boligmagasinet bo nr. 1 2011

BoMøt Niels Torp, arkitekten bak

Tjuvholmen

SØKER MOT HAVET

E t m a g a s i n f r a

naboer

3løsninger

I Peer GyNTs rIkePå Løren finner du verdens eneste skulpturelle skuespill

Bli med til tre naboer på Tjuvholmen, som har valgt ulike interiør løsninger for sine sjønære leiligheter

3

ATTrAkTIVT: Langs hele norskekysten ser vi eksempler på store havnetransformasjoner. Forlatte industriområder blir omgjort til moderne bomiljøer. Boligene her er svært attraktive, på grunn av både sjønær- og sentrumsnær beliggenhet. (Foto: Knut Ramstad)

Alle vil fiske fra stuevinduetI mange norske kystbyer pågår det nå en historisk omforming av gamle industri- og havneområder til svært populære boligområder. Drømmen om å bo ved sjøen blir til virkelighet for stadig flere mennesker.

Fellesnevneren for mange av våre sjø-frontboliger er spennede arkitektur, unik tilknytning til byen, bilfrie bo-områder og fritt utsyn over havet. Det er mange som er villige til å strekke seg langt for nettopp det.

Stor etterspørsel kombinert med dyre tomter, unik beliggenhet og krevende byggemetoder gir spesielle, men kostbare boliger. I denne utgaven av BO kan du blant annet lese mer om hvordan vi priser boligene og hvordan de må bygges for å tåle økende havstand og ekstremvær. Vi ser også på sjøfrontprosjekter i andre land og viser deg noe av det som er tilgjengelig på det norske markedet.

God fornøyelse!

Baard Schumann, Administrerende direktør, Selvaag Bolig

BO er utgitt av markeds- og salgs avdelingen i Selvaag Bolig AS.Postboks 544 Økern, 0512 Oslo, telefon 23 13 70 00.

Ansvarlig redaktør: Anne Grethe storaker Redaksjonskomité: Dagny Larsgård, Vilde r. evensen, stig Janson, Tonje Fosshaug og Jørgen Blix

Tekst, design og layout: Forsidefoto: Katrine Lunke

Bo

4

5

Et magasin fra Selvaag Bo

Innhold:Visjoner for en fjordby . . . . . . . . . . . . . . . .6Havner som gir byen nytt liv . . . . . . . . . . . 10Tåler 300 år med sjø og salt. . . . . . . . . . . . 20Rustet for ekstremvær . . . . . . . . . . . . . . . 22Drømmen om havet. . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Småstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Søker nærhet til havet . . . . . . . . . . . . . . . 28Sjønært er populært . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Miljøboliger under vann. . . . . . . . . . . . . . . 34Guide i Peer Gynts rike . . . . . . . . . . . . . . .36 Vil løse mysteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .403 naboer 3 løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . .44Blomstenes hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Nye krav, dyrere boliger . . . . . . . . . . . . . . 58 Pris til miljøvennlige boliger . . . . . . . . . . . 59

selvaags boligtyper . . . . . . . . . . . . . . 60 ▪ Start. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 ▪ Hjem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 ▪ Pluss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66

Hvorfor nytt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Havner som gir byen nytt liv10

Visjoner for en fjordby6

3 naboer 3 løsninger

Peer Gynt -parken 3836

Et magasin fra SelvaagBo

6

RIVIERA: Selvaag foreslo å legge Mosseveien i tunnel i Bunnefjorden. Da kunne byen og fjorden igjen bli knyttet sammen, og man fikk plass til mellom fem og åtte tusen nye boliger med ideell beliggenhet. (Ill.: Selvaagbygg)

for en fjordbySelvaagbyggs grunnlegger, ingeniøren Olav Selvaag, hadde visjonære tanker om byplanlegging. Allerede på 1950-tallet presenterte han ideer om Oslo som fjordby.

Visjoner

7


8


Selvaag hadde allerede på 50-tallet flere radikale forslag knyttet til byutvikling og samferdsels prosjekter, og var kritisk til den ustruktur erte planleggingen som preget hovedstaden. Han spilte inn sine ideer og konkrete forslag til myndighetene, som viste liten interesse.

Byen er til for mennesketOlav Selvaag mente at menneskene var blitt fordrevet fra sentrum på bekostning av blant annet produksjonsanlegg, trafikk-årer og privat og offentlig administrasjon. Bysamfunnet skulle være til for menneskets skyld, ikke omvendt, mente

Selvaag. Han ønsket et sentrum preget av boliger, parker og grønne lunger, skoler, idretts anlegg, kulturinstitusjoner, butikker og restauranter. Hans visjon var at Oslo sentrum skulle bli et levende bomiljø preget av mennesker, slik byen opprinnelig hadde vært for flere hundre år siden.

Oslo som fjordbyEn av fanesakene var Oslos tilknytning til fjorden. Ifølge Selvaag var de store veiene langs fjorden et hinder for tilgangen til sjøen. På 1980-tallet lanserte Olav Selvaag derfor ideen om Vannlinjen – en senketunnel for biltrafikk som skulle gå under fjorden, fra

BOLIGER: Selvaag foreslo å bygge boliger over den nedsenkete Mosseveien. (Ill.: Selvaagbygg)

VISJONÆR: Olav Selvaag hadde sterke meninger om utviklingen av Oslo by.

9


Filipstad til Lodalen. Han tilbød seg både å bygge den og drive den ved bompengefinansiering i 20 år.

Tidligere utviklet han tilsvarende tanker, blant annet med forslag om å legge biltrafikken og jernbanen langs Frognerstranden i tunnel. Slik kunne et areal på 200 mål ned mot sjøen frigjøres til boliger og grøntområder. Det samme gjaldt Mosseveien. Her ville Selvaag skape en riviera, ved å legge bilveien i fjordtunnel og frigjøre

plass til 8 000 boliger, strandpromenade, brygger og badeplasser. Selvaag var forut for sin tid, og det er først mange år senere at Oslo kommune og myndighetene har bestemt seg for å gjøre noe med byens sjøfront.

Kilder: «Oslo som drømmested», Olav Selvaag/ A/S Selvaagbygg, Gyldendal 1985, Store Norske leksikon

10

HafenCity

Nedre elvehavn

Borneo sporenburg


Havner som gir byen nytt liv De siste tiårene har vi sett en rekke større havneutviklingsprosjekter i Norge og i utlandet. Forlatte industri områder med sentral og idyllisk beliggenhet forvandles til moderne bydeler, og bidrar til å gi byene både ny karakter og nytt liv.

Union Brygge

11


12

HafenCity

Sted: Hamburg, TysklandFerdigstilles: 2025 Antall boliger: 5 800

erling Dokk Holm• Forsker (dr.grad) og lærer ved Arkitek-

tur- og designhøyskolen i Oslo.

• Førsteamanuensis ved Norges Markedshøyskole i Oslo, der han underviser i samfunn og marked, og design.

• Publisert en rekke artikler innen arkitek-tur, design og byplanlegging, og marked/forbrukeratferd.

stort og røft– HafenCity er svært og alle norske pros-jekter blir i sammenligning veldig små. Det er dessuten mye røffere og mer industri-elt i nabolaget, og det gir HafenCity en helt annen atmosfære. Etter mitt skjønn er det litt for få boliger og for mange kontorer i dette prosjektet. Imidlertid er store deler av det ikke ferdig ennå , og hvordan det blir til slutt er ennå for tidlig å si. Det jeg liker godt er denne følelsen av å være i noe som har dimensjoner og som stadig er under konstruksjon.

13

HafenCity, Hamburg HafenCity i Hamburg er et av Europas mest ambisiøse havneutviklingsprosjekter. Lagerskur og industri-bebyggelse viker plassen for et enormt nytt byområde med blant annet boliger, kontorer, kjøpesentre og kultur-institusjoner. HafenCity gir innbyggerne bedre tilgang til elven Elbe, og utvider byens sentrumsareal med hele 40 prosent.

Området er delt opp 10-12 ulike utviklingsprosjekter, og skal stå ferdig i 2025. Første delprosjekt er avsluttet, de første beboerne har allerede flyttet inn og rundt 6 000 personer har fått sin arbeidsplass her som allerede har fått skole og universitet. Når prosjektet er ferdig vil det finnes boliger for 12 000 innbyggere, og rundt 50 000 personer vil ha arbeidsplassen sin i HafenCity.

Et magasin fra Selvaag BoERICUSSPITTZE SPIEGEL: Bygningen reiser seg majestetisk ved hovedinngangen inn til HafenCity. (Ill: Henning Larsen Architects/HafenCity Hamburg GmbH)

FOTO: ELBE&FLUT/HAFENCITy HAMBURG GMBH

14


Union Brygge

Sted: Drammen Ferdigstilles: 2015 Antall boliger: 400

et forbilde– Union Brygge er bedre enn de fleste andre slike bryggeprosjekter. Den arkitektoniske kvaliteten er jevnt over høy. Det er laget gode og ikke for store offentlige rom, og koblingen mellom boli-gene og det nye biblioteket, Union Scene og resten av Papirbredden er gjennom-ført. Stedet tilbyr interessant innhold, ikke bare shopping, som ellers ser ut til å være malen. Union Brygge representerer det nye Drammen. Det som løfter byen ut av skyggenes dal og opp i eliteserien av norske byer, og er på flere områder et veldig godt forbilde.

