BIB 2012

BrannøvelseKaos eller anarki

Hvorfor bør en observatør har kjennskap til brann og røykskader

For å bedømme brannskader-røykskader som et moment i en øvelse er det også essensielt at observatører har kjennskap til dette. Det å vurdere korrekt handling - behandling rundt brann og røykskader er ikke mulig uten at observatøren har et minimum av teoretisk nivå.

Derfor lager jeg en enkel innføring som skal gi teoretisk ballast, uten å dykke for langt ned i tematikken. Brann og røykskader er kompliserte scenarioer, og jo mer alvorlig de er, desto mere avanserte tiltak behøves. Derav brannskadeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, med sin spesialkompetanse innen brannskadebehandling. Med denne infoen skal observatøren ha økt sin forståelse for skademekanikk, anatomi, fysiologiske aspekter, samt enkel behandling.

Brannskader

Med huden som kroppens største organ er den lett utsatt for ytre skader som for eksempel stråling, varme, elektrisk sjokk, kjemiske stoffer, sårskader. Huden er en del av bindevevssystemet til kroppen, den isolerer, beskytter, dekker muskulatur og underliggende organer. I tillegg er huden ett sanseorgan som registrerer berøring, varme og kulde, den produserer vitamin D, samt kroppens viktigste forsvar mot infeksjoner, den ytre barriere.

Huden er delt opp i 3 lag, overhud / epidermis, underhud / dermis, lærhud / hypodermis eller subcutis.

Brannskader deles tradisjonelt opp i tre kategorier, men det er og en fjerde.

1. GradsforbrenningHer blir det ytterste hudlaget skadet, overhud / dermis. Denne er tynn og er bygget opp av døde hudceller.

Overhuden produserer melanin, som ligger i piggmentcellene, pigment igjen sørger for å beskytte kroppen mot UV-stråling.

1.gradsforbrenning kjennetegnes ved at overhuden blir rød, det kan oppstå lett hevelse og oppleves som lettere smertefullt. Oftest observert når man blir solbrent.

Den krever ikke større behandling, og kan kjøles ned med kalde kluter, bruk av Aloe Vera, samt tildekking for videre beskyttelse av skadet område.

1. Gradsforbrenning

2.Gradsforbrenning Denne forbrenningen skader de to underste hudlagene, underhud / dermis og lærhud / hypodermis eller subcutis. I lærhuden har vi forskjellige blodårer, vi har hårsekker til hårene, det er nervevev, talg og svettekjertler, samt muskelvev.

I underhuden finnerfettvev og bindevev, det er dette som besørger kroppen min isolasjon. Underhuden er og vannholdig, og er en av kroppens største vannlager, vannet ligger da lagret sammen med fettet.

2.gradsforbrenning er ofte forbundet med åpne sår, store blemmer som opptrer der skaden er inntruffet. Grunnet at kroppen lagrer vann i fettet så er det dette vannet i form av plasma og celler som lekker ut.

Mange brannskade blir derfor dehydrert, og væsketilførsel er derfor viktig etter store brannskader. 2.gradsforbrenning er og den mest smertefulle brannskaden, mens i en 3.gradsforbrenning så blir nevene og nervetrådene brent over, i en 2.gradsforbrenning er nervetrådene skadd, men intakt, og mange er skadet slik at de oppfatter smerte feil.

2. Gradsforbrenning

3. Gradsforbrenning

Ved en 3.gradsforbrenning går skaden gjennom underhudsvevet, det ødelegger nerver, blodårer, omliggende vev, samt andre elementer som er i nærhet til skaden.

Det er ofte forkullet rundt skaden, som er hud og fett som har brent seg. Lukten er sterk, og oppfattes ofte som ribbe som er blitt brent.

Selve 3.gradsforbrenningen skaper ikke smerte, men rundt det affiserte området som er blitt brent til 3.grads så vil du alltid finne 1 og 2.gradsforbrenning. Og der man har 2.gradsforbrenning vil det alltid finnes 1.gradsforbrenning

3. Gradsforbrenning

4. GradsforbrenningHer har dypere funksjoner / strukturer av kroppen blitt skadet, slik som muskler og muskelfester, sener samt bein.

