\0«\c\.r c‘\ KN’ 75<“(>)‘-/'%'V‘~\\0(A/'

\(\w‘ '\J).V«z4~\’<, 7/W l~ LC\Q\

g 0/21524/vici

Aage Solbakkhistoriker

Utviklingen av den elvesamiskebosettingen og næringslivet i øvre

Tanadalen1800-1970

NORAS ansGolggotmánnu - oktober 2019

I

Utviklingen av den elvesamiske bosettingenog næringslivet i øvre Tanadalen 1800-1970

InnledningPa grunnlag av krldene kan man I korthet si folgende cm utviklingen av denelvesamiske bosettingen og næringslivet I Badje—Deanuf øvre Tana dvs Polrnakanneks og Polmak kommune 1800 —1970

Den elvesamiske naenngsformen med sesongboplasser var fullt ut levende da deførste boplassene pa norsk side av elva (Polmak anneks) ble ført i panteboka trdligpa 1800~tallet.Jordutvisningsresolusionen av 1775 giorde det mulig a eie privatlordeiendom i Finnmark

Pa den tiden var hovedbosetningen pa finsk side av elva. og de fleste samiskebygdene der hadde fremdeles sommerboplasser pa norsk side av elva. som deutnyttet i sin næringsutovelse Men utover pa 1800—taHetsk1eddedet en betydeligutflytting til den norske delen av elva Noen av arsakere til denne overflyttingen varden sterke belolkningsveksen i Utsiok kommune og ogsa redselen for det russiskestyret. Ohceiohka/Utsjok var den nordligste samekommunen i Finland som i 1809 blestorhertugdomme av Russland (til 1917)

Familiene som flyttet over fra finsk side av elva. etable^te helarsboplasser pa norskside av elva og stort sett pa motsatt side av slektsgardene pa finsk side Det voksteslektsbygder nedover dalen som dannet grunnlaget for den elvesamiskenæringsformen som vi kjenner i dag Det gielder bl a bygdene Roavvegieddi.Luosnjárga/LaksnesySirbmá, FanasgieddieHillagurra.låuolbmat/Polmak,ÁllekniargaiHorbma’, Gardat-Leaibeniarga (Oldemesy Årbanikvuovdi (l-lolmesund) og Eadiasuolu(Mannsholmem)

Da de forste boplassene ved elva ble oppmalt hadde noen famtlter allerede begyntmed februk som trtteggsnærrng m takseftsket og utmarksnærrng De forste brukene —

doalul hadde noen fa kyr sauer og en etter to okser tlI a kjore brenset og hoy medHesten —heasta trevos tas I bruk som transportdyr et godt stykke rnn pa 1800—ta\lett trtlegg endefamrtrene noe sytrngsrern (rern som retndrrftssamene passet for dem) ognoen hadde ogsa ktoreretn Vtnterfor bte samlet I bad/osal (den nære utmarka) vedstatt av eng og myr som kunne Irggeoppttl 7—8km unneI tandet Statteptassenevar Ibruk I omradet hett m stutten av 1950etatIet

Jordbruk og fehold - 5'/wtdoa//ubte en det av en kombrnastonmed takt -rneatrcasteaprrrt ftske ~ guo/asreapnn bærsankrng —mur/en og handverksarberd -duddjon Handverksproduktene - duo;/I var vtkttge I byttehandelen medretndrtftssamene —bad/eolbmol/ba/ona!

Ttdttg tok etvesamene og retndrtftssamene m med byttehandet og htalp hverandre

Sttk oppstod den sakalte verddef etter vennordntngen som har vart hett fram trt varedager tOm retndrrften se Solbakk 2017t

Jordbruket r ovre Tana fram ttt stste verdenskng ma suesa være et rent hostrngsbrukDet me gpn svært Itte tor a kulttvere Jorda Det meste av foret kom fra slatter pamyrene - rrrealrcce/a/rrt Der ble hoyet satt t staker - stavra tent Jog kjon m garden

om vmteren med rem etter hest

Hver bygd hadde sine faste løvskog-omràder- muorrameahcci hvor man hentetbrenselog trevirketil bla, duodji.Skogensomressurser likeaktuellidag. Tidligeregikk stortsett alle produkterfra skogen til eget bruk. men også en del er blittsolgt tilutenbygdsboende.

Etterkrigenbegyntestatena gi dyrkingsstøtte.Bøndenebegynteda å dyrkeoppmerjord rundtgårdenesine.ogdet ble nestensluttpå utmarksslàtten.Allikevelharfolkidag ofteet nærtforholdtilsinefamiliersslatteomrader- meahccelájut.Mange har foreksempelgamme ellerhytteder som brukesi forbindelsemed bærplukking,rypefangstog vedhogst.

Alene om utmarksressurseneSom nevntforandannet laksefisketved sidenav ressursenei utmarkagrunnlagetforbosettingeni bygdene i elvedalen. Naturressursene tilkom befolkningenselv. sombodde i og brukte områdene til livsopphold.Det var brukssonegrensermellom deforskjelligebygdene, tildels ned til familienivá- bearrasal. Man kan snakke om eninstitusjonalisertressursforvaltning.Det var uskrevne regler for fordelingog utnyttelseav naturressursenemellom bygdene og mellom familiene. Man unngikka "gahverandrei næringenÉDet var rikeligmed ressursertil alle. Bygdenekontrollertebade adgang og uttak av ressursene (Gaski 1993).

De elvesamiskebygdeneI Tanadalen har praktisktalt værtalene om a utnyttealle utmarksressursene i flere hundre år - like fram til l970-talIet Da veien komoppover dalen. ble tilgjengelighetenbedre. Samtidig kom også bedrekommunikasjonsmidler.Dermed fikk bygdefolketkonkurrenteri sinenærområder.Folkfra bla Sirbmå,Fanasgieddi,BuolbmátogÁrbanikvuovdi(Holmesund)måttenå konkurrereom utmarksressursenemed tilreisendelykkejegere.Økt fritidgjørat flerebenytternaturentil rekreasjonog avkobling,og en ekspanderende turistnæringser seg stadig om etter nye “uberørte"områder.

Det er en samisk tradisjonat man sjelden drar på fjellet bare for turen sin skyld;fordidet er fine høstfargerute ellergodtvær. Oftester det et mål med turen.Detkan være forå se hvordandet gár med multe-blomstringenellerà fiskepa isenellerse til rypesnarene.For å sitereen eldresame (oversattfra samisk):"Utmarka gir oss elvesamer livsoppholdog gleder".

