B u s k e r u d f y l k e s b i b l i o t e kp r e s e n t e r e r

f r a U n g d o m s b o k g i l d e t – 2 0 1 5

buskerud.fylkesbibl.no

Nyeungdoms-bøker

2

INNHOLD

Bøkene er presentert av: Astrid BonillaRingerike bibliotek

Vera GrønborgBuskerud fylkesbibliotek

Synne Fredriksen Ål bibliotek

Beate RanheimBuskerud fylkesbibliotek

Stig Elvis Furset

Buskerud fylkesbibliotek

Redaksjon: Anne Grethe Lauritzen

Vera Grønborg

Ungdomsbokgildet er støttet av

Kulturrådet

Tendenser ...........................................................................................................................s 3Fitzgerald, Sarah Moore: Tro, håp og eplekake: Det er alltid noen smuler igjen.Presentert av Astrid Bonilla ..............................................................................................s 4Gallego Garcia, Laura: Til minne om Idhun (Motstandsbevegelsen; 1)Presentert av Astrid Bonilla ..............................................................................................s 5Green, John og Levithan, John: Will Grayson, Will Grayson.Presentert av Beate Ranheim ............................................................................................s 6Gjestad, Guro Hoftun: Ord på S. Presentert av Beate Ranheim .....................................s 7Grevet, Yves: Huset (Meto;1). Presentert av Beate Ranheim .........................................s 8Höglund, Anna: Dette snakker man bare med kaniner om. Presentert av Synne Fredriksen ........................................................................................s 9Kaldhol, Marit: Zweet. Presentert av Synne Fredriksen .................................................s 10Kibuishi, Kazu: Steinvokteren (Amuletten; 1). Presentert av Beate Ranheim ...............s 11LaMarche, Una: Bare i Brooklyn. Presentert av Vera Grønborg ....................................s 12 Lockhart, Emily: Vi var løgnere. Presentert av Stig Elvis Furset ...................................s 13 Mæhle, Lars: Bouvetøya 2052. Presentert av Synne Fredriksen ....................................s 14 Nelson, Jandy: Jeg gir deg sola. Presentert av Beate Ranheim .....................................s 15 Nielsen, Susin: Vi er molekyler. Presentert av Synne Fredriksen ...................................s 16Niven, Jennifer: Dager med blå himmel. Presentert av Astrid Bonilla ..........................s 17Noreng, Jan Tore: #alfahann. Presentert av Stig Elvis Furset ........................................s 18 Røssland, Tor Arve: Glimt. Presentert av Stig Elvis Furset ............................................s 19Sharafeddine, Fatima: Du, jente! Presentert av Vera Grønborg .....................................s 20Skaranger, Maria Navarro: Alle utlendinger har lukka gardiner. Presentert av Vera Grønborg .............................................................................................s 21Smith, Andrew: Gresshoppejungel. Presentert av Stig Elvis Furset ..............................s 22 Stroud, Jonathan: Den hjemløse trappa. Presentert av Synne Fredriksen .....................s 23 Sævareid, Heidi: Slipp hold. Presentert av Stig Elvis Furset ..........................................s 24Teller, Janne: Hvis det var krig i Norden. Presentert av Astrid Bonilla..........................s 25Uri, Helene: Fordi jeg elsker deg. Presentert av Vera Grønborg ....................................s 26Voss, Vera: De4! Anonym og Modellene. Presentert av Vera Grønborg ........................s 27Weir, Andy: Marsboeren. Presentert av Astrid Bonilla ...................................................s 28

3

TENDENSAR 2015:

JENTER, SOSIALE MEDIUM OG FAMILIEN

På Ungdomsbokgildet i 2014 påstod eg at dystopibølgja var på sitt høgaste. Eg konstaterer i år at eg fekk rett. For er det noko vi kan seie med stor sikkerheit, så er det at dystopien som sjanger no er på hell. Av dei 30 bøkene vi presenterer i år, så er det berre fire som kan klassifiserast som dystopiar. Vi har diskutert om dette betyr at det er meir realisme i bøkene i år. I vårt utval er det ingen tvil om at det er slik.

Men det må likevel seiast at det ikkje gir eit heilt rett bilete. På anmeldersida for Uprisen ligg det i dag 47 norske titlar. Av desse kan 18 karakteriserast som fantastikk eller fabelprosa. Det er framleis eit høgt antal. For vi presenterer vanlegvis ikkje andre eller tredje bind innanfor trilogiar, som er fabelprosaen sitt føretrekte format. Så det er framleis ein del pågåande seriar, som er med på å prege litteratur for ungdom. Eg nemner eit par:

Sigbjørn Mostue er klar med oppfølgjaren til I morgen er alt mørkt – Brages historie. Siste bind i serien Ravneringene, Evna, av Siri Pettersen kom denne hausten. Kor ofte er det at ei lansering av ei ungdomsbok samlar over 300 fans? Vel, det skjedde her.

Så dersom nokon er i tvil: Fantasy blir både lånt, lest og elska av ungdommane. Som alltid.

Men kanskje viktigare enn sjangerspørsmålet: Kva tematikk dominerer? Eller kva slag hashtag vil eg velje dersom eg skal karakterisere årets bøker? Eitt svar peiker seg ut: Jenter! Av alle slag. Dei er undertrykte, fattige, morosame, frekke, sterke, kjempande, slitande, sjuke, traumatiserte, utprøvande og

kule. Men felles: Dei er alle hovudpersonar. Ein av titlane våre oppsummerer eigentleg året: Du, jente!

Kva då med gutane? Veldig mange av dei er dårlege kjærastar. Til og med valdelege. Og dei legg ut fortrulege nakenbilete på nettet. Då er eg over på årets tematikk nummer to: Sosiale medium. Blogging, instagram, facebook og reality kan seiast å vere både hovudscene og kulisse for mange av forteljingane vi har lese.

Til sist: Spørsmålet om identitet, kor ein kjem frå, kva ein er og kva ein skal bli, har alltid vore eit dominant tema. Det som er spesielt i år, er at dette i så sterk grad er knytta opp mot familien og ulike variantar av den. Veldig mange av jentene, særskilt innanfor årets norske litteratur, har ein far som har vore fråverande under oppveksten, og som dei no vil finne ut kven er.

Skal eg våge meg på å spå for neste år? Ser ein mot USA og England, så er det det som dei der kallar LBGQT-tematikk (altså lesbisk, bi, homse, queer, trans) mykje diskutert. Så kven veit. Kanskje seksuelt mangfold er den neste dystopien? Nokon små krusningar kan vi faktisk ane i år. Og det er først og fremst innanfor den omsette litteraturen.

Stig Elvis Furset

4

Sarah Moore Fitzgerald

Tro, håp og eplekake:

Det er alltid noen smuler igjenOversatt av Heidi GrindeSchibsted 2015 Presentert av Astrid Bonilla

Dere har sikkert allerede lagt merke til det, - det er mange ungdomsbøker som handler om sorg, savn og andre triste ting i år.

Da jeg fikk denne boka mellom hendene, syntes jeg den så ut som en skikkelig deilig og ukomplisert feelgoodroman. Ikke bare er tittelen søt, men prøv å smake på den! Tro, håp og eplekake - Det er alltid noen smuler igjen ... Det er nesten som om man kan kjenne smaken av syrlige epler, kanel og et svakt hint av kardemomme, ikke sant? Endelig ei bok som kunne gi meg litt motvekt til alt det tunge, triste og dystre! Jeg hadde vel ikke kommet lenger enn sånn cirka halvveis ned på den første sida, da det gikk opp for meg at jeg var kommet midt inn i ei minnestund for Oscar, 14 år gammel, savnet og antatt død.

Går det egentlig an å tenke seg noe mer meningsløst? Det hele oppleves som fullstendig surrealistisk for Oscars beste venn, Meg, som har vært utenlands med familien det siste halve året. Når hun ser seg rundt i den fullsatte kirka, og ser de tårevåte, bleke ansiktene til de gamle klassekameratene sine, innser hun at her er det noe som skurrer skikkelig. For hvordan er det mulig at alle tar for gitt at Oscar ikke kommer tilbake så lenge han ikke er funnet? Hvorfor er det ingen som har noe håp om å finne ham i live? Hva er det egentlig som har skjedd mens Meg har vært borte? Her er det ikke så rent få biter som mangler for at puslespillet skal bli helt.

Sarah Moore Fitzgerald har skrevet en lettlest historie om vennskap, håp og kjærlighet, der mysteriet rundt forsvinningen til Oscar, mestereplekake-bakeren, gradvis nøstes opp. For Meg gir ikke opp håpet. Det gjør heller ikke Oscars lillebror, og sammen prøver de å komme til bunns i mysteriet.

Tro, håp og eplekake er en riktig så søt historie, og jeg er temmelig sikker på at den vil kunne finne sine lesere blant småforelska ungdomsskolejenter. Skal jeg komme med litt kritikk, så synes jeg at boka språklig sett er en tanke ujevn. I det ene øyeblikket slås man nesten i bakken av nydelige, språklige bilder, mens man i det neste frustreres over lettvinte klisjeer. Jeg synes også at den litt endimensjonale fremstillingen av tenåringsjenter var en smule irriterende, men det kan hende det bare var fordi det var så gjenkjennelig. Når det er sagt, vil jeg si at dette i det store og det hele var en behagelig leseopplevelse med en god porsjon «feelgood».

