og om mer enn ca 100 personer kan

være berørt.

Vurder avstenging av områder for å hindre at vann som ikke er desinfisert kommer fram til

abonnentene.

Konferer om nødvendig med kommuneoverlegen og/eller mattilsynet.

5. Varsling av abonnenter

Ved redusert eller usikker vannforsyning eller overveiende sannsynlighet for dette, varsles viktige

abonnenter direkte ihht egen liste. Dette skal noteres. Ved fare for helseskadelig vann eller dersom

mer enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media.

5. Midlertidig forsyning

Vurder reserve trykkøkning eller reserve desinfeksjon sammen med alternativ forsyning via

omkopling etc. samt utkjøring av vann på tank.

Iverksett eventuelt mobilt pumpeanlegg eller mobilt desinfeksjonsanlegg dersom dette er

fordelaktig framfor bruk av suppleringskilder etc.

6. Utbedring av skade

Skader utbedres omgående dersom sterkt redusert vannforsyning berører

sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer.

Det tas kontakt med entreprenører og leverandører for vurdering av mulighet for

midlertidig og permanent utbedring.

Der midlertidig vannforsyning ikke er etablert, sørges det for at naboer (som har forsyning)

kan levere i bøtter/hageslanger eller at vann kjøres ut i tank.

14

7. Oppfølging og rapportering

Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp, og det forsikres

at midlertidige tiltak fungerer.

Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende

vanntrykk desinfiseres og spyles ihht egen rutine.

Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av

kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida).

6.3 Tiltakskort - Strømutfall

1. Melding om svikt

Noter melding, tidspunkt og førstehånds opplysninger.

2. Innledende vurdering

Klarlegg om hvilke pumpestasjoner og behandlingsanlegg som kan være berørt av

strømutfall. Sjekk driftskontroll (SD) mht alarmer og reservestrøm.

Det er ikke reservestrøm ved: Vannbehandlingsanleggene Forsøl, Akkarfjord og

Skakkebakken samt pumpeanlegget ved Kårhamn vannverk. Det samme gjelder

trykkøkningsanleggene P6, P7, P8 og P9, i tillegg til pumpestasjonen til

Storsvingen i Hammerfest.

Kontakt netteier for om mulig å klarlegge hvor lenge strømutfall ventes å vare og bruk

dette i vurderingene.

3. Varsling av brannvesen og driftsansvarlig

Varsling av brannvesen der vanntrykket er sterkt redusert (enten pga manglende

reservekraft eller pga svikt i reservekraft).

Vurder varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i

ytre område).

4. Befaring og vurdering

Ved tvil om reservekraftanlegg fungerer som forutsatt, vurderes det utrykning og bistand

fra spesialkompetanse.

Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) er berørt og om mer enn ca 100 personer kan

være berørt.

Vurder avstenging av områder for å hindre innsug av forurenset vann og at ikke desinfisert

vann kommer fram til abonnentene. Konferer om nødvendig med kommuneoverlege

og/eller mattilsynet.

5. Varsling av abonnenter

Ved redusert eller usikker vannforsyning med varighet av betydning, varsles abonnenter. Dette

skal noteres. Ved fare for helseskadelig vann, eller dersom mer enn 100 personer berøres, varsles

det i tillegg gjennom media.

6. Midlertidig forsyning

Vurder reserve trykkøkning eller reserve desinfeksjon sammen med alternativ forsyning via

omkopling etc., samt utkjøring av vann på tank.

Iverksett eventuelt mobilt pumpeanlegg eller mobilt desinfeksjonsanlegg dersom dette er

fordelaktig framfor bruk av suppleringskilder etc.

Sørg for etterfylling av drivstoff på stasjonære nødstrømsaggregat:

15

Stasjon Forbruk, l/ time *Tankvolum, l Tid etterfylling, t

Hammerfest

behandlingsanlegg

Ca 5 Ca 250 Ca 48

Rypefjord Ca 5 Ca 250 Ca 48

Bekkeli Ca 8-10 Ca 250 Ca 25 - 31

P1 trykkøkningsanlegg Ca 15 Ca 250 Ca 17

P2 ” Ca 15 Ca 250 Ca 17

P3 ” Ca 15 Ca 250 Ca 17

P4 ” Ca 7 Ca 250 Ca 36

P5 ” Ca 7 Ca 250 Ca 36

* I hvert anlegg er det i tillegg bærbare kanner med inntil 150 liter drivstoff

7. Oppfølging og rapportering

Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp.

Når normal situasjon er gjenopprettet, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller

manglende vanntrykk desinfiseres og spyles iht egen rutine.

Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder.

6.4 Tiltakskort - Akutt kjemisk forurensing av kilde

1. Melding om utslipp/forurensing

Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang

og skader.

2. Varsling

Varsle 110 om akutt forurensing (gjelder ikke dersom melding kommer fra brannvesenet).

Overbefalet for brann tar stilling til om IUA skal tre sammen.

Varsling direkte til kommuneoverlege og mattilsyn.

Varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder VA og evt. lokal tilsynsmann.

Kommuneoverlege tar stilling til varsel om/oppheving av kokepåbud og behov for varsling

direkte til abonnentene.

Abonnenter varsles. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media. Det varsles

både om mulighet for ujamn vannkvalitet og redusert trykk i en kortere periode, som følge

av bruk av reservekilde.

3. Befaring og vurdering

Ved melding om kjemisk forurensing skal det rykkes ut til skadestedet for vurdering av

situasjonen.

Sjekk driftskontroll (SD) for nivå over inntak.

Sjekk omfanget av forurensingen, utslippsted og evt. fysiske skader.

Vurder størrelse på, og sted for, utslipp i forhold til vannstand og inntak.

Vurder muligheten for ytterligere utslipp/forurensing, og evt. behov for tiltak for å

begrense dette.

Vurder muligheten for og, om mulig, antatt effekt av opprenskningstiltak.

16

4. Midlertidig forsyning

Koble ut forurenset kilde og sett reservekilde inn i drift. For Hammerfest

vannverk: Kontakt om mulig Hammerfest energi og gjennomfør snarlig tilkopling av

turbinledning ovenfor behandlingsanlegget ved behov.

Dersom reservekilde også er forurenset skal vannverket stenges av og krisekilde settes i

drift sammen med aktuelle høydebasseng. Forsyning til sårbare abonnenter prioriteres slik

at rene boligområder kan stenges ute.

5. Utbedring av skade

Opprenskningsarbeider initieres og styres av kommunal forurensningsgruppe.

Vannverket vil gjennom denne være representert av Fagleder vann og avløp

(utenom ord. arb.tid) og kommunalsjef kultur og samfunn og virksomhetsleder

kommunalteknisk prosjekt og drift.

6. Oppfølging og rapportering

Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer

som forutsatt.

Når skaden er utbedret, skal det tas vannprøver ved inntak, antatt forurensningssted og ved

utløpet til kilden.

Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA

6.5 Tiltakskort - Inntakssvikt Hammerfest Inntaksområdet er delt av en terskel, der vannverkets inntak ligger i den nedre og minste delen

(ved dammen). Hammerfest Energi AS, har inntak i den største delen, og det er etablert forbindelse

mellom kommunal inntaksledning og turbinledning som kan åpnes.

Inntaket har også funksjon som hovedkilde for Rypefjord, da Hammerfest vannverk og Rypefjord

vannverk er slått sammen. Fremtidig funksjon vil være reservekilde for Vestfjelldammen. Det er

derfor svært viktig å holde eksisterende inntak i Inntaksdammen i god stand.

1. Melding om svikt

Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang

og skader.

2. Varsling av driftsansvarlig

Vurder varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift.

3. Befaring og vurdering

Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk

Ved melding om fysiske skader, rykkes det ut til antatt skadested for vurdering av

situasjon.

Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes.

Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene.

Vurder behovet for alternativ forsyning via omkopling til Hammerfest Energis

turbinledning.

4. Varsling av brannvesen, abonnenter m.v.

Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for

dette, varsles brannvesen.

Abonnenter varsles. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media.

Dersom helseinstitusjoner og større forsyningsområder berøres, varsles Kommuneoverlege

og Mattilsyn (jf fare for forurensing av nettet – prøvetaking).

17

5. Midlertidig forsyning

Kontakt om mulig Hammerfest Energi og gjennomfør snarlig tilkopling av turbinledning

ovenfor behandlingsanlegget.

6. Utbedring av skade

Skader utbedres så snart som mulig, noe som ses i sammenheng med hvordan midlertidig

forsyning virker.

Materiell fås fra rørgrossist eller om nødvendig fra eget beredskapslager. Det rekvireres så

langt som mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste.

7. Oppfølging og rapportering

Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer som

forutsatt.

Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt desinfiseres og spyles iht egen

rutine.

Skriftlig rapport utarbeides av oppsynsmann VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt

(utenom arbeidstida).