Ofte observert der personer har blitt utsatt for enorm energi / varme, som ved strømskader.

Elektriske brannskaderElektriske brannskader er ofte usynlig, der en person ofte har fått strøm i seg via hendene etter og tatt på en åpen strømførende kilde. Personer kan bli utsatt for lysbueskader, der strøm går fra et åpent punkt og i et menneske.

Disse skadene kan være vanskelig og finne da det ikke nødvendigvis fører med seg ytre skader, slik som de beskrevet ovenfor. Enn må kanskje lette etter et inn-punkt og ut-punkt, det strømmen har gått inn, så gått ut.

Ofte er dette i føttene, om strømmen, teoretisk da går inn via en hand, og ut via føttene er potensielt alt av vev, organer langs denne ruten skadet. Energien vil da rive gjennom vevet å skade alt rundt seg, man kan oppleve å bli «stekt». Vev, innvoller, muskelfester får alvorlige skader ofte i form av en indre 3.gradsforbrenning.

En skummel brannskade som lett kan oversees da det ikke har med seg de visuelle grusomhetene som en 2 eller 3.gradsforbrenning har.

Elektriske brannskader

BrannskaderBrannskader er visuelt forferdelig, synet, luktene, smerteropene blandet med røyk, åpne flammer, sot, mennesker som fremstår som totalt ukjente er med på å øke inntrykkene.

Man bør ha en hevet beredskap for seg selv rundt dette med reaksjoner. Når adrenalinet har lagt seg, pasienter er sendt videre, avdøde er enten transportert til obduksjon eller lagt på samleplass døde er det lov til å reagere.

Men det er heller ikke feil og ikke ha noe reaksjon. Den kan komme om 1 år, 3 år, 10 år eller aldri. Etatsintern debrief, debrief med involverte parter, samt teknisk debrief er også gode verktøy for å ivareta egen mental helse. Samt samtalene som føres daglig på jobb.

Røykskader

RøykskaderFor og puste skjer det flere prosesser i kroppen samtidig, oksygen, som finnes i luften rundt oss er absolutt livsnødvendig. Får vi ikke dette tilført vil cellene i kroppen vår dø, hjerneceller er et av eksemplene på kritiske celler, disse overlever bare noen få minutter uten oksygen.

Hva skjer egentlig når vi puster? Oksygen i luften som består av 78.08 % nitrogen, 20.95 % oksygen og 0,93 Aragon (det tredje grunnstoffet i gruppe 18 i det Periodiske system, tilhører edelgassene) som en del av blir dratt inn (inspirert) inn via munn og nese, det går via luftrøret over i bronkiene som vist på illustrasjonen ovenfor.

I de respektive bronkiene fordeles oksygenet til milliarder av «drueklaser» som heter alveoler, disse blir forsynt gjennom alveolgangen. I alveolene har du ørsmå blodårer som går gjennom lungevevet, disse heter lungevener.

Oppgaven til lungevenene er å transportere røde blodlegemer gjennom lungene som fungerer skuffer for nytt og brukt oksygen. Når de røde blodlegemene er kommet på plass, og vi puster ut, så forlater brukt oksygen og det viktigste, karbondioksid kroppen i ekspirasjonsfasen.

RøykskaderMåten vi puster på er at vi trekker samen brystmusklene i brystveggen, samt mellomgulvet trekker seg sammen. Luften trekkes da inn og fordeler seg som beskrevet over. De røde blodlegemene har som nevnt oppgaven med å frakte oksygen-beriket blod rundt til kroppen og vitale organer som hjerne, hjerte, lever, milt m. m

Men om kroppen blir utsatt for røyk, og røyken blir ekspirert ned i lungene forringer du blandingen som var nevnt tidligere. Karbondioksid binder seg tre ganger raskere til de røde blodlegemene, og kaprer plassen til oksygen, som igjen fører til celledød, og til slutt hjertestans grunnet for lite oksygen til hjertets celler på muskulaturen. 4-5 % karbondioksid i luft kan medføre bevisstløshet hos mennesker i et tidsrom på 30-60 min. 8 % er tilstrekkelig til å medføre død etter 30-60 min.

