boligsosial handlingsplan for stjørdal kommune

2011

– et godt valg for framtida

I N F O R M A S J O N

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2011-2015 Vedtatt i kommunestyret 29.mars 2012

3

Innhold BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE

2011-2015 Forord 1. Sammendrag 41.0 Sammendrag 41.1 Konkrete tiltak - vedtatte og andre 5

2. Innledning 72.1 Hva er en boligsosial handlingsplan? 7

3. Rammer for boligsosial handlingsplan 83.1.0 Kommunens lovpålagte ansvar 83.1.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet 83.1.2 Statlige og kommunale føringer 93.2 Hovedmål for det boligsosiale arbeidet 93.2.1 Boligsosiale mål 93.2.2 Styrende prinsipper 10

4. Målgrupper 104.2 Kommunal boligforvaltning 104.2.0 Kommunens boligoppgaver 104.2.1 Kommunale utleieboliger 114.3 Prosjektrettede tiltak/kommunal tilrettelegging av boligfelt/boligprosjekt 124.4 Økonomiske virkemidler 124.5 Booppfølgning 134.6 Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferdsproblematikk 144.7 Boliger for personer med psykisk utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne 15 4.8 Boligbehov for mennesker med psykiske vansker 164.9 Boligbehov for flyktninger 174.10 Kommunal samhandling/tverrfaglik koordinering – organisering 18

4

ForordBoligsosial Handlingsplan er et arbeidsverktøy for innhenting av nødvendig informasjon til hjelp i forbindelse med kommunale planprosesser innbefattet økonomiplanlegging, og et arbeidsgrunnlag for ansatte som arbeider med bolig-sosiale gjøremål.

I og med at handlingsplanen i ettertid skal kunne benyttes som et verktøy i planprosesser som oppslagsbok for ansatte i kommunen og andre som arbeider med boligutvikling, samt for de som vil sette seg grundigere inn i problemstillingene, har mengden av innhentet informasjon/fagstoff et relativt stort volum.

På grunn av ovenstående er det ut i fra dokument kalt Datagrunnlag for Boligsosial Handlingsplanutarbeidet en Boligsosial Handlingsplan med korte innledninger til hvert tema, konklusjoner og forslag til tiltak. Ønskes det nærmere dokumentasjon for konklusjonene er det nødvendig å benytte datagrunnlaget.

1. SAMMENDRAG

1.0 Sammendrag

Boligsosial Handlingsplan er etter vedtak i Formannskapet den 14.10.2010 sak 133/10 foreslått oppgradert til en tema-plan/handlingsplan etter Plan- og bygningslovens § 11.1. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Stjørdal kommune.

Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert fra statlige myndigheter og det er gitt klare signal om hvilke målgrupper som er prioritert. Det vises til Boligsosialt utviklingsprogram, 2009-2012, Husbanken region Midt-Norge.

Arbeidet med rullering av boligsosial handlingsplan kom i gang etter tilbud fra Husbanken om deltakelse i kompetanse-utviklingsprogrammet ”Boligsosialt arbeid og planlegging”.Programmet er gjennomført i regi av Møreforskning AS, avd. Volda og Husbanken, region Midt-Norge. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe og det første møtet fant sted den 06.10.2009.Forslag til plan ble oversendt styringsgruppen 01.02.2011.

Det vises for øvrig til pkt. 3.2 Hovedmål for det boligsosiale arbeidet.

5

1.1 Konkrete tiltak - vedtatte og andre

Organisatoriske tiltak:

1. Organisering.Det foreslås følgende organisering av det boligsosiale arbeidet i kommunen:Det opprettes en boligtjeneste direkte underlagt Rådmannen. Boligtjenesten opprettes som et prosjekt på 2 år med egen prosjektleder/gruppe. Denne skal utrede og utprøve boligtjenestens innhold og ressursbruk. Intensjonen er at boligtjenesten bygges opp over tid, innenfor prosjektperioden. Det foreslås også at deler av boligtjenesten blir bygd opp i forhold til prosjektorganisering hvor det bestilles tjenester både i fra Etat Omsorg og Etat Teknisk Drift etter behov. Endelig forslag til organisering blir lagt fram etter evaluering av prosjektet.(Jfr. Kap. 7.1).

2. Booppfølging. Det er et stort behov for booppfølging i Stjørdal kommune. Det foreslås at det i løpet av prosjekttiden vurderes hva tilbudet skal inneholde av tjenester. Se punkt 4.5, 4.6 og 4.8.

3. Kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det må gjennomføres en kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det er behov for en oversikt over dagens boligmasse, og om dagens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til dagens behov og behov i planperioden 2011 – 2015. I denne forbindelse vil kommunale utleieboliger(trygdeboliger) og kommunale gjennomgangsboliger bli vurdert sammen, benevnt kommunale utleieboliger. Det foreslås at de kommunale utleieboligene skilles med tids- begrenset og tidsubegrenset leieperiode.