5

Jack er ikke lenger i tvil om hvilket sverd det er han må velge. Han stanser foran statuen av ildens gud og stirrer overveldet på det praktfulle sverdet. Det er smidd med drageild, og Jack har blitt fortalt at ingen kan røre det uten å brenne seg stygt. Men nå kaller sverdet på ham, og til tross for alle advarsler, lar Jack fingrene sine lukke seg om skjeftet…

Sammen med tenåringsjenta Victoria, en kriger og en magiker, utgjør Jack Motstandsbevegelsen. De har ett mål, og det er å befri planeten Idhun fra den grusomme Ashran Svartekunstneren og hans tilhengere. Det er med andre ord duket for ekte klassisk fantasy, der de gode kjemper mot de onde. Dette er virkelig en intens kamp på liv og død, der strategi, spesielle evner og samhold får alt å si. Dersom Motstandsbevegelsen lykkes, vil en eldgammel profeti oppfylles og Ashrans rike falle. Dersom Ashran lykkes, vil alt håp være ute for evig og alltid.

Motstandsbevegelsen er første bok i trilogien Til minne om Idhun skrevet av Laura Gallego García. Her møtes overnaturlige vesener, magi og fremmede

verdener i en altoppslukende historie som det er vanskelig å legge fra seg. Jeg liker universet som skapes og de episke beskrivelsene. Jeg liker fabeldyrene og måten de inngår i historien på, og jeg synes heller ikke det gjør noe at forfatteren legger opp til et intrikat trekantdrama som får leseren til å spørre seg om de gode alltid er gode, og om de onde alltid er onde.

Så til alle fantasyfans: Merk dere denne spanske godbiten! Når ei bok først blir oversatt til norsk fra andre språk enn engelsk, er det god grunn til å se nærmere på den. Jeg venter i hvert fall i spenning på fortsettelsen. Og som en liten kuriositet til slutt: I Spania har det også kommet ut en mangaserie basert på triologien. Forhåpentligvis går det ikke så lenge før norske forlag også oppdager det.

15 år gamle Jack går resolutt inn i våpenkammeret. Han lar blikket vandre over samlingen av sverd, dolker, køller, skjold og rustninger. Det er en god stund siden Jack forlot Jorda og kom til Limbhad, og han kjenner til de fleste våpnenes egenskaper og forhistorie nå. Han er ikke lenger den naive ungdommen han var, det skjedde noe med ham i møtet med den hensynsløse, svartkledde morderen.

Laura Gallego García

Til minne om Idhun 1

Motstandsbevegelsen Oversatt av Kari og Kjell RisvikBazar 2015Presentert av Astrid Bonilla

6

Will Grayson har det nemlig ikke bra med seg selv, og han mistrives med alt og alle. Will Grayson er en følsom, søkende og selvpinende ung mann som ikke finner sin plass. Han ønsker seg vekk, langt vekk. Han venter på at noe skal endre seg.

En dag møter han Isaac. Eller han finner Isaac på nett. Og det er det lyspunktet Will Grayson trenger. I hver ledige stund chatter de. Isaac forstår ham, de tuller om alt og de blir stadig mer intime i tonen. Etter hvert vil de treffes. Isaac foreslår at de møtes på Frenchy´s, som ligger i en annen by. Will Grayson både gleder og gruer seg, og da Frenchy´s viser seg å være en luguber og grell pornosjappe, blir han svært overraska. Men, han venter og han venter. Isaac dukker aldri opp.

Den kvelden, som ved en skjebnens ironi, møter han en gutt med samme navn som ham selv. Slik går det til at Will Grayson møter Will Grayson. Og via den andre Will Grayson møter den første Will Grayson, Tiny Cooper. Tiny Cooper er kanskje min favorittkarakter i denne romanen.

Tiny Cooper er stor, nesten to meter høy. Han er høyrøsta, han spiller amerikansk fotball, han har alle følelsene utenpå. Han er teatralsk, og han er voldsomt homofil. Virkelig en dramaqueen på den mest utadrettete måten som er mulig. Tiny blir forelska i en ny gutt nesten hver dag, og hans største mål dette skoleåret er å sette opp en musikal om sitt eget liv.

Det er nå moroa begynner! Selvsagt blir det forviklinger, selvsagt blir det dramatikk og det blir selvsagt også søt musikk og en mengde komikk.

Will Grayson, Will Grayson er et samarbeidsprosjekt av de kjente og kjære ungdomsbokforfatterne David Levithan og John Green. De er stemmen til hver sin Will Grayson, og jeg har forgjeves forsøkt å forstå hvem som skriver om hvem. Uansett, det er det nødt til å bli suksess av, og det er en historie man sent glemmer.

Jeg antar jeg ikke trenger å si at dette er en av de morsomste, rørende, tankevekkende og kjæreste bøkene jeg eier.

John Green og David Levithan

Will Grayson, Will GraysonOversatt av Stian Omland og Tonje RøedGyldendal 2015Presentert av Beate Ranheim

Forleden dag møtte jeg ei som jeg gikk på videregående med. Hun kunne ikke huske meg. Det forstår jeg godt. De åra på videregående var en kjip tid for meg. Jeg hadde det ikke bra og forsøkte nok å være litt usynlig. Det var flere grunner til det, og jeg kjenner litt på de følelsene igjen hver gang jeg leser denne boka.

7

Det er Sun, eller Solveig som hun egentlig heter, som forteller. Hun bodde sammen med faren sin, og rett over tunet bodde bestemor. Suns mamma bodde i Spania med den nye kjæresten sin.

Sun, pappa og bestemor hadde det fint. Helt fint til den dagen faren hennes døde. Han jobbet som kranfører, og en dag falt han. Han falt 12 meter rett ned. Hvorfor? spør Sun seg. Om og om igjen. Hvorfor? Hvordan? Fikk han et illebefinnende? Ble han dytta? Hoppa han?

Sun er 17 år. Hennes verden har kollapset og hun forsøker å finne måter å overleve på. I den vonde tida faller hun for en gutt. “Mamma falt pladask. Mista alt. Tok ikke hensyn til noe. Jeg har falt. Uten hensyn til situasjonen, til pappa, til at han kanskje ville synes det var rart, at jeg er lite respektfull, at jeg burde kjent lenger på tyngden i tristheten, latt den trekke meg ned. Midt i dette har jeg falt. Ikke som pappa. Jeg falt som mamma. Pladask. Det er henne jeg har det fra.″

Ord på S er en nydelig bok. Jeg vil berømme forfatteren for det. Hun skriver godt, og hun skriver sterkt om en moden

og reflektert 17-årings tanker og følelser. Alvorlig og humoristisk forteller hun om hvordan det kan føles å være i sorg og samtidig være forelsket. Om hvordan det kan være å bo på en rar, liten plass. Og om hvordan livet alltid byr på overraskelser.

Guro Hoftun Gjestad har skrevet en rørende, varm og klok bok om kjipe ting. Det gjør hun på en beundringsverdig måte.

Dette er den første romanen hun har skrevet for ungdom i følge forlaget. Jeg mener den fint vil treffe eldre lesere også.

Og jeg håper vi får flere bøker fra denne forfatteren.

Guro Hoftun Gjestad

Ord på S Gyldendal 2015Presentert av Beate Ranheim

- Er du klar? spør bestemor.- Ja, sier jeg, og så går vi ut av huset, setter oss på de brennende skinnsetene i bilen hennes. De svir og klistrer seg til baksiden av kroppen, smelter mot ryggen, baken, låra. Vi orker ikke si noe om det, vi sveiver bare ned hvert vårt vindu og lar lufta riste oss idet bilen får fart. Bestemor er kjent i bygda for å kjøre som et svin. Selv nå, i altfor varm kjole, på vei for å begrave sønnen sin, tramper hun gassen i bånn og akselererer bortover riksveien mot kirka.

8

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud

dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do eugiat.Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis dit ad ming ea adionse quismod mincidunt augiat, si.To eraesecte magnim num dolortio enit prat.Nulla commodo dolore feugait dolore moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit aut lobore tet nit adigna con ute feuguer iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. Iduis alissenissis dion vullutat, commodi

De vet at når de har vokst seg til en gitt høyde, forsvinner de fra sovesalen en natt for aldri å bli sett igjen. Når en gutt forsvinner, dukker en ny opp. Antallet gutter er konstant.

Dagene i huset er fulle av rutiner og regler. Undervisningen handler stort sett om dyrehold og jordbruk. Om dagen blir de overvåket av vakter. Ro og orden opprettholdes ved fysisk avstraffelse. Guttene aktiviseres med fysisk og psykisk krevende leker eller kamper mot hverandre. Kamper med spilleregler ingen fullt ut forstår. Kampene er brutale. Ikke sjelden må noen på sykestua. Noen av dem som blir fraktet dit, kommer ikke ut igjen. Da vet alle hva som skjer. Da kommer det en ny gutt.

Huset av Yves Grevet er første bind i en prisbelønnet fransk serie som heter Meto. Og, folkens, dette er virkelig spennende. Fra første side står spørsmålene i kø. Hva er det som har skjedd? Hvor er dette? Når er dette?

Fortelleren i denne romanen er Meto. Meto er blant de høyeste og har fargekoden mørkeblå. Han vet at hans tid i huset går mot slutten. Da det blir klart for ham at det er et opprør på gang, må han ta valget mellom å vente på å forsvinne fra

sin egen seng en natt snart, eller å følge opprørerne. De vil flykte. De vil ikke lenger vente på å bli hentet en natt. De vil ta skjebnen i egne hender. Hvem kan de stole på? Hva venter dem utenfor Huset? Og hvor skal de ta veien?