Sotspor rundt nese og munn er blant de sikreste tegnene på at pasienten har inhalert røyk. Svidde nesehår og sot i svelg er tegn på inhalering, her er det særdeles stor sjanse for at man får hevelse i hals og bihulene grunnet reaksjon hos slimhinnene.

EksplosjonsskaderI forbindelse med brann kan eksplosjoner oppstå. Garasjebranner, brann i trekkvogner eller containere, campingvogner m. m. Eksplosjoner deles opp i tre kategorier, mekaniske som forårsakes av mekaniske krefter, en propanflaske i campingvogn som blir utsatt for en ytre påvirkning, som f.eks. varme, som heter opp gassen til flasken eksploderer.

Kjemiske, som oppstår når noe detoneres, kjemiske reaksjoner som reagerer på hverandre. Bruk av sprengstoff, eller andre komponenter med det mål å ødelegge – skade. Bomben 22.juli 2012 er et eksempel på dette. Nukleære eksplosjoner er trede kategori, her inntrer eksplosjoner som følge av kjernereaksjoner som produserer energi svært raskt. Et eksempel er atombomben over Hiroshima. Som i at det eksisterer 3 faser innen eksplosjoner er også eksplosjonen i seg selv inndelt i forskjellige faser: Trykkbølge, skader organer som inneholder væske og luft.

Eksempler kan være blære og tarmer. Men og fallskader fra at trykkbølgen løfter deg, og blåser deg avgårde. Prosjektilskader, fragmenter fra eksplosjonen som enten slenges ut fra selve detonasjonen, eller fra objekter som blir ødelagt rundt, splinter, prosjektiler, objekter som river opp vev, borrer seg inn i kroppen. Gass, brann, røyk, etseskader som oppstår som et resultat av eksplosjonenes destruktivitet.

Eksplosjonsskader

Undersøkelse og behandlingFor og gjøre dette så basalt mulig gir jeg dere her en kort innføring i den medisinske, og anerkjente undersøkelsesmetodikken A-B-C-D-E. En huskeregel hvor hver av bokstavene har en betydning.

Sjekk alltid at området er sikkert før du-flere går in for å yte innsats.

A - Airways. Sørg for at pasienten puster. Er luftveien fri? Fremmedobjekter? Er alt intakt? Gebiss?

B - Breathing. Sjekk brystet til pasienten for evt. skader. Beveger brystet seg symmetrisk, beveger det seg sidelikt, beveger det seg opp og ned normalt. Blottlegg brstkassen, kjenn bak på ryggen der lungene er, har du blod på hendene?

C - Circulation. Kutt, skuddskader etc. på resten av kroppen. Store blødninger i lyske, armhule stoppes øyeblikkelig. Mindre kan behandles senere. Amputasjoner behandles med trykkpunkt og stapping av bandasje.

D - Disability. Er pasienten bevisst, reagerer på smerte etc. Er kroppen, armer og bein intakt, er det åpne brudd, feilstillinger. Føler pasienten at du tar på han. Virker ting anatomisk korrekt. E – Enviroment & exsposure. Hvordan er det rundt pasienten, er det trygt å behandle, ligger pasienten på bar bake, er det fare hypo/hypertermi? Er pasienten ikledd våte klær, er pasienten våt, gå over resten av kroppen og sjekk etter ikke livstruende skader. Brudd i håndledd, ikke livstruende, brudd i lårbein, livstruende. Etter endt E, kontroller hele kroppen igjen etter A-B-C-D-E metoden. Husk. De som roper lever, de som er stille er døende. Dette er ikke den komplette A-B-C-D-E regelen, men ment for at du skal kunne yte førstehjelp med en større teoretisk bakgrunn, samt ha større kjennskap til hva du skal

Fortsettelse undersøkelse og behandling

D - Disability. Er pasienten bevisst, reagerer på smerte etc. Er kroppen, armer og bein intakt, er det åpne brudd, feilstillinger. Føler pasienten at du tar på han. Virker ting anatomisk korrekt.