4. Brukerundersøkelse - kommunal boligmasse.I tillegg til kartlegging slik det fremgår av pkt. 3, bør det gjennomføres en brukerundersøkelse blant både boligsøkere og leietakere om deres oppfatning av, og forventninger til kommunal bistand i boligspørsmål.

5. Boligguide.Det må vurderes om kommunen har behov for en ”boligguide”. En slik funksjon skal bistå personer som er varig ute av stand til å skaffe seg egen bolig eller er vanskeligstilt på boligmarkedet. Gi råd og veiledning, samt bistå ved kontakt med meglere, husverter og lignende. En slik oppgave kan inngå i arbeidsfeltet til booppfølging eller tildeling av bolig. 6. Bestiller – utfører –modell.”Bestiller – utfører -modellen” må forbedres. Det er behov for bedre og klarere rutiner, og ansvarsfordeling, - hvem gjør hva? Det er også behov for bedre og tydeligere kriterier for tildeling av bolig, og disse må vedtas politisk.

Boligprosjekt Måssåhatten i Geving boligfelt, for unge familier i etableringsfasen.

6

Nybygging, kjøp, planlegging:

7. Fosslivegen 18.Riving av eksisterende bebyggelse. Det foreslås oppført 10 nye boenheter for personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming. Oppstart av prosjekteringsarbeid er planlagt i januar 2011 med ferdigstillelse i 2015/2016.

8. Husby/Evja.Vurdere muligheten for oppføring av boliger for personer med hjelpebehov på kommunal tomt ved Evja og området Husby. Området egner seg for å knytte enheter bedre sammen og unngå satellitter rundt omkring i kommunen. Det blir nærhet til enhet ”Remyrvegen” og ”Husby Søndre” og bidrar til bedre utnyttelse av ressurser.

9. Boligprosjekt – vanskeligstilte på boligmarkedet: Videreføre kommunens vedtatte strategi om å legge til rette for utvikling av rimelige boligløsninger i kommunale boligfelt (Se vedtak senest i K.sak 112/10 i møte av 16.12.2010). Bidra aktivt i forbindelse med kommuneplanens areal-del for avsetting av areal til framtidig boligbygging i kommunal regi.

10. Fra leie til eie. Kommunen må vurdere å kjøpe eller bygge boliger for prosjektet Fra leie til eie(Jfr. pkt. 4,9).

11. Salg av forsvarets eiendommer i sentrum.Kommunen må benytte tilbud om kjøp når forsvaret selger sine eiendommer. Stjørdal kommune bør kjøpe Stokmovegen 30 – 34 når disse legges ut for salg.

12. Kjøp av boliger i borettslag.Benytte mulighetene for å kjøpe seg inn i borettslag for å erstatte uhensiktsmessige utleieboliger. Kommunen kan kreve inntil 10% av boenhetene i borettslag.

13. Midlertidig husvære.Kommunen må framskaffe midlertidig husvære i henhold til Lov om sosiale tjenester §4-5/Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen(NAV)§§ 15 og 27; om Kommunens ansvar for midlertidig husvære til dem som ikke klarer det selv.

Endret bruk av bestående bygningsmasse:

14. Yrkesvegen 6.Yrkesvegen 6 ønskes benyttet i sin helhet til mennesker med utviklingshemming. Bygget har 20 boenheter + 1 personal-base pr. i dag. Det er behov for ytterligere 1 personalbase i 2. eller 3. etasje. 6 boenheter kan på sikt frigjøres, og kan tilbys mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelse. Det er behov for utbedring av deler av Yrkesvegen 6.

15. Bergsgate 7 - 15.Bergsgate 7 – 15 etableres til personer med psykiske lidelser og rusavhengighet med behov for heldøgns omsorg og pleie(HDO). 9 leiligheter og 1 leilighet som personalbase. Boligmassen krever ombygging/utbedring og det foreligger et kostnadsoverslag på 1,9 mill kr. Det kan vurderes å benytte 1 leilighet til akuttberedskap fra dag til dag.

16. Yrkesvegen 8. Eksisterende bygningsmasse består av 12 boenheter. Bygget har heis og ønskes benyttet til personer med sammensatte behov, men uten behov for heldøgns omsorg.

17. Yrkesvegen 1.Eksisterende bygningsmasse består av 12 boenheter og ønskes benyttet til flyktninger og andre vanskeligstilte.

18. Yrkesvegen 3.Eksisterende bygningsmasse består av 6 boenheter og ønskes benyttet til flyktninger og andre vanskeligstilte.

7

Vedtatte tiltak som gjennomføres i planperioden:

19. Fosslivegen 16.Riving av eksisterende bebyggelse. Bygget er under oppføring og påregnes ferdigstilt i januar 2012. Det oppføres 8 nye boenheter for ungdommer med funksjonsnedsettelser.

20. Thyholtv. 14:Bestående bygningsmasse rives og erstattes med 10 nye utleieboliger. Primært tilrettelagt for flyktninger. Det er planlagt familieboliger med improviserte (kombi-) løsninger for enslige, som senere kan overtas av familier ved familiegjenforening. Boliger med livsløpsstandard (universell uforming) gir også muligheter for gjenbruk til andre bruker- grupper når behovet for flyktningboliger evt. ikke lenger er til sted.