Erling Dokk Holm

15

Union Brygge, DrammenVed elvebredden i Drammen ligger Union Brygge, et område som omtales som et av landets største transformasjons prosjekter. Tidligere dominerte papirfabrikker stedet, men driften ved disse ble gradvis trappet ned og opphørte helt i 1994. Området har vært gjennom en enorm forvandling og i dag er Union Brygge en levende del av byen. Her finnes moderne boliger, næringsvirksomhet, butikker, restauranter og grøntområder. I tillegg er både Handelshøyskolen BI, Høyskolen i Buskerud, det nye Buskerud Fylkesbibliotek og kulturhuset Union Scene plassert på området.

Union Brygge består av 11 kvartaler på Grønland i Drammen. Det er Selvaag og Aspelin Ramm som står bak utviklingen av området. I dag står mer enn 260 leieligheter og 128 studenthybler klare, og området har daglig rundt 7 000 besøkende og stor aktivitet rundt de 70 virksomhetene her. Tre kvartaler står fortsatt for tur for videre utvikling.

15

Et magasin fra Selvaag BoNyTT LIV: Grønland i Drammen er forvandlet fra en bydel med industri og arbeiderboliger, til et område med moderne boliger og næringsvirksomhet.

16

Borneo sporenburg

Sted: Amsterdam, Nederland Ferdigstilt: 2000 Antall boliger: 2 500

– Borneo er interessant fordi det rep-resenterer en hollansk idé om hvordan man lever – tett og samtidig veldig privat – og er et rendyrket urbant boligprosjekt. Arkitekturen er av en klasse som man ikke finner i Norge, og er et eksempel på at modernistisk arkitektur kan representere variasjon og nennsomhet. Byplangrepet er eks-tremt godt og dyrker tradisjonen med å bygge helt nede i vannlinjen. Hvis noen hadde gjort noe slikt i Norge ville vi alle jublet. Men det er verdt å merke seg at stedet kan virke litt goldt når høsten og vinteren kommer.

Erling Dokk Holm

Modernistisk og variert

PyTHON BRIDGE: Den rødlakkerte stålbroen fortjener sitt navn, der den slynger seg mellom de to halvøyene Sporenburg og Borneo. (Alle foto: West8urban design & landscape architecture)

17

Borneo Sporenburg, AmsterdamBorneo Sporenburg er et boligområde som ligger på to halvøyer i den østlige delen av Amsterdam. Området består av 2 500 boliger og blir ansett som et av Europas ypperste havnebyprosjekter. Over 100 arkitekter medvirket til å forvandle det gamle industrielle havneområdet til et urbant boligområde etter initiativ fra Amsterdam by.

Borneo Sporenburg stod ferdig i 2000 og er i dag et spennende område med moderne bygg. Området er tydelig inspirert av tradisjonelle nederlandske kanalhus, og har soner med arkitektonisk karakteristiske høye bygg.


18


Nedre elvehavn

Sted: Trondheim Ferdigstilles: 2010 Antall fastboende: 5 000

– Nedre Elvehavn blir gjerne sammen-lignet med Aker Brygge i Oslo, men selv synes jeg man har lykkes bedre i Trond-heim. Her er det god balanse mellom den opprinnelige industrielle bygningsmas-sen og den moderne. Nedre Elvehavn fremstår som et veldig reelt sted, og et prosjekt som glir naturlig inn i byen. Det virker ikke påklistert som mange andre lignende havneutbygginger, men bidrar til at selve Trondheim by blir mer sam-menføyd og mer velfungerende.

Erling Dokk Holm

Naturlig og balansert

BRyGGEKANTEN: Området ved Nidelven er blitt et av byens mest populære utelivsområder, med alle

sine restauranter og barer. (Alle foto: Jørn Adde)

Nedre Elvehavn, TrondheimNedre Elvehavn blir gjerne kalt for Trondheims svar på Oslos Aker Brygge. Bydelen ligger ved Nidelven, midt i sentrum av byen. Området har i løpet av ti år blitt bygd om fra et øde gammelt skipsverft til et av byens mest populære områder. Her er det skapt et spennende og urbant miljø blant gamle heiskraner og rustikke verkstedbygninger. I tillegg til boliger, hotell og kafeer, finner du blant annet populære Solsiden senter med rundt 60 ulike butikker og restauranter. Blant kulturtilbudene er Dokk-huset, et konserthus for jazz og kammermusikk, og Gråmølna kunstmuseum, med en unik samling av kunst fra Inger Sitter og Håkon Bleken.

På det 160 mål store området som Nedre Elvehavn utgjør, bor det nå i overkant av 5 000 personer. Det er 3 000 arbeidsplasser her og bydelen har daglig mellom 12 000–15 000 besøkende.

19



20

Tåler 300 år med sjø og salTTjuvholmen er oslos nye bydel, i sjøkanten utenfor aker Brygge. men det er teknisk utfordrende å oppføre bygninger som må være ekstra motstandsdyktige mot salt sjø og vind.Det er ikke hyggelig om høstflommen finner veien inn på kjøkkenet ditt eller vasker bort grunnmuren. Bygningene på Tjuvholmen er oppført for å motstå salt hav, vær og vind. For å være på den sikre siden skal Tjuvholmen tåle en vannstand på tre meter over dagens normalvannstand, én meter over rekordmålingene i 1914 og 1987.

Tørr betongDagfinn Godell er prosjektdirektør for Tjuvholmen, og har

vært med fra første spadetak. Han forklarer at den største utfordringen i byggefasen er å forhindre at byggegropen fylles med sjøvann.

– Byggegropen må holdes helt tørr. Det er vanlig at grunnvann skaper problemer i forbindelse med utgraving for kjellerarealer, men mengdene er som regel håndter-bare. Ved sjøen er det annerledes. Selv små utettheter i vannsikringen gir masse vann i gropen. Det er også viktig at fersk betong ikke kommer i kontakt med saltvann før den

21

har herdet tilstrekkelig.

For fremtidenIfølge Norsk Standard skal betongen ha en minimum-levetid på 50 år. På Tjuvholmen er det prosjektert med 300 år.

– Betongen som brukes på Tjuvholmen er spesielt mot standsdyktig mot salter, og armeringen har stor betong overdekking som forhindrer rust. For spesielt utsatte konstruksjoner brukes det armering som ikke ruster eller armering med katodisk beskyttelse, som betyr at armeringen er spesialbehandlet slik at den ikke ruster i kontakt med sjøvann , sier Godell. Det er tydelig at Tjuvholmen er et prosjekt også for fremtidige generasjoner.

Parkering under vannDeler av Tjuvholmen ligger på 21 000 kvadratmeter helt nytt land med undersjøisk parkering. De tre parkerings-husene ble laget i Fredrikstad, og kom sjøveien inn til Oslo.

– For å produsere disse store betongkonstruksjonene

under kontrollerte forhold og gi betongen gode herde-betingelser, ble parkeringshusene støpt i en tørrdokk. De ble slept inn fjorden til Oslo og støpt sammen til ett parkerings hus. Kraftige betongkonstruksjoner beskyt-ter både parkeringshuset og bygningene mot påkjørsel av store cruiseskip, forklarer prosjektdirektør Dagfinn Godell. Betongkonstruksjonen er forankret til Tjuvholmen-øya og med stag til fjellgrunnen, en teknologi som også er en kjent fra offshoresektoren.

MOTSTANDSDyKTIG: Betongen som benyttes på Tjuvholmen har seks

ganger lengre levetid enn betong som brukes i bygninger på landtomter, i følge

prosjektdirektør Dagfinn Godell.

Foto: Knut Ramstad

SIKKERT: Det tas høyde for både ekstremvær og havstigning når moderne boliger oppføres nær havet.

23


rusTeT for eksTremværHavstigning og flom er noen konsekvenser av klimaendringene. Ved planleggingen av moderne sjønære bygg tas det derfor hensyn til både dagens og morgendagens miljøutfordringer.

På 800- og 900-tallet var havnivået i Oslofjorden rundt fem meter høyere enn i dag. Siden sank det drastisk, men på grunn av klimaendringene stiger det globale havnivået igjen med noen få millimeter hvert år.

Klimaendringene fører til enda mer ekstremvær. Fremtidens bygninger må derfor tåle større påkjenninger, særlig når det gjelder fukt, skriver SINTEF Byggforsk i rapporten fra forskningsprogrammet Klima 2000. Ifølge rapporten vil alle bygninger som ligger mindre enn én meter over dagens havnivå, kunne bli rammet av havstigning og flom de neste 100 årene.

Nye byggforskrifterDa Byggteknisk forskrift ble revidert i 2010, ble det lagt enda mer vekt på å beskytte bygninger for flom og stormflo.

– Hvis en flom eller stormflo vil ha særlig store konsekvenser for en bygning, skal den ikke plasseres i flom- eller stormflo-utsatte områder. For bygg som plasseres i slike områder, defi-nerer forskriften tre ulike sikkerhetsklasser som angir hvilken konsekvens én flom og stormflo vil ha, forteller Gustav Pillgram Larsen, assisterende direktør i Statens bygningstekniske etat.

Ulike sikkerhetsklasserNår konsekvensene av en oversvømmelse er liten, kan et bygg plasseres i et område hvor det kan forventes en 20-års flom. I denne klassen finnes småbygg, som for eksempel garasjer. Større bygninger, som boliger, kan plas seres i områder hvor det kan forventes en 200-års flom. Bygninger for sårbare samfunnsfunksjoner, eksempelvis sykehjem, brannstasjon eller liknende, kan plasseres i områder hvor det kan forventes en 1 000-års flom. I tilfeller hvor det er fare for menneske liv gjelder de samme sikkerhetsnivåene som for skred, henholdsvis 100-, 1 000- og 5 000-års hendelser.

