bosettingsprisen 2012€¦ · - bergen kommune er en kompetent samarbeidskommune og et godt...

Bosettingsprisen 2012

Bosettingsprisen deles ut til en kommune som har gjort en spesielt god innsats for å

bosette og integrere flyktninger. 12 kandidater er nominert:

Bergen

Drammen

Gran og Lunner

Haugesund

Kvinesdal

Molde

Namsos

Oslo

Risør

Stokke

Tromsø

Vestvågøy

- Disse kommunene har ikke bare vist vilje til å ta imot flyktninger, de har også sett hvilket

potensial bosetting av flyktningene har, sier direktør Geir Barvik i IMDi.

- Kommuner som jobber målrettet med kvalifisering av flyktningene kan vise til at mange tar

videreutdanning eller går over i jobb. Suksessen for en del har vært å spisse kvalifiseringen mot

det lokale arbeidskraftbehovet. Mange kommuner ønsker både befolkningsvekst og

arbeidskraft. Bosetting av flyktninger sammen med målrettet kvalifisering kan bidra til å

oppfylle begge disse ønskene, sier Barvik.

Kriteriene for nomineringen er:

Antall bosatte, jevn og planmessig bosetting, fleksibelt og løsningsorientert

bosettingsarbeid. Viktige faktorer er bosetting i tråd med IMDis anmodning og

tilleggsanmodning i 2012, samt vedtak om bosetting i 2013.

Resultater i introduksjonsprogrammet, overgang til arbeid/utdanning.

Resultater i norskopplæring.

Godt utviklings- og planarbeid innen integrerings- og bosettingsarbeid, som de aktivt

deler med andre kommuner.

Juryen består av IMDis regiondirektørene med direktøren som juryformann.

Tidligere vinnere er Vadsø, Levanger, Kristiansand og Kragerø.

Bergen

Bergen kommune har utmerket seg med rask og fleksibel bosetting.

Kommunen satser på å gi valgfrihet til flyktningene ved å hjelpe dem

finne sin egen bolig.

En av metodene kommunen benytter for å oppnå dette er ved å gjøre det enkelt for flyktninger

å finne sin egen bolig. Omlag 40 % av alle flyktningene som ble bosatt i Bergen kommune i

2012 fant bolig selv. Ordningen har gjort at bosettingen går raskt og flyktningen kan bo i et

selvvalgt nabolag.

Bergen kommune har utvist stor fleksibilitet med hensyn til det økende bosettingsbehovet.

Kommunen responderte på IMDis tilleggsanmodning høsten 2012 med å ta imot 40 ekstra

flyktninger.

- Bergen kommune er en kompetent samarbeidskommune og et godt eksempel på hvordan

nytenkning innenfor bosetting kan spres som et godt eksempel til alle landets kommuner, sier

assisterende regiondirektør i IMDi Vest, Bente Blytt.

-Det er med glede at vi nominerer Bergen kommune til Bosettingsprisen for deres kvalitet,

omfang og nytenkning i bosettingsarbeidet, avslutter Blytt.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Bergen

Befolkning 264 000 personer

Anmodet av IMDi om å bosette i 2012 300 personer

Vedtatt av kommunen å bosette i 2012 265 personer

Bosatt i 2012 277 personer



Andelen personer som gikk ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram i 2012 37 %

Drammen

Langsiktighet preger bosettingsarbeidet i Drammen kommune. Det er

inngått treårig avtale om bosetting av flyktninger, og kommunen satser

helhetlig i et områdeløft de kaller Fjell2020.

– Det er alle de små stegene i en langsiktig satsing som gir resultater, sier regiondirektør

Farahnaz Bahrami i IMDi Indre Øst. – Drammen kommune bygger et solid fundament for

bosetting og integrering i årene fremover.

Drammen kommune har iverksatt en rekke tiltak for å løse boligutfordringen. Det nære

samarbeidet med Husbanken har vært sentralt for å skape kapasitet og bistå i at flere

flyktninger går fra å leie til å eie. Slik frigjøres kommunale boliger for nye flyktninger.

