bibelgaven 4 2017 · 2018-02-08 · nummer 4 i 2017 i bibelgaven 3 «fortell alle i norge at vi...

Haimanot gleder seg over å ha Bibelen på sitt eget språk amharisk.Samtidig pågår arbeidet med mange nye bibeloversettelser i Etiopia.Norske givere har i mange år støttet arbeidet med bibeloversettelse.500 år etter reformasjonen er gleden over å ha en bibel på sitt egetspråk fremdeles like stor. Les mer om bibeloversettelse i Etiopia på side 6–15

TEMA:BIBELOVER-

SETTELSE

4 17BibelgavenBIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:42 Side 1

Bibelgaven I nummer 4 I 20172

BIBELGAVEN nummer 4 2017Årgang 56

Bibelgaven (tidligere: Nytt om Bibelen)kommer ut inntil fem ganger i året.

Bladet sendes gratis til alle givere og andre interesserte.

OPPLAG DETTE NUMMER:22.000

Ettertrykk er tillatt ved kildeangivelse.

BIBELMISJONENS GAVEKONTO:3000.16.16869

ANSVARLIG REDAKTØR:Hans J. SagrustenTelefon 47 97 64 [email protected]

I REDAKSJONEN:Torstein Hansen og Reidun Tufteland

REPORTASJE I ETIOPIA:Margrethe Lia og Åshild Solgaard

FORSIDEFOTO:Margrethe Lia

LAYOUT:Ole Arnøy

TRYKK: Andvord Grafisk as

BIBELGAVENPostboks 6624 St. Olavs plass,0129 OsloTelefon 47 97 64 70www.bibel.no

GENERALSEKRETÆR:Ingeborg Mongstad-KvammenTelefon 47 97 64 [email protected]

BIBELMISJONSLEDER:Bernt G. OlsenTelefon 47 97 64 [email protected]

MELDING OM ADRESSEENDRING:Telefon 47 97 64 [email protected]

Da Det NorskeBibelselskap ble stiftet i1816, hadde det sin bak-grunn både i bibelmangelog bibelhunger,så vel somi ønsket om å sikre nasjo-nens verdigrunnlag.Bibelselskapets arbeidhadde dermed både enåndelig og en samfunns-byggende hensikt. Detsom ofte slår meg i møtemed våre samarbeids-partnere i det globale bibelarbeidet erat disse to trekkene ved bibelselskape-nes arbeid fortsatt lever.

I land og områder som Cuba, Ukraina,Balkan og Etiopia, bare for å nevne noen,er det en enorm etterspørsel etter bibler.Det finnes en åndelig sult som bare kanstilles i samarbeid mellom kirkene ogbibelselskapene. Samtidig er bibelselska-penes styrer og administrasjoner sværtbevisste på hvilken samfunnsbyggenderolle de kan og bør ha.

På Cuba er man bevisste på at samfunnettrenger gode verdier som finnes iBibelen, i møte med vestens kapitalisme.I Ukraina har bibelselskapet engasjertseg for internt fordrevne flyktninger, forsoldater på begge sider av fronten. Ogikke minst er bibelselskapet en sentralaktør i landets religiøse råd som har

jevnlige møter både medregjeringsmedlemmer ogparlamentarikere. PåBalkan har bibelselskape-ne i Serbia, Slovenia,Makedonia, Albania ogKroatia et utstrakt samar-beid. I en region i Europahvor krigens sår fortsatter åpne og hvor religiøsemotsetninger fortsatt rå-der, ønsker bibelselskape-ne å bidra til forsoning

ved å arbeide over landegrenser og felles-kirkelig. I Etiopia har bibelselskapet en-gasjert seg både i oversettelsesarbeid og iarbeidet med programmet «Den barm-hjertige samaritan»,som er vår responstil hiv/aids-pandemien.

I vårt jubileumsår har det blitt ekstratydelig for meg at Bibelen er viktig forenkeltpersoner og for samfunnsbyg-gingen ikke bare i Norge,men i heleverden! Samtidig peker pilene nedovernår det gjelder bibelbruk i Norge. Derforvar noe av det siste vi gjorde i 2016 å inn-gå avtale med Institutt for kirke-,religions- og livssynsforskning (KIFO)om en undersøkelse om bibelbruk iNorge. Hva vet vi, og hva må vi finne utmer om? Dette gjør vi for å kunne møtenedgangen i bibelbruk strategisk ogoffensivt.•

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET

Ingeborg Mongstad-KvammenGENERALSEKRETÆR I BIBELSELSKAPET

Vil du vite mer om testamentariske gaver?Hvis du ønsker å få tilsendt Bibelgavens brosjyre med informasjon om testamentariske gaver, kontakt oss på tlf. 47 97 64 70, eller e-post: [email protected]

Åndelig og samfunnsbyggende

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:42 Side 2

nummer 4 I 2017 I Bibelgaven 3

«Fortell alle i Norge at vi trenger bibler – mange bibler!»Tarisso Anchore, tidligere leder for Bibelselskapet i Awassa, til Åshild Solgaard fra Det Norske Bibelselskap.

Les mer om arbeidet med bibeloversettelse i Etiopia på side 6-15.

▲4 17

12

Foto

: Kof

i Aga

mah

BibelgavenETIOPIA: – Vi vil støtte nye oversettelser 8

ETIOPIA: – Arbeidet med studiebibelen forener oss 10

ETIOPIA: – Fortell at vi trenger bibler – mange bibler! 12

BIBELOVERSETTELSE: – Folk måtte læra å lesa Bibelen 16

BIBELOVERSETTELSE: – Bibelsamlingen skal ikke samle støv 18

BIBELOVERSETTELSE: – Teksten må være god å lese høyt 20

BIBELOVERSETTELSE: – Såg tårene i auga hennar 22

BIBELOVERSETTELSE: – Dei jødefiendtlege orda kjem ikkje frå Luther 23

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:42 Side 3


BIBELGAVEN I VERDENTEKST OG FOTO: DE FORENTE BIBELSELSKAPER

Folkegruppen santalene er i Norge bestkjent fra Santalmisjonen som startet sitt ar-beid blant dette folkeslaget i India for 150 årsiden. Nå skal de få en ny bibeloversettelse.

Det var den norske misjonæren Paul OlafBodding som ledet oversettelsen av denførste Bibelen til santali. Den kom ut i 1914.Bodding var en stor språkbegavelse, og dettevar uten tvil en meget god oversettelse.

Men alle språk endrer seg, og Bibelen på san-tali har vært gjennom revisjoner siden dengangen. Imidlertid har ikke alle disse vært likevellykkede. Derfor er det behov for en nyoversettelse til santali, eller i det minste enbetydelig revisjon.

Det Norske Bibelselskap har fått flere hen-vendelser om dette, både fra tidligeremisjonærer og fra representanter for samar-beidsrådet av alle kirkesamfunn som harkirker i området. Vi gikk da inn i en samtalemed Bibelselskapet i India. De vedtok å starteopp en omfattende revisjon av Bibelen, og vihar påtatt oss å betale for den.

Arbeidet startet opp tidligere i år, og målet erat ni millioner santaler skal ha en ny over-settelse tilgjengelig om fem år. Vær med ogbe for dette viktige arbeidet!