Strengere kravSikkerhetskravene kan oppfylles enten ved å plassere bygget tilstrekkelig sikkert, sikre bygget mot oversvømmelser eller ved å konstruere bygget slik at det tåler belastningene. I en risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført av Bergen kommune, anbefales det for eksempel at nye bygninger dimensjoneres for å tåle en økning i havnivået på en halv meter innen år 2100.

Gustav Pillgram Larsen. (Foto: Eivind Røhnet)

Vi drømmer om Havet. Det vil si – det er ikke, egentlig, selve det svære, våte, uendelige Havet vi drømmer om.

Vi drømmer om Havets kanter. Der hvor Havet treffer tørt land. Det er Kysten vi drømmer om, naturligvis. Mange av oss vil gjerne bo så nær Havet at vi kunne pilke torsk fra vår egen veranda. I hvert fall bo, hele året, så nær Havet at vi kunne se henne fra stuevinduet. Det vil si ikke se til horisonten. Å kunne se ut på en fjord ville holde. For alle fjorder er en del av Havet og alle hav er det samme hav. Bølger som vennlig og kjælent kysser et svaberg på Sørlandskysten var kanskje, i forrige uke, en gigantisk, tordnende dønning som slo mot en hvit sandstrand i Vest-India.

For de fleste av oss forblir Drømmen om Havet akkurat det: En drøm. For selv om vi har en lang kyst, er den ikke

lang nok til at vi alle kan bo ved Havets kant. Men det er jo muligheter: Man kan arve et hvitmalt sørlandshus, som har vært i slekten siden en framsynt oldefar bygget på en tomt som han kjøpte, den gang en strandtomt på Sørlandet kostet omtrent det samme som man måtte gi for en hest. Eller man kan, tilfeldigvis, være så velstående at man kan kjøpe seg inn i strandadelen. Eller man kan være så heldig at man kan få kjøpt en leilighet i et industribygg med brygge, ombygget til leiligheter, fordi industrien som holdt til der har flyttet til Asia eller til Polen en plass.

Hvis man ikke hører til noen av de nevnte gruppene, finnes det jo en mulighet til, hvis man ønsker å bo nær Havet: Man kan kjøpe båt. I mer enn 60 somre har jeg, med eller uten familie, flakket omkring, i forskjellige noenlunde beboelige

HavetEt magasin fra SelvaagBo

drømmen om

24

båter, flakket omkring i vår fantastiske skjærgård, og i den svenske skjærgård og mellom de danske øer som ikke har noen skjærgård, men hvor man kan finne havner som likner kulisser til en av Holbergs komedier. Jeg har seilt til havner hvor jeg har overnattet hundre ganger før, men nesten hver sommer har jeg oppdaget en nattehavn hvor jeg aldri har vært før.

Mange tusen norske barn, kvinner og menn og hunder og katter (jeg har sett flere med kanarifugler i bur) flakker rundt på kysten, fra St. Hans til langt utpå høsten. De små båtene har vokst seg større, men som hjem betraktet er de små. Når vinden hyler i riggen og familien er stor, kan det føles som å bo under et alminnelig spisebord som drypper.

Før jeg var blitt stor nok til å eie en båt selv, ferierte vi, mine foreldre og jeg, hos min farfar. Bestefar hadde hus på sin egen kai og han hadde motorskøyte og tre færinger med årer, og en av disse færingene hadde dertil ror og mast med fokk og et firkantet storseil, og den færingen fikk jeg låne og i den opplevde jeg seilingens berusende gleder. Det er ikke rart at jeg ble glad i å være i båt. Men alle de andre? Alle de som gjør det samme som meg om sommeren, men som ikke har hatt en bestefar med hus på sin egen kai? Hvorfor har de sånn glede av å bo, i verste fall, bo i, Havet? Til og med i regnvær? Har jeg lurt på. Mange har lurt på det. Det er mange teorier.

Jeg tror at vår lengsel mot Havet er noe vi har arvet fra våre forfedre. Den Store Istiden sluttet for omtrent 10 000 år siden. Da trakk isen seg nordover og da kom våre forfedre til den smale, isfrie kysten. Noen kom. Sannsynligvis over Havet. Våre forfedre var omstreifere, og det hadde de vært i mange tusen år. Streifet omkring på jakt etter mat eller kanskje på flukt fra sterkere stammer. Noen streifet nordover, sammen med isen, og fant det som nå er «vår kyst». De fant jo fort ut at i Havet utenfor var det laks og makrell, sei og lyr, krabber og hummer og spiselige skjell, og innenfor tørket landet og det vokste opp trær som ble til skog og i skogen var det små og store dyr som kunne jaktes og spises og sopp og bær, og våre forfedre kom til at de endelig kunne slippe å streife hvileløst omkring, men bli her, mellom hav og land, og det var ingen ubehagelige naboer i noen retning, og for første gang kunne de ha et «hjem» og bli boende og de ble glade i sine hjem og denne gleden, som nå heter «kjærlighet», ble lagt ned i deres gener og den har vi arvet. Tror jeg. Derfor vil vi helst bo så nær Havet at vi kan pilke fra vinduet, og kan vi ikke bo akkurat sånn, er vi lykkelige så lenge vi kan bo ved eller i Havet i hvert fall om sommeren. Om vinteren ligger våre små båter fastfrosset i Havets kant, og de ser kalde og livløse ut. Men de er ikke livløse. De ligger sikkert og drømmer om neste vår og om neste sommer.


"Mange av oss vil gjerne bo så nær Havet at vi kunne pilke torsk fra vår egen veranda."

Tekst og illustrasjon: Odd Børretzen,

forfatter, illustratør, oversetter og vokalist.

25

26


Flykter fra naboen726 000 nordmenn mener at større plass er den viktigste årsaken for å bytte bolig. 36 000 mener at det er naboen.

Tallene er hentet fra en undersøkelse Selvaag Bolig har gjennomført. Deltakerne ble spurt om hva som vil være den viktigste grunnen for å bytte bolig. Ønske om større plass er svaret som oppgis flest ganger, men også «alderdom» og «beliggenhet» blir hyppig nevnt. Mest overraskende er kanskje 36 000 personer oppgir misnøye med naboen som den viktigste årsaken for å flytte.

Resultatene: Av 3,63 millioner personer over 18 år: • Større plass: 726 000 (20 prosent)• Alderdom/nedsatt funksjonsevne: 617 100 (17 prosent)• Beliggenhet: 580 800 (16 prosent)• Bedre standard: 399 300 (11 prosent)• Endring av livssituasjon: 254 100 (7 prosent)• Økonomi: 254 100 (7 prosent) • Naboer: 36 300 (1 prosent)

Hele 76 prosent av norske hushold-ninger eier sin bolig, mens 17 prosent leier. Andelen som leier boligen har økt siden 1990, spesielt i byene. Det er særlig yngre og enslige som i økende grad leier bolig. Dette har blant annet sammenheng med økte boligpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boligbyggingen økerDet ble registrert igangsettings-tillatelser for vel 19 600 nye boliger i de elleve første månedene i 2010. Dette er 7,7 prosent flere enn i samme periode året før. Totalt ble det satt i gang bygging av over 7,3 millioner kvadratmeter bruksareal i de elleve første månedene i 2010, en oppgang på mer enn 17 prosent, sammenlignet med samme periode i 2009. I 2010 var Selvaag den boligutbyggeren som både igangsatte og solgte flest boliger i Oslo og Akershus.


8 av

10eier boligen selv

Foto

: iSto

ckph

oto


På jakt etter nytt sted å bo eller allerede eier av en Selvaag-bolig? Følg med på facebook.com/selvaagbolig.Her holder vi deg oppdatert om kommende og eksisterende boligprosjekter. Vi gir deg nytt om alt fra boligbygging generelt til interiørråd og tips om aktiviteter i ditt nærmiljø.

Med en ny App for iPhone får du nå en egen guide til Peer Gynt-parken på Løren rett i lommen din. Her

presenteres hver av de 20 skulpturene med foto og informasjon, i tillegg til et oversiktskart over parken som også viser hvor i løypen du befinner deg. Peer Gynt-appen er gratis og kan lastes ned fra App Store. Søk på «Peer Gynt».Følg oss

på Facebook

Peer Gynt-parken

Hver tredje blokk er i OsloDet finnes 3,8 millioner bygninger i landet. Drøye 33 000 av disse er boligblokker. Nesten en tredjedel, 10 400 er lokalisert i hovedstaden.


27

28

Et magasin fra SelvaagBo Et magasin fra SelvaagBo

– Jeg har større frihet når jeg tegner en sjønær tomt enn en landtomt. Samtidig er det også mer utfordrende, fordi sjøen og strandkanten har en så stor betydning for oss mennesker, sier arkitekt Niels Torp.

sØkerNÆrHeT

TIL HAVeT

Foto denne side: Ståle Felberg

Niels Torp er en av landets mest anerkjente arkitekter og står bak en rekke store prosjekter i inn- og utland, slik som British Airways hovedkvarter i London, Vikingskipet i Hamar, terminalen på Gardermoen hovedflyplass og Tjuvholmen i Oslo. Han har en forkjærlighet for prosjekter på sjønære tomter, der man i større grad slipper å ta hensyn til nabogrenser og –tomter, veier og annen infrastruktur – elementer som ofte påvirker et byggeprosjekt i form av begrensninger.

– Ved sjøen kan du utforme bygningen etter andre og mer spennende parametre, som vannet, utsikten, siktlinje og sol og vind, sier han, og legger til at sjønære prosjekter er spesielt utfordrende siden havet har en så stor tiltreknings-kraft og betydning for mennesker.