Badjosat - meahcciTo viktigeog innholdsrikebegreper pa samisk:

Badjosat: bygdas nære utmark, dekkeri noen bygder området opptil7-8 km frabygda Her liggerviktigemoltemyrer- Iuomejeakkil.noenfiskevann- guollejávrríl.

J

vedteig —muorrameahcci, hvor man henter brensel og trevirke til duodji. og helt til1960-tallet ogsá utmarksslàtter - meahccelájut. I tillegg viktige områder forrypefangst - rievssatfieski for ungdom og eldre I badjosal deltok hele familien somtok dagsturer dit.

Meahcci: bygdasutmark.somvanligvisbegynnerderbadjosatslutter Herliggerstørre fiskevann, svære moltemyrer (bl a. I Jeakkas), viktige rypelangstomràder. Herutøvet mennene (isidat, rearjggat, bártnit) sin næringsvirksomhet og kunne væreborte i ukesvis. De bodde i fangstgammer - bivdogoahli (entall). Det hendte også atkvinnene deltok pà lik linje med mennene. Særlig gjaldt det husets døtre ogtjenestepiker.

Laksefisket - basisnæring for elvesamenel det samiske samfunnet har árbediehtu, samisk tradisjonell kunnskap, hattavgjørende betydning for livberging og utvikling. Árbediehtu er blitt ført videre fragenerasjon til generasjon. I det samiske språket er bírgejupmi' et sentralt begrep.Mun han gal birgen, sies det, Det betyr i korthet å klare å livberge seg med denaturgodene som finnes i området. Kunnskaper om ressursområder og alt som derkan skaffes til veie både av mat, klær og utstyr, har vært viktig å tilegne seg.

Tradisjonelt har det elvesamiske samfunnet i Tanavassdraget hatt flere bein å stå på.Det har gitt dalens beboere muligheter til å leve i ulike økologiske nisjer på enbærekraftig måte. Det gjelder næringsutøvelse ved fjorden, i utmarka og i elvedalen.Det var brukssonegrenser mellom de forskjellige bygdene, tildels ned til familienivà,som skjedde iforstàelse med bygdebefolkningen. Man kan snakke om eninstitusjonalisert ressursforvaltning. Det var uskrevne regler for fordeling og utnyttelseav naturressursene mellom bygdene og mellom familiene Man unngikk à “gåhverandre i næringen".

Samhold og fellesskap var det grunnleggende i bygdene. Dette var spesielt viktiginnen laksefisket som stilte enorme krav til kunnskap om elva. Det gjorde at næreslektninger bosatte seg i nærheten av hverandre. og opplæringen i laksefisketskjedde gjennom slekt og nære venner.

En interessant avhandling om dette er gjort av Siri Lavik Dikkanen om Sirma-samfunnet. hvor hun gjorde leltarbeid 1959-1961 (Dikkanen 1965, 1989). Pá mangemater var det laksefisket som hadde vært avgjørende for valg av bomønsteret ibygda. For á sitere Dikkanen: “Når man ser pà husklyngen med nære mannligeslektninger, så er det laksefisket og dets behov for samarbeid som forklarer hvorforfolk valgte å bo slik. Det var det valget som ga familien størst sjanse til fiskeplass forstengsel. fiskepaitner med lokalkjennskap og muligheten for den stadigekommunikasjon som var nødvendig for et effektivtlaksefiske."

5

Hillágurra - Fanasgíeddí - slekter

Jovnnut-slektaJohn Ha/Ise/I S‘ h Hanas—Jowmaf 1812 d 1886er den forste som bosener seg?‘e1arvg\HHagurra a] Fav‘as:1‘e"'C Han var sønn av Haus Pføhrssu/r Oumkusk/

A» » I-v 5 f V 3 Vmvdaguowka Outakoslv wUÉSJOKogArma

` xBuo\br‘1aLPsI'vak ‘far Each He'7'\:’7Sen ‘Beaskaw Ca\ case Hadasyszrka ewe Or‘:eA3h-<3Uts,:x»<Fe' Ha"as—Jcwma 11~_.'tteIf'a

"are: Sn/a". bmkie f"s‘-<3 v“'/ma gheter vauu:-I JUN"

Bzkíeav HanasrJovnna

John Hansen Svart - Harias-Jovnna ble gift med tremenningen Gjertrud Elisabeth(Lisa) Nuorgam - kalt Rajá-Liissá. f. 1813, datter av «fiskarlap» Clemet MickelssonNuorgam - Rájá-Lemel (1781-1849), Njuorggån/Nuorgam (far: Michel Henrichsen(Beaska), ca. 1745-1811, BuolbmatJPolmak), og "rivgu" (ikkesamisk kvinne) JonetteMargrethe Ba/chen. l 1790, datter av handelsmann Balchen i Guollesuolu-Gullholmen, Deatnu/Tana. I 1885 folketelling for Polmak star det følgende omElisabeth og mora Jonette Margrethe Balchen: “Datter af en norsk Kjøbmandsdatterfra Tanen, der giftede sig med en Fin-Kvæn i Utsjok og af Had til Nordmændene ikkevilde lære sine Børn det norske Sprog".

Clemet Mickelsson Nuorgam - Rájá-Lemet med familie bodde i nedre del avNjuorggán, som senere fikk navnet Rådjå (“Grensen"; her fikk riksgrensen mellomNorge og Finland/Russland, derav navnet Radja). Rundt 1820 var det fire gårderibygda. To familier bodde i tømmerstuer og to i gammer, som tilsammen hadde 12kyr, tre-fire dragokser, atskillige kalver og en mengde sauer (Fellman III 19061283).

Hovedbosetningen var på finsk-russisk side (Finland ble storhertugdømme avRussland i 1809 (til 1917)), men bygdebefolkningen hadde også sommerboplasserpå norsk side av elva, hvor det var gode gressletter for kyr og sauer. l tillegg bruktede ulmarka i forbindelse med jakt og fiske. Stedsnavnet Njuorggån finnes på beggesider av elva. På finsk side heter bygda Njuorggån - Nuorgam. På norsk side harman elva, fjellet og vannet med navnene Njuorgganjohka, Njuorggánvarri ogNjuorggánjavri.