Bibelen til Santalfolket TEKST: BERNT G. OLSEN

Digitale bibler øker

Brasil på topp

For tredje år på rad har bibelselskapene iverden distribuert mer enn 400 millionerbibeldeler, blant annet 34 millioner helebibler. Aller flest blir det distribuert i Brasil.

I 2016 ble det distribuert mer enn 401 millio-ner bibler, nytestamenter og bøker fraBibelen gjennom bibelselskapene. Det bledistribuert 34 millioner hele bibler og 13,4millioner nytestamenter.

De fem landene som distribuerte mest, stofor halvparten av de 34 millioner biblene. Påtopp finner vi Brasil, fulgt av Kina, hvor DetNorske Bibelselskap i en årrekke har støttettrykkingen av bibler:

Brasil: 6 773 000 biblerKina: 3 514 000 biblerUSA: 2 981 000 biblerNigeria: 1 965 000 biblerIndia: 1 897 000 bibler

Bibelselskapene distribuerer stadig flerebibler. Men tallet på digitale bibler økermest.

I 2016 ble det distribuert mer enn 3 millionereksemplarer av digitale bibler for smarttele-foner og andre digitale medier. Tallet er merenn doblet fra fjoråret, og går vi tilbake til2010, ble det distribuert færre enn 200 000digitale bibler.

Flest digitale bibler ble det distribuert i Brasil,hvor De forente bibelselskapers nye bibel-app først ble lansert i 2015. Denne appen ernå tilgjengelig i tretti bibelselskaper verdenover og kan lastes ned gratis. Den norskeutgaven Bibel 2011 (blått ikon) kan lastesned for bruk på Android og Iphone.

De forente bibelselskaper anslår at 45prosent av verdens befolkning nå har tilgangtil internett, og at 70 prosent av oss vil ha ensmarttelefon innen 2020.

Mens duer ung

Når alt kommer til alt,er det ikke så mye i li-vet som virkelig teller.Og noe av det vanske-ligste med å leve er atdet er så mye uviktigsom tar plass. Denneboken kan være enhjelp til å skille viktigfra mindre viktig.

En bok for unge ikonfirmasjonsalderenog oppover.

Innbundet

Kr 298,-

JOSTEIN ØRUM

31 dager - 31 tekster

www.verbumforlag.no

NY VERBUMBOK

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:42 Side 4


Det siste året har Erlend Gunstveit (t.v.) ogPer Kristian Borge vært i sving med motor-sag og øks i skogsområdet ved Fjæreparken.En gruppe ungdommer fra miljøet rundtFjære menighets ungdom (FMU) har ogsåvært med i arbeidet.

- Vi vil åpne Bibelen for flere,sier Gunstveit.

- Vi vil la folk leve seg gjennom tekstene ved åbevege seg gjennom bibelfortellingene,stan-se ved postene og lese tekstene.

- Vi ønsker at ungdommene skal møteBibelen på denne måten. Men også skoler ogbarnehager skal kunne gå denne stien. Enskoletime i bibelstien er glimrende KRLE-undervisning.

Bibelstien som snor seg i fjellsiden bak Fjærekirke er en sti gjennom Det nye testamentet.Gunstveit er særlig stolt over stallen som erbygd der bibelstien begynner. Fra Jesus,Maria og Josef går vandringen videregjennom Jesu liv.

- Har dere tenkt på å utvide stien til også åomfatte Det gamle testamentet?

- Ja, vi har lagt til rette et område til dette vedinngangen. Men først må vi utvikle dennestien ferdig,sier Gunstveit.

En av de siste postene er et stort kors av tre.

- Historien om Jesu død og oppstandelse er joselve høydepunktet i Bibelen. Når de harkommet til hit, har folk levd seg gjennom bi-beltekstene. På en måte forkynner installa-sjonene her selve evangeliet, forteller Erlend.

Selv om mange av ideene til stasjoner påbibelstien har oppstått lokalt i Grimstad,understreker Gunstveit at dette er noe ogsåandre kan klare.

- Det hadde jo vært kult hvis det kunne blibibelstier og bibelvandringer rundt om ihele Norge!•

Fra krybbe til kors iFjæreheiaEn fottur gjennom Bibelen kan gi en ny opplevelse av bibeltekstene.I skogen bak Fjære kirke i Grimstad kan du nå gjøre en slik vandring.

BIBELGAVEN I NORGETEKST OG FOTO: MARTIN EIKELAND

Idéer til bibel-vandringerI aktivitetspakken BRUKBIBELEN somBibelselskapet sendte ut tilalle norske menigheter iforbindelse med 200-års-jubileet i fjor, handler et avde ti heftene om bibelvan-dringer. Heftet inneholderenkle ideer til ulike typervandringer.

Det er forslag til hvordan enkan gjennomføre bibelvan-dringer både ute og inne, tilen fjelltur medBergprekenen og en egenpåskevandring. I tilleggfinnes det et forslag til«Rute 66», dvs. en bibel-vandring med en lesning frahver bok i Bibelen.

På www.bibel.no/bruk-bibelen ligger tekster ogplakater ferdige til nedlast-ning, slik at menigheten selvkan skrive dem ut ogplassere langs en vei elleren sti.

Husk å få tillatelse fra lokalemyndigheter og grunneiere førdere lager en bibelsti!

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:42 Side 5


BIBELGAVEN I ETIOPIA

Trøst og styrke

- Bibelen er minkilde til trøst ogstyrke. Jeg brukerofte bibelvers nårjeg veilederandre, for å giogså dem trøstog styrke.Haimanot Asmamawu,frivillig medarbeider iBibelselskapet i Etiopia

FOTO : MARGRETHE LIA

I dette nummeret av Bibelgavenkan du lese om Bibelselskapetsengasjement innen bibelover-settelse, både i Norge og inter-nasjonalt. Nummeret er gitt ut iforbindelse med 500-marke-ringen av den lutherske refor-masjonen. Margrethe Lia ogÅshild Solgaard fra Det NorskeBibelselskap besøkte Etiopiasommeren 2016. Reportasjenefra Etiopia er skrevet etterdenne reisen.

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:43 Side 6


Haimanot er hiv-positiv og bruker mye av sin tid til å gi støtte og veiledning til par der én av ektefellene er hiv-positiv. Hunhar dessuten sitt eget bakeri og bruker deler av inntektene fra dette til å betale for skolegang til barn som ellers ikke ville hattråd til det. Hun er aktiv som frivillig i kirken og i det bibelbaserte prosjektet «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» ▲

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:43 Side 7


BIBELGAVEN I ETIOPIATEKST: BERNT G. OLSEN FOTO: MARGRETHE LIA

Slik formulerte våre venner i Sverige utfor-dringen til å oversette Bibelen til andrespråk. Også vi kan tenke oss inn i situasjo-nen: Hva om vi bare hadde Bibelen påsvensk? Mange av oss ville ha klart å leseden,men det ville være mye vanskeligereenn å lese den på norsk.

Dette er virkeligheten for mange mennes-ker i verden. De har gjerne en bibel på etspråk som de lærer på skolen,men som deikke snakker hjemme. Derfor er det så viktigå støtte arbeidet med å oversette Bibelen tilnye språk.