6.6 Tiltakskort - Inntakssvikt Rypefjord Med inntaksdybde i nedre Olavann på bare 3m, kan det forekomme nedtapping med påfølgende

skader av isgang og kapasitetsproblemer. Normalt vil det være mulig å øke vannstanden ved

regulering av sluse mellom øvre og nedre Olavann. Rypefjord skal kunne fungere som

krisekilde for Rypefjord, etter at Hammerfest vannverk og Rypefjord vannverk er slått sammen.

Det er derfor uansett viktig å holde inntaket i funksjon.

1. Melding om svikt

Alarm vil normalt komme via sentral driftskontroll. I motsatt fall noteres, tidspunkt, sted og

skademelder sammen med førstehånds opplysninger om situasjon.

2. Varsling av driftsansvarlig

Vurder varsling av Fagleder VA og Virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift.

3. Befaring og vurdering

Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk.

Ved usikkerhet rykkes det ut til inntaket for vurdering av situasjon.

Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes.

Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene.

Vurder muligheten for å øke tapping (sluse) fra Øve Olavann.

4. Varsling av brannvesen, abonnenter m.v.

Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for

dette, varsles brannvesen.

Viktige abonnenter varsles direkte ihht egen liste. Dette skal noteres. I tillegg varsles det

gjennom media.

Dersom sykehjem og mer eller mindre hele Rypefjord berøres, varsles helsesjef

og næringsmiddeltilsyn (jf fare for forurensing av nettet – prøvetaking).

Ved nødvann fra Breidablikkvann, konfereres varsling med kommuneoverlege og

Mattilsyn.

18

5. Midlertidig forsyning

Vurder utkjøring av vann, enten som eneste løsning ved kort varighet eller for sikring av

drikkevann ved lang varighet.

Vurder delforsyning via Leirvika fiskeindustri, som har eget vannverk med UV

desinfeksjon med mulighet for innkopling.

Vurder nødvann fra Breidablikkvann ved mobilt pumpeanlegg inn på nett eller opp i

høydebasseng. Det kan klores i pumpeledning eller i høydebasseng.

6. Utbedring av skade

Undersøk evt. skader på inntakssil og– ledning og start om nødvendig utbedring så snart

som mulig.

Materiell fås fra rørgrossist eller om nødvendig fra eget beredskapslager. Det rekvireres så

langt som mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste.

7. Oppfølging og rapportering

Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak

fungerer som forutsatt (inkl eventuell nedtapping av Olavann).

Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er har vært trykkløse eller benyttet til

distribusjon av nødvann desinfiseres og spyles ihht egen rutine.

Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt

(utenom arbeidstida).

6.7 Tiltakskort - Vannbåren smitte

Kommuneoverlege og Mattilsyn har myndighet over vannverket ved tilfeller av

mistanke om vannbåren smitte, og vannverket må samarbeide med disse instansene.

1. Melding om mulig smitte

Melding kan komme fra Kommuneoverlege og Mattilsynet, gjerne som en mistanke om vannbåren

smitte.

2. Varsling basert på melding

Fagleder VA og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift.

Kommuneoverlege evt. Kommunalsjef Helse og Omsorg.

Mattilsyn.

3. Hendelser og prøvetaking

Gå gjennom registrerte hendelser i den siste tiden med vekt på lekkasjer, brudd,

oversvømmelser av avløp etc. Bruk også data fra driftskontroll (SD).

Vurder i samråd med helsesjef og næringsmiddeltilsyn om ledninger eller inntak

skal stenges, innføring av kokepåbud eller bruk av reservekilder etc.

Ta i samarbeid med NMT vannprøver i de mest aktuelle områder, relatert til indikasjoner

på sykdom og geografisk tyngdepunkt for sykdomstilfeller.

Det vurderes tiltak som ekstra kloring og tilkjøring av drikkevann fra andre soner eller

andre vannverk.

4. Varsling abonnenter m.v.

I samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet gjennomføres første varsling ved

bruk av Gemini Varsling – UMS, internett og sosiale medier og massemedia.

Det utarbeides pressemeldinger som benyttes i forbindelse med konkret varsling og

henvendelser.

19

5. Midlertidig forsyning

I samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet skal det vurderes å utestenge

soner som antas å være forurenset, og det skal tas stilling til innkopling av reservekilder der dette

er mulig.

7. Oppfølging og rapportering

Undersøkelser av vannkvalitet og oppfølging av midlertidig forsyning følges opp inntil

situasjonen er avklart og forurensingsfaren er over.

Ordinær forsyningssituasjon gjenopprettes bare i samråd med Kommuneoverlege og

Mattilsynet. Abonnentene varsles gjennom media.