Først bodde John Hansen Svart - Hanas-Jovnna og kona Gjertrud Elisabeth (Lisa)Nuorgam - Rajá-Liissá hos konas foreldre til begynnelsen av 1840-tallet. Da flyttetde over elva til Hillagurra og søkte om norsk statsborgerskap. Overflyttingen skjeddeikke uten problemer. l et brev til sin kronofogd i 1842 skriver lensmannen i Utsjok atflere innbyggere hadde forlatt sognet og flyttet til Norge. Det gjaldt "FiskareLapperne" John Hansson Outakoski, John Olofsson Paut og Henrik Hogman samt“Fjell Lappen" Nils Olofsson Wuolabba (Pedersen 2006:295f, se Solbakk 2011126).Lensmannen mente at overflyttingen hadde skjedd i strid med Lappekodisillensbestemmelser (§8). Før overflyttingen kunne skje, måtte vedkommende ha skriftligflytteattest fra fogden, samtidig som han ble strøket fra skattemantallet. Noen årsenere ble formalitetene ordnet.

Pa Polmak tinglags møte den 1. februar 1849 fikk John Hansen Svart tildeltamtseddel på eiendommen “Hillegura kaldel , hvilket Jordstykkes Grændser ogBeliggenhed i Oppmaalingsforretning al SteOctober 1847 saaledes findesbeskrevneJ' (SATØ: Sorenskriveren i Øst Finnmark, pantebok 3- fol 80). Dette erførste gang stedsnavnet Hillágurra ("Hillegura”) nevnes i skriftilge kilder.

Amtsskjøte på eiendommen «Hillagora», datert 14. april 1851, tinglyst 26 febr. 1852Skyldzkyr 1, får 2. Sønn som overtar gården i Hillágurra:

1a Jon Johnsen Svart f Jovnnas - Jovnna-Joviina, f 1844, d 1925 Før han giftet

seg, var han en periode ”Tienestekarl” hos Carl Johan Schanche i Polmak. Gift 1872med Maria Ravna Pave/sdatter, f. 1839 d 1920 (datter av Pavel Pavelsen , f. 1795,

d 1855, Ddoivvatiidgieddi) Barn som ble boende i Hillagurra'2a John Johnsen Svart- Ulica-Jovnna f 1872, d 1925 Ugift UtmarksutøverKommunekasserer i Polmak kommune2b lnga Ragna Jolinsdatterf Jovnna-lnga, f. 1883 Gift 1904 med enkemann AslakOle Henriksen - Heandarat-Ásllat, f 1871, Polmak, d 1958 Smabruker. smed.utmarksutøver

John Hansen Svart f Hanas-Jovnna (181241886) flyttet med familie fra Hillagurra tilFanasgieddi pa slutten av 1850ftallet Regjeringsskjøte pa eiendommen GI. Inr 29 fSkyld' 3 kyr 0 far, «Vadnasgeddeiok» Fanasgieddejohka, datert 30, april 1862.tinglyst 16 juli 1862 Dyr 1865 7 bufe og 10 sauer Han er den første helàrsboende iFanasgieddi Sønner som bosefter seg i Fanasgieddi1a. Hans Johnsen Svart- Jovnna-Hansa, f. 1846, d 1925 Smábruker, laksefisker,

utmarksutøver, reineier. Gift 1884 med Elen lversdatter Porsanger- /ngga-E/le, f1852, d 1900 Hun hadde noen rein som hun tok med seg inn i ekteskapet Han

overtok eiendommen etter sin far, John Hansen Svart f Hánas-Jovnria.1b Klemet Johnsen Svart- Jovnna-Lemet. f 1859, d 1929 Handelsmann Gift medBer/th Larsdatter Vest, f 1869, d. 1934. Fikk tilmalt eiendom «Baadeng nedre»

Bikke-slektaJohan Persen Wigelius f BirelfJLrhan (1B71f1931) vokste opp som stedsønn.Pleiesrzin' hos Hans Johnsen Svart f .JovnnafHánsa (1846-1925). FanasgieddiBiret-Juhans far, Per Persson Wigelius f Erkke-Prera (ca. 1834-1873) kom sompleiebarn til Erich Henrichsen f HeikkefErke (1801-1867), Horbma Derfor ble hankalt for Erkke-Piera. I 1870 ble Per Persson Vl/ige/ius f Erkke-Piera gift med Ber/thLarsdatterf Lasse-Biret (1842-1931), Tana Erkke-Piera døde allerede i 1873, ogkona ble enke med to sma barn. Per Persen Biggi f Bikke-Piera el. Biret-Piera(1869-1934) og Johan Persen Wigelius f Biret-Juhan (1871-1931). Enka matte gi fraseg sønnene. og Johan Persen Wigelius f BiretfJuhán vokste opp som stedsønn,"Pleiesøn" hos Hans Johnsen Svart f JovnnafHansa (18464925), Fanasgieddi (seFolketelling Polmak 1885).

Johan Persen Wigelius —Biret-Juhan (1871f1931) ble i 1894 gift med Marie KathrinePersdatter Holm f HolrnrnafKáre, f. 1872, d. 1949 (datter av Peder (Per) Persen(Pedersen) Holm 1830-1901, Fanasgieddi). Skjøte «Nordre Baateng», tinglyst 20mars 1891

Jullá-slektaJohan Eliassen Balto f Jul/á. f 1823. d 1874, Gift 1 g. med Ar/e Matnrsdtr. Aikio

N

(1822-1852). Etterat han ble enkemann, flyttet han fra Anárjohka til Fanasgieddi, Gift2. g. 1854 med Berith Andersdr. Fors, l, 1834 i Buolbmát/Polmak. Regjeringsskjøtepå eiendommen «Vadnasgedde», datert 30. april 1862, tinlysl 16, juli 1862, Dyr1865: 5 bufe. Ingen av etterkommerne bosatte seg i Fanasgieddi.

Holm-slektaPeder (Per) Persen (Pedersen) Holm, f. 1830 I Valjohka, d. 1901 i FanasgieddiLærer, klokkeri Unjárga/Nesseby og BuolbmatJPolmak. Flyttet til Fanasgieddi i 1876.Gift med Marith Nilsdatter Outakoski. f. 1837 i Utsjok, d. 1905. Skjøte páeiendommen «Holmstad», tinglyst 2. des. 1889. Sønnen som bosatte seg iFanasgieddi:

1a, Nils Anders Pedersen Holm - Holmma>Niljas(1864-1946). Laksefisker,utmarksutøver. Gift 1895 med reindriftsenke Karen Johnsdatter Porsanger- Sárá-Jon Káre, f. 1851, d. 1924.