Samarbeid med EtiopiaFor tolv år siden innledet Det NorskeBibelselskap et omfattende samarbeid medBibelselskapet i Etiopia. Det begynte medet samarbeid om bibelstudieprogrammet«Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?»– et bibelbasert program for bekjempelse avhiv og aids.

Samarbeidet førte til at vi tok ansvar forflere oversettelsesprosjekter i Etiopia,aleneeller sammen med andre bibelselskaper. Ogda Etiopia var tema for Bibeldagen i 2012,ble dette engasjementet utvidet. Siden harEtiopia vært det landet hvor vi støtter flestbibeloversettelser.

TrofasthetOversettelsesprosjekter tar alltid lang tid,og vi har ønsket å være en trofast samar-beidspartner. Når vi først har tatt ansvar foret oversettelsesprosjekt, vil vi følge det helttil det er ferdig og bibelen kan trykkes. Foren komplett oversettelse kan dette ta opptilfemten år,noen ganger enda lenger tid. Menfor oversetterne er det avgjørende å vite atvi er med dem hele veien.

Nå tar vi enda et skritt og satser på leseopp-læring. På et av språkene som nylig fikk en

bibeloversettelse,starter vi opp et programfor å lære folk å lese. For det hjelper ikke omman har verdens beste bibeloversettelse,hvis man ikke er i stand til å lese den.

25 prosent til bibeloversettelseVi har lenge hatt som prinsipp at en betyde-lig andel av vår støtte til det internasjonalebibelarbeidet skal gå til oversettelse.Størrelsen har variert noe,men vi forsøker åla 25 prosent av vår totale støtte gå til dette.For bibeloversettelse er selve kjernen ibibelselskapets arbeid. Det er helt avgjøren-de å gi mennesker tilgang til en bibel på sitteget morsmål.

Bibeloversettelser er gjerne prosjekter somvi ikke omtaler så ofte. Som giver kan duderfor ha vært med og støttet dette arbeideti mange år,uten å ha hørt så mye om det.

Ofte blir et prosjekt omtalt i oppstartsfasen,men siden er det først når den ferdigebibelen skal trykkes at vi kommer tilbake tildet. I mellomtiden har et oversetterteamsittet og arbeidet trofast i år etter år,støttetav årlige bidrag fra norske givere. Dette erbare mulig fordi vi mottar mange gaver somikke er øremerket med hva de skal gå til.

Flere av de oversettelsene vi har støttet iEtiopia de senere årene,nærmer seg avslut-ning. Men etter hvert som prosjekter av-sluttes,står nye for tur. Begrensningen erofte ikke penger,men kapasiteten til opp-læring og oppfølging av lokale oversettere.

Vi vil fortsette å støtte nye oversettelser,både i Etiopia og andre land. •

- Vi vil støtte nye oversettelserFor noen år siden kom jeg inn på kontoret til Det svenske bibel-selskapet i Uppsala. Der ble jeg møtt med en stor plakat som sa:«Tänk om Bibeln bara fanns på norska?»

Kallet til å oversetteFor en stund siden møtte jegen oversetter i et av nabo-landene til Etiopia. Han for-talte meg hva som skjeddeda han fikk kall til å fullføreoversettelsen av Bibelen tilsitt eget morsmål.

Da han kom hjem til kona,brast hun i gråt. For hunvisste at alle som tidligerehadde arbeidet med over-settelsen, var blitt drept. Nåregnet hun med at det sam-me ville skje med mannen.

Men han fullførte over-settelsen og er nå general-sekretær i Bibelselskapet ilandet sitt.

Det er ikke uvanlig at bibel-oversettere blir forfulgt. Fornoen er det en trussel atBibelen oversettes. Det erfordi evangeliet ikke bare erord, men er Guds kraft tilfrelse.

La oss fortsette å oversetteBibelen, til alle menneskerkan høre eller lese det påhjertespråket!

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:43 Side 8


Yeshiwork Eyasu i bibelbutikken i Awassa med den nye bibeloversettelsen til sidama-språket.

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:44 Side 9


BIBELGAVEN I ETIOPIATEKST: MARGRETHE LIA / ÅSHILD SOLGAARD / HANS J. SAGRUSTEN FOTO: MARGRETHE LIA

- Arbeidet med studie-bibelen forener ossBegge mente at deres egen kirke var den beste. Men gjennom arbeidet meden felles studiebibel har Michael og Yonathan begynt å føle et sterkt felles-skap. Det har også kirkene de tilhører.

Michael Abebe Bisrat (til venstre) og Yonathan Agegnehu (til høyre) arbeider på den nye studiebibelen på amharisk. De tilhørerhver sin kirke, men opplever at arbeidet forener dem.

Fakta om Etiopia- Et av verdens eldste land

- Har aldri vært kolonisert

- Nær 100 millioner innbyggere

- Hovedstad: Addis Abeba

- Offisielt språk: Amharisk

- Over 40 millioner mennesker snakker amharisk.

- Mer enn 80 ulike folkegrupper og språk

- Kristne: Ca. 61 prosent

- Muslimer: Ca. 34 prosent

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:45 Side 10


Norske bibelvenner har i en årrekke støttetarbeidet med en felles studiebibel på amha-risk,som er fellesspråket i Etiopia. Siden2012 har nærmere 200 000 kroner hvert årgått til dette prosjektet. Nå er det inne i sitttrettende år, og snart er målet nådd: En helstudiebibel med kommentarer.

Forklarende kommentarerDen mest brukte bibeloversettelsen iEtiopia er fra 1962. Den holder seg ganskenær grunnteksten,så noen steder er den ikkealltid like lett å forstå. Mange lesere trengerderfor kommentarer for å forstå bakgrun-nen for spesielle ord og uttrykk.

- Studiebibelen på amharisk vil skape endyptgripende bedring i folks forståelse avBibelen, forteller Bibelselskapet i Etiopia.

Noen uttrykk i Bibelen er vanskelige å over-sette. For eksempel blir ordet «bror» forståttforskjellig i ulike kulturer. Noen steder betyrdet ikke bare bror,men også søskenbarn.Derfor er det nyttig med en studiebibel somkan gi forklarende kommentarer til teksten.

- Den nye studiebibelen vil hjelpe denenkelte kristne å forstå Bibelen bedre. Denvil både spre og styrke den kristne troen isamfunnet,uttaler Bibelselskapet i Etiopia.

Snart ferdigeArbeidet går etter planen. De siste rappor-tene fra prosjektet sier at de er 77 prosentferdige. Det gamle testamentet er fullført, ogde er godt i gang med Det nye testamentet.Kommentarene til Evangeliet etter Matteuser alt sendt til konsulenten, og de arbeider nåpå resten av bøkene i NT. I løpet av året reg-ner de med å bli ferdige med førsteutkastettil alle bøkene i Det nye testamentet.

Som i andre land opplever ogsåBibelselskapet i Etiopia at bibelarbeidet harkraft til å samle og forene kristne fra forskjel-lige kirkesamfunn. Bibelarbeidet blir opp-levd som så sentralt at alle kirker gjerne vilvære med og arbeide for bibeloversettelse,bibelspredning og bibelbruk.

Enhet og fellesskapYonathan Agegnehu (36) representerer deevangeliske kirkene,mens Michael AbebeBisrat (38) tilhører Den katolske kirke.Kollegaen deres ZeElias Wolde Michael(32) fra Den etiopisk-ortodokse kirke varikke til stede under vårt besøk.