Noe av det som festet seg mest hos meg etter jeg leste denne boka, er det grimme og golde. De grå veggene, fraværet av sol og luft. Mangelen på varme, fravær av familie, overvåkingen. Det at ingen voksne bryr seg. Guttunger som forsøker å verge seg mot hverandre og en ytre fiende. Og assosiasjonene flommer fritt hos meg.

Se på bokas forside. Litt steam punkaktig ikke sant? Og så uniformeringen, skjorter, unge gutter, marsjering, enhetlige idealer. Jeg tenker Pink Floyd – The Wall. Jeg tenker på huset som en fabrikk, en fabrikk som produserer like og lydige soldater. Alle skal gjennom den samme kverna. Forlaget skriver at Meto-serien er kontrafaktisk, og at den tar utgangspunkt i hva som kunne ha skjedd dersom den kalde krigen ikke tok slutt.

Huset er som sagt første bind i denne serien. Bind to skal hete Øya, og bind tre skal hente Verden. Titlene gir selvsagt en pekepinn om fortsettelsen, og jeg er spent på hvordan det går med Meto.

Yves Grevet

Meto; 1

Huset Oversatt av Thomas LundboMangschou, 2015Presentert av Beate Ranheim

På ei øy i havet står det et hus. I huset bor det unge gutter. Gutter som knapt har vært utenfor huset. De aner lite om verden utenfor. Ingen av dem husker et liv før de kom til huset. Ingen av dem vet sikkert hvor gamle de er. Guttene er rangert etter fire fargekoder, alle starter som lyseblå.

9

Det prøver Anna Höglund å skildre i denne bildeboka om ein langøyra, tobeint kanin på 13 år. Kaninen kan vere gut eller jente, det er opent. Gjennom både tekst og bilde får me eit sterkt inntrykk av einsemda som følgjer med det å vere ekstra sensitiv og altfor ofte trist. ʺAv og til, når jeg er med andre, føler jeg meg utkledd som en annen. En som for all del ligner på meg, men selv står jeg i utkanten.ʺ

Lesarar flest vil finne noko i kaninen som dei kjenner igjen i sitt eige liv, særs frå tenåra. Alle kan føle seg utanfor av og til, synast at andre er betre eller penare enn ein sjølv, at kvisa i fjeset er kjempestor. Men det er ikkje slik for alle at det å knuse ei ketchupflaske i butikken er verdas undergang. Og kaninen kan ikkje gjere noko med sin eigen sensitivitet. Det hjelper ikkje at mamma seier “ikkje ver så følsam!″ - Det finst ei slags draumeverd der kaninen er trygg og glad, og der mora viser omsorg og varme. Og er ein kanin, faktisk!

Heldigvis opplever kaninen glimt av samkjensle i verkelegheita - ikkje med mora, men med bestefaren, som set ting i

perspektiv, sjølv om visdomsordet “det blir betre med åra″ er ei mager trøyst der og då.

Trass alt som er vanskeleg, har boka ein lysare tone mot slutten, eit håp om at kaninen skal finne meir meining og fellesskap – ein eller annan stad. For eksempel: «Jeg er enig i at man er sin egen verste fiende. Men hvis alt også er sin egen motsetning, kan man jo samtidig være sin egen beste venn.»

Bilda er kunstneriske og symbolmetta; teksten er ganske enkel, berre av og til filosofisk. Så du kan velje å tolke, viss du vil, eller du kan berre la fortellinga til kaninen søkke sakte inn.

Kven vil få mest ut av denne boka? Ho kan gjerne pushast på lesarar frå 13 år og langt oppover som ikkje nødvendigvis treng fullt driv og spenning, eller som vil ha ein tenke- og følepause. Boka er utgitt med støtte frå Leser søker bok.

Korleis er det å føle seg som ein kanin i ei menneskeverd? Så aleine, utan at nokon eigentleg forstår. Korleis er det å ikkje orke å vere med når andre har det gøy saman, å kjenne redsla langt inni kroppen?

Anna Höglund

Dette snakker man bare med kaniner om

Omsett av Gunstein BakkeMagikon 2015Presentert av Synne M. Fredriksen

10

Marit Kaldhol

ZweetSamlaget 2015Presentert av Synne M. Fredriksen

Fyrst vil eg fortelje om noko som skjedde med meg då eg var 12. Eg stod i eit basseng i badeparken saman med ein to år yngre gut; me venta på bølgjene som skulle kome. Plutseleg la han hendene på hovudet mitt og skauv meg under vatn. Eg kjempa meg opp igjen, heilt perpleks. Han lo. Så gjorde han det igjen. Og ein gong til. Eg blei livredd. Men eg lét som ingen ting etterpå. Det var jo berre for gøy. - Eg har aldri gløymt det.

I boka Zweet av Marit Kaldhol blir ei anna jente skyvd under vatn, men det er ikkje for gøy og stoppar ikkje så raskt. Ho gløymer det heller aldri.

Lill Miriam er noko for seg sjølv. Når boka startar er ho også for seg sjølv – aleine i eit loftsrom på ungdomsskulen. Alle andre har blitt evakuert frå ein gasslekkasje i nærområdet. Ho trur at skulen er under angrep frå terroristar, og loftet er staden der ho føler seg trygg. Og ho skriv, på laptopen sin. Om det å vere ekstra følsam for lydar. På vakt overfor andre menneske. Om at det kan vere farleg å vere annleis.

Seinare kjem også to klassekameratar inn og fortel. Susan, ei av dei som kalla Lill Miriam for Beistet, som var med og skauv henne under. No må Susan danse ballett, piruett etter piruett, for å gløyme. Og så har me den nye eleven, Ruben frå Cuba, som sa at Lill Miriam var «søt, sweet, dulce». Han blei lyset i Lill Miriam sin mørke tunnel.

Symbolikk er mykje brukt i Lill Miriam sin del av boka, og det finst frampeik som fyrst blir tydelege når

ein les på nytt. Dette gjer at teksten nok krev ein erfaren lesar, ein som kan lese undertekst. Men korte kapittel, enkelt språk og små setningar lettar lesinga teknisk, og innslag av fagtekstar, avisutklipp og lister gjer boka variert. Og når «s»-tasten losnar frå tastaturet og blir erstatta med «z» får teksten ein litt komisk vri. Det som fyrst og fremst er tungt, er å lese om mobbinga som skjer.

Kanskje er det bra at ho som er «annleis» får mikrofonen fyrst, det kan skape sympati og nærleik til hennar side av saka. Men Lill Miriam er annleis på ein ganske tydeleg måte; ho lever litt inne i si eiga verd. Er ho så sær at ungdommar flest vil føle avstand, streve med å forstå det ho skriv og ikkje ta henne på alvor? Vil dei heller identifisere seg med Susan, som mobbar?

Uansett, boka Zweet er nok avhengig av formidling for å bli forstått og sett. Fortellinga er raskt lese, men mindre raskt gløymt. Boka fortener verkeleg lesarar.

11

Jeg har alltid vært en lesehest. Jeg husker sommerferiene på familiehytta. Hytteferie uten strøm betydde lesing i stearinlysskinn til langt på natt. Jeg leste alt. Min tantes tyske legeromaner. De handlet om fattige, gjerne blonde sykepleiersker, som ofte het Ursula. Ursulaene var som regel hittebarn, og de var så gode, så snille. De ble oppvartet av den kjekke legen med Colgatesmil. Han var ofte en prins og var arvingen til en enorm formue. Og familien hans var villige til å gjøre hva som helst for å forhindre de unge elskedes kjærlighet i å springe ut. Disse bøkene gjorde meg svært opprørt.

Jeg leste cowboybøker, klassikere, ukeblader, hytteboka. Onkelen min hadde også bunker med gamle tegneseriehefter. Tex Miller, Fantomet, Agent X9, Sølvpilen, Ulvefolket, Donald. Jeg diskriminerte ikke. Alt jeg leste gav meg noe. Det handlet om å leve seg inn i en annen verden. Det å bli fanget av en historie.

Den dag i dag leser jeg ikke alt og har nok utviklet både smaken og preferansene. Tegneserier begeistrer meg fortsatt. Det er formatet, illustrasjonene, samspillet mellom tekst og bilde. Heldig for meg at jeg har tilgang på nye som gamle tegneserier på biblioteket i Drammen.

En av de beste og nye jeg har funnet er Amuletten. En ny serie utgitt av Fontini forlag. Første bind heter Steinvokteren.

Historien handler om et søskenpar som flytter ut på landet med moren sin. Huset de flytter til, tilhørte oldefaren deres. Han forsvant for mange år siden. I biblioteket finner de en magisk amulett. Så blir mor bortført av noe skummelt. Amuletten forteller dem at mor kan reddes, – og dermed er vi i gang.

Barna begir seg ut i det ukjente for å redde henne. Og det viser seg at de har flere gode hjelpere.

Dette er en klassisk fortelling om kampen mellom det gode og det onde, med helter og bad guys, magi og magiske smykker, mye spenning og nydelige tegninger. Det appellerer til alle fra 10-års alder og oppover.

Foreløpig har det kommet fire bøker på norsk. Serieskaperen har twitret at det skal bli ni bøker til sammen.