Heikoraå-slektaHenrik Aslaksen - Ásllaf-Heike, f. 1860, d. 1942 (sønn av Aslak Henriksen (Rasmus)Heikoras (1832-1909) og Anne Martinsdtr. (1833-1897), bopel: Polmak), Smàbruker.utmarksutøver. Han flyttet fra Buolbmat/Polmak til Fanasgieddi. Gift 1884 med ElenMarit Persdatter Holm - Holmma-El/e, f. 1861, d. 1928. Skjøte på eiendommen«Aspemoen» i Fanasgieddi-Báteng, tinglyst 7. jan. 1887.

Kárenas-slektaPeder (Per) Larsen Guttorm - KárenPiera, f. 1836 i Karasjok, d. 1923 iBuolbmát/Polmak. Gift med Elen Larsdtr. Joks - Lasses-Elle, f. 1846 i

Kárásjohka/Karasjok, d. 1905 i Polmak. De flyttet fra Kárásjohka/Karasjok tilHillágurra i 1887. Da hadde KáremPiera kun noen få rein. Eiendommen «Myren»,utmålt 29. nov. 1891, tinglyst 2. mai 1892. I 1900 er han registrert som «Gaardbrukerog fisker». Sønner bosatt i Hillagurra:1a. Anders Persen Guttorm - Káren-PerÁnde, f. 1878, d. 1969. Reineier,utmarksutøver. Gift med Berit Persdattert Måsø - Lávi-Per Biret, f. 1895, d. 1975.Eiendommen “Hillarabben", utmålt 6. juni 1919. Eiendommen tilhører i dag hansbarnebarn: Marit Smuk Solbakk (f. 1945).1b. Josef Persen Guttorm - Karen-Per Jovsset, f. 1888, d. 1974. Småbruker,Iaksefisker, utmarksuløver. Gift med Elen Kristine Johansen, f, 1890, Njuorggán, d.1945. Eiendommen "Grensestranden", utmålt 23. aug. 1918. Eiendommen tilhøreridag hans sønn Ingvald Guttorm (f. 1934).

Guvvá-slektaPer Johnsen Joks - Guvvá-Piera, f. 1865 i Kárasjohka/Karasjok, d, 1950 iBuoIbmát/Polmak. Reineier. Gift 1894 med Elen Marie Olsdtr, Siri - Gáda-Elle, f.

1869, Nesseby, d. 1919. Han var på 1890~tallet reindreng hos sin svoger I Varanger-siidaen før han flyttet til Hillágurra. Sønn som ble boende i Hillagurra:

9

1a. JohnPersen Joks - Guvva-Per Jovnna, f. 1895, d. 1923. Reineier. Gift ‘I916 medAnne Persdatter Màsø - Láví-Per Ánne. f. 1893, d. 1963,

Bruken av badjosat og meahcci

Som nevnt var John Hansen Svan - Hánás-Jovnna (1812-1886) den første som

bosarle seg helàrig l Hilláhurra og Fanasgieddi. Han var en aktiv laksefisker og

utmarksutøver. Den 2506,1850 fikk han tildelt laksefiskerettigheler i sonen "Fra

Vanasgednjarg til Høymandsstenen" (Fanasgietniárga - Jalvvigeadgi) Han var

veldig opptatt av bygdebefolkningens Iaksefiskerettigheter og representerte dem

i møte med myndighetene

\

ix-.

_ ‘ J k; To år før han døde, deltok han på Lakselingel på Langnes - Guhkesn/a'rga

24.11.1884 som ga støtet til en egen lov om laksefiskererlighelen i vassdraget-

IIJ

Tanaloven av 1888 I sin hovedfagsavhandling i historie skriver Steinar

Pedersen bl a Stortinget samlet seg om hovedprinsippet om at loven matte

verne om lakseretten til dalens befolkning da laksefisket ble opppfattet som en

basisnaeringpå slutten av 1800«talIetog hadde vært det lenge Et slikt vern

kunne bare komme i stand gjennom regler som favoriserte dalens befolkning

Slike regler var bofasthet og krav om jordeiendom. “Av disse grunner framstår

lova av 1888 som en aksept av, og enytterligere kodifisering av fiskeretten til

Tanadalens befolkning erverva gjennom “alders tids brug' (Pedersen

1986145)

Innlandsfiske og fangst

Men også innlandsfisket har vaert og er viktig for bygdebefolkningen, bådetil

eget forbruk og for salgI mellomkrigstiden var det en del som drev kommersielt

innlandsfiske, bi a ide gode fiskevannene ovenfor Borsi Her kunne de være i

ukevis

De nærmeste fiskevannene, som lá i badjosat, ble betegnet som et spiskammer

og saerlig da for eldre og ungdom, som kunne ta dagsturer dit. Men ogsa nar

laksefisket slo feil ijulifaugust, ble vannene i badiosat redningen Man tok da

dagsturer dit og hentet matfisk bla. til sláttearbeid

Tradisionelt har man fisket vinteiforsyning om høsten og vanligvis brakt ned

fisken pà vinterføre med dragkjelke —g/elka' eller hest Etter krigen har man

brukt traktor eller “firehjulingf

Nevnes kan matnyttige fiskeslag som ørret, røye og sik. Fiske med garn under

isen —/uoqasteapmlhar også vaertvanlig seinhøstes nár isen ikke var sa tykk

Fremdeles er det noen i dalen som holder denne tradisjonen i hevd

John Hansen Svart - Ha'na's—Jo\//maog hans familie drev fisket i disse vannene

ll

(basert pa muntltge kilder) Fallentoastavrt, Jeakkastavrt, Fanastavrt ogsa kalt

Goahtetávri. og Ådtatávrt som la i østkanten av Stuorramaras Her hadde han

satt opp en fangstgamme e btt/dogoahtt, l Ádtatavrt, som skal vaere oppkalt etter

han, var storørreten ettertraktet

Sønnen Hans Johnsen Svart e Jovnna-Hansa (1846-1925) fortsatte

utmarksutøvelsen ide samme områdene som faren. Han hadde ogsá noen retn

som kona, Elen /versdatter Porsangere lngga-E/le (1852-1900) hadde med seg

inn t ekteskapet Han er regtstrert t retnmerkeregtsleret den 0201 1890 (Solbakk

2017 62). Fangstgammen ved Ådjajavrt ble da ogsa brukt t forbindelse med

retngjettng. Han og kona hadde retn t samme sttdaen som Henrtk Carstensen

Schanche —Kastan-Heandarat (1843-1892) og kona hans, Karen Johnsdatter

Porsangere Sa'ra'—JonKáre (18514924) Deres koner var nære slektninger,

tremenntnger

Jovnna-Hansa hadde ogsa en b/vdogoahtt t sørenden av Vuopmeöuhkeèeroå

som ble brukt i forbindelse med innlandsftske og rypetangst Gammen ble

senere brukt av hans sønn John Hansen e Hanssa-Jot/nna (1885-1943), og

sønnesønn /var Hansen —Hanssa-Jon Ivvár (f. 1919) I deres ulmarksutøvelse.