- De tre største kirkene i Etiopia har aldri hatten felles studiebibel. Men nå har vi begynt åsamarbeide mer. For vi møter jo de sammeutfordringene i verden omkring oss,sierMichael Abebe Bisrat.

- Det er godt å arbeide sammen! Vi har fåtten sterk følelse av enhet og fellesskap. Joflere prosjekter vi har sammen, destosterkere blir følelsen av enhet mellomkirkene.

De har ennå ikke opplevd noen alvorligeuenigheter seg imellom, kan han fortelle.

- Det er en ny generasjon av oversettere somarbeider nå. Før følte alle at «vår kirke er denbeste»,men den unge generasjonen har etannet perspektiv og er mer tolerante overforhverandre.

Begge ser fram til at den nye studiebibelen erferdig.

- Denne studiebibelen vil bli godt mottattav alle!•

Vil du støtte arbeidet med bibeloversettelse i Etiopia?Du kan nå gi gaver til Bibelselskapets misjonsarbeid Bibelgaven med VIPPS: # 94418.Husk å skrive «Til bibeloversettelse i Etiopia» samt navn og adresse i meldingsfeltet.

Du kan også gi din gave til Bibelselskapets gavekonto 3000.16.16869.

Kontakt oss, så gjør vi vårt beste for å skaffe den bibel-utgaven du ønsker!

Bestill i vår nettbokhandel www.bibel.no

Visste du atBibel-selskapet har Bibelen på mer enn100 språk?

Vi har bibler på ARABISK

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:45 Side 11


BIBELGAVEN I ETIOPIATEKST: MARGRETHE LIA / ÅSHILD SOLGAARD / HANS J. SAGRUSTEN FOTO: MARGRETHE LIA

- Gud snakkerspråket vårtAlemneh Shigutie har job-bet i i Bibelselskapet i Etiopiai åtte år. Han er koordinatorfor oversettelsene tilspråkene sidama, gideon,shite, benna og tsemay.

- Når folk får Bibelen på sitteget språk, kan de endelig si:«Den Gud som jeg tilber, ervirkelig min». Da føler de atBibelen er deres.

- Det er ikke så lett å forståBibelen på amharisk for demsom har amharisk somandrespråk. Men nå føler deat den kristne troen er deres,at Gud er deres Gud, og hansnakker språket deres.

- Bibelen er Guds ord. Folkher har stor respekt forBibelen og setter den høyt.De tar imot den med åpnearmer. De lytter til den, og delever den ut i det dagligelivet. For Bibelen har kraft tilå forandre mennesker.

Vil du se en video medAlemneh? Skann QR-kodenmed mobiltelefonen din(krever en app som leserQR-koder) eller gå tilwww.vimeo.com/223454072

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:45 Side 12


- Fortell at vi trenger bibler – mange bibler!Takele fyller en plastpose med bibler. De skal være til familien og til studie-kameratene hans. Det er stor etterspørsel etter den nye bibeloversettelsenpå sidama-språket.

Det er bare litt over et år siden bibeloverset-telsen på sidama var ferdig. Men allerede nåser vi at etterspørselen er enorm. En månedetter lanseringen var det første opplaget ut-solgt. Og bare tre uker etter at andre opplagble trykt, var fem tusen nye bibler solgt.

«Fortell alle i Norge at vi trenger bibler –mange bibler!» sa de ansatte i Bibel-selskapet i Awassa sist vi besøkte dem. Nåetter at sidama-bibelen kom, er det enda fleresom ønsker seg en bibel.

Bibler til hele familienMens vi besøker Bibelselskapet i Awassakommer stadig nye kunder inn. En av dem eren ung mann som kaller seg Takele. Han harfylt en stor plastpose med bibler. De fleste erpå sidama,språket de snakker her i Awassa,mens noen er på amharisk.

- Noen av biblene skal være eksamensgavertil studiekamerater,avslører han.

Resten av biblene er til familien hans. Hanbalanserer posen med bibler på sykkelstyretog forsvinner nedover gata. Vi får ikke medoss verken etternavnet eller alderen hans.Men det gjør inntrykk å se en ung mannkjøpe så mange bibler.

Her i området rundt Awassa snakker defleste sidama. Derfor er det så mange somkommer for å kjøpe den nye bibelen nettoppher. Nærmere fire millioner menneskersnakker sidama, og nå er folk glade for å fåBibelen på eget språk.

Bibelmangel i fengseletI Awassa ligger også et stort fengsel med2300 fanger. Det er tre kirker i fengselet:En evangelisk, en katolsk og en ortodoks.De ligger i hver sin ende av den store fange-gården. De tre kirkene samarbeider om åtilby hjelp og støtte til fangene.

Det er skrikende mangel på bibler her inne.Kirkene skulle gjerne ha gitt en bibel til allesom kommer inn,slik at de kunne ta denmed seg ut igjen, videre i livet. De trengerfire tusen bibler i året, bare for å kunne gi tilalle som er inne til kortere eller lengre so-ning.

Kirkene driver bibelgrupper hvor fangenelærer om Bibelen og hvordan en skal levesom kristen. De får to timer undervisning,to ganger i uka, i fire måneder. Det er tjuefanger i hver gruppe, og de fleste er nyekristne. Omkring fem hundre fanger blirkristne hvert år, kan kirkene fortelle.

Én bibel på sidamaDen ortodokse kirken i fengselet har sekshundre medlemmer,men bare tretti bibler.Og ingen av dem er på sidama,selv om defleste i kirken snakker sidama,sier presten.

I den katolske kirken har de ikke flere enn tibibler, og bare én av dem er på sidama. Og deter sidama fangene bruker; de fleste her kanikke amharisk så godt.

- Det ville være fantastisk å få Bibelen påmorsmålet mitt,sier presten med et stortsmil.

- Da ville jeg forstå budskapet i Bibelen myebedre.

- Men vi har bare denne ene bibelen påsidama. Den er veldig verdifull for oss, dener skatten vår. Ingen får ta den med ut avkirken. Hvis man vil lese i den,må det skjeher inne. Det er mange som kommer for ålese den!

De som oversetter Bibelen til nye språk,trenger fortsatt vår støtte, og at Bibelenblir gjort tilgjengelig for alle som ønskerseg en. La oss fortsette å støtte bibel-arbeidet i Etiopia! •

Bibel-oversettelsei EtiopiaDet Norske Bibelselskap hari en årrekke støttet sju ulikeoversettelsesprosjekter iEtiopia med til sammen ca.800 000 kroner i året.

Flere av disse prosjekteneblir avsluttet i 2017 og 2018,blant andre oversettelsenetil kambatta og hadiyya, somvi skrev om i Bibelgaven nr.4/15, og studiebibelen påamharisk (se side 10).

De forente bibelselskaper erfor tiden involvert i ca. 450bibeloversettelser over heleverden. Ca. 25 prosent av deinnsamlede midlene til DetNorske Bibelselskap går tilenhver tid til å støtte noen avdisse oversettelsene.

Vi støtter for tiden 17 over-settelsesprosjekter ulikesteder i verden. Noen avdisse kan vi ikke omtaleoffentlig, av hensyn tilsikkerheten til medarbeider-ne og forholdet til nasjonalemyndigheter. Men vi har nærkontakt med bibelselskape-ne som driver dem.