– Vi søker alle nærhet til havet. Slik har det alltid vært med oss nordmenn. Bare se på eldre malerier som et eksempel. Hvor mange av disse er det ikke som har motiver med utsikt mot vann, enten det er sjøen, en elv eller en foss, sier Torp.

Nedarvet lengselSelv mener han at denne lengselen mot sjøen ligger dypt forankret i mennesket.

– Jeg tror vi kan spore dette til opprinnelsen vår. At alt liv begynte i havet, og at vi utviklet oss fra amfibier til landdyr. Dragningen mot havet ligger derfor nedarvet i oss. Det er interessant å merke seg hvordan hav, vann og strand har vært tema for malere opp gjennom hele vår kulturhistorie, sier han.

Denne attraksjonen og søken tar han derfor hensyn til i den arkitektoniske utformingen av bygninger ved vannkanten. Blant annet forsøker han å skape en sterkere intimitet med vannet, ved å tegne rom og leiligheter slik at de åpner seg og velter ut mot sjøen. Et prinsipp som også ligger til grunn for utviklingen av Tjuvholmen i Oslo. Plassert midt i havneområ-det i Oslo sentrum, er Tjuvholmen blitt til en ny bydel, med lei-ligheter, kontorer, butikker, spisesteder og friområder, og det er Torp som står bak masterplanen for området. Her er sjøen tatt med inn gjennom vannspeil og kanaler, som gir stedet en

29


Niels TorpNiels Torp er leder for arkitekt kontoret Niels Torp AS. Han er arkitekten bak Aker Brygge i Oslo, og står bak hoved-planen for utbyggingen av Tjuvholmen. Han har mott att en rekke norske og internasjonale priser for sitt arbeid, som blant annet Statens byggeskikk-pris, Oslo bys kunstnerpris, RIBA Best of British Award og Brunel Award.

29

30


lang og variert sjøkontakt. Forbilder kan være både Venezia og Port Grimaud, som med sine kanaler og broer har en unik og enestående variasjon i sin kontakt med sjøen.

Åpent og levendeTorp er stolt av hva man har fått til på Tjuvholmen. Her har han fått fritt spillerom for sine visjoner om hva et godt sjønært byområde skal være.

– Utgangspunktet for utformingen av Tjuvholmen har vært at vannkanten er noe som skal være tilgjengelig for alle – ikke bare for dem som bor her. Dette er en tanke som er særlig viktig i byer, hvor det er smått med strand- og sjøområder. Derfor er det viktig å skape sosiale og åpne offentlige rom, slik at alle føler seg velkommen og kan kjenne nærheten til vannet, sier Torp.

Han er opptatt av å skape en levende bydel som ivaretar behovene for alle som ferdes og bor i området. Bygningene på Tjuvholmen er derfor nøye dimensjonert og skalert for blant annet å sørge for fri siktlinje til sjøen, sol til beboerne og tiltalende åpne gaterom og -plasser for allmennheten.

– Bygningene støtter hverandre solidarisk, samtidig som alle er litt forskjellige. Både variasjon og homogenitet må til for å skape et godt miljø for beboere og besøkende, sier Torp.

"Bygningene støtter hverandre solidarisk, samtidig som alle er litt forskjellige."

ÅPENT: – På Tjuvholmen skal vannkanten være tilgjengelig for alle, sier Niels Torp.

Foto: Ståle Felberg


TjuvholmenI samarbeid med Niels Torp og Aspelin Ramm vant Selvaag i 2002 en offentlig konkurranse om utvikling av nye Tjuvholmen, midt i Oslos havne basseng. Området har tidligere har vært preget av industri- og havne-virksomhet. Dagens Tjuvholmen består av tre holmer som har blitt til en ny bydel med lekre leiligheter, gode restauranter, spennende shopping og variert rekreasjon. Når hele prosjektet står ferdig i løpet av 2013, vil det blant annet inneholde:

• Cirka 1 200 boliger• Hotell, butikker og kontorer• Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst• Skulpturpark• Badestrand og gjestehavn• Et 93 meter høyt utkikkstårn

31

Foto denne side: Ståle Felberg

32


32

SJØNÆRT ER POPULÆRTPeder Selmer, som er eiendoms megler i Meglerhuset Selvaag, forteller at det ikke finnes noen fasit for å fastslå hvor mye ekstra en bolig ved sjøen koster. Men dyre tomter, høyere byggekost og stor interesse gjør prisene høye.

– Inngangsprisen blir høy fordi det er begrenset areal til disposisjon i sjøkanten, samtidig som mange vil bo der, forklarer Selmer.

Historisk mulighetMen høy pris til tross; i løpet av årets to første måneder er det nettopp leiligheter ved sjøen som har blitt raskest solgt, viser en rapport fra Econ. Selmer sier at mange nå benytter seg av en «historisk åpning» for å kunne sikre seg en bolig ved sjøen.

– Norge har mange byer med gamle havne- og industriområder som nå frigjøres til boligformål. Disse områdene er attraktive fordi de har byens infrastruktur i ryggen og fritt utsyn. Ved sjøen er det som oftest lite biltrafikk, parkering under bakken og ren luft. Folk er villige til å betale mye for det, sier han.

Attraktive tomterPå 1980-tallet var Frogner og Holmenkollen de mest attraktive boligområdene i Oslo. Nå har Snarøya og Bygdøy overtatt. – Vi ser den samme tendensen for leiligheter. Aker Brygge har lenge vært alene, og det er stor interesse for de nye leilighetene på Tjuvholmen, i Bjørvika og på Lysaker. I Drammen har Union Brygge vært en stor suksess. Nå står Filipstad for tur i Oslo, og i Bergen er det klart for Nyhavn, fortsetter Selmer. store prisvariasjonerMen også ved sjøen er det store prisforskjeller. På Tjuvholmen i Oslo hadde de rimeligste leilighetene en kvadratmeterpris på 36 000 kroner, mens de dyreste koster hele 170 000 kroner per kvadratmeter.

– 50 meter kan ha alt å si. Selv om byggekostnaden er den samme, er det en rekke andre forhold som spiller inn. Generelt teller etasjehøyder, utsikt, størrelse, sol forhold, terrasse, standard og så videre. De ytterste boligene på Tjuvholmen, med panorama utsikt og kveldssol, vil derfor bli langt dyrere enn de som ligger lenger inn på holmen, sier Selmer.

Høy pris til tross, megleren mener at det er trygt å investere i en leilighet ved sjøen.

– Tjuvholmen og Bjørvika vil fortsatt være rosinen i pølsa i Oslo om 100 år, sier han.

3333

" Det bygges stadig flere boliger ved sjøen, men det koster litt ekstra å nyte morgenkaffen til lyden av bølgeskvulp."

Peder Selmer, eiendoms megler i Meglerhuset Selvaag

Miljøboliger under vannRett utenfor leilighetene på Tjuvholmen, har torsk og hummer fått egne boliger i et unikt miljøtiltak.

Med et rikere sjøliv blir det gode fiskemulig heter ved Tjuvholmen. (Alle foto: Christian Skauge)


På Tjuvholmen er et spennende undervannsprosjekt en viktig del av miljøtiltakene rundt utbyggingen. Målet har vært å få til en naturlig rensing av vannet, samt å skape et mangfoldig dyreliv på havbunnen. Det hele er en del av den totale gjenopprettingen av et bærekraftig, godt marint miljø i indre Oslo-fjord.

Hummer i husResultatet har blitt flere hundre kunstige rev i betong, plassert på sjøbunnen. 200 av dem er betong elementer i tre varianter, med hull i forskjellige utforming og størrelser. Det er også satt ut over 300 rev som bidrar til vannrensing og mangfold blant de ulike fiske-, sjødyr- og organisme artene, og 1 500 tau som tiltrekker seg blåskjell. Ett blåskjell på fem centimeter filtrerer rundt 120 liter vann i løpet av et døgn. Nå

er hundretusenvis av dem i arbeid på Tjuvholmen. Sammen med fisk og sjødyr utgjør nå blåskjellene et kretsløp.

klar siktDet er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som er marinbiologisk rådgiver på Tjuvholmen. NIVA-forsker Hartvig Christie har nylig tatt turen under vann i Oslofjorden. Der opplevde han grumsete vann ved operaen, men klar sikt ved Tjuvholmen.

– Det var veldig oppløftende og morsomt å dykke ved revene, forteller Christie, som så blant annet kråkeboller og sjøanemoner. – Målet var å bygge opp et rikt dyreliv, og det har de fått til.

Det rene vannet og det nye livet på fjordbunnen kommer dessuten både Tjuvholmbeboere og besøkende til gode, gjennom bedre badevanns-kvalitet og nye fiskemuligheter.

34

En liten koloni hummer har flyttet inn under Tjuvholmen.

Blåskjell fester seg til de lange tauene, og bidrar til å rense vannet.

De mange betongrevene fungerer som boliger for fisk og sjødyr.

SJØLIV: På havbunnen utenfor Tjuvholmen er det satt ut kunstige rev for hummer og fisk. Dykker Petter F. Schmedling avlegger de nye beboerne en visitt. (Foto: Christian Skauge)

35

36


Guide i Peer Gynts

rike

37


Både norske og utenlandske kunstnere har bidratt med skulpturer til Peer Gynt-parken. Det er Selvaag som har tatt initiativet til parken og kjøpt inn de 20 skulpturene. Her kan man spasere fra akt til akt i skuespillet og møte de ulike karakterene fra Henrik Ibsens kjente drama.

Gjenkjennelig– De fleste besøkende har et forhold til Ibsen og Peer Gynt, og de kjenner lett igjen figurene fra stykket. En av favorittene er «Verdensborgeren» av Nina Sundbye, som er en fremstilling av Peer Gynt selv. Veldig mange kommenterer akkurat denne skupturen og sier at det er slik de selv har forestilt seg Peer Gynt, sier Krokstad og legger til at turistene viser engasjement i møte med skulpturparken.