E – Enviroment & exsposure. Hvordan er det rundt pasienten, er det trygt å behandle, ligger pasienten på bar bake, er det fare hypo/hypertermi?

Er pasienten ikledd våte klær, er pasienten våt, gå over resten av kroppen og sjekk etter ikke livstruende skader. Brudd i håndledd, ikke livstruende, brudd i lårbein, livstruende.

Etter endt E, kontroller hele kroppen igjen etter A-B-C-D-E metoden. Husk. De som roper lever, de som er stille er døende.

Dette er ikke den komplette A-B-C-D-E regelen, men ment for at du skal kunne yte førstehjelp med en større teoretisk bakgrunn, samt ha større kjennskap til hva du skal

30:2 Brannkonstabel-style

Basal & avansert behandling av brannskader

Andelen av kroppsoverflaten som er forbrent, kan beregnes etter 9 % -regelen. Områder med 1. grads forbrenning regnes ikke med. 

Hos barn (<2 år) utgjør hodet en større prosentandel (18–20 %). Underekstremitetene utgjør tilsvarende mindre. Øvrig beregning som hos voksne.

Pasientens handflate utgjør ca. 1 % av kroppens volum. Denne tabellen kan ikke brukes på spedbarn, Småbarn.

Basal & avansert behandling av branskader

Stopp forbrenningen. Er pasienten i brann, må brannen slukkes med pasienten liggende nede. Slukk ild og ulmende klær. Rull pasienten på bakken, gjerne i et ullteppe. Hell på vann. Hjelperen må ikke utsettes for fare.

Kjøl ned brannskaden. Skyll med vann/dusj. De første 3–5 minuttene er det viktig med kaldt vann, deretter brukes temperert vann. Spesielt barn må ikke kjøles med for kaldt vann (ikke under 28 grader) på store kroppsoverflater, på grunn av fare for hypotermi. Nedkjølingen fortsetter i 20 minutter eller til smertefrihet er oppnådd.

Gi smertestillende. Ved store brannskader er det gjerne behov for opioider, for eksempel morfin.

Innleggelse? Ved alvorlig brannskade innlegges pasienten akutt på nærmeste kirurgiske avdeling for videre stabilisering og behandling. Ved høyvoltskader kan man vurdere direkte transport til Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus hvis ikke transporttiden blir for lang. Mistanke om inhalasjon av røyk. Luftveisødem kan opptre plutselig. Hurtigst mulig innleggelse.

Basal og avansert behandling av brannskader

Prehospital stabilisering og behandling ved alvorlig brannskade.

Sørg for frie luftveier. 

Undersøk respirasjonen. Ved tegn på luftveisskade er pasienten truet av kommende luftveisobstruksjon. Det må organiseres hurtigst mulig transport til sykehus eller møte med anestesipersonell. Nedkjøling, smertestillende og annen behandling kan skje under transport. (hvis denne ikke har vært tilstrekkelig).

Hvis man ikke har mulighet til å nedkjøle under rennende vann, kan kjølende brannskadekompresser (Water-Jel®, Burn Shield®) legges på.

Disse skal bare ligge på i 1 time, på grunn av fare for hypotermi. For å hindre for stort varmetap kan reflekterende duk legges rundt pasienten. Uavhengig av metode vil hypotermi være en mulig fare ved nedkjøling, særlig hos barn, eldre og kronisk syke.

Gi tidlig beskjed til sykehus ved alvorlig brannskade.

Basal & avansert behandling av brannskader

Prehospital stabilisering og behandling ved alvorlig brannskade.

Fastbrente klesrester kan sitte (klipp rundt), Mål puls og blodtrykk.

Gi smertestillende etter behov. Ved bevisst pasient og alvorlig brannskade, må man vanligvis gi opioider.

Skadens dybde og utbredelse nedtegnes i journal. Gi intravenøs væske ved utbredt skade.