– Boligtilgang er ofte et stort hinder for å ta imot flyktninger, men Drammen kommune har løst

denne utfordringen. Derfor er vi stolte av å kunne nominere kommunen til årets Bosettingspris,

forklarer Bahrami.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Drammen








Gran og Lunner

Gran og Lunner har felles flyktningetjeneste og er et godt

eksempel på stabilt interkommunalt samarbeid. De er

nominert til IMDis bosettingspris som én av tolv

kandidater.

Det velfungerende samarbeidet har blant annet medført at kommunene tok i bruk alle plasser

de hadde vedtatt for bosetting av flyktninger og bosatte alle IMDi anmodet om i 2012.

Kommunene har også gode rutiner for å bosette flyktninger med helseutfordringer eller behov

for tilrettelegging av bofellesskap.

– Gran og Lunner kommuner satser på tidlig nettverksbygging i bosettingsarbeidet, sier

regiondirektør i IMDi Indre Øst, Farahnaz Bahrami.

– Det er ikke uvanlig at huseierne kommunene benytter seg av får god kontakt med

flyktningene som leier hos dem. Kontinuitet i leieforholdene og en varig bosettingskapasitet i

kommunene er viktig, avslutter Bahrami.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Gran og Lunner

Befolkning Gran 13 493 personer

Befolkning Lunner 8 776 personer


Vedtatt av kommunene å bosette i 2012 55 personer



Vedtatt av kommunene å bosette i 2013 63 personer

Andelen personer som gikk ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram i 2012 43 % Gran 44 % Lunner

Haugesund

Haugesund kommune har satset på langsiktighet i arbeidet med å

bosette og integrere flyktninger.

Kommunen startet arbeidet formelt i 1982 og er en av kommunene IMDi har inngått flerårig

bosettingsavtale med.

– De flerårige bosettingsavtalene er særlig viktige for å holde det langsiktige perspektivet, sier

assisterende regiondirektør Bente Blytt i IMDi Vest. –Det medfører økt forutsigbarhet for

kommunen og kortere ventetid for den enkelte flyktning i asylmottak, legger hun til.

Kontinuitet i det lange løp og fleksibilitet i det korte løp, er det som fremheves i nominasjonen

av kommunen. Haugesund kommune tar imot flyktninger med ulik bakgrunn – personer med

funksjonshemminger, kvoteflyktninger samt hastesaker fra FN. Med det solide

erfaringsgrunnlaget kommunen har etter mange år med flyktningarbeid, spiller Haugesund også

en viktig rolle i erfaringsdeling med andre kommuner.

– Vi er veldig stolte over å kunne nominere Haugesund kommune til Bosettingsprisen, avslutter

Blytt.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Haugesund








Kvinesdal kommune

Den eneste kommunen i Agderfylkene som har svart positivt på

samtlige anmodninger om bosetting fra IMDi de to siste årene er

Kvinesdal kommune. Hva er det som gjør Kvinesdal annerledes?

I Kvinesdal er det tverrpolitisk enighet om at godt kommunalt flyktningarbeid er en sunn

kombinasjon av global solidaritet og lokalt samfunnsansvar. Politikerne betrakter bosetting av

flyktninger som en berikelse for bygda, men tar konsekvensen av at det medfører satsing på

tjenesteapparatet.

Derfor oppretter kommunen nye stillinger i forbindelse med økt bosetting, derfor bygger

kommunen åtte nye boliger, og derfor samarbeider kommunen tett med det lokale næringslivet.

- Kvinesdal kommune er en kompetent, forutsigbar og fleksibel samarbeidspartner for IMDi, sier

regiondirektør i IMDi Sør Ingrid Sætre.

Kommunen oppnår gode resultater i introduksjonsordningen, og er opptatt av at kvalifiseringen

skal gi flyktningene varig og stabil tilknytning til arbeidslivet. Derfor har kommunen en bevisst

utdanningsprofil, og har blant annet satt i gang helsefagarbeiderkurs tilpasset flyktninggruppen.