Vtkttg ftskevann var Njttkóajávri som ble brukttevnlig ttl slutten av l940etallet

Før snøen la seg, ble det meste av utmarksproduktene baret pa ryggen e

gurpese/gg/td ned til bygda. Om vinteren brukte JovnnaeHansa og hans sønn

rein ttl transport

Ved gammeplassen ved Ådjajavrt ttnnes na et naertngshyrte som brukes av

etterkommerne av Hans Johnsen Svart —Jovnna-Hansa.

John Hansen —Hanssa-Jovnna (1885-1943) Johan Persen Wtgelius e Btret-

Juhán (18714931) og hans svoger Ntls Anders Holm - Holmma—Nl\Jas(1864—

1946) hadde felles jaktlag ttdltg pà 1900etallet Blant annet pleide de à takte pa

I3

gåsa - éuotnját (fl.) i mytetiden i Cuonjávienjálbmi. lfølge Olaf Hansen -

Hanssa-Jon Uvlla skjøt de en sommer bort imot 200 gås. Her saltet de kjøttet og

bar det ned til bygda,

Johan Persen Wigelius - Biret-Juhán (1871-1931), som vokste opp som

stedsønn hos Hans Johnsen Svart - Jovnna-Hansa (18464925), fulgte i

stefarens fotspor som utmarksutøver, Biret—Juha'nssønner, Per, Johan, NIIS,

Hans. Klemet og Jon Erik Wigelius var aktive utmarksutøvere og satte opp

næringsgammer - bivdogoadit (fl.) i deres høstingsomráder, De hadde

fangstgammer i Stuorramaras-omrádet og i Johkkaévuovdi som ble bygd i

mellomkrigstiden. Det gjaldt ogsá gammen ved Bursalániasjohka. som ble bygd

av Per VWgeliusen gang på 1920-tallet, gammen ved Gieddoauohka, bygd av

Henrik Vtfigelius og gammen ved Lanjasöomal, bygd av Per Wigelius. (Johan

Niillas Wigelius, skriv 15.10.2015).

På 1950-tallet fikk Per og Nils VWgelius bygd en fangstgamme ved Guhkesjavri,

og Henrik Wigelius og Nils Walle en lignende gamme ved Garppejohka. Rundt

1950 bygde Per og Johan Wigelius en jakt- og snarefangstgamme ved

Alloaivviti Gammen ble også brukt under bærplukkingen på sensommeren.

Henrik Aslaksen - Ás/IaI-Herke (1860-1942) som vokste opp i Buolbmat/Polmak,

ble i 1884 gift med Elen Marit Persdatter Holm - Holmma-Elle (1861-1928) fra

Fanasgleddi. Da tok han flytting til konas hjembygdi Han hadde sitt fiske- og

fangstområde ved Máskejávri og Ciikojohnjálbmi. Her hadde han også en fiske-

og fangstgamme, kalt ciikojohgoahti. Søstera Elen Margrethe As/aksdatter-

ÁsIIat-El/e (1873-1949) ble i 1897 gift med John Johnsen Helander (1865-1938),

Polmak, som også ble bruker av området og gammen, Siden har etterkommerne

av han overtatt bruken og vedlikeholdet av gammen i området.

13

Rypefangst

Jakt og fangst av ryper har vært en viktig ressurs for bygdenes hushold Som

salgsvare har rypa vaert den viktigste og særlig da utbytte av snarefangsten som

tradisjonelt begynte ijanuar og vane til slutten av mars Snarefangsten har

foregatt ved at man har hatt stasjon hjemme pà garden og tatt dagsturer rundt

for a kontrollere snarene, eller ved at man har oppholdt seg ijaktgammer —

bivdogoahti (ent) inne pá fjellet. Oppholdet i jaktgammene kunne tidligere vare i

flere uker. i dag 4—5dager Nar de hadde fatt en passelig bør, tok de en tur til

bygda og solgte fangsten, var hjemom og proviantene og dro tilbake til fjellet

igjen

Før krigen var Birger Pedersen den største oppkjøper av typer i Polmak

kommune Pa det meste kjøpte han mer enn 10000 ryper pa en vinter. Det var

ogsa mye hare, kunne sønnen Viktor minnes (Johansen 2010205)

l 1950var det i Polmak kommune omlag 80 menn som drev med n/pefangst i

større målestokk Sa godt som all rype som ble fanget ble solgt til

handelsmennene i kommunen, Fangstmengden kunne variere fra 500 til 'lOOO

stk i et darlig ar, til 50-60000 stk. i et kronar I 1950var vanlig pris til

fangstmann ellerjeger4 kr pr stk (Eidheim 1958 37—38)

Snarefangsten inne pa fjellet har som oftest vært kombinert med garnfiske under

isen -juoijasteapmi

Tidligere var snarefangst av ryper en viktig ressurs for stort sett alle hushold i

kommunen Denne fangsten har i dag ikke den samme økonomiske

betydningen som i årene før og etter krigen. Men fremdeles har den en viss

betydning for enkelte i noen bygder

Geværjakt pá ryper om høsten er det flere som driver med i dag, bade i

/4

Fanasgieddi og Sirbma. Det meste av fangsten går til eget forbruk.

Várjakt på andefugler

Andefugler ble tidligere skutt om våren for å skaffe ferskt kjøtt, som var viktig

som matauk. Veldig utbredt varjakten pà gås —óuonja' (ent.) i mytetiden.

Várjakten tok mer eller mindre slutt etter krigen Fra 1954 ble denne jakten

forbudt i Norge.