Når ordinær situasjon er gjenopprettet, utarbeider seksjonsleder VA egen rapport med

bidrag fra Kommuneoverlege og Mattilsynet.

6.8 Tiltakskort - Desinfeksjon ledning

Under reparasjoner eller driftsproblemer kan det trenge avløpsvann inn i vannledningene. Dette

kan være særlig aktuelt nær kummer som både inneholder vann og avløp. Selv tilførsel av små

avløpsmengder i drikkevannet kan føre til omfattende sykdom.

1. Mulighet for forurensing

Avstenging, brudd eller lekkasjer som gir manglende eller lavt innvendig trykk i vannledningene

øker sannsynligheten for inntrenging av smittestoff fra avløpsvann.

2. Avgrensing av omfang

Det skal vurderes hvor mye av ledningsnettet som kan være berørt. Selv ledninger langt unna

brudd etc kan ha betydelig trykktap og dermed fare for forurensing. Ved svikt i behandlingsanlegg

eller sabotasje kan store deler være forurenset.

3 Varsling om desinfeksjon

Ved desinfeksjon av store områder varsles Kommuneoverlege og Mattilsynet for

informasjon og godkjenning av desinfeksjon.

Alle abonnenter må så langt som mulig varsles, både pga ulempene ved bruk av klorholdig

vann og redusert effekt av desinfeksjon.

4. Desinfeksjon av ledningsnett

Ledningsnettet spyles etter egen spyleplan (finnes ikke i dag).

Klordosering ved behandlingsanlegg.

Anlegget stilles inn med fritt klor ca 1,0 mg/l etter oppholdstid 30 minutter.

Klordosering opprettholdes 1 døgn.

Utspyling.

Ev. klorrestmåling og vannanalyser mhp aktuelle smittestoff.

5. Desinfeksjon av ledning

Avstenging av ledningsstrekning.

Ledningsstrekning spyles og om mulig pluggkjøres til nærmeste spylepunkt.

Fylling av ledningsstrekning med klorløsning 10 mg klor/l.

Klorløsning beholdes i 4 timer.

Utspyling.

20

6. Oppfølging og rapportering

Etter desinfeksjon av store områder gjenopprettes forsyningssituasjon bare i samråd med

helsesjef og næringsmiddeltilsyn. Abonnentene varsles.

Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av

kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida).

6.9 Tiltakskort - Trussel om sabotasje Trusler om sabotasje og terror er politiets ansvar, men det er nødvendig at vannverket stiller

med oversikt over sine anlegg, personellressurser og fagkunnskap. Dette inkluderer informasjon

om rollen til Mattilsynet og kommuneoverlege, andre etater etc.

1. Trussel

Notèr melding, tidspunkt og innhold inkludert informasjon om tidspunkt/sted, samt hensikt med

trusselen. Still spørsmål og opphold (telefon) vedkommende.

2. Varsling av politi

Varsle politiet snarest, og få om mulig andre til å gjøre dette mens du kommuniserer

med (oppholder) den som framsetter trusselen.

3. Videre aksjon

Politiet skal lede aksjonen, inkludert varsling. Gjør politiet klar over vannverkets

behov for varsling av egne, Mattilsynet etc.

4. Egen forberedelse

Mens politiet leder aksjon eller etterforskning, klargjøres handlingsplaner og ressurser for mulig

aksjon.

5. Rapportering

Når ordinær situasjon er gjenopprettet, utarbeider Fagleder VA egen delrapport ut over politiets

dokumentasjon.

7. Under unormale forhold og krise Under unormale forhold og krise trer kommunens beredskapsplaner i kraft. Her inngår også

delplanen for kommunalteknisk prosjekt og drift hvor beredskapsplanen for vannforsyning skal

inkluderes.

8. Øvelser Det må gjennomføres øvelser for å få testet ut beredskapsplanen. På den måten kan en finne

svakheter i planen som bør rettes opp. Øvelsene bør gjennomføres minimum en gang hvert år. Det

er da rimelig å ta utgangspunkt i hendelser som står oppført under uønskede hendelser pkt. 4.

For å kunne gjennomføre beredskapsøvelser, er det utarbeides en øvelsesplan.

Det bør i etterkant av øvelsen skrives en kort rapport hvor det oppsummeres erfaringer fra

øvelsen. Erfaringene i etterkant av øvelsen, vil bidra til å forbedre beredskapsplanene, og bør

legges til grunn ved planlegging av neste beredskapsøvelse.

21

ØVELSESPLAN

År Aktivitet Beskrivelse Tiltak Evaluering

2013

Nov

Bortfall av vann til

sykehuset

Ikke

gjennomført!