Kazu Kibuishi

Amuletten; 1

Steinvokteren Oversatt av Olav BjørgeFontini 2015Presentert av Beate Ranheim

To jenter sitter ved den ene veggen på venterommet, i shorts og singlet, vipper med lette plastsandaler og fniser av noe på mobilen sammen. Ved den andre veggen, Devorah, i langt ullskjørt, sort,varm strømpebukse, tett knappet bluse. Og med nedslått blikk, for hun har ikke lov å snakke med fremmede, Mobil er uaktuelt.

Devorah tilhører et ultraortodokst jødisk miljø i Brooklyn, har en stor søskenflokk og sterke familiebånd. Dette jødiske miljøet er helt isolert fra resten av samfunnet til tross for at de befinner seg i samme bydel, ja, faktisk samme gate. Mennene går i mørk frakk med fedorahatt og har de typiske sidekrøllene. Kvinnene er tekkelig tilknappet. De lever fromt, gudfryktig, og er nøye med å holde alle religiøse lover. Jentene har det ekstra strengt. Devorah får ikke gå videre på skolen selv om hun har bedre karakterer enn broren. Hennes plikter er i hjemmet. Foreldrene bestemmer selvsagt hvem hun skal gifte seg med, en passende ung mann, som er en av dem.

Devorah er et prakteksemplar av ei jente i dette miljøet. Hun er føyelig, følger alle regler og gjør aldri noe galt. Hun er foreldrenes stolthet.

Det som skjer nå, er at Devorah møter Jaxon. Hun har vært nede i resepsjonen

på sykehuset for å kjøpe noe å drikke, tar heisen opp og Jaxon smetter inn nesten idét heisen begynner å gå. En mørk, glad ″caribbean guy″. Da burde jo Devorah egentlig gå ut, men hun rekker det ikke.

Så stopper heisen.

Først tenkte jeg at denne skildringen av et ultraortodokst jødisk samfunn blir for spesiell for norske ungdommer. Miljøet er så rart og ukjent. Men som leser blir man raskt helt hekta. Det er så ærlig beskrevet. Man ser at det er bra ting i Devorahs miljø og oppvekst, at det er tett og nært og beskyttende. Men. Det er inntil Devorah begynner å stille spørsmål, farlige spørsmål, ved sitt liv, sin levemåte. Et stort opprør vokser i henne. Det blir dramatisk og gjør fryktelig vondt.

Selv om dette miljøet er spesielt, så finnes det jo paralleller overalt. Det finnes strenge, isolerte grupper innenfor ulike religioner og samfunn, der jentene blir møtt på lignende måter.

Og kontrasten mellom Devorah og Jaxon er en evig problemstilling, en Romeo og Julie-fortelling, som gjentas hvert år i ungdomsbøker. Den er like spennende hver gang. Like trist. Og like nydelig. Denne er i tillegg kjempegodt skrevet.

12

Devorah Blum. Vi møter henne på et sykehus i Brooklyn. Hun er med søsteren sin, som skal føde. Det er midtsommer, hetebølge.

Una LaMarche

Bare i Brooklyn Oversatt av Line AlmhjellGyldendal 2015Presentert av Vera Grønborg

13

Eg var tretten år gammal, og vi hadde bestemora mi på besøk. Ho var same haust brått blitt enke, 60 år gammal, så det var naturleg at vi tok oss litt ekstra av henne den jula. Det var også grunnen til at eg ikkje reagerte så veldig på at bestemor var så rar denne kvelden. At ho liksom ikkje greidde å følgje med i samtalen rundt bordet. At ho ikkje festa blikket heilt på nokon av oss. At ho ikkje sat heilt i ro på stolen.

Første jula utan bestefar. Det var ikkje så lett for nokon av oss. Og lettare skulle det heller ikkje bli. For rett etter middagen, så skjedde det. Ute på kjøkenet hadde pappa fått på seg forkleet. På julafta var det alltid han som vaska opp. Mamma var godt i gang med å ta asjettane av bordet. Eg sat igjen, saman med bestemor. Ho gav meg eit trist smil. Så sa ho: ″Atle og Margrethe, kom og sett dykk. Eg har noko eg vil fortelje″.

Og det ho fortalte! Ho fortalte om sommaren 1940. Sommaren før faren min blei født. Om korleis ho, som ung jente, denne første krigstida, hadde sett på alle dei nye som var i landet. Unge gutar, som det ikkje fanst så mange av på den vesle plassen der ho budde. Og spesielt ein gut, som fortalte henne kor fin ho var. Attpåtil på eit framandt språk. Som ho sa til oss: ″Kva visste ho om storpolitikk?″ Ho fortalte om kor sint foreldra hennar, far min sine besteforeldre og mine oldeforeldre, hadde blitt då det kom for ein dag kva som … hadde hendt. Fortvilinga. Og om korleis han eg trudde var bestefar min og pappa trudde var far sin, han som nett var død, gjekk med på å late som.

Då slo det meg kor glad ″bestefar″ alltid hadde vore i bestemora mi.

Eg har aldri tilgitt bestemor at ho fortalte dette før vi hadde åpna presangane den julafta.

Familie og slekt. Løyndommar og løgner. Og at virkeligheita rundt deg brått blir ny. Det er den same vara som den boka Vi var løgnere av Emily Lockhart er skapt av.

Fortellestemma tilhøyrer Cadence Sinclair. Ho fortel om somrane under oppveksten, som alle vart tilbrakt på Beechwood, familien si eiga øy ved Marthas Vineyard nordaust i USA. Ein stad kor både gammal og ny rikdom ferierer.

Under desse somrane har eit nært vennskap med tre jamngamle søskenbarn utvikla seg. Alt under eit slør av dei vaksne sine forsøk på å dekke over rotne familieforhold.

Sommaren ho er femten, så skjer det ei grusom ulukke på Beechwood, som har påført Cadence hukommelsestap. Og boka handlar om korleis det som eigentleg skjedde, blir klart for henne. Litt etter litt. Eller?

Nei, det ligg noko urovekkande under forteljestemma til Cadence Sinlair. For etter at eg trudde alt var falle på plass i siste kapittel, så gjekk eg tilbake og las dei fyrste avsnitta om att.

Då vart eg sitjande å lure: Er ho til å stole på?

Historia eg fortalte om bestemora mi og krigen. Snakka eg sant? Boka heiter altså Vi var løgnere. Det var eg også. Eg laug!

E. Lockhart

Vi var løgnere Oversatt av Hege MehrenFontini 2015Presentert av Stig Elvis Furset

Det som eg skal fortelle om no, hendte ein julekveld for mange år sidan.

14

Slik er starten på årets miljøthriller for ungdom, som også er ein dyster framtidsvisjon. I ganske nær framtid, året 2052, har Noreg blitt ein del av det såkalla Oljetrianglet med Danmark og Skottland. Eit diktatur der oljebransjen skal vernast for alt i verda. Gatene i Oslo er ironisk nok fulle av klimaflyktningar frå andre delar av verda.

Hovudpersonen Roland er ung, frustrert og ganske illusjonslaus, men han har fått ein ting å kjempe for: Klimaet. Han er med i undergrunnsorganisasjonen Klimavaktarane. Dei må halde lav profil, og Roland får viktig informasjon på nett, via ein menneskeleg avatar som er intenst engasjert i klimasaka. Og kjempepen.

Så skjer det noko under ein aksjon. Klimavaktarane blir overraska av politiet, Roland blir stoppa og slått i svime. Når han vaknar opp, er han passasjer på ein båt på veg til Bouvetøya. Mot sin vilje har han blitt Jokeren, ein av fem deltakarar i realityprogrammet Bouvetøya 2052.

På øya skal dei bu i opptil tre dagar utan nettilgang og under svært vanskelege værforhold. På toppen av dette presset skal dei løyse oppgåver og skrive

rapportar saman med forslag til løysingar på klimaproblem. Dei får poeng for å samarbeide, men får fordelar av å overvinne kvarandre i ekte duellar.

Kva er eigentleg vitsen? Og er dei andre deltakarane eigentleg så klimainteresserte? Bryr dei seg om at jorda går under? Realityshowet blir skummelt. Det blir blodig. Roland må fyrst finne ut kven han vil stole på, og så, kva og kven det er verd å kjempe for.

Alt i alt er denne boka godt gjennomført og på sitt beste intenst spennande. Og verkeleg tankevekkande. Ein ting vil eg pirke på: Klimadiskusjonane mellom personane er ikkje heilt godt integrert i fortellinga. Det er så viktig, det forfattaren vil seie, men av og til kjem forma på bodskapen i vegen for framdrifta og eg føler at eg les ein monolog delt i fleire bitar.

Avslutninga er såpass open at lesaren vil vente seg ei fortsetjing, men eg har det frå sikre kjelder at dette ikkje er starten på ein serie. Kanskje det er me som må dikte resten? Eller kanskje helst gjere noko for at fortellinga ikkje skal bli verkelegheit? “No er tida. Tida er no.″

Lars Mæhle

Bouvetøya 2052 Samlaget 2015Presentert av Synne M. Fredriksen

Bouvetøya. Verdas mest isolerte øy. Forblåst, iskald og stinkande av selbæsj. Mest ekstreme plassering for eit realityprogram nokon gong? Sannsynlegvis. Men ein steinrik kinesisk produsent har tatt sjansen. Det er tid for «Bouvetøya 2052». Alt er klart. Eller? Eit lys blinkar inne på den forlatne øya, eit lys som ikkje skal vere der.