– Når vi vandrer i gjennom parken forteller jeg om stykket og om Henrik Ibsens eget liv. De besøkende har mange spørsmål, så det er tydelig at Ibsen er en dramatiker som engasjerer mange, sier hun. Det er

nettopp dette hun synes er så flott med guideyrket.– Jeg gjør dette fordi jeg er veldig glad i

formidlingsrollen. Det er en god følelse å oppleve at tilhørerne synes det jeg legger fram er interessant, og at de lærer noe nytt, sier hun.

Winterwalk med IbsenKrokstad har jobbet som autorisert Oslo-guide i 10 år. I tillegg arbeider hun som lærer ved en videregående skole. Guideturene arrangerer hun selv eller i samarbeid med Oslo Guidebureau og Visit Oslo, og også på andre turer står Ibsen på programmet.

– Om vinteren arrangerer vi Winterwalks, som er turer rundt i Oslo med ulike temaer. Et av disse er Henrik Ibsen. Da starter vi med et besøk i leiligheten hans i Arbins gate. Derfra går vi hans berømte spasertur nedover Karl Johan, med stopp ved klokken ved universitetet, før vi ender på Grand Café – stamkafeen hans.

Peer Gynt-parken på Løren er blant favorittstedene til Oslo-guide Sidsel Krokstad. På forespørsel organiserer hun turer hit for norske og utenlandske besøkende. – Dette er verdens eneste skulpturelle skuespill, noe som gjør parken unik, sier Krokstad.

UNIKT: Oslo-guide Sidsel Krokstad får ofte forespørsler om å ta med besøkende til Peer Gynt-parken på Løren i Oslo. Her er hun ved «Bruderovet» av den amerikanske kunstneren Jim Dine.

Peer Gynt på mobilenPå App Store kan du laste ned en gratis guide til Peer Gynt-parken på Løren. I denne iPhone-appen presenteres alle skulpturene med foto og informasjon, i tillegg til et oversiktskart over parken som viser hvor i løypen du befinner deg.

38


"De besøkende har mange spørsmål, så det er tydelig at Ibsen er en dramatiker som engasjerer mange "

«Den magre i prestekjole med fuglekongens nett» av Eamonn O’Doherty (Irland).

«Knappestøperen» av Kamilla Szejnoch (Polen). «Verdensborgeren» av Nina Sundby.

«Peer og apekattene» av Petter Hepsø.

39


LØREN: Peer Gynt-parken ligger midt i det nye bomiljøet på Løren. Her er «Peers kamp med Bøygen»

av Fredrik Raddum.

40

Bo

"Jeg må alltid forlate noe før jeg føler meg helt ferdig "

41


Vil løse

Forresten, kunstner vil ikke Per Ung bli kalt. Han kan ikke fordra det ordet kunst. Det er billedhugger han er.

en evig jaktEgentlig synes han at han lager den samme

figuren hele tiden. – Det handler om det store mysteriet: Hvordan få det til? Det er

et klassisk figurstudie hvor det gjelder å få det til å likne så mye at folk får en dragning

mot skulpturen.– Jeg ønsker gjenkjennelse, at folk identifiserer

seg med figuren, sier Per Ung. Som regel starter skulpturen med en tegnet skisse.

Så modelleres figuren i leire, før den støpes i gips. Til slutt ender den opp i bronse. Alltid bronse.

Ustoppelig prosessUng synes han jobber fortere nå enn han gjorde som yngre. – Jeg kan mer nå. Faktisk har jeg laget flere skulpturer de siste 15 årene enn på de 30 før det, sier

han. Fra ni om morgenen til seks om kvelden handler det om skulpturer. Tegne gjør han hele tiden.

– Å lage en skulptur er en ustoppelig prosess, hvor jeg aldri føler jeg når det optimale. Jeg

må alltid forlate noe før jeg føler meg helt ferdig, sier Ung.

Private initiativI løpet av et langt liv har det blitt mange skulpturer. På Aker Brygge sitter han og kona i bronse, ved et kafé-bord. Utenfor Nationaltheateret står Ungs tolkning av Wenche Foss. Hvis du har besøkt eller bodd i et Selvaag-prosjekt har du kanskje sett en av skulpturene hans. Selvaag har nemlig kjøpt hele 17 av hans verker.

– Det er den private kapitalen som holder liv i kunst-nerne, mener Per Ung. Han tror 99 prosent av alt han har laget er kjøpt av private. For Ung ble møtet med Olav Selvaag senior på 50-tallet svært viktig for karrieren.

– Jeg hadde akkurat sluttet på akademiet og ble møtt med stor interesse fra Selvaag. Det var på et tidspunkt hvor nesten ingen andre kjøpte skulpturer og det betydde mye at han kjøpte såpass mye av meg, forteller billedhuggeren.

Hendene fulleI atelieet på Ekely i Oslo jobber han nå med flere pro-sjekter samtidig. Under et dekke står en halvferdig modell av Max Manus, som snart skal plasseres på Aker Brygge. Og på et bord står bysten av en 17 år gammel gutt, som skulle stått modell i dag. Per Ung ser på klokka og titter ut av døra.

– Det ser ikke ut som han kommer i dag.

mysterietPer Ung har levert skulpturer til en rekke av Selvaags boligprosjekter. Han har jobbet som kunstner siden han var 16 år, men vet ikke hvor inspirasjonen kommer fra. – Dette er hele mitt liv. Jeg kan ikke noe annet, sier han.

42


PEER GyNT: I samarbeid med sin kone Elena Engelsen, har Per Ung laget «Peer og Anitra i ørkenen». Skulpturen står i den nye Peer Gynt-parken på Løren i Oslo.

43


Per Ung debuterte på Høstutstillingen i 1955. Han står bak en rekke offentlige arbeider, som Wenche Foss-skulpturen utenfor Nationaltheateret.

3naboer

44

3løsninger

Minimalistisk og moderne eller klassisk og tidløst? Stil og innredning varierer med personlighet og størrelse på leilighet. Bli med til tre naboer på Tjuvholmen

i Oslo, som alle har funnet ulike interiørløsninger for sine sjønære leiligheter.


45

46


eksklusiv og minimalistisk– Leiligheten skal være enkel, uten for mye møbler og med nøytrale farger, sier knut Ivar Pelerud, som stortrives i sin 2-roms ved sjøkanten på Tjuvholmen.

Dette er hans andre leilighet her, og snart flytter han videre til sin tredje. – Jeg har kjøpt en litt større leilighet i siste byggetrinn ytterst på

Tjuvholmen, forteller han.

Knuts tips for å utnytte plassen på et lite areal er å frigjøre gulv plass. – Skapene i stuen har jeg hengt opp på veggen i stedet for å la de stå på

gulvet. Og jeg har valgt en stol som henger fra taket. Det gir mer gulvplass og dermed en følelse av større areal, sier Knut. Han har også fjernet døren og deler av veggen inn til soverommet og erstattet dette med en skyvedør. – Ved å ha skyvedøren åpen får jeg en større romfølelse, sier han.

Interiørarkitekten om leiligheten: Leiligheten fremstår som åpen, romslig og lys på grunn av hvit fast innredning, hvite vegger, mye vinduer med en tøff utsikt og en minimalistisk og moderne innredningsstil! Den er ryddig og alt overflødig er fjernet. At leiligheten samtidig er krydret med design - i koner får den til å fremstå som eksklusiv. Her bor det en stilbevisst herremann.

Interiørarkitekt MIAF Taran s. Grønlie jobber i Raffinert interiør. Her er interiør-ekspertens kommentarer.

47

Bo

knut Ivar (43) er lakei ved Det kongelige slott, og bor i en 2-roms leilighet på 56 kvm.

KONTRAST: Interiørarkitekten synes den mørke veggfargen på kjøkkenet viser at eieren har tatt et valg. Fargen understreker sonene og fremstår samtidig som et blikkfang i rommet. En fin kontrast til alt det lyse og hvite.

ORIGINALT: Hengestolen Bubble Chair er designet av Eero Aarnio. Interiørarkitekten mener dette er et morsomt, personlig og originalt innslag. I og med at den er transparent stjeler den ikke noe av utsikten, selv om den henger midt foran vinduet.

48

Bo

Adm. direktør, Anita (46), advokat Per Arne (57) og Alexander (17) bor i en 6-roms leilighet på 200 kvm.

MAJESTETISK: Spisestuen er klassisk lys og luftig. Interiørarkitekten peker på at gardinene bidrar til å myke opp innrammingen som vinduene og veggene gir rommet. Downlights-kassen rundt vinduene og langs veggene gir et litt majestetisk uttrykk, og er med på å markere overgangen mellom inne og ute. Den skaper en tydeligere avgrensning på rommets areal og form i og med at veggene blir lyssatt.

49


klassisk og luftig– Vi solgte huset og flyttet hit, først og fremst fordi vi drømte om å bo ved sjøen, sier Anita Hall.

Hun, mannen Per Arne Dam, sønnen Alexander og lille Petter – en Cavalier king charles spaniel på to år – har nå bodd i leiligheten i drøye to år. Da de flyttet valgte de å bruke muligheten til å bytte alt interiør.

– Siden vi flyttet til en ny leilighet valgte vi å kjøpe inn helt nytt interiør. Vi tok utgangspunkt i tegningene av leiligheten og planla ut i fra disse, forteller hun.

Både hun og mannen liker den klassiske stilen fremfor den minimalistiske, og valgte innredning basert på det.