Bær

Bær - muorj/'/r har alltid vært og er fortsatt en viktig ressurs. Det gjelder multer -

Iuopmánal (fl ), tyttebær —jor]at.blåbær - sarrihat og også tidligere krøkebær -

öáhppesmuoqjít.

Multene er “Fjellets gull". De er gode på smak, rike på C-vitaminer, og lette å

oppbevare. De inneholder mye sukker og andre konserveringsmidler.

Ovenfor Fanasgieddi og Hillágurra finnes store multemyrer, som

bygdebefolkningen lett kan komme fram til. De har da gjennom generasjoner

kunnet skaffe bær både til eget forbruk og til salg.

Tidligere måtte båtengværinger bære lunge multebører på ryggen kanskje

milevis fra Jeakkas fram til bygda. Folk i Polmak som plukket bær bla. i

Buolbmåtvuovdi, kunne bære multene til sideelva Buolbmatjohka og med båt få

transporten lasten til handelsmannen. Noen benyttet også hest som

transportmiddel.

Det er ikke få kroner en god multebærhøst kunne gi et hushold. I gode år kunne

store deler av bygda Fanasgieddi ligge som avfolket. Tiden var knapp, multen

sto ikke moden i mer en 14 dager, og avstandene til multemyrene var ofte store.

I gode år var det multer over alt på myrene, og da var det mest det samme hvor

I5

en gikk. Alle fikk nok bær.

Som rypelangsten og laksefisket kunne også multesankrngen være svært

variabel inntektskilde. Mange ganger var det vanskelig å få solgt multene mens

de var ferske. Sto de lenge l tanner, kunne de begynne å gjære med det resultat

at de eksploderte.

Birger Pedersen som etablerte assortert landhandel i Skiippagurra i 1924,

begynte også á kjøpe multer. Folk fikk en krone pr kilo. Multene ble kokt for at

de skulle holde seg.

"På det meste kjøpte jeg opptil 150 tønner på en sommer. Jeg leverte multene til

Bergensfrrmaet Espetvedt som betalte 2 kroner pr kilo, så litt fortjeneste ble det

jo. Det ble kjørt fire tønner I slengen når transporten foregikk med hest de første

åra. Da kjørte vi bæra til Gornitak hvor de gikk videre med lokalbåten til Vadsø

og videre med hurtigrute. Lokalen gikk to gangerr uka". forteller Pedersen i et

intervju med Andreas Njarga midt pà 19B0-tallet(O.E. .Johansen2010:20B).

Like etter krigen var det mange àr med svært lrte bær. Men 1952 var litt av et

rekordår. Da ble det omsatt mellom 50 og 60 tonn multer gjennom kjøpmennene

i kommunen, og prisen var jevnt over 5 kr. pr. kg. (Eidheim 1958336).

Tidlig pà 1950-tallet overtok traktoren som transportmiddel. Senere har man

også tatt i bruk "frrehjuling" og jeep.

Plukking av tyttebær og blåbær har stort sett skjedd til eget forbruk. Men noen

informanter har sagt at de som oftest har beholdt halvparten av tyttebæra og

solgt resten.

Jordbruket

Jordbruket i Polmak anneks og kommune har vært et familiejordbruk og

tradisjonelt vært basert på husdyrhold. Besetningen har som regel bestått av to-

/ñ

tre kyr f gussa (ent.), noen ungfe - guigu, gålbi, noen sauer - såvzzat (fl ), okse

f burru, vuoksa' og hest- heasta, heves Tidligere var overflatedyrking

enerådende. Man ryddet bort stein - geadggit (fl ) og stubberf guddot (fl ) og

jevnet ut de største tuene f ba/ssat, bovivnat og gjødslet etter som man hadde

husdyrgjødsel- rritihkki (ent) Gjødsla ble også dårlig utnyttet Ingen hadde

gjødselkjeller så gjødsla ble måket ut i fri luft gjennom gjødselluke f ihkon Om

vinteren og varen kjørte man så gjødsla ut mens det var sledeføre. Om våren

når snøen var borte og gjødsla var passelig tørr, banket man den sund med

klubber og spredte den med rissloe og river Jordbruksredskaper var mest bare

handredskaper,

Fjøsgammene var gjennomgående trange og mørke, men de var lune og varme

om vinteren Alt vann til fjøsene ble bært eller kjørt i hus, ofte lange veier

Høysjaene - Iåhlu (ent ) var srna, så en del høy ble satt opp i stakk —ståvra'ute

for vinteren

Organiseringen av de elvesamiske gårdene skjedde på en annen måte enn forgårdene ellers i Norden. Bolighuset f åssani//sti ble plassen nær brønnen f gáivvo.Plasseringen av bolighuset og fjøset avgjorde hvor de andre husene pà gården blelagt. Fjøset f iiåvet ble vanligvis plassert overfor bolighuset med kort avstand tilbrønnen Det var vanlig å koke tilleggsför i fjøset av høy, fiskeavfall. mose, bark ogløv, på samisk kalt /iemas Stallgamme f sta/le ble gjerne plassert ved fjøset, gjernenærmere bolighuset Stabburene - áittit ble plassert rekkekvis i tilknytning tildriftsbygningene.

Den nære utmarka f badjosat ble skilt fra gårdens eng/grasmark - gieddi' vedgjerder. Her ble sauegamme f såi/zza/dbuvri og sommerfjøs - geassenåvet plassertKyr og sau kunne da slippes direkte ut til utmarka, på samisk kalt /uhtui /uoitit (slippeutpå sommerbeite)

Utmarksslåtter

Ellers ble hovedsakelig foret hentet fra utslåtter f meahcce/åjut (fl ) og ved

sanking av lav fjeagi/ Hvert bruk hadde faste plasser hvor de slo

Jovnnut-slekten har hatt utmarksslàtter - meahccelájut ved Ciikojohka under

Toardna. Rundt 1900var det ogsá andre slekteri bygda som begynte à vise

interesse for de samme slåttemarkene. For ikke å miste disse viktige

utmarkssláttene, gjorde Jovnna—Hénsaf Hans Johnsen Svart og broren Jovnna-

Lemet - Klemet Johnsen Svart en avtale om at Jovnna-Lemet beholder

utmarksslåtte ved munningen av Sambberjohka som renner ut i Ciikojohka, og

Jovnna-Hánsa overtar resten under Toardna Jovnna-Lemet fikk også bygd en

gamme ved Sambberjohka, som ble bygd av utsjokværing Ante Bieski - Bieskk-

Ånde Han var en periode dreng hos Jovnna-Lemet (informant Olaf Hansen).