2014

Februar

Kjemisk forurensing

2014

Oktober

Radioaktiv forurensing

2015

Brudd hovedvannverk

9. Oppdatering av beredskapsplanen Beredskapsplan for vannforsyning skal ajourføres 1 gang i året, før 1.februar eller fortløpende ved

endringer av betydning. Ansvaret for dette ligger hos Fagleder Vann & Avløp.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har satt i gang et prosjekt ”Sikkerhet og

beredskap i vannforsyningen”. Dette vil kunne danne grunnlag for videre utvikling av

beredskapsplanen ved neste revisjon.

10. Krisevannforsyning Ved enhver hendelse som medfører bortfall av vann vil Hammerfest kommune levere alternativt

vann via vannvogner, vanntanker eller vanndunker til berørte abonnenter.

Ved krisesituasjoner der det er sannsynlig at vannet vil være borte i mer enn 48 timer.

Bruk av Olavannet gjøres ved å kjøre vannet direkte på nettet.

Ved forhold som gjør Inntaksdammen ubrukelig kan det være aktuelt å etablere nytt inntak i

Vestfjelldammen og la Inntaksdammen få funksjon som reservekildelegge.

Pumpe og slanger utover eget lager til denne operasjonen skaffes til veie gjennom sivilforsvaret.

Avtale med Hammerfest energi AS om å holde inntaksdammen tilnærmet full, kombinert med

klausulering.

Sammenknytning turbinledning med overføringsledning fra vannverksinntak foran

behandlingsanlegget.

Bakteriell forurensing:

Vannet inneholder både termotolerante koliforme bakterier og intestinale enterokokker, og vannet

må følgelig renses før det kommer til abonnentene. Dersom renseanlegget ikke fungerer og man

benytter Inntaksdammen må det følgelig sendes ut kokevarsel samt advarsel om at vannet ikke

brukes til matlaging, se punkt 11.

Ukentlige manuell inspeksjon og analyse av vannkvalitet ihht forskrifta.

Dersom krise skulle oppstå vil derfor mest nærliggende løsning være levering av vann ved

kommunens branntankbil, henholdsvis 12 000 liter, 3000 liter og vannverkets 1200 liter tank.

Disse fylles ved et at kommunens øvrige vannbehandlingsanlegg og plasseres på sentrale områder.

22

11. Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann med E. coli eller

intestinale enterokokker

Kokevarsel skal ikke gis på bakgrunn av funn av koliforme bakterier, kimtall eller Clostridium

perfringens alene. Det er bare E. coli og intestinale enterokokker som er sikre indikatorer på at

vannet er påvirket av avføring fra dyr eller mennesker, og funn av slike bakterier gjør at

umiddelbare tiltak må vurderes. Kokevarsel er ett slikt mulig tiltak, i tillegg til de tiltak som

vannverket gjennomfører for å rette opp vannkvaliteten.

Fosskoking vil drepe smittestoffer i vann

Et kokevarsel er normalt et hastetiltak når drikkevannet er bakterielt forurenset. I det følgende to

flytskjemaer for å illustrere hvilke vurderinger man bør gjøre når enten råvannet (figur 1) eller

vannet i ledningsnettet (figur 2) er forurenset. Flytskjemaene består av flere trinn, som til slutt

ender i enten kokevarsel eller at vannet friskmeldes. De vurderingene som den ansvarlige må gjøre

på disse trinnene, er ofte komplekse, og flere av boksene i flytskjemaet inneholder derfor

numre som viser til den følgende teksten, hvor disse vurderingene gis en fyldigere omtale.

Hvilke vurderinger gjør man når råvannet er bakterielt forurenset?

1. Unormalt høye verdier i en råvannsprøve

Alle vannverk skal ha minimum to hygieniske barrierer, og ved godkjenningen av vannverket kan

tilsynsmyndigheten akseptere at godt sikrede overflatevannkilder utgjør én slik barriere. Mer

informasjon om hygieniske barrierer:

Vannforsyningens ABC

Vannkvaliteten i en vannkilde varierer. Dersom verdiene for E. coli eller intestinale enterokokker

er unormalt høye, eller disse bakteriene forekommer oftere enn sporadisk, er barrieren brutt. Da må

tiltak som utvidet kildesikring, styrket vannbehandling eller kokevarsel vurderes. Dersom det er

innbygd minimum to hygieniske barrierer i vannbehandlingen, trenger man ikke legge like mye

vekt på variasjoner i råvannskvalitet.