Når en oversettelse er full-ført, blir midler frigjort og vikan gå inn i nye prosjektersom vi følger gjennom flereår. Vi følger vanligvis et over-settelsesprosjekt helt til deter fullført.

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:45 Side 13


BIBELGAVEN I ETIOPIAFOTO: MARGRETHE LIA

VELKOMSTSEREMONI: I Etiopia er velkomstkaffen viktig. To frivilli-ge medarbeidere i Bibelselskapet i Awassa viser hvordan den skal lages fra bunnen av, ved åbrenne kaffebønnene,male dem opp og brygge den sterke, etiopiske kaffen.•

INNOM FOR Å KJØPE EN BIBEL: I Bibelselskapets bokhandel iAwassa kommer det stadig kunder innom. Mange av dem er unge,som denne mannen. MedBibelen i hånda er han raskt ute på gata igjen. Hvor er han på vei med den nye Bibelen? •

ETIOPIA OG KAFFE:En 1500 år gammelhistorie fra Etiopiaforteller om gjeterenKaldi. Han oppdaget atgeitene ikke fikk soveom kvelden etter å haspist en plante med rødebær. Kaldi fortalte det tilen munk, som begynte ålage en drikk av bærene.Nå hadde munkene ikkelenger problemer med åholde seg våkne underbønnestundene.Forklaringen er trolig envandrehistorie.(Wikipedia.org)

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:46 Side 14


«GUDS ORD HAR KRAFT»: «Guds ord har kraft til å forandre!Menneskene her opplever at livet deres blir endret. Bibelen svarer på deres behov, og de haren hunger etter Guds ord.» Birtukan Lundie er leder i en kvinnegruppe i Bibelselskapet.•

FRIVILLIGE MEDARBEIDERE: Bibelselskapet i Etiopia harmange unge medarbeidere. Disse ungdommene går på kurs,slik at de selv kan veilede andrei det bibelbaserte hiv-programmet «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» •

Blifastgiveri dag!

Bli med å spreGuds ord til allemennesker, på etspråk de forstår - til en pris de kanbetale.Ved å gi en gavetil bibelarbeideter du med på åspre Bibelen iover 200 land ogterritorier.Gaver på overkr 500 gir skatte-fradrag.

Bli fast giver på www.bibelgaven.no

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:46 Side 15


BIBELGAVEN I BIBELOVERSETTELSETEKST: MARTIN EIKELAND FOTO: DAG K. SMEMO

Språkprofessor Sylfest Lomheim meiner at Martin Luther og reformasjonen var ein heilt nødvendig føresetnad for at vanlege folk i Europa lærteseg å lesa og skriva.

Den viktigastelæreboka- Eg vågar påstanden atkatekisma er den viktigastelæreboka i norsk skule gjen-nom alle tider – uavhengigav fag. I 200 år var denneboka pensum for alle norskeelevar. Kva denne boka harhatt å seia for leseopplæ-ringa, kan ikkje overvurde-rast, seier Lars IngeMagerøy, forfattaren avboka «Munken som endretEuropa».

- Luther var god til å nyttaden moderne boktrykkjar-kunsten. På den måten vartskriftene hans spreidde tilsvært mange. Luther var einkyrkjeleg strateg som nyttadei kanalane han hadde til-gjengeleg, seier Magerøy.

- Når bøkene til Luther varttrykte i store opplag gjordedet sitt til at kunnskapenvart folkeleggjort. Og nårbøkene vart brukte rundtom i heimane, var dei medpå å inspirera folk til å lesasjølve.Martin Luthers vesle katekisme kankjøpast på www.verbum.no på bokmålog nynorsk. Pris: kr 49,-

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:46 Side 16

- Folk måtte læra å lesa BibelenMartin Luther ville at folk flest skulle lesa Bibelen. Gjennom hus-andakter og katekismepugging gjorde reformasjonen sitt til at folklærte å lesa og skriva.


- Det er sjølvsagt at når folk vart oppmoda tilå lesa Bibelen,så måtte dei læra seg teknik-ken,seier Sylfest Lomheim.

Den pensjonerte språkprofessoren var einviktig ressursperson for Bibelselskapet iarbeidet med Bibel 2011. Men Lomheim,som òg har vore direktør i Språkrådet, er i til-legg oppteken av korleis folk har lært å lesa.

HusandaktaNår Sylfest Lomheim skal fortelja om lese-opplæringa i Tyskland og andre land derreformasjonen vann fram, dreg han fram korviktig husandakta var.

- Det låg ei forventing om at det i kvar fami-lie skulle vera ei andaktsstund.

- Det var far i huset som hadde ansvaret forat Guds Ord vart lese i heimen. Skulle hanvera ein skikkeleg far,måtte han også lesa fråBibelen. På den måten vart vanlege folk opp-moda til å læra seg å lesa,seier Lomheim.

Bøndene las- For Martin Luther var det viktig at Bibelenvart omsett til det språket som folk tala ogskjøna. Sjølv omsette han heile Bibelen tiltysk,noko som vart viktig for utviklinga avdet tyske skriftspråket. Då reformasjonenspreidde seg til andre land, vart han følgd avnye bibelomsetjingar.

- Når folk fekk Bibelen på sitt eige språk, vartdet òg meir aktuelt å læra seg å lesa. I katol-ske land var folk vane med høyra bibeltek-stene lesne høgt i kyrkja, for ein stor del pålatin. Når bibellesinga og andaktslivet vartflytt inn i heimane, kom tekstene òg nærarefolk.

- Du talar om at fedrane måtte læra seg å lesafor å halda husandakt. Vil det seia at det berrevar fedrane som lærte seg lesekunsten?

- I utgangspunktet var det fedrane somtrong å lesa. Men det seier seg sjølv at restenav familien òg vart interessert i å lesa når deihøyrde på faren,seier Lomheim,som trek-kjer fram at bibellesinga var ein del demo-kratiseringa.

Vanlege folk hadde bruk for å læra seg lese-kunsten. Ikkje minst gjaldt dette bøndene.Takka vere reformasjonen kom lesekunsteninn i vanlege bondefamiliar.

Dansk påverknadSylfest Lomheim hevdar at nærleiken tilbibeltekstene òg gjorde at talespråket i«reformerte» land vart meir påverka avbibeltekstene enn det vart i katolske land.

- I land som Italia og Frankrike hadde deidrive med leseopplæring lenge før dettekom til reformerte land. Men sidan folk herberre kjende Bibelen frå kyrkjeleg høgtle-sing,gjerne på latin, fekk dei ikkje den samenærleiken til bibelspråket som folk som lasBibelen heime hos seg sjølve.

Lomheim nyttar eit døme frå Noreg når hanpåviser korleis bibelspråket kom inn idaglegtalen.

- I dag er uttrykket «å toe sine hender» ein delav daglegtalen i Norge. Men dette har aldristått i nokon norske bibelomsetjingar!

Derimot vart det brukt i danske omsetjingar.Det vil seia at dette omgrepet kom inn norskdaglegtale før dei første norske bibel-omsetjingane kom på 1800-talet,seierLomheim,som i boka «Adam og Eros» synerkorleis ord og formuleringar frå Bibelen ognorrøn mytologi har festa seg i daglegtalen.•

Trådene isamfunns-veven

Hva har reformasjo-nen betydd for Norge?