2. INNLEDNINGBoligsosial Handlingsplan er etter vedtak i Formannskapet den 14.10.2010 sak 133/10 foreslått oppgradert til en tema-plan/handlingsplan etter Plan- og bygningslovens § 11.1. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Stjørdal kommune. Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert fra statlige myndigheter og det er gitt klare signal om hvilke målgrupper som er prioritert. (Jfr. Boligsosialt utviklingsprogram, 2009-2012, Husbanken region Midt-Norge).

Arbeidet med rullering av boligsosial handlingsplan kom i gang etter tilbud fra Husbanken om deltakelse i kompetanse-utviklingsprogrammet ”Boligsosialt arbeid og planlegging”.Programmet er gjennomført i regi av Møreforskning AS, avd. Volda og Husbanken, region Midt-Norge.

Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe og det første møtet fant sted den 06.10.2009.Forslag til plan ble oversendt styringsgruppen 01.02.2011.

2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan?Boligsosial Handlingsplan er et arbeidsverktøy for innhenting av nødvendig informasjon til hjelp i forbindelse med kommunale planprosesser innbefattet økonomiplanlegging, og et arbeidsgrunnlag for ansatte og andre som arbeider med boligsosiale gjøremål.

En boligsosial handlingsplan er ikke en plan kommunen er pålagt å

utarbeide, men kommunen vil få nytte av planen, da denne medfører:

• Øktkunnskapomboligbehovetikommunen

• Øktkunnskapomstatligevirkemidler

• Mersamkjørtboligpolitikkmellomsektorene

• Bedreutnyttelseavkommunensboligmasse

• Mermålrettetogeffektivbrukavvirkemidlene

• Størreeffektivitetvedåsamordneressursene.

Det viktigste med utarbeidelsen av en slik plan er at den skal kunne være et fundament for handling.

8

3. RAMMER FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

3.1.0 Kommunens lovpålagte ansvarKommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i lov av 1991-12-13-81:Lov om sosiale tjenester(LOST)§§ 3-4, 4-5, og lov av 2009-12-18 nr. 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) §§ 15 og 27.

3.1.1 Vanskeligstilte på boligmarkedetBegrepet vanskeligstilt omfatter flere enn de som betegnes som spesielt hjelpetrengende i h.h.t lov, og refererer seg også til de som av en eller annen grunn har problemer med å etablere seg i eller bli boende i en bolig. Unge i etableringsfasen kan eksempelvis regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser.

For at en husstand skal anses som vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende:

• Bor svært dårlig. Har ikke bolig eller snart vil miste bolig. Boligen er uegnet.• Egne muligheter for å skaffe bolig er små. Inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og eller spesielle behov

som gjør etablering vanskelig.• Egne muligheter vil være vedvarende små, og eller at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden.

9

3.1.2 Statlige og kommunale føringerStaten:• Setter sentrale mål for og trekker opp hovedretningslinjer i boligpolitikken• Fastsetter lover og rammebetingelser• Tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger gjennom Husbanken• Stimulerer til forskning og informasjon.

Kommunene:• Legger til rette for lokale løsninger• Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder• Har i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til

personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.

VIKTIG:Kommunenerenhovedaktøriarbeidetforåforebyggeogbekjempebostedsløshet.Kommunenharetterlovansvarforåmedvirketilåfremskaffeboligertilvanskeligstilte.Deterikketvilomatkommuneneistadigstørregradbliransvarligforoppgaveneiboligpolitikken.

3.2 Hovedmål for det boligsosiale arbeidet

OVERORDNET MÅLSETNING:Ensamletplanforkommunensarbeidforatungeogvanskeligstilteskalkunneetableresegogbliboendeienbolig.

3.2.1 Boligsosiale målEn forutsetning for en god boligsosial handlingsplan er at den tar høyde for at de faste levekostnadene skal være overkommelige for husstanden. Bokostnader og transport/arbeidsreiseutgifter er faste poster på budsjettet. Utgifter til transport er variable størrelser, men en del generelle faktorer kan forklare hvorfor utgiftene varierer. Skal kommunen lykkes med å tilrettelegge for gode boligløsninger, må det også legges vekt på at husstandens faste driftsutgifter blir håndterbare. Løsninger som innebærer at en husstand må ha 2 biler fordi barn skal kjøres til barnehage eller skole, en forelder (eller begge) er avhengig av tog eller buss 5 km unna bolig, eller har sin arbeidsplass 15 km unna, og der offentlig transport ikke finnes, er dårlige løsninger. Også gjennom nylig vedtatt samfunnsdel til kommuneplanen og Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen – IKAP er viktigheten av hensiktsmessig plassering av ny boligbyg-ging nært kollektivakser understreket.