Figur 1: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres når vannverkets råvann inneholder

unormalt høye verdier av E. coli eller intestinale enterokokker

23

2. Er årsaken kjent?

Årsaken til dårlig vannkvalitet er viktig for risikovurderingen og hvilke tiltak som bør iverksettes.

Et ukontrollert utslipp fra et avløpsanlegg vil som regel være mer alvorlig enn dårlig vannkvalitet

som skyldes flom i et relativt jomfruelig nedbørfelt. Det bør straks vurderes om vannbehandlingen

er tilstrekkelig, se punkt 4.

3. Bekreftes funn av ny analyse?

Dersom årsaken ikke kan påvises, er det mulig at de forhøyete verdiene skyldes feil håndtering av

vannprøven eller tilfeldigheter knyttet til en enkelt vannprøve. Det kan derfor være fornuftig å

avvente situasjonen til man med en kontrollprøve har fått bekreftet at problemene er reelle. En slik

kontrollprøve må tas umiddelbart, og det er derfor viktig at vannverket har avtalt med sitt

analyselaboratorium at slike analyser kan utføres alle dager i uka. Dersom verdiene er svært høye,

samtidig med at man er trygg på at vannprøvene er representative og korrekt håndtert, er det ingen

grunn til å vente på en bekreftelse av resultatet før man vurderer om tiltak bør iverksettes

umiddelbart.

4. Er vannbehandlingen tilstrekkelig?

Når man har fastslått at problemene med E. coli eller intestinale enterokokker er reelle, må man

vurdere om vannbehandlingsanlegget er tilstrekkelig dimensjonert og består av de rette

behandlingstrinn til å takle den aktuelle vannkvaliteten. Hvis svaret er nei, må man gi kokevarsel/-

påbud. Alternativet kan være at man fokuserer på bedring av driften, for eksempel ved at man øker

klordoseringen eller kobler inn reservekloranlegg der man normalt bare bruker UV-desinfeksjon.

Det at en barriere har sviktet, bør også føre til at man tar en ny gjennomgang av om vannverkets

hygieniske barrierer er gode nok.

5. Kok vannet

Vann til drikke og matlaging bør fosskoke for å bli trygt. Det kan gis påbud om koking av vannet

til virksomheter som driver frambud av næringsmidler, mens til private husholdninger kan det gis

anbefaling/varsel. Det er viktig å få informert alle abonnentene så raskt som mulig, for eksempel

ved bruk av Gemeni Varsling UMS(telefon), radio, Hjemmesiden/internett/ Facebook, oppslag,

dør-til-dør-aksjon eller lokalavis, og man må passe på at man også når eventuelle hytteabonnenter.

Spesielt sårbare abonnenter som næringsmiddelindustri, sykehus, aldershjem etc. må varsles

direkte, og vannverket må derfor ha oversikt over slike abonnenter.

6. Oppfølgende prøver

Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves før man har minst to påfølgende prøver av råvannet som

viser at forurensningssituasjonen er over, da en enkelt prøve kan vise et tilfeldig gunstig resultat.

Forurensninger i ledningsnettet vil kunne være der i lang tid etter at tilførselen er stanset og

spyling igangsatt, så et kokepåbud kan bli langvarig.

24

Hvilke vurderinger gjør man når behandlet vann eller nettvann er bakterielt

forurenset?

1. Funn etter vannbehandling

E. coli eller intestinale enterokokker skal ikke påvises i behandlet vann eller nettvann, siden disse

regnes som sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra mennesker eller dyr. Da

vannet i ledningsnettet når forbrukeren uten videre vannbehandling, må situasjonen vurderes

umiddelbart (se pkt 2). Feil i prøvetaking og analyse er også her en mulighet, men det må

umiddelbart foretas en vurdering av om noen deler

Figur 2: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres dersom man påviser E. coli eller

intestinale enterokokker i vannprøver av behandlet vann ut fra behandlingsanlegget eller ute på

distribusjonsnettet

2. Har vannbehandlingen sviktet eller er vannkvaliteten ellers unormal?

Det kan være at behandlingsanlegget ikke fungerer som det skal, på grunn av teknisk svikt, eller

fordi det ikke er dimensjonert for den aktuelle vannkvaliteten. Dersom man ikke får rettet

problemet umiddelbart, skal man gi abonnentene kokevarsel når vannet er forurenset. Kokevarsel

bør også gis når man kjenner til en unormal forurensning av råvannet, samtidig som vannprøver

viser at denne passerer behandlingsanlegget.