Kvinesdal kommune er opptatt av å bekjempe barnefattigdom, og satser bevisst på utdanning

av nyankomne flyktninger som et tiltak på veien mot å bekjempe dette.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Kvinesdal


Anmodet av IMDI å bosette i 2012 15 personer



Anmodet av IMDi å bosette i 2013 25 personer



Molde kommune

Molde kommune har vist vilje til å bosette mange flyktninger over flere

år. Kommunen nomineres til Bosettingsprisen for andre gang, for sitt

enestående bosettings- og kvalifiseringsarbeid, sier Marit Elin Eide,

regiondirektør i Midt-Norge.

Flyktningene får kurs i hvordan anskaffe egen bolig som del av introduksjonsprogrammet, og

mange har lykkes i en selvstendig boligkarriere blant annet gjennom bruk av startlån.

Resultatene for introduksjonsprogrammet har vært meget gode i flere år. Suksessen har vært

grunnskoleopplæring som del av programmet, samarbeid med Fræna videregående skole om

fagutdanning spisset mot det lokale arbeidskraftbehovet, og tett oppfølging av flyktninger fra

både programveileder og miljøarbeider.

I Molde samarbeider programveileder og miljøarbeider tett. Programveiledere har ansvar for

karriere og kvalifisering av flyktningene, mens miljøarbeidere har ansvar for booppfølging og

oppfølging av barnehage og skole. Kommunen har vedtak om at hver 20. programdeltaker

utløser en ny programrådgiverstilling for å sikre en god oppfølging.

Molde har mange gode og effektive tiltak og metoder i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet.

Kommunen har i tillegg vært god til å dele sine erfaringer med andre.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Molde








Namsos kommune

Namsos kommune bosetter jevnt gjennom året noe som gjør arbeidet

forutsigbart for alle involverte kommunale instanser.

Kommunen har avsatt en rekke leiligheter som disponeres fritt til bosetting av flyktninger og

øremerket mange millioner til kjøp av nye boliger for å kunne innfri vedtak om bosettingen.

Namsos har også fokus på å få personene raskt inn i egne boliger gjennom følgende grep:

God informasjon om å eie egen bolig til bosatte flyktninger, som gis både ved ankomst

og i flere faser av introduksjonsprogrammet

Økt låneramme for startlån slik at flere får tilsagn på lån til egen bolig

Kommunen har i samarbeid med Levanger og Steinkjer utviklet metoder for kvalifisering av

flyktningene til det lokale arbeidslivet. En god oppfølging av flyktningene på praksisplass med

målrettet relasjonsbygging med næringslivet i kommunen, har bidratt til å oppnå gode

resultater i introduksjonsordningen.

Vi gratulerer Namsos med nomineringen og vil framheve kommunens planmessige bosetting og

formidable utvikling av kvalifiseringsarbeidet, sier regiondirektør i Midt-Norge, Marit Elin Eide.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Namsos








Oslo kommune

Med en innvandrerandel på vel 28 prosent, har Oslo tatt ansvar og

lederskap ved å utvikle en mangfoldspolitikk som er til etterfølgelse for

kommune-Norge.

– Spesielt vil jeg framheve byrådets saksframlegg om mål for integrering og mangfold som

inneholder over 30 tiltak fordelt på ulike samfunnsområder, sier regiondirektør Randi Kleven i

IMDi Øst.

Bydelene i Oslo har vært bevisst på å fylle sine forpliktelser i bosettingen til tross for

boligutfordringer. Som svar på utfordringene har byrådet laget en ambisiøs boligstrategi med

forslag om blant annet øking av startlån og bevilgning for boliginvesteringer.

Kommunen har vært offensiv i å sikre planmessig bosetting og har bosatt mange enslige

mindreårige og personer med helsemessige utfordringer.