15

I september 2014 kom samme forfatter med en ny bok, jeg gledet meg stort. Jeg kjøpte den på engelsk så fort den kom. Forventningene mine var skyhøye. Jandy Nelson gjorde det igjen, hun bergtok meg med sin nye roman.

I 2015 ble den utgitt på norsk og tittelen er: Jeg gir deg sola.

Det handler om tvillingparet Jude og Noah. Jeg har alltid tenkt på tvillinger som noe spennende og eksotisk. To som har delt alt, omtrent fra unnfangelsen. To som vet alt om den andre.

Jude og Noah har den nærheten, den evnen til å vite hva den andre tenker og føler. De er veldig knyttet til hverandre, selv om de er vidt forskjellige som typer. Jude er tøff, utadvendt, populær blant gutta og gjør gjerne vågale ting. Tvillingbroren hennes Noah, er mer forsiktig, mer stille og forelsker seg i gutter. Begge er interessert i kunst og blir oppmuntret hjemme til å dyrke sine kunstneriske uttrykk. Målet er at de skal tas opp som elever ved den private kunstskolen i nabolaget. Og frem til de fyller 13 er de hverandres beste venn.

Historien om Jude og Noah hopper frem og tilbake i tid i en treårsperiode. Vi følger dem fra de er 13 til de fyller 16. I løpet av de tre årene skjer det noe som skaper avstand og skiller tvillingene. Som 16-åringer snakker de knapt sammen og lever som fremmede under samme tak. Hva

var det som skjedde dem? Hva er det som kan ha skapt sånn splid blant søsknene som var så nære?

Tvillingene forteller i hver sine kapitler. Historien som litt etter litt kommer frem, er gripende og sterk, akkurat hva jeg forventer av forfatteren.

Jandy Nelson er en veldig god historieforteller. Hun vever sammen en vond og god historie om misforståelser, kunst, savn, forelskelse, svik og død. Hun gir leseren bit for bit og lar oss forsøke å legge puslespillbitene selv. Men hun gjør det bare så mye bedre enn oss.

Historien om, eller skal vi si mysteriet om, Noah og Jude er en stor og god leseopplevelse. Dette er ikke en lettbeint og fort glemt underholdningsroman. Jeg gir deg sola er en strålende skrevet roman på 424 sider. Den er stor og rik. En slik historie som jeg egentlig ikke vil skal ta slutt, selv om jeg hele tiden lurer på hvordan det ender.

Den norske oversetteren, Hilde Stubhaug, har blitt innstilt til IBBYs Honour list for sitt arbeid med denne romanen. Gratulerer til Hilde, da vet vi at oversettelsen også er gull.

Jandy Nelson

Jeg gir deg sola Oversatt av Hilde StubhaugGyldendal 2015Presentert av Beate Ranheim

Husker du «Himmelen begynner her»? Den kom i 2012. Jeg var så betatt av den boka.

16

Kva med det store maleriet av ei naken dame som ammar eit spedbarn? Eit vakkert minne om kjærleiken frå mor til barn, eller eit ekkelt nakenbilde som ingen må få sjå? Igjen, det kjem an på om du spør Stewart eller Ashley. Det einaste dei to er einige om, er at det ikkje er hundre prosent uproblematisk at Stewarts pappa og Ashleys mamma blei kjærastar og at dei no bur saman, alle fire, heime hjå Ashley. Stewart er født optimist, mens Ashley ikkje gjer noko for å skjule at ho lever i ein skrekkfilm. Ho har rett og slett mista kontrollen. Det at pappa er homofil og etter kvart får besøk i hytta i hagen, til og med når ho har vennar med heim, hjelper slett ikkje!

Når Stewart, som før har gått på ein privatskule for ekstra talentfulle barn, begynner på Ashley sin skule, får alle sjå kva slags nerdebror ho har. Det einaste som faktisk er bra med det, er at ho gjennom Stewart får kontakt med draumeprinsen. Men er han ein mystisk draumeprins eller ein farleg bølle? Det kjem an på om du spør Stewart etter den leie episoden i skulegarderoben, eller Ashley før den store nyttårsfesten.

Det er Ashley som må svelgje flest kamelar og som utviklar seg mest igjennom boka. Stewart har sine vonde stunder, men møter dei med mot og fantasi. Han må likevel lære seg at ikkje alle liker å ha sure sokkar på stuebordet, og at folk ikkje automatisk er dumme sjølv om dei ikkje veit forskjellen mellom “emansipert″ og “konstipert″. For som pappa seier, forskjellige menneske er intelligente på forskjellige vis.

Dette er ein velskriven feelgood-roman med mykje godkjensler, fin humor og få overraskingar, eit litt typisk high school-drama kanskje? Med veksling i synsvinkelen mellom kapitla, blir det tydeleg kor forskjellige dei nye søskena er, men også koss dei nærmar seg kvarandre etter kvart. Dei er begge lagd av molekylar…

Susin Nielsen

Vi er molekylerOmsett av Tonje RøedAschehoug 2015Presentert av Synne M. Fredriksen

Sjå for dykk ein stor lenestol i grønt og lilla. Er han eit herleg møbel som var perfekt å lese Harry Potter-bøkene saman i, eller eit gyseleg brot med den stilreine, beige sofagruppa i stua? Det kjem an på om du spør Stewart eller Ashley.

17

Han lukker øynene, smiler og nyter hvordan alt snurrer rundt. Husker ikke at han klatret opp hit, har glemt det meste av det som skjedde på søndag. Sånn er det hver gang. Tomhet etterfulgt av oppvåkning. Et kick utløst av kontraster.

Med armene strukket rett ut fra kroppen og med vinden ruskende i håret, spør Theodore Finch seg det samme spørsmålet som han har spurt seg så mange ganger før: Er dette en passende dag å dø på? I det han oppdager at samlingen av skuelystne klassekamerater nede på bakken begynner å peke mot et sted til høyre for han, snur han hodet. Og der, på avsatsen på den andre siden av klokketårnet, ikke mer enn en meter unna, står plutselig ei jente. I bare sokkelesten. Et likblekt ansikt omgitt av langt mørkeblondt hår som floker seg i vinden.

På forsida av Jennifer Nivens Dager med blå himmel beskrives boka som en romantisk og hjerteskjærende fortelling om ferden mot og gjennom tragedien, og veien videre. Dette er normalt nok til at jeg avfeier ei bok og tenker at dette i hvert fall ikke er noe for meg. Men av og til skal man

ikke la seg stoppe av klisjefylte uttalelser.Jennifer Niven har skrevet sin første

ungdomsroman, og den er sterk. Hun forteller at i arbeidet med å skrive boka, har hun tatt utgangspunkt i egne erfaringer som etterlatt ved selvmord.

Dager med blå himmel er på mange måter en vakker kjærlighetshistorie om to ungdommer som på tross av store forskjeller finner hverandre. Historien er skrevet fra både gutten og jenta sin synsvinkel, og sammen med detaljrike personskildringer, levendegjøres karakterene. Man får et forhold til dem, føler med dem og ønsker så inderlig at det skal gå bra til slutt. Boka er for øvrig heldigvis ikke bare trist og tragisk, den er også full av herlig galgenhumor.

Jeg vil si at boka passer for elever på videregående og muligens også for erfarne lesere på ungdomsskolen.

Jennifer Niven

Dager med blå himmel Oversatt av Eli-Ann TandbergSchibsted 2015Presentert av Astrid Bonilla

Det blåser en kald vind oppe på klokketårnets smale avsats seks etasjer over bakken. Ingen tvil om at vinteren er kommet til Indiana. 18-åringen som står på avsatsen, er så høyt oppe nå at han nesten anser seg som en del av den mørkegrå himmelen. Han tenker at verden ser helt annerledes ut herfra. Det gjelder å få riktig perspektiv. I det han lar blikket falle ned mot broleggingen i skolegården og alle de små menneskene som har samlet seg der nede, begynner verden å gynge.

18

I #alfahann av Jan Tore Noreng, er desse ytre og indre kreftene to sider av samme sak. Det er som om dei fyrer kvarandre opp i ein slags kjærleiksfylt terrorbalanse. Ein terrorbalanse der den narsissistiske eigenkjærleiken er ei av dei store drivkreftene.

Vi møter Torstein. La det vere sagt med ein gong: Han er ein sjølvopptatt sleiping, som har eit enormt behov for å hevde seg. Og i starten av boka, så er han ein gut som verkeleg står på toppen av verda slik han kjenner ho. Han er populær i venneflokken. Han har ingen problem med å få gode karakterar på skulen. Han er den som jentene snur seg etter. Og han er saman med den beste av dei alle: Victoria. Som til og med er eldre enn han. Han går i tiande klasse. Ho på vidaregåande. Så langt han kjenner begrepet elske, så elskar han Victoria.

Men mest av alt, så elskar Torstein å presse seg sjølv. Ikkje minst fysisk. Han elskar å ta seg ut. Han elskar kjensla av å vere utslitt etter ei trening. Han elskar at det paradoksalt nok får han til å kjenne seg som ny etterpå. Men lagidrett har ikkje den heilt store appellen. Så korleis kan han då få magemusklar som Cristiano Ronaldo? Han har jo allereie noko av sjølvsikkerheita hans.