Reformasjonens be-tydning for demokrati-sering og velferdsstat,for åndsliv, skole ogspråkutvikling, for dia-koni, for likestilling ogfor organisasjons- ogbedriftskultur – og omhvordan misjon harbragt reformasjons-tankene ut i verden.

Kr 328,-

N. I. AGØY, K. E.LARSEN OGC. A. SMEDSHAUG

www.verbumforlag.no

NY VERBUMBOK

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:46 Side 17


BIBELGAVEN I BIBELOVERSETTELSE TEKST: MARTIN EIKELAND FOTO: HANS J. SAGRUSTEN/MARTIN EIKELAND

- Vi har fått en fantastisk bibelsamling.Dette er en spennende og viktig kulturskatt,sier Leif Jensen, faglig ansvarlig for bibel-samlingen som nå har kommet tilKristiansand Frikirke.

- Men målet er at denne kulturskatten skalåpne Bibelen for mennesker i dag,sier han.

Kaspersen-samlingenDet er den såkalte Kaspersen-samlingensom nå er kommet til Kristiansand. I seksti

år har Johnny Kaspersen samlet på gamlebibler. 78-åringen fra Sarpsborg bor iHillerød i Danmark. Han jubler over at sam-lingen nå blir tilgjengelig for mange.

- Det har alltid vært mitt ønske at bibelsam-lingen skal være tilgjengelig for et stortpublikum. Når den nå er gitt til KristiansandFrikirke, er det også en gave til meg,sier han.

- Mitt ønske er at de biblene jeg har samlet,skal være til åndelig berikelse.

- Bibelsamlingen skal ikkesamle støvEn av Skandinavias største bibelsamlinger har fått et nytt hjem iKristiansand Frikirke. Men de 1500 biblene skal ikke bli støvsamlere.

Kaspersen-samlingen- Samlet av JohnnyKaspersen (78), fysiotera-peut, opprinnelig fra Sarps-borg, bosatt i Danmark.

- Samlingen består av drøyt1500 bibler.

- Samlingen viser et såkomplett bilde som mulig avbibler som er trykket pånorsk og dansk/norsk.

- Den eldste Bibelen i sam-lingen er Kong Christian IIIsbibel fra 1550, som er endirekte oversettelse avMartin Luthers tyske bibel.

- Alle Bibelselskapetsutgaver har plass i samling-en, helt fram til den nyeste,Bibel 2011.

Johnny Kaspersen har i seksti år samlet på gamle bibler. Han har også holdt Bibelselskapets eldste bibler ved like i en årrekke (bildet).

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:46 Side 18


Lag deres egenbibelutstilling!I aktivitetspakken BRUKBIBELEN som Bibel-selskapet sendte ut til allenorske menigheter i forbin-delse med 200-årsjubileet ifjor, handler et av de tiheftene om bibelutstillinger.Heftet inneholder enkle ide-er til ulike typer utstillinger.

Det er blant annet forslag tilhvordan en kan lage en ut-stilling av bibler som finnes ilokalsamfunnet, med titte-len «Hvem har den eldstebibelen i bygda?» Mangehar gode erfaringer fratilsvarende utstillinger ijubileumsåret 2016.

På www.bibel.no/bruk-bibelen ligger omtaler av defleste biblene som harkommet ut i Norge etterreformasjonen. Omtaleneer skrevet av JohnnyKaspersen og er formetsom enkle plakater som kanstilles ut med biblene.

Hva med å samarbeide meddet lokale biblioteket om enbibelutstilling?

Det er en giver i Kristiansand som har kjøptsamlingen. Giveren ønsker at den skal blisett og brukt av flest mulig. Han tilbød denderfor til Kristiansand Frikirke.

BibelbibliotekDe fleste av de 1500 biblene kom tilFrikirken i mai. Der ble de plassert nettoppder hvor samleren ikke ønsker at de skalvære: i et låst kjellerrom uten vinduer. MenLeif Jensen understreker at denne plasse-ringen er høyst midlertidig.

- Vi er i ferd med å bygge et bibelbibliotek isalen bak i kirken. Den ene veggen i dennesalen vil bli et bibelbibliotek,sier Jensen.

Et av byens beste snekkerfirmaer har fått ioppdrag å lage hyller og montre.

- Dette er en verdifull samling. Derfor må deogså stilles ut på en skikkelig måte. I utgangs-punktet skal alle biblene være innelåst i glas-skap. Vi vil jo ta vare på denne kulturskatten.Men det betyr ikke at de ikke skal brukes,sierJensen.

Leif Jensen hadde selv en bestefar som varbokbinder og som sørget for at gamle bibe-lutgaver ble innbundet og ivaretatt på enskikkelig måte.

- Jeg er vokst opp med gamle bibler. Både imenigheten og i hjemmet var slike bibler ibruk. Lukten av gamle bibler kjenner jeggodt. Det er akkurat den lukten jeg kjennerher,smiler 47-åringen.

En ressursLeif Jensen ønsker at Kaspersen-samlingenskal bli en ressurs, både for fagfolk og forbarn og unge.

- Samlingen er av stor betydning for demsom jobber med Bibelen og med bibeltryk-king som fag. Den er en gullgruve for fagfolksom er interessert i bibeloversettelser og bi-beltekster. Kanskje kan vi ha fagseminarerog kurs knyttet til vårt bibelbibliotek?

- Men den største og vanskeligste utfor-dringen er å bringe tekstene ut av bokhylleneog inn i folks liv. Jeg håper at samlingen ogsåkan være en mulighet for å komme i kontaktmed barn og unge.

Jensen peker på at bibelsamlingen enkeltkan knyttes til opplæringsmålene i skolenslæreplan.

- Vi vil utarbeide gode undervisningsopp-legg for elever i både grunnskole og videre-gående skole. Lykkes vi med det, kan dennesamlingen bli en stor ressurs for både skolerog barnehager i Kristiansand.

Leif Jensen har latt seg overraske over denstore gleden menigheten har over at de harfått Kaspersen-samlingen i hus, og avslutter:

- Det er en nesten barnslig glede ogbegeistring over disse biblene! •

Gamle bibler trenger vedlikehold, sier Johnny Kaspersen. – Smør permeneav og til, ikke med skokrem, men med en lærkrem.

Leif Jensen (47) er faglig ansvarlig for bibelsamlingen.

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:47 Side 19


BIBELGAVEN I BIBELOVERSETTELSETEKST OG FOTO: HANS J. SAGRUSTEN

Ridder avSt.Olavs ordenI 2013 ble Turid BarthPettersen utnevnt til ridderav første klasse av St. OlavsOrden. Hun fikk utmerkel-sen for sin innsats for norskkirke- og samfunnsliv.

- Det var en veldig stor over-raskelse for meg. Jeg måttevirkelig ta en tenkepause førjeg kunne si at jeg ville taimot, fordi arbeidet medBibel 2011 var et teamar-beid. Det er så mange somhar bidratt.

- Jeg måtte snakke medgeneralsekretær IngeborgMonstad-Kvammen ogspørre: «Kan jeg ta imotdette, da?» Og Ingeborg satil meg: «Tenk på at detsetter Bibelselskapet ogbibeloversettelsen i fokus».Det ble avgjørende for megog gjorde at jeg kunne takkeja.