Så sent som på 1950-tallet ble utmarksslåttene under Toardna brukt av

etterkommere av Jovnna-Hansa, dvs. familiene Hansen og Solbakk.

Helt opp til 1950-tallet har utslàttene hatt økonomisk betydning, særlig ide

årene fórhøsten har vært dårlig. I sommerhalvåret har utmarka - badjosat vært

nyttet som beite for husdyrene.

Selring har ikke vært vanlig i Tana-dalen. Men det har skjedd i noen bygder I

Buolbmat/Polmak flyttet noen familier til setrer oppe ved Buolbmátjávri-

Polmakvannet. De flyttet etter slátta på høstpaiten, og oppholdet vane til

nærmere jul. Da var vanligvis foret som man hadde samlet her, oppbrukt.

Seterdriften ved Buolbmatjávri var kombinert med fiske i

vannet. (Vorren 1978171).

I hovedsak var jorbruksproduksjonen basert pà eget forbruk. Litt ull og litt melk

gikk til naboer som ikke hadde kyr, og en del sauekjøtt ble solgt.

Det ble investert relativt lite ijordbruket da det ikke hadde noen hensikt á øke

produsjonen utover det som gikk til eget forbruk og det lille som var mulig å

selge.

18

l mellomkrigstiden gjorde plogen sitt inntog, og man fikk videre slamaskin, harv,

sleperive m m. Denne utviklingen skjedde først i nedre Tana, hvor det ble

etablert Iandbruksskole i 1920

Poteter har i gode ar gitt bra avling Pa 1930~tallet ble det drevet en del

propaganda for potetdyrking, og de fleste smabrukere i kommunen drev da med

litt poteter Og stort sett gikk alt av det som ble dyrket, til privat forbruk Flere

slag hardføre grønnsaker med kort veksttid ga bra avkasting. Men da folk flest

ikke var vant med grønnsaker i husholdetj ble det lite dyrket ogsa av dette. (Se

Eidheim 195820).

Mekanisering av jordbruket

Like etter andre verdenskrig var Polmak kommune geografisk og

jordbruksmessig fremdeles et perifert omrade I landet- uten skikkelig

veisamband med omverdenen og med etjorbruk som mest hadde karakteren av

en liten binaering Derfor fikk mekaniseringen sent innpass og overgangen fra

gammelt til nytt ble mer bra nar den først kom, Og årene etter krigen kan best

karaktiseres som en revolusjon nar det gjaldt jorddyrking

Husdyrholdet i Polmak kommune pr. 20 juni 1949 (Eidheim 1958.25).

Hester Kalver Okser Kviger Kyr Bufe Lam Voksne sauer Sauer Svin Høns

1-2 over ialt tio- han- ialt

Ar 2ar dyr dyr

81 192 22 3 66 265 548 55217 1197 1 61

Traktoren kom til kommunen og en rekke andre ting som gjorde sitt inntok i

jordbruket' Allmenn bruk av kunstgjødsel og kraftfor og bedre foring av husdyra

I 1949 ble det etablert et meieri iVadsø Det førte til at mange smàbrukere fikk

na en kilde til faste rnntekter. i første omgang i nedre del av Tana«dalen og

senere for den øvre delen av dalen etter hvert som veien kom fram Parallelt ved

veibyggingen oppover dalen skjedde reising av elektrisitetsmaster som gjorde at

sa a si alle husstander fikk innlagt strøm, Mange investerte stort i form av

teknologi, flere melkekyr melkemaskiner m.m. Nils Hans Johnsen og Ivar

Hansen var de første i byga Fanasgieddi som tok i bruk et nytt og moderne fiøs

etter datidens malestok Det skjedde sommeren og høsten 1958

Skogen en viktig ressurs

Skogen har gitt bygdebefolkningen det de trengte av skogsprodukter og også

gitt grunnlag for salg. Fra løvskogen hentet man brensel og materiale til bygging

av gammer —goahti, sauefiøs —sávzzaidbuvri, fiøsgammer - buvrenávef,

redskaper, gierdestolper m m Videre never - beass/ (ent) til forskjellige formal

Om ikke I samme grad som tidligere, er skogen også aktuell som ressurs idag

Tidligere gikk stort sett alle produkter fra skogen til eget forbruk, men også en

del ble solgt til utenbygdsboende.

Transport og andre aktiviteter på elva

Deatnuflanaelva har vært en viktig transportàre fra de tidligste tidene I den isfrie

delen av a`rethar elvebàten i århundrer vært den viktigste samferdselsformen langs

vassdraget Den ble brukt bade til transport av utmarksressurser, posttransport,

tienestemenn og turister, I dag er bàtens betydning redusert betraktelig. Veiutbygging

har overtatt elvas rolle som kommunikasjonsàre

Til langt ut pà 1900-tallet var økonomien blant befolkningen i Deanuleahkiffanadalen

preget av naturalhusholdning. I hvert fall var det slik i øvre Deatnu/Tana De små

gårdene som fantes, produserte selv det vesentligste av det de trengte til livets

opphold Det var fa produkter man trengte utenfra, men til giengjeld kunne de være

livsviktige Av disse har mel-importen hatt den største betydning i flere hundre àr I

tillegg trengte man salt til konservering av kiøtt og fisk Disse produktene ble staket

med elvebafter fra markedsplassen i elvemunningen og opp til bygdene langs

Ill

vassdraget (Solbakk 2011.118-120)

I bytte mot dette ble overskuddsvarer fraktet nedover elva med elvebater til

handelsstedet Guollesuolu/Gullholmen. som hadde et oppsving under

pomorhandelen fra slutten av 170O4tallettil begynnelsen av 1900-taIlet. Det ble

handlet med laks som var saltet ned i tønner. tørket og røkt reinkjøtt, pelsvarer og

innlandsfisk. Laksen var spesielt ettertraktet som eksportvare. En delikatesse var

Iakserekling, tørket laks, som var en populær handelsvare.