Utbyggingsøkonomi gjennom å benytte dagens infrastruktur og ønske om lavere klimautslipp og å spare dyrka mark forsterker dette. Det er i tillegg en klar trend i markedet at bygging av eneboliger reduseres betydelig til fordel for lei-ligheter. Etterspørselen etter eneboliger dekkes i betydelig grad gjennom bruktmarkedet.

Hovedutfordringen i Stjørdal er å takle et sterkt presset boligmarked og dermed høye boligpriser. Dette gjelder spesielt leiligheter.

VIKTIG:ÅrsakentilpressetiboligmarkedeteratStjørdalutviklersegmegetfortnårdetgjeldernæringsutviklingogdermedfårstortilflyttingtilkommunen.

Fra sentrale myndigheter betraktes planen nå som et etablert planverktøy i kommunene. Data fra bl.a. registrering av boligsøkende brukes i sammenheng med den årlige KOSTRA- rapporteringen, og myndighetene foretar sine prioriter-inger ut i fra dette.

10

3.2.2 Styrende prinsipper I Stjørdal har private boligaktører de senere år stått for bygging av leiligheter sentrumsnært.Utviklingen i byggemåte og prisnivå tilsier at kommunen i framtiden aktivt må benytte juridiske og økonomiske virkemidler for til en viss grad kunne styre utviklingen i h.h.t. kommunens interesser for å kunne gi et variert botilbud med tanke på kvalitet og miljø bl.a gjennom universell utforming. Altså å utforme boliger og nærområder slik at de kan brukes av alle mennesker så langt det er mulig uten behov for spesielle tilpasninger.Gjennom arealplanlegging, bl.a. krav til reguleringsbestemmelser, bør kommunen stille krav til bokvalitet.Hovedmålet med boligsosialt arbeid er å sikre at også vanskeligstilte grupper kan bo godt og trygt. I tillegg er Husbankens utgangspunkt at en vellykket sosial boligpolitikk gir store kommunale innsparingsmuligheter. Ikke først og fremst fordi Husbanken bidrar med prosjektmidler, men fordi en god bolig bidrar til reduserte problemer og økt samfunnsdeltakelse blant vanskeligstilte. Dermed kan kommunen spare penger på andre områder.

VIKTIG:

• Kommunensoppgavemåihovedsak,gjennomegenaktivitetogstimuleringavprivateaktøreribolig-markedet,tilretteleggeforatvanskeligstilteiboligmarkedetskalkunnekjøpeegenbolig.

• Videremåkommunentilretteleggeegnedeboligerforspesieltvanskeligstilte(flyktninger,psykiatri,rus-problematikkoglignende).Detvilværebehovforkommunaletilpassedeboliger,menhervildetogsåværemuligatpersonerkjøperegenbolig.

• Foråkunnegietbedreogmerfleksibeltboligtilbudmåkommunensegenboligmassetilpassesdagenssituasjon.Detmåarbeidesaktivtmedåerstatteuhensiktsmessigeboliger.

• Vurdereorganiseringenavboligarbeidetikommunenforåfåkoordinertarbeidetoveretatsgrensene,ogåkunneutnytteeksisterendefagkompetansebedre.

• Detbørtilretteleggesforenvariertbefolkningsstrukturiforholdtilalder,økonomi,funksjonalitetogsosialbakgrunn,iulikeområderavkommunen.Idennesammenhengmådettasnødvendighensyntiloppvekstmiljøforbarn.

• Detbørarbeidesforsamarbeidmedideelleorganisasjonerinnenrusomsorg.

4. MÅLGRUPPER4.2 Kommunal boligforvaltning

4.2.0 Kommunens boligoppgaver

Boligpolitikken i Stjørdal kommune kan virke uklar, preget av sektorisering der flere instanser har delansvar. Tildeling av kommunale gjennomgangsboliger foregår på flere steder i omsorg. Det eksisterer flere inntaksteam/tildelingsteam. Dette kan i enkelte tilfelle være hensiktsmessig, men ofte medfører dette dobbeltarbeid og lite helhetlig oversikt. En slik oppsplitting av ansvaret kan medføre at oppgavene blir fragmenterte og personavhenging. Ikke minst kan dette være uoversiktlig for brukeren.

KONKLUSJON:Ennyorganiseringavdetboligsosialearbeidetvurderessomnødvendig.

11

4.2.1 Kommunale utleieboliger

Under arbeidet med boligprogrammet har det ikke latt seg gjøre å sette i gang en ny omfattende gjennomgang av den kommunale boligmassen. Ut i fra de siste års erfaringer er det behov for en ny vurdering. Bl.a. kan noen av de vedtatte solgte eiendommer i dag være verdifulle eiendommer for eventuelt rehabilitering/nybygging/strategisk salg for å dekke nye behov. Under tiltak er ny kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen ført opp som et prioritert tiltak. Det bør settes av tid og resurser til dette i planperioden fra 2011 til 2015.

Intensjonen er at dette skal gi et grunnlag for å ta stilling til om antallet kommunale boliger skal økes eller reduseres, og eventuelle strategier for hvordan kommunen kan klare dette.