3. Bekreftes funn av ny analyse?

Dersom man ikke kjenner noen mulig årsak, er det mulig at de forhøyete verdiene skyldes feil

håndtering av vannprøven eller tilfeldigheter knyttet til en enkelt vannprøve. Det kan derfor være

fornuftig å avvente situasjonen til man med en kontrollprøve har fått bekreftet at problemene er

reelle. En slik kontrollprøve må tas umiddelbart, og det er viktig at vannverket har avtalt med sitt

analyselaboratorium at slike analyser kan utføres alle dager i uka. Men dersom verdiene er høye,

bør man varsle umiddelbart uten å vente på en bekreftelse av resultatet.

25

4. Kok vannet i hele eller deler av forsyningsområdet

Vann til drikke og matlaging bør fosskoke for å bli trygt. Det kan gis påbud om koking av vannet

til virksomheter som driver frambud av næringsmidler, mens til private husholdninger kan det gis

anbefaling/varsel. Det er viktig å få informert alle abonnentene så raskt som mulig, for eksempel

ved bruk av Gemeni varsling UMS (telefon), radio, Hjemmesiden/internett/facebook, oppslag, dør-

til-dør-aksjon eller lokalavis, og man må passe på at man også når eventuelle hytteabonnenter.

Spesielt sårbare abonnenter som næringsmiddelindustri, sykehus, aldershjem etc. må varsles

direkte, og vannverket må derfor ha oversikt over slike abonnenter. Et kokevarsel/-påbud kan

avgrenses til deler av forsyningsområdet dersom man vet at det kun er disse områdene som er

berørt av problemene, for eksempel ved innsug av forurensninger i ledningsnettet i forbindelse

med ledningsbrudd eller branntapping.

5. Oppfølgende prøver

Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves før man har minst to påfølgende prøver som viser at

forurensningssituasjonen er over, da en enkelt prøve kan vise et tilfeldig gunstig resultat. For

behandlet vann og nettvann kreves to påfølgende prøver uten innhold av E. coli eller intestinale

enterokokker. Forurensninger i ledningsnettet vil kunne være der i lang tid etter at tilførselen er

stanset og spyling igangsatt, og perioden varselet/påbudet skal gjelde, må bli like lang. Et

kokepåbud er ofte et resultat av sviktende hygieniske barrierer, og man bør derfor følge opp

kokepåbudet med å ta en ny gjennomgang av om de hygieniske barrierene fortsatt er tilstrekkelige.

12. Klorering Krav til hygieniske barrierer mot mikrober.

Dersom klorering brukes til desinfisering, skal dette foregå etter følgende retningslinjer:

1. Kloreringen utføres med tilsetning av natriumeller kalsiumhypokloritt med doseringspumpe,

eller ved elektrolyse av natriumklorid i vannoppløsning. Klorering med klorgass er forbudt.

2. Beholder for hypoklorittoppløsning skal være utstyrt med nivåbryter som ved for lavt nivå i

beholderen skal hindre at uklorert vann kan pumpes ut i forsyningsnettet.

3. Kontakttiden mellom kloreringsmidlet og vannet skal være minst 30 minutter.

Kontakttiden er den kortest mulige tid det tar for vannet å passere mellom

kloreringsmidlets tilsetningspunkt og stedet for deklorering (f.eks. inntaket til

dekloreringsfilteret), eventuelt til første forbrukssted hvis deklorering ikke gjennomføres.

4. Kloreringsmiddel skal tilsettes i særskilt kontaktbeholder. Kontaktbeholderen skal innkoples

før hydrofortanken og ha et volum tilpasset hydroforpumpens kapasitet slik at man får 30

minutters kontakttid for kloret.

5. Kloreringsmidlet skal tilsettes i slik mengde at en oppnår et fritt kloroverskudd på mellom

0,1 – 0,5 mg pr. liter vann etter 30 minutters kontakttid.

Viktige årsaker:

Klorering er vanligvis en effektiv desinfeksjonsmetode overfor bakterier og virus.

Kloreringsanlegg har vanligvis høy driftssikkerhet.

Kloreringsanlegg som bruker Natriumhypokloritt (NaOCl):

26

Enkelt å oppnå tilfredsstillende arbeidssikkerhet.

I vann med lavt innhold av organisk dannes lite biprodukter med mulig helseskadelig

virkning.

Bruk av flere desinfeksjonstrinn og desinfeksjonsprinsipper styrker den samlede

desinfeksjonen i anlegget.

Årstidsvariasjoner som påvirker desinfeksjonen:

Nedbør gir:

– Økning i innhold av organisk stoff som fører til økt klorbehov på vannet.