Fløting av tømmer fra Anárjohka til elvemunningen har lange tradisjoner i

Deatnuffana. Den foregikk med fláter - lahlla, men elvebálen spilte en sentral rolle

også her, Den var alltid med oppå tømmerflàten som sikkerhet dersom det skulle

skje uhell i et fossestryk. Tømmerfløting var vanlig rett etter isgangen, når det var

stor vannføring, Tømmerfløting på Deatnu/Tanaelva tok slutt pà midten av 1950-

tallet,

Om vinteren foregikk transporten på elveisen med rein, og fra midten av 1800-tallet

også med hest, som ble innført fra Finland, Noen brukte også okse, som ble brukt i

Ohcejohka/Utsjok og BuolbmátJPolmakså seint som på 1950-tallet. Før krigen kunne

man oppleve á se kjørende rein, hest og okse samtidig på elveisen,

Elva var fram til 1960-tallet den viktigste transportàra. Nà er det veier på begge sider

av elva.

Deatnuffanaelva er ogsá en grenseelv mellom Norge og Finland. Men grensen er

ikke til hinder for at befolkningen pà begge sider av grensen kan ferdes pà tvers av

elva De fleste som bor i dette grenseomrádet er samer og er i slekt med hverandre.

Kilder og litteratur

Statsarkivet Tromsø 'RealPanteregister for Polmaks Thinglag i TanensSorenskriverie Matriciei for Polmaks Thmglag" -iordebøker (1800—taHet)

Interkommunalt Arkiv Finmark —Tana kommune, bl a “Ligningsprotokoll for PolrnakSkattedistrikt Aar 1903-1947"

Riksarkiver Oslo "Tanaeskenefl

Fylkesjordskiftekontoret i Finnmark - Mikrofilm ”regieringsskiøter”

Folketellinga for Polmak anneks (ogsá mikrofilrn)

Folketellinga1825, 18351845,1855(mikrofiIm RA)

Folketellinger for Nesseby/Polmak 18651875, 1885,1900Tromsø 1986

Muntlige kilderNils Wigelius (intervju 1970-tallet( da var undertegnede historiestudenl)Elise Hansen (intervju 1970-tallet)Ivar Hansen (interviu 1970-tallet)Nils Hansen (interviu 1970-tallet)Olaf Hansen (19902018)Anders Nils Guttorm (interviu 1990-tallet)Ingvald Guttorm (intervju 1990-tallet)Edvind Guttorm (interviu 1990«tallet)John Aslaksen (interviu 1990»tallet)

LitteraturDikkanen. Siri Lavik 1965.Residence and Work Organization in Lappish—Speal</HgCommunity Samiske samlinger Universitetsforlaget.

Dikkanen Siri Lavik 1989:Laksefisket som grunnlag for bosetning I Sirma 195960DEATNU —TENO f TANA. Lokalhistorisk skrift fra Tana historier og museumslag.

Eidheim, Harald 1958'Erverv og Kulturkontakti Polmak Po/mak og /Vlaiinda/en Tosarriebygder. Oslo.

Fellman, Jacob 1906Anteokningar under min viste/se i Lappmarken, l-IVHelsingfors

Friis J. A 1887 Ordbog over DET LAPP/SKE SPROG med latinsk og norskforklaring samt en oversigt over sprogets grarrirnatik. Christiania.

vw

Gaski, Line 1993. "Snart ma man ha stempel under komagene for à få dra pa fielletl"Utnyttelse av utmarksressurser, endringer I samnandlingsmønstre og kulturellbetydning. Hoveroppgave I samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø

Jebens, Otto' Om eiendomsretten til grunnen i Indre Finnmark Oslo 1999

Johansen, Olav E ' Tanakongen” Birger Pedersen. Tana-arboka - Deanujankegirji2010.Tana historielag —De-anu nistorjásearvi 2010.

Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. Bind 1 VedKristian Nissen og Ingolf Kvamen Oslo 1962.

Nesheim, Asbjørn 1968' Samiske stedsnavn. Namn i fjellet. Red. Jørn Sandnes ogPer Tylden Det norske samlaget.

Nielsen, Konrad 1945 Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn. Lappiske studierOslo

Pedersen, Steinar 1986 Laksen, al/rnuen og staten, Fiskerett og forvaltning/Tanavassdragetfør 1888Sami instituhtta Diedutnr 2

Pedersen, Steinar 1994 Var samene iTanadalen "svenske" eller "dansk«norske"etter 1751? Festskrift til Ørntilv Vorren Tromsø Museums skrifter XXV

Pedersen, Steinar: Fra bruk av naturgodene etter samiske sedvaner til forbud motjordsalg til ikkenorsktalende og Deanodat Ei bygd innerst i Tanafjorden NOU2001534, Samiske sedvaner og rettsoppfatninger,

Pedersen, Steinar 2006Lappekodisil/en i Nord 1751-1859 Universitetet i Tromsø

Qvigstad J 1938 De Iappiske stedsnavn i Finrnark og Nord/and fylker

Rantala; Leif 1975 De sarniska ortnarnnen i Polniak. Pro gradu uppsats i finsk-ugrisksprákforskning.

Solbakk, Aage 2000Ávjovari- Kárásjoga nistorja l 15534900. Davvi Gum—

Karasioga gielda

Solbakk, Aage 2001,Deanuleankie Tanadaleii. Sogat- nistorja' ÖalliidLágádus.

Solbakk, Aage 2008.Hva vi trorpa Noaidevuonta —en innføring i nordsamenesreligion,ÖálliidLagadus.

Solbakk, Aage 2011: Deatnu - Tana - den beste lekse-elva. ÖálliidLágádus

Solbakk. Aage 2012: Baikenamat Sámís - Stedsnavn i Sápmi. Oassi 1.CáHiidLágádus..

Solbakk. Aage 2015: Béikenamat Sámis - Stedsnavn i Sápmi. Oassi 2.CálliidLágádus

Solbakk, Aage 2017: Buo/bmá! boazosuohkan. Polmak remsogn. Utvlk/ingen avreindriflen I Polmak reinsogn. Hovedtrekk. CálliidLágádus.

Vorren, Ørnulv 1978' 18A' Finnmarksviddas kulturhistorie. Bosetning ogressursutnytting.FINNMARKSVIDDANATUR-KULTUR.NOU1978:18A

Wigelius, .JuhánNiillas: Wigelius-slektas gammetufter i Sluorramaras-området. Skriv15.10.2015.

A.L Aust-Finnmark Meieri. 25 års jublleum 19494 974. Helfiord trykkeri, Vadsø 1974.

24