MELDTE TILTAK:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist Kostnad

Utarbeide en bedre koordinert bolig-formidling og/eller nye rutiner med klare ansvarsstrukturer

Opprette en boligtjeneste som et 2-årig prosjekt for en bedre koordin-ering av kommunal boligformidling

Politisk Planperioden

Avklare om kommunen har rett sammensetning av boligtyper, rett antall boliger og om disse er geo-grafisk rett lokalisert

Gjennomføre en kartlegging av den kommunale boligmassen og vurdere boligmassens sammensetning mot innmeldt behov i planperioden

Etatene Planperioden

KONKLUSJON:Engjennomgangavboligmassen,behovetforhvilkeoghvilketantallboliger/boligtyperkommunenharbrukforiplanperioden,vilværeenavsuksessfaktoreneforålykkesmeddetboligsosialearbeidet.

12

4.3 Prosjektrettede tiltak/kommunal tilrettelegging av boligfelt/boligprosjekt

I tillegg til utvikling av tradisjonelle boligfelt bør kommunen i større grad å være tilrettelegger for boligprosjekt . Det vises til tidligere UNGBO- prosjekt, samt boligprosjektet Måssåhatten i Geving boligfelt, hvor kommunen sto for grunnerverv, planlegging, prosjektering, anbudsinnhenting, byggeledelse og utføring av teknisk infrastruktur. Her er det snakk om nøkterne boliger. Hovedpoenget er at en på denne måten, med å styre prosjekt økonomisk, vil gjøre det lettere for nyetablerere å komme seg inn i boligmarkedet.


Bruk av reguleringsplaner som styringsredskap

Avsette areal til bygging av rimeligere boliger i alle kommunale boligfelt

Etat Teknisk Drift Planperioden

Bruk av Plan- og bygningsloven Bruk av utbyggingsavtaler

Der det er naturlig - bruk av utbyg-gingsavtaler for å oppnå bolig-sosiale mål

Etatene Planperioden

Krav til universell utformingKrav til arealplanleggingReguleringsbestemmelser

Planperioden

Bruk av boretts- og sameielovene Benytte mulighet til å kjøpe seg inn i private boligprosjekt, borettslag og sameier

Planperioden

KONKLUSJON:KommunenbørbenyttedemuligheterogkravsomliggeriPlan-ogbygningslovennårdetgjelderarealplanlegging,reguleringsbestemmelser,universellutforming,ogutbyggingsavtaler.

4.4 Økonomiske virkemidler

Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Kommunen saksbehan-dler enkelte av disse virkemidlene selv, mens andre behandles i Husbanken.


Mer aktiv bruk av husbankens virkemidler

Økt bruk av Husbankens virkemidler. Gjøre ordningene bedre kjent og utvikle videre det gode samarbeidet med private banker.

Boligtjenesten Nå Normalt ingen kostnad for kommunen/lønnsutgifter

Bistå flere unge og vanskeligstilte inn på boligmarkedet

Økt satsing på Husbankens virkemidler, booppfølging og op-prette nytt arbeidsfelt ”boligguide”. Jfr. Ptk. 17 i Konkrete tiltak – vedtatte og andre.

Boligtjenesten Nå Lønnsutgifter

Aktiv bruk av Husbankens virkemidler gir kommunale innspar-ingsmuligheter

Flere vanskeligstilte over i egen egnet bolig. En god bolig bidrar til reduserte problemer og økt samfunnsdeltakelse blant vanskeligstilte.


Bedre koordinering av Husbankens virkemidler, både prosjektrettede og personrettede virkemidler

Samles og koordineres i samme still-ing/tjeneste


13

MÅLSETTING:

RETTBOLIGTILRETTPERSONTILRETTTID!

4.5 Booppfølging

Det å mestre sitt boforhold forutsetter noen grunnleggende sosiale, kulturelle og ikke minst praktiske ferdigheter. Booppfølging defineres som et individuelt tilpasset tiltak for å gjøre den enkelte i stand til å ta ansvar for, mestre, og bli selvstendig i sitt boforhold. I tillegg til egen mestring vil slike tiltak bidra til bl.a. å forebygge utkastelser.


Bistå vanskeligstilte unge(18-25 år) som ikke mestrer bo og livssituasjon på vei til et selvstendig liv.

Rask oppstart av oppfølging,botrening, økonomisk veiledning, orientering om rettigheter og plikter, jobb/skole

mv.

Omsorg/oppveksti samarbeid medNAV og videre-gående skole

Etablere fag-gruppe innenutgangen av 2011

Bruke eksisterende

Begrense oppsigelser fra kommunale og kommunalt framleide boliger/leiligheter på grunn av manglende betaling

Ta kontakt med leietaker innen 14 dager etter ute-blivelse av betaling. Tilbyfrivillig forvaltning av inntekter.

Samarbeid utleier,eiendomsforvaltningen, økonomiavdelingen, og evt Omsorg

Utarbeide rutiner som del av boligprosjektet;Hvem gjør hva når??