Når det gjelder gjennomsnittlige introresultater for 2012, er Oslo det 4. beste fylke. Gode

resultater i introduksjonsprogrammet skyldes flere faktorer, som tildeling av programrådgiver

tidlig i bosettingsfasen og samarbeidsavtaler med ulike arbeidsgivere for å få deltakere raskt

over i arbeid.

Et eksempel på et slikt samarbeid er bydel Grünerløkkas avtale med hotellkjeden Choice om

praksisplass for introdeltakerne i 3 måneder. Målsettingen er at 70 prosent av deltakerne skal få

tilbud om ordinært arbeid etter praksisperioden. Disse erfaringene har ført til at bydel Bjerke

har inngått tilsvarende avtale med noen Thon hotell.

Oslo kommune, som arbeidsgiver, jobber målrettet og planmessig for å fremme likestilling og

hindre diskriminering. Kommunens personalpolitiske strategier vektlegger like muligheter for

alle uavhengig av alder, kjønn og etnisitet. De har innført intervjuordningen, og arbeidsplassene

preges i dag av et økende mangfold.

For å tette sysselsettingsgapet mellom hele Oslos befolkningen og minoritetsbefolkningen, som

er på 10 prosentpoeng, har kommunen igangsatt mange ulike tiltak med god effekt.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Oslo








Risør kommune

Risør er et svært godt eksempel på en kommune som anser bosetting av

flyktninger som hele kommunens ansvar.

- Risør kommune har satt mulighetstenking i system, er innovativ og en faglig spydspiss for

kommuner i regionen, sier Ingrid Sætre, regiondirektør i IMDi Sør.

I en årrekke har kommunen, gjennom skiftende politisk ledelse, holdt en stø kurs mot å

forankre både bosettings- og integreringsarbeidet i samtlige kommunale etater. Resultatet er en

kommune som utviser stort engasjement og positivitet, også når det er krevende økonomiske

tider generelt for kommunen.

Utvikling istedenfor avvikling

Istedenfor å tenke avvikling av flyktningarbeidet i vanskelige tider, tenker kommunen utvikling.

Dette gir et innovativt, arbeidsrettet løp for introdeltakere.

Ved Risør Voksenopplæring har de etablert introbedriften "Sultans menn", som et tiltak i

introduksjonsprogrammet. Bedriften utfører småreparasjoner og tjenester av ymse slag til

kommunens innbyggere og til nabokommunene. Tjenestene avhenger av deltakernes

medbrakte kvalifikasjoner, og varierer derfor over tid. Spesielt for introdeltakere med ingen

eller liten skolebakgrunn har introbedriften vist seg å være et tiltak som øker deltakernes

språkprogresjon, motivasjon og mestringsfølelse.

Nå er Voksenopplæring i gang med å utvikle tilbudet ytterligere ved å inngå samarbeid med

Risør Næringshage, en bransjeklynge for bedrifter i Risørregionen. Målet er å profesjonalisere

introbedriften ytterligere, og å sikre at introdeltakerne får muligheter til å koples til ordinære

praksisplasser tidlig i kvalifiseringsløpet.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Risør








Stokke kommune

Stokke kommune har ikke bare bosatt alle de er anmodet om i 2012, de

har også jobbet hardt for å oppnå gode resultater i

introduksjonsordningen.

Det som framheves spesielt i programarbeidet er etablering av gode rutiner. Kommunen har

også gjort organisatoriske tilpasninger slik at arbeidet med introduksjonsordningen er blitt en

del av øvrige arbeidsprosesser i NAV.

Tett oppfølging, spesielt av kvinner og ungdom mellom 18-30 år, er prioritert og kommunen har

et godt samarbeid med Karrieresenteret i Vestfold. Samarbeidet mellom programveilederne og

lærerne ved voksenopplæringen er tett og systematisk. Suksesser som framheves spesielt er:

Det er krav og forventninger om full deltakelse i programmet for personer med familier,

spesielt kvinner

Det er sanksjoner overfor personer som har fravær

Kommunen har vedtak om kun 6 måneders deltakelse i programmet for å ha fokus på

krav om progresjon for å kunne fortsette i programmet

- Jeg er meget imponert over kommunens systematiske og målrettede arbeid med

introduksjonsprogrammet. Stokke kommune beviser at gode rutiner, tett samarbeid mellom

ulike aktører i programmet og tydelighet på målet for introduksjonsprogrammet, gir gode

resultater, sier Randi Kleven, regiondirektøren i Øst.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Stokke








Tromsø kommune

Tromsø fatter bosettingsvedtak raskt! Kommunen ble anmodet om å

bosette 20 ekstra i 2012, og kommunen svarte ja samme dagen.