– Jeg er takknemlig for de oppgavene jeg har hatt i Bibelselskapet, sier Turid Barth Pettersen.

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:47 Side 20

Hun ledet arbeidet med Bibel 2011, og hun har fått St. Olavs Ordenfor sin innsats. Men aller mest glad er hun for at hun fikk lese bibel-teksten så mange ganger.

- Teksten må være god ålese høyt


Turid Barth Pettersen har arbeidet iBibelselskapet i tjue år, først som forlagssjefog siden som konsulent for bibelselskaper iandre land. Før det var hun misjonær i Brasilog så redaktør i Aschehoug.

Nå går hun av med pensjon. Hva tenker hunnå, etter et langt liv i nærkontakt medtekster? Hva er det som gjør en tekst god?

- Teksten må ha flyt og rytme. Den må væregod å lese høyt,sier Turid.

- Ofte merker man ikke svakhetene før enleser høyt. Derfor leste vi mye i arbeidet medBibel 2011. Til og med på ferie pleide jeg å tamed meg bunker med tekster. Erling og jegleste for hverandre, og så stoppet vi opp hvisdet var noe som lugget.

- Hva syntes du var mest givende i arbeidetmed Bibel 2011?

- Når folk spør meg hvor mange ganger jeghar lest hele Bibelen, kan jeg nå svare: «Noenganger!» Jeg husker ikke hvor mange gangerjeg var gjennom de ulike tekstene,men det eren stor glede å ha vært gjennom alle, både dekjente og de ukjente.

- Og hva var mest krevende?

- Noen tror at det vanskeligste var de kompli-serte oversetterspørsmålene, de som kunneskape strid. Men jeg har tenkt mer på dette atvi gir mennesker en bibeltekst som kan væreavgjørende for gudsbildet deres, hva slags trode skal leve videre med. Jeg har tenkt at viikke må gjøre feil som får folk til å si: «Dettekan jeg ikke tro på» – og så er det bare fordi vihar valgt feil ord og ikke klart å utføre oppga-ven vår.

- Samtidig tenkte jeg også: Vi har bedt mangebønner rundt dette arbeidet, og da får vi stolepå at det ligger i Guds hånd. Hvis vi ikkekunne tenke slik, ville det bli helt umulig.

- Ser du i ettertid spor av Guds hånd?

- Vi opplevde at det ble stor velsignelse rundtoversettelsen. Diskusjoner om enkeltvalgble det,men det ble ikke skapt motsetningermellom oss som arbeidet med det, heller ikkeute i samfunnet og i kirkene. Vi fikk ingenødeleggende konflikter, bare en konstruktivog positiv meningsutveksling rundt enkelt-valg.

- Er det en tekst du er spesielt glad for at bleslik som den ble?

- Jeg er veldig glad for alle metaforene i tek-sten – at vi ikke omskriver,men oversetterslik som de står. Hvis det står «hjerte»,såskriver vi det. For eksempel de stedene hvordet står at «da smeltet hjertet deres bort»(Josva 2,11; 5,1; 7,5; Jesaja 13,7; 19,1). Før vardet oversatt med at «de ble helt motløse»,men nå har hjertet kommet med. Dette ervalg som gjør teksten nærere og mer konkret.

- Dessuten er jeg glad for teksten om Mariaog Elisabet, hvor det står at «barnet sparket imagen hennes» (Lukas 1,41). Fra et kvinne-perspektiv blir dette veldig konkret; hvis duhar født et barn,så kjenner du den følelsen.Uttrykket trekker oss inn i virkeligheten tilMaria og Elisabet: Hvordan kan det ha vært åbære fram Jesus og Johannes? Dette ble ensterk tekst, og jeg blir glad når jeg hører den.

- Hva sier du nå, da du går av med pensjon?

- Jeg må bare si at jeg er veldig takknemligfor de oppgavene jeg har hatt iBibelselskapet. Det har vært veldig rike årfor meg. Det er ikke alle som er så heldige åha en slik jobb som jeg har hatt. •

Jesus: over-kommelig ogubegripelig

Leseren utfordres til åutvide bildet av Jesusog fortelle sin egenJesusfortellling, somMarkus, Matteus ogde andre evangelistenegjorde.

Boka er utstyrt medQR-koder som leder tilvideosnutter og bibel-tekster på nettet.

En bok for voksen ung-dom, skrevet av for-fatteren til «En heltoverkommelig bibel».

Kr 227,-

KNUT TVEITEREID

www.verbumforlag.no

NY VERBUMBOK

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:47 Side 21


BIBELGAVEN I BIBELOMSETJINGTEKST OG FOTO: HANS J. SAGRUSTEN

Bierna Leine Bientie (65) vart 18.mai tildelt Kongens Forteneste-medalje for sin innsats for densørsamiske folkegruppa. I trettiår har han arbeidd med å omset-ja bibeltekster til sørsamisk. Kvameiner han det er som kjenne-teiknar ei god sørsamisk bibel-tekst?

- Ei god tekst – det er når ein kjenner at «detvar slik dei gamle ville ha sagt det!» seierBierna med trykk på «gamle».

- Det er ikkje ei oppstylta eller bokleg tekstsom er prega av norsk og svensk,slik detdessverre ofte blir i omsetjingar. Nei, ei sør-samisk tekst ligg nær det munnlege språket.

Då Bierna byrja som sørsamisk prest, var detberre nokre få hundre som brukte språket. Idag er det fleire som kan lesa det – likevel harmange eit fattigare språk,seier han.

- Det var fleire som brukte og forstod mors-målet for ein generasjon sidan. Dei kjendebåde Bibelen og det sørsamiske språket be-tre. Men dei tretti siste åra har den gamle ge-nerasjonen vorte borte. No har vi fått ein nygenerasjon som er flinkare til å lesa. Men deier meir prega av det norske og svenske språ-ket som blir tala rundt dei.

- Dei gamle hadde store problem med å lesaspråket sitt. Men dei hadde morsmålet innepå ein heilt annan måte enn dei unge i dag. Såutviklinga er både positiv og negativ: Det erenklare å nå folk no i dag, fordi dei kan lesaskriftlege tekster,men samtidig har mangeeit fattigare språk enn dei eldre hadde.

Er det ei tekst Bierna tenkjer attende på medspesiell glede,som har fått eit særleg rikt ut-trykk på sørsamisk?

- Det er fleire tekster. For når ein les ei tekstpå morsmålet, får ein også med det miljøetsom språket fungerer i. Og då låner ein bile-te, kjensler og opplevingar frå det miljøet

som ein kjenner. Då blir det nært ogkjært på ein heilt annan måte.

Bierna nemner Salme 23 som eitdøme på dette:

- Når du høyrer om «vatn somgjev kvile», er du med ein gong i

eit miljø som du kjenner – dengode opplevinga då du endeleg finn

godt vatn på ein varm sommardag,smi-ler Bierna.

- Og når det står om dei «grøne engene», erdu midt i eit norsk jordbruksmiljø, på eingrøn voll litt oppe til fjells, der dyra beiter ogdet er mjølkeplassar.

Han hugsar òg eit eksempel frå arbeidet medMarkusevangeliet,som Anna Jacobsen oghan omsette.