NAV sosialtjenesten

Prosjektperioden InnenforEksisterenderessurser

Begrense oppsigelse fraKommunale framleide boliger på grunn av uro som forstyrrer naboer og ødeleggelser av bolig

Finne egnede bosteder tilpasset enkelte. Tilpasset og forpliktende oppfølging. Tydelige vedtak ogansvarsområder for kommunale tiltak og leietaker.

Omsorg. Eiendoms-forvaltningen og boligtjenesten.

Gode rutiner ogtiltak en del avarbeidet i prosjektperioden.Ferdig innenutgangen av 2011

KONKLUSJON:InnbyggerneiStjørdalerikkeenstatiskmasse.Detskjermangeflyttingerinnogutavkommunen.NAVsosialtjenestenkommeroftestikontaktmedtilflytteremedulikehjelpe-/ogoppfølgingsbehovavsosial,økonomiskellerannenart.Kommuneskalikkeværekunenutbetalingsarenaforøkonomiskhjelp,menhamålrettedetiltakogoppfølgingsomhengersammenmedutbetalingene,ogsånårdetgjelderbosituasjon.

14

4.6 Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferds-problematikk

Det er et stort behov for boliger med heldøgns omsorgstjenester for personer med rusproblemer og adferdsproblematikk. En del av disse har behov for et botilbud i skjermede omgivelser. Å bosette disse i en ordinær utleiebolig i et ordinært bomiljø uten omfattende tilsyn har vist seg å være mislykket. Bomiljøene blir belastet i for stor grad, og dette er ikke verdig for den bosatte.


Forsterket botilbud til menneskermed rus-/og eller sosialeproblemer.

Tilbud om tilpasset oppfølging, forpliktede avtaler ved inngåelseav husleiekontrakt. Forpliktendesamarbeidsavtaler mellom leietaker og nødvendige tjenester.

9 leiligheter i Bergs gate tas i bruk til målgruppen. Personalbase foroppfølging.

Omsorg, Økonomiavdelingen,Eiendomsforvalter,Boligtjenesten.

OmsorgEiendomsforvalter

Rutiner påplass som en del avboligtjeneste-prosjektet

Innen utgangen av2011

Innenforeksister-enderessurser

Antall stillingermå vur-deres ut fra faglig behov

Dekke behovet for målgrup-pen

Bygge Fosslivegen 16Bygge Fosslivegen 18

Etat Omsorg 20102015/16

Frigjøre Yrkesvegen 6 til denne målgruppe

Tildelingsutvalg/boligtjeneste Etat Omsorg 2011-15Naturlig avgang

Finne bolig på det åpne marked/kjøp av bolig.

Bistå med søknader Tjenesteytere Kontinuerlig

Organisert oppfølging

Opprette booppfølgings-team

Tillegges oppfølgings-tjenesten

Oppfølgings-Tjenesten

Etat Omsorg

2011

Planperioden

Personell-ressurser

Personell-ressurser

Botrening Opprette 1-2 treningsleilighetermed oppfølging

Etat Omsorg 2012 Innen rammeneInntekt husleie

KONKLUSJON:Kommunensmålsettingeratrusmisbrukereogsosialtvanskeligstiltemedadferdsproblematikkskalprioriteresiforholdtilegnetbotilbudmedheldøgnsomsorgogpleieiplanperioden.Bergsgatemedsine9leilighetertildennemålgruppeneretkonkrettiltakiforholdtildette.Bergsgate7-15utbedresogtilretteleggesgradvis,oginnen2014vilkommunenkunnetilbyheldøgnsbemanningide9leilighetene.

15

4.7 Boliger for personer med psykisk utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne

Tradisjonelt har personer tilhørende denne gruppen bodd hjemme hos sine foreldre eller i institusjon. HVPU- reformen endret på dette med tanke på bosetting i egen bolig.

I Stjørdal kommune er det i planperioden behov for inntil 45 boenheter for personer med psykisk utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne. Kommunen har en god oversikt over denne gruppen.

Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadDekke behovet for målgruppen Bygge Fosslivegen 16

Bygge Fosslivegen 18Etat Omsorg 2010

2015/16









Etat Omsorg

2011

Planperioden

Personell-ressurser

Personell-ressurser



KONKLUSJON:Boligbehovetforpersonermedfunksjonsnedsettelseiplanperiodeneranslagsvis45boenheter.KommunenimøtekommerdetteboligbehovetmedbyggingavtonyebyggiFossliv.16og18medtilsammen18tilrette-lagteboenheter.IYrkesv.6,frigjøres6boenhetertildennemålgruppen.Utoverdettedekkesøvrigboligbe-hovinnvedrokkeringer,flyttingognaturligbortgang.

16

4.8 Boligbehov for mennesker med psykiske vansker

Det er en økning av unge med alvorlige psykiske vansker som har behov for bistand til å skaffe seg bolig på det åpne marked. Det er ikke en målsetting at alle skal bo i kommunale boliger.Tvert imot er det et prinsipp i Stjørdal kommune at alle skal bo i egen bolig så langt dette er mulig. Mange har imidler-tid behov for bistand for å kunne bli i stand til å ”ivareta sine interesser på boligmarkedet”. (Jfr. Lov om sosiale tjenester §3-4). Det er behov for organisert bistand på dette området.