Treningssenteret til idrettslaget blir svaret. Der får Torstein fripass. Mot at han

hjelper til litt. Han er komfortabel med at nesten alle andre går på SATS. For då kan han få trene meir i fred. Løfte vekter slik han vil. Ingen spinning, zumba og yoga. Kun multiapparat, manualar og speglar. Og polske Markus. Som har musklar. Bicepsar store som brød.

Markus introduserer Torstein for begrepet ″alfahann″. Den som står på toppen av næringskjeda. Som ikkje berre drar ei, men alle damer. Som alle ser på. Selfiekongen med flest likes. Og tanken på å vere ein slik … klistrar seg fast … og når Victoria heilt utan forvarsel gjer det slutt … så skyv den tanken han utfor …

Det mentale skuggelandet Torstein hamnar i då, det skal eg ikkje seie så mykje om. Noreng let Torstein karakterisere det veldig godt sjølv. Eg siterer: ″Lista over folk jeg dreit i, ble lengre etter hvert som dagene ble mørkere″.

Noreng sin roman av året går utanpå den gjengse ″normalprosa″ av året, det er det liten tvil om. Han gir oss ein hovudperson som vi ikkje får så veldig sympati for. Det er modig gjort. I den samanhengen skal det bli spennande å sjå korleis boka blir motteke av Upris-ungdommane. Er dei klare for denne varianten av ein American Psycho? I så fall er det bevis på at dei er modne lesarar.

Eg har håp om det.

Jan Tore Noreng

#alfahann Gyldendal 2015Presentert av Stig Elvis Furset

Det er blitt hevda at unge i dag veks opp med press frå alle kantar. Det er press på å prestere godt på skulen. Det er press på å ha mange venner. Det er press på å ha det mest vellukka sosiale livet. Og sist men ikkje minst: Kroppspresset. Men er det styrt av krefter utanifrå, som populærkultur og reklame? Eller er det noko som til sjuande og sist er avhengig av indre motivasjon?

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet

iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit

la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure

Randa Abdel-Fattah gen må vite Gyldendal

I hunt killersHun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større kjortel… Hun er

19

Stemma til frøken Hansen er kviskrande, men likevel tydeleg. Jon kjenner dei gamle hendene hennar gripe tak i han. Trass i at dei er spinkle og tynne, er ho sterk. Ho ser på han. Blikket er heilt klårt. Det ser ut som ho kjenner han. Han prøver å vri seg unna, men ho vil ikkje sleppe taket. Ho held seg fast, desperat, som om han skulle vore ei livbøye. Det siste håpet før alt tek slutt. Ein pleiar kjem fort på pletten, blikket til frøken Hansen glir inn att i tåke, og taket slepp. Kroppen til frøken Hansen sloknar. Som om nokon hadde blese ut eitt lys inne i henne.

″Såså, frøken Hansen. Det er ikkje slik vi tek imot nye folk på øya, er det vel?″, seier pleiaren og dreg henne bort. ″Ho er dement, så ikkje bry deg om henne″, held pleiaren fram.

Jon blir ståande. Han ser pleiaren og den demente frøken Hansen gå sakte oppover den slake bakken mot sjukeheimen. Kva er det dei seier om demente? At minnet deira glir inn og ut av fortida? Men fortid er jo fortid. Kvifor verka det som om frøken Hansen hadde sett han før? Som om ho kjente han?

Orda hennar blir hengjande att etter henne: ″Kvifor stod du berre og såg på?″

Jon på 15 år, hovudpersonen i Glimt av Tor Arve Røssland, er flytta frå Bergen til Grovøy, ei øy utanfor vestlanskysten, saman med mora si. Og møtet med den

demente frøken Hansen er eitt av fleire skumle opptrinn som hender han idet han blir kjent med både øya og dei som bur der.

For det er ikkje berre frøken Hansen som opptrer merkverdig. Han blir ven med tre andre ungdommar, som bruker ungdomshuset til å øve i. Kvifor må dei alltid forlate huset før klokka … 19.33? Ikkje 20.00 eller noko anna rundt tal. Nei, 19.33 …

Mange kjenner Tor Arve Røssland frå serien om Svarte-Mathilda, som har skremt nokon og einkvar dei siste åra. Og mange av motiva derifrå går også igjen i Glimt. Her er spøkelse. Her er eit heimsøkt hus, med stort overskot av poltergeistar. Ting fyker til tider veggimellom. Og ikkje minst er det ei parallell historie. I Glimt handlar ho om den demente frøken Hansen sine opplevingar som tjenestejente for ein tysk offiser på øya under krigen.

Glimt fekk meg til å tenkje på forholdet vårt til andre verdskrig og den plassen som krigen har i det kollektive medvitet vårt. I boka har krigen skapt eit så stort avtrykk i tida at hendingar frå den gongen blir eksponerte for dei som lever i dag.

Og replikken ″Kvifor stod du berre og såg på?″ blir der gitt skummel tyngde.

″Kvifor stod du berre og såg på?″

Tor Arve Røssland

Glimt Samlaget 2015Presentert av Stig Elvis Furset

20

For Faten er det katastrofe, bort fra venner, familie og alt det trygge. Hun kjenner ingen i Beirut, det er langt hjemmefra. Hun frykter byen med krig og eksplosjoner.

Familien hun kommer til, behandler henne nedlatende. Som en tjener. - Du, jente! er det faste tilropet når hun kommanderes rundt. Hun hater det, hun har så lav status at hun har ikke engang et eget navn. Hun kommer seg gjennom det første året bare fordi moren ringer henne og prater en gang i blant. Hver måned kommer faren til hennes arbeidsgiver og henter lønnen hennes.

Eldste datter i huset er like gammel som Faten. Hun er drittlei skolen og uinteressert i å gjøre noe. Faren tar det ikke så alvorlig, hun skal jo uansett gifte seg. Den rike jenta er en kontrast til Faten, men samtidig som disse jentene er ytterpunkter, viser de to sider av samme problemet, at jenters liv og jenters utdanning blir lavt verdsatt.

Det som forandrer Fatens liv, er kontakt med en ung mann i nabohuset. Hun får en venn, som hjelper henne videre.

Dette er den første arabiske ungdomsromanen oversatt til norsk. Den er skrevet av Fatima Sharafeddine, som selv er født i Libanon. Boka er den første i en ny serie fra Mangschou kalt Nærvær – nærmere verden. Og den er superaktuell, senest i oktober i år var det en stor markering i Oslo, nettopp for jenters rett til utdanning.

Denne boka er enkel i stilen, rett fram fortalt, uten store ord og overraskelser språklig. Men den handler om ei sterk jente, og den beskriver Fatens tanker og følelser slik at man kan bli kjent med henne og kjenne seg igjen, samtidig som det er en verden i mellom.

Fatima Sharafeddine

Du, jente! Oversatt av Vibeke KoehlerMangschou 2015Presentert av Vera Grønborg

15-årige Faten i denne boka sitter i en varm bil som slingrer nedover fjellveien i Libanon. Hun er på vei til Beirut for å være hushjelp. Foreldrene hennes har tatt henne ut av skolen, der hun var best, for å jobbe. Hun er rasende, redd og fortvila. Faren ber henne slutte å grine.

Mariana vokser opp på Romsås, i fullt språk-kaos, i et fargerikt multikulti-sammensatt miljø. Hun har norsk mor og en far som er politisk flyktning fra Chile. Vi møter Hong fra Vietnam, Isa, bestevenninna med røtter i Etiopia, Esra fra Somalia, Nora og diverse Muhammed’er. De fleste i klassen har tilhørighet til flere land. De som bare er etnisk norske, er ″poteter″.

Denne boka bare elsker jeg. Jeg leste den første gang i vinter da den kom, ikke egentlig som ungdomsbok, men jo, den går rett inn i ungdomsmiljøet på Romsås. Eller i Drammen. Den er energisk, morsom, frekk og nydelig. Mariana er en tøff, rappkjeftet 8. klassing, med stor overlevelsesevne. Uforferdet fjorten år, forelsket i Mu2 i niende. Han heter egentlig Muhammed, men det er fire Muhammed’er i klassen. Mu2 har blå Bergansjakke og ″skinnende, svarteste tyrkerøynene″.

Dette konglomeratet av kulturer og språk er en salig blanding som man bare må gi seg over til. Språket er stakkato og muntlig, det gangbare språket blant ungdommene, påvirket av alle kulturer.

Det er mye humor, mye varme og

mye styrke her, men et alvor ligger også under og gir boka mer dybde. Noen havner i gjenger som roter til livet for seg selv og andre. Den eldste broren til Mariana sitter i fengsel, foreldrenes store fortvilelse. ″Hvis du først faller ned den stiga, det er vanskelig å komme opp igjen, jeg sa...″

Dette er et fyrverkeri av ei bok, en annerledes, dagsaktuell fortelling fra et miljø som veldig mange ungdommer kjenner seg igjen i, men som det er kommet lite skildringer fra.

21

Maria Navarro Skaranger

Alle utlendinger har lukka gardinerOktober 2015Presentert av Vera Grønborg

Under sviddeste fiskepinnemiddagen til pappa i dag, jeg og Matias hørte masse lyder fra ute. Sånn: Bam! Bam! Bam! Så vi gikk i verandaen og kikka ut over borettslaget, og da vi så Dardangjengen kaste snøball på garasjen, og jeg tenkte dype tanker i hodet: 1. sikkert hvis jeg også hadde været gutt og mamma hadde latt meg også gå ut, jeg også ville gjort det samme…

22

Han er kåt på kjærasten Shann. Han drøymer om å ha sex med henne i baksetet på bestekompisen, Robby, sin Ford Explorer. Oppå Robbie sitt skittentøy som ligg der. Mens Robbie ser på.