- Eg hugsar ein gong då vi hadde lese ei avJesus-historiene, eg trur det var då Jesussat til bords med disiplane,at Anna sågbort på meg. Då såg eg tårene i auga hennar.Då var både ho og eg midt oppe i situasjo-nen – vi var der det hende. Det var ei veldigfin oppleving.

- Kva tenkjer du no, etter tretti år med bibel-omsetjing til sørsamisk?

- Eg kjenner ei glede over at eg har fåttarbeide akademisk og fagleg med morsmåletmitt. Og så tenkjer eg: Tenk at eg skulle få såmykje glede av gresken og hebraisken fråstudietida – det hadde eg ikkje trudd.

- Det har vore ei sterk oppleving å stadigomsetja dei tekstene eg trong til guds-tenesta neste sundag, og veldig fint å fåtilbakemelding frå folk som seier:Det er stort å høyre bibelteksta på sitt eigespråk.•

- Såg tårene i auga hennarMedan dei arbeidde med ei bibeltekst,møttest blikket til dei to bibel-omsetjarane. Då såg Bierna Bientie tårene i auga til Anna Jacobsen.For teksta vart levande for dei begge.

Trøst og styrke

- Når du høyrer om«vatn som gjev kvile»,er du med ein gong ieit miljø som du kjen-ner – den gode opp-levinga då du endelegfinn godt vatn på einvarm sommardag.

- Og når det står omdei «grøne engene»,er du midt i eit norskjordbruksmiljø, på eingrøn voll litt oppe tilfjells, der dyra beiterog det er mjølke-plassar.

Bierna Leine Bientie (65)om Salme 23 på sørsamisk

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:47 Side 22


Til 500-jubileet for reformasjonenhar Det tyske bibelselskapetgjeve ut ei revidert utgåve avLutherbibelen. Denne bibel-teksta som Martin Luther full-førte i 1534, blir kalla eit meis-terverk og har hatt ein kolossalpåverknad på tysk språk ogkultur.

- No er profilen til Luther skjerpa,seierbiskop Christoph Kähler,som har vore leiarfor revisjonsarbeidet.

Målet med revisjonen var mellom anna å fåfram det karakteristiske språket til Luther.Så korleis var eigentleg Martin Luther sombibelomsetjar?

- Folk seier ofte at omsetjinga til Luther varfri,seier Kähler.

- Men det stemmer ikkje. Han heldt segnokså nær til dei greske og latinske tekstene,slik dei vart forstått den gongen. Vi ønskte ågjenskapa denne nærleiken til grunnteksta,samtidig som vi ville ta vare på den karakte-ristiske klangen i språket hans.

- Vårt inntrykk er at bibelteksta til Luther ermeir nøyaktig enn dei seinare revisjonane avteksta, og at språket hans framleis er lett åforstå.

- Det er altså Luther som har rett, ikkje alledei som gjennom tida har freista å retta påhan.

Kähler viser til at det enkle ordtilfanget tilLuther gjer han lett å lesa:

- Det er typisk for Luther at han nyttar sværtfå framandord. Difor er språket hans faktisklettare å skjøna enn seinare tilpassingar tilmoderne språk,seier Kähler.

- Reformatoren hadde ei fin kjensle forsetningsrytmen. Eg vil særleg nemne densærperga rytmen i juleevangeliet.

I føreordet til den reviderte bibelut-gåva gjer Det tyske bibelselskapet

greie for korleis dei ser på tekstatil Luther:

- Eit særdrag ved omsetjinga tilLuther er den nyskapande språk-

lege krafta hans. Det er Luthersom har forma mange ord vi nyttar i

dag,som «menneskefiskar» og verbet«å bable».

- Eit anna viktig drag i poesien til Luther erbokstavrimet og gjentakinga av visse lydar.Dette er med på å gjera tekstene hans gode ålæra utanåt,som i juleevangeliet: «Ihr werdetfinden das Kind in Windeln gewickelt undin einer Krippe liegen» (Lukas 2,12).

Det tyske bibelselskapet peikar på at bibel-teksta til Luther er prega av at ho har vorte tili nærkontakt med gudstenesta.

- Klangen i teksta eignar seg særleg godt tilbøn,meditasjon og utanåtlæring. Teksta erbåde poetisk og kraftfull. Ho er forma medtanke på at ho skal lesast høgt og lyttast til.

Det har vore mykje fokus på dei jødefiendt-lege ytringane til Luther. Christoph Kählermeiner at vi ikkje finn så mykje av dette iLutherbibelen.

- Vi har funne mange jødefiendtlege ord,men dei fleste står i overskriftene,som ikkjeer ein del av teksta til Luther,seier Kähler.

- Difor kjem så å seia ingen av dei jødefiendt-lege orda frå Luther sjølv. Dei fleste er setteinn av seinare revisjonar, også der dei står isjølve bibelteksta. Til dømes skreiv ein irevisjonen av 1912 om «forkastinga»(ihre Verwerfung) av Israel i Romarbrevet11,15,medan Luther sjølv brukte ordet«tapet» (ihr Verlust).

Den tyske Lutherbibelen kan kjøpast gjen-nom Bibelselskapet, på e-post [email protected]

- Dei jødefiendtlege ordakjem ikkje frå LutherLuther var slett ikkje fri som bibelomsetjar; han heldt seg tvert imotnær grunnteksta. Dessutan kjem dei fleste jødefiendtlege orda ikkje fråhan,men frå seinare revisjonar,seier Christoph Kähler.

BIBELGAVEN I BIBELOMSETJINGTEKST: HANS J. SAGRUSTEN FOTO: MARY FRANK, DEI SAMEINTE BIBELSELSKAPA

Martins lilleKatequizme JON SELÅS

www.verbumforlag.no

NY VERBUMBOK

En morsom og lærerikintroduksjon til De tibud, trosbekjennelsen,Fadervår, dåpen ognattverden. Her lærerdu også mye omMartin Luther ogreformasjonen.

Eksempel:Du skal ikkje ______a) stelab) rappa til nokonc) hyle høgt

Hva betyr enbårne?a) den som blir båretb) en mann på en bårec) eneste

Kr 49,-

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:47 Side 23

Det tar mange år å lage den første bibeloversettelsen til et nyttspråk. Derfor trenger vi givere som støtter det jevne arbeidetgjennom flere år. Som giver til Bibelselskapets arbeid er du med pånoe stort: Å gi nye folkegrupper muligheten til å lese Guds Ord påsitt eget morsmål.

I Etiopia er det flere enn 80 språk som trenger en egen bibelover-settelse. Norske bibelvenner er med og støtter sju slike over-settelser. Støtten fra våre faste givere sikrer at bibeloversetteresom Tesfaye Abebe (bildet) kan fortsette det viktige arbeidet sittog fullføre oversettelsene de holder på med.

Gi din gave til bibeloversettelse i Etiopia i dag!Ta kontakt på 47 97 64 70 eller e-post: [email protected] Les mer på www.bibelgaven.no

Vær med og støtt arbeidet medBIBELOVERSETTELSE I ETIOPIA

Foto

: Han

s J. S

agru

sten

Bibelgaven_4_2017 29.06.17 16:47 Side 24

bibelgaven 4 2017 · 2018-02-08 · nummer 4 i 2017 i bibelgaven 3 «fortell alle i norge at vi...

Documents