– Dessuten ønsket vi møbler og interiør som kan fungere over tid, uavhengig av motebølger. Vi tenker at denne innredning kan vi ha så lenge vi bor her, forteller Anita.

Interiørarkitekt Taran Grønli om leiligheten: Her er det valgt en gjennom-gående mørk farge på den faste innredningen. En slik innredning kan noen steder bli mørk og dominerende, men her fungerer det veldig bra – først og fremst fordi arealet er stort, veggene er lyse og ikke minst fordi leiligheten har så mange løpemeter med vinduer. Sitteplass i forbindelse med kjøkkenet er sosialt og kan brukes til mange formål.

50

Bo

åpen og kunstnerisk– Beliggenheten og sjøutsikten gir en følelse av at man bor utenfor byen, til tross for at man bor utrolig sentralt.

Jeg har 15 minutter å gå til jobb, men kan skue ut på båter i stedet for på biler, sier Henrik.

Han hadde nettopp fullført studiene sine da han tilfeldigvis hørte om Tjuvholmen. Han bestemte seg for å kjøpe i 2006, og flyttet inn ved ferdigstillelse to år senere. Det har tatt halvannet år å innrede. Ett og ett møbel er blitt kjøpt inn, for å se hvordan de passer i leiligheten.

– Ønsket var et interiør som er moderne, men samtidig koselig og personlig, forteller Henrik.

Han har innredet kjøkkenet rent og enkelt, slik at det ikke dominerer i det åpne rommet. En romslig øy fungerer som spise- og samlingsplass. Denne er trukket litt ut i rommet, så det er god plass til å bevege seg i kjøkkenet.

Interiørarkitekt Taran Grønli om leiligheten: Beliggenheten og alle vinduene gjør at leiligheten fremstår som veldig lys, stor og åpen, nesten uansett hva du hadde gjort med interiøret. Innredningen er hvit, ren og åpen, med få dekorfarger – et populært interiør hos mange. Den åpne kjøkkenløsningen med sitt langstrakte hvite bord og den lange vindusrekken er riktig lekkert. Her regner jeg med at det tilbringes mange timer med lystige middagsselskaper.

51

Bo

Henrik (30) er lege, og bor i en 2-roms leilighet på 105 kvm.

KUNST: Sjøen og all båtaktiviteten utenfor er leilighetens største kunstverk. Jeg liker veldig godt skulpturen i hjørnet

som står og speider utover vannet. Her er det litt humor og personlighet, sier interiørarkitekten.

52


TIPS: BO inviterte Finn Schjøll med til noen av beboerne på Løren i Oslo. Her er ekspertens tips om hvordan blomster gir både helhet og særpreg til boligen og dem som bor der.

53


Blomstenes hjem– Støv og plysj er ut! Vi lever travle liv, og ønsker pynt som er lett å holde rent, sier blomsterdekoratør Finn Schjøll, som gjerne deler av seg med sine blomster- og interiørråd.

54


Det er fullt av liv i Finn Schjølls nye butikk i Rådhuspassasjen i Oslo. Planter, blomster og flott dekor. I hjemmet mener Finn at stilen dempes.

ro og orden– Vi vil ha rolige hjem. Vi er blitt flinkere til å gi bort eller kaste det vi ikke tren-ger, sier Finn.

– Mange hjem bærer likevel preg av eiere som vegrer seg for å kvitte seg med ting.

– Til dem kan jeg si tre ting: Oppbe-varing, oppbevaring, oppbevaring! Bruk en kjeller eller et skap, og rydd bort det

du ikke trenger å ha fremme.

Viktig med forberedelserInteriør og stil handler om planlegging, også når det gjelder blomster.

– Det er så typisk oss mennesker å handle på impuls. Vi plukker med oss noe vi synes er fint eller billig, og ender ofte med å lure på hvor vi skal plassere det. Ta deg tid til å skrive ned hvordan du vil ha det, da får du et bedre og mer gjennomført resultat, sier han.

Nøkkelen til suksessFinn snakker mye om konsepter. Både hvorfor og hvordan.

– Gjentakelse er viktig. Det binder familien sammen til et helhetlig konsept.

Smaken kan ikke diskuteres, men hvis man lar noen av blomstene, plantene el-ler dekorelementene gå igjen flere ste-der, skal du se det begynner å skinne med en gang, forteller han. Gjentakelser kan for eksempel være like dørhåndtak over hele huset, eller like gardiner i alle rom.

Invitér gjester– Og det bringer meg videre til mitt neste råd, sier Finn. La hjemmet ditt skinne for andre også! Alle hjem tren-ger et selskap av og til. Vi kan bli mye flinkere til å invitere gjester. Det er ofte startknappen til rydd og vask. Bilen er ikke lenger statussymbolet – det er hjemmene våre vi bør vise fram.

Finn Schjøll:Blomsterdekoratør med tre blomster-butikker i Oslo. Han er kjent fra fjern synet blant annet gjennom sin blomster spalte i God morgen Norge på TV2, og han har gitt ut flere bøker om blomster og livskunst.

Finns blomster- og interiørråd

▪ Forbered deg! Finn ut hva du skal ha før du handler.

▪ Oppbevaring! Rydd bort det du vil ta vare på, men som ikke trenger å stå framme lenger.

▪ Bygg konsepter! La farger, potter, gardiner og dørhåndtak gå igjen flere steder. Det gir et helhetlig inntrykk av dekorasjonen.

▪ Bruk botanikk! Det er både pent og lettstelt.

▪ Inviter gjester! Da må du rydde og pynte litt. Kanskje akkurat det hjemmet ditt trenger for å skinne enda mer.

▪ Pass temperaturen! Ikke ha det for varmt. Det dreper blomstene.

55

Grønne planter og røde potter. – Å, så bra! Det er samme rødfarge som jeg har valgt. Litt flaks må man jo ha, sier Finn Schjøll. Han besøker Trond og John på Løren.Det første Finn gjør er å se på fargene i leiligheten. Han er på Løren for å gi råd, men blir langt ifra skuffet over å ha valgt riktig rødfarge.

– Her traff jeg heldigvis godt. Det er rødt og maskulint, sier han.

Grønne fingre– Dette er gutter med grunnleggende interesse for blomster. Vi ser at blom-stene trives, og at de blir stelt pent med,

sier Finn. Han bygger videre på stilen han ser. Røde kraftige potter til orkideene og grønt agaveblad til spisebordet. Fargene gjentas og konseptene kommer frem.

– Mitt største tips er å sette bort noen av plantene. Denne kan dere pensjonere. Og denne, råder han. De nye, friske blom-stene må få rom.

Fornøyd eierTrond lytter og nikker. Han er tydelig

interessert og vil gjerne at det nye livet skal komme fram.

– Jeg har etter hvert blitt veldig flink til å kaste, men John er litt for glad i å spare. Han er amerikaner, vet du, ler han. Trond synes de nye plantene var flotte.

– Vi elsker grønne planter, så dette passer godt til oss, avslutter han.

GODE RÅD: Trond lytter når Finn forklarer hvorfor plantene bør stå nettopp der.

Røde potter og grønne fingre


Leiligheten har rette, rene linjer. – Her skinner det! Og igjen har jeg vært heldig med fargene,

smiler Finn. Han setter en stor glasskrukke med stener og plommefargede orkideer på salongbordet.

– Den må stå her!

Godt planlagtFinn og Annette snakker om planlegging. Diskuterer hva som kan passe i vinduskarmen, og hvordan balkongen bør se ut til sommeren.

– Annette har skjønt det, sier Finn. Hun planlegger før hun handler. Da blir leiligheten gjennomført.

spikeren på hodetAnnette er nesten like interessert i interiør og blomster som

Finn. Hun viser og forteller om godstolen de hadde planlagt å ha, men ikke hadde plass til.

– Der rører Annette ved noe veldig viktig, påpeker Finn. De hadde ikke plass, så de droppet godstolen. Andre ville nok «laget plass», og sånt blir det støy av!

kjærlighet i luftenLeiligheten er full av blomsterbuketter. Hver uke får Annette friske blomster av Thomas.

– Jeg har blitt veldig glad i blomster selv, og synes selvføl-gelig at Annette fortjener det, sier Thomas.

– Jeg er så heldig. Disse blomstene passer perfekt inn blant bukettene, stråler Annette.

Buketter og kjærlighet– Her er det jo ferdig pynta! Denne jenta tenker på fargene, mener Finn. Hos Annette og Thomas går det i plommelilla og hvite buketter. I tankeboblen til Finn står det «helhetlig konsept».


PERFEKT: Finn er ikke i tvil om hvor glasskrukken med orkideer skal stå.

BUKETTER: Annette og Thomas elsker friske blomsterbuketter.

56


STILREN: Finn faller for de rette linjene hos Thomas og Annette.

57

58


Statens bygningstekniske etat opplyser at formålet med de nye kravene blant annet er å sikre tilgjengelighet for alle, færre byggefeil og lavere energibruk. De mest omfattende kravene som har kommet i løpet av de siste årene omhandler energi og universell tilgjengelighet. I tillegg stilles det en rekke mindre pålegg om blant annet radonsperre, energimerking, automatiske brann- og slokningsanlegg, samt økning i antall stikkontakter.

Selvaag Bolig er fullt ut enig i at det settes kvalitetskrav til nye boliger, men er bekymret for at summen av alle de nye påleggene gjør boligene enda dyrere.