– Tromsø kommune tenker helhetlig, er løsningsorientert og jobber planmessig

for å sikre et sektorintegrert ansvar i arbeidet med innvandrere. Ansatte ser muligheter, har

fokus på utvikling og vi er heldige og stolte over å ha en slik kompetansedrivende ressurs i vår

region, sier Dulo Dizdarevic, regiondirektør.

I Tromsø kommune fattes bosettingsvedtak administrativt av enhetsleder noe som gjør at

vedtak fattes raskt. Flyktningtjenesten forvalter hele integreringstilskuddet. En slik organisering

anser kommunen som avgjørende for å kunne ha et fleksibelt bosettings- og integreringsarbeid.

Kommunen følger ikke forhåndsdefinerte kriterier når de bosetter. Tromsø bosetter dem de blir

forespurt om, og bosetter mange med spesielle behov. Videre har kommunen opparbeidet gode

rutiner for bosetting av personer som finner bolig selv. 1/3 av alle bosatte i 2012 var personer

som hadde funnet boligen selv.

Flyktningtjenesten kjøper tjenester fra andre aktører. To av tiltakene som er bestilt i

introduksjonsprogrammet leveres av Tromsprodukt AS.

1. Flerspråklige i arbeid (FIA), som er et prosjekt med formål om å skaffe

språkpraksisplasser/arbeid til personer med innvandrerbakgrunn. Prosjektet skaffer heldags

språkpraksis i det ordinære næringslivet.

2. Globus Kafé er en språk- og arbeidstreningsarena innen service og produksjon av mat for

deltakere i introduksjonsprogram. Tiltaket benytter samme metodikk som FIA; og er også et

lavterskeltilbud og en yrkesopplæringsarena.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Tromsø








Vestvågøy kommune

Vestvågøy planlegger langsiktig og har forpliktet seg til å bosette for

tre år om gangen.

Forpliktelsen gjør at arbeidet er forutsigbart og planlegges i god tid for kommende år.

Kommunen bosetter alle uansett alder, nasjonalitet og funksjonsevne. Bosettingen er godt

forberedt og bolig og øvrige tiltak er tilpasset når flyktningene flytter til kommunen. 70 prosent

av boligene skaffes på det private boligmarkedet.

- Planlegging, forutsigbarhet og gode rutiner er noe av det som kjennetegner bosettings- og

integreringsarbeidet i Vestvågøy kommune. Rutinepermen de har utarbeidet vil jeg anbefale.

Deres visjon “Å være i forkant” lever kommunen absolutt opp til, sier regiondirektør Dulo

Dizdarevic.

Rutinene kommunen har utarbeidet, gir retning for arbeidet både for ansatte,

samarbeidspartnere og flyktningene.

Ett av tiltakene i introduksjonsordningen som framheves spesielt er Praksisanlegget. Dette

opplæringstilbudet er basert på praksis og teori innenfor bakeri, kjøttproduksjon og

fiskeriproduksjon. I tillegg gis det undervisning i HMS og hygiene. Leverandøren er OPUS

Lofoten - et ressurssenter for videregående skoler. Tiltaket er populært blant både flyktninger

og arbeidsgivere. Flyktningene får et kompetansebevis, som er en viktig referanse når de søker

på jobb.

Fakta om bosetting og integrering av flyktninger i Vestvågøy








bosettingsprisen 2012€¦ · - bergen kommune er en kompetent samarbeidskommune og et godt...

Documents