Han er kåt når Shann også kyssar Robby på munnen dei gongene dei treffest.

Han er kåt når han kysser Shann og ser for seg at han er Robby. Og han er kåt når han tenkjer på korleis det ville vore å kysse Robby. For Robby er homse, er han ikkje?

Verdas undergang har sitt utspring i Ealing, Iowa.

Men Austin er kåt den dagen han og Robby får juling. Fordi dei ikkje vil låne vekk skatebretta sine til den kvisete bøllegjengen. Og fordi bøllegjengen meiner dei er homsar.

Han er kåt når naseblodet til Robby lagar ein dam på asfalten.

Han er kåt når Robby seier at om han først skulle bli banka opp for å vere homse, så kunne det vore greitt å i alle fall vite korleis det er å kysse ein gut.

Han er kåt når Robby spør om han kan kysse han.

Han er kåt når dei finn ein veg inn til

det innerste i naboen sin bruktbutikk. Han er kåt når dei finn ei glasskule

der, kor det står: ″Forseglet MI-peststamme 412 E″.

Verdas undergang har sitt utspring i Ealing, Iowa.

Og den kjeda av hendingar som fører til at eitt eksemplar av ″MI-peststamme 412 E″ blir slept laus, kjem i kontakt med blod og skaper ein hær av nesten to meter høge, kåte knelarinsekt som oversvømmer og øydeleggjer verda som den er, den kjeda av hendingar startar med at Austin, på seksten år, er konstant kåt.

Er Gresshoppejungel av Andrew Smith årets mest originale bok? Det er i alle fulle fall lenge sidan eg har lese noko som dette. Når eg får tenkt meg om, lurer eg på om eg noko sinne har lese noko som er i nærleiken av denne boka.

Så viss ein lånar kjem opp til meg og seier: ″Eg elska Gresshoppejungel av Andrew Smith. Har du noko som liknar?″ Så blir eg rett og slett svar skuldig. Eller eg kan istemme forfattaren sitt motto, saksa frå hans eiga heimeside:

″Keep young adult weird!″

Andrew Smith

Gresshoppejungel

Oversatt av Hilde StubhaugAschehoug 2015Presentert av Stig Elvis Furset

Verdas undergang har sitt utspring i Ealing, Iowa. Men Austin, på seksten år, er konstant kåt.

23

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med

Jonathan Stroud Den hjemsøkte trappa Omsett av Nina AspenSchibsted 2015Presentert av Synne M. Fredriksen

Ein grøssar som du gliser av, går det an? Eg gjorde iallfall det. Ikkje fordi han ikkje var skummel nok. Eg gliste fordi stemninga i boka er så bra. Fordi det er mykje humor. Fordi miljøskildringane får meg til å tru at eg er der. I daglegstova med dei gode stolane, kjeksen og teen og dei rare samlarobjekta. I det gamle treet der ein mann hengde seg. I det digre slottet med den urovekkande stilla. Og personane elskar eg. Ja, heltane, då. Dei er ikkje bildeskjønne, men interessante. Usympatiske personar er usympatiske. Og det same er gjenferda. Blodet i taket. Ektoplasmatrådane. Skrika som rungar i øyra på våre venner i spøkelsesjegerfirmaet Lockwood og co. Eg får uansett veldig lyst til å lese neste bok i denne serien av Jonathan Stroud.

Me er i eit gjenferd-infisert England omtrent i vår tid. Portforbod er innført overalt, og dei som sel vernegjenstandar lever godt. Berre enkelte unge menneske kan sjå gjenferd og gi dei kvile.

Forteljaren, Lucy på 15, kan ikkje berre sjå gjenferd, ho høyrer også gjenklangar etter dødsfall som har skjedd, og føler det offeret følte når ho tek på ting dei eigde. Ho har vore spøkelsesjeger sidan ho var åtte, og når me møter henne, jobbar ho altså hos Lockwood & co - eit firma med berre tre ungdommar, utan vaksen vegleiar og med visse problem med å skaffe kundar.

Sjølv om dei unge hovudpersonane er ei jente og to gutar, blir det aldri snakk om noko romantisk trekantspill. Litt mistru og fordommar er det i starten, men så blir dei

tre kompanjongane venner og avhengige av kvarandre. George sitt behov for å alltid vere best mogeleg førebudd blir balansert av Lockwoods og Lucys impulsivitet og nysgjerrigheit.

Stroud veit koss han skal pirre lesaren si nysgjerrigheit og skape spenning heilt frå starten. Me får vite berre akkurat det me treng for å lese vidare, og forhold og fakta i den magiske verda blir avslørt litt etter litt.

Forfattaren har også tenkt på lesarar som vil engasjere seg endå meir i historia. På nettsida til originalserien er det lagt ut ein grøssete boktrailer og ein interaktiv video der du kan prøve deg sjølv som spøkelsesjeger. To Lockwood-bøker har kome på engelsk allereie, og den tredje, som kjem i haust, inneheld visstnok idear frå lesarane.

24

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet

iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit

la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på

Mari har nett vakna. Og sjekkar telefonen. Som vanleg er det det første ho gjer kvar morgon.

August. Kompisen til Oliver, den litt mystiske typen med alle piercingane og tatoveringane, som er flytta inn i kollektivet ho bur i.

August. Ho har kun møtt han ein gong, saman med Oliver, dei balanserte på line nede ved elva.

August. Han spurte om ho ville prøve. Så ho trykker på ″Accept″.

Han er tre år eldre enn henne. 21 år. Ho går vidare inn i profilen hans. Kunstnartype. Ho ser det på biletet hans. Som det er fleire av. Ho blir liggjande på senga ei stund. Kvifor har han munnbind på seg? ″Suspension Sunday″ heiter eitt av albuma. Suspension …

På eitt bilete er det festa fire krokar i ryggen på ei jente. Ho heng i lufta, så huda står som små segl opp frå henne.

På eitt anna er krokane festa til brystet på ein mann. Er det Oliver? Det ser ut som han svever gjennom lufta.

På eitt tredje er det Oliver. Og August. August står og tørkar blod av Oliver.

Mari blar og blar. Det som går igjen på alle bileta, forutan krokar, hud og blod, er at ingen ser ut til å ha det vondt.

Mari kjenner at det går frysningar ned gjennom ryggraden. Vil ho? Kan ho? Tør ho?

Med Slipp hold er det liten tvil om at Heidi Sævareid tør. For med denne boka trør ho opp nye tematiske stiar innnanfor ungdomslitteraturen. Eg kan i alle fall ikkje hugse å ha lese ei bok med handling frå suspensionmiljø før. Og det som drog meg til boka, var at eg tenkte at her kom det i alle fall til å bli blod og grenseoverskridingar. Skildra grafisk, som det heiter.

Og ta det med ro, det blir det. Men meisterstykket til Sævareid i Slipp hold er at det, trass i tematikken, er ei av dei mest stillfarne bøkene eg har lese i år. Ikkje minst i dei kroppslege skildringane av krokar mot hud. Ho greier verkeleg å mane fram den meditative forma for fysisk smerte som ein oppsøkjer i dette miljøet. De kan sjå det også på omslaget, som etter mi meining er blant årets beste.

″August Vindheim has sent you a friend request″.

Heidi Sævareid

Slipp hold

Mangschou 2015Presentert av Stig Elvis Furset

25

Huset du og familien din har levd en bekymringsfri tilværelse i, får store hull i veggene. Vinduene knuses, og taket blir revet av. Vinteren nærmer seg, strømmen er borte og regnet strømmer inn. Mora di blir alvorlig syk, storebroren din har sluttet seg til militsen. Lillesøstera di er blitt truffet av granatsplinter i hodet og er innlagt på et sykehus uten utstyr. Verden rundt står bare og ser på. Hvis de da ikke bare lukker øynene.

Det var meningen at du skulle flykte tidligere, men det skjedde ikke. Det finnes ikke lenger noe land som ønsker å ta imot flyktninger som ikke kan språket, som ikke vet hvordan man oppfører seg i et klassisk kultursamfunn.

Men nå står du der på grensa med noen ytterst få eiendeler. Du satset alt på dette ene kortet. Frykten og uvissheten er i ferd med å ødelegge det 15-årige sinnet ditt, i det du går ombord på den mørklagte rustholken av en båt som skal ta deg over et beksvart hav midt på natta. Det eneste du har med deg, er det lille røde passet. Et verdipapir – helt uten verdi. Du bærer også med deg vissheten om at Norge ikke alltid har vært kulde og frykt, mistro og hat. At

Norge ikke alltid har hatt en diktator, et hensynsløst politi og en folkelig besettelse om at nå er det Norges tur til å være stormakt.

Hvis det var krig i Norden av Janne Teller er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Teksten er et skjønnlitterært essay og ble opprinnelig skrevet som et innlegg i den danske flyktningedebatten.

Forfatteren forteller at tanken på at livet plutselig kunne snus av geopolitiske hendelser, alltid har virket høyst reell, ettersom hun selv kommer fra en familie av flyktninger. Hun ønsket å invitere ungdom inn i livet som flyktning, men ikke sett gjennom øynene til flykninger som kommer til Norden fra andre steder. Og det er nettopp dette som gjør at boka virker så sterkt.