– Særlig går dette utover førstegangskjøperne, som allerede sliter med å komme inn på boligmarkedet. En leilighet på 40 kvadratmeter blir hele 260 000 kroner dyrere dersom de nye forskriftene skal følges, sier Baard Schumann, adm. direktør i Selvaag Bolig, som mener at myndighetene må åpne for dispensasjon fra de nye forskriftene ved enkelte nye boligprosjekter.

Nye krav, dyrere boliger

Det offentlige stiller stadig flere krav til boligbyggere. Dette gir deg som boligkjøper en del fordeler, men også ulemper. Høyere pris er en av disse.

energi: • Skjerpede krav til isolasjon av omgivende bygningsdeler

(u-verdier) inklusive vinduer.

• Forbud mot bruk av fossilt brennstoff og elektrisitet for 60 prosent av energibehovet til oppvarming, ventilasjon og varmtvann.

Tilgjengelighet:• Hinderfri snusirkel til rullestol utenfor møbleringssonen

i alle rom.

• Heis med plass til båre i alle bygg på tre etasjer eller mer.

• Trinnfri adkomst ute og inne.

LANSERING: I januar 2010 ble to nye standarder for universell utforming av norske bygninger lansert. Kommunal- og regional-minister Liv Signe Navarsete besøkte Selvaag på Løren Torg i Oslo i forbindelse med lanseringen. (Foto: Bård Gudim)

Pris til miljøvennlige boligerSelvaag inviterer til konkurranse om å utvikle miljøvennlige og energieffektive boliger med reduserte utslipp av klimagasser. Dette skal være boliger som folk flest har råd til å kjøpe og bo i. Det beste premierte forslaget tildeles Selvaagprisen 2011.

– Målet med konkurransen er å skape boliger til en over-kommelig pris som er klimariktige på helhetlig vis, sier Ole Gunnar Selvaag.

Helhetlig miljøEnergibruk, skadelige terrenginngrep og utslipp, lokalt og globalt, skal reduseres til et minimum for disse boligene. Det gjelder helheten fra produksjon og bruk av materialer og komponenter, til bygging, drift, vedlikehold og gjenbruk.

Boligene skal være sikre, varige og funksjonelle flerfamiliehus i to eller flere etasjer. Og de skal kunne fremstilles industrielt, enten på byggeplass, i fabrikk eller

i en kombinasjon.

Miljøvennlig bolig for alle– Vårt mål er å kunne tilby miljøvennlige boliger som folk flest har råd til å kjøpe og råd til å bo i, uten noen form for offentlig støtte eller subsidier, sier Selvaag.

Selvaagprisen 2011 går til det eller de beste premierte forslagene til miljøvennlige og energiriktige boliger. Et beløp på en million kroner går til innkjøp av den eller de beste løsningene. Basert på disse, skal et prøveprosjekt etter planen stå ferdig i løpet av 2012.

MILJØPRIS: Vinneren av Selvaagprisen 2011 mottar en miniatyr av statuen «En glad gutt», laget av Solveyg Schafferer (Foto: Elmer Laahne)


selvaagprisen 2011

• Konkurranse om å skape boliger som ivaretar energi og klimakrav og som folk flest har råd til.

• Vinneren mottar en miniatyr av skulpturen «En glad gutt» og en sum på en million kroner fordeles på det/de beste forslagene.

• Priskomiteen og Selvaag utpeker vinneren i samråd med et eksternt faglig råd som består av seks personer fra Norge, Sverige og Danmark.

• Frist for innlevering av konkurranse forslag er 1. august 2011.

• Vinnerforslaget offentliggjøres 17. desember 2011.

• Selvaag har tidligere delt ut Olav Selvaags minnepris til enkeltpersoner for å hedre samfunnsengasjement. Frederic Hauge, Rosemarie Köhn og Erik Reinert har mottatt denne prisen.

59

Start Hjem PlussEn Start-bolig er som navnet tilsier, en bolig som tilbyr deg en god start på din boligkarriere. En Selvaag Start-bolig kjennetegnes ved: ▪ Nøktern standard▪ Effektiv planløsning▪ God bolig til lav pris

Selvaag Hjem er det trygge valget for deg som vil ha en bolig for livet. Selvaag Hjem gir gode rammer for et bekymrings-fritt liv gjennom:▪ Solid kvalitet▪ Velprøvde løsninger ▪ Et gjennomtenkt bomiljø

Selvaag Pluss er alternativet for deg som vil ha det lille ekstra. I en Plussbolig får du tilgang til:▪ Serviceområde med bemannet resepsjon▪ Gjesterom, treningsrom og møterom▪ Selskapsrom og kjøkken

Selvaag skaper gode boliger og bomiljøer som dekker alle behov. Hvilken av våre

boligtyper passer best for deg?

60

Løren, Oslo• Forventet salgsstart: 3. kvartal 2011• Antall boliger: 90 leiligheter • www.selvaag.no og www.nybydel.no

Løren ligger mellom Sinsen og Økern, noen minutter nordøst for Oslo sentrum.

Området vokser nå fram som en ny og spennende bydel, med et variert tilbud. Her finner du blant annet butikker, kafeer, restauranter og treningsstudio. I den gamle og fredete Kanonhallen arrangeres det en rekke ulike kunst- og kulturaktiviteter. Det er kort vei til offentlig transport, og det skal etterhvert bygges en egen T-banestasjon i bydelen.

Våre Start-prosjekter

Start Hjem Pluss

61

62

Start Hjem Pluss

Våre Hjem-prosjekter

Lørenhagen, Oslo• I salg nå• Antall boliger: 100 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• Salg ved: Meglerhuset Selvaag, tlf: 23 23 99 99• www.nybydel.no

Løren ligger mellom Sinsen og Økern, noen minutter nordøst for Oslo sentrum. Området vokser nå fram som en ny og spennende bydel, med et variert tilbud. Her finner du blant annet butikker, kafeer, restauranter og treningsstudio. I den gamle og fredete Kanonhallen arrangeres det en rekke ulike kunst- og kulturaktiviteter. Det er kort vei til offentlig transport, og det skal etterhvert bygges en egen T-banestasjon i bydelen.

Mortensrud ligger i bydel Søndre Nordstrand, sørøst for Oslo sentrum. Her finner du et etablert og barnevennlig boligområde. Med sin ideelle beliggenhet, store grøntområder og mye lys, er det lett å trives her. Tilbudene med hensyn til skoler, barnehager, idrett og annen fritid er mange. Både service- og kollektivtilbudet er meget godt utbygget.

skogstjernen, Mortensrudhøyden, Oslo• I salg nå• Antall boliger: 84 selveierleiligheter• Planlagt innflytting: 2012• Salg ved: Meglerhuset Selvaag, tlf: 23 23 99 99• www.mortensrudhoyden.no

Utsikten. Boligene ligger i rolige, barnevennlige og naturskjønne omgivelser i øvre del av Reistad i Lier kommune. Leilighetene har utsikt over Drammens-fjorden og mot Lierdalen. Utsikten ligger landlig til, men likevel sentralt med avstander som 10 minutter til Asker og Drammen, 15 minutter til Sandvika og 5 minutter til Liertoppen kjøpesenter. I Lier kommune finner du et variert næringsliv, aktive lokalsamfunn i ti skolekretser, strandlinje i begge ender, mange fine badeplasser og store skogsområder med flott turterreng sommer som vinter.

Utsikten, Lier • I salg nå• Antall boliger: 20 leiligheter • Salg ved: Dialog Eiendomsmegling, Drammen, tlf: 32 20 30 20• www.selvaag.no

63

Et magasin fra Selvaag BoVåre Hjem-prosjekter

kjørbo Vest er et luftig grøntområde mellom Kjørbokollen og Jongsåsen ved Sandvika utenfor Oslo. Det ligger bare et steinkast fra Sandvika storsenter og Sandvika sentrum, med et omfattende kollektivtilbud. Det er gangavstand til stranden og muligheter for varierte friluftsaktiviteter.

63

Dr. Wendts gate. Med grense til Oslo er det mange som har oppdaget Lørenskog som et sentralt sted å bo. Det er bare rundt 15 minutter med buss, tog eller bil inn til Oslo sentrum, og 20 minutter til Gardermoen. Leilighetene ligger i Lørenskog sentrum, og her finnes alt av urbane fasiliteter rett utenfor døren. Med sine store urørte markaområder, er dette et paradis for deg som er glad i friluftsliv.

Dr. Wendts gate, Lørenskog• I salg nå• Antall boliger: 43 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• Salg ved: Meglerhuset Selvaag, tlf: 23 23 99 99• www.doktorwendtsgate.no

Dr. Wendts gate (neste salgstrinn), Lørenskog • Forventet salgsstart: 3. kvartal 2011• Antall boliger: 40 leiligheter• Salg ved: Meglerhuset Selvaag, tlf: 23 23 99 99• www.doktorwendtsgate.no

kjørbo Vest (neste salgstrinn), sandvika• Forventet salgsstart: 4. kvartal 2011• Antall boliger: 18 leiligheter • Salg ved: Meglerhuset Selvaag, tlf: 23 23 99 99• www.kjorbovest.no

kjørbo Vest , hus 1-5, sandvika• I salg nå• Antall boliger: 157 leiligheter• Planlagt innflytting: Fra 4. kvartal 2011• www.kjorbovest.no

64

Våre Hjem-prosjekter

Moss Glassverk• I salg nå• Antall boliger: 9 rekkehus • Planlagt innflytting: 2011• Salg ved: Boa

Eiendomsmegling, Moss, tlf: 69 20 45 55

• www.selvaag.no

Moss Glassverk • I salg nå• Antall boliger: 52 leiligheter• Salg ved: Boa

Eiendomsmegling, Moss, tlf: 69 20 45 55

• www.selvaag.no

Bekkebakken, Jessheim • Forventet salgsstart: 3. kvartal 2011• Antall boliger: 80 leiligheter• www.selvaag.no

Bekkebakken ligger i Ullensaker kommune ved Jessheim. Leilighetene har gangavstand til Jessheim Storsenter, som byr på et rikt servicetilbud og gode shoppingmuligheter. Nordbytjernet, som er et av de flotteste friluftsområdene i Ullensaker, ligger rett i nær-heten. Jessheim ligger cirka fire mil nord for Oslo, og ni kilometer sørøst for Gardemoen. Det er gode muligheter for offentlig kommuni-kasjon med blant annet tog.

kornmoenga ligger solrikt til på toppen av Tårnåsen, med gangavstand til barne- og ungdomsskole. Det er kort vei til Sørmarka, stranden, idrettsanlegg og andre fritidsaktiviteter. Kolbotn sentrum ligger like i nærheten, med blant annet kjøpesenter, spisesteder og kulturhus. Herfra er det bare rundt 13 minutter med tog inn til Oslo.