Forsterket botilbud til men-nesker med rus-/og eller sosiale problemer.

Tilbud om tilpasset oppfølging, forpliktede avtaler ved inngåelseav husleiekontrakt. Forpliktendesamarbeidsavtaler mellom leietaker og nødvendige tjen-ester.

9 leiligheter i Bergs gate tas i bruk til målgruppen. Personal-base foroppfølging.

Omsorg, Økonomiavdelingen,Eiendomsforvalter,Boligtjenesten.

OmsorgEiendomsforvalter

Rutiner påplass som en del avboligtjeneste-prosjektet

Innen utgangen av2011

Innenforeksisterenderessurser

Antall stillingermå vurderes ut fra faglig behov

Dekke behovet for målgrup-pen

Bygge Fosslivegen 16Bygge Fosslivegen 18

Etat Omsorg 20102015/16









Etat Omsorg

2011

Planperioden

Personell-ressurser

Personell-ressurser



KONKLUSJON:Utfordringer/tiltak:• Detmåbyggesoppgodetjenesterforboligsøkeremedbehovforbistandtilåfinneboligpådetåpne

marked.• Detmåbyggesoppgoderutinerforbooppfølgingogboveiledning.Egnebooppfølgingsteamkanvære

enløsning.• Detopprettestreningsboligerforkorttidsleieforpersonersomtrengerålæreåboforsegselv.• Kommunenmåhaboligertildesykestemedtilbudomheldøgnstjenester.DetteopprettholdesiStjørdal

BosentersamtinyeboligeriBergsgate,medbaseogheldøgnsoppfølging.• BoligarbeidetiStjørdalkommunemåorganiseresogsamkjørespåenannenmåteennidag.

17

4.9 Boligbehov for flyktninger

Omgjort i boligbehov utgjør neste års anmodning (2011) 5-6 familieboliger og 15-20 hybelenheter på toppen av allerede innleide boliger til målgruppen. For planperioden sett under ett vil tallet tilnærmet kunne multipliseres med fire. Av dette vil rundt regnet en tredel måtte skaffes til veie gjennom ren tilvekst, jf tabell.

Familieboliger gir mulighet for improviserte (kombi-) løsninger for enslige, som senere kan overtas av familier ved familiegjenforening. IMDi anbefaler kommunene å ta i bruk slike løsninger, og viser til alminnelig ”karriereveg” på boligmarkedet. Prosjekterte utleieboliger i Tyholtveien 14 (PS 96 /09 ) har tatt opp i seg elementer av dette, og vil ferdigstilt gi 10 nye boenheter for målgruppen. Boliger med livsløpsstandard (universell utforming) gir også muligheter for gjenbruk, f eks av eldre, når behovet for flyktningboliger ev ikke lenger er til stede.

Familiegjenforening betyr erfaringsmessig tilflytting av relativt store familier. Det samme gjelder bosetting av over-føringsflyktninger. Også med bakgrunn i stadige endringer i flyktningbildet, bør utgangspunktet for nye prosjekt være å tenke ”stort” og ”fleksibelt”.

18


Framskaffelse av nye utleieboliger til førstegangsetablerte flyktninger (personer bosatt i kommunen etter avtale med Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). (Inntil 8 familieboliger og 20 hybelenheter i løpet av planperioden)

Utarbeiding av langsiktige prognoser over behov

Riving/bygging av Tyholtveien 14 (PS 41/09) 10 boenheter

Utredning av bruk av forkjøpsrett ifm ordinære utbyggingsprosjekt

Utredning av leie-før eie-modellen

Flyktningtjeneste/Boligtjeneste

OMS/TD

OMS/TD

OMS/TD

Planperioden

2011/12

Planperioden

Planperioden

Ingen

12 mill

(PS)

(PS)Gjennomstrømning i kommunale utleieboliger(10 pst av leietakere årlig)

Formidling til privat leiemarked

Bistand ifm finansiering av egen bolig


Husbankansvarlig/Flyktningtjeneste/Boligtjeneste

Planperioden

Planperioden

Ingen

Startlån-ramme

Renovering og tilpasning av kom-munal eiendomsmasse(3-5 fam. i planper.)

Tilpasning av boliger for stor- familier i samarbeid m. Husbanken

OMS/TD Planperioden (PS)

Bruk av det private leiemarked(Inntil 2 fam.boliger og 12 hybelen-heter årlig)

Formidling

Innleie

Hybler med vertsfamilie


TD/Flyktningtj./Boligtjeneste

Flyktningtjeneste/Barnevern/Barn, ung-dom og fritid

Planperioden

Planperioden

Planperioden

Ingen

Ingen

Barnev.godtgj.