– Tilsatt mengde klor - klorbehov = klor til desinfeksjon

– Erfaringstall for klorbehov: Fargetall 10 0,4 mg/l. Fargetall 50 1,0 mg/l. Fargetall 25 0,7 mg/l

Klorbehovet kan variere mye avhengig av humustype, jerninnhold, samt en rekke andre faktorer.

13. Dambrudd Oppstrøms Inntaksdammen

I dette området av vassdraget er det ingen fast bosetting, men det ligger spredte fritidseiendommer

i tillegg til en privateid vei som er sperret for fri bilferdsel med bom nedenfor Inntaksdammen.

Det er kun to fritidseiendommer som ligger i umiddelbar nærhet til vassdraget og i så måte

potensielt kan bli berørt av en bruddflom; én nedstrøms Glimmervatn (”rød hytte 1”) og én

nedstrøms Vestfjelldammen og Rundvatn (”rød hytte 2”). Ellers går elveleiet i ubebygd område, og

et dambrudd vil ikke gi konsekvenser på disse strekningene.

Figur 3

Mellom Inntaksdammen og Storvannet

To nybygde leilighetskomplekser ligger 3-4 meter høyere enn elven, og i tillegg fra skråningen ned

mot ”hus ved rasskråning” er ustabil. I tillegg kan det ved vannføringer av størrelsesorden 300

m3/s ikke utelukkes at elva vil erodere i fyllingen som leilighetskompleksene er fundamentert på.

27

Fyllingen består imidlertid av stor stein, slik at den er vesentlig mindre utsatt enn skråningen på

motsatt side.

Under broen over elven går vann og kloakk i rør, noe som gjør at faren for tilstopping er relativt

stor. Effektivt tverrsnittsareal på lysåpningen er oppmålt til 13 m2. Kapasiteten under broen er

beregnet for tidspunktet da vannet begynner og stue mot infrastrukturen som er lagt under broen.

Helningen ble målt som et gjennomsnitt over strekningen fra nybyggene på elvens høyre side og

ned til campingplassen ved Storvannet.

Storvatnet og videre ned til sjøen

Nedstrøms ligger campingplassen ved Storvatnet. En bruddflom fra ovenforliggende magasin vil

føre til vannstandsstigning i Storvatnet, men på grunn av at det er en viss størrelse på

overflatearealet (0,25 km2), så vil kortvarige bruddflommer dempes vesentlig gjennom vannet.

Campingplass

Kraftstasjon

Hus

Leilighetskompleks

Veibro

28

Storvannet ligger i et tett bebygget område, og i den vestre enden av vannet ligger det en skole, en

barnehage og to bolighus; høyden over vannstanden på befaringsdatoen ble målt til hhv. 1,9 m, 1,5

m og i 1-2 m for de to husene. Under rutingen av bruddflommen vil det derfor bli vurdert hvorvidt

noen av disse berøres av en bruddflom fra noen av dammene. Avløpet fra Storvatnet går under en

gangbro.

Kapasiteten under gangbroen er relativt stor, pga. rett elveleie med lite friksjon. Videre langs

elvestrekningen ned til sentrum vil ingen boligenheter berøres, men riksvei 94 krysser elven ved

utløpet i havet.

Beregningene viser at ved en vannstandsstigning på 1,6 m, når vannet tar oppi gangbroen, så er

kapasiteten under broen ca. 115 m3/s.

14. Distribusjon og fordelingsliste for Beredskapsplan Vann og Avløp

Veibro

Boliger

Gangbro

Skole og

barnehage

29

Ansvaret for ajourføring og distribusjon av beredskapsplan for vannforsyning ligger til stillingen

som Fagleder VA. Ved endringer i planen skal det snarest sendes ut endringsmelding med

korrigering. Beredskapsplanen i sin helhet skal bare være levert ut til adressatene i tabellen

nedenfor:

Adressat: Beredskapsleder ved Rådmann: leif.vidar.olsen@hammerfest.kommune.no

Kommuneoverlege:

Ass. kommuneoverlege / smittevernlege:

Virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift: jan.tor.pedersen@hammerfest.kommune.no

HMS – coordinator: nina.moen.olsen@hammerfest.kommune.no

Brannsjef: arne.myrseth@hammerfest.kommune.no

Vann & Avløp: jan.hilmar.halvorsen@hammerfest.kommune.no

Beredskapsrådgiver: svein.gamst@hammerfest.kommune.no

Vest Finnmark politidistrikt: post.vestfinnmark@politet.no

Mattilsynet: postmottak@mattilsynet.no