Jeg er sikker på at disse 54 sidene vil kunne gi et ypperlig utgangspunkt for diskusjoner både i ungdomsskolen og i videregående skole.

Bare pass på at det lille formatet ikke gjør at boka forsvinner på hylla!

Janne Teller Hvis det var krig i Norden Oversatt av Kari EngenArneberg 2015 Presentert av Astrid Bonilla

Du er født i verdens rikeste land. Landet med et velferdssystem de fleste andre bare kan drømme om. Landet som gang på gang kåres til det beste landet å bo i. Landet med de lykkeligste innbyggerne. Du har alt du kan drømme om til tross for ditt unge liv. Inntil en dag, da illusjonen, fullstendig og uten forvarsel, knuses.

26

Han holder opp mobilen som har falt ut av sekken hennes, og sier at hun får den tilbake mot et kyss. Han er to år eldre, har bil og er bare så hot. Venninnene er dødsimponert. I tillegg snakker han voksent med mamma og lytter, så hun blir jo sjarmert i senk. Han kysser som en gud. Snart tekster de hele tida, treffes hver dag. De kan snakke om alt. Det er som i en film. Han er drømmegutten... og han er hennes. Fredrik.

Men som vi vet, når noe er for godt til å være sant, – så er det som regel det. Små ting skurrer. Som at han er sjalu når hun er med venninner, og hun får ikke bli kjent med hans venner. Som at hun aldri får være alene, for Fredrik er der hele tida. All kontrollen… Og så er det de ubehagelige, skitne meldingene som kommer, fra en fyr som virker helt sprø. Kameraten hans, sier Fredrik, - skremme-meldinger. Fredrik ordner heldigvis opp, han ″beskytter″ henne, men det kommer nye, truende meldinger.

Dette handler om gradvis å gli inn i en relasjon som ødelegger deg. Det handler om manipulering, å miste seg selv og til slutt ikke vite hva som er bra og hva som er dårlig.

En illevarslende tone om noe fryktelig

galt ligger der hele tiden, helt fra boka starter.

Den første gangen Fredrik slår henne, er det masse gråt og anger etterpå. Han fyller huset med roser, de snakker veldig ut, gråter sammen.

De skjuler blåmerkene i ansiktet hennes med dekkstift og foundation, så ikke venninner skal se, så ikke mamma skal spørre. Liksom ingen vits i det… Og kanskje var det hennes egen skyld, hun burde ikke provosert. Dessuten, det kommer jo aldri til å skje igjen. Garantert.

Helene Uri kommer godt ut av det denne gangen. Språket flyter godt. Temaet er alvorlig. Hun er god til å bygge opp plottet slik at du må lese videre for å vite hvordan det går. Jeg innrømmer, seint på lørdagsnatta, etter at gjestene mine var gått, tok jeg frem boka og måtte lese ferdig.

Det kan være lettere å se hva som er manipulering og overgrep hvis man leser om det i en bok, enn hvis man står midt oppi det i virkeligheten. Lesing gir en distanse. Dette kan være en bevisstgjørende bok for mange jenter, og kanskje gi hjelp til å tenke at man må holde selvrespekten høyt.

Helene Uri

Fordi jeg elsker deg

Cappelen Damm 2015Presentert av Vera Grønborg

Denne gutten har verdens vakreste, mest skinnende smil, øynene hans er turkisblå, nesten, og han flørter åpenlyst med henne.

27

I denne nye serien møtes fire jenter som blogger. De danner en gerilja for å ordne opp i problemer og ta hevn på vegne av alle jenter, vil jeg si. De kaller seg De4, og de blir en slagkraftig gjeng. Andre jenter sender rop om hjelp til De4s blogg, og gjengen tar saken. Forlaget smeller like godt til med tre bøker med en gang, inkludert en kort promoteringbok. De fire jentene skal få hver sin bok. Så det er mer i vente.

Julie starter serien. Hun har blitt utsatt for stygg mobbing i lang tid. Etter å ha blitt ydmyket og tatt bilder av mens noen river av henne klærne på en fest, og etter at dette spres på alles mobiler, så starter hun en videoblogg der hun snakker om livet, vennskap og mobbing. Men hun holder en maske foran ansiktet, kaller seg Anonymgirl, og ingen vet hvem hun egentlig er. Plutselig har hun en masse følgere, blir kjempepopulær på nett. Hun får kontakt med andre, kjente bloggere, også med dekknavn. De møtes hemmelig og danner De4.

Dette er starten. En start som absolutt gjør at du vil lese mer. Bok to innfrir ikke helt, syns jeg. Fortellingen er springende og uferdig. Men tredje bok, Modellene, er mer på beina igjen. Her følger vi Bea,

en annen av De4 jentene. Vi får hennes fortelling. Samtidig kontakter en fortvilet jente gjengen fordi det er nakenbilder av henne i omløp på nettet. Hun får ikke stoppet det. En stor sak avdekkes, for det er mange jenter som har blitt utsatt for dette. Bøkene bygges opp slik at vi får en fortelling om hver av jentene og så en sak som skal løses.

Det skjer mye på en gang i bøkene. Jeg er ikke like imponert over verken fortelling eller komposisjon, men jentegjengen kjøper jeg. Og temaene de tar opp er ″girlpower″, om hva helt vanlige jenter vil og kan. Det er lett litteratur, lett å lese og konseptet er morsomt.

Så. Hvem skriver? Fire forfattere, anonyme, - under pseudonymet Vera Voss. De møtes på en hemmelig adresse i Oslo for å lage nye komplott. At forfatterne også er fire anonyme, blir jo litt artig i forhold til både fortelling og fiksjon.

Serien har satset stort på sosiale medier. Den har facebookprofil, og De4 spilles av fire jenter, foreløpig ligger fire videosnutter på YouTube. Så jeg svelger en tre - fire kameler her, for jeg tror mange vil ha det gøy og bli underholdt av disse bøkene.

Hvem er du i virkeligheten? Hvem er du på nettet? Kan du være en annen, få en helt annen rolle, på nett? Du kan være anonym, gjemme deg bak en maske, - selv om du er en vanlig jente som faktisk blir mobbet og utstøtt på skolen. Og du kan hevne deg! Henge ut mobbere, navngi dem, filme!

Vera Voss

De4-serien:

Anonym, Hevnen, Modellene Kagge 2015Presentert av Vera Grønborg

28

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De

Besetningen ankommer Mars uten særlige problemer. Ting går som planlagt, inntil den sjette dagen, da mannskapet blir overrumplet av en sandstorm som er kraftigere enn det utstyret deres kan tåle.

Kontroll-senteret i Houston får panikk og beordrer besetningen i hui og hast til å avbryte hele ekspedisjonen. I kaoset som oppstår blir astronaut Mark Watney utsatt for en stygg ulykke, og han blir tatt av et voldsomt vindkast. Og så blir de vitale tegnene hans borte fra biomonitoren…

Det er bare det at Mark ikke er død. Når han kommer til bevissthet igjen, går den mildt sagt ubehagelige sannheten opp for ham: Han er strandet på Mars. Resten av besetningen har reist. Han har ingen mulighet til å kommunisere verken med jorda eller kollegaene sine, og alle tror han er død.

Han har nok mat for 300 dager, og første mulige redningsaksjon kommer om fire år. Tidligst. Da kommer det virkelig godt med at han er ekspedisjonens botaniker, maskiningeniør og reparatør. Det er nemlig innmari mye som kan gå galt når du er alene på Mars.

Marsboeren av Andy Weir er en intens og uhyre spennende science fiction-roman, som heldigvis er helt fri for romvesener. Det er tydelig at forfatteren har en spesiell interesse for romfart og har lagt seg i selen for å skape en troverdig og realistisk historie. Det har han i aller høyeste grad klart, og boka fungerer godt også for oss som først ble verdensromentusiaster etter å ha lest den.

Det handler om overlevelse, kreativ utnyttelse av tilgjengelig utstyr og en mann som til tross for en fortvilet situasjon, takler det hele med humor. Mark nekter rett og slett å gi opp! I stedet for å fortape seg i eksistensielle spørsmål, som kanskje ville ha vært det mest logiske å gjøre, går han heller praktisk til verks og skriver ned alt han gjør i loggboka si. For det kan jo tenkes at boka blir funnet og at han blir gjort til helt.

Marsboeren er ikke gitt ut som ungdomsroman, men jeg tar den med fordi jeg ikke er i tvil om at den vil kunne appellere til eldre ungdom. Jeg forventer meg dessuten et rush av ungdom som vil lese boka nå i høst etter å ha sett filmversjonen med Matt Damon i hovedrollen.

Det er noe fascinerende og samtidig skremmende med den røde ørkenplaneten vi kaller Mars. Den har lenge stått i sentrum for spørsmålet om mennesket kan leve der, og i så fall! Hvordan? NASA driver selvfølgelig intens forskning på området, og gjennom sitt prestisjetunge Mars-program, Ares, sendes et romskip med seks astronauter avgårde.

Andy Weir

Marsboeren

Oversatt av Morten HansenPantagruel 2015 Presentert av Astrid Bonilla

29

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

30

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

31

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

...............................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

................................................................................................................................................

Buskerud fylkesbibliotek Grønland 58

3045 DRAMMEN

www.buskerud.fylkesbibl.no