Motivering for boligkarrière(5 flyktningfamilier med 3-5 års botid årlig)

Råd og veiledning ift Husbankens låne- og støtte-ordninger (Startlån og Boligtilskudd)

Husbankansvarlig/Flyktningtjeneste/Boligtjeneste

Planperioden Ingen/Husbank-ramme

Utvikling av gode fellesarenaer i bomiljø/nærmiljø der barn og vok-sne med ulik kulturell bakgrunn skal kunne delta

Etablering av grøntareal, leke-plasser, grendehus mv

Aktiv boveiledning inkludert ivaretaking av uteareal

TD/Frivillige


Planperioden

Planperioden

Drift og vedlikeh

Ingen

En mer formålstjenlig organisering av det boligsosiale arbeidet i kom-munen

Etablering av tverrfaglig boligtjen-este

Prosjektgruppe Planperioden (PS)

KONKLUSJON:

Medbakgrunnistadigeendringeriflyktningbildet,børutgangspunktetfornyeprosjektværeåtenke”stort”og”fleksibelt”.

4.10 Kommunal samhandling/tverrfaglig koordinering – organisering

Stjørdal kommune har en omfattende boligmasse som setter store krav til en god faglig og økonomisk forvaltning. Dette gjelder både søknadsbehandling, utleierutiner, vedlikehold, klargjøring og oppfølging i bolig. Videre settes det krav til god arealplanlegging/-utnytting for å kunne framskaffe og sikre nødvendig tilgang på kommunale boliger til de som har behov for dette.

Det er behov for å kvalitetssikre dette arbeidet. Dette betinger et organisert og forpliktende tverretatlig samarbeid med øremerkede stillinger.

19

Stjørdal kommune må fremstå klar og tydelig i sin boligpolitikk både med tanke på kommunens innbyggere, men også for en best mulig utnytting av kommunens ressurser. Det henvises til Statlige føringer gjennom Husbanken og NOVA rapport nr. 18/8 ”Fragmentert og koordinert” organisering av boligsosialt arbeid i norske kommuner, som fastslår at dette er et satsningsområde med klare anbefalinger til kommunene.

Det er et godt samarbeid mellom Etat Teknisk Drift og Etat Omsorg, men rutiner og ansvarsavgrensinger er ikke nedfelt. Det mangler kriterier for hvem som skal kunne karakteriseres som vanskeligstilt og hvem som skal prioriteres. En del brukere i kommunen får ikke den booppfølging de har krav på. Boligsosialt arbeid og planlegging i kommunen fremstår fragmentert, og er i stor grad personavhengig. Det gjøres mye godt arbeid, men arbeidet er i liten grad forankret i en systematisk forpliktende organisering.


Styrke og samordne /koordinere det boligsosial arbeidet i kommunen

Opprette en boligtjeneste. Samfor-valte tyngden av de boligsosiale virkemidlene i en enhet som også pålegges et klart ansvar for koor-dinering av samtlige virkemidler. Tiltaket opprettes som et prosjekt på 2 år, og evalueres før endelig forslag til organisering blir lagt fram.

Boligtjenesten 2 år Lønns-kostnader

Boligsosialt arbeid i kommunen skal være et satsningsområde

Tettere samarbeid med ledelse både administrativt og politisk

Boligtjenesten Ut overplanperioden

Økt effektivitet i utleie av kommu-nale boliger

Videreføre satsingen med økt bruk av Husbankens virkemidler, økt tverrfaglig samarbeid og planleg-ging, bl.a. en styrking av prosjektet ”proppen ut”.

Etatene og Boligtjenesten

Ut overplanperioden

”Bestiller – Utfører” – modellen må forbedres.

Bedre og klarere rutiner, ansvars-fordeling, - hvem gjør hva. Det er behov for bedre og tydeligere kriter-ier for tildeling av bolig, og disse må vedtas politisk.

Etatene og bolig-tjenesten

Ut overplanperioden

Økt kompetanse innenfor bolig-sosialt arbeid er nødvendig

Økt sosialfaglig kompetanse og videreutdanning


Ut overplanperioden

Økte ressurser til booppfølging i bolig. Booppfølging må styrkes.

Målrettet og riktig bruk av ressurser for å styrke arbeidet med booppføl-ging


Planperioden

KONKLUSJON:

Detforeslåsfølgendeorganiseringavdetboligsosialearbeidetikommunen:DetopprettesenboligtjenestedirekteunderlagtRådmannen.Boligtjenestenopprettessometprosjektpå2årmedegenprosjektleder/gruppe.Denneskalutredeogutprøveboligtjenestensinnholdogressursbruk.Intensjoneneratboligtjenestenbyggesoppovertid,innenforprosjektperioden.DetforeslåsogsåatdeleravboligtjenestenblirbygdoppiforholdtilprosjektorganiseringhvordetbestillestjenesterbådeifraEtatOmsorgogEtatTekniskDriftetterbehov.Endeligforslagtilorganiseringblirlagtframetterevalueringavprosjektet.

20

– et godt valg for framtida

REKLAM

EBANKEN

.COM

boligsosial handlingsplan for stjørdal kommune

Documents