Glassverket er et område som ligger idyllisk til på Jeløya i Moss, også kalt Oslofjordens perle. Her lå tidligere det ærverdige Moss Glasværk, som drev produksjon av glass-emballasje. Området har nå blitt forvandlet til et grønt og åpent boligområde med både leiligheter og rekkehus. Her bor man i umiddelbar nærhet til sjø og strand, samtidig som det er gåavstand inn til Moss sentrum.

kornmoenga, kolbotn• I salg nå• Antall boliger: 10 rekkehus og 87 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• Salg ved: Salg ved: Foss & Co, Kolbotn, tlf: 66 82 30 60• www.kornmoenga.no

kornmoenga (neste salgstrinn), kolbotn• Forventet salgsstart: 2. kvartal 2011• Antall boliger: 10 rekkehus• Salg ved: Foss & Co, Kolbotn, tlf: 66 82 30 60• www.kornmoenga.no

64

65

Start Hjem Pluss

Bjørnåsen ligger ved Bjørndalen i bydel Søndre Nordstrand, sørøst i Oslo kommune. Her finner du et rolig og barnevennlig bolig-område bestående av rekkehus, eneboliger og lavblokker, og med store og flotte grønt-områder rett i nærheten. Det er kort vei til den nybygde Bjørnholt skole, og det er flere barnehager i området.

Bjørnåsen, søndre Nordstrand• Rekkehus: I salg nå• Leiligheter: Kommer for salg i april• Antall boliger: 30 rekkehus og 67 leiligheter• Salg ved: Meglerhuset Selvaag, tlf: 23 23 99 99• www.selvaag.no

Lillohøyden ligger nordøst i Oslo, i Nydalen i bydel Nordre Aker. Dette var tidligere et industriområde, men har gjennomgått en enorm forandring de siste årene og har blitt et levende bydelssenter. Her finnes en blanding av boliger, bedrifter, offentlige kontorer, butikker, kafeer og restauranter, og utdanningsinstitusjoner – som Handelshøyskolen BI. Det er kort vei til kollektivtransport.

Lillohøyden, Nydalen• Forventet salgsstart: 4. kvartal 2011• Antall boliger: 100 leiligheter• Salg ved: Meglerhuset Selvaag,

tlf: 23 23 99 99 • www.selvaag.no

Våre Pluss-prosjekter

Nesttunvannet Terrasse, Bergen• I salg nå• Antall boliger: 75 Plussleiligheter• Planlagt innflytting: 2012• Salg ved: Eiendomsmegler Vest, tlf: 55 21 77 00• www.nesttunvannetterrasse.no

Nesttunvannet Terrasse (neste salgstrinn), Bergen• Forventet salgsstart: April 2011• Antall boliger: 70 Plussleiligheter• Salg ved: Eiendomsmegler Vest, tlf: 55 21 77 00• www.nesttunvannetterrasse.no

Nesttun ligger i Fana, like utenfor Bergen sentrum. Dette var tidligere et industristed, men er i dag et byområde med eget sentrum, nytt kulturhus og et bredt utvalg av butikker og servicetilbud. Fra Nesttunvannet Terrasse er det gangavstand til den nye Bybanen, og Bergen sentrum og Flesland flyplass ligger bare 15-20 minutter unna med bil. Det er kort vei til mange fine turområder rett i nærheten.

Union Brygge ligger ved Drammenselva, og er en del av bydelen Grønland. Området var tidligere preget av industri, men har i løpet av de siste årene gjennomgått en enorm forvandling. Union Brygge er i dag en levende del av byen, og består av leiligheter, kultursenter, næringsvirksomhet, butikker, høyskoler og bibliotek.

Union Brygge, Drammen• I salg nå• Antall boliger: 116 Plussleiligheter• Innflyttingsklare leiligheter• Salg ved: Eiendomsmegler Dahl, tlf: 32 21 96 00• www.unionpluss.no

Start Hjem Pluss

66

Bystranda Park, kristiansand • I salg nå• Antall boliger: 121 Plussleiligheter• Planlagt innflytting: 2012• Salg ved: ABCenter Kristiansand,

tlf: 38 12 05 00• www.bystrandapark.no

Bystranda Park. Boligene ligger på Skansen ved Bystranda, nesten midt i sentrum av Kristiansand. Dette er et av byens flotteste utbyggingsområder. Her blir det et mangfold av boliger, aktivitetsmuligheter, små torg, restauranter, forretnings- og næringsvirksomhet samt friluftsareal. Leilighetene vender mot sjøen i vest og elven Otra i øst, med gangavstand til blant annet butikker og spisesteder i Kristiansand sentrum.

Start Hjem Pluss

67

Bystranda Park, kristiansand• Salgsstart: 2. kvartal 2010• Antall boliger: 121 Plussleiligheter• www.bystrandapark.no• Salg ved: ABCenter Eiendom

tlf. 38 12 05 00

Våre Pluss-prosjekter

Østermalm, stockholm • Forventet salgsstart: 3. kvartal 2011• Antall boliger: 74 Plussleiligheter• Salg ved: Oscar Fastighetsmäkleri, tlf: +46 8 54567500• www.veidekkebostad.se/sadesarlan/

Østermalm. Leilighetene ligger på Østermalm midt i Stockholm sentrum. Dette er den svenske hovedstadens mest fornemme bydel. Plussleilig hetene bygges i et klassisk boligområde ved Danderydsgatan og Uggelviksgatan, bare noen meter fra Kungliga Tekniska Högskolan. Her er det kort vei til alle byens tilbud og aktiviteter, og til offentlige kommunikasjoner.

68

Nyhavn i Sandviken har tradisjonelt vært et område preget av handel og industri. Nå skapes det her et levende bomiljø, med moderne boliger knyttet sammen med brygger, strandpromenade og åpne plasser. Her finner du en fantastisk utsikt mot innseilingen og Bergen sentrum. Området er nabo til Gamle Bergen, og rett i nærheten finnes noen av Bergens beste tur- og rekreasjonsområder. Det er kort vei til offentlig kommunikasjon.

Nyhavn i sandviken, Bergen • Forventet salgsstart: 4. kvartal 2011• Antall boliger: Ca. 75 Plussleiligheter i 1. salgstrinn• www.selvaag.no

69

strandkanten Panorama, Tromsø• Forventet salgsstart: 4. kvartal 2011• Antall boliger: 74 Plussleiligheter• Salg ved: Privatmegleren Tromsø, tlf: 77 66 59 00• www.selvaag.no

strandkanten Panorama er en del av den nye bydelen Strandkanten, rett sør for Tromsø sentrum. Boligene har en fantastisk beliggenhet ut mot Tromsøsundet, med tre sjøsider og utsikt mot tre himmelretninger. Fra leilighetene er det en kort spasertur til alle byens fasiliteter.

Start Hjem Pluss

Kjøper du en nyoppført bolig i stedet for en brukt, kan du både spare penger og få en bolig skreddersydd dine behov. Her er fordelene ved å velge nytt fremfor brukt.

Lave omkostninger ved kjøpDu betaler kun 2,5 % dokumentavgift av tomteverdien og ikke av hele kjøpesummen som ved bruktbolig.

Fast pris – ingen hektiske budrunderDu vet på forhånd hva du må betale for boligen og hva den vil koste deg måned for måned.

Trygt kjøp Etter første år i boligen gjennomføres det en kontroll der man sjekker at alt er i orden med boligen. Du har i tillegg fem-års reklamasjons rett.

God tid til salg av egen bolig Du får god tid til å forberede flytteprosessen og selge den boligen du allerede har.

Nyeste krav og standarder Boligen er oppført etter de nyeste bygge-standarder og krav til inneklima og miljø.

Lavere energiforbrukModerne boliger har bedre isolasjon. Dette gjør deg mindre sårbar for kalde vintre og stigende strømpriser.

Ingen kostnader til oppussingBoligen får en moderne og god utforming og stil. Du reduserer risikoen for uforutsette kostnader.

særpregDu har større mulighet til å påvirke materiell- og farge valg, samt designløsninger i boligen.

Nytt miljøDu får mulighet til å bli en del av et helt nytt boligmiljø, der ingen har bodd før.

Alt er nyttDet gir deg en deilig følelse å være den første som bor i boligen.

HVOrFOr NyTT?

Alt er nytt

Nyeste krav og standarder

70


særpreg

Nytt miljø

Lavere energiforbruk

www.selvaag.no

«kysset» av Nicolaus Widerberg.

Skulpturen er i Selvaags eie, og er utplassert ved

Majorstua i Oslo.(Foto: Elmer Laahne)

boligmagasinet bo nr. 1 2011

Documents