Legg inn 2 grove venekanyler, helst gjennom ubrent hud. Gi Ringer-acetat. Væskebehovet kan være stort ved utbredt skade. Ved utbredt skade og lang transporttid vil det være en fordel med blærekateter. Mål i så fall timediurese, og orienter væskebehandlingen etter denne:Voksne og større barn: 0,5–1 ml urin per kg kroppsvekt per time.Barn under 30 kg: 1–2 ml urin per kg kroppsvekt per time.Sørg for at sykehuset får vite hvor mye væske som er gitt. Dette kan enkelt gjøres ved å nummerere væskeposene med sprittusj og sende posene med pasienten til sykehuset.

(TIMEDIURESE = MENGDE URIN PASIENTEN SKILLER UT ILA 1-TIME)

Markørerde døde

Annadukke, hjertestans., antall: 3 stykker.

Behandling: B-HLR, 30:2.

Evt bruk av defibrillator, brukes som iht. Nasjonalt Rescuitasjonsråds retningslinjer. Algoritmen for D-HLR

1. Mistanke om hjertestans: Skaff hjelp og start HLR 30:2 (se B-HLR)2. Straks en hjertestarter er tilgjengelig: Slå den på og fest klistreelektrodene, helst uten at HLR avbrytes. Følg så taleveiledningen fra hjertestarteren (eller beskjedene på skjermen).3. Hvis hjertestarteren gir beskjed om sjokk: Se til at ingen berører pasienten og trykk på sjokk-knappen. (Helautomatiske hjertestartere vil gi sjokket automatisk).4. Hvis hjertestarteren gir beskjed om at sjokk ikke skal gis: Start straks HLR (30:2). 5. Fortsett å følge instruksjonene fra hjertestarteren inntil - mer kvalifisert hjelp kommer fram og kan ta over- pasienten starter å puste normalt- du blir helt utslitt og ikke orker å fortsette

Markører de ikke kritiske

Antall 1-3

Lette røykskader gjennom inhalasjon. Brannskader på over og underekstremiteter, noe panisk. Kan bevege seg om de blir instruert, eller spurt om det.

Behandling: Ro, omsorg, oksygen på maske-helst med reservoar. Høyt leie (sitte) Bli tatt med på trygt og egnet sted. Ikke la markørene sitte ut (metrologiske forhold) Stell og behandling av brannskader.

Avansert behandling: Thoraxleie, venekanyle, beredskap for intubasjon, smertelindring ved behov, behandling av brannskader, hurtig transport til egnet behandlingssted.

Sminke: enkle sotspor inn mot nese og munn. Enkle brannsår.

Pasienten er våken-klar og orientert om tid-sted-person og situasjon.

Markørerde kritiske

antall: 1-3

Sterkt preget av inhalasjon av røyk. Respirasjonsproblemer.

2-3. gradsforbrenninger over ekstremiteter og store flater.

Sterkt smertepåvirket.

Pasienten er våken, ikke klar, delvis orientert om tid-sted-person og situasjon, men faller mere og mere bort.

Behandling: Trenger bærehjelp ut, Ro, omsorg, oksygen på maske med reservoar 12/15 l per min. Høyt leie (sitte) Bli tatt med på trygt og egnet sted. Ikke la markørene sitte ut (metrologiske forhold) Stell og behandling av brannskader (nedkjøling). Forebygge hypotermi.

Avansert behandling: Thoraxleie, venekanyle, beredskap for intubasjon, smertelindring, behandling av brannskader, hurtig transport til egnet behandlingssted. Load & go, møtekjøring med anestesi, hkp-transport. Legebehandling på stedet. Varsle Haukeland.

KilderKilder:

Norsk Resucitasjonsråd.

Legevakts håndboka.

UNN HF Metodebok.

Forsvarets Sanitet, Nivå 3 undervisningsmateriell.

Googles søkemotor for bilder

www.dagbladet.no

Norges Brannskole

Det er bedre å gjøre noe, enn og gjøre intet. Du kan aldri ta et liv med